Mobilisering til forskingsbasert innovasjon i Sogn og Fjordane

Transkript

1 Forskningsbasert innovasjon i regionene (FORREGION) Innleiing og bakgrunn Mobilisering til forskingsbasert innovasjon i Sogn og Fjordane Kva vil vi oppnå gjennom regional satsing I Sogn og Fjordane er satsinga forankra i Verdiskapingsplanen og Regional planstrategi. Ved å mobilisera til meir forskingsbasert innovasjon, vil me oppnå auka berekraftig verdiskaping i bedrifter og fleire arbeidsplassar i fylket. Det skal i neste omgang føra til auka folketal, som er det overordna politiske målet. Motivasjon og grunngjeving Grunngjevinga for å satsa meir på mobilisering til forskingsbasert innovasjon, er at det kan bidra til å løysa ut store verdiskapingspotensial i bedrifter i fylket. Me har mange bedrifter som treng hjelp for å kome i gang med forskingsbasert innovasjon. Trua på at dette prosjektet vil vera til hjelp og nytte er god motivasjon. Det regionale innovasjonssystemet, utfordringar og moglegheiter Innovasjonssystemet i Sogn og Fjordane er kjenneteikna av ein relativ stor og viktig offentlege sektor, og ein liten akademisk sektor (FoU og UiH) (Nesse og Skogseid 2014). Bedrifter i Sogn og Fjordane er lite med i nasjonale og internasjonale FoU-prosjekt. Det gjeld både BIA-programmet, Skattefunn og EU-prosjekt. Statistikk frå RFF Vestlandet viser at det er like mange prosjekt frå offentleg sektor som frå privat sektor som ha fått støtte. Utdanningsnivået i bedrifter i Sogn og Fjordane er noko lågare enn elles i landet. (VRI2 Innovasjonsprosjektet, publikasjon Jon Gunnar Nesse (HiSF) et.al), noko som kanskje kan forklara relativt lågare interesse for FoU i bedriftene enn i mange andre fylke. Forskarprosjektet i VRI 2 viste at Sogn og Fjordane har mange samarbeidskonstellasjonar, og liten avstand til verkemiddelapparatet, som til IN, næringsavdelinga i fylkeskommunen, Forskingsrådet sin regionale representant, Regionalt forskingsfond Vestlandet (RFF Vestlandet), næringslivsaktørar og FoU-miljøa. Det gir rom for utveksling av idear og kunnskap som utgangspunkt for utviklingsprosjekt i bedrifter. Denne utvekslinga går også på tvers av nettverk og næringar av dei same grunnane. Læring frå VRI Frå VRI har me lært fylgjande: Kompetansemekling har vore ein suksess frå siste del av VRI1. Det tek lang tid å utdanne meklarar og gjere ordninga kjend. Det kan ta lang tid å få mobilisert kritisk masse av små verksemder. Kontakt med bedrifter må ha rett «timing». Positiv røynsle med at meklarar med ulik kompetanse vitjar bedrifter saman. Nettverksmobilisering må vidareførast og forsterkast for å ta ut verdiskaping og kapitalisere på aktivitetar i mange bedrifter. Forprosjekt har vore ei vellukka første mobilisering til forsking for bedriftene etter føremålet. Innovasjon Norge har vore gode samarbeidspartnarar for å delfinansiere forprosjekt. Pengemangel til forprosjekt og andre verkemiddel kan fort bli ein flaskehals.

