Britene krever folkeavstemning

Transkript

1 NEI TIL EUs MEDLEMSAVIS B-blad Returadresse: Arbeider samfunnets plass Oslo WWFs Rasmus Hansson vil ikke godta REACH Side 4-5 EØS-avtalen lager trøbbel for NRKs skoleportal Side 7 Rolf Grovens historiske «Fri flyt» er kommet hjem Side 9 Klar til aksjoner mot tjenestedirektivet Side Presset øker på statsminister Gordon Brown: Britene krever folkeavstemning Parlamentsmedlemmer fra alle de tre store partiene i Storbritannia står i høst bak en stor kampanje der hensikten er å få statsminister Gordon Brown til å akseptere at det må holdes en folkeavstemning om den nye EU-traktaten. En folkeavstemning vil sannsynligvis bety at den nye traktaten blir avvist av velgerne. Vi ble valgt på løftet om en folkeavstemning. Dersom vi tar alvorlig at vi vil gjenopprette tilliten til politikken, må vi stå ved løftet vårt og la folket få si sin mening, sier Gisela Stuart, parlamentsmedlem fra Labour. Side 6 Står på sitt: Traktat eller grunnlov? Først var det opplagt at det skulle bli en europeisk konstitusjon. Så begynte uroen og de febrilske dekkoperasjonene, skriver Dag Seierstad. Side 3

2 Standpunkt LEDER Sitatet «Historisk sett er ikke de verste bremsene (i EU) nødvendigvis de nye landene, men Storbritannia.» Romano Prodi Heming Olaussen Leder i Nei til EU Etter årets valg Det er opplest og vedtatt at SV ble valgets taper. For de andre partiene er endringene mindre, men Ap og Venstre har gått mest fram siden kommunevalget Høyre og Frp har gjort det bra, mens Sp, KrF og RV (Rødt) står omtrent stille. Har dette valgresultatet noen som helst betydning for EU-spørsmålet i Norge? Det mest opplagte: Det er ikke bra at nei-partiet SV svekkes i forhold til ja-partiet Ap. Nå skjer det ingen forskyvning i det realpolitiske maktbildet. Antall stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer SV, Sp og Ap imellom er som før. Men politikk er også psykologi. SV er sterkt svekket lokalt, og som parti har det opplevd en gedigen nedtur. Uansett hva den enkelte måtte mene om SV, tror jeg dette svekker partiet på flere «EU-måter». Både med hensyn til styrken i argumentasjon og kamp innad i regjeringa, og fordi vi nå kan komme til å se et parti som slår sprekker på selve regjeringsprosjektet. Riktignok har både Halvorsen, Lysbakken og Ingrid Fiskaa sagt at dette er et ikke-tema, men Ballos utspill om endring i statsrådkabalen er nettopp den åpninga for en opprivende debatt som til sjuende og sist kan slite de rød-grønne i stykker. I dette perspektivet kan SV fort bli handlingslamma i forhold til viktige EØS- og EU-problemstillinger. Jeg tror det er all grunn til å følge SV nøye framover. De to andre momentene å merke seg i tillegg til et Høyre med fornya sjøltillit handler om Venstre og KrF. Venstre og Sponheim strutter av sjøltillit. Framgangen er stor spesielt i byene. Det er imidlertid en viss fare for at nærmere analyser vil vise at framgangen hos urban-venstre går hånd i hånd med et pro-eu-standpunkt i større deler av Venstres velgermasse. Vi får se. Den tidlige beretningen om en varslet snuoperasjon i Venstres EU-standpunkt kan ha kommet nærmere en realitet med dette valget. Det stiller noen krav til EU-motstanderne i partiet. KrF endte opp med status quo. I forhold til en del meningsmålinger og spådommer i løpet av valgkampen og ikke minst kampanjen mot Dagfinn Høybråten har partilederen all grunn til å være tilfreds. Han sitter trygt. Det er bra for EU-motstanden i KrF. Høybråten er bunnsolid nei-mann. Ja-folka med Inger Lise Hansen, hennes mann David Hansen og Knut Arild Hareide i spissen fikk ingen ny næring til misnøyen med partiets EU-standpunkt, og det er bra. Alt i alt får ikke dette valgresultatet noen umiddelbar konsekvens for norsk politikk og EUspørsmålet. Men på sikt kan svekkelsen av SV vise seg å bli en alvorlig utfordring for nei-sida i Norge. Redaktør: Heming Olaussen Post- og besøksadresse: Arbeidersamfunnets plass 1, 0181 Oslo E-post: standpunkt@neitileu.no Kontakt oss: Redaksjonssekretær: Inge Matland Layout: Eivind Formoe Redaksjon: Heming Olaussen, Inge Matland, Jo Stein Moen, Hege Lothe og Dag Seierstad Opplag: Trykk: Nr1 Trykk

3 KOMMENTAR 3 Standpunkt Dag Seierstad Varamedlem til styret i Nei til EU EU VED EN SKILLEVEI: Den europeiske unionen (EU) står ved en skillevei. Etter at EU-grunnloven ble avvist ved folkeavstemning i Frankrike og Nederland, er det tvingende nødvendig å foreta en grundig tilstandsgransking og deretter å utvikle et mål for hvordan den europeiske integrasjon skal, eller kan, gå videre. Det vil ikke lenger hjelpe med skjønnmaling av Europa, slik man er vant til fra alle politiske leire. Menneskene er blitt usikre, og de er stadig mer tilbakeholdende og skeptiske overfor EU, fordi de ikke lenger har overblikket over integrasjonsprosessen, og fordi de stadig får en følelse av saksmotstridig sentralisering av ansvarlige instanser. Og fordi de ikke føler seg sikre på hvem som er ansvarlig for hvilken politikk. Disse bekymringene må tas på alvor, især fordi de ikke er grepet ut av luften, skriver Roman Herzog i en artikkel i Die Welt am Sonntag. Innholdet i reformtraktaten er i realiteten det samme. Giscard d Estaing Kall det reformtraktat! Først var det opplagt at det skulle bli en europeisk konstitusjon. Det var klart for alle som opplevde fanfarene rundt det såkalte Europa-konventet som under ledelse av Giscard d Estaing, fransk president på 1980-tallet, skulle gi Euro-borgerne den grunnloven de fortjente. Så begynte uroen og de febrilske dekkoperasjonene. Ingen måtte tro det var en konstitusjon. Kanskje heller en konstitusjonstraktat? Det vil si en traktat som innfører en konstitusjon. Ukjært barn kan gis mange navn. Denne konstitusjonstraktaten ble ratifisert i 14 land, i Spania etter en folkeavstemning, i de 17 andre av parlamentene. Men den ble avvist av folkeflertallet i Frankrike og Nederland i mai og juni Deretter ble folkeavstemninger avlyst i fem land, i Danmark, Irland, Polen, Tsjekkia og i Storbritannia, mens de siste seks land innstilte alle tanker på rafifisering. En tenkepause på ett år ble proklamert. Ut av tenkepausen kom det innspill og utspill i alle retninger. Det var ikke lett å finne noe kompromiss mellom de regjeringene som alt hadde fått godkjent hundrevis av artikler til siste punktum og de som hadde fått forkasta hele dokumentet av klare velgerflertall. De første godtok at det trengtes et nytt forslag, men med færrest mulig endringer. Regjeringene i Frankrike, Nederland og en håndfull andre stater trengte derimot et dokument som kunne se langt mer uskyldig ut enn forslaget til konstitusjonstraktat. I juni samla regjeringssjefene seg om en de kalte en reformtraktat. Traktater skremmer mindre enn overnasjonale grunnlover. Håpet var at det også gjaldt traktater som fastlegger slikt som stater fastlegger i sine konstitusjoner, forfatninger eller grunnlover. Slike grunnleggende traktater har EU hatt flere av. Roma-traktaten fra 1957 etablerte Det europeiske økonomiske fellesskapet (EEC), det som uten traktatendring ble til Det europeiske fellesskapet (EF) i Neste hamskifte kom med Masstricht-traktaten inngått i Da ble EU, Den europeiske unionen til. Den unionen er tilført beslutningsmakt på stadig flere områder gjennom Amsterdamtraktaten i 1997 og Nice-traktaten i Nå altså en reformtraktat. Mildere kan det ikke sies. Men presentasjonen varierer i et forutsigbart mønster. I land der konstitusjonstraktaten alt er godkjent, understrekes det hvor lite forskjellig reformtraktaten er. I Storbritannia, Frankrike, Nederland og Danmark er det motsatt. Der er det ikke måte på hvor mye reformtraktaten skiller seg fra det opprinnelige forslaget til konstitusjon. Fra flere hold er det satt opp grundige sammenstillinger av det dokumentet som franske og nederlandske velgere avviste og det som nå presenteres som reformtraktaten. De viser at reformtraktaten i hovedsak er samme tekst med ny overskrift. (Se for eksempel nettstedene til Statewatch eller Open Europe) Disse sammenstillingene viser at bare 10 av de 250 opprinnelige paragrafene er endra. De fleste endringene er symbolske. Det sies ikke lenger noe om EUflagget eller EU-hymnen. Men de skal brukes som før. Den utenriksministeren som EU skulle få, skal nå hete «høye representant» og ikke utenriksminister. EU-rettens forrang framfor nasjonal rett fastslås nå ikke lenger i traktatteksen men i en egen protokoll vedlagt reformtraktaten. Charteret om grunnleggende rettigheter er ikke lenger del av traktaten, men det vises til det på en slik måte at det sannsynligvis får samme juridiske gjennomslagskraft. Det kan det hende at den britiske regjeringen vil benekte. Men i forhold til gjeldende EU-traktat er endringene betydelige. For eksempel fjernes vetoretten på 40 saksfelt. Det gjelder blant annet energipolitikkken, forskningspolitikken, EUbudsjettet, deler av utenrikspolitikken og en del vedtak innen EUs Sentralbank. Der skal det nå være nok med såkalt kvalifisert flertall. Slik var det i det forslaget til konstitusjon som de franske og nederlandske velgerne avviste. Slik er det i forslaget til reformtraktat. EU-kommisjonen får mer makt, og EF-domstolen får domsmakt over politisamarbeidet og det strafferettslige samarbeidet. Europol får mer makt. Eurojust får rett til å sette i gang rettslige undersøkelser mot EUborgere. EU-statene forpliktes til å forsvare hverandre i tilfelle en EU-stat angripes militært og ordlyden er den samme som i NATO. Giscard d Estaing var derfor ærlig nok da han i juli fastslo at innholdet i reformtraktaten «i realiteten er det samme» som i den konstitusjonstraktaten som ble lagt død i 2005 (bt.dk ). Det er Mariann Fischer Boel, Danmarks medlem av EUkommisjonen, enig i: «Teksterne er så tæt på hindanden, som man overhovedet kunne komme.» (bt.dk ). Reformtraktaten skal helst vedtas av regjeringssjefene på et EU-toppmøte oktober. Mange land haler og drar fortsatt i den teksten som nå ligger på bordet. Men tidspresset er stort. Reformtraktaten må være ferdig ratifisert i alle 27 medlemsland og av EUparlamentet i løpet av I juni 2009 er det valg til nytt EUparlament. Hvis ikke reformtraktaten er på plass, er det helt uklart hvor mange som skal velges fra det enkelte EU-land. FAKTA Traktat eller grunnlov? Traktater er avtaler mellom sjølstendige stater. Traktater angår ikke borgerne i en stat før staten har innført traktatforpliktelsene i eget lovverk. Da er rettsgrunnlaget den nasjonale loven, ikke traktaten. En konstitusjon, en forfatning, en grunnlov ordner forholdet mellom stat og borgere. EUs mange traktater har hele tida vært en blanding av traktat og konstitusjon. På mange områder har EF-domstolen domsmakt som retter seg direkte mot borgere, bedrifter og lokale myndigheter. EU har derfor alltid vært en blanding av et mellomstatlig og et overstatlig system, og blandingsforholdet har systematisk blitt endra i overstatlig retning.

