ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

Transkript

1 ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder PROTOKOLL FOR MØTET 20. MAI 2016 Møtested: Møtets varighet: Forberedelsestid: Tilstede: Ikke møtt: Andre: Telefonmøte 1 timer 1 time Jørund A. Ruud, Telemark Knut A. Austad, Aust-Agder Anne Sandum, Buskerud Beate Marie Dahl Eide, Telemark Jon Olav Knotten, Vestfold Sekretariatet (Fylkesmannen i Buskerud): - Marit S. Hoen - Even Knutsen Innkalling og saksliste godkjent Postadresse: Leder for Rovviltnemnda: Saksbehandler: Rovviltnemnda i region 2 Jørund A. Ruud Marit S. Hoen c/o Fylkesmannen i Buskerud / Even Knutsen Postboks 1604 jorund.ruud@t-fk.no 3007 DRAMMEN

2 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 20. mai 2016 Side 2 av 22 Saker til behandling Sak 9/2016 Godkjenning av protokoll fra møte 6. april 2016 Sak 10/2016 Kvoter og vilkår for betinget skadefelling av gaupe, jerv, brunbjørn og ulv i 2016/2017 Sak 11/2016 Lisensfelling av jerv i 2016/2017 Sak 12/2016 Revisjon av forvaltningsplanen for rovvilt i region 2 - konkrete føringer og prioritering Eventuelt Rovviltnemnda i region 2, 20. mai 2016 Jørund A. Ruud, leder Sign. Anne Sandum Sign. Knut A. Austad Sign.

3 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 20. mai 2016 Side 3 av 22 Sak 9/2016 Godkjenning av protokoll Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokument legges til grunn for saksframlegget: Utkast til protokoll fra møte 6. april 2016 Forslag til vedtak Protokollen godkjennes uten merknader. Vedtak (enstemmig) Protokollen godkjennes uten merknader.

4 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 20. mai 2016 Side 4 av 22 Sak 10/2016 Kvoter og vilkår for betinget skadefelling av gaupe, jerv, brunbjørn og ulv i 2016/2017 Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget: St. meld. nr. 15 ( ) Rovvilt i norsk natur Innst. S. nr. 174 ( ) Lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) Forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt Videre oppfølging om tydelig soneforvaltning og høy beredskap Brev 12. mars 2015 fra statsråd Tine Sundtoft, Klima- og miljødepartementet Forvaltningsplan for gaupe, bjørn, jerv, ulv og kongeørn i region 2, vedtatt 18. november Vedtak i sak 7/2016 Budsjett 2016 NINA Rapport 1179 Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i NINA Rapport 1196 Yngleregistrering av jerv i Norge i NIBIO Rapport Vol. 2 Nr Populasjonsovervåking av brunbjørn DNAanalyse av prøver innsamlet i Norge i Rovdata Viltskadecenter Høgskolen i Hedmark Inventeringsresultat for store rovdyr i Skandinavien Inventering av varg vintern Høgskolen i Hedmark - Ulv i Norge pr. 15. april 2016 Foreløpige konklusjoner for vinteren 2015/2016 Rapport 3. Publiserte overvåkingsrapporter finnes på Sekretariatet i samråd med øvrige fylkesmenn anbefaler at det tildeles en kvote på én brunbjørn og to på hver av artene jerv, ulv og gaupe som betingete fellingstillatelser i regionen for perioden 1. juni 2016 til og med 15. februar Kvoten som forvaltes felles av fylkesmennene foreslås gjeldende i hele regionen. Videre foreslås det økonomiske rammer for dokumenterte kostnader etter søknad og godtgjøring ved fellingsforsøk i kommunal regi, oppad til henholdsvis kr og kr Fellingstillatelser på brunbjørn, jerv og ulv anbefales gitt til kommunale/interkommunale fellingslag ved aktuell kommune.

5 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 20. mai 2016 Side 5 av 22 Saksopplysninger Rovviltnemndas oppgave 1. Ta stilling til sin myndighet til å fatte vedtak (Rovviltforskriften 7). 2. Vurdere kvote og vilkår for betinget skadefelling av gaupe, jerv, brunbjørn og ulv (Rovviltforskriften 8 og lovkapittel II i naturmangfoldloven). Hjemmelsgrunnlaget Det rettslige grunnlaget for nemndas avgjørelse er Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 18 første ledd b, jamfør 77, og forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 4, 7 og 8. Rovviltforskriften 7 gir generelle bestemmelser om vedtak fattet av rovviltnemnda, herunder om myndighet til å fatte vedtak. Nemnda har myndighet dersom bestanden av den enkelte art ligger over det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen, jamfør rovviltforskriften 4. Vurderingen skal gjøres av nemnda for hver art basert på data fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt (Rovdata). For rovviltregion 2 er det fastsatt nasjonalt mål om 12 årlige ynglinger av gaupe. Det er ikke fastsatt nasjonale bestandsmål for jerv, brunbjørn eller ulv i regionen. Forskriften 8 gir Rovviltnemnda hjemmel til å fastsette kvote for betinget skadefelling, dersom vilkårene i 7 er oppfylt og nemnda for øvrig mener situasjonen tilsier det. Kvoten fastsettes som antall enkeltindivider som kan felles i regionen i perioden 1. juni et år til og med 15. februar det neste år. Rovviltnemnda kan fordele kvoten på nærmere angitte områder eller fylker i regionen. Kvoten forvaltes av fylkesmennene og iverksettes primært i akutte skadesituasjoner for å hindre skade på bufe. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 og 12 skal ligge til grunn som en integrert del av beslutning om eventuell kvote, jamfør 7. Også forvaltningsmålet for arter i 5 skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen. Det samme gjelder 14 om andre viktige samfunnsinteresser. Prinsippet i 11 anses ikke som relevant fordi det ikke er aktuelt å stille fordyrende vilkår. Rovviltnemndas vedtak kan påklages til Klima- og miljødepartementet (KLD) innen tre uker fra vedtaket er gjort kjent. Fylkesmennenes vedtak om iverksetting kan også påklages. Miljødirektoratet er klageinstans. 1. Om myndighet til å fatte vedtak om kvote for betinget skadefelling av gaupe, jerv, brunbjørn og ulv Sekretariatets vurdering Rovviltnemnda skal på vedtakstidspunktet ta stilling til om de har myndighet til å fatte vedtak. Det er ikke fastsatt mål om yngling av jerv, brunbjørn eller ulv i regionen, og Rovviltnemnda har følgelig myndighet til å fatte vedtak om disse artene, jamfør rovviltforskriften 7. For gaupe skal vurderingen av om Rovviltnemnda har myndighet, baseres på gjennomsnittet av dokumenterte data om ynglinger de tre siste årene fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt (Rovdata), jamfør forskriften 7. Av NINA Rapport 1179 framgår det at gjennomsnittet av dokumenterte ynglinger av gaupe i perioden er 16,3 ynglinger i region 2 (2013: 16,5, 2014: 16,5 og 2015: 16). Dette innebærer at bestands-

