Vilt- og fiskeinfo AS

Transkript

1 Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven i 29 VFI-Rapport 12/21 Videoovervåking av laks og sjøørret Osenelven i Flora kommune i 29 Anders Lamberg 1 Vemund Gjertsen 2 Rita Strand 1 Sondre Bjørnbet 1 Christian Bruseth 4 og Sverre Øksenberg 5 Vilt- og fiskeinfo AS 1: Vilt og fiskeinfo AS, 2: TOFA (Trondheim og omegn fiskeadministrasjon) 4: Christian Bruseth ENK 5: Øksenberg Bioconsult. 1

2 Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven i 29 VFI-Rapport 12/21 Forord I 28 ble det etablert undervanns-videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven i Flora kommune. Målet var å oppnå en mer nøyaktig oversikt over bestanden av laks i vassdraget enn det fangststatistikk kan gi. I 29 ble prosjektet videreført og utvidet. Grunneier i den nedre delen av vassdraget, Hans Terje Anonsen på Osen Gard, er oppdragsgiver. Deler av prosjektet er finansiert gjennom Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. I den faglige dialogen som har foregått i prosjektperioden, har både Hans Terje Anonsen og Helge Anonsen gitt verdifulle bidrag til gjennomføringen. I tillegg vil vi takke Fredrik Strand i Lighthouse Sensorsystems som teknisk konsulent og produsent av utstyr. Trondheim Anders Lamberg Prosjektleder Vilt- og fiskeinfo AS 2

3 Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven i 29 VFI-Rapport 12/21 Innhold Forord... 2 Sammendrag Innledning Metode Videoovervåking og beskrivelse av lokalitet Opptak og bildeanalyse Resultater Laks Utvandring Oppvandring Kjønnsfordeling og kroppslengde Drivtelling Fangst og beskatningsrater Sammenligning av ulike registreringer Gytebestand og gytebestandsmål Lakselus Sjøørret Utvandring Oppvandring og sjøoverlevelse Fangst og beskatningsrater Lakselus Vurdering av kameraenes dekningsgrad Diskusjon Litteratur Vedlegg Bilder av fisk fra videoovervåkingen av Osenelven i

4 Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven i 29 VFI-Rapport 12/21 Sammendrag Det ble gjennomført videoovervåking av ned og oppvandrende laks og sjøørret i Osenelven i perioden 1. april til 1. oktober i 29. Det ble registret totalt 298 nedvandrende laksesmolt og 132 nedvandrende sjøørretsmolt. Utvandringen for begge arter foregikk i slutten av mai. Det ble kun observert noen få utvandrende voksne fisk etter 1. april. Oppvandringen av laks foregikk i perioden 2. mai til 15. august. Det ble registret netto 148 oppvandrende laks. beskatningsraten i 29 ble beregnet til 31,7 % og gytebestanden var på 95 individer. Det ble registrert netto 456 oppvandrende sjøørret i juni og juli. Sjøørret under 3 cm vendte tilbake til elva etter ca 35 dager, noe som er ca 14 dager tidligere enn det som er normalt i andre vassdrag. Graden av lusinfeksjon og skader etter lus på sjøørret i Osenelven i 29 var det høyeste som er registrert i videoovervåkingsprosjekter i Norge de siste to årene. Det er ikke kjent hvordan høy tetthet av lus i fjordområdet utenfor Osenelven påviker laksesmolt, men det er sannsynlig at sjøoverlevelsen for laks er redusert på grunn av parasitter. 4

