Statens Vegvesen Region vest

Transkript

1 MILJØOVERVÅKING SMOLTANLEGG HOPSVATNET, ASKØY Vurdering av partikkelspredning i Hopsvatnet i forbindelse med utbedringer av Fylkesvei 563 Statens Vegvesen Region vest Rapportnr.: , Rev. 1 Dokumentnr.: 111L4UCH-1 Dato:

2

3 Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON KORT BESKRIVELSE AV TILTAKET MATERIALE OG METODE Strømmålinger CTD målinger Beregning av synkehastighet og spredning av partikler 4 4 RESULTATER Bakgrunnsdata CTD og Strømmålinger Partikkelspredning 10 5 DISKUSJON OG OPPSUMMERING Partikkelspredning 13 6 REFERANSER Vedlegg 1 Strømrapport, Strøm2 DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page ii

4 1 INTRODUKSJON Statens Vegvesen Region Vest skal oppgradere Fylkesvei 563 ved Strømsnesvatnet på Askøy, Hordaland. I den forbindelse er DNV GL engasjert for å vurdere den potensielle påvirkningen tilført fyllmasse i forbindelse med bro og veiarbeidet kan ha på vanninntakene til Strømsnes Akvakulturanlegg (smoltanlegg). Til grunn for vurderingene er det gjennomført spredningsbergninger for ulike steinpartikkel størrelser steinpartikler, samt vurderinger av broarbeidets påvirkning på det grunne hovedvanninntaket som ligger < 10 meter avstand. 2 KORT BESKRIVELSE AV TILTAKET Tiltaket vil bestå av broarbeid på Askvegen, henholdsvis øst- (Strømnes III) og vestsiden (Strømens II) av Holmen, samt utfylling i strandkanten av Hopsvatnet på vestsiden av Holmen, se Figur 2-1. Ett volum på ca.2500 m 3 uknust sprengstein skal fordeles på ca. 360 m 2 i strandkanten (rødt skravert område i Figur 2-1). De to eksisterende broene i området vil bli revet og nye broer støpes på stedet. Strømnes II Strømnes III Figur 2-1. Oversikt over tiltaksområdet for utfylling i sjø og broarbeid, sone for nytt vanninntak samt målestasjoner ph- og turbiditetsmålinger under tiltak (ref. COWI). : Angir lokalisering av gjeldende vanninntak til Strømsnes Akvakulturanlegg. DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 1

5 3 MATERIALE OG METODE For å kunne utføre spredningsberegninger var det nødvendig å innhente en del bakgrunnsdata fra Hopsvatnet. Strømdata og hydrografiske data ble innhentet i perioden juli-september/oktober 2016 i samarbeid med COWI. 3.1 Strømmålinger To strømmålere ble satt ut i Hopsvatnet. En punktmåler ble utplassert i nærheten av hovedvanninntaket som ligger innerst i viken ved «Strømnes III». I tillegg ble en profilerende strømmåler (måler oppover i vannsøylen) satt ut i området ved dypvannsinntaket til smoltanlegget (Figur 3-1). Strømmålerne hadde 10. minutters måleintervall (Tabell 3-1). Strøm1 målte i et vanndyp og Strøm2 målte hver 2. meter opp gjennom vannsøylen. Tabell 3-1. Måleoppsett for strømmålere i Hopsvatnet Strøm1 (ved opprinnelig vanninntak ved vei/bro) Strøm2 (ved dypvannsinntak) DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 2

