Sakskart for møte i Programrådet for masterstudiet i rettsvitenskap

Transkript

1 Sakskart for møte i Programrådet for masterstudiet i rettsvitenskap J.nr.: 2014/625 Tid og sted: Tirsdag 9. desember kl , Kollegieværelset DA, 1. etg Sak 1 Protokoll Protokoll fra PMR møte 13. november 2014 er allerede godkjent s. 4-8 Sak 2 Erfaringer fra studieårene, LLMs, JSU og nytt fra Trygve Sak 3 s Vedtakssak: Skal fakultetet fastsette en mal for sensorveiledninger? Notat fra Kristin Steen Slåttå Forslag til vedtak Studiedekanen får fullmakt fra PMR til å gi oppdrag til en lærer om å utarbeide forslag til mal for sensorveiledninger. JSU involveres i dette arbeidet. Forslaget skal legges frem for PMR i løpet av våren PMR bes gi føringer til hvor stram malen bør være. Det skal utarbeides sensorveiledninger i alle obligatoriske emner på rettsstudiet. Ansvarlig faglærer avgjør selv om det skal utarbeides sensorveiledninger for valgemner. Sak 4 s Vedtakssak: Søknad om å opprette et eget reglement for masteroppgaver for de internasjonale mastergradene ved Det juridiske fakultet Søknad fra programlederne på HUMR-, ICTL- MRAL- og PIL-programmet Forslag til reglement Reglement for JUR5030 og JUR5060 (MiR) Forslag til vedtak Forslag til reglement for masteroppgaver for de internasjonale masterprogrammene vedtas med virkning fom. våren 2015

2 Vedtakssak: Årsplan for våren 2015 Forslag til årsplan Forslag til vedtak Forslag til årsplan for PMR våren 2015 vedtas Diskusjonssak: Forslag om felles treffetid Notat fra Trygve Bergsåker Diskusjonssak: Undervisningskvalitet: Oppfølgning av rapporter Notat fra Elisabeth Ulleberg Sak 5 s Sak 6 s Sak 7 s Sak 8 s Orienteringssaker Skriftlige orienteringssaker: Invitasjon til påmelding til utdanningslederprogrammet ved UiO 2015 Informasjon om utdanningslederprogrammet ved UiO 2015 Sak 9 Saker tatt på fullmakt: Godkjent endringer litteraturlisten for JUS5101 Criminology gjeldende fom. våren 2015 Godkjent mindre endring i hjelpemiddelreglementet for emnet Intellectual Property Law in the Information Society (JUS5660) Godkjent mindre endring i hjelpemidddelreglementet for emnet Electronic Communications Law (JUS5641/JUR1641) Godkjent ny utgave av hovedlitteraturen i Statsforfatningsrett JUS2111, alternativ litteratur våren 2015 Godkjent ny ansvarlig faglærer i emnet JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter, Vibeke B. Strand

3 Sak 10 Eventuelt Samlefil med alle saksdokumentene (PDF) Da dette er siste møtet før jul inviteres det til uformell lunsj rett i etterkant av møtet, rundstykker og drikke blir servert i kollegieværelset.

4 4 Protokoll fra møte J.nr.: 2014/625 Tid og sted: Torsdag 13. november kl , Kollegieværelset DA Tilstede: Trygve Bergsåker, Endre Stavang, Christoffer C. Eriksen, Lasse Simonsen, Inge Lorange Backer, Benedikte M. Høgberg, Cecilia Bailliet, Kristian Danielsen, (? JSU) og Christine Havgard Fra administrasjonen: Randi Saunes og Julie Orning Observatører: Tine Svensen (under sak 3 og 4) Referent: Kristin Steen Slåttå Sakene ble diskutert i følgende rekkefølge: 1-9 SAK 1 Protokoll Vedtak Forslag til protokoll fra PMR møte 17. oktober 2014 ble vedtatt uten endringer SAK 2 Erfaringer fra studieårene, LLMs, JSU og nytt fra Trygve 1. studieår: Prøveordningen med bedre tilbakemeldinger på kjøpsrettskurset evalueres. Erfaringene så lagt er at det nye opplegget gir mer skrivetrening og mer tilbakemeldinger til studentene, med det er svært ressurskrevende. Studieårsansvarlig kommer tilbake med nærmere evaluering av ordningen studieår: Ingen spesielle kommentarer LMMs: Det arbeides med evaluering av programmene, har vært gjennomført et møte med de andre programlederne og administrasjonen. Videre meldes det om ny energi i sjørettsmiljøet, det arbeides med å oppdatere litteraturlisten for petroleumsrett og eventuelt et nytt emne. JSU: Ingen spesielle kommentarer Nytt fra Trygve: I kandidatundersøkelsen rapporteres det om at studenter ikke er fornøyde med tilbakemeldinger i løpet av studiet. Vi får høye score på arbeidslivsrelevansen og det faglige nivået. Dette arbeides det videre med. Det etableres nå en arbeidsgruppe som skal se videre på 3+2, gruppen blir ledet av Christoffer Eriksen. Digital eksamen går sin gang og det ser ut som det skal være mulig å implementere digital eksamen på ex.fac allerede våren 2015.

5 5 SAK 3 Vedtakssak: Sikring av kompetanse i yrkesetikk blant sensorer til eksamen i JUS4111 Metode og etikk Vedtak: Følgende krav til sensorkompetanse inntas i Instruks for eksamen og sensur 3-2, punkt 3, nytt punkt d: De som skal sensurere eksamen i JUS 4111 når oppgaven inneholder spørsmål fra yrkesetikkdelen av pensum, må ha dokumentert kompetanse i yrkesetikk. Slik kompetanse kan dokumenteres: - ved at vedkommende sensor har deltatt i yrkesetikkundervisningen her på fakultetet (enten som student eller underviser fom. 2007) eller har gjennomført annen relevant undervisning eller - ved at vedkommende sensor har gjennomført kurs i yrkesetikk for sensorer tilbudt av faglærergruppen her på fakultetet. SAK 4 Vedtakssak: Informasjonsskriv rundt endringer i karakterer på masteroppgaver Studiedekanen innledet med å vise til PMRs enighet i møte 2. september 2014 om å publisere et informasjonsskriv. Underveis i prosessen ble det ønskelig gjenoppta saken i PMR, for å se nærmere på om andre parameter, som økningen i privatister, kan ha hatt innvirkning på karakterfordelingen. Studieårsansvarlig kommenterte at prosessen rundt dette hadde vært uheldig. Instruksen fra møtet i september var at informasjonsskrivet skulle utarbeides i samarbeid mellom administrasjon, studieårsansvarlig og JSU, men mye av dialogen har vært mellom administrasjon og studiedekan alene. Som studieårsansvarlig føler hun et klart ansvar for å sørge for at dette er informasjon som kommer åpent ut. JSU kommenterte at det var svært viktig for studentene at denne informasjon ble publisert. Vedtak: PMR kunne ikke se at den nye informasjonen om privatister skal ha påvirket saken. Vedtak fra 2. september 2014 opprettholdes, informasjonsskrivet publiseres på UiOs nettsider som PDF-fil så snart som mulig. PMR sluttet seg til forslaget til informasjonsskriv, med to mindre endringer: andre avsnitt, 4 linje, "relativt sett" fjernes andre avsnitt, 6 linje, "derfor" fjernes SAK 5 Vedtakssak: Møtedatoer for PMR våren 2015 Vedtak: Torsdag 5. februar Torsdag 12. mars

