Velkommen til kurs i skolejuss for ledere

Transkript

1 Velkommen til kurs i skolejuss for ledere Sted: Scandic Hotel, Hell, november 2017 KS-Advokatene Tor Allstrin og Øyvind Renslo Spesialrådgiver Jorun Sandsmark, KS Utdanning Spesialrådgiver Kjersti S. Myklebust og spesialrådgiver Inger Marie Højdahl KS Forhandling «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

2 Mål for kurset Gi skoleledere på alle nivåer en god juridisk og pedagogisk verktøykasse som tydeliggjør ledelsens handlingsrom og gir trygghet i forhold til jussens plass i skoleorganisasjonen. Formidle jussen som et virkemiddel for å oppnå god utnyttelse av skolens ressurser, samtidig som elevers og ansattes rettigheter ivaretas. 2

3 Program Onsdag 1. november: : Skolens plass i kommunen. Skoleeierrollen. Rammen for skolen. Ledelse. Hovedregelen. Ulike typer elevrettigheter Opplæringsloven kap. 9A Arbeidsrett med særlig fokus på elevenes rett til godt skolemiljø : Lunsj : Arbeidsrett med særlig fokus på elevenes rett til godt skolemiljø - CASE : Erstatning og straff Hva trenger vi å gjøre i vår kommune/fylkeskommune? Middag Torsdag 2. november: : Arbeidstidsavtalen : Lunsj : Kompetansevurdering og tilsetting Pause Spesialundervisning og helhetlige tjenester : Oppsummering og avslutning 3

4 Refleksjoner over jussens plass i skolen Handlingsrom eller regelstyring? Frihet eller tvangstrøye? 4

5 Grunnleggende forhold som vi vil fokusere på Kommunal handlefrihet det er begrensningene som krever hjemmel i lov eller avtale Avveining kommunal handlefrihet og rettigheter for elever Arbeidsgivers styringsrett og ansattes rettigheter Dokumentasjon/saksbehandling Erstatningsansvar 5

6 Kommunens handlefrihet og hva det innebærer Kommunen har handlefrihet så lenge annet ikke følger av særskilt rettslig grunnlag det er mao begrensningene som krever rettslig grunnlag Det rettslige utgangspunktet; Retten til å drifte, organisere og instruere NOU 2016: 4 (Ny kommunelov) Ta utgangspunkt i hovedregelen når du leser lov, forskrift og avtaleverket. Det er unntakene som står i lov, forskrift, mv Betydning også som tolkningsprinsipp ved skjønnsmessige lovbestemmelser? 6

7 Kommunens og fylkeskommunens grunnleggende oppgaver Demokratisk arena Tjenesteyter Samfunnsutvikler Myndighetsutøver Og arbeidsgiver 7

8 Ledelse nøkkelen til suksess! Ledere som lykkes: Tillit og samspill Beslutningskraft - verdier, mål og rammer Ser helhet og sammenheng Kommuniserer forventninger, gir anerkjennelse og tilbakemelding Læring og utvikling, involvering, gir ansvar Skaper oppslutning Involvere andre aktører 8

9 Tillit «Tillit har likhetstrekk med de tilstandene som Jon Elster kaller for biprodukter det vil si tilstander som har de egenskapene at de bare kan oppstå som biprodukter av handlinger rettet mot andre formål.» Aslaug Kristiansen 6dab7d2516e/ledelse-og-tillitsvalgte-sammen-omprofesjonsutvikling-i-barnehage-og-skole-id pdf 9

10 Mitt handlingsrom REKTOR 10

11 Rammen rundt skolen 11

12 Regelverk og sammenheng 12

13 Rettighetsbegrepet

14 Rettighetsbegrepet Bruk av begrepet som virkemiddel for å fremme egne interesser ( begrepets makt ) Tidsriktig utvikling av velferdsretten Desto sterkere rettighetslovgivning desto mindre rom for kommunal handlefrihet og lokalt skjønn Økonomi 14

15 Hva menes med en rettighet? En rett som om nødvendig kan gjennomtvinges ved domstolenes hjelp Alternativt; Fylkesmannens som klageinstans pålegg - oppll Fylkesmannens lovlighetskontroll pålegg - oppll 14-1, kommuneloven 59 Sivilombudsmannen Forholdet mellom rett og plikt 15

16 Når gir loven en rettighet? Beror på en tolkning av hver enkelt regel i opplæringsloven og forskriften (ordlyd, klarhet, egnethet for domstolskontroll) Vurdere om uttrykk som rett, eller liknende er brukt Tommelfingerregel; Hvor uttrykket rett ikke er brukt, ikke en rettighet En rettighet forutsetter en lovhjemmel 16

17 Hovedtyper rettigheter 17

18 1. De klare rettighetene Rettigheter som kan gjennomtvinges uavhengig av kommuneøkonomi, skolens prioriteringer, og hvor retten normalt i liten grad beror på skjønnsmessige vurderinger. Eksempler; Rett til utdanning ( 2-1, 3-1), minste timeantall som tilbys i grunnskolen( 2-2), hvilke fag det undervises i ( 2-3, læreplan), rett til skoleskyss ( 7-1 mfl) ), rett til spesialundervisning ( 5-5), rett til gruppe i alternativt hovedmål ( ledd), rett til fritak for aktiviteter i undervisningen ( 2-3a). 18

19 2. De skjønnsmessige rettighetene Rettigheter som kan gjennomtvinges som nevnt ovenfor, men hvor innholdet/omfanget av rettighetene i stor grad beror på skjønn Eksempler; Hvilke tiltak igangsettes mot mobbing (kap 9a), omfang spesialundervisning ( 5-5), når adgang til å blande elever med hovedmål og alternativt hovedmål ( 2-5, 4. ledd), valg av nærskole ( 8-1), rett til skoleskyss ved farlig veg, mfl ( 7-1,7-3), gruppestørrelse ( 8-2) 19

20 3. Omsorgsrettighetene Rettigheter som elevene/foresatte har, men hvor rettighetene primært ligger i at skolen plikter å vise omsorg for å oppfylle rettighetene på en aktsom og forsvarlig måte Eks; Motarbeide mobbing (kap 9a), Elever som holder seg borte fra skolen ( 2-1, 2-2), tilsyn av elever (Rt 1997 s. 1081, RG 1993 s. 896), oppnå mål fastsatt for spesialundervisning ( 5-5) 20

21 4. Saksbehandlingsretter Eleven/foresatte har rettigheter for hvordan en sak skal håndteres/saksbehandles av skolen Eksempler; Saksbehandlingsregler ved kap 9a, vedtak om spesialundervisning ( 5-5 mfl) 21

22 Retten til beskyttelse mot myndighetsmisbruk De alminnelige forvaltningsrettslige regler om myndighetsmisbruk setter en nedre grense for hva elever/foreldre må akseptere selv hvor loven ikke gir en elev en rett som kan prøves for domstolen Hvilke rettsvern mot myndighetsmisbruk dvs mot uforsvarlighet, usaklighet, urimelighet, usaklig forskjellsbehandling som eleven/foresatt her har, beror på en tolkning av den enkelte regel, egnethet for domstolsprøving, mv. 22

23 Hva menes med en ikke rettighet? Hvor kommunen - herunder den enkelte skole og enkelte lærer ut fra et skjønn kan legge opp undervisningen ut fra sosiale, praktiske, pedagogiske og ressursmessige hensyn uten at domstolene skal kunne overprøve skjønnet domstolen kan likevel overprøve usaklighet/uforsvarlige avgjørelser (myndighetsmisbruk) 23

24 Eksempler på slik ikke rettighet Regelen om tilpasset undervisning ( 1-2,5. ledd) Hvordan vektlegge og arbeide for å nå generelle formålsparagrafer ( 1-2, læreplan) Valg av metoder og arbeidsmåter i opplæringen( 2-3,ot.prp nr. 57 ( ) Gruppesammensetning ( 8-2) Valg av kontaktlærer ( 8-2, 2. ledd) Karaktergivning ( 2-3) Skolens organisering i sin alminnelighet adm. ressurser, antall lærere Foreldreinnflytelse på drift av skolen (rett bli hørt) 24

25 Formålsbestemmelse Kommunen/skolen har uavhengig av hvilken adgang elever/foresatte har til å gå til domstolene for å kreve sin rett og uavhengig av hvilke pålegg fylkesmannen kan gi ved brudd på reglene - plikt til å arbeide for å nå målsettingen om tilpasset undervisning, oppnå lovens formålsbestemmelser, mv 25

26 Oppsummering: De klare rettigheter: sjelden problem å tolke loven De skjønnsmessig rettigheter: bruke faglig fornuftig skjønn, dokumenter, følg saksbehandlingsregler Omsorgsrettighetene/aktsomhetsrettighetene: Gjøre (faglig) så godt man kan, dokumenter, følg saksbehandlingsregler Saksbehandlingsrettigheter For øvrig: rettigheter krever særskilt lovgrunnlag 26

