Verneombudsordningen offshore

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Verneombudsordningen offshore"

Transkript

1 Verneombudsordningen offshore Historien og nye utfordringer (Arbeidsnotat. Helge Ryggvik, oktober 2005) Sett fra myndighetene finnes det to milepæler i utviklingen av et effektivt arbeid for Helse, miljø og sikkerhet offshore i Norge: Først Arbeidsmiljøloven, som ble gjort gjeldende på alle faste installasjoner fra og med sommeren 1977 og flytende installasjoner fra Dernest internkontrollforskriftene, som ble gjort gjeldende offshore fra Arbeidsmiljølovens sentrale rolle blir understreket ved at denne også utgjorde en viktig søyle ved etableringen av internkontroll. Ikke minst ble det lagt vekt på en effektiv utbygging av verneombudsordningen. Norsk oljevirksomhet ble en foregangssektor i utbyggingen av en effektiv vernetjeneste. Med etableringen av arbeidsmiljøutvalg med representasjon på tvers av ulike selskaper ble verneombudsordningen videreutviklet. Arbeidsmiljøloven og verneombudsordningen har fremdeles både formelt og reelt en sterk stilling i norsk offshorevirksomhet. På arbeidstakersiden blir ordningen og de rettigheter og plikter som er knyttet til denne gjennom arbeidsmiljøloven ansett som svært viktige. Men ordningen er samtidig satt under press, fra flere kanter. 1. Med Arbeidslivslovsutvalget og arbeidet med å utforme en ny arbeidsmiljølov ble mange av de elementene som utgjorde grunnpilarer i loven fra 1977 kastet opp i luften. Den nye loven som ble vedtatt i juni 2005 inneholder punkter som på sikt kan bidra til å undergrave verneombudsordningen. 1 1 Lov av 6. juni 2005 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven).

2 2. Globalisering og økt internasjonal konkurranse på norsk sokkel truer med å underminere den sterke prioritering av sikkerhet og arbeidsmiljø som man har hatt i norsk arbeidsliv. 3. På arbeidsgiversiden er det i de senere årene etablert sikkerhetssystemer med et filosofisk utgangspunkt som står klart i motstrid til Arbeidsmiljølovens underliggende filosofi. Historisk bakgrunn Et sikkerhetssystem kan brytes ned til en rekke bestanddeler, bestående av mange nivåer, fra de tekniske artifakter som enten skal bidra til å forhindre ulykker eller redusere den daglige helsemessige belastningen, til den enkelte arbeider, lover og regler, institusjonelle samarbeidsarenaer, arbeidskultur, m.m. Sikkerhetssystemer kan være til dels svært forskjellige fra sektor til sektor, basert på de forutsetninger som gjorde seg gjeldene når de ble etablert. Man kan samtidig snakke om nasjonale særtrekk. En analyse av systemer som befatter seg med HMS må imidlertid starte i deres absolutte kjerne: deres underliggende filosofiske utgangspunkt. Arbeidsmiljøloven og verneombudsordningen representerer en historisk linje som går tilbale til de første arbeidstilsynslovene fra slutten av 1800-tallet. Det var den gang Bjørnstjerne Bjørnson og andre liberale borgere lot seg opprøre over arbeidsforholdene i den nye fremvoksende industrien. Forholdene som ble avdekket i forbindelse med fyrstikkarbeiderskenes streik i 1889 ble en vekker. I 1892, tre år senere, ble den første arbeidstilsynsloven vedtatt. 2 Den underliggende filosofien var den samme som i den rådende liberale rettsstaten: Utgangspunktet var at det eksisterte et motsetningsforhold mellom en arbeidsgiver eller en bedrifts profittmotiv på den ene siden og arbeidernes og samfunnets interesser på den andre siden. Mens fabrikktilsynslovene skulle gjelde for de fleste bedrifter på land, var det et helt annet system som dominerte den norske sjøfarten. Der hadde rederne allerede flere tiår tidligere etablert et sikkerhetsregime basert på selvregulering. Det private 2 Øyvind Bjørnson, 100 år for et bedre arbeidsmiljø Arbeidstilsynet 100 år. Oslo 1993.

3 forsikringsselskapet, Det Norske Veritas, eid av rederne selv, administrerte et klassifiseringssystem. Systemet gikk ut på at en skip måtte tilfredsstille visse minimumskrav for å oppnå forsikring. Det faktum at 10 prosent av den norske seilskipsflåten forliste i året 1994 og 6-8 prosent forliste årlig i årene som fulgte var ikke tilstrekkelig til at systemet ble endret. 3 Arbeidervernlovgivningen og myndighetenes tilsyn over virksomhetene på arbeidsplassene ble gradvis skjerpet gjennom 1900-tallet. Verneombudene kom for første gang inn i regelverket med arbeidervernloven av 1956, da som en frivillig ordning. 4 Arbeidsmiljøloven av 1977 representerte imidlertid en kvalitativ endring ved at en ordning med verneombud og arbeidsmiljøutvalg ble obligatorisk. 5 Verneombudene ble dessuten støttet opp av en serie av utvidede rettigheter. Det filosofiske utgangspunktet var det samme som før. Man gikk ut fra at det eksisterte en motsetning mellom profittinteresser på den ene siden, og samfunnet og arbeiderne på den andre. I motsetning til tidligere var imidlertid ikke arbeiderne bare støttet opp av lover og regler. Verneombudene, som var demokratisk valgt blant de ansatte, fikk utvidede rettigheter til å gripe inn i arbeidsprosessen. Verneombudene fikk blant annet rett til å kunne stanse arbeidet, et betydelig inngrep i arbeidsgivernes styringsrett. Mens den gamle fabrikktilsynslovgivningen representerte den gamle liberale rettsstaten, ble Arbeidsmiljøloven det ypperste uttrykk for sosialdemokratisk innvirkning i arbeidslivet. Venstrestaten beskyttet arbeiderne gjennom lovgivning. Sosialdemokratiet kompenserte ytterligere for arbeidsgivernes makt ved å gi arbeiderne direkte medbestemmelse under ansvar ute på arbeidsplassene. Arbeidsmiljø og oljevirksomheten De utenlandske oljeselskapene, som dominerte nesten alle operative aktiviteter i oljevirksomheten på 1970-tallet, var motstandere av at Arbeidsmiljøloven. 3 Odd Harald Hauge, Fred. Olsen 1993, s. 35. Håkon With Andersen og John Petter Collett, Ancor and Balance, 1989, s Ot. prp. nr. 8 (1956) Om lov om arbeidervern. 5 Lov av 4. februar Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø. Kgl. res av 29. april 1977 om forskrifter om verneombud og arbeidsmiljøutvalg.

4 Oljeselskapene mislikte både lovens strenge regulerende elementer og den makt og anerkjennelse den ga de ansatte som en kollektiv gruppe. I de fleste land opererte oljeindustrien i en fagforeningsfri kontekts. I den grad sikkerheten ble tatt på alvor foregikk det gjennom selvpålagte, selvregulerende sikkerhetssystemer. Når norske myndigheter utformet de første arbeidsprogrammene for de selskapene som fikk tildelt blokker i Nordsjøen ble det ofte vist til at virksomheten måtte utføres i samsvar med god praksis i oljevirksomheten. 6 I en periode argumenterte både Industridepartementet og Oljedirektoratet for at oljesektoren måtte unntas fra Arbeidsmiljøloven. 7 Industridepartementet viste til at hvis verneombud fikk rett til å stanse arbeidet kunne dette skape situasjoner som var enda farligere enn hendelsene som hadde forårsaket en inngripen. Dette var gjentagelse av et argument departementet hadde hørt fra oljeselskapene. Tilliten til valgte representanter blant de ansatte var tydelig liten. Oljedirektoratet på sin side aksepterte en argumentasjon om at arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser vanskelig kunne la seg gjennomføre med de spesielle skiftordningene man nødvendigvis måtte operere med offshore. Denne argumentasjonen kom i et underlig lys da den største operatøren på dette tidspunktet, Phillips, etter forhandlinger med sine ansatte, aksepterte en skiftordning som var i overensstemmelse med de foreslåtte arbeidstidsbestemmelsene i den kommende loven. Både i offentligheten og blant folk flest var de første årene etter Ekofisk-funnet preget av drømmer om hvordan oljerikdommene skulle bety for Norge. Men snart økte bevisstheten om at medaljen også hadde en bakside. Men kunne stadig oftere lese reportasjer i avisene uforsvarlige arbeidsforhold ute i Nordsjøen. I august 1975 la Sosialdepartementet frem en utredning ledet av Ted Hanich som dokumenterte graverende forhold både når det gjaldt arbeidsmiljø og sikkerhet i oljevirksomheten. 8 Sosialdepartementet polemiserte åpent mot Industridepartementets ønske om en særbehandling av oljevirksomheten. Både Dagbladet og Aftenposten fulgte opp med lederartikler som gikk hardt ut mot Industridepartementet. Aftenposten skrev Det angår oss i høy grad at det kan påvises at grupper av arbeidstagere har uansvarlige 6 Helge Ryggvik og Marie Smith-Solbakken, Norsk oljehistorie bind 3. Blod, svette og olje. 1997, s Ryggvik og Smith-Solbakken 1997, s NOU 1975: 38. Sosiale og helesemessige konsekvenser av petroleumsvirksomheten.