6 6 Tirsdag 21. april Tirsdag 12. mai Tirsdag 16. juni Alle møtene holdes i Kollegieværelset DA SAK 6 Vedtakssak: Adgangsregulering for valgemner på masternivå Saken var annonsert som diskusjonssak, men ble behandlet i møtet som vedtakssak. Faglærerne i emnet JUS5860 Konkurs- og panterett har meldt ønske om lukke emnet for å oppnå bedre undervisningskvaliteten. Studieårsansvarlig kommenterte at i denne saken var argumentasjonen bak ønsket om å lukke emnet så generell at den lett kan gjøres gjeldende for andre emner, det var derfor viktig å gjennomføre en diskusjon av temaet i PMR. Dette er potensielt en sak med store konsekvenser. Det ble videre stilt spørsmål ved om faglærerne kunne føle seg sikre på at den studentgruppen som skulle få adgang forbereder seg og deltar i undervisningen som ønskelig, det ble også uttalt at det var uheldig å stenge ute de som ønsket å avlegge dette som etterutdanning. JSU tok til ordet for å beholde emnene åpne, og viste til lang tradisjon med utveksling mellom UiO, UiB og UiT for valgemner. Videre ble det ytret bekymring om UiB og UiT på sikt da vil velge å stenge ute våre studenter fra sine valgemner. Samtidig ble det kommentert fra flere at ønsket om å utvikle undervisningsopplegget fra forelesninger til interaktive kurs var svært positivt. Det er viktig å komme faglærere i møte, og ha en eksperimentell holdning når det kommer til utvikling av fag. Gjeldende fra og med våren 2015 ønsket PMR ikke å gå lenger enn at undervisningen publiseres som kursundervisning, adgang til emnet beholdes slik den er i dag og det innføres ikke noe tak for antall påmeldte. Dvs. at de samme studentgruppene som til har hatt anledning til å melde seg i emnet kan fortsatt melde seg i emnet, men for å delta på undervisningen må man være registrert i universitetets database med beståtte forkunnskaper, og aktiv melding til undervisning og betalt semesteravgift. PMR ønsker at ordningen evalueres, og at temaet om adgang til valgemner tas inn i diskusjonen om 3+2. Vedtak: Undervisning i JUS5869 Konkurs- og panterett annonseres som kursundervisning for våren Administrasjonen følger dette opp umiddelbart på emne- og semesterside for emnet. Det kreves oppmelding i studentweb til undervisningen for å kunne delta på kursundervisningen. Adgangsregulering til emnet skal være uforandret, og det innføres ikke noe tak for antall påmeldte. PMR ønsker at ordningen evalueres og at faglærerne gir tilbakemelding på om denne endringen fikk innvirkning på undervisningskvaliteten i emnet.

7 7 SAK 7 Orienteringssaker: Skriftlige orienteringssaker: - Oversikt over statistikk og styringsdata for Det juridiske fakultet Notat fra Eivind Roll - Ettersendt emneevalueringsrapport: Notat fra Elisabeth Ulleberg - LiMU ønsker å gjennomføre en undersøkelse av integreringen av kvinne- og kjønnsperspektiver i rettsstudiet Notat fra Kristin S. Slåttå og Jenny Graver - Innleverte kurs og fakultetsoppgaver H13 og V14 Notat fra Julie Orning - Kandidatundersøkelsen Notat fra Elisabeth Ulleberg SAK 8 Saker tatt på fullmakt: - Godkjent nytt hjelpemiddel til eksamen i valgemnet JUS5720 Samerett - Godkjent presisering om at det er tillatt å henvise til norske trygderettskjennelser i hjelpemidler til eksamen, kap 2, punkt 4, b er oppdatert og kap 2 nytt punkt 12 er lagt til i regler for innarbeidelser - Godkjent opprettelse av emne som inngår i EVU programmet North Sea Energy Law programme (NSELP). Emnet Upstream Oil and Gas: Public and Contractual Law Aspects opprettes fra og med våren Godkjent ny ansvarlig faglærer for emnet JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter; Vibeke B. Strand SAK 9 Eventuelt Det var ingen saker til eventuelt

8 Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo 8 Til: PMR Dato: Deres ref.: Vår ref.: Mal for sensorveiledninger ved Det juridiske fakultet Bakgrunn Spørsmålet om det skal utarbeides en mal for sensorveiledninger ble diskutert i PMR den 17. oktober 2014 i forbindelse med gjennomgang av rapport fra tilsynssensor. Tilsynssensor gav følgende anbefaling i rapport fra 1. studieår høsten 2013/våren 2014: Sensorveiledningene er gjennomgående gode og hensiktsmessige. Unngå likevel omfattende sensorveiledninger som gir et urealistetisk inntrykk av hva som kan kreves på eksamen. Legg enda større vekt på veiledningens hovedformål som rettesnor ved bedømmelsen av eksamensbesvarelsene under sensuren. Nåværende tilsynssensor for rettsstudiet er ny, men anbefalingen om å unngå for omfattende sensorveiledninger er flere ganger gitt av tidligere tilsynssensor. Følgende ble protokollført fra PMRs diskusjon av temaet: Tilsynssensor etterspør en mal for sensorveiledninger da disse varierer i stor grad. Studiedekanen tok til ordet for en standardisering av veiledninger. Samtidig ble kommentert i PMR at det var viktig å bevare den universtetstradisjonen vi har med stor frihet i sensorveiledningene, disse har sin egen historie og tilfører mye læring. Videre er det viktig å huske at sensorveiledningene er til for sensorene, at studentene har tilgang til dem tilsier ikke at de skal skrives med tanke på dem som adressat. Administrasjonen følger opp med et notat som tar opp de ulike problemstillingene knyttet til sensorveiledninger, PMR vil med dette få videre grunnlag for å diskutere om det er ønskelig å gi i oppdrag å utforme en mal for sensorveiledninger. JSU har meldt at de ønsker å være delaktige i dette arbeidet. Eksamensseksjonen Postadr.: Postboks 6706 St. Olavs plass, 0130 Oslo Kontoradr.: Urbygningen, Karl Johans gate 47, 0162 Oslo Telefon: Telefaks: postmottak@jus.uio.no Org.nr.:

9 9 2 Er det ønskelig å fastsette en mal for sensorveiledninger? Sensorveiledninger ved fakultetet kan variere i stor grad, og PMR bes diskutere om dette er problematisk. Sensorveiledningene er først og fremst et verktøy for sensorene og er allerede gjenstand for høy kvalitetssikring. Den skal godkjennes av faglig eksamensleder og gjennomgås av sensorene i sensormøtet for å avklare eventuelle uklarheter. Om det er ønskelig å fastsette en mal er det et videre spørsmål hvor stram en eventuell mal for sensorveiledninger bør være. Skal malen kun gi føringer på hva som bør inngå i en veiledning (eks. litteraturhenvisninger, avsluttende kommentar om karaktersettingen og vanskelighetsgraden i oppgaven), eller skal den også gi føringer på hvordan en veiledning bør skrives (eks. makslengde, bruk av punktlister foran brødtekst)? Om PMR ønsker at det skal lages en mal, foreslås det at studiedekanen får fullmakt til å gi oppdrag om å utarbeide utkast til slik mal som kan legges frem for PMR i løpet av våren JSU har meldt om ønske om å delta i arbeidet med forslag til mal, og det foreslås at de involveres. Sensorveiledninger på valgemner Det lages per i dag sensorveiledninger for alle obligatoriske emner på rettsstudiet, i tillegg velger noen ansvarlige faglærere for valgemnene at det skal skrives sensorveiledning, gjerne der det er flere kommisjoner. Generelt er det mange valgemner der det kun er en kommisjon og det er mange emner der det er flere kommisjoner men sensorene er i tett dialog med hverandre i løpet av sensuren, slik at det ikke er behov for å utforme en skriftlig sensorveiledning. Generelt er det knyttet noen problemer til innhenting av eksamensmateriale til valgemnene, i noen «sovende» emner kan det være vanskelig å få innhentet eksamensoppgaven før eksamen, da ansvarlig faglærer ikke responderer på forespørsler fra eksamensadministrasjonen. Dersom det skal innføres et krav om også sensorveiledninger for valgemner vil det kreve mye administrasjon. Videre vil det føre til svært økt timebruk i undervisningsregnskapet, da en sensorveiledning for valgemner gir 9 timer godskrivning, antall valgemner med fakultetet er 66. Det anbefales derfor ikke at det innføres krav om dette, men at ansvarlig faglærer selv avgjør selv om det skal skrives sensorveiledning. Bruk av private firmaers logo i sensorveiledningene Fakultetet mottok høsten 2013 en henvendelse fra en student som reagerte på at en sensorveiledning publisert på fakultetets nettsider var med en privat firmalogo. Administrasjonen har tidligere ikke gjort noen endringer i dokumentet som oversendes fra de som skriver sensorveiledningene. Dersom de velger å bruke malen til sitt private firma har vi publisert dokumentet slik det er. PMR bes ta stilling til om vi ønsker å fortsette tradisjonen at eksterne som utarbeider sensorveiledning i mal med ekstern logo publiseres som den er. Eller om administrasjonen

10 10 3 fremover kun skal beholder forfatterens navn og tittel men klipper ut teksten og limer den inn i fakultetets word-mal med UiO-logo. Forslag til vedtak: Studiedekanen får fullmakt fra PMR til å gi oppdrag til en lærer om å utarbeide forslag til mal for sensorveiledninger. JSU involveres i dette arbeidet. Forslaget skal legges frem for PMR i løpet av våren PMR bes gi føringer til hvor stram malen bør være. Det skal utarbeides sensorveiledninger i alle obligatoriske emner på rettsstudiet. Ansvarlig faglærer avgjør selv om det skal utarbeides sensorveiledninger for valgemner. Saksbehandler: Kristin Steen Slåttå , k.s.slatta@jus.uio.no

11 Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo 11 Notat Til: PMR Dato: Søknad om å opprette et eget reglement for masteroppgaver for de internasjonale mastergradene 1 ved Det juridiske fakultet Vi søker med dette om å få opprettet et eget reglement for masteroppgaver levert på de internasjonale masterprogrammene ved Det juridiske fakultet. Forslag til reglement som ønskes vedtatt er vedlagt. Forslagsteksten er på norsk, dersom forslaget vedtas ønskes teksten oversatt til engelsk umiddelbart. Bakgrunn for søknaden Da de internasjonale mastergradene (int-gradene) ble opprettet på tidlig 2000 tall, ble det ikke opprettet et eget reglement for masteroppgaver levert på disse programmene da disse skulle dekkes av Reglement for masteroppgaver i rettsvitenskap (Mir) som allerede eksisterte. Masteroppgavene på de internasjonale gradene har blitt regulert av Mir-reglementet, med hjemmel i 14. Mir-reglementet er utformet med tanke på den femårige norske graden i master i rettsvitenskap og er finjustert for denne graden. Helt siden de internasjonale gradene ble opprettet har de som arbeider med masteroppgaver på disse programmene følt at kartet i mange sammenhenger ikke passer med terrenget. Et eksempel er at Int-gradene er av mye kortere varighet enn den femårige graden slik at det for LL.M. gradene ikke har vært aktuelt med 60 poengs oppgaver selv om Mirreglementet åpner for dette. 1 Per dags dato er det fire internasjonale masterprogram ved fakultetet: HUMR= M. Phil in Theory and Practice of Human Rights ICTL= LL.M in Information and Communication Technology Law MARL= LL.M in Maritime Law PIL= LL.M in Public International Law Nordisk institutt for sjørett Kontoradr.: Domus Media Vest, 1etg, rom 103 C Telefon: postmottak@jus.uio.no

12 12 2 Mir-reglementet finnes kun i norsk utgave og det er vanskelig å henvise til dette når ikkenorskspråklige studenter spør. Det ble i sin tid gjort et omfattende oversettingsarbeid av de viktigste paragrafene i Mir-reglementet til engelsk. De oversatte paragrafene, har vært en del av et hefte kalt "Guidelines" hvor det er samlet relevant informasjon om prosessen med å skrive masteroppgave. Guidelines-heftet har blitt delt ut til studentene samt at det har blitt lagt ut på nettsidene for masteroppgaven på de ulike programmene. Frem til nå har Int-gradene fulgt Mirs regelverk så langt det lar seg gjøre, supplert med guidelineheftet og noe forskjellig praksis som programmene har utviklet seg imellom med hensyn til reglement for de ulike masteroppgavene (HUMR5200, ICTLTHESIS, MARLTHESIS og PILTHESIS). Fordi Mir-reglementet ikke er tilpasset int-gradene oppstår det til tider usikkerhet rundt hva som er eller bør være gjeldende regler. Det kan oppleves som forvirrende både for studenter, administrative og vitenskapelige å forholde seg til et reglement som ikke er tilpasset graden, et guideline-hefte og ulik praksis programmene imellom. De seneste årene har Int-programmene opplevd økende spørsmål i forhold til reglene rundt masteroppgaver og innlevering, blant annet fordi det har skjedd store endringer med hensyn på innleveringsrutinene for masteroppgaver. Vi som arbeider med programmene har derfor sett et økende behov for ett eget reglement som omhandler masteroppgaven for disse internasjonale gradene Hensikten med et eget reglement for int-gradene er simpelthen å gjøre det enklere å orientere seg. Et formelt reglement tilpasset int-gradenes egenart gir en større trygghet for både studenter, administrative- og vitenskapelige ansatte for at det blir tatt gode avgjørelser og vil være et bedre verktøy for god og effektiv gjennomføring av masteroppgaveprosessen. Vi som har utarbeidet reglementet har ønsket å legge masterreglementet for int-gradene så tett opptil reglementet for masteroppgaver i rettsvitenskap som mulig, men med nødvendige justeringer.