2 Det har teke tid å forankra VRI godt hjå næringslivet. Ein strategi kan vere å jobbe meir målretta mot færre aktørar. Det er viktig å få fram gode døme på bedrifter som har hatt nytte av FoU for å mobilisere fleire til å nytte moglegheiter som ligg i samarbeid med forskarar. Vi må ta betre høgde for avstand i språket mellom akademia og næringsliv. Det er viktig å følgje opp etter dialogkonferansar for å unngå at prosessar stoppar opp. EU-prosjekt er krevjande å delta i både for bedrifter og forskingsmiljø. FoU-miljø i fylket har erfaring med EU-prosjekt. VRI har spela ei viktig rolle i studentmobiliseringa til bedriftsoppgåver, der VRI har verka strategisk for studentoppgåver på dei priorterte innsatsområda. Dei fire verkemidla som er nytta i VRI3, dialog, kompetansemekling, bedriftsprosjekt og mobilitet, har fungert etter hensikta. Eit verkemiddel i VRI vi burde utvikla meir er møta mellom bedrifter og forskarar. Vi bør få betre fram kva VRI er og kva VRI kan bidra med, som til dømes ordet «kompetansemekling». Vi bør tenke på tvers av næringar. Kva fylke deltek i prosjektet Alle hovudaktivitetar skal skje Sogn og Fjordane. Innovasjon Norge Hordaland stiller med ein person i arbeidsgruppa, som har ansvar for EU-rådgjeving i begge fylka. 2. Prioritering Kva vil regionen prioritera å jobba med i mobiliseringsprosjektet Vi vil prioritera informasjon, rådgjeving, hjelp og økonomisk støtte til vekstbedrifter med FoU-potensiale i Sogn og Fjordane, innanfor fylgjande bransjar/næringar og tema. Fornybar energi Landbruk Reiseliv Sjømatnæringar Kunnskapsnæringar (KIFT) Grunngjeving for prioriteringa, kva utfordringar og moglegheiter i næringslivet skal innsatsen gjera noko med Prioriteringane er politisk forankra i Sogn og Fjordane sin verdiskapingsplan. Dette er næringar og tema som er viktige for fylket, som har vore det historisk, som me har spesielle føresetnader for, og som representerer berekraftige verdiskapingsmoglegheiter. Dei generelle utfordringane er at me ynskjer auka vekst og fleire arbeidsplassar i desse næringane, eller unngå at tal arbeidsplassar går ned, som innanfor energibransjen. For å få vekst og utvikling vil me at satsinga skal føra til fleire produktinnovasjonar. Det kan vera nye attraksjonar innan reiseliv, eller nye sortar og artar innan landbruk og sjømat. Innan fornybar energi har me satsingar på både bøljekraft og hydrogen. Det er ei stor og viktig utfordring å få fram dei gode idéane, som kan bli til nye produktinnovasjonar. I dei prioriterte næringane finst mange problem og utfordringar. Miljøutfordringane kan vera store. Det kan vera problem med sjukdomar og skade på både produkt og produksjonsanlegg. Det kan vera problem knytt til råstoff og underleverandørar, og problem knytt til distribusjon og marknad. Det kan vera produksjonar med høg risiko og store variasjonar i produksjon, 2

3 innkjøp og inntening. Det kan vera uttrygge arbeidsplassar og problem med å skaffa kompetanse. Det kan vera problem knytt til helse og trivsel på arbeidsplassen. Dette er døme på utfordingar som kan løysast med forskingsbasert innovasjon. Sogn og Fjordane ynskjer å vera i front på det grøne skiftet. Vi ynskjer reine fjordar og fjell med rikt fiske- og dyreliv, vi ynskjer reine bygder og tettstader, med frisk luft og trivsel for alle. Me ynskjer rein, sunn og kortreist mat. Me ynskjer friske og sunne innbyggjar, etc.. Virkemidlane, skildring og grunngjeving av