5 forhold, mangler ethvert vern mot vilkårlig oppsigelse og er uten slike elementære sosiale rettigheter som enhver arbeidstager og arbeidsgiver ellers i dette landet betrakter som en selvfølge... 9 Kommunalminister Leif Aune kunne vanskelig gjøre annet enn å signalisere at arbeidsmiljøloven også skulle gjøres gjeldende i oljevirksomheten. Det ble imidlertid nedsatt et utvalg som skulle vurdere unntaksbestemmelser. Mens utvalget var i arbeid fikk man flere alvorlige ulykker. Kritikken mot selskapene som opererte i Nordsjøen tiltok derfor ytterligere. I stedet for å foreslå lempinger foreslo utvalget en rekke skjerpende bestemmelser for lovens anvendelse i oljevirksomheten. Disse ble tatt til følge da loven ble gjort gjeldende offshore fra og med 24. juli Loven fikk likevel et begrenset omfang da den bare ble gjort gjeldende for faste installasjoner. Flytende installasjoner ble knyttet opp til sikkerhetsregimet for sjøfart. Like fullt, knapt noen annen yrkesgruppe har hatt større nytte av Arbeidsmiljøloven enn oljearbeiderne. Selv om loven ikke ble gjort gjeldende på flyterigger før i.., fikk den indirekte stor betydning også her. Oljearbeiderne sto overfor en rekke selskaper som i utgangspunktet ikke aksepterte at det ble stilt kollektive krav om det nå var lokale initiativ hvor en gruppe ansatte gikk sammen om å stille krav til eget selskap eller krav som ble stilt gjennom etablerte samarbeidsarenaer der hovedorganisasjonene i det norske arbeidslivet var representert. Fra en situasjon hvor en oljearbeider risikerte å bli sendt i land for å opponere mot arbeidsledelsen, var selskapene nå pålagt å legge forholdene til rette for at de ansatte skulle velge egne verneombud. Loven var imidlertid ikke nok i seg selv. Selv om den inneholdt mange forbud og påbud, var den først og fremst et virkemiddel de ansatte kunne bruke. For det første måtte man sikre at presset mot selskapene var tilstrekkelig sterkt til at det faktisk ble opprettet verneombud. For at verneombudene skulle være effektive agenter for andre generelle og konkrete bestemmelser og intensjoner i Arbeidsmiljøloven måtte selve 9 Ryggvik og Smith-Solbakken, 1997, s Kgl. res. av 24, juli Disse forskriftene var midlertidige, men ble gjort permanente ved kgl. res. av 1. juni Når loven ble gjort gjeldene i form av en kongelig resolusjon og ikke et lovvedtak skyldtes det at Arbeidsmiljøloven hadde en paragraf som ga Kongen(regjeringen) mulighet til å unnta petroleumsvirksomhet helt eller delvis fra loven. Resolusjonen var altså et uttrykk for at regjeringen ikke ville benytte seg av denne muligheten for unntak.

6 styrkeforholdet mellom de ansatte som kollektiv på den ene siden og selskapene på den andre siden endres. Verneombudenes styrke ble nært knyttet til etableringen av sterke fagforeninger. Loven ble ikke realisert i praksis før etter en periode med omfattende uro ute på plattformene i Nordsjøen. Arbeidskonfliktene i Nordsjøen mellom 1978 og 1981 står fremdeles som den mest intense strekebølgen i norsk arbeidsliv etter andre verdenskrig. Streikene endte med et betydelig lønnsløft for mange oljearbeidergrupper. Det var de store lønnstilleggene som ble lagt merke til i norsk offentlighet. Selve utgangspunktet for konfliktene handlet imidlertid dels om å få selskapene til å anerkjenne at arbeiderne som kollektiv var en forhandlingspart, og dels om elementære arbeidsmiljø- og sikkerhetskrav. Typisk nok ble den aller første spontane streiken på Ekofisk i 1978 utløst da en britisk arbeidsleder slo ned en norsk formann på Ekofisk. I den ulovlige såkalte røykestreiken på Statfjord A i august samme år ble det stilt en rekke arbeidsmiljøkrav. 11 Arbeidsmiljøloven var allesteds nærværende i konfliktene som fulgte. For det første inneholdt arbeidsmiljøloven bestemmelser som beskyttet organisasjonsfriheten. Arbeiderne kunne stille krav de mente arbeidsgiverne var forpliktet til i henhold til Arbeidsmiljøloven. Under konflikter blant enkeltgrupper kunne produksjonen stanses helt fordi verneombud mente den rådende beredskap gikk på sikkerheten løs. Etablering av fagforeninger og verneombud og kamp for lønnstillegg og en sikrere arbeidshverdag kunne vanskelig skilles fra hverandre. Noen oljearbeidergrupper etablerte seg som kollektiv gjennom kamp for rene arbeidsmiljøkrav, hvor på de utnyttet sin nyvunne styrke til å stille lønnskrav. Andre grupper, som de ansatte i operatørselskapene, startet med en hard kamp for lønnskrav, men endte opp med et sterkt, bevisst tillitsmannskikt som på 1980-tallet tok for seg sikkerhetsspørsmål. Selv om verneombudsordningen og fagforeningstillitsmannsapparatet i prinsippet var adskilt, fikk man en vekselvirkning hvor de to institusjonene gjensidig styrket hverandre 11 Ø.M. Halvorsen, Streiken på Statfjord A, Oslo En av streikene som fikk mest oppmerksomhet i samtiden var den såkalte røykestreiken på Statfjord A. Streiken kan virke underlig i dag med de mange restriksjoner som er lagt på røyking i arbeidslivet av helsemessige årsaker. Streiken i 1978 handlet imidlertid i realiteten retten til å ta seg et fem-minutt i arbeidstiden. Det ble dessuten stilt en rekke allmenne krav til sanitet som flere toaletter, bedre rengjøring ol.

7 Med Verneombudsordningen fikk oljearbeiderne en institusjon hvor demokratisk valgte representanter kunne bruke deler av sin arbeidstid både til å sette seg inn i Arbeidsmiljøloven og for å sørge at den ble effektuert. I og med at etableringen av verneombud var lovpålagt, fikk arbeiderne en vernet, trygg, maktbase som også fagforeningene kunne nyte godt av. Verneombudene var fra starten knyttet til fagforeningene både i den forstand at verneombud gjerne hadde bakgrunn som tillitsvalgte og i den forstand at fagforeningene benyttet verneombud aktivt i sitt arbeid for å bedre arbeidsmiljø og sikkerhet. Dette gjaldt både på installasjoner hvor en fagforening dominerte og på installasjoner hvor ulike fagforeninger konkurrerte med hverandre. Samspillet mellom et sterkt faglig tillitsmannsapparat og verneombudsordingens effektivitet ble langt på vei akseptert også av myndighetene. For Oljedirektoratet var det forholdsvis lett å påse hvor en bedrift rent formelt hadde opprettet verneombud og arbeidsmiløutvalg. Oljedirektoratet, som i den aktuelle perioden selv kjempet for å få selskapene til å ta sikkerhetskrav på alvor, var klar over at formelle rettigheter ikke alltid var nok for et verneombud. Det er lettere å tørre å si i fra i en situasjon hvor vedkommende verneombud ble støttet opp av en sterk fagforening. På grunn av den spesielle, kompliserte selskapsstrukturen i oljevirksomheten ble det tidlig stilt krav om at det måtte opprettes felles arbeidsmiljøutvalg med representanter av verneombud og ledere fra alle de selskapene som opererte på et oljefelt. 12 I 1985 ba OD operatørselskapene sette opp en samlet plan for organiseringen av all vernetjeneste på et oljefelt. I 1987 ble selskapene pålagt å opprette såkalte koordinerende abeidsmiljøutvalg. Arbeidsmiljøloven og internkontroll 12 Svensson, Kåre, Staten fra beskytter til betrakter? Internkontroll i oljevirksomheten. Hovedoppgave i Historie, Oslo høsten 1994, s. 122.