13 13 3 Forslag til vedtak: Utkastet til et nytt felles reglement for masteroppgaver for de internasjonale gradene ved Det juridiske fakultet vedtas. Det forutsettes at det vil bli bevilget ressurser til å få oversatt reglementet til engelsk og at det blir sendt til oversettelse umiddelbart etter vedtak om opprettelse. Med vennlig hilsen Programlederne på HUMR-, ICTL-, MARL- og PIL-programmet Stener Ekern, Tobias Mahler, Trond Solvang, Cecilia M. Bailliet Saksbehandlere: Bente L. Kraabøl, Ida N. Stabrun, Morten S. Olsen Vedlegg: 1. Utkast til Reglement for masteroppgaver for de internasjonale mastergradene ved Det juridiske fakultet 2. Reglement for masteroppgaver for Master i rettsvitenskap

14 14 Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: PMR Dato: Utkast til reglement for masteroppgaver for de internasjonale masterprogrammene 1 ved Det juridiske Fakultet 1 Innledning 1. I løpet av LL.M. og M. Phil graden må studentene levere et større skriftlig arbeid (masteroppgave). 2. Studentene kan kun levere masteroppgave til det programmet de er tatt opp til og har studierett på. 3. Masteroppgaven er for LL.M. gradene på 30 studiepoeng. For M. Phil. graden kan studentene velge å skrive en oppgave på enten 30 eller 60 studiepoeng. 4. Studentene må ha avlagt minimum 30 studiepoeng av graden før masteroppgaven kan leveres. 5. Det er obligatorisk med veiledning til masteroppgaven. Comment [KSS1]: Skiller seg fra reglementet for MiR, der det er adgang for privatister Comment [KSS2]: Skiller seg fra reglementet for MiR, der studenten velger fritt mellom 30 og 60-stp masteroppgave 2 Læringsmål 1. Målsettingen med det selvstendige arbeidet er å sikre det faglige nivået i høyere grads utdanning. 2. Arbeidet med masteroppgaven skal lære studenten å skrive en selvstendig fremstilling av et juridisk eller delvis juridisk tema innenfor en passende ramme i omfang og tid. 3. For LL.M. og M.Phil. gradene skal masteroppgaven være skrevet for jurister (eller tilsvarende spesialister for den tverrfaglige M.Phil graden) uten spesiell kjennskap til vedkommende fagområde, og skal være vel dokumentert, ved at studenten har gjort seg kjent med og anvender de alminnelige reglene om kildehenvisninger og litteraturliste. Det legges vekt på evne til å formulere klare problemstillinger og å gjennomføre relevante drøftinger og resonnementer. Det er ikke nødvendig at masteroppgaven tilfører fagområdet ny faglig kunnskap. 4. Det er studentens eget ansvar å oppsøke og nyttiggjøre seg veiledning, samt sørge for fremdrift i arbeidet. Den formaliserte veiledningen fra fakultetets side er begrenset til et fastsatt antall timer. Studenten kan benytte seg av annen veiledning, med den forutsetning at studenten holder seg innenfor rammen av et selvstendig arbeid. Veiledning utover det formaliserte omfanget fra fakultetets side, vil ikke godtgjøres for veileder (se 5.4 for mer om veiledningens formaliserte omfang). 1 HUMR= M.Phil in Theory and Practice of Human Rights ICTL= LL.M. in Information and Communication Technology Law MARL= LL.M. in Maritime Law PIL= LL.M. in Public International Law Fakultetsadministrasjonen Besøksadr.: Karl Johans gt OSLO Postadr.: Pb 6706, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@jus.uio.no Webadr.:

15 Tema Tema for LL.M. gradene kan være juridisk eller delvis juridisk, og kan ha en perspektivfaglig vinkling (som for eksempel allmenn rettsteori, rettshistorie, rettssosiologi, kriminologi og rettsøkonomi, relatert til hovedperspektivet i LLM graden). Tema for M.Phil. graden kan være enten juridisk, tverrfaglig eller tilhøre en av de andre disiplinene eller kombinasjonene som kvalifiserer til opptak på programmet. Tema velges av studenten og godkjennes i samarbeid med en veileder som er godkjent av programmet. 4 Omfang 1. Individuell oppgave a). En individuell 30 studiepoengs masteroppgave bør inneholde ca ord, men kan ikke overskride ord. Oppgaver med tverrfaglig tema skrevet for M.Phil graden bør inneholde ca ord, men kan ikke overskride ord b). En individuell 60 studiepoengs masteroppgave kan maksimalt inneholde ord (gjelder M.Phil.graden jf. 1.3). c). Forord, innholdsfortegnelse, registre, sammendrag, litteraturliste og vedlegg medregnes ikke. Fotnoter og sluttnoter skal medregnes. d). Oppgaver som overstiger maksimalgrensen blir ikke sensurert. 2. Gruppeoppgave a) For 30 studiepoengsoppgaver kan masteroppgaven være utarbeidet i fellesskap av en gruppe på inntil to personer. En gruppe kan bestå av studenter på tvers av de internasjonale masterprogrammene dersom det godkjennes av veileder(-ne) og programlederne. b) Gruppeoppgaven innleveres som et kollektivt arbeid der bedømmelsen skjer under ett for begge gruppens medlemmer (solidaroppgave). Hver enkelt forfatter må kunne redegjøre for sitt bidrag til oppgaven. c) Dersom gruppesamarbeidet ikke fungerer, kan studentene velge å gå over til individuell oppgave. d) Studenter som skriver gruppeoppgave, må på forhånd bli enige om hvordan de skal gå frem dersom samarbeidet ikke fungerer. De plikter å lage en avtale om fordeling av materiale brukt i oppgaven. Avtalen må leveres når de får tildelt veileder. e) For gruppeoppgaver er maksimum omfang på oppgaven ord. f) Forord, innholdsfortegnelse, registre, sammendrag, litteraturliste og vedlegg medregnes ikke. Fotnoter og sluttnoter skal medregnes. g) Oppgaver som overstiger maksimalgrensen blir ikke sensurert. Comment [KSS3]: Skiller seg fra reglementet for MiR da det ikke er anledning til å skrive gruppeoppgave som 60 stp oppgave 5 Veiledning 1. For å motta veiledning må studenten ha studierett og undervisningsopptak samt ha bekreftet utdanningsplan som inkluderer masteroppgave i det aktuelle semesteret. 2. Studenten velger selv tidspunkt for å motta veiledning, men studenten bør gi veileder tilstrekkelig tid til gjennomlesing av arbeidet. Se likevel 1 punkt 5.