korleis og kvifor desse vil bli nytta, for å møta utfordringane og moglegheitene Bokstavar i () viser til analysemodellen 8-talet på neste side Verkemiddel 1: Kompetansemekling Kompetansemeklarane skal informera om aktuelle FoU-støtteordningar og aktuelle FoUmiljø, og drive rådgjeving til bedrifter på ein ikkje konkurransevridande måte. Fylkeskommunen lyser ut oppdrag, som offentleg innkjøp, men vil også sjå på andre måtar. Verkemiddel 2: Rekruttering til FoU utvikling av konsept gjennom praktisk utprøving startpakke 1 utlysing til bedrifter bagatellmessig støtte sjå vedlegg. Vi trur at det er mogleg å få fleire bedrifter til å ta i bruk forsking, om vi tilbyr bedriftene hjelp, motiverer og driv aktiv rekruttering saman med mobiliseringsarbeidet. Derfor ynskjer vi å utvikle og ta i bruk dette verkemiddelet, som er ein liten rekrutteringspakke. Prosessleiing(O): Støtte til bedrifter som ynskjer eksperthjelp til å leia innovasjonsprosessen. Innovasjonsprosessleiarane kan ta ansvar for å gjennomføra forprosjekta, trinn 1-4, eller skaffa anna kompetanse 1). Vi trur at slik hjelp er viktig for å få med nye bedrifter. 1) Ansvaret til ein innovasjonsprosessleiar kan jamførast med ein ansvaret til ein byggeleiar, som skal fullføra bygget, men som kan hyra inn røyrleggarar og elektrikarar etter behov. Trinn 1: Kartlegging og problemanalyse (P + Q): For at innovasjonsprosessen skal vera godt forankra i bedrift, produksjon og verdikjeda (ring 1). For å sjå moglegheiter og problem som skal løysast. Skal finne dei avgrensande driftsfaktorane eller flaskehalsane (I,J,K,L,M,N). Problema bør rangerast etter hemmande effekt på potensialet for verdiskaping. Trinn 2: Idéskaping (R): Skal finne moglege løysingar på problema, dei framtidige innovasjonane (i1-i7). Forslaga vil vera avgjerande for om ein skal gå vidare i prosessen, og eventuelt korleis. Kan utførast av innovasjonsprosessleiaren eller av andre eksterne. Trinn 3: Konseptutvikling (T): Alle idéar, eller forslag på løysingar, må analyserast og rangerast med omsyn på potensialet for verdiskaping og kritiske suksessfaktorar. Det er etter dette trinnet ein vil vita sikkert om ein bør etablera eit FoU-prosjekt, for å utvikla løysinga. Kan utførast av innovasjonsprosessleiaren eller av andre eksterne. Trinn 4: Organisering av FoU-prosjekt: Siste trinn i fase 1 av innovasjonsprosessen, og som vert dekka av «startpakke 1», er organisering av FoU-prosjekt og skriving av søknad om støtte til FoU-prosjekt. Bør involvera personar med forskarkompetanse. 3

4 Verkemiddel 3: FoU-prosjekt (W-Ø). Høve til å søkja små FoU-prosjekt, med omsyn på både forstudie (FS2= feasibility study), industriell forsking (X-Y) og eksperimentell utvikling (Z- Ø). Midlane skal lysast ut via Forskingsrådet. Verkemiddel 4: Nettverksmøte. Opne møte mellom bedrifter, FoU-miljø og andre aktørar for å diskutera problemstillingar og moglege løysingar. Midlane skal vera tilgjengelege for arbeidsgruppa og kompetansemeklarane for dekka utgifter til møterom og servering. Verkemiddel 5: Mobilitet eller utplassering. Vi ynskjer å involvera studentar frå Høgskulen på Vestlandet, Sogn og Fjordane, i næringsretta innovasjonsprosessar. Aktuelle aktivitetar kan vera kartlegging, observasjonar, analyse av verdiskapingspotensiale etc. Aktivitetane skal rettast mot målsetingane i VRI4. Høgskulen får disponera ei ramme basert på definerte vilkår. Figur: Analysemodellen «8-talet» Norsk Hagebrukservice, er brukt til for å illustrera plassering og samanhengar mellom FoUoI-aktivitetar og verkemidlane. Fargekodane er: Raud: Blå: Gul: Oransje: aktuelle område i produksjonen for kartlegging av driftsfaktor og driftsanalyse aktuelle område i produksjonen for nye innovasjonar aktuelle forprosjekt-typar, som må takast i rett rekkefølgje, frå P => T aktuelle FoU-prosjekt, som må takast i rett rekkefølgje, frå W => Ø (Å) 4