4 Standpunkt TEMA: REACH RASMUS HANSSON I WWF OM REACH: Av Inge Matland inge.matland@neitileu.no Dette finner vi oss ikke i! Intensjonene bak REACH var i utgangspunktet veldig bra. Den viktigste delen var at man ønsket å flytte ansvaret over på produsentene hvis de benyttet farlige stoffer i sine varer, sier generalsekretæren i WWF-Norge, Rasmus Hansson, til Standpunkt. Slik REACH opprinnelig var tenkt, ville bevisbyrden bli flyttet over til produsentene. Forbrukerne ville også kunne kreve å få vite på en lett begripelig måte hva slags fanteri som finnes i produktene vi tilbys, enten vi snakker om mat, klær, maling, vaskepulver eller andre varer som inneholder skadelige stoffer. Substitusjonsplikten ville også tvunget industrien til å slutte å bruke skadelige stoffer i sine produkter dersom det finnes ufarlige, eller mindre farlige, alternativer. Hva har gått galt med REACH-direktivet? Historiens største lobbykampanje fra verdens største kjemiske industri har utvannet hele direktivet. Europas kjemiske industri, som er verdens største, fikk med seg amerikanerne på laget. Også norsk industri kastet seg inn i kampen på kjemigigantenes side. De store norske konsernene slo seg sammen med de store utenlandske for å vanne ut hele idéen bak det nye kjemikaliedirektivet, mener Hansson. WWF-lederen hevder at det fra norsk politisk hold ikke er blitt løftet en finger for å ivareta miljøinteressene. Norge har ikke gjort noe som helst for å støtte miljøorganisasjonene i EU. Ingen norsk regjering har villet ta inn over seg at vi har et enormt demokratisk underskudd på grunn av EØSavtalen. Resultatet er at de store internasjonale kjemiselskapene har klart å utvanne REACHdirektivet så mye at de slipper unna ansvaret for å forgifte deg og meg. Det nye lovverket stiller ikke lenger krav til produsentene om at de vet hva de gjør. Substitusjonsplikten er også utvannet, og har nå så mange unntak at den lett kan unngås. Svarer ikke Hansson mener norske politike- re viser en ubegripelig ansvarsfraskrivelse i forhold til REACH. Helseminister Sylvia Brustad svarer ikke en gang på våre henvendelser. REACH handler nemlig også om tilsetningsstoffer i matvarer og klær. Men helseministeren unnlater å ta opp problemstillingen, og avviser det hele bare ved å si at «dette er et miljøproblem» som tydeligvis ligger utenfor hennes departement. Dette er en fenomenal ansvarsfraskrivelse og ignoranse, tordner Hansson. Varefakta En så elementær sak som informasjonsplikten har industrien også klart å pulverisere. Du kommer fortsatt ikke til å skjønne bæret av hva jakken du har på deg inneholder av svineri. På sigarettpakkene har vi fått klare og tydelige helseadvarsler, men du får ennå ikke se et merke som sier «This jacket will kill you, and it fucks up the environment too». Det var jo det det burde stå på mange klær, og ikke Hilfiger eller H&M. Men Statens Forurensningstilsyn virker fornøyd med REACHdirektivet? Det må være fordi norsk lov ikke blir svekket. Men norsk lov var faktisk bedre før. Dessuten skulle jo Norge ha ført et drabelig korstog og kastet seg inn på miljøvernernes side i denne saken. Men Norges påvirkning i REACH-direktivet har vært helt og holdent på industrilobbyens side. Det er sterke ord. Jeg mener vi er vitne til en norsk politisk abdikasjon i forhold til EØS-avtalen. På mange måter er det EU-motstandernes skyld, fordi dere tror at det å samarbeide med EU er det samme som å si ja til EU-medlemskap. Men hadde vi fått et bedre REACH-direktiv om Norge var medlem av EU? Alle gode krefter bør engasjere seg i denne saken: Jeg mener vi nå må innta en tvers igjennom lov til seier-holdning og si at vi gir blaffen i våre EØS-forpliktelser i denne saken, sier Rasmus Hansson i WWF-Norge. Giftfri mote: Fotomodeller viste spanske moteklær laget uten bruk av skadelige kjemikalier under lanseringen av websiden substitutionworks. com i EU-parlamentet i Brussel. Greenpeace har kjempet hardt for substitusjonsplikten i REACH-direktivet, men denne er nå blitt utvannet av kjemiindustriens pågående lobbyister. Foto: Greenpeace/Philip Reynaers Jeg sier ikke at vi skal bli medlem, men jeg sier at vi skal kjempe for våre interesser gjennom EØS-avtalen. Alle gode krefter i Norge burde engasjere seg i denne saken. Vi burde brølt ut vår protest, og vært med på å tvinge industrilobbyen i kne. Norge mot EU Hva bør skje nå? Det byr meg i mot å si at toget er gått når det gjelder REACH. Men på mange måter er det faktisk det som er tilfelle. Jeg mener vi nå må innta en tvers igjennom lov til seier -holdning og si at vi gir blaffen i våre EØS-forpliktelser i denne saken. Dette finner vi oss bare ikke i. EU kan ikke hindre oss i å innføre strengere krav til for eksempel tydelig varedeklarasjoner. Om de skulle prøve seg på det, bør Norge kjøre saken fullt ut. Kanskje vil vi tape, men vi vil få markert vårt standpunkt klart og tydelig, og det ville satt EU i forlegenhet, sier Rasmus Hansson. Merkverdig SFT-hastverk Rasmus Hansson finner det merkverdig at Statens Forurensningstilsyn (SFT) har det så travelt med å implementere REACH i Norge. SFT begrunner dette med at man må sikre norsk industris konkurranseevne i forhold til EU-land. Men SFT har ikke hatt det like travelt når det gjelder å innføre vanndirektivet. Der har de all verdens tid, sier Hansson. Skuffet over nei-siden Jeg stemte nei til EU ved siste folkeavstemning, men jeg er skuffet over at vi ikke har fått det annerledeslandet vi ble forespeilet. Nei-siden har en berøringsangst overfor EU, og er livredd for at EU-tilpasninger skal føre oss inn i unionen. Hva jeg vil stemme ved en eventuell ny folkeavstemning om norsk medlemskap i EU, vet jeg ikke i dag. Jeg vil se forhandlingsresultet først. Jeg vil for eksempel ikke stemme ja hvis EUs fiskeripolitikk skal gjelde, forsikrer WWF-Norge-lederen.

5 TEMA: REACH 5 Standpunkt REACH PÅ TRE MINUTTER: Av Morten Harper morten.harper@neitileu.no Farlige stoffer kan fortsatt godkjennes EUs kjemikaliereform REACH, som nå skal innføres i EØS, sikrer ikke en giftfri fremtid. Kreftfremkallende og hormonforstyrrende stoffer kan fortsatt godkjennes selv om det finnes tryggere alternativer. Hva er sikre mengder og tilstrekkelig kontroll av giftige stoffer? Spørsmålet kommer på spissen når miljømyndighetene nå behandler norsk gjennomføring av EUs kjemikaliereform REACH. Siste rest av egne nasjonale krav og kontroll skal erstattes av ett felles registreringssystem for alle EU/EØS-landene. Norge fikk ikke gjennomslag for innspillene miljømyndighetene ga til EU før vedtaket av det nye REACH-systemet. Kreftfremkallende og hormonforstyrrende stoffer kan fortsatt godkjennes selv om det finnes tryggere alternativer. Produsentene får ikke noe aktsomhetsansvar. Regelverket dekker bare av de omlag stoffene som finnes på EU/EØS-markedet. For nye stoffer som produseres eller importeres under ett tonn per år blir krav til registrering og testing dårligere enn i dag! Omfattende og omstridt Det er godt dokumentert at en rekke kjemiske stoffer vi finner i forbruksvarer som klær, tepper, tv-apparater og møbler kan føre til dårlig hukommelse, AD/ HD-lignende symptomer, barnløshet, kreft, svekket forplantningsevne og dårligere immunforsvar. REACH sikrer ikke at det blir færre kjemikalier i omløp eller at de farlige stoffene fjernes fra markedet. REACH «Registration, Evaluation and Authorisation of CHemicals» er en av de mest omfattende og omstridte miljøreformene i EUs historie. Massivt press fra kjemikalieindustrien har redusert rekkevidden og boret smutthull i regelverket, slik at det omfatter mindre enn én tredjedel av stoffene og for over halvparten av disse stoffene er det ingen egentlige krav til testing. Forordningen gjelder nye så vel som eksisterende stoffer, og både merking og bruk av kjemikalier. Den trådte i kraft i EU 1. juni, og det arbeides nå med å innarbeide den i Norge gjennom EØS-avtalen. Norge bør bruke handlingsrommet i EØS til å forhandle om egne ordninger der REACH-reglene er for svake. Ett tonn fra eller til... REACHs krav om registrering gjelder ikke kjemiske stoffer som produseres eller omsettes i mindre enn ett tonn per år per produsent eller importør i EU/EØS. Dette er et svært uheldig unntak når man nå gjennom REACH skal etablere et nytt, helhetlig kjemikalieregelverk. Unntaket åpner også for omgåelser av regelverket ved at importen av stoffer spres på flere aktører, som dermed kommer under ett-tonnsgrensen. Verken EU eller Statens forurensningstilsyns utredninger har omtalt hvordan myndighetene vil forholde seg til denne problemstillingen. Dette unntaket for stoffmengder under ett tonn betyr at REACH setter dårligere krav til registrering og testing enn dagens regelverk. Dette fremgår også av SFTs egen konsekvensvurdering. I dag er det krav om testing av nye stoffer som produseres eller omsettes i mer enn 10 kg/år. For å holde kostnadene nede for industrien, er stoffer produsert eller importert i 1-10 tonn/år unntatt en fullstendig helse- og sikkerhetstest. Dette gjelder omlag av de i alt stoffene REACH omfatter. I de fleste tilfellene trenger firmaene bare sende inn tilgjengelig data, som ofte vil være mangelfullt for å vurdere hvor skadelig stoffet er. Myndighetene kan be om mer informasjon, men det må da gjøres i sak til sak. Et annet praktisk problem er den 11 år lange tidsfristen for å registrere de såkalte lavvolumstoffene. Mange av stoffene vil ikke bli registrert før i juni Tall fra European Agency for Safety and Health at Work viser at hver sjette arbeider i Europa håndterer produkter med farlige stoffer i sin arbeidshverdag. Likevel setter REACH ekstra svake krav til testing av kjemikalier som brukes i produksjonsprosesser, såkalte intermediater. Når slike stoffer brukes i mengder under tonn (sic!) er det ingen testkrav, kun tilgjengelig informasjon og giftighet skal leveres inn. Utilstrekkelig kontroll? Et påbud om å erstatte de aller farligste kjemikaliene der det finnes bedre alternativer var et av de mest omdiskuterte temaene i behandlingen av REACH. Forordningen gir dessverre ikke et klart påbud. Europeiske miljø- og og forbrukerorganisasjoner, deriblant WWF, Friends of the Earth og Det europeiske forbrukerrådet, fastslår i et brev 25. mai at «REACH har feil og smutthull, og er sårbar for å bli enda mer svekket i fremtiden.» Organisasjonene er særlig kritisk til begrepet tilstrekkelig kontroll, som åpner for fortsatt bruk av farlige kjemikalier selv om det finnes tryggere alternativer. REACH betyr at: Det er bare de aller farligste Friends of the Earth Europe: Kraftfull protest mot EUs REACH-direktiv. stoffene, de som er tungt nedbrytbare, samles opp i naturens kretsløp og det ikke kan settes noen terskelverdi for, som må erstattes der det finnes alternativer. Kreftfremkallende stoffer og kjemikalier som kan skade arvestoffet (mutagene) skal godkjennes selv om det finnes tryggere alternativer, så lenge produsent/ importør kan vise tilstrekkelig kontroll med stoffet eller at den samfunnsøkonomiske nytteverdien overstiger risikoen. Hormonforstyrrende stoffer skal også tillates selv om det finnes bedre alternativer når kontrollen er tilstrekkelig. Dette skal tas opp til ny vurdering om seks år. Konsekvensen av prinsippet om tilstrekkelig kontroll er at stoffer som kan forårsake kreft, fødselsdefekter og andre alvorlige sykdommer, fortsatt kan brukes i forbrukerprodukter selv om det finnes sikrere alternativer. Det er godt dokumentert at farlige kjemikalier som brukes i produkter, finnes igjen i støv i hjemmet, regnvann, ville dyr og vårt eget blod. I praksis er det umulig å bruke farlige stoffer slik at de ikke utgjør fare for mennesker eller miljø i alle omstendigheter, særlig når man tar i betraktning vekselvirkninger med andre stoff og folks ulike sårbarhert som hos barn og gravide. Kravet om å bytte ut farlige stoffer (substitusjonsprinsippet) var et hovedkrav fra norske myndigheter da EU behandlet REACH. I den endelige forordningen er prinsippet kraftig utvannet. Norske myndigheter ønsket også et generelt aktsomhetsansvar (duty of care), som har vært en del av norsk regelverk i mange år. Det første REACH-utkastet i mai 2003 hadde en artikkel om aktsomhetsansvar, men etter press fra industrien ble dette forkastet i den endelige teksten. REACH-reglene bryter med det som for under ett år siden ble fremhevet som viktige hensyn av norske myndigheter. Den naturlige konsekvensen er at Norge går foran og opprettholde et høyere ambisjonsnivå når regelverket gjennomføres i EØS. En klar forpliktelse om substitusjon vil ikke bare sikre miljø og helse, det vil også stimulere til nyskaping og utvikling av tryggere kjemikalier. FAKTA Substitusjonsplikten Substitusjonsplikten er et verktøy i arbeidet med å redusere risiko fra helse- og miljøfarlige stoffer. Substitusjon betyr erstatning. Substitusjonsprinsippet innebærer at den som har med farlige kjemikalier å gjøre skal vurdere om virksomheten kan nå sitt mål like godt med et mindre farlig kjemikalie, uten bruk av kjemikalier eller med en annen metode. Kilde: SFT SFT vil forby 18 miljøgifter SFT arbeider med et norsk forbud mot 18 miljøgifter i forbrukerprodukter. Forslaget omfatter produkter av vindusglass, mobiltelefoner, fjernsynsapparater, bildekk, byggevarer, klær og maling. Etter en høringsrunde i sommer, arbeider nå SFT med den endelige forskriften. EU-reglene for produkter i EØS er totalharmonisert, som betyr at Norge ikke kan stille strengere nasjonale krav. SFT gjør derfor unntak for kosmetikk og elektroniske produkter, som er regulert i egne EU-direktiv. «EUs kosmetikkdirektiv vanskeliggjør nasjonal regulering av stoffer som er eksplisitt tillatt til bruk i kosmetikk,» heter det i høringsbrevet fra SFT. REACH skal i prinsippet omfatte alle kjemiske stoffer, og gjør det enda vanskeligere å sette strengere nasjonale krav. Hovedregelen er at alle nasjonale forbud skal oppheves fra og med 1. juni 2013, og landene pålegges en streng bevisbyrde hvis man vil opprettholde egne regler. Det er derfor tvilsomt om dette nye forbudet vil kunne bestå hvis REACH aksepteres i EØS uten unntak. Man kan håpe på at de samme kravene etter hvert også vedtas i EU, men noen garanti for det har man ikke.

