Undersøkelse om tolkene i Nasjonalt tolkeregister 2013

Transkript

1 IMDi-rapport Undersøkelse om tolkene i Nasjonalt tolkeregister Oppdragsmengde og arbeidsvilkår

2 Illustrasjonsfoto: Mariof () Design og trykk: Wittusen & Jensen Opplag: ISBN (trykk) ISBN (pdf) ISSN

3 Forord Denne rapporten handler om tolkene i Nasjonalt tolkeregister, og er et viktig kunnskapsgrunnlag for Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) arbeid som nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor. Funn i undersøkelsen er også spilt inn i arbeidet til det regjeringsoppnevnte tolkeutvalget som vil overlevere sin utredning til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i september. Dette er andre gang IMDi spør tolkene i registeret om deres arbeidssituasjon. Vi spør dem om hvor og hvordan de får oppdrag, om oppdragsmengde, inntekt og hvorvidt de har kapasitet til å tolke mer. Vi spør også om hvordan de opplever jobben sin og om offentlig ansatte er profesjonelle tolkebrukere. Med økt innvandring, har behovet for tolking i offentlig sektor mellom norsk og andre talespråk økt de siste tiårene. Samtidig har IMDi gjennom flere rapporter kartlagt at bruk av ukvalifiserte tolker er utbredt. IMDi arbeider for at rettssikkerhet og likeverd blir ivaretatt også når det er språkbarrierer. De høyest kvalifiserte tolkene bør bli prioritert for oppdrag i alle deler av offentlig sektor. Et viktig verktøy for slik kvalitetssikring er Nasjonalt tolkeregister. Nasjonalt tolkeregister eies og driftes av IMDi, og registerets aktive tolker dekker til sammen 66 språk. Oppføring i registeret er frivillig og har som formål å gi innsyn i tolkenes kvalifikasjoner. For at Nasjonalt tolkeregister skal være et godt verktøy, må de oppførte tolkene være tilgjengelige for oppdrag, og det må finnes et tilstrekkelig antall tolker for å møte behovet i offentlig sektor. Det er Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) som har ansvar for tolkeutdanning en og statsautorisasjonsordningen. IMDi har et tett samarbeid med høgskolen for å se til at de mest etterspurte språkene prioriteres i utdanningstilbudet. Denne undersøkelsen viser at mange tolker i registeret har kapasitet og ønske om å tolke mer enn de gjør i dag. Videre ser vi at tolker med statsautorisasjon og/eller tolkeutdanning kan bli brukt mer i sentrale velferdssektorer som helsevesen, barnevern, NAV, skole og psykiatri. I undersøkelsen i spurte vi Er kvalifisering lønnsomt?. Resultatene viste en sammenheng mellom tolkenes timesats og kvalifikasjonsnivå. I årets undersøkelse ser vi at kvalifikasjonsnivå har større betydning for inntekt enn antall års tolkeerfaring. Dette bygger opp under IMDis målsetting om at kvalifisering skal lønne seg. Se IMDi 7a Fastleger og tolketjenester, IMDi 8 Bruk av tolk i barnevernet, IMDi 9 Bruk av tolk i straffesakskjeden, IMDi a Bruk av tolk i grunnskolen i Oslo, IMDi b Bruk av tolk i arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Per. mai.

4 Denne undersøkelsen gir god kunnskap om respondentenes oppdragsmengde i ulike deler av offentlig sektor. Vi kan imidlertid ikke utpeke enkeltsektorer med særlig god praksis på bakgrunn av denne undersøkelsen. Dette fordi vi ikke kjenner oppdragsvolumet for ukvalifiserte tolker utenfor Nasjonalt tolkeregister. Den totale oppdragsmengden i offentlig sektor og det reelle behovet for tolk i Norge på ulike språk, er også ukjent. IMDi ønsker å rette en stor takk til alle tolkene som har deltatt i undersøkelsen. Tilbakemeldingene fra respondentene viser et brennende engasjement for yrket og gir gode innspill til videreutvikling av registeret og tolkefeltet. Geir Barvik direktør Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Liste over forkortelser HiOA Høgskolen i Oslo og Akershus IMDi Integrerings- og mangfoldsdirektoratet NT Nasjonalt tolkeregister TAO Kurs i tolkens ansvarsområde ToSPoT Tospråklig sjekk for potensielle tolker UDI Utlendingsdirektoratet UiO Universitetet i Oslo UNE Utlendingsnemnda

5 Innhold Forord... Liste over forkortelser... Sammendrag...7 Summary... KAPITTEL. Innledning.... Kvalifiseringstiltak og kvalifikasjonsnivåer.... Tolkers lønnsvilkår.... Metode og representativitet... KAPITTEL. Ulike sektorers bruk av tolker fra Nasjonalt tolkeregister...6. Oppdragsmengde i ulike sektorer Oppdragsmengde og kvalifikasjonsnivå Årsaker til at tolker ikke har tolkeoppdrag i ulike sektorer Varierende språkbehov Fravær av tilbud om oppdrag Årsaker til at tolker ikke ønsker tolkeoppdrag.... Oppsummering... KAPITTEL. Tolkers oppdragsmengde.... Statsautoriserte og oppdragsmengde.... Tolkeutdannede og oppdragsmengde.... Tolker på nivå - og oppdragsmengde.... Oppdragsmengde og annet arbeid.... Tolkers inntekt..... Betydningen av kvalifikasjonsnivå..... Betydningen av formidlingskanal Oppsummering... 6 KAPITTEL. Språkene i Nasjonalt tolkeregister...7. Antall tolker per språk Oppdragsmengde og språk Ulik situasjon på ulike språk Oppdragsmengde og oppføring i Nasjonalt tolkeregister.... Utviklingen i etterspørselen på ulike språk....6 Oppsummering...

6 KAPITTEL. Tolkenes timesats i ulike sektorer og ulike kanaler for oppdrag.... Direktebestilling eller formidlingsbyrå.... Private formidlere som oppdragsgivere Tolkenes timesats i ulike sektorer Oppdrag for domstolene og politiet Oppdrag for helse- og sosialsektoren Forhandlinger om timesats Tolk som selvstendig næringsdrivende eller som lønnsmottaker Oppsummering... KAPITTEL 6. Tolkeutdanning og statsautorisasjon Tolkeutdanning Statsautorisasjon Påbygningsemner i tolking Oppsummering... KAPITTEL 7. Tolkefeltet sett fra tolkenes perspektiv Tolkefeltet og tolkemarkedet Tolkeyrket Oppsummering... KAPITTEL 8. Avsluttende bemerkninger...6 Referanser Vedlegg...9 Vedlegg Spørsmålene i undersøkelsen... Vedlegg Figurer... 7