8 Første halvdel av 1980-tallet representerte et gjennombrudd for verneombudsordningen offshore. Det var neppe mange andre deler i norsk arbeidsliv hvor ordningen ble brukt mer aktivt og utviklet seg til en tilsvarende bredspektret tilnærming til arbeidsmiljø og sikkerhet. I og med at den samme perioden markerte en bemerkelsesverdig forbedring av sikkerheten offshore kan man forenklet slutte seg til at Arbeidsmiljøloven har hatt en svært positiv virkning. Fra 1966 til 1978 omkom 82 personer i oljerelaterte ulykker. Alexander Kielland-ulykken i 1980 kostet 123 mennesker livet. Fra sommeren 1980 til 1990 omkom 13 personer i oljevirksomheten. Hvis man relaterer antall dødsulykker til antall arbeidstimer forbedringene enda tydligere. I perioden mellom 1980 og 1990 ble det utført fire mer enn fire ganger så mange arbeidstimer enn perioden fra 1966 til På myndighetssiden var det like fullt innføring av internkontroll som fikk størst oppmerksomhet gjennom tiåret. Internkontroll ble innført på alle faste installasjoner i På slutten av 1980-tallet reiste representanter for Oljedirektoratet rundt både i ulandet og på fastlandet i Norge hvor de ut fra en tilsvarende forenklet slutning ga Internkontrollsystemet æren for de massive forbedringene. 14 Slutningen ble dermed sterkt medvirkende til at internkontroll ble innført for de fleste virksomheter i Norge fra og med Begrepet internkontroll sammenfatter den filosofi og den systematiske tilnæring til sikkerhet som preget myndighetenes regulering av det nye samlebegrepet Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) sikkerheten. Hovedelement i loven gikk ut på at en hver operatør hadde ansvar for å etablere interne systemer som sikret at sikkerheten var god. Med en slik form for systemorientering og målstyring var det ikke lenger tilstrekkelig at man tilfredsstilte de konkrete reguleringskrav myndighetene hadde stilt til en bestemt virksomhet. En operatør måtte kunne vise til at det var opprettet effektive systemer som tok mål av seg å redusere eller eliminere alle potensielle risikoer ved virksomheten. Myndighetenes rolle var dels å påse at selskapenes arbeid ga resultater og dels på et mer overordnet nivå påse at sikkerhetssystemene var på plass. 13 Ryggvik og Smith Solbakken, 1997, s Helge Ryggvik, Fra forbilde til sikkerhetssystem i forvitring TMV- arbeidsnotat nr. 114, Sloveig Skaar (red.), Internkontroll ørkenvandring eller veien til det forjettede land? Sintef og Rogalandsforskning 1994.

9 Internkontroll representerte en annerledes tilnærming til HMS enn Arbeidsmiljøloven i den forstand at den i større grad fokuserte på ledelsesansvar. Internkontroll ble likevel ikke innført løsrevet fra Arbeidsmiljøloven. I internkontrollforskriftenes innledning ble det gjort klart at implementering av arbeidsmiljøloven ble ansett som en viktig bestanddel av det sikkerhetssystem man forutsatte ble opprettet på en oljeplattform. I og med at selskapene langt på vei fulgte opp dette i praksis, er det umulig å finne noe empirisk grunnlag for hvor vidt det var den ene eller den andre delen av de tiltak som ble introdusert som hadde avgjørende innvirkning på de forbedringene som fant sted. Problemet med å skille årsak fra virkning blir ikke mindre ved at internkotrollsystemet både slik det ble introdusert gjennom de første forskriftene og senere ble praktisert, var basert på flere, ofte motstridende sikkerhetsfilosofier. I de første internkontrollforskriftene ble det innledningsvis nærmest programatisik erklært at internkontrollsystemet var basert på en filosofi som gikk ut på at selskapene selv var tjent med et mest mulig effektivt sikkerhetssystem, også når dette var kostbart. I overenstemmelse med et slikt utgangspunkt startet Oljedirektoratet noe som lignet en pedagogisk kampanje for å overbevise selskapene motvillige selskap til å innese sitt eget beste. Her eksisterte det altså en selvmotsigelse, i og med at internkontroll også innbefattet krav om oppfyllelse av Arbeidsmiljøloven som altså var basert på at det kunne eksistere et motsetningsforhold mellom arbeidernes og samfunnets interesser på den ene siden og selskapers profittinteresser på den andre. Inkonsekvensen ble bekreftet i og med at det i siste instans ble det truet med å straffe selskaper som ikke tilfredsstilte kravene om internkontroll ved kommende konsesjonstildelinger. 16 I en periode hvor interessen for konsesjoner i norske farvann var svært stor, var dette et tungt virkemiddel. Det var imidlertid et virkemiddel som kunne vært benyttet i og med at en slik trussel både hadde til hensikt å sikre at selskapene oppfylte arbeidsmiljøloven og etablerte internkontrollsystemer som fulgte opp alle aspekter ved sikkerheten, er det også her vanskelig å avgjøre hvilke tiltak som hadde størst innvirkning på de forbedringene som fant sted, annet at frivillighet ikke var nok når det kom til stykket. 16 Ryggvik, 1999.

10 Ved siden av Arbeidsmiljølovens fokusering på interessemotsetninger og Internkontrollsystemets harmonimodell ble kravet om et systematisk sikkerhetsarbeid et springbrett for introduksjon av et tredje filosofisk utgangspunkt. Dels som en konsekvens av kravet om internkontroll og dels som en følge av en generell trend i den internasjonale oljeverdenen ble norsk oljevirksomhet fra 1980-tallet nærmest overrislet av ulike management-orienterte styringssystemer. Det kunne dreie seg om systemer som fanget opp ulike aspekter i feltet mellom ren maksimering av effektivitet og profitt, mot teknisk kvalitetskontroll til sikkerhetssystemer som tok utgangspunkt i den enkelte arbeider. Felles for de fleste av disse systemene var at de var utviklet i en fagforeningsfri kontekts, hvor arbeidstakere ble betraktet som enkeltindivider, ikke en kollektiv gruppe. Hva skyldtes forbedringene? At et sikkerhetssystem er preget av selvmotsigelser og inkonsekvenser trenger ikke i seg selv å være en svakhet. Man kan betrakte det som en tilpassing til en tilsvarende motsetningsfull virkelighet og dermed gi opp alle ambisjoner om utvikling av at strømlinjefomet system. Under de spesielle historiske forutsetningene som gjorde seg gjeldende på 1980-tallet ser det ut til de ulike delene av sikkerhetssystemet i norsk oljevirksomhet sto godt i forhold til hverandre. Hvis man her anvender barrieretekning kan en betrakte det som tre systemer som stilt etter hverandre skapte et felt med få svake partier. Selv sett fra et arbeidstakerperspektiv var ikke en effektiv verneombudsordning og oppfyllelse av arbeidsmiljøloven nok i seg selv for å løse alle HMS-utfordringer offshore. Med Internkontrollsystemets entydige plassering av ansvaret hos operatøren kunne ikke lenger et selskap dekke seg bak regelverk. Så lenge arbeidsgiverne hadde styringsretten kom man ikke utenom at en økt sikkerhet også forutsatte mest mulig effektive ledelsessystemer. På 1980-tallet oppfylte mange oljeselskaper kravet om internkontroll ved å ansette sikkerhetsoffiserer med utvidede fullmakter til å gripe inn i arbeidet. Disse var organisert uavhengig av linjeledelsen og rapporterte direkte til selskapenes toppledelse.

11 Rent teknologisk kom man vanskelig utenom at arbeidet ute i Nordsjøen i etebleringsfasen fikk et prøve og feile-preg. Dermed var det heller ikke unaturlig at sikkerheten ble bedre etter hvert som man fant frem til løsninger som viste seg å beherske de harde værforholdene som gjorde seg gjeldende i Nordsjøen. En slik prøve- og feile-fase kjennetenger mange andre områder hvor en har brutt gjennom nye teknologiske barrierer. Den meste av den bemerkelsesverdige forbedringen av sikkerheten i norsk oljevirksomhet må likevel tilskrives et samspill mellom ulike historisk betingede faktorer. I den grad man kan rangere hva som hadde størst betydning kan man utvilsomt slå fast at implementeringen av arbeidsmiljøloven ble svært viktig. Den viktigste forskjellen mellom Norge og Storbritannia var nettopp at Arbeidsmiljølovens motsvar, Health and Safety at Work Act, der ikke ble gjort gjeldende offshore. Oljeselskapenes motstand mot loven var dels basert på en frykt for at den skulle fungere som en slags trojansk hest for fagorganisering. 17 Britiske fagforeninger klarte da heller aldri å få noe virkelig godt fotfeste i oljevirksomheten offshore. Den omfattende streikebølgen i norsk oljevirksomheten mellom 1978 og 1981 etterlot seg derimot et svært bevisst tillitsmannsskikt som med stor kraft engasjerte seg i sikkerhetsspørsmål i årene som fulgte. En annen viktig forskjell mellom norsk og britisk sokkel var at Norge med Alexander L. Kielland-ulykken fikk en katastrofeaktig hendelse som skjerpet oppmerksomheten rundt sikkerhetsspørsmål på alle nivåer i oljevirksomheten. I all sin tragedie inntraff katastrofen på et historisk gunstig tidspunkt for sikkerhetsarbeidet. Ulykken ga moralsk autoritet både til fagforeninger og verneombud som stilte sikkerhetskrav og et ungt entusiastisk Oljedirektorat som så det som sin nasjonale plikt å ta tak i den utenlandske oljeindustrien som til da hadde dominert på sokkelen. Ulykken bidro til at også flytende, mobile installasjoner ble underlagt direktoratets ansvarsområde. Til sist var det fordelaktig for alle type sikkerhetskrav at oljeprisen var gjennomgående høy og interessen for norsk sokkel var stor gjennom det meste av 1980-tallet. Det var nok avgjørende for at oljeselskapene var villige til å bygge opp til dels kostbare organisasjoner med sikkerhetsoffiserer. 17 Woolfson, Charles, John Foster and Matthias Beck: Paying for the Piper, Capital and Labour in Britain's offshore Oil Industry. Mansell, London 1997, s. 22.