6 Standpunkt NYHETER SPILLET OM EU: EU er som kjent ikke spesielt demokratisk. Men nå kan du i alle fall late som det er det. Brettspillet «Eurocracy» lanseres i alle fall som et spill om «demokrati i Europa». Reglene i spillet gjenspeiler ifølge reklamen selveste grunnlovstraktaten i EU. Som leder i et politisk parti skal du gjennomføre en valgkampanje gjennom hele EU. Du må vinne valg, takle utfordringer og sikre deg kontrollen over medlemsstatene for å nå spillets mål å bli president i Den Europeiske Union. «Eurocrazy» skal ifølge markedsførerne ta en times tid å spille. Mer info på STRAKSTILTAK: Det er behov for å korte ned saksbehandlingstiden for arbeidsinnvandrere. Derfor har vi sendt på høring flere strakstiltak som vil gjøre det enklere å komme til Norge for å arbeide. Samtidig har vi styrket saksbehandlingskapasiteten i UDI, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen. Det er også innført nye prosedyrer som skal forenkle og forkorte saksbehandlingen. Hvis arbeidsgiverne gjør det nødvendige forarbeid med henblikk på dokumentasjon, vil søknadene behandles fortløpende. Statsråden påpeker at de aller fles- EU-TRAKTATEN: Britene krever folkeavstemning Kravet om at britene skal få si sin mening om EU-traktaten i en folkeavstemning øker i intensitet. I høst styrkes kravet med en annonsekampanje på britiske kinoer. Parlamentsmedlemmer fra alle de tre store partiene i Storbritannia står bak, og hensikten er å få statsminister Gordon Brown til å akseptere at det må holdes en folkeavstemning på de britiske øyer om den nye EU-traktaten. Hittil har Brown avvist kravet, til tross for at statsministerens egne partifeller i Labour står bak kravet om at folket må få si sin mening. En folkeavstemning vil sannsynligvis bety at den nye traktaten blir avvist av velgerne. En av støttespillerne for aksjonen for en folkeavstemning er Gisela Stuart, parlamentsmedlem fra Labour. Hun var med på å fremforhandle den opprinnelige EU-grunnloven som ble lagt på is i Dette er et spørsmål om tillit. Vi ble valgt på løftet om en folkeavstemning. Dersom vi tar alvorlig at vi vil gjenopprette tilliten til politikken, må Under press: Stadig flere briter krever at statsminister Gordon Brown godtar folkeavstemning om den nye EU-traktaten. vi stå ved løftet vårt og la folket få si sin mening i dette viktige spørsmålet, sier Stuart ifølge Dagsavisen. Dagsavisen minner om at Browns forgjenger Tony Blair før valget i 2005 lovte at det skulle holdes en folkeavstemning om den fremforhandlede EU-grunnloven. Men etter at franske og nederlandske velgere sa nei til forslaget i avstemninger, ble grunnloven lagt død. Nå foreligger forslag om en ny «reformtraktat». Brown mener denne skiller seg kraftig fra alternativet fra 2005 ved at den er mer modifisert, og at det derfor ikke er nødvendig med avstemning. Kritikerne, deriblant det konservative partiet, hevder derimot at forskjellen er svært liten, og mener regjeringen nekter folkeavstemning fordi den er dømt til å bli avvist av euroskeptiske briter. Traktaten skal etter planen vedtas på EU-toppmøtet i Lisboa 18. og 19. oktober. FAKTA: Vanskelig å rettferdiggjøre Minst 100 parlamentsmedlemmer fra Labour støtter kravet om folkeavstemning, hevdet en representant overfor den britiske avisen The Guardian nylig. Blant disse er tidligere innenriksminister David Blunkett, som for få dager siden sa det var vanskelig for regjeringen å rettferdiggjøre at det ikke blir holdt folkeavstemning. Også mange av fagforeningene ønsker avstemning. De er skeptiske til traktaten fordi de frykter at den vil svekke arbeidernes rettigheter og åpne opp for ytterligere privatisering i offentlig sektor. Kilde: Dagsavisen Folkekrav om folkerøysting Kva har 70% av danskane, 70% av svenskane og 70% av britane til felles? Sikkert ganske mykje, men også at dei vil ha folkerøysting om EU sin Reformtraktat. I land etter land veks kravet om folkerøysting om EU sin Reformtraktat. I Danmark viser målingar at opp mot 70% av innbyggarane vil ha folkerøysting. Om det skulle bli utskrevet nyval i Danmark, vil fleire parti gjera dette kravet til ein del av sine valkampanjar. I Sverige stør og opp mot 70% av innbyggarane kravet, saman med fleire opposisjonsparti. Her har og deler av parlamentsgruppa til regjeringspartiet Centerpartiet gjort opprør med Allianseregjeringa sin motstand mot folkerøysting. Centerpartiet i Sverige er, på tross av at det i namn og opphav liknar det norske, eit høgre-liberalt parti som på dei fleste felt er positive til utviklinga av EU. Der den offentlege debatten om Reformtraktaten så langt har vore aller heitast, er i Storbritannia. Her stør begge dei to opposisjonspartia i parlamentet folkerøysting. Dei EUelskande Liberaldemokratane og dei EU-kritiske Toryane står samla. 40 av Labour sine eigne representantar har og gjort opprør mot Brown sin feige avvisning av folkerøysting. Det same gjer den britiske fagrørsla, ein tradisjonell støttespelar for Brown og Labour. Målingar viser at ein av fire Labourveljarar vurderer å skifta parti om det ikkje blir folkerøysting. For dei som vil bremsa den maktoverføringa til EU som reformtraktaten fører med seg, er den einaste strategien å kjempa for ei folkerøysting. Sjølv om folk flest i mange EU-land er kritiske til utviklinga av EU, er EU-motstanden i liten grad representert i dei styrande og dominerande parlamentspartia. Om det blir opp til parlamenta å ratifisera traktaten, vil han gli problemfritt gjennom. Blir det folkerøstingar derimot, er faren/sjansen for nei stor. For EUskeptikarane er det difor viktig å kjempa for folkerøysting. Men det er ikkje berre EUskeptikarane som vil ha folkerøysting. Mange EU-tilhengarar vil også spør folket. Å halda ei folkeavrøysting om Reformtraktaten ville vera ein god måte å invitera EU-borgarane til debatt om kva slags EU ein vil ha. Når folk blir spurt, har dei ein tendens til å tenka seg om, og svara. Det såg me til dømes i Frankrike, som hadde folkerøysting om EU-grunnloven i Då låg bøker om EUgrunnloven på toppen av dei EU: Ikkje akkurat noko lysande demokrati. fleste bestseljarlistene. Valdeltakinga blei 70%, 10% høgare enn i nasjonale parlamentsval og nesten 30% høgare enn ved EU-parlamentsvalet i EU slit med låg demokratisk legitimitet, og manglande folkeleg deltaking. Ein grunn til dette er den utbreidde apatien som pregar EU-sakar i mange land. Folk føler at EU ikkje lyttar til dei, og at EU er noko som «berre skjer», langt over hovuda på folk. Ein slags vond naturlov, som det ikkje går an å gjera noko med. At berre 45% brukte stemmeretten sin i sist EU-parlamentsval viser kor utbreidd denne apatien er. For kvart einaste EU-parlamentsval, sidan det fyrste i 1979, har valdeltakinga gått ned. Kvar gong oppteljinga er avslutta, seier EU-toppane at dette er eit demokratisk problem, og at unionen skal skjerpa seg. Men lite skjer. Det einaste konkrete tiltaket for å betra kommunikasjonen med EU sine innbyggarar eg har sitt i det siste, er denne stusselege nye «opplysningskanalen» på youtube EU-tube. Diverre ser det ikkje ut til at andre land enn Irland tek folket med på råd. Når alt kjem til alt er det viktigare for EU-eliten å trumfa gjennom viljen sin, enn å auka den demokratiske deltakinga. Tore Syvert Haga

7 NYHETER 7 Standpunkt te arbeidsinnvandrere fra EØSland raskt får svar på sine søknader. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i år fremmet flere forslag om forenklinger som imøtekommer arbeidsgivernes behov for raskt å kunne rekruttere arbeidskraft fra utlandet. Blant forslagene er blant annet å endre reglene slik at arbeidstakere fra de nyere EØS-landene kan starte å arbeide i Norge så snart en fullstendig søknad om arbeidstillatelse er innlevert til norske myndigheter. Samtidig er UDI tilført flere ressurser, og etaten regner med at den i løpet av høsten vil være i stand til å behandle søknader fra EØS-borgere fortløpende. Det skjer raske endringer på arbeidsmarkedet, og vi gjennomgår hele regelverket med sikte på å gjøre nødvendige endringer. Samtidig vil departementet på nyåret presentere en stortingsmelding om arbeidsinnvandring, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen. FELLES EU-STRAFF: EU har gått i gang med å vedta felles minimumsstraffer innenfor et trettitalls områder som gjelder grenseoverskridende kriminalitet. Listen omfatter forbrytelser som spenner fra rasisme, piratkopiering, miljøforurensning, grovt hærverk og mord. Den danske enhedslisten oppfordrer til at den nye EU-forfatningen skal slå fast at EU ikke skal beskjeftige seg med felles strafferett. Men EU-kommisjonen har sagt meget klart fra at EU er ett felles juridisk område. Det er en dom fra EF-domstolen fra september 2005 som gir EUkommisjonen medhold i at medlemslandene kan tvinges til å innføre minimumsstraffer. I april vedtok EU at organisert piratkopiering skal straffes med bøter på opptil 2,5 millioner kroner eller fengsel i opptil fire år. ARKIVPORTALEN UTSATT PÅ UBESTEMT TID: Av Inge Matland inge.matland@neitileu.no EØS-avtalen setter kjepper i hjulene for NRKs skolesatsing NRKs planlagte skoleportal skulle åpnes 1. september. Nå er prosjektet skutt ut i det blå takket være EØS. Kunnskapsdepartementet har bevilget åtte millioner kroner til NRK for å etablere et netttilbud for norske skoler under NRK.no/skole. Tilbudet skulle være oppe i høst med 2000 klipp med søkbare metadata som også skulle relateres til skolens kompetansemål slik disse er formulert i Kunnskapsløftet. Forutsatt ytterligere midler fra departementet i 2008 og 2009, har målet vært at klipparkivet skal inneholde klipp innen 1. september Påloggingsboks Hvis man går inn på den aktuelle nettsiden i dag, får man bare opp en påloggingsboks. NRKs publikumstjeneste bekrefter at lanseringen er forsinket på grunn av problemer med ESA, og at det som nå ligger ute bare er for intern testing. Avdelingsdierektør Petter Korseth i Utdanningsdirektoratet bekrefter overfor Standpunkt at det pågår samtaler mellom NRK og Utdanningsdirektoratet om å gi skoleverket adgang til NRKs arkiver, men henviser til Kunnskapsdepartementet for mer informasjon om saken. Jeg kan ikke bekrefte at EØS-avtalen skaper problemer for satsingen. Avtalen er bare ikke på plass ennå. Men er det noen grunn til at lanseringen er blitt utsatt? Eller at samtalene skal ta så lang tid? Når man starter et omfattende prosjekt som dette, hender det at det dukker opp forhold underveis som man ikke var klar over da man begynte. Som EØS-avtalen? At vi må notifisere ESA om prosjektet er en del av dette, ja. Men vi ser på dette som en ren formsak, sier Korseth. Holdt ikke løftet: Lanseringen av NRKs skoleportal har hittil ikke gått etter planen. Bekrefter Rådgiver Erik Saglie i Kunnskapsdepartementet bekrefter overfor Standpunkt at NRKs skolesatsing foreløpig er stanset på grunn av EØS-avtalen. Vi arbeider nå med en notifikasjonssak til ESA. Denne er svært omfattende og komplisert, og det er en kjent sak at slike prosesser tar tid. Så du kan ikke antyde når skolesatsingen vil være på nett? Det er umulig å si i dag. Men hadde det ikke vært for EØS-avtalen, kunne skolesatsingen vært i gang som planlagt? Det er vel riktig, sier Saglie. Noe av problemstillingen i forhold til EØS-avtalen kommer frem i en stortingsmelding som ble lagt frem i vår av Kultur- og kirkedepartementet. I denne meldingen (Kringkasting i en digital framtid, pkt ) sies det uttrykkelig: «Det må være etablert en klar offisiell definisjon av hvilke tjenester som omfattes av allmennkringkasteroppdraget og som således har krav på offentlig støtte.» BBC stoppet Mye av årsaken til at NRK-satsingen foreløpig er satt på vent, kan være det som skjedde med BBC Jam, som måtte stenge i mars i år. BBC Jam var et nettsted for skolesektoren, beregnet for barn i alderen 5-16 år, og hadde allerede rukket å bli populært. En av klagerne var BESA, British Educational Suppliers Association. De, og andre læremiddelprodusenter, påsto at BBC drev dem ut av business, men Saglie avviser at BBCsaken er skyld i at NRKs skolesatsing er blitt utsatt. At prosjektet nå er utsatt, og at departementet ikke kan si noe om når det eventuelt vil bli lansert, står i sterk kontrast til hva departementet selv offentliggjorde i Da sendte nemlig departementet ut følgende melding: «1. september 2007 vil NRK lansere skoleportalen NRK.no/ skole med klipp fra NRKs radio- og fjernsynsarkiv. Klippene skal både være søkbare, knyttet til aktuelle program i fjernsyn og radio og til kompetansemålene i læreplanen. På denne måten vil det være enkelt for lærerne å bruke klippene i undervisningen. NRKs arkiver er en viktig del av vår kulturarv og en formidabel ressurs. NRK.no/sko- le gir elevene tilgang til denne arven, og vil gi lærerne et verktøy for å knytte samtid og historie sammen og aktualisere undervisningen. Men skoleportalen vil også være nyttig i for eksempel naturfagsundervisningen, gjennom klipp om ny forskning, værvarsling eller livet i naturen, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal. NRK.no/skole legger også opp til å være en interaktiv møteplass for elevene og et samarbeidsverktøy mellom skoler hele tiden knyttet til undervisningssituasjonen. Skoleportalen vil ved lansering inneholde 1000 pedagogisk tilrettelagte klipp, og samlingen skal innen 2009 vokse til klipp. Rik tilgang til digitale læringsressurser er en forutsetning for å sikre alle elever og lærere digital kompetanse. Digitaliseringen av NRKs arkiver og ikke minst den pedagogiske tilretteleggingen som ligger i NRK.no/skole er et viktig skritt for å gi skolen spennende og nyttige digitale læringsressurser, sier Djupedal. NRK.no/skole vil utvikles etter modell fra Danmarks radios skoleportal skole. I første omgang er portalen dels finansiert av Kunnskapsdepartementet og dels av NRK selv, og vil koste 17,5 millioner kroner i Hvilken modell for finansiering som skal velges i fremtiden er under vurdering i departementet. NRK. no/skole vil spille en sentral rolle i strategiplanen for kunst og kultur i opplæringa som nå er under utarbeiding. Kunnskapsdepartementet har også inngått en avtale med Statens kartverk om å gjøre digitale kart tilgjengelig for elever, studenter, lærere og forskere. Dette er en del av prosjektet Norge Digitalt.» NRK presenterte satsingen som et gjennombrudd for arbeidet med å utvikle tilbud fra NRK på nettet til skoleverket. Programdirektør Vidar Nordli-Mathisen uttalte at nettsatsingen var av stor strategisk betydning for NRK, i beste public service-tradisjon.