7 Sammendrag Oppdragsmengde i ulike sektorer Et flertall av respondentene oppgir at de har en del / mange oppdrag for politiet, helsesektoren og domstolene. Et flertall av de statsautoriserte tolkene i utvalget har en del / mange oppdrag for domstolene og politiet. Domstolene er den sektoren med høyest bruk av statsautoriserte tolker. av statsautoriserte tolker i utvalget oppgir å ha mange oppdrag for domstolene. Helsesektoren, skolen, barnevernet og NAV er sektorene som i størst utstrekning gir oppdrag til respondentene fra de laveste nivåene i Nasjonalt tolkeregister. Helsevesenet er den sektoren med høyest bruk av tolker fra de laveste nivåene i registeret. 6 prosent av respondentene uten tolkeutdanning eller statsautorisasjon oppgir å ha mange oppdrag i helsevesenet. Hovedårsaken til at tolkene i utvalget ikke ønsker oppdrag for helsesektoren og NAV er dårlig betaling, mens for domstolene er hovedårsaken ukjent fagterminologi. 8 av tolker i utvalget har også annet arbeid eller annen aktivitet ved siden av tolkeyrket. av tolker i utvalget tjener. kroner eller mindre på tolking i offentlig sektor årlig. Ca. prosent av tolkene i utvalget har en inntekt fra tolking på mellom. og kroner. Det er en sammenheng mellom kvalifikasjonsnivå og inntekt: prosent av tolkene i utvalget med både statsautorisasjon og tolkeutdanning tjener over. kroner, mens kun tre prosent av tolkene på det laveste kvalifikasjonsnivået tjener til svarende. Formidlingskanal virker inn på inntekt. Blant tolkene i utvalget som får hoveddelen av sine oppdrag direkte fra offentlige tolkebrukere er det størst andel med en inntekt på over kroner ( prosent). Til sammenligning er tilsvarende andel i gruppen som får hoveddelen av sine oppdrag fra private formidlere kun fire prosent. Erfaring som tolk har isolert sett ikke signifikant betydning for inntekt. 7 Den dominerende årsaken til at respondentene oppgir å ha få/ingen oppdrag, uavhengig av sektor, er at de ikke får tilbud om oppdrag, og ikke at de ikke ønsker oppdrag. Kapasitet og lønn 8 av tolker i utvalget har kapasitet til å tolke mer enn i dag. Tolkespråk og etterspørsel Engelsk og russisk er de språkene flest respondenter oppgir at de tar oppdrag i henholdsvis 9 og 8 personer. Over halvparten av respondentene som oppgir at de tar oppdrag i engelsk står ikke oppført med dette språket i Nasjonalt tolkeregister.

8 8 Flertallet av respondentene som tolker i somali, arabisk, urdu, tigrinja, pashto og rumensk tolker ofte i disse språkene, og et flertall av de som tolker ofte er også oppført i Nasjonalt tolkeregister i disse språkene. Polsk og russisk er språkene med den største totale oppdragsmengden i utvalget. Tilgjengeligheten av tolker i språkene engelsk, fransk og spansk fremstår som større enn etterspørselen. For de fleste språk er det en sammenheng mellom oppdragsmengde og kvalifikasjoner, ved at tolkene med statsautorisasjon og/eller tolkeutdanning også har størst oppdragsmengde. Det er en tendens til økende etterspørsel i mandarin, tyrkisk, somali og rumensk. Det er en tendens til synkende eller stabil etterspørsel etter nederlandsk, spansk, tysk, pashto, bosnisk/kroatisk/serbisk og arabisk. høyere timesats enn oppdrag gitt gjennom formidlere. Blant tolkene i utvalget som tar oppdrag via kommunale og private formidlere oppgir nesten halvparten at de forhandler om timesats. De fleste av disse forhandler på bakgrunn av formelle kvalifikasjoner. Over halvparten av alle respondentene oppgir at de jobber som frilans lønnsmottakere. Videre er mange selvstendig næringsdrivende, mens svært få har fast ansettelse som tolk. Motivasjon for videre kvalifisering Generelt er det en stor motivasjon blant respondentene til å gjennomføre kvalifiseringstiltak i tolkefaget. personer, eller prosent av de aktuelle respondentene, viser motivasjon til å ta grunnutdanningen i tolking. Oppdragskanal og timesats 7 personer, eller prosent av de aktuelle respondentene, viser motivasjon til å ta statsautorisasjonsprøven i tolking. Mange tolker i utvalget får oppdrag gjennom flere ulike kanaler, ikke bare én. Den oppdragskanalen som brukes mest er direkte hos offentlige virksomheter. personer, eller 7 prosent av de aktuelle respondentene, viser motivasjon til å ta påbygningsemner i tolking ved HiOA. Størrelsen på tolkenes timesats har sammenheng både med sektor og oppdragskanal. Respondentene oppgir en generelt høyere timesats for oppdrag i domstolene og politiet enn for oppdrag i helse- og sosialsektoren. Oppdrag tolkene i utvalget får direkte gjennom Nasjonalt tolkeregister gir en Yrket og rollen Et stort flertall av respondentene er enige i påstanden om at minoritetsspråklige har tillit til tolkerollen. Et stort flertall av respondentene mener at offentlige tolkebrukere er blitt flinkere til å kommunisere via tolk og stiller krav til tolkens kompetanse.

9 Samtidig oppgir av respondenter at offentlige tolkebrukere ikke stiller krav til tolkens kompetanse. De fleste tolkene er stolte av jobben sin, de synes tolkeyrket byr på spennende ut fordringer, de tar imot oppdrag så fremt de er ledige, og vil fortsette som tolk så lenge deres tolkespråk er etterspurt. Tolking fremstår som å være et ensomt yrke for mange: Et flertall av respondentene opplever ikke å få kollegial støtte. 9

10 Summary Use of interpreters from the National Register by sector A majority of the respondents say that they have some or many assignments for the police, the health sector and the courts. A majority of certified interpreters in the survey have many or some assignments for the courts and the police. out of certified interpreters among the respondents state that they have many assignments for the courts, which means that it is the courts that make greatest use of certified interpreters. Capacity and income 8 out of interpreters in the survey have the capacity to work more as interpreters than they do at present. 8 out of have other jobs or are engaged in other activities in addition to interpreting. out of respondents have an annual income from interpreting of NOK. or less. Approximately per cent have an income from interpreting of between NOK, and,,. The sectors that offer the highest number of assignments to respondents from the lowest levels in the register are the health, school, child welfare, and labour and welfare sectors. 6 per cent of the respondents at levels and in the Norwegian National Register of Interpreters have many assignments in the health sector, which makes it the sector that makes greatest use of interpreters from the lowest levels in the register. The main reason why interpreters in the survey do not want assignments for the health and labour and welfare sectors is the low payment offered, whereas, for the courts, the main reason is that they are unfamiliar with the terminology. The main reason why interpreters have few or no assignments is that they are not offered assignments, and not that they do not want assignments. This applies to all sectors covered by the survey. There is a correlation between the level of qualifications and income: per cent of interpreters with both national certification and university level training earn more than NOK,, whereas only per cent of interpreters at level earn as much. Interpreters income is also influenced by how they obtain assignments. We find the largest proportion of interpreters with an income of more than NOK, among interpreters who obtain most of their assignments directly from public authorities ( per cent). In contrast, the corresponding proportion among interpreters who obtain most assignments through a private interpreting agency is only per cent. Experience from the interpreting profession is not in itself statistically significant in relation to income level.