5 Korleis vil kjønn, internasjonalisering, kommunikasjon og berekraft bli teke omsyn til i mobiliseringsprosjektet? Me vil arbeida for at det er samla kjønnsbalanse for prosjektleiinga, kompetansemeklarane, arbeidsgrupper og styringsgrupper. Status i dag er 3 menn inkludert prosjektansvarleg, og 2 kvinner. Me vil ta omsyn til kjønnsbalanse i utlysingane. Internasjonalisering. Samarbeidsavtalen om internasjonalisering av FoU mellom Sogn og Fjordane fylkeskommune og Høgskulen i Sogn og Fjordane og Vestlandforsking er sentral. Prosjektleiaren, som er forskar og EU-rådgjevar, vil vera med i arbeidsgruppa. Det sikrar også koordinering med dei regionale EU-nettverka. Innovasjon Norge sin EU-rådgjevar for Hordaland og Sogn og Fjordane er også med i arbeidsgruppa. Vi har mål om fleire søknader til internasjonale FoU-program. I EU vert regionale strategiar og geografisk nærleik brukt som verkemiddel for å oppnå måla i forskings- og innovasjonspolitikken. Heile prosjektet er eit stort informasjons- og kommunikasjonsprosjekt. Arbeidsgruppa er sett saman av personar som har ansvar for å informera om kvar sine FoU-program. Det gjeld denne ordninga, Regionalt forskingsfond Vestlandet sine utlysingar, Forskingsrådet sine program, og EU sine program i Horizon I tillegg er det kompetansemeklarane si hovudoppgåve å informera og kommunisera med bedriftene om FoU-program og FoU-miljø. Strategien er å få til bransjeretta møteplassar for informasjon om FoU-programma, saman med dei respektive fylkesplanprogramma i verdiskapingsplanen for fylket (hovudaktivitet 7). Vidare vil me få til møteplassar med bedrifter frå fleire bransjar saman med vekstselskap i fylket (hovudaktivitet 8). Prosjektet vil i nytte fylkeskommunen sine nettsider og sosiale media for kommunikasjon. I tillegg vil det vera mykje aktuell informasjon på som truleg skal nyttast som dynamisk styringsverkty i prosjektet. Berekraft: I Sogn og Fjordane har me mange typar berekraftutfordringar. Det kan vera berekraft knytt til økonomi kultur, miljø, etc.. I dette prosjektet har me ingen slike berekraftutfordringar. Det einaste kan vera litt utslepp knytt til reising. I arbeidet med rekruttering og mobilisering er sjølvsagt økonomiske berekraftmål viktig, men også berekraft knytt til miljø og kultur. Seinare, når prosjektet har ført til konkrete FoUsøknader, vil det i FoU-programma også vera krav til berekraft. Det blir omfattande å gå inn på berekraftmåla til dei ulike satsingsområda. Vi tek derfor med berekraftmåla i reiselivsplanen for fylket 2010 til 2015 som døme: 1. Å redusera den lokale miljøbelastinga frå reiselivsnæringa i fylket 2. Å redusera den globale miljøbelastinga frå reiselivsnæringa i fylket 3. Å styrke den lokale eigenarten ved reiselivet i fylket 4. Å styrke den lokale verdiskapinga (overrislingseffektar av reiselivet) 5. Å styrke ressursgrunnlaget for den miljøbaserte reiselivsutviklinga Politikarane i fylket er svært opptekne av at FoU vert nytta i det grøne skiftet. 5

