En ny æra for internasjonal polarforskning. Per Backe-Hansen, det norske IPY-sekretariatet NGFs symposium og årsmøte, Geilo, 6 september 2006

Transkript

1 En ny æra for internasjonal polarforskning Per Backe-Hansen, det norske IPY-sekretariatet NGFs symposium og årsmøte, Geilo, 6 september 2006

2 Visjon: Gjennomføre banebrytende polarforskning som bare kan oppnås når mange nasjoner opptrer med samordnet, ekstra innsats, og dermed gi en kunnskapsog samarbeidsarv videre til kommende generasjoner. International Polar Year Fra 1. mars 2007 ICSU - WMO Joint Committee International Programme Office 1. mars 2009

3 12 nasjoner deltok i det første polaråret nasjoner i det andre ( ) 67 nasjoner, forskere/teknikere i internasjonale geofysiske år, IGY Over 60 nasjoner i IPY, inkludert ikkepolare som Egypt, Hellas, Malaysia, Venezuela

4 Det skal skje noe ekstraordinært! En permanent arv av forbedret arktisk samarbeid, inkludert nye målestasjoner og data arkeologi En intens tverrfaglig måleinnsats som gir datasett for å bedre værvarsel og klimaprognoser Intense satellittstudier med bakkekontroll. Utforske indre av Antarktis for å finne eldste is og lengste detaljerte klimaserie på jorden Havsirkulasjon og klimakobling mellom høyere og lavere breddegrader

5 Unike forskningsmuligheter, I Arktis og Antarktis ligger mye av kunnskapen om jordas historie, klimaets utvikling, økosystemenes funksjonsmåte, og grensebetingelser for dyr planter og mennesker. og økt interesse for ressursene. Petroleum i nordområdene, marine levende ressurser både i Arktis og Antarktis. En bærekraftig forvaltning og utnyttelse av disse ressursene stiller store krav til kunnskap.

6 Hva gjør andre land? Alle de land vi tenker på som polarland er med i en eller annen form. De fleste store landene har stor innsats. Canada har bevilget 150 mill. Can.$ (730 mill kr.) i ferske midler for hele perioden. Kina skal bruke 64 mill.us $, inkludert å bygge ny stasjon i Antarktis og sende en isbryter tvers over Polhavet. NSF i USA får for 2007 a first-year investment of $62 million to address major challenges in polar research. Også andre agencies (NOAA, NASA) skal satse på IPY. Men også små polarland er med, for eksempel bygger Belgia nå stasjon ved kysten av Dronning Maud Land i Antarktis.

7 IPY I NORGE Forskningsrådet har foreslått 100 mill/år i budsjettårene Mange departementer støtter IPY. IPY er fremtredende i to stortingsmeldinger behandlet i juni 2005 (Forsknings- og Nordområdemeldingen). Utenriksministeren har trukket frem IPY som en del av den større nordområdesatsingen. Er en del av Kunnskapsdepartementet forskningssatsing.

8 Noen norske mål: IPY i Norge skal være et balansert nasjonalt program knyttet til det internasjonale programmet. Ny kunnskap av høy faglig kvalitet om grunnleggende prosesser og sentrale naturfenomener i polarområdene. En kunnskapsarv av samfunnsmessig relevans i forhold til behov for god forvaltning, inkludert utvikling av prognoser for klimaendringer, forvaltning av ressurser og miljø og effektene av endringsprosessene i nordområdene. Betydelig økning i varig internasjonalt samarbeid, særlig med Russland Betydelig økning i utenlandske forskeres bruk av norsk infrastruktur på Svalbard i samarbeid med norske miljøer. Målbar økt interesse blant skoleelever og studenter innen de fagområder der Norge har deltatt, spesielt innen realfag. Økt innsikt i betydningen av polarforskning og om polarområdene generelt i det norske samfunnet.

9 Vitenskaps- Akademiet Forskningsrådet/ Nasjonalkomiteen for polarforskning IPY Joint Committee IPY- komite IPY Sekretariat Søknadsbehandlingsutvalg oppnevnt av Forskningsrådet Data administrasjon Kommunikasjon Utdanning Logistikkgruppe Observasjons systemer

10 Organisering i Norge Den norske IPY- komitéen: Professor Øystein Hov, MI (leder) Førsteamanuensis Hanne Christiansen, UNIS Professor Olav Eldholm, UiB Fylkesmann Kirsti Kolle Grøndahl, Buskerud Forskningsdirektør Kim Holmén, NP Forskningsleder Grete K. Hovelsrud, CICERO Forskningsdirektør Ole Arve Misund, HI Seksjonssjef Guro Dahle Strøm, Norsk Romsenter Sekretariat: Olav Orheim (leder), Per Backe-Hansen, Fridtjof Mehlum, Kristen Ulstein, Lise Frøseth og Vibeke Rosenberg. Representant i Joint Committee: Grete K. Hovelsrud

11 Pr : 403 godkjente prosjekter. Mange nye innen formidling og utdanning. Art & Design Team US NAS - PRB CAFF IPY Secretariat Canada Arctic Council IPY Secretariat Norway Int l Programme Office FARO / AOSB Eurasian Sub-office Russia IASC AMAP WMO ICSU CliC Euro. Polar Cmsn SCAR ATCM/ ATS COMNAP Hvor er Norge i dette mangfoldet? Vi er ferdig med prioritering av forskningen:

12 Norges mulige bidrag 1 Søknadstittel Continuous seismic reflection profiling buoys - a future direction for marine geophysical exploration of the Arctic Ocean Rangifer - a circumpolar resource in a changing climate Polar Study using Aircraft, Remote Sensing, Surface Measurements and Models, of Climate, Chemistry, Aerosols, and Transport Arctic Natural Climate and Environmental Changes and Human Adaptation: From Science to Public awareness DOC turnover in polar microbial food webs. Polar bear circumpolar health assessment in relation to toxicants and climate changing. THORPEX-IPY: Improved forecasting of adverse weather in the Arctic region - present and future Antarctic Krill and Ecosystem Studies (NARE) Norwegian-US Antarctic IPY Traverse (NARE) Paleoceanagraphic and climatic variability on decadal to millennial timescales across the Drake Passage Permafrost Observatory Project: A Contribution to the Thermal State of Permafrost in Norway and Svalbard Mapping threats to arctic bird populations. The effect of infectious organisms and pollution on bird health. Institusjon Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen Fakultet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Norsk institutt for luftforskning, NILU Norges geologiske undersøkelser Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen Fakultet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO Havforskningsinstituttet Norsk Polarinstitutt UNIFOB AS - Bjerknes-senteret Universitetssenteret på Svalbard AS NINA - Tromsø

13 Norges mulige bidrag 2 Søknadstittel The Ice Age development and human settlement in Northern Eurasia (ICEHUS II) Norwegian component of the Ecosystem Studies of Subarctic and Arctic Regions CAVIAR - Community Adaptation and Vulnerability in the Arctic Regions: Focus on northern Norway and northern Russia LICHEN: The Linguistic and Cultural Heritage Electronic Network PPS Arctic Norway - the Norwegian contribution to the internationally endorsed IPY project #151 PPS Arctic Long-term Sea Level Variability in the Nordic Seas The Dynamic Continental Margin Between the Mid-Atlantic-Ridge System (Mohns Ridge, Knipovich Ridge) and the Bear Island Region Contaminants in Polar Regions -Dynamic range of contaminants in polar marine ecosystems The Dynamic response of Arctic glaciers to global warming: A Norwegian contribution to the IPY-37 GLACIODYN RESEARCH: Reindeer Herders Vulnerability Network Study: Reindeer Pastoralism in a changing climate. Bipolar Atlantic Thermohaline Circulation Institusjon Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen Havforskningsinstituttet CICERO Senter for klimaforskning Institutt for lingvistiske og nordiske studier, UIO NINA Hovedadm. Norsk Polarinstitutt NORSAR (Norwegian Seismic Array) Norsk Polarinstitutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO Samisk høgskole Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen

14 Norges mulige bidrag 3 Søknadstittel iaoos-norway: Closing the loop Arctic Predators as Indicators of Tundra Ecosystem State. A Norwegian IPY proposal under the ArcticWOLVES initiative ID No: 672 Monitoring of Oil Development in Traditional Indigenous Lands of the Nenets Autonomous Okrug, Northwestern Russia The Impacts of Oil and Gas Activity on Peoples in the Arctic Using a Multiple Securities Perspective Marine Mammals Exploring the Oceans Pole to Pole Black Carbon and Mercury in Arctic snow and Ice: Implications for climate and environment Institusjon Meteorologisk institutt - Oslo Matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiTø Norsk Polarinstitutt Social Sciences, UiTø Norsk Polarinstitutt CICERO Disse 29 prosjektene er identifisert av Forskningsrådet som fortsatt mulige deltagere. Vi er dessverre ganske sikre på at ikke alle vil bli finansiert! Største usikkerheten er: Hvor stort budsjett vil regjeringen sette av til Polaråret?

15 Flaggskip-prosjekt: iaoos: Skal øke forståelsen av arktiske klimaendringer og deres virkninger. Ett av flere spørsmål: Vil endringer i Polhavet og i smelting av Grønlandisen påvirke den Nordatlantiske Strøm (Golfstrømmen)? iaoos-norway: Closing the loop, Met.no, Oslo

16 Integrated Arctic Ocean Observing System IAOOS Hovedmål: Å etablere et overvåkningssystem for Arktis for hav, is og atmosfære som for første gang observerer hele det koplede systemet samtidig Viktig delmål: Å fylle geografiske hull i eksisterende dekning, samt utvide eksisterende tidsserier i tid Prosjektleder Cecilie Mauritzen, Meteorologisk institutt, Oslo (cecilie.mauritzen@met.no)

17 Det norske bidraget til IAOOS: IAOOS-Norway USA Russia Deltagere: Met.no, NP, HI, NFH, UiB, UNIS, Kystvakta Canada NP-35 Tara KVS Hovedbidrag til IAOOS: Gjennom å måle både oppstrøms og nedstrøms av selve polhavet vil iaoos-norway lukke sirkelen: Vi dekker innstrømningen samt utstrømningen og hvordan denne kommuniserer med det globale klimasystemet Greenland KVS M Tara: Damocles ice camp/drift station NP-35: Russian drift station KVS: KV Svalbard drift station Meteorology station Weather ship Mike (met + CTD) Norway Russia Helicopter sections from KVS (oceanography, sea ice) CTD sections and permanent mooring arrays (CM, CTD, ULS) Seaglider CTD sections

18 Flaggskip-prosjekt: Arctic climate and human adaption (SciencePub): Studerer menneskenes evne til å tilpasse seg naturlige klima- og miljøendringer i Arktis. Arctic Natural Climate and Environmental Changes and Human Adaptation: From Science to Public Awareness, NGU, Trondheim

19 Prosjektleder: Eiliv Larsen, NGU Norske partnerinstitusjoner: Avdeling for journalistikk, Høgskolen i Oslo Norges geologiske undersøkelse Norsk Polarinstitutt Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet i Bergen Universitetet i Tromsø Universitetsstudiene på Svalbard Vitensentrene i Bergen, Tromsø og Trondheim

20 Økt kunnskap om naturlige endringer i klima og miljø Økt kunnskap om menneskets tilpasningsstrategier til endringer Økt kunnskap hos allmenhet og beslutningstakere

21 !! Isdekker Isdemte sjøer Havsirkulasjon Temperaturer Cal. years BP Havtemperatur i Barentshavet

22 !!" #$ Isavsmelting Raske klimaendringer Endret næringsgrunnlag

23 Ekstraordinært prosjekt: Norskamerikansk travers tur/retur Troll- Sydpolen: Skal bl.a. kvantifisere hvordan endringer i Antarktis-isen påvirker det globale havnivå. Norwegian-US Antarctic IPY Traverse, Norsk polarinstitutt, Tromsø

24 Norsk-amerikansk travers fra Troll til Sydpolen t/r Hovedmål: Prosjektleder Jan-Gunnar Winther, Norsk Polarinstitutt, Tromsø Mer nøyaktig kvantifisering av endringer i ismassene i Antarktis som følge av klimaendringer og deres betydning for det globale havnivå

25 Delmål: forstå klimavariabilitet i Dronning Maud Land på tidsskalaer fra år til tusenår beregne massebalansen i denne sektoren av Antarktis undersøke påvirkning fra hav og atmosfære på den kjemiske sammensetningen av snø og ismasser besøke områder undersøkt på 1960-tallet for å detektere mulige endringer og for å etablere et referansedatasett for framtidig forskning

26 Målinger iskjerner ( m; ~2 ky) satellittdata snøegenskaper (fysiske, kjemiske) lab-analyser radarprofiler (intern stratigrafi) isdynamikk droner (luftbårne målinger) meteorologiske data (AWS, firn temperatur)

27 Tidl. traverser og No-US IPY traverser i 2007/08 og 2008/09 Logistikk: - inngår i en klynge av 8 int. traverser - kartlegging i ukjente områder i de indre deler av Antarktis - norsk logistikk (3000 km i 07/08) - utstyr lagres på SP til sesong #2 - personell, mat og drivstoff tas inn til SP av NSF for sesong #2 No-US IPY 08/09 No-US IPY 07/08 PI SP-QML 64-68

28 Hvordan blir resterende norsk innsats? Forskningsrådet kan ikke pr. sept 2006 si hvordan hele den norske IPY-innsatsen blir. Men vi er rimelig sikre på at den vil inkludere forskning på vær og klima, og på polare dyr og økosystemer, inkludert menneskers forhold. Det første temaet kan inkludere: Studier av fortidens arktiske klima, av breers endringer og av atmosfæren i arktis; hvordan tungt vann fra polarområdene påvirker globale havstrømmer; og forbedringer i varsling av ekstremvær. Det andre temaet kan inkludere hvordan forskjellige samfunn tilpasser seg klimaendringer og andre påvirkninger, og studier av spesielle arter i Arktis og Antarktis.

29 Videre prosess: Endelig prosjektportefølje og budsjetter vedtas av Søknadsbehandlingsutvalget etter at Statsbudsjettet er framlagt Kontraktsforhandlinger Klagesaker kan forsinke prosessen

30 Nasjonal åpningsaktivitet 1. mars 2007: Større åpningsarrangement i samarbeid med deltagende institusjoner og Vitenskapsakademiet NRK sender forskningsprogram Posten utgir 2 frimerker Mange andre land vil markerer starten av Polaråret den dagen