27 Nærmere om opplæringsloven kap. 9A Elevene sitt skolemiljø

28 Litt historikk Grunnskoleloven av og 22 rett til et godt psykososialt miljø Ny bestemmelse i opplæringsloven kap. 9a med ikrafttredelse 1. april 2003 rett til et godt miljø + følge reglene om enkeltvedtak Nytt kap. 9A i opplæringsloven med ikrafttredelse 1. august 2017 rett til godt miljø + nulltoleranse + skriftlig plan og plikt til å dokumentere aktivitetsplikten. 28

29 Et sideplikk - hvorfor enkeltvedtak? Forhåndsvarsling ( 16). Uttalelsesrett Utrednings- og informasjonsplikt ( 17) Partenes adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter ( 18-31) Skriftlig utforming av vedtaket ( 23) Begrunnelse ( 24-25) Underretning, herunder om adgang til å be om at iverksettelsen utsettes ( 27) Klageadgang ( 28-36) 29

30 Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. ( 9A-2) Skoleeiers overordnede ansvar og plikter Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering Skolen skal arbeide kontinuerlig og systematisk for å fremme elevenes helse, miljø og trygghet. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort. Elevene skal få delta i planleggingen og gjennomføringen av arbeidet for et trygt og godt skolemiljø. Skolen skal informere elevene og foreldrene om rettigheten i kapittel 9A. Dersom skolen finner ut at noe ved skolemiljøet kan skade elevens helse, skal elevene og foreldrene varslet snarest mulig om dette. Samarbeidsutvalget, skoleutvalget, skolemiljøutvalget, elevrådet og arbeidsutvalget for foreldrene (FAU) skal holdes informert om alt som er viktig for skolemiljøet. Skolen har aktivitetsplikt for å sikre at elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø 30

31 Hva er nytt? Enkeltvedtak er erstattet med skriftlig plan, hvor loven stiller visse innholdskrav Krav til dokumentasjon av hvordan aktivitetsplikten blir fulgt opp Fylkesmannens rolle Informasjonsplikt Varslingsplikt til rektor og skoleeier Sanksjoner mot skolen og personell Enkelte presiseringer 31

32 Aktivitetsplikten Følge med Gripe inn Varsle rektor - Varsle skoleeier Undersøke Sette inn tiltak og dersom elever eller foreldre ber om tiltak, behandle saken etter reglene om enkeltvedtak Dokumentere: Lage en plan når det blir en sak Dokumentere hva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikten 32

33 Innholdet i planen I planen skal det stå a) Kva problem tiltaka skal løyse b) Kva tiltak skolen har planlagt c) Når tiltaka skal gjennomførast d) Kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka e) Når tiltaka skal evaluerast. 33

34 Særlig om barnas rettsstilling Grunnloven 104 og barnekonvensjonens artikkel 3 barnas beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Høyesterettsavgjørelser i Rt s (asylsak), smh med Rt A (midlertidig ansettelse av lærer) SOMB sak 2016/800 behandling av søknad om skoleplass i nabokommune SOMB sak 2016/763 utredning av reguleringsplan konsekvenser barn og unge SOMB sak 2016/ barns rettigheter ved barneverntjenestens avgjørelser Opplæringsloven 9A-6, 4. ledd 34

35 Hvilke elever mv skal involveres? Ved kommunens behandling 9A-4 Ved fylkesmannens behandling - 9A-6, 4. ledd Nærmere om reglene om dokumentinnsyn og taushetsplikt 35

36 Digital mobbing mv i fritiden hvilke plikter har skolen? Reaksjoner med grunnlag skolens ordensreglement - 9A-10 tiltak etter kap. 9A Ot.prp 57 L ( ) s. 22 Kjerneområdet for ordensreglementet er på skolen i skoletiden Men vurdere konkret hvor sterk tilknytning handling på fritiden har til skolesituasjonen knytter krenkelsen seg til noe som har eller vil skje på skolen, skjer handlingen mellom elever i samme gruppe, medfører handlingen at eleven vil føle utrygghet i skoletiden, mv 36

37 Når voksne mobber 9 A-5.Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks. 37

38 Mobbing som sosial dynamikk 38

39 Lesestoff: Hele barnet, hele løpet; mobbing i barnehagen. Center for rummelighed:

40 Beredskapsteam mot mobbing 40

41 Oversikt over rektorens muligheter og begrensninger i ledelsen av pedagogisk personell

42 Arbeidsrett og skolejuss «hånd i hånd» To sider av samme sak; Pedagogen og annet hjelpepersonell er «nøklene» til å oppfylle opplæringslovens krav Dersom arbeidstaker svikter eller ikke får det til, vil det være et lederansvar å følge opp læreren Dersom elevene ikke får det skolemiljø og den undervisningen de har krav på, har både rektor og lærer et ansvar. Det kan med andre ord være to ulike regelsett som får anvendelse samtidig, og denne delen av kurset vil ha fokus på det 42

43 Oversikt over regelverk og anvendelsen av regelverket Ansettelse Særskilt om prøvetid Ulike former for oppsigelsesvern Styringsrett i et «nøtteskall» Ulike former for sanksjoner i arbeidsforholdet 43

44 44

45 Ulike former for oppsigelsesvern Arbeidsmiljølovens regler gjelder Overgangsregler fra tidligere grunnskolelov og særavtale fra staten, jf. opplæringsloven 16-2 og Særavtalen 45

46 Når læreren er et hinder for et godt skolemiljø Ut fra en subjektiv oppfatning fra en/enkelte elever Ut fra en mer objektiv vurdering Hvilke handlingsalternativer har arbeidsgiver? Plikter arbeidsgiver å benytte disse? 46

47 Arbeidsgivers handlingsalternativer oversikt Veiledning Advarsel/tilrettevisning Omplassering eller endring i oppgaver Innenfor arbeidsgivers styringsrett Utenfor styringsretten - «endringsoppsigelse» Oppsigelse Suspensjon Avskjed 47

48 Generelt om håndtering av personalsaker Opptre med klarhet tørre å si det som bør sies! Vær forutsigbar og saklig Husk skriftlighet og kontradiksjon 48

49 Vanlige «feil»: Manglende tilbakemeldinger Manglende dokumentasjon, særlig ofte mangel på møtereferater Manglende oversendelse av referater til arbeidstaker Dokumenterte episoder ikke lagt frem for den ansatte Manglende begrunnelser 49

50 Veiledning Veiledning kan være aktuelt både i forhold til den faglige/pedagogiske delen av undervisningen og kommunikasjon/adferd ovenfor elevene Plikter rektor å iverksette veiledning og i tilfellet når? 50

51 Nærmere om advarsel/tilrettevisning Ut fra elevens subjektive oppfatning? Vil ikke nødvendigvis løse en akutt situasjon Vil i mange tilfeller være nødvendig og førende for senere arbeidsrettslige reaksjoner Betydningen av kontradiksjon Formkrav 51

52 Rt Ved vurderingen av om pliktbrudd fra arbeidstakerens side kan danne grunnlag for oppsigelse, vil det kunne være et moment om det er gitt advarsel, hvor det er blitt gjort klart at fortsatt pliktbrudd vil kunne medføre oppsigelse. Foruten at en advarsel vil sikre beviset for at det forhold advarselen gjelder, faktisk har funnet sted, og at bedriften har lagt vekt på forholdet, vil det at arbeidstakeren til tross for advarselen har handlet slik han har gjort, vise at arbeidstakeren ikke ønsker å innrette seg.. 52

53 Nærmere om endringer innenfor styringsretten Aktuelle tiltak innenfor styringsretten: Fra kontaktlærer til timelærer? Bytte klasse/fag? Benytte som fastvikar? Omplassering til annen skole? 53

54 Utøvelsen av styringsretten Basert på et forsvarlig grunnlag og etter en viss saksbehandling Ikke vilkårlig Forholdsmessig 54

55 Nærmere om oppsigelse/«endringsoppsigelse» Arbeidsmiljøloven 15-7 (1) Arbeidstaker kan ikke sies opp uten at det er saklig begrunnet i [...] arbeidstakers forhold Objektiv vurdering og ikke elevers subjektive oppfatning? Bevissituasjonen Kan andre mindre drastiske tiltak iverksettes? 55

56 Retten til å stå i stillingen ved tvist om oppsigelse, arbeidsmiljøloven Hovedregel rett til å fortsette i stillingen frem til rettskraftig avgjørelse Unntak: «urimelig at arbeidsforholdet opprettholdes» 56

