RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Helse- og omsorgskomitéen Møtested: Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 16:00

Transkript

1 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgskomitéen Møtested: Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 16:00 Forfall meldes på tlf til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Side 1

2 Saksnr PS 1/12 PS 2/12 Innhold Godkjenning av protokoll fra møte i helse- og omsorgskomitéen Samhandlingsreformen. Samarbeidsavtale mellom Risør kommune og Sørlandet sykehus HF. Side 2

3 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2011/ Arkiv: 033 Saksbeh: Steinar Vik Sørensen Dato: Godkjenning av protokoll fra møte i helse- og omsorgskomitéen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 1/12 Helse- og omsorgskomitéen Rådmannens innstilling: Protokoll fra møte i helse- og omsorgskomitéen godkjennes. Side 3

4 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2010/893-0 Arkiv: G20 Saksbeh: Ottar T Christiansen Dato: Samhandlingsreformen. Samarbeidsavtale mellom Risør kommune og Sørlandet sykehus HF. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 2/12 Helse- og omsorgskomitéen Bystyret Rådmannens innstilling: Risør bystyre godkjenner inngåtte samarbeidsavtale og delavtaler med Sørlandet sykehus HF. Bystyret delegerer til Rådmannen å godkjenne mindre endringer av allerede inngåtte avtaler, og delegerer til Formannskapet å godkjenne delavtaler som skal inngås mellom Sørlandet sykehus og kommunen senere i Side 4

5 Vedlegg: 1 Samarbeidsavtale mellom Risør kommune og Sørlandet sykehus HF 2.Delavtaler om henholdsvis fordeling av ansvar for helse- og omsorgsoppgaver mellom kommune og helseforetak (delavtale 1), retningslinjer for innleggelse i sykehus (delavtale 3), retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning (delavtale 5) og beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden (delavtale 11) 3. Brev fra Helse og omsorgsdepartementet av Kort resymé Samhandlingsreformen er iverksatt fra Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og ny bestemmelse, tatt inn i lov om spesialisthelsetjenesteloven, pålegger kommuner og helseforetak å inngå samarbeidsavtaler. Minimumskrav til innholdet i avtalene er fastsatt i helse- og omsorgstjenesteloven. Formålet med samarbeidsavtaler er å fremme samhandlingen mellom kommuner og helseforetak ved å konkretisere oppgave- og ansvarsfordelingen mellom kommune og helseforetak og å utvikle gode samarbeidsrutiner på sentrale samarbeidsområder. Den overordnede hensikten med avtaler er å bidra til at pasienter og brukere opplever at tjenestene er samordnet, trygge og av god kvalitet. Arbeidet med utforming av dette avtaleverket ble initiert av Overordnet strategisk samarbeidsutvalg (OSS) som er et samarbeidsorgan mellom Sørlandet sykehus HF (SSHF) og kommunene på Agder. Forhandlingene med SSHF ble gjennomført i regi av Østre Agder med forhandlingsmøter og Avtalene trer i kraft fra , og gjelder frem til nye samarbeidsavtaler inngås. De blir evaluert årlig innen utgangen av desember og revideres ved behov. Innen skal det fremforhandles og inngås avtaler som omfatte alle minimumskravene, fastsatt i helse- og omsorgstjenesteloven 6. Saksopplysninger Bakgrunn Samhandlingsreformen er iverksatt fra Virkemidlene er inndelt i rettslige, økonomiske, faglige og organisatoriske virkemidler. Samtidig med endringer i et antall andre lover vedtok Stortinget 14. juni 2011 ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). Denne loven og endring av lov om spesialisthelsetjenesten som trådte i kraft fra , pålegger kommuner og helseforetak å inngå samarbeidsavtaler. Minimumskrav til innholdet i avtalene er fastsatt i helse- og omsorgstjenesteloven, jf lovens kapittel 6. Lovpålagte samarbeidsavtaler er sammen med ny lovgivning en del av de rettslige virkemidlene. Samarbeidsavtalen med underliggende delavtaler skal fremme samhandling mellom partene ved å konkretisere oppgave- og ansvarsfordelingen mellom kommune og helseforetak. Samarbeidsavtalen regulerer samarbeid mellom SSHF og den enkelte kommune, og er et bindende juridisk dokument mellom foretak og den enkelte kommune. Samarbeidsavtalen forutsettes supplert med delavtaler. I brev fra Helse- og omsorgsdepartemenet av 30.september 2011 gis kommuner og helseforetak frist til for å inngå samarbeidsavtaler og nærmere bestemte delavtaler, jfr helse og omsorgstjenesteloven 6-2 punkt3n3 1, 3, 5 og 11. Side 5

6 Arbeidet med samarbeidsavtaler Arbeidet med utforming av dette avtaleverket ble initiert av Overordnet strategisk samarbeidsutvalg (OSS) som er et samarbeidsorgan mellom SSHF og kommunene på Agder. Østre Agder er representert ved rådmann Harald Danielsen, Arendal kommune. OSS nedsatte flere arbeidsgrupper med fagpersoner fra hver kommuneregion som har utarbeidet forslag til samarbeidsavtale og delavtaler. Forhandlingene med SSHF ble gjennomført i regi av Østre Agder med forhandlingsmøter og Grimstad kommune deltok i disse forhandlingene på lik linje med medlemskommunene i Østre Agder. Fremforhandlet forslag til avtale legges frem for hvert enkelt kommune- og bystyre i Østre Agder og for Grimstad bystyre. Det videre arbeidet med lovpålagte samarbeidsavtaler vil hovedsakelig bli organisert på tilsvarende måte i Avtalens gyldighet og revisjon Avtalene trer i kraft fra , og gjelder frem til ny samarbeidsavtale inngås (oppsigelsesfrist, jf helse- og omsorgstjenesteloven 6-5 andre ledd.). De blir evaluert årlig innen utgangen av desember og revideres ved behov ( jfr helse- og omsorgstjenesteloven 6-5 første ledd). Delavtalene, retningslinjer og prosedyrer for pasientforløp kan derfor bli endret ved forbedring av pasientbehandling og pasientforløp. Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. Departementet har videre besluttet at de lovpålagte avtalene i sin helhet (ytterligere 7 delavtaler) senest skal være inngått Det innebærer at innen denne fristen skal avtalene omfatte alle minimumskravene i helse- og omsorgstjenesteloven 6. Vurderinger Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 6-1 og lov om spesialisthelsetjenester 2-1 e pålegger kommuner og helseforetak å inngå samarbeidsavtaler. Formålet med samarbeidsavtaler er å fremme samhandlingen mellom kommuner og helseforetak ved å konkretisere oppgave- og ansvarsfordelingen mellom kommune og helseforetak og å utvikle gode samarbeidsrutiner på sentrale samarbeidsområder. Den overordnede hensikten med avtaler er å bidra til at pasienter og brukere opplever at tjenestene er samordnet, trygge og av god kvalitet. Rådmannens konklusjon Rådmannen vil anbefale bystyret å godkjenne inngåtte avtaler. Samarbeidsavtalene og delavtaler er et godt rammeverk for å iverksettelse av samhandlingsreformens. Rådmannen legger videre til grunn at inngåtte avtaler skal evalueres. Gjennom eget punkt i samarbeidsavtalen (pkt 11) har Sørlandet sykehus HF også forpliktet seg til å delta i en årlig dagskonferanse med politiske ledelse i kommunene og styret for SSHF med siktemål å evaluere og følge opp gjennomføringen av samhandlingsreformen. Side 6

