Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Transkript

1 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MRO-14/ / Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / Stavanger formannskap / Stavanger bystyre / TERTIALRAPPORTERING PER Forslag til vedtak: 1. Bystyret tar tertialrapportering pr til orientering. 2. Bystyret godkjenner økt låneopptak på kr 97,5 mill. 3. Bystyret godkjenner budsjettendringer i tråd med vedlegg A. 4. Bystyret vedtar å ikke gjennomføre overføring av mindreforbruk på virksomhetene fra 2014 til 2015, jf. budsjettreglement punkt Sammendrag I denne saken legger rådmannen fram en balansert og helhetlig gjennomgang av bykassens virksomheter inkludert foretakene per Saksfremlegget inneholder følgende kapittel inndeling: 1. Sammendrag 2. Økonomi status drift 3. Økonomi status investering 4. Kommunale foretak og interkommunale selskap 5. Status på bystyrets tekstvedtak, prioriterte utfordrings- og innsatsområder 6. Oppsummering 7. Vedlegg A. Budsjettjusteringer B. Hovedoversikt drift og investering per C. Budsjettskjema 1B, netto drift per D. Finansforvaltning per E. Økonomisk analyse av tjenesteområdene F. Notat om skatteutviklingen i Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg kommune G. Oppfølging av bystyrets tekstvedtak HØP Rapporteringen vil i stor grad omhandle bykassens økonomiske status per da den økonomiske situasjonen i 2014 fortsatt er utfordrende. Rådmannen vil i saksfremlegget redegjøre for årsakene til at det forventes budsjettavvik, samt foreslå budsjettjusteringer og andre tiltak for å oppnå en bedre balanse i økonomien ved utgangen av I tertialrapporteringen per 30.04, sak 94/14, vedtok bystyret å nedjustere budsjettert skattevekst fra 8 % til 5 %. Oppdatert informasjon og nye skatteprognoser tilsier at rådmannen må foreslå å nedjustere skatteveksten ytterligere, fra 5 % til 0,4 %. Dette tilsier en ytterligere mindreinntekt samlet på frie 1

2 inntekter tilsvarende kr 82 mill. Deler av kommunens frie fondsmidler foreslås disponert for å finansiere deler av denne svikten i frie inntekter. Samtidig er det noen virksomhetsområder som har budsjettavvik. Dette redegjøres for i saksfremlegget, kapittel 2 og detaljert i vedlegg E. Analysen og prognosene på enkelte andre områder tilsier at merforbruk vil kunne oppstå ved utgangen av året dersom tiltak ikke iverksettes. Virksomhetslederne har fått beskjed om å gjennomføre tiltak for å tilpasse aktivitet til budsjettrammene. Analysene av investeringsprosjektene viser samlet manglende finansiering tilsvarende kr 97,5 mill. og rådmannen foreslår å øke låneopptaket for å dekke inn manglende finansiering. Det redegjøres for detaljer i kapittel 3. Økonomiske analyser som gjelder kommunale foretak og interkommunale selskap er redegjort for i kapittel 4. Som følge av inntektsbortfallet vil kommunens budsjettjusterte finansielle nøkkeltall avvike betydelig fra de langsiktige og bærekraftige måltallene samt avvike fra opprinnelig vedtatte måltall: Finansielle måltall Langsiktig og bærekraftige måltall Opprinnelig vedtatt Per Netto driftsresultat 3 % 0,7 % -2,00 % Gjeldsgrad 60 % 57 % 60 % Egenfinansiering 50 % 49 % 38 % Samlet for både drifts- og investeringsbudsjettet viser analysene at den økonomiske situasjonen er alvorlig. Forslag til budsjettjusteringer fremkommer i vedlegg A. Statusrapportering på de prioriterte innsatsområdene, jf. HØP og status på tekstvedtakene som ble fattet ibm HØP , inkl. FSK vedtak 13. februar 2014 (FSK-sak 26/14) og bystyrevedtak 28. april 2014 (bystyresak 53/14), er redegjort for i saken, kapittel 5 og i vedlegg G. 2

3 TERTIALRAPPORTERING PER Økonomi - Drift Rådmannen redegjorde i tertialrapportering per , sak 95/14, for den økonomiske situasjonen og bystyret vedtok den betydelige salderingstiltak og noen budsjettmessige styrkinger. Frem til utarbeidelsen av denne saken ser en ytterligere svikt i frie inntekter og merforbruk på enkelte virksomhetsområder. 2.1 Felles inntekter og utgifter Under Felles inntekter og utgifter inngår de frie inntektene, sentrale inntekter, sentrale utgifter og finansposter, samt tilskudd til regionale prosjekter. I sentrale utgifter inngår blant annet lønnsreserven og overordnede pensjonsposter. Lavere skatteinngang utgjør hovedtyngden av avviket. Rådmannen gir her en nærmere utdypning av status og prognoser. Felles inntekter og utgifter Status per Regnskap Årsbudsjett 2014 Periodisert Justert budsjett Avvik i kr Forbruk % årsbudsjett Prognose årsavvik Frie inntekter ,3 % Sentrale inntekter ,5 % Sentrale utgifter og finansposter (interne og eksterne) ,2 % Regionale tilskudd ,1 % Sum felles inntekter og utgifter ,9 % Tabell 1.3 Forslag til endringer i frie inntekter 2014 for Stavanger kommune. Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) Akkumulert skatteinngang per er kr 3 047,2 mill. Dette gir en vekst på -0,3 % (- kr 9,8 mill.) i forhold til samme periode i Skatteinngangen er kr 164,6 mill. lavere enn periodisert budsjett per Forskuddstrekket er kr 34,4 mill. høyere så langt i år sammenlignet med i fjor og viser en vekst på 1,3 %. Til motvekt kommer reduserte inntekter fra forskuddsskatt og restanser. Forskuddsskatten er kr 16,5 mill. lavere enn tilsvarende akkumulerte periode i 2013 en nedgang på -5,2 %. Restansene så langt i år er 33,6 % lavere enn per august Dette utgjør kr 27,6 mill. Forskuddstrekk utgjør ca. 86 % av skatteinntektene på årsbasis. Gjennomsnittlig skattevekst i ASSS-kommunene er på 2,4 % per 2. tertial. Stavanger og Drammen erfarer negativ vekst, mens Sandnes har vekst på 4,8 %. Sola kommune har 4,7 % vekst. Vedlagt følger notat F som belyser ulike årsaker til forskjeller i skatteinngang for kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Vedlegget viser at det til dels har vært store svingninger også tidligere år og dette skyldes blant annet demografiske forhold og nivå på inntekts- og formuesforhold hos innbyggerne i kommunene. Skatteveksten på landsbasis til og med august måned er på 2,0 % for kommunene. Dette er lavere enn den nedjusterte skatteveksten på 3,0 % som regjeringen la fram 14. mai i sitt reviderte nasjonalbudsjett for 2014 (RNB 2014). Nye prognoser for årets nasjonale skatteinngang blir offentliggjort 8. oktober ved framlegging av neste års statsbudsjett. Dersom den nasjonale veksten fortsetter ut året på samme nivå som til nå, kan kommunesektoren få inntil kr 1,3 mrd. mindre i skatteinngang enn anslaget som ble gitt i RNB Dette vil bety økt inntektsutjevning (kostnad) i størrelsesorden kr mill. for Stavanger kommune dersom også kommunens vekst fortsatt blir lav. Oppnår Stavanger kommune høyere vekst i skatteinngangen, vil inntektsutjevningen øke ytterligere. Endelige ligningsoppgjør for 2013 foreligger medio oktober med etterfølgende oppgjør av marginavsetningen. I tillegg kommer korrigeringer av fordelingene mellom skattekreditorene (stat, fylke og kommune) for Rådmannen har ingen mulighet til å forutsi utfallet av disse to prosessene som er avgjørende for årets skatteinngang til kommunen. 3