6 Tabell 3-2. Stasjonsinformasjon for målestasjoner Hopsvatnet 2016 (Posisjoner: WGS84; desimalgrader, dyp kan avike noe). Navn Breddegrad Lengdegrad Dyp (m) Type måling CTD hydrografi CTD hydrografi CTD hydrografi CTD hydrografi CTD hydrografi Strøm strømpunkt Strøm strømprofil Figur 3-1. Stasjonskart med målepunkter for strøm- og hydrografiske målinger (CTD), Hopsvatnet; julisept 2016 (Strøm1 = ved hovedinntak, Strøm2 = ved dypvannsinntak). 3.2 CTD målinger Hydrografiske målinger i vannsøylen ble utført ved to tidspunkt: 29. juni og 14. oktober 2016, på 5 stasjoner (Figur 4-1). Måleinstrumentet som ble brukt var en CTD fra SAIV AS. De viktigste måleparametrene var temperatur, oksygen og turbiditet (partikkelmengde). DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 3

7 3.3 Beregning av synkehastighet og spredning av partikler Stokes lov Konsekvensberegninger av partikler i forbindelse med veiutbedringer er gjort basert på teoretisk synkehastighet av sfæriske partikler iht. Stoke s lov:, hvor V t = sedimentasjonshastighet (m/s) g = gravitasjonskonstanten (9,81 m/s 2 ) d = partikkeldiameteren (m) ρ p=egenvekt av partikkelen (g/m 3 ) ρ m=egenvekt av sjøvann (g/m 3 ) μ=dynamisk viskositet i sjøvann (g/m*s) På bakgrunn av Stoke s lov er det beregnet synketid for ulike partikkelgrupper (størrelsene) forutsatt tre ulike dybder; 3 meter, 6 meter og 18 meter, og to ulike temperaturer; 5 og 20 C Partikkelstørrelser Massene som skal fylles ut i sjø/langs strandlinje er uknust sprengstein. COWI antar en kornfordeling som vist i Tabell 3-3. Det anslås at totalt 2500 m 3 med fyllmasse skal benyttes. Med en egenvekt på 2,7 tonn/m 3 tilsvarer dette 6750 tonn. Tabell 3-3. Antatt partikkelstørrelsesfordeling. Gruppe Partikkelstørrelse Fraksjon Utslippsmengde (tonn) 1 <4 mm 15 % mm 25 % mm 30 % mm 30 % 2025 Egenvekt (2,7 t/m 3 ) Videre har COWI anslått at fraksjonen som har potensiale for langtransport er 1 %. Størrelseskategorien <4 mm er derfor delt opp ytterligere og med en antatt fraksjon på 1 % i størrelseskategorien <63 µm (se Tabell 3-4). Dette er fraksjonen med størst potensiale for langtransport. DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 4

8 Tabell 3-4. Antatt partikkelstørrelsesfordeling for masser <4 mm. Gruppe Partikkelstørrelse Fraksjon Utslippsmengde (tonn) 1 0,002 mm 0,5 % 5 2 0,006 mm 0,5 % 5 3 0,018 mm 33 % ,035 mm 33 % mm 33 % 334 Egenvekt (2,7 t/m 3 ) Spredning av partikler For spredningsberegningene er det tatt utgangspunkt i Stoke s lov og strømdata fra stasjon Strøm1 (ble benyttet fremfor Strøm2 da denne antas å bedre representere området hvor det skal fylles ut). Strømforholdene representerer gjennomsnittlig strømhastighet som partiklene vil bli eksponert for mens de synker fra utslippspunktet og ned til sjøbunnen. Det er viktig å understreke at strømmen beveger seg i én retning med én hastighet i beregningene. Dette er en forenkling, da eksempelvis strømretningen gjennom vannsøylen og til ulike tider av året er variabel samt at topografi vil påvirke spredningsmønsteret. Vektet gjennomsnittlig strømhastighet i intervallene som dekkes av henholdsvis 25 %, 50 %, 75 % og 100 % perecentilene er lagt til grunn i beregningene. Disse er vektet på bakgrunn av andel registreringer i hvert intervall. Tabell 3-5 Strømhastigheter og vekting lagt til grunn beregningene. Strømhastighet Antall retnings- Andel retnings- Gjennomsnittlig hastighet (m/s) registreringer registreringer (%) (m/s) 0-0, ,3 0,009 0,014-0, ,2 0,018 0,022-0, ,8 0,026 0,03-0, ,6 0,039 Beregningene indikerer at sterkere strøm medfører økt spredningsradius. Tilsvarende gjelder for vanndyp, større vanndyp innebærer lengre synketid og potensielt større influensområde. Kortere synketid medfører større effekter på sjøbunn fremfor i vannsøylen, samtidig som treffområdet på sjøbunn vil avta med økende synkehastighet. Strøm og vanndyp vil sammen med partikkelstørrelse og partikkelstørrelsesfordeling, ha store konsekvenser når en beregner influensområder i vannsøylen og på sjøbunnen. Figur 4-2 forklarer volumberegninger av vannsøylen som forventes å bli påvirket av partikler. DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 5