7 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Risør kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre Fremforhandlet i møter og Side 7

8 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF og Risør kommune 2.0 Bakgrunn Plikt til å inngå samarbeidsavtale mellom den enkelte kommune og helseforetak er fastsatt i helse- og omsorgstjenesteloven 6-1 og i spesialisthelsetjenesteloven 2-1 e. Delavtale enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre (heretter kalt delavtale 1) er inngått i henhold til i helse- og omsorgstjenesteloven og Samarbeidsavtalen pkt. 5, første avsnitt nr. 1. Delavtale 1 er et vedlegg til og dermed også underlagt Samarbeidsavtalen mellom partene. 3.0 Lovgrunnlag Partenes ansvar for å yte helse- og omsorgstjenester og tiltak knyttet til dette er i hovedsak regulert i følgende lovverk med tilhørende forskrifter: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24. juni 2011 nr 30 Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2. juli 1999 nr 61, og senere endringer Lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 nr 63, og senere endringer Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999 nr 64, og senere endringer Lov om folkehelsearbeid av 24. juni 2011 nr 29 Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. juni 2000 nr 56 Lov om vern mot smittsomme sykdommer mv.. Lov om psykisk helsevern av 2. juli 1999 nr 62 Listen er ikke uttømmende, og også bestemmelser i andre lovverk har betydning for partenes utførelse av oppgaver etter nevnte lover. Partene har ansvar for til enhver tid å ha oppdatert kunnskap om gjeldede lovverk som har betydning for utførelsen av helse- og omsorgsoppgaver. Partene har videre ansvar for å informere og lære opp egne ansatte, brukere og pasienter i nødvendige lovbestemmelser 1 Side 8

9 4.0 Formål Formålet med delavtale 1 er å fremme samhandling mellom kommuner og helseforetak gjennom en tydeliggjøring av grenseflater og gråsoner for oppgave- og ansvarsfordelingen mellom nivåene. Tydelig oppgave- og ansvarsfordeling er en forutsetning for å sikre koordinerte pasientforløp, god kvalitet og pasientsikkerhet Delavtale 1 skal også definere arenaer og prosesser for håndtering av tvil eller uenighet knyttet til ansvars- og oppgavefordelingen, og derigjennom bidra til at samarbeidet kan utvikles gjennom dialog og likeverdighet. 5.0 Virkeområdet Virkeområdet for delavtale 1 er de områder hvor lov og forskrifter er utydelige mht. ansvars- og oppgavefordeling mellom nivå og de områder hvor partenes ansvar overlapper hverandre og hvor det slik er behov for samordning mellom partene. 6.0 Ansvars- og oppgavefordeling iht. lov Sørlandet sykehus HF skal i følge kapittel 2 i lov om spesialisthelsetjenester av 2.juni 1999 sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseforetakets opptaksområde ved behov tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon, herunder sykehustjenester, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling, medisinske laboratorietjenester, radiologiske tjenester, akuttmedisinsk beredskap, medisinsk nødmeldetjeneste, ambulansetjeneste med bil og eventuelt med båt, transport til undersøkelse eller behandling i kommunene og Sørlandet sykehus HF og transport av behandlingspersonell. Unntatt fra dette er de spesialisthelsetjenester som lagt til tjenesteytere utenfor helseforetakets opptaksområde som følge av fag- og funksjonsfordeling i Helse Sør-Øst RHF. Sørlandet sykehus HF er pålagt veiledningsplikt ovenfor kommunehelsetjenesten. Denne plikten gjelder i generelle spørsmål og i forhold til den enkelte pasient. I følge 3-8 i spesialisthelsetjenesteloven skal helseforetaket særlig ivareta følgende oppgaver: 1. pasientbehandling, 2. utdanning av helsepersonell, 3. forskning, og 4. opplæring av pasienter og pårørende Sørlandet sykehus HF har videre et medansvar for å fremme folkehelse og motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning gjennom forebygging og helsefremmende tiltak for personer som kommer i kontakt med spesialisthelsetjenesten, jfr spesialisthelsetjenestelovens Side 9

10 Sørlandet sykehus HF plikter i henhold til 2-2 i lov om helsemessig og sosialberedskap å utarbeide en beredskapsplan for de tjenester de skal sørge for et tilbud av, eller er ansvarlige for. Kommunen skal i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 3 sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunens helse- og omsorgstjeneste omfatter offentlig organiserte helse- og omsorgstjenester som ikke hører under stat eller fylkeskommune. I følge helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 skal kommunen tilby følgende: 1. Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder: a. helsetjeneste i skoler og b. helsestasjonstjeneste 2. Svangerskaps- og barselomsorgstjenester 3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder: a. legevakt, b. heldøgns medisinsk akuttberedskap (fra ) og c. medisinsk nødmeldetjeneste 4. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning 5. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering 6. Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: a. helsetjenester i hjemmet, b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, c. plass i institusjon, herunder sykehjem og d. avlastningstiltak. I henhold til folkehelseloven skal kommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer og gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. Kommunen plikter i henhold til 2-2 lov om helsemessig og sosialberedskap å utarbeide en beredskapsplan for de tjenester de skal sørge for et tilbud av eller er ansvarlige for. Beredskapsplanen skal også omfatte tjenester som etter lov eller avtale tilbys av private virksomheter som en del av de respektive tjenester. 3 Side 10

