Trivsel og helse. tiltakshefte 1. Verneombud. Bedriftshelsetjeneste. Arbeidsmiljøutvalg

Transkript

1 Trivsel og helse Verneombud Bedriftshelsetjeneste Arbeidsmiljøutvalg tiltakshefte 1

2 år med fokus på helse, miljø og sikkerhet 1991 TL forberedte implementering av Internkontrollforskriften i bransjen. LO og NHO startet et tre-årig samarbeid, Hovedorganisasjonenes Fellestiltak Sykefravær TL utarbeidet en egen Internkontrollveileder for medlemsbedriftene. Veilederen ble gjennomgått på en rekke seminarer. Prosjektet "Kvalitet i transportbransjen" IK som en del av kvalitetssystemet - startet TL ansatte HMS-rådgiver. Evaluering av det nasjonale sykefraværsprosjektet i LO/NHO-området fant at tiltak rettet mot organisatoriske forhold i bedriftene var mest effektive for å redusere sykefravær TL utarbeidet "Vinnerlaget" et bidrag til medlemsbedriftenes interne motivasjonsarbeid i forbindelse med kvalitetsutvikling, inkludert internkontroll av helse, miljø og sikkerhet. Temabilag til Transportforum - "Kvalitet i transport" TL utarbeidet "Veiledningsprogram innen internkontroll og kvalitetsutvikling" oppfølgingsprosjekt i bedriftene. Temabilag til Transportforum "Miljødiagnose". Stressbelastning hos bussjåfører studeres SINTEF forsket på bransjen SINTEF-rapporten "Bedriftsutvikling reduksjon av stress og fravær. Busselskaper" kom ut. Det ble arrangert 5 regionale konferanser under mottoet "Sjåføren i fokus" Artikkelsamling om stress og sykefravær blant bussjåfører gis ut. Tiltakshefte for busselskaper "Mindre stress og sykefravær mer effektiv produksjon" gis ut. Prosjektet "Trivsel og helse i busselskapene" startet opp. Prosjektet "Kvalitetsforbedringsgrupper som tiltaksstrategi for bedriftsutvikling" startet. Prosjektet "Såføren i fokus" startet - SINTEF forsket på sjåfører, stress og sikkerhet Innsats i 4 pilotbedrifter i prosjektet "Trivsel og helse i busselskapene" Produksjon av 5 temaoppslag i Transportforum i serien "Trivsel og helse". Deltakelse i NHO-prosjektet "Sykefraværsarbeid i praksis" "Trivsel og helse i busselskapene" innsatsen i pilotbedriftene fortsetter. "Trivsel og helse tiltakshefte 1" gis ut. Oppstart av et bransjerettet arbeidmiljøprosjekt i samarbeid med 6 andre bransjeorganisasjoner. Deltakelse i NHO-prosjektet "Sykefraværsarbeid i praksis" Temabilag til Transportforum "Det gode arbeidsmiljø". Temabilag til Transportforum "Sikker yrkestransport". 2

3 Effektivitet og lønnsomhet det er opp til dere! Ta i bruk verktøyene de finnes! Innhold Vernetjenesten: "Gratis" bedriftsrådgiver kan hjelpe deg å spare penger! Side 4 Foto: Knut Fjeldstad/Samfoto Mindre feil, mer effektiv produksjon og lavere sykefravær er noe av det du kan oppnå ved å ta i bruk de hjelpemidler som finnes. Gjennom prosjektet "Kvalitetsforbedringsgrupper som tiltaksstrategi for bedriftsutvikling" og gjennom innsatsen i pilotbedriftene i prosjektet "Trivsel og helse i busselskapene" har vi registrert at roller, oppgaver og ansvar innen HMS ofte er uklare. Dersom bedriftene ønsker å få full utnyttelse av verneombudordningen, bedriftshelsetjenesten og arbeidsmiljøutvalget, er det viktig at det avklares hvem som gjør hva; hvilke oppgaver og fullmakter disse funksjonene skal ha i bedriften. En nytenkning rundt bruken av disse ordningene, som er lovpålagte, er nødvendig for på sikt å kunne få til et bedre arbeidsmiljø. Dette heftet kan brukes i alle interne kurs, seminarer og møter i bedriften. For å få en best mulig effekt er det lurt å innkalle til en seminardag. Seminardeltakere bør være ledere, tillitsvalgte, verneombud og bedriftshelsetjeneste. Målet er å kartlegge nåsituasjonen for verneombudordningen, bedriftshelsetjenesten og arbeidsmiljøutvalget, deretter skissere ønsket situasjon i forhold til de samme funksjonene. Etter at dette er utført lager dere en handlingsplan med beskrivelse av tiltak, ansvarlige og tidsfrister. Etter hvert som tiltakene i handlingsplanene følges opp vil bedriften forbedre sine rutiner og bevege seg i retning en ønsket situasjon. Det er viktig at nye rutiner og forbedringer beskrives, slik at dette blir en ny standard for bedriften. Har du spørsmål, ta kontakt med TLs HMS-rådgiver, Borgny Helnes, tlf , e-post: borgny.helnes@transport.no Lykke til med det videre arbeidet! Verneombudet: en døende dinosaur? Side 6 Bedriftshelsetjenesten: Kaster dere penger ut av vinduet? Side 8 Bedriftshelsetjenesten: Bruk oss! Side 10 Bruk arbeidsmiljøutvalget til noe fornuftig! Vi gir deg oppskriften! Side 12 Oppgaver til internt bruk i bedriften Side 14 Årlig sjekkliste for bedriftens HMS-organisasjon Side 15 Forsidebildet Leif Rødbotten er 58 år og har kjørt buss i 34 år. Han har sitt virke i Gaia Trafikk. Leif kjører mykt, han stresser ikke og frakter folk trygt fram gjennom Bergens gater. Han trives på jobben og sprer smil og latter rundt seg på sin ferd gjennom byen. 3

4 Vernetj «Gratis» bed kan hjelpe deg

5 enesten: iftsrådgiver å spare penger!

6 Verneomb en døende dinosaur? Tekst Tron Øgrim Verneombud? Er ikke de forelda i en moderne, godt organisert transportbedrift? Der de fleste miljøproblemer er løst? En unødvendig ekstrautgift som skaper plunder på jobben? Og er ikke mange for dårlig skolerte, for likegla til å bety noe likevel, folk som bare lar seg velge fordi de må? Kort sagt: Er verneombudet en dinosaur som hører hjemme i ei anna tid. Nå som vi er i år 2000? Spør du meg, tar minnet meg med til ei anna tid! Våren 1969: Jeg står i sollyset på en møkkete, rotete asfaltert plass. Jeg er ung og råsterk, har sjauejobb på takpappfabrikk. Livsfarlige horn Men jeg føler meg som en gammal, ansvarlig og sur gubbe. For to yngre arbeidskamerater leker stangende okser med hver sin gaffeltruck. De bryr seg ikke om at en eldre kar på 22 syns at det er uansvarlig! Ikke er det min sak heller. Arbeidsformann' har ansvaret. Han er travel inne i fabrikken, og ser ikkeno'. Nå er takpappfabrikken nedlagt for 25 år sida. Men ubehaget jeg følte, husker jeg som om det var igår. Seinere gikk jeg på kurs og leste statistikken. Og lærte at mange flere blir drept av trucker enn av okser med horn! Da gaffeltrucken kom til Norge, gikk dødsulykkene rett til himmels. Og da sertifikat for trucker blei innført gikk de ned. Ny lov for feiginger I 1977 fikk vi verneombud: Valgte gutter og jenter på gølvet, som fikk rett og plikt til å gripe inn mot farlig arbeid. I følge den nye Arbeidsmiljølova, hadde vi faktisk medansvar hvis vi ikke stoppa farlig arbeid. 6 Jeg er en pyse som ikke liker farlige ting. Så jeg blei ombud. Og lærer for både fagorganiserte og arbeidsledere i den nye lova. En dag sto jeg på ei avdeling på bryggeriet og hadde ansvaret for 12 mann som kjørte gaffeltruck. Jeg sjekka alle som kjørte paller med øl gjennom de trange, overfylte rommene og gangene, forbi oss som sto på samlebånda. - Har dere truckførerlappen? Tre mann hadde det ikke. - Du må ned av trucken, sa jeg. Om de blei sinte! For de kunne jo kjøre truck! Sur kar lager trøbbel En av dem var arbeidsformann. - Fløtt deg, vi må jobbe! sa han. - Beklager, sa jeg. - Men veit du hvilket erstatningsansvar du kan få hvis noe går gærent? Sjøl om ei ulykke ikke er din "feil"? Så tok jeg nøkkelen. Trucken sto. Snart etter hadde alle som kunne tenkes å havne på en truck, truckførerbevis på den avdelinga. Stort sett var jo ikke jobben sånn. Vi tolka ikke reglene mest mulig firkanta. Vi snakka sammen og fikk til praktiske løsninger på en grei måte. Men Livet har lært meg at industri er farlig. Store maskiner må behandles med ansvar - jo større og kraftigere de blir, jo mer gærent kan det gå. Og angrer jeg på at jeg tok nøkkelen? Nei! Transport er spesielt farlig. Der kan store ulykker skje på et øyeblikk hvis teknikken svikter, eller noen vurderer feil. Båter som synker og tog som brenner er aktuelle eksempler på det. Å knuse noen ølflasker... Jeg har aldri kjørt buss. Men jeg har vært med i Norsk Transportarbeiderforbund. Jeg har jobba på ølbil, og veit om å ha dårlig tid i mårrarøsjet i Oslo. Og jeg har jobba sammen med sjåfører som har kjørt turbuss i døgn etter døgn gjennom mange land. Busser og biler kan fort bli ufrivillige mordvåpen. Hvis de f.eks. ikke er i god stand. Eller havner i feil hender. Jeg har knust tusener av flasker øl og laga en del fine bulker. Men det er ikke så farlig om noen ølflasker ryker. Bussjåføren derimot: Med 75 mennesker ombord, farer hun eller han avsted på allslags føre. En flykaptein, som er høyt utdanna og godt betalt, sitter bak spakene i ei maskin som stort sett styrer seg sjøl. Bussjåføren skal være oppmerksom hvert øyeblikk, når hun passerer møtende trafikk på motorveien en meter vekk med en samla fart som legalt kan være 180 kilometer i timen. 2 Barnebarna mine! Verneombudene er ikke "bare" ansvarlige for miljøet til de ansatte. De er vaktbikkjer for sikkerheten i hele bransjen. Ta vekk verneombudet, og du øker sjansen for alvorlige ulykker. Med erstatningsansvar - og det tunge moralske ansvaret for alle passasjerer som stoler på at det er trygt i bussen. Spør meg som passasjer (og bestefar til små passasjerer!) om jeg vil at erfarne folk som jobber med buss, skal være valgt til å ha ansvaret for å sjekke at bussen er trygg! Gjett hva jeg svarer? Og det tror jeg alle fornuftige folk som transporterer mennesker

7 udet forstår. Uansett hvilken side av bordet de sitter på. Det er heldigvis ingen tvil om at folk skjønner mye mer om arbeidsmiljø enn for 1/4 århundre sida, da den nye lova kom. Går utviklinga framover? De gamle sjefene av typen Han Far - som syntes at miljø og verneombud var no tull - er stort sett vekk. De gamle Klubb-Bossene også: De som syntes at farlig og skadelig arbeid var et greit argument for å kreve noen tiøringer ekstra, og så kunne gutta og jentene jobbe videre. Kunnskapen har økt. Og mange verneombud er blitt mye flinkere. Mye som gjelder ergonomi, pauserom, sikkerhet på busser osv. er blitt bedre enn før lova kom. Det er bra. Det som da er ironisk, er at problemer med belastning og stress øker! Undersøkelsene viser det. Folk som har sitti noen tiår bak rattet sier det. Det syns i sjukefravær og belastningsskader. "En bussjåfør, en busssjåfør - det er en mann med sure skuldre"? Kryss fingra og håp at det ikke skal gi varig økning i tallet på ulykker! Meldinger fra gølvet Arbeidsmiljøet kan faktisk være hardere nå enn for 20 år sida. Sjøl om vi veit mer om ergonomi og har fått røykerom, bussene er bedre og passasjerer og arbeidskamerater er hyggelige. På den ene sida stadig sterkere konkurranse, anbudsrunder som gir strammere ruter med stadig strengere krav om å holde dem. Men samtidig øker jo trafikken! Mellom de to møllesteinene sitter sjåføren. Som får et mye hardere stress enn den gangen jeg var ute på ølbilen. Hva gjør sjåfører som sitter med ruter som de syns det er nesten umulig å holde? Du risikerer at da "stemmer de med beina" og finner bedre betalte, roligere jobber. Eller kroppen og nervene sier fra. Sjekk hvor sjukemeldingene topper seg, og du lærer mye om hvor problemene i bransjen er. Busstur til Helvete? En fare er at det enkelte verneombudet kan føle at mot sånne problemer er hun eller han hjelpeløs. Å ta opp tekniske feil, sjekke at regler følges osv. kan vi. Men et problem som gjelder utviklinga i hele bransjen? Dette lærer oss noe viktig om kampen for et bedre arbeidsmiljø: Alt kan ikke løses en gang for alle! Løser vi noen problemer, vil nye oppstå. Tar vi ikke dem på alvor kan vi - i verste fall! - "kjøre til helvete på første klasse." Det bør både fagbevegelsen og verneombud bry seg om. Men bedriftslederne har ikke mindre grunn til å være bekymra. Bl.a. fordi bussbransjen - akkurat som andre "gamle" bransjer: fabrikk, bygg og anlegg osv. - er på vei inn i en helt ny verden når det gjelder konkurransen om arbeidskrafta. Kampen om ungdommen Da jeg var ung, sto vi i kø for å få sommerjobb i industrien. Penger! Vi syntes det var tøffe jobber også. De ga status. Nå får ungdommer jobb i "nye" bransjer som betaler skyhøyt over sånne sjauejobber som jeg hadde. Flere enn 16-åringen "DVD-Jon" Johansen tjener flere hundre tusen ut fra hva de har lært seg sjøl på PCen i gutterommet. Da faller "gammaldagse" jobber gjennom... Nå skryter ingen 18-åring av at hun jobber på fabrikk. Hvem skal kjøre bussen fram til 2010 da? Da nytter det ikke å by flinke unge folk forhold som får dem til å snu i døra! Bussbransjen er først og sist avhengig av gode folk. Bak rattet, bak teknisk service, til å ta seg av passasjerene som den lever av. Bussene kan'ke kjøre seg sjøl! Er det klokt å spare på arbeidsforholda så man taper kampen om ungdommen? Det er noe som heter å spare seg til fant... Råd til lure sjefer Da de to første fabrikkinspektørene blei ansatt i 1893, fikk de støtte av fabrikkeiere som visste at farlige jobber skada dem. Nytt med Arbeidsmiljølova i 1977, var at den la mye ansvar for sikkerheta på dem som jobber sjøl. Istedenfor bare et arbeids-tilsyn av folk utafra som titter inn, fikk vi ombud som kjenner situasjonen og alltid er der. I "den nye økonomien" oppstår nye arbeidsmiljøproblemer. Ikke bare i buss blir stress et større problem. De gamle farene kunne du ofte oppdage etter 5 minutter. "På verkste jobber dere med lynol, uten avtrekk!" Likevel tok det lang tid å bli kvitt sånt. Tror noen at de nye problemene, som ofte er mye mindre synlige, kan takles uten verneombud som sjøl har skoen på? Verneombud 2000? Spør du meg, svarer jeg: Verneombud blir mer nødvendige nå enn for 20 år sida! Men er ordninga god nok? Er f.eks. skoleringa god nok? Veit folk hva de kan gjøre? Og hvis ikke? Kan verneombuda løse nye problemer hvis de bare subber videre i gamle spor? Eller risikerer de å bli soveputer som gjør at fagbevegelse og ledelse kan si: Så klart vi jobber med miljøet! - mens problemene vokser? Det tror jeg er en-milliard-kroners-spørsmålet. Ikke bare i bussbransjen, men i alle "gamle" bransjer som skal forsøke å unngå dinosaurenes skjebne i den nye tida! 7

8 Bedriftshels Kaster dere peng

9 etjenesten: er ut av vinduet?

10 Bedriftshelsetjenesten: Bruk Foto: Knut Røe Daglig leder Bjørn Erik Belstad i Volvat Bedriftshelsetjeneste Østfold Tekst: Knut Røe - Vi ønsker å bidra til at virksomhetene utvikler et arbeidsmiljø som fremmer trivsel og helse. Dermed kan skader, sykdom og fravær bli minst mulig, sier Bjørn Erik Belstad, daglig leder i Volvat Bedriftshelsetjeneste Østfold. Målet er å være det ledende kunnskapssentret innen helse, miljø og sikkerhet (HMS) i Østfold. - Vi vil være med på å utvikle bedriftshelsetjenesten i Norge. Og der vil vi være i fremste rekke, forteller Bjørn Erik Belstad, som fra sitt hovedkontor i Fredrikstad også har ansvar for en avdeling i Moss og en filial i Sarpsborg. alt er avhengig av at virksomhetene bruker oss. De sitter med ansvaret. Ikke kontrollører! - Men alt er avhengig av at virksomhetene bruker oss. De sitter med ansvaret. Vi ser på oss selv som samtalepartnere, mens mange medlemmer nok oppfatter oss som kontrollører. Det er vi ikke! understreker Belstad, som etterlyser flere henvendelser fra bedriftene, ikke minst transportbedriftene. Mye ugjort i transportbedriftene - Til transportbedriftene vil jeg si: Vi er her - bruk oss! Nyttiggjør dere vår kompetanse. Ifølge Belstad er mye ugjort på HMSområdet i transportnæringen. Mulighetene for en positiv utvikling av arbeidsmiljø, helse og trivsel er store, hvis bedriftene og bedriftshelsetjenesten greide å samarbeide bedre enn de gjør i dag. På sikkerheten løs - Vi leter hele tiden etter nye virkemidler i dette samarbeidet, for vi er slett ikke fornøyd med tilstanden i dag. Vi ser at transportbedriftene er presset på tid. Selv om mange sjåfører stortrives i et selvstendig yrke, er det en tøff bransje med svært små marginer og knallhard konkurranse. I tillegg til at dette kan gå på helsa løs, har det også med sikkerhet å gjøre, sier Belstad som kan tenke seg å innlede samarbeid med fylkeskommunens Trafikksikkerhetsutvalg i dette arbeidet. - Her må alle gode krefter dra i samme retning! Temamøter Volvat Bedriftshelsetjeneste har allerede mange møteplasser der de treffer medlemsbedriftenes ledelse og ansatte: Arbeidsmiljøutvalg, vernerunder, attføringsutvalg, ulike miljø- og risikokartlegginger, planleggingsmøter og arbeidshelseundersøkelser, for å nevne de viktigste. Likevel er Bjørn Erik Belstad opptatt av å komme videre: - Vi ønsker å legge mer vekt på felles samlinger; temakvelder der vi inviterer flere bedrifter fra for eksempel transportbransjen. Temaene kan være mange: psykososialt arbeidsmiljø, livsstil, kosthold osv. Vi er i gang med slike temamøter, men her skal det bli flere. Hverdagen for Belstad og hans 25 medarbeidere i Fredrikstad, Moss og Sarpsborg kan synes mangfoldig nok som den er: Hørsels- og lungetester, kartleggingssamtaler for å få et inntrykk av det psykososiale arbeidsmiljøet og trivselen på arbeidsplassene, skriving av rapporter, utvikling av handlingsplaner, risikovurdering, verneombudskurs osv. Småbedriftene trenger spesialbehandling - De små bedriftene faller ofte igjennom når de møter HMS - kravene og bedriftshelsetjenesten. Vi merket at vi holdt på å tape dem av syne. Derfor etablerte vi en egen avdeling for småbedrifter, forteller bedriftssykepleier Øyvind Brodtkorb, avdelingsleder for Småbedriftsavdelingen ved Volvat Østfold. Han mener løsningen er fleksible ordninger tilpasset den enkelte bedrift. Personlig oppfølging En travel, liten transportbedrift med noen få ansatte ser seg ikke uten videre i stand til å sende medarbeiderne på 10

11 oss! arbeidshelseundersøkelse midt i arbeids-tida. - Vi tilpasser oss bedriftens behov, og gjennomfører gjerne underskelsen på kveldstid, forteller Øyvind Brodtkorb. Vi tilpasser oss bedriftens behov, og gjennomfører gjerne undersøkelsen på kveldstid. - I tillegg sørger vi for at den samme som har gjennomført undersøkelsen også tar seg av all oppfølging av og kontakt med bedriften. Det gir bokstavlig talt en personlig kontakt som er viktig for småbedriftene. De trenger en fleksibel bedriftshelsetjeneste, og det er lettere å få til når de har bare en kontaktperson. - Hos mange av de små har vi ikke tradisjonelle vernerunder. I stedet kan det være aktuelt å bli med sjåføren på en trailertur. Jeg har selv tatt turen innover til Oslo for å oppleve arbeidsdagen på pulsen. Bedriftens behov i sentrum - Vi må bygge opp tillit, og vi må lære oss til å se den enkelte bedrifts behov. Det tok litt tid før vi skjønte hvorfor de ikke møtte opp til undersøkelser. Men forklaringen kunne ganske enkelt være at sjåføren ikke kunne parkere bilen her midt mellom Oslo og Gøteborg for å komme til kontroll, når det hastet å få lasten fram. Både sjåfør og bedriftsledelse oppfattet oss som Arbeidstilsynets forlengede arm. "Hva skal vi med dere?", spurte de. Så fikk vi heller spørre dem: Hva har dere behov for? - Det vet vi mer om nå, sier Øyvind Brodtkorb. Volvat Bedriftshelsetjeneste er Norges største bedriftshelsetjeneste med totalt medlemmer i Oslo, Østfold, Vestfold, Bergen, Møre og på Gardermoen, og er en del av det private helsekonsernet Volvat - gruppen. Virksomhetsområder: 1. Forebyggende arbeidsmiljøaktivitet; risikovurdering, kartlegging, planlegging og opplæring 2. Arbeidshelseundersøkelser; avdekke sammenhengen mellom helseproblemer og arbeidsmiljø 3. Arbeidsmedisinsk poliklinikk; yrkesskader, attføring, AKAN, konflikter m.m. Foto: Borgny Helnes 11

12 Bruk arbeidsmiljøutva Vi gir deg o

13 lget til noe fornuftig! pskriften!

14 Oppgaver til internt bruk i bedriften Nå-situasjon Hvilke oppgaver har verneombudet i bedriften i dag? Hvilke oppgaver har bedriftshelsetjenesten i bedriften i dag? Hvilke oppgaver har arbeidsmiljøutvalget i bedriften i dag? På hvilke områder synes du at verneombudet fungerer bra i bedriften og hvordan kan dere utvikle/utnytte dette til å bli enda bedre? På hvilke områder synes du at bedriftshelsetjenesten fungerer bra i bedriften og hvordan kan dere utvikle/utnytte dette til å bli enda bedre? På hvilke områder synes du at arbeidsmiljøutvalget fungerer bra i bedriften og hvordan kan dere utvikle/utnytte dette til å bli enda bedre? På hvilke områder synes du at verneombudet fungerer mindre bra? Hvordan kan dette forbedres? På hvilke områder synes du at bedriftshelsetjenesten fungerer mindre bra? Hvordan kan dette forbedres? På hvilke områder synes du at arbeidsmiljøutvalget fungerer mindre bra,? Hvordan kan dette forbedres? Ønsket situasjon Hvilke oppgaver ønsker vi at verneombudet skal ha i bedriften? (Utover minimumskrav du finner i arbeidsmiljøloven 26) Hvilke oppgaver ønsker vi at bedriftshelsetjenesten skal ha i bedriften? (Utover minimumskrav du finner i arbeidsmiljøloven 30) Hvilke oppgaver ønsker vi at arbeidsmiljøutvalget skal ha i bedriften? (Utover minimumskrav du finner i arbeidsmiljøloven 24) Hva må gjøres for å komme fra nå-situasjon til ønsket situasjon: For verneombudet? For bedriftshelsetjenesten? For arbeidsmiljøutvalget? Lag en handlingsplan over tiltakene dere blir enige om å iverksette. Handlingsplanen må også inneholde hvem som er ansvarlig for at tiltaket utføres og tidsfristen for gjennomføring. 14

15 Årlig sjekkliste for bedriftens HMS-organisasjon 1. Bedriften har verneombud 2. Arbeidstilsynet har fått melding om hvem som er valgt til verneombud 3. Det er kunngjort ved oppslag på arbeidsplassen hvem som er verneombud 4. Det utføres årlige vernerunder i bedriften 5. Verneombudet deltar på vernerunder og HMS-runder 6. Alle verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalget har fått nødvendig opplæring (grunnkurs i arbeidsmiljø 40 timer) slik at de kan utføre sine verv 7. Verneombudet deltar i prosesser som vil innvirke på arbeidsmiljøet (innkjøp av nye busser, arbeidsprosesser m.m.) 8. Verneombudet får tilstrekkelig tid til å ivareta oppgavene sine 9. Arbeidsmiljøutvalget avgir hvert år rapport om sin virksomhet til bedriftens styrende organer, arbeidstakernes organisasjoner og Arbeidstilsynet 10. Daglig leder, hovedverneombud og bedriftshelsetjenesten deltar i møtene i arbeidsmiljøutvalget 11. Bedriften er tilknyttet bedriftshelsetjeste og det er utarbeidet kontrakt 12. Bedriftshelsetjenesten kartlegger arbeidsmiljøet regelmessig 13. Bedriftshelsetjenesten foreslår forebyggende tiltak 14. Bedriftshelsetjenesten informerer om risiko innen helse, miljø og sikkerhet 15. Bedriftshelsetjenesten bistår med planer for helse, miljø og sikkerhetsarbeidet 16. Arbeidsmiljøutvalget utarbeider mål for bedriftens HMS-arbeid 17. Arbeidsmiljøutvalget utarbeider handlingsplaner for arbeidsmiljøforbedringer 18. Andre 19. Andre Sted Dato Signatur Signatur Kopi til bedriftens HMS-system 15

16 Trivsel og helse i busselskapene er et bransjerettet arbeidsmiljøprosjekt som et ledd i å oppnå kvalitet og effektivitet i bedriftene. Prosjektet er delvis finansiert av NHOs Arbeidsmiljøfond. Prosjektet gjennomføres i regi av Transportbedriftenes Landsforening i samarbeid med Norsk Transportarbeiderforbund og Yrkestrafikkforbundet. Essendropsgt. 6, Postboks 5477 Majorstua, 0305 Oslo. Telefon , Fax , Utgiver: Transportbedriftenes Landsforening. Forsidefoto: Rune Sævig, Bergens Tidende. Tegninger: Marit Grøttheim. Produksjon: ReclameService a/s - Utgitt mai 2000