5 Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven i 29 VFI-Rapport 12/21 1 Innledning Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenvassdraget i 28 viste et totalt innsig på 173 laks (inkludert laks registrert ved drivtelling før videoovervåkingen startet). Av disse ble 62 laks drept i sportsfiske. Dette gir en gytebestand på 111 laks. Overvåkingen i 28 startet den 26. mai samtidig som det hadde blitt registrert ca 4 laks gjennom drivtelling i nedre del av Osenelven et par dager senere. Det var sannsynlig at det hadde vandret opp laks før videoovervåkingen startet. Videoovervåkingen i 29 ble startet 1. april for å fange opp tidlig oppvandring. Selv om det var knyttet usikkerhet til det totale antallet laks i 28, var det lite sannsynlig at større deler av bestanden hadde vandret før 26. mai. Konklusjonene fra 28 (Lamberg et al. 29b), pekte derfor i retning av at innsiget av laks var lavt og beskatningen høy. Oppvandring av sjøørret i 28 ga en gytebestand på snaut 9 kjønnsmodne individer. Den totale oppgangen var imidlertid på 324 individer og det er vanskelig ut fra videobildene å telle nøyaktig hvor mange av disse som var kjønnsmodne. I tillegg kan det være umodne individer i det antallet som blir tatt opp i fangstene, uten at dette går fram av statistikken. En viktig del av et videoovervåkingsprosjekt er diskusjonen av metodiske problemer. Dette skyldes at kostnaden med prosjektene øker lineært med størrelsen på tverrsnittet som skal overvåkes. Ved å redusere antall kamera kan kostnadene reduseres. Usikkerheten vil imidlertid øke ved å benytte færre kamera. Ved å benytte mange kamera blir usikkerheten i slike undersøkelser svært lav (Lamberg et al. 29a). Mulige feilkilder er hovedsakelig knyttet til om fisk kan passere utenom kameraene i elva. I Osenelven er tverrsnittet av elven for stort, (reflektert gjennom vannføringsdata), til å kunne dekkes av bare fire kamera. Den lokaliteten som ble valgt i 28 består imidlertid av partier med svært grunt vann. Det ble gjort en antagelse om at fisken hadde hovedvandringsrute der kameraene var plassert. Data fra det første året (Lamberg et al. 29b), viser at det ble registrert flest fisk i kamera 4, lengst inn mot midten av tverrsnittet. Det ble utrykt bekymring for at fisk kunne vandre i en bakevje utenfor rekkevidde av kamera 4. I 29 ble det derfor benyttet et femte kamera i denne bakevjen for å avdekke eventuelle smutthull. I tillegg til mulige udekkede områder utenfor kamera 4, kan fisk trolig vandre opp på vestsiden av elva når vannføringen er høy. Dette området er heller ikke dekket i 29, men det blir gjort en vurdering av hvilke perioder vannføringen var høy nok til at det teoretisk kan ha vandret fisk her. Resultatene fra videoovervåkingen i 29 verifiserer i grove trekk konklusjonene fra 28. En utvidelse av antall kamera i 29 gir oss også mulighet for å 5

6 Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven i 29 VFI-Rapport 12/21 kalibrere tallene fra 28. Tallene fra 29 viser at overvåkingen i 28 trolig omfattet nesten all fisk som vandret opp. 6

7 Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven i 29 VFI-Rapport 12/21 2 Metode Videoovervåkingen i 29 ble utvidet med et ekstra kamera i forhold til 28. I tillegg ble systemet startet 1. april mot 26. mai i 28. Dette kapittelet beskriver systemoppsett og endringer gjort i forhold til sesongen Videoovervåking og beskrivelse av lokalitet Det ble benyttet fem svart/hvit undervannskamera plassert på tvers av elven ca 6 meter oppstrøms selve munningen men kun ca 1 meter ovenfor tidevannspåvirket del av elven. I 28 ble det benyttet fire kamera mens det i 29 ble montert et ekstra kamera, kamera 5 (Figur 1). På denne lokaliteten er elven totalt 48 meter bred, men større deler av tverrsnittet faller tørt under lav vannføring. Under middelvannføring er ca halvparten av tverrsnittet så grunt at det trolig ikke vandrer fisk der (Figur 1 og Figur 2). Hvert kamera hadde ekstra belysning som ble plassert slik at det lyste vinkelrett inn på optisk akse. Kabler fra hvert kamera og lys ble strukket inn til et koblingsskap på elvebredden. Fra koblingsskapet var det strukket videokabler og strømtilførsel i et dreneringsrør 15 meter østover til en garasje der videoopptakeren og en skjerm var plassert. Opptak ble gjort på harddisk med ca 2 bilder pr sekund der det analoge videosignalet var komprimert ved hjelp av motion-jpeg koding. 7

8 Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven i 29 VFI-Rapport 12/21 Figur 1. Kameraplassering i Osenelven i 29. Alternativ vandringsrute som ikke er dekket av videokameraene er tegnet inn mot vestre bredd. Figur 2. Kameralokaliteten i Osenelven i 29 sett fra nedstrøms side. 8

