Sakspapirer kommunestyret

Transkript

1 Page 1 of 28 Sakspapirer kommunestyret MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Kl Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Innledningsvis blir det et innlegg i forbindelse med rullering av kommuneplan: "Framtidens Karmøy med ansvar for egen utvikling?" Utviklingstrekk, trender og drivkrefter i samfunnet med fokus på Karmøy ved Håvard Moe, rådgiver i KS Konsulent SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 0027/05 05/01243 SKATTEREGNSKAP FOR KARMØY KOMMUNE /05 04/03766 ÅRSMELDING KARMØY KOMMUNE 0029/05 04/01232 ÅRSREGNSKAPET FOR KARMØY KOMMUNE FOR /05 04/01232 BALANSEREGNSKAP INNDRAGING AV UBRUKTE MIDLER FRA AVSLUTTEDE PROSJEKTER/INVESTERINGER 0031/05 04/01232 KARMØY NÆRINGSFOND - REGNSKAP /05 04/01485 VIKINGFESTIVALEN KARMØY - REGNSKAP /05 05/01067 OMDISPONERING AV INVESTERINGSMIDLER I BUDSJETTET FOR VAR-SEKTOREN 0034/05 03/01036 UTVIKLING INNEN OMSORGSTJENESTEN - ORIENTERING I HENHOLD TIL KOMMUNESTYRETS BUDSJETTBEHANDLING 0035/05 04/01634 HØRINGSDOKUMENT VEDRØRENDE KOMMUNESTRUKTUREN I ROGALAND KARMØY KOMMUNES HØRINGSUTTALELSE 0036/05 05/01327 SALG AV KARMØY KOMMUNES AKSJER I HAUGALAND NÆRINGSPARK 0037/05 03/03078 VANNLEDNING BREKKE - HÅVIK. ERVERV GNR. 71, BNR. 6 OG GNR. 99, BNR. 4. EKSPROPRIASJONSVEDTAK OG SØKNAD OM FORHÅNDSTILTREDELSE. 0038/05 04/00495

2 Page 2 of 28 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR GNR. 57, BNR. 486, 500 M.FL., NESET FORT 0039/05 03/02059 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR ÅKRA SENTRUM, DEL I REG.ENDR. FRA OFF.TRAFIKKAREAL TIL FELLES UTEOMRÅDE, GNR. 15/234 MF 0040/05 05/00444 REFERATLISTA Karmøy rådhus, sign. sign. SKATTEREGNSKAP FOR KARMØY KOMMUNE 2004 Saksbehandler: Kjell Noremark Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 05/01243 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0055/05 Formannskapet /05 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre tar Karmøy kommunes skatteregnskap for 2004 samt kontrollrapportene til orientering. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 0055/05 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. SAKSFRAMSTILLING Det er i februar 2005 kommet nye regler for behandling av skatteregnskapet. Saksfremstillingen vil derfor inneholde kort utdrag av de gamle reglene, samt en kort gjennomgang av de nye reglene slik vi ha mottatt dem i rundskriv fra skattedirektoratet. Tidligere regler for behandling av skatteregnskapet Behandlingen av skatteregnskapet følger forskrifter om årsregnskap og årsberetning. Dette betyr blant annet at regnskapet ikke lenger skal gå direkte fra kontrollutvalget til kommunestyret, men skal først legges fram for formannskapet som så innstiller til kommunestyret. Når det gjelder kommunestyrets oppgave hadde departementet i sin merknad anført følgende: " Det er ikke gitt noen lovbestemmelse som pålegger kommunestyret å behandle det særskilte skatteregnskapet. Finansdepartementet anser det imidlertid hensiktsmessig at den videre behandling av skatteregnskapet skjer i samsvar med de bestemmelser som gjelder for framlegging av kommuneregnskapene. Det anbefales således at halvårsregnskapet for 1.halvår fremlegges som orienteringssak sammen med skatteoppkreverens redegjørelse om virksomheten ved skatteoppkreverkontoret i regnskapsperioden. Ved fremleggelse av halvårsregnskap for 2. halvår,

3 Page 3 of 28 anbefales at begge regnskapene undergis fullstendig behandling i kommunestyret sammen med skatteoppkreverens redegjørelse og revisorberetning ". Kommunestyre vedtok for øvrig , sak 06/99 følgende: "På bakgrunn av endret instruks for kommunerevisor ved at det kun skal utarbeides årlig revisjonsberetning for skatteregnskapet, endrer kommunestyret sin behandling for skatteregnskapet ved at det legges fram for kommunestyret en gang i året når revisjonsberetning foreligger. Behandlingen gjennomføres i samme kommunestyremøte som behandling av kommuneregnskapet, men legges fram som egen sak". Nye regler for behandling av skatteregnskapet. I skatteregnskapets rundskriv av , vedrørende behandling av skatteregnskapet står det følgende: "Staten er nå gitt det totale ansvaret for kontroll og revisjon med skatteoppkreverfunksjonen. Riksrevisjonen har ansvaret for den formelle revisjonen av skatteregnskapet, mens oppfølgingen av den interne kontroll hos skatteoppkrever, utføres av regionale kontrollenheter lokalisert ved 5 skattefogdkontor. Der er i denne forbindelse stilt spørsmål vedrørende kommunenes behandling av skatteregnskapet". Anbefalt ny ordning. Det er forutsatt at de kommunevise skatteregnskapene avgis overfor skattedirektoratet ved /skattefogden, og anses som delregnskapet til skatteetatens samlede regnskap. Den formelle revisjonen er tillagt riksrevisjonen, og utføres som en del av riksrevisjonens kontroll av skatteetatens samlede virksomhet. Kommunens revisor skal ikke lenger revidere skatteregnskapene, eller føre kontroll med skatteoppkreverfunksjonen. Riksrevisjonens konklusjoner etter den årlige revisjon av skatteregnskapene vil bli kommunisert til skattedirektoratet i avsluttende revisjonsbrev. Vesentlige og prinsipielle forhold vil i henhold til gjeldende lover og regler rapporteres til Stortinget. Stortinget foretar desisjon av skatteetatens samlede regnskap. Skattedirektoratet anser det derfor lenger ikke som naturlig at kommunestyret skal foreta en formell desisjon av den enkelte kommunes skatteregnskap... Kommunestyret/kontrollutvalget skal etter det som er sagt over ikke lenger behandle selve skattteregnskapet, men får ved kontrollrapporten en tilbakemelding på om skatteoppkreverfunksjonen blir utført på en tilfredsstillende måte. Rapporten inneholder også eventuelle forslag til tiltak og forbedringspunkter. Skattedirektoratet stiller ingen krav til formell behandling av kontrollrapporten i kommunestyret/kontrollutvalget, men forutsetter at kommunen følger opp eventuelle tiltak og forbedringspunkter. Skattedirektoratet anser det likevel som naturlig at skatteoppkrever oversender skatteregnskapet og kopi av sin halvårlige redegjørelse til kommunestyret/kontrollutvalget". Forslag til behandling. Siden 2004 er et "mellomår" der første halvårsregnskap også er revidert av kommunerevisjonen, legges skatteregnskapene frem for kommunestyret slik som før, men med både rapport fra kommunerevisjonen og rapport fra kontrollenheten hos skattefuten. Skatteregnskapet for 2005 vil bli lagt fram etter ny ordning. Skatteregnskapet for 2004 følger vedlagt og består av: Halvårsregnskap 1. og 2. halvår (uttrykt vedlegg) Revisjonsberetninger Kemner årsrapport Kontrollutvalgets innstilling Kontrollrapport fra skattefutkontoret Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign.

4 Page 4 of 28 ÅRSMELDING KARMØY KOMMUNE Saksbehandler: Morten Sørensen Arkiv: 151 &14 Arkivsaksnr.: 04/03766 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0056/05 Formannskapet /05 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre tar rådmannens årsmelding 2004 for Karmøy kommune til orientering. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 0056/05 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. SAKSFRAMSTILLING ÅRSMELDING 2004 KARMØY KOMMUNE Bakgrunn for saken: I tråd med Kommunelovens 48 femte ledd og Forskrifter i i medhold av kommunelovens kapittel 8 og 9 del II 10 tredje ledd, har rådmannen utarbeidet årsmelding 2004 for Karmøy kommune. Sitat fra Kommuneloven: 48. Årsregnskapet og årsberetningen. 5. I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. Sitat fra forskriften: 10. Regnskapsfrister og behandling av årsregnskap og årsberetning Årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret og fylkestinget selv senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Årsregnskapet skal være avlagt av fagsjef for regnskap innen 15. februar i året etter regnskapsåret. Administrasjonssjefen eller kommune-/fylkesrådet utarbeider årsberetningen, og fremmer denne for det organ kommunestyret eller fylkestinget bestemmer. Årsberetningen skal avgis uten ugrunnet opphold, og senest innen 31. mars. Hvis årsberetningen ikke fremmes for kontrollutvalget, skal den oversendes til kontrollutvalget før kontrollutvalget avgir uttalelse til årsregnskapet. Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret eller fylkestinget samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Der det er vesentlige avvik mellom utgifter i årsregnskapet og bevilgning til formålet i regulert budsjett, skal det redegjøres for avviket. Tilsvarende gjelder ved avvik mellom inntekter i årsregnskapet og regulert budsjett. Administrasjonssjefen eller kommune-/fylkesrådet skal vurdere tiltak for å bedre den økonomiske oppfølgingen gjennom året dersom det oppstår vesentlige avvik fra regulert budsjett.

5 Page 5 of 28 Rådmannens kommentar: Rådmannen viser til fyldige kommentarer i den trykte utgaven av årsmeldingen. Rådmannens konklusjon: Karmøy kommunestyre tar rådmannens årsmelding 2004 for Karmøy kommune til orientering. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. ÅRSREGNSKAPET FOR KARMØY KOMMUNE FOR 2004 Saksbehandler: Kjell Noremark Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 04/01232 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0057/05 Formannskapet /05 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre godkjenner Karmøy kommunes årsregnskap for Det forutsettes at de nevnte forhold som bemerkes i oppgjørsbrevet blir ryddet opp i. Årets overskudd kr ,06 tilføres disposisjonsfondet. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 0057/05 Behandling: Geir Allan Stava fremmet følgende forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre godkjenner Karmøy kommunes årsregnskap for Årsoverskudd kr ,06 disponeres slik: Kr tilføres skole- og kulturetaten for å sikre kvaliteten i barnehager, skoler og kulturtilbud. Kr ,06 tilføres disposisjonsfond. Bente Thorsen fremmet følgende forslag som tillegg i første avsnitt: Det forutsettes at de nevnte forhold som bemerkes i oppgjørsbrevet blir ryddet opp i. Helga Rullestad foreslo at kr til Kirkelig fellesråd i rådmannens forslag utgår og beløpet tilføres disposisjonsfond. Votering: Stavas forslag fikk 1 stemme og falt. (1SV) Rullestads forslag enstemmig vedtatt. Bente Thorsens tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling med endringsforslag fra Thorsen og Rullestad enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Karmøy kommunestyre godkjenner Karmøy kommunes årsregnskap for Årets overskudd kr ,06 disponeres slik: Kr tilføres Kirkelig fellesråd til dekning av premieavvik (reguleringspremie) for Kr ,06 tilføres disposisjonsfond. SAKSFRAMSTILLING Ifølge regnskapsforskriftene skal årsregnskapet vedtas av kommunestyret selv, senest 6 mndr. etter regnskapsårets slutt.

6 Page 6 of 28 Vedtak om årsregnskapet skal også angi disponering av regnskapsmessig overskudd eller dekning av regnskapsmessig underskudd. Fra og med regnskapsåret 2002 gjelder nye regler for hvordan pensjonspremien skal føres i kommuneregnskapet. Det skal blant annet beregnes et premieavvik mellom betalte pensjonspremier og årets netto pensjonskostnader. Dette premieavviket (merutgifter) kan avskrives over 15 år, og etter vedtak i kommunestyret i desember i 2003 ble dette nå gjort i Karmøy kommune. For Kirkelig fellesråd gjelder ikke disse avskrivningsreglene, og de må belaste disse merutgiftene i de årlige regnskapene. Kirken har fått dekke disse merutgiftene både for 2002 og 2003 i forbindelse med regulering av budsjettet i påfølgende år. Merutgiftene for 2004 utgjør kr , og som rådmannen vil foreslå bli dekket av overskuddet for Resten av regnskapsoverskuddet vil rådmannen foreslå tilføres kommunens disposisjonsfond. Fondet kan bare disponeres av kommunestyret selv, og kan brukes både til drifts- og investeringstiltak. Årsregnskapet følger vedlagt og består av: Årsregnskap for Karmøy kommune (er tidligere utsendt) Revisjonsberetning for 2004 Årsoppgjørsbrev Særutskrift av kontrollutvalgets møteprotokoll Årsberetning for rådmannen behandles som egen sak. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. BALANSEREGNSKAP INNDRAGING AV UBRUKTE MIDLER FRA AVSLUTTEDE PROSJEKTER/INVESTERINGER Saksbehandler: Kjell Noremark Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 04/01232 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0058/05 Formannskapet /05 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommune vedtar inndraging av midler fra avsluttede prosjekter slik som foreslått i vedlegget til denne saksutredningen, med den endring at inndragning av kr ,-til idrettshall Vea utgår. De inndratte midlene til sammen kr ,- disponeres slik: - kr ,- tilføres prosjektgarantifondet - kr ,- tilføres ubundet kapitalfond Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 0058/05 Behandling:

7 Page 7 of 28 Astor Damm foreslo følgende tillegg til den første setningen i rådmannens innstilling:.. med den endring at inndragning av kr ,- til idrettshall Vea utgår. Innstillingen med Damms endringsforslag enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag: Karmøy kommune vedtar inndraging av midler fra avsluttede prosjekter slik som foreslått i vedlegget til denne saksutredningen. De inndratte midlene til sammen kr ,- disponeres slik: - kr ,- tilføres prosjektgarantifondet - kr ,- tilføres ubundet kapitalfond SAKSFRAMSTILLING Etter tidligere politiske vedtak skal kommunens fond gjennomgås hvert år etter regnskapsavslutning. I den forbindelse vedtok Karmøy kommunestyre i sak 43/99 at: " alle prosjekter skal regnskapsmessig avsluttes innen 1 år etter ferdigstillelse av prosjektet. Det opprettes et prosjektgarantifond for finansiering av eventuelle garantier som må innfris. Eventuelle ubrukte midler fra avsluttede prosjekter tilføres kapitalfond etter at nødvendige midler er tilført prosjektgarantifondet. Prosjektgarantifondets størrelse skal minimum være på kr. 2 mill. Ved bruk fylles fondet opp til minimumsstørrelse i forbindelse med regnskapsavslutning av prosjekter slik som nevnt ovenfor". Alle prosjekter med tilhørende fond/overført midler er derfor i år gjennomgått slik som nevnt, og resultatet er lagt fram som vedlegg til denne saken. Gjennomgangen har skjedd i nært samarbeid med de etater som har ansvar for prosjektene. En komplett oversikt over kommunens fond og ubrukte lånemidler er inntatt i kommunens årsregnskap fra side 23 til 31. Rådmannens konklusjon: Ubrukte investerings-/prosjektmidler fra regnskapsmessige avsluttede prosjekter 1 år etter ferdigstillelse er opplistet i vedlagte oversikt. Disse midlene på til sammen kr ,- foreslås disponert slik: kr ,- tilføres prosjektgarantifondet for å få det opp i minimumstørrelse kr. 2 mill. Resten kr tilføres ubundet kapitalfond. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. KARMØY NÆRINGSFOND - REGNSKAP 2004 Saksbehandler: Kjell Noremark Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 04/01232 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0059/05 Formannskapet /05 Kommunestyret Forslag til vedtak:

8 Page 8 of 28 Karmøy kommunestyre godkjenner næringsfondets regnskap for Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 0059/05 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. SAKSFRAMSTILLING I henhold til tidligere politiske vedtak legges med dette årsregnskapet for Karmøys kommunes næringsfond fram for kommunestyret for behandling og godkjenning. Revisjonsberetning og kontrollutvalgets møteprotokoll er vedlagt. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. VIKINGFESTIVALEN KARMØY - REGNSKAP 2004 Saksbehandler: John Arve Hveding Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 04/01485 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0060/05 Formannskapet /05 Kommunestyret Forslag til vedtak: Regnskapet for Vikingfestivalen år 2004 godkjennes. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 0060/05 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. SAKSFRAMSTILLING I henhold til tidligere politisk vedtak legges med dette årsregnskapet for Vikingfestivalen fram for formannskap og kommunestyret til behandling og godkjenning. Revisjonsberetningen er vedlagt regnskapet.

9 Page 9 of 28 Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. OMDISPONERING AV INVESTERINGSMIDLER I BUDSJETTET FOR VAR-SEKTOREN Saksbehandler: Rolf Arnesen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 05/01067 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0050/05 Formannskapet /05 Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre godkjenner at inntil kr av bevilgende investeringsmidler innen VAR-sektoren benyttes til utskifting av VAR-avdelingens utrangerte biler. 2. Omdisponert beløp fordeles på hovedplanene for vann og avløp med kr på hver. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 0050/05 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Midler til fornying av VAR-avdelingens bilpark har tidligere inngått i felles budsjettpost med driftsavdelingen, IN 5102 Kjøp av vedlikeholdsmaskiner. I budsjett 2005 er det kun avsatt kr. 1,2 mill. til dette formål. Som det fremgår av vedlagte oversikt er 3 av bilene i VAR-avdelingen fra 13 til 15 år gamle. Disse bilene er i en slik teknisk stand at de ikke vil få fornyet EU-godkjennelse uten kostbare reparasjoner. Bevilgede midler er disponert til å fornye bil- og maskinparken i driftsavdelingen. I dagens økonomiske situasjon er det urealistisk å be om tilleggsbevilgning til fornying av bilparken. På denne bakgrunn kan det være aktuelt å omdisponeres inntil kr av bevilgede investeringsmidler innen VARsektoren til nødvendig utskifting av utrangerte biler. Alternativet er å lease disse bilene. Fakta/saksopplysninger: 3 av bilene som benyttes av rørleggerne i det daglige vedlikehold må fornyes. Dette behov har for så vidt vært kjent en tid. Budsjettposten som dekker teknisk etat (drift og VAR) sitt behov for fornying av bil- og maskinparken har de seinere år vært svært stramt budsjettert. Det har således ikke vært rom for nødvendig utskifting i samsvar med faktisk behov. VAR-avdelingen har vedlikeholdsansvar for i overkant av 600 km. vann- og avløpsledninger, ca avløps- og brannkummer, ca. 100 vann- og kloakkpumpestasjoner samt 4 kloakkrenseanlegg. For å kunne utøve et effektivt og forebyggende vedlikehold, samt opprettholde nødvendig beredskap, er behovet for kjøretøy som fungerer til enhver tid helt nødvendig Behovet kan dekkes ved å lease nye biler, og det er dekning i driftsbudsjettet for en slik løsning. Faktum er at en slik løsning sannsynligvis vil være billigere enn å påkoste disse gamle utrangerte bilene reparasjoner slik at de kan tilfredsstille en EU-kontroll. Imidlertid vil en leasingløsning på sikt være mer kostbar enn å kjøpe nyere bruktbiler, en merkostnad som vil gi økte årsavgifter for vann og kloakk.

10 Page 10 of 28 Rådmannens kommentarer: Rådmannen mener at investeringsbehov skal fremmes ved den ordinære budsjettbehandling. I den oppståtte situasjon vil det være økonomisk gunstigst å kjøpe nyere bruktbiler framfor å lease nye. Da alle kostnader innen VAR-sektoren direkte påvirker årsgebyrene, finner rådmannen å kunne anbefale at bevilgede investeringsmidler omdisponeres til fornying av bilparken i VAR-avdelingen. En slik omdisponering vil gå på bekostning av uprioritert utskifting av gammelt vann- og avløpsnett. Rådmannens konklusjon: Rådmannen anbefaler kommunestyret å fatte vedtak som vist på første side. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. UTVIKLING INNEN OMSORGSTJENESTEN - ORIENTERING I HENHOLD TIL KOMMUNESTYRETS BUDSJETTBEHANDLING Saksbehandler: Svein Vikshåland Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 03/01036 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0015/05 Eldrerådet /05 Hovedutvalg helse og sosial /05 Formannskapet /05 Kommunestyret Forslag til vedtak: Kommunestyret er orientert om de økende behovene en registrerer innen omsorgstjenestene 1. kvartal 2005 og må konstatere at det er et økende press både på institusjonsplasser og på vår utetjeneste. Kommunestyret viser til kommunestyresak 57/04 hvor det er estimert et behov for ca 100 nye institusjonsplasser innen 2010 og ber om sak hvor denne utfordringen og løsningsalternativer presenteres. Kommunestyret ber rådmannen å følge utviklingen nøye fremover og rapportere fortløpende til hovedutvalg helse og sosial. Eldrerådet behandlet saken den , saksnr. 0015/05 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret er orientert om utviklingen innen omsorgstjenesten og ber om at rådmannen følger utviklingen innen sektoren og rapporterer fortløpende til hovedutvalg helse og sosial. Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den , saksnr. 0016/05 Behandling: Jan Birger Medhaug fremmet følgende forslag: Kommunestyret er orientert om de økende behovene en registrerer innen omsorgstjenestene 1. kvartal 2005 og må konstatere at det er et økende press både på institusjonsplasser og på vår utetjeneste. Kommunestyret viser til kommunestyresak 57/04 hvor det er estimert et behov for ca 100 nye institusjonsplasser innen 2010 og ber om sak hvor denne utfordringen og løsningsalternativer presenteres.

11 Page 11 of 28 Kommunestyret ber rådmannen å følge utviklingen nøye fremover og rapportere fortløpende til hovedutvalg helse og sosial. Medhaugs forslag enstemmig vedtatt. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 0063/05 Behandling: Innstillingen fra hovedutvalg helse og sosial enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret er orientert om de økende behovene en registrerer innen omsorgstjenestene 1. kvartal 2005 og må konstatere at det er et økende press både på institusjonsplasser og på vår utetjeneste. Kommunestyret viser til kommunestyresak 57/04 hvor det er estimert et behov for ca 100 nye institusjonsplasser innen 2010 og ber om sak hvor denne utfordringen og løsningsalternativer presenteres. Kommunestyret ber rådmannen å følge utviklingen nøye fremover og rapportere fortløpende til hovedutvalg helse og sosial. Rådmannens innstilling: Kommunestyret er orientert om utviklingen innen omsorgstjenesten og ber om at rådmannen følger utviklingen innen sektoren og rapporterer fortløpende til hovedutvalg helse og sosial. SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saken Kommunestyret fattet følgende vedtak i sak 0116/04 "Budsjett 2005 økonomiplan ", pkt. 8: "Kommunestyret ber hovedutvalg helse og sosial følge utviklingen i hjemmehjelpstjenesten og hovedutvalg skole og kultur følge opp utviklingen på skolesektoren, og kommunestyret ønsker en orientering i mai møtet." 2. Utvikling innen omsorgstjenesten, hjemmetjenesten og institusjonene i perioden Hjemmetjenesten og institusjonene utgjør tilsammen de viktigste tjenestene innen omsorgstjenesten. Utviklingen innen en av disse tjenestene vil påvirke det totale tilbudet innen omsorgstjenesten. For å kunne si noe om hjemmetjenesten må en derfor også samtidig omtale situasjonen ved institusjonene. 2.1 Hjemmetjenesten Innen hjemmetjenesten var det ved årsskiftet tildelt brukerne 7669 timer pr. uke som var en økning på ca. 5 % fra året før. Dette omfatter hjemmetjenester som praktisk hjelp i hjemmet (hjemmehjelp), praktisk bistand og opplæring, hjemmesykepleie og psykiatrisk sykepleie. I første kvartal har det vært en liten økning og den var det registrert et omfang på 7717 timer pr. uke. Dette medfører så langt i år at tjenesten samlet klarer å gi tjenester på et forsvarlig nivå, selv om det i enkelte virksomheter er et stort press. Trenden er at antall brukere som har fått bare praktrisk hjelp i hjemmet (hjemmehjelp) nå også er i behov av pleie. I perioden fra til er det registrert at antall brukere med bare hjemmehjelp er redusert fra 201 til 192, mens de som får både hjemmesykepleie og hjemmehjelp er økt fra 333 til 347, og brukere med bare hjemmesykepleie er økt fra 448 til 468. Utviklingen indikerer at det stadig blir prioritert strengt i hht lovkrav og at det er nødvendig helsehjelp som må prioriteres. Ressurssituasjonen medfører også at noen psykisk utviklingshemmede må vente på å få flytte inn i omsorgsbolig med et bedre tilrettelagt tilbud, eller at bruker med et stort ressursbehov ikke kan tas i mot fra psykiatrisk sykehus. Konsekvensen er at noen omsorgsboliger derfor vil stå tomme. For en del eldre brukere av hjemmetjenester ville det vært et godt alternativ å få korttidsopphold på institusjon, og for mange pårørende vil det også i mange tilfeller være behov for avlastningsopphold. Når det ikke er mulig å få plass på

12 Page 12 of 28 institusjon, må hjemmetjenesten ofte øke innsatsen i hjemmet, noe som i en del tilfeller kan være mer ressurskrevende og som heller ikke gir avlastning der dette er behovet. I løpet av mai 2005 vil det bli økt antall plasser for gruppen av aldersdemente, når nytt bofellesskap for 7 brukere åpner på Avaldsnes. 2.2 Institusjonene På institusjonene, sykehjem / bu- og behandlingsheim og aldershjem, er det stor etterspørsel etter opphold. Bestillerkontoret har registrert en kraftig økning i etterspørsel etter korttidsopphold fra 40 på ventelise ved nyttår til 54 pr Av disse har 15 hatt et tilbud i løpet av de første månedene i år, men er i behov av / ønsker å få nytt opphold eller hyppigere opphold enn det de nå kan få. Flere av disse brukerne har vekselplass, det vil si at brukerne har en "turnus" der de får avtalt en periode hjemme og en periode på institusjon, noe som utsetter behovet for langtidsplass. Det er da flere som kan få nytte av den samme plassen. Behovet for langtidsplass har også økt i perioden fra 13 på ventetliste pr til 17 pr For lite tilbud om plass på institusjon blir prøvd avhjulpet i de mest prekære situasjonene ved bruk av overbelegg, der dette lar seg gjennomføre på en forsvarlig måte. Overbelegg krever ekstra ressurser / innleie av ekstravakter. Generelt er det økt pleietyngde ved institusjonene, da det er brukerne med det største pleiebehovet som blir prioritert. Basisbemanningen klarer ikke å håndtere perioder med ekstraordinære tiltak uten innleie av ekstrapersonale. Dette kan for eksempel være bruker som må ha "fast vakt" / tett oppfølging pga adferdsavvik. Institusjonenes driftsbudsjett gir ikke rom for overbelegg, og må ha kompensasjon for merutgifter. Rammen til formålet er begrenset og forbruket har så langt i år vært større enn på samme tid i fjor. Denne utviklingen følges opp og det kan bli aktuelt å vurdere stopp i bruk av overbelegg. I så fall vil dette ytterligere forsterke underdekningen av institusjonsplasser / omsorgsboliger med heldøgns tjenester. Presset på hjemmetjenesten vil øke tilsvarende. 3.0 Rådmannens kommentarer Hjemmetjenesten klarer å gi et tilfredsstillende tjenestetilbud på dagens nivå. Det er ikke rom for vekst og det er ikke budsjettert slik at det er mulig å iverksette tiltak overfor alle ressurskrevende brukere i omsorgsboliger med personalbase. Ved institusjonene har situasjonen forverret seg merkbart fra nyttår, slik at det er økning i ventelistene. Samtidig gir ikke budsjettet mulighet for å opprettholde dagens nivå med overbelegg ut året. Rådmannen vil nøye følge den videre utviklingen innen omsorgssektoren og ved behov komme tilbake med egen sak for å iverksette korrigerende tiltak. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. HØRINGSDOKUMENT VEDRØRENDE KOMMUNESTRUKTUREN I ROGALAND KARMØY KOMMUNES HØRINGSUTTALELSE Saksbehandler: Arnt Mogstad Arkiv: 024 &20 Arkivsaksnr.: 04/01634 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0064/05 Formannskapet /05 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre kan ikke se at det er hensiktsmessig å slå kommunen sammen med andre kommuner. Karmøy kommune er i norsk sammenheng en stor, robust og kostnadseffektiv kommune. Karmøy kommunestyre kan ikke se at det er nødvendig med videre utredning på nåværende tidspunkt.

13 Page 13 of 28 Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 0064/05 Behandling: Ordfører fremmet følgende forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre kan ikke se at det er hensiktsmessig å slå kommunen sammen med andre kommuner. Karmøy kommune er i norsk sammenheng en stor, robust og kostnadseffektiv kommune. Karmøy kommunestyre kan ikke se at det er nødvendig med videre utredning på nåværende tidspunkt. Ordførers forslag enstemmig vedtatt. Sakens dokumenter Det foreligger mange og omfattende dokumenter som grunnlag for kommunestyrets behandling av høringsdokumentet om kommunestrukturen i Rogaland. Følgende dokumenter følger denne saken: 1. Brev fra KS-styret i Rogaland av med tilhørende høringsdokument. 2. Forslag til svarskjema på stilte spørsmålsstillinger. 3. Økonomiske rammebetingelser knyttet til kommunerammens slutninger. 4. Informasjon om hva er en "samkommune". 5. Hovedrapport fra NIBR (sendt ut i egen forsendelse). Sakens problemstillinger Høringsdokumentet som er vedlagt gir en grundig informering i bakgrunn, målsetting og formål med kommunestrukturprosjektet. NIBR (Norsk institutt for by og regionforskning) har gjennomført et grundig utredningsarbeid på å vurdere kommunestrukturen i Rogaland med sine konklusjoner. Prosjektet utfordrer kommunene til å svare på disse spørsmålene: Bør din kommune bestå som egen kommune? Hvis kommunen blir slått sammen, hvilke inndelingsalternativ er aktuelle? Sett opp i prioritert rekkefølge de inndelingsalternativ som vil være best for kommunen. Hva er begrunnelsen for denne prioriteringen? Styringsgruppa anmoder kommunene om å ta stilling til hvilke endringer i nasjonale og lokale rammevilkår som er nødvendige for at den prioriterte kommunestrukturen skal kunne settes i verk?(herunder også oppgave- og ansvarsfordeling) Styringsgruppa anmoder videre kommunene i Rogaland om å ta stilling til en utvidelse av det interkommunale samarbeidet: Er samkommune en aktuell organisasjonsform? Er den foreslåtte samkommunen (NIBR-notat) aktuell for din kommune? Styringsgruppen vil til slutt anmode kommunene om å ta stilling til hvordan kommunen ønsker å arbeide videre med disse spørsmålene i kommunen, og hvorvidt kommunen ønsker å delta i videre utredningsarbeid for å vurdere fordeler og ulemper med konkrete inndelingsalternativer inkl. samkommuneløsninger. KF. Vedlegg 3 ift. Økonomisk støtte til slike utredninger.

14 Page 14 of 28 Hvordan svarene ønskes tilbakemeldt går frem av vedlegg 2. I denne saken er det fra NIBR-rapporten tatt inn omtale av Haugalandet, samt rapportens konklusjon. Haugalandet Det interkommunale samarbeidet på Haugalandet er ikke så utbredt som på Jæren, men de fleste kommunene deltar i tiltak sammen med andre kommuner i området. Mest samarbeid er Tysvær involvert i med 18 tiltak. Det er imidlertid ingen spesielle konstellasjoner av kommuner som peker seg ut som vanligere enn andre i det interkommunale samarbeidet. Bokn har hyppigst samarbeid med Tysvær, og Haugesund hyppigst med Karmøy. Utsira er den kommunen som har minst samarbeid med andre kommuner. Hyppigst deltar kommunen i allianser med Bokn (9) og Tysvær og Vindafjord (8 tiltak hver). Figur.1 Antall samarbeidstiltak mellom Haugesund og andre kommuner i Rogaland I mange av kommunene på Haugalandet er innbyggerne positivt innstilt til endringer i kommunestrukturen. Det er bare i Utsira det er et klart nei-flertall til kommunesammenslåing. Tabell.1 Innbyggerne på Haugalandet: Syn på behovet for kommunesammenslåing Behov for sammenslåing av kommuner? Bokn Tysvær Karmøy Haugesund Utsira Vindafjord Ølen Nei Ja, det bør bli vesentlig færre kommuner Ja, noen få kommuner bør slås sammen Totalt Innbyggere i Bokn ser gjerne Tysvær som mulig kommune som kan slås sammen med egen kommune, et synspunkt som deles med innbyggerne i Tysvær. Vindafjord og Ølen er allerede vedtatt som et par, og innbyggerne i kommunen gir sin støtte til dette. Tabell.2 Innbyggerne på Haugalandet: Uttrykte preferanser for andre kommuner som mulige sammenslåingskandidater med egen kommune Svarerens bosteds-kommune

15 Page 15 of 28 Antall svar Kommuner som flest av svarerne i bostedskommunen angir som mulig kandidat ved sammenslåing Kommuner som nest flest av svarerne i bostedskommunen har som mulig kandidat ved sammenslåing Kommuner som har tredje rang blant svarerne i bostedskommunen som mulig kandidat ved sammenslåing Kommuner som har minst oppslutning blant svarerne i bostedskommunen som mulig kandidat ved sammenslåing Bokn 16 Tysvær (11) Utsira (2) Tysvær 17 Bokn (14) Vindafjord (3) Karmøy 16 Utsira (8) Bokn/ Tysvær (7) Haugesund (5) Kvitsøy (3) Utsira 15 Karmøy (2) Vindafjord 7 Ølen (4) Tysvær (2) Ølen 11 Vindafjord (9) Tysvær (6) Bokn (2) Haugesund 12 Karmøy (10) Tysvær/Bokn/Utsira (9) Samlet sett er det mye som taler for at en sammenslåing av Bokn og Tysvær bør kunne la seg realisere i løpet av noen år. Den nye og litt større Tysvær kommune kan imidlertid gå inn i samkommunedrøftinger med andre kommuner på Haugalandet som Ølen og Vindafjord og ikke minst kommuner som Karmøy og Haugesund. Mye taler for at Utsira bør få holde fram som egen kommune så lenge dens innbyggere selv vil det. Rapportens konklusjon Kommunestrukturen i Rogaland kan beskrives på mange måter. For det første ved dagens 27 enheter som i befolkningsstørrelse varierer fra vel 200 til mer enn innbyggere. Dessuten ved et omfattende samarbeid kommunene i mellom hvor det innenfor ulike sektorer produseres tjenester og utføres funksjoner som den enkelte kommune finner at det er bedre å gjøre i fellesskap. Dette samlede, organisatoriske apparatet oppfattes av så vel innbyggere som myndighetspersoner som velegnet til å produsere gode tjenester på en måte som innbyggerne er fornøyde med og har tiltro til. Vi har videre vist at det ikke er mulig å påvise på noen klar og entydig måte at kommunestørrelse er en sentral, forklarende faktor for hvordan norske kommuner utfører sine lovpålagte og sjølvalgte oppgaver. Ut fra de målene som er formulert og som en potensiell framtidig struktur skal vurderes i forhold til, slår størrelse ulikt ut. Rettssikkerhetsmålet stiller spesielle kompetansekrav, noe som kan fordre noe større kommuner enn de minste av dagens Rogalandskommuner. På den annen side tyder mye på at demokratimålet tilfredsstilles bedre i mindre enheter enn i større, og våre undersøkelser tyder på at kvaliteten på tjenesteprodusjonen for fe fleste tjenesters vedkommende er bedre i de mindre kommunene. Mye av det materialet som er brukt til å belyse de problemstillingene vi sto overfor i dette prosjektet, peker derfor i retning av at det ikke er noe akutt behov for å gjøre omfattende endringer i dagens kommunestruktur i Rogaland. Samtidig er det viktig å erkjenne at status quo aldri er eller bør være - en evigvarende posisjon. Endring er en del av et dynamisk samfunn. Og sammenslutningen av Vindafjord og Ølen fra er uttrykk for at tallet 27 ikke er et varig uttrykk for den optimale sammensetningen av Rogalandskommunene. Både befolknings- og myndighetspersonundersøkelsen viser at det er vilje til endringer, men bare et lite mindretall mener at de bør være omfattende. Avslutningsvis har vi derfor i tabellen nedenfor illustrert noe av det vi mener å se som mulige endringer på kort og noe lengre sikt på bakgrunn av det vi har omtalt foran: målene, forskningsresultater om forholdet mellom målene og befolkningsstørrelse, befolkningens og myndighetspersoners vurderinger og ikke minst kunnskap om det interkommunale samarbeidet og mulige demokratiske forbedringer ved å bringe noe av dette inn under mer direkte folkevalgt styring - samkommune eller høvelige kommunesammenslåinger. Vi har i liten grad drøftet det som eventuelt skal skje med det regionale nivået. Dette er et veloverveid valg. Det er klart at det som skjer med dette nivået, vil ha konsekvenser for det som bør skje i kommunene, men først og fremst hvis det ikke blir noe forvaltningsnivå mellom stat og kommune. Samkommuner vil imidlertid i en slik situasjon kunne sies å representere et mellomnivå med i hovedsak bibehold av dagens struktur. Samkommunenes størrelse vil i en slik situasjon bli det store spørsmålet - jamfør diskusjonen foran om Oslo som både for stor og for liten. Det faktum at kommunenes rammebetingelser i stor utstrekning er styrt av statlig politikk, og dermed stadig på forholdsvis kort sikt kan gjøres til gjenstand for endringer, tilsier også at det innenfor en tenkning basert på lokalt selvstyre ikke er gode argumenter for å gjøre omfattende, spekulative hvis, så fremt, i fall overveielser. I bunnen av hele denne utredningen ligger en oppfatning fra vår side om at tvangssammenslutninger ikke er en farbar veg å gå. De endringer som vokser fram blant dem det angår, er som regel både de sterkeste, mest slitesterke og også de mest effektive løsningene. Vi ser hovedhensikten med denne utredningen som å presentere et informasjonsgrunnlag som kan danne basis for lokale meningsutvekslinger og etterfølgende lokale beslutninger om ikke å gjøre noen endringer eller beslutninger om å starte prosesser som eventuelt kan føre til endringer. Bare framtida vil vise hvordan vi har lykkes i forhold til dette målet. I tabellen på neste side har vi illustrert noe av det vi har antydet tidligere i kapitlet om nye, kommunale enheter hvor det umiddelbart synes å ligge til rette for, eller kan være behov for, justeringer i forhold til dagens struktur. Vi har bare antydet mulige endringer av typen mindre omfattende sammenslåinger og mulige samkommuneenheter. Det er selvfølgelig også mulig å illustrere potensielle senterkommune- og regionkommuneløsninger, men vi kan ikke se at vi på dette området kan komme særlig lenger enn det de lokale drøftingsmøtene kom i fjor. Og vi har derfor avstått fra å "illustrere" slike løsninger. Det samme gjelder for kjernekommunens vedkommende, men her fordi vi finner at denne

16 Page 16 of 28 kommunemodellen er mindre aktuell fordi vi anser opprettholdelse av generalistkommuner som viktig. De antydede samkommuneløsningene kan også for noens vedkommende ses som framtidige senterkommuner. For Dalanes del er dette ganske opplagt, mens den potensielle, folkerike samkommunen på Jæren og Nord-Jæren omfatter ikke mindre enn tre av de åtte senterkommunene som var resultatet av de lokale drøftingsmøtene i fjor (sentrene Bryne, Sandnes og Stavanger). Samkommunen på Haugalandet omfatter på samme måte tre av de antydede, åtte senterkommunene fra disse lokale møtene (Kopervik, Haugesund og Ølen). Den observante leser vil ha oppdaget at de tre samkommunene vi her omtaler langt på veg nærmer seg regionkommunebildet fra de regionvise møtene. Men altså i dette tilfellet med bibehold av de eksisterende kommunene. Regionkommunemodellen som i de regionvise møtene ble koplet til en situasjon med to forvaltningsnivåer, har vi i kapittel 9 betegnet å være et lite egnet svar i en slik situasjon. Det gjelder i alle fall slik modellen ble kartfestet etter de regionvise møtene. Hvis situasjonen blir at det folkevalgte mellomnivået i Norge fjernes, vil mye bli så endret at det krever helt andre resonnementer enn de vi har ført i denne utredningen. De ulike enhetene i en slik regionmodell vil ha svært ulike innbyggertall, og modellen vil rammes av den samme kritikken som Selstad framfører mot modellen med fem nye, store og sterke regioner: de vil gi et svært ubalansert regionnivå. Rådmannens kommentarer: De vedlagte dokumenter gir et godt grunnlag for å diskutere den fremtidige kommunestrukturen for Haugalandet. Det er satt i gang en tung prosess fra KS og kommunaldepartementets side, og det er lagt opp til at hele kommunenorge skal ha synspunkter på hvordan de ser på sin kommune i forhold til nabokommunen i dag og i tiden framover. Rådmannen ser dette prosjektet som oppstarten på en prosess som vil gå i mange år framover alt etter de signaler som kommer fra Stortinget. For å komme videre må Stortinget etter rådmannens vurdering avklare om det skal være 2 eller 3 folkevalgte nivåer i Norge. Før dette er avklart gir rapporten fra NIBR med de kriterier som der er trukket opp, klare signaler om at det ikke er grunnlag for Karmøy kommune å slå seg sammen med andre kommuner. Inkludert i dette ligger også de ressursrammer kommunene i dag forholder seg til. Rådmannens konklusjon: Kommunestrukturprosjektet er et politisk prosjekt. Det kan imidlertid opplyses om at rådmannen satt i den rådmannsgruppen som var oppdragsgiver til NIBR og samtalepartner under arbeid med rapporten. Rådmannen viser til de spørsmålstillinger som KS-Rogaland ønsker svar på og overlate til formannskap/kommunestyre å diskutere seg frem til svar på disse spørsmålene. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. VEDLEGG 2 SKJEMATISK OPPSETT AV KOMMUNENS VEDTAK: KOMMUNE 1. prioritet 2.prioritet 3.prioritet Inndelingsalternativ: a) Bestå som egen kommune b) Aktuelle alternativ hvis kommune skal slås sammen med andre Begrunnelse Krav i forhold til nasjonale og lokale rammevilkår Om interkommunalt, forpliktende samarbeid, i hvilken form?

17 Page 17 of 28 a) Er samkommune en aktuell organisajon? b) Er den foreslåtte samkommunen i vedlagte rapport aktuell? Videre arbeid med disse spørsmål i kommunen. Planer for utredning av ulemper og fordeler? SALG AV KARMØY KOMMUNES AKSJER I HAUGALAND NÆRINGSPARK Saksbehandler: Kjell Noremark Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 05/01327 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0065/05 Formannskapet /05 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommune vedtar å selge kommunens aksjer til Haugaland Næringspark A/S til Haugaland Kraft for kr. 1,5 mill. Vedtaket blir gjort under forutsetning av at de andre eierkommunene i Næringsparken gjør tilsvarende vedtak. Rådmannen får fullmakt til å gjennomføre salget. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 0065/05 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. SAKSFRAMSTILLING Karmøy kommune, Haugesund kommune, Tysvær kommune og Bokn kommune eier hver ¼ del av aksjene i Haugaland Næringspark A/S. Det er nå kommet forespørsel om salg av aksjene i selskapet til parikurs. De øvrige eierkommunene har gjort vedtak om salg. Bakgrunn Utbygging av Haugaland Næringspark skulle være et interkommunalt samarbeidsprosjekt. Størrelsen på de investeringer som selskapet hadde behov for å realisere sine planer, blir imidlertid så store at eierne så det som vanskelig å ta kostnadene med en slik investering. Styret i Haugaland Næringspark har derfor anbefalt at aksjene blir solgt til Haugaland Gass/Haugaland Kraft som har finansiell mulighet til å gjennomføre en større investering. Se ellers vedlagte brev og notat fra Haugaland Næringspark A/S til eierne (aksjonærene).

18 Page 18 of 28 Rådmannens kommentarer/konklusjon: For å kunne bygge ut Haugaland Næringspark vil det kunne være behov for betydelige investeringsmidler. Dette er midler som ikke alle eierne har mulighet for, eller ønske om å investere i Næringsparken. For å løse dette problemet, og for å sikre de investeringer og det arbeid som er lagt ned for å legge til rette for gassbasert industri på Haugalandet, er forslaget om at Haugaland Kraft overtar Haugaland Næringspark akseptabelt. Dette blant annet fordi kommunene gjennom sitt eierskap i Haugaland Kraft fremdeles vil ha kontroll og styring, om enn indirekte, med dette arbeidet. Ved salg av aksjene faller imidlertid aksjonæravtalen bort. Dette betyr at eierkommunene i Haugaland Næringspark gir fra seg sin rett til inntekter fra eiendomsskatt på det som i fremtiden måtte komme av bygg og anlegg på næringsparkens område. Eiendomsskatten vil da tilfalle kommunen der anleggene er lokalisert. Etter en helhetsvurdering, og etter som de øvrige eierkommunene har vedtatt salg, er likevel rådmanen kommet til å kunne anbefale salg av kommunens aksjer til en pris av kr. 1.5 mill. (det som kommunen betalte for aksjene). Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. VANNLEDNING BREKKE - HÅVIK. ERVERV GNR. 71, BNR. 6 OG GNR. 99, BNR. 4. EKSPROPRIASJONSVEDTAK OG SØKNAD OM FORHÅNDSTILTREDELSE. Saksbehandler: Lars Tore Nordskog Arkiv: 611 M21 &50 Arkivsaksnr.: 03/03078 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0052/05 Formannskapet /05 Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens 35 nr. 1, med slik begrunnelse som framgår av rådmannen sin innstilling, å ekspropriere nødvendig grunn og rettigheter til gjennomføring av reguleringsplan 379, Vannledning Brekke Håvik over eiendommene gnr. 71, bnr. 6, og gnr. 99, bnr. 4 i Karmøy kommune. 2. I forbindelse med gjennomføring av anleggs-/grøftearbeidene, eksproprieres det om nødvendig rett til midlertidige inngrep, herunder midlertidige inngrep utover reguleringsgrensen, med hjemmel i plan- og bygningslovens 35 nr. 2 i.f. 3. Karmøy kommunestyre vedtar at det i nødvendig utstrekning søkes om nødvendig forhåndstiltredelse etter oreigningslovens Karmøy kommunestyre godkjenner skjønnsavtale datert mellom Karmøy kommune og grunneiernes talsmann på gnr. 71, bnr. 6. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 0052/05 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Saksutredning:

19 Page 19 of Sammendrag av saken. Saken gjelder framføring av ny hovedledning for vann parsell Brekke Håvik. Denne parsell er 1. etappe i hovedvannutbyggingen for forbedret drikkevannsforsyningen til Nord Karmøy. Prosjektet inngår og er en del av hovedplanen for vann i Karmøy og er finansiert. Anleggsarbeidet startet i februar De aller fleste av de ca. 43 eiendommene med et langt høyere antall eiere, som berøres av selve vannledningsframføringen, har inngått minnelig avtale med kommunen for gjennomføring av anleggsarbeidet. Det er likevel 2 eiendommer der vi enda ikke har lykkes med å oppnå minnelig avtale. Dette er eiendommene gnr. 71, bnr. 6 og gnr. 99, bnr. 4, jfr. vedlagt utsnitt av reguleringsplaner i M 1:1000/2000, datert / med teknisk plan datert , jfr. vedlegg 1 til 4. Utfra forhandlingene er årsaken til at det ikke har lykkes å oppnå avtale med disse 2 eiendommene helt andre enn gjennomføringen av selve vannledningsprosjektet. Kommunen og gnr. 71, bnr. 6 sin advokat kom fram til et anbefalt forslag til minnelig avtale. Det har likevel ikke lykkes å få noen bekreftet underskrift på avtaleforslaget fra noen av de mange grunneierne til eiendommen. Dette har nok sammenheng med at noen av eierne er dødsbo, der skiftet knyttet til denne eiendommen ikke er gjennomført. I tillegg gjør det ikke saken enklere at noen av eierne/dødsboene har bopel/tilhold i USA. Kommunen sin oppmålingsavdeling har for egen kostnad gjennomført ny oppmåling av gnr. 99, bnr. 4 sin nausttomt. Under befaringen var berørte parter/naboer enig om grenseforløpet og ny oppmåling ble fortatt. I ettertid kan det likevel se ut som om eier av 99/4 ikke aksepterer den nye oppmålingen. Rådmannen har derfor liten tro på at det kan oppnås avtale i minnelighet med eierne av gnr. 71, bnr. 6 og gnr. 99, bnr. 4. Kommunen som utbygger av dette anleggsprosjektet på over kr. 35 mill., kan ikke basere anleggsgjennomføringen på håp og tro om en minnelig løsning som er knyttet til forhold som kommunen ikke har herredømme over. Kommunen må nødvendig-vis sikre seg en kontinuerlig anleggsgjennomføring av prosjektet. Eneste måte å sikre dette på nå, er etter rådmannen sitt syn at kommunestyret fatter nødvendig vedtak om ekspropriasjon og søknad om eventuell forhåndstiltredelse. 2. Plangrunnlaget. Reguleringsplanen for plan 379, Vannledning Brekke Håvik, ble egengodkjent den i kommunetyresak 113/03. Planvedtaket ble ikke påklaget slik at egengodkjenningsvedtaket er endelig. 3. Ekspropriasjonsaken. Rådmannen vil bemerke. Forhåndsvarsel om ekspropriasjon og søknad om eventuell forhåndstiltredelse ble sammen med kartutsnitt som viser ervervsomfanget og enstemmig vedtak i formannskapsak 32/05 den , utsendt gnr. 71, bnr. 6 sin advokat og eier av gnr. 99, bnr. 4 ved kommunen sine brev av , jfr. vedlegg 5 og 6. Frist for merknader ble satt til Det er pr. dato ikke kommet inn noen merknader til forhåndsvarselet om ekspropriasjon m.m. Ledningsframføringen innebærer at kommunen må erverve nødvendige rettigheter for anlegg, drift og vedlikehold av vannledningen med nødvendige innretninger. I tillegg kan det i grøften over 99/4 bli nedlagt høgspentkabel til en forbedret strømforsyning på Gasnor sitt anlegg på Snurrevarden. Kommunen erverver ikke eiendomsrett, slik at ervervet for gnr. 99, bnr. 4 er et rent rettighetserverv for ledningsanlegget med nødvendig tilbehør og framtidig vedlikehold av dette. Dette gjelder også for gnr. 71, bnr. 6, men i tillegg til rettighetservervet på denne eiendom med grunnlag i regulerings-planen, vil det bli ervervet regulert kommunalteknisk anlegg på ca. 0,2 daa. med 4 m bred adkomstveg, jfr. utsnitt av reguleringsplanen for denne eiendom i M 1:1500 og kopi av vedlagte avtale datert og med kartvedlegg mellom Karmøy kommune og grunneiernes talsmann Herman Hagen, jfr. vedlegg 7. Denne avtalen er egentlig en skjønnsavtale knyttet til utbygging av nytt avløpsnett i 1993/94, jfr. avtalens pkt. 2. Det har dessverre ikke lykkes å løse denne saken i minnelighet mellom partene. Årsaken til dette er som nå de ugreie eierforholdene til gnr. 71, bnr. 6. Kommunen kom avtalemessig til enighet med grunneiernes talsmann Herman Hagen om en avtale/kontrakt, men det lykkes ikke å oppnå de nødvendige underskrifter på avtalen. Som følge av at anlegget knyttet til denne avtalen og planen ble gjennomført i 1993/94, og at det ikke senere har lykkes å oppnå en minnelig avtale, vil denne skjønnsavtalen også være et juridiske grunnlag for skjønnsbegjæringen og skjønnet i saken. Avtalen har ikke vært politisk behandlet. For at det ikke skal være tvil om grunnlaget for dette avtaleskjønnet, legges avtalen fram til godkjenning for kommunestyret samtidig med vårt forslag til ekspropriasjonsvedtak, jfr. forslag til vedtak pkt. 4. Som det framgår av kartutsnittene og avtalen og det utbygde ledningsanlegg fra 1993/94, er disse ledningsanleggene over 71/6 trasemessig i stor grad sammenfallende med den nye planlagte vannledningen og foreliggende reguleringsplan. Det er derfor viktig at kommunestyret har klart for seg at selve ekspropriasjonvedtaket og søknad om eventuell forhåndstiltredelse, er juridisk knyttet til den foreliggende reguleringsplan med sin formålsinndelinger, og vil være grunnlaget for det forestående anlegg for vannledningen med nødvendig tilbehør. Skjønnsavtalen gjelder

20 Page 20 of 28 allerede utbygde anlegg over gnr. 71, bnr. 6. I samband med utbygging av anlegget, kan det p.g.a. anleggsmessige tilpasninger bli nødvendig med midlertidige inngrep, herunder midlertidige inngrep utover selve reguleringsgrensen. Omfanget av disse midlertidige inngrep er det vanskelig å ha full oversikt over i dag, men de må i tilfelle være klar til skjønnet og de vil i tilfelle nedfelt i spesielle skjønnsforutsetninger slik at skjønnsretten kan vurdere om de er erstatningsbetingende. 4. Rådmannens anbefaling, finansiering og konklusjon. Som det framgår av sammendraget og innstilling i formannskapsak 0032/05, har kommunen i lang tid prøvd å løse saken i minnelighet. Når dette ikke har lykkes og det er utenforliggende årsaker til at vi ikke oppnår avtale med de berørte, har vi ansvar for å sikre den nødvendig framdrift av anlegget. Gjør vi ikke det, kan kommunen påføres store ekstrakostnader med anleggsgjennom-føringen samt at vannledningsanlegget ikke blir utnyttet og tatt i bruk til fastsatt tid. I tillegg vil rådmannen presisere at kommunen har rett til å ekspropriere nødvendig grunn og rettigheter til gjennomføring av reguleringsplanen, jfr. plan- og bygningslovens 35 nr. 1 og 2, og skjønnsavtalen for gjennomførte anleggsarbeider over gnr. 71, bnr. 6. Kommunen har gjort store anstrengelser for om mulig å komme fram til minnelige avtaler i denne saken. Slik utviklingen av denne saken har vært, er det etter rådmannen sitt syn ikke mulig å oppnå minnelige avtaler med disse 2 eiendommene. Utbyggingen er klart positivt for kommunen sine innbyggere og næringsdrivende. De får både bedre kvalitet og sikrere vannforsyning. I tillegg får kommunen over tid bedre egenforsyning av vatn slik at kommunen kan redusere sitt kjøp av vatn i Haugesund kommune. Det er derfor en klar samfunnsmessig interesseovervekt i at prosjektet gjennomføres. Prosjektet er startet og finansiert. Med utgangspunktet i tidsaspektet i saken og grunneiernes mulighet til å trenere gjennomføringen av prosjektet ytterligere, ber rådmannen om at kommunestyret samtykker i at det i nødvendig utstrekning søkes om forhåndstiltredelse i medhold av oreigningslovens 25. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mongstad sign. PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR GNR. 57, BNR. 486, 500 M.FL., NESET FORT Saksbehandler: Hilde Pettersen Arkiv: PLANR 166 Arkivsaksnr.: 04/00495 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0182/04 Hovedutvalg teknisk /05 Hovedutvalg teknisk /05 Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar forslag til reguleringsplan for Neset Fort (Vist på kart sist datert med tilhørende reguleringsbestemmelser). Jf plan- og bygningslovens 27-2 nr Planen kunngjøres og grunneiere og rettighetshavere varsles. Jf plan- og bygningslovens 27-2 nr. 3. Hovedutvalg teknisk behandlet saken den , saksnr. 0087/05