6 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 20. mai 2016 Side 6 av 22 målet for gaupe er nådd i regionen i alle disse årene, og følgelig ligger gjennomsnittet for de siste tre år over det nasjonalt fastsatte bestandsmålet. Rovviltnemnda har derfor myndighet til å fatte vedtak om kvote for betinget skadefelling av alle fire arter, jamfør rovviltforskriften 7 og Fastsettelse av kvote for og bestemmelser om betinget skadefelling av gaupe, jerv, brunbjørn og ulv i 2016/2017 Skadefelling er et virkemiddel for primært å avhjelpe akutte skadesituasjoner som kan oppstå. Fellingstillatelse iverksettes av fylkesmennene i tilfeller der et rovviltindivid gjør betydelig skade, eller kan utgjøre en alvorlig trussel, mot bufe eller tamrein. Tillatelsen kan bare gis innenfor den kvote og den områdeavgrensning som en rovviltnemnd eller Miljødirektoratet har satt. Skadefelling kan være effektivt i randområdene for utbredelsen av rovdyra. I andre områder hvor bestandene er levedyktige, eller skal vokse, er det ofte liten skadeforebyggende effekt med skadefelling. I en rapport om skadefelling av gaupe og jerv (NINA Rapport 601 Er skadefelling av gaupe og jerv selektiv?) oppsummerer NINA med at uttak av spesifikke skadegjørere på eller i nærheten av drept sau eller rein kan være effektivt, selektivt og etisk forsvarlig utenfor områder med reproduserende bestander av rovdyr så sant fellingsforsøket skjer raskt (innen 48 timer) etter at sauen eller reinen er drept. Innenfor områder (forvaltningssoner) med reproduserende bestander av gaupe (som i forvaltningsområde for gaupe, jamfør figur 20 på side 36 i forvaltningsplanen for rovvilt i region 2) vil risikoen for å felle hunngauper med avhengige unger være høy. Samtidig vil effekten av uttak være kortvarig i slike områder. Erfaringsmessig gir fellingstillatelser i sommerhalvåret svært sjelden uttelling. I region 2 er det i løpet av årene kun felt to gauper på ordinær skadefellingstillatelse (Telemark i 2011 og Buskerud i 2014). I 2015 ble det uten resultat iverksatt fellingstillatelser på ulv (Buskerud, Telemark og Aust-Agder) og gaupe (Buskerud), ingen på jerv eller brunbjørn. Tabell 1. Iverksatte fellingstillatelser i rovviltregion 2 i (Kilde: Miljøvedtaksregisteret/ Art Fylke Kommuner Periode Felling Ulv* Buskerud Ringerike, Hole og Lier (utvidet med Lier kommuner f.o.m. 14.6) Nei Ulv Buskerud Gol, Hemsedal, Ål og Hol Nei Ulv Telemark Tokke, Vinje, Kviteseid, Seljord, Hjartdal, Nei Fyresdal og Nissedal Ulv Telemark Tokke, Vinje, Kviteseid, Seljord, Hjartdal, Nei Fyresdal og Nissedal Ulv Telemark Kviteseid, Fyresdal, Nissedal og Tokke Nei Ulv Aust-Agder Vegårshei, Åmli, Froland, Birkenes, Evje Nei og Hornes og Bygland Gaupe Buskerud Flå Nei *) Utstedt av Fylkesmannen i Oppland i samråd med Fylkesmannen i Buskerud ved utvidelse av det geografiske virkeområde. Rovviltnemnda kan fordele kvoten på nærmere angitte områder eller fylker innenfor sin region. Forebyggende tiltak må være vurdert mindre egnet til å avverge skaden før en fellingstillatelse kan iverksettes. Normalt rettes tillatelsen mot et spesifikt skadevoldende individ i en pågående skadesituasjon og gis med areal- og tidsbegrensning. I brev av 28. april 2014 fra Klima- og miljødepartementet tydeliggjør statsråden behovet for klar differensiering i forvaltningspraksisen mellom prioriterte beiteområder og prioriterte

7 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 20. mai 2016 Side 7 av 22 yngleområder for rovvilt. Et tydeligere skille mellom soner skal innebære lav terskel for felling av rovdyr som har gjort eller forventes å gjøre skade i prioriterte beiteområder. I prioriterte yngleområder for rovdyr skal terskelen for å tillate uttak være tilsvarende høy. 2.1 Prinsipper for offentlig beslutningstaking Naturmangfoldlovens formålsbestemmelse ( 1): Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Etter naturmangfoldloven 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Tiltak etter naturmangfoldloven skal imidlertid avveies mot andre viktige samfunnsinteresser, jamfør 14. En slik avveining skal ikke medføre at målet i 5 fravikes, men at tiltaket vil kunne medføre at målet i 5 nås på annen måte eller i annet tempo enn hvis naturmangfoldet hadde vært eneste hensynet å ta, jamfør også prinsippet om geografisk differensiert rovviltforvaltning. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Rovviltnemndas vedtak skal basere seg på kunnskap om artenes bestandssituasjon. Utgangspunktet for beslutninger som kan påvirke naturmangfoldet er at all relevant eksisterende kunnskap skal legges til grunn, jamfør naturmangfoldloven 8. I den forbindelse vises det til Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt og beskrivelsene av bestandssituasjonen for gaupe, jerv, brunbjørn og ulv, jamfør siste overvåkingsrapporter fra Rovdata. 2.2 Om skadefelling i «Forvaltningsplan for rovvilt i region 2» Gjeldende forvaltningsplan (2013) gir føringer om skadefelling. I kapittel 7.7 heter det at: Kvote for betinget skadefelling fastsettes for hele regionen og forvaltes felles av fylkesmennene. Det forutsettes at vurderingene av og forutsetningene for å iverksette fellingstillatelser er enhetlige og samkjørte mellom fylkene. Tilsvarende skal det tilstrebes en felles håndtering med naboregioner i de tilfellene der det er aktuelt. Videre framgår det i omtalen av skadefelling at: Iverksettelse av fellingstillatelse på ulv ikke bør gis når skadegjørende individ er bærer av en genotype som er særlig viktig for den sørskandinaviske bestanden (finsk/russisk opphav). Rovviltnemnda årlig vil gi rammer for fellingsvederlag og godtgjøring.