9 Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven i 29 VFI-Rapport 12/ Opptak og bildeanalyse Opptakene ble gjennomgått manuelt og fisk som passerte, ble definert til art, type (oppdrett eller vill) og total kroppslengde. I utgangspunktet var det ønskelig å skille mellom 11 forskjellige typer fisk av de to artene laks og sjøørret (Tabell 1). Prosjektet hadde ikke som mål å registrere total smoltutvandring, men observasjoner av smolt ble registrert for å finne relativt utvandringstidspunkt. Kroppslengden for voksen fisk ble estimert subjektivt ved hjelp av kjente objekter i bildet og ved hjelp av variasjon i tekstur. Teksturen i bildet av fisken sier noe om hvor langt fra kamera den passerer. Morfologiske kjennetegn som benyttes for å skille arter av laksefisk når fisken er på land, har redusert verdi når en benytter svart/hvit undervannsvideo. For eksempel trer de svarte finnekantene på laksesmolt svært tydelig fram på video, mens de ikke er synlige i samme grad når en har fisken i hånda. Morfologiske kjennetegn funnet på bilder varierer mellom elver og det er et mål å etablere en bestemmelsesnøkkel for hver elv. Graden av lakselusinfeksjon ble også vurdert subjektivt med en skala fra 4 der angir ingen tegn på lus skader eller levende lus mens verdien 4 blir gitt til fisk med store skader og mange fastsittende lus. Fangstdata for elva er funnet på supplert med informasjon om utsatt fisk fra fang og slipp fiske ved Osen Gard (Helge Anonsen, pers. medd.) Data fra drivtellinger av gytefisk i 29 ble levert av Tore Wiers (pers. medd.). Tabell 1. Beskrivelse av 11 typer fisk som skal gjenkjennes i videobildene. Målene er kun retningsgivende. Art Type Kroppslengde Morfologi Laks Smolt ca 15 cm blank, svarte finner Laks Smålaks ca 55 cm Laks Mellomlaks ca 8 cm Laks Storlaks ca 9 cm Laks Vinterstøing slank, stort hode Laks Oppdrettslaks finner, kond.faktor Sjøøret Smolt ca18 cm blank med prikker Sjøøret 2.gangsvandrer ca 25 cm umoden blank Sjøøret 3.gangsvandrer ca 35 cm umoden blank Sjøøret Kjønnsmoden oppvandrer > 4 cm kjønnskarakterer Sjøøret Kjønnsmoden utvandrer > 4 cm slank, stort hode 9

10 Laksesmolt (N) Vannføring (m³/sek) Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven i 29 VFI-Rapport 12/21 3 Resultater Videosystemet stod ute i Osenelven hele vinteren fra sesongen 28. Videoanalyse er gjennomført på opptak fra perioden 1. april til 1. oktober Laks Det ble gjort totalt 167 registreringer av voksen laks og 298 laksesmolt i 29. Fordelingen av utvandrere, oppvandrer og oppdrettslaks er analysert nedenfor. I tillegg er den voksne laksen skilt i størrelsesgrupper og kjønn Utvandring Det ble registrert totalt 298 laksesmolt i Osenelven i 29. Laksesmolten vandret ut i to puljer der de fleste vandret ut i siste halvdel av mai (Figur 3). Den 25. mai hadde 5 % av laksesmolten vandret ut (Figur 4). I 28 ble videoovervåkingen startet først den 26. mai. Etter denne datoen ble det registrert 1 individer. Dersom 5 % utvandringstidspunkt var 25. mai også i 28, ville det totale antallet registrerte smolt hypotetisk ha vært ca 2 i 28. Smolten vandret i lavest frekvens fra midnatt til kl 3 om morgenen (Figur 5). Det ble registrert to nedvandrende vinterstøinger av laks henholdsvis 23. og 28. april Dato Laksesmolt Vannføring Figur 3. Utvandring av laksesmolt i forhold til vannføring i Osenelven i 29. 1

11 Frekvens laksesmolt (%) Laksesmolt (N) Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven i 29 VFI-Rapport 12/ Dato Figur 4. Kumulativ utvandring av laksesmolt i Osenelven i Time i døgnet Laksemsolt 28 Laksesmolt 29 Figur 5. Relativ utvandring av laksesmolt gjennomdøgnet i Osenelven i 28 og

12 Laks (N) Vannføring m³/sek Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven i 29 VFI-Rapport 12/ Oppvandring Det ble registrert 148 netto oppvandrende laks i Osenelven i 29. Den første laksen ble registrert 2. mai. Oppvandringen foregikk i hele perioden fra mai til midten av august (Figur 6). Det ser ikke ut til å være noen sammenheng mellom oppvandring og vannføring (Figur 6). Det høyeste antall laks, 12 individer, ble registret den 12. juli. Den 26. juni var 5 % av all laks vandret opp (Figur 7). Oppvandring av laks foregikk hele døgnet men med høyere frekvens på natta og tidlig om morgenen (Figur 8). Det ble registrert i alt 9 netto oppvandrende laks med morfologiske karakterer som tyder på oppdrettsbakgrunn. Dette utgjør 6,1 % av all laks i Osenelven i 29. Oppdrettslaksen vandret opp i juni og juli med 5 % oppvandring den 1. juli Dato ned opp Vannføring Figur 6. Oppvandring av laks i forhold til vannføring i Osenelven i

13 Frekvens laks (%) Kumulativ oppvandring av Laks (%) Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven i 29 VFI-Rapport 12/ Dato Figur 7. Kumulativ oppvandring av laks i Osenelven i Time i døgnet Figur 8. Fordeling av vandrende laks gjennom døgnet i Osenelven i