8 Standpunkt ORGANISASJON IDÉ FOR ANDRE: Etter folkerøystinga i 1994 var det minus i kassa for fylkeslaget i Oslo. Hausten 1995 vart ein glup idé kasta fram: Vi prøver med julemarknad! Dette slo så godt an at vi kvart år seinare har gjennomført dette med svært godt resultat, stort sett er inntektene mellom 60 og kr netto, med opningstid frå til er det strevet verdt. Alt vi sel er gåver frå medlemene; handarbeid av ulikt slag, heimebakst, saft og syltetøy, og medlemene er utruleg flinke til å rydde bokhyllene sine, så vi har stort sal av bruktbøker, kunstnarar som er på vår side er flinke til å gje gåver som gjev gode inntekter. I tillegg til at dette gjev pengar i kassa, er det eit utruleg godt sosialt tiltak, folk stiller opp. Sjølv om det blir ein del konsentrert arbeid i perioder for oss som er i komitéen, er det likevel inspirerande fordi folk er så motiverte til å hjelpa til. Vi oppmodar andre til å finne på liknande tiltak til hygge og nytte for arbeidet vårt. Smaker godt: Heimebakst og kaffi på Oslo Nei til EU-kaféen. ÅRETS MARKNAD: Skal vi nå millionen i år? Vil du vera med å gjera ein innsats slik at vi i år passerer 1 million innsamla til Oslo Nei til EU sidan starten i 1995? Det er ikkje uråd. Vi veit det er haust og ikkje jul, men vi veit og at det er viktig å planlegge for ikkje å koma bakpå, difor minner vi dykk på julemarknaden på denne tid av året òg. Julemarknaden vår har blitt kjend for JON STORLØKKEN BOLME: Av Johannes Bae johannes.bae@neitileu.no Lett å verve nye medlemmer til Nei til EU Jon Storløkken Bolme (65) er en av de dyktigste medlemsververne i NTEU. Han har brukt mye tid på organisasjonen de siste 35 åra. Han har vært lokallagsleder i to kommuner og begge steder sørget for at lokallagene der har vært på topp medlemsmessig, både i Haram og nå i hjemkommunen Rindal. Også under årets aksjon med verving ut fra listene til kommunevalget har han vært blant de dyktigste ververne for Nei til EU, slik at snart 10 prosent av befolkningen i hjemkommunen Rindal er medlemmer. Utgangspunktet for verving må være at du selv er bestemt på å verve medlemmer og tar kontakt, sier han. Jon Bolme har vært med på nei-siden helt siden han ble politisk aktiv rundt Han har lagt ned mange arbeidstimer og kjørt mange kilometer for organisasjonen. I dag er han leder for Rindal Nei til EU og fylkesstyremedlem. Før folkeavstemningen i 1994 var han leder for Haram Nei til EU og også med i fylkets faglige utvalg. Med kona Laila som en positiv støtte og vaffelsteker på stands, har han forlengst mistet regnskapet over hvor mange han har vervet, men noen hundre er det blitt, sier han beskjedent. Mens vi er sammen med ham på stand på Rindalsdagene, verver han i alle fall 7 medlemmer. Det første halvåret i 2007 er lokallaget i Rindal vokst fra 87 til 158 medlemmer. Nei til EU-drivkrefter i Rindal: Laila og Jon Bolme har stått sammen om å prioritere politisk arbeid gjennom hele livet sitt. Med 2060 innbyggere skulle det bety at nærmere 8 prosent av befolkningen er medlemmer i Nei til EU. Hadde det vært slik i alle kommuner ville Nei til EU hatt medlemmer! Motforestillinger Medlemsverving er ikke så vanskelig som folk tror, sier Jon. Det er i grunnen tre motforestillinger han møter når han er ute og verver, forteller han. Den første er at det ikke er særlig aktuelt med EU-kamp nå. Da er det viktig å ha kunnskap om hva som skjer i forhold til EØS, og jeg bruker å påpeke at EU har en strategi om å få vedtatt grunnloven sin bit for bit i form av direktiv. Jeg bruker å trekke fram tjenestedirektiv og helse som eksempler, og dette forstår folk er viktige saker. Det andre som dukker opp, er at de er medlemmer av så mye annet. Da bruker jeg å si rett ut at det gjelder å prioritere og kanskje heller si opp et medlemskap som ikke er så viktig. Såpass direkte må man være, legger han til. Det tredje argumentet er at de er redde for å bli valgt inn i styre og stell i organisasjonen. Der er det viktig å få fram at ingen blir valgt uten å være spurt! Camping mot EU Både under EU-kampen og nå er hans «campingvogn for Nei til EU» et av virkemidlene som Jon mener er svært effektivt. Den tiltrekker oppmerksomhet og gjør det lettere å holde stands, utstyrt som den er med det som er viktig brosjyrer og materiell, kaffetrakter og vaffeljern. Nå er vogna innkjøpt av fylkeslaget i Møre og Romsdal, som også hadde en før EUavstemninga. Da hadde lokallaget i Haram som var oppe i 300 NYTT MEDLEM: Jon Bolme har forlengst mistet regnskapet over hvor mange han har vervet, men noen hundre er det blitt. medlemmer sin egen, og brukte den også aktivt rundt i andre kommuner på Sunnmøre. Den tida arbeidet Jon som industrirørlegger og pendler, så lokallaget ble dirigert fra ulike arbeidsplasser. Da han kom hjem til helga, var det ut på stand. Det var nok kona Laila som gjorde at jeg ble politisk aktiv, for hun var oppvokst i en radikal politisk familie i Molde, forteller Jon. Hele tida har hun vært en solid støttespiller og har vel vært med Nei til EU-vogna på alle tokt.

9 ORGANISASJON 9 Standpunkt heimelaga godsaker som syltety, saft, julekaker, brød, m.m.m. Skal vi halde på denne tradisjonen, er det no det må førebuast. Julekaker og brød må takast i innspurten, men naturens rikfoldige grøde må haustast no. Andre måtar å yta på; eit handarbeid i ledige stunder; strikk, sy, trearbeid, eller anna du kan eller rydde i bokhyller, skuffer og skap, mykje her kan vere nyttig for andre, er du ein tur utanlands kan det vere at du kjem over noko som kan vere til nytte for oss. Har du nye idéar, tek vi imot med takk. Det same dersom du kan tenke deg å vera med på praktisk arbeid når vi nærmar oss laurdag 1. desember, eller hjelpe til den dagen. Ta kontakt med: Kjell Arnestad tlf eller oslo@neitileu.no Randi Solheim tlf Kristin Tallaug tlf MARKERING: Torsdag 27. september skal Oslo Nei til EU markere at det er 35 år siden første gang Norge stemte nei til norsk EU-medlemskap. Det blir politiske appeller og kulturelle innslag. HISTORISK BILDE: «Fri flyt» er kommet hjem «Fri flyt», Rolf Grovens store bilde mot norsk EU-medlemskap, er endelig kommet hjem. Det 225 x 290 centimeter store bildet ble 25. august montert i foajéen til Nei til EUs kontorer i Arbeidersamfunnet i Oslo. Det blir en ny EUavstemning, sa Svein Roald Hansen, leder for DISKUTERTE EU: Svein Roald Hansen (til venstre), David Koht- Norbye og Dagfinn Sundsbø på Nei til EUs stand på Momarkedet. EU-debatt på Momarkedet Europabevegelsen, under debatten på Nei til EUs stand på årets utgave av Momarkedet på Mysen. Fornøyd: Groven sørget for at monteringen gikk knirkefritt. Bildet har en dramatisk historie bak seg. Første gang offentligheten fikk se det, var ved en høytidelig avduking i Gamle Logen i Oslo 17. mai Senere samme år ble bildet antatt på Høstutstillingen. Bildets politiske sprengkraft førte til at Slottet la ned fotoforbud. Vakter håndhevet forbudet så ikke prinsesse Märtha Louise skulle avbildes ved dette bildet. Det lyktes imidlertid ikke og bildet kom på trykk. Karsten Alnæs skrev 15. september 1992 i Dagbladet: «Vi må ha hørt feil da Dagsrevyen kunngjorde at hoffet hadde gitt beskjed om at prinsesse Märtha Louise, som åpnet Statens høstutstilling, ikke skulle fotograferes foran maleriet «Fri Flyt» av Rolf Groven. Vi må ha hørt feil, for selvfølgelig er Harald både EF-tilhengernes og EF-motstandernes konge. Han er konge for de konservative og for sosialistene, for sjøfolkene og bøndene, for samene og sigøynerne, for de fargesprakende koloristene og de formsikre skulptørene, ja, også for politiske tendensmalere som Rolf Groven.» Bildet har siden vært utstilt en rekke ganger og er en gjenganger i skolebøker og historiske verk som illustrasjon til tekst om EF/EU-kampen. Uttrykk for solidaritet Rolf Grovens bilder er ofte uttrykk for solidaritet, et varsko i forbindelse med miljø og fraflytting, en kommentar til maktarroganse og samfunnsproblemer. Et annet av Rolf Grovens kjente anti-medlemskapsbilder, «Norsk nyromantikk» fra 1972, er gjengitt i 30 lærebøker det sier noe om Grovens evne til å ta politiske spørsmål på kornet. Men rik blir man ikke på politisk kunst Rolf Groven har bare fått ett offentlig stipend i alle sine år som bildende kunstner. Bidra til at bildet blir i Nei til EUs eie! Alle bidrag mottas med takk, men bidrag på kr. 500, eller mer, belønnes også med et «aksjebevis» hvis du ønsker det. Og benytt anledningen til å ta bildet nærmere i øyesyn når du er i Oslo. Bildet har en detaljrikdom som bare kommer til sin fulle rett i originalverket. Postgirokontoen du skal bruke er: Du kan også benytte giroblanketten som følger med denne utgaven av Standpunkt. Debatten mellom Europabevegelsens leder, Svein Roald Hansen og Nei til EUs sentralstyremedlem, Dagfinn Sundsbø, ble ledet av David Koht-Norbye. Paradokset i duellen var at begge politikerne representerer partier som sitter i samme regjering, men med svært ulike synspunkter på både hvordan og hva EU er, og hvordan et eventuelt medlemskap kan påvirke Norge; Hansen for Arbeiderpartiet og Sundsbø for Senterpartiet. Av tema som ble tatt opp kan nevnes EU og miljø, Nobels fredspris, EUs grunnlov og EUs tjenestedirektiv. Svein Roald Hansen vektla at Tjenestedirektivet er et forsøk på å utjevne ulikhetene mellom fattige og rike i Europa. Dagfinn Sundsbø på sin side påpekte at direktivet tvinger norske fagforeninger til å godta minstelønninger. Ingen av de direktiver som har blitt innført i Norge til nå har vært så omstridt at det har vært nødvendig å bruke vetoretten, sa Svein Roald Hansen. Denne påstanden ble møtt med at dersom EUs forslag til ny traktat blir godkjent, vil den nåværende vetoretten for medlemsland bli svært begrenset. EU er et fredsprosjekt, og har derfor fortjent fredsprisen, mente Svein Roald Hansen, som har foreslått EU til fredsprisen flere ganger. Om vi vinner en tredje folkeavstemning vil vi da vinne «pokalen» til odel og eie? var Koht-Norbyes avsluttende spørsmål til Europabevegelsens leder. Elisabeth S. Gundersen På plass: Rolf Grovens «Fri flyt» pryder nå Nei til EUs hovedkontor i Oslo. Kristine Mollø-Christensen