16 Veiledningskvoten kan bare benyttes en gang i løpet av studiet. 4. For 30 studiepoengs masteroppgave gis det tilbud om inntil 15 timer veiledning. Rammen for veiledning inkluderer veileders tid til forberedelse, gjennomlesing, kommentering og personlig kontakt som kan være per e-post, telefon eller møte mellom veileder og student. Veileder disponerer disse timene og fordeler dem etter skjønn. Student og veileder skal møtes til minst en veiledningssamtale, med mindre dette ikke er praktisk mulig. For 60 studiepoengs masteroppgave gis det tilbud om 30 timer veiledning. Ved 30 studiepoengs gruppeoppgave gis det tilbud om 25 timer veiledning. Begrensningen i veiledningens omfang gjelder summen av veiledning gitt av eventuell tidligere og nåværende veileder oppnevnt eller godkjent av programmet, og gjelder ikke veiledning og hjelp fra andre. 5. Har studenten ikke selv funnet godkjent veileder, tildeles veileder av administrativt ansvarlig for masteroppgaver i samråd med programleder. Administrativt ansvarlig oppnevner veileder i henhold til oppgavens tema. Det kreves ikke at veilederen har fast ansettelse eller førstestillingskompetanse. Eksterne veiledere kan benyttes i den grad kravene etter 8 er oppfylt. 6. Studenten er selv ansvarlig for å kontakte veileder for å avtale plan for veiledning. Se likevel 1 punkt Om ønskelig kan noe av veiledningen for individuelle oppgaver foregå i grupper. Den tiden som brukes til slike grupper deles på antall gruppemedlemmer, slik at lærerens veiledningstid totalt sett ikke blir mindre. 8. Dersom særlige grunner tilsier det, kan studenten etter skriftlig søknad innvilges skifte av veileder innenfor samme semester som innlevering skal skje, og med samme innleveringsfrist. Søknaden sendes til administrativt ansvarlig for masteroppgaver på det enkelte program. Veilederen informeres ikke om at studenten har søkt om skifte før studenten selv tillater dette. 6 Oppmeldings- og innleveringsfrister Comment [KSS4]: Egne frister på de internasjonale programmene 1. Studentene melder seg opp til masteroppgaven i StudentWeb på samme måte som for vanlige eksamener ved Fakultetet innen gitte frister (1. februar for vårsemesteret og 1. september for høstsemesteret). Regler for trekkfrister er som for eksamener ellers. 2. Frister for innlevering av masteroppgaver, for å komme med til ordinær avslutning av semesteret gjelder følgende: a) Masteroppgaven (både 30 og 60 studiepoeng) må være levert innen 1. desember i høstsemesteret for ICTL, PIL og HUMR programmet. b) Masteroppgaven må være levert innen 1. nov for MARL programmet i høstsemesteret. c) I vårsemesteret er fristen for alle de internasjonale programmene 15. mai. 7 Innlevering 1. For å kunne levere masteroppgave er det et vilkår at studenten har bekreftet utdanningsplan som inkluderer masteroppgave det aktuelle semesteret. 2. Oppgaven leveres elektronisk i mal fastsatt av fakultetet. Den leveres i PDF-format, til DUO via StudentWeb, og i Fronter.

17 Oppgaven leveres med kandidatnummer uten kandidatens navn. 4. Når en masteroppgave er innlevert til bedømmelse annetsteds, kan den ikke innleveres til bedømmelse ved Det juridiske fakultet i Oslo. Unntak fra denne bestemmelsen gjelder i tilfeller der det foreligger formelle avtaler om såkalte Double degrees mellom Det juridiske fakultet og annen utdanningsinstitusjon. 8 Sensur 1. Masteroppgave som er levert til sensur, kan ikke unndras sensur. 2. For eksterne sensorer gjelder følgende krav: a. En ekstern sensor må ha oppnådd juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap minst to år før deltakelse i sensur, og med følgende karakter: - cand.jur eksamen etter studieordningen av 1984 eller tidligere studieordninger: 2,65 eller bedre. - cand.jur ordningen etter 1996 ordningen: Karakter A på fellesdelen. - mastergrad: minst fire forekomster av karakter A på tredje, fjerde eller femte avdeling/studieår eller tilsvarende nivå, og minst karakter B på eventuell masteroppgave. b. En ekstern sensor som uten å oppfylle kravene under bokstav a har relevant erfaring og bakgrunn for det rettsområdet masteroppgaven handler om, kan oppnevnes etter vurdering av programleder i samråd med administrativt ansvarlig for masterprogrammene. 3. Masteroppgaven sensureres av to sensorer, som må være godkjent av programleder a. For MARL- og PIL programmetne gjelder følgende: Masteroppgaven sensureres av en intern og en ekstern sensor, eller to eksterne sensorer. Veileder er en av sensorene. Medsensor (sensor 1) oppnevnes etter forslag fra veileder og i samarbeid med administrativt ansvarlig på programmene b. For HUMR- og ICTL programmet gjelder følgende: Masteroppgaven sensureres av en intern og en ekstern sensor, eller to eksterne sensorer. Sensorene oppnevnes etter forslag fra veileder i samarbeid med administrativt ansvarlig på masterprogrammene. Ingen av sensorene bør ha vært veileder for oppgaven, men der faglige hensyn tilsier det kan veileder bli oppnevnt som 2. sensor for oppgaven av programleder i samråd med administrativt ansvarlig. Sensorene kan kontakte veileder for informasjon om oppgaven og veiledningsforholdet. Veileder kan derimot ikke kontakte sensorene for å gi informasjon. 4. Masteroppgaven sensureres i en eksamenskommisjon. Sensor 1 legger frem sin innstilling først. Veileder skal ikke opplyse sensorene om studentens identitet. 5. Ved uenighet mellom sensorer oppnevner programleder i samråd med administrativt ansvarlig for master programmene to nye sensorer til ny bedømmelse. 6. Karakter for masteroppgave er en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 7. Karaktersettingen av masteroppgaven skjer etter en sammensatt vurdering av ulike kvaliteter 2. Det avgjørende for karakterfastsettelsen skal være totalinntrykket av kandidatens prestasjoner, sett i forhold til Comment [KSS5]: Skiller seg fra reglementet for MiR, der veileder ikke kan være sensor. 2 Pkt. 7 bygger på Instruks for sensorene: Utdypende beskrivelser for juridiske fag. Retningslinjer fastsatt av dekanene ved Det juridiske fakultet etter fullmakt fra Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag 24. april 2003.

