PRODUKSJONSTEKNIKKFAGET HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

Transkript

1 PRODUKSJONSTEKNIKKFAGET HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

2 KURSMODUL HMS MODULEN HAR FØLGENDE INNHOLD Kompendium (dette dokumentet) Nettleksjon Nettoppgaver Innleveringsoppgaver LÆRINGSMÅL Etter å ha gjennomført denne modulen skal du kunne: Forstå hva begrepet HMS innebærer Kjenne til arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften Forstå viktigheten av den enkelte ansattes bidrag i HMS-arbeidet Kjenne til arbeidsrelaterte faktorer som påvirker helsen Vite hvordan man skal benytte personlig verneutstyr for egen sikkerhet og helse. Kjenne til faktorer som påvirker arbeidsmiljøet og hva som kjennetegner et godt arbeidsmiljø Forstå viktheten av avfallshåndtering Kjenne til risikovurdering og sikker jobb analyse Kunne utføre et arbeid på en sikker måte FORKUNNSKAPER Ingen krav til forkunnskaper FORDYPNING Ingen anbefalt fordypning 2

3 Innhold 1 Innledning Definisjon HMS God lederpraksis i HMS Lov og forskrift Arbeidsmiljøloven Internkontrollforskriften Ansvar, roller og oppgaver i HMS-arbeidet Den ansattes bidrag Verneombud H for Helse Faktorer som påvirker helsen Ergonomi Støy Luftforurensninger Øyeskader Kjemisk helsefare M for Miljø Arbeidsmiljø Ytre miljø Avfallshåndtering S for Sikkerhet Risikovurdering Sikker jobb analyse Personlig verneutstyr Elektriske installasjoner

4 1 Innledning Grundig opplæring i HMS er viktig og skal bidra til at menneskers liv og helse, det ytre miljø, samt materielle verdier, ikke påføres skade. Arbeidet med helse, miljø, og sikkerhet er et systematisk forbedringsarbeid som krever at alle deltar aktivt og tar ansvar. Denne modulen inneholder generelle HMS-regler. I tillegg vil man finne lokale og/eller fagspesifikke bestemmelser for bedriftene/arbeidsområdene. Mange virksomheter har satt seg HMS-mål om ingen ulykker, skader eller tap. Denne målsetningen kalles ofte for 0- tankegang. Skal bedriften nå sin målsetning om ingen uønskede hendelser, er det selvfølgelig nødvendig at alle ansatte har samme mål. Dette er et ambisiøst mål, men flere bedrifter har ved hjelp av systematisk jobbing med HMS på alle nivåer i bedriften, vist at det lar seg gjøre. 1.1 Definisjon HMS HMS står som mange vet for; helse, miljø og sikkerhet. Helse Helsebegrepet omfatter fysisk- og psykisk helse og arbeidsmiljø. Vi ønsker oss arbeidsplasser som har et godt arbeidsmiljø, og som bidrar til god helse for alle som jobber der. Miljø Med miljø mener vi bedriftens påvirkning på det ytre miljøet, det vil si luft, jord, vann og hav. Vi ønsker oss arbeidsplasser som eksisterer i harmoni med naturen rundt oss. Sikkerhet Med sikkerhet mener vi sikkerhet for person, prosess og produkt. Vi ønsker oss trygge arbeidsplasser med liten risiko for ulykker. Å gjøre en god jobb er også å ta hensyn til helse, miljø og sikkerhet under jobbutførelsen. HMS er med andre ord en kvalitet ved måten du jobber på. 4

5 1.2 God lederpraksis i HMS HMS er en del av bedriftenes hverdag. HMS-arbeidet bidrar til å skape gode og lønnsomme bedrifter. Her er noen viktige grunner for å prioritere HMS: HMS-arbeid er lønnsomt Det er bred enighet om at et godt arbeidsmiljø bidrar til å redusere sykefravær og turnover. Forebyggende HMSarbeid innebærer at feil og uønskede hendelser reduseres. Arbeid og helse Medarbeiderne er bedriftens viktigste ressurs. Systematisk HMS-arbeid er en kontinuerlig prosess. Gjennom å foreta risikovurderinger finner vi tiltak for forebygging av ulykker og helseskader. 2 Lov og forskrift Hovedloven for arbeidsmiljøarbeidet er arbeidsmiljøloven. Som andre lover har denne en underliggende dokumentstruktur av forskrifter og veiledninger. I tillegg, pålegger Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) bedriftene å sikre, gjennom interne tiltak i bedriften, at arbeidsmiljøloven og syv andre HMS-lover, etterfølges. Dette gjør bedriftene blant annet gjennom å sette opp sin HMS-målsetning, drive systematisk HMS- arbeid og lage interne rutiner og prosedyrer. 2.1 Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven er en minimums-lov som setter en nedre grense for arbeidsmiljøstandarden, samtidig som den krever en kontinuerlig forbedring i arbeidsmiljøet. Loven fordeler også ansvar og oppgaver i HMS-arbeidet, og beskriver arbeidsmetoder som skal følges. Lovens formål er blant annet å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon. Samt gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet. 5