9 Figur 3-2 Skisse som beskriver volumberegninger i vannsøylen etter et tenkt utslipp i vannoverflaten. De fem partikkelstørrelsesklassene (markert 1-5 i figur) vil spres på ulike avstand fra utslippspunktet avhengig av partikkelstørrelse. Mens partiklene synker ut vil de i et geometrisk perspektiv «dele» vannsøylen i to, hvor øvre halvdel ikke blir påvirket av partikler. Dette vil for hver partikkelstørrelsesklasse gi en geometrisk figur som tilsvarer en sektor av en sylinder delt på to, hvor høyden (h) på sylinderen tilsvarer vanndypet (3, 6 og 18 meter er brukt i beregningene): π * r 2 / 4 * h * 0,5. I konsekvensberegningene for vannsøyle er partikler tilsvarende total utslippsmengde spredt jevnt ut over beregnet influensområde Scenarioer Partikkelkonsentrasjon i vannsøylen er beregnet for følgende scenarioer: m 3 masse tilføres strandkanten i en (akutt) operasjon og all massen transporteres mot vanninntakene og synker ut avhengig av kornstørrelse og dyp m 3 masse, tilsvarende 60 % av total mengde, basert på at strømmen i 60 % av målingen har en retning mot vanninntakene, tilføres strandkanten i en (akutt) operasjon og all masse transporteres mot vanninntakene og synker ut avhengig av kornstørrelse og dyp m 3 masse, tilsvarende 1 % av total mengde. DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 6

10 4 RESULTATER 4.1 Bakgrunnsdata CTD og Strømmålinger CTD Profilmålinger av temperatur og oksygen viser en stratifisering (lagdeling) av vannet på ca. 5 meters dyp i juni. Typisk synker denne utover høsten (ca. 12 meter i oktober) og fører til økt blanding i vannsøylen (Figur 5-1). Oksygenforholdene er gode i hele vannsøylen uavhengig av måleperiode og stasjon. Turbiditeten er generelt lav i begge måleperiodene. I første måleperiode var partikkelmengden (turbiditeten) noe høyere over sprangsjiktet sammenliknet med dyplaget (Figur 4-1). 29. juni oktober 2016 Figur 4-1. Hydrografiske profiler av temperatur ( C), oksygen (ml/l) og turbiditet (FTU). DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 7

11 4.1.2 Strømmålinger Strømmålerne hadde gode gjennom hele måleperioden. På Strøm1 lokasjon ble data innhentet kontinuerlig gjennom hele perioden (29. juni 29. september), mens for Strøm2 måler stoppet loggingen noe tidligere (29. juni 9. september). Grunnen til dette er antatt å være batterisvikt. Figur 4-2 og Figur 4-3 viser strømroser fra ulike dyp for begge stasjonene. Strømsituasjonen ved Strøm1 (Strømnes III) er svak (<6 cm/s) i hele perioden. Strømretningen i målepunktet viser hovedsakelig noe som kan tyde på en strøm-gyre (virvel) innerst i vika. Strømmen ved dagens dypvannsinntak (Strøm2, Figur 5-3) har varierende strømhastighet <10 cm/s. Retningen varierer ganske mye, med netto vannføring i sydøstlig retning (se vedlegg 1). Figur 4-2. Strømmålinger ved 2 meter vanndyp på stasjon Strøm1 i perioden juli-september Figur 4-3. Strømmålinger ved 3 vanndyp (4m, 10m og 16m dyp) på stasjon Strøm2 i perioden juli-september DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 8