4 Basert på disse forhold legger rådmannen vekt på følgende elementer i sin prognose for 2014: Lav arbeidsledighet til og med august i år, sammen med lave lønnsoppgjør, bidrar til lav men dog - økning i løpende forskuddstrekk. Analyser av innbetalt arbeidsgiveravgift viser lavere lønnsgrunnlag til beskatning på årsbasis. Særlig lavere nivå ved innrapportering av 2. termin sammen med lav arbeidsledighet taler for lavere utbetaling av «ekstraordinær lønn». Statistikk fra første utlegg av skatteoppgjøret for 2013 tilsier større beløp til-gode hos kommunens skattytere og vil isolert sett redusere mulighetene til inntektseffekt av marginoppgjøret og ergo skatteinngang til kommunen. Permisjoner og oppsigelser er varslet innenfor gass- og oljerelatert næring. Effektene av dette antas å vises utover høsten i år og neste år. Usikkert hvordan arbeidsmarkedet og andre bransjer vil kunne absorbere denne omstillingen og hvordan den slår ut i forventet lønnsnivå. I prognosene for kommunens frie inntekter i 2014 har rådmannen også vurdert å senke skattenivået på landsplan med bakgrunn i erfaringstallene så langt i år, men velger å stå fast ved statens eget skatteanslag i RNB 2014 om 3 % vekst. Med flere usikre faktorer og forhold som taler for fortsatt lav skatteinngang foreslår rådmannen å justere skatteveksten ned fra 5,0 % til 0,4 % for Stavanger i Rådmannen tilrår dermed å justere ned skatteanslaget med kr 219,0 mill. i 2014, med tilhørende korrigering av inntektsutjevningen (60 %) på kr 132,0 mill. Inntektsutjevningen baseres på gjennomsnittlig skatteinngang pr. innbygger på landsbasis og skatteinngangen pr. innbygger i egen kommune. Justert skatteanslag tilsvarer 143,2 % av landsgjennomsnittlig skatt per innbygger i 2014 mot 147,0 % ved utgangen av Rådmannen vil understreke at det er fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til anslaget på skatteinngangen og den tilhørende inntektsutjevningen. Lav vekst og signaler om lav vekst framover krever nedjustering av inntektsanslagene for ikke å forskuttere usikkerheten og risikoen gjennom et kostnadsnivå som ikke gir bærekraftig økonomi på sikt. Utviklingen vil derfor vurderes nøye og fortløpende ut året. RNB 2014 ble vedtatt med en økning i innbyggertilskuddet som følge av at det var lagt inn en for stor etterspørselseffekt mellom kontantstøtte og barnehageplasser enn det kommunene erfarte. Effekten for Stavanger kommune er kr 4,1 mill. Samlet prognoseavvik i rammetilskuddet er om lag kr 5,0 mill. i økt inntekt og rådmannen foreslår å øke budsjettert rammetilskudd tilsvarende. Med de forannevnte forutsetningene vil samlet mindreinntekt i form av frie inntekter for Stavanger kommune, utgjøre kr 82,0 mill. i Rådmannen foreslår å justere budsjettet tilsvarende. De foreslåtte justeringene framkommer i tabell 1.3. Pensjon Rådmannen har oppdatert prognosene på pensjon. For KLP-ordningene er etter-reguleringer for 2013 blitt noe dyrere, mens utbetalinger til AFP blir lavere. Endring i Folkevalgtordningen har medført endrede premier justert mot bruk av premiefond. Til motpost reduseres det positive premieavviket for For SPK-ordningen er det negative premieavviket anslått noe lavere og gir en positiv effekt. Nettoeffekten sett opp mot sentrale budsjettmidler utgjør om lag kr 5 mill. I tillegg kommer krav fra private ideelle syke- og aldershjem om økte KLP-reguleringspremier i størrelsesorden kr 8,5 mill. Nettoeffekten er økt pensjonskostnad med kr 13,5 mill. utover budsjettert for Rådmannen tilrår å øke budsjettet for sentral pensjon tilsvarende. Lønnsreserven og streik I henhold til beregninger fra KS er estimatet for lønnsveksten for kapittel 4 på 3,3 % inkludert 0,4 % overheng. Da Stavanger har en høyere andel av ansatte med høyskoleutdanning og fagutdanning enn landsgjennomsnittet, vil trolig lønnsoppgjøret i Stavanger bli høyere enn gjennomsnittet på 3,3 %. Beregninger basert på forhandlingsresultatet mellom KS og fagforeningene, sett opp mot lønnsmassen i Stavanger kommune, viser at lønnsoppgjøret vil koste ca. kr 142 mill. I vedtatt budsjett 2014 er det avsatt kr 120 mill. til lønnsoppgjøret Effekten av lærerstreiken tilsier mindreutgifter på kr 27 mill. Dette vil ikke utgjøre noen endring for skolene sine budsjettrammer. Rådmannen foreslår å disponere deler av denne mindreutgiften for å dekke opp en noe underbudsjetteringen av årets lønnsreserve. Den resterende kr 5 mill. foreslår rådmannen å disponere til økte pensjonskostnader. 4

5 Samhandlingsreformen Utgifter tilknyttet samhandlingsreformen blir i følge prognosene kr 5 mill. høyere enn budsjettert. Dette skyldes en økning av utgifter til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten på 9,5 prosent fra samme tidspunkt i fjor. Ordinær reservekonto Det gjenstår kr 0,17 mill. på formannskapets ordinære reservekonto per Kapitalinntekter og -utgifter Kommunens brutto lånegjeld inkludert startlån var per på kr mill. Kommunen har søkt Husbanken om kr 350 mill. i startlån i 2014, og har i løpet av 2. tertial fått kr 232 mill. til utbetaling. Det resterende beløpet vil utbetales etter hvert som startlånene videreformidles. Husbanken har imidlertid anført følgende i tildelingsbrevene; «Husbanken har stor etterspørsel etter startlån. Kommunen kan ikke påregne å få innvilget hele beløpet som det søkes om». Kommunen har etter 2. tertial kr 92,88 mill. i startlån som kan disponeres i Netto kapitalutgifter ble i justert budsjett beregnet til kr 504,92 mill. Rådmannen har foretatt en ny beregning av netto kapitalutgifter basert på et nytt låneopptak på kr 97,465 mill. og oppdatert prognose for gjennomsnittlig pengemarkedsrente i 2014 (3 mnd. NIBOR på 1,78 %). Et lavere rentenivå gir lavere rentekostnader på innlån, høyere rentekostnader knyttet til rentebytteavtaler og lavere renteinntekter. Renteinntektene blir ytterligere redusert som følge av en nedjustering i prognosen for gjennomsnittlig likviditet på konsernkonto i Dette gir en samlet økning i netto kapitalkostnader på kr 3,5 mill. Rådmannen avventer budsjettjustering. Overføringer fra Lyse Energi AS Reviderte prognose for gjennomsnittlig 3 mnd. NIBOR i 2014 gir en renteinntekt på kr 41,2 mill. fra ansvarlig lån i Lyse Energi AS, noe som innebærer en reduksjon på kr 0,8 mill. Samtidig vurderer rådmannen behovet for å justere ned kompensasjon knyttet til disponering av frikraft med kr 0,2 mill., grunnet forventinger om en noe lavere kraftpris i 4. kvartal. Rådmannen anbefaler ikke å foreta budsjettjusteringer, men vil følge utviklingen nøye resten av året. Renterelaterte tilskudd Det er budsjettert med kr 35,7 mill. i kompensasjonstilskudd for rente og avdrag knyttet til eldre- og psykiatriplan, renterefusjon for skole- og kirkebygg, samt tilskudd til reform 97. Beregningsgrunnlaget for rentekompensasjon er basert på den til enhver tid gjeldende flytende rente i Husbanken. En ny oppdatert prognose fra Husbanken viser at det forventes en gjennomsnittlig flytende rente på 2,3 % i Dette innebærer at kompensasjonstilskuddet forventes å bli kr 0,3 mill. lavere enn budsjettert. Rådmannen avventer budsjettjustering. Utbytte SF Kino Stavanger/Sandnes AS avholdt ekstraordinær generalforsamling den 03. september Generalforsamlingen vedtok et ekstraordinært utbytte på kr 20 mill., hvorav Stavanger kommunes andel er på ca. kr 6,6 mill. Utbytteforventningen overfor selskapet ble justert opp med 6,6 mill. den 16. juni 2014 i sak 94/14 Tertialrapportering per I Handlings- og økonomiplan er det fastsatt en utbytteforventning for Renovasjonen IKS på kr 0,5 mill. Representantskapet behandlet den 03. juni 2014 årsberetning og årsregnskap for Representantskapet vedtok et samlet utbytte på kr 2,0 mill., hvorav Stavanger kommunes andel er på 1,0 mill. Utbytte fra Renovasjonen IKS foreslås følgelig justert opp med kr 0,5 mill. 2.2 Vesentlige avvik på tjeneste- og virksomhetsområdene Til tross for at budsjettrammene på ulike virkomshetsområder spesielt innenfor Oppvekst og levekår ble oppjustert i tertialrapportering per viser oppdaterte prognoser at det fremdeles er budsjettavvik knyttet til enkelte områder. Disse områdene omtales kort nedenfor og detaljert i vedlegg E. Rådmannen presiserer at det på de områdene hvor det ikke foreslås budsjettjusteringer forventes at det arbeides for å redusere avviket maksimalt de resterende månedene av For de andre virksomhetsområdene som ikke nevnes her, men som det redegjøres for i vedlegg E legger rådmannen til grunn at aktiviteten tilpasses den budsjettrammen som er vedtatt. Barnehage 5