11 Languages and demand Hourly rates and channels English and Russian are the languages with the highest number of respondents who work as interpreters 9 and 8 individuals, respectively. Many interpreters obtain assignments through several different channels, both directly and through interpreting service providers. More than half of those who state that they take on assignments in English are not listed with this language in the Norwegian National Register of Interpreters. A majority of those who work as interpreters in Somali, Arabic, Urdu, Tigrinya, Pushto and Romanian interpret in these languages frequently, and a majority of these interpreters are listed in the register for these languages. If we look at the respondents answers as a whole, Polish and Russian are the languages with the largest total amount of assignments. The most common way of obtaining assignments is directly from public agencies. The interpreters hourly rates depend both on the sector and the channel through which assignments are obtained. In general, the hourly rate is higher for assignments for the courts and the police than in the health and social care sectors. The hourly rate is higher when assignments are obtained directly through the Norwegian National Register of Interpreters than for assignments from an interpreting services provider. The supply of interpreters in English, French and Spanish appears to be greater than the demand. For most languages, there is a correlation between the volume of assignments and qualifications. Interpreters with national certification and/or formal training have most assignments. The survey shows a tendency towards increasing demand for Mandarin, Turkish, Somali and Romanian. In contrast, demand for Dutch, Spanish, German, Pushto, Bosnian/Croatian/ Serbian and Arabic appears to be decreasing or stable. Among the respondents who obtain assignments through a municipal or private interpreting services provider, almost half negotiate the hourly rate. Most negotiate on the basis of their formal qualifications. More than half of all respondents work freelance. Many are self-employed, and only a few are permanently employed as an interpreter. Motivation for further education In general, the respondents are highly motivated to take formal qualifications as interpreters. individuals, or per cent of the relevant respondents, show motivation to take the basic interpreter education at Oslo and Akershus University College of Applied Sciences.

12 7 individuals, or per cent of the relevant respondents, show motivation to take the exam for certified interpreters. individuals, or 7 of the relevant respondents, show motivation to take supplementary interpreter courses at Oslo and Akershus University College of Applied Sciences. The profession and the role A majority of the respondents agree with the statement that minority language users have confidence in the interpreter role. However, approximately out of respondents state that public officials do not require interpreters to have formal qualifications. Most interpreters are proud of their profession. They find that the job offers interesting challenges and they accept most assignments. Most interpreters wish to continue as interpreters as long as there is a demand for their language. For many, the profession of interpreter is seen as a solitary occupation, and a majority of the respondents state that they do not have colleagues to support them. A majority also agree with the claim that public officials who use interpreters have become better at communicating through an interpreter, and that they make it a requirement that interpreters have formal qualifications.

13 Kapittel : Innledning Som Nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor har Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ansvar for å drive fram tiltak som skal styrke tolkingens kvalitet i Norge. IMDi er pådriver for at alle offentlige tjenesteytere stiller krav til tolkefaglige kvalifikasjoner og at de inkluderer Nasjonalt tolkeregister (NT) i sine bestillingsrutiner. NT ble opprettet i og er et av IMDis viktigste tiltak på tolkefeltet. Registeret er et landsdekkende innsynsregister over tolker som har gjennomført ulike kvalifiseringstiltak. Formålet med registeret er todelt: Det skal bidra til å øke tilgangen på kvalifiserte tolker i offentlig sektor, og det skal stimulere flere som jobber som tolk til å forbedre sine kvalifikasjoner gjennom formell utdanning og statsautorisasjon. har omkring studieplasser fordelt på 8 til språk årlig. Frem til nå har det vært gitt tilbud om tolkeutdanning på språk. Tolkeutdanningen forbereder studentene til å tolke i offentlig sektor generelt, og ikke bare i noen sektorer. HiOA tilbyr også påbyggingsemner for de som har gjennomført grunnmodulen, og arbeider med å opprette et treårig bachelorprogram i tolking. Ansvaret for tolkeutdanningen ved HiOA ligger under Kunnskapsdepartementet. Statsautorisasjonsordningen i tolking ble overført fra Universitetet i Oslo (UiO) til HiOA i. IMDi tildeler årlige midler til stats autorisasjonsordningen og utsteder bevilling til de som består prøven. Årlig tilbys autorisa sjonsprøve i minst språk. Det har til nå vært avholdt prøve på språk. NT er offentlig tilgjengelig via nettsiden Ved hjelp av registeret kan offentlige tolkebrukere sjekke kvalifikasjonene til tolker i forkant av oppdrag. Videre gjør registeret det mulig å orientere seg om tilgjengeligheten av tolker i et bestemt språk og i et gitt geografisk område. IMDi samarbeider tett med HiOA om hvilke språk som skal prioriteres ved tolkeutdanningen og statsautorisasjonsprøven. Språkene velges ut blant annet på bakgrunn av IMDis årlige kartlegging av hvilke språk det er en særlig mangel på kvalifiserte tolker i, i offentlig sektor.. Kvalifiseringstiltak og kvalifikasjonsnivåer I Norge eksisterer i hovedsak to tilbud som gir formelle tolkefaglige kvalifikasjoner: Tolkeutdanningen og statsautorisasjonsordningen. Grunnmodulen i tolking i offentlig sektor gis ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Studiet teller studiepoeng og har vært undervist siden 7. Tolkeutdanningen Personer med både statsautorisasjon og tolkeutdanning blir registrert på nivå i NT. Deretter kommer personer med kun statsautorisasjon på nivå, mens de med kun tolkeutdanning oppføres på nivå. I denne rapporten benytter vi begrepet de høyest kvalifiserte tolkene om disse tre øverste nivåene. Se Forskrift om bevilling som statsautorisert tolk og tolkeprøven (997). I denne undersøkelsen bruker vi begrepet nivåer isteden for kvalifikasjonskategorier, selv om sistnevnte begrep er det som brukes på Tolkeportalen og ofte i IMDis generelle bevisstgjøringsarbeid. Vi har likevel valgt å bruke nivåer i denne rapporten, i den hensikt å forenkle fremstillingen.