12 Interne problemer i systemet. Men allerede mot slutten av 1980-tallet ble det stilt spørsmål om ikke fantes elementer i internkontrollsystemet som på sikt kunne undergrave verneombudsordningen. 18 Sikkerhetssystemet offshore var ikke bare et hybrid system, det var også et åpent system i den forstand at den konkrete utformingen var avhengig av hva de tre hovedpartene, arbeidere, selskap og myndigheter hver for seg la vekt på og styrkeforholdet dem i mellom. Det var dessuten ikke slik at de tre delsystemene bare virket gjensidig forsterkende på hverandre. Med et tildels motstridende filosofisk utgangspunkt, som igjen bygde på reelle interessemotsetninger, lå det også en mulighet for at systemene kunne undergrave hverandre. Samtidig kan vesentlige endringer i ytre rammebetingelser bidra til å svekke ett eller flere av systemene til fordel for eller uavhengig av de andre. Forholdet mellom de tre hovedstørrelsene stat, selskap og fagbevegelse har endret seg betydelig siden arbeidsmiljøloven ble vedtatt og ideen internkontroll ble til på slutten av 1970-tallet. For Verneombudsordningen har styrkeforholdet mellom fagforeninger og arbeidsgivere vært spesielt viktig. Nå er det vanskelig å etablere en målestokk for dette, ikke minst hvis man er ute etter forhold som er relevante i forhold til arbeidsmiljø og sikkerhet. En fagforenings styrke vil i vesentlig grad være avhengig av grunnplanets engasjement samt evne og vilje til å sette makt bak krav i form av faglige aksjoner. I vår sammenheng kan den kompetanse som bygges opp blant tillitsvalgte gjennom flere år være tilsvarende viktig. Som etterkrigstidens mest streikebefengte sektor og med harde rivninger mellom konkurrerende fagforeninger er oljearbeidenes fagforeningshistorie kompleks. Generelt kan man si at mens oljearbeidenes fagforeninger var på offensiven tidlig på 1980-tallet, sto de i en mer defensiv posisjon på 1990-tallet. 18 Jan Hovden et al. Ulykkesforebyggende arbeid, SITEF-rapp. STF75 A Preben Lindøe, Internkontroll- krysspress mellom byråkratisk kontroll og aktiv medvirkning,, s. 126.

13 Den enkelthendelse knyttet til partsrelasjonene mellom arbeidsgivere og fagforeninger som har hatt størst innvirkning på sikkerheten offshore er streiken blant medlemmene i Oljearbeidernes Fellessammenslutning (OFS) i forbindelse med tariffoppgjøret i Da staten allerede etter få timer grep til tvungen lønnsnemnd, utviklet det som i utgangspunktet var en lovlig streik seg til en spontant ulovlig streik. De streikende oljearbeiderne ble tvunget tilbake til arbeid under forhold som skulle påvike samarbeidsklimaet flere år fremover. Dette gjaldt både forholdet mellom de som hadde vært i streik, mellom streikende og ikke-streikende og mellom de som hadde vært i streik og ledelsen. En ting var at et vanskelig samarbeidsklima i seg selv skapte et dårligere arbeidsmiljø. Mange tillitsvalgte kan vise til at nederlaget i 1990-konflikten påvirket engasjement i forhold til sikkerhetsspørsmål. På den andre side ser det ut til at enkelte fagforeningsaktivister som hadde deltatt i den mislykkede streiken la enda større grad på Verneombudsordningen enn tidligere, rett og slett for å overleve som kollektiv. Spørsmål som tidligere kunne vært tatt opp gjennom direkte samarbeid eller konfrontasjon mellom fagforening og ledelse, ble nå bevisst forskjøvet til arbeidsmiljøutvalg. 19 En slik taktikk var ikke illegitim ut fra det som var utgangspunktet for Arbeidsmiljøloven og verneombudsordningen. Arbeidsmiljøloven og verneombudsordningen var ikke bare til for å verne om arbeidsmiljøet som sådan, men også å verne om faglige rettigheter fordi jo utgangspunktet var at sterke fagforening var viktig for sikkerheten og et godt arbeidsmiljø. På mange installasjoner tok det flere år før sårende fra 1990-streiken ble leget. I andre halvparten av 1990-tallet var det imidlertid konsekvensene av et sterkt fokus på kostnadsreduksjoner som preget de fleste relasjoner i oljevirksomheten. Norsokprogrammet tok mål av seg å redusere kostnadene med 40 prosent. 20 Også rene sikkerhetstiltak ble utsatt for kostnadsreduserende tiltak, selv om det i programformuleringer insitert på at innsparinger ikke skulle gå på bekostning av det sikkerhetsnivået man hadde opparbeidet. 19 Intervju Terje Nustad, leder OFS, desember Ole Andreas Engen, Retoric and realities: The NORSOK programme and technical and organisational change in the Norwegian petroleum industrial complex, Avhandling dr. pilot, Universitetet i Bergen 2002.

14 Verneombudenes og Arbeidsmiljøutvalgenes mandat En viktig del av verneombudsordningens filosofi ble uttykt i første punkt i Arbeidsmiljølovens av , som definerer verneombudets oppgaver. Her går det frem at det er et hovedmål for verneombudet å sikre at arbeidstakerens sikkerhet, helse og velferd blir ivaretatt i samsvar med arbeidsmiljøloven. En vesentlig del av verneombudenes rolle ble å sette seg inn i regler, instrukser og pålegg, og sjekke at disse ble fulgt på vedkommendes arbeidsplass. I de første årene var regelverket så omfattende og selskapenes manglende oppfølging så dårlig at det var nok å gripe fatt i. En typisk oppgave for et verneombud kunne være å gå rundt på en plattform å sjekke at det fantes godt nok verneutstyr til alle typer arbeidsoppgaver og at dette utstyret var i buk når det skulle. På møtene i Arbeidsmiljøutvalgene kunne mye tid gå med til å diskutere sanitære forhold. Før enmannsrom ble standard var såkalt hotbeding en gjenganger. Når Arbeidsmiljøloven som første punkt i en beskrivelse av et verneombuds oppgaver understreker så tydelig at det er et hovedmål å sikre at loven blir fulgt, er det samtidig et uttrykk for et annet filosofisk utgangspunkt en internkontroll, som altså i prinsippet skulle være basert på en målstyring, - at ulykker ikke skulle inntreffe. Selv om de første internkontrollforskriftene var klare i 1981, tok det mange år for en filosofi om helhetlig målstyring ble inkludert i regelverket som utgjorde rammeverket for verneombud og arbeidsmiljøutvalg. Definisjonen av verneombuds oppgaver fikk riktig nok tidlig et tillegg hvor det het at verneombudene skulle tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak knyttet til utøving av internkontroll. Verneombudene og arbeidsmiljøutvalgene konsentrerte seg imidlertid i praksis om mer umiddelbare spørsmål, ofte knyttet til etterlevelse av regelverk. Den sterke fokuseringen på å følge opp regler forhindret ikke at verneombudene kunne ha en bredere tilnærming til arbeidsmiljø og sikkerhet enn å følge opp bruk av hjelm, vernebriller og vernesko og passe på at arbeidstidsbestemmelser ble overholdt. For det

15 første var Arbeidsmiljøloven selv og oppfølgende regelverk så omfattende at det dekket de fleste HMS-aspekter. Dessuten hadde det enkelte verneombud en tillitsmannsfunksjon som innebar at vedkommende skulle lytte til andre ansatte angående HMS-relaterte spørsmål. Med utgangspunkt i sin daglige befatning i HMSspørsmål var det naturlig at et verneombud kunne reise problemstillinger vedrørende arbeidsmiljøet og sikkerheten som ikke var nedfelt i noe regelverk. Med arbeidsmiljøutvalgene hadde de ansatte en arena hvor slike saker kunne fremmes. Det var først med den såkalte SAM-forskriften fra 1995, at det for første gang ble gjennomført et seriøst forsøk å utforme regler rundt verneombudsordningen som var tilpasset en internkontrolltankegang. En sentral målsetning med SAM-forskriften var å sikre arbeidstakermedvirkning i alle faser av virksomheten. Foruten den daglige driften skulle verneombud også få innflytelse over forhold som prosjektering, fabrikasjon, installering, ombygging og fjerning av innretninger. Verneombudene og arbeidsmiljøutvalgene skulle med andre ord ikke bare sikre at bestemmelser ble overholdt, de skulle også kunne påvirke rammebetingelsene de arbeidet under. Slik sett kunne SAM-forskriften også betraktes som en utviking av Arbeidsmiljøloven på lovens egen prinsipper, utgangspunktet om at de ansatte skulle ha mest mulig medbestemmelse i rammebetingelsene for sin arbeidshverdag. Utgangspunktet var like fullt et forsøk på å utforme et en mer gjennomført internkontrollfilosofi i regelverket. Det vil si, det vesentlig skulle ikke være lover og regler i seg selv, men å sikre at alle virksomheter utformet velfungerende systemer som gjorde det som var mulig for å skape et bedre arbeidsmiljø og redusere risikoen for ulykker. Fra slutten av 1980-tallet og på 1990-tallet finnes ble ansatte i noen tilfeller trukket med i utformingen av nye plattformkonseptet. Som største selskap på norsk sokkel, og dermed som største utbygger, gikk Statoil lengst i å institusjonalisere en medvirkningskanal med dette som formål. I en periode hadde de Statoil-ansatte et eget Tidligfase HVO. 21 Dette ble i praksis avviklet da regionale Arbeidsmiljøutvalg fikk ansvar for å følge opp utbygninger for deres område. 22 Det ble imidlertid aldri 21 Arbeidstakermedvikning i Petroleumsvirksomheten Rapport fra arbeidsgruppe s. 25. Kom våren 2004, udatert. 22 Intervju Peter Alexander Hansen, K-HVO, Statoil, 9. februar 2005.