18 18 5 emnet for masteroppgaven. På bakgrunn av dette gis det ikke faste regler om hva som kjennetegner det enkelte karaktertrinn eller hvilke egenskaper som teller mest. Ved vurderingen av hvilke karaktertrinn som skal gis, vil det legges vekt på følgende ferdigheter i den totalvurderingen av masteroppgaven som skal foretas: 1. Kunnskaper om og oversikt over oppgavens tema og relevant bakgrunnsstoff; 2. Evne til å finne frem til og formulere rettslige problemstillinger, herunder skille mellom ulike problemer, prinsipale og subsidiære spørsmål, samt evne til å sette spørsmålene inn i sin rette sammenheng; 3. Evne til å drøfte spørsmål på en faglig forsvarlig og skjønnsom måte, og utnytte det foreliggende rettsstoff og faktum i samsvar med fagets metodiske prinsipper. Til dette hører også blikk for hva som er vesentlig i forhold til det som er uvesentlig eller irrelevant, å skille mellom det sikre og det tvilsomme, samt å dimensjonere stoffvalg og proporsjoner i besvarelsen fornuftig; 4. Blikk for rettspolitiske dimensjoner innenfor oppgavens tema, dog uten å tape av syne grensen mellom vurderingers betydning de lege lata og de lege ferenda; 5. Selvstendighet ved evne til å resonnere kritisk og uavhengig i forhold til foreliggende læremidler og undervisning; og 6. Språkbeherskelse, fremstillingsevne, presisjonsnivå og systematisk ryddighet, herunder ryddige kildehenvisninger. Ferdighetene vil i varierende grad inngå ved den faglige totalvurderingen, og er ikke uttømmende angitt eller prioritert. 8. Regler for klageadgang er som for eksamener ellers ved UiO. Ved eventuell klage vil gruppeoppgaver bli underlagt solidarisk klagesensur. 9 Muntlig prøve ved 60 stp. masteroppgave 1. Ved 60 studiepoengs masteroppgave avholdes det muntlig prøve før endelig karakter fastsettes. 2. Studenten får oppgitt en foreløpig karakter før muntlig. 3. Den endelige karakter fastsettes etter muntlig eksamen. 4. Ved den muntlige prøven eksamineres kandidaten av begge sensorer i emner som har tilknytning til oppgaven eller dens tema. Ved gruppeoppgave vil bedømmelsen foregå under ett for begge gruppens medlemmer (solidarsensur). 5. Muntlig prøve skal også kontrollere at den/de oppgitte forfatter/e har skrevet oppgaven. 10 Fornyet sensur Masteroppgaver som har vært underkastet sensur kan ikke innleveres til ny sensur i endret utforming, med mindre sensuren har gitt karakter F (ikke bestått). Det er ikke adgang til å levere ny masteroppgave i samme studieprogram.

19 Endring av oppgavetype eller tema 1. I samråd med veileder for masteroppgaver kan studenten endre siktemål fra masteroppgave på 60 studiepoeng til 30 studiepoeng. 2. Oppgaveskrivingen følger deretter reglene for 30 studiepoengs masteroppgaver. 3. Veileder for masteroppgaver kan godkjenne overgang fra 30 til 60 studiepoengs masteroppgave innenfor de regler som gjelder for 60 studiepoengs masteroppgaver. 4. Studenten kan endre tema i samråd med veileder. Dette gir ikke rett til utvidet veiledning. 12 Språk Både 30 og 60 studiepoengs masteroppgaver skal skrives på engelsk. Muntlig eksamen for 60 studiepoengs masteroppgaver avholdes på engelsk. 13 Endringshjemmel Programrådet for masterstudiet i rettsvitenskap (PMR), eller leder for PMR, vedtar endringer i reglementet.

20 20 Reglement for masteroppgaver i rettsvitenskap Vedlegg til emnebeskrivelse for JUR5030 og JUR5060 fastsatt på ny av Dekanus Innledning 1. I 5. studieår innleverer studentene et større skriftlig arbeid (masteroppgave). 2. Masteroppgaven er normalt på 30 studiepoeng. Oppgaven kan være på 60 studiepoeng. 3. Alle emner studieår må være bestått før man kan levere masteroppgave. 4. Det er obligatorisk med veiledning til masteroppgaven. 5. Privatister kan søke emneopptak for å skrive masteroppgave til og med høsten Forkunnskapskravene i punkt 3 gjelder også ved slikt emneopptak. 2 Læringsmål 1. Målsettingen med det selvstendige arbeidet er å sikre det faglige nivået i høyere grads utdanning. 2. Arbeidet med masteroppgaven skal lære studenten å skrive en selvstendig fremstilling av et juridisk eller delvis juridisk tema innenfor en passende ramme i omfang og tid. 3. Masteroppgaven skal være skrevet for jurister uten spesiell kjennskap til vedkommende fagområde, og skal være vel dokumentert, ved at studenten har gjort seg kjent med og anvender de alminnelige reglene om kildehenvisninger og litteraturliste. Det legges vekt på evne til å formulere klare problemstillinger og å gjennomføre relevante drøftinger og resonnementer. Det er ikke nødvendig at masteroppgaven tilfører fagområdet ny faglig kunnskap. 4. Det er studentens eget ansvar å oppsøke og nyttiggjøre seg veiledning, samt sørge for fremdrift i arbeidet. Den formaliserte veiledningen fra fakultetets side er begrenset til et fastsatt antall timer. Studenten kan benytte seg av annen veiledning, med den forutsetning at studenten holder seg innenfor rammen av et selvstendig arbeid. Veiledning utover den formaliserte veiledningen fra fakultetets side, vil ikke godtgjøres. 3 Tema Tema kan være juridisk eller delvis juridisk, herunder regnes også perspektivfag (for eksempel allmenn rettsteori, rettshistorie, rettssosiologi, kriminologi og rettsøkonomi). Tema velges og godkjennes i samarbeid med en veileder som er godkjent av fakultetet eller med koordinator for masteroppgaver. Emnet registreres ved fakultetet. 4 Veiledning 1. For å motta veiledning må studenten ha studierett og undervisningsopptak og ha bekreftet utdanningsplan som inkluderer masteroppgave i det aktuelle semesteret. 2. Studenten velger selv tidspunkt for å motta veiledning. Se likevel 1 punkt Veiledningskvoten kan bare benyttes en gang i løpet av studiet. 4. For 30 studiepoengs masteroppgave gis det tilbud om inntil 15 timer veiledning. Rammen for veiledning inkluderer veileders tid til forberedelse, gjennomlesing, kommentering og personlig kontakt som kan være per e-post, telefon eller møte mellom veileder og student. Veileder disponerer disse timene og fordeler dem etter skjønn. Student og veileder skal møtes til minst en veiledningssamtale,