6 Barnehageområdet ble i tertialrapportering per redusert med kr 10 mill. i lys av en forventet nedgang i etterspørselen etter barnehageplasser. Det viser seg at nedgangen ble lavere enn forventet. I tillegg er det flere stavangerbarn med barnehageplass i private barnehager i andre kommuner samt færre barn fra andre kommuner med barnehageplass i private barnehager i Stavanger enn budsjettert. Det er også økte utgifter til moderasjoner på foreldrebetaling. Samlet kan dette bety et merkostnad på over kr 12 mill. Rådmannen avventer budsjettjusteringer knyttet til de omtalte forhold. Skole Bystyret vedtok i tertialrapportering per sak 94/14 en direkte innsparing på rammene til skolene tilsvarende kr 12 mill. Analysene og prognosene viser at dette innsparingstiltaket er utfordrende for skolene å gjennomføre. Prognosen på dette tidspunktet viser at avviket vil kunne bli i størrelsesorden kr 8-9 mill. Rådmannen foreslår ikke budsjettjusteringer på dette området og har en forventning om at det igangsettes nødvendige og konkrete innsparingstiltak på hver enkelt skole for å redusere budsjettavviket maksimalt. Skolestreiken har som tidligere omtalt, ført til en innsparing på kr 27 mill. Rådmannens vurdering er at skolens tilbakemeldinger om hvordan de vil ta igjen undervisning som falt bort under streiken vil kunne ivareta elevens progresjon og læringsutvikling innenfor ordinær, men tilpassa opplæring. Dette sett i lys av den skisserte økonomiske situasjonen som ikke gir rom for økonomiske overføringer til skolene. Sosialhjelp Sosialhjelpsutgiftene øker fortsatt. Sosialhjelpsbudsjettet ble i terialrapportering per styrket med kr 20 mill. Nye prognoser tilsier at det er ytterligere behov for kr 5 mill. For perioden er det registrert 2,1 % flere sosialhjelpsmottakere (tilsvarende 56 personer) Rådmannen foreslår budsjettjusteringer på dette området tilsvarende kr 5 mill. Helse- og omsorgstjenester til rusmiddelavhengige Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester omfatter tjenester til rusmiddelavhengige, og herunder plass i institusjon. Som en konsekvens av befolkningsvekst har utgiftene til rusrelatert opphold i institusjon økt de siste årene. Rådmannen forventer et merforbruk i henhold til budsjett på området, og foreslår å styrke budsjettet med kr 5 mill. Barnevern Utgifter til både kommunale og statlige fosterhjem viser fremdeles en økning. Budsjettrammen til barnevernet ble i tertialrapportering per styrket med kr 5 mill. med en underliggende forutsetning om en noe utflating av veksten. Denne forutsetningen har ikke blitt gjeldende. Oppdaterte prognoser tilsier et avvik mellom regnskap og budsjett på ca. kr 3,5 mill. ved utgangen av året. Det er igangsatt ulike tiltak for å få redusert denne kostnadsveksten. Det blir foretatt en systematisk gjennomgang av alle forsterkningstiltak for å avdekke for høyt nivå på disse. Rådmannen vil ta initiativ til et drøftingsmøte både med Bufetat, som er streke premissleverandører på dette feltet, og med Fosterhjemsforeningen i Rogaland. Alders- og sykehjem Det er utfordringer knyttet til å tilpasse driften ved de kommunale sykehjemmene til driftsrammen. ABI-inntektene ble justert i vår som følge av tilpasning til vedtatt bestillerbudsjett. Prognoser tilsier at det ved utgangen av året vil kunne oppstå et avvik mellom regnskap og budsjett på kr 18 mill. totalt. Rådmannen foreslår ikke budsjettjusteringer på dette området men forutsetter at de innsparingstiltak som ligger i virksomhetenes handlingsplaner gjennomføres raskere og dermed reduserer antatt merforbruk maksimalt. Økning i kjøpte tjenester til særlig ressurskrevende brukere Helse og sosialkontorene har i sommer foretatt en kartlegging av bruk av kjøpte tjenester til særlig ressurskrevende tjenester. Det er en netto økning av nye brukere og brukere som har behov for flere og mer omfattende tjenester. Det anslås en økning i refusjonsinntektene fra staten på de mest ressurskrevende brukerne tilsvarende kr 10,5 mill. som foreslås brukt til å finansiere økte tjenester. Hjemmebaserte tjenester Prognoser for forventet avvik ved utgangen av året for hjemmebaserte tjenester tilsier et generelt mindreforbruk på kr 5 mill. Rådmannen foreslår å omdisponere disse midlene til forventet merforbruk på medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. 6

7 3. Økonomi - Investering 3.1 Salgsinntekter Regnskapsførte salgsinntekter per er på kr 87,1 mill. og utgjør 59 % av et justert årsbudsjett på kr 189,4 mill. Salgsinntektene er hovedsakelig relatert til salg av hønseritomten ved Øvre Vågen (felt B1), Tømmerodden på Buøy, Husabøryggen sør felt 4.5, tomt til Emmaus barnehage byggetrinn 4, tomt Kvernevik svømmehall, samt salg av snipper. Salg av kommunale boliger utgjør kr 15,5 mill. I dette beløpet inngår salg av Asbjørn Klostersgt. 47 og Øvre Strandgt. 62, Madlaveien 87 samt Vidarsgt. 10 a og b. Av større eiendommer gjenstår det i år å selge boligfeltene 4.4, og 7.1 innenfor plan 2253 på Husabøryggen sør. I tillegg gjenstår bl.a. også salg av Hermetikkfagskolen og laboratorium, Jåttåvågen 2 K3 og 2. etasje i Utenriksterminalen. Det arbeides kontinuerlig og aktivt med å nå de budsjetterte salgsinntekter, men rådmannen gjør oppmerksom på at det er en del usikkerhet knyttet til tidspunkt for salg, særlig gjelder dette eiendommer som krever reguleringsmessige avklaringer som Hermetikken. Det er forventet at enkelte salgsinntekter vil bli først inntektsført i 2015 og rådmannen foreslår å nedjustere årets salgsinntekter med kr 50 mill. 3.2 Utbygging Det er til sammen budsjettert med kr 90 mill. til kjøp og utvikling av arealer i hovedutbyggingsområder samt kjøp og utvikling av andre eiendommer. Korrigert for utbyggerbidrag, er det ventet at årets forbruk vil bli kr 10 mill. lavere enn avsatte budsjettmidler. Mindreforbruket skyldes utfordrende forhandlinger i forbindelse med kjøp av en eiendom og forsinket oppstart av et anlegg. I denne saken foreslår rådmannen å omdisponere kr 5,7 mill. til å dekke merforbruket innenfor Park og vei relatert til Bjergstedparken. Videre foreslår rådmannen å nedjustere budsjettet med kr 4,3 mill. Jåttåvågen områdeutvikling Prosjektet har en kostnadsramme på kr 120 mill., hvorav kr 20 mill. er budsjettert i år. Prognosen fra Vegvesenet tilsier at kommunen ikke vil ha utgifter til dette prosjektet i år. Rådmannen foreslår å nedjustere budsjettet med kr 20 mill. Stavanger forum I henhold til formannskapets vedtak av gis rådmannen fullmakt til å se prosjektene i Forum området under ett og foreta budsjettomdisponeringer innenfor rammen. I denne saken foreslår rådmannen å oppjustere med kr 67,4 mill. for å tilpasse finansiering til den faktiske aktiviteten til prosjektene. Oppbudsjetteringen er innenfor vedtatt rammen til prosjektene. Det vil bli fortatt ny gjennomgang av prosjektene og egen sak til formannskapet vil bli fremlagt høsten Stavanger eiendom Regnskapet viser at det per august samlet er belastet ca. kr 430,6 mill. på investeringsprosjektene. Dette utgjør ca. 52 % av et årsbudsjett på kr 828,2 mill. Virksomheten har oppmerksomhet på månedlig oppfølging av investeringsprosjektene, og det ventes ikke vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap, med unntak for følgende prosjekter: 7