16 foretatt noen systematisk, gjennomgående satsing på å trekke ansatte inn på et tidlig tidspunkt i andre selskaper. I og med at det for de fleste selskapenes vedkommende ofte gikk lang tid mellom hver ny utbygging var en slik systematisk oppfølging vanskelig. Også for ansatte i ulike kontraktorselskaper var spørsmål om plattformers utforming viktig. Det er ikke utformet noen institusjon hvor denne typen ansatte ble trukket med forut for utforming av nye installasjoner. For kontraktoransatte utgjorde imidlertid kontraktsforhandlingene i forbindelse med tildeling av nye arbeidsoppdrag en viktigere overordnet rammebetingelse. Fagforeningene stilte derfor krav om at verneombud eller andre representanter for de ansatte måtte få delta i lisensgrupper hvor betingelsene for nye kontrakter ble utformet. SAM-forskriftene var et ambisiøst forsøk på å videre utvikle verneombudsordningen, i hvert fall på papiret. Men innføringen av SAM-forskriftene ble ikke fulgt opp med et sterkt press fra Oljedirektoratet for å sikre at selskapene fulgte opp. Det kunne synes som om forskriftene forsvant litt i tåken. Men med Norsok-prosessen og det sterke presset for kostnadsreduksjoner fra midten av 1990-tallet ble ambisjonene om å trekke de ansatte med i alle typer beslutninger tydelig mindre fra selskapenes side. 23 Forverring og ny satsing Mot slutten av 1990-tallet spriket vikelighetsoppfatningen av HMS-statusen offshore kraftig. Basert på signaler fra sine verneombud hevdet fagforeningene at den gode trenden i sikkerhetsarbeidet var i ferd med å forvitre. 24 Arbeidsgiverne på sin side hevdet at sikkerheten aldri hadde vært bedre. En representant for Oljeindustriens Landsforening (OLF) hevdet så gard at fagforeningene forsøkte å svartmale situasjonen i konkurranse om medlemmene. Oljefagforeningene, som nok kunne konkurrere om medlemmer, sto imidlertid sammen i sin kritikk av utviklingen på sikkerhetsområdet. Etter en kampanjeaktig mobilisering fikk de gjennomslag for sitt 23 Intervju Roy Erling Fure, februar Ryggvik 1999.

17 syn i Oljedirektoratet og Kommunal- og arbeidsdepartementet. Oljedirektoratet la i 2000 frem statistikk som bekreftet at utviklingen gikk i gal retning. Fagforeningene fikk gjennomslag for at det skulle utformes en ny stortingsmelding om sikkerheten i Nordsjøen. Da denne meldingen forelå i desember 2001 fikk fagforeningene gjennomslag for sin oppfatning av situasjonen. 25 Foruten å slå fast at det var dokumentert at risikonivået i petroleumsvirksomheten var økende skrev departementet at En av årsakene til den negative trenden er de omfattende endringsprosessene som ble gjennomført på 90-tallet. 26 Ut fra en forutsetning om at petroleumssektoren skulle være en foregangsnæring i HMS-arbeidet gikk Stortinget inn for en forsterket og fornyet satsing. 27 Viktige endringer i sikkerhetsarbeidet har ofte kommet i etterkant av store ulykker. Det var ikke tilfellet denne gangen. Her hadde man i stedet en prosess hvor verneombudsordningen i samspill med fagforeningene spilt en avgjørende rolle for å redefinere virkelighetsoppfatningen av sikkerhetsarbeidet offshore, dermed også de tiltakene som ble iverksatt for å bedre situasjonen. 28 Forskningsprosjektet HMS- Petroleum, hvor også denne rapporten inngår, er en direkte konsekvens av dette. Den fornyede satsing på sikkerhet fra begynnelsen av 2000-tallet er i seg selv et eksempel på fagforeningenes og verneombudsordningens avgjørende betydning for sikkerhetsarbeidet offshore. Selv om verneombudene representerte alle ansatte innenfor sitt område, uavhengig av fagforeningsmedlemsskap, er det samtidig grunn til å fremheve nettopp samspillet mellom fagforeninger og verneombud. Samtlige av de tre viktigste fagforeningene offshore, NOPEF, OFS og Lederne hadde heltidsansatte tillitsvalgte som så det som sin hovedoppgave å forholde seg til sikkerhetsspørsmål. Disse tillitsvalgte fungerte som en slags sentral som fanget opp signaler, særlig fra vedkommende fagforenings verneombud. Med utgangspunkt den aktuelle 25 St. meld. Nr. 7 ( ), Om helse, miljø og sikkerhet i petroleumssektoren. 26 Ibid. s Ibid. 28 Ryggvik Også denne gangen ble en del av striden relatert til ulykker og nestenulykker. Det mest sentrale ble dødsulykken på Oseberg-plattformen juleaftenen Når en slik enkelt ulykke fikk så stor symbolsk betydning skyldtes at den falt inn i en strid som allerede raste for fullt.

18 virkelighetsoppfatningen på HMS-området utformer disse så politiske krav. Hvor vidt kravene ble rettet mot selskapene, Oljedirektoratet, relevante departementer, stortinget eller regjeringen, var gjerne et taktisk spørsmål. Selv om det stort sett er samsvar mellom fagforeningenes og lokale verneombuds oppfatninger, kan det forekomme situasjoner hvor fagforeninger går utenom verneombud, og motsatt. Det kan være en situasjon hvor ett eller flere enkeltmedlemmer har sendt ut en uromelding til sin fagforening, men hvor vedkommende veneombud har en annen oppfatning. I slike situasjoner kan forklaringen være at verneombud har bedre oversikt over situasjonen enn urolige medlemmer. Men forklaringen kan også være at vedkommende verneombud enten ikke har oversikt over situasjonen eller av ulike grunne føler lojalitet til en arbeidsgiver som i en gitt situasjon taper store penger - for eksempel hvis produksjonen av sikkerhetshensyn må stanses. På grunn av sin uavhengige posisjon i forhold til sosiale maktrelasjoner ute i produksjonen kan fagforeningene dermed være en viktig sikkerhetsventil. Departementets formuleringer i sikkerhetsmeldingen fra 2001 om verneombudsordningens fremtid på norsk sokkel er klare nok. Det ble vist til at partssamarbeid og medvirkning gjennom i de senere årene ikke var blitt tilstrekkelig ivaretatt, at det derfor var behov for fornyet og forsterket fokus på disse områdene. 29 Behandlingen av verneombudsordningen og arbeidsmiljøloven er imidlertid svært knapp. Det fremligges ingen begrunnelse for hvorfor ordningen er en viktig del av sikkerhetsarbeidet. En slik stemoderlig behandling kan selvfølgelig tolkes som om verneombudsordningens betydning er grunnleggende forstått og dermed blir tatt for gitt. For fagforeningene og verneombud hadde de korte, men programatiske støtten til ordningen en verdi i seg selv. Men som en alternativ ytterlighet kan den overfladiske behandlingen tolkes som at omtalen av vernombudsordningen er med fordi dette oppfattes som politisk nødvendig som følge av fagforeningenes sterke stilling, ikke som følge av en grunnleggende forståelse av dens betydning i HMS-arbeidet. 29 St. meld. Nr. 7, ( ), s. 10.