8 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 20. mai 2016 Side 8 av Opplysninger om bestandssituasjonen for rovvilt og skadeomfang Bestandssituasjonen nasjonalt Det nasjonale bestandsmålet for jerv og ulv er nådd, men ikke for gaupe og brunbjørn. For tredje året på rad lå gaupebestanden under det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige ynglinger, men økte noe fra Antall familiegrupper økte i regionene 3, 6, 7 og 8, mens antallet gikk ned i regionene 2, 4 og 5, sammenlignet med Størst økning var region 6 (Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene) og 8 (Troms og Finnmark), og størst nedgang var i region 5 (Hedmark). Før jakt i 2015 ble det beregnet 60,5 familiegrupper på landsbasis (53,5 i 2014). Figur 1. Antall familiegrupper av gaupe på landsbasis før jakt (sirkler) og uttak av gaupe (stolpediagram) i perioden Den stiplede linjen angir det nasjonale bestandsmålet på 65 familiegrupper. Antall familiegrupper i 2014 og 2015 er ikke direkte sammenlignbart med tidligere år, da overvåkingsmetodikken er endret i forbindelse med samordningen med Sverige. (fra NINA Rapport 1179) I 2015 ble det registrert 65 ynglinger av jerv totalt i Norge (52 i 2014). 17 av tispene og/eller valp(ene) ble tatt ut. Alle rovviltregionene med fastsatt nasjonalt bestandsmål for regionen lå over bestandsmålet. I 2016 er det så langt registrert 34 jervekull (Rovdata 9.5), ingen i region 2. Tre er til samme tid tatt ut ved ekstraordinær skadefelling. Tabell 2. Påviste ynglinger av jerv i Norge siste tre år. (Kilde:Rovdata/NINA Rapport 1196) Overlevende ynglehi Hiuttak Foreløpig rapport fra sist vinter (per 15. april 2016) viser at det så langt var påvist ulver i Norge, hvorav 61 er bekreftet med tilhold kun i Norge ulver er påvist i svensk-norske grenserevir med tilhold på begge sider av riksgrensa, mens minst 25 dyr holder til i grenserevir på tvers av riksgrensa mellom Norge og Sverige. 6-7 ulver har fortsatt uavklart

9 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 20. mai 2016 Side 9 av 22 grensestatus. Utenfor de fire fylkene Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold som er berørt av Stortingets vedtatte forvaltningsområde for ulv (norsk ulvesone) er det i vinter påvist fem enslige ulver, hvorav én med tilhold i både Aust-Agder og Vest-Agder fylker, to enslige i Telemark, én i Buskerud og en finsk-russisk innvandrer i Troms. De fire første er alle avlivet under lisensfelling (tre i region 2 og én i region 1). Det er per 15. april påvist seks valpekull i revir med helnorsk tilhold vinteren 2015/2016, hvorav fem er født i revir med minst 50 % av sin utstrekning innenfor forvaltningsområdet for ulv. Gjeldende målsetning om tre årlige ungekull innenfor ulvesonen er derfor nådd. Ytterligere ett valpekull fra 2015 er født i revir som kan være helnorsk og innenfor ulvesonen, men status er foreløpig uavklart. I tillegg er fire kull født i revir med utstrekning på tvers av riksgrensa. Endelig statusrapport for ulv i Norge og Skandinavia vinteren 2015/2016 vil foreligge 1. juni I 2015 ble det påvist minimum 128 brunbjørner i Norge (136 året før) ved bruk av DNAanalyser (53 hunner og 75 hanner), mange av dem nær riksgrensene mot øst. Dette er det laveste antall registrerte bjørner i landet under sju år med landsomfattende overvåking. Det er beregnet at det ble født seks kull (5,7) med unger i Estimatet har ligget relativt stabilt de siste fem, seks åra. Bestandsmålet er på 13 årlige ynglinger. Bestandssituasjonen i region 2 Bestandssituasjonen for gaupe (se figur 1 og tabell 4) viser at bestanden de siste årene har ligget over det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen (12). Gjennomsnittet av antall ynglinger av gaupe i region 2 de siste tre år ( ) er 16,3. Siden 2009 er bestanden redusert fra 19 familiegrupper i 2009 til 14,5 i 2011, men økte til 16,5 i 2013 og Endelige data for registreringer vinteren 2015/2016 vil ikke foreligge før medio mai. Antall verifiserte meldinger om familiegrupper sist vinter (28) er imidlertid langt færre enn året før (47). Uttaket under årets jaktperiode var 23 dyr, hvorav åtte voksne hunngauper. Figur 2. Antall påviste familiegrupper av gaupe i Region 2 Sør-Norge Mål om antall årlige ynglinger er 12 (vannrett linje). (Kilde: Rovdata). Tabell 4. Antall familiegrupper av gaupe før jakt i region 2 siste tre år ( ) og tre-års gjennomsnitt i perioden, samt kjent avgang av voksne hunngauper etter (startdato for registreringsperioden). Kilde: Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt (Rovdata/NINA Rapport 1179) og Rovbase Kjent avgang av voksne hunner etter Aust-Agder

10 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 20. mai 2016 Side 10 av 22 Telemark 8 9,5 10,5 5 Vestfold 3 0,5 0,5 0 Buskerud 4,5 5,5 5 1 Region 2 16,5 16, Gjennomsnitt for siste 3 år 15,7 16,3 16,3 I region 2 er det sist vinter påvist i alt fire ulver i regionen (Høgskolen i Hedmark. Ulv i Norge per 15. februar 2016 Foreløpige konklusjoner for vinteren 2015/2016 Rapport 2). Alle ble felt under lisensfelling (tre i region 2 og én i region 1). Etter lisensfellingsperioden er det ikke påvist ulv i regionen eller i tilgrensende områder. Sist vinter er det påvist økt aktivitet av jerv i sentrale deler av regionen, spesielt på Hardangervidda. I Veigdalen på vestvidda (Ullensvang) felte SNO en hannjerv 1. april. Ytterligere ett individ ble sporet på samme tidspunkt. Det er ikke påvist brunbjørn i regionen eller i tilgrensende områder siden 2012, eller så langt i 2016 (Rovbase 19.4). Skadeomfang Figur 2 viser antall sau og lam som er erstattet av fylkesmennene i regionen til rovvilt med unntak av kongeørn i perioden Skadeomfanget i 2015 målt som gitte erstatninger (antall sau og lam) er langt lavere enn årene før (34 % reduksjon fra i fjor og 58 % fra 2013). Det var reduserte tap i alle fylkene i regionen. Gaupe er den klart største skadegjøreren. Tapsomfanget er størst i Buskerud og Telemark. Med unntak av Vestfold ble det i 2015 erstattet tap til ulv i alle fylker, men i relativt beskjedent omfang. Det ble ikke gitt erstatning for tap til jerv eller brunbjørn. Figur 2. Antall sau og lam erstattet som tap til gaupe, jerv, brunbjørn og ulv, og som uspesifisert fredet rovvilt, i region 2 i perioden (Kilde: Rovbase). 2.2 Sekretariatets vurdering Naturmangfoldloven og rovviltforskriften danner den juridiske rammen for nemndas behandling. Etter naturmangfoldloven 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Tiltak etter naturmangfoldloven skal imidlertid veies opp mot andre viktige samfunnsinteresser, jamfør 14. En slik avveining skal ikke medføre at målet i 5 fravikes, men at tiltaket vil kunne medføre at målet i 5 nås på annen måte eller i et annet tempo enn hvis naturmangfoldet hadde vært det eneste hensynet å ta, jamfør prinsippet om en geografisk differensiert rovviltforvaltning. Naturmangfoldloven 5 og prinsippet om