14 Nivå og i registeret anser IMDi for å være rekrutteringsnivåer. Det vil si at vi oppfordrer tolkene i disse laveste nivåene til å kvalifisere seg videre, ved å ta utdanning og/eller statsautorisasjonsprøven. IMDi arbeider for en profesjonalisering av tolke yrket, og at det skal lønne seg å kvalifisere seg som tolk. Vi mener derfor at tolkeoppdrag bør gis til de høyest kvalifiserte tolkene i NT når dette er mulig, og at disse tolkene bør honoreres høyere enn tolkene fra de laveste nivåene og de uten kvalifikasjoner. Det finnes ikke en standardisert sats for tolkeoppdrag i Norge, men noen sektorer har regulert honoreringen. Dette gjelder for eksempel domstolene og fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Her er timesatsen for tolker fastsatt til 8 prosent av den offentlige salærsatsen til advokater. I utgjorde salærsatsen 96 kroner per time, og tolkesalæret var dermed 76 kroner per time i disse instansene. Kravet for å bli oppført på nivå i NT er at man er statsautorisert translatør eller fagoversetter, og i tillegg har gjennomført kurset Tolkens ansvarsområde (TAO). TAO arrangeres av IMDi hvert år. For å bli oppført på nivå i NT må man ha bestått testen Tospråklig sjekk for potensielle tolker (ToSPoT). Testen arrangeres av IMDi i utvalgte språk hvert år. Også her velges språk utfra IMDis kartlegging av språkbehovet i offentlig sektor. ToSPoT er en skriftlig ord forrådstest som tar en stikkprøve av kandidatens ordforråd på norsk og tolkespråket. Personer som består testen må i tillegg gjennomføre kurset TAO for å bli oppført i NT. Nivåene i Nasjonalt tolkeregister. Statsautoriserte tolker med tolke utdanning. Statsautoriserte tolker. Tolker med tolkeutdanning. Statsautoriserte oversettere med TAO. Personer med ToSPoT og TAO Videre tar også Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) utgangspunkt i salærsatsen. De har en differensiert hono rering, hvor for eksempel nivå- tolker honoreres med 8 prosent av advokatsalæret, mens nivå- tolker honoreres med 6 prosent. 6 IMDi anbefaler andre virksomheter med behov for tolking å gjøre det samme. 7 Å differensiere honoraret ser IMDi som et virkemiddel som støtter opp under målet om at flere tolker skal gjennomføre formelle kvalifiseringstiltak.. Metode og representativitet Rapporten er utarbeidet på grunnlag av en spørreundersøkelse sendt til alle tolker registrert som aktive i NT, i juni. Dette utgjorde 76 personer. 8 Vi mottok svar fra 6 personer, det vil si en svarprosent på. av respondentene oppga at de ikke lenger tar tolkeoppdrag, og forlot undersøkelsen etter å ha svart på de innledende spørsmålene om alder, utdanningsnivå og erfaring.. Tolkers lønnsvilkår Spørreskjemaet inneholdt totalt 6 spørsmål, der kun ett innledende spørsmål om oppføringsnivå i NT var obligatorisk. 9 Ved 6 av spørsmålene var det mulig å svare vet ikke, og respondentene som har valgt dette svaralternativet er utelatt i figurene Se forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.v. (997). 6 Se UDI IM -6: Bestilling og honorering av tolk ved søknad om beskyttelse (asyl). 7 Se IMDi 7b Når du trenger tolk. Veileder for kjøp av tolketjenester til offentlige virksomheter. 8 Totalt antall tolker i registeret per.6. var tolker. 9 Se spørreskjemaet i vedlegg.

15 under. Ettersom det varierer hvor mange respondenter som har unnlatt å svare på de forskjellige spørsmålene, eller som har svart vet ikke, varierer det også for hver figur hvor stort utvalg (N) resultatene er basert på. Videre har vi i en del analyser kun sett på svarene fra en undergruppe av respondentene, for eksempel statsautoriserte tolker. Noen spørsmål har også kun blitt rettet til en mindre gruppe på bakgrunn av deres svar på et tidligere spørsmål. La oss se nærmere på hvordan respondentene fordeler seg på egenskapene alder, utdanningsnivå og erfaring. Når det gjelder alder er ingen av respondentene under år, og hele 9 prosent er over år. Samtlige av respondentene har fullført videregående skole, mens hele 9 prosent også oppgir å ha høyere utdanning. 9 prosent har mer enn fem års høyere utdanning. Med hensyn til tolkefaglige kvalifikasjoner befinner 68 prosent av respondentene seg i de tre øverste nivåene av NT, slik figur viser. Når vi deretter går over til å se på hvor lenge respondentene har jobbet som tolk, er gjennomsnittet en erfaring på hele, år. Dette viser at mange blir i tolkeyrket over flere år. av respondenter har jobbet som tolk i mer enn ti år, mens fire prosent kun har ett års tolkeerfaring. Ettersom vi mottok svar fra 6 personer, og deretter utelukket personer fordi de ikke lenger tar oppdrag, kan man spørre seg i hvilken grad svarene er representative for alle de 76 registrerte tolkene i register et. Vi må ta forbehold om at mangelen på svar fra 6 personer kan føre til at utvalg et er skjevt langs enkelte variabler. For eksempel at tolker med få tolkeoppdrag er underrepresen tert i resultatene fra undersøkelsen. Med hensyn til kvalifikasjonsnivå ser vi en liten overrepresen tasjon av tolker i de tre øverste nivåene 68 mot 6 prosent for hele populasjonen. Til tross for disse forbeholdene, mener IMDi at undersøkelsen samlet sett gir et representativt bilde av tolkene i Nasjonalt tolkeregister. Funnene er basert på svarene fra et stort antall tolker fra alle nivåene i registeret, og gir viktig og omfattende informasjon om deres arbeidshverdag. Figur : Respondentene fordelt etter nivå i Nasjonalt tolkeregister. Tall i prosent. N=6. Nivå -tolk 6 Nivå- tolk Nivå- tolk Nivå- tolk Nivå- tolk 6 Prosent Se vedlegg for figurer som viser fordeling på alder, utdanningsnivå og erfaring. Se IMDi Virksomhets- og regnskapsrapport for IMDi per...