14 Laks (N) Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven i 29 VFI-Rapport 12/ Kjønnsfordeling og kroppslengde Oppvandrende laks i Osenelven i 29 hadde kroppslengder vurdert fra videobildet til å være fra 45 cm til over 115 cm (Figur 9). Ut fra kroppslengde ble 27,3 %, 4,3 % og 32,4 % vurdert til å være henholdsvis små-, mellom- og storlaks. Av all oppvandrende villaks i Osenelven i 29 ble 37,4 % klassifisert som hunnlaks, med flest hunnlaks blant mellomlaksen og færrest for smålaks (Figur 1). Kjønnsbestemmelse av laks kan være usikker før fisken får gytekarakterer på høsten > 115 Kroppslengde (cm) Figur 9. Fordeling av kroppslengde for oppvandrende villaks i Osenelva i % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Smålaks Mellomlaks Storlaks Hann Hunn Figur 1. Kjønnsfordeling i ulike størreløsesklasser av laks i Osenelva i

15 Antall Laks (N) Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven i 29 VFI-Rapport 12/ Drivtelling I 29 ble det gjennomført drivtelling i Osenvassdraget den 7. november. Det ble registret totalt 1 laks hvor henholdsvis 11, 67 og 22 individer ble klassifisert som små-, mellom- og storlaks. Ovenfor Gygrefossen ble det bare registrert mellom- og storlaks, totalt 22 individer. Blant storlaksen i helle vassdraget ble det registrert ett individ over 2 kg, 2 individer på ca 15 kg og 5 til 6 individer over 12 kg Fangst og beskatningsrater Fangst av laks har variert fra 44 til 43 de siste 7 årene. I 28 og 29 ble det imidlertid innført fang og slipp i nedre del av vassdraget. Dersom gjenutsatt laks blir tatt med i statistikken, har fangstene av laks vært stabile på mellom 19 til 122 individer de siste tre årene (Figur 11). Størrelsesfordeling av laks i fangstene de siste 7 årene har variert en del (Figur 12). I 24 var det en stor andel smålaks i fangstene mens i 29 var det en stor andel storlaks (Figur 13). Mens gjennomsnittlig andel storlaks i fangstene lå på 11,5 % (sd = 7,5) i perioden 23 til og med 28, var den tilsvarende andelen i 29 på 43,2 %. Den totale beskatningsraten for laks i 29 ble beregnet til 31,7 %. Oppvandring av laks foregikk fra tidlig i mai til slutten av august, mens fangsttiden var i juni, juli og august. I den første delen av fangstsesongen er beskatningsraten høy, mens den avtar i siste del av sesongen (Figur 13)(Figur 14) Figur 11. Fangst av laks i Osenvassdraget de siste 7 årene. Fang og slipp fiske i 28 og 29 er lagt til søylene i en lysere farge for å vise fangst dersom fisken hadde blitt drept. 15

16 Kumulativ antall laks (N) Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven i 29 VFI-Rapport 12/21 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % smålaks mellomlaks storlaks Figur 12. Fordeling av små- mellom og storlaks i fangstene i Osenvassdraget i perioden Laks opp Drept Catch and release Ukenummer Figur 13. Kumulativ fangst av laks i forhold til oppvandring i Osenelven i

17 Beskatningsrate (%) Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven i 29 VFI-Rapport 12/ Ukenummer Beskatningsrate totalt Beskatningsrate drept Figur 14. Beskatningsrate for laks gjennom fiskesesongen i Osenelven i 29. Beskatningsrate over 1 % i uke 24 kan tyde på at enkelte individer blir tatt opp mer enn en gang og sluppet ut igjen. 17