6 3. Mål Med mål og delmål forstår me prosjektet sine resultatmål, som målbare mål som skal oppnåast i prosjektperioden. Hovudmål Hovudmålet i prosjektet i Sogn og Fjordane er å mobilisere og stimulere til meir forskingsbasert innovasjon, for større verdiskaping, konkurransekraft og berekraft i bedrifter i fylket. Næringslivet skal i større grad ta i bruk forskingsbasert kunnskap. Prosjektet skal redusere barrierar næringslivet har for å ta i bruk forskingsbasert kunnskap. Som indikatorar for hovudmålet skal m.a. nyttast: Tal FoU-søknader frå fylket per år Tal stetta FoU-søknader frå fylket per år Tal stetta søknader i prosent av tal søknader per år (tilslag) Historisk utvikling for nokre FoU-program, med omsyn på tal søknader (kan bli korrigert): FoU-program Nærings-PhD Forprosjekt RFF Vestlandet Forskingsrådet - skattefunn RFF Vestlandet - bedrift hovudprosjekt Forskingsrådet ulike program 2) Horisont SMB-programmet i H Interreg og andre EU-program 1 Talfesting av måla som tal søknader frå fylket. Måla kan bli justerte i prosjektperioden. Satsing og delmål Mål tal søknader Mål tal søknader stetta Mål % tilslag Nærings-PhD Forprosjekt RFF Vestlandet Forskingsrådet - skattefunn RFF Vestlandet - bedrift hovudprosjekt Forskingsrådet ulike program Horisont SMB-programmet i H Interreg og andre EU-program Delmål Delmål 1: Fleire søknader til regionale FoU-program Fleire FoU-søknader til Regionalt forskingsfond Vestlandet frå Sogn og Fjordane. Prosjekta skal ha høg kvalitet, og forventa stor nytteverdi på minst eitt regionalpolitisk mål i fylket. Delmål 2: Fleire søknader til nasjonale FoU-program Fleire FoU-søknader til Forskingsrådet sine program frå Sogn og Fjordane. Prosjekta skal ha høg kvalitet, og forventa stor nytteverdi på minst eitt regionalpolitisk mål i fylket. Delmål 3: Fleire søknader til internasjonale FoU-program Fleire FoU-søknader til internasjonale fond frå Sogn og Fjordane. Prosjekta skal ha høg kvalitet, og forventa stor nytteverdi på minst eitt regionalpolitisk mål i fylket. 6

7 Aktivitetsmål Med aktivitetsmål forstår vi konkrete mål for kvar einskild aktivitet. HOVUDAKTIVITETAR MÅL 1. Administrasjon Målet er god økonomistyring, god rapportering til overordna, godt forvalta prosjekt på alle måtar, halde tidsfristar, høg trivsel for mannskap og rollar 2. Målstyring Målet er å styre prosjektet så effektivt og godt som mogleg i høve tildelte ressursar, mål, føringar og samarbeidspartnerar, og kunne rapportera på måloppnåing og effektiv verkemiddelbruk. 3. Informasjonsarbeid Målet er å nå alle relevante bedrifter og andre aktørar i fylket med informasjon, gjennom møteverksemd, bedriftsbesøk, nettsider og sosiale media, og at alle relevante/interesserte bedrifter og aktørar til ei kvar tid skal vera oppdatert, og ha høve til å ringe prosjektarbeidarane i arbeidsgruppa. 4. Kompetansemekling. Målet er å ha kontakt med bedrifter som har behov for FoU, eller ser moglegheiter i FoU, og informera om relevante FoU-program, relevante FoUmiljø og anna FoU-hjelp. Kompetansemeklarane kan hjelpe bedriftene noko, men ikkje så mykje at det vert konkurransevriding med bruk av offentlege midlar i høve andre bedrifter. Kompetansemeklarane skal også informera om starpakke 1 for rekruttering til FoU. 5. Utlysing av verkemiddel Målet er å få mange bedrifter og nettverk i fylket med FoU-behov til å søkje om støtte til FoU-prosjekt, som vert lyst ut i prosjektet. Målet er å få bedrifter med FoU-potensiale til søkje støtte til å kome i gang med forsking, startpakke 1, rekruttering. Målet er å til god forskarmobilitet og studentmobilitet. 