11 Pasienten har i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og pasientrettighetsloven kapittel 2 rett til nødvendige helse og omsorgstjenester fra kommunehelsetjenesten. Pasienten har også rett til øyeblikkelig hjelp fra kommunehelsetjenesten, herunder rett til å få dekket øyeblikkelige omsorgsbehov. Retten gjelder også ved bistandsbehov som oppstår akutt, for eksempel ved pårørendes sykdom eller akutt endring av brukers behov. Tilsvarende har pasienten i henhold til pasientrettighetslovens 2-1 rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare dersom pasienten etter faglig vurdering kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. Partene er forpliktet til å koordinere tjenester etter gjeldende lov og forskrift. Partene er forpliktet til å sikre at de som utøver tjenester følger helsepersonellovens bestemmelser. I henhold til lov om helsemessig og sosialberedskap har den som har ansvaret for en tjeneste også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for den utøvende tjeneste, herunder finansiering, under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid, med mindre noe annet er bestemt i eller i medhold av lov. 7.0 Prinsipper Partene er enige om at enhver endring av ansvars- og oppgavefordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten må være forsvarlig. Ansvars- og oppgavefordelingen mellom avtalepartene følger av de til enhver tid gjeldende lover med tilhørende forskrifter. Inntil videre gjelder dagens etablerte praksis for ansvars- og oppgavefordeling. Før endringer gjennomføres skal dette være avtalt mellom partene. Partene er enige om at ansvars- og oppgavefordelingen mellom nivåene er, og skal være, i stadig utvikling. Retningslinjer og prosedyrer for pasientforløp kan derfor bli endret som en del av tilpasningen til intensjonene i samhandlingsreformen. Når det avtales samarbeidstiltak må avtalen avklare ansvarsforhold, herunder må arbeidsgiveransvaret avklares. Videre må det avtales hvordan samarbeidstiltaket skal organiseres og finansieres, jfr. helse- og omsorgstjenestelovens 6-2, siste ledd. Partene er enige om å legge LEON-prinsippet til grunn for ansvars- og oppgavefordelingen mellom nivåene. Hvordan kommunen velger å organisere sine tjenester varierer. Partene er enige om å tilstrebe likest mulig retningslinjer og prosedyrer på Agder. 4 Side 11

12 8.0 Arenaer og prosesser Det skal tilstrebes å utarbeide pasientforløp (fra hjem til hjem) innenfor de mest vanlige diagnosegrupper. Pasientforløpene skal gi en tydelig beskrivelse av ansvarog oppgavedelingen mellom nivåene basert på kriterier knyttet til pasientens tilstand, behov for kompetanse og krav til teknologi/hjelpemidler. Overordnet strategisk samarbeidsutvalg skal iht. Samarbeidsavtalens pkt. 6.1 opprette faggrupper/fagutvalg for pasientforløp som er felles for helseforetakets ansvarsområde og være rådgivende ved godkjenning av prosedyrer som gjelder samhandling om felles pasienter. Regionale samarbeidsutvalg skal iht. Samarbeidsavtalens pkt. 6.2 opprette faggrupper/fagutvalg hvor oppgaven er avgrenset til denne kommuneregions ansvarsområde. Behov som oppstår på bakgrunn av uklar ansvars- og oppgavefordeling meldes fortløpende til Regionale samarbeidsutvalg. Partene kan inngå særavtaler om ansvars- og oppgavefordeling, dersom dette er til beste for pasientene og partene er enige. 9.0 Områder hvor ansvars og oppgavefordelingen er uklar Det eksisterer en rekke områder hvor lovverket er utydelig mht. hvilke oppgaver partene til enhver tid skal gjennomføre og ansvarsfordelingen mellom nivåene. Nedenfor nevnes noen eksempler på områder hvor partene er enige om at det er mangler og overlappinger med hensyn til ansvars- og oppgavefordelingen mellom nivå: Somatikk inkludert rehabilitering: Partene er enige om at det er gråsoner mellom nivå innen somatikk, herunder rehabilitering innenfor følgende områder - Palliasjon - Pasienter med kroniske lidelser KOLS utarbeide individuelle behandlingsplaner for pasienter med hyppige innleggelser sammen med kommunehelsetjenesten Diabetes Pasienter med kroniske nevrologiske lidelser - Enkel rehabilitering etter slag eller protesekirurgi - Intravenøs væske- og medikamentadministrasjon i hjemmesykepleie/sykehjem - Ryggskole jf egen utredning i forbindelse med områdeplan for rehabilitering - Forebyggende medisin og folkehelse - Konservativ overvektsbehandling - Behandling av ME - Kroniske sår - Enkel skadepoliklinikk og ukomplisert bruddbehandling - Geriatri/ortogeriatri - Smertebehandling/kroniske smertetilstander 5 Side 12

13 Psykisk helse og rus Partene er enige om at det er gråsoner mellom nivå innenfor rus og psykisk helsevern i tilfeller hvor det kan være vanskelig å skille mellom omsorg og behandling, for eksempel - alvorlig syke personer med eller uten vedtak om tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold - personer med tilstander som gjør det vanskelig å få til kontinuitet Partene er også enige om at er mangler eller overlappinger mht. ansvars- og oppgavefordelingen innen følgende områder: - Alderspsykiatri - Kriserammede og/eller traumatiserte pasienter - Inngang til spesialisert psykisk helsevern - Behandling og oppfølging av personer med rus- og avhengighetsproblematikk, for eksempel bør det avklares om enklere avgifting kan foregå på kommunalt nivå - Lavterskeltilbud voksne (bistand i livskriser, støttesamtaler, trygghetsplasser og lignende) - Lavterskeltilbud barn og unge (begynnende selvskading, spiseforstyrrelser, overgrep) - Overgangen mellom livsfaser (f.eks ungdom-voksen) - Lærings- og mestringstiltak for pasienter og pårørende Listen er ikke uttømmende, og det vil være lokale forskjeller. Det vil variere i hvilken grad partene opplever at det er en uklar ansvars- og oppgavefordeling innenfor de nevnte områdene. Likeledes vil det være områder som ikke er nevnt ovenfor, hvor partene er enige om å utarbeide felles pasientforløp Håndtering av uenighet Det vises til Samarbeidsavtalen punkt 8.0 når det gjelder håndtering av avvik og uenighet Varighet, revisjon og oppsigelse Avtalen trer i kraft fra 1.februar 2012, og gjelder frem til ny avtale inngås. Delavtalen evalueres og reforhandles første gang innen Delavtalen evalueres deretter årlig innen utgangen av desember og revideres ved behov, jfr. helse- og omsorgstjenesteloven 6-5 første ledd Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. Avtalen kan gjensidig sies opp med 12 måneders varsel. Etter oppsigelse skal det inngås ny avtale innen det tidspunkt denne avtalen utløper. 6 Side 13