11 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 20. mai 2016 Side 11 av 22 differensiert forvaltning er konkretisert gjennom 3 og 4 i rovviltforskriften og gjennom den regionale forvaltningsplanen. Av forvaltningsplanen for regionen (2013) framgår det at Kvote for betinget skadefelling fastsettes for hele regionen og forvaltes felles av fylkesmennene. Det forutsettes at vurderingene av og forutsetningene for å iverksette fellingstillatelser er enhetlige og samkjørte mellom fylkene.». Sekretariatet legger i sine vurderinger til grunn prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 og gjelder kostnadene ved miljøforringelse og anses ikke relevant i denne saken. Naturmangfoldloven 18 første ledd b slår fast at skadeuttak bare kan tillates dersom uttaket ikke truer bestandenes overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Generelt skal terskelen for innvilgelse av skadefelling differensieres i henhold til prinsippet om geografisk differensiering, jamfør også presiseringen i brev fra klima- og miljøministeren i I region 2 er det ikke fastsatt nasjonale bestandsmål for brunbjørn, jerv eller ulv. For gaupe er det nasjonale bestandsmålet etter behandling i St.meld. nr. 15 ( ) satt til 65 årlige ynglinger, hvorav tolv i Region 2. Sekretariatet legger til grunn at saksframlegget (forslag til vedtak om kvote) blant annet bygger på kunnskap om rovviltartenes bestandssituasjon. Det følger av naturmangfoldloven 8 første ledd at beslutninger som kan påvirke naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om blant annet artenes bestandssituasjon, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlag framgår også av rovviltforskriften 7 annet ledd: Rovviltnemndens vedtak skal bygge på den regionale forvaltningsplanen for rovvilt, data om biologiske og bestandsmessige forhold og om skade- og konfliktsituasjonen, jf. forskriften 3 tredje ledd og 6. Sekretariatets saksframlegg bygger på kunnskap om rovviltartenes bestandssituasjon. Utgangspunktet for beslutninger som kan påvirke naturmangfoldet er at kunnskapsgrunnlaget skal være best mulig, jamfør naturmangfoldloven 8. Rovdata har ansvaret for drift av det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, og framlegger årlige rapporter om bestandssituasjonen og bestandsutviklingen for den enkelte art. Sekretariatet vil i den forbindelse vise til beskrivelsen av bestandssituasjonen til rovviltartene i dette saksframlegget, jamfør også henviste rapporter, samt beskrivelsen av overvåkingsprogrammet i kommentarene til rovviltforskriften 3. Føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 kommer til anvendelse i situasjoner hvor man ikke har slik tilstrekkelig kunnskap. Det foreligger betydelig kunnskap om den samlede belastning disse rovviltartene utsettes for, jamfør naturmangfoldloven 10. Sekretariatet konstaterer at bestanden av gaupe de siste årene har ligget over det nasjonalt fastsatte bestandsmålet i regionen, men at bestanden på landsbasis nå (2015) er under målet for landet som helhet. Årets uttak under kvotejakt var noe under tildelt kvote og det er så langt ikke kjent avgang i etterkant av jaktperiodens slutt. Tilsvarende konstaterer vi at det nasjonale bestandsmålet for jerv og ulv er nådd, men ikke for brunbjørn. Disse artene har ikke nasjonalt fastsatte bestandsmål i Region 2, men forekommer fåtallig og relativt regelmessig. Brunbjørn har imidlertid vært fraværende noen år, mens jerveaktivteten har økt. I hovedsak er dette hanndyr på vandring. Tre ulver ble felt i regionen under lisensfelling sist vinter, og det er ikke påvist ny forekomst etter lisensfellingsperioden.

12 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 20. mai 2016 Side 12 av 22 De fire store rovpattedyra er alle oppført i Norsk rødliste for arter Ulv som kritisk trua (CR), jerv, brunbjørn og gaupe som sterkt trua (EN). Gaupe endret status fra sårbar (VU) ved sist revisjon. Brunbjørn, jerv og ulv er fredet, mens gaupe er en jaktbar art. Også gaupa er fåtallig og krever forvaltningsmessige tiltak for å sikre overlevelse. For alle artene innebærer dette at målsettingen om en bærekraftig forvaltning er et overordnet hensyn ved forvaltning av artene. Samtidig er det slik at artene volder skade på bufe og tamrein. For blant annet å forhindre skade på bufe og tamrein kan rovvilt felles med hjemmel i naturmangfoldloven 18 første ledd b. Tapssituasjonen for sau på utmarksbeite viser positiv utvikling i regionen, men det er fortsatt høye tap i en del skogsbeiteområder med gaupe. For jerv, brunbjørn og ulv er situasjonen mer uforutsigbar med få individer og lange og raske vandringer. Potensialet for større og mer akutte enkelthendelser er likevel til stede, og vil kunne øke med større rovviltbestander i øst og derav større potensial for innvandring. Det er imidlertid per nå avtagende aktivitet av unge hannbjørner vestover. Akutte tapssituasjoner til rovvilt må likevel påregnes og en mindre kvote for betinget skadefelling av både gaupe, jerv, brunbjørn og ulv anses nødvendig og hensiktsmessig. Sekretariatet har gjort en vurdering av rovviltbestandene og den skade de påfører husdyrnæringen, og mener at det ikke vil være til skade for bestandene, eller hindre måloppnåelse for gaupe i regionen eller nasjonalt for de øvrige artene, ved å tildele en begrenset kvote for betinget skadefelling i region 2 i 2016/2017. Kvoten foreslås gitt for hele regionen, men slik at den geografiske differensieringen for gaupe i regionen legges til grunn ved iverksettelse av fellingstillatelse på gaupe, jamfør forvaltningsplanen kapittel 7.1 og 7.2 og naturmangfoldloven 12, og særlige hensyn til genetisk verdifulle individer av ulv, jamfør forvaltningsplanen kapittel 7.6 og felles retningslinjer (avtale) mellom Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) og Naturvårdsverket i Sverige (1. april 2012). Sekretariatet vil foreslå at kvoten for betinget skadefelling i 2016/2017 settes til to gauper, to ulver, to jerver og én brunbjørn. I forhold til fjorårets vedtak er anbefalt kvote for jerv økt med én. For de øvrige artene er anbefalt kvote uendret. Begrunnelsen for dette er økt aktivitet av jerv, mens situasjonen for de øvrige artene i mindre grad er endret. Etter at vedtak er fattet skal irregulær avgang av rovvilt innenfor regionen belastes den kvote som nemnda har bestemt, jamfør rovviltforskriften 7 femte ledd. Dersom kvoten blir fylt kan nemnda på et seinere tidspunkt vurdere utvidet kvote dersom bestands- og skadesituasjonen tilsier det. Det anses ikke behov for ytterligere vilkår ut over de føringer som framgår av forvaltningsplanen, jamfør kapittel 7. Rovviltnemnda skal imidlertid vurdere hvilket beløp som årlig skal avsettes til iverksetting av fellingsforsøk i lokal regi slik at lokale fellingslag kan søke om dekning for direkte og dokumenterte kostnader, jamfør rovviltforskriften 9 tredje ledd. Beløpet er begrenset oppad til kr , jamfør kommentarene til 9. Sekretariatet anbefaler å avsette inntil kr ved første gangs iverksettelse av en fellingstillatelse og at vederlaget prioriteres forsøk på felling av jerv, brunbjørn og ulv. For gaupe bør et eventuelt vederlag begrenses til felling i prioriterte beiteområder (deler av Aust-Agder). Ved fellingsforsøk i regi av kommunale fellingslag kan kommunen etter rovviltforskriften 9a, gi godtgjøring til fellingslaget med grunnlag i satser fastsatt av Miljøverndepartementet (nå Klima- og miljødepartementet). Per i dag er det en døgnsats på kr per deltaker. I hvert fellingsvedtak skal Fylkesmannen fastsette ramme for godtgjøringen. Med utgangspunkt i inntil fem deltakere per døgn og at skadefellingsforsøket pågår i sju dager, vil rammen for skadefellingsforsøket være kr Rammen inkluderer ikke dekning av direkte og