6. Koordinering og samarbeid med andre verkemiddelaktørar i fylket. 7. Koordinering og samarbeid med regionale utviklingsprogram og den regionale partnarskapen. 8. Samarbeid med lokale og regionale vekstselskap 9. Samarbeid med FoUinstitusjonar og UiHsektoren Det er eit mål å få til god koordinering og samordning med andre verkemiddelaktørar i fylket, som gir støtte til FoUoI-prosjekt. Her kjem forvaltarane av regionale-, nasjonale- og internasjonale FoU-program også inn. Det er eit mål å få til eit godt og målretta samarbeid med leiarane av dei regionale utviklingsprogramma og den regionale partnarskap. Det er eit mål å få til samarbeid med om felles møteplassar for dei bedriftene som er målgrupper for dei ulike programma, som bransjemøteplassar på ein måte. Målet er systematisk samarbeid med lokale, kommunale og interkommunale vekstselskap inkludert næringshagar og Kunnskapsparken SF. Det er eit mål å få hjelp av desse til å skape møteplassar for bedrifter og nettverk frå ulike bransjar, slik at prosjektet kan informera og kommunisera også med desse. Det er eit mål å få til godt FoU-samarbeid mellom høgskulemiljøa og FoUinstitusjonane i fylket. Det er eit mål å få til godt samarbeid med høgskulen og Vestlandforsking sitt internasjonale arbeid, knytt til samarbeidsavtalen med fylkeskommunen, og det er eit mål å få til godt samarbeid om mobilitet. 10. Statistikk og analyse Det er eit mål å få til god statistikk årleg, for både hovudmålet og dei tre delmåla, som grunnlag for god programstyring og optimal verkemiddelbruk. 11. Prosjektleiing (pilot) rekrutteringsprosjektet konseptutvikling og pilot Målet er å gjennomføra eit moglegheitstudium for vår idé om rekruttering av bedrifter til FoU, gjennom praktisk utprøving, som ein pilot. Måltal pr. år for aktivitetsmål, som Forskingsrådet har bedd om (kan justerast) Tal bedrifter som prosjektet er i kontakt med: 100 bedrifter Tal mobiliseringsprosjekt student: 2 prosjekt forskar: 0 prosjekt næringsliv til låns: 0 prosjekt Tal forprosjekt i mobiliseringsprosjektet: 4 prosjekt Forventa effektar Med «forventa effektar» forstår me forventa effektar av «resultatmåla» i prosjektet, som er mange og gode FoU-søknader til regionale-, nasjonale- og internasjonale FoU-program. Vi 7

8 må forventa at forskarar og utviklingspersonell gjennom FoU-prosjekta klarar å utvikla nye eller forbetra produkt, prosessar eller tenester, som bedriftene skal ta i bruk, for å oppnå sine mål, og at innovasjonane vil fungera, og at bedriftene opplever vekst og utvikling. Når bedriftene oppnår sine mål, så må vi forventa at vi i neste omgang oppnår regionale mål, heilt eller delvis. Det er også forventa at måloppnåing hjå bedrifter og regional måloppnåing vil ta lang tid, og at det eventuelt vil skje lenge etter at prosjektet er slutt. 