14 For SSHF Dato. Administrerende direktør For Risør l kommune Dato.. Rådmann 7 Side 14

15 Avtale mellom Sørlandets sykehus HF og Risør kommune Delavtale 3 retningslinjer for innleggelse i sykehus Fremforhandlet i møter og Side 15

16 1.0 Avtalens parter Avtalen er inngått mellom Risør kommune og Sørlandet sykehus helseforetak. 2.0 Bakgrunn Denne delavtalen er inngått i henhold til Helse- og omsorgstjenesteloven 6-2 nr. 3, lov om spesialisthelsetjeneste 2-1 e og overordnet samarbeidsavtale pkt. 5.0, første avsnitt nr Formålet Formålet med denne avtalen er å klargjøre helseforetakets og kommunens ansvar og oppgaver ved henvisning og innleggelse av pasienter innen somatikk. Avtalen skal bidra til: a) at pasienten skal oppleve en best mulig sammenhengende helsetjeneste b) effektiv, korrekt og sikker informasjonsflyt mellom og innenfor behandlings- og omsorgsnivåene c) å redusere risikoen for uheldige hendelser 4.0 Ansvars- og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen 4.1 Når pasienten henvises til øyeblikkelig hjelp Kommunehelsetjenestens ansvar og oppgaver: a) før pasienten henvises for vurdering om innleggelse i spesialisthelsetjenesten skal henvisende lege vurdere om andre muligheter enn innleggelse kan være aktuelle, for eksempel egenomsorg med hjemmesykepleie eller innleggelse i kommunal institusjon b) som hovedregel skal henvisende lege kontakte vakthavende lege ved behandlende enhet og melde innleggelse. Hvis innleggende lege krever det skal pasienten vurderes ved sykehuset. c) når innleggelse er bestemt, meldes dette av henvisende lege til mottakende enhet i aktuell institusjon, dersom det ikke er avtalt at vakthavende lege ved behandlende enhet melder videre i sykehuset. d) henvisende lege skal vurdere egnet transportmåte ut fra pasientens tilstand, avstand til behandlingssted, geografi o.l. Ved behov for ambulansetransport kontaktes Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) e) henvisende lege sender henvisning som inneholder alle relevante opplysninger, herunder oppdatert medikamentliste, (jfr. Den god henvisning) som er nødvendig for å kunne starte behandling så raskt som mulig (1). Henvisningen prioriteres elektronisk som Ø-hjelp. Papirutskrift av henvisningen skal følge pasienten f) henvisende lege vurderer om det er medisinsk nødvendig med ledsager under transport til sykehuset Side 16 2

17 g) for pasienter som før henvisning til spesialisthelsetjenesten mottar kommunale helsetjenester: Ved innleggelser skal alle relevante opplysninger av betydning for omsorg og pleie av pasienten, herunder oppdatert medikamentliste, følge pasienten. I tilfeller der akutt hast gjør rask oversendelse umulig, skal slike opplysninger utarbeides og oversendes så snart som mulig. Helse- og omsorgstjenesten i kommunen kontakter vakthavende lege ved behandlende enhet hvis skriftlige pasientopplysninger ikke følger pasienten h) Helse- og omsorgstjenesten i kommunen bistår pasienten med å informere pårørende om innleggelsen hvis situasjonen tilsier behov for dette. Helseforetakets ansvar og oppgaver: a) ved behov innhente, aktuelle supplerende opplysninger fra pasient, annen institusjon, hjemmetjeneste, fastlege, tilsynslege og pårørende b) sikre at nødvendig informasjon blir gitt til pårørende, hvis dette ikke allerede er gjort av kommunen c) vurdere, i samråd med kommunen, pasient/pårørende om det er nødvendig med tilstedeværelse av ledsager under behandling 4.2 Når pasienten henvises til planlagt helsehjelp Kommunehelsetjenestens ansvar og oppgaver: a) henvisende lege sender skriftlig henvisning etter mal for Den gode henvisning (1). Der egne fag- eller diagnosespesifikke maler for henvisning er utarbeidet i samarbeid mellom helseforetaket og primærhelsetjeneste, skal disse benyttes. Henvisningen skal alltid inneholde tilstrekkelige opplysninger slik at den kan prioriteres i henhold til gjeldende forskrift og nasjonale prioriteringsveiledere b) henvisende lege avgjør om det er medisinsk nødvendig med ledsager under transport for innleggelse c) for pasienter som mottar kommunale helsetjenester: Ved henvisning sender Helse- og omsorgstjenesten i kommunen, pleierrapport som skal inneholde alle relevante opplysninger av betydning for innleggelsen, inkludert legemiddelliste Helseforetakets ansvar og oppgaver: a) ved behov innhente aktuelle supplerende opplysninger fra pasient, annen institusjon, hjemmetjeneste, fastlege, tilsynslege og pårørende b) vurdere pasientens rett til helsehjelp ut fra gjeldende forskrifter og prioriteringsveiledere c) behandlende lege vurderer om det er medisinsk nødvendig med tilstedeværelse av ledsager under behandling 5.0 Elektronisk meldingsutveksling Tjenester som sykehuset distribuerer elektronisk, tilbys via Norsk Helsenett. Når elektronisk kommunikasjonsløsning for samhandling mellom kommunen og Side 17 3

18 helseforetaket er innført skal denne benyttes. Der det er utviklet egne fagspesifikke maler for meldingsutveksling skal disse benyttes. 6.0 Håndtering av uenighet Uenighet og tvist etter denne avtalen skal løses etter bestemmelsene i overordnet samarbeidsavtale mellom partene jfr. samarbeidsavtalen pkt Varighet, revisjon og oppsigelse Delavtalen trer i kraft fra og gjelder for en periode på 1 år. Delavtalen evalueres årlig, og revideres innen Avtalen kan gjensidig sies opp med 12 måneders varsel. For SSHF Dato. Administrerende direktør For Risør kommune Dato.. Rådmann 1). Veileder for Bruk av elektronisk henvisning og epikrise utgitt av Helsedirektoratet (IS-1922). Side 18 4