18 Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven i 29 VFI-Rapport 12/ Sammenligning av ulike registreringer Det ble registrert totalt 148 netto oppvandrende laks på videoopptakene fra Osenelven i 29. Under drivtelling ble det registrert totalt 1 laks i hele vassdraget. I følge offentlig fangststatistikk ble det tatt ut 44 laks. Dette gir en differanse på fire individer mellom de to metodene korrigert for fangst (Tabell 2). Det ble registrert mer smålaks på video enn under drivtelling mens det ble registrert flest mellomlaks under drivtellingene (Tabell 2). Tabell 2. Videoregistrering, fangst og drivtelling av laks i Osenvassdraget i 29 og fordeling av størrelsesgrupper. Smålaks Mellomlaks Storlaks Totalt Videoregistrering 4 (27,3 %) 6 (4,3 %) 48 (32,4 %) 148 Fangst (drept) 12 27,3 %) 13 (29,5 %) 19 (43,2 %) 44 Fangst (fang&slipp) 14 (21,5 %) 31 (47,7 %) 2 (3,8 %) 65 Drivtelling 11 (11, %) 67 (67, %) 22 (22, %) 1 Drivtelling + fangst (drept) 23 (16, %) 8 (55,6 %) 41 (28,5 %) 144 Differanse video - (driv+fangst) Gytebestand og gytebestandsmål I 29 ble det beregnet en gytebestand i Osenvassdraget som tilsvarer ca 212 kg hunnlaks (tabell 3). Gytebestandsmål for vassdraget er beregnet til 119 kg hunnlaks. Tabell 3. Gytebestand beregnet fra fangst og videoregistrering i Osenvassdraget i 29. Det er gjort en enkel beregning av smoltproduksjon basert på toårig smolt og overlevelsen fra egg til smolt på 2 %. Smålaks Mellomlaks Storlaks Totalt Oppdrett Fangst nedenfor kamera (N) Fangst ovenfor kamera (N) Fangst samlet (N) Videoregistrering (N) Innsig (N) Beskatningsrate nedenfor kamera (%),,,,, Beskatningsrate ovenfor kamera (%) 3, 25, 4,4 31,7, Total beskatningsrate (%) 3, 25, 4,4 31,7, Gytebestand (N) Andel hunnlaks (N) 1,5 44,6 51,1 44, 66,7 Antall hunnlaks gytebestand (N) Gjennomsnittsvekt fangst (kg) 1,9 4,7 8,7 5,3 3, Antall kg hunnlaks (kg) 5,6 81,8 124,5 211,8 18,9 Antall rognkorn (145 pr kg) (N) Antatt smoltprod. utv. 212 (2 % overl.)

19 Grad av lusinfeksjon (skala - 4) Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven i 29 VFI-Rapport 12/ Lakselus Det var mulig å kvantifisere grad av lusinfeksjon på 39 av totalt 148 videosekvenser av laks. Gjennomsnittlig grad av infeksjon eller skader var 1,13 (sd = 1,19, N = 38) i Osenelven i 29. Det var mest lus og skader av lus på smålaks og minst på storlaks og mellomlaks (Figur 15). Laksen i observert i Osenelven i 29 hadde høyere grad av lusinfeksjon enn vassdrag som ligger i områder uten oppdrettsanlegg for laks (Figur 16). 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Storlaks Mellomlaks Smålaks Figur 15. Grad av lakselusinfeksjon og skader påført av lus på små-, mellom- og storlaks i Osenelven i

20 Grad av lusinfeksjon på laks (skala - 4) Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven i 29 VFI-Rapport 12/21 3 2,5 2 1,5 1,5 Figur 16. Grad av lusinfeksjon i seks vassdrag i Norge i 28 og 29. Roksdalsvassdraget ligger i et område uten oppdrettsanlegg for laks, mens de andre elvene har oppdrettsvirksomhet i fjordsystemet utenfor Sjøørret Det ble registrert 132 utvandrende sjøørretsmolt i Osenelven i 29. Av veteranvandrere ble det registrert 553 ned og oppvandrende sjøørret i kamerabildene. I sportsfiske ble det tatt ut 49 sjøørret mens det i tillegg ble satt ut 19 individer gjennom fangs og slippfiske nederst i vassdraget Utvandring Det ble registrert 132 utvandrende sjøørretsmolt i Osenelven i 29. Sjøørretsmolten vandret ut hovedsakelig i mai (Figur 17). Den 24. mai hadde 5 % av sjøørretsmolten vandret ned (Figur 18). Mesteparten av smolten passerte kameraene seint om kvelden (Figur 19). Det ble kun registrert noen få utvandrende eldre sjøørret i mai og ingen i april (Figur 2). 2

21 Frekvens (%) Sjøørretsmolt (N) Vannføring (m³/sek) Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven i 29 VFI-Rapport 12/ Dato Sjøørretsmolt Vannføring Figur 17. Utvandring av sjøørretsmolt i forhold til vannføring i Osenelven i Dato Figur 18. Kumulativ utvandring av sjøørretsmolt i Osenelven i

22 Sjøørretsmolt (N) Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven i 29 VFI-Rapport 12/ Time i døgnet Figur 19. Utvandring av sjøørretsmolt gjennom døgnet i Osenelven i Oppvandring og sjøoverlevelse Det ble registrert 456 netto oppvandrende sjøørret i Osenelven i 29. Oppvandringen foregikk hovedsakelig i juni og juli (Figur 2). De største og kjønnsmodne sjøørretene vandret opp tidligere enn de umodne (Figur 21). De to minste størrelsesgruppene av sjøørret vandret opp omtrent samtidig og ca en uke seinere enn de kjønnsmodne (Figur 21). Det vandret flest individer opp i gruppen 3 til 4 cm (Figur 22) mens antall små sjøørret som kom tilbake var 59 med 5 % oppvandret den 28. juni. Dette er trolig førstegangsvandrere som vandret ut som smolt i mai. Siden 7 % av sjøørretsmolten vandret ut i perioden 22. til 25. mai var sjøoppholdet gjennomsnittlig ca 35 dager. De største sjøørretene vandret hovedsakelig ut før 1. april og hadde dermed sjøopphold som varte lenger enn 5 6 dager. 22