4. Forankring Forholdet mellom FoUoI-strategi, andre regionale strategiar og denne satsinga Denne satsinga er forankra i Verdiskapingsplanen for Sogn og Fjordane , som i dag er fylket sin regionale strategi for næringsutvikling. Sjå Korleis regional satsing er forankra i den regionale partnarskapen Verdiskapingsplanen til Sogn og Fjordane er den regionale partnarskapen i Sogn og Fjordane sin plan. Den regionale partnarskapen er representert i dei ulike satsingsområda og dei regionale utviklingsprogramma. Programleiarane er aktive i hovudaktivitet 7. Korleis skal regional satsing koordinerast med anna innsats Koordinering med andre verkemiddelaktørar er definerte som hovudaktivitet 6. Koordineringa vil skje gjennom møte og avtalar og fordelinga av ansvar og oppgåver. Dette vil også skje utanom sjølve prosjektet i stor grad. Koordinering med Regionalt forskingsfond Vestlandet Prosjektet er i sin heilskap retta inn mot det regionale forskingsfondet og andre FoU-program. Koordineringa er skildra i hovudaktivitet 6, men, RFF Vestlandet sin fylkesansvarlege vil også vera medlem av arbeidsgruppa og ha ansvar for å skaffe statistikk til delmål Organisering Korleis vil regionen organisera mobiliseringssatsinga for å oppnå måla med prosjektet. Vi har etablert satsinga som eit prosjekt med prosjektansvarleg og prosjektleiar og ei arbeidsgruppe. I prosjektperioden vil me likevel operere meir som eit program med programmål og målstyring, enn eit typisk prosjekt, som skal levera eit resultat ved prosjektslutt. Arbeidsgruppa har oppgåver knytt til fleire aktivitetar. Stillingane som kompetansemeklarar skal lysast ut som oppdrag på å utføra kompetansemeklartenester, etter reglane for offentlege innkjøp. Kompetansemeklarane skal vera medlemer i arbeidsgruppa. Overordna ansvar Prosjektansvar Prosjektleiar Arbeidsgruppe - medlem Arbeidsgruppe - medlem Arbeidsgruppe - medlem Arbeidsgruppe - medlem Kompetansemeklar (ar) Fylkesrådmannen i Sogn og Fjordane / fylkespolitikarane Jan Heggheim, fylkesdirektør NKA, SF fylkeskommune Arne Monrad Johnsen, seniorrådgjevar FoU, SF fylkeskommune Dag Lothe, Forskingsrådet regionansvarleg / SF fylkeskommune engasjement NN, RFF Vestlandet, fylkesrepresentant Sogn og Fjordane Zuzana Nordeng, forskar/eu-rådgjevar, samarbeidsavtalen SFFK, HISF og VF, PL internasjonal del og med i Regionalt EU-nettverk Ingvild Håvardstun Kjørrefjord, IN Hordaland, Horizon 2020 for SF også NN, 1-2, skal lysast ut. Tabellen viser mannskap og rollar i prosjektet. Suppleringar kan skje i prosjektperioden. 8

9 Korleis vil fylkeskommunen få dette på plass, og korleis vil ein ta omsyn til relevante regelverk i denne prosessen (offentlege innkjøp, økonomireglementet, forvaltningsloven, statsstøtteregelverket, etc..) Stillingane som kompetansemeklarar skal lysast ut. Kompetansemeklarane skal berre drive med aktivitetar og tenester som skal vere tilgjengelege for alle, og ikkje vera av konkurransevridande karakter i høve andre bedrifter. For å få til rådgjeving til bedrifter på ein lovleg måte, vil me lyse ut tilskota knytt til rekruttering til bedrifter, som bagatellmessig støtte. Utlysingane skal vera opne for alle bedrifter i satsingsområda, og kjende for alle. Leiing, styring og oppfølging i prosjektperioden. Vi meinar at dette er godt skildra i tidlegare avsnitt. Sjå spesielt under aktivitetsmål og organisering. 6. Prosjektplan Samla framdriftsplan med milepålar (tentativ) For hovudaktivitetane har me fylgjande framdriftsplan: HOVUDAKTIVITETAR Framdriftsplan og eventuelle milepålar 1. Administrasjon Kontinuerleg arbeid frå før prosjektstart til etter prosjektslutt. Milepålar knytt til årsrapportering og sluttrapportering. Milepålar knytt til statusrapportering til prosjektmedarbeidarane og andre gjennom året. 2. Målstyring Kontinuerleg arbeid frå før prosjektstart til etter prosjektslutt. Milepålar knytt til statusrapportering til prosjektmedarbeidarane og andre gjennom året. Avhengig av statistikk (10). Skal involvera arbeidsgruppa. 