Julehelsinga frå deg! Se side 4 TEMA: MATERIELL OG UTSTYR INDUSTRIVERNPLIKT OG BEREDSKAP FELLES BEREDSKAP PÅ INTRANETT VAREMERKE OG DOMENENAVN

Transkript

1 F Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Næringslivets Sikkerhetsråd Se side 4 Julehelsinga frå deg! s. 6 TEMA: MATERIELL OG UTSTYR s. 24 INDUSTRIVERNPLIKT OG BEREDSKAP s. 18 FELLES BEREDSKAP PÅ INTRANETT s. 31 VAREMERKE OG DOMENENAVN

2 På tide å redusere risiko og sårbarhet? - Benytt RiskAssess, - et verktøy for analyse og vurdering av risiko RiskAssess Express er et norskutviklet Windows-program som hjelper deg med å utføre analyser og vurdering av risiko og sårbarhet (ROS). Programmet eliminerer papirbasert skjemautfylling og sikrer at det du "skriver inn" også kommer "ut igjen", - i form av ferdige rapporter og PowerPoint-presentasjoner. Programmet gir deg veiledning og følger deg gjennom risikoanalyseprosessen, steg for steg. I programmet kan du beskrive de system, anlegg eller prosjekter som det skal utføres analyse av. En risikopolicy med akseptansekriterier for risiko fastsettes for hver analyse. I risikopolicyen inngår parametere som akseptmatriser, verdier for sannsynlighet og konsekvenser, samt valg av aktuelle konsekvensklasser (eks: mennesker, miljø, materiell og omdømme). RiskAssess hjelper deg med å utføre en grovanalyse og å få oversikt over uønskede hendelser og scenarier. Identifiserte uønskede hendelser kan analyseres videre med tanke på årsak, sannsynlighet, konsekvenser, plan for reaksjoner/beredskap, osv. Uønskede hendelser og scenarier vises i risikodiagrammer og vurderes mot analysens akseptansekriterier. Du kan utarbeide forslag til risikoreduserende tiltak og legge disse inn i en foreslått handlingsplan. Du kan også gjøre en ny vurdering av risikosituasjonen slik den antas å være etter en eventuell utførelse av tiltak. Resultater fra analysen kan enkelt tas ut i ferdige rapport-dokumenter. Last ned en gratis prøveversjon av RiskAssess Express i dag fra I tillegg kan du presentere analysen ved å generere en automatisk malbasert PowerPoint-presentasjon! Du kan se selv hvor tidsbesparende, grundig og enkelt å bruke programmet er! Veil. pris pr brukerlisens er kun kr 8000,- eks. mva. Kontakt oss for mer informasjon: HMS-SERVICE Rogaland v/valter Rørheim Telefon: eller e-post: valter@riskassess.no Enklere enn dette kan det ikke bli! Gå iinn på for grat iis prøve!

3 Innhold Nr Årgang 56 ISSN Organ for Næringslivets sikkerhetsorganisasjon og Næringslivets Sikkerhetsråd Besøksadresse: Essendrops gt 3, Majorstua, Oslo Postboks 5468 Majorstua, 0305 Oslo. Tlf.: Faks: e-post: sikkerhet@nso.no Utgiver: Konst. redaktør: Harald Bergmann «Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold i signerte artikler. Redaksjonen ble avsluttet 1. november. «Sikkerhet» nr kommer i uke 6. Innlegg må være redak sjonen i hende senest 14. januar. Utgivelsesplan på nest siste side. Abonnement: Kr. 350/år. Tilleggsab. medlemmer: kr. 150/år. Tlf.: Annonser: Arne Gustafson Grafisk Freelance Tlf.: / e-post: agustaf@online.no NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all eksemplarframstilling og tilgjengeliggjering berre tillate så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. TEMA: MATERIELL og UTSTYR 6 Hvis du er i tvil om utstyret holder mål, gjør det nok ikke det... 8 Klare krav til industrivernutstyr 9-15 Utsytrskavalkade Artikler 16 Grovanalyse for gruveselskapet 18 Rett på nett for beredskapen 20 Skogbrann truet sprengstofflager flere hundre evakuert! 21 Brann i asfaltkummen med fare for eksplosiv spredning! 22 Nye innsatsledere klare! 26 Tilfluktsrom i industrivernpliktige virksomheter 31 Varemerke gir fortrinnsrett til nye domenenavn men det haster Faste spalter 4 På den sikre siden 24 i NSO-fokus 29 Spørrespalten 30 NSR-sidene 35 NSO aktivitetskalender Hjertevakten as Nedre Gjerde 10, 5474 Løfallstrand. telefon: , telefax: , e-post: hlr.post@hjertevakten.no Det dere trenger, enten til beredskap, behandlingsutstyr eller utstyr og programmer for opplæring vi har det: BaXstrap båre, pakketilbud kr ,- Innhold: * BaXstrap båre * Speedblock * Stifneck * 4 stk stropper BaXstrap båre kr ,- V-Vac Håndsug kr.901,- Laerdals Silikonbag standard voksen kr ,- Verdens mest solgte hjertestarter Fra kr ,- Skap til hjertestarter kr 2 356,- Resurci Anne fra kr Førstehjelpsvegg kr. 520,- 4- pakning Lille Anne kr MiniAnne, Komplett opplæringspakke. Kan vise til svært gode læringsresultater. kr. 330,- Kurshefter Heftene er obligatorisk til NRR og NFR kurs Lommemasker fra kr. 77,- Trauma sett til Resurci Anne Pusteduk med nøkkelring 25 st kr. 842,- Pusteduk for pasient 1 stk kr. 25,- Plasterautomat kr260,- kr ,- Veggplansjer kr. 85,60 per stk Fullstendig oversikt finner dere på: alle priser er oppgitt eks mva SIKKERHET nr

4 På den sikre siden Riktig valg av utstyr betyr valg av riktig utstyr Harald J. Bergmann KONST. REDAKTØR Ordspillet i overskriften kom rekende på ei fjøl da vi gjennomgikk artikkelen som innleder temaet. På side 6 er NSO-direktør Trygve Finsal tydelig i sin melding: Du må ha en systematisk tilnærming til utstyrsanskaffelser. Han anviser deretter en framgangsmåte eller prosedyre som bør brukes når nye innkjøp planlegges. Det er riktig metode for valg av utstyr. Og da kan du være tryggere på at du velger riktig utstyr. I dette nummeret av Sikkerhet har vi fokus på utstyr for beredskapen. Utstyr er et kort og greit ord som dekker et veldig omfattende tilbud av produkter. Det er enormt, og for noen vil utstyr virke som et mangehodet troll: Har du først tatt deg av det ene behovet, så dukker to-tre-fire andre ønsker fram. Men utstyr er nødvendig. Beredskapen kan knapt greie seg uten utstyr. Og da står du over- Til dei som treng det meir I NSO er vi sikre på at du er einig med oss i at heller enn å bruke tusenvis av kroner på å sende ei julehelsing til deg og dei andre vi samarbeider med, gir vi pengane til nokon som treng dei meir; SOS barnebyar. Slik er du i år igjen med på å gi ei utstrakt hand til barn som verken har foreldre i kvardagen eller til å feire Jul saman med. Kr er sendt til SOS barnebyar frå NSO sine samarbeidspartnerar! God Jul og Godt Nytt År! for valgets kvaler: Hva trenger vi? Hvilken kvalitet skal vi velge? Hva kan vi kanskje komme til å trenge? Hva mer kan være kjekt å ha? Spiser utstyret opp en for stor del av budsjettet? Jo, du nok skjønner dem som synes utstyr er et mangehodet troll. Det vi viser fram på temasidene er nok ikke dekkende for din bedrifts behov. Nei, helt sikkert ikke. Det er mer et tilfeldig sveip over saker og ting som finnes i markedet. Noen av disse produktene kan være nyttige for dere, mens andre kan du helt sikkert greie deg uten. Noen må dere ha, mens andre ikke er aktuelle i det hele tatt. Du får kikke på dem, vurdere dem, men legg deg NSOs råd på hjertet: Gå systematisk til verks når du velger utstyr. Anerkjennelse av opplæring På NSO-sidene kan vi i dette nummer kunngjøre at Oljeindustriens Landsforening (OLF) og NSO er blitt enige om å godskrive eller anerkjenne hverandres krav til grunnleggende sikkerhetsog beredskapsopplæring, det vil si en del av dem. Avtalen er spesielt interessant for personell som skal bytte jobb, fra en oljeinstallasjon i Nordsjøen til en industrivernbedrift på land, eller omvendt. Det er særlig grunnopplæringen, fagopplæringen i tilleggstjenestene samt innsatslederopplæringen som gir uttelling for industrivernere som søker stilling off-shore. Avtalen kan samtidig være en påminnelse om at alle virksomheter som tar inn folk som kommer fra Nordsjøen, eller andre med spesielle kvalifikasjoner, kan gi dem kreditt for kunnskap og ferdigheter de har med seg når de kommer. Det er åpenbart at en person som kommer fra sanitetstroppen i forsvaret, ikke behøver førstehjelpsdelen av industrivernopplæringen, for å ta et eksempel. For vedkommende vil den delen av grunnopplæringen kanskje virke direkte demotiverende. Men all opplæring har en Best før -dato. Den må ikke bli for gammel, og den må dokumenteres med kursbevis. NSO aksepterer unntaksvis en egenerklæring fra bedriften om at grunn- og fagopplæring er ivaretatt. Det kan du ikke forvente at oljeselskapene vil gjøre. FORSIDEN: Foto: A. Lydersen Ved Nexans Norway AS, avdeling Halden, har de rigget til en varesykkel med utstyr for ordens- og sikringstjenesten. 4 SIKKERHET nr

5 Risikovurdering på Kongsberg utføre risikovurdering i egen -Å virksomhet er ikke en enmannsjobb. Noe som kurset vi hadde på for Kongsberggruppen viste til fulle. Ved at vi gir en case som deltakerne er kjent med, gir vi dem noe fruktbart å jobbe med. Det er NSOs instruktør på dette kurset Geir Ringberg, som slik oppsummerer NSO-kurset på Kongsberg i oktober. NSO lærer bort en metode, grovanalysen, som i hovedsak er basert på Norsk Standard Under kurset er det et mål å bringe deltakerne nærmere hverandre, da en viktige suksessfaktor er det å kunne jobbe i en gruppe. Erfaringsbasert opplæring, der deltakerne kommer inn med sin kompetanse og kunnskap om virksomheten er viktig, hevder Ringberg. Bærebjelken i slike bedriftsinterne Det var mange gode diskusjoner da Kongsberggruppen gjorde risikovurderinger. kurs er nettopp kompetanseoverføringen mellom instruktør og deltaker. Gjerne på en måte som gjør at personer i ulike avdelinger blir bedre kjent med hverandre og kan samarbeide om å skape en sikkerhetskultur i virksomheten. 8031_0 Inhouse N Velkommen til virkeligheten Å være godt forberedt når uhellet er ute kan utgjøre en stor forskjell. På If Sikkerhetssenter tilbyr vi blant annet grunnleggende kurs og repetisjonskurs innen industrivern og røykdykking som tilfredsstiller myndighetenes krav. Alle kursdeltakere får muligheten til å trene på virkelige hendelser i realistiske omgivelser. Kursene er spekket med opplevelser. Det gjør at deltakerne husker den kunnskapen de blir tilført. Kontakt oss på telefon eller les mer på SIKKERHET nr

6 TEMA: Materiell og utstyr Hvis du er i tvil om utstyret holder mål, gjør det nok ikke det... Trygva Finsal Av Trygve Finsal, direktør NSO Det viktigste budskapet i denne artikkelen er at du må ha en systematisk tilnærming til alle utstyrsanskaffelser, enten det gjelder personlig vernebekledning, enkle hodelykter, en hjertestarter eller en brannbil og det samme gjelder for oppbevaring og vedlikehold av utstyret. Anskaffelse NSO anbefaler følgende fremgangsmåte ved alle typer utstyrsanskaffelser: Ta utgangspunkt i egen bedrifts beredskapsklasse, sjekk retningslinjenes minstekrav til type og antall utstyrsenheter. Bestem i hvilke nøds- og ulykkessituasjoner utstyret skal benyttes. Utarbeid kravspesifikasjoner som grunnlag for anskaffelsen. Kontakt flere leverandører for tilbud. Er det snakk om spesialutstyr som røykdykkerbekledning, pressluftapparater. kjemikaliedrakter, løfteutstyr etc, ta kontakt med det lokale brannvesen for råd. Opplæring Riktig bruk og behandling av beredskapsutstyr er av avgjørende betydning for enhver redningsinnsats. Opplæring minsker faren for feil bruk og for at utstyrets svekkes, og at verneeffekten for eksempel ved personlig verneutstyr reduseres. Arbeidsgiver har ansvar for at de som skal i innsats har fått god informasjon og opplæring i utstyrets bruksområde og spesielt hvilke begrensninger som foreligger. Dette gjelder spesielt personlig verneutstyr, og hvordan man skal handle dersom verneutstyret øderlegges under innsats. En kjemikaliedrakt som rives opp under innsats er ikke lenger en kjemikaliedrakt til tross for at man nødvendigvis ikke merker noe unor- malt der og da. Det samme vil gjelde for andre typer redningsutstyr som slangemateriell, strålerør, bårer osv. Personlig verneutstyr Utvalget er stort og det kan være lett å komme galt ut både når det gjelder krav til type, kvalitet og antall. Her som ellers er det seriøse og mindre seriøse tilbydere, og kompetansen kan variere. Arbeidstilsynet har i sine kommentarer til forskrift om bruk av personlig verneutstyr, kommentert følgende forhold som bør vurderes: Er utstyret CE-merket? Er utstyret egnet som vern mot den aktuelle risikoen for farlig påvirkning? Er utstyret egnet til bruk under de rådende forhold hvor slik risiko foreligger? Gir utstyret tilstrekkelig vern mot den aktuelle risikoen? Passer utstyret til brukeren? Er helsetilstanden til brukeren tatt i betraktning? Hvilke belastninger vil kunne påvirke brukeren? Oppbevaring, vedlikehold og kontroll For at redningsutstyret til enhver tid skal fungere optimalt, er det viktig at virksomheten utarbeider rutiner for kontroll av utstyret, enten dette gjelder personlig vernebekledning eller annen type utstyr som, løfteputer, pumper, slangemateriell osv. Det må være opplegg for etterkontroll slik at materialegenskaper beholdes og at utstyret har samme bruksområdet som nytt utstyr. Her vil man som oftest få gode råd fra produsenten og deres anbefalinger bør følges. Må tas godt vare på Foreligger det tvil om utstyret kvalitetsmessig ikke er godt nok, må det være rutiner for repa- 6 SIKKERHET nr

7 TEMA: Materiell og utstyr Hjelpeskjema - anskaffelse av vernebekledning Arbeidstilsynet har utarbeidet et eget skjema for hjelp ved anskaffelse av vernebekledning. Selv om skjema ikke er tiltenkt verneutstyr for innsatspersonell kan det benyttes som en veiledning i en anskaffelsesprosses og vil vær et nyttig verktøy for en systematisk gjennomgang. Skjemaet består av to sider hvor side to tar med vurdering av kjemiske og biologiske farer. Vær oppmerksom på at verneutstyr for innsatspersonell, for eksempel brannmannsbekledning, har egen standard (EN 469), likeledes krav til hjelm, hansker osv. Se: Regelverk/ Oversikt over forskrifter/bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen/kommentarer til forskriften/vedlegg C rasjon, eller at utstyres kastes dersom man ikke kan garantere at reparasjonen er god nok. For å bevare verneutstyrets egenskaper over tid må utstyret tas godt vare på. For eksempel om det skal lagres tørt, er rent og at man følger opp anbefalt levetid, lagringsanvisninger og lignende. Avklar hva man kan gjøre selv og hva man må sette bort når det gjelder service. Ofte vil det være slik at mye av likeholdet vil kunne utføres av brukeren selv, mens mer omfattende reparasjoner og kontroller må utføres av spesialister. Reserver Har virksomheten utstyr som er kritisk for en eventuell redningsinnsats, anbefales det at reservesett eller nødvendig reparasjonssett anskaffes. Dette vil gjelde både for tyngre fellesutstyr som for personlig verneutstyr. Utstyr man er usikker på om holder nødvendig standard, må ikke benyttes. Dette gjelder spesielt personlig verneutstyr som kjemikaliedrakter, røykdykkerutstyr som pressluftflasker, hjelmer etc. Søk råd Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har utarbeidet spesielle krav til utstyr for røyk- og kjemikaliedykkere, både når det gjelder utforming og bruk. Før en anskaffelse, uansett type redningsutstyr, vil det være nødvendig å undersøke hva som anbefales eller kreves. Dette kan gjøres gjennom kontakt med aktuelle brukere som for eksempel kommunalt brannvesen. Her vil du kunne få gode råd om utstyrets kvalitet og om det holder mål i forhold til de belastninger det kan bli utsatt for. Men uansett, det er bedriften selv som sitter med ansvaret for at de har tilpasset og godkjent redningsutstyr! SIKKERHET nr

8 TEMA: Materiell og utstyr Klare krav til industrivernutstyr Våre kunder stiller strenge krav til kvalitet på våre produkter. På tilsvarende måte stiller vi krav til det utstyr vi skal bruke! Det gjorde vi også da industrivernet skulle velge utstyr. Frank Aagesen Av Christian Bendz, rådgiver samtale med bladet Sikkerhet deler industrivernleder Frank Aagesen ved Aker Solutions i I Kristiansand, industrivernets erfaringer i forhold til krav som ble stilt og måten virksomheten kvalitetssikret utstyret: Industrivernet vårt har mange utfordringer i forhold til uønskede hendelser som kan oppstå. I tillegg er området stort og komplekst. Dette krever at vi på en rask og effektiv måte kan frakte nødvendig utstyr ut til skadested, uten at mannskapet trenger å bruke krefter på å bære felles utstyr med seg. Derfor har vi anskaffet en ATV som trekker med seg en egen innredet skaphenger. Genial løsning Etter NSOs vurdering er løsningen genial, da dette hjelper dem til å komme fram på trange og vanskelige fremkommelige steder. I tillegg var denne investeringen vesentlig kostnadsbesparende i forhold til det å kjøpe en bil. Store avstander mellom produksjons- og lagerbygninger stiller krav til rask forflytning, noe denne løsningen innebærer, forteller Aagesen: Når alarmen går rykker vi ut med ATVpakken, og da har vi alltid med oss nødvendig slukkeutstyr, løfteutstyr og sikringsutstyr. Sikringsutstyr? Ja, vi har gått til anskaffelse av utstyr for redning i høyden. Det første sikringsutstyret vi hadde kjøpt inn ble sendt tilbake, da det ikke bestod testen til våre folk som til daglig jobber i høyden. Så her kom vår egen fagkompetanse til stor nytte i forhold til valget av rett utstyr. Så dere er godt utrustet til innsats. Men er det noe utstyr dere ikke har, men som er planlagt å anskaffe? Jeg vil si at vi er godt utrustet, og vi har tenkt på alle mulige situasjoner i forhold til nye anskaffelser. Det er alltid ønsker om mer utstyr, men det var det med kjekt å ha og sette det opp mot det reelle behov. Dessuten, når alarmen går, går den parallelt hos Kristiansand brannvesen som er raskt på plass med ressurser. Så svaret er ja, vi er godt utrustet i forhold til de utfordringer vårt industrivern skal være forberedt på å møte. Her er det bare å vri om nøkkelen, sette på blålyset og rykke ut til skadestedet med alt utstyret på hjul. Foto: Frank Aagesen 8 SIKKERHET nr

9 Varesykkel genialt for orden og sikring Ved Nexans Norway AS, avdeling Halden, har de rigget til en varesykkel med utstyr for ordens- og sikringstjenesten. Så enkelt kan det gjøres for å redusere utrykningstiden for dem som skal holde styring over ferdselen, skjerme innsatsgruppen og vise de offentlige redningsetatene veien fram til skadestedet. Nexans Halden er i beredskapsklasse 2 med forsterket brannvern og røykdykking. Bedriften har mer enn 600 ansatte, og omlag 100 av dem er med i industrivernet på en eller annen måte. Her er det Christer Haakenby fra ordensog sikringsgruppa som sjekker at sykkelen er i god stand, sier industrivernleder Are G. Lydersen: Både at dekkene har luft og at lykten virker må kontrolleres med jevne mellomrom. I kofferten er det vester til ordenstjenesten, og ekstra vester i tilfelle de må hurtigoppnevne noen til å hjelpe til. Der er lommelykter, førstehjelpsutstyr med mere. Foto: A. Lydersen Kurven bak er til utstyr som må være spesielt lett tilgjengelig, som for eksempel sperrebånd. Industrivernleder Lydersen vil gjerne framheve at det var gutta i sveisefabrikken som både hadde ideen til beredskapssykkelen, og som laget den! ANNONSE NISIK NY SIKKERHET nr

10 TEMA: Materiell og utstyr Hildegunn Johansen AEROS øvelseskar et er enkelt å lage en varm øvelse, sier Hil- Johansen, avdelingsleder utstyr, -Ddegunn hos BRACO AS: Fyll karet med vann, koble til industrigassflasken, trykk på fjernkontrollen og du har en brann. En fagperson styrer fjernkontrollen. Når brannen er slukket eller noe uforutsett skjer, slipper personen knappen og brannen slukker. AEROS, et enkelt og miljøvennlig øvelseskar, sier Johansen, og angir disse spesifikasjonene for Aeros: Rustfritt stål Bruker kun vann + gass Justerbar flammehøyde Mål: 100 x 70 x 20 cm Vekt: 19,5 kg Enkel rengjøring Når øvelsen er ferdig tømmes karet, rengjøres og settes på lading. Forhandles av Braco AS, leverandør av brannbiler, lifter og utstyr til brannvern. Firmaet er et 100 % norskeid produksjons- og handelsfirma som ble etablert i PROPAK skumsystem ProPak er et enkelt, men effektivt skumsystem. Alt du trenger i én enhet: 10 l skumvæske Justerbar innblanding (A-skum 1-6% og B- skum 0.1-1%) Kan jobbe på trykk fra 3 til 40 bar Film, mellom- og tungtskumrør Brukstid opp til 7 min. (3%) til 3,5 timer (0,1%) Enkel rengjøring Bæresele Beholderen kan stå klar med skumvæske i tanken. Koble til vann og du er klar. ProPak egner seg til småbranner/førsteinnsats. For industribedrifter kan f.eks. en eller flere ProPak stå klare med skumvæske og tilkoblet vannuttak fra nettet. Da kan man raskt gjøre en innsats. Hos brannvesen er den mye brukt til bilbrann, båtbrann og andre mindre branner. Forhandles av Braco AS, leverandør av brannbiler, lifter og utstyr til brannvern. 10 SIKKERHET nr

11 TEMA: Materiell og utstyr Elektrisk taumoped AAK Safety AS kan presentere andre generasjons elektrisk taumoped fra den svenske produsenten Actsafe, ACC Mark II, med trinnløs regulering av fart. Klatrer både opp og ned på tau, noe som kan være med på å gi en vesentlig enklere arbeidsdag. Ingen inn og utkobling for å bevege seg langs tauene. Man kan kjøre både opp og ned bare ved hjelp av tastetrykk. Det er også mulig å snu systemet slik at det blir en heis for å få opp utstyr eller fire kontrollert ned noe/noen. Godt egnet til bruk i industri hvor det ikke er tillat med bensindrevet moped eller i redningsopprasjoner i lange/ dype sjakter. Mopeden har en arbeidskapasitet på 200 kg, og ved redning maks belastning 250 kg. Den gir jevn fart fra 0-22 meter pr minutt i begge retninger. Opereres på statisk / semistatisk tau med diameter på 10-12,5 mm (EN 1897). Leveres med fjernkontroll med to operatør hastigheter. Kjørelengde tau: 100 kg ca 400 meter tau pr. ladning/batteri. Ekstra batteripakker kan tilkobles. Ny Petzl GRILLON AAK Støttestropp Brukes til arbeidsposisjonering i et fallsikringssystem. Lengden kan enkelt justeres slik at brukeren får en presis og komfortabel posisjon på arbeidsstedet. Kan brukes på to forskjellige måter: Dobbelt, i sentralkobling eller på sidetilkoblingspunktene på selen. Brukeren har hovedvekten på bena og lengden justeres ved å trykke inn låse kammen. Enkelt, på tilkoblingspunktet framme på selen for å fordele vekten mellom hoftebeltet og lår løkkene. Brukeren henger i støttestroppen og justerer lengden ved å operere håndtaket samtidig som en hånd holdes på låse enden av tauet. Avtakbar beskyttende strømpe er lett å forflytte på tauet og beskytter det mot slitasje. Strømpen kan tas av når støttestroppen brukes enkel, brukeren vil da komme nærmere opphengspunktet. GRILLON støttestropper kan også brukes til å montere justerbare anker eller gelender tau. Materialer: - sideplater i aluminium - låse kam i rustfritt stål - håndtak i nylon - tau i nylon - beskyttelseshetter i termoplastisk polyuretan - beskyttelsesstrømpe i polyester Individuelt testetsertifisering CE EN 358. Produsert i Frankrike. 3 års garanti. Forhandler: AAK Safety AS. SIKKERHET nr

12 TEMA: Materiell og utstyr Olaf Sigmundsson Jo større brann, jo mer effektivt Jo større brann, jo mer effektivt slukker Fire- Stopper. Teknologien har en ekstremt kjølende effekt, røykutviklingen avtar raskt og slutter så snart flammene er borte. FireStopper kan slukke opptil 50 ganger mer effektivt enn tilsvarende produkter i dagens marked. Interessen er stor, ikke minst fordi Fire- Stopper-produktet er biologisk nedbrytbart, sier Olaf Sigmundsson, daglig leder for FireStop AS, Varhaug, som nylig har fått agenturet i hele Norden og Russland: FireStopper slukker alle klasser brann, A,B,C,D og F i samme slukkeren. Her trenger en ikke å vite hvilken brannslukker trengs til de forskjellige brannene. Dette brannslukningsmiddelet har en enorm kjøleeffekt, fra 2000 grader ned til 130 grader på 35 sekunder. De tente på et helidekk på Resq-senteret og de kunne ta på helikopteret etter brannslukningen. Så når brannfolk har slukket brannen, så er den slukket. Her trenger man ikke å bli redd for at den re-antennes, og etterforskning kan startes umiddelbart. FireStopper irriterer ikke hud eller øyne, er ikke giftig, kan brukes som førstehjelp ved brannskade på grunn av kjøleeffekten. Vi presenterte og et nytt produkt mot oljesøl, Enviro-safe, forklarer Sigmundsson som allerede er i dialog med flere av de større oljeselskapene i Norge. Lamor tar oljesølet Utblåsingen av råolje fra brønnen på havbunnen utenfor Louisiana, som utgjorde mer enn 5000 tønner per dag, truet hele økosystemet i området i tillegg til livsgrunnlaget til titusener av mennesker. Lamor (Larsen Marine Oil Recovery) er en familiedrevet bedrift basert i Finland, som utvikler, produserer og leverer utstyr og tjenester til opprensing av oljeutslipp. Ved hjelp av sitt internasjonale nettverk fikk selskapet flydd inn sitt arsenal av utstyr og nøkkelpersonell til åstedet i løpet av 36 timer. Lamor sendte oljelenser og oppfangingsutstyr for å hjelpe til med opprensingen. På grunn av alvoret i situasjonen satte selskapet sin globale arbeidsstyrke på intensive skift for å øke produksjonen av oljelenser og gjøre dem tilgjengelig på stedet. En anslått mengde på meter med oljelenser er sendt til Gulfen hittil. Lamors oljelenser fanger opp olje på og under overflaten, og større oppfangingsutstyr settes inn bak et fartøy som tar opp olje fra havoverflaten. Mindre oljeskimmere ble brukt på strendene for å rense opp oljen som kom i land. (Lamor) Lamors Fred Larsen inspiserer oppfangningsutstyr som skal til Mexico-Gulfen. Foto: Lamor 12 SIKKERHET nr

13 TEMA: Materiell og utstyr Rask varsling! or få år siden var effek- varsling kostbart og -Ftiv komplisert. Det er det ikke med TeleMeny Broadcast-systemet for telefonvarsling, sier salgsansvarlig Jon Anders Aa. Johnsen hos TeleMeny: Nå kan man enkelt telefonvarsle f.eks industrivern, HMS-ansvarlige, teknisk stab, hjertestarterteam, eller evakuere/ Jon Anders Aa. Johnsen informere ansatte og eventuelt nærområdet kun ved hjelp av en mobiltelefon! Dermed frigjøres viktig kapasitet som kan være avgjørende for utfallet av hendelsen. I følge Johnsen administreres kontaktinformasjon til mannskaper og gruppeinndeling enkelt på websiden For telefonvarsling ringer man systemet via vanlig telefon. Varslingsmeldingen leses inn som på mobilsvar, og alle på alarmlisten ringes automatisk opp og får din talemelding opplest. Mannskapene/informasjonsmottaker må respondere ved tastevalg. Johnsen peker på at et sammendrag av responsen blir levert til ledere via SMS umiddelbart etter avsluttet varsling, og en fullstendig rapport leveres pr e-post eller telefax hvor alle navn/ nummer/statuser er logget. TeleMenys telefonvarsling har blitt en suksess fordi tjenesten er enkel å bruke, er svært fleksibel og har fornuftige priser. Din virksomhet får ingen investerings- eller driftskostnader siden TeleMeny eier og drifter alt av servere og telelinjer. Driftskravene er etter ISO-standard. Gå til for informasjon, eller opprett demo-konto og prøv selv hvor enkelt og effektivt systemet er. TeleMenys kundeservice kan også kontaktes gratis på telefonnr: , lover Jon Anders Aa. Johnsen. Livreddende førstehjelp på 30 minutter an du forsvare å bruke tre fem timer på -Knoe som internasjonale studier viser en kan lære like godt på 30 minutter? Det er Hjertevaktens Sigurd Brattetveit som reiser spørsmålet: To av tre dødsfall på arbeidsplasser i Norge skyldes hjertestans, kun fem til ti prosent reddes. Om noen startet hjerte-lunge-redning innen ett minutt, samtidig med at en fikk på Sigurd Brattetveit plass og gitt et elektrosjokk med en hjertestarter innen tre minutter, ville sjansen for å overleve vært 75 %. Brattetveit peker på at hjerteberedskapen er økt betraktelig i mange bedrifter de senere årene, ved at de har anskaffet i hvert fall én hjertestarter. Dessverre glemmer mange at det alene ikke er nok til å oppnå et best mulig resultat. De glemmer å lære opp de ansatte i hjerte-lunge-redning (HLR). De lærer opp noen få til å bruke hjertestarten, men det som virkelig vil gi resultater ved en hjertestans, er om alle i bedriften hadde kunnet HLR. Til nå har dette vært for dyrt for bedriften, ikke fordi kursarrangørene internt eller eksternt er for dyre, men det er dyrt å ta de ansatte ut av produksjonen i 3 5 timer. I følge Brattetveit tar opplæringen med MiniAnne-konseptet kun 30 minutter: Det gir bedre trening når alle har hver sin øvingsdukke Man er ikke avhengig av tid og sted Opplæringen kan gjøres alene eller sammen med andre Det er enkelt å gi andre opplæring. Fordi pakken tas med hjem etter kurset, og fordi den brukes til selvinstruksjon, kan deltakerne videreføre kunnskapen til familie og venner. Dette viser seg å fungere i praksis, og gir denne opplæringsformen en ekstra verdi. SIKKERHET nr

14 TEMA: Materiell og utstyr Marte Ranheim Viktig å markere spesielle funksjoner! ndustrivernets oppgave er å være førsteinn- ved nøds- og ulykkessituasjoner som kan -Isats inntreffe i virksomheten, sier Marte Ranheim, salgssjef: For å lette kommunikasjonen på et skadested er det viktig å markere personer som har spesielle funksjoner. Ved å ikle deg en markeringsvest som klart og tydelig kommuniserer din funksjon, vil det være enklere for andre å vite hva de kan forvente av deg i en kaotisk situasjon. Reflectil produserer refleksprodukter for personlig sikkerhet; refleksvester og lette varselsplagg, refleksarmbind, brikker, stickers, samt andre produkter for synbarhet og sikkerhet, herunder markeringsvester til industrivern i bedrifter. Vestene kommer i mange farger med ulike funksjonsmarkeringer. Kombinasjonen farge på vest og funksjon er laget spesielt for industrivernet. Vestene kommer med 12 forhåndsdefinerte tekster, men har man behov utover dette, kan spesialtekster også leveres. Vestene har tekst både i front og på rygg for best mulig å tydeliggjøre funksjonen til den enkelte. For lett å kunne ta dem av og på, har de glidelåslukking i front. Stoffet er i kraftig polyester, den har to romslige lommer og sambandsholdere. Enkelte av vestene kan også leveres i flammehemmende materiale da noen bedrifter stiller krav til dette. Vi leverer også tilhørende hjelmrefleks med samme funksjonsmarkeringer som på vestene. Disse er laget spesielt for at ikke hjelmskallet skal angripes, og er selvklebende, avslutter Ranheim. Utstyret må være tilgjengelig Førstehjelpsstasjonen ved Ruukki Construction Norge AS ble laget for mange år siden. Ideen kom fra hovedvernombudet fra den tiden. Stasjonen inneholder alt man trenger av utstyr ved en ulykke. Stasjonen er plassert på et sted hvor den er synlig fra store deler av bedriften. Den er malt i sterke farger slik at man ser den med en gang man kommer inn i hallene. Nåværende hovedverneombud, Bent Bjørsvik legger til at når han går runde for å vise nyansatte og innleide førstehjelpsutstyr og brannslukkingsutstyr, er denne stasjonen et av de viktigste punktene på runden: - I tilegg til denne stasjonen er båreskap plassert ut flere steder rundt om i hallene, samt førstehjelputstyr på verktøybur. Tage Jakobsen, Ruukki Construction Norge AS, Sandnessjøen 14 SIKKERHET nr

15 TEMA: Materiell og utstyr Båren som gjør jobben for to! Combi Carrier II er en kombinert ryggbåre og backboard som er enkel å bruke i alle typer redningsaksjoner. Båren kan deles i lengderetningen og har solide, vedlikeholdsfrie og enkle låsingssystemer. Båren brukes som et standard backboard, men kan også brukes som ryggbåre (Scoopbåre). Det gjør båren unik og universal. To bårer i én! Den unike delingen i hodet og fotenden vil gjøre pasientstabilliseringen og frigjøringen fra båren enkel, selv med bruk av kraftige hansker på hendene til hjelper. Combi Carrier II er tilpasset alle typer hode immobiliseringssystemer og leveres med 4 stk. festebelter med hurtigkoblinger til båren. Båren brukes daglig av mange ambulansetjenester i Norge og fungerer ideelt som både ryggåre (Scoopbåre) og backboard. Pasienten kan forbli immobilisert på båren under røntgen. Jan Rune Jahnsen, kundeansvarlig Ambulanse og Næringsmarked, Snøgg AS S-Cut - Det optimale frigjøringsverktøyet S-Cut er spesielt utviklet for krevende redningsaksjoner hvor tiden er en avgjørende faktor. Den brukes der det er behov for å få pasientens klær raskt av. Den skjærer løs remmer, belter og materialer som skinn, Cordura, Gortex, kevlarstoffer, samt glidelåser, plastmaterialer, sko, osv. S-Cut erstatter saks, alle typer kniver og lignende verktøy som kan utgjøre en fare for både brukeren og pasienten. S-Cut er et håndholdt verktøy og har en gripevennlig og bruksvennlig utforming. Den skjærer materialet enkelt og raskt når man drar kniven gjennom materialet og gir en rask frigjøring samt minsker belastningen for brukeren. S-cut er et unikt og kjempeaktuelt produkt til bruk ved hjertestans for å minske hands off tiden fra hjelper finner pasienten livløs til hjertestarter er koblet til og klar for defibrillering. Nye studier viser besparelse på inntil 1 min ved kutting av tre lag med tøy. S-Cut er også aktuell å bruke ved kjemikalieskader for å få tøy raskt av, for deretter å skylle pasienten i nøddusjanlegg. Den er også gunstig og nyttig å bruke for røykdykkere for enkel og rask frigjøring av både pasienter og kollegaer som henger fast eller er fastsurret. Jan Rune Jahnsen, kundeansvarlig Ambulanse og Næringsmarked, Snøgg AS SIKKERHET nr

16 Egenberedskap på Titania AS Grovanalyse for gruveselskapet Av Steinar Eriksen, NSO. Aktieselskabet Titania ble registrert i Kristiania handelsregister den 29. april Malmforekomsten på Tellnes, som ligger omlag fem km inn i landet fra Jøssingfjord, er grunnlaget for bedriftens aktivitet. Med reserver på 400 millioner tonn er dette en av verdens største ilmenittforekomster. Malmen brytes ved hjelp av storskala dagbruddsdrift. Det er 260 ansatte ved virksomheten og 52 av disse er med i industrivernet. Dette innebærer at hver femte medarbeider er med i egenberedskapen, et imponerende tall. Men i beredskapsarbeidet er det ikke bare størrelsen det kommer an på. Kvaliteten er like viktig. Det skjønte NSO fort da industrivernleder Roy Eia tok kontakt for å få assistanse til et bedriftsinternt kurs i risikoanalyse. Med direktør Dag Larsen i spissen var nesten 40 deltakere samlet over to dager med full konsentrasjon om NSOs medtode for grovanalyse. Aktiviteten i gruppene var bra, og det ble mange interessante diskusjoner med fokus på sikkerhet og beredskap. Viktige spørsmål ble reist, og engasjementet var stort. Det var tydelig å se at forebygging og fokus på sikkerhet står sentralt hos alle i Titania AS. Risikoanalyse behøver ikke bare være kjedelig..! F.v. Per Ove Støle, Kurt Pedersen, Alf Torstein Pettersen og hovedverneombud Geir Inge Holmen. Foto: Roy Eia, Titania. Under: Titania-ansatte klare til å analysere risiko. Foto: R. Eia, Titania 16 SIKKERHET nr

17 Egenberedskap på Titania AS Men her er det størrelsen som teller! Endelig fant vi beviset: Noen ganger er det størrelsen det kommer an på! Bergverksbedriften Titania AS i Sokndal kommune i Sør-Rogaland har dumpere og hjullastere av en slik størrelse at de uten å overdrive kan kalles monstermaskiner. Dumperne må fylles raskt og effektivt, og til det har de verdens største mekaniske hjullaster. Gigantmaskinen veier 220 tonn, og den laster 45 tonn i ett jafs. Kunne vært kjekk å ha hvis du skulle anlegge ny plen... De av oss som vanligvis klager over prisene på dekkskifte er kanskje glade for at vi ikke skal betale for denne kolossen: Dekkene er 3,7 meter i diameter, 1,45 meter brede og koster anslagsvis kroner pr stk! Dieselmotoren har et sylindervolum på 60 liter, og yter 1560 hestekrefter ved 1900 omdreininger. Har du kjørt tanken tom, kan det ta tid og ikke minst penger å fylle full tank; dieseltanken rommer 5100 liter. S-CUT ET FRIGJØRINGSVERKTØY VED REDNINGSAKSJONER. S-Cut frigjøringsverktøy er utviklet for alle redningsaksjoner hvor tiden er en avgjørende faktor. Kutter tøy, belter og andre elementer på en rask og effektiv måte. Ta kontakt for mer informasjon. Distributed by: Snøgg AS, Pb Strai, NO-4671 Kristiansand Tlf: snogg@snogg.no SIKKERHET nr

18 Egenberedskap Rett på nett for beredskapen Av Frode Kristoffersen, NSO På Øra industriområde i Fredrikstad ligger det mange virksomheter. Tre av dem er industrivernpliktige, og har vedtak fra NSO om å organisere felles industrivern (FIV). I tillegg er fire andre virksomheter med i det felles industrivernet på grunn av beliggenhet og risiko. Det felles industrivernet driftes av Øra Næring som er hovedbedriften i samarbeidet. Kostnadene fordeles mellom medlemsbedriftene etter en fordelingsnøkkel basert på antall ansatte og risiko. Jeg som leder for FIV rapporterer til en styringsgruppe som består av én representant fra ledelsen i hver av medlemsbedriftene. Denne gruppen møtes ca fire ganger i året. Det er Knut Evensen, leder for det felles industrivernet på Øra, som beskriver hvordan de har organisert denne beredskapsdugnaden: Personellet er rekruttert fra medlemsbedriftene og teller i Knut Evensen dag 16 personer pluss industrivernleder og -nestleder. FIV er plassert i beredskapsklasse 2, og er pålagt både forsterket førstehjelp og forsterket brannvern. Alle har naturligvis personlig verneutstyr, og i tillegg disponerer vi brannbil, røykdykkerbil og vaktbil. Vi har beredskapsbåt, 200 m oljelenser og transportable generatorer og pumper. Dere har industrivernmannskaper fra flere virksomheter, hvordan kaller dere dem opp ved alarm? Figur: Bildet viser førstesiden på intranettsiden for felles industrivern på Øra industriområde. Her ser vi interaktive bokser pek og klikk. Mannskapene blir utkalt samtidig med Fredrikstad brann- og redningskorps via et automatisk, mobiltelefonbasert utkallingssystem. Utkallingssystemet benytter talemelding, SMSmelding og e-post. Det er nettbasert og trigges av brannsentralene via et presentasjonssystem. Men jeg har forstått at du har flere elektroniske godbiter til støtte i beredskapsarbeidet, ikke bare varslingen? Ja, vi har laget en egen hjemmeside på et felles intranett som alle medlemsvirksomhetene har tilgang til. Programvaren er levert av Input Data på Gressvik i Fredrikstad, men design og prosesskart er utarbeidet internt. Her har vi samlet alt om vårt felles industrivern. La meg nevne organisasjonskart, varslingsplaner, oversikt over utstyr, opplæring, øvelser, øvelsesrapporter, beredskapsplaner, økonomi og mer til. Sikkerhets medarbeider kan ved selvsyn bekrefte at nettstedet virker oversiktlig og fint. Evensen understreker at han som leder for det felles industrivernet nødvendigvis må ha god oversikt, og at systemet er veldig bra i så henseende. Har medlemsbedriftene noen glede av dette? Det er sikkert litt forskjellig hvor mye medlemsbedriftene bruker dette, men alle har eget brukernavn og passord som gir adgang til prosesskjemaet for FIV. Her kan de hente ut ønskede rapporter og info, underlag for bedriftenes rapportering til eiere, i tillegg til at de har tilgang til vårt avvikssystem. Til slutt må jeg få si at systemet er lett å administrere, og vi har et godt samarbeid med leverandøren, ikke minst hva gjelder rask support. 18 SIKKERHET nr

19 Også i år treffer dere oss på NSO konferansen i Sandefjord ALLTID MED GODE TILBUD! Quadrafog 500 strålerør Absorberingsmiddel Her vises et lite utvalg av det vi kan levere Et større utvalg finner dere på AWG armatur Hollìk hansker Progress slanger Adalit L-2000L lykt ProPak skumsystem Aeros øvelseskar Vi benytter anledningen til å ønske alle en GOD JUL! SIKKERHET nr

20 Egenberedskap/øvelse Oricas Knut Tanbergmoen fikk føle presset fra mediene under øvelsen. Foto: G. Ringberg Skogbrann truet sprengstofflager flere hundre evakuert! Av Steinar Eriksen, NSO Dette kunne fort blitt overskriften dersom øvelsen som ble gjennomført hos Orica Mining Services på Gullaug i Lier hadde vært en virkelig hendelse. Orica er en av verdens største leverandører av sprengstoff til sivilt bruk, med lager og leverandører spredt over hele Norden. Det er viktig for ledelsen ved Gullaug å være forberedt på alle slags situasjoner som kan oppstå. Derfor besluttet de å sette av en hel dag i november til kurs og øvelse for redningsstaben, eller 2. linje som de selv kaller det. Kurset startet egentlig flere dager tidligere ved at stabsmedlemmene hver for seg gjennomførte NSOs e-læringsprogram for arbeid i redningsstab. Da NSO troppet opp for å holde kurs og øvelse, innledet de med en diskusjon om hvordan det de lærte av e-læringen kan tilpasses Orica. Deretter var det duket for selve øvelsen. Scenarioet var at en skogbrann truet et av Oricas sprengstofflagre. For å få mest mulig realistiske innspill ble det umiddelbart iverksatt en evakueringsøvelse ved lageret. Dette medførte at øvelsesstaben kunne forholde seg til realistiske tall og tider for eksempel når det gjaldt evakuering av de ansatte. Ved ulykker er informasjonsbehovet og presset fra media enormt, og for å simulere det stilte NSO med tv-kamera og gjennomførte intervjuer med ledelsen underveis. Innspilene til staben var mangeartede og det ene problemet fulgte tett på det andre. Hendelsen og ble håndtert på en godt gjennomtenkt og trygg måte. Det var tydelig at dette var en gruppe som visste hvilke tiltak som måtte iverksettes. Men som de selv sa under evalueringen: Dette er det viktig å øve på. Vi avdekket flere forbedringspunkter og kommer til å ha flere slike gjennomføringer. 20 SIKKERHET nr