19 Avtale mellom Sørlandets sykehus HF og Risør kommune Delavtale 5 Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra sykehus Fremforhandlet i møter og Side 19 1

20 1.0 Avtalens parter Avtalen er inngått mellom Risør kommune og Sørlandet sykehus helseforetak (SSHF). 2.0 Bakgrunn Denne delavtalen er inngått i henhold til Helse- og omsorgstjenesteloven 6-2 nr. 3, lov om spesialisthelsetjeneste 2-1 e, forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter av kapittel 3 og overordnet samarbeidsavtale pkt. 5.0, første avsnitt nr. 3. Direkte sitat fra forskriften er inntatt i delavtalen i kursiv. 3.0 Formålet Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter skal bidra til bedre arbeidsfordeling mellom tjenestenivåene i helse- og omsorgstjenesten, skape gode pasientforløp og kostnadseffektive løsninger som kan gi pasienter et like godt eller bedre tilbud i kommunenes helse- og omsorgstjeneste som i spesialisthelsetjenesten, jfr. forskriftens 1. Partene er enige om at formålet med delavtale 5 er å: a) styrke pasientsikkerheten ved utskrivning. b) sikre at pasientens medisinske, omsorgsmessige og rehabiliteringsbehov blir ivaretatt ved overføring fra sykehuset til kommunalt ansvar. c) styrke pasientopplevd kvalitet. d) sikre at pasient og pårørende opplever en helsetjeneste som gir et sammenhengende pasientforløp, med pasientens ønsker og behov og verdighet i fokus. e) sikre at pasienten tas hånd om på riktig omsorgsnivå basert på LEON - prinsippet, også internt i kommunene. f) bidra til å standardisere hva som er god kvalitet i samhandlingen omkring utskrivning mellom alle sykehus og alle kommuner på Agder. g) klargjøre standarder for utskrivning som derved kan gi grunnlag for melding av avvik og kontinuerlig forbedringsarbeid. h) sikre god samhandling og forståelse mellom nivåene i helsetjenesten. 4.0 Ansvarsfordeling Spesialisthelsetjenestens ansvar for vurdering og varsling følger av forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter av kapittel 3, 7, 8 og 10. Kommunens ansvar følger av samme forskrift kapittel 3, 11 og 13. Side 20 2

21 4.1Helseforetakets ansvar for planlegging av utskrivning Vurdering av en pasient som legges inn på sykehus Når en pasient legges inn på sykehus, skal helsepersonellet på sykehuset gjøre en vurdering av om pasienten kan ha behov for hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter utskrivning fra sykehuset, jfr. forskriftens Varsling til kommunen om innlagt pasient Viser vurderingen etter 7 at pasienten kan ha behov for hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter utskrivning, skal sykehuset varsle kommunen om dette innen 24 timer etter innleggelsen. Dersom vurderingen tilsier at pasienten ikke har behov for hjelp etter utskrivning, men dette endrer seg i løpet av sykehusoppholdet, skal fristen løpe fra det tidspunktet det blir klart at et slikt behov foreligger, jfr. forskriftens 8. Varselet etter første ledd skal inneholde a) pasientens status b) antatt forløp c) forventet utskrivningstidspunkt Dersom det antas å være behov for omfattende eller langvarig behandling på sykehus, eller det på grunn av pasientens helsetilstand ikke er mulig å foreta vurderingene etter andre ledd innen 24 timer etter innleggelsen, skal vurderingene foretas og kommunen varsles så snart det lar seg gjøre. Sykehuset skal varsle kommunen dersom det blir endringer i forventet utskrivningstidspunkt eller hjelpebehov. Varselet skal ikke bestemme eller gi uttrykk for om pasienten har rett på et kommunalt tilbud, hvilket tilbud pasienten skal ha i kommunen etter utskrivning eller omfang av tilbudet. Det er opp til kommunen å vurdere hvilket tilbud og hvilket omfang tilbudet til pasienten skal ha etter utskrivning, og om tilbudet i kommunen totalt sett er forsvarlig Partene avtaler følgende: a) Er det i forbindelse med utskrivningsplanlegging behov for eget møte mellom 1. og 2. linjetjenesten arrangeres dette på sykehuset. For kommuner med stor avstand kan det arrangeres som telefonmøte eller videokonferanse. b) Planlegging av utskrivning skal skje i samarbeid med pasienten i tråd med Pasientog brukerrettighetsloven. c) Behov for opplæring i prosedyrer avklares med kommunen umiddelbart etter antatt utskrivningsdato er satt. Side 21 3

22 Før pasienten skrives ut må den nødvendige opplæring av kommunehelsetjenestens personell være gjennomført. Dette vil gjelde for oppgaver der kommunen ikke kan påregnes ha den nødvendige kompetanse blant sitt ordinære personell. Dette punktet må ses i forhold til innholdet i delavtale 6 som skal inngås innen d) Inntil PLO-meldinger er implementert og tatt i bruk i kommunene, må partene finne frem til beste mulige praktiske løsning for hvordan meldingene utveksles. Det er i sykehusets og kommunenes felles interesse at meldingene utveksles på så rask måte som mulig. Meldingene skal sikre at kommunene kan planlegge mottak av pasienten på en god måte, slik at pasienten slipper å ligge på sykehus etter at pasienten er utskrivningsklar. Alle meldingene inneholder taushetsbelagt informasjon og må sendes og mottas på sikker måte. Hvordan dette kan gjøres i praksis avklares snarest mulig i egne møter mellom partene e) Ved melding om utskrivningsklar pasient og utreise har sykehuset ansvar for at: Det sendes med epikrise eller tilsvarende informasjon ved utskrivning slik at helsepersonellet som skal motta pasientene i kommunene kan gi pasienten forsvarlig oppfølging (jfr kommentar til forskriftens 12.2 ledd). Pasienter som ikke har et vedtak om kommunal helse og omsorgstjenester må sikres et forsvarlig tilbud. For å hjelpe kommunen med planlegging av videre tjenester påhviler det begge parter å utveksle informasjon som har betydning for pasienten på et tidligst mulig tidspunkt. For pasienter som ved utskrivelse trenger tjenester fra kommunens omsorgsog helsetjeneste og ikke har hatt vedtak om slikt tilbud før innleggelsen, skal epikrise eller tilsvarende informasjon så langt det er mulig sendes kommunen i arbeidstid siste arbeidsdag (inklusiv helg) før utskrivning. Dette for at kommunen skal ha mulighet til å saksbehandle og etablere et faglig forsvarlig tilbud ved samhandling mellom fastlege/ tilsynslege, pleie- og omsorgstjenesten. Epikrise eller tilsvarende informasjon inngår i forberedelsen av kommunens enkeltvedtak om hjemmesykepleie, tildeling av plass i sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie og bidrar til det faglige grunnlag for utforming av tjenestetilbudet i kommunen. o Nødvendige opplysninger fra fysioterapeut/ergoterapeut følger med utskrivningspapirene. Om nødvendig medsendes rekvisisjon. o Pårørende er informert om utskrivningen. o Transport er bestilt. o Det er gjort avtale om tidspunkt for ankomst og der det er nødvendig at hjemmesykepleien tar imot pasienten, skal dette være avtalt. o Pasienten har med seg medisiner til utløp av første virkedag eller lengre etter avtale med kommunen, og nødvendige resepter. Leveranse av spesialutstyr/ hjelpemidler er avklart med kommunen. Det forutsettes at sykehuset har utfylt nødvendige rekvisisjoner og bestilt hjelpemidler fra Nav/kommune så tidlig som mulig under oppholdet. Side 22 4

