H G. hotell 190/155. Bolig As uttrykkes også at et permanent asylmottak bør plasseres et annet sted.

Transkript

1 H G _ i Nord-Trøndelag Noerhte-Trööndelagenfylhkenålma Adv_ Jørund Juveng " Pb- 281 Sentrum Trondhem fig; \. `~ Tove lrèn og Roger Røberg Kroghbakken NH K 'FV Vår dato: Vår ref.: i?qissa?1 :a94231 Deres dato: Deres ref.: «REFoATo» «REF» Steinkjer Klage over vedtak om midlertidig dispensasjon bruksendring av Steinkjersannan asylmottak er ikke tatt til følge hotell 190/155 og tillatelse til midlertidig i Steinkjer kommune til Sammendrag: Saken gjelder klage over vedtak om bruksendring og dispensasjon fra reguleringsplan for Sannan. har gjennomgått saken og kommet til at vilkårene for dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 fra formålet «kurssenter» er oppfylt. Steinkjer kommune sitt vedtak om dispensasjon fra reguleringsformålet «kurssenter» stadfestes tilsvarende. klagen viser til Steinkjer kommune sitt oversendelsesskriv ble oversendt klageinstans overordnet for endelig klagebehandling. følger av plan- og bygningsloven dat s myndighet hvor som (heretter benevnt pbl.) 1-9 og delegering fra departement. Sakens bakgrunn På vegne av tiltakshaver Steinkjersannan Hotell AS søkte ansvarlig søker siv.ing. Nils Nærdal Steinkjer kommune om midlertidig bruksendring og midlertid dispensasjon for bruk av hotellet til asylmottak. Søknaden ble begrunnet med den aktuelle flyktningesituasjon, jf. behov som er presentert fra UD, og behovet for nye asylmottak. Hotellet/bygningen er allerede tilrettelagt for heldøgnsdrift for hotellgjester (overnatting og måltider) og derfor vurderes godt egnet til midlertidig bruk som asylmottak. skriv dat fra siv.ing. Nils Nærdal til Steinkjer kommune presiseres at dispensasjon fra planformålet er begrenset til 3 år fra vedtakstidspunktet. skriv dat til Steinkjer kommune opplyses også at eneste bygningsmessige tiltak som var nødvendig, var opprustning av bygningen kompletteringer dette ville medføre. e-post dat ikke godtar et permanent med sprinkleranlegg, og de bygningsmessige til siv. Nils Nærdal fra Tove lrèn ogroger asylmottak pà Steinkjersannan Hotell. Røberg uttrykkes at en epost dat fra Hasle Gjerde til siv.ing Nils Nærdal uttrykkes skepsis med et permanent asylmottak så nært et etablert boligområde, barnehage og skole. Fra Sannan Bolig As uttrykkes også at et permanent asylmottak bør plasseres et annet sted. skriv dat fra Arbeidstilsynet til Steinkjersannan hjemmel i arbeidsmiljølov samtykkes i planene. Postadresse: Besøksadresse: Postboks Statens Steinkjer fmntpost@fylkesmannen.no hus Strandveien 38 Hotell AS bekreftes at det med Telefon: Saksbehandler: Alf Orgnr.: fmntaef@fylkesmannen.no Einar Fornes

2 Side 2 av 6 Á \ -n skriv dat fra Siv.ing. Nils Naerdal til Steinkjer kommune gis tilleggsopplysninger om bygningen mh.t. brann, byggeår og hva som er gjort av rehabilitering de siste årene m.v. Blant annen opplyses at «Etter at nåværende eiere overtok eiendommen i 2011, er det gjort en betydelig oppgradering av bygningsmassen, både overnattingsfløy og sentralbygg med kafeteria og sosiale rom. Oppgradert balansert ventilasjonsanlegg er montert. Det vil bli foretatt en brannteknisk oppgradering med nytt automatisk slokkeanlegg. Det er også planer for installering av varmepumpe basert på jordvarme». samme brev gis også en tilbakemelding søknaden om bruksendring. på Tove lrèn og Roger E Røberg sine merknader til brev dat fra Nord-Trøndelag fylkeskommune til Steinkjer kommune anføres at de ikke har merknader til søknaden. skriv dat fra i Nord-Trøndelag til Steinkjer kommune bekreftes at hverken andbruksavdelingen, miljøvernavdelingen eller kommunalavdelingen har merknader til søknaden. Steinkjer kommune behandlet søknaden den skriv av samme dato til Steinkjersannan Hotell AS det ble gitt midlertid dispensasjon fra reguleringsplanen fram til Som vilkår ble oppstilt at UD's krav for asylmottak skal ivaretas. e-post dat fra Tove lrèn og Roger Røberg til Steinkjer kommune gis uttrykk for at de ikke er enig i kommunens vedtak. skriv dat fra adv. Jørund Tuveng, på vegne av Sannan Bolig AS og selskapets eier Looper AS v/hasle Gjerde, ble vedtaket påklaget. klagen gjøres rede for det formelle grunnlaget for å kunne dispensere og at dette bare kan skje dersom formålsbestemmelsen i plan- og bygningsloven ikke blir vesentlig tilsidesatt. Særlig vises at barn og unges oppvektsvilkår ikke er tillagt nok vekt. Dette ut fra det forhold at asylmottaket vil bli liggende innenfor et boligområde med nærhet til barnehage og skole. Det stilles derfor spørsmål ved om det er hensiktsmessig å plassere et asylmottak midt i et boligområde med et høyt antall beboere og hvor det også er et betydelig antall barn og unge. Videre anføres i klagen at fordelene med å gi dispensasjon ikke er klart større enn ulempene. viser for øvrig til anførsler som framføres i klagen. Avslutningsvis anmodes om at klagen framlegges formannskapet for behandling. skriv dat fra Steinkjer kommune til Tove lrèn og Roger Røberg bes om tilbakemelding på om deres e-post til Steinkjer kommune skal oppfattes som en klage. skriv dat fra Steinkjer kommune til Steinkjersannan Hotell AS bekreftes at kommunen ikke har funnet grunnlag for å gi vedtaket utsettende virkning, til tross for mottatt klage. skriv dat fra siv. ing. Nils Nærdal til Steinkjer kommune gis en sammenfatning av de synspunkter som er kommet til utrykk i klagen fra adv. Jørund Tuveng og fra naboene. Oppsummert er konklusjonen at Steinkjer kommune har foretatt en grundig og solid behandling av søknaden. Hotellet har hele tiden ønsket et godt samarbeid med naboer m.v. brev dat fra Steinkjer kommune til adv. Tuveng, Sannan Bolig AS og Tove lrèn og Roger Røberg oversendes begrunnelse for dispensasjonssøknaden (3 mottatte brev fra Steinkjersannen Hotell AS til kommunen som begrunnelse for søknaden).

3 Side 3 av 6 1. Ved skriv dat fra Steinkjer kommune til Steinkjersannan orientert om adgangen til å komme med uttalelse til de motatte Hotell AS ble det klager. Klagen ble behandlet av Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning i møte under sak 16/56. Hovedutvalget fastholdt administrasjonens vedtak i skriv dat sak 2016/1109. Som begrunnelse for vedtaket anføres at det, etter Hovedutvalgets skjønn, ikke var framkommet nye vesentlige momenter som endrer saken. Saken ble endelig avgjørelse. oversendt i Nord-Trøndelag, som klageinstans for bemerker s myndighet som klageinstans framgår av fvl. 34. Av bestemmelsens 2. ledd framgår at en kan prøve alle sider av saken, herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Dette innebærer at klageinstansen kan prøve om kommunens vedtak er innholdsmessig lovlig, om det er truffet av rette myndighet, kan klageinstansen prøve underinstansens og om vedtaket er blitt til på lovlig màte. tillegg skjønnsutøvelse, og om vedtaket bygger på riktig faktum og om det er i strid med ulovfestede regler for saksbehandlingen. Dvs. om vedtaket innebærer såkalt «myndighetsmisbruk». Dvs. om vedtaket er motivert ut fra utenforliggende eller usaklige hensyn, om avgjørelsen bærer preg av vilkårlighet eller om det innebærer usaklig forskjellsbehandling. Av fvl. 34, 2. ledd 3. pkt. framgår at dersom det er statlig organ som er klageinstans, det legges vekt på det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Klage over Steinkjer kommune sitt vedtak dat skal er framsatt innen klagefristens utløp, jf. fvl. 29. Søknadsplikt og tiltakets varighet er enig med Steinkjer kommune i at omsøkte tiltak er søknadspliktig, jf. pbl. 20-2(1) bokst. d og pbl. 20-2(1). Det vurderes heller ikke som tvilsomt at tiltaket er søknadspliktig med krav om ansvarlig foretak etter pbl. 20-3(1). foreliggende sak er det søkt om midlertidig dispensasjon for bruksendring med varighet på inntil 3 år fra vedtaksdato. Bruksendring er definert som tiltak etter pbl. 1-6, 1. ledd, blant annet når bruksendringen innebærer endring av arealbruk som er i strid med arealformål, planbestemmelser og hensynssoner. Dette innebærer også at tiltaket er søknadspliktig etter pbl. 20-1,1. ledd bokst. d, jf. 31-2, 1.ledd, 2. pkt. Planstatus Det følger av pbl. 12-4, 1.ledd at en reguleringsplan områder og er ved kommunestyrets fastsetter framtidig arealbruk for vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i 1-6. Etter bestemmelsens annet egg må «tiltak etter 1-6, første ledd, herunder bruksendring etter 31-2, jf. også 1-6 ikke må være istrid med planens area/formål og bestemmelser. Sistnevnte innebærer et forbud mot tiltak som er i strid med arealbruksformål, bestemmelser som gjelder for reguleringsplan for Sannan. Dersom tiltaket er i strid med planen, vil tillatelse ikke kunne gis uten at det evt. først innrømmes dispensasjon heller ikke som tvilsomt «endret bruk». at bruksendring etter pbl Det vurderes er å anse som et «tiltak», jf. pbl. 1-6, jf. uttrykket

4 Side 4 av 6 \ l \ V Ovennevnte innebærer at en må ta standpunkt til om omsøkte tiltak (bruksendring) er i samsvar med gjeldende reguleringsplan for Sannan, eller uttrykt på en annen måte «er i strid med planens arealformål og bestemmelser». Gjeldende arealplan for området er reguleringsplan for Sannan. Bygningene på eiendommen med adresse Sersjantveien 11, er i planen regulert til kurssenter. Kommunen har lagt til grunn at dette forhold innebærer at omsøkte tiltak derfor vil innebære en bruksendring i strid med arealformål «kurssenter» er enig i denne vurdering. Dette innebaerer derfor at omsøkte tiltak vil betinge dispensasjon etter pbl Dispensasjon fra arealformålet kurssenter Plan- og bygningsloven åpner for at kommunen, etter begrunnet søknad, kan dispensere fra bestemmelser i fastsatt og vedtatt arealplan, jf. 19-2, 1. ledd. For at dispensasjon skal kunne innrømmes må to vilkår være oppfylt. For det første kan dispensasjon ikke gis dersom «hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i/ovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt». Videre kreves det at «fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering». Ordlyden i pbl. 19-2, 2. ledd må kunne tolkes slik at terskelen for å kunne dispensere skal være høg. Denne oppfatning underbygges i bestemmelsens forarbeider, jf. Ot.prp.nr. 32 ( ) s. 242 hvor det uttales at «Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan». Forarbeidene viser også til at hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen tilsier at endringer i planen skjer gjennom en planprosess ikke bør skje ved dispensasjoner. legger til grunn at hensynet bak arealformålet «kurssenter» er å sikre og tilrettelegge for drift av kurssenter innenfor angitt arealformål. Spørsmål vil således være om hensynet til kurssenterdrift blir «vesentlig tilsidesatt» ved at det gis midlertidig dispensasjon til bruk av bygningene til asylmottak. Dvs. brukes til overnatting og med servering av tre måltider for asylsøkere. henhold til forarbeidene, jf. ovennevnte Ot. prp. s. 242, innebærer ordlyden «vesentlig tilsidesatt» at (...) det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke». Etter fylkesmannens vurdering har kommunen i sitt vedtak dat og i sin klagebehandling i møte foretatt en grundig vurdering av om hensynet bak kurssenterformålet, eller hensyn angitt i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. har derfor ikke noe å anføre til denne vurderingen, og slutter seg derfor til denne. Etter fylkesmannens vurdering ligger bruk av angjeldende bygninger til asylmottak nært opp til arealformål «kurssentervirksomhet». Det vises i den sammenheng at bruk av bygningene til asylmottak innebærer fortsatt bruk av bygningene til overnatting, matservering med tre måltider i døgnet mv. Dvs. ganske identisk med hva som vil være situasjonen ved ordinær Kursvirksomhet. henhold til Rundskriv H-4/15 pkt. 8,2 kreves det da mer for å avslå en dispensasjonssøknad, enn hvor det er stort awik mellom eksisterende bruk og omsøkt bruk. For øvrig legger vesentlig vekt på at tiltaket er av begrenset varighet på inntil 3 år. henhold til juridisk teori, jf. Plan- og bygningsloven med kommentarer, lnnjord, s. 526 anføres at det er lagt til grunn at midlertidighet vil kunne gjøre det mer forsvarlig å gi dispensasjon enn når det er dreier seg om permanente dispensasjoner, og at midlertidige dispensasjoner kan bidra til fleksibilitet i arealdisponeringen. mener at hensynet til fleksibilitet må tillegges stor vekt i en sak som foreliggende, hvor det snakk om å

5 i l Side 5 av 6 \ sikre oppholdssted Kommunal- for asylsøkere. og modernisertngsdepartementets viser i den sammenheng Rundskriv H-4/15, også til kommunens saksbehandling av asylmottak etter plan- og bygningsloven, pkt. 4.3, hvor det legges til grunn at midlertidighet kan tillegges vekt ved vurderingen etter pbl. 19-2, 2. ledd. er derfor, under henvisning aktuelle kurssenterformàlet, ti/sidesatt» til ovennevnte, kommet fram til at hensyn eller hensyn i lovens formàlsbestemmelse ved at det gis dispensasjon Spørsmålet blir da om «fordelene samlet vurdering». til omsøkte bak det ikke blir «vesentlig bruksendring. ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en Sistnevnte vilkår forutsetter at det må foretas en interesseaweining der fordelene med tiltaket må vurderes opp mot ulempene, jf. Ot.prp. nr. 32 ( ) s.242. henhold forarbeidene er det ikke tilstrekkelig med alminnelig interesseovervekt. Det må foreligge en klar overvekt som taler for dispensasjon. For øvrig gir ikke forarbeidene noen anvisning på hvilke fordeler og ulemper som kan vektlegges. praksis, jf. bl.a. Ombudsmannens uttalelse sak 2014/2104, er det imidlertid lagt til grunn at lovens vilkår må anses oppfylt dersom «relevante, klare og positive fordeler er «klart» større enn ulempene som dispensasjonen «fører til». Videre uttaler Ombudsmannen at «hvilke hensyn som er relevante i en dispensasjonsvurdering, må sees i sammenheng med de offentlige hensyn som skal ivaretas gjennom loven og gjennom planlegging, individuelle hensyn, hensyn som er begrunnet i søkers særskilte situasjon, og som ikke er en objektiv fordel ved eiendommen, eri utgangspunktet ikke relevante har, under henvisning kurssenterformàlet til ovenstående, kommet fram til at hensynene i gjeldende arealplan for Sannan ikke blir «vesentlig tilsidesatt», at det gis dispensasjon hensyn». som omsøkt. å se at dispensasjon Av samme grunn vurderes det også vanskelig i denne saken vil medføre tungtveiende bak gjennom for ulemper. Det kan heller ikke, etter fylkesmannens vurdering være tvilsomt at det i foreliggende sak foreligger tungtveiende fordeler ved et dispensasjonsvedtak. viser til den sammenheng til H-4/ 15, pkt. 8.2., hvor det uttales at «Det er generelt overholde nasjonale og internasjonale tillegge dette hensynet betydelig forpliktelser. viktig for Norge å Det vil derfor kunne være nødvendig vekt ved behandlingen av søknad om tillatelse å etter plan- og bygningsloven. Som utgangspunkt bør derfor bygningsmyndighetene kunne vise til omfattende negative konsekvenser for lokalmiljøet, eventuelt omfattende tekniske hindringer, for å kunne vektlegge slike konsekvenser sterkere enn de samfunnsmessige interesser som ligger i at Norge kan følge sine forpliktelser til å ta imot og innkvartere asylsøkere». de mottatte klager er anført at bruksendringen vil kunne medføre ulemper for nærområdet, som består at et etablert boligområde og med nærhet til barnehage og skole. Likeså er anført at omsøkte bruksendring vil kunne ha negativ innvirkning på verdien av eksisterende bolig og leilighetsbebyggelse i området. Til disse anførsler finner å ville bemerke at arealformålene i plan- og bygningsloven retter seg mot funksjonen med arealformålet, og ikke menneskelig atferd eller egenskapet ved beboerne. Dvs. at frykt for eventuell uakseptabel adferd fra beboerne ved et midlertidig asylmottak, derfor ikke er et forhold som bygningsmyndighetene kan vektlegge ved vurdering av dispensasjonssøknaden, jf. Kommunal- og moderniseringsdepartementets rundskriv H-4/14 av pkt Under henvisning til ovenstående dispensasjon er er klart større enn ulempene På bakgrunn av ovennevnte konklusjon at «fordelene etter en samlet ved à gi vurdering». og med hjemmel i fvl. 34 fatter slik

6 Side 6 av 6 C Vedtak: Klage over Steinkjer kommune sitt dispensasjonsvedtak dat tas ikke til følge. Dette innebærer at stadfester Steinkjer kommune sitt vedtak av samme dato. minner om at klageinstansens vedtak i klagesak ikke kan påklages, jfr. fvl. 28, 3. ledd. Med hilsen Ragnhild Grønvold (e.f.) Ass. Kommunaldirektør Kommunalavdelingen Alf Einar Fornes Seniorrådgiver Kommunalavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Kopi til: Steinkjer kommune Siving. Nils Nærdal Postboks STENKJER Sannangt.4E 7713 STENKJER