10 Standpunkt INTERVJU OLE KOPREITAN 70 ÅR: EU-systemet er en overlevning fra midd Den største trusselen mot demokratiet vårt, er folks sløvhet. Folk må skjerpe seg og bli mer deltakende i samfunnsdebatten, sier Ole Andreas Kopreitan. Den fargerike aksjonisten fylte 70 år 19. september. Faren for Nei til EU er at man sitter for lenge i flertall. Man kan bli sløvet av sånt. De siste tredve årene har han vært daglig leder for Nei til atomvåpen, og kjempet for atomnedrustning både i Norge og utlandet. Fra en nøysomt ombygd barnevogn på Karl Johans gate i Oslo driver Kopreitan et aktivt informasjonsarbeid for NTA, og selger jakkemerker for de fleste verdige saker. Det vil si, den gamle og slitne barnevognen ble nylig byttet ut med en ny og flottere salgsvogn, skjenket som gave til Nei til atomvåpen av Fagforbundet i LO. Kopreitan har regnet ut at mellom og personer passerer barnevognen hans på hovedstadens paradegate på en «god» lørdag. Det betyr at i løpet av et år har like mange passert standen som landet har innbyggere, smiler Kopreitan. Barnevognen kan beskrives som en politisk krambod, fylt av jakkemerker, brosjyrer, plakater, blader og aviser. Gatemisjonen, jeg kaller den det, er på en måte det mest oppmuntrende jeg driver med. Det å møte folk to-tre timer hver dag er min psykologiske motor. Jeg føler at jeg har en kontinuerlig folkehøyskole på gang, smiler den ferske 70-åringen, som Standpunkt treffer på Nei til atomvåpens kontorer i Oslo sentrum. På Karl Johan kommer han ustanselig i prat med alle slags folk, også politiske motstandere. Jeg foretrekker mennesker med meninger fremfor folk som ikke har det, understreker han. Derfor selger han også jakkemerker med tekster som «Jeg er liten og søt» og «Skyld ikke på meg, jeg stemte JA». Jeg opplever rett som det er forsiktige og beskjedne folk som kjøper «Jeg er liten og søt»-merket. For mange er det bare et lite skritt, snart kommer de tilbake og ønsker mer politiske saker, bedyrer Kopreitan. Og «Jeg stemte JA»-merket ditt..? Hehe, det ser jeg på som en psykiatrisk krisehjelp til jatil-eu-tilhengerne. Der er jeg opportunist. Folk behøver ikke mene det samme som meg. Han setter derfor pris på at også Høyre-folk og militære topper stikker innom standen hans på Karl Johan, og rett som det er veksler noen ord i all fordragelighet. Hans hensikt er ikke å agitere og propagandere, eller stappe sine meninger inn i hodene på folk, men å få oss til å tenke, reflektere og stille spørsmål rundt våre egne holdninger. Kampen mot atomvåpen er dessuten i tråd med den indre sans de aller fleste av oss har om rett og galt og om godt og ondt, mener han. Men han får også kritiske kommentarer. Det hender folk spør meg om jeg tror «det hjelper» å stå på gaten slik jeg gjør. Da forteller jeg om buskmannen i Kalahari som verken har sko eller hus. Han vet at han må grave opp en vannfylt rot for å overleve. Han vet at hvert skritt han tar, betyr noe. Eller bruk Nei til EU eller Nei til atomvåpen som eksempel. Er man med i en organisasjon, kan man være et passivt medlem. Eller man kan velge å gjøre noe. Jeg velger det siste. Ordførere mot atomvåpen Kopreitan reagerer når norske politikere hevder at de er imot atomvåpen. De sier ikke det samme når de er på NATO-møter. Noe av problemet er at folk i Norge tror at også norske politikere er imot atomvåpen. Og det er de jo her hjemme. Men med jevne mellomrom reiser de norske politikerne til NA- TO-møter og går god for synet om at atomvåpen er viktig for NATO og NATO-landenes sikkerhet. Politikerne mener én ting her hjemme, og noe helt annet ute. De kjører i skyggen av USA. Masseødeleggelsesvåpen fremstilles som forsvarsvåpen. Vi kan kanskje forstå at vi måtte ha atomvåpen under den kalde krigen. Da hadde vi en helt spesi- Nei til atomvåpen-sjefen: Velstanden gjør oss sløvere, og politikerne er blitt løse i fisken, mener Ole Andreas Kopreitan. ell situasjon. Problemet er at tankegangen fra den kalde krigens tid fortsatt eksisterer. Kopreitan mener man må finne nye veier til målet om å bli kvitt atomvåpnene. Ikkespredningsavtalen er lammet. Vi kan prøve å gjenopplive den, eller gå andre veier for å oppnå det samme. Vi må synliggjøre og mobilisere det store flertallet i verden som er motstandere av atomvåpen. I den kampen støtter han seg til ordføreren i Hiroshima, Tadatoshi Akiba, som er president i verdensorganisasjonen «Mayors for Peace» ordførere for fred. Akiba har tatt initiativet til et ordføreropprop for nedrustning. I USA har ikke mindre enn 1300 ordførere sluttet seg til. Organisasjonens målsetting er at alle verdens atomvåpen skal være fjernet innen Og Kopreitan vil selvfølgelig ha norske ordførere med på laget. Tromsøs ordfører Herman Kristoffersen var en av de første norske som meldte byen sin inn i organisasjonen, og hittil har flere enn 150 andre norske ordførere sluttet seg til oppropet. Akiba utfordrer kommuner, universiteter og skoler til å fokusere på budskapet fra Hiroshima og Nagasaki. De overlevende etter atombombingen av de to japanske byene kjemper for at ingen andre skal måtte gjennomleve det de selv ble utsatt for ved slutten av den andre verdenskrig. Meningsmålinger viser at 90 prosent av Norges befolkning er mot atomvåpen. De siste 10 prosentene er ikke tilhengere av atomvåpen, men usikre, understreker Kopreitan. Sløvet av velstand Den blide og milde 70-åringen med de skarpe meningene tror vår økonomiske velstand virker sløvende på oss. Når blomsten er på sitt vakreste, er den også nærmest sitt forfall. Velstanden gir næring til vår likegyldighet, men våre politikere er som de to små musene som titter ut av en åpning bakerst i prærievognen og sier «se hvor det ryker av oss», smiler aksjonisten. Av og til synes jeg synd på politikere som gjerne så vil gjøre noe, men ikke får det til. Hvorfor er det blitt sånn? Vi har latt samfunnsbevisstheten og den politiske nysgjerrigheten forfalle. Det skyldes to ting svikt i samfunnsoppdragelsen og det faktum at vi har mistet av syne hva som er vesentlig og uvesentlig i et samfunn. Den gamle historien om at når man får det for godt, så slutter man å streve. Det er dansen rundt gullkalven. En babelsk

11 11 Standpunkt politisk elalderen forvirring. Vi har fått en ensidig fokusering i materialistisk retning, og alt for liten vekt på humanistiske verdier. Målet synes å være at det viktigste i livet er å få pengene til å yngle, tordner Kopreitan med mild stemme og like mildt blikk. Men hvis det økologiske systemet rakner, hva gjør vi da? Politikerne prater om klimakvoter, men det er i beste fall bare plaster på såret. Alt snakket om «bærekraftig utvikling» betyr bare at man tillater seg å fortsette i samme spor. Vi må finne en stabilitetsøkonomi på høyt nivå, hvor vi kan dra fattige etter oss. Men dette snakker ingen norske økonomer om. Vi må våge å si klart ifra når politikere handler og snakker fornuftstridig. Og EU? EU er veldig bra for Tyskland og Frankrike som slipper å gå i strupen på hverandre, og kanskje også for fattige fettere fra Polen og Baltikum. Men EU er jo en administrativ og politisk overlevning fra middelalderen, med et parlament som er like demokratisk som en møkkakjeller, og godt betalte politikere som er mer lojale mot gullkalven enn mot demokratiet. Hvis Norge hadde blitt medlem av EU, ville vi ha mistet den siste delen av vår medbestemmelsesrett. Vi hadde blitt sittende her som pent kledde leilendinger. Det er lite som tyder på at Norge blir medlem Faren for Nei til EU er at man sitter for lenge i flertall. Man kan bli sløvet av sånt. Jeg skulle gjerne sett flere aktivister fra Nei til EU ute på gatene. Det er på denne måten vi i Nei til atomvåpen kommer i kontakt med flest folk. Salgsvognen vår er en evighetsmaskin som koster så å si ingenting, men som Av Inge Matland inge.matland@neitileu.no gir oss mye tilbake. Verdien av å være ute på gatene skal ikke undervurderes. Det er farlig å ligge til havn for lenge. Fremelsk nysgjerrigheten! Nei til atomvåpen-lederen bruker mye tid på å reise rundt på skoler og holde innlegg om atomvåpen. Han trer ikke sine egne meninger nedover hodene på elevene, men ønsker å få i gang samtaler og tankeprosesser. Skoleelever er som de alltid har vært. De er nysgjerrige og har evnen til engasjement, sier Kopreitan, som mener vi må fremelske nettopp nysgjerrigheten. Men ungdommen i dag er preget av et system der «alt skal være gøy». Jeg tror man kan få et skeivt forhold til livet det har også motbakker med en sånn innstilling. Vi ser det samme i politikken. Politikerne blir oppfattet som entertainere. De som har levd en stund, husker politikere som var av hel ved som Bent Røyseland, Jon Leirfall, Einar Gerhardsen, Per Borten og Finn Gustavsen. I dag sitter politikerne og klør hverandre på låret, den politiske arena er blitt et tivoli og et loppesirkus som heller underholder folk enn å opplyse dem. Om politikerne ikke akkurat blir korrupte av et sånt system, så blir de i alle fall løse i fisken, prediker Kopreitan. Han snakker varmt om folkeopplysning. Folk må informeres. Opplyses. Engasjeres. Det er der han mener det har sviktet i dagens overflodssamfunn. Ute i Oslos gater myldrer det av mennesker. Så snart vi er ferdige med praten, er Ole Kopreitan igjen på plass på Karl Johan med sin politiske krambod. Like energisk og like engasjert som alltid. Hvert skritt man tar, betyr noe. Flere fra øst En måned etter at Romania og Bulgaria ble EØS-medlemmer har 342 borgere fra disse landene fått tillatelse til å arbeide i Norge etter EØS-regelverket.. Det har vært en økning i antall rumenere og bulgarere som søker arbeidstillatelse i Norge. Dette kan ha sammenheng med at de nå kan søke EØS-tillatelser på lik linje med arbeidstakere fra de andre såkalte nye EU-landene. Sammenlignet med for eksempel polske og litauiske arbeidstakere, utgjør imidlertid rumenere og bulgarere en forholdsvis liten gruppe, sier avdelingsdirektør Karl Erik Sjøholt i UDI. Pr. 1. september, altså en måned etter at EØS-utvidelsesavtalen med Romania og Bulgaria trådte i kraft, har 232 rumenske og 110 bulgarske borgere fått arbeidstillatelse i Norge etter EØS-regelverket. Til sammenligning ble det i august gitt tillatelser (inklusiv fornyelser) til polske borgere og tillatelser til borgere fra Litauen. Frykter finanskrise EU står maktesløs i å håndtere en alvorlig europeisk bank- og finanskrise. Bakgrunnen til dagens sårbare situasjon er at det europeiske finansmarkedet de senere år er blitt integrert i et stadig raskere tempo. Antallet store bankkonserner med grenseoverskridende virksomhet i EU har økt samtidig som risikoeksponeringen er blitt spredt over flere land. Det finnes i dag 46 grenseoverskridende banker i EU, hvorav 21 har en betydelig del av sin virksomhet utenfor hjemlandet. Problemet, mener EU, er at overvåkningen av den finansielle stabiliteten ikke har hengt med i utviklingen. En europeisk bankkrise i dag kommer ikke til å kunne begrenses til ett land. Den kommer til å spre seg til mange land, og i verste fall bli en trussel mot hele systemet, skriver nettstedet e24.se. Uroen på de internasjonale finansmarkedene kan i verste fall ende med å koste den europeiske banksektoren i alt 1200 milliarder euro, sier den hollandske sentralbanksjefen, Nout Wellink. Tallet er ifølge ham den verst tenkelige utgang på de økonomiske problemer EU står overfor på grunn av kollapsen i det alt for risikovillige amerikanske subprime-boligmarkedet. 65 svensker har måttet skatte for sprit de har kjøpt via internett. Det svenske Skatteverket har nå begynt å kreve inn alkoholskatt fra privatpersoner som har bestilt alkohol via nettet. Navnet på kjøperne har Skatteverket fått av myndighetene i Tyskland og Spania, som har gransket netthandlere som har solgt alkohol til svenske kunder.

12 Standpunkt TEMA: TJENESTEDIREKTIVET PÅ NETT STANDPUNKT ANBEFALER NETTSIDER Det pågår en kamp i en rekke land for å få gjennomført folkeavstemninger om den «reformerte» EU-grunnloven. Denne gangen vil Standpunkt henvise til noen av nettsidene til organisasjoner og nettverk som arbeider for å presse eliten til å gjennomføre folkeavstemninger. De gir seg ikke og flere av dem håper på gjennomslag. Nej til EU Den danske Folkebevægelsen mod EU arbeider iherdig for å presse regjeringen til å la danskene stemme for eller mot «reform-traktaten», eller EU-grunnloven med kosmetiske endringer. Sidene inneholder oppdatert informasjon, artikler og intervjuer. Det er mulig å skrive seg på et opprop for folkeavstemning. x09 Denne siden samler underskrifter fra hele Europa med krav om en folkeavstemning. X09.eu er en konkret oppfølging av et åpent brev til EU-landenes regjeringssjefer som ti delegater fra EU-parlamentet fra syv ulike politiske grupper signerte etter statsog regeringssjfenes toppmøte i Berlin 25. mars Blant disse er den danske EUskeptikeren Jens-Peter Bonde og EUtilhengeren Diana Wallis fra Storbritannia. X09.eu støttes av mange andre EU-parlamentarikere, nasjonale politikere samt ideelle organisasjoner i samtlige 27 medlemsland. Team Europe TEAM er et nettverk med omlag 60 organisasjoner fra mer enn 20 land i Europa, både i og utenfor unionen. Nei til EU er tilknyttet TEAM. Hjemmesidene inneholder linker til en mengde EUskeptikere i Europa, og det ligger mye relevante artikler og faktaark på sidene. Europeannocampaign I forbindelse med kampen for folkeavstemning om EU-grunnloven i de ulike landene, ble den europeiske nei-kampanjen dannet. Sidene er ikke oppdatert så ofte, men er imponerende med kart, sitater, linker, artikler og mye annet særlig om folkeavstemningene i Frankrike og Nederland i 2005, der det som kjent ble happy ending og nei-flertall. Månedens snapshot Deilig å være norsk i Danmark: Der sier de det som det er! Jo Stein Moen KAMPEN MOT SOSIAL DUMPING: Tjenestedirekt Sommeren i Norge har i år vært preget av diskusjoner rundt hjemfallsdommen, av de store og unødvendige opsjonene til Eivind Reiten og hans menn, og etter hvert har den også blitt preget av kommunevalget. Dette har selvfølgelig farget Nei til EUs hverdag, og tjenestedirektivet har fått lov til å gjemme seg i en mørk krok. Men her om dagen snublet vi over det igjen, dette omfattende og til dels uforståelige direktivet fra Brussel. Vi spør lederen i Nei til EU, Heming Olaussen, om han vet hvor direktivet er. Tjenestedirektivet er der i aller høyeste grad fortsatt, men på grunn av interne konflikter i regjeringa har det ligget på is. Nå venter vi en avklaring, ikke minst med tanke på den konsekvensutredninga som en rekke organisasjoner krevde i samband med høringsrunden i vinter, sier han. Olaussen frykter at Dag Terje Andersen gjør enda et kuppforsøk, der han påstår at direktivet har få eller ingen konsekvenser. Hvis statsråden sier at det er ingenting mer å utrede, og han og Ap gjør opp med LO-toppene på bakrommet uten hensyn til alle protestene, innvendingene og kravene som er kommet fra en rekke hold om en åpen debatt basert på fakta og konsekvensvurderinger, vil det sette SV og Sp under sterkt press. Vi har tidligere sett utspill fra folk som EU-ambassadør Westerlund med det gamle skrekkscenariet om «EØS-avtalens fall», og Olaussen blir ikke overrasket om slike argumenter igjen dukker opp. Men, avslutter han, det beste er jo selvfølgelig at regjeringa går med på veto mot direktivet. De store spørsmålene Hva er det så det spørres etter i høringsuttalelsene? Hva er det «alle» venter på fra utredningen, og kommer statsråd Andersen til å svare oss? Totalt kom det inn hele 102 (!) høringsuttalelser, og det er en del spørsmål som går igjen blant dem som er kritiske til direktivet. Fra fagbevegelsen etterlyses svar på hvordan tjenestedirektivet vil virke inn på arbeidsrettslige regler og om direktivet vil få noen innflytelse på mulighetene til å bekjempe sosial dumping. Også muligheten for fortsatt å kunne løse viktige samfunnsmessige oppgaver gjennom offentlig sektor er noe LO ønsker et godt svar på. Kommunenes Sentralforbund (KS) lurer på hvordan direktivet vil virke inn på kommunenes mulighet til å si nei til etablering av privatskoler, og om interkommunale avtaler om levering av tjenester fortsatt vil være mulig, uten at det kreves anbudsrunder. Også studentene har engasjert seg, og i deres høringsuttalelse spørres det om studentsamskipnadenes tilbud vil måtte åpnes opp for konkurranse, noe som igjen vil gå ut over de mange gratistilbudene til studenter. Lærlinger kan også få en vanskeligere hverdag med direktivet, og både Senterpartiet og YS vil ha svar på om lærlingeordningen vil settes under press, siden man ikke kan pålegge utenlandske foretak å ta inn lærlinger. Det er allerede i dag for få lærlingeplasser, og hvis så store deler av norsk arbeidsliv skal utsettes for konkurranse, kan situasjonen for lærlinger bli enda verre. Kampen om veto Høsten kan bli hektisk for Nei til EU. Strategien må på plass, og mobiliseringa må startes. Vi vil sørge for å få fram konsekvensene av direktivet dersom departementet ikke vil gjøre jobben sjøl. Vi vil gjenreise alliansene og kampkrafta fra i vinter, i samarbeid med de kritiske partiene, gode krefter i fagbevegelsen og andre, sier en kampklar Heming Olaussen. Fellesforbundets landsmøte kan bli en viktig etappe på veien mot et norsk veto. Oslo Grafiske Fagforening er én av 19 avdelinger i Fellesforbundet som har levert inn forslag om tjenestedirektivet. 18 av forslagene omhandler bruk av vetoretten, det siste krever konsekvensutredning. Likevel har representantskapet i Fellesforbundet, som er det organet som innstiller til landsmøtet, avfeid samtlige forslag som omhandler veto. Vi kommer til å fremme forslaget på nytt, forteller Terje Fjellum, leder av Oslo Grafiske Fagforening. Det er jo litt uvant for oss som er vant med en annen organisasjonskultur, at man ikke skal få mulighet til å få en diskusjon om de forslag man fremmer, sier han. Norsk Grafisk Forbund ble en del av Fellesforbundet i 2006, og dette er deres SYNGER UT MOT SOSIAL DUMPING: Tusenvi første landsmøte som medlemmer av Fellesforbundet. Også Helge Larsen, tillitsvalgt ved Karmsund Maritime Service AS i Haugesund, mener at tjenestedirektivet må stoppes. På et seminar om sosial dumping og tjenestedirektivet 12. september fortalte han om alle de tilfellene av grov sosial dumping han har avdekket i Rogaland. Dagen etter seminaret mottok han og polske Ignacy Nieznaj-prisen Stockmanns Hammer for sitt arbeid mot sosial dumping. Helge Larsen mener at de beste og viktigste argumentene mot tjenestedirektivet er nettopp at det vil føre til enda mer sosial dumping. Dersom Fellesforbundets landsmøte er enige med Fjellum og Larsen, og krever et veto mot direktivet, kan mye være gjort. Også El & IT Forbundets leder Hans O. Felix er klar for å kreve et veto, dersom LOs krav om en grundig utredning med påfølgende høring ikke blir imøtekommet. Det er altså klart at det igjen rustes til kamp omkring i vårt langstrakte land. Mye avhenger av Fellesforbundets tillitsvalgte, og oppfordringen fra Nei til EU er å kjempe til siste slutt. Kampen er slett ikke tapt, sier leder av Nei til EU, Heming Olaussen.