19 Nye risikomål Den svært så forskjellige virkelighetsoppfatningen av HMS-situasjonen offshore mellom selskapene på den ene siden og fagforeninger og Oljedirektoratet på den andre, medførte at man så seg om etter nye og bedre indikatorer som kunne gi et mer utfyllende bilde av situasjonen en de tradisjonelle skadestatistikkene som frem til da hadde vært retningsgivende både for selskapenes og oljedirektoratets vurderinger. Når skadestatistikken og ikke statistikken over antall døde i oljerelaterte ulykker i mange år er blitt brukt som viktigste målestokk for risikonivået på norsk sokkel skyldes det at antall døde pr. år var så lavt at det åpnet for tilfeldigheter. Men da langtidstrenden i antall omkommende så ut til å øke, mens antall skadde fortsatt lå på et lavt nivå var det et utrykk var det en klar indikasjon på at det ikke var noen entydig sammenheng mellom skadestatistikken og faren for storulykker. 30 Det kunne virke som om selskapene ensidige fokus på å forbedre sin score på målbare skadeavbrekk hadde mistet helhetsblikk i HMS-arbeidet. For å kompensere for dette forsøkte Oljedirektoratet å utvikle et mer allsidig mål for risikonivået på norsk sokkel. I prosjektet Risikonivået på sokkelen som la frem sin første rapport i 2002 presenterte Oljedirektoratet flere nye statistiske mål for HMS-situasjonen offshore. For det første hadde direktoratet systematisert innsamling av data i forbindelse med nesten-uhell og gasslekkasjer. Det viktigste nye var en stor undersøkelse som målte hver enkelt ansatts opplevelse av risikonivået. Undersøkelsen var i seg selv en anerkjennelse av at de ansatte satt på den viktig informasjonen i vurderingen av risikonivået offshore. Samtlige oljearbeidere som reiste ut fra de sentrale heliportene fikk muligheten til å delta i en spørreundersøkelse. Med en deltagelse på mer enn 8000, rundt 45 prosent av alle oljearbeidere, hadde man et unikt tallmateriale. Mange av spørsmålene de ansatte ble bedt om å uttale seg om gikk direkte på verneombudsordningen. Tallmaterialet var dessuten organisert slik at det var mulig å behandle svarene ut fra hvilke grupper som hadde deltatt, om det var verneombud, tillitsvalgte i fagforeningene, linjeledelse etc. 30 Jan Erik Vinnem "Risk Levels on the Norwegian Continental Shelf", Preventor, Final Report 25. august 1998.

20 Den første undersøkelsen for 2001 viste en rekke sider ved sikkerhetssytemene offshore fungerte. Mens tilgang på verneutstyr var et tema i Arbeidsmiljølovens barndomstid, på slutten av 1970-tallet, var det bare 2,4 prosent av de oljearbeiderne som var helt eller delvis uenige i en påstand om at de hadde lett tilgang til nødvendig personlig verneuutstyr. På andre felt bekreftet imidlertid undersøkelsen at den uro som var formidlet av fagforeningene ble delt av at klart flertall av oljearbeiderne. Rundt 40 prosent av de spurte var helt eller delvis enige i at det var ubehaglig å påpeke brudd på sikkerhetsbestemmelsene. Et like stort antall var helt eller delvis enig i påstanden Det hender jeg bryter sikkerhetsbestemmelser for å få jobben fort unna. Et like stort antall var enig i den generelle påstanden om at I praksis går hensynet til sikkerheten foran hensynet til HMS. I noen svar var det signifikant forskjell på hvordan tillitsvalgte og verneombud på den ene siden og andre ansatte på den andre siden svarte. Denne forskjellen var imidlertid ikke så stor at den kan bekrefte en mulig hypotese om at tillitsvalgte og verneombud svartmaler situasjonen. Forskjellen kom til uttrykk ved at oljearbeidere med tillitsverv jevnt over ga uttrykk for litt større uro i forhold til spørsmål av generell karakter, mens vanlige ansatte til gjengjeld gå mer negative utslag på spørsmål som angikk deres egen praksis (egne brudd på regler, rot på arbeidsplassen, arbeid mens man er trøtt o.l). I risikomålingen fra 2003 viser resultatene en gjennomgående bedring fra to år tidligere. Mange har tolket tallene som et bevis på at den forsterkede satsingen på sikkerhet tidlig på 2000-tallet hadde gitt resultater. Forbedringene er imidlertid så entydige på alle svarkategorier at det tvinger frem en metodisk diskusjon. Selv om situasjonen faktisk hadde forbedret seg, er det vanskelig å se at absolutt alle konkrete kategorier skal ha forbedret seg med et forholdsvis likt forholdtall. Knut Haukelied har skrevet at en mulig forklaring er at mange ansatte kan være lei av medias svartmaling av sikkerheten i bransjen, at de dermed svare mer positivt på undersøkelsen i 2003/4 enn i Jeg vil fremme en annen mulig forklaring: Undersøkelsen gir klart uttrykk for at det en utbredt allmenn oppfatning blant 31 Knut Haukelid, Oljekultur og sikkerhetskultur del 4. TIK Arbeidsnotat nr. 35/2005.

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Sikkerhetsforum trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Tema Medvirkning - regelverksforankring Litt historikk bak opprettelsen av SF Mandat Sikkerhetsforum

Detaljer

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet 20.06.2010 Arbeidsdepartementet Einar Gerhardsens plass 3 0030 Oslo Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i helseforetakene

Detaljer

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet?

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? Kate Halvorsen HRassistanse HMS- kurs for Re Næringsforening 21. og 28. januar 2014 Hvilke roller?? Arbeidsgiver Arbeidstaker Verneombud Tillitsvalgte AMU Bedri:shelsetjeneste

Detaljer

I I forskrift 31.august 2001 nr. 1016 om helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) gjøres følgende endringer:

I I forskrift 31.august 2001 nr. 1016 om helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) gjøres følgende endringer: Forskrift om endring i forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften). Fastsatt ved kgl. res i medhold av lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.

Detaljer

STILLASDAGENE 2012 Tre/partssamarbeid utfordringer for utenlandsk arbeidskraft

STILLASDAGENE 2012 Tre/partssamarbeid utfordringer for utenlandsk arbeidskraft STILLASDAGENE 2012 Tre/partssamarbeid utfordringer for utenlandsk arbeidskraft Tone Guldbrandsen Petroleumstilsynet 18.9 2012 Mål: Petroleumstilsynet skal legge premisser for og følge opp at aktørene i

Detaljer

Nye visjoner for HMS? Helhetlig perspektiv på HMS i norsk arbeidsliv - Om arbeidet med ny St melding

Nye visjoner for HMS? Helhetlig perspektiv på HMS i norsk arbeidsliv - Om arbeidet med ny St melding Nye visjoner for HMS? Helhetlig perspektiv på HMS i norsk arbeidsliv - Om arbeidet med ny St melding v/gundla Kvam, ekspedisjonssjef AID Innledning Først vil jeg få takke for invitasjonen til Sikkerhetsforums

Detaljer

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Verneombudets rolle. Kap.6 i AML Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Kapittel 6 Verneombud. 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO). Hver virksomhet som går inn under loven. Ved mindre enn

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

Trepartssamarbeid og tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning i bedriftene

Trepartssamarbeid og tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning i bedriftene Trepartssamarbeid og tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning i bedriftene Sikkerhetsforum 9. april 2015 Petroleumstilsynet 1 Bakgrunn Petroleumstilsynet ser på arbeidstakermedvirkning som en viktig

Detaljer

Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund

Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund Arbeids-og sosialdepartementet postmottak@asd.dep.no Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund 1.Oppsummering av Norsk Filmforbunds hovedmerknader

Detaljer

VERNEOMBUDSORDNINGEN NORSK SOKKEL

VERNEOMBUDSORDNINGEN NORSK SOKKEL VERNEOMBUDSORDNINGEN PÅ NORSK SOKKEL Kapittel I: FORORD VERNETJENESTEN SKAL I SAMARBEID MED LEDELSEN BIDRA TIL Å ETABLERE ET GOD ARBEIDSMILJØ, VIDEREUTVIKLE DETTE OG SKAPE EN SIKKER ARBEIDSPLASS. Vernetjenestens

Detaljer

Individuelt og kollektivt ansvar for arbeidsmiljøet Helse Nord, Bodø, 4. november 2010

Individuelt og kollektivt ansvar for arbeidsmiljøet Helse Nord, Bodø, 4. november 2010 Individuelt og kollektivt ansvar for Helse Nord, Bodø, 4. november 2010 Geir R. Karlsen, UiT Hvem har ansvar for? Arbeidsgivers ansvar for i AML må forstås i lys av arbeidsgivers ulovfestede styringsrett.!

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Innhold... 1 Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter... 2 2-1.Arbeidsgivers plikter... 2 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt...

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse Frekvenstabellene viser hvordan utvalget fordeler seg på hvert enkelt

Detaljer

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!»

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Petroleumstilsynet & Miljødirektoratets samarbeidsseminar: Kostnadskutt en miljørisiko? 17.03.2015 v/hilde-marit Rysst «Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Er oljearbeideren opptatt av miljø? JA! Men,

Detaljer

Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet. Det Kongelige Arbeidsdepartement Vår dato 20.05.2010 Postboks 8019 Dep Deres dato 10.05.2010 0030 OSLO Vår referanse DM281113 Deres referanse Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO 23. juni 2016

Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO 23. juni 2016 Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO 23. juni 2016 Vår ref. 493177/v1 Deres ref. 16/100 Arbeidstidsutvalget - høring NITO - Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon er Norges største

Detaljer

Fra forvitring til ny giv Om en storulykke som aldri inntraff?