13 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 20. mai 2016 Side 13 av 22 dokumenterte kostnader, da dette dekkes etter 9. Sekretariatet foreslår at nemnda fastsetter øvre godtgjøringsramme for fellingsforsøk i regi av kommunale og interkommunale fellingslag til kr , men likevel slik at denne kan økes dersom tillatelsen forlenges og budsjettsituasjonen tillater det. Sekretariatet mener fellingstillatelser knyttet til jerv, brunbjørn og ulv bør som hovedregel utstedes til kommunale eller interkommunale fellingslag der dette er etablert, jamfør forvaltningsplanen kapittel 7.7. Dette er en forutsetning for å gi godtgjørelse og vil sikre et best mulig fellingsforsøk. Saken er framlagt for øvrige fylkesmenn i rovviltregionen og forslag til vedtak fremmes i samråd med disse. Sekretariatets framlegg til vedtak Rovviltnemnda i region 2 viser til de nasjonale målsettingene for rovvilt i regionen. Det nasjonale bestandsmålet for gaupe i regionen er nådd både sist år og som gjennomsnitt for de tre siste. Det er ingen nasjonale mål om ynglinger av brunbjørn, jerv eller ulv i region 2. Rovviltnemnda konkluderer følgelig med å ha myndighet til å fatte vedtak om kvote for betinget skadefelling av gaupe, brunbjørn, jerv og ulv etter forskriften 8, jamfør 4 og 7. Etter en samlet vurdering med vektlegging på bestandssituasjonen for rovvilt og erfaringer med akutte situasjoner i regionen der rovvilt angriper husdyr, samt prinsippet om differensiert forvaltning, jamfør naturmangfoldloven 8 og 12, finner Rovviltnemnda grunnlag for å fastsette en kvote for betinget skadefelling av brunbjørn, jerv, ulv og gaupe i sesongen 2016/2017. Nemnda finner ikke at en begrenset felling vil være til hinder for å nå nasjonale bestandsmål eller true overlevelsen av bestandene på lang sikt, jamfør naturmangfoldloven 5. Skadefelling er et virkemiddel for primært å avhjelpe akutte skadesituasjoner som kan oppstå. For å møte en slik situasjon fastsetter Rovviltnemnda med hjemmel i naturmangfoldloven 18 første ledd bokstav b) og 77, jamfør rovviltforskriften 8, jamfør 1 og 3, en kvote for betinget skadefelling for perioden 1. juni februar 2017, og gir økonomiske rammer og betingelser, slik: 1. Kvote for betinget skadefelling: Gaupe 2 Jerv 2 Brunbjørn 1 Ulv 2 For gaupe skal arealdifferensieringen vektlegges og for ulv skal mulige tiltak iverksettes for å avgjøre skadegjørerens genetiske status. 2. Økonomiske rammer og betingelser: a. Direkte kostnader og dokumenterte utgifter til felling i prioriterte beiteområder kan etter søknad dekkes med inntil kr ved første gangs iverksettelse i henhold til rovviltforskriften 9. b. Økonomisk ramme for godtgjøring ved iverksettelse av fellingsforsøk i regi av kommunale og interkommunale fellingslag etter rovviltforskriften 9a begrenses oppad til kr , men kan økes dersom fellingstillatelsen forlenges og samlet budsjettramme tilsier det. c. Fellingsforsøk på brunbjørn, jerv og ulv bør som hovedregel utføres av kommunale/interkommunale fellingslag.

14 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 20. mai 2016 Side 14 av 22 Dette vedtaket er et enkeltvedtak og kan påklages i medhold av forvaltningsloven kapittel VI, senest innen 3 uker etter at vedtaket er gjort kjent. Vedtak (enstemmig) Rovviltnemnda i region 2 viser til de nasjonale målsettingene for rovvilt i regionen. Det nasjonale bestandsmålet for gaupe i regionen er nådd både sist år og som gjennomsnitt for de tre siste. Det er ingen nasjonale mål om ynglinger av brunbjørn, jerv eller ulv i region 2. Rovviltnemnda konkluderer følgelig med å ha myndighet til å fatte vedtak om kvote for betinget skadefelling av gaupe, brunbjørn, jerv og ulv etter forskriften 8, jamfør 4 og 7. Etter en samlet vurdering med vektlegging på bestandssituasjonen for rovvilt og erfaringer med akutte situasjoner i regionen der rovvilt angriper husdyr, samt prinsippet om differensiert forvaltning, jamfør naturmangfoldloven 8 og 12, finner Rovviltnemnda grunnlag for å fastsette en kvote for betinget skadefelling av brunbjørn, jerv, ulv og gaupe i sesongen 2016/2017. Nemnda finner ikke at en begrenset felling vil være til hinder for å nå nasjonale bestandsmål eller true overlevelsen av bestandene på lang sikt, jamfør naturmangfoldloven 5. Skadefelling er et virkemiddel for primært å avhjelpe akutte skadesituasjoner som kan oppstå. For å møte en slik situasjon fastsetter Rovviltnemnda med hjemmel i naturmangfoldloven 18 første ledd bokstav b) og 77, jamfør rovviltforskriften 8, jamfør 1 og 3, en kvote for betinget skadefelling for perioden 1. juni februar 2017, og gir økonomiske rammer og betingelser, slik: 1. Kvote for betinget skadefelling: Gaupe 2 Jerv 2 Brunbjørn 1 Ulv 2 For gaupe skal arealdifferensieringen vektlegges og for ulv skal mulige tiltak iverksettes for å avgjøre skadegjørerens genetiske status. 2. Økonomiske rammer og betingelser: a. Direkte kostnader og dokumenterte utgifter til felling i prioriterte beiteområder kan etter søknad dekkes med inntil kr ved første gangs iverksettelse i henhold til rovviltforskriften 9. b. Økonomisk ramme for godtgjøring ved iverksettelse av fellingsforsøk i regi av kommunale og interkommunale fellingslag etter rovviltforskriften 9a begrenses oppad til kr , men kan økes dersom fellingstillatelsen forlenges og samlet budsjettramme tilsier det. c. Fellingsforsøk på brunbjørn, jerv og ulv bør som hovedregel utføres av kommunale/interkommunale fellingslag. Dette vedtaket er et enkeltvedtak og kan påklages i medhold av forvaltningsloven kapittel VI, senest innen 3 uker etter at vedtaket er gjort kjent.