12 Figur 4-3. Fortsetter. En sammenstilling av ulike miljøparametere er vist i Figur 4-4 Nedbørsdata er hentet fra eklima.no (målestasjon nr i Bergen). Vannstand (målt trykk), strømhastighet og partikkelmengde (turbiditet) er hentet fra strømmåleren (Strøm1) ved Strømnes III. Vannstanden (endring i dyp) varierte med neste 50 cm innenfor måleperioden. Vannstanden økte med opptil 25 cm over middelverdien i de kraftigste nedbørsperiodene (spesielt medio august). Turbiditeten varierte noe innenfor de samme periodene (fra ca. 0,4 FTU til 1,6 FTU). Strømhastigheten betraktes som lav i hele måleperioden (fra <1 cm/s til ca 6 cm/s) og det var ingen korrelasjon med verken nedbør eller vannstand. (mm) (FTU, cm/s, m) nedbør (mm) dyp (m) speed (cm/s) Turbiditet (FTU) Figur 4-4. Vannstand, nedbør (fra eklima.no), strømhastighet og partikkelmengde ved målestasjon (Strøm1) i Hopsvatnet, DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 9

13 4.2 Partikkelspredning Beregnet synkehastighet Beregnet synkehastighet for de fem partikkelstørrelsesklassene ved temperaturene 5 og 20 C er presentert i Tabell 5-1. Med bakgrunn i vannets egenskaper, tetthet og viskositet avtar med stigende vanntemperatur, indikerer beregningene at partikler synker litt raskere gitt sommerforhold (20 C). Følgelig forventes det større spredning gitt et "vinterutslipp" (5 C) sammenliknet med et "sommerutslipp" (20 C). For en partikkelstørrelse på 4 mm vil Stokes lov gi urealistiske høye fallhastigheter da forutsetningen om blant annet laminær strøm ikke er gyldig for store partikler (genererer turbulent strøm). Partikler i denne størrelseskategorien (4 mm) vil synke relativt raskt og er derfor ikke interessante i et spredningsperspektiv. Tabell 4-1. Beregnet synkehastighet (m/s) for fem partikkelstørrelsesklasser av partikler (egenvekt 2,7 kg/l), ved to forskjellige vanntemperaturer (T). Størrelsesklasse T=5 C T=20 C Grp 1 (2 µm) 0, , Grp 2 (63 µm) 0,0024 0,0037 Grp 3 (180 µm) 0,0198 0,03 Grp 4 (355 µm) 0,08 0,12 Grp 5 (4000 µm) Høy 1) Høy 1) 1) forutsetningene for Stokes lov anvendt for store partikler (fallhastigheten vil bli veldig overestimert) Spredningsavstand Beregnet spredningsavstand basert på antakelsen om at partiklene skal synke ut ved henholdsvis 3m, 6m og 18m er presentert i Tabell 5-2. Grunnet lavere synkehastighet ved kaldere vanntemperaturer er spredningspotensialet eksempelvis høyere ved 5 C enn ved 20 C. Tabell 4-2. Teoretisk spredningsavstand (m) av partikler, ved vanntemperatur 5 C og 20 C, vektet i forhold til ulike strømhastigheter. 5 C 3 m 6 m 18 m 20 C 3 m 6 m 18 m Grp 1 (2 µm) Grp 2 (63 µm) Grp 3 (180 µm) Grp 4 (355 µm) <1 2 5 <1 1,2 2 Grp 5 (4000 µm) <1 <1 <1 <1 <1 <1 DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 10