23 Kumulativ oppvandring (%) Sjøørret (N) Vannføring (m³/sek) Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven i 29 VFI-Rapport 12/ Dato Ned Opp Vannføring Figur 2. Ned og oppvandring av sjøørret i forhold til vannføring i Osenelven i Dato Sjøørret 4 cm Sjøørret 3-4 cm Sjøørret < 3 Figur 21. Kumulativ oppvandring av sjøørret fordelt på tre størrelsesgrupper i Osenelven i

24 Antall individer (N) Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven i 29 VFI-Rapport 12/ Sjøørret 4 cm Sjøørret 3-4 cm Sjøørret < 3 Smolt Figur 22. Fordeling av størrelsesgrupper av oppvandrende sjøørret i Osenelven i Fangst og beskatningsrater Det ble fanget 49 sjøørret med gjennomsnittlig kroppsvekt på 1, kg i Osenelven i 29. I tillegg ble det fanget og sluppet 19 sjøørret med gjennomsnittlig kroppsvekt 1,5 kg i nedre del av vassdraget. Under gytefiskregistrering ble det registrert totalt 18 sjøørret. Det foreligger ikke informasjon om størrelsesfordeling for disse. Siden total oppvandring av sjøørret over fangstbar størrelse var 132 individer og antall fanget var 49, ble beskatningsraten 37,1 % i 29. Gytebestanden av kjønnsmodne sjøørret var dermed på 83 individer Lakselus De aller fleste registrerte oppvandrende sjøørretene hadde lus eller skader etter infeksjon av lakselus. Flere av disse individene ble observert i bildet mens de gned seg mot steiner på bunnen. Dette er en typisk atferd som tyder på irritasjon i huden på fisken. Gjennomsnittlig infeksjonsgrad på sjøørreten var svært høy på de minste individene, men jevnt høy på alle størrelsesgrupper (Figur 23). Infeksjons- og skadegrad forårsaket av lus, var svært høy i Osenelven i 29 sammenlignet med andre vassdrag i Norge med og uten oppdrettsvirksomhet i fjordsystemet utenfor (Figur 24). 24

25 Grad av lusinfeksjon på sjøørret (skala - 4) Grad av lusinfeksjon (skala -4) Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven i 29 VFI-Rapport 12/21 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Sjøørret < 3 Sjøørret 3-4 cm Sjøørret 4 cm Figur 23. Grad av lusinfeksjon og skader påført av lus på ulike størrelsesgrupper av sjøørret i Osenelven i 29. 3,5 3, 2,5 2,39 2, 1,72 1,5 1,,69,98,5,35, Figur 24. Grad av lusinfeksjon på sjøørret i seks vassdrag i Norge i 28 og

26 Antall individer (N) Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven i 29 VFI-Rapport 12/ Vurdering av kameraenes dekningsgrad I 28 ble det benyttet 4 kamera i overvåking av tverrsnittet i Osenelven. I dette året ble det observert flest voksne laks og sjøørret i kamera 3 og 4 (Figur 25). I 29 ble kamera 4 trukket ca en meter tilbake mot kamera 3 mens ytterligere ett kamera, kamera 5, ble plassert ca to meter lenger ut enn det kamera 4 var plassert i 28. I 29 ble det registrert flest oppvandrende laks og sjøørret i kamera 4 (Figur 26). Smoltutvandringen foregikk med høyest frekvens i kamera 1 i 29 (Figur 27) Kamera 1 Kamera 2 Kamera 3 Kamera 4 Laks Sjøørret Figur 25. Fordeling av voksne oppvandrende laks og sjøørret i kameraene i Osenelven i

27 Antall smolt (N) Antall individer (N) Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven i 29 VFI-Rapport 12/ Kamera 1 Kamera 2 Kamera 3 Kamera 4 Kamera 5 Laks Sjøørret Figur 26. Fordeling av voksne oppvandrende laks og sjøørret i kameraene i Osenelven i Kamera 1 Kamera 2 Kamera 3 Kamera 4 Kamera 5 Laksesmolt Sjøørretsmolt Figur 27. Fordeling av smolt i de ulike kameraene i Osenelven i