8 Emmaus barnehage Barnehagen har en prosjektkostnad på kr 48,2 mill., hvorav kr 24 mill. er budsjettert i år. Estimert forbruk i år utgjør kr 12 mill. som følge av endringer i framdrift i forhold til det som ble lagt til grunn i budsjettutarbeidelse. Rådmannen foreslår å nedjustere årsbudsjettet med kr 12 mill. Stokkatunet barnehage Barnehagen har en prosjektkostnad på kr 50,7 mill., hvorav kr 15 mill. er budsjettert i år. Endrede forutsetninger i framdrift tilsier at årets forbruk vil utgjøre kr 12 mill. Rådmannen foreslår å nedjustere budsjettet med kr 3 mill. Teinå skole ombygging Prosjektet har en kostnadsramme på kr 10 mill. som er budsjettert i år Kostnadsoppstilling etter anbud for Teinå med en prosjektkostnad på kr 9,5 mill. ble godkjent i sak 78/14 i kommunalstyret for miljø og utbygging. Dette er kr 0,5 mill. lavere enn tidligere vedtatt og rådmannen foreslår tilsvarende nedjustering av årsbudsjett. Kløvereng barnehage tilbygg garderober Prosjektet har en kostnadsramme på kr 8,7 mill. hvorav kr 7,7 mill. er budsjettert i år. Kostnadsoppstilling etter anbud for barnehagen med en prosjektkostnad på kr 6,78 mill. ble godkjent i sak 119/14 i kommunalstyret for miljø og utbygging. Dette er kr 1,92 mill. lavere enn tidligere vedtatt. Som følge av lavere kostnadsramme og endrede forutsetninger i framdrift foreslår rådmannen å nedjustere årets budsjett med kr 4 mill. Prestebolig i Hafrsfjord menighet Kostnadsoppstilling etter anbud for ny prestebolig i Hafrsfjord menighet ble godkjent i sak 121/14 i kommunalstyret for miljø og utbygging med en prosjektkostnad på kr 7 mill., inkludert tomtekostnader på kr 1,7 mill. Tomt til ny prestebolig ble ervervet i Oppføring av ny prestebolig skal finansieres ved salg av eksisterende prestebolig på Hinna, jf. samme sak i kommunalstyret for miljø og utbygging. Salg av eksisterende prestebolig inngikk i forventede inntekter knyttet til kommunale boliger og var oppbudsjettert ved behandling av tertialrapportering per Estimerte kostnader knyttet til oppføring av ny prestebolig i år utgjør kr 3,5 mill. Rådmannen foreslår å bevilge kr 3,5 mill. til formålet. Restbeløp på kr 1,8 mill. foreslås innarbeidet i kommende handlings- og økonomiplan. Infrastruktur og vei Prosjektet har en brutto kostnadsramme på kr 48,3 mill. Det er utgiftsført kr 49,9 mill. på prosjektet, dvs. en brutto merkostnad på kr 1,6 mill. Merkostnaden skyldes faktureringsetterslep knyttet til fordelingskostnader for området. Rådmannen foreslår at merkostnader på kr 1,6 mill. dekkes inn i denne saken. Kulturskolen Skolen har en prosjektkostnad på kr 170 mill. Prosjektet ble ferdigstilt i 2012 og skolen ble tatt i bruk samme året. Merkostnader på kr 6,4 mill. forventes å påløpe i år og er relatert til skolen sin andel av tomtekostnader og felleskostnader til drift av byggeplassen. Rådmannen foreslår å innarbeide kr 6,4 mill. til formålet. Hinna kirke Prosjektet har en kostnadsramme på kr 25 mill., hvorav kr 9 mill. er innarbeidet i Dårligere tilstand på bygget enn det som framkom i tilstandsrapporten medfører en kostnadsøkning på kr 1,5 mill. Rådmannen foreslår å justere budsjettet tilsvarende. Austbø skole Skolen har en justert prosjektramme på kr 42 mill., inkludert modulbygg på kr 2 mill. I år er det avsatt kr 18,1 mill. til prosjektet. Forventet forbruk er estimert til kr 19,6 mill. I denne saken foreslår rådmannen å bevilge kr 1,5 mill. Sølvberget, diverse investeringer Prosjektet har en justert brutto prosjektkostnad på kr 9,2 mill. Merkostnad på kr 1,6 mill. skyldes tilleggsarbeid relatert til ombygging av trapper, samt flytting av boksorteringsautomat. Årets budsjettbehov er estimert til kr 3,2 mill. Rådmannen foreslår budsjettjustering i denne saken. 8

9 Sølvberget ombygging av kinosenteret Prosjektet har en justert brutto prosjektkostnad på kr 68 mill. Merkostnader på kr 5,6 mill. skyldes at arbeidet var mer omfattende enn tidligere antatt. Årets kostnad på kr 3,3 mill. foreslås innarbeidet. SF kino Stavanger tar kostnadene med ombyggingen knyttet til kinoen gjennom husleie som er innarbeidet i driftsbudsjettet til Stavanger eiendom. Husleienivået vil bli justert etter at det er avlagt sluttregnskap for prosjektet. Sølvberget nytt nødlysanlegg Prosjektet har en justert bruttokostnad på kr 4,3 mill. Merkostnad på kr 0,3 mill. er relatert til forsterkning av el-tavle for bakerivirksomheten som ble etablert. Rådmannen foreslår i denne saken å innarbeide kr 1,3 mill. til formålet for å dekke merforbruket og tilpasse finansiering til den faktiske aktiviteten til prosjektet. Andre prosjekter Som følge av endrede forutsetninger om prosjektenes fremdrift foreslås det en del budsjettjusteringer i henhold til vedlegg A. Foreslåtte budsjettjusteringer er innenfor vedtatte prosjektkostnader. Spesielt nevnes relativt betydelige forventede mindreutgifter på Hundvåg svømmehall, Kvernevik svømmehall, Kari Trestakkv. 3 (kommunale boliger), Bjørn Farmannsgate 25 bofellesskap PUH, Eiganes skole, ombygging gamle kulturskolen (Dansesaler) i 2014 i forhold til budsjett, da det ikke vil være realistisk med framdriften i prosjektene som er forutsatt i årets budsjett. 3.4 Park og vei Regnskapet viser at det per samlet er belastet ca. kr 41,1 mill. på investeringsprosjektene. Dette utgjør 34 % av et årsbudsjett på om lag kr 121,3 mill. Arbeid knyttet til legging av nye vann og avløpsledninger i forbindelse med nye byggeprosjekt i Bjergstedområdet medførte at festplassen i Bjergstedparken måtte graves opp. Det jobbes nå for å legge nytt steinbelegg for å gjøre parken tilgjengelig igjen. Årets kostnad er estimert til kr 5,7 mill. og rådmannen foreslår å dekke dette inne ved å omdisponer kr 5,7 mill. av forventet mindreforbruk knyttet til kjøp og utvikling av arealer i hovedutbyggingsområder samt kjøp og utvikling av andre eiendommer, jf omtale i avsnitt om Utbygging. I tillegg er det ved årets slutt ventet avvik mellom budsjett og regnskap på følgende prosjekter: Friområdeprosjektet Prosjektet går over flere år, og antatt forbruk i år utgjør ca. kr 13 mill. av et årsbudsjett med kr 10 mill. Avviket har bl.a. sammenheng med at det er behov for å dekke opp resterende byggearbeider i Boganes og Madlatua i I tillegg kan det påløpe innløsningsutgifter som eventuelt blir pålagt av retten. Rådmannen foreslår å bevilge kr 3 mill. til formålet. Flaskehalsprosjektet Prosjektet har en kostnadsramme på kr 25 mill. hvorav kr 10 mill. er budsjettert i år. Konsulentrapport med forslag til tiltak skal legges fram til politisk behandling i høst. Estimert forbruk i år utgjør kr 1 mill. og rådmannen foreslår å nedjustere budsjettet med kr 9 mill. Gang og sykkelvei Austre Åmøy Prosjektet har en kostnadsramme på kr 5 mill. som er budsjettert i år. Kommunalstyret for miljø og utbygging vedtok å be om utarbeidelse av ny reguleringsplan fra kryss ved skolen til snuplass for buss i sørenden av Åmøyveien. Prosjektet kan ikke realiseres før ny reguleringsplan er godkjent, og sannsynligvis ikke før tidligst i 2016/17. Rådmannen foreslår å nedjustere budsjettet med kr 5 mill. Tasta skatepark Tasta skatepark har en prosjektkostnad på kr 22 mill. I år er det bevilget kr 4 mill. til oppstart av prosjektet. Prosjektet er under planlegging og prosjektering i samarbeid med skateklubben. Utgiftene i år anslås til kr 1 mill. Det foreslås å nedjustere budsjettet med kr 3 mill. 3.5 Vann- og avløpsverket Regnskapet viser at det per er belastet ca. kr 47,3 mill. på investeringsprosjektene og utgjør ca. 48 % av et årsbudsjett med kr 98,3 mill. Bevilgningene til de forskjellige investeringsprosjektene til Vann- og avløpsverket ses samlet når årsprogrammet utarbeides. Ved utgangen av året forutsetter rådmannen en tilnærmet balanse mellom budsjett og regnskap. 9