14 4.2.3 Partikkelkonsentrasjoner i vannsøylen Scenario 1 Teoretiske konsentrasjoner i vannsøylen (mg/l) innenfor spredningsområdet er vist i Tabell 4-3. For partikler med størrelse 2 µm indikerer resultatene lave konsentrasjoner innenfor et relativt stort spredningsområde, mens for 63 µm partikler er det høye konsentrasjoner innenfor et relativt lite spredningsområde. Tabell 4-3. Beregnede vektede partikkelkonsentrasjoner i vannsøylen (mg/l) for partikkelstørrelsene 2 og 63 µm, gitt et utslipp på 2500 m 3 masse og ulike vanndyp og vanntemperatur. Median konsentrasjon (mg/l) i vannsøylen for de ulike dypene (uavhengig av partikkelstørrelse og temperatur) er også angitt. 20 C 3 m 6 m 18 m Grp 1 (2 µm) 0,03 0,003 0,0005 Grp 2 (63 µm) C 3 m 6 m 18 m Grp 1 (2 µm) 0,013 0,0016 0,00006 Grp 2 (63 µm) Median Scenario 2 Beregnede konsentrasjoner i Tabell 4-3 er basert på at fyllmassen legges ut i en operasjon og at strømmen er mer eller mindre statisk i en retning, noe som ikke er reelt. Mest sannsynlig vil fyllmassen leveres til lokasjon i mindre enheter (sannsynligvis med lastebiler) og planeres ut fortløpende. Over tid vil strømretningen variere. Andel strøm i ulike strømsektorer er oppsummert i Tabell 4-4. Gitt at strømsektorene og grader representerer strøm som sprer partikler ut av tiltaksområdet og mot vanninntaket på dypt vann utgjør dette 60 % av strømmen målt på stasjon HOP1. Antatt at 60 % av finpartiklene (<4mm) fordeles utover mot vanninntaket er de beregnede partikkelkonsentrasjoner i vannsøylen som oppsummert i Tabell 5-5. Tabell 4-4. Oppsummering av andel registreringer av strømretning og gjennomsnittlig strømhastighet i hver sektor, basert på målt strøm på ca. 3m dyp på stasjon Strøm1. 0 grader angir strøm mot nord 90 mot øst, 180 mot syd, og 270 mot vest. Sektor Antall registreringer Andel registreringer (%) Gjennomsnittlig hastighet (cm/s) ,9 2, ,4 2, , ,7 1,6 DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 11

15 Tabell 4-5. Beregnede vektede partikkelkonsentrasjoner i vannsøylen (mg/l) for partikkelstørrelsene 2 og 63 µm, gitt et utslipp på 1500 m 3 og ulike vanndyp og vanntemperatur. Median konsentrasjon (mg/l) i vannsøylen for de ulike dypene (uavhengig av partikkelstørrelse og temperatur) er også angitt. 20 C 3 m 6 m 18 m Grp 1 (2 µm) 0,02 0,002 0,0003 Grp 2 (63 µm) C 3 m 6 m 18 m Grp 1 (2 µm) 0,007 0,0009 0,00004 Grp 2 (63 µm) Median Scenario 3 Massen tilføres over tid fordelt på 20 m 3 enheter (tilnærmet volum i lastebil med henger) blir beregnede konsentrasjoner i vannsøylen som oppsummert i Tabell 5-6. Generelt er de beregnede partikkelkonsentrasjonene i dette scenarioet relativt lave. Tabell 4-6. Beregnede vektede partikkelkonsentrasjoner i vannsøylen (mg/l) for partikkelstørrelsene 2 og 63 µm, gitt et utslipp på 20 m 3 tonn og ulike vanndyp og vanntemperatur. Median konsentrasjon (mg/l) i vannsøylen for de ulike dypene (uavhengig av partikkelstørrelse og temperatur) er også angitt. 20 C 3 m 6 m 18 m Grp 1 (2 µm) <0,001 <0,001 <0,001 Grp 2 (63 µm) ,5 5 C 3 m 6 m 18 m Grp 1 (2 µm) <0,001 <0,001 <0,001 Grp 2 (63 µm) ,3 Median 30 3,8 0,1 3,8 DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 12