57 Nærmere om suspensjon Arbeidsmiljøloven første ledd: Dersom det er grunn til å anta at en arbeidstaker har gjort seg skyldig i forhold som kan medføre avskjed etter og virksomhetens behov tilsier det, kan arbeidsgiver pålegge arbeidstaker å fratre arbeidsforholdet mens saken undersøkes. Suspensjon bare aktuelt der avskjed kan bli aktuelt Ikke lenger enn det som er nødvendig for å undersøke saken Saksbehandlingen: Enkeltvedtak og klageadgang 57

58 Nærmere om avskjed Arbeidsmiljøloven første ledd: Arbeidsgiver kan avskjedige en arbeidstaker med påbud om øyeblikkelig fratreden dersom denne har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen. Bevissituasjonen 58

59 Står lærernes arbeidsrettslige vern mot elevens rett til et godt skolemiljø? Ikke et enten eller tiltak må baseres på en totalvurdering Forholdsmessighet Bevissituasjonen er en utfordring Plikter arbeidsgiver å benytte de arbeidsrettslige handlingsalternativer som foreligger? 59

60 Case

61 Erstatning og straff

62 Erstatning - uaktsomhet Rettslig grunnlag : Skadeerstatningsloven 2 1 Arbeidsgiveren svarer for skade som voldes uaktsomt, i det hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten er tilsidesatt Rt s. 753 Den alminnelige Regel efter vår Rettsoppfatning med Hensyn til Skadeerstatningspligt er at sådan alene inntræder hvor det fra nogen Vedkommendes Side enten foreligger ond Vilje eller er vist Mangel på pliktmessig Omtanke og Forsiktighet Rt s. 184 skade skole lekeutstyr Rt s. 146 mobbedommen Kristiansand Øvrig rettspraksis 62

63 Innholdet i aktsomhetsnormen - eksempel Frostating lagmannsrett i dom av : "Erstatningsansvar for kommunen som arbeidsgiver forutsetter at det foreligger en erstatningsbetingede opptreden. Klassestyrer og rektor må derfor kunne bebreides. Det er ikke tilstrekkelig at det kan utøves en viss kritikk. Det må være en viss tyngde i kritikken for at det kan bli spørsmål om erstatningsansvar. Det må derfor være rom for feilvurderinger 63

64 Hva kan skolen lære av mobbedommene? Elevenes opplevelser skal tas på alvor Skolen skal sette inn tiltak til eleven har det bra og vurdere eventuelle nye tiltak Ikke bare tiltak mot den som blir mobbet Det er mye tilgjengelig kunnskap om mobbing ha en faglig tilnærming Sårbare elever krever spesiell oppmerksomhet Ansvaret kan ikke legges på enkelt lærer samlet vurdering 64

65 Straff Opplæringsloven 9A - 13 Straffeansvar for kommunen Personlig straffeansvar for rektor Personlig straffeansvar for andre som arbeider på skolen Krav: «Forsett eller aktlaust», og «alvorlig eller gjentekne gonger» Konkrete angitte bestemmelser i opplæringsloven 9A overtrådt 65

66 Hva gjør vi nå? Felles forståelse av Ansvar Nulltoleranse Aktivitetsplikten Involvering Skoleledere Alle som arbeider på skolen Brukerorganer Elever Foreldre Rutiner I kommunen På skolene Dokumentasjon Planen Aktivitetsplikten 66

67 SFS 2213 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet Inger Marie Højdahl og Kjersti Myklebust KS Forhandling «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

68 Hjemmelsgrunnlag, omfang, varighet m.v. Sentral særavtale inngått med hjemmel i HA del A 4-3. HTAs bestemmelser og aktuelle sentrale særavtaler gjelder, med mindre noe annet er regulert i SFS 2213 Særavtalen regulerer arbeidstid for undervisningsstillingene i grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring. Særavtalen gjelder fra til Partene er enige om at en eventuell uenighet i forbindelse med reforhandling av avtalen kan bringes inn i Hovedtariffoppgjøret pr

69 3. Innledning Arbeidstidsavtalen skal bidra til størst mulig profesjonalitet i lærernes yrkesutøvelse slik at opplæringstilbudet til elevene blir best mulig. Lærerne har ansvar for å bidra til en positiv samhandlingskultur og samarbeide slik at målsettingene i lov, fag- og læreplaner samt lokale mål kan bli realisert. Skoleleder spiller en helt sentral rolle for lærings-, utviklings- og utdanningsarbeidet. Anerkjennende og forpliktende samspill mellom skoleeiere, andre ledere, tillitsvalgte, kollegiet og støttetjenester er nødvendig for at man sammen kan bidra til god utdanningsledelse. Tillitsvalgte og ledelsen har, gjennom lokale prosesser et særskilt ansvar for å realisere en utdanningsledelse som fremmer læringsarbeidet. God samhandling på alle nivåer og systematisk samarbeid mellom lærerne er viktig for å kunne utvikle skolen. Dette må legges til grunn i prosesser for å ivareta den enkelte skoles behov for organisering av arbeidstiden. 69

70 Lærerrollerapporten om profesjonsfellesskap og om ledelse Vektlegger profesjonsfellesskapet som arena for refleksjon og utvikling av kunnskap om hva som er god undervisning. Profesjonsfellesskapet kan spille en viktig rolle for endrings- og utviklingsarbeidet i skolen. Fellestiden i skolen bør i større grad brukes på arbeid som er ment å styrke kvaliteten på lærernes undervisning. Teamene på skolen bør styrkes Skoleledelsen må i større grad være faglige/pedagogiske ledere med ansvar for å styrke skolens profesjonsfellesskap, og med ansvar for å legge til rette for kollektivt arbeid og diskusjon omkring undervisningen Legges til rette for flere samarbeidsarenaer på tvers av skoler og kommuner, og lærerne bør ta initiativ til å virke i profesjonsfelleskap på tvers av skoler Gir arbeidstidsordningen rom for dette? 70

71 Sentrale definisjoner av begreper i SFS 2213 Arbeidsavtale Arbeidstidsavtale Oversikt/plan Arbeidsavtale: skriftlig avtale med opplysninger om forhold av vesentlig betydning for arbeidsforholdet, jfr. AML Sentral arbeidstidsavtale SFS 2213 Avtale om arbeidsårets lengde inngått mellom partene på kommune eller skolenivå Avtale om arbeidstid for enkeltskoler, inngått mellom partene på skolenivå Oversikt/plan: individuell plan for den enkelte lærer. Viser arbeidsdagens start- og sluttidspunkt, når den enkelte lærer skal være til stede på skolen, undervisningstid, regelmessige møter. Arbeidstid på skolen: Den tiden læreren er tilstede på skolen. Arbeidstid utenom skolen: Arbeidstid som arbeidstaker selv bestemmer over hvor og når oppgavene utføres 71

72 4. Arbeidsåret Lærernes samlede arbeidsoppgaver skal utføres innenfor et årsverk på 1687,5 timer (1650 timer for lærere som er 60 år og eldre). a) Arbeidsårets lengde for lærerne fastsettes etter forhandlinger mellom partene lokalt og med utgangspunkt i elevenes skoleår slik dette er fastsatt av kommunen/fylkeskommunen + 6 dager som ligger inne med 7,5 timer pr. dag. Forhandlingene føres enten på den enkelte skole eller på kommune-/ fylkeskommunenivå. Det skal tas særlig hensyn til tid til planlegging, evaluering, kompetanseutvikling, samarbeid med kolleger m.m. Dersom de lokale parter ikke kommer til enighet, kan hver av partene bringe tvisten inn for sentrale bistandsforhandlinger som fastsetter endelig løsning. b) I tillegg kan partene på skolenivå bli enige om å avsette inntil 4 dager til lærernes for- og etterarbeid, planlegging, evaluering og faglig ajourføring som med fordel kan skje i et samarbeid med kolleger. 72

73 5. Arbeidstid 5.1 Organisering av arbeidstiden Arbeidstid på skolen fastsettes ved partsenighet ved den enkelte skole. Arbeidstiden på skolen kan maksimalt være 9 timer pr. dag og inntil 37,5 timer pr. uke og fremkommer av oversikt med start- og sluttidspunkt som angir arbeidstid på skolen den enkelte dag og/eller uke for den enkelte lærer. 73

74 5.1 Organisering av arbeidstiden (forts.) Det skal tas utgangspunkt i skolens og lærerens behov herunder tid til forog etterarbeid og de fysiske arbeidsforholdene på skolen. Arbeidstiden på skolen benyttes først og fremst til undervisning, annet elevrettet arbeid, for- og etterarbeid og faglig ajourføring både individuelt og i samarbeid med kolleger i team, avdelinger, grupper e.l., samt kontakt med foresatte og samarbeidsinstanser. Skolens ledelse har et ansvar for å legge forholdene til rette for samarbeidet. Det overordnede målet er å sikre kvalitet i undervisningen. Godt samarbeid mellom skoleleder og tillitsvalgt er en forutsetning for å få dette til. 74