10 3.6 Renovasjon Investeringsregnskapet for første tertial viser et samlet forbruk på 19 % av årsbudsjettet. Hoveddelen av de planlagte investeringene igangsettes høsten Rådmannen forventer at investeringsregnskapet samlet sett vil være i tråd med budsjettet i slutten av året. 3.7 Oppsummering Investeringsregnskapet for andre tertial viser et samlet forbruk på om lag kr 591,3 mill. som utgjør 49 % av et justert årsbudsjett på kr 1,196 mrd. På nåværende tidspunkt er det ventet at investeringsregnskapet samlet sett vil være i tråd med justert budsjett i slutten av året. Som følge av endrede forutsetninger om prosjektenes fremdrift foreslås det en del budsjettjusteringer i henhold til vedlegg A. Videre foreslås det å bruke kr 32,3 mill. fra ubundne investeringsfond, strykning av overføring fra drift på kr 70 mill. samt et låneopptak på kr 97,465 mill. for å dekke årets finansieringsbehov. Tiltak Merutgift/ mindreinntekt Mindreutgift / merinntekt Prosjekter med merforbruk Prosjekter med justert framdrift Rebudsjettering/budsjetteringsetterslep Nye prosjekter Strøket overføring fra drift Nedjustering av salgsinntekter SUM Salderingsbehov: Økt låneopptak Bruk av midler avsatt til ubundne inv.fond SUM Tabellen viser kort oppsummering av foreslåtte budsjettjusteringer i vedlegg A. 4. Kommunale foretak og tilskudd til regionale prosjekter og interkommunale selskaper 4. 1 Kommunale foretak Sølvberget KF Sølvberget KF har i 2014 et samlet årsbudsjett medregnet prosjekter på kr 86,2 mill., hvorav tilskuddet fra kommunen er på kr 56,9 mill. Per er det registrert et samlet forbruk på kr 49,9 mill., tilsvarende 57 % av årsbudsjettet. Det er videre registrert 62,7 % av inntektene etter 2. tertial. Foretaket har de senere år ikke blitt fult ut kompensert for økte kapitalutgifter. I inneværende år utgjør dette kr 2 mill. Sølvberget KF ble i 2013 gitt anledning til å omdisponere inntil kr 3,5 mill. av investeringsrammen for å muliggjøre investeringer i ny kafé, jf. formannskapssak 135/13. Foretaket har ytt et lån på kr 3,5 mill. til leietaker som har benyttet midlene til ombyggings-/innredningsarbeider i kafeen. I følge kommune-loven 50 nr. 6 kan foretaket låne ut midler til aktører som driver næringsvirksomhet dersom utlånet er finansiert med egne midler. Det ble forutsatt at leietaker innbetaler kapitalkostnader i tillegg til ordinær husleie. Foretaket anså det som viktig å få inn en ny leietaker og etablert kafédriften raskt for å oppnå leieinntekter og en hensiktsmessig aktivitet i lokalene. Sølvberget KF har i 2013 og 2014 ikke hatt tilstrekkelig egenfinansiering til å dekke utlånet med egne midler. Det vil derfor være behov for å øke tilskuddet til foretaket med kr 2,3 mill. i 2014 slik at lånet kan føres korrekt og finansieres med egne midler. En slik korrigering og ompostering vil medføre mindre bruk av lån (mer ubrukte lånemidler) som igjen reduserer lånebehovet i

11 Innbetaling av avdrag fra leietaker vil føres i investeringsregnskapet og representerer frie inntekter for foretaket. I sak 135/13 ble det lagt til grunn at kapitalkostnader dekket av leietaker gjennom leien skal gå til avkortning av tilskuddet fra bykassen. Rådmannen foreslår å justere budsjettet i tråd med det forannevnte. Som følge av at det har oppstått fordyrende forhold i ombygnings-/innredningsarbeidet har leietaker anmodet om en økning i lånet på kr 1,3 mill. i Styret har behandlet anmodningen og tilrår en slik økning. Rådmannen er av den oppfatning at en slik eventuell økning vil måtte vurderes i forbindelse med behandlingen av Handlings- og økonomiplan Stavanger Parkeringsselskap KF Stavanger Parkeringsselskap KF har i 2014 budsjettert med samlede inntekter på kr 90,1 mill., og samlede utgifter på kr 68,7 mill. Dette tilsier et budsjettert overskudd på kr 21,4 mill. i Foretakets samlede inntekter pr var på kr 55 mill., noe som tilsvarende en økning på 9,1 % fra tilsvarende periode i Hovedårsaken til økningen er noe høyere omsetning på ordinære p- avgifter og frikjøp av parkeringsplasser. Foretaket har imidlertid lavere finansinntekter. Kostnadene utgjorde kr 37 mill., noe som er 4,6 % høyere enn i Økningen i kostnader er et resultat av bl.a. økte avskrivninger. Forventet resultat i 2014 er i tråd med opprinnelig budsjett. Stavanger Natur- og idrettsservice KF I vedtatt budsjett for 2014 har foretaket budsjettert med et overskudd på kr 2 mill. Regnskapet viser per et overskudd på kr 4,85 mill. Dette er kr 2,9 mill. lavere enn opprinnelig budsjett, og kr 2,7 mill. lavere enn på samme tidspunkt i På bakgrunn av forventninger om en meget høy reguleringspremie til KLP i 2014 har foretaket arbeidet systematisk med å senke kostnadene og øke inntektene. Dette arbeidet har hatt effekt og resultatene per måned har vært stigende. Overføring av kr 1 mill. til bykassen har bidratt til å trekke resultatet ned. Forventet resultat for 2014 er på kr 0. Stavanger Byggdrift KF Foretakets budsjett for 2014 tar sikte på å dekke inn det aller vesentligste av endringer i akkumulert premieavvik (avsetning til pensjonsfond på kr 4,8 mill.). Etter 2. tertial ser det ut til at foretaket ikke klarer fullt ut å foreta avsetninger til pensjonsfond for årets endring i akkumulert premieavvik. Resultat-prognosen er nedjustert for avdelingene Drift og Kjøkken. Det er imidlertid forventet en vesentlig resultatforbedring for avdelingen Miljø og mindreforbruk for avdelingen Administrasjon. For 2014 legger foretaket til grunn et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 0 etter avsetning til pensjonsfond. 4.2 Tilskudd til regionale prosjekter/interkommunale selskap Folkehallene Bystyret vedtok den 16. desember 2013 (sak 126/13) en investeringsramme for Sørmarka flerbrukshall IKS på kr 15 mill. i Dette var kr 8 mill. lavere enn budsjettforslaget vedtatt av selskapets styrende organ. Bystyret fattet samtidig et tekstvedtak som tilsier at Folkehallene skal gis mulighet til å investere innenfor vedtatt total låneramme for nødvendige oppgraderinger til konserter, arrangement m.m. Det ble bedt om en sak vedrørende investeringsnivået. Selskapet har i 2014 gjennomført en rekke investeringer innenfor rammen på kr 15 mill. Det er bl.a. gjennomført investeringer som muliggjør vertskap for internasjonale mesterskap (world cup på skøyter), akustiske og praktiske tilpasninger for større konserter, HMS tilpasninger samt en helt ny klatrevegg som er realisert gjennom gave fra SR-bank. Prosjektene vil ferdigstilles i løpet av høsten 2014, og selskapet vil således ikke ha behov for en utvidet investeringsramme i Det gjenstår fortsatt noen få prosjekter knyttet til ferdigstillelse av mesterskapsoppgraderingen og driftseffektivisering/sikkerhet. Selskapet anser det som tilstrekkelig med kr 8 mill. for å fullføre de opprinnelige investeringsplanene i budsjettforslaget for perioden Selskapet har av den grunn tatt inn dette beløpet i budsjettforslaget for perioden , samtidig som driftstilskuddet er foreslått redusert. Kapitalkostnadene knyttet til en økt investeringsramme på kr 8 mill. vil således måtte vurderes i forbindelse med fastsettelsen av tilskuddet i Handlings- og økonomiplan Det ble videre vedtatt en investeringsramme på kr 9,3 mill. for Multihallen og Storhallen IKS for perioden Investeringene er bl.a. knyttet til tiltak innenfor HMS, driftseffektivisering og utbedringer av utstyr mv. som ikke hadde tilfredsstillende kvalitet (hovedentreprisen). 11

12 I mai ble endelig byggeregnskap for Sandneshallen, som viser en overskuddsfinansiering på ca. kr. 26 mill., oversendt til selskapet. De styrende organ har i løpet av 2014 vedtatt å øke investeringsrammen fra kr 9,3 til 14,8 mill. Den viktigste årsaken til dette er at kunstgresset i Randaberg Arena har en så høy bruk og slitasje at det må skiftes ut i løpet av planperioden. De styrende organ legger til grunn at den øvrige overskuddsfinansieringen ikke anvendes, men likevel beholdes i selskapet inntil videre. Bakgrunnen for dette er at selskapet får en rentegevinst og dermed et lavere tilskuddsbehov, samt at det anses som ønskelig med kapital i selskapet ved en eventuell realisering av Sola Arena. Rådmannen er av den oppfatning at anvendelse av kapitalen må vurderes nærmere i forbindelse med økonomiplanprosessen. Formannskapet behandlet den 23. januar 2014 (sak 14/14) sak vedrørende oppføring av et sykkelanlegg i Sola kommune som den fjerde Folkehallen. Prosjektet ble godt mottatt på NCF Sykkelting i februar, og det har i etterkant vært møter i prosjektgruppen (Sola kommune, NCF, Folkehallene og Sola Sykkelklubb/Rogaland Syklekrets). Sola kommune har på egen regning og risiko startet grunnundersøkelser og engasjert arkitekt for å utarbeide skisser. Planer, skisser, kommunale vedtak mv. vil oversendes til styret i NCF for behandling, før prosjektet eventuelt videresendes til styret i NIF for behandling. Denne prosessen vil danne grunnlaget for å få avklart i løpet 2015 hvorvidt anlegget vil kunne få status som nasjonalt konkurranseanlegg for banesykling. I sak 14/14 ble det også lagt til grunn at de to driftsselskapene for Folkehallene skal restruktureres dersom Sola kommune går inn med et eventuelt fjerde anlegg og blir eier i samtlige anlegg. I den sammenhengen vil det være naturlig å utarbeide en eierstrategi for et nytt felles driftsselskap. Rådmennene vil ta initiativ til å starte opp arbeidet med en eierstrategi for Folkehallene vinteren 2014/2015 uavhengig av den videre prosessen knyttet til Sola Arena. Brannvesenet Sør-Rogaland IKS Stortinget vedtok utbygging av nytt nødnett i hele Norge den 09. juni Det har vært en betydelig usikkerhet knyttet til tidspunktet for innfasing av nytt nødnett i vår region, herunder hvilke kostnader dette vil påføre Brannvesenet Sør-Rogaland IKS. Det ble foretatt en mindre økning i tilskuddet til selskapet i 2014 for å ta høyde for kostnader knyttet til nytt nødnett. Det ble videre lagt til grunn at tilskuddet evt. måtte justeres når tidspunktet for innfasing og kostnadsnivået var endelig avklart. Det tas nå sikte på at nytt nødnett skal være operativt i februar Selskapet har oversendt en oversikt over påløpte utgifter knyttet til innfasing av nytt nødnett i 2014, hvorav Stavanger kommunes andel utgjør kr. 1,45 mill. Bystyret vedtok den 08. september 2014 en ny selskapsavtale (sak 121/14), der det legges opp til en gradvis overgang til en folketallsbasert eierbrøk. Dette medfører at andelen av tilskuddet som beregnes med utgangspunkt i eierbrøken skal justeres ned med 0,9 % (kr 1,7 mill.) for Stavanger i Rådmannen foreslår at dette beløpet avregnes mot kommunens andel av utgiftene til nytt nødnett i 2014 og at tilskuddet justeres ned med restbeløpet på kr 0,25 mill. Stavanger konserthus IKS Stavanger konserthus IKS tar sikte på å avlegge byggeregnskapet for nytt konserthus i oktober Rådmannen vil i løpet av høsten legge fram en egen sak vedrørende byggeregnskapet. Selskapet har i skrivende stund ikke mottatt en tilbakemelding fra Skatt vest som har til behandling sak vedrørende avgiftssituasjonen for konserthuset. Det er ventet at Skatt vest vil gi en tilbakemelding i løpet av høsten Rådmannen foreslår å justere ned tilskuddet til Stavanger konserthus IKS som skal dekke kapitalkostnader knyttet til oppføringen av nytt konserthus, grunnet lavere rentenivå enn budsjettert. Det foreslås at tilskuddet justeres ned med kr 1,9 mill. 12