16 Kapittel : Ulike sektorers bruk av tolker fra Nasjonalt tolkeregister 6 Nivåene i Nasjonalt tolkeregister. Statsautoriserte tolker med tolke utdanning. Statsautoriserte tolker. Tolker med tolkeutdanning. Statsautoriserte oversettere med TAO. Personer med ToSPoT og TAO Et viktig fokus for IMDis arbeid på tolkefeltet er sektoransvarsprinsippet og i hvilken grad ulike sektorer bruker tolker fra NT. Dette kapittelet tar for seg antall oppdrag respondentene har i ulike sektorer og årsakene til at de ikke har oppdrag i andre sektorer. Det er viktig å være oppmerksom på at undersøkelsen gir begrenset innsikt i den faktiske bruken av tolker fra NT, ettersom det ikke finnes informasjon om den totale tolkeoppdragsmengden i Norge. Vi kan derfor ikke sammenligne respondentenes svar med det totale antallet oppdrag i en gitt sektor, for på den måten å identifisere hvor mange oppdrag som gis til ukvalifiserte tolker. Andre undersøkelser har imidlertid påpekt at offentlig sektor i utstrakt grad engasjerer ukvalifiserte tolker. For eksempel viser tall fra at 88 prosent av tolkeoppdragene ved flere sykehus i Oslo-området ble utført av personer som ikke var i Nasjonalt tolkeregister. Det er også viktig å understreke at ulike deler av offentlig sektor vil ha varierende behov for ulike tolkespråk. Det at en tolk ikke får tilbud om oppdrag kan derfor ha noe å gjøre med at det ikke er et behov i det offentlige for det aktuelle språket. Dersom en respondent Se Linnestad og Buzungu Ikke lenger «en tjeneste av ukjent kvalitet». Statusrapport om tolkefeltet i helsevesenet i hovedstadsområdet. har oppgitt å ha en liten mengde oppdrag i en bestemt sektor, kan årsaken altså være at behovet for det aktuelle språket er lite, og ikke nødvendigvis at denne sektoren i liten grad bruker tolker fra NT. Med disse innledende merknadene i mente vil vi i dette kapittelet se nærmere på hva tolkene har svart om mengden oppdrag i elleve ulike sektorer. Vi går først gjennom fordelingen av oppdragsmengden for respondentene sett under ett. Deretter gjør vi en analyse på grunnlag av de ulike nivåene i NT. Til slutt undersøker vi hva respondentene har svart på spørsmål om årsaker til at de ikke har oppdrag i sektorene.. Oppdragsmengde i ulike sektorer Vi tar først et blikk på hva respondentene har opplyst om deres totale oppdragsmengde i ulike sektorer. Tolkene fikk spørsmål om de hadde ingen, få, en del eller mange oppdrag i elleve konkrete sektorer. Figur viser hvor stor prosentandel av respondentene som har oppgitt ingen / få eller en del / mange oppdrag, fordelt på sektorene. Vi ser at over halvparten av respondentene har en del/mange oppdrag for politiet, domstolene og helsevesenet. Videre har over en tredjedel en del/mange oppdrag for barnevernet, NAV og i skolen. Ca. en fjerde del oppgir å ha en del/ mange oppdrag i utlendingsforvaltningen og psykiatrien, mens under en sjettedel har en del/ mange oppdrag for kriminalomsorgen, organisasjoner/privat næringsliv og trafikkstasjoner.

17 Figur : Mengde oppdrag i ulike sektorer blant aktive tolker. Tall i prosent. N: Se figur. Prosent Politiet (N=78) 8 Domstolene (N=77) Helse (N=6) 7 Barnevernet (N=6) 9 6 NAV (N=) 6 6 Skolen (N=) 6 Utlendingsforvaltningen (UDI/UNE) (N=7) 7 7 Psykiatrien (N=) 76 Kriminalomsorgen (N=) 86 Organisasjoner/næringslivet (N=) 88 Trafikkstasjonene (N=) 8 9 En del/mange oppdrag Ingen/få oppdrag. Oppdragsmengde og kvalifikasjonsnivå Vi har videre sett nærmere på nivåene til de respondentene som har svart at de har mange oppdrag i en sektor. Slik informasjon om tolkenes nivå sier noe om i hvilken grad hver sektor har lykkes med å engasjere de høyest kvalifiserte tolkene. Figur viser hvor stor prosentandel av respondentene i hvert nivå som har oppgitt å ha mange oppdrag i de ulike sektorene. Vi ser blant annet at de høyest kvalifiserte tolkene (nivå -) har høyest andel med mange oppdrag for domstolene og politiet. Helse utmerker seg som den sektoren der tolker på nivå og særlig har mange oppdrag hele 6 prosent av denne gruppen oppgir å ha mange oppdrag for helsevesenet. 7 Figur : Respondenter som har oppgitt mange oppdrag etter kvalifikasjonsnivå og sektor. Tall i prosent. N: Se fotnote. Prosent Nivå +-tolk Nivå -tolk Nivå +-tolk I denne figuren varierer prosentueringsbasen (N) for nivåene i hver sektor.

18 Denne figuren fremstiller altså andelen som har svart at de har mange oppdrag. Dersom vi i tillegg tar med de som har svart at de tar en del eller få oppdrag, finner vi at totalt 96 prosent av de statsautoriserte tolkene (nivå -) har oppdrag for domstolene. Til sammenligning har kun 9 prosent i denne gruppen oppdrag i helsesektoren. Som figur viser, er den dominerende årsaken til at respondentene har få eller ingen oppdrag at de ikke får tilbud. Dette svaralternativet er valgt av mellom 6 og 88 prosent av respondentene, mens ønsker ikke oppdrag er valgt av kun til 6 prosent. En tolk i undersøkelsen kom med følgende kommentar til dette punktet: 8. Årsaker til at tolker ikke har tolkeoppdrag i ulike sektorer Hva kan være årsakene til at tolkene ikke får oppdrag i ulike sektorer? Respondentene fikk spørsmålet hvorfor de har få eller ingen oppdrag i en sektor. Ved å analysere svarene kan vi komme nærmere en forståelse av hvordan de ulike sektorene tildeler tolkeoppdrag til tolker fra NT og/eller til andre. Vi isolerte altså de respondentene som oppga at de hadde få eller ingen oppdrag i en sektor, og stilte deretter oppfølgingsspørsmål om årsakene. Svaralternativene var enten at man ikke får eller ikke ønsker oppdrag. Kombinasjonen verken ønsker eller får oppdrag var også et alternativ, samt muligheten til å velge annet, skriv inn. Årsaken til at jeg har få oppdrag i en del sektorer har å gjøre med at disse sektorene ofte benytter seg av formidlingsbyråer, og at disse formidlingsbyråene genererer profitt ved å formidle oppdrag til personer helt uten tolkefaglige kvalifikasjoner. Formidlingsbyråene har mye høyere fortjeneste dersom de formidler oppdrag til personer som ikke evner å få seg annet arbeid, og som tar til takke med hva som helst av lønns- og arbeids betingelser... Varierende språkbehov Det er store forskjeller mellom sektor ene når det kommer til hvilke språk det er behov for. Dette kan for noen av tolkene i register et være årsaken til at de opplever å motta få tilbud om oppdrag. Et eksempel er utlendingsforvaltningen som i hovedsak engasjerer tolker i forbindelse med asyl intervjuer og nemndsmøter. Ettersom få polske statsborgere søker om asyl i Norge, vil Figur : Årsaker til at respondentene har få eller ingen oppdrag, fordelt på sektor. Tall i prosent. N: Se figur. Får ikke tilbud om oppdrag Ønsker ikke å ta oppdrag Verken ønsker eller får oppdrag Annet Domstolene (N=8) Helse (N=9) 6 7 Skolen (N=) Barnevernet (N=9) Psykiatrien (N=8) NAV (N=) Politiet (N=) 76 Utlendingsforvaltningen (UDI/UNE) (N=89) 8 Organisasjoner/næringslivet (N=6) 88 6 Kriminalomsorgen (N=) 88 Prosent 6