16 5 DISKUSJON OG OPPSUMMERING 5.1 Partikkelspredning Beregningene indikerer at det er partikler i størrelsesorden 2 µm som teoretisk har potensiale for spredning fra tiltaksområdet (utfyllingen ved Strømnes II) til området ved dypvannsinntaket til Strømsnes akvakulturanlegg (avstand målt til ca. 230 m). I tillegg kan denne partikkelstørrelsen nå gruntvannsinntaket ved Strømnes III. Partikler i denne størrelsesorden kan teoretisk holde seg i vannsøylen i lang tid og transporteres over store avstander. Gitt relative store usikkerheter i beregningene kan det ikke utelukkes at partikler i størrelsesorden 63 µm også kan spres til dypvannsinntaket. Når det gjelder vanninntaket på grunt vann ved Strømsnes III, er det primært den finere fraksjonen som kan spres hit (2µm). Det er gjort beregninger basert på 3 identifiserte scenarioer. Scenario 3 anses som det mest realistiske. Gitt forutsetningene for bruk av Stokes lov antatt spredningsmønster (Figur 3-2), tilkjøring av masse i 20 m 3 enheter (lastebil med henger) og at 60 % av massene, basert på målt strøm, transporteres mot vanninntakene er det beregnet en partikkelkonsentrasjon i størrelsesorden 3,8 mg/l utover bakgrunnsnivået i spredningsområdet. For de to andre scenarioene er det beregnet relativt høye partikkelkonsentrasjoner i spredningens influensområde (i størrelsesorden median 400 til 800 mg partikler/l). Riving og støping av ny bro ved Strømnes III samt veifylling i «svingen» vil sannsynligvis påvirke den nærliggende vannresipienten. Dette gjelder støv i forbindelse med riving av bro, søl i forbindelse med støping av nye fundamenter samt avrenning fra landfyllingen. Da ekisterende hovedvanninntak til smoltanlegget ligger veldig nært dette området, på ca 1-1,5 meters dyp, vil disse aktivitetene medføre spredning av partikler/støv til vanninntaket. En studie med fokus på effekt av tilført steinmasse i marint vann har tidligere vært undersøkt ved Husnes industriområde av Rådgivende biologer (2006). Området for utfylling var lokalisert delvis inne i en beskyttet bukt og med svakt skrånende bunn ut til m vanndyp ca. 110 m fra land. Observasjonene viste avtakende forekomst av steinstøv på vannoverflaten med økt avstand fra deponiet. Sikten (siktedyp og turbiditet) 50 m fra land var doblet sammenlignet med nærområdet til deponiet. Det konkluderes med at påvirkningen fra utfyllingen er lokal, dvs. begrenset til nærområdet. NIVA (1994) overvåket utfyllingen i strandsonen av Sandvinsvatnet i Odda i forbindelse med utbedring av RV13. Området var benyttet for utsetting av lakseyngel samt som sekundært vannintak for et klekkeri for settefisk og yngel. Basert på innsamlede data var hovedkonklusjonen at utfyllingens innvirkning på vannkvalitet var neglisjerbar. Basert på innsamlede data og forutsetningene for beregning av spredning forventes det at hovedandelen av massene vil sedimentere i nærsonen. Partikler i størrelsesorden 2 um kan spres til grunnvannsinntaket til Strømsnes akvakultur anlegg, mens partikklestørrelse 2 og 63 um kan sprees til dypvannsinntaket. Det er forventet at konsentrasjonen av partikler vil være relativt lave (Median 3,8 mg/l basert på de teoretiske beregningene). Med bakgrunn i fullskala overvåkingsstudiene beskrevet ovenfor er det primært i nærsonen hvor det er forventet målbare forhøyede partikkelkonsentrasjoner i vannsøylen og økt sedimentasjon. COWIs foreslåtte tiltak med plassering av siltgardiner i områdene vil bidra til å redusere eller stoppe spredningen. DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 13