13 5. Status på bystyrets tekstvedtak, prioriterte utfordrings- og innsatsområder Status på tekstvedtakene som ble fattet i forbindelse med HØP , inkl. formannskapets vedtak 13.februar 2014 (FSK-sak 26/14) og bystyrets vedtak 28. april 2014 (bystyresak 53/14) finnes i vedlegg G. Her følger en kort rapportering av status per andre tertial på tiltakene i HØP , kapittel 2: Sammen for en levende by. 5.1 En bedre hverdag folkehelse og tidlig innsats Bredt samarbeid for bedret folkehelse Arbeidet med å iverksette og følge opp tiltak som er forankret i Strategiplan for folkehelsearbeidet pågår. Folkehelsearbeidet har fått en sentral rolle i forslaget til ny kommuneplan for perioden , og det jobbes aktivt med å forankre folkehelsearbeidet på tvers av organisasjonen. Utarbeidelsen av ny levekårsundersøkelse har pågått i 2. tertial, og arbeidet med et levekårsløft på nordøstre del av Storhaug er påbegynt. Tidlig innsats i barnehage og skole PPT har laget nye prosedyrer for saksgang ved bekymring for en elevs faglige og sosiale utvikling. Prosedyrene skal sikre at eleven får raskt hjelp ved faglige eller sosiale vansker. Skolen skal sette inn hjelpetiltak og få veiledning fra PPT, innen det settes i gang et mer tidkrevende arbeid med å utarbeide sakkyndig vurdering. Prosedyrene skal bidra til at PPT får frigjort tid fra sakkyndighetsarbeid til systemarbeid og veiledning på skolene. PPT har også gjort tilsvarende arbeid, når det gjelder rutiner for barnehageområdet. Forebyggende innsats og rehabilitering Det utarbeides en orienteringssak om hverdagsrehabilitering til kommunalstyret for levekår i tredje tertial. Arbeidet med utredning vedrørende interkommunalt samarbeid om rehabilitering pågår, og rapport legges fram for kommunalstyret for levekår 1. tertial Styrket boligsatsing for vanskeligstilte og personer med særlige behov Plan for helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming legges fram for kommunalstyret for levekår, formannskapet og bystyret i tredje tertial. 5.2 Reduserte klimautslipp Endrede parkeringsbestemmelser og begrenset bilbruk Kommunedelplan for parkering for næringsområdene på Forus og Lura Hinna bydel er på tilleggs høring frem til 26. september. Høringsresultatene vil påvirke den videre politiske behandling. Felles infrastruktur vannbåren varme Det jobbes med å utarbeide en sak som skal legges fram for kommunalstyret for byutvikling, kommunalstyret for miljø og utbygging og bystyret i høst, når det gjelder videreføring av strategien for felles infrastruktur vannbåren varme. 5.3 Verdibevaring og vedlikehold Det pågår arbeid med å lage en plan for verdibevarende vedlikehold. Hensikten er at bygningene skal ha en best mulig jevn og tilfredsstillende kvalitet, og at vedlikeholdsetterslepet ikke skal øke ytterligere. Imidlertid har kommunens økonomiske situasjon ført til at planlagt vedlikehold må forskyves med de konsekvenser det kan gi. 5.4 Handlekraftig organisasjon Utvikling i antall ansatte og antall årsverk I Stavanger kommune, eksklusiv foretakene, var det per 31.august 2014 totalt 8862 ansatte. Dette innebærer en økning på 168 personer (1,9 %) fra samme tidspunkt i fjor. Antall årsverk har i samme periode steget med 134 (1,9 %). Gjennomsnittlig stillingsstørrelse i perioden var 82,3 prosent, altså relativt uendret fra samme periode i fjor (82,6 %). 13

14 Årsverk 2.tertial 2014 Årsverk 2.tertial 2013 Ansatte 2.tertial 2014 Ansatte 2.tertial 2013 Stavanger kommune Endring Tabellen under viser årsverk fast ansatte fordelt på tjeneste- og virksomhetsområder. Det har vært små endringer i antall faste årsverk fra andre tertial 2013 til samme tertial i år. Det er hjemmebaserte tjenester som har hatt den største økningen, og dette skyldes hovedsakelig opprettelse av nye bofellesskap i perioden. Tjeneste- /virksomhetsområde * Årsverk Årsverk % vis endring Økonomi ,8 % Personal og organisasjon ,6 % Bymiljø og utbygging ,5 % Kultur og byutvikling ,9 % Grunnskole ,5 % Sykehjem ,4 % Barnehage ,6 % Hjemmebaserte tjenester ,3 % Levekår bydekkende ,6 % Barnevern ,8 % Stavanger legevakt ,0 % Stavanger kommune samlet ,1 % *Årsverkene samsvarer ikke med tabell 1 ovenfor, fordi denne kun inneholder fast ansatte **Stavanger kommune samlet er ikke summering av tallene fra tjeneste-/virksomhetsområde i tabellen Lærlinger Stavanger kommune har en målsetting om å ha 180 lærlinger. Ved utgangen av andre tertial var det ansatt totalt 170 lærlinger i kommunen. Dette er samme antall som på tilsvarende tidspunkt i Alle som søker lærlingeplass og tilfredsstiller kravene får lærlingeplass i Stavanger kommune. Av de 170 er 69 barne- og ungdomsarbeiderlærlinger og 80 helsefagarbeiderlærlinger. Stillingsstopp Bystyret vedtok stillingsstopp fra og med 17. juni for stillinger som ikke er direkte brukerrettet. Prosedyrer for håndteringen er innført og det rapporteres til hvert møte i kommunalutvalget/finansutvalget. Håndtering av streik I Stavanger kommune var 355 lærer og skoleleder tatt ut i streik i perioden 11.august til 1.september. Streiken, som ble håndtert etter gjeldene rutiner, var arbeidskrevende både for skolefagstab og personal og organisasjon. Streiken har medført at enkelte andre arbeidsoppgaver er blitt utsatt. Streiken medførte redusert lønnsutbetaling total på kr 27 mill. Styrking av HR-funksjonen Som tiltak for å innføre ny arbeidsgiverstrategi er det gitt informasjon til ledere og det er tatt inn som eget tema i lederopplæring og i ulike kurstilbud. Igangsatt utredningsprosjektet for ny tjenesteleveransemodell og organisering av Personal og organisasjon følger planlagt framdrift med iverksetting fra januar Målet er å bedre understøtte gjennomføring av en mer langsiktig planlegging og utvikling av menneskelige ressurser og bedre daglig personalforvaltning. I april ble det igangsatt en utredning som skal gi en beskrivelse av hvilke verktøy, systemer og prosedyrer kommunen har i dag på personalområdet. Arbeidet skal anbefale tiltak for effektivisering av administrative personalverktøy og anbefale verktøy, systemer og prosedyrer som styrker lederes arbeid med systematisk og langsiktig utvikling av medarbeidere. Dette inngår som del av arbeidet med nye løsninger for organisering av personalfunksjonen. 14