15 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 20. mai 2016 Side 15 av 22 Sak 11/2016 Vurdering av lisensfelling av jerv i 2016/2017 Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget: St. meld. nr. 15 ( ) Rovvilt i norsk natur Innst. S. nr. 174 ( ) Lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) Forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) Forvaltningsplan for gaupe, bjørn, jerv, ulv og kongeørn i region 2 Framlegg til vedtak i sak 10/2016 (Kvote og vilkår for betinget skadefelling av gaupe, jerv, brunbjørn og ulv i 2016/2017) Stortingets rovviltforlik av 17. juni 2011 (Representantforslag 163 S ( )) NINA Rapport 1196 Yngleregistrering av jerv i Norge i Løpende registrering av jervekull i 2016 se Rovdata. Overvåkingsrapportene finnes på Ut fra økt aktivitet av jerv i regionen, tap av sau i tilgrensende områder i region 1 og stort skadepotensial, tilrår sekretariatet i samråd med øvrige fylkesmenn at det åpnes for lisensfelling av inntil to jerver i 2016/2017. Saksopplysninger Med hjemmel i naturmangfoldloven 18, første ledd, bokstav b, og 77, kan Rovviltnemnda etter rovviltforskriften 7 og 10, fatte vedtak om kvote for skademotivert lisensfelling for å begrense veksten og/eller utbredelsene av en bestand av jerv når bestanden ligger over det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen. For region 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder, er det ikke fastsatt nasjonalt bestandsmål for jerv, jamfør rovviltforskriften 4 bokstav b. Dersom Rovviltnemnda ønsker å åpne for lisensfelling må nemnda: 3. Ta stilling til om den har myndighet til å fatte vedtak (Rovviltforskriften 7). 4. Fatte vedtak om kvote for lisensfelling (Rovviltforskriften 10 og lovkapittel II i naturmangfoldloven). Forskriften 10 gir hjemmel til å tildele kvote for lisensfelling dersom vilkårene i 7 er oppfylt og nemnda for øvrig mener situasjonen tilsier det. Eventuell kvote fastsettes som antall enkeltindivider som kan felles i regionen i angitt periode. For jerv er lisensfelling fastsatt til perioden 10. september til og med 15. februar. Dersom Rovviltnemnda ikke åpner for lisensfelling av jerv (fastsetter kvote) vil dette ikke være et enkeltvedtak som kan påklages.

16 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 20. mai 2016 Side 16 av 22 Lisensfelling er ikke jakt, men felling motivert ut fra behovet for skadereduksjon ved å begrense artens vekst og/eller utbredelse. Lisensfelling av alle rovviltartene omfattes av grunneiers enerett og krever personlig lisens for å kunne delta. Eventuelt vedtak om kvote for lisensfelling skal avgrense fellingsområder, bestemme antall dyr som kan felles, eventuell fordeling på kjønn og alder og om bestemte typer dyr skal være unntatt, samt gi eventuelt nærmere vilkår for gjennomføring av lisensfellingen (i samsvar med regional forvaltningsplan for rovvilt). Fellingsperioden er angitt i rovviltforskriften, men dersom særlige forhold tilsier det kan Rovviltnemnda fastsette en kortere fellingsperiode. Felling kan bare gjennomføres dersom det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om geografisk differensiert forvaltning. Kvoten kan fordeles på nærmere angitte områder eller fylker i regionen. Rovviltnemnda kan imidlertid avstå fra å åpne for lisensfelling, eventuelt gjøre vedtak på et seinere tidspunkt dersom forutsetningene endres, men slik at tidsfrister i henhold til instruksen overholdes. Om lisensfelling på jerv i Forvaltningsplan for rovvilt i region 2 Sør-Norge, kapittel 7.4 heter det at: Lisensfelling er aktuelt ved mer fast (etablert) forekomst, eventuelt som del av aktivitet i naboregioner. Det skal søkes samarbeid om eventuell lisensfelling (kvoter, geografisk avgrensing mm.) med tilgrensende region(-er) når det er sannsynlig med forekomst og opptreden på tvers av regionene. Om politiske føringer og lovverk for øvrig, samt vurderinger etter prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jamfør 7, viser vi til sak 8/2015 om kvoter for betinget skadefelling. I 2015 ble det påvist 65 ynglinger av jerv i Norge, hvorav 28 i Sør-Norge. Dette er en økning på 13 ynglinger i forhold til 2014, dvs. 25 % økning. Økningen var størst i rovviltregion 8 (Troms og Finnmark). I alt 17 av disse er tatt ut ved skadefelling (hiuttak). Nasjonalt bestandsmål er 39 årlige ynglinger. I naboregion 3 Oppland ble det påvist 10 ynglinger i Fire av disse ble tatt ut. Det nasjonale bestandsmålet basert på antall ynglinger de tre siste årene er på omtrent samme nivå som i 2014, med omtrent 340 voksne individer. Tall fra 2016 er ikke med i dette estimatet, men så langt (11. mai) er det registrert 34 jervekull inkludert uttak. Fire ynglinger er registrert i Oppland (rovviltregion 3), men ingen i nærheten av region 2. Tabell 2. Påviste ynglinger av jerv i Norge siste tre år. (Kilde: Rovdata/NINA Rapport 1196) Overlevende ynglehi Hiuttak