75 Dersom partene ikke kommer fram til noe annet, kan forhandlingene om arbeidstid på skolen ta utgangspunkt i følgende tabell: Gjennomsnittlig arbeidstid på skolen pr. uke i elevenes skoleår Arbeidstid på skolen gitt arbeidsår på 38 uker + 6 dager Arbeidstid på skolen som avsettes til undervisning, for- og etterarbeid og faglig ajourføring Arbeidstid utenom skolen gitt arbeidsår på 38 uker + 6 dager Gjennomsnitt 37,5 t ,5 Gjennomsnitt 35 t ,5 Gjennomsnitt 33 t ,5 på barnetrinnet Gjennomsnitt 31 t ,5 på ungdomstrinnet Gjennomsnitt 29 t i videregående opplæring ,5 75

76 5.2 Oversikt/plan Læreren skal ha en oversikt med angivelse av arbeidstiden på skolen den enkelte dag. Start- og/eller sluttidspunkt for arbeidstiden kan endres med minst to ukers varsel, med mindre kortere frist er avtalt med tillitsvalgte eller med den enkelte lærer. Oversikten skal også vise når undervisningstiden er lagt og regelmessige møter. Oversikten settes opp av rektor etter samtale med læreren. Læreren kan la seg bistå av sin tillitsvalgte. Oversikten bør i utgangspunktet gjelde for et halvår av gangen. 76

77 Oversikt/plan (forts.) Innenfor arbeidstiden på skolen legges tid til undervisning slik den framkommer som årsrammer for det enkelte fag i vedlegg 1. Årsrammene for undervisning kan endres ved partsenighet. Lærerne spiser og har nødvendig pausetid innenfor arbeidstiden på skolen. Den delen av årsverket som ikke forutsettes utført som arbeidstid på skolen, disponeres av den enkelte lærer til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. 77

78 God arbeidsplan? Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Underv. Underv. Underv. Underv. Underv. Underv. Underv. Underv. Underv. Underv. Underv. Underv. Underv. Underv. Underv. Underv. Underv. Underv. Underv. Teamtid Fellesmøte Arbeidstid som ikke planfestes: I gjennomsnitt ca. 10 t./12 t./14 t. pr. uke på hhv. barnetrinn/ungdomstrinn/vgs. dersom gjennomsnittlig arbeidstid i elevåret er 33 t./31 t./29 t. og arbeidsåret er 38 uker + 6 dager 78

79 Oversikt/plan (forts.) Fast overtid kan avtales for en kortere eller lengre periode ved at årsrammen for undervisningstid økes. Overtidsbetaling gis for det antall timer årsrammen for undervisning er økt med. Pålagt arbeid ut over oppsatt oversikt/plan, eller oversikter/planer som overstiger grensene for maksimal tilstedeværelse, utløser overtidsgodtgjøring. 79

80 Problemstillinger om overtid/merarbeid/avspasering B-rundskriv 08/2016 Overtid for undervisningspersonalet. Dom i Arbeidsretten (sak 29/2016). To grenser for overtid: Undervisning ut over årsrammene Pålagt arbeid ut over de ytre rammene for planfestet arbeidstid på skolen Flytting av undervisning gir ikke grunn til overtid eller merarbeid Overtid av undervisningstimer kan lovlig avtales siden det ikke er overtid etter arbeidsmiljølovens forstand Bruk av «undertid» til vikartimer Periodisering av undervisning Lokale avspaseringsordninger for undervisningspersonalet 80

81 Viktige dommer «Karmøy-dommen» fra 2002: avklaring mellom «undervisningstid» og «annet arbeid». Rent tilsyn, f.eks. i forbindelse med skøytedag på en skole, er ikke undervisning. Det er undervisning dersom det kreves for- og/eller etterarbeid og må være en del av lærerens pedagogiske opplegg. «Vestfold-dommen» fra 2006: klargjorde forholdet mellom elevenes rett til undervisning og lærernes arbeidsplikt etter særavtalen om arbeidstid SFS Det er ingen tariffmessig sammenheng mellom årsrammene for undervisning og læreplanene til de enkelte fag og trinn. Det er arbeidsgivers ansvar å bygge opp arbeidsplikten til lærerne ut fra det reelle behov for undervisning «Østfold-dommen» fra 2016: klargjorde begrepet «årsramme for undervisning», og når det utløses overtid ved arbeid ut over årsrammene for undervisning 81

82 5.3. Andre arbeidsoppgaver Undervisningstiden kan etter avtale mellom den enkelte lærer og rektor reduseres for at læreren skal kunne utføre andre arbeidsoppgaver i tilknytning til undervisningen. Gis læreren andre arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i undervisningstiden, reduseres arbeidstid som disponeres av læreren utenfor arbeidstiden på skolen med den samme prosentandel som undervisningen er redusert. Arbeidstid på skolen utvides med det samme antall timer arbeidstiden utenfor skolen er redusert med. Dersom grensen for maksimal ukentlig arbeidstid på skolen overskrides, utvides arbeidsåret for den aktuelle læreren. 82

83 Lærer ungdomsskole med 100 % undervisning Lærer ungdomsskole med 50 % undervisning/50 % rådgiver Arbeidstid utenom skolen: 462,5 t. Arbeidstid utenom skolen: 231 t. Arbeidstid på skolen: timer Arbeidstid på skolen: timer (37,3 t. pr. uke) 84

84 Lærer v.g. skole med 100 % undervisning Lærer v.g. skole med 30 % undervisning/70 % funksjoner Arbeidstid utenom skolen: 537,5 t. Arb.tid utenom skolen: 162 t. Arbeidstid på skolen: timer Arbeidstid på skolen: timer = 37,5 t. pr. uke, 203,5 arbeidsdager pr. år 85

85 6. Livsfasetiltak

86 6. Livsfasetiltak Livsfasetiltak i ny avtale Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 6 % fra skoleårets begynnelse det første yrkesåret etter fullført faglig og pedagogisk utdanning. Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 6 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 57 år. Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 12,5 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 60 år. Nyutdannede lærere og lærere over 60 år disponerer den frigjorte tiden til for- og etterarbeid og faglig ajourføring på skolen, dersom man ikke blir enige om noe annet. 87

87 6. Seniortiltak - Livsfasetiltak Gammel vs. ny ordning Overgangsordning: Lærere som er født i 1962 eller tidligere kan velge om de vil følge gammel eller ny ordning. De som allerede har begynt å ta ut tiltaket etter gammel ordning (dvs. redusert undervisning fra fylte 55 år), har ikke rett til å gå over på ny ordning. De som har fått redusert undervisning fra fylte 55 år, har altså ikke den samme retten som de som følger ny ordning til å bruke den omfordelte tiden til for- og etterarbeid og faglig ajourføring på skolen etter fylte 60 år. 88

88 7. Tidsressurser Tidsressurspott Ressurs til lærere og skoleledere med en byrdefull undervisningssituasjon fastsettes til 2/2⅔ årsrammetimer per elev ved den enkelte skole. Fordeling av ressursen drøftes på den enkelte skole. Ved partsenighet på kommunalt nivå kan ressursen omfordeles mellom skoler/skolene. Tidsressursen skal brukes til å lette lærerens og/eller skolelederens undervisningssituasjon. Dette gjøres som hovedregel ved reduksjon av antall undervisningstimer. Den enkeltes undervisningsbyrde kan også ved partsenighet lettes ved å øke personaltettheten og derved tilpasse fordeling av undervisningsoppgaver. Årsrammetimer her er i 60/45 minutter enheter Eksempel: skole med 450 elever: 450*2 = 900 klokketimer eller 450*2,67=1.200 undervisningstimer à 45 min. 89

89 Andre tidsressurser Kontaktlærertjeneste: 1 time redusert undervisning pr. uke Rådgiver/sosiallærer ungdomsskole og videregående opplæring: 28,5/38 årsrammetimer pr. påbegynt 25 elever + 5 % av et årsverk. Eks. ungdomsskole med 300 elever: 300/25=12 (12x38x100)/ % = 56,5 % ressurs Tidsressurs i voksenopplæring er det opprettet funksjoner? Kontaktlærer for elevråd 90

90 8. Skoleledelse Arbeidstid: 37,5 t. pr. uke i 45 uker (vanlig arbeidsår) Ledere med undervisningsplikt, legger denne undervisningen inn i vanlig arbeidstid. Årsverket for skoleledere med tillagt undervisning kan, etter avtale med arbeidsgiver, komprimeres der dette anses hensiktsmessig. Kommunen/fylkeskommunen fastsetter, etter drøfting, samlet ledelsesressurs ved den enkelte skole. I utgangspunktet videreføres ledelsesressursen fra foregående skoleår som et minimum. Ansatte i lederstillinger skal minst avlønnes med den årslønn vedkommende ville vært garantert i en undervisningsstilling. 91