3. Informasjonsarbeid Kontinuerleg arbeid frå før prosjektstart til etter prosjektslutt. Nettsider skal vera på plass innan 1. februar Møteplan kvart år skal på plass innan 1. februar 2017, og 1. desember seinare. 4. Kompetansemekling Kontinuerleg arbeid i prosjektperioden Det er eit mål å få på plass minst ein kompetansemeklar innan 1. januar Utlysing av verkemiddel Kontinuerleg arbeid i prosjektperioden. Må samordna utlysingane med Forskingsrådet og med fylkeskommunen i høve «regionalforvaltning». 6. Koordinering og samarbeid med andre verkemiddelaktørar. 7. Koordinering og samarbeid med den regionale partnarskapen. 8. Samarbeid med lokale og regionale vekstselskap 9. Samarbeid med FoU og UiH-sektoren Kontinuerleg arbeid i prosjektperioden. Det er eit mål å få oversikt over kven som gir støtte til dei ulike forprosjekta og FoU-prosjekta, og på kva vilkår innan 1. mars Kontinuerleg arbeid i prosjektperioden. Målet er å få til to bedriftsmøte med kvart program kvart år. Møte 1 innan 1. mars og møte 2 innan 1. oktober. Kontinuerleg arbeid i prosjektperioden. Målet er å få til to bedriftsmøte med kvart vekstselskap kvart år. Møte 1 innan 1. mars og møte 2 innan 1. oktober. Kontinuerleg arbeid i prosjektperioden. Prosjektleiaren for internasjonalt FoU-arbeid inngår i arbeidsgruppa 10. Statistikk og analyse Kontinuerleg arbeid i prosjektperioden. Målet er å få oppdatert statistikk ein månad etter kvar utlysing/tildeling av midlar, og for året før innan 1. februar. 11. Prosjektleiing (pilot), rekrutteringsprosjektet Det må setjast opp ein eigen prosjektplan for dette prosjektet. Målet er at planen skal vera ferdig før 1. januar

10 Samla plan for budsjett og ressursinnsats KOSTNAD / AKTIVITET SPESIFISERT SUM KP KS 1. PROSJEKTLEIAR TIMAR 1 2 Administrasjon Økonomi og rapportering P N Programstyring Målstyring regionale mål P N Informasjonsarbeid Nettsider og anna info P N Kompetansemekling I møte med bedrifter etc P N Statistikk og analyse Styringsverkty P N Prosjektleiing pilot Prosjektleiar P N SUM ARBEIDSGRUPPA TIMAR Prosjektarbeid Saman med prosjektleiar P N Møteverksemd Saman med prosjektleiar P N Kompetansemekling Møte med bedrifter P N Informasjonsarbeid Nettsider og anna info P N SUM PARTNARSKAP TIMAR Verkemiddelaktørar Koordinering P N Regionale programleiarar Koordinering /møteplassar P N FoU og UiH - sektoren Koordinering / samarbeid P N SUM SUM TIMAR I KRONER KRONEBUDSJETT Verkemiddel 1 Kompetansemekling P N Verkemiddel 2 Rekruttering (pilot) P N Prosessleiing Innovasjonsprosessleiar Trinn 1 Kartlegging & problem Trinn 2 Idéutvikling Trinn 3 Konseptutvikling Trinn 4 FoU-prosjektorganisering P N Verkemiddel 3 FoU-prosjekt P N Verkemiddel 4 Nettverksmøte A N Verkemiddel 5 Mobilitet P N Andre driftskostnader Reiser, opphald, ymse A A SUM KRONER SUM Tabell: Kostnadsbudsjett for timar og kostnader. Budsjettet vil bli vurdert endra i prosjektperioden. Det vil primært bli rapportert på prosjektleiaren sine timar, då det ikkje er krav til eigendel. KP= Kostnadsplan: P=personal og indirekte kostnader KS=Kostnadssted: N=Næringsliv A=Andre driftskostnader (reiser, etc.) A=Andre sektorar Finansiering FINANSIØR SUM Forskingsrådet, regional satsing Fylkeskommunen og regional partnarskap, eigeninnsats SUM FINANSIERING Tabell: Finansieringsplanen for prosjektet. Gult samsvarar med tabellen over. 10