19 Figur : Respondenter med polsk som tolkespråk fra nivå -, fordeling av mengde oppdrag for UDI og UNE. N=. Figur 6: Respondenter med somali som tolkespråk fra nivå -, fordeling av mengde oppdrag for UDI og UNE. N=. % % % ur : Figur 6: Mange oppdrag 7 % Mange oppdrag En del oppdrag En del oppdrag Få oppdrag Få oppdrag Ingen oppdrag Ingen oppdrag 8 % % 6 % også tolker i polsk sjelden få tilbud om oppdrag fra UDI og UNE. Til sammenligning kan vi se at for språk hvor utlendingsforvaltningen har et stort behov for tolking, oppgir de høyest kvalifiserte tolkene (nivå -) at de får mange oppdrag. Et eksempel på dette er somali, som illustrert i figur 6. Tallene for henholdsvis polsk og somali illustrerer at for språk der utlendingsforvaltningen har et behov for tolking, har de høyest kvalifiserte tolkene også mange tolkeoppdrag. For flere språk med et høyt antall tolker i Nasjonalt tolkeregister er imidlertid utlendingsforvaltningens oppdragsmengde svært liten. Dette er trolig hovedårsaken til at 6 prosent av de statsautoriserte tolkene rapporterer om ingen oppdrag i denne sektoren, jf. figur 9 under. Det at disse tolkene ikke har oppdrag i utlendingsforvaltningen er ikke i seg selv en indikasjon på at sektoren ikke ønsker eller evner å bruke tolker fra NT i sine oppdrag... Fravær av tilbud om oppdrag Her har vi fremdeles fokus på spørsmålet om årsakene til at tolkene ikke får oppdrag. Nå skal vi imidlertid kun konsentrere oss om gruppen av respondenter som svarer at de har få eller ingen oppdrag, og om deres kvalifikasjonsnivå. Figur 7 viser at helse er den sektoren der den høyeste andelen nivå- tolker oppgir at de ikke får oppdrag, mens domstolene er den 9 Figur 7: Respondenter med få eller ingen oppdrag i ulike sektorer fordelt på kvalifikasjonsnivå. Tall i prosent. N: Se figur. Helse (N=68) 9 8 Skolen (N=8) Barnevernet (n=) 7 9 Nivå -tolk NAV (N=8) 8 6 Nivå -tolk Psykiatrien (N=88) 6 9 Kriminalomsorgen (N=9) 8 7 Nivå -tolk Organisasjoner/næringslivet (N=88) Nivå -tolk Politiet (N=8) 6 7 Utlendingsforvaltningen (UDI/UNE) (N=7) Nivå -tolk Domstolene (N=6) 8 Prosent

20 sektoren hvor den laveste andelen nivå- tolker oppgir det samme. Vi ser videre en tendens til at sektorer som honorerer etter salærsats domstolene og utlendingsforvaltningen samler seg nederst i figuren. Dette betyr at en større andel nivå- tolker får tilbud om oppdrag her. Figuren antyder videre at noen sektorer i større grad enn andre engasjerer tolkene fra de laveste nivåene i NT. Dette gjelder særlig helsesektoren, skolen, barnevernet og NAV. Enkelte tilbakemeldinger fra respondentene underbygger funnet om at det i noen sammenhenger er tolkene fra de laveste nivåene som blir prioritert for oppdrag, som disse to kommentarene: Etter at jeg fikk utdanning ved HiOA i slutten av ble det enda mindre oppdrag på meg. Og jeg er bare på nivå, så hva med de som er stats autoriserte? Siden jeg tok tolkeutdanningen har jeg fått mindre og mindre tolkeoppdrag... Årsaker til at tolker ikke ønsker tolkeoppdrag Vi går nå over til å se på hva som er årsak en til at respondentene sier de ikke ønsker oppdrag i bestemte sektorer. Denne typen informasjon gir oss kunnskap om tolkenes arbeidssituasjon. I undersøkelsen isolerte vi den gruppen av respondenter som oppga at de ikke ønsket oppdrag for henholdsvis domstolene, helsesektoren, NAV, politiet og utlendingsforvaltningen. Disse fikk oppfølgingsspørsmål om årsakene til at de ikke ønsket oppdrag. Det var mulig å velge flere årsaker ved hver sektor. Vi ser her at ulike årsaker til at respondentene ikke ønsker oppdrag utmerker seg for de ulike sektorene. Dårlig betaling er den dominerende årsaken i NAV og helse sektoren. I domstolene er den vanligste årsaken ukjent fagterminologi. Her er det også mange som har kommet med kommentarer under svar alternativet annet. Kommentarene omhandler særlig at tolking i domstolene er utfordrende, og for mange knytter dette seg til simultantolking: Figur 8: Årsaker til at respondentene ikke ønsker oppdrag i tre utvalgte sektorer. Tall i prosent. N: Se figur. Prosent Helse (N=) NAV (N=8) Domstolene (N=6) Ukjent fagterminologi Ugunstig arbeidstid Dårlig betalt Korte tolkeoppdrag Annet Ukjent fagterminologi Ugunstig arbeidstid Dårlig betalt Korte tolkeoppdrag Annet Ukjent fagterminologi Ugunstig arbeidstid Dårlig betalt Korte tolkeoppdrag Annet I figur 8 er resultatene for politiet og utlendingsforvaltningen ikke tatt med. Datagrunnlaget ble for lite med et respondentutvalg på under respondenter per sektor.

21 At det går for fort, at man ikke behersker teknikken, og at det er stressende.. Oppsummering Den dominerende årsaken til at respondentene oppgir å ha få/ingen oppdrag, uavhengig av sektor, er at de ikke får tilbud om oppdrag, og ikke at de ikke ønsker oppdrag. I dette kapittelet har vi sett på hvordan bruken av tolker fra Nasjonalt tolkeregister varierer mellom ulike sektorer. Vi har også sett på hva respondentene oppgir som årsak til at de ikke har oppdrag i en sektor. Et flertall av respondentene oppgir at de har en del / mange oppdrag for politiet, helsesektoren og domstolene. Helsesektoren, skolen, barnevernet og NAV er sektorene som i størst utstrekning gir oppdrag til respondentene fra de laveste nivåene i Nasjonalt tolkeregister. Hovedårsaken til at tolkene ikke ønsker oppdrag for helsesektoren og NAV er dårlig betaling, mens for domstolene er hovedårsaken ukjent fagterminologi. Domstolene er den sektoren med høyest bruk av statsautoriserte tolker. av statsautoriserte tolker i utvalget oppgir å ha mange oppdrag for domstolene. Helsevesenet er den sektoren med høyest bruk av tolker fra de laveste nivåene i registeret. 6 prosent av respondentene uten tolkeutdanning eller statsautorisasjon oppgir å ha mange oppdrag i helsevesenet.