91 9.1 Godtgjøring for funksjoner Undervisningspersonale som tillegges midlertidige funksjonsoppgaver, kan gis et kronetillegg pr. år/måned så lenge de har slike oppgaver. Slik godtgjøring kommer i tillegg til vedkommendes personlige lønnsfastsetting. Godtgjøring for funksjonsoppgaver fastsettes i forhandlinger som kan delegeres til skolene når partene er enige. Godtgjøring for kontaktlærertjeneste er minimum kr pr. år. Rådgiver-/sosiallærertjeneste godtgjøres med minimum kr pr. år. Godtgjøring for lokalt oppretta funksjoner fastsettes lokalt. 92

92 9.1 Godtgjøring for funksjoner, forts. Godtgjøringen følger den enkelte arbeidstaker så lenge vedkommende har funksjonsoppgavene. Ved endring i funksjonsoppgavene eller skifte av innehaver, forhandles det om eventuelle endringer i godtgjøringen. Ved uenighet om fastsetting/endring av funksjonsgodtgjøringen gjelder: Ved endring eller oppretting av nye funksjoner vedtas arbeidsgivers siste tilbud Ved skifte av innehaver (uten endringer) videreføres tidligere godtgjøring Tilleggene er pensjonsgivende. 93

93 Nedlegging av funksjoner jf SFS 2213 (fra protokollens del IV bokstav m) Ved eventuell nedleggelse av lokalt opprettede funksjoner som er finansiert av midler fra lokale forhandlinger iht. tidligere HTA kap 4.A.1, nå HTA kap , skal lønnstillegget regnes inn i grunnlønnen til de arbeidstakerne som innehar funksjonen på det tidspunktet den nedlegges. 94

94 Tilsetting av lærere kompetansevurdering, stillingskode-/lønnsinnplassering, nye krav om kompetanse i undervisningsfag m.v. Skolejusskurs i Trøndelag, 2. november 2017 Kjersti Myklebust KS Forhandling «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

95 Hva/hvem er «undervisningspersonalet»? HTA kap. 1 1 merknad: Begrepet undervisningspersonalet i HTA omfatter undervisningsstillinger og lederstillinger ved den enkelte skole som var på statlig tariffområde pr HTA kap. 4 Innledende merknad: For ansatte i undervisningsstillinger skal lønnsfastsettelse og innplassering i stillingskode skje i samsvar med kompetanselønnssystemet, jf. vedlegg 1 og 6 til HTA. Arbeidsgiver fastsetter både kompetanse og lønn ut fra gjeldende regelverk 96

96 Prosess: kompetansevurdering, tilsetting og stillingskodeinnplassering Utlysning Kvalifikasjonsprinsippet - Oppl.l HTA kap Vurdering av kompetanseforskriften 14-1 Krav til pedagogisk kompetanse 14-2 Krav for tilsetting og undervisning barnetrinnet 14-3 Krav for tilsetting og undervisning ungd.trinnet 14-4 Krav for tilsetting og undervisning v.g. skole Tilsetting Ordinær midlertidig eller fast tilsetting AML 14-9 Midlertidig tilsetting opplæringsloven 10-6 Tilsetting på vilkår opplæringsloven 10-6a Stillingskodeinnplassering HTAs vedlegg 6 Lønnsinnplassering HTAs vedlegg 6 Minstelønnssatser Lokal lønnspolitikk 97

97 Opplæringsloven kap Krav om kompetanse ved tilsetjing av undervisningspersonell Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen og i den vidaregåande skolen, skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse. Departementet gir nærmare forskrifter om krav til utdanning og praksis for den som skal tilsetjast i undervisningsstillingar på ulike årstrinn og i ulike skoleslag Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag Tilsette som skal undervise, må ha relevant kompetanse i dei faga dei skal undervise i. Departementet gir nærmare forskrifter om krav til relevant kompetanse for dei som skal undervise på ulike årstrinn og i ulike skoleslag. Departementet kan i forskrift også fastsetje at det ikkje skal stillast krav om relevant kompetanse i enkelte fag. Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag gjeld ikkje for den som er mellombels tilsett etter 10-6 eller etter arbeidsmiljølova, eller den som er tilsett på vilkår etter 10-6a. Fram til 1. august 2025 har den som har fullført allmennlærarutdanninga, og den som før 1. januar 2014 oppfylte krava for tilsetjing i undervisningsstilling, dispensasjon frå krav som er gitt i medhald av andre ledd. Skoleeigar kan, så langt det er nødvendig, fråvike kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag i tilfelle der skolen ikkje har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget. Det må takast stilling til dette for kvart skoleår. 98

98 «Kompetanseforskriften» Krav til pedagogisk kompetanse for tilsetting Alle som skal tilsettes i undervisningsstilling må ha pedagogisk kompetanse «i samsvar med krava i rammeplanane for lærarutdanningane», eller «ha tilsvarande pedagogisk kompetanse» Unntak for opplæring av voksne etter opplæringslova kap. 4A, dersom de har vesentlig erfaring med opplæring av voksne, og er egnet til undervisning av voksne KD-rundskriv F-25/2003: Lang pedagogisk erfaring/praksis kan danne grunnlag for lokal konkret vurdering 99

99 Kompetanseforskriften 14 (forts.) 14-2 Krav for tilsetting og undervisning på barnetrinnet, 1. ledd Den som skal tilsettes i undervisningsstilling på årstrinn må fylle ett av disse kravene: a) Førskolelærer-/barnehagelærerutdanning + min. 60 st.poeng videreutdanning innrettet på undervisning på barnetrinnet b) Førskolelærer-/barnehagelærerutdanning + min. 60 st.poeng spesialpedagogisk utdanning dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning ønskeleg c) Grunnskolelærerutdanning for årstrinn d) Faglærerutdanning i praktiske/estetiske fag for undervisning i fag/på fagområde der vedkommende har min. 30 st.poeng relevant utdanning e) Treårig lærerutdanning for tospråklige lærere 100

100 Kompetanseforskriften 14 (forts.) 14-2 Krav for tilsetting og undervisning på barnetrinnet, 2. ledd Den som skal tilsettes i undervisningsstilling på årstrinn må fylle ett av disse kravene: a) Grunnskolelærerutdanning for årstrinn eller for årstrinn b) Faglærerutdanning for undervisning i fag/på fagområde der vedkommende har min. 30 st.poeng relevant utdanning c) Yrkesfaglærerutdanning for undervisning i fag/på fagområde der vedkommende har min. 30 st.poeng relevant utdanning d) Universitets-/høgskoleutdanning som samlet utgjør min. 240 studiepoeng, inkl. PPU, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommende har min. 30 st.poeng relevant utdanning e) Førskolelærer-/barnehagelærerutdanning med min. 60 st.poeng spes.ped. f) Treårig lærerutdanning for tospråklige lærere 101

101 Kompetanseforskriften 14 (forts.) 14-2 Krav for tilsetting og undervisning på barnetrinnet, 3. ledd For å undervise i norsk, samisk, norsk teiknspråk, matematikk eller engelsk på barnetrinnet krevst det at vedkommande har minst 30 studiepoeng som er relevante for faget. Dei som før 1. januar 2014 hadde tilfredsstillande kompetanse etter dagjeldande krav for tilsetjing i undervisningsstilling, eller som har fullført tidlegare allmennlærarutdanning etter 1. januar 2014, har fram til 1. august 2025 dispensasjon frå dette kravet, jf. opplæringslova 10-2 tredje ledd andre punktum. 102

102 Kompetanseforskriften 14 (forts.) 14-3 Krav for tilsetting og undervisning på ungdomstrinnet, 1. ledd a) Grunnskolelærerutdanning for årstrinn b) Faglærerutdanning for undervisning i fag/på fagområde der vedkommende har min. 30 st.poeng relevant utdanning c) Yrkesfaglærerutdanning for undervisning i fag/på fagområde der vedkommende har min. 30 st.poeng relevant utdanning d) Universitets-/høgskoleutdanning som samlet utgjør min. 240 studiepoeng, inkl. PPU, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommende har min. 30 st.poeng relevant utdanning. Ved tilsetting for undervisning i norsk/matte/engelsk kreves min. 60 st.poeng relevant utdanning e) Førskolelærer-/barnehagelærerutdanning med min. 60 st.poeng spes.ped. f) Treårig lærerutdanning for tospråklige lærere 103