Fra forvitring til ny giv Om en storulykke som aldri inntraff? Fra forvitring til ny giv Om en storulykke som aldri inntraff? TIK arbeidsnotat nr. 26, 2003 Forsker Helge Ryggvik, TIK-senteret, UiO november 2003 1 Fra forvitring til ny giv Om en storulykke som aldri

Detaljer

Arbeidstakermedvirkning i HMS-styring

Arbeidstakermedvirkning i HMS-styring Arbeidstakermedvirkning i HMS-styring Entreprenørseminar 18.10.2011 Tone Guldbrandsen Innhold Arbeidstakermedvirkning i HMS-styring Formålet med arbeidstakermedvirkning Regelverkskrav Hva er Petroleumstilsynets

Detaljer

Tromsø kommune informerer om:

Tromsø kommune informerer om: Tromsø kommune informerer om: RØYKFRIE SERVERINGSSTEDER Endringer i lov om vern mot tobaksskader fra 1.juni 2004 *** v/ Eskild Freibu Juridisk rådgiver Tromsø kommune *** Rica Ishavshotell den 29.april

Detaljer

Kapittel 6 - Verneombud

Kapittel 6 - Verneombud Kapittel 6 - Verneombud 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO) Hver virksomhet under loven. Ved mindre enn 10 ansatte kan en avtale å ikke ha VO Antall fastsettes etter virksomhetens størrelse, arbeidets

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Kurs:Arbeidsmedisin i olje og gassindustrien Bjørnefjorden Gjestetun i Os

Kurs:Arbeidsmedisin i olje og gassindustrien Bjørnefjorden Gjestetun i Os Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må

Detaljer

på petroleumsanlegg på land

på petroleumsanlegg på land Erfaringer med østeuropeisk arbeidskraft på petroleumsanlegg på land Fafo Østforum 23.10.2007. Kristin Alsos og Anne Mette Ødegård Første undersøkelse blant østeuropeiske arbeidstakere på landanlegg Undersøkelsen

Detaljer

Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern

Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Barne- og likestillingsdepartementet Akersgata 59 Pb 8036 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i

Detaljer

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet

Detaljer

HMS-utfordringer ved innleie av arbeidskraft

HMS-utfordringer ved innleie av arbeidskraft Stavanger Forum 20. nov 2012 Leder av K-HVO forum Rune Wannebo, Teekay Petrojarl as www.teekay.com Trender i norsk olje- og gassindustri Høyere krav til effektivitet Kortere leveringstid per prosjekt/kontrakt

Detaljer

Fafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer

Fafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer Fafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer Erfaringer fra Petroleumstilsynet Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø Ptils tilsynsområde Petroleumsvirksomheten til havs og ved

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil Hva er HMS-kultur? Fra begrepsutvikling til sammenhenger Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil Dordi Høivik Sr fagleder Helse og arbeidsmiljø Petroleumstilsynet 12.desember

Detaljer

HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE. vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx

HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE. vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Mål og prinsipper for HMS-arbeidet... 4 2. Organisasjon og ansvarsforhold i HMS-arbeidet... 5

Detaljer

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune,

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, ARBEIDSMILJØLOVEN HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, 17.2.2016 / SIDE 1 Målsetting med undervisningen : Gi en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven Oversikt over roller, ansvar

Detaljer

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) Petroleumstilsynet (Ptil) Statens forurensingstilsyn (SFT) Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) INNHOLD KAP I STYRING AV RISIKO...3 1

Detaljer

Fastsettelsesdokument juni 2006

Fastsettelsesdokument juni 2006 I veiledning til forskrift 31. august 2001 nr 1016 om helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) gjøres følgende endringer: Til 2 Virkeområde med mer Under overskriften Begrepet

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

Endringer i AML. SAFE mener at midlertidige ansettelser innebærer en usikkerhet og uforutsigbarhet, for både arbeidstakeren selv og dennes kolleger.

Endringer i AML. SAFE mener at midlertidige ansettelser innebærer en usikkerhet og uforutsigbarhet, for både arbeidstakeren selv og dennes kolleger. Endringer i AML De foreslåtte endringene av arbeidsmiljøloven (aml) ble 1.gangs behandlet i Stortinger tirsdag 24. mars 2015. Det er ingen grunn til å tro at det vil skje annet enn eventuelt små formalendringer

Detaljer

HMS i kontrakter. Gunnar.dybvig@ptil.no

HMS i kontrakter. Gunnar.dybvig@ptil.no HMS i kontrakter Bakgrunn 2006-prosjekt: Bruk av økonomiske incentiver til å understøtte HMS-arbeid Observasjoner Utfordringer: HMS-forebyggende incentiver og markedsforhold Gunnar.dybvig@ptil.no Hvorfor

Detaljer

Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg

Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg Om arbeidsmiljøutvalg (AMU) Alle virksomheter med minst 50 ansatte, har plikt til å opprette et arbeidsmiljøutvalg (AMU). Hvis en av partene

Detaljer

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet KRISTIANSUND KOMMUNE VISJONER OG MÅL FOR Hovedverneombudet Visjon og mål for vernetjenesten i Kristiansund kommune Visjoner: Vernetjenesten skal være en viktig aktør i kommunens HMS arbeid, med verneombudet

Detaljer

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet er arbeidstakernes tillitsvalgte i arbeidsmiljøspørsmål Til ettertanke! Erfaring er ikke hva som hender oss, men hva vi gjør med det som

Detaljer

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted OG-HMS konferansen i Trondheim 10.-11. Mars 2004 Innlegg fra Roy Erling Furre 2. nestleder oljearbeidernes fellessammenslutning, OFS 1 Fjernstyring

Detaljer

Opplæring av verneombud.

Opplæring av verneombud. Opplæring av verneombud. Arbeidsgiver skal sørge for at verneombudet får den opplæring som er nødvendig for å utføre vervet på en forsvarlig måte. I utgangspunktet skal opplæringen være på minst 40 timer,

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Arbeidstilsynet Veiledning, best.nr. 588 Veiledning om Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Utgitt februar 2007 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus,

Detaljer

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling 1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 200601047-/CRS 207.19/NSS 23.03.06 Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling Det vises

Detaljer

Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013

Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013 Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013 Bruke HMS-begrepet istedenfor arbeidsmiljøarbeid Hva er HMS ( Helse-, miljø og sikkerhet )? Arbeidsmiljøloven (Aml) 3-1. For å sikre

Detaljer

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter En ny forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er vedtatt ved kongelig resolusjon av 8. februar 2008. Forskriften

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Ann Cecilie Bergene Forskningsleder og seniorforsker Arbeidsforskningsinstituttet, HiOA www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet

Detaljer

Medvirkning i og medbestemmelse

Medvirkning i og medbestemmelse Medvirkning i og medbestemmelse NALF 3. mai 2010 kristin.juliussen@spekter.no Utvalget skulle Beskrive Vurdere Ev. foreslå Prinsippet i mandatet: Diagnosen som grunnlag for medisinen Hva skjedde? Beskrev

Detaljer

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Vår referanse: Deres referanse: Dato: 2013-0404 14/2614 24.09.2014 Arbeids- og sosialdepartementet postmottak@asd.dep.no p.b 9029 Grønland 0133 Oslo Tlf 21 01 36 00 Faks 21 01 38 00 post@parat.com Høring

Detaljer

Hvordan kan rammebetingelser ha betydning for risiko?

Hvordan kan rammebetingelser ha betydning for risiko? Hvordan kan rammebetingelser ha betydning for risiko? Fagseminar i Ptil 4.12.2008 Preben H. Lindøe 1 Problemstilling Gitt at det finnes risikoutsatte grupper i petroleumsindustrien, hvilken sammenheng

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet KRISTIANSUND KOMMUNE VISJONER OG MÅL FOR Hovedverneombudet Visjon og mål for vernetjenesten i Kristiansund kommune Visjoner: Vernetjenesten skal være en viktig aktør i kommunens HMS arbeid, med verneombudet

Detaljer

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 200900242-/AVDH Oslo, 13.12.2010 Vår ref: Ketil Sundbotten/ 10-15808 VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Vi viser til Arbeidsdepartementets høringsbrev

Detaljer

Legeforeningens HMS-kurs

Legeforeningens HMS-kurs Legeforeningens HMS-kurs 5. mai 2014 Sjefadvokat Frode Solberg Seksjonssjef Hanne Riise-Hanssen Ass. direktør/advokat Lars Duvaland Generalsekretær Geir Riise Hvorfor eget kurs for ledere? Side 2 Hvorfor

Detaljer

Arbeid som utføres i arbeidstakers hjem

Arbeid som utføres i arbeidstakers hjem Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 571 Forskrift om Arbeid som utføres i arbeidstakers hjem Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon 5. juli 2002, nr. 715. Endret ved

Detaljer

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Geir R. Karlsen, ISS, UiT Arbeidsmiljøets rettslige pilarer Arbeidsmiljøloven, sist revidert i 2006. Opprinnelig fra 1977 og ofte omtalt

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Sikkerhetsforums Årskonferanse 14.09.2004

Sikkerhetsforums Årskonferanse 14.09.2004 Sikkerhetsforums Årskonferanse 14.09.2004 Innlegg fra Roy Erling Furre 2. Nestleder OFS Stavanger i Lokalene til BI, Hesbyg 5) Petroleum foregangsnæring? HMS på en moden sokkel 11:20-11:40 - I et arbeidstakerperspektiv

Detaljer

2008/108471 project: Health, Safety and Environment (HSE) in the Work place, Bulgaria

2008/108471 project: Health, Safety and Environment (HSE) in the Work place, Bulgaria 2008/108471 project: Health, Safety and Environment (HSE) in the Work place, Bulgaria Takk for invitasjonen. HMS og vernearbeid i Norge. Mitt navn er Kjell Erik Bogen og kommer fra Fellesforbundet i Norge.