23 f) Kommunen har ansvaret for: o At SSHF til enhver tid har oppdaterte lister med kontaktpersoner, telefonnummer, soner, institusjoner og vakttelefoner. o I de tilfellene pasienter mottar kommunale helse- og omsorgstjenester før den aktuelle innleggelsen, skal ansvarlig sykepleier i kommunen uoppfordret kontakte sykehuset så fort som mulig og gi nødvendige opplysninger om pasienten. o Bestemme hvilke tjenester som skal gis utifra beskrivelser fra sykehuset om pasientens funksjonsnivå, behov og rehabiliteringspotensiale. o Der hvor det er usikkerhet hos pasient og pårørende om tjenestetilbudet er adekvat, har kommunen et hovedansvar for informasjon. g) Krav til sykepleierapport fra SSHF o Pasientens funksjon og hjelpebehov. o Beskrivelse av eventuelle sykepleieprosedyrer. o Behov for eventuelle hjelpemidler hva er gjort, vurdert og bestilt, og av hvem? o Medikamenter gitt utskrivningsdagen. o Utstyr ved utskrivning. o Nærmeste pårørende. o Kontaktsykepleier med telefonnummer. o h)krav til epikrise eller tilsvarende informasjon fra SSHF o Hva feiler pasienten diagnose. o Resultat av undersøkelser. o Undersøkelser der det ennå ikke foreligger svar/resultat. o Behandling og resultat av behandlingen. o Medisinliste ved utskrivning, inkludert hvilke medisiner som er endret og/eller seponert, med begrunnelse. o Allergier/cave. o Funksjonsnivå. o Prognose/rehabiliteringspotensiale. o Hva er gitt av informasjon og til hvem? (pasient, pårørende, andre). o Videre behandling og oppfølging - hvem skal gjøre hva - hjemmetjenesten, sykehuset, fastlegen. o Evt. kontroll og oppfølging ved sykehuset. 5.0 Utskrivningsklar pasient 5.1Vilkår for at en pasient er utskrivningsklar En pasient er utskrivningsklar når lege på sykehus vurderer at det ikke er behov for ytterligere behandling i spesialisthelsetjenesten. Vurderingen skal være basert på en individuell helsefaglig vurdering, og følgende punkter skal være vurdert og Side 23 5

24 dokumentert i pasientjournalen a) problemstillingen(e) ved innleggelse, slik disse var formulert av innleggende lege, skal være avklart b) øvrige problemstillinger som har fremkommet skal være avklart c) dersom enkelte spørsmål ikke avklares skal dette redegjøres for d) det skal foreligge et klart standpunkt til diagnose(r), og videre plan for oppfølging av pasienten e) pasientens samlede funksjonsnivå, endring fra forut for innleggelsen, og forventet framtidig utvikling skal være vurdert, jfr. forskriftens 9. Partene er enige om at punktene under alle er viktige for å ivareta pasientsikkerheten. Partene er enige om at pasienten ikke kan regnes som utskrivningsklar om ikke epikrise eller tilsvarende ihht pkt h) er sendt med. 5.2 Varsel til kommunen om utskrivningsklar pasient Når en pasient er definert som utskrivningsklar, jf. 9, skal sykehuset straks varsle kommunen. Dette gjelder ikke utskrivningsklare pasienter som ikke har behov for et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud, jfr. forskriftens Partene avtaler følgende: a) Varsel kan i henhold til forskriften sendes hele døgnet alle døgn i året med bindende virkning for kommunene. SSHF skal fortrinnsvis varsle om utskrivning mellom kl og hverdager, og mellom og kl lørdag, søndag og helligdager. b) Erfaringene med varslingstidspunkt vil bli drøftet ved første avtalerevisjon. c) Ved uenighet om pasienten er utskrivningsklar: Dersom det i særskilte tilfeller er en medisinsk faglig uenighet mellom SSHF og kommunehelsetjenesten (kommunens eller pasientens lege) stilles utskrivning og fakturering i bero inntil det er arrangert formalisert dialog (møte/telefonisk/videokonferanse) mellom beslutningsmyndige representanter for kommune og sykehus. For øvrig gjelder samarbeidsavtalens pkt Krav på redegjørelse Kommunen kan kreve å få en redegjørelse for de vurderinger sykehuset har foretatt etter 9. Redegjørelsen skal inneholde tilstrekkelig og nødvendig informasjon slik at kommunen kan etterprøve vurderingene foretatt av sykehuset, jfr. forskriftens 14. De alminnelige regler om taushetsplikt gjelder ved utlevering av opplysninger etter første ledd. Side 24 6