103 Kompetanseforskriften 14 (forts.) 14-3 Krav for tilsetting og undervisning på ungdomstrinnet 2. ledd For å undervise i norsk, samisk, norsk teiknspråk, matematikk eller engelsk på ungdomstrinnet krevst det at vedkommande har minst 60 studiepoeng som er relevante for faget. Dei som før 1. januar 2014 hadde tilfredsstillande kompetanse etter dagjeldande krav for tilsetjing i undervisningsstilling, eller som har fullført tidlegare allmennlærarutdanning etter 1. januar 2014, har fram til 1. august 2025 dispensasjon frå dette kravet, jf. opplæringslova 10-2 tredje ledd andre punktum. For å undervise i andre fag på ungdomstrinnet krevst det at vedkommande har minst 30 studiepoeng som er relevante for faget. Dette gjeld ikkje for valfaga, utdanningsval og arbeidslivsfag. For dei som før 1. januar 2014 hadde tilfredsstillande kompetanse etter dagjeldande krav for tilsetjing i undervisningsstilling, eller har fullført tidlegare allmennlærarutdanning etter 1. januar 2014, gjeld ikkje kravet om 30 relevante studiepoeng i andre fag. 104

104 Kompetanseforskriften 14 (forts.) 14-4 Krav for tilsetting og undervisning i videregående skole 1. ledd Studieforberedende fag a) Universitets/høgskoleutdanning: min. 240 st.poeng, for undervisning i fag/fagområde der vedkommende har min. 60 st.poeng relevant utdanning b) Faglærerutdanning c) Lærerutdanning med min. 60 st.poeng spesialpedagogikk 2. ledd Yrkesfag a) Yrkesfaglærerutdanning b) Universitets/høgskoleutdanning: min. 180 st.poeng, for undervisning i fag/fagområde med min. 60 st.poeng relevant utdanning c) Faglærerutdanning d) Fagbrev/svennebrev e.l., 2 års yrkesteoretisk utdanning ut over videregående skoles nivå (fagskole/høgskole), 4 års yrkespraksis e) Lærerutdanning med min. 60 studiepoeng spesialpedagogikk 105

105 Kompetanseforskriften 14 (forts.) 14-4 Krav for tilsetting og undervisning i videregående skole 3. ledd For å undervise i den videregående skolen kreves det min. 60 studiepoeng som er relevante for faget. Gjelder ikke prosjekt til fordypning. Gjelder heller ikke for de som er tilsatt etter andre ledd bokst d), gitt at minst ett av de to årene med yrkesteori er relevant for undervise i faget. 3. ledd gjelder ikke de som før hadde tilfredsstillende kompetanse for tilsetting i undervisningsstilling, eller som har fullført tidligere allmennlærerutdanning etter 1. januar

106 Oppsummering endring i opplæringsloven og i kompetanseforskriften 14 Med virkning fra / ble det to regelsett; både «krav for tilsetting» og «krav for å undervise» i enkelte fag på enkelte trinn. Det er mulig å fylle kravene for tilsetting uten å fylle kravene for å undervise, og vice versa! (SOMB 2016/1644) Ny forskrift juni 2015 Udir-rundskriv 3/2015 fra august 2016, med presiseringer fra februar 2016, og justert forskrift fra 1. februar Unntak fra krav til kompetanse i undervisningsfag: Midlertidig tilsatte og tilsatte på vilkår Ved spesialundervisning etter konkret vurdering (jfr. Oppl.loven 5-5, 3. ledd) «Dispensasjon» fram til for de som var utdannet før 1. januar 2014 Generell adgang til å fravike kravet «i tilfelle der skolen ikkje har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget. Det må takast stilling til dette for kvart skoleår.» 107

107 Utenlandsk utdanning NOKUT-godkjenning All utenlandsk utdanning må vurderes av NOKUT, som gir generell godkjenning av høyere utdanning fra utlandet. Utdanningen blir vurdert i forhold til den norske gradsstrukturen: om den tilsvarer f.eks. en bachelorgrad, mastergrad eller Ph.d. Godkjenningen sier ikke noe om det faglige innholdet i en utdanning. Godkjenning fra Utdanningsdirektoratet Gjelder utenlandsk lærerutdanning. Lærerutdanning fra land utenfor EØS må godkjennes av NOKUT før oversendelse til Udir Ikke nødvendig med godkjenning fra Udir dersom PPU fra Norge. Fortsatt arbeidsgiver som vurderer om utdanningen er relevant 108

108 Tilsetting Kvalifikasjonsprinsippet HTA kap. 1, 2.2: Ved tilsetting og opprykk skal det i første rekke tas hensyn til søkernes kvalifikasjoner (teoretisk og praktisk utdanning samt skikkethet for stillingen). Opplæringsloven 10-5: Val mellom fleire søkjarar: «skal det leggjast vekt på utdanning og praksis, kva undervisningsbehov tilsetjinga skal ta sikte på å dekkje, og kor kvalifisert søkjaren elles er for stillinga.» Faglig bredde? Faglig dybde? Erfaring? Personlig egnethet? Ulik vektlegging avhengig av skoleslag? 109

109 Dom i Høyesterett HR A Kva vil det egentlig si å ha «relevant fagleg og pedagogisk kompetanse», jf. Opplæringsloven 10-1? Er det uttømmende definert i forskrift til opplæringsloven? Åpner opplæringsloven 10-6 for midlertidig ansettelse av søkere uten den formelle kompetansen som er krevd for lærere, når det også er søkere som oppfyller de formelle kompetansekravene? 110

110 Midlertidig tilsetting AML 14-9 Midlertidig ansettelse: Arbeidstaker skal ansettes fast. Midlertidig tilsetting kan likevel inngås etter AML 14-9 b): for arbeide i stedet for en annen eller andre (vikariat). Midlertidig tilsetting etter AML 14-9 forutsetter at læreren fyller kravene i kompetanseforskriften. Opplæringsloven 10-6 Midlertidig tilsetting: Dersom det ikkje er søkjarar som fyller kompetansekrava for tilsetjing i 10-1, kan andre tilsetjast mellombels. Med mindre det er avtalt ein kortare tilsetjingsperiode, skal tilsetjinga vare til og med 31. juli. NB! 3/4-årsregelen i AML gjelder ikkje her. Opplæringsloven 10-6a Tilsetting på vilkår: Dersom det ikkje er søkjarar som fyller kompetansekrava for tilsetjing i 10-1, kan ein annan søkjar som er i gang med relevant utdanning, tilsetjast på det vilkår at utdanninga blir fullført. Arbeidsgivar og arbeidstakar avtaler lengda på tilsetjinga på vilkår, under omsyn til omfanget av stillinga, lengda på utdanninga og kor tilgjengeleg utdanningstilbodet er. Dersom vilkåra ikkje blir oppfylte, gjeld reglane i arbeidsmiljøloven 14-9 om avslutning av arbeidsforhold ved mellombels tilsetjing. 111

111 HTAs vedlegg 6 «Lærerkodene» Lærerkodene benyttes kun der læreren fyller de pedagogiske og faglige kravene for tilsetting i undervisningsstilling, slik disse kravene er nedfelt i forskrift til opplæringsloven 14-1, 14-2, 14-3 og lærer: 180 studiepoeng (bachelorgrad) 7962 adjunkt: 240 studiepoeng 7963 adjunkt med tilleggsutdanning: 300 studiepoeng 7965 lektor: 300 studiepoeng, inkl. godkjent mastergrad, hovedfagseksamen eller godkjent videreutdanning på hovedfags-/mastergradsnivå 7966 lektor med tilleggsutdanning: 360 studiepoeng, inkl. godkjent mastergrad/hovedfag En lærer som enten ikke fyller kravene til pedagogisk kompetanse, eller som ikke fyller de faglige kravene til 112 tilsetting i undervisningsstilling, skal alltid innplasseres i st.kode 7960 lærer uten godkjent utdanning

112 HTAs vedlegg 6 Lærer uten godkjent utdanning Stillingskode 7960 lærer uten godkjent utdanning. Avlønnes minimum som fagarbeider, men: Tilsatte i undervisningsstilling uten pedagogisk utdanning, men som fyller de faglige kravene til utdanning og har fag som er med i læreplanen i vedkommende skoleslag, ( ) innplasseres i stillingskode 7960 og får minstelønn som om vedkommende hadde fullført utdanningen i sin helhet. Med andre ord: dersom lærere fyller de faglige kravene i kompetanseforskriften, men ikke har PPU, skal de behandles som om de har PPU. NB! Gjelder kun lønn tilsvarende lærer, adjunkt og lektor. Minimumslønn tilsvarende adjunkt med tilleggsutdanning og lektor med tilleggsutdanning forutsetter fullført pedagogisk utdanning, jfr. B-rundskriv 5/