28 Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven i 29 VFI-Rapport 12/21 4. Diskusjon Videosystemet i Osenelven var i kontinuerlig drift fra 1. april til 1. oktober i 29. Systemet dekker ikke hele tverrsnittet av elven. De delene av tverrsnittet som ikke hadde kameradekning, er imidlertid så grunne at det kun kan vandre fisk her på høy vannføring. I 28 ble det benyttet fire kamera, mens systemet ble utvidet til fem kamera i 29. Det ble gjort svært få observasjoner i det femte kamera i 29, noe som tyder på at overvåkingen var tilstrekkelig også med fire kamera i 28. Tallene som fremkommer ved videoovervåkingen på den gitte lokaliteten i Osenelven, gir minimumstall for bestandene. Mye av laksevandringen foregikk i mørket underforhold der en kan gå glipp av enkeltfisk. Siden daglengden minker utover høsten, vil registreringene bli mer unøyaktige i denne perioden. På den annen side foregår mesteparten av laksevandringen i juni og juli så problemet påvirker trolig ikke det totale bildet. Fordelingen av størrelsesgrupper av oppvandrende laks registrert i videosystemet stemmer stort sett overens med den registrert i fangstene. Det er imidlertid avvik når det gjelder fordelingen mellom mellomlaks og storlaks. Det ble fanget (og drept) en større andel storlaks enn det som ble videoregistrert. Registreringene ved fang- og slippfisket er derimot lik det som ble funnet i videoopptakene. Drivtelling av laks viste en lavere andel smålaks enn alle de andre registreringsformene, men totaltallet for laks stemte svært godt med videoregistrering minus fangst (drept). Det er unøyaktigheter i alle de benyttede metodene men forskjellene mellom metodene er moderate og tyder på at antall laks er registrert tilfredsstillende nøyaktig i Osenelven i 29. Kjønnsbestemmelse av laks fra videobilder tidlig i sesongen er vanskelig. Under gyting har de store hannene utviklet synlige sekundære kjønnskarakterer som stor fettfinne og større krok i underkjeven. Dette er ikke så synlig under oppvandring på sommeren. De store hunnlaksene kan dessuten ha synlig krok i underkjeven om sommeren, men den utvikler seg ikke videre fram mot høsten slik den gjør hos de store hannene. På videosekvenser med lav bildekvalitet (spesielt om natten) er det vanskelig å gjennomføre en sikker kjønnsbestemmelse. Hos smålaks er det enda mindre forskjell på hann og hunnlaks i oppvandringsfasen. De tydelige hannlaksene blir sikkert kjønnsbestemt mens en del hunnlaks kan bli definert som hannlaks. Andel hunnlaks kan derfor være høyere enn det den subjektive vurderingen av bilder gir oss. Når det gjelder sjøørret er vandringsatferd og livshistorie mer komplisert enn for laks, med umodne individer blandet med kjønnsmodne. Det er heller ikke kjent hvor stor del av 28

29 Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven i 29 VFI-Rapport 12/21 sjøørretbestanden i Osenvassdraget som oppholder seg i sjøen eller i andre vassdrag om vinteren. Før eller siden vil sjøørreten likevel trolig vende tilbake til sin fødeelv og den bestanden vi observerer en gitt sesong inneholder også potensielt tilbakevendende individer. Det er sannsynlig at det er få og da kun stor sjøørret, som oppholder seg i sjøen om vinteren. Videoovervåkingen fanger derfor trolig opp det meste av bestanden. Videoovervåking av smoltutvandring krever tettere kameraplassering enn registrering av voksen fisk. Smolttallene fra Osenelven er derfor ikke komplette. Videoobservasjonene viser imidlertid at smolten har spesifikke vandringsruter i det observerte tverrsnittet som er lik i både 28 og 29. Dersom smoltregistreringene hadde vært tilfeldige ville et slikt mønster ikke tre fram på samme måte, men variere gjennom sesongen og mellom år. De siste to årene med videoovervåking viser at beskatningsraten trolig har vært svært høy i vassdraget i flere år. Dette har gitt lave gytebestander og dermed lav smoltproduksjon. Dersom det ikke hadde blitt gjennomført fang og slipp i deler av vassdraget i 29, ville beskatningsraten ha vært på 74 %. Gytebestanden ville da ha bestått av ca 1 kg hunnlaks som ville gitt en smoltproduksjon på snaut 3 smolt (forutsatt toårig smolt med 2 % overlevelse fra egg til smolt) (Hindar et al. 27). En beskatningsrate på 75 %, smoltalder på 2 år, kjønnsfordeling som i 29 og fordeling av vektklasser i gytebestandene tilsvarende de i fangstene samme år, skulle gi gjennomsnittlig smoltproduksjon i Osenvassdraget de siste 7 år på smolt ( ). Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til tallene som inngår i en slik modell. For eksempel vil variasjon i predasjonstrykket i elven, ulik fangbarhet for hann og hunnlaks og fordeling av voksen laks på gyteplassene kunne påvirke resultatet kraftig. Generelt vil en tynn gytebestand kunne føre til varierende grad av befruktning og gytesuksess som igjen påvirker smolttallet. Beskatningsratene i nedre del av Osenvassdraget har gått ned de siste to årene på grunn av praktisering av fang og slipp. En høy andel storlaks i 29 kan være et utslag av fang og slipp i vassdraget i 28. Det er i dag ikke kjent hvor høy andel flergangsgytere som finnes i bestanden til enhver tid og det blir derfor vanskelig å beregne sjøoverlevelse for laksesmolt. Det er imidlertid grunn til å anta at sjøoverlevelsen er lav for både laksesmolt og sjøørretsmolt. Sjøørret i størrelsesgruppen rundt 25 cm ser ut til å vende tilbake til elven tidligere enn normalt. Et sjøopphold på ca 35 dager er kortere enn det som er funnet i andre vassdrag (Lamberg & Strand 21; Lamberg et al. 21). Graden av lusinfeksjon og skader påført fisken av lus er svært høy i vassdraget, spesielt for små umodne sjøørret. Dersom fjordområdet utenfor vassdraget har høy tetthet av lakselus, vil dette tidlig kunne observeres 29