15 Rådmannen vil vurdere å samle de to strategi- og analysestabene som er etablert i økonomi og personal og organisasjon til en felles stab. Den felles staben skal bidra til en mer samordnet utvikling av felles tiltak og verktøy i strategigjennomføring og virksomhetsstyuring. Dette vil også gi mer effektiv utnyttelse av ressursene. Innovasjons- og omstillingsmidler I første tertial ble beløpet på kr 2,5 mill. som var satt av til innovasjons- og utviklingsmidler i 2014, sett i lys av den økonomiske situasjonen kommunen står overfor, redusert til kr 1,0 mill. for inneværende år. Administrasjonsutvalget vedtok i sak 46/14 av 17. juni retningslinjer for tildeling av omstillings- og innovasjonsmidler. Det er mottatt 23 søknader om å få tildelt innovasjonsmidler i I tillegg har formannskapet i sak 187/14 vedtatt at etablering av en doktorgradsstilling skal delfinansieres fra disse prosjektmidlene. Rådmannen holder på å ferdigstille forslag til hvilke søknader det anbefales at administrasjonsutvalget innvilger i Formell tildeling av innovasjons- og omstillingsmidlene vil bli foretatt av administrasjonsutvalget. Prioriterte organisatoriske tilpasninger levekår Sak om forenklet ABI-modell for sykehjem legges fram for kommunalstyret for levekår tredje tertial. Ny forenklet finansieringsmodell for bofellesskap psykisk utviklingshemmede er under arbeid. Dette vil medføre endring av bestillerfunksjonen på disse områdene. Stavanger eiendom og Natur og idrettsservice KF Det pågår utredningsarbeid i BMU når det gjelder spørsmålet om eventuell omdanning av Stavanger Eiendom til et KF (der Stavanger Byggdrift KF eventuelt inngår). Eventuell omdanning av Natur- og Idrettsservice KF til aksjeselskap ble behandlet av Stavanger formannskap 12. juni i sak 139/14. Økt bruk av digitale løsninger Gjennom samarbeid på tvers i organisasjonen, har det i andre tertial blitt utarbeidet en helhetlig digitaliseringsstrategi for Stavanger kommune. Denne skal sendes på høring og vil bli behandlet parallelt med kommunens IKT-strategi i tredje tertial. Samordnet og styrket utvikling av innbyggerdialog, digitale tjenester og e-forvaltning Digital postkasse til innbyggerne og bedrifter (SvarUt), ble ferdig testet og er klar for implementering. Innføring av nytt digitalt sakarkiv Stavanger kommune inngikk i august avtale med Software Innovation om kjøp av nytt digitalt sakarkiv, Public Det nye systemet skal brukes av alle kommunale enheter og virksomheter. Forberedelsene til implementeringen er startet, og første møte i styringsgruppen for implementeringsprosjektet ble avholdt i august. Nytt digitalt sakarkiv planlegges ferdig implementert i januar Tilrettelegging for økt integrasjon mellom sakarkivsystem, fagsystem og portal- og selvbetjeningsløsninger m.m. Teknisk oppsett og testing av integrasjonen av sakarkivsystemet mot nytt innkjøpssystem (Mercell), og elektroniske barnehagesøknader (Hypernet) ble utført i løpet av 2. tertial. Det ble implementert flere e-skjema blant annet for avdelinger innen teknisk-, kultur- og oppvekstsektor. Digitalisering og tilgjengeliggjøring av etterspurt papirbasert arkivmateriale Det jobbes kontinuerlig med å digitalisere etterspurt materiale. I andre tertial har byarkivet prioritert følgende oppgaver: Foto knyttet til eiendom og bygninger, fotoarkivet til Rogalands avis, byarkitektens tegningsarkiv, samt eldre eiendomsoversikter. Byarkivet presenterer det digitaliserte materialet gjennom kommunens nettsider, noe som i perioden har gitt mange positive tilbakemeldinger og publisitet, blant annet gjennom tildeling av pris fra Sparebankstiftelsen. Ved utgangen av august har 620 arkiver (ca. 25 %) fått digital søkbar katalog. Katalogene overføres fortløpende til den nasjonale arkivportalen etter at de er kvalitetssikret. Byarkivet deltar i prosjekt for nasjonal standardisering av arkivregistrering i arkivportalen. Digitalisering av kommunens eiendomsarkiv Prosjektet startet opp i august, og det er opprettet en egen styringsgruppe og prosjektgruppe. Målet er at byggesaksarkivet, planarkivet, målebrev og seksjonerings- og delearkivet skal digitaliseres. Byggesak og Stavanger byarkiv har i perioden kartlagt arkivenes omfang, og prosjektmandat er under utarbeidelse. 15

16 Etikk Plan for etikk, vedtatt av bystyret i april 2014, følges opp kontinuerlig. Etikkportalen på internett er forbedret, og inneholder lenker til etisk standard, etikkveileder, eksempler på dilemmatrening med mer. Kompetansedelingsdagen for alle ansatte ble avholdt i mai, med etikk som hovedtema. Etikkarbeidet i virksomhetene pågår jevnlig, likeså etikk som tema på introduksjons- og lederkurs. Nye retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold er utarbeidet og klar til å sendes på høringsuttalelse til fagforeningene. Disse fremmes deretter til behandling i administrasjonsutvalget. Det er i perioden avholdt to seminarer om varsling av kritikkverdige forhold, hvor 120 ledere, tillitsvalgte og personalmedarbeidere deltok. Det planlegges nytt seminar for skole og barnehage. Bystyret vedtok også i Plan for etikk at det skal rapporteres på avvik i tertialrapporten. Kommunens avviks- og varslingssystem er verktøy som ledere og medarbeidere skal bruke for å melde om uønskede hendelser og forhold de mener utgjør en risiko. I Stavanger kommune er det et mål at avvik skal føre til læring og forbedringstiltak gjennom å identifisere årsakene og utnytte kunnskapen for å unngå gjentakelse. I første halvår 2013 var det ingen saker til varslingssekretariatet. I første halvår 2014 var det to meldinger, men om samme forhold. Tabellen nedenfor viser antall varslede avvik / innmeldte saker i kommunens avvikssystem første halvår 2013 og Periode Første halvår 2013 Første halvår 2014 Totalt antall innmeldte saker Det er nærmere 20 prosent flere saker i første halvår 2014 enn i samme periode i Økningen i antall saker kan både skyldes tidligere underrapportering, eller faktisk økning i antall hendelser. Det ses nærmere på kvaliteten av dataene knyttet til alvorlighetsgrad. Vold og trusler er den dominerende sakstypen. Innsatsen på dette området er styrket, blant annet med økt kapasitet gjennom å inngå en rammeavtale med leverandør av opplæring knyttet til håndtering og forebygging. Bystyret vedtok på samme møte at det skal gjennomføres et prøveprosjekt i utvalgte virksomheter knyttet til avvikssystemet. Planlegging av dette prosjektet pågår. Politikere og ansatte er blitt oppfordret til registrering i Styrevervregisteret. Videre er det søkt om medlemskap i Transparency International. Samfunnssikkerhet Samarbeidskommunene Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger har i inneværende periode jobbet med oppfølging av prosjektet Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 (HROS). Arbeidet med å utarbeide beredskapsplaner, basert på gjennomførte beredskapsanalyser, er kommet godt i gang. Beredskapsavdelingen har gitt faglig bistand til planlegging og gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser til ulike festivaler og arrangement i byen. Våren 2014 har alle skoler og barnehager hatt tilbud om et tredelt kurs i gjennomføring av ROSanalyse, beredskapsplan samt en teoretisk beredskapsøvelse. Samtlige skoler samt de fleste barnehagene meldte seg på og gjennomførte kurset. Kursrekken ble avsluttet i juni. Det har blitt gjennomført opplæring og trening i bruk av kommunens webbaserte krisestøtteverktøy CIM. Det har blitt foretatt flere varslingsøvelser, hvor også eksterne samarbeidsparter har vært mottakere/målgruppe for varselet. Beredskapsavdelingen har vært deltaker på Storøvelsen som ble arrangert av OFFB. Denne fullskalaøvelsen involverte en rekke aktører innen olje/gass, statlige myndigheter og kommuner. Hensikten med øvelsen var å trene mottaksapparatet på land etter en alvorlig hendelse offshore, samt øve på å opprette Pårørende- og evakuertesenter. Stavanger kommune bisto med personell fra psykososialt kriseteam. Stavanger kommune satte en begrenset krisestab under terrortrusselen som preget Norge i slutten av juli. Håndteringen er i ettertid evaluert, i samarbeid med andre kommuner og politiet. 16