13 TEMA: TJENESTEDIREKTIVET 13 Standpunkt Av Hilde Loftesnes Nylén ivet - hvor ble det av? DIREKTIVET MÅ STOPPES: Helge Larsen ved Karmsund Marine Service AS i Haugesund kjemper mot sosial dumping. (Foto: Berit Morland, Magasinet for fagorganiserte.) s av europeere demonstrerte mot tjenestedirektivet i Strasbourgs gater da EU-parlamentet i fjor behandlet direktivet for første gang. KAMPEN ER IKKE TAPT: Nei til EUs leder Heming Olaussen håper på et norsk veto mot tjenestedirektivet. REGJERINGA VARSLER LOVENDRINGER: De norske tiltakene er utilstrekkelige Regjeringa foreslo like før sommeren en rekke endringer i Arbeidsmiljøloven og Lov om allmenngjøring av tariffavtaler, som skal hjelpe i kampen mot sosial dumping. Tiltakene omhandler blant annet inn- og utleie av arbeidskraft, innsynsrett for tillitsvalgte og økt ansvar for hovedentreprenør om at loven om allmenngjøring skal følges opp av underentreprenører. Tiltakene så langt er dessverre ikke tilstrekkelige, ifølge Boye Ullmann, mangeårig tillitsvalgt og aktiv i Nei til EUs tjenestedirektivutvalg. Det skyldes at regjeringa ønsker et liberalt og fleksibelt arbeidsliv med mye arbeidsinnvandring fra de nye EU-landa. Både i Norges Bank, departementene og i regjeringa mener man at det er bra med innførsel av billig arbeidskraft for å dempe kostnadsutviklingen, skriver han i et flunkende nytt arbeidsnotat til Nei til EU. Resultatet er at lønnsog arbeidsvilkår blant arbeidsfolk blir lagt under press. I tillegg kan det se ut som om regjeringa skjeler til EUs tjenestedirektiv, som jo vil forby nødvendige tiltak mot sosial dumping. De som har fulgt med i debatten omkring tjenestedirektivet, vet at diskusjonene har vært voldsomme i fagbevegelsen. Årsaken er at direktivet forbyr viktige og nødvendige tiltak mot sosial dumping. Hensikten med tjenestedirektivet er nettopp å øke fri flyt av tjenester og arbeidskraft, og nasjonale regler som omhandler helse, miljø, sikkerhet, kvalitet og lønns og arbeidsvilkår vil bli satt under press. Begrenset innsynsrett Tiltakene det i første rekke er snakk om, er endringer i Arbeidsmiljølovens paragrafer 4 og 14, og Allmenngjøringslovens paragrafer 8 og 9. Det betyr at det nå er hjemmel i Allmenngjøringsloven til å pålegge oppdragsgiver et utvidet ansvar for å følge opp lønns- og arbeidsvilkår på områder hvor tariffavtalen er allmenngjort. Tillitsvalgte får også innsynsrett, men denne retten er begrenset til kun å gjelde der hvor man allerede har en allmenngjøring av tariffavtalen. Ifølge Ullmann er det er et skrikende behov for full innsynsrett for tillitsvalgte, blant annet for å avdekke tilfeller av sosial dumping som igjen kan brukes for å begrunne allmenngjøring av tariffavtaler i flere bransjer. Også konkrete tiltak mot enkeltmannsforetak og kontraktører mangler så langt helt fra regjeringa, skriver han i arbeidsnotatet. Fagbevegelsen har kjempet mot kontraktørvirksomhet i over tjue år, og kampen førte til slutt fram til seier om den såkalte anti-kontraktørklausulen. Den skal sikre at firmaer med fast ansatte gis forrang framfor kontraktører. Med EUs tjenestedirektiv vil vi få forbud mot nasjonale tiltak som diskriminerer enkeltmannsforetak på denne måten. Offentlig sektor Det finnes en rekke stygge eksempler på sosial dumping og kontraktørvirksomhet i flere bransjer over hele landet. Et viktig fokus blir å sørge for at de som jobber som selvstendige ikke tjener mindre enn de allmenngjorte satsene. Tillitsvalgte har erfart at dette faktisk blir organisert for å undergrave allmenngjøringsvedtakene og mener det er en variant av sosial dumping. Dette forholdet blir ikke drøftet av regjeringa. Sannsynligvis fordi de veit at EUs tjenestedirektiv vil forby nasjonalstaten å lage regler mot kontraktører, forteller Boye Ullmann. Man kan spørre seg om årsaken til det manglende engasjementet kan være at fokuset på tiltak mot kontraktører samtidig vil styrke kampen mot tjenestedirektivet. Også i offentlig sektor vil kampen mot kontraktørvesenet bli stadig viktigere. De senere årene har både avlastere, støttekontakter, tilsynsførere og tiltakspersoner innen barnevern blitt tvunget over som selvstendige kontraktører. På denne måten slipper kommunene sosiale utgifter som arbeidsgiveravgift, pensjonsordninger, overtidsbetaling, helgetillegg, sykelønn og forsikringsordninger. Fagforeninger vil også oppleve dette som forsøk på å splitte deres makt og innflytelse. Dersom fagbevegelsen klarer å få gjennomslag for viktige tiltak mot sosial dumping, vil kyniske arbeidsgivere i enda større grad benytte kontraktører. Derfor vil det være ekstra viktig å føre kamp mot kontraktørvesenet på tross av EUregler. Still strenge krav! De forhold som er avdekket av fagbevegelsen i byer over hele Norge, viser at krav til autorisasjoner må være strenge. Det trengs klare regler på tross av EØS-avtalen og EUs tjenestedirektiv. Det må være mulig å stille krav til bankgarantier, ferske skatteattester, yrkesskadeforsikring, stedlig representasjon, meldingsplikt til Brønnøysunnregisteret og 40-timers kurs i helse, miljø og sikkerhet (HMS) på arbeidsplassen. Full innsynsrett må på plass, ordninger med ID-kort på alle anlegg må gjennomføres og kampen mot kontraktører må trappes opp. Minimumsløsninger vil bli forsøkt gjennomført, men tillitsvalgte må ikke godta dette uten videre. Bare med en solid plan for tiltak kan fagbevegelsen slå tilbake sosial dumping, og da er ikke EUs tjenestedirektiv den hjelpende hånden man trenger. For dem som ønsker flere detaljer omkring tjenestedirektivet og regjeringas tiltakspakke mot sosial dumping, kan hele arbeidsnotatet lastes ned fra Nei til EUs hjemmesider

14 Standpunkt NYHETER EU-JA TIL TOBAKKINDUSTRIEN: Mens Danmark gjennomfører ny røykelov, støtter EU tobakksproduksjonen med milliarder, konstaterer Ditte Staun fra den danske Folkebevægelsen mod EU. 15. august trådte Danmarks nye røykelov i kraft. Men EU støtter fortsatt tobakksproduksjonen med et større milliardbeløp. EU-parlamentet opererte tidligere i år med et budsjettforslag på over 2,3 milliarder danske kroner. Det er helt absurd at skatteyternes penger via EU brukes til støtte av tobakksproduksjon, samtidig som Folketinget har vedtatt en lov som begrenser mulighetene for å røyke i det danske samfunn. Folkebevægelsen mod EU anbefaler derfor at regjeringen nekter å betale penger til EUs tobakksproduksjon. Disse pengene kan brukes til bedre og sunnere formål, sier Staun. DROPPER VANNKONTROLL: Den danske miljøministeren, Connie Hedegaard, dropper årlige målinger av havstrømmer, fordi EU har varslet nye og dårligere regler på området. Den danske regjeringen skal være beredt til å skrote to internasjonale havkonvensjoner, HELCOM, som omfatter Østersjøen, og OSPAR som gjelder for Nordsjøen. Miljøministeren innrømmer at Danmark ikke lenger lever opp til disse avtalene, som krever at havstrømmene skal måles hvert år. Grunnen er at EU har bestemt seg for at det er tilstrekkelig å utføre slike målinger hvert sjette år. MATVARESIKKERHET: EU vil gi oss genmodi Forsøksrotter fikk skader på nyrer og lever da uavhengige forskere fôret dem med Monsantos genspleisede MON 863-mais. Likevel mener EUs fødevaremyndighet (EFSA) at det ikke er behov for flere undersøkelser av GMO-maisen. EFSAs oppgave er å skape tillit hos befolkningen til matvarer i EU, sier GMO-talsmann i Greenpeace, Dan Belusa, til den danske avisen Arbejderen. Dessverre har EFSA enda en gang ikke vært i stand til å foreta en kritisk analyse av industriens genspleisede produkter. Det avslører bare at EFSA ikke er et uavhengig organ, men aktivt arbeider for å holde GMO på markedet uansett risikoen, mener Dan Belusa. Han har ikke stor tillit til EFSAs avgjørelse: EFSA sier ingenting om hvorvidt maisen er sikker eller ikke, men fastholder bare at konklusjonene fra det kritiske, uavhengige forsøk er for tilfeldige og derfor ikke kan brukes. Greenpeace er enig i at forsøkene er usikre. Derfor er det viktig at det blir gjort nye, grundigere forsøk. Med beslutningen om å legge lokk på flere undersøkelser av maisen, frikjenner EFSA også seg selv. EFSA har nemlig hele tiden hatt adgang til data fra Monsantos egne forsøk, som innrømmer at den genmodifiserte maisen kan være skadelig. Monsantos egne forsøk, som Monsanto og EFSA prøvde å holde hemmelig, ble avslørt av den franske avisen Le Monde i EU-kommisjonen godkjente den farlige maisen til bruk i dyrefôr i sommerferien 2005, til tross for at et flertall av medlemslandene tidligere hadde stemt maisen ned. I januar 2006 ble maisen godkjent til å bli brukt direkte i matvarer for mennesker. Monsantos genspleisede mais utskiller et giftstoff som betyr at maisen under dyrking er motstandsdyktig overfor insekter. Kilde: Arbejderen, Danmark Klar beskjed: Vi vil ikke ha genmodifisert mat! Anti-GMO-demonstrasjon: Greenpeaceaksjonister i Polen. Den folkelige motstanden mot GMOprodukter er stor i hele Europa men den mektige industrilobbyen presser på for å få godkjent produktene sine.

15 NYHETER 15 Standpunkt programmene for forskning og utdanning. Budsjettet for det nyeste av disse programmene under Euratom det syvende rammeprogram som foreløpig løper fra 2007 til 2011 er på ca. 21 milliarder kroner, i motsetning til de foregående syv års 10 milliarder kroner. EU støtter også atomkraften indirekte ved å tillate en betydelig nasjonal støtte til atomkraft. EU-kommisjonen har godkjent at det privateide engelske atomkraftselskapet British Energy i 2002 og 2004 fikk statsstøtte til en verdi av mer enn 41 milliarder kroner. Kommisjonen har for øvrig heller ikke kommet med innsigelser overfor atomreaktoren som for tiden med fransk støtte er under oppføring i Finland. Det skjer til tross for at det er veldokumentert at prosjektet ikke ville kunne realiseres uten forskjellige former for økonomisk støtte. Når man ser på hvor nidkjær Kommisjonen er med hensyn til å forby erhvervsmessig støtte, virker unntaket når det gjelder atomkraft påfallende, skriver Notat. EU-JA TIL ATOMKRAFT: I de kommende årene vil forskning innen atomkraft få tre ganger så mange penger som forskning innen evigvarende energi og energisparing, skriver den danske EU-kritiske avisen Notat. Takket være Euratom har atomkraften i løpet av de siste 30 årene fått over 450 milliarder kroner i støtte betydelig mer enn noen annen form for energiteknologi. Det er heller ingenting som tyder på at denne utviklingen ikke kommer til å fortsette. Støtten øker sterkt i rammefisert mais Matsminke kan gi hyperaktive barn En britisk studie viser at azofarger kan bidra til hyperaktivitet hos barn. Azofargene var stort sett forbudt i Norge frem til 2001, da de igjen ble tillatt gjennom tilpasning til EUs matsminkedirektiver. FAKTA Hva er GMO? En rose kan krysses med annen rose, men ikke med en mus. Med genmanipulering kan man overskride den naturlige barriere mellom artene. GMO er en forkortelse for genetisk modofiserte organismer. Genspleising innebærer et inngrep i arvemassen hos en organisme for å endre dens egenskaper. Det skjer som regel ved å overføre genetisk materiale fra en art til en annen, som gir opphav til en ønsket spesiell egenskap. For eksempel overfører man gener fra bakterier til planter, for at plantene skal bli resistente (motstandsdyktige) overfor visse insektangrep. Industrien bruker genteknologien til å skape kunstige organismer, som er motstandsdyktige overfor visse sprøytegifter, sopparter eller virus. Andre mål kan være at de naturstridige planter kan overleve i et nytt miljø, produsere større utbytte eller få nye produksjonsegenskaper. Generelt har genteknologien konsentrert seg om å genspleise planter for å gjøre dem motstandsdyktige overfor en bestemt sprøytegift. Sprøytegiften selges gjerne av det samme selskapet som har utviklet den konkrete GMO-planten. Det gjelder blant annet for selskapet Monsanto, som står bak sprøytegiften Round Up. Monsanto produserer samtidig en lang rekke GMOer, som for eksempel soyaplanten RR og rapsen GT73. Kilde: Greenpeace.com Ønsker svært strenge krav Forbrukerrådet mener at norske myndigheter må være svært restriktive med å slippe til bruk av genmodifiserte organismer (GMO) i Norge før det er kartlagt bedre hvilke konsekvenser disse har for helse og miljø. Forbrukerrådet er glad for at regjeringen i Soria Moria-erklæringen varsler at de vil stå fast på det unntaket som Norge fikk i EØS-avtalen om at det er norske myndigheter som avgjør hvilke genmodifiserte produkter som kan utsettes, markedsføres og selges i Norge. Norske myndigheter må sette strenge krav til dokumentasjon om at genmodifisert mat er minst like trygg som vanlig mat. Hittil har ingen genmodifiserte produkter blitt godkjent som matvare eller som ingrediens i matvarer i Norge. Det er Direktoratet for naturforvaltning (DN) som som behandler søknader om godkjenning av levende GMO (f.eks. genmodifiserte tomater). Mattilsynet er ansvarlig for å behandle søknader om annen genmodifisert mat og ingredienser. Kravene til merking må utvides til også å omfatte matvarer som kommer fra dyr eller fisk som er fôret med GMO. Kilde: forbrukerportalen.no Mattilsynet fraråder nå foreldre med hyperaktive barn å gi dem mat, drikker og godteri med enkelte typer e-stoffer. Dette fordi disse tilsetningsstoffene, spesielt når de er i bestemte blandinger, kan forverre hyperaktiviteten. Det er særlig kunstige fargestoffer og det mye brukte konserveringsmiddelet E 211 (benzosyre) dette gjelder, skriver Dagbladet. Anbefalingen gis på bakgrunn av en ny forskningsundersøkelse fra universitetet i Southampton i England, som er publisert i legetidsskriftet Lancet. Studien viser at det er sammenheng mellom to blandinger av ulike e- stoffer, inkludert benzosyre, og økt hyperaktiv atferd også hos barn som i utgangspunktet ikke har ADHD eller mildere former for hyperaktivitet. I norske varer Dagbladet kan fortelle at ett av de aktuelle stoffene, E 104 klinolingult, bru- EU-ja til matsminke Hold fast på grensene for kreftfremkallende nitritt, uansett hvordan EUkommisjonen og EF-domstolen fortolker EUs regler og såkalte miljøgaranti, sier Ditte Staun i den danske Folkebevægelsen mod EU. Danmarks forbruker- og familieminister Carina Christensen sier at Danmark ikke vil akseptere EUs regler om matsminke. Den danske regjeringen vil forsøke å bruke EUs såkalte miljøgaranti for å begrense mengden av kreftfremkallende nitritt i kjøttprodukter. Carina Christensen og regjeringen skal roses for utspillet, fremholder kes i Solo super pasjon og i Schweppes grape soda. E 104 brukes også i små mengder i flere av Nidars «Favoritter». Fra EU heter det nå at man «vil gjennomgå alle tilsettingsstoffer på nytt etter at det ble klart at matsminke kan gi hyperaktivitet hos barn». Men flere forlanger sterkere lut mot matsminken, blant andre professor Erik Millstone ved University of Sussex. Han krever at EU nå må forby kunstige fargestoffer i alle mat- og drikkevarer som er ment for barn. Staun. Men Danmark har tidligere forgjeves forsøkt å bruke miljøgarantien for å bevare strengere grenseverdier for bruk nitrat, nitritt og sulfitter. Den såkalte miljøgarantien viser seg å være lite verd. Derfor vil Folkebevægelsen mod EU kraftig oppfordre regjeringen og Folketinget til å stå fast på dansk fødevare- og helsepolitikk uavhengig av hva EU-kommisjonen og EF-domstolen måtte si. Farlig popcorn Internasjonal kampanje: Gjør hele verden til en GMO-fri sone! Den amerikanske popcorn-elskeren Wayne Watson, 53, har fått den spesielle sykdommen «popcorn-lunger». Watson spiste i flere år opptil to poser med popcorn hver eneste dag. Han fikk alvorlige lungeproblemer, og sykdommen er nå diagnostisert som «popcorn-lunger». Legen Cecile Rose forklarer ifølge ABC News at det er diacetyl, en smakstilsetning i popcornposene, som har forårsaket sykdommen. Hun sier videre at diacetyl kan være med på å blokkere deler av luftveiene. I EU defineres diacetyl i følge Expressen.se som ufarlig.

16 Standpunkt LEST OG HØRT DÅRLIG PÅ IT: EU-kommisjonen mener at manglende kompetanse blant store deler av befolkningen i EU-landene skaper et stort problem for medlemslandene, skriver nettstedet digi.no. Ifølge kommisjonen går europeiske land og bedrifter glipp av milliarder av euro i investeringer, fordi det er stor mangel på godt kvalifiserte teknologer. VIL FORBY TERRORORD: EUs kommisjonær for sikkerhetsspørsmål, italieneren Franco Frattini, vil ifølge nyhetsbyrået Reuters forby folk å søke etter ord som «bombe», «drepe», «folkemord» og «terrorisme» på internett. Frattini, som har ansvar for justis-, frihets- og sikkerhetsspørsmål, tok opp terrortrusselen og hvordan EU skal kunne forhindre terrorhandlinger under en tale i Europaparlamentet 5. september. Der påpekte han blant annet hvordan instruksjoner for hvordan man kan produsere bomber kan spres ved hjelp av hjemmesider. Til Reuters sier han at det dreier seg om å «beskytte retten til liv» i første rekke. SER I KRYSTALLKULEN: Frankrikes president Nicolas Sarkozy har foreslått at EU oppretter en komité på «10-12 kloke personligheter» som får i oppdrag å fundere over hvordan unionen skal fungere omkring Forbundskansler Angela Merkel støtter idéen, og det gjør også Portugal, som for tiden er EUs ordførerland. Forslaget blir tatt opp på EUs kommende toppmøte. BOKTIPS: Ikkje heile oppskrifta ESA vurderer moms-fritak Magasin- og ukepresseforeningen har klaget norske momsregler inn for EFTAs overvåkningsorgan ESA. Bakgrunnen for klagen er at norske aviser har momsfritak, mens ukeblader og magasiner er belagt med 25 % moms. ESA kom i juli med en foreløpig vurdering av merverdiavgiftslovens forskjellsbehandling av aviser og ukeblader. Finansdepartementet ga 18. september sitt svar på ESAs synspunkter. Finansdepartementet fremholder at Norge må ha en stor grad av frihet innenfor EØS-avtalen til selv å bestemme hvilke satser som skal gjelde for merverdiavgiften. Departementet viser til at nullsatsen på aviser har vært en del av det norske merverdiavgiftssystemet siden 1970 og at EUs avgiftsdirektiv tillater fortsatt bruk av reduserte satser, inkludert nullsatser, på en rekke vareslag. I både Danmark, Finland, Storbritannia og Belgia er aviser nullsatset. Som part i EØS-avtalen kan Norge ikke være underlagt strengere regler enn det EU-landene er. I brevet peker departementet også på andre argumenter for at det ikke foreligger ulovlig statstøtte. Det er foreløpig uklart om ESA vil gå videre med saken. Vikariat eller fast stilling ledig som Fylkessekretær Rogaland Nei til EU Nei til EU er ein tverrpolitisk organisasjon med over medlemmar, 19 fylkeslag og lokallag i dei fleste kommunar. I Rogaland har organisasjonen om lag 2600 medlemmar. Me søkjer fylkessekretær i Rogaland i 80% stilling med oppstart så snart som mogleg. Rogaland Nei til EU ynskjer først og fremst å fylla eit vikariat for tidsrommet 1. november 2007 til 1. november Alternativet er ei fast stilling. Stillinga er løna i lønstrinn Arbeidsplassen vil vera i Rogaland Nei til EU sitt nyoppussa kontor i Øvre Holmegate i Stavanger. For fleire opplysninger: Send søknad med CV til jostein.lindland@neitileu.no, med kopi til olaf@gjedrem.com. Se flere ledige stillinger i Nei til EU her: Søknadsfrist: 15. september ledige_stillinger Aksel Nærstad skriv godt om korleis verda er i dag, men har han oppskrifta på korleis ho kan endrast til det betre? EN ANNEN VERDEN HVORDAN? AKSEL NÆRSTAD Aksel Nærstad er ein veteran i norsk organisasjonsliv. Frå 1987 til 1995 var Nærstad leiar for RV. Det siste tiåret har han jobba i Utviklingsfondet, og vore ein profilert deltakar i den utviklingspolitiske debatten. Utviklingsfondet er ein kombinasjon av ein bistandsorganisasjon som samlar inn pengar til gode tiltak, og ei politisk rørsle som arbeidar saman med grasrotorganisasjonar i sør, og står fremst i striden for mellom anna matvaresuverenitet og berekraftig utvikling. Mange vil kjenna Nærstad som ein krass kritikar av EU sine eksportsubsidiar, som dumpar landbruksprodukt i fattige land og skadar lokal produksjon. No har Nærstad gått til det steget å skriva ei bok med den ambisiøse tittelen «En annen verden hvordan?». Det er openbert at det trengst ei sånn bok. Dei fleste bøker frå den globaliseringskritiske rørsla har fokusert på å skildra verda i dag, og kva som er gale. Innspela har vore langt færre om korleis verda eigentleg burde ha vore, og korleis ho kan endrast i den retninga. Den globaliseringskritiske rørsla har stort sett vore «kritisk» og «mot», utan å ha serleg mange konkrete framlegg til kva som er alternativa til marknadsliberalismen og den økonomiske globaliseringa. Nærstad skriv nyansert og innsiktsfullt om utviklingstendensar i verda, både positive og negative. Alt i alt meiner han, kanskje ikkje overraskande, at verda går i gal retning på fleire område enn ho går i positiv retning. Han brukar ein del plass på å skriva om det som tradisjonelt har blitt kalla den globaliseringskritiske rørsla. Det er ein laus allianse mellom miljøaktivistar, fagforeiningsfolk, urfolk og solidaritetsorganisasjonar som har samla seg til store demonstrasjonar. Det mest kjende dømet er Slaget om Seattle, som stoppa eit WTO-toppmøte i Dei siste åra har ein og organisert Sosiale Forum, konferansar med hundretusenvis av deltakarar. Nærstad tek til orde for at denne nye rørsla bør kallast alternativrørsla, i staden for det meir negative omgrepet «globaliseringskritikarane». Nærstad er optimistisk på vegne av denne nye rørsla, og det verkar som om han meiner at ho bør utvikla eit meir konkret program for korleis verda bør sjå ut. Han meiner at politiske parti er mindre viktige enn før, men framleis kan spela ei rolle. For meg verkar det litt som om han blandar saman rolla til eit parti og rolla til ei sosial rørsle. Ei breitt samansett rørsle kan ikkje ha ein klar politikk i mange detaljspørsmål eller ideologiske spørsmål av partipolitisk karakter. Til dømes meiner ikkje Nei til EU så mykje om korleis Noreg bør bruka handlefridommen utanfor EU, me står berre saman for å forsvara han. På same måten blir det vanskeleg eller umuleg for alle dei ulike individa, organisasjonane og partia som utgjer «alternativrørsla» å ha felles alternativ til marknadsliberalismen. Nokon er sosialistar eller verdikonservative, andre er sosialdemokratar, sosialliberale eller heilt utan ideologisk forankring. Det verkar som om Nærstad tek det for gitt at alle i det han kallar «alternativrørsla» står til venstre, eller at dei kan eller bør ha felles syn på kva som skal komma etter marknadsliberalismen. Han knyttar i kvart fall rørsla opp til eit slags framhald av venstresida. Eit av kapitla i boka er ein gjennomgang av gode og dårlege erfaringar frå ulike meir eller mindre autoritære kommunistiske regime. Nærstad rosar alfabetiseringskampanjar og samfunnsmodernisering, men kritiserer eittpartistyret prinsipielt. Likevel er det ikkje nokon epokegjerande ideologiske tankar om sosialismen si framtid å finna, om lesaren skulle vera interessert i det. Nærstad tek til orde for ein jordnær, demokratisk sosialisme, men det er han ikkje åleine om. Om ein ser på dette som ei kokebok, kan ein seia at Nærstad har gode skildringar både av råvarene og ingrediensane. Han skriv mykje og klokt om korleis verda er i dag. Han skriv og mykje om korleis den ferdige retten bør vera. Han skriv godt om ulike ideal og utopiar me bør streba i retning av. Men den mest sentrale delen av einkvar kokebok mang lar. Korleis skal ein laga retten, korleis skal ein endra verda? Nettopp dette hevdar tittelen at boka inneheld svaret på. Eg er ikkje sikker på om boka inneheld oppskrifta på korleis verda kan endrast, eg greidde i kvart fall ikkje å finna serleg mykje konkret om det i boka. Nærstad skriv på ein pedagogisk og engasjerande måte, og du treng ikkje å ha vore på ein einaste studiesirkel for å få fullt utbytte av boka. Vil du ha ei bok som lærer deg ein del om korleis verda er i dag, og litt om den globaliseringskritiske rørsla som jobbar for å endra han, kan du godt kjøpa boka. Er du på leiting etter ein strategi for å endra verda, kan du leita vidare ein annan stad. Les eit kapittel frå boka her: nyeboker/enannenverden.pdf Tore Syvert Haga

17 LEST OG HØRT 17 Standpunkt SPÅR LAVERE VEKST: Det tyske økonomiske forskningsinstituttet IfW drar ned sine prognoser for tilveksten i Tyskland i 2007 og 2008 på grunn av forventede spredningseffekter fra det amerikanske markedet for såkalte subprime-boliglån, rapporterer Bloomberg News. IfW spår nå en vekst på 2,7 prosent i år i Tyskland (justert ned fra 3,2 prosent) og 2,4 prosent i 2008 (ned fra 2,7 prosent). Videre regner IfW med at den europeiske sentralbanken har forhøyet sin styringsrente til 4,25 prosent i desember. VIL STOPPE EU-TØV: Samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) støtter kravet fra Nei til EU om at det må bli slutt med at flypassasjerer må kaste vannflasker og parfyme i søpla før flyreisen. Nå slåss hun for at EU-kommisjonen skal fjerne væskeforbudet. Jeg har drøftet saken med både den portugisiske og den tyske samferdselsministeren. I dag står saken på lista når jeg skal treffe min franske kollega. I vår tok jeg opp saken på det nordisk-baltiske ministermøtet i Stockholm. Vi var alle enige i at vi må endre disse reglene. At EU-parlamentet nå ber kommisjonen fjerne væskeforbudet, er veldig lovende, sier Navarsete til Dagbladet. BOKTIPS: Fakta og fakta, fru Blom HVA ER EU KRISTIAN SARASTUEN OG ANDERS YSTAD «I lys av de store forandringene EU har gjennomgått i løpet av de siste årene, er det viktig å vite hva EU egentlig er. Hva til EU gir en introduksjon til hvordan unionen er bygget opp, og til hvordan det daglige arbeidet foregår. Boken belyser bl.a. historien bak EU, de ulike institusjonenes rolle, hvordan en lov blir til innenfor EU-systemet, fem sentrale politikkområder (landbruk, handel, konkurranse, økonomi og miljø), samt Norges forhold til EU.» Slik lyder vaskeseddelen til Hva er EU, en bok i Universitetsforlagets hva er-serie, der forlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til «å gi svar å krevende spørsmål». Andre bøker i serien har titler som Hva er filosofi, Hva er psykologi, Hva er sosialt arbeid og Hva er språk. Hva er EUs forfattere, Kristian Sarastuen og Anders Ystad, har mastergrad i European Public Affairs fra universitetet i Maastricht. Sarastuen har i mange år arbeidet som nyhetsjournalist, har vært EU-lobbyist for norsk næringsliv og er i dag kommunikasjonsrådgiver. Ystad var i flere år tilknyttet Dagbladets nyhetsredaksjon og arbeider nå som EU-rådgiver for Statoil i Brussel. Forfatterne har laget en svært lettlest bok om EU, der også EUs mangel på folkelig forankring et par steder blir nevnt. Likevel fremstår boken, dessverre, mer som en dårlig fordekt hyllest til den europeiske union, enn som en faktabok som skal danne grunnlag for egne meninger først og fremst ved at forfatterne beskriver EUs historie og politiske virkelighet på det offisielle EUs premisser. Mangelen på distanse til det offisielle bildet av EU blir påfallende. Begge forfatternes forankring i Brussel fremstår derfor ganske raskt som en svakhet, og ikke en styrke, fordi boken klistrer seg så tett opp til det offisielle glansbildet av unionen. Den folkelige motstanden internt i EU nevnes nærmest i forbifarten som et litt pussig fenomen som ganske enkelt kommer av en mangel av en «populær touch»: «Samlet sett markerte Maastricht-traktaten et nytt vendepunkt i europeisk integrasjon. Likevel manglet den appell blant borgerne i medlemslandene. Nyvinninger som kvalifisert flertallsavstemning i Ministerrådet, nærhetsprinsippet eller samarbeidsprosedyren mellom Ministerrådet og Europaparlamentet, manglet den populære touchen som kunne bringe folket nærmere regimet.» Litt mer utfyllende beskrives mangelen på demokrati i EU et annet sted i boken, der forfatterne klarer å snu mangelen på demokrati til å bli «en utfordring»: «Historien om Europaparlamentet er historien om representanter som har slåss for å få mer makt til den eneste institusjonen med direkte forankring i folket. Parlamentarikerne har fått mer formell makt gjennom økt deltakelse i lovprosessene, men opplever samtidig en dalende oppmerksomhet fra folket. Siden det første valget i 1979 og frem til det siste i 2004 har deltakelsen sunket med 18,5 prosent. Dette er bekymringsverdig, ettersom mange av beskyldningene mot EU går på mangelen på demokratiske institusjoner. Den svake valgdeltakelsen illustrerer avstanden mellom EU og innbyggerne. Når under halvparten av stemmeberettigede tar seg bryet med å stemme, fungerer ikke demokratiet i praksis. Dette er uten tvil en av unionens største utfordringer.» Forfatterne finner også grunn til å hylle «åpenheten i EU: «Etter ( ) Cresson-skandalen som i 1999 veltet Kommisjonen, har EU-systemet blitt svært følsom for beskyldninger om korrupsjon. Resultatet er at beslutningsprosessen i unionen er betydelig mer tilgjengelig og åpen for innsyn enn den lovgivende prosessen her hjemme i Norge.» At Norge ikke er med i EU, har forfatterne fått med seg og det er et faktum de velger å bruke «vi står på gangen»-frasene for å beskrive: «EØS-avtalen gir Norge rett til å delta i ( ) komitologikomiteene, og vi har til enhver tid eksperter på plass for å sikre at norske fagmiljøer blir hørt. De norske ekspertene må gå på gangen dersom det er snakk om å stemme over et vedtak. Siden Norge ikke er medlem av EU, har vi heller ikke stemmerett, og må satse på å vinne støtte fra EU-landenes eksperter.» En nøytral, faktabasert beskrivelse av virkeligheten, eller en forsiktig fargelagt beklagelse over at vi ikke er med? Boken er dessverre gjennomgående preget av forfatternes EU-begeistring. Den toppes etter min mening med det siste kapittelet i boken som har fått den ikke helt nøytrale tittelen «Norge og EU isolasjon eller samarbeid?». Her ramser forfatterne opp flere historiske grunner til at Norge har valgt å stå utenfor og går etter min mening i den samme fellen som så mange ja-til- EU-propagandister før dem har gjort: De feiltolker, bevisst eller ubevisst, det norske folkeflertallets avvisning av EU-medlemskap. Men dette får være ja-sidens problem. Ett poeng skal jeg imidlertid gi til forfatterne. De mener, i motsetning til for eksempel Europabevegelsen, at Norge i alle fall har tre mulige tilknytningsformer til EU: «... man (kan) si at Norge har tre muligheter: enten fortsette med EØS-avtalen som før, melde oss inn i EU, eller tegne bilaterale avtaler med EU på enkeltområder slik som Sveits har gjort.» Men da må man altså diskutere EØS-avtalen, og alternativer til den. Og det vil som kjent ja-siden ikke. Alt i alt fremstår det ganske ubegripelig at Universitetsforlaget kan utgi en så ja-farget bok om EU som en faktabok som skal fortelle norske lesere hva EU «er». En riktigere tittel hadde nok vært «Derfor elsker vi EU». Men da blir målgruppen kanskje i smaleste laget? Inge Matland NYE Mintpastiller kr. 25, Refleksvest kr. 40, Halsbånd kr. 20, Handlenett kr. 40, PRODUKTER FRA NEI TIL EU Det kommer stadig flere produkter med Nei til EUlogo. De siste nå er handlenett, refleksvester, halsbånd samt mintpastiller i en snerten liten boks. For bestilling gå inn på Nye t-skjorter! Kr 90, «VERDA ER STØRRE ENN EU» T-skjortene finnes i både herre- og damemodell. De fås i fargene svart eller rød, og i størrelsene S, M, L, XL, XXL Nei til EU Arbeidersamfunnets plass 1, 0181 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: neitileu@neitileu.no

18 Standpunkt MENINGER Leserbrev og debatt På disse sidene trykker vi innlegg fra leserne om EU, EØS og relaterte spørsmål. Skriv gjerne kort. Send ditt innlegg til: Standpunkt, Arbeidersamfunnets plass 1, 0181 Oslo, eller e-post: Bare for venstresida? Jeg ser alltid med forventning fram til å lese avisa, men i nr. 2/07 mener jeg dere har gjort noe meget dumt når det gjelder forsiden. Har dere blitt smitta av LO, som alltid har latet som om de bare har medlemmer fra venstresida, og handlet deretter? Det er vel ingen hemmelighet at det er store grupper av velgere som er for eller mot EU-medlemskap, i «alle» partier. Nå må dere skjerpe dere! Det er viktig at Nei til EU behandler alle partier likt, hvis det er saken dere er opptatt av. Kanskje formålet egentlig er å lage en menighet for venstresida, i stedet for å samle alle som er mot EU? Kanskje dere skulle bytte navn til «Venstresida mot EU»? Det meste som er negativt med venstresida henger sammen med deres respekt for alle partiene og alle velgerne. For meg er demokrati et viktig ord. Det er alle velgerne som bestemmer, og vettet er ganske jevnt fordelt. Her i Nedre Eiker har Arbeiderpartiet hatt makta i 100 år. Det er 50 personer som venter på hjemmehjelp, 160 personer trenger et botilbud, ca. 200 mangler barnehageplass. Den langsiktige gjelden er på 689 millioner, den kortsiktige er på 131,9 millioner. Og gjelden øker for hvert år! Mitt inntrykk er at de borgerlige partiene er flinkere til å samarbeide med alle andre partier. Ikke som venstresida, som klamrer seg til et gammelt fiendebilde som har gått ut på dato. Det skal bli interessant å se om dere tør å sette dette i avisa. Rigmor Thorstensen, Mjøndalen Farvel til EØS? Kva sa regjering og Storting om heimfallsretten då den framforhandla EØS-avtalen vart godkjent i 1992? I Stortingsproposisjon nr. 100 ( ) om samtykke til ratifikasjon av EØS-avtalen sa regjeringa: «Hovedtrekkene i konsesjonsbestemmelsene for vannfall vil kunne opprettholdes innenfor rammen av EØS-avtalen. Staten vil fortsatt ha forkjøpsrett ved ververv av eiendomsrett til vannfall. Erhverv av eiendomsrett eller bruksrett til vannfall over en viss størrelse vil kreve konsesjon. Det vil også kreves konsesjon for overdragelse av slike rettigheter. Statens rett til hjemfall berøres heller ikke av EØS-avtalen.» I innst. S. nr. 248 ( ) om EØS-avtalen viste eit fleirtal i utanriks- og konstitusjonskomitéen, medlemmene frå Arbeiderpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, til «at den delen av konsesjonslovgivningen for vannfall som regulerer forvaltninga av vannkraften, ikkje berøres av EØS-avtalen. Flertallet legger til grunn at ordningen med offentlig eie, statens forkjøpsrett og hjemfall til staten derfor er forenlig med EØS-avtalen.» Ovannemnde er ein del av eit innlegg om heimfallsretten og EØS-avtalen som eg sende til ein rekke aviser for fire år sia. Med eitt heiderleg unntak den alltid årvakne lokalavisa Hallingdølen hamna innlegget i papirkorga til redaksjonane. Verre enn desse avissyndene er det faktum at dei føresetnader som Stortinget la til grunn for EØSavtalen, konsekvent er utelate i følgjande viktige dokument: 1. Regjeringa Bondeviks forslag til nye konsesjonslover. 2. Heimfallsutvalets innstilling NOU 2004: EFTA-dommen om heimfallsretten. Dei 129 artiklane som utgjer EØSavtalen er i hovudsak forma i generelle vendingar. Praksis krev derfor tolking. Hjelp for norske styresmakter til å forstå avtalen, er overlate til vesle rest-efta det opphavlege motstykket til EU. Norge sine EFTApartnarar her er Liechtenstein og Island. Det er desse tre landa som står bak EFTA-domstolen, og som har eit regjeringsoppnemnt medlem kvar. Overvakingsorganet ESA har ein representant frå kvar av EØS-statane, pluss EFTA-staten Sveits. Etter at EFTA-dommen kom, har Bergens Tidende og Nationen funne tilbake til stortingsvedtaket om EØS-avtalen og dei føresetnader som Stortinget la til grunn. Konklusjonen deira er at regjeringa Brundtland lurte Stortinget. Dvs. dei hevdar at opplysningane om at statens forkjøpsrett og heimfall til staten var «forenlig med EØS-avtalen», ikkje held stikk. Med bakgrunn i EFTA-dommen fører dette til uhyre forvitnelege refleksjonar. Det er nemleg vår eigen organisasjon EFTA som har laga dette bråket, ikkje EU. I EFTA-rettsmøtet møtte EU-kommisjonen opp og støtta Norge! Det er derfor noko riv ruskande gale med vår EFTA-organisasjon. Å knyte seg så sterkt til EFTA her, vart ein pyrrhossiger for EØS-tilhengjarane. Det er ikkje til å leve med for nokon. Og spørsmålet melder seg: Er Norge for all framtid tent med å vere knytt til Europa gjennom EØS, styrd av ein EFTA-organisasjon som bl.a. ser ut til å vere veik for lobbyverksemd som skar landet? Opinionssamskipnadene Nei til EU og Ja til EU er båe for at Norge kvitta seg med EØS-avtalen. Men desse to organisasjonane har stikk motsette syn når det gjeld vårt lands tilknyting til Europa. Nei til EU held på ei frihandelsavtale, slik som Sveits har, mens Ja til EU held