17 6 REFERANSER /1/ Rådgivende biologer 2006, Overvåking av vannkvalitet ved utfylling av tunnelmasser i sjø ved Husnes. Rapportnr. 957 /2/ NIVA 1994, Utfylling av sprengstein ved RV13 langs Sandvinvatn i Odda. O DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 14

18 Vedlegg 1 Strømrapport, Strøm2 DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 1

19 Strømmålinger Hopsvatnet Stasjon Strøm2: 29.juni-9.september DNV GL Tormod Glette DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 1

20 Content 1 INTRODUKSJON KORT BESKRIVELSE AV TILTAKET MATERIALE OG METODE Strømmålinger CTD målinger Beregning av synkehastighet og spredning av partikler Stokes lov Partikkelstørrelser Spredning av partikler Scenarioer 6 4 RESULTATER Bakgrunnsdata CTD og Strømmålinger CTD Strømmålinger Partikkelspredning Beregnet synkehastighet Spredningsavstand Partikkelkonsentrasjoner i vannsøylen 11 5 DISKUSJON OG OPPSUMMERING Partikkelspredning 13 6 REFERANSER DETAILS 4 Instrument 4 Configuration 4 Quality 4 Post processing 4 STATISTICS... 5 Top [4.0m] 5 Middle [10.0m] 5 Bottom [16.0m] 5 DIRECTION WITH RETURN PERIOD... 6 Top [4.0m] 6 Middle [10.0m] 6 Bottom [16.0m] 6 TIME SERIES... 7 Top [4.0m] 7 Middle [10.0m] 8 Bottom [16.0m] 8 MEAN SPEED - ROSEPLOT... 9 Top [4.0m] 9 DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 2

21 Middle [10.0m] 10 Bottom [16.0m] 10 MAX SPEED - ROSEPLOT Top [4.0m] 11 Middle [10.0m] 12 Bottom [16.0m] 12 SPEED HISTOGRAM Top [4.0m] 13 Middle [10.0m] 14 Bottom [16.0m] 14 DIRECTION HISTOGRAM Top [4.0m] 15 Middle [10.0m] 16 Bottom [16.0m] 16 DIRECTION/SPEED HISTOGRAM Top [4.0m] 17 Middle [10.0m] 18 Bottom [16.0m] 18 FLOW 19 Top [4.0m] 19 Middle [10.0m] 20 Bottom [16.0m] 20 PROGRESSIVE VECTOR Top [4.0m] 21 Middle [10.0m] 22 Bottom [16.0m] 22 SENSORS Pressure 23 Tilt 24 Temperature 24 DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 3

22 DETAILS Instrument Head Id A6Z 5932 Board Id AQD 8322 Frequency Configuration File HOP201.prf Start :30 End :45 Data Records 6938 Longitude 'E Latitude 'N Orientation DOWN Cells 15 Cell Size [m] 2 Blanking Distance [m] Average Interval [sec] 00:01:00 Measurement Interval [sec] 00:15:00 Quality Low Pressure Treshold 0 HighTilt Threshold 30 Expected Orientation UP Velocity Spike Treshold 5 SNR Treshold 3 Post processing Selected Start :00 Selected End :45 Compass Offset 0 Pressure Offset 0 Selected Records 6932 Reference Water Surface Top Depth [m] 4 Top Invalid Data 0 Middle Depth [m] 10 Middle Invalid Data 2 Bottom Depth [m] 16 Bottom Invalid Data 0 DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 4