21 21 med mindre dette ikke er praktisk mulig. For 60 studiepoengs masteroppgave gis det tilbud om 30 timer veiledning. Begrensningen i veiledningens omfang gjelder summen av veiledning gitt av eventuell tidligere og nåværende veileder oppnevnt eller godkjent av fakultetet, og gjelder ikke veiledning og hjelp fra andre. 5. Har studenten ikke selv funnet godkjent veileder, tildeles veileder av koordinator for masteroppgaver. Koordinatoren oppnevner veileder i henhold til oppgavens tema. Det kreves ikke at veilederen har fast ansettelse eller førstestillingskompetanse. Eksterne veiledere kan benyttes i den grad kravene etter 9 er oppfylt. 6. Studenten er selv ansvarlig for å kontakte veileder for å avtale plan for veiledning. Se likevel 1 punkt Om ønskelig kan noe av veiledningen for individuelle oppgaver foregå i grupper. Den tiden som brukes til slike grupper deles på antall gruppemedlemmer, slik at lærerens veiledningstid totalt sett ikke blir mindre. 8. Dersom særlige grunner tilsier det, kan studenten etter skriftlig søknad innvilges skifte av veileder innenfor samme semester som innlevering skal skje, og med samme innleveringsfrist. Søknaden sendes til administrativt ansvarlig for masteroppgaver, og behandles av hovedkoordinator for masteroppgaver. Veilederen informeres ikke om at studenten har søkt om skifte før studenten selv tillater dette. 5 Individuell oppgave 1. En individuell 30 studiepoengs masteroppgave bør inneholde ca ord, men kan ikke overskride ord. 2. En individuell 60 studiepoengs masteroppgave kan maksimalt inneholde ord. 3. Forord, innholdsfortegnelse, registre, litteraturliste og vedlegg medregnes ikke. Fotnoter og sluttnoter skal medregnes. 4. Oppgaver som overstiger maksimalgrensen blir ikke sensurert. 6 Gruppeoppgave 1. Masteroppgaven kan være utarbeidet i fellesskap av en gruppe på inntil to personer. 2. Gruppeoppgaven innleveres som et kollektivt arbeid der bedømmelsen skjer under ett for begge gruppens medlemmer (solidaroppgave). Hver enkelt forfatter må kunne redegjøre for sitt bidrag til oppgaven. 3. Gruppeoppgaver registreres og godkjennes hos koordinator for masteroppgaver på samme måte som individuelle oppgaver, men med merknad om at det er en gruppeoppgave. 4. Ved gruppeoppgave på 30 studiepoeng gis det tilbud om 25 timer veiledning. 5. Ved gruppeoppgave på 60 studiepoeng gis det tilbud om 50 timer veiledning. 6. For gruppeoppgaver på 30 studiepoeng er maksimum omfang på oppgaven ord. 7. For gruppeoppgaver på 60 studiepoeng er maksimum omfang på oppgaven ord. 8. Forord, innholdsfortegnelse, registre, litteraturliste og vedlegg medregnes ikke. Fotnoter og sluttnoter skal medregnes. 9. Oppgaver som overstiger maksimalgrensen blir ikke sensurert.

22 22 7 Oppmeldings- og innleveringsfrister 1. For masteroppgaver gjelder egne regler for oppmelding. Regler for trekkfrister er som for eksamener ellers. 2. For å komme med til ordinær avslutning av semesteret gjelder følgende frister: a) Masteroppgave på 30 studiepoeng må være levert 25. april i vårsemesteret og 25. november i høstsemesteret. b) Masteroppgave på 60 studiepoeng må være levert 10. april i vårsemesteret og 10. november i høstsemesteret. 3. Forlenget frist for masteroppgave på 60 studiepoeng: Oppgaven må være levert 1. juni i vårsemesteret og 15. januar i høstsemesteret. Studenter som ønsker å benytte seg av slik forlenget frist, må varsle administrativt ansvarlig for masteroppgaver om dette senest en måned før ordinær innleveringsfrist. 4. Studenter som har benyttet seg av forlenget frist i henhold til punkt 3 vil få vitnemålet ettersendt når sensuren på oppgaven er avsluttet. 8 Innlevering 1. For å kunne levere masteroppgave er det et vilkår at studenten har bekreftet utdanningsplan som inkluderer masteroppgave det aktuelle semesteret. 2. Oppgaven leveres elektronisk i mal fastsatt av fakultetet. Den leveres i PDF-format, til DUO via StudentWeb, og i Fronter. 3. Oppgaven leveres i anonymisert form. 4. Når en masteroppgave er innlevert til bedømmelse annetsteds, kan den ikke innleveres til bedømmelse ved det juridiske fakultet i Oslo. 9 Sensur 1. Masteroppgave som er levert til sensur, kan ikke unndras sensur. 2. a. En ekstern sensor må ha oppnådd juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap minst to år før deltakelse i sensur, og med følgende karakter: - cand.jur eksamen etter studieordningen av 1984 eller tidligere studieordninger: 2,65 eller bedre. - cand.jur ordningen etter 1996 ordningen: Karakter A på fellesdelen. - mastergrad: minst fire forekomster av karakter A på tredje, fjerde eller femte avdeling/studieår eller tilsvarende nivå, og minst karakter B på eventuell masteroppgave. b. En ekstern sensor som uten å oppfylle kravene under bokstav a har relevant erfaring og bakgrunn for det rettsområdet masteroppgaven handler om, kan oppnevnes etter vurdering av koordinator for masteroppgaver. 3. Masteroppgaven sensureres av en intern og en ekstern sensor, eller to eksterne sensorer, oppnevnt etter forslag fra veileder eller koordinator for masteroppgaver. Sensorene må være godkjent av koordinator for masteroppgaver. Ingen av sensorene skal ha vært veileder for oppgaven. 4. Masteroppgaven sensureres i kommisjon. Sensor 1 legger frem sin innstilling først. Veileder skal ikke opplyse sensorene om studentens identitet. 5. Sensorene kan, i særskilte tilfeller, kontakte veileder for informasjon om oppgaven og veiledningsforholdet. Veileder kan derimot ikke kontakte sensorene for å gi informasjon.

23 23 6. Ved uenighet mellom sensorer oppnevner koordinator for masteroppgaver to nye sensorer til ny bedømmelse. 7. Karakter for masteroppgave er en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 8. Karaktersettingen av masteroppgaven skjer etter en sammensatt vurdering av ulike kvaliteter 1.Det avgjørende for karakterfastsettelsen skal være totalinntrykket av kandidatens prestasjoner, sett i forhold til emnet for masteroppgaven. På bakgrunn av dette gis det ikke faste regler om hva som kjennetegner det enkelte karaktertrinn eller hvilke egenskaper som teller mest. Ved vurderingen av hvilke karaktertrinn som skal gis, vil det legges vekt på følgende ferdigheter i den totalvurderingen av masteroppgaven som skal foretas: 1. Kunnskaper om og oversikt over oppgavens tema og relevant bakgrunnsstoff; 2. Evne til å finne frem til og formulere rettslige problemstillinger, herunder skille mellom ulike problemer, prinsipale og subsidiære spørsmål, samt evne til å sette spørsmålene inn i sin rette sammenheng; 3. Evne til å drøfte spørsmål på en faglig forsvarlig og skjønnsom måte, og utnytte det foreliggende rettsstoff og faktum i samsvar med fagets metodiske prinsipper. Til dette hører også blikk for hva som er vesentlig i forhold til det som er uvesentlig eller irrelevant, å skille mellom det sikre og det tvilsomme, samt å dimensjonere stoffvalg og proporsjoner i besvarelsen fornuftig; 4. Blikk for rettspolitiske dimensjoner innenfor oppgavens tema, dog uten å tape av syne grensen mellom vurderingers betydning de lege lata og de lege ferenda; 5. Selvstendighet ved evne til å resonnere kritisk og uavhengig i forhold til foreliggende læremidler og undervisning; og 6. Språkbeherskelse, fremstillingsevne, presisjonsnivå og systematisk ryddighet, herunder ryddige kildehenvisninger. Ferdighetene vil i varierende grad inngå ved den faglige totalvurderingen, og er ikke uttømmende angitt eller prioritert. 9. Ved eventuell klage vil gruppeoppgaver bli underlagt solidarisk klagesensur. 10 Muntlig prøve ved 60 sp masteroppgave 1. Ved 60 studiepoengs masteroppgave avholdes det muntlig prøve før endelig karakter fastsettes. 2. Studenten får oppgitt en foreløpig karakter før muntlig. 3. Den endelige karakter fastsettes etter muntlig eksamen. 4. Ved den muntlige prøven eksamineres kandidaten av begge sensorer i emner som har tilknytning til oppgaven eller dens tema. Ved gruppeoppgave vil bedømmelsen foregå under ett for begge gruppens medlemmer (solidarsensur). 5. Muntlig prøve skal også kontrollere at den/de oppgitte forfatter/e har skrevet oppgaven. 11 Fornyet sensur Masteroppgaver som har vært underkastet sensur kan ikke innleveres til ny sensur i endret utforming, med mindre sensuren har gitt karakter F (ikke bestått). Det er ikke adgang til å levere ny masteroppgave i samme studieprogram.