25 6.0 Krav til kommunene 6.1 Melding til sykehuset om når kommunen kan ta imot pasienten Kommunen skal etter å ha mottatt varsel om en utskrivningsklar pasient, jf. 10, straks gi beskjed om kommunen kan ta imot pasienten. Dette gjelder ikke dersom det foreligger omstendigheter utenfor kommunens kontroll som hindrer dette. Dersom kommunen ikke kan ta imot pasienten, skal sykehuset varsles om når et kommunalt tilbud antas å være klart. Kommunen skal straks gi beskjed når et kommunalt tilbud er klart for pasienten. 6.2 Overføring av utskrivningsklar pasient fra sykehuset til kommunen Sykehuset kan overføre utskrivningsklar pasient når kommunen har bekreftet at et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud til pasienten er klart, jfr. forskriftens 12. Ved utskrivning fra sykehuset skal epikrise eller tilsvarende informasjon sendes det helsepersonell som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølging, jf. forskrift om pasientjournal 9 Kommunene i Østre Agder, inklusive Grimstad, og SSHF skal på bakgrunn av erfaringene første halvår 2012 utreder behovet for avtale vedrørende nedenstående problemstilling: Etter at kommunen har bekreftet at den er klar til å ta imot pasienten og har angitt tidspunkt for pasientmottak, skal sykehuset sikre at pasienten ankommer innen angitt tidspunkt. Dokumenterte utgifter som følge av overtredelser av dette avtalepunkt faktureres sykehuset. Det samme gjelder i de tilfeller hvor kommunen etter forskriften har etablert et tilbud til utskrivningsklar pasient, og hvor det viser seg at forhold under sykehusets ansvarsområde medfører at tilbudet blir stående ubenyttet. Dette gjelder også eventuelle tapte inntekter/ egenandeler. 7.0 Betaling for utskrivningsklare pasienter på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud Kommunen skal betale for utskrivningsklare pasienter som er innlagt i sykehus i påvente av et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud, jfr. forskriftens 13. Betalingsplikten inntrer fra og med det døgnet pasienten blir erklært utskrivningsklar og vilkårene i 8 til 10 er oppfylt, og kommunen har gitt beskjed om at den ikke kan ta imot pasienten. Betalingsplikten inntrer også dersom kommunen ikke har svart på varselet etter 10 om utskrivningsklar pasient. Sykehuset skal rapportere at pasienten er utskrivningsklar til Norsk pasientregister når vilkårene i andre ledd er oppfylt. Døgnpris for opphold for utskrivningsklar pasient i sykehus fastsettes i statsbudsjettet. Økonomiske oppgjør i forhold til utskrivningsklare pasienter omfattet av forskriften: Side 25 7

26 SSHF forplikter seg til å sende faktura hver måned, og senest innen den 20. påfølgende måned. Fakturaen må være utformet på en transparent måte slik at kommunen kan kontrollere og etterprøve grunnlaget. SSHF arbeider for å finne metoder for å kunne gjøre dette på lovlig måte. Kommunen sørger for at SSHF får informasjon om hvor faktura skal sendes. Partene er enige om at betalingsforpliktelsen utsettes til en eventuell tvist er avklart. Tvisteløsninger er omtalt i egne bestemmelser. Delavtalens kap unntatt pkt h) medfører ingen endring i praktiseringen av forskriftens kap 3 om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Partene avtaler følgende: Avvente sentrale føringer på beregning av når på døgnet betalingsplikt skal beregnes fra. På det tidspunkt en slik sentral avklaring foreligger implementeres denne i avtalen uten videre drøftelser. Evt midlertidige løsninger avtales lokalt. 8.0 Avvik 8.1 Avvikshåndtering a) En tilstreber en meldekultur med det mål å fremme pasientsikkerhet og samarbeid. Det skal være lav terskel for melding av avvik. b) Alle avvik fra gjeldende delavtale for utskrivning av pasienter fra sykehuset til kommunen skal håndteres i tråd med prosedyrer bestemt i denne delavtale. c) Begge parter har ansvar for å melde og følge opp avvik fra denne avtalen. Det skal komme tydelig fram av avviket hvilken pasient det gjelder, hvem melder er (navn, stilling, avd./enhet), hvilken post/enhet/sone/seksjon avviket gjelder, dato, klokkeslett og beskrivelse av hendelse. d) Mottakende enhet følger opp avviket etter interne retningslinjer og informerer melder om hvordan avviket er behandlet. 8.2 Fra kommunen til sykehuset a) Kommunen melder avvik fra gjeldende avtale til enhetsleder/avdelingssykepleier ved angjeldende post/enhet på sykehuset. b) Den som mottar meldingen registrerer dette i det elektroniske avvikssystem TQM. Meldingen følges opp internt. c) Den som mottar meldingen melder tilbake til kommunen hvordan meldingen er fulgt opp. 8.3 Fra sykehuset til kommunen a) Sykehuset melder avvik til mottakende enhet/avdeling i kommunen og registrerer meldingen i TQM. b) Kommunen behandler avviket etter gjeldende rutiner. Meldingen følges opp internt. Side 26 8

27 c) Den som mottar meldingen melder tilbake til sykehuset hvordan meldingen er fulgt opp. d) Sykehuset lukker melding i TQM. 9.0 Håndtering av uenighet Uenighet og tvist etter denne avtalen skal løses etter bestemmelsene i overordnet samarbeidsavtale jfr. pkt Ved uenighet om pasienten er utskrivningsklar, er partene enige om at prosedyrer beskrevet i denne avtalens pkt. 5.0 skal følges for å bidra til å løse uenighet så nær pasienten som mulig Iverksetting, revisjon og oppsigelse Delavtalen trer i kraft fra og gjelder for en periode på 1 år. Delavtalen evalueres årlig, første gang innen og revideres første gang innen Avtalen kan gjensidig sies opp med 12 måneders varsel. Etter oppsigelse skal det inngås ny avtale innen det tidspunkt denne avtalen utløper. For SSHF Dato. Administrerende direktør For Risør kommune Dato.. Rådmann 9 Side 27

28 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Risør kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Fremforhandlet i møter og Side 28