30 Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven i 29 VFI-Rapport 12/21 på umoden sjøørret i størrelsen rundt 25 cm. Laksesmolt vandrer derimot sjeldnere tilbake til ferskvann etter å ha blitt infisert av lus og det er derfor ikke like lett å observere et eventuelt problem for denne arten. Nesten alle små umodne sjøørret som ble observert i kameraene i Osenelven i 29 hadde luseskader. Atferdsobservasjoner i bildene viser at fisken ofte gnir seg mot bunnen med påfølgende stort skjelltap. Tiltak med beskatningsbegrensninger, opparbeidelse av gyteområder og utlegging av rogn kan øke smoltproduksjonen i vassdraget, men med tilsvarende grad av lakselusinfeksjon som det som er observert i 29, vil bestandene av laks og sjøørret kunne forbli lave også i de neste årene. Gytebestandsmålet for laks i Osenelven er beregnet i flere rapporter (Anon 29, Sægrov m.fl. 2 og Sægrov og Urdal 28). Den bergende eggmengden blir bergenet fra ca 25 til over 1 kg hunnfisk med 145 egg pr kg hunnlaks. Det reelle oppvekstarealet for laksunger er i noen av disse rapportene beregnet ved å legge sammen områdene ovenfor og nedenfor Gygrefossen. Fisketrappen i Gygrefossen har fungert dårlig i mange år og det er først i den siste tiden at laksen har fri vandringsvei ovenfor fossen. Grunnlaget for gytebestandsmål og oppnåelses av dette de siste årene bør derfor ta utgangspunkt i arealet nedenfor fossen. Gytebestandsmålet slik det er satt i dag er derfor trolig feil. 3

31 Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven i 29 VFI-Rapport 12/21 6 Litteratur Hindar, K., O. Diserud, P. Fiske, T. Forseth, A. J. Jensen, O. Ugedal, N. Jonsson, S.-E. Sloreid, J. V. Arnekleiv, S. J. Saltveit, H. Sægrov & S. M. Sættem. 27. Gytebestandsmål for laksebestander i Norge. NINA Rapport 226:78 s. Lamberg, A. & R. Strand. 21. Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget i 29. VFI-rapport 4/21:21 pp. Lamberg, A., R. Strand & S. Øksenberg. 29a. Overvåking av laks og sjøørret i Skjoma fra LBMS-rapport 2/29:3pp. Lamberg, A., S. Øksenberg & S. Bjørnbet. 29b. Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven, Flora kommune, i 28. NNO-rapport:2pp. Lamberg, A., S. Øksenberg, R. Strand, S. Bjørnbet, V. Gjertsen & C. Bruseth. 21. Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 29. VFI-rapport 11/21:32pp. 31

32 Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven i 29 VFI-Rapport 12/21 7 Vedlegg 7.1 Bilder av fisk fra videoovervåkingen av Osenelven i 29. Figur 28. Kjønnsmoden sjøørret på ca 45 cm med luseskader på hodet. Figur 29. Umoden sjøørret på snaut 3 cm med luseskader på hodet. 32

33 Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven i 29 VFI-Rapport 12/21 Figur 3. Umoden sjøørret på ca 25 cm som gnir seg langs bunnen. Denne atferden tyder på at fisken har fått på seg lakselus. Figur 31. Umoden sjøørret som gnir seg mot bunnen. Figur 32. Umoden førstegangsvandrende sjøørret som gnir seg langs bunnen. 33

34 Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven i 29 VFI-Rapport 12/21 Figur 33. Sjøørret med lakselus og skader fåført av lus. Figur 34. Umoden sjøørret med åpent sår på ryggen like bak hodet. Figur 35. Mellomlaks hann med kroppslengde ca 8 cm. 34