6 Arbeidsmiljøloven skal sikre alle arbeidstakere full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Dette er arbeidsmiljølovens versjon av nulltankegangen. Loven er et redskap for virksomhetene til selv å utvikle et godt arbeidsmiljø og selv kunne løse eventuelle problemer som oppstår med støtte i arbeidslivets parter og offentlig myndighet. 2.2 Internkontrollforskriften Internkontroll vil si systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhets lovgivninger. Den som er ansvarlig for virksomheten skal sørge for at det innføres og utøves internkontroll i virksomheten, samt at dette gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter. Arbeidstakerne skal medvirke ved innføring og utøvelse av internkontroll. Forskriften sier at arbeidsgiveren skal sørge for å gi arbeidstakerne den nødvendige informasjon og bedriftens HMS-systemer og eventuelle endringer i disse. Dokumentasjon Internkontrollen skal dokumenteres i den form og i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjon som følger av krav i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, eksempelvis instrukser, tillatelser, kompetansebevis, sertifikater o.l. skal inngå. Informasjon Arbeidstakere som blir berørt, skal ha tilstrekkelig informasjon og opplæring slik at de får innsikt i hovedtrekkene i bedriftens HMS-system. Dette gjelder også for endringer i eksisterende systemer. 6

7 Medvirkning Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal medvirke i det omfang, på de tidspunkter, og i de sammenhenger som er nødvendig for å få en faktisk innflytelse på utformingen av systemene i forbindelse med bl.a innføring av nye produksjonsprosesser og arbeidsmetoder. Brudd på regler og rutiner Alle har plikt til å rette seg etter gjeldende regler og rutiner. Brudd på regler og rutiner skal håndteres i henhold til bedriftens arbeidsreglement. Alvorlige eller gjentatte brudd kan føre til oppsigelse. For underleverandører og kontraktører kan dette føre til bortvisning eller oppsigelse av kontrakt. Hva skjer hvis forskrifter ikke følges? Tilsynsmyndighetene kontrollerer at HMS-bestemmelsene overholdes gjennom tilsynsbesøk, stikkprøver eller mer omfattende gjennomgang av hele HMS- systemet i bedriften. Ved brudd på regelverket kan myndighetene gi pålegg om å rette opp forholdet innen en viss frist. Men også mange kunder og leverandører stiller krav til HMS. Stadig flere krever for eksempel at deres kontraktspartnere og underleverandører kan dokumentere godt HMS-arbeid. Gode rutiner for HMS kan også få betydning for forsikringspremien. Mangelfulle rutiner kan derimot føre til problemer med forsikringsoppgjør i et skadetilfelle. 7

8 3 Ansvar, roller og oppgaver i HMS-arbeidet ANSVAR ROLLER OPPGAVER Arbeidsgiver Overordnet ansvar Leder, utøver over ordnet styring av HMSaktiviteter Gir HMS-arbeidet status Følger opp og etterspør resultater Ledere for øvrig Påser at HMS-hensyn ivaretas Ansvar for å følge opp bedriftens praksis Håndterer HMS- utfordringer i det daglige Reiser saker, tar initiativ Samarbeider med arbeidstakere og verneombud Arbeidstakere Medvirkningsplikt Melder ifra, kommer med forslag Deltar i aktiviteter Bidrar til gjennomføring Samarbeider med leder og verneombud Verneombud Fremme arbeids- takernes interesser i arbeidsmiljøsammenheng Følge opp HMS Påser at forholdene er i overensstemmelse med regelverket Varsler nærmeste leder Kan stanse farlig arbeid Tillitsvalgte Ivareta arbeidstakeres interesser knyttet til arbeidstid, kontrakter, planer osv. som vanligvis ikke inngår i HMSarbeidet Representerer fagforeningen i enkelte HMS-sammenhenger, for eksempel AMU, utvikling av HMS-system Fagforening kan utpeke verneombud under visse forutsetninger Bedriftshelsetjeneste Bistår arbeidsgiver og arbeidstakere i HMS- sammenheng Overvåker helse der arbeidsmiljøforhold tilsier det Forebyggende arbeid Arbeidsmiljøutvalget Koordinerende samarbeidsorgan i HMS- arbeidet Overvåker arbeidsmiljøet Behandler planer og HMS-systemer Arbeidstilsynet Forvalter arbeidsmiljøloven Veileder og kontrollerer at bestemmelsene følges, gir pålegg 8

9 3.1 Den ansattes bidrag Den enkelte ansattes bidrag til HMS-arbeidet i bedriften, er å ta ansvar for at måten man jobber på ikke får negative helse-, miljø- eller sikkerhetsmessige konsekvenser. Det er derfor viktig at alle forstår og følger de rutinene og prosedyrene som er fastsatt i bedriften. Like viktig er det at man er til stede i det en gjør, og at en har lyst til å gjøre en kvalitetsmessig god jobb. Det spiller en stor rolle hva du gjør! Den enkelte ansattes ansvar er blant annet: Ta ansvar for egen og andres sikkerhet Følge gjeldende HMS rutiner og prosedyrer Rapportere avvik og uønskede hendelser Gi forslag til forbedringstiltak Bruke riktig verneutstyr Planlegge egne arbeidsoperasjoner Være våken og bruke sunn fornuft Bry seg om arbeidskameratene sine 3.2 Verneombud I henhold til arbeidsmiljølovens 6-1 skal det være verneombud i alle bedrifter. I bedrifter med mindre enn 10 ansatte kan det inngås avtaler om andre ordninger. Verneombudet er arbeidstakernes representant i arbeidsmiljøspørsmål, og skal velges blant de ansatte. Når en ansatt opptrer som verneombud, skal han eller hun utføre de oppgaver som i loven er bestemt for denne rollen. Arbeidsgiver kan ikke instruere et verneombud i utøvelsen av verneombudsoppgavene. Verneombudets hovedoppgave er å kontrollere, overvåke og delta i gjennomføringen av verne- og miljøarbeidet. Dersom det foreligger umiddelbar fare for liv eller helse, kan verneombudet stanse arbeidet. 4 H for Helse Det er kanskje lett å forbinde ordet helse med sykdom og skade. Vi er mer oppmerksomme på fravær av helse enn opplevelse av helse når den er der. Kanskje er vi også enda mindre oppmerksomme på hva som fører til helse. Dette er jo litt merkelig, det er viktigere å fokusere på de positive sidene ved helse, og hvordan vi opprettholder og bedrer helsen vår. Det er en nær sammenheng mellom helse og livskvalitet. En må både forsøke å forebygge sykdom og 9

10 skader, samt fremme helsen ved å bygge opp de positive ressursene. Man snakker ofte om helsefremmende arbeidsplasser. En helsefremmende arbeidsplass fokuserer ikke bare på hva som kan være skadelig for de ansatte. Den retter også aktivt søkelyset mot de positive og helsefremmende faktorene som er mulige. På en helsefremmende arbeidsplass har alle de ansatte et bevisst forhold til både de positive og negative eksponeringene som har innvirkning i hverdagen. Arbeidsrelatert eksponering Arbeidsrelatert eksponering, er alle faktorer på jobben som kan påvirke helsen din. Eksempler på arbeidsrelatert eksponering kan også være fysiske forhold som støy, vibrasjoner, kjemiske stoffer og ergonomi. I tillegg dreier det seg om de psykososiale faktorene. 4.1 Faktorer som påvirker helsen Vi skal nå se på de faktorene som påvirker helsen vår i en arbeidssammenheng. Disse faktorene kalles for arbeidsmiljøfaktorer, og deles ofte inn i fysiske-, kjemisk/biologiske- og mellommenneskelige faktorer. Fysiske arbeidsmiljøfaktorer: Arbeidsstilling. Stråling Arbeidsplassens dimensjonering. Lysforhold Inneklima Lydforhold Fare for ulykker og skade 10

11 Brann og eksplosjonsfare Sanitæranlegg Ryddighet og renhold Tilgjengelig førstehjelpsutstyr Arbeidsplassens innredning og utforming Kjemisk/biologiske arbeidsmiljøfaktorer: Kjemikalier Støv Røyk Gass Damp Lukt Mellommenneskelige arbeidsmiljøfaktorer: Ros Ris Mobbing Samhold Tidsfrister Press Kameratskap Interessante oppgaver Velferdstiltak Ledelse Opplæring 4.2 Ergonomi Ergonomi er vitenskapen om samspillet mellom mennesket, teknologi og arbeidsmiljø. Det vil si at man tilrettelegger maskiner, utstyr og arbeidsmiljø, til mennesket. Manglende ergonomisk tilrettelegging gir risiko for helseproblemer. Smerter og redusert bevegelighet i muskel- og skjelettapparatet, er et typisk eksempel på helserisiko ved manglende ergonomisk tilrettelegging. Arbeid med armene over skulderhøyde og under knehøyde er arbeidsstillinger som er spesielt ergonomisk ugunstige. Når man håndterer tunge gjenstander, bør man tenke på det som forflytning, ikke at man skal løfte dem. Stadig gjentatte arbeidsoppgaver representerer også en risiko for muskel-/skjelettlidelser. Eksempler på hjelpemidler som kan være nyttige for å skape et ergonomisk godt arbeidsmiljø er: Rotasjonsmagasin hvis det er nødvendig med tilgang til mange ulike deler (for å slippe mange høye nedløft) Vakumløfter (ved pakking av produkter på pall etc.) for å unngå monotone løft Anordning for feste av verktøy 11

12 Verktøy med lave vibrasjonsverdier og tilpasset ergonomisk grep Pallejekker, gjerne med elektrisk drift og styring En sunn livsstil bidrar i betydelig grad til å forebygge muskel- og skjelettplager Råd for å unngå belastningslidelser: God planlegging og tilrettelegging er nøkkelen til reduserte belastningslidelser. Ta deg tid til å innrette deg best mulig før du starter arbeidet. Benytt de tekniske hjelpemidler som finnes. Mange og korte pauser er bedre enn få og lange. Bøy og tøy også på jobb. Bruk riktige løfteteknikker, spesielt under tungt arbeid. Tungt arbeid vil si en eller flere arbeidsoperasjoner som enkeltvis eller samlet kan overbelaste muskel- skjelettsystemet hos arbeidstaker Unngå ensformig arbeid. Ensidig arbeid vil si gjentakelsesarbeid som består av en enkelt eller noen få enkle arbeidsoperasjoner som gjentas i så høyt tempo og/eller så lenge at det kan føre til helseskade) 4.3 Støy Hørselen er vesentlig for sosialt samkvem og kommunikasjon mellom mennesker. En hørselsskade kan ikke helbredes, bare forebygges. En hørselsskade er altså permanent. Støy defineres som uønsket lyd. Så hvis du mener at noe er støy, så er det det. Men det betyr ikke at alt dette er farlig for øret ditt. Lyd måles i desibel, jo mer desibel jo farligere er det for hørselen din. Daglig støyeksponering på 85 db(a) eller mer for 8-timers arbeidsdag er hørselsskadelig støyeksponering. Hørselsskade Årsaken til hørselskade kan være at du har omgitt deg med høy støy over tid, eller blitt utsatt for et høyt smell. 12

13 Langvarig støybelastning vil redusere hørselen gradvis, kanskje også uten at man helt merker det selv. Det er viktig å ha et bevisst forhold til hvor lenge du oppholder deg et sted med støy. Belastningen av øret avhenger av støynivået over tid, den såkalte støyeksponeringen. Råd for å unngå hørselskader: Utfør arbeidet slik at det ikke skapes unødig støy. Isoler støykildene. Bruk støysvake metoder der det er mulig. Sørg for forhåndsinformasjon til dem støyen vil berøre. Ørepropper bør brukes kontinuerlig. Ta på klokker i tillegg når det utføres ekstra støyende arbeidsoperasjoner. Bruk av hørselsvern Hørselsvern aksepteres normalt bare som et midlertidig hjelpemiddel. Bruk av hørselsvern er påbudt når arbeidstaker må utsettes for normert ekvivalentnivå høyere enn 85 db (A) eller ved toppverdier av lydtrykknivå høyere enn 130 db (C) Peak. Hørselsvern skal tilfredsstille kravene i forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr (produktkrav). Varselskilt Varselskilt skal settes opp ved inngang til rom eller soner hvor opphold i 8 timer gir et ekvivalentnivå høyere enn 85 db (A), eller hvor det forekommer toppverdi av lydnivå høyere enn 130 db (C) Peak. 13

14 Det er veldig viktig å følge de anbefalingene som er gitt ved skilting, dette gjelder for alle. Hvis det er skiltet for doble hørselvern vil det si at det skal benyttes ørepropper under øreklokkene. Konsekvensene av å ta av seg øreklokkene i et område hvor det er påbudt, kan være alvorlige. 4.4 Luftforurensninger Helseskader kan oppstå på grunn av luftforurensninger. Kildene for luftforurensning er først og fremst sveising, brenning og overflatebehandling. Bruk av visse kjemikalier gir også luftforurensning. Når du puster inn helsefarlig støv eller gasser, kan det føre til forgiftninger eller øvrige skader i lunger, nyrer, lever eller nervesystemet. Hvis det ikke er mulig å fjerne stoffene, må åndedrettsvern benyttes. 4.5 Øyeskader Bruk alltid riktig øyevern for å unngå øyeskader. En rekke arbeidsoperasjoner medfører fare for skade på synet. Dette gjelder bl.a. fremmedlegemer mot øyet, sveiseblink, kjemikaliesprut og sprut fra flytende metall. Råd for å unngå øyeskader: Avskjerm arbeidsstedet så godt det lar seg gjøre. Ved sveising, bruk visir med godkjent sveiseglass av passende tetthetsgrad. Ved skjærebrenning og gass sveising, bruk vernebriller med filterglass. Tetthetsgrad 3 anbefales. Bruk splintsikkert glass. Ved sliping skal vernebriller med tettsittende øyekapsel og splintsikkert glass, benyttes. Vernebriller med gummiinnfatning (kjemikaliebriller) eller verneskjerm av klar plast skal benyttes dersom det håndteres etsende væsker. Husk at sprut/partikler også kan treffe personer som ikke direkte er involvert i arbeidsoperasjonen. Øyevern skal derfor alltid benyttes i lokaler der det foregår arbeidsoperasjoner som medfører fare for øyeskader. 14

15 4.6 Kjemisk helsefare Det finnes mange giftige og helsefarlige stoffer. Derfor skal du vite hvilke kjemikalier du jobber med. Kjemiske stoffer kan påvirke helsen på flere måter: Akutte forgiftninger gjennom innånding og/eller opptak gjennom hud og/eller slimhinner. Allergiske/overømfintlighetsreaksjoner i hud og/eller slimhinner. Etseskader i hud eller slimhinner. Langsiktige skader i form av eksempelvis hjerneskade eller kreftsykdom. Du må være klar over faremomentene og hvilke beskyttelsestiltak som er nødvendige. Eksempler på aktuelle kjemikalier som benyttes kan være følgende: gjengesikringsvæske gjengetetting lim flenstetting superens for avfetting frostvæske kjølevæske håndrensemiddel rektifisert sprit rustløser rødsprit skjæreolje slipevæske spraygrease spylervæske sveisespray White spirit I virksomhet hvor giftige eller andre helsefarlige stoffer blir framstilt, pakket, brukt, eller oppbevart på en måte som kan innebære helserisiko, skal arbeidsprosessene og arbeidet være fullt forsvarlig slik at arbeidstakerne er sikret mot ulykker, helseskader eller særlig ubehag, se stoffkartotek. Vernetiltak mot kjemikalier: Vurder å erstatte stoffet med mindre farlige stoffer. gjennomføre tekniske tiltak Omorganisering av arbeidet Bruke personlig verneutstyr 15

16 Merking og oppbevaring Kjemikalier skal oppbevares i et kjemikalieskap med avtrekk. Det har skjedd en endring i regelverket når det gjelder merking av kjemikalier, det er nye farepiktogram. Og disse gjelder over hele verden. Farepiktogrammene som sammen med annen tekst på merkeetiketten, gir informasjon om hvor farlige et kjemikalie er. På grunn av en overgangsperiode vil man i noen tid etter 2015 kunne finne kjemikaler med begge typer merking. Gamle fareskilt Nye fareskilt Sikkerhetsdatablad Klassifisering og merking av kjemikalier finner du også i sikkerhetsdatabladet. Dette er et dokument som gir informasjon om faren forbundet med et kjemikalie og om tiltak for å håndtere det på en sikker måte. Sikkerhetsdatablad skal utarbeides for kjemikalier til yrkesmessig bruk, og for kjemikalier som inneholder farlige stoffer eller som inneholder stoffer med tiltaksverdi. Tiltaksverdi er høyeste tiltatte gjennomsnittskonsentrasjon av forurensing i pusteluften før tiltak skal iverksettes. Tiltaksverdi for kjemisk eksponering er basert på verdien for gjennomsnittskonsentrasjon i en periode på 8 timer. Enhver avdeling, leverandør eller firma som benytter kjemiske stoffer, er ansvarlig for at datablad blir skaffet til veie. Leverandører av kjemikalier har plikt til å stille sikkerhetsdatablad til rådighet for mottaker. Et sikkerhetsdatablad skal inneholde informasjon om miljøfare, brannfare og produsentens/leverandørens navn og adresse, helsefarer, avfallshåndtering og informasjon om lagringsforhold samt klassifisering av produktet, oversikt over farlige ingredienser, og tiltaksverdier. Et stoffkartotek er en samling av sikkerhetsdatablader en bedrift benytter seg av. 16

17 17

18 Helsemessige forhold ved behandling av smøremidler Ved kortvarig eller tilfeldig hudkontakt anses petroleumsbaserte smøremidler som lite helsepåvirkelige, i verste fall mildt hudirriterende. Dersom god hygiene iakttas, utsettes man ikke for alvorlig helsemessig risiko. Imidlertid kan smøremidler og skjærevæsker forurenses av bakterier. Spesiell forsiktighet bør derfor utvises ved sår og kutt på huden. Hyppig eller langvarig kontakt med mineraloljer kan midlertid være årsak til hudirritasjoner og hudsykdommer, i alvorligere tilfeller, hudkreft. Hudkreft som følge av kontakt med mineraloljer, forekommer uhyre sjelden, men en årsakssammenheng er påvist. Eksem og hudirritasjon forekommer imidlertid relativt hyppig blant personer som daglig er i hudkontakt med smøremidler. En bør derfor ved daglig omgang med smøremidler, benytt oljetette forklær og hansker, utvis renslighet, og utfør regelmessig rens av tilsmusset arbeidstøy, samt sørge for tilstrekkelig utluftnings- og avtrekksmuligheter. Biologisk eksponering Biologisk eksponering kan skje ved arbeid på kloakk og avløp, der vi kan smittes av mikroorganismer. Man kan få luftveisplager i fuktskadede rom. Helsevesenet har like mange utfordringer med virus som bakterier. 18

19 5 M for Miljø Miljø i HMS begrepet tar for seg både arbeidsmiljøet og det ytre miljøet. 5.1 Arbeidsmiljø Det miljøet som omgir oss når vi er på arbeid, kaller vi arbeidsmiljøet. I dette miljøet oppholder vi oss i store deler av livet. Det er mange faktorer som virker inn på arbeidsmiljøet vårt. Disse faktorene virker ikke bare inn på deg, de påvirker også dine kolleger, familie og venner. Et godt arbeidsmiljø har en svært positiv virkning. Det setter deg i stand til å realisere målene dine, gir deg økonomisk og sosialt overskudd og bidrar til et rikt og meningsfullt liv. Dette virker igjen positivt på dine prestasjoner. Trivselen øker sammen med kvaliteten på det du gjør. I tillegg kan også mellommenneskelige forhold, informasjon, kommunikasjon og mobbing virke inn. Er arbeidsmiljøet preget av mange større eller mindre negative faktorer, vil dette påvirke vår yteevne og vår livskvalitet. Negative faktorer kan føre til usikkerhet og mistrivsel. Arbeidsmiljøet har altså stor betydning for både kropp og sjel. Det er med på å avgjøre hvor lenge vi holder oss friske, og det virker inn på hvordan vi fungerer sosialt. Derfor er det viktig at vi kjenner kroppen vår, og hvordan arbeidsmiljøet påvirker kroppen. Psykososialt arbeidsmiljø handler om hvordan vi opplever innholdet i jobben, måten den er organisert på og det sosiale samspillet på arbeidsplassen Det ideelle arbeidsmiljøet eller den ideelle jobb som passer for alle, finnes ikke. Det er likevel mulig å identifisere kvaliteter i et arbeidsmiljø som for de fleste vil oppleves som positivt. Det viktigste for de fleste vil være at det er rimelig samsvar mellom jobbens krav og muligheter, og egne ressurser, behov og forventninger. En grunnleggende 19

20 forutsetning for et godt arbeidsmiljø er at vi ikke bare vet hva vi vil unngå, fjerne, eller forebygge, men at vi også finner ut hva vi vil oppnå, eller fremme. Det gode arbeidsmiljø: Klarhet om ansvar, oppgaver og resultater Trygghet for liv, helse og fremtid Gode samarbeidsforhold og effektiv konflikthåndtering Et klima preget av god lagånd, varme og respekt for den enkelte Rimelig fysisk og psykisk arbeidsbelastning God informasjon og kommunikasjon Ledelse preget av god tilrettelegging, veiledning og tilbakemelding Aktiv og rettferdig belønning for positiv innsats Lærings- og utviklingsmuligheter etter behov Optimal selvstendighet og medinnflytelse Tydelige roller og ansvar støtte, anerkjennelse, godt lederskap 5.2 Ytre miljø Det er stort fokus på miljøet rundt oss, men det er ikke alltid lett å følge debatten om hva som skjer med miljøet. Alle påvirker vi miljøet vi lever i. Men hvem stiller krav til hvordan vi skal forholde oss til miljøet? Vi vil se på hvordan det internasjonale samfunn, det norske samfunn og du, stiller krav til hvordan vi skal forholde oss til miljøet. Det norske samfunn har formulert sine felles ønsker om miljø og en bærekraftig utvikling, blant annet gjennom lovverket. Forskrifter og veiledninger utdyper lovverket. I tillegg finnes det mange organisasjoner som jobber for å bedre miljøet. Med en bærekraftig utvikling menes en utvikling som tilfredsstiller dagens generasjoners behov, uten at det går på bekostning av framtidige generasjoner, og som sikrer en rettferdig fordeling av ressursene innen hver generasjon. 20

21 Det internasjonale samfunn Forurensning av miljøet skjer lokalt, men virkningen begrenses ikke av den grunn til landegrensene. Konsekvensene blir globale fordi forurensningene transporteres via luft- og havstrømmer. For eksempel kan vi se konsekvensene av utslipp fra kullkraftverk i Europa, i snøen på norske fjelltopper. Det internasjonale samfunn har tatt stilling til hva de ønsker for vårt miljø, og formulert miljøkrav i form av internasjonale konvensjoner og avtaler. Eksempler på elementene som har med forurensning å gjøre: Utslipp av væske til luft, vann eller til grunnen Støy Rystelser Gassutslipp til luft, vann eller grunnen Lysutslipp Stråling Utslipp eller deponering av fast stoff til luft, vann eller til grunnen Temperaturpåvirkning Forurensnings-kilder i industrien Utslippene kan deles inn i følgende hovedgrupper: Svovelforbindelser Utslipp av svovelforbindelser er hovedårsaken til forsuring av miljøet vårt. Forsuringen gir skader på vann, jordsmonn og vegetasjon. Ved siden av virkningene på økosystemene kan sur nedbør også gi skader på materialer og kulturminner. De norske svoveldioksid-utslippene kommer hovedsakelig fra industrien, men mer enn 90 prosent av svovelnedfallet i Norge, kommer fra andre land med luft og nedbør. Nitrogenforbindelser Nitrogenforbindelser bidrar både til forsuring og til en betydelig overgjødsling av naturen. Dette resulterer i en næringsubalanse som kan gi opphav til skader på skog, endringer i artssammensetning, samt økt algevekst i ferskvann og ved kystområder. Utslippene av nitrogenoksider i Norge kommer i hovedsak fra skipsfart, biltrafikk og oljeutvinning Klimagasser Karbondioksid står for den største andelen av de globale menneskeskapte utslippene av klimagasser. Utslippene av karbondioksid skyldes hovedsakelig forbrenning av fossilt brensel som kull, olje og gass. Andre kjemikalier og tungmetaller Mange kjemikalier og tungmetaller kan gi alvorlige skadevirkninger på mennesker, dyr og planter. De farligste av dem, 21

22 kalt miljøgifter, kan medføre skader på lang sikt, selv ved små konsentrasjoner. De er ofte lite nedbrytbare i naturen, og kan akkumuleres i planter, dyr og mennesker. Avfall Et stort problemområde i samfunnet, er den stadig større avfallsmengden. Den økende avfallsmengden er et resultat av en voldsom økning i forbruket de siste tiårene. Det har imidlertid vært en nedgang i avfallsmengden fra industrien. Dette skyldes i hovedsak innføring av ny teknologi og endrede produksjonsprosesser. 5.3 Avfallshåndtering Av hensyn til miljøet er reduksjon av avfallsmengden og kildesortering blitt viktig. Bevisst avfallshåndtering gir også økonomisk gevinst for bedriften. Å kildesortere betyr at vi sorterer avfallet vårt og samler de ulike avfallstypene hver for seg. Dette gjør at vi kan samle inn og sende disse avfallstypene til fabrikker som kan bruke disse sortene avfall som råvare i sin produksjon av nye varer. Gjenvinning Gjenvinning av avfall omfatter materialgjenvinning, biologisk behandling og avfallsforbrenning med energiutnyttelse. Materialgjenvinning kan for enkelte fraksjoner være å foretrekke, innsamlet papir, papp og kartong fra husholdninger er gode eksempler på dette. Papiravfall som ikke er så godt sortert at de er rent nok for materialgjenvinning, har et høyt energiinnhold og egner seg derfor godt for energiutnyttelse. Selv for avfall med lavt energiinnhold, er energiutnytting en bedre utnyttelse enn deponering, fordi deponering vil medføre større utslipp av klimagasser. Tall fra Statistisk sentralbyrå for 2008 viser at om lag 22 prosent av vanlig avfall blir deponert. Av avfallet som blir gjenvunnet, går omlag 70 prosent til materialgjenvinning, inkludert kompostering, mens ca. 30 prosent blir energigjenvunnet. 22

23 Returråstoff fra industri, næringsliv og husholdninger, blir utnyttet i utvikling og produksjon av industriprodukter. Dette industrielle kretsløpet gir de miljømessige beste løsningene for forbruker, industri og samfunnet som en helhet. Bedriftene lever av å overholde et strengt miljøregelverk, og av å tilby gode behandlings- metoder og miljøsystemer. Industrien jobber aktivt for å få frem nye bærekraftige løsninger gjennom satsing på forskning og innovasjon. Aktørene i næringen uttrykker vilje til å påta seg ansvaret som et miljølokomotiv. Avfallspyramiden gir uttrykk for prioriteringen i de nasjonale strategiene for avfall: - Hindre at avfall oppstår (avfallsreduksjon). Spesielt gjelder dette mengden farlige og skadelige stoffer - Ombruk - Materialgjenvinning (lage nytt av brukt eller lage kompost) - Energigjenvinning (forbrenning av avfall og deponigass) - Deponering/legge på fylling Det siste punktet gir uttrykk for at vi ønsker minst mulig avfall til deponi. Kildesortering Med kildesortering menes at avfallet sorteres der eller nær hvor avfallet oppstår. På denne måten bidrar avfallsbesitteren, enten det er en husholdning eller en næringsvirksomhet, til å skille avfall slik at det havner i riktige beholdere. For å oppnå rene fraksjoner kreves kunnskap om hvilke produkter som skal legges i hver beholder. Derfor har kommuner og organisasjoner drevet et utstrakt informasjonsarbeid gjennom flere år. Både forbrukere, næringsliv og 23

24 offentlig forvaltning, trenger veiledning i kildesortering og gjenvinning av avfall i Norge, i regionen og i kommunen der en bor. Slik informasjon må dessuten være lett tilgjengelig. Her er noen gode råd for hvordan kildesortering kan skje i husholdningene. Ta utgangspunkt i det du har! For de fleste må opplegget for kildesortering ta utgangspunkt i kjøkkenet slik det er for øyeblikket. Her er noen tips: Noen avfallstyper bør samles i kjøkkenbenken. Det gjelder f.eks. glass og metall, plast, mat og restavfall Andre typer, for eksempel papir, papp, tekstiler og elektrisk utstyr, kan like gjerne legges på mer avsides steder (bod, kjeller o.l.) Farlig avfall, som er helse- og miljøskadelig, bør gjemmes bort slik at ikke barn og husdyr kan komme til. Sett det høyt eller innelukket Bruk bøtter og kasser som du allerede har i huset. Det er ikke nødvendig å kjøpe egne bokser for kildesortering. Prøv for eksempel isbokser, bokser for gulvlim og tapetlim, vanlige pappkartonger i ulike størrelser o.l. Store melkekartonger kan også brukes Det er best om kasser og bokser er firkantede, høye og smale. Det gir bedre utnyttelse av plassen i trange kjøkkenbenker Boksene bør være løse slik at de kan tas ut for tømming og vasking Bokser som skal inneholde matavfall, bør ha glatte vegger og minst mulig kriker og kroker der matrester kan samle seg opp. Med andre ord; lette å rengjøre Vil du gjøre det litt mer fiffig, kan du spandere noen små kroner: Kjøp plastbokser av samme type eller med ulike farger for ulike fraksjoner. Da kan du kjøpe bokser med akkurat de målene du trenger Hvis du ønsker spesielle kildesorteringsbokser, eller hele innsatser for kjøkkenskap, kan du forhøre deg i kjøkkenutstyrsforretninger, hos kjøkkenforhandlere eller rørleggerforretninger Den som er litt fingernem, kan lage sin egen innredning i kjøkkenbenken. Noen plater, beslag og skruer er alt som skal til 24

25 Tilrettelegging for avfallssortering En vellykket kildesortering avhenger av en god tilretteleggelse for beholdere, samt at det finnes tilstrekkelig informasjon for brukerne. Dersom avfall blandes på en feil måte, vil avfallet bli forringet og kanskje nedgradert til restavfall. De fleste større kommuner har nå innført ordninger for kildesortering. To eller flere beholdere er plassert hjemme hos forbrukerne, og tømmes regelmessig. Beholderne har ulik farge og størrelse, og tømmes etter avtale på bestemte ukedager. I næringslivet vil en også være avhengig av tilrettelegging for kildesortering. Alt etter hvilken produksjon som foregår i virksomheten, vil valget og plasseringen av beholdere være avgjørende for hvordan kildesortering lykkes. Et sykehus og en byggeplass har helt ulike behov for beholdere. Uansett er det viktig at beholderne er lett tilgjengelig og godt merket. De ansatte må dessuten gis en opplæring i hvordan kildesorteringssystemet brukes, og at de motiveres ved hjelp av kunnskap om materialgjenvinning og økonomisk lønnsomhet ved ordningene. Det kan være behov for spesiell opplæring i hvordan utstyr brukes (for eksempel komprimator og avfallsjakter). Vi har returordninger for: Bilvrak Etterlatte bilvrak forsøpler nærmiljøet og gir utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Dekk Det er forbud mot å deponere kasserte dekk. Dekkbransjen har ansvar for å sikre innsamling og gjenvinning av dekk. Bilvrak EE-avfall EE-avfall Eksempler på EE-produkter er støvsugere, komfyrer, TV-apparater, PCer, kopimaskiner, mobiltelefoner, lysstoffrør, kabler og ledninger. De fleste EE-produkter inneholder helse- og miljøfarlige stoffer, som PCB, bromerte flammehemmere og kvikksølv, i varierende mengder. Når de skal kastes er det derfor viktig at de samles inn og behandles på en forsvarlig måte. 25

26 Emballasje Emballasjeavfall bidrar til en rekke miljøproblemer når det går til sluttbehandling. I tillegg er det en viktig kilde til forsøpling. Spillolje Spillolje er smøreoljer og tilsvarende oljer som ikke lenger kan brukes til sitt opprinnelige formål. Eksempler på dette er brukte oljer i form av motor- og giroljer, industrismøremidler, hydrauliske oljer, prosessoljer og transformatoroljer. Farlig avfall Farlig avfall inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Farlig avfall på avveier kan føre til at miljøgifter spres og hoper seg opp i naturen. Husholdninger og privatpersoner skal levere farlig avfall til kommunale mottaksordninger. Virksomheter skal levere farlig avfall til godkjente mottak. Ved levering av avfallet, skal virksomheten fylle ut og leverer et deklarasjonsskjema. Farlig avfall kan leveres til innsamler eller direkte til mottak eller behandlingsanlegg for farlig avfall. De fleste innsamlertillatelsene gjelder alle typer farlig avfall, men enkelte virksomheter har kun tillatelse til innsamling av spesifikke typer farlig avfall. Innsamlertillatelsen til en bedrift gjelder for hele landet. Noen av innsamlerne driver landsdekkende virksomhet, andre driver i en eller flere regioner. Avfall som oppstår ved bedrifter kan deles inn i følgende kategorier: farlig avfall metallavfall trevirke papp papir sveiseglass kjøkkenavfall EE-avfall tomme tonerkassetter plastfolie medisinsk avfall slam fra plasmabrennemaskina plasttrådsneller restavfall blåsesand, stålgrit og støv fra punktavsug 26

27 6 S for Sikkerhet Med S-en i HMS-begrepet mener vi sikkerhet for person, prosess og produkt. I HMS-sammenheng brukes ordet sikkerhet ofte i forbindelse med hendelser. Med hendelser mener vi akutte situasjoner, enkeltsituasjoner eller enkeltjobber som skal gjøres. Legg merke til at beskyttelse mot langsiktige og permanente forhold, som for eksempel støy i et støyområde, er plassert under helse og ikke under sikkerhet. Med sikkerhet mener vi kontroll over tilstander eller hendelser som kan føre til tap av verdier. Tap i denne sammenhengen kan være: Skade på menneskers kropp og sinn Skade på materiell og utstyr Skade på dyr eller natur Hvorfor skjer ulykker og nestenulykker? Alt som skjer har en årsak. Vi kan gruppere årsakene til ulykker og nestenulykker i to hovedgrupper; farlige forhold og farlige handlinger. Farlige handlinger er handlinger som i seg selv kan føre til ulykker. Dette kan være handlinger som skjer med uoppmerksomhet, manglende kunnskap, eller slurv. Risiko adferd og mangelfulle rutiner kan også føre til farlige handlinger. Farlige handlinger vil føre til en ulykke når de blir gjentatt mange nok ganger. Farlige forhold er forhold som indirekte øker sjansen for at ulykker skal inntreffe. Det kan være uorden, manglende sikkerhetsutstyr, feil montert sikkerhetsutstyr, dårlig vedlikehold eller blokkerte rømningsveier. Erfaringer har vist at ca. 90 % av alle uønskede hendelser skyldes farlige handlinger, ca. 10 % skyldes farlige forhold. Dette betyr at bevisstgjøring og ansvarstakelse hos hver enkelt er svært viktig for å forebygge uønskede hendelser. 27

28 6.2 Risikovurdering Med risiko menes sannsynligheten for og konsekvensen av at noe uønsket skal hende eller utvikle seg. Farekilde er alle forhold som kan forårsake skade. Det kan være kjemikalier, maskiner, arbeid i høyden, tunge løft, stress osv. Husk at risiko ikke begrenser seg til umiddelbare, fysiske farer. De hyppigste årsakene til skader og sykdom i arbeidslivet i dag, er ergonomiske og psykososiale forhold: Muskel/ skjelett-plager, stress, konflikter etc. En vurdering av risiko må derfor også omfatte slike spørsmål. I HMS-Forskriften står det at bedriftene skal kartlegge farer og problemer, og på bakgrunn av disse kartleggelsene, vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. En risikovurdering/kartlegging er en grundig gjennomgang av hva som kan forårsake skader eller sykdom på arbeidsplassen din, slik at du kan vurdere om du har tatt tilstrekkelige forholdsregler eller om du bør gjøre mer for å forebygge. Målet er at ingen skal bli skadet eller syke. Ulykker og dårlig helse kan ødelegge et menneskeliv, samtidig som det kan få konsekvenser for virksomheten i form av fravær, produksjonstap, ødelagt utstyr osv. Arbeidsmiljøloven krever at alle virksomheter skal kartlegge risikoen på arbeidsstedet. Det er arbeidsgiveren som har ansvaret for å gjennomføre kartleggingen. Tre enkle spørsmål er kjernen i risikovurderingen: Hva kan gå galt? Hva kan vi gjøre for å hindre dette? Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom det skjer? 28

29 En enkel risikovurdering kan gjøres i fire trinn: 1. Finn farekildene 2. Hva kan skje og hvor sannsynlig er det? 3. Hva kan vi gjøre for å hindre det? 4. Tiltak og videre arbeid 29