22 Kapittel : Tolkers oppdragsmengde Nivåene i Nasjonalt tolkeregister. Statsautoriserte tolker med tolke utdanning. Statsautoriserte tolker. Tolker med tolkeutdanning. Statsautoriserte oversettere med TAO. Personer med ToSPoT og TAO I dette kapittelet skal vi gjøre en mer detaljert analyse av respondentenes svar på spørsmålet om oppdragsmengde i de elleve sektorene. Nærmere bestemt tar vi for oss de fem kvalifikasjonsnivåene etter tur, og identifiserer om det foreligger forskjeller mellom nivåene. Deretter skifter vi fokus til kapasitet, og viser hva respondentene har svart på spørsmålet om de ønsker å tolke mer enn det de gjør i dag. Videre ser vi på hvilke aktiviteter respondentene er engasjert i ved siden av tolkingen. Til slutt presenterer vi hva tolkene i utvalget har opplyst om inntekt, og vi gjør en analyse av hvilken betydning henholdsvis kvalifikasjoner, formidlingskanal og erfaring har for inntektsnivået.. Statsautoriserte og oppdragsmengde Vi ser først på svarene fra de statsautoriserte tolkene i utvalget (nivå -) når det gjelder hvilke sektorer de har oppdrag i. Figuren viser at det store flertallet av tolkene på nivå og i utvalget har mange eller en del oppdrag for domstolene (78 prosent) og politiet (66 prosent). Videre har nesten av mange eller en del oppdrag for utlendingsforvaltningen. Når vi ser på sektorene NAV, psykiatri, skole, kriminalomsorg og trafikkstasjoner oppgir imidlertid et flertall at de ikke har oppdrag i det hele tatt. Likevel er det statsautoriserte tolker representert i alle sektorer. Den oppfatningen som kanskje har eksistert i marked et om at statsautoriserte tolker ikke ønsker oppdrag i helse- og sosialsektorene gjenspeiles altså ikke i resultatene fra undersøkelsen. Flere av respondentene har også Figur 9: Statsautoriserte tolkers (nivå -) oppdragsmengde i ulike sektorer. Svar i prosent. N: Se figuren Prosent Mange oppdrag En del oppdrag Få oppdrag Ingen oppdrag

23 kommet med kommentarer om dette, for eksempel:. Tolker på nivå - og oppdragsmengde Jeg kunne tenke meg å ha flere oppdrag i helse, NAV, psykiatri og andre, men da må timesatsen være på nivå med kompetanse/ tolkeerfaringen tolken har. Også tolkene på de laveste kvalifikasjonsnivåene i Nasjonalt tolkeregister har tolkeoppdrag i alle sektorene det er stilt spørsmål om i undersøkelsen.. Tolkeutdannede og oppdragsmengde Vi går nå går over til å se på tolkene med tolkeutdanning (nivå ). Undersøkelsen viser at en lavere andel av denne gruppen har oppdrag for domstolene, politiet og utlendingsforvaltningen enn tilfellet var for de statsautoriserte tolkene i utvalget. På den andre siden har en større andel av tolkene på nivå mange eller en del oppdrag i helsesektoren, psykiatrien, barnevernet, NAV, skolen og kriminalomsorgen enn de på nivå -. Likevel er det også mange som ikke har noen oppdrag i de samme seks sektorene, fra 9 prosent (helse) til prosent av respondentene. Tallene for denne gruppen (se figur ) kan sammenlignes med tallene for de høyest kvalifiserte tolkene over. I helsesektoren ser vi at en noe større andel av tolkene på nivå - i utvalget rapporterer om mange eller en del oppdrag, enn det som er tilfellet for tolkene på høyere kvalifikasjonsnivå. På samme måte oppgir en større andel å ha mange oppdrag for psykiatrien, barnevernet og skolen. Når det gjelder utlendingsforvaltningen oppgir en like stor andel prosent av tolkene på nivåene til å ha mange oppdrag, mens andelen er dobbelt så stor for tolkene på nivå og. I de resterende sektorene har en større andel av tolkene på nivå - mange oppdrag enn tolkene på nivå -. Figur : Tolker med tolkeutdanning (nivå ) og oppdragsmengde i ulike sektorer. Svar i prosent. N: Se figuren Prosent Mange oppdrag En del oppdrag Få oppdrag Ingen oppdrag

24 Figur : Tolker på nivå - og oppdragsmengde i ulike sektorer. Svar i prosent. N: Se figuren Prosent Mange oppdrag En del oppdrag Få oppdrag Ingen oppdrag. Oppdragsmengde og annet arbeid Respondentene fikk spørsmål om de har kapasitet til å tolke mer enn det de gjør i dag. Åtte av ti svarte at de har mer kapasitet. Nesten like mange, 77 prosent av tolkene i utvalget, har også annet arbeid eller aktivitet ved siden av tolkingen. I sum indikerer disse svarene at tolkene i Nasjonalt tolkeregister har kapasitet til å bli benyttet av tolkebrukere i langt større grad enn hva som er tilfellet i dag. Respondentene som svarte ja på spørsmål et om de hadde en annen jobb eller aktiviteter utenom tolkeyrket, fikk oppfølgingsspørsmålet Hva gjør du i tillegg til tolking i offentlig sektor?. Det var åpent for å krysse av for flere svaralternativer, i tillegg til å skrive fritekst under annet. Figur : Annen aktivitet utover tolkeyrket. Absolutte tall. N=8. Hjemmeværende Foreldrepermisjon eller annen permisjon 7 Pensjonist Forfatter Arbeidssøkende Tolking for næringslivet Annet arbeid relatert til tolking Annet, spesifiser Helsearbeider Student Språkundervisning/morsmålslærer/lærer o.l Konsulent/rådgiver/saksbehandler 8 Skriftlige oversettelser 7 Annet arbeid ikke relatert til tolking Antall