29 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF og Risør kommune 2.0 Bakgrunn Denne tjenesteavtalen er inngått i henhold til samarbeidsavtale pkt. 5, første avsnitt nr Formål og lovgrunnlag Gjennom denne delavtale forplikter partene seg til utvikling av den akuttmedisinske kjede, og å videreføre og utvikle samarbeidet innenfor krise- og katastrofebredskap med omforente beredskapsplaner. Plikten til å utarbeide omforente beredskapsplaner er definert i lov om helsemessigog sosialberedskap, helse- og omsorgstjenesteloven og i spesialisthelsetjenesteloven. Fylkesmannen er, som sektor- og samordningsmyndighet, tillagt en sentral rolle i samordning og koordinering. Det vises også til forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap ( ). Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ( ), har som formål å bidra til å sikre at befolkningen får faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for øyeblikkelig hjelp, ved at det stilles krav til det faglige innholdet i de akuttmedisinske tjenestene, krav til samarbeid i den akuttmedisinske kjede og krav til samarbeid med brann, politi og hovedredningssentralene. I forskriften pkt 4 Samhandling mellom de akuttmedisinske tjenestene, heter det: De regionale helseforetakene og kommunene skal sikre en rasjonell og koordinert innsats i de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden, og sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Organiseringen av de akuttmedisinske tjenestene skal legges til rette slik at personellet i disse tjenestene får trening i samhandling. Ved etablering og drift av akuttmedisinske tjenester skal tjenestene kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett. 4.0 Virkeområde Den akuttmedisinske kjede omfatter medisinsk nødmeldetjeneste, kommunalt helsepersonell i vakt, bil-, båt, og luftambulanser, nødemeldetjenesten, og mottak for akuttinnleggelser i kommuner og helseforetak. 1 Side 29

30 I det videre samarbeidet om akutthjelp for enkeltpasienter vil retningslinjene for akuttmedisinsk kjede beskrives. Utvidet kommunalt ø hjelps tiltak som skal være etablert innen 2016 vil inngå i disse retningslinjene. Den operative organisering av dette kommunale ø hjelpstiltaket blir nærmere beskrevet i delavtale 4. Samhandling om ø hjelp mellom SSHF og kommunene vil også bli beskrevet i delavtale 3 og 5 som omhandler utskrivning fra og innleggelse i sykehus. Avtalen omfatter helse- og omsorgstjenestens ansvar og oppgaver i den akuttmedisinske kjeden, herunder krise- og katastrofeberedskap, og er avgrenset mot redningstjenester som ligger under Justis- og Politidepartementet v/ Hovedredningssentralen (HRS). Samvirkeprinsippet medfører dog at ressursene ved behov stilles til rådighet for HRS. 5.0 Samarbeid om planer og samhandling i den akuttmedisinske kjede Denne delavtalen baserer seg på eksisterende retningslinjer og planarbeid som beskriver akuttmedisinsk kjede og samhandling. Eksisterende retningslinjer og planarbeid defineres som gjeldende avtale mellom partene inntil ny delavtale er utarbeidet. I forhold til eksisterende retningslinjer og planarbeid forplikter partene sg til å samarbeide om utvikling av de akuttmedisinske tjenester slik at tilbudet samlet blir tilgjengelig og av god kvalitet. Sørlandet sykehus HF og x kommune er enige om å: a) holde hverandre oppdatert om faktiske tilbud i de ulike tjenester i kjeden som sikrer at pasienter så raskt som nødvendig kommer frem til riktig behandlingssted/-nivå b) avklare innhold og kvalitet i døgntilbud for øyeblikkelig hjelp funksjoner, for å unngå overlapping i, og usikkerhet omkring hvilket tilbud som gis hvor c) etablere rutiner som sikrer god informasjonsutveksling og kommunikasjon i akuttmedisinske situasjoner, herunder i planlegging, mottak og bruk av nytt nødnett som er under utbredelse nasjonalt d) avklare og beskrive ansvar, roller og rutiner for utrykning og samhandling i akutte situasjoner (alvorlig sykdom og traumer)i henhold til gjeldende lovverk, avgrenset mot syketransport (transport av pasienter som ikke trenger ambulanse) og luftambulanse e) delta i og følge opp nasjonale og regionale satsinger innenfor prehospital akuttmedisin f) tilrettelegge for at vaktpersonell i den akuttmedisinske kjeden har nødvendig kunnskap om system, ansvar og roller g) ta initiativ til, og delta i, trening og øvelser SSHF helseforetak skal: Tilrettelegge for opplæring og trening til personell som inngår i lokale akuttmedisinske team, herunder kurs som Kommune -BEST (Bedre og systematisk traumetrening i kommunehelsetjenesten). Kommunen skal: Delta i tilrettelagt opplæring og øvelser, herunder å ivareta sin forholdsvise andel av kostnadene. 2 Side 30

31 Partene skal: Partene samarbeider om informasjon til, og opplæring overfor andre instanser og innbyggerne for å heve den allmenne beredskap i befolkningen. Partene er enige om å revidere delavtalen innen i henhold til følgende mandat: Beskrive hvordan partene skal samarbeide om å utvikle en fullverdig og sammenhengende akuttmedisinsk kjede ved å beskrive en prosess i flere steg: definere hva som menes med begrepene definere arbeidsfordeling og hvordan partene vil samarbeide om å utvikle en sammenhengende akuttmedisinsk kjede hvordan partene legger til rette for at personellet får trening i samhandling hvordan de øvrige kravene i forskrift om akuttmedisin utenfor sykehus skal innfris. Beskrive prosessen med å etablere et kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud fram mot 2016 anbefalinger om hvem som bør delta innspill til organisering forslag til minimum milepæls og framdriftsplan 6.0 Samarbeid med omforente beredskapsplaner innenfor krise- og katastrofeberedskap Denne delavtalen baserer seg på eksisterende retningslinjer og planarbeid som beskriver omforente beredskapsplaner for krise og katastrofeberedskap. Eksisterende retningslinjer og planarbeid defineres som gjeldende avtale mellom partene inntil ny delavtale er utarbeidet. I forhold til eksisterende retningslinjer og planarbeid forplikter partene seg til å samarbeide om omforente beredskapsplaner slik at tilbudet samlet blir tilgjengelig og av god kvalitet. Det innebærer å: a) å samordne og dele egne planer for sosial- og helsemessig beredskap for større ulykker, kriser og katastrofer b) utarbeide Risiko- og sårbarhetsanalyser som grunnlag for planlegging (ROSanalyser) c) samarbeide om planlegging og gjennomføring av øvelser d) utarbeide planer for forsyning og forsyningssikkerhet for legemidler, materiell og medisinsk utstyr e) beskrive varslings- og krisekommunikasjon f) samarbeide om opplæring og vedlikehold av kunnskap og kompetanse i krisehåndtering g) innkallingsrutiner for personell h) å samarbeide med andre nødetater (som brann/redning og politi, redningstjeneste), samfunnssektorer og frivillige organisasjoner for å sikre helhetlige beredskapsplaner og krisehåndtering. 3 Side 31