23 STATISTICS Top [4.0m] Mean current [m/s] 0.03 Max current [m/s] 0.17 Min current [m/s] 0.00 Measurements used/total [#] 6932 / 6932 Std.dev [m/s] 0.02 Significant max velocity [m/s] 0.04 Significant min velocity [m/s] year return current [m/s] year return current [m/s] Most significant directions [ ] 135, 120, 150, 105 Most significant speeds [m/s] 0.04, 0.02, 0.06, 0.08 Most flow m³ / day at Least flow 46.30m³ / day at Neumann parameter 0.29 Residue current 0.01 m/s at 119 Zero current [%] - [HH:mm] 11.22% - 01:00 Middle [10.0m] Mean current [m/s] 0.03 Max current [m/s] 0.09 Min current [m/s] 0.00 Measurements used/total [#] 6930 / 6932 Std.dev [m/s] 0.01 Significant max velocity [m/s] 0.04 Significant min velocity [m/s] year return current [m/s] year return current [m/s] Most significant directions [ ] 150, 120, 105, 135 Most significant speeds [m/s] 0.04, 0.02, 0.06, 0.08 Most flow m³ / day at Least flow 40.06m³ / day at Neumann parameter 0.29 Residue current 0.01 m/s at 131 Zero current [%] - [HH:mm] 10.82% - 01:00 Bottom [16.0m] Mean current [m/s] 0.04 Max current [m/s] 0.15 Min current [m/s] 0.00 Measurements used/total [#] 6932 / 6932 Std.dev [m/s] 0.02 Significant max velocity [m/s] 0.06 Significant min velocity [m/s] year return current [m/s] year return current [m/s] Most significant directions [ ] 105, 60, 75, 150 Most significant speeds [m/s] 0.04, 0.06, 0.02, 0.08 Most flow m³ / day at Least flow 63.92m³ / day at Neumann parameter 0.22 Residue current 0.01 m/s at 100 Zero current [%] - [HH:mm] 5.60% - 00:45 DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 5

24 DIRECTION WITH RETURN PERIOD Top [4.0m] Direction Mean Max Mean 10y Max 10y Mean 50y Max 50y Middle [10.0m] Direction Mean Max Mean 10y Max 10y Mean 50y Max 50y Bottom [16.0m] Direction Mean Max Mean 10y Max 10y Mean 50y Max 50y DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 6

25 TIME SERIES Top [4.0m] DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 7

26 Middle [10.0m] Bottom [16.0m] DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 8

27 MEAN SPEED - ROSEPLOT Top [4.0m] DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 9

28 Middle [10.0m] Bottom [16.0m] DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 10

29 MAX SPEED - ROSEPLOT Top [4.0m] DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 11

30 Middle [10.0m] Bottom [16.0m] DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 12

31 SPEED HISTOGRAM Top [4.0m] DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 13

32 Middle [10.0m] Bottom [16.0m] DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 14

33 DIRECTION HISTOGRAM Top [4.0m] DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 15

34 Middle [10.0m] Bottom [16.0m] DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 16

35 DIRECTION/SPEED HISTOGRAM Top [4.0m] DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 17

36 Middle [10.0m] Bottom [16.0m] DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 18

37 FLOW Top [4.0m] DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 19

38 Middle [10.0m] Bottom [16.0m] DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 20

39 PROGRESSIVE VECTOR Top [4.0m] DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 21

40 Middle [10.0m] Bottom [16.0m] DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 22

41 SENSORS Pressure DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 23

42 Tilt Temperature DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 24

43 DNV GL Rapportnr , Rev. 1 Page 25

44

45 About DNV GL Driven by our purpose of safeguarding life, property and the environment, DNV GL enables organizations to advance the safety and sustainability of their business. We provide classification and technical assurance along with software and independent expert advisory services to the maritime, oil & gas and energy industries. We also provide certification services to customers across a wide range of industries. Operating in more than 100 countries, our professionals are dedicated to helping our customers make the world safer, smarter and greener.