113 HTAs vedlegg 6 «Merknader» Videreutdanning Automatisk opprykk til ny kode når vilkårene er oppfylt, forutsatt at tilleggsutdanningen er i fag som er med i læreplanen i vedkommende skoleslag (gjelder f.o.m ) Virkningstidspunkt: 1. august for vår-eksamen og 1. januar for høst-eksamen. Det forutsettes at dokumentasjon framlegges arbeidsgiver så snart den foreligger. Endring av stillingskode endrer ikke ansiennitet Tidligere gitte lokale lønnstillegg beholdes, med mindre dette er tillegg gitt for samme utdanning som gir ny stillingskode Morsmålslærer uten godkjent utdanning 114

114 HTAs vedlegg 6 «Merknader» Faglærere i yrkesfaglige studieretninger gjelder ikke lærere i grunnskolen Godkjent fagbrev/svennebrev e.l., 2 års yrkesteoretisk utdanning, 4 års yrkespraksis + PPU = st.kode 7962 adjunkt. Godkjent fagbrev/svennebrev e.l., 4 års yrkespraksis + 3-årig yrkesfaglærerutdanning = st.kode 7962 adjunkt Ett ekstra fagbrev gir ikke lenger ekstra uttelling i form av ny stillingskode. «Kompetansen faglærere i yrkesfaglige utdanningsprogram tilegner seg gjennom videreutdanning utenom universitets- og høgskoleutdanning er en viktig del av fylkeskommunenes kompetansebeholdning. Forhandlinger om endret lønn som følge av relevant videreutdanning føres av lokale parter i henhold til forhandlingsbestemmelsene i HTA kap. 4.» 115

115 Prosess: kompetansevurdering, tilsetting og stillingskodeinnplassering Utlysning Kvalifikasjonsprinsippet - Oppl.l HTA kap Vurdering av kompetanseforskriften 14-1 Krav til pedagogisk kompetanse 14-2 Krav for tilsetting og undervisning barnetrinnet 14-3 Krav for tilsetting og undervisning ungd.trinnet 14-4 Krav for tilsetting og undervisning v.g. skole Tilsetting Ordinær midlertidig eller fast tilsetting AML 14-9 Midlertidig tilsetting opplæringsloven 10-6 Tilsetting på vilkår opplæringsloven 10-6a Stillingskodeinnplassering HTAs vedlegg 6 Lønnsinnplassering HTAs vedlegg 6 Minstelønnssatser Lokal lønnspolitikk 116

116 Spesialundervisning og helhetlige tjenester

117 Elever med behov for særskilt tilrettelegging Tilpasset opplæring Spesialundervisning Foreldres og elevers rett til sakkyndig vurdering Skolens plikt til å vurdere og eventuelt prøve ut «henge etter» Samarbeid med andre tjenester Samarbeid med barnehagen Hva er det tilsynsrapportene sier at dere ikke kan/gjør riktig Uten mål og mening (Barneombudet) 119

118 Hva sier andre om dere? «Uten mål og mening» Elever som får spesialundervisning: Ikke forsvarlig utbytte Dårligere psykososialt miljø Manglende medvirkning/blir ikke hørt Tilsynsrapport 2016 Følger ikke saksbehandlingsreglene når det settes i gang spesialundervisning Forsvarlig system Tilrådningene fra PPT er mangelfulle 120

119 Virkemidler klare grenser eller glidende/skjønnsmessige overganger? Tilpasset opplæring Ordinær undervisning Spesialundervisning 121

120 Tilpasset undervisning - rettighet? Opplæringsloven 1-2, 5. ledd: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning Plassert i lovens formålsbestemmelse Plikt for skolen, herunder for rektor til å bruke styringsretten overfor ansatte I utgangspunktet ikke en rettighetsbestemmelse for den enkelte elev 122

121 Kort om saksbehandling kap. 5 Rettslig kompetanse til å treffe vedtak kommunelovens beslutningsstruktur gjelder Forvaltningsloven fastsetter de generelle saksbehandlingsregler, blant annet kap. IV-VI Opplæringsloven kap. 5 fastsetter særlige saksbehandlingsregler IOP myndighetsutøving og ikke avtale Veileder fra KD (udir.no) Forholdet til tilpasset opplæring og IP 123

122 Hvilke rettskrav har eleven? Når kan eleven kreve spesialundervisning og slik kreve noe annet enn ordinær tilpasset opplæring? Hvilke omfang og innhold i undervisningen har eleven rettskrav på? 124

123 Hvilke rettskrav - innhold og omfang? 1. Den tradisjonelle innfallsvinkelen eleven skal ha likeverdig opplæring. Gir liten praktisk veiledning bortsett fra å oppstille et ideal 2. Det formelle utgangspunktet i loven ; 5-1 ikke tilfredsstillande utbytte av ordinær opplæring Krav i lov, forskrifter og lærerplaner om mål og innhold gjelder tilsvarende så langt det passer ( 5-5) gir begrenset veiledning 125

124 Lovens angivelse av sentrale vurderingstema - 5-1, 2. ledd Utviklingsutsiktene til eleven Opplæringstilbudet skal ha et slikt innhold at det samle tilbudet kan gi elevene et forsvarlig utbytte i forhold til andre elever og i forhold til opplæringsmåla som er realistiske for eleven Elever som får spesialundervisning skal ha det same totale undervisningstimeantallet som gjeld andre elever 126

125 Rettspraksis Minstestandardkravet som tolkningsprinsipp (Fusa dommen Rt s. 874, Malvik dommen Rt s. 811) En god del rettspraksis grunnet manglende spesialundervisning, men vanskelig utlede hvilke rettskrav elever har konkret vurdering - sakene avgjøres oftest på bakgrunn av hvorvidt skolen har vært uaktsom eller ikke 127

126 Konklusjon Konkret vurdering Men hvilke rettskrav eleven har må vurderes og tolkes i lys av minstestandardkravet Krav på samme timeantall som elever med ordinær undervisning ( 5-1) Forholdet juss faglig vurdering 128

127 Momenter i en konkret vurdering I hvilken grad er det avklart hva som er riktige tiltak? (utviklingsutsiktene): under hvilke betingelser lærer eleven? Hva kan skolen på de ulike trinn mest nyttig bidra med overfor eleven når og hva sette fokus på? Minstestandardkravregel - Ikke krav om tildeling av alt som eleven har behov for eller kan nyttiggjøre seg (Rt s. 811) Tiltak aktuelt i ordinær tilpasset opplæring? Presisert bestemmelse i oppll 5-4 Hensyn til andre elever og lærere? Skyldes elevens vansker forhold utenfor skolens ansvarsområde? Adgang til å se hen til kommunal praksis og økonomi (Rt s. 811) 129

128 Tilpasset opplæring - HUSK! Ved tilpasset opplæring gjelder ikke samme saksbehandlingsregler lag derfor rutiner for å dokumentere hvilken oppfølging som er gjort overfor utsatte elever, skriftlighet rundt valg av ordinær tilpassede opplæring, evaluer. Vær spesielt nøye med å dokumentere hva som er gjort før det henvises til sakkyndig utredning ( 5-4) Er eleven/foresatte misfornøyde med den valgte tilpassede opplæring? husk veiledningsplikten etter fvl 11 - foresatte/eleven har klagerett på vedtak som avslår rett på spesialundervisning 130

129 Alminnelige regler om saksbehandling Veiledningsplikt - fvl 11 Saksbehandlingstid og foreløpig svar fvl 11a Nedtegningsplikten fvl. 11 d, 2.ledd Advokat eller fullmektig fvl 12 Taushetsplikt fvl 13 flg 131

130 Enkelte feil fra et advokatståsted; Etabler gode rutiner for å koble inn PPT Gode rutiner for evalueringer vurdere kontinuerlig alternative tiltak ved manglende fremgang herunder koble inn PPT Større ærlighet/presisjon og fullstendighet om hvorfor eleven sliter (læring, evner, familieforhold, psykiatri, mv) Større realisme i hva man kan oppnå - formålsangivelsen Spesialundervisning som en prosess forklare hvorfor prioritere og plan for utvikling (pedagogisk rapport, PPT utredning, IOP) Angi i vedtaket hva som er samlet støttenivået for andre elever - kommunal praksis? Beskrive hverdagssituasjonene vise hvor vanskelig undervisningen er gjerne som eget notat 132

131 Flere «feil». Beskrive detaljert hva som er gjort i spesialundervisningen Dokumenter også tiltak i den ordinære tilpassede opplæring og øvrig oppfølging Unngå formuleringer i evalueringsrapporter, mv kun i den hensikt å få opp stønadsnivået Dokumenter foreldrenes eventuelle manglende medvirkning/samtykke Dokumenter elevens synspunkter/uttalelser (avhengig av alder) Er andre etater i kommunen aktuelt å samarbeide med. Dokumenter hva skolen har gjort for å bringe inn andre instanser Benytt fylkesmannen som klageinstans fylkesmannens eventuelle stadfestelse underbygger at kommunen har handlet riktig, gir mulighet til å rette feil 133