17 Stavanger kommune har i samarbeid med Stavangerregionen Havn fått utarbeidet en evakueringsanalyse for arrangementer og cruiseskip i Stavanger sentrum og Vågen. Analysen skal danne grunnlag for utarbeiding av beredskapsplaner. Pilotprosjektet «Bruk av forsikringsnæringens skadestatistikk i kommunenes arbeid med å forebygge klimarelatert naturskade» er ferdigstilt som forprosjekt. Stavanger kommune vil bruke skadedataene blant annet i arbeidet med flomsonekartlegging. Finans Norge har besluttet å videreføre prosjektet. 5.5 Attraktiv arbeidsgiver Systematisk og målrettet medarbeiderutvikling Regelmessige analyser av fremtidig kompetansebehov Oppdaterte data fra KS til bruk i kommunens prognose- og analyseverktøy (utgitt av KS) for beregning av fremtidig personellbehov for perioden , ble mottatt i slutten av første tertial. Dataene er basert på innrapporterte tall til KS om kommunens lønns- og personalstatistikk for 2013 (PAI-registeret Personal Administrativt informasjonssystem). Arbeid med nye prognoser og analyser gjennomføres kontinuerlig, og danner grunnlag for tiltak og oppfølging. Utarbeide verktøy og hjelpemidler til bruk i kompetansearbeidet I oppfølging av Plan for strategisk kompetansestyring er kompetanse- og medarbeiderutviklingsmodulen til kommunen videreutviklet. Modulen skal bli et enda bedre hjelpemiddel for organisasjonen i det langsiktige og systematiske kompetansearbeidet. Resultatet av utviklingsarbeidet vil også være en støtte i ansettelsesprosesser og i oppfølgingen av medarbeiderne. Over 50 prosent av ansatte i Stavanger kommune har hittil registrert sin kompetanse i modulen, og stadig flere virksomheter tar den i bruk i sitt langsiktige kompetansearbeid. Det er gjennomført en rekke kurs for både lederteam og hele virksomheter. Bedre sammenheng mellom mål og organisering KommIT i og Stavanger kommune skal gjennomføre et utviklingsarbeid med formål å videreutvikle den nasjonale digitale læringsarenaen. Denne kan tilpasses kommunens behov for langsiktig og helhetlig kompetansestyring og gir mulighet for en tettere sammenheng mellom kommunens mål og overordnede strategier og virksomhetenes arbeidsprosesser. Videreutvikling av godt og tydelig lederskap Lederskolene Deltagerne på lederskolen for levekår og barn og unge, har fullført modul fire i løpet av 2. tertial. Rektorskolen og barnehagelederskolen går som planlagt. Målrettet rekruttering og merkevarebygging Stavanger kommune hadde i andre tertial 8340 søkere til 278 utlyste stillinger. Det er en økning på 340 søkere sammenlignet med samme periode i fjor. Antall utlysinger er i samme periode redusert med cirka 12 prosent, og gjennomsnittlig antall søkere per stilling har økt fra 25,2 til 30. i KommIT er et program for IKT-samordning i kommunesektoren og ble vedtatt av hovedstyre i KS før sommeren

18 Antall utlysninger av ledige stillinger i Stavanger kommune, 2013 og 2014 Prosjektet Godt språk i stillingsannonser startet opp i august. Det utarbeides verktøy og veiledningsopplegg til hjelp for virksomhetene i arbeidet med å fremstå som attraktiv arbeidsgiver og å få til en god første dialog med søkeren. De som er ansatt i Stavanger kommune i andre tertial brukte følgende kilder når de søkte jobb: stavanger.kommmune.no/jobb (42 %), NAV (7 %), finn.no (31 %), manuell registering (1,5 %), jucan.no (0,5 %) og uidentifisert opprinnelse (18 %). Sosiale medier som Facebook har også blitt tatt i bruk i rekrutteringskampanjer, og ledige rådgiver- og lederstillinger publiseres også på inkludi.no. Stimuleringstiltak for økt rekruttering Stavanger kommune har tatt i bruk flere ulike virkemidler til rekrutteringsformål; etableringstilskudd, rekrutteringsleiligheter, medlemskap i boligbyggelag og muligheter for å søke om prioritert barnehageplass. Det er ved utgang av andre tertial delt ut syv etableringstilskudd, åtte av ti tjenesteboliger er i bruk og 30 av 38 søknader om prioritert barnehageplass er innvilget. Det har ikke kommet inn søknader om medlemskap i boligbyggerlag. Stavanger kommune har delt ut stipend til etter- og videreutdanning til 44 ansatte i andre tertial. Nedenfor følger oversikt per fagområde. Ikke kvalifisert til stipend Tilbudt stipend Tjeneste- /virksomhetsområde Søkt Barn og unge Barnehage Levekår Skole Oppvekst og levekår stab Personal og organisasjon Teknisk Økonomi Oppsummert alle I juni ble det delt ut Bachelorstipend til alle 22 ansatte som søkte. Tolv av disse har som mål å kvalifisere seg til stilling som pedagogisk leder, to skal studere sykepleie og syv skal studere vernepleie. Antall og fordeling forutsetter at alle får studieplass. Mangfold og likestilling Basert på handlingsplanen for likestilling og mangfold, vedtok formannskapet 03. mars i sak 51/14 at Stavanger skulle søke medlemskap i det europeiske nettverket ICC (Intercultural Cities). Som en del av søknaden om medlemskap, besvarte kommunen i mai en omfattende undersøkelse om mangfold 18

19 i Stavanger. Resultatet av undersøkelsen sammenliknes med 60 europeiske byer som har gjennomført tilsvarende undersøkelse. Som vist i figuren under er Stavanger på en fjerde plass. Denne undersøkelsen er fulgt opp med et ekspertbesøk fra ICC i juni. På bakgrunn av dette besøket utarbeider ICC i løpet av høsten en interkulturell profil med anbefalinger for det videre arbeidet med mangfold i Stavanger og regionen. 5.6 Sykefravær Tabellen viser sykefravær for andre kvartal 2013 og Samlet sykefravær i kommunen har vært relativt stabilt sammenlignet med samme periode i fjor. Innen barnehageområdet har utviklingen vært særlig positiv. Område 2 kv kv 2014 Endring 2013/14 Stavanger kommune 6,9 6,8-0,1 Grunnskole 5,7 5,7 0,0 Kommunale barnehager 9,5 8,9-0,6 Hjemmebaserte 8,3 8,2-0,1 Sykehjem 7,0 7,5 0,5 Helse- og sosialkontor 5,5 6,1 0,6 Bymiljø og utbygging 4,6 4,7 0,1 Kultur og byutvikling 2,5 3,0 0,5 Økonomi 5,1 5,8 0,7 Personal og organisasjon 3,2 2,7-0,5 Rapporten inkluderer sykefravær t.o.m. juli Akkumulerte månedstall sykefravær Stavanger kommune Figur 1 viser sykefravær i Stavanger kommune akkumulert gjennom året i 2013 og 2014 (%). 19

20 Sykefraværet i Stavanger kommune hittil i 2014 er nå på samme nivå som i Figur 2 viser akkumulert sykefravær i 2013 og 2014 for tjeneste- og virksomhetsområder (%). Den positive nedgangen i sykefravær for satsningsområdet Barnehage høsten 2013 fortsetter i Sykehjem og hjemmebaserte tjenester har så langt i 2014 en liten oppgang i forhold til samme periode i I Økonomiavdelingen var trenden i 1. kvartal en lavere fravær enn same periode i I månedene etterpå er dette snudd til et høyere fravær. Avvik og varsling første halvår Tabellen nedenfor viser antall varslede avvik / innmeldte saker i avvikssystemet 1. halvår 2013 og Første Første Periode halvår 2013 halvår 2014 Totalt antall innmeldte saker Det er nærmere 20 % flere saker i første halvår 2014 i forhold til samme periode i Økningen kan både skyldes tidligere underrapportering som nå rapporteres eller faktisk økning i antall hendelser. Vold og trusler er den dominerende sakstypen. Innsatsen på dette området er styrket, blant annet med økt kapasitet gjennom å inngå en rammeavtale for opplæring. I første halvår 2013 var det ingen saker til varslingssekretariatet. I første halvår 2014 var det to meldinger, men om samme forhold. 5.7 Brukerundersøkelser Brukerundersøkelser gir viktig informasjon om opplevd kvalitet på tjenesteproduksjonen i kommunen. For å måle brukernes/foresatte/pårørendes tilfredshet med bestemte kommunale tjenester er følgende gjennomført og planlagt for 2014, jf. HØP : Brukerundersøkelser og spørreundersøkelser Status Oppvekst og levekår Foresatt-undersøkelse trinn Planlegges gjennomført i oktober Foresatt-undersøkelse SFO 2. trinn Planlegges gjennomført i november Elevundersøkelse, skole 7. og 10. trinn Planlegges gjennomført i oktober Foresatt-undersøkelse barnehage Gjennomført i april-mai Foresatt-undersøkelse kulturskole Gjennomført i mai Pårørendeundersøkelse PUH Utsatt til 2015 Helsestasjon Planlegges gjennomført i oktober Jordmortjenesten Planlegges gjennomført i oktober Avlastning i bolig Utsatt til 2015 Stavanger legevakt Pågående (live måling) Hjemmehjelpstjenesten Planlegges gjennomført i oktober Bymiljø og utbygging Idrett Planlegges gjennomført i september Destinasjonsparker (ParkCheck) Gjennomført i august-september Nabolagsparker (ParkCheck) Gjennomført i august-september brukerundersøkelser VA-tjenester Planlegges gjennomført høsten 2014 Brukertilfredshet renovasjon Gjennomført desember januar 20