25 Mange av respondentene valgte å krysse av for flere alternativer. Vi ser av figuren at mange er engasjert i aktiviteter som ikke nødvendigvis er relatert til tospråklig kompetanse, for eksempel saksbehandling, helsearbeid eller uspesifisert annet arbeid. Samtidig er det mange som driver med skriftlige oversettelser, språkundervisning og annet som klart er relatert til tolkenes tospråklige kompetanse. I det følgende vil vi se på sammen hengen mellom tolkeinntekt og de tre faktorene kvalifi kasjonsnivå, formidlingskanal og erfaring... Betydningen av kvalifikasjonsnivå Vi ser først på betydningen av kvalifikasjonsnivå.. Tolkers inntekt Respondentene ble bedt om å oppgi sin totale årsinntekt før skatt i, og deretter beregne ca. hvor stor andel av denne inntekten som kom fra tolkeoppdrag i offentlig sektor. Figur under viser respondentenes årlige inntekter fra tolking i offentlig sektor i. Vi ser at omkring av tjener så lite som. kroner eller mindre på tolking i offentlig sektor årlig, mens 6 av tjener. kroner eller mindre. Videre befinner ca. prosent seg i inntektsintervallet. til. kroner. De resterende omkring prosentene har en inntekt fra tolking på mellom. og over én million kroner. Figur viser at en vesentlig større andel av de høyt kvalifiserte tolkene på nivå, prosent, tjener over. kroner sammenlignet med de tolkene på nivå, der kun prosent tjener tilsvarende. Figur : Inntekt fordelt etter tolkefaglige kvalifikasjoner. Tall i prosent. N: Se figur. Prosent Nivå -tolk (N=89) Nivå -tolk (N=7) Nivå -tolk (N=9) Figur : Brutto inntekt fra tolking i. Tall i prosent. N=. Prosent,,,,,,,8,, 8,,8,9,9,8,,8,,,7,9,,6,9,7,7,,,7, Tall i hele tusen

26 .. Betydningen av formidlingskanal Vi vil nå se nærmere på hvilken betydning formidlingskanal har for tolkeinntekt. Figur : Inntekt fordelt etter bestillingskanal. Tall i prosent. N: Se figur. Et flertall av de statsautoriserte tolkene har mange / en del oppdrag for domstolene og politiet. En større andel av tolkene på nivå enn de på nivå og har mange eller en del oppdrag i helsesektoren, psykiatrien, barnevernet, NAV, skolen og kriminalomsorgen Prosent 6 8 Via privat tolkeformidler (N=7) Via kommunal tolkeformidler (N=) Direkte hos offentlige tolkebrukere (N=7) Gjennom Nasjonalt tolkeregister (N=7) Ingen inntekt fra tolkeoppdrag i T.o.m. kroner - kroner - kroner Over kroner I helsesektoren ser vi at en noe større andel av tolkene fra nivå og rapporterer om mange / en del oppdrag, enn det som er tilfellet for tolkene på de høyeste kvalifikasjonsnivåene. 8 av tolker i utvalget har kapasitet til å tolke mer enn i dag. 8 av tolker i utvalget har også annet arbeid eller annen aktivitet ved siden av tolkeyrket. 6 Av figuren ser vi at det er blant de tolkene som får hoveddelen av sine tolkeoppdrag direkte fra offentlige tolkebrukere at det er størst andel med en inntekt på over kroner ( prosent). Til sammenligning er tilsvarende andel i gruppen som får hoveddelen av sine oppdrag fra private formidlere kun fire prosent. Figurene og antyder altså en sammenheng mellom inntekt og henholdsvis både kvalifikasjonsnivå og formidlingskanal. Videre har vi sett på forholdet mellom antall år i tolkeyrket og inntekt. Tallene viser at erfarne tolker tjener mer enn uerfarne tolker. Vi har også undersøkt hvordan de tre variablene virker sammen, og fant da at erfaring isolert sett ikke har signifikant betydning for inntekt..6 Oppsummering I dette kapittelet har vi sett på arbeidshverdagen til tolkene i utvalget, knyttet til hvilke sektorer de har oppdrag i, andre aktiviteter ved siden av tolkingen og inntekt. av respondenter tjener. kroner eller mindre på tolking i offentlig sektor årlig. Ca. prosent av tolkene i utvalget har en inntekt fra tolking på mellom. og kroner. Det er en sammenheng mellom kvalifikasjonsnivå og inntekt: prosent av tolkene i utvalget med både statsautorisasjon og tolkeutdanning tjener over. kroner, mens kun tre prosent av tolkene på det laveste kvalifikasjonsnivået tjener tilsvarende. Formidlingskanal virker inn på inntekt. Blant tolkene i utvalget som får hoveddelen av sine oppdrag direkte fra offentlige tolkebrukere er det størst andel med en inntekt på over kroner ( prosent). Til sammenligning er tilsvarende andel i grup p en som får hoveddelen av sine oppdrag fra private formidlere kun fire prosent Erfaring som tolk har isolert sett ikke signifikant betydning for inntekt.

27 Kapittel : Språkene i Nasjonalt tolkeregister Nivåene i Nasjonalt tolkeregister. Statsautoriserte tolker med tolke utdanning Figur 6: Antall tolker i ulike språk. Absolutte tall. N=68.. Statsautoriserte tolker. Tolker med tolkeutdanning. Statsautoriserte oversettere med TAO. Personer med ToSPoT og TAO I dette kapittelet tar vi for oss hva undersøkelsen avdekker om forskjeller mellom språkene som er representert i NT. Først ser vi på hvor mange respondenter som opplyser at de tar oppdrag per språk. Deretter viser vi hvorvidt respondentene er oppført i NT i de språkene de tar oppdrag i. Vi går så over til en framstilling av mengden oppdrag per språk. Deretter har vi gått nærmere inn på situasjonen for språk, og viser sammenhengen mellom oppdragsmengde og respondentenes kvalifikasjonsnivå. Siste del av kapittelet viser hvordan utviklingen har vært i etterspørselen etter ulike språk.. Antall tolker per språk For å identifisere hvor mange tolker som er tilgjengelige i hvert språk spurte vi respondentene hvilke språk de tar oppdrag i. Det var mulig å velge inntil språk, og totalt ble det gjort 9 valg av 68 respondenter. Valgene fordeler seg på 7 ulike språk. Her ser vi antallet tolker i registeret som oppgir at de tar oppdrag i de ulike språkene. De ti største språkene i synkende rekkefølge er: Engelsk, russisk (i rød farge), polsk, dari, persisk, arabisk (grønn), fransk, sorani, spansk og somali (brun). Albansk Amharisk Arabisk Armensk Aserbajdsjansk Badini Bosnisk/kroatisk/serbisk Bulgarsk Burmesisk Dari Engelsk Estisk Finsk Fransk Gresk Hebraisk Hindi Ibo Islandsk Indonesisk Italiensk Japansk Mandarin Kinyarwanda Koreansk Kurmanji Latvisk Lingala Litauisk Makedonsk Nederlandsk Nepali Nord-Samisk Oromo Panjabi Pashto Persisk Polsk Portugisisk Rumensk Rundi Russisk Singalesisk Slovakisk Somali Sorani Spansk Svensk Swahili Tadjikisk Tagalog Tamil Thai Tigrinja Tsjekkisk Tsjetsjensk Tyrkisk Tysk Uigurisk Ukrainsk Ungarsk Urdu Usbekisk Vietnamesisk