132 Enkelte særlige problemstillinger Eleven holder seg borte fra skolen Elevens foreldre samtykker ikke Elevens vanskeligheter skyldes for en stor del forholdene hjemme forholdet til barnevernet Forholdet til psykiatrien (Spesialskoler)?????? 134

133 Noen skolefaglige refleksjoner i forhold til advokatståstedet Rutiner for samhandling med PPT om systemrettet arbeid. Rutiner for samhandling med PPT om enkeltelever Vurderingsforskriften om underveisvurdering (spesielt 3-11) Skolevurdering (forskriften 2-1) Saksbehandlings- og dokumentasjonsrutiner før enkeltvedtak (oppll 5-4) 135

134 Elever med sammensatte vansker - tverrfaglig samarbeid og reglene om taushetsplikt

135 Kommunens ulike tjenesteytere Kommunen har mange tjenestetilbud til elever med sammensatte problemer Hvorvidt eleven har krav på tjenester beror på en tolkning av den enkelte særlov minstestandardprinsippet Reglene om individuelle plan utvider ikke brukers rett til tjenester utover hva som følger av den enkelte særlov Hvem som har kompetanse til å beslutte følger av kommunes delegasjonsreglement Særlig om gråsoner mellom ulike regelverk Plikter til å samarbeide 137

136 Barnevern Støttekontakt Besøkshjem Råd og veiledning Økonomiske tiltak/hjelp Fritidstiltak Frivillig fosterhjem Hjemmekonsulent Nettverksmøter, ansvarsgruppemøter Miljøarbeidertjeneste Ferietiltak Famileråd Samarbeid andre etater Tilsyn 138

137 Omsorgs og helsetjenester Praktisk bistand i hjemmet Renhold, tilsyn, hjelp til mat Hjemmehjelp og miljøarbeidertjenester BPA (brukerstyrt personlig assistent) Avlastningstiltak Støttekontakt i samarbeid med Kulturtilbud Aktivitetstilbud (ikke rett/plikt for kommunen) Psykisk helsearbeid (kommunehelsetjenestelov) 139

138 NAV Ingen avgrensede rettigheter i forhold til barn men ofte gitt gjennom foreldre Grunnleggende dekning; Mat, klær, hus, utstyr, diverse regninger Økonomirådgivning Råd og veiledningstjenester Henvisning til andre som kan hjelpe Sostjl kap. 6 - rusmiddelbrukere 140

139 Individuell plan (IP) Forskrift om individuelle plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven av 23. desember Tjenestemottakerens rettigheter Tjenestemottaker med behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosialtjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Tjenestemottakeren har rett til å delta i arbeidet med sin individuelle plan, og det skal legges til rette for dette. Pårørende skal trekkes inn i arbeidet i den utstrekning tjenestemottakeren og pårørende ønsker det. Veileder fra helse og sosialdirektoratet 141

140 IP - kjennetegn Koordinator Formålet med individuell plan er å gi et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, og sikre at det til enhver tid er èn ansvarsperson som har hovedansvaret for oppfølgingen og koordineringen. Uten koordinator har planen svært begrenset verdi. Samordning Den individuelle planen er altså et virkemiddel for å sikre at tjenestene som barnet skal ha fra forskjellige instanser, samordnes. Planen skal sikre at tjenestene blir vurdert i sammenheng og at det er barnets behov som er utgangspunktet for dem. Den er et resultat av et forpliktende samarbeid mellom foreldrene, en koordinator og de instanser som leverer tjenester. Overordnet En individuell plan griper over mange tjenesteområder og forvaltningsnivåer. Den er et overordnet plandokument som kan være sammensatt av flere delplaner som ivaretar de behovene barnet har. Andre planer som er utarbeidet, for eksempel individuelle opplæringsplaner, habiliteringsplaner, omsorgsplaner osv. må samordnes og tilpasses den overordnede individuelle planen. 142

141 Sentral ordre : Koordiner bedre! Vedtak om bedret koordinering fører ofte til: Usikkerhet i forhold til taushetsplikten Hva kan jeg egentlig si? Hvordan sikrer jeg at jeg ikke bryter min personlige taushetsplikt? Profesjonsusikkerhet Hvilket ansvar har egentlig de andre? Hvordan jobber de og hvilke oppgaver har de? 143

142 Taushetsplikten Hensyn for taushetsplikten Hensynet til privatlivets fred Hensynet til tillit Hensynet til maktballanse Hensyn mot taushetsplikten Vanskeliggjør samarbeid Vanskeliggjør god og effektiv hjelp til bruker Vanskeliggjør effektiv drift i forvaltningen Hensynet til en person hindrer hjelp til en annen 144

143 Taushetsplikt Opplysningsplikt Personvern Innsynsrett Hva kan jeg / skal jeg si til hvem? Offentlighet Lojalitetsplikt Varslere Ytringsfrihet 145

144 Taushetspliktsreglene noen utgangspunkt = Plikt til ikke å spre enkelte typer opplysninger Ulike regler for ulike tjenesteytere/yrkesgrupper Reglenes oppbygning Hovedregel: Taushetsplikt om noens personlige forhold Unntaksbestemmelser når andre hensyn er sterkere! Konsekvenser ved brudd: straff, arbeidsrettslige reaksjoner, erstatningsansvar Den som opplysningene gjelder har rådighet over dem! Ikke bare plikt til å hindre at opplysningene sies videre plikt til å hindre all type spredning Ikke slik at man har rett til å gi opplysningene videre til andre som har taushetsplikt! Ikke fri rett til å spre opplysningene innen ett organ! 146

145 Tre ulike regelsett om taushetsplikt Innholdet i kravet til taushetsplikten til Helsepersonell Sosialtjeneste og barnevern All forvaltning inkl. barnehage, skole, PPT 147

146 Hovedregel om taushetsplikt (fvl. 13) Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold. 148

147 Ikke beskyttelsesbehov (Fvl. 13a) Taushetsplikten ikke til hinder for; 1. at opplysningene gis den det gjelder, 2. at opplysningene gis når den som har krav på taushet samtykker, 3. at opplysningene brukes i anonymisert form eller 4. at opplysningene gis opplysningene for eksempel er allment kjent fra annen kilde. 149

148 Ut i fra private eller offentlige interesser (fvl. 13 b) Taushetsplikten ikke til hinder for; 1. at sakens parter og deres representanter gjøres kjent med opplysningene, 2. at opplysningene kan bruke for å oppnå det formål det er gitt eller innhentet for eller 3. statistikk og lignende. 150

149 Ut i fra private eller offentlige interesser (fvl. 13 b) - forts. Taushetsplikten ikke til hinder for; 4. hensiktsmessig arbeids- og arkivordning internt, 5. at det gis enkelte opplysninger til andre forvaltningsorganer, hvis det er nødvendig for å fremme skolens oppgaver eller 6. at det gis opplysninger eller inngis anmeldelse til politiet på visse vilkår. 151

150 Særlig om samtykke Opphever ellers lovpålagt taushetsplikt! Ingen formkrav men dokumentasjon ekstremt viktig Informert samtykke sikre moden overveielse av; hva som skal formidles, til hvem det skal formidles og hva opplysningene skal brukes til Fritatt fra taushetsplikt så langt som samtykket rekker men hvor langt er det? Ditt ansvar å være sikker på at du er innenfor grensene! Høyesteretts dom og kjennelse av

151 Hvordan oppnå samarbeid? - Interne tiltak Skape trygghet i forhold til innholdet av egen taushetsplikt Skape trygghet i forhold til andre enheters arbeidsoppgaver, arbeidsmetoder og ansvar Skape trygghet i forhold til de andres taushetsplikt Sikre respekt for hverandres taushetsplikt 153

152 Hvordan oppnå samarbeid? - Eksterne tiltak Etablere gode rutiner for bruk av samtykkeerklæringer Skape tillit til forvaltningens håndtering av taushetsplikten Skape forståelse for at samarbeid er i brukers interesse 154

153 Veileder om taushetsplikt ved samarbeid 155

154 Læring og fellesskap kvalitetskriterier for PPT For å hjelpe kommunar og fylkeskommunar til å utvikle PP-tenesta har Utdanningsdirektoratet utforma fire kvalitetskriterium for PP-tenesta. Føremålet med kriteria er å medverke til kvalitetsutvikling i PPtenesta. PPT er en faglig kompetent tjeneste PPT er tilgjengelig og medvirker til helhet og sammenheng PPT arbeider forebyggende PPT bidrar til tidlig innsats

155 Takk for oss og vel hjem!