17 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 20. mai 2016 Side 17 av 22 Figur 1. Forvaltningsregioner og geografisk fordeling av jerveynglingene i Sør-Norge i 2015 i forhold til yngleområdene vedtatt av de regionale rovviltnemndene (skraverte områder). Brune sirkler angir påviste ynglinger der tispa og/eller valp(ene) er tatt ut. (Kilde: NINA Rapport 1196) Etter 10. september 2015 er det registrert avgang på i alt 74 jerver, hvorav 44 under lisensfelling og resten som skadefelling, hiuttak og andre årsaker (påkjørsler). Ingen avgang er registrert i region 2. Det er ikke åpnet for lisensfelling i region 2 på flere år. I region 1 Vestlandet ble det sist år felt ett dyr på lisensfelling (Luster) av en kvote på åtte, mens fire dyr (ei tispe og tre hanner) ble i vinter/våres tatt ut ved skadefelling, tre i Sogn og Fjordane og én i Hordaland. Den nasjonale bestanden av jerv ligger over det nasjonalt fastsatt målet, og det ble i 2015 registrert ny rekord i antall ynglinger i den sørvestlige delbestanden (28 verifisert ynglinger). I løpet av sist vinter og vår er det påvist en del jerveaktivitet i fjellområder i regionen tilgrensende region 1 Vestlandet. Det er utført skadefellingsforsøk i regi av SNO og ett dyr (tispe) ble felt i Nordfjella (Lærdal 14. februar) og ett (hann) på Hardangervidda (Ullensvang i Hordaland 11. april). I ettertid er det påvist jerv både i Hallingskarvet (Hol) og på Hardangervidda (Vinje, seinest 4. mai). Figur 2. Verifiserte meldinger om jerv i 2016 (t.v.) og felte jerver etter (t.h.). (Kilde: Rovbase per 11. mai 2016)

18 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 20. mai 2016 Side 18 av 22 Tap av sau til jerv i regionen har vært minimalt de siste årene. Det ble ikke utbetalt erstatning i 2015 eller i 2012 og To lam ble erstattet i 2014 (Ål kommune i Buskerud). Sekretariatets vurdering Rovviltforskriften 10 gir hjemmel til å fastsette kvote for lisensfelling. Regionen har ikke nasjonalt vedtatt bestandsmål, og Rovviltnemnda har følgelig slik myndighet, jamfør rovviltforskriften 7. Kvote for lisensfelling vil være et viktig skademotivert virkemiddel for å regulere utbredelsen og bidra til å hindre eventuell etablering i områder langt unna områder avsatt for yngling. Jervens vandringspotensiale tilsier stor sannsynlighet for regelmessig innvandring av jerv til regionen. Erfaringsmessig har dyr etablert seg i fjellområdene felles med region 1. Det har imidlertid i flere år vært liten aktivitet av jerv i region 2. Selv om tap til jerv har vært fraværende inntil nå på vår side av fjellområdene, ser særlig sist år sett en økt aktivit og dels etablering av enkeltindivider i grenseområder mellom region 1 og 2. Noen dyr er tatt ut sist vinter, men det er i etterkant fortsatt påvist jerveaktivitet (Hardangervidda og Hallingskarvet). Ut fra føringer i forvaltningsplanen og nåværende kunnskap om forekomst av jerv og skadepotensialet i regionen, anbefaler sekretariatet Rovviltnemnda om å åpne for lisensfelling i 2016/2017. Det foreslås en kvote på inntil to jerver. Irregulær avgang etter at eventuell kvote er vedtatt, belastes kvoten, jamfør rovviltforskriften 7. Jerven har store aktivitetsområder og det er påvist forekomst både nord og sør i regionen. Vi finner derfor ikke grunnlag for å foreslå arealavgrensning, og anbefaler at det åpnes for lisensfelling i hele regionen. Sekretariatets framlegg til vedtak Rovviltnemnda i region 2 viser til den nasjonale målsettingen for rovvilt i regionen. Det er ikke fastsatte mål om yngling av jerv i region 2. Rovviltnemnda anser følgelig å ha myndighet til å fatte vedtak om kvote for lisensfelling av jerv etter rovviltforskriften 10 og 4 første ledd bokstav b, og 7. Rovviltnemnda viser til naturmangfoldloven 7. Nemnda har fått forelagt den siste tilgjengelige kunnskapen om jervens bestandsstatus og -utvikling i region 2, jamfør 8 og rovviltforskriften 3 siste ledd. Nemnda viser til sekretariatets faglige vurderinger om at den foreslåtte lisensfellingskvoten på to jerver ikke vil påføre bestanden irreversibel skade eller en for stor samlet belastning, jamfør 10. Forvaltningsplanen for rovvilt i regionen og føringene i rovviltforliket vil ligge til grunn for iverksettelse av lisensfellingen, jamfør også rovviltforskriften 1 og 6. Gjennom denne differensierte forvaltningen er hensynet til lokalisering i naturmangfoldloven 12 vurdert. Rovviltnemnda anser ikke at 9 og 11 er relevant i denne sammenheng. Ut fra et behov for å avverge skade på husdyr vedtas en kvote for lisensfelling av to jerver i rovviltregion 2 i perioden 10.september 2016 til og med 15. februar Felling av to jerver anses ikke å være til hinder for å nå nasjonale bestandsmål eller true overlevelsen av bestandene på lang sikt, jamfør naturmangfoldloven 5. Rovviltnemnda åpner for felling i hele regionen.

19 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 20. mai 2016 Side 19 av 22 Jeger plikter å holde seg oppdatert om status for lisensfellinga minst en gang daglig under fellingsforsøk. Fylkesmennene oppretter vakttelefon som gir jegeren opplysning om antall felte dyr og hvor mange dyr som gjenstår på kvoten. Rovviltnemndas vedtak er fattet med hjemmel i 18 og 77 i lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold, jamfør også 4, 7 og 10 i forskrift av 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt. Dette vedtaket er et enkeltvedtak og kan påklages i medhold av forvaltningsloven kapittel VI, senest innen 3 uker etter at vedtaket er gjort kjent. Vedtak (enstemmig) Rovviltnemnda i region 2 viser til den nasjonale målsettingen for rovvilt i regionen. Det er ikke fastsatte mål om yngling av jerv i region 2. Rovviltnemnda anser følgelig å ha myndighet til å fatte vedtak om kvote for lisensfelling av jerv etter rovviltforskriften 10 og 4 første ledd bokstav b, og 7. Rovviltnemnda viser til naturmangfoldloven 7. Nemnda har fått forelagt den siste tilgjengelige kunnskapen om jervens bestandsstatus og -utvikling i region 2, jamfør 8 og rovviltforskriften 3 siste ledd. Nemnda viser til sekretariatets faglige vurderinger om at den foreslåtte lisensfellingskvoten på to jerver ikke vil påføre bestanden irreversibel skade eller en for stor samlet belastning, jamfør 10. Forvaltningsplanen for rovvilt i regionen og føringene i rovviltforliket vil ligge til grunn for iverksettelse av lisensfellingen, jamfør også rovviltforskriften 1 og 6. Gjennom denne differensierte forvaltningen er hensynet til lokalisering i naturmangfoldloven 12 vurdert. Rovviltnemnda anser ikke at 9 og 11 er relevant i denne sammenheng. Ut fra et behov for å avverge skade på husdyr vedtas en kvote for lisensfelling av to jerver i rovviltregion 2 i perioden 10.september 2016 til og med 15. februar Felling av to jerver anses ikke å være til hinder for å nå nasjonale bestandsmål eller true overlevelsen av bestandene på lang sikt, jamfør naturmangfoldloven 5. Rovviltnemnda åpner for felling i hele regionen. Jeger plikter å holde seg oppdatert om status for lisensfellinga minst en gang daglig under fellingsforsøk. Fylkesmennene oppretter vakttelefon som gir jegeren opplysning om antall felte dyr og hvor mange dyr som gjenstår på kvoten. Rovviltnemndas vedtak er fattet med hjemmel i 18 og 77 i lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold, jamfør også 4, 7 og 10 i forskrift av 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt. Dette vedtaket er et enkeltvedtak og kan påklages i medhold av forvaltningsloven kapittel VI, senest innen 3 uker etter at vedtaket er gjort kjent.