24 24 12 Endring av oppgavetype eller tema 1. I samråd med koordinator for masteroppgaver kan studenten endre siktemål fra masteroppgave på 60 studiepoeng til 30 studiepoeng. 2. Oppgaveskrivingen følger deretter reglene for 30 studiepoengs oppgaver. 3. Koordinator for masteroppgaver kan godkjenne overgang fra 30 til 60 studiepoengs masteroppgave innenfor de regler som gjelder for 60 studiepoengs oppgaver. 4. Studenten kan endre tema i samråd med veileder eller koordinator for masteroppgaver. Dette gir ikke rett til utvidet veiledning. 13 Privatister 1. Det er ikke adgang til å skrive og levere masteroppgave som privatist. 2. Studenter som har bestått tredje avdeling og ikke har studierett til masterstudiet i rettsvitenskap, får etter søknad tildelt emneopptak til masteroppgaven. Slikt emneopptak gjennomføres til og med høsten Dette er det siste semesteret privatister med slikt emneopptak kan levere masteroppgave. 14 Særregler 1. Fakultetet kan gi utenlandske studenter og kandidater som i studieøyemed oppholder seg ved Det juridiske fakultet, adgang til å få bedømt en masteroppgave etter de beskrevne regler. 2. Veileder kan godkjenne at en masteroppgave blir levert på annet språk enn eksamensspråket. 15 Endringshjemmel Programrådet for masterstudiet i rettsvitenskap (PMR), eller leder for PMR, vedtar endringer i reglementet. Fotnote 1: Pkt. 7 bygger på Instruks for sensorene: Utdypende beskrivelser for juridiske fag. Retningslinjer fastsatt av dekanene ved Det juridiske fakultet etter fullmakt fra Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag 24. april 2003.

25 25 Saker Møte 5. februar Kommentarer Innsendelsesfrist 15. januar Vedtakssaker Instilling fra arbeidsgruppen for varierte eksamensformer Innstillingsregler for studier til utlandet Diskusjonssaker Føringer for innførings- og tilleggslitteratur på rettsstudiet Oppfølgning av seminaret høsten 2014 Orienteringssaker Faglige eksamensledere våren 2015 Ukeplaner for våren 2015 Tall for eksamensmøtte på valgemner høsten 2014 Fullmaktssaker Søknader om uttak fra timebanken for høsten 2015 (Halvt semesters plikt eller mer) Møte 12. mars Vedtakssaker Opprettelse av nye emner/nedleggelse av emner Endringer av emner, eks. undervisningsformer og eksamensformer Rutiner knyttet til eksamen og obligatorisk undervining Innstilling fra arbeidsgruppen for varierte eksamensformer Møte 21. april Vedtakssaker Møtedatoer for høsten 2015 vedtas Læringskrav, litteratur og hjelpemidler Diskusjonssak Kvalitetssikring: Periodisk emneavluering fra H14 Jf. Regler for godskriving og uttak av eksamens- og undervisningsbanken 10.5 må man søke innen 1. februar for høstsemesteret Innsendelsesfrist 19. februar E-post om revidering av læringskrav/litteraturliste og hjelpemiddelliste sendes alle ansvarlige faglærere før 1. februar Innsendelsesfrist 31. mars Pensumlistene leveres til Akademika innen 15. mai som da garanterer litteraturen klar til semesterstart.

26 26 Møte 12. mai Innsendelsesfrist 21. april Halvdagsmøte med lunsj (større prinsippielle diskusjoner) Møte 16. juni Vedtakssaker Årsplan for PMR høst 2015 Endringer i regelverk Programbeskrivelse og Nærmere regler Orienteringssak Ukeplaner for høsten 2015 Innsendelsesfrist 26. mai Høstens semestersider publiseres ca. 25. mai med informasjon om: Eksamensdato Læringskrav/litteraturliste Undervisning Kontaktinformasjon 15. juni publiseres regelverk for høsten Regelverk skal kun endres før hvert semester, og gjelde ut semesteret. Alle vedtak som har ført til endringer i programbeskrivelsen, publiseres først 15. juni. Det er allikevel hensiktsmessig å fordele sakene utover i semesteret.

27 Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo 27 Til: PMR Dato: Deres ref.: Vår ref.: Forslag om felles treffetid for studenter og lærere Jeg har et forslag om en slags felles treffetid for studenter og lærere. De opprinnelige idéen er ikke min. Den kom frem under et møte i PMR for en tid siden, uten at jeg husker fra hvem. Jeg har tenkt videre, og fremsetter følgende forslag: Det etableres en ordning med at studenter og lærere kan treffes i fellesskap til faste tider. Ordningen kan f. eks. være slik at lærere på første og tredje studieår er til stede i et oppgitt lokale (F.eks Lødrups kjeller) første og tredje tirsdag (eller annen ukedag) i måneden mellom kl 11 og 13 (eller annet tidsrom), mens lærere på annet og fjerde år er til stede annen og fjerde tirsdag. For femte år vil en slik ordning neppe passe(?). Ved å velge et oddetall som klokkeslett og la varigheten være to timer vil studenter og lærere som starter undervisning på et klokkeslett som er partall (det er jo det vanlige) kunne få med seg en av de to timene. Studentene kan stille spørsmål til og diskutere med lærerne. Tanken er ikke at alle lærerne skal være til stede hver gang. Det må likevel være en rutine som sikrer at det er noen til stede hver gang. Oppgaven med å sikre dette kan f. eks. ligge på årsansvarlige. Det må kunne la seg gjøre å etablere en rutine for innmelding av tilstedeværelse som ikke er spesielt arbeidskrevende. Jeg foreslår at en ordning som skissert etableres fra januar Den kan gjerne kalles en prøveordning. Med hilsen Trygve Bergsåker Saksbehandler: Kristin Steen Slåttå , k.s.slatta@jus.uio.no Eksamensseksjonen Postadr.: Postboks 6706 St. Olavs plass, 0130 Oslo Kontoradr.: Urbygningen, Karl Johans gate 47, 0162 Oslo Telefon: Telefaks: postmottak@jus.uio.no Org.nr.: