Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF for. Miljøvennlig verdiskaping i de maritime næringer.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF for. Miljøvennlig verdiskaping i de maritime næringer."

Transkript

1 Det brukerstyrte innovasjonsprogrammet Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF for Miljøvennlig verdiskaping i de maritime næringer Programplan 2010 Godkjent juni 2009 side 1 av 17

2 Innhold Innhold Innledning Bakgrunn og perspektiver for forskningen Nasjonal prioritering av maritim forskning Internasjonale og nasjonale trender Mål og målgrupper for programmet Mål Målgrupper Tematiske prioriteringer Miljø Avansert transport og logistikk Krevende maritime operasjoner Relasjon til andre nasjonalt viktige prioriteringer Fagfelt og kompetanseområder Virkemidler og fordeling av budsjettet Programmets virkemidler Evaluering av prosjektsøknader Budsjettfordeling i MAROFF Andre virkemidler for maritime aktører Grensesnitt mot andre tematiske programmer i Forskningsrådet Internasjonalt samarbeid Informasjon og formidling Organisering Forskningsrådet lanserer et nytt maritimt program med oppstart i 2010 og planlagt varighet på 10 år. Det nye brukerstyrte innovasjonsprogrammet erstatter det nåværende programmet MAROFF som avsluttes i 2009 etter en programperiode på 8 år. Det nye programmet lanseres i en foreløpig versjon, og det endelige navnet er ikke fastsatt. Vi har enn så lenge valgt å opprettholde navnet MAROFF også for den nye satsingen. Dette dokumentet, Programplan 2010, er en foreløpig programplan for det nye maritime programmet. Det offentliggjøres i juni 2009 sammen med utlysning av midler for Det er planlagt at en endelig programplan for det nye programmet vil komme i 2010 Godkjent juni 2009 Side 2 av 17

3 1. Innledning Norge er en av verdens fremste sjøfartsnasjoner, og vi har verdens mest komplette maritime næringsklynge, og de maritime næringene har ledende kompetanse på viktige fagfelt. Samtidig har næringene vært endringsorienterte, tilpassningsdyktige og ved mange tilfeller vært først i verden med nye konsepter. Den maritime næringsklyngen har sin basis i kunnskap, kompetanse og menneskelige ressurser. Utviklingen er et resultat av en lang, unik og historisk betinget prosess med rot i avhengigheten av havet, drevet frem av geografi og strenge værforhold. Et spesielt trekk er koblingene til flere av de andre næringsklyngene i Norge, særlig sjømat og petroleum. Bygging og reparasjon av fiskebåter bidro i sin tid til å bygge opp norsk verftsindustri. Utstyrsindustrien vokste ut fra både fiskeriene og handelsflåten. Da oljealderen startet, konverterte de største skipsverftene til bygging av store offshore-installasjoner og spesialfartøyer. Skipsverftenes konstruksjonsavdelinger ble dels opphav til fremveksten av store engineeringselskaper, dels fikk man en oppblomstring av skipstekniske konsulentfirmaer. Fiskebåtredere og andre redere gikk tungt inn i ulike deler av forsyningstjenesten på sokkelen med spesialskip, utviklet i nært samarbeid med norske verft. Tradisjonsrike norske rederier grep mulighetene og utviklet nye tjenestetilbud til oljeselskapene, basert på radikale konsepter som flytende produksjonsenheter, borerigger, floteller, seismikkfartøyer og bøyelastere. Samtidig har de fortsatt å transportere varer på verdenshavene og bidratt til sterk effektivisering og økning av internasjonal handel. De har blant annet vært i føringen i utviklingen av skip for transport av biler, LNG og kjemikalier. Maritim næring har vist en stor evne til innovasjon og omstilling I dag opptrer flere av disse aktørene i alle segmentene. Ikke minst gjelder dette for forskningsinstitusjonene. Flere fagfelt er viktige for alle næringsområdene, og mange forskningsutfordringer er felles. En nykommer i dette kompetansemessige grenseområdet er utvikling av løsninger for produksjon av fornybar energi til havs. Her vil det bli behov for fartøyer, utstyr og kompetanse innen marin teknologi for installasjon, oppankring og vedlikehold. 2. Bakgrunn og perspektiver for forskningen 2.1. Nasjonal prioritering av maritim forskning Hav ble en nasjonal prioritering i forskningsmeldingen Vilje til forskning, fra 2005 Som et ledd i Forskningsrådets arbeid med den forrige forskningsmeldingen, som ble lagt fram våren 2005, ble programstyrene invitert til å komme med forslag til tematiske satsinger, og programstyret for MAROFF ( ) foreslo og begrunnet temaet Forskning for et verdiskapende maritimt Norge. Da Forskningsmeldingen kom i 2005, hadde dette forslaget fått gjennomslag og maritim forskning har vært en viktig del av temaet Hav i Forskningsmeldingen. Godkjent juni 2009 Side 3 av 17

4 Skipsfartsmeldingen og lanseringen av MARUT Året før, i april 2004, la Regjeringen Bondevik II fram Skipsfartsmeldingen. Om forskning og innovasjon står det: (se St.meld.31( ) side 100) Regjeringen ønsker å føre en politikk som gjør at Norge vil være en ledende maritim kunnskapsnasjon. Spesielt for forsknings og innovasjonsinnsatsen er at Norge skal bli ledende med leveranser av avanserte, innovative og lønnsomme produkter og tjenester med høyt kunnskapsinnhold i et globalt marked. De maritime næringer skal være store eksportører av kunnskapsintensive tjenester og produkter, og sektoren skal fremstå som internasjonalt ledende der konkurranseevnen er basert på forskningsbasert kompetanse. For å nå det overordnede målet er det nødvendig med innsats i hele innovasjonsprosessen fra idé til marked. Det er nødvendig å overvinne en rekke utfordringer både av forskningsmessig og forretningsmessig art. For å møte disse utfordringene vil Regjeringen bidra både innen grunnleggende forskning, anvendt forskning og utvikling av produkter og tjenester gjennom et eget innovasjonsprogram. I et slikt program, der verdiskaping er sentralt, er det nødvendig at de involverte aktører går sammen på en forpliktende måte i konsortier og organiserer arbeidet i store integrerte prosjekter. De norske maritime næringer, forskningsmiljøer og institusjoner utgjør et sterkt og komplett næringsmiljø i Norge. Dette gir næringen spesielt gode forutsetninger for å kunne utføre denne oppgaven. Basert på dette lanserte Nærings- og handelsdepartementet MARUT (Maritim Utvikling), som er et samarbeid mellom myndighetene og næringen med sikte på å fremme innovasjon og øke verdiskapingen i maritim sektor. MARUT har blitt videreført av Regjeringen Stoltenberg II. I den perioden MARUT har eksistert, har det vært betydelige økninger i bevilgningene til maritim forskning og innovasjon gjennom Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Forskningsrådet har fulgt utviklingen i MARUT og har støttet opp under de forskningsutfordringer som er identifisert innenfor de til en hver tid prioriterte nyskapningsområdene som er definert i samarbeidet mellom myndighetene og den maritime næringen. Regjeringens strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringer Stø kurs I Regjeringens strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringer, Stø kurs som ble utgitt av Nærings- og handelsdepartementet i oktober 2007, er støtte til forskning og utvikling for å fremme innovasjon i de maritime næringene et av de viktigste elementene. Samarbeidet med næringen i MARUT forsetter og nye tematiske prioriteringer er utpekt. Innovasjonsmeldingen, St. meld. nr. 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge Her sies det at Norge skal satse der vi er gode. Viktige punkter fra meldingen er: - Satse på miljøvennlige innovasjoner, blant annet ved å bevilge mer forskningsmidler til utvikling av miljøteknologi, ved å opprette et strategisk råd for miljøteknologi og utarbeide en nasjonal strategi for miljøteknologi - Følge opp nasjonal strategi for de maritime næringer - Fortsette innsatsen for å fremme næringsutvikling basert på våre rike energiressurser - Medvirke til at norsk fiskerinæring beholder sin internasjonalt ledende stilling bl.a. gjennom å satse på forskning og innovasjon. Den nye forskningsmeldingen Klima for forskning 24. april 2009 la Regjeringen fram den nye forskningsmeldingen Klima for forskning. Maritim forskning videreføres som et prioritert tema for næringsrelevant forskning på strategiske områder. Det framgår også at Regjeringen vil videreføre satsingen på utviklingen av maritim sektor etter at MAROFF-programmet avsluttes i løpet av Godkjent juni 2009 Side 4 av 17

5 Videre og økt satsing i Forskningsrådet Behovene for satsing på forskning rettet mot maritime næringer er langsiktige. Forskningsrådet fortsetter derfor med et eget program for maritim forskning med oppstart i Dette omfatter maritim virksomhet og offshore operasjoner, og inkluderer marin teknologi knyttet til fiskefartøyer, havbruksanlegg og anlegg for utnyttelse av fornybar energi fra havet. Det er foreslått et brukerstyrt innovasjonsprogram med varighet 10 år og et årlig budsjett som bør starte på 150 mill kroner det første året og øke jevnt de neste tre årene til et nivå på 250 mill kroner pr år. Dette innebærer en økning i forhold til det budsjettet det tidligere programmet MAROFF har disponert fram til og med Begrunnelsen for økningen er todelt. For det første er det behov for en videreføring av satsing på forskning som kan styrke konkurranseevnen og øke verdiskapingen til norske maritime næringer. For det andre er det viktig å støtte forskning som kan redusere forbruket av fossilt brennstoff og hindre miljøskadelige utslipp fra skipsfarten og annen maritim virksomhet. Her vil det være behov for radikale tekniske nyvinninger samtidig som en ser hele verdikjeden i sammenheng og utvikler løsninger som er optimale i forhold til et miljøperspektiv. Dette vil kreve betydelig innsats i hele spekteret fra grunnleggende forskning og kompetanseutvikling via anvendt forskning og utvikling, til testing og demonstrasjon av løsninger Internasjonale og nasjonale trender Vi skal i det følgende nevne noen makrotrender innen sjøtransport, offshore shipping, fangst- og havbrukssektoren, som kan påvirke næringsutvikling og forskningsbehov innenfor disse sektorene. Sjøtransport Verdenshandelen med skip har vokst nesten sammenhengende siden 1950, men i en periode etter 1978 falt den sjøtransporterte verdenshandelen, og det tok ca.10 år fram til 1987 før verdenshandelen var tilbake på 1978-nivået. I de siste 10 årene har sjøverts internasjonal handel i tonn økt med ca 6 % pa. i tonn og med ca. 7 % i verdi, mens globalt BNP i samme periode økte med ca. 4.3 % pa. Globaliseringen har således ført til at handelen har vokser betydelig raskere enn verdensøkonomien de seneste årene. Vi går nå inn i en nedgangsperiode. OECD sin prognose fra mars 2009 spår at den globale veksten i BNP i 2009 og 2010 vil bli henholdsvis -2,5 % og % og det vil bli en nedgang i verdenshandelen på hele 13.2 % i 2009 og en liten vekst på 1.5 % i Hvis fallet i 2009 blir så stort som 13 % vil det kunne ta 4 år før vi er tilbake på 2008-nivået når det gjelder sjøverts handel. For store skip, over dwt, som utgjør over 80 % av den seilende flåten i dwt, var ordreboken ved inngangen til 2009 over 50 % av den eksisterende flåten regnet i lastekapasitet. Selv om en stor del av skipene vil bli kansellert, og mange gamle skip blir skrapet, vil det trolig ta mer en 5 år før det blir balanse mellom tilbud og etterspørsel etter store skip. Det norske engasjementet innen store skip og deep sea er avtagende for tank- og bulksektorene, men holder seg bra oppe for kjemikalie- og gass-tankskip og for spesialskip for frakt av nye biler. Situasjonen er bedre for de mindre skipstypene som brukes i nærskipsfart, både fordi de intraregionale transportene er mindre konjunktur følsomme, og fordi ordreboken er betydelig mindre, ca. 15%, av eksisterende flåte i snitt. Godkjent juni 2009 Side 5 av 17

6 Servicefartøyer for olje&gass Ca 80 % av verdien av leverte skip fra norske verft har de siste 3 årene vært skip til offshore virksomhet, forsyningsskip, seismikk skip og konstruksjonsskip for undervannsoperasjoner. Vi regner med at leveransene fra norsk skipsutstyrsindustri til offshore markedet også er på nivå 80% av leveranseverdien. Dreiningen mot offshore markedet har skjedd samtidig med at verftene og skipsutstyrsindustrien har fordoblet sin omsetning de siste 4 årene. Rederinæringen har også blitt mer offshore rettet. Nærmere halve verdien av de skip som er kontrahert for norsk regning er offshore service fartøy. Regner vi også med rigger er nærmere 65% av kontraktsverdien for norsk regning offshore relatert. Offshore orienteringen av rederiene, verftene og skipsutstyrsindustrien har ført til at disse i stor grad integrerer seg med andre tjenesteleverandører til oljeselskapene, for eksempel, ROVoperatører, dykkerselskaper, brønnvedlikehold selskaper, og selskaper som leverer konstruksjons tjenester. Disse utgjør den petro-maritime klyngen. Prisfallet for olje har lagt en demper på veksten i offshore industrien, men næringsaktørene mener dette er midlertidig og at veksten i offshore flåten også vil bli betydelig i de nærmeste årene. En økende andel av verdens olje og gass produksjon kommer fra offshore felt, ca 33 % av oljen og 29 % av naturgassen i 2007, og utgjør en stadig større del av olje/gass-produksjonen utenfor OPEC. Potensialet for videre vekst i offshore olje- og gassproduksjon er også stort. Det Internasjonale Energi Byrået, IEA, mener at ca. halvparten av de uoppdagede olje- og gassressursene finnes offshore, og at mesteparten av disse finnes på dypt vann. US Geological Survey, estimerer at 25 % av de ennå ikke oppdagede ressursene finnes nord for polarsirkelen. Oljeproduksjonen på norsk sokkel har nådd toppen, mens gassproduksjonen har nådd et platånivå og kan vokse videre hvis nye leteområder blir tildelt. Fiskeri og havbruk Potensialet for villfanget fisk er nådd på verdensbasis. Dette gjelder også for fangst i norske farvann. Den fiskeriteknologiske utviklingen innebærer at fangsteffektiviteten øker, og at det blir behov for færre fiskefartøy. Likevel, er det store fornyelsesbehov i fiskeflåten knyttet til energieffektivisering, HMS, fangstbehandling og ansvarlig utøvelse av fiske. Behovet for proteiner og marint fett til en økende befolkning må dekkes fra havbruk (akvakultur) og fra høsting på et lavere trofisk nivå. Utnyttelse av krill og raudåte til fôr og oljer for humant konsum kan bli en betydelig norsk virksomhet som krever nye skipstyper og fangstmetoder. Havbruksnæringen vokser sterkt internasjonalt, ca. 8 % pa. siden 1980, og akvakultur dekker nå ca 36 % av behovet for sjømat og fisk. Behovet for ny havbruksteknologi for å ta i bruk mer eksponerte lokaliteter vil derfor øke. Fornybar energi fra havet Utnyttelse av fornybare energikilder fra havmiljø vil skape et marked for skip til å installere og betjene disse installasjonene, havvindmøller, bølgekraftverk, tidevannsturbiner. IEA forventer at fornybare energikilder vil vokse med over 10 % pa frem mot Det finnes også planer om skipsbaserte konsepter innenfor området Ocean Mining etter mineraler, kull og metanhydrater, med norsk deltagelse. Godkjent juni 2009 Side 6 av 17

7 3. Mål og målgrupper for programmet 3.1. Mål MAROFF skal bidra til å realisere Regjeringens maritime strategi for fremme av innovasjon og miljøvennlig verdiskaping i de maritime næringer. Programmet skal bidra til at maritime bedrifter og forskningsmiljøer videreutvikler sine kunnskapsmessige fortrinn, og støtter prosjekter som er innrettet mot de forskningsutfordringer som er nødvendige for å realisere de utvalgte innovasjonsområdene som er identifisert gjennom samarbeidsprosessen i MARUT, og som er beskrevet i kap. 4 nedenfor Målgrupper Målgruppene for MAROFF er rederinæringen, verftsindustrien, tjenesteleverandører og utstyrsleverandører til alle typer fartøy og til havbruksanlegg. MAROFF støtter også kompetanseoppbygging i forskningsmiljøer på teknologiske og samfunnsvitenskapelige tema av betydning for den maritime virksomheten i Norge. Primære aktører er rederier, verft, utstyrsleverandører, tjenesteleverandører (som inkluderer klassifikasjon, engineering, skipstekniske konsulenter, skipsmegling, sjøforsikring og skipsfinansiering). Forsknings- og undervisningsmiljøer innen teknologi og samfunnsvitenskap er både sentrale målgrupper, premissgivere og partnere for primæraktørene. Sentrale premissgivere er lasteiere, befraktere, oljeselskaper, oljeserviceselskaper, fiskeri- og havbruksselskaper, materialleverandører, leverandører av programvare, systemer og elektronisk infrastruktur. Disse vil være aktuelle partnere i prosjektene. Viktige bransjeorganisasjoner er Norges Rederiforbund, Rederienes landsforening, Fraktefartøyenes rederiforening, Norsk industri og Oljeindustriens Landsforening, Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, Norske leverandører til Havbruksnæringen, Norges Fiskarlag og Fiskebåtredernes forbund. På myndighetssiden har vi Sjøfartsdirektoratet, Sjøkartverket, Kystverket, Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet og Statens forurensningstilsyn. Disse vil opptre som partnere i enkelte prosjekter som vedrører primæraktørenes forhold til organisasjoner og myndigheter. Dette inkluderer også innspill til IMO og utvikling av internasjonalt regelverk. Avhengig av prosjekt vil også aktører som speditører, havnemyndigheter, terminaloperatørerer, landtransportører, samt tjenesteytere innen logistikk og transport kunne opptre som samarbeidspartnere eller sponsorer. Når det gjelder sjøtransport, er MAROFF det primære programmet i Forskningsrådet. På noen felt er det nødvendig med en avgrensning mot andre programmer i Forskningsrådet: Når det gjelder fiskeri og havbruk, vil MAROFF prioritere prosjekter som er relatert til marin teknologi eller til maritime næringsaktører. Dette vil kunne være prosjekter der en studerer marin teknologi knyttet til havbruksanlegg og fiskefartøy. For øvrig oppfordres interesserte søkere innen dette feltet til å se på utlysningene fra Havbruksprogrammet, Matprogrammet og Brukerstyrt innovasjonsarena. Godkjent juni 2009 Side 7 av 17

8 Når det gjelder transport og bruk av gass, vil MAROFF prioritere prosjekter som ser på logistikkkjeder for gass der sjøtransport er en viktig del, og på bruk av gass som drivstoff om bord i skip. Andre aktuelle programmer på dette området er PETROMAKS. Når det gjelder fornybar energi, vil MAROFF prioritere prosjekter der en studerer marin teknologi knyttet til anlegg for fornybar energi fra havet, installasjon og oppankring. For øvrig oppfordres interesserte søkere innen dette feltet til å se på utlysningene fra RENERGI. Når det gjelder logistikk og intermodal transport, vil MAROFF prioritere prosjekter der sjøtransport er en hoveddel. For øvrig er SMARTRANS et aktuelt program på dette området. 4. Tematiske prioriteringer Siden MARUT, som er en samarbeidsarena mellom myndighetene, næringen og forskningsaktørene, ble etablert i 2004/2005, har Forsikningsrådets program for brukerstyrt forskning på det maritime området lagt til grunn de prioriterte områdene som man har diskutert seg fram til i MARUT. Hvilke områder som skal prioriteres, vil kunne endre seg over tid. Prioriteringen i MARUT har blitt endret én gang allerede, og de siste prioriteringene er beskrevet nedenfor i dette kapittelet. Prioriteringene vil også kunne komme til å bli endret i framtiden. Det har blitt arbeidet med en ny forsknings- og innovasjonsplan for MARUT. Den er utviklet i en bred prosess med næringens aktører, forskningsmiljøene og virkemiddelapparatet, og er basert på tre sentrale innovasjonsområder: - Miljø - Avansert logistikk og transport - Krevende miljøvennlige maritime operasjoner. Disse områdene er tatt inn i Regjeringens strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringer, Stø kurs som ble utgitt av Nærings- og handelsdepartementet i oktober De utpekte områdene er valgt ut fordi de både kan gi grunnlag for nye forretningsmuligheter for norske aktører, foruten at de i stor grad bygger videre på spesialisert kompetanse og erfaring som finnes innenfor norsk maritim næring Miljø Målet er å sikre at den norske maritime næringen er internasjonalt ledende når det gjelder innovasjoner for å fremme skipsfart som den mest effektive og miljøvennlige transportformen, og for å sikre at norske aktører er ledende på området. For å redusere den globale oppvarming, er det spesielt viktig å få fram gode løsninger som reduserer energiforbruk og utslipp av klimagasser. Det er identifisert følgende utfordringer for næringen innen miljøområdet: Løse de viktigste miljøutfordringene innen skipsfart, basert på en visjon om null miljøskadelige utslipp. Øke energieffektiviteten i maritim virksomhet. (drift, operasjon, design og tekniske løsninger) o Hva kan vi gjøre med nye fartøy? Godkjent juni 2009 Side 8 av 17

9 o Hva kan vi gjøre med den eksisterende flåte Bidra til å gi norske rederier og bedrifter et fortrinn ved å være i forkant i den løpende utvikling med høyere miljøkrav fra kunder og myndigheter ved å være tidlig ute ved å ta i bruk nye kostnadseffektive løsninger Være pådriver i utforming av maritim politikk og internasjonalt regelverk IMO, etc Aktuelle områder der det er viktig med ny teknologi og forbedret kunnskap er: Reduksjon av utslipp til luft fra framdrift og last (NOx, SOx, PM og VOC) Redusere CO2-utslipp ved mer drivstoffeffektiv drift og ved økende bruk av naturgass, brenselceller og fornybare energikilder Redusere operasjonelle utslipp til sjø (ballastvann, lastrester, kloakk, gråvann, med mer) Forebygge og håndtere miljøskadelig utslipp fra forlis Miljøindikatorer i et livsløpsperspektiv ( environmental footprint ) Resirkulering / Opphugging 4.2. Avansert transport og logistikk Målet er å vedlikeholde og betydelig videreutvikle det teknologiske og kommersielle forspranget for norsk maritim næring med innovative og konkurransedyktige løsninger for skipskonsepter, utstyr og logistikk som vil bidra til å gjøre sjøtransport mer kostnadseffektiv og miljøvennlig. Aktuelle forskningsoppgaver er knyttet til: Design, bygging og utrusting av skip for transport Globale verdikjeder og produksjon Operasjon og logistikk Utstyr og systemer for mer effektiv omlasting mellom sjø og land og mellom fartøyer Integrerte transportsystemer for effektiv logistikk fra dør til dør Informasjon om navigasjon, skipsdrift og last ved hjelp av integrerte IKT-løsninger (efarled, enavigasjon og emaritim) Mer spesifikt: - Utvikling av nye forretningsmuligheter for norske aktører. - Økt konkurranseevne i nærskipsfart ved at større lastmengder overføres fra vei til sjø. - Redusert miljøutslipp fra skipsfarten gjennom bedre og mer miljøvennlige, sjøbaserte logistikkløsninger. Fokus vil være innenfor 3 hovedsegmenter: - Deep Sea, dvs. interkontinental skipsfart - Short Sea, dvs. nærskipsfart - Offshore logistikk, med fokus på Nordområdene 4.3. Krevende maritime operasjoner Målet er å sikre bærekraftige operasjoner og at norsk teknologi og norske bedrifter blir internasjonalt ledende for stadig mer utfordrende maritime operasjoner over hele verden, herunder i nordområdene. Dette inkluderer bærekraftige havbruks- og fiskeriaktiviteter. Aktuelle forskningsoppgaver er knyttet til: Design, bygging og utrusting av fartøyer for fiske og marine operasjoner knyttet til olje&gass, havbruk og fornybar energi Arktisk teknologi og en miljøvennlig operasjon i arktiske strøk Godkjent juni 2009 Side 9 av 17

10 Miljøvennlig og sikker operasjon på stadig dypere vann og under stadig mer utfordrende værforhold Operasjon i spesielt sårbare miljøer som yngleområder for fisk og følsomme kystsoner Fiskefartøy og havbruksanlegg for miljøvennlig sjømatproduksjon under ekstreme forhold Installasjon av anlegg for fornybar energi fra havet Redningsoperasjoner og nødssituasjoner Forebygge og håndtere forlis; tauing, nødlossing Sikkerhet for mannskap og utstyr, og bedre opplæring knyttet til krevende operasjoner Forvaltning av havrommet o Sikre samspillet mellom næringer o Internasjonal lovgivning 4.4. Relasjon til andre nasjonalt viktige prioriteringer Energi og miljø, miljøteknologi Det viktigste og mest fokuserte miljøproblemet som verden står overfor i dag, er knyttet til bruk av energi. I den nye innovasjonsplanen for MARUT fra 2007, som også er reflektert i Stø kurs, er Miljø fremhevet som et eget prioritert område. Området omfatter tiltak for å redusere alle typer miljøskadelige utslipp fra skip. Et spesielt viktig område er reduksjon av utslipp av klimagasser. Dette kan oppnås ved tekniske forbedringer og nyvinninger og overgang til nye drivstoff, men det er minst like viktig med operasjonelle forbedringer og effektivisering av energiforbruket. Nordområdesatsingen Da MARUT ble lansert i 2005, var Kaldklimaspesialisten et av de prioriterte områdene. Dette ble et av de viktige bidragene da Forskningsrådet senere lanserte sin Nordområdesatsing. I MARUT s nye innovasjonsplan er bidraget til Nordområdesatsingen videreført som et av elementene i satsingsområdet krevende miljøvennlige maritime operasjoner. Dette inkluderer støtte til prosjekter som studerer sjøtransport og marine operasjoner i islagte farvann og i kaldt klima. Man ser også generelt på problemstillinger knyttet til økt skipstrafikk i nordområdene. Da Kaldklimaspesialisten og Forskningsrådets nordområdesatsing ble lansert, var maritim forskning relatert til nordområdene hovedsakelig motivert av maritime operasjoner og økt skipstrafikk knyttet til olje og gassutvinning. De to siste årene har reduksjonen av isdekket i nord skjedd i et så stort omfang at det i nær framtid kan bli aktuelt med ordinær skipstrafikk gjennom dette området for varer som skal transporteres mellom Nord-Atlanteren og Stillehavet. Klimaforskning Programmet MAROFF vil bidra i en bred nasjonal satsing på klimaforskning. MAROFF vil i denne sammenhengen bidra ved å støtte forskning rettet mot to felt som er viktig for maritim sektor: Konsekvenser av og tilpasninger til klimaendringer, der endrede belastninger på fartøyer og anlegg i sjøen er viktig Tiltak og utslippsreduksjoner, se pkt. 4.1 over. Godkjent juni 2009 Side 10 av 17

11 5. Fagfelt og kompetanseområder For å nå programmets mål vil det på tvers av de prioriterte temaene være behov for forskning og kompetansebygging innen en rekke fagfelt. Disse kan utledes fra flere synsvinkler og dimensjoner. Livsløpet både for skip som skal brukes til transport og til marine operasjoner omfatter: Fartøydesign og beregning av konstruksjon og systemer Produksjon av skrog / flytende konstruksjon, utstyr og sammenstilling Operasjon / drift - teknisk og kommersielt Opphugging / avhending Sentrale fagfelt for design av skrog og systemer er konstruksjonsteknikk, hydrodynamikk, kybernetikk, maskinerisystemer. Når det gjelder det andre kulepunktet, er byggeteknikk et viktig fagfelt. I mange tilfeller vil bygging og levering av fartøyer skje i globale nettverksbaserte produksjonssystemer, og det vil være viktig for norske aktører å utvikle kunnskap om dette. Operasjon og drift av fartøyer inkluderer utvikling av moderne maritime IKT løsninger for integrerte operasjoner; efarled, enavigasjon og emaritim For å ta vare på helheten er det nødvendig med systemdesign og analyse på flere nivåer: Kjede Flåte Fartøy / flytende anlegg Hovedsystemer (om bord) Og det er viktig med et samspill mellom Menneskelige faktorer Tekniske faktorer Forretningsmessige faktorer Lover, regler og rammebetingelser Når det gjelder samspillet mellom menneskelige og tekniske faktorer, er det viktig med design av menneske-maskin grensesnitt og systemer for opplæring og trening, inkludert simulatorer Et viktig tversgående område er sikkerhet, som omfatter både HMS for personell om bord og generell sjøsikkerhet. Det inkluderer tiltak som reduserer risikoen for tap og skade på mennesker materiell og ytre miljø. I tillegg til teknologisk forskning og utvikling, som er dominerende innenfor den maritime sektor og programmets ansvarsområde, har de maritime næringer behov for kunnskap og kompetanse fra økonomisk og annen samfunnsvitenskapelig forskning. Eksempler på dette er forskning relatert til: Transportøkonomi og logistikk, med særlig vekt på sjøtransport Utvikling i verdenshandelen og betydningen for transportbehovene Energi- miljø- og klimapolitikk og konsekvensene det har for vekst, handel og sjøtransport Nye utfordringer for strategi, organisasjon og ledelse i en globalisert verden med nye rammebetingelser Utvikling av nye regler er stadig mer et resultat av forskning og utvidet kunnskap. Forvaltningsrettet forskning som utvikler nytt regelverk for miljøvern og sikkerhet, kan samtidig gi muligheter for utvikling og salg av nye produkter og tjenester. Det er viktig for utviklingen av den maritime sektor at Norge opprettholder sin ledende rolle her. Godkjent juni 2009 Side 11 av 17

12 6. Virkemidler og fordeling av budsjettet 6.1. Programmets virkemidler MAROFF tilbyr støtte til flg. prosjekttyper: Brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP Innovasjonsprosjekt ): Brukerstyrte innovasjonsprosjekter vil være programmets viktigste prosjekttype. Søker til BIP skal være en bedrift. Fortrinnsvis ønskes søknader fra grupper av bedrifter i samspill med en eller flere forskningsinstitusjoner. De kan få opp til 50 % finansiering fra MAROFF. Det oppfordres til internasjonalt samarbeid og til å integrere forskerutdanning i prosjektet. Når BIP skal brukes som et virkemiddel, er det viktig at målene og arbeidsoppgavene i prosjektet blir klart definert og tydelig beskrevet i søknaden. I vurderingen av søknaden vil det bli lagt vekt på at den får en god bedømming i henhold til de vurderingskriteriene som gjelder for BIPsøknader. Det vil bli spesielt lagt vekt på at prosjektet er godt forankret i de deltagende bedriftene, at nyskapingene har stort verdiskapingspotensiale, og at det er gode muligheter for å utnytte resultatene i deltagernes virksomhet. Samtidig vil det bli prioritert å støtte prosjekter der man går løs på forskningsoppgaver som krever en samlet innsats fra flere ulike aktører for å nå målene, og der resultatene kommer til nytte for flere bedrifter i næringen. Den offentlige støtten skal bidra til at det blir gjennomført prosjekter der den samlede nytten er større enn nytten for de enkelte deltagerne. I utlysningene av BIP vil det kunne åpnes også for prosjekter med få deltagere. Disse kan gjerne være nære samarbeidspartnere, for eksempel kunder eller underleverandør til søkerbedriften. For slike prosjekter stilles det krav om betydelig forskningsinnhold, høy innovasjonsgrad og/eller stor risiko samt vesentlig samfunnsnytte i tillegg til den rent bedriftsøkonomiske avkastningen som begrunnelse for at prosjektet trenger offentlig støtte. Hvis denne begrunnelsen er spesielt god, og støtten har en klar insentiveffekt, kan det være aktuelt å støtte prosjekter med en enkelt deltager. Kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB Kompetanseprosjekt ): Dette er prosjekter som søkes av forskningsmiljøer, men forutsetter minst 20 % kontantfinansiering fra næringslivet. Programmet vil åpne for at private midler gitt til universiteter og høgskoler for å finansiere gaveprofessorater kan regnes med i disse 20% privat finansiering av KMB-prosjekter som vedkommende professor deltar i. Dette vil bli nærmere klarlagt i den enkelte utlysning. Forprosjekter kan finansieres fra MAROFF med inntil 50 % av kostnadene, begrenset oppad til kr ,- til å legge til rette for et prosjekt, avklare samarbeidspartnere m.v. Forprosjektet skal legge grunnlaget for et hovedprosjekt i MAROFF Arrangementstøtte kan finansieres fra MAROFF med inntil 50 % av kostnadene, begrenset oppad til kr Hovedhensikten er å formidle resultater fra prosjekter finansiert av MAROFF. Se nærmere nedenfor under informasjon og formidling Evaluering av prosjektsøknader Kompetanseprosjekter blir vurdert av internasjonale referees. Innovasjonsprosjekter blir vurdert av et nasjonalt fagpanel. Programadministrasjonen legger disse vurderingene til grunn for sin innstilling til Programstyret. Godkjent juni 2009 Side 12 av 17

13 Alle prosjekter som skal underkastes en vurdering må tilfredsstille kravene i utlysningsteksten. Utlysningen henviser til underliggende dokumenter som ansees som en del av utlysningen. Søknader som ikke tilfredsstiller kravene i utlysningen blir avvist på formelt grunnlag. Forskningsrådet har utviklet et elektronisk søknadssystem. Søknadsmottaket stenges ved fristens utløp. Søknader som ikke sendes via det elektroniske søknadsmottaket blir ikke vurdert. Forskningsrådet benytter et elektronisk saksbehandlingssystem (PROVIS) som støtte i evalueringen av alle prosjekttyper. Refereene blir bedt om å vurdere følgende aspekter ved søknaden: vitenskapelig kvalitet, forskningsinnhold, forskningsgruppen og generell prosjektkvalitet. Fagpanelet som vurderer innovasjonsprosjektene forutsettes å ha kjennskap til nasjonale næringsrelevante forhold og vurderer følgende aspekter ved søknaden: generell prosjektkvalitet, innovasjonsgrad, forskningsinnhold, bedriftsøkonomisk verdi og samfunnsøkonomisk nytteverdi Budsjettfordeling i MAROFF Det vil bli gitt støtte til både kompetanseprosjekter og innovasjonsprosjekter som kan bidra til å realisere alle de tre prioriterte områdene i MARUT. Fordelingen mellom de tre områdene vil avhenge av interessen fra søkerne og kvaliteten og potensialet i de innsendte søknader. Det vil bli søkt å bygge opp en portefølje slik at mellom 25 % og 35 % av midlene vil bli brukt på Kompetanseprosjekter (KMB), mens resten vil bli brukt på Innovasjonsprosjekter (BIP). Også i dette tilfellet vil den endelige fordelingen avhenge av kvaliteten på de innsendte søknadene Andre virkemidler for maritime aktører Det brukerstyrte innovasjonsprogrammet Maritim virksomhet og offshore operasjoner (MAROFF) for miljøvennlig verdiskaping i de maritime næringer utgjør kjernen i Forskningsrådets bidrag til å støtte maritim forskning. Det er også det viktigste virkemidlet i MARUT. MAROFF har et eget programstyre med medlemmer fra maritime bedrifter og forskningsmiljøer. Styremedlemmene har stor kunnskap og bred erfaring, som er relevant for den maritime sektor. Den faglige forankringen er viktig både når det gjelder strategiske prioriteringer, utvelgelse av søknader og oppfølgingen av forskningsprosjektene. Forskningsrådet har også næringsnøytrale og tverrfaglige programmer som FORNY og VRI (Virkemiddel for regional innovasjon) som kan støtte maritime prosjekter med utgangspunkt i forskningsparker og regionale næringsklynger. SkatteFUNN finansierer produktutvikling i enkeltbedrifter og blir i stor grad brukt av maritime leverandører. I 2008 er det budsjetterte omfanget av støtten fra SkatteFUNN ca. 95 mill kr innenfor det maritime området. Nærings-ph.d er en ordning for bedrifter med ansatte som ønsker å ta en doktorgrad. Bedriften mottar økonomisk tilskudd fra Forskningsrådet som tilsvarer 50 % av stipendiatsatsen. Det er dessuten etablert ordninger for støtte til tematiske forsknings og utviklingssenter; - Senter for fremragende forskning, SFF - Senter for forskningsdrevet innovasjon, SFI - Norvegian Centre of Expertice, NCE, i samarbeid med Innovasjon Norge Centre for Ships and Ocean Structures (CeSOS) ved NTNU er ett av 13 SSF som har vært i drift siden 2003 Senteret har et samlet budsjett på 335 mill kroner over 10 år, hvorav støtten fra Forskningsrådet utgjør 130 mill kroner. CeSOS har fått en meget god midtveisevaluering i Godkjent juni 2009 Side 13 av 17

14 Det har vært flere søknader om SFI med marint og maritimt tema, og så langt er det bevilget til Centre for research-based innovation in Aquaculture Technology (CREATE) med SINTEF Fiskeri og havbruk som vertsinstitusjon. SFI-ene har et omfang på 8-10 mill kr per år i 8 år. Norwegian Centre of Expertice, NCE, er en fellesordning mellom IN og Forskningsrådet. Flere av senterne har virksomhet innenfor MAROFF sitt virkeområde. NCE Maretime på Møre har fokus på offshore skipsaktiviteter. NCE Subsea i Hordaland er orientert mot undervannsoperasjoner og har flere offshore rederier med på laget. NCE Instrumentering med utgangspunkt i Trondheim omfatter bedrifter som Kongsberg Maritme. Støtten til NCE er mest til nettverksarbeid. Større FoU-prosjekter må derfor finansieres fra innovasjonsprogrammene, for eksempel MAROFF, eller fra IFU-ordningen i Innovasjon Norge. Forskningsinfrastruktur / laboratorier Marinteknisk senter på Tyholt i Trondheim er det største og mest komplette i sitt fagområde i den vestlige verden. De marintekniske laboratoriene ble allerede ved byggingen ansett å være et nasjonalt laboratorium. Marinteknisk senter huser Institutt for marinteknikk ved NTNU og Norsk Marinteknisk forskningsinstitutt (Marintek), som er et selskap i SINTEF-gruppen. Laboratoriene eies av NTNU og drives av Marintek. CESOS (Centre for Ship and Offshore Structure) er også en viktig del av miljøet. Dette er et av Forskningsrådets Senter for fremragende forskning (SFF). Virksomheten retter seg mot olje- og gassindustrien, skipsfart og fiskeri/havbruk. Laboratoriene er helt sentrale for virksomheten ved Marinteknisk senter. Et sterkt forskningsmiljø krever laboratorier av topp internasjonal standard lokalisert til forsknings- og utdanningsmiljøet. Mesteparten av infrastrukturen i de marintekniske laboratorier er over 25 år gammel og trenger omfattende oppgradering og videreutvikling for å kunne hevde Norge i forsknings-fronten på marin teknologi. Den bygningsmessige infrastrukturen må også oppgraderes. I forbindelse med Forskningsrådets kartlegging av behov for forskningsinfrastruktur i Norge, er det er lagt en plan for oppgradering og videreutvikling av laboratoriene på Tyholt med et budsjett på 400 mill. NOK. Etter framleggelsen av Stø kurs har NHD bevilget 25 mill kroner i 2008 og 20 mill i 2009 til dette formålet, som har blitt kanalisert gjennom MAROFF. Det vil også være mulig å søke om støtte til en slik oppgradering og videreutvikling av de marintekniske laboratoriene fra Forskningsrådets midler for forskningsinfrastruktur. Samarbeid med Innovasjon Norge Forskningsrådet har et nært samarbeid med Innovasjon Norge, og på det maritime området er det laget en egen samarbeidsavtale. Innovasjon Norge har en rekke støtteordninger som kan benyttes av maritime bedrifter og som supplerer Forskningsrådets virkemidler. Global Maritime Knowledge Hub Prosjektet «Norway as a Global Maritime Knowledge Hub» ble lansert i juni Initiativtakerne til prosjektet er Oslo Maritime Network og Norges Rederiforbund. Målet med prosjektet er å sikre Norges posisjon som et ledende kunnskapsnav innen den globale maritime næring. Dette skal gjøres gjennom å etablere et nettverk av professorer som skal jobbe i fellesskap med sentrale problemstillinger innen maritim grunnforsk-ning. Professorene skal finansieres gjennom gaveprofessoratstillinger gitt av maritime selskaper og miljøer. Professoratene vil være rettet mot maritim innovasjon og miljø, med temaer som blant annet logistikk, skipsdesign, sikkerhet, energiøkonomi, Nordområdene og havneteknologi. Godkjent juni 2009 Side 14 av 17

15 14 avtaler om professorater er så langt framforhandlet, hvorav fire allerede er under etablering. Professoratene har en svært god geografisk spredning, der universiteter og høgskoler i Bodø, Trondheim, Oslo, Ålesund og Bergen er inkludert. Målet er 20 professorater innen første halvår Til nå tilsvarer disse professoratene en samlet verdi på om lag 100 mill. kroner over fem år, hvorav ¼ er midler bevilget gjennom Kunnskapsdepartementet. For å få full effekt av disse gaveprofessoratene, er det viktig at de kan få dr.gradsstipendiater knyttet til seg. Programmet vil åpne for at private midler gitt til universiteter og høgskoler for å finansiere gaveprofessorater kan regnes med i de 20% privat finansiering som kreves for KMBprosjekter. Dette vil bli nærmere klarlagt i den enkelte utlysning Grensesnitt mot andre tematiske programmer i Forskningsrådet MAROFF er et innovasjonsprogram i Forskningsrådet og inngår i Rådets satsing på marin- og maritim forskning. Andre innovasjonsprogram som har overlapp med MAROFF er MAT, Havbruk, Petromaks, Bred innovasjonsarena (BIA) og RENERGI. Programmet Næringslivets transporter og ITS (SMARTRANS) vil ha virksomhet innenfor logistikk, intermodal-transport og terminaldrift som berører MAROFF. Særlig på fire felt er det nødvendig med en avgrensning mot andre programmer i Forskningsrådet: Når det gjelder fiskeri og havbruk, vil MAROFF prioritere prosjekter som er relatert til marin teknologi eller til maritime næringsaktører. Dette vil kunne være prosjekter der en studerer marin teknologi knyttet til havbruksanlegg og fiskefartøy. For øvrig oppfordres interesserte søkere innen dette feltet til å se på utlysningene fra Havbruksprogrammet, Matprogrammet og Brukerstyrt innovasjonsarena. Når det gjelder transport og bruk av gass, vil MAROFF prioritere prosjekter som ser på logistikkkjeder for gass der sjøtransport er en viktig del, og på bruk av gass som drivstoff om bord i skip. Andre aktuelle programmer på dette området er PETROMAKS. Når det gjelder fornybar energi, vil MAROFF prioritere prosjekter der en studerer marin teknologi knyttet til anlegg for fornybar energi fra havet, installasjon og oppankring. For øvrig oppfordres interesserte søkere innen dette feltet til å se på utlysningene fra RENERGI. Når det gjelder logistikk og intermodal transport, vil MAROFF prioritere prosjekter der sjøtransport er en hoveddel. For øvrig er SMARTRANS et aktuelt program på dette område. 7. Internasjonalt samarbeid I EUs 6. rammeprogram, , har norske aktører kommet med i 27 maritime prosjekter under Transportprogrammet, og vil i det fireårige programmet motta ca 180 mill kr i EU-støtte til sin forskning i Norge. Det er stor grad av kontinuitet, og sjøtransport er en viktig del av det tematiske området Transport også i EUs 7. rammeprogram som startet i 2007 og vil vare i syv år. EU prioriterer miljøvennlig transport og sikkerhet innenfor sitt transportprogram, og satser også på nærskipsfart og intermodal transport som kan føre mer last over fra vei til sjø og bane. Disse temaene er også framtredende i de prosjektene der norske aktører deltar, og det er en høy grad av synergi mellom EU-prosjektene og nasjonale prosjekter. Godkjent juni 2009 Side 15 av 17

16 Tematisk overlapp mellom nasjonalt finansiert forskning og EU-forskning gjør det mulig å bruke nasjonale midler til å bygge opp kompetanse i bedrifter og forskningsmiljø slik at de kan bli med i gode konsortier og vinne EU-støtte. Tematisk overlapp gjør det også lettere å bruke nasjonale midler til mer målrettet produktutvikling og industrialisering av kunnskap vunnet i EUprosjektene. Forskningsrådet deltar i ERA-Net MARTEC, som er et samarbeid mellom forskningsfinansierende organisasjoner i en rekke Europeiske land innefor Maritim teknologi. MARTEC har felles utlysninger, og de norske deltagerne støttes av midler fra MAROFF 8. Informasjon og formidling Informasjonsvirksomheten vil bestå av tre hoveddeler: Informasjon og veiledning om MAROFF og utlysningene til aktuelle og potensielle søkere. Informasjon og formidling av resultater fra prosjektene til brukere i maritim sektor. Informasjon og opplysning om viktigheten av maritim forskning til beslutningstakere og opinionen. Informasjon til søkere vil blant annet skje ved informasjonsmøter rundt omkring i landet. Dette vil skje i samarbeid med Forskningsrådets regionale representanter. Det vil også bli samarbeidet med sekretariat for MARUT, slik at innsatsen kan koordineres for å spre informasjon om satsingen på maritim forskning. Formidlingen av resultater fra prosjektene er viktig. Følgende tiltak vil bli benyttet: Internet: Alle prosjekter pålegges å ha hjemmeside med omtale av resultater. Oversikt over prosjektene legges på MAROFF s hjemmeside med linker. Publisering: Prosjektene bør publisere sine resultater, særlig gjelder dette foredrag på konferanser i Norge som er godt besøkt av aktuelle brukere i maritim sektor. Arrangementer En viktig faktor for å lykkes med den overordnede målsetningen for programmet, er å ha et bredt samspill mellom aktørene i den maritime sektor. Det er ikke minst viktig at det er en god kommunikasjon begge veier mellom flest mulig bedrifter og de som utfører forskning. Samspill med myndigheter / forvaltningsorganer er også viktig i denne sammenheng. En slik kommunikasjon omfatter både formidling av resultater fra forskningsprosjekter og diskusjon om hvordan forskningen bør organiseres og prioriteres. For å stimulere til formidling av resultater fra forskningsprosjekter, åpner programmet for søknader om økonomisk støtte til arrangementer for forskningsformidling. Arrangementet skal ha som målsetting å nå flest mulig innenfor den relevante målgruppen, og skal våre åpen for alle aktører i maritim sektor. I tillegg til presentasjon av resultater fra FoU-prosjekter, oppfordres det til at arrangementet også brukes til å ha en dialog med deltagerne om hvordan resultatene kan anvendes og hvilke nye utfordringer og forskningsoppgaver som er viktige. I programmets portefølje av prosjekter er det i mange tilfeller slik at noen prosjekter henger sammen i den forstand at de kan ha felles overordnet målsetning, de kan felles fagfelt eller resultatene er til nytte for en felles gruppe av brukere. I slike tilfeller kan det være rasjonelt å Godkjent juni 2009 Side 16 av 17

17 presentere disse prosjektene på et felles arrangement for en målgruppe med noenlunde like interesser. Informasjon og opplysning om viktigheten av maritim forskning til beslutningstakere og opinionen er en kontinuerlig prosess. Selv om det nå er blitt gitt økte bevilgninger til maritim forskning, må dette arbeidet fortsette. 9. Organisering Programstyret for MAROFF vil bli oppnevnt av og rapporterer til styret for Divisjon for Innovasjon. Programstyret skal gjennom programmets virkemidler bidra til å realisere programmets mål. Dette gjennomføres i samsvar med intensjoner og ambisjoner nedfelt i Forskningsrådets strategier og innovasjonsstrategien for MARUT. Programstyret skal dessuten arbeide i henhold til Forskningsrådets overordnede prinsipper og retningslinjer for etablering, drift og avslutning av forskningsprogrammer. Programstyret opptrer på vegne av Forskningsrådet og rapporterer til divisjonsstyret gjennom divisjonsdirektør. Programadministrasjonen for MAROFF skal ivareta daglig drift av programmet. Programadministrasjonen består av en programkoordinator supplert med faglig og administrativ kapasitet. Programkoordinatoren utfører alle administrative funksjoner for programstyret og programmet, og skal sørge for at styrets vedtak blir gjennomført. Programkoordinatoren står faglig ansvarlig overfor programstyret og forventes aktivt å bidra til at programmet gjennomføres i samsvar med godkjent programplan. MAROFF er et viktig verktøy i å implementere den nasjonale innovasjonsstrategien til MARUT. Programadministrasjonen vil derfor ha et nært samarbeid med sekretariatet i MARUT Godkjent juni 2009 Side 17 av 17

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på Maritim Innovasjon 2009 13. mars 2009 Sigurd Falch Programkoordinator MAROFF Innhold Målgrupper Nasjonal maritim strategi Aktiviteter og

Detaljer

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon for Logistikkforeningen Frokostseminar 17. februar 2009 Frøydis Gaarder MAROFF Innhold Målgrupper Historikk i programmet Nasjonal maritim

Detaljer

Presentasjon på informasjonsmøte i Grimstad 31. august 2009 Sigurd Falch Programkoordinator MAROFF

Presentasjon på informasjonsmøte i Grimstad 31. august 2009 Sigurd Falch Programkoordinator MAROFF MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på informasjonsmøte i Grimstad 31. august 2009 Sigurd Falch Programkoordinator MAROFF Innhold Målgrupper Nasjonal maritim strategi Aktiviteter

Detaljer

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag?

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag? Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag? Forskningsrådet er involvert på mange områder 900 millioner til Innovasjonsprosjekter i næringslivet utlyses i 2015 Søknadsfrist

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på næringslivets dag i Agder 24. mai 2017 Sesjon MAROFF Sigurd Falch, programkoordinator MAROFF s hovedmålgrupper Rederier Verft Utstyrsleverandører

Detaljer

MAROFF programplan. Revidert Om programmet. MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

MAROFF programplan. Revidert Om programmet. MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF programplan Revidert 2012 Om programmet MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF skal bidra til å realisere Regjeringens maritime strategi for fremme av innovasjon og miljøvennlig

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Husøy 22. august 2014 Christina Abildgaard, Dr. scient, avdelingsdirektør Glipper det for forsknings- og virkemiddelaktørene

Detaljer

Årsrapport 2007: Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF (2002-2009)

Årsrapport 2007: Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF (2002-2009) Årsrapport 2007: Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF (2002-2009) Året 2007 MAROFF vedtok i 2007 å gi støtte sitt største prosjekt noensinne. Det ble bevilget i alt 31,5 mill. kroner til FellowSHIP

Detaljer

Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd

Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd FHF Teknologikonferanse 2011 Gass som energibærer i fiskeflåten Arthur Almestad, Forskningsrådet, regionansvarlig, Møre og Romsdal Noen

Detaljer

Relevante virkemidler i Forskningsrådet

Relevante virkemidler i Forskningsrådet Narvik 25. april 2017 Relevante virkemidler i Forskningsrådet Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv Institutter UoH

Detaljer

Brukerstyrt Innovasjonsarena

Brukerstyrt Innovasjonsarena Brukerstyrt Innovasjonsarena Bred arena: En mulighet for læring mellom bransjer og fag. Øystein Strandli Oslo 22.11.2005 Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA): Erstatter 5 av dagens tematiske og bransjeorienterte

Detaljer

Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester

Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester Trond Knudsen Divisjon for Innovasjon Oslo, 9. mars 2004 Puls-programmet 1 Dagsorden Det nye Forskningsrådet Utfordringer for FoU for innovasjon

Detaljer

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS Havromsteknologi Frode Iglebæk Impello Management AS 10. juni 2015 1 Havrommet består av: Havets overflate Havdypene Geologiske formasjoner på havbunnen 2 Havrommet Havene dekker 2/3 av jordoverflaten 80

Detaljer

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Workshop, Tromsø 8. juni 2017 Kjell Røang, seniorrådgiver Hovedmål MAROFF skal støtte forskning og utvikling som bidrar til økt verdiskaping for den maritime

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

Programrapport 2018 Maritim virksomhet og offshore operasjoner/maroff

Programrapport 2018 Maritim virksomhet og offshore operasjoner/maroff Programrapport 2018 Maritim virksomhet og offshore operasjoner/maroff Sammendrag Programplanen til MAROFF ble revidert i 2017 basert på ny Maritim21-strategi fra 2016, som er en helhetlig strategi for

Detaljer

Ny marin satsing og forskningsagenda

Ny marin satsing og forskningsagenda 1 Ny marin satsing og forskningsagenda Harald Ellingsen Institutt for marin teknikk Høstkonferansen Frøya Torsdag 8. nov. 2012 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU mars 2 Institutt for marin

Detaljer

MARUT Et løft for maritim næring. Presentasjon på seminaret Sikker sjøtransport Forskningens utfordringer. 13. mars 2009

MARUT Et løft for maritim næring. Presentasjon på seminaret Sikker sjøtransport Forskningens utfordringer. 13. mars 2009 MARUT MARUT Et løft for maritim næring Presentasjon på seminaret Sikker sjøtransport Forskningens utfordringer 13. mars 2009 Egil Rensvik Daglig leder MARUT MARUT Struktur Nærings- og Handelsministeren

Detaljer

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Utkast til programplan RENERGI.X Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Programplanutvalget Kunnskapsgrunnlaget Samling av energiforskningen CLIMIT 2010- RENERGI 2004-2013 FME 2009- RENERGI.X bygger på en lang

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator 1. Prosessen frem til foreløpig programplan 2. Programplanutkastet hva sier den? 3. Samspill med FME Programplan prosess

Detaljer

Støtteordninger for petroleumssektoren. Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000

Støtteordninger for petroleumssektoren. Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000 Støtteordninger for petroleumssektoren Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000 PETROLEUMSFORSKNINGEN Andre finansierende departement: Kunnskapsdepartementet

Detaljer

DEMO 2000 Store muligheter for petroleumsnæringen. Anders J. Steensen

DEMO 2000 Store muligheter for petroleumsnæringen. Anders J. Steensen DEMO 2000 Store muligheter for petroleumsnæringen Anders J. Steensen Nye ideer og teknologi hva kan Forskningsrådet bidra med? Om Forskningsrådet Tall og fakta Forskningsrådets virkemidler Åpne (tematisk

Detaljer

FoU i Sør-Trøndelag. Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag

FoU i Sør-Trøndelag. Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag FoU i Sør-Trøndelag Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag 19.04.2012 Knut Sunde i Norsk Industri mener langt flere bedrifter burde fått støtte til viktige omstillingsprosjekter.

Detaljer

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre MarSafe North 26/10/2011 1 Visjon Nøkkeldrivere mot 2020 Strategiske innsatsområder Implementeringsplan Kostnader Virkemidler

Detaljer

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen

Detaljer

Programplan for MAROFF ( )

Programplan for MAROFF ( ) Programplan for MAROFF (2010-2019) Revidert 2012 Om programmet MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF skal bidra til å realisere regjeringens maritime strategi for fremme av innovasjon

Detaljer

Årsrapport 2011 Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF (2010-2019)

Årsrapport 2011 Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF (2010-2019) Årsrapport 2011 Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF (2010-2019) Året 2011 MAROFF etterfølger det tidligere maritime programmet med samme navn (2002-2009). Ved hjelp av midler fra Verftspakken

Detaljer

strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter

strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter 1 Hva slags strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter som er bygget opp? ved T. Moan 2 Innhold CeSOS - Målsetting - Strategi - Personell-nettverk - Kunnskapshåndtering Strategier for

Detaljer

Samspillet mellom Midtnorsk forskningsfond og nasjonale forskningsprogram

Samspillet mellom Midtnorsk forskningsfond og nasjonale forskningsprogram Samspillet mellom Midtnorsk forskningsfond og nasjonale forskningsprogram Lars Andre Dahle og Arthur Almestad, Forskningsrådet Divisjon for innovasjon Trøndelag og Møre og Romsdal Disposisjon Det nasjonale

Detaljer

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for

Detaljer

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator Havbruksprogrammet Figure A1.1 - World production (million tonnes) from capture fisheries and aquaculture Excluding aquatic plants Source

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1.

Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1. Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1.2011 Senior rådgiver Jørn Lindstad BA-Nettverket: Nettverk for bedre

Detaljer

Relevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland

Relevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Relevante virkemidler for FoU Narvik 27.4.2016 Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Hovedpoenger i min presentasjon 1. Nordland i et næringsrettet FoU perspektiv 2. Relevante virkemidler for finansiering

Detaljer

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye

Detaljer

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I

Detaljer

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan MARINFORSK ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan Avslutningskonferanse for Havet og kysten Hurtigruten, 7.-9. april 2015 Peter Gullestad Signaler fra divisjonsstyret

Detaljer

Kollegaforum Forskning en drivkraft for innovasjon og verdiskaping. Thomas Stang Regionansvarlig Buskerud og Vestfold

Kollegaforum Forskning en drivkraft for innovasjon og verdiskaping. Thomas Stang Regionansvarlig Buskerud og Vestfold 1 Kollegaforum 2018 Forskning en drivkraft for innovasjon og verdiskaping Thomas Stang Regionansvarlig Buskerud og Vestfold ths@forskningsradet.no 20.11.2018 2 20.11.2018 Kolumnetittel Agenda 1 Virkemiddelaktørene

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA

Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA Søkere og deltakere Kan et forskningsmiljø søke på vegne av en gruppe bedrifter? Hvor mange bedrifter bør være med i et prosjekt? Må vi samarbeide med

Detaljer

Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS. Velkommen. Tyholt, 9. oktober 2014

Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS. Velkommen. Tyholt, 9. oktober 2014 Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS Velkommen Tyholt, 9. oktober 2014 Agenda 09.30 Velkommen/presentasjonsrunde Oddvar Eide, Adm.dir. MARINTEK 09.45 MARINTEK og erobringen av havrommet Jo Stein Moen,

Detaljer

VRI Møre og Romsdal. VRI og NCE. - roller og erfaringer. Prosjektet er støttet av. Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune

VRI Møre og Romsdal. VRI og NCE. - roller og erfaringer. Prosjektet er støttet av. Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune VRI og NCE - roller og erfaringer Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune 1 NCE Maritime : Visjon Den maritime klyngen på Møre skal i løpet av 10 år anerkjennes som

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Forskningsrådet og EU -

Forskningsrådet og EU - Forskningsrådet og EU - Muligheter for finansiering Olaug Råd, Programkoordinator VERDIKT Forskning lønner seg! Evaluering av 609 innovasjonsprosjekter: Forskningsrådet 1,6 mrd Bedrifter 3,7 mrd N=609

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret

Detaljer

Forskningsrådets tilbud til næringslivet. Bjørn G. Nielsen, Forskningsrådet Regionansvarlig i Nordland

Forskningsrådets tilbud til næringslivet. Bjørn G. Nielsen, Forskningsrådet Regionansvarlig i Nordland Forskningsrådets tilbud til næringslivet Bjørn G. Nielsen, Forskningsrådet Regionansvarlig i Nordland Programtyper: 1. Grunnforskningsprogrammer 2. Handlingsrettede programmer 3. Brukerstyrte innovasjonsprogrammer

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet

HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder Havbruksprogrammet Norsk havbruksnæring en forskningssuksess Norge er en av verdens ledende produsenter av laks Internasjonalt ledende forskningsmiljøer

Detaljer

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø Forskningens rolle i MAREANO: Forskningsrådets medvirkning og muligheter for finansiering Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø 3. oktober 2006 Mareano Forskningsrådet Norge trenger

Detaljer

Status for Forskningsrådets nordområdesatsing. Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Status for Forskningsrådets nordområdesatsing. Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Status for Forskningsrådets nordområdesatsing Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Rammevilkår for satsingen ved start i 2005 Globale perspektiv Klima og ressurser Nasjonale perspektiv Suverenitet,

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

Utfordringene er på bordet Hvilken rolle vil Forskningsrådet spille for å løse dem?

Utfordringene er på bordet Hvilken rolle vil Forskningsrådet spille for å løse dem? Innovasjon i havbruk teknologi for marin biomasseproduksjon TEKMAR 2004, Trondheim 17. 18. november Utfordringene er på bordet Hvilken rolle vil Forskningsrådet spille for å løse dem? Avdelingsdirektør

Detaljer

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Verdiskapingsforum, UiS, 27.april Anne K Fahlvik, divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for

Detaljer

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Næringskonferansen 2016 Kongsberg 13. april 2016 Per Morten Vigtel Miljøteknologi som norsk satsingsområde Kongsberg er et av Norges

Detaljer

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innhold Litt om innovasjon Slik jobber Innovasjon Norge Litt om Innovasjon Norges samarbeids programmer

Detaljer

Regionalt Forskningsfond Midt-Norge

Regionalt Forskningsfond Midt-Norge Regionalt Forskningsfond Midt-Norge Informasjonsmøte i Stiklestad 31. august 2010 Lars E. Onsøyen Sekretariatsleder Jeg skal snakke om: Innsatsområder og prosjekttyper generelt Utlysningen med søknadsfrist

Detaljer

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hovedintensjon bak de offentlige midlene rettet mot næringsliv (herav entreprenører/gründere/etablerte

Detaljer

Navn på programmet: Maritim virksomhet og offshore operasjoner (MAROFF)

Navn på programmet: Maritim virksomhet og offshore operasjoner (MAROFF) Årsrapport 2006 Innledning Navn på programmet: Maritim virksomhet og offshore operasjoner (MAROFF) Programmets hovedmål: MAROFF skal bidra til å realisere regjeringens satsing på maritim utvikling (MARUT)

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss «Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss Spesialrådgiver Petroleum, Forskningsrådet Anders J. Steensen Nye ideer og teknologi hva kan Forskningsrådet bidra med? Om Forskningsrådet

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Relevante virkemidler for FoU

Relevante virkemidler for FoU Næringsseminar Trofors, Torsdag 10. november 2011 Relevante virkemidler for FoU Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Retningslinjer for store programmer

Retningslinjer for store programmer Retningslinjer for store programmer Store programmer er et viktig virkemiddel i Forskningsrådet for å realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer. De skal gi et kunnskapsmessig løft av langsiktig

Detaljer

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Forskningsløft for regionene - etablering av regionale forskningsfond Ot.prp. nr. 10: Norges forskningsråd

Detaljer

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle Omstilling, innovasjon og nyskaping Hvordan kan Høyskolene styrke sitt samspill med næringslivet og off. sektor? Og hvordan kan Forskningsrådet bidra? Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler

Detaljer

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012 RENERGI-programmet Resultater Hans Otto Haaland Programkoordinator 20. November 2012 Dagens tekst Innledning Nøkkeltall RENERGI RENERGI resultater Strategiske Programresultater Fagområdene Evaluering Avslutning

Detaljer

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Div.dir. Anne Kjersti Fahlvik store satsinger Biomedisinske sensorer; Biomedisinsk diagnostikk Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Strategisk relevant

Detaljer

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner Eirik Normann Norges forskningsråd I programmet er mitt tema avgrenset til Brukerstyrt innovasjonsarena. Det skal jeg si noe om, men

Detaljer

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd Portefølje marine arter i HAVBRUK 50 000 000 40 000 000 30 000 000 Torsk,

Detaljer

Maritime forskningsprogrammer

Maritime forskningsprogrammer Maritime forskningsprogrammer Presentasjon på Sjøsikkerhetskonferansen i Haugesund 26.9.2013 Frøydis Gaarder Seniorrådgiver Kort om Forskningsrådet Maritim forskning politiske føringer Maritime forskningsprogrammer

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder

HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger Aud Skrudland Programstyreleder Kunnskapsgrunnlag og signaler HAV21: «Stø kurs mot nye muligheter» Videreføre vinnerresept Møte nye utfordringer

Detaljer

Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane. Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen

Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane. Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen Forskningsrådet 2 15 departementer Forskningsrådet 8,6 mrd kr, 470 ansatte, adm kost 8% Næringsliv Institutter

Detaljer

IKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd

IKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd IKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd (Programmer og virkemidler VERDIKT/BIA) (Workshop JoinGame, 28 april 2008) Jan Rasmus Sulebak, Spesilarådgiver Relevante IKT programmer ved NFR Om Norges Forskningsråd

Detaljer

Hvordan Forskningsrådet stimulerer innovasjon i helse og omsorg. Eirik Normann og Trond Knudsen Divisjon for innovasjon

Hvordan Forskningsrådet stimulerer innovasjon i helse og omsorg. Eirik Normann og Trond Knudsen Divisjon for innovasjon Hvordan Forskningsrådet stimulerer innovasjon i helse og omsorg Eirik Normann og Trond Knudsen Divisjon for innovasjon Innovasjon i helsesektoren; nordisk oversikt Tydelighet i nasjonale prioriteringer

Detaljer

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea. Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.no 1 NCE Subsea er et industridrevet initiativ for styrking og internasjonalisering

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

Siri Pettersen Strandenes Norges Handelshøyskole Leder strategigruppen Martim21 Strategi for Forskning, Utvikling og Innovasjon

Siri Pettersen Strandenes Norges Handelshøyskole Leder strategigruppen Martim21 Strategi for Forskning, Utvikling og Innovasjon Siri Pettersen Strandenes Norges Handelshøyskole Leder strategigruppen Martim21 Strategi for Forskning, Utvikling og Innovasjon 1 Mål Stimulere til forskning, utvikling og innovasjon som bidrar til bærekraftig

Detaljer

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Linda Granlund, PhD Leder Forskning og Ernæring, Mills DA Side 1 Agenda BIP KMB Forskerprosjekter SFI Skattefunn

Detaljer

Regjeringens arbeid med skipsfartsmeldingen

Regjeringens arbeid med skipsfartsmeldingen Regjeringens arbeid med skipsfartsmeldingen Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet Møte i Maritimt Forum Vestfold Telemark Buskerud Horten, 25. september 2003 Hvorfor ny stortingsmelding?

Detaljer

Velkommen til Forskningsrådets næringslivsdag i Agder i samarbeid med Regionale forskningsfond Agder. Siren M. Neset Forskningsrådet

Velkommen til Forskningsrådets næringslivsdag i Agder i samarbeid med Regionale forskningsfond Agder. Siren M. Neset Forskningsrådet Velkommen til Forskningsrådets næringslivsdag i Agder i samarbeid med Regionale forskningsfond Agder Siren M. Neset Forskningsrådet Forskning og innovasjon Forskning: Fremskaffe ny kunnskap av original

Detaljer

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Existing Projects DigiSal: Towards the Digital

Detaljer

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling

Detaljer

Erobringen av havrommet

Erobringen av havrommet Erobringen av havrommet Kristiansund, 22. januar 2015 Jo Stein Moen Kommunikasjonssjef, MARINTEK Bergen, 2006 Trondheim, 2005 Marinteknisk senter, Tyholt Velkommen til Marinteknisk senter Norsk Marinteknisk

Detaljer

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett

Detaljer

Store programmer som virkemiddel

Store programmer som virkemiddel HAVBRUK En næring i vekst 2006-2015 Liv Holmefjord Programstyreleder, Havbruksprogrammet Store programmer som virkemiddel Realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer Langsiktige 10 år Målgrupper:

Detaljer

Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI. Storsamling i Olje og gassnettverk. 5. nov. 2013

Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI. Storsamling i Olje og gassnettverk. 5. nov. 2013 Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI Storsamling i Olje og gassnettverk Helgeland 5. nov. 2013 MER Forskning og Utvikling Innbyggertall Nordland/Norge 240.000 /5.000.000 4,7% Verdiskaping Nordland/Norge

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Juni 2012

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Juni 2012 Vurdering av Innovasjonsprosjekt Juni 2012 Innovasjonsprosjekt i næringslivet Innovasjon = verdiskapende fornyelse Innovasjonen FoUprosjektet Innovasjonsprosjekt i næringslivet skal utløse FoU-aktivitet

Detaljer

Muligheter for maritim virksomhet og offshore operasjoner

Muligheter for maritim virksomhet og offshore operasjoner Muligheter for maritim virksomhet og offshore operasjoner Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Horten, 6/6 2012 Forskningsrådet fordeler om lag 30% av totale offentlige utgifter på FoU i Norge Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland DN, 12. oktober 2015 Norges lange kyst gir store muligheter

Detaljer