20 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 20. mai 2016 Side 20 av 22 Sak 12/2016 Revisjon av forvaltningsplanen for rovvilt i region 2 - konkrete føringer og prioritering Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget: Forvaltningsplan for rovvilt i region 2 Sør-Norge, vedtatt november 2013 Sak 3/2016 Revidering av forvaltningsplan for rovvilt vurdering av revisjon Ny rovviltnemnd i forvaltningsregion 2 Sør-Norge for perioden Melding om oppstart og invitasjon til forhåndsinnspill ved revisjon av forvaltningsplanen for rovvilt, brev datert 28. januar 2016 Alle mottatte forhåndsinnspill, samlet i ett felles dokument Oppsummering av forhåndsinnspillene med sekretariatets kommentarer vedlagt! Protokoll 6. april 2016, sak 8/2016 Eventuelt, 1. Revidering av forvaltningsplan for rovvilt i region 2 Sør-Norge Saksutredning fra sekretariatet Rovviltnemnda vedtok på møte 20. januar 2016 å revidere forvaltningsplanen for rovvilt. Dette er en oppfølging av gjeldende forvaltningsplan som sier at planen skal revideres etter behov og minst én gang i hver valgperiode. Som oppstart av revisjonsarbeidet ble alle berørte parter i brev av 28. januar 2016 invitert til å gi innspill både om ønsket informasjon, forslag til endringer i politikkdelen i gjeldende plan (soneforvaltning/geografisk differensiering, strategier og prioriteringer av forebyggende og konfliktdempende tiltak etc.) eller synspunkter på den videre prosessen. Høringsfristen var 1. april, og sekretariatet har mottatt syv innspill fra følgende organisasjoner og instanser: NJFF Telemark NJFF Aust-Ager Landbruksorganisasjonene i region 2 (fylkeslagene av Norsk Bonde og Småbrukarlag, Norsk sau og geit og Norges Bondelag) Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, Vestfold Lokallag Foreningen våre rovdyr Mattilsynet NOAH for dyrs rettigheter Innspillene varierer i størrelse og detaljering (se vedlagt felles dokument for alle innspillene og oppsummering med sekretariatets kommentarer). Enkelte av innspillene er utenfor Rovviltnemndas myndighetsområde og krever forskriftsendringer. Mattilsynet er den eneste høringsinstansen som anbefaler geografisk differensiering utover dagens buffersone mot vest. Foreningen våre rovdyr ønsker at forvaltning i større grad tar hensyn til rovviltet. Sekretariatets innspill til videre arbeid med forvaltningsplanen og tidligere vedtatt framdriftsplan Saken legges fram til diskusjon og gjennomgang med ønske om føringer og prioriteringer i det videre planarbeidet. Sekretariatet anbefaler nemnda å tenke spesielt gjennom Klima- og miljødepartementets krav om en tydelig soneforvaltning gjennom revisjon av

21 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 20. mai 2016 Side 21 av 22 forvaltningsplanene som oppfølging av rovviltforliket. Dette ble senest påpekt under fellesmøtet for rovviltnemndene på Gardermoen i april. Med utgangspunkt i mottatte forhåndsinnspill og tidligere signaler fra Rovviltnemnda ser sekretariatet liten grunn til vesentlige endringer i gjeldende forvaltningsplan. Vi ser for oss følgende aktuelle momenter for nærmere vurdering: Arealsonering videreføring av gjeldende sonering for gaupe. Differensiering gjennom dynamisk kvotejakt. Forebyggende tiltak gjennomgang og eventuelle justeringer av gjeldende prioriteringer. Generelle oppdateringer kunnskapsgrunnlaget, politiske føringer (nasjonale og ev. innspill fra nemnda) mm. Handlingsprogram/tiltaksliste vurderinger av ev. behov i regionen for ny/bedre kunnskap, tiltak (beredskap, informasjon etc.) Tidligere vedtatt forslag til framdriftsplan: Dato og møteform Hovedtema Fredag 20. mai (telefonmøte, klokkeslett - Betinga fellingstillatelser ikke bestemt) - Rovviltnemnda vil med bakgrunn i blant annet forhåndsinnspillene legge fram konkrete føringer og prioritering for det videre revisjonsarbeidet Fredag 17. juni (telefonmøte kl. 14) Tirsdag 16. august Flå (Bjørneparken rovdyrsenter) Mandag 12. september (ekstraordinært telefonmøte) Mandag 7. - tirsdag 8. november (todagers møte med fagtemaer mm, Aust-Agder) Fredag 9. desember 2016 (telefonmøte kl ved behov) Fredag 6. januar 2017 (Sandefjord Motor Hotell) Ordinært møte i mars 2017 Beiteperioden 2017 (start medio mai) Lisensfelling av jerv og ulv - Lisensfelling av brunbjørn - Omvisning på Rovdyrsenteret (mulighet for overnatting fra mandag 15. august) Rovviltnemnda behandler utkast til ny plan utarbeidet i henhold til forhåndsinnspill, føringer og prioritering gitt av nemnda 20. mai. Forslaget sendes snarest på bred høring med seks ukers høringsfrist - Kvotejakt på gaupe i Omdisponeringer i budsjett - Rovviltnemnda blir forelagt innkomne uttalelser for vurdering og utarbeider endelig plan som sendes Miljødirektoratet til faglig gjennomsyn Behandle ev. innkomne klager på vedtaket om kvotejakt på gaupe i 2017 Behandle omarbeiding av planen etter innkomne innspill og føringer gitt i møtet i november Rovviltnemnda går gjennom forvaltningsplanen med utgangspunkt i uttalelse fra Miljødirektoratet og faglige oppdateringer og korrekturendringer fra sekretariatet. Rovviltnemnda stadfester planen Planen er ferdig trykket og sendt berørte parter