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE VADSØ KOMMUNE RÅDMANNEN Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Bystyresalen Møtedato: 11.09.2006 Klokkeslett: kl.12.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 14. For varamedlemmenes

Detaljer

Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat

Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat Yrkesrisiko It is, however, interesting that this occupational group still has such high injury rates compared with other groups, despite

Detaljer

Innspill til Arbeidstidutvalget

Innspill til Arbeidstidutvalget Dato: 8. oktober 2014 Innspill til Arbeidstidutvalget Akademikerne har bedt myndighetene om å gjennomføre en utredning om arbeidstid som særlig tar for seg de endringsbehov moderne kunnskapsbedrifter møter

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) loven) 1977 17. juni 2005 HMS-oppl opplæring 2009 PROGRAM 1245 1315 Innledning om Arbeidsmiljøloven loven Oppgaver: 1320-1400 Arbeid

Detaljer

VERNEOMBUDET OG ARBEIDSMILJØUTVALGET. Peter Alexander Hansen Koordinerende hovedverneombud I Statoil Utvikling og Produksjon Norge (UPN)

VERNEOMBUDET OG ARBEIDSMILJØUTVALGET. Peter Alexander Hansen Koordinerende hovedverneombud I Statoil Utvikling og Produksjon Norge (UPN) 1 VERNEOMBUDET OG ARBEIDSMILJØUTVALGET Peter Alexander Hansen Koordinerende hovedverneombud I Statoil Utvikling og Produksjon Norge (UPN) 2 Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven er helt vesentlig og grunnleggende.

Detaljer

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 1. Høyre vil styrke arbeidsmarkedspolitikken gjennom økt satsning på lønnstilskudd og klarere resultatkrav i tiltakssektoren. 2. Høyre mener dagpengesatsen er på et rimelig

Detaljer

Analyse av løftehendelser 2005-2010

Analyse av løftehendelser 2005-2010 Analyse av løftehendelser 2005-2010 Hvordan redusere uønskede hendelser og skader ved materialhåndtering i petroleumsvirksomheten Stavanger 21 og 22 november 2012 Jan Ketil Moberg sjefingeniør- logistikk

Detaljer

Høy endringstakt, nedbemanning, konsekvenser for arbeidsmiljø og helse. Hva er erfart, og hva er uavklart?

Høy endringstakt, nedbemanning, konsekvenser for arbeidsmiljø og helse. Hva er erfart, og hva er uavklart? Høy endringstakt, nedbemanning, konsekvenser for arbeidsmiljø og helse Hva er erfart, og hva er uavklart? Erfaringer nedbemanning Arbeidsmiljø: Arbeidsmiljøet gjennom de siste 20 månedene har ved svært

Detaljer

Hvordan håndtere risikoen, regelverket og regningen i nedgangstider? Geir Pettersen, sikkerhetsdirektør

Hvordan håndtere risikoen, regelverket og regningen i nedgangstider? Geir Pettersen, sikkerhetsdirektør Hvordan håndtere risikoen, regelverket og regningen i nedgangstider? Geir Pettersen, sikkerhetsdirektør Statoil opererte felt på norsk sokkel Gullfaks Heidrun Norne Statfjord Åsgard Harstad Veslefrikk

Detaljer

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det?

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? - ta tak i vervet! Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? Selv om setningen er kort, omfatter den mye. Vernetjenesten har tidligere hatt mest fokus på verneutstyr og lignende, men nå har en innsett

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Internasjonale reguleringsregimer og sikkerheten

Internasjonale reguleringsregimer og sikkerheten Internasjonale reguleringsregimer og sikkerheten HMS-forskning for norsk petroleumsvirksomhet. Stavanger 24 mai 2011 Preben H. Lindøe 1 Disposisjon Et regime for risikoregulering : Betegnelse på styreform,

Detaljer

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål Foto: Silje Glefjell ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål 31.05.2013 Gro Lundberg 1 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO Etablert i 2001, nest yngste landsforening 4.

Detaljer

Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1)

Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1) Høringssvar Juni 2010 Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1) Slik det framkommer i kapittel 1 i utredningen, har utvalget bak NOU 2010:1 Medvirkning og medbestemmelse hatt som oppgave å beskrive utviklingen

Detaljer

Internasjonalisering og transportsikkerhet

Internasjonalisering og transportsikkerhet Internasjonalisering og transportsikkerhet Hvordan kan bedrifter og myndigheter innenfor ulike transportformer skape gode rammebetingelser for sikkerhet i en tid med internasjonal konkurranse? Ragnar Rosness,

Detaljer

Arbeidstakermedvirkning Et løft for forpleining. Øyvind Lauridsen Oljedirektoratet

Arbeidstakermedvirkning Et løft for forpleining. Øyvind Lauridsen Oljedirektoratet Arbeidstakermedvirkning Et løft for forpleining Øyvind Lauridsen Oljedirektoratet Innhold Hvor er regelverkskravene til arbeidstakermedvirkning Hensikten med arbeidstakermedvirkning Hvem er arbeidstakernes

Detaljer

Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast

Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast Vår rolle AID utredet muligheten for å innføre et solidaransvar der oppdragsgiver hefter direkte for

Detaljer

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune [17.04.12] PERSONAL RUTINER FOR VARSLING Retningslinjer og rutiner for varsling ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse 17.09.08 ny 1. Lovbestemmelsen De nye bestemmelsene i

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering BEGRUNNELSE FOR OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Ombudets framstilling av saken er basert på partenes skriftlige framstilling til ombudet. A (A)

Detaljer

Høring - forslag om endring av aktivitetsforskriften 31 tredje ledd og ny bestemmelse om nattarbeid i rammeforskriften

Høring - forslag om endring av aktivitetsforskriften 31 tredje ledd og ny bestemmelse om nattarbeid i rammeforskriften Adressater i hht vedlagte liste Deres ref Vår ref Dato 200701403-/MS 20.02.2009 Høring - forslag om endring av aktivitetsforskriften 31 tredje ledd og ny bestemmelse om nattarbeid i rammeforskriften Innledning

Detaljer

Tverrgående tilsyn med styring av renhold, hygiene og arbeidsmiljø for forpleining. Tone Guldbrandsen, Ptil

Tverrgående tilsyn med styring av renhold, hygiene og arbeidsmiljø for forpleining. Tone Guldbrandsen, Ptil Tverrgående tilsyn med styring av renhold, hygiene og arbeidsmiljø for forpleining 1 Tone Guldbrandsen, Ptil Samarbeidsprosjektet Løft for forpleining Samarbeidsprosjektet Et løft for forpleining ble besluttet

Detaljer

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør DLE-konferansen 14.-15. september 2010 Hvordan utøves myndighetstilsyn i andre etater? Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør Innhold Hvem er vi? Hvilken rolle har vi? Hva

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Å bli utsatt for dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Hva er dieseleksos? Dieseleksos består av forbrenningspartikler og eksosgasser. Flere av gassene og de organiske stoffene som slippes ut er vist

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

MOTTATT 04 OKT 1010 ARBE1DSDEPARTEMENTET. Arbeidsdepartementet Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

MOTTATT 04 OKT 1010 ARBE1DSDEPARTEMENTET. Arbeidsdepartementet Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 04 OKT 1010 ARBE1DSDEPARTEMENTET Arbeidsdepartementet Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 201002607-/NAKK FBH Dato: 1. oktober 2010 Høring forslag

Detaljer

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Vedtatt i Arbeidsmiljøutvalet 07.12.2010 Bakgrunn Fra 1. januar 2007 ble det innført nye regler for varsling av kritikkverdige forhold, jf

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN Arbeidsmiljøloven En vernelov Hovedtemaer 1. Innledende bestemmelser 2. Plikter etter loven 3. Krav til arbeidsmiljøet Tema 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

Varsling. Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015. Sissel C. Trygstad

Varsling. Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015. Sissel C. Trygstad Varsling Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015 Sissel C. Trygstad Agenda Erfaringer med varsling i offentlig (kommunal) sektor «Hvor trykker skoen»? Hva er mulige årsaker til at det ikke varsles

Detaljer

Anbefaling 020 N 2007 HOVEDBEDRIFT (Revidert 5.5.2008)

Anbefaling 020 N 2007 HOVEDBEDRIFT (Revidert 5.5.2008) Anbefaling 020 N 2007 HOVEDBEDRIFT (Revidert 5.5.2008) Bakgrunn Ved bygging av prosessanlegg og innretninger har det tidligere oppstått uklarheter når det gjelder ansvar og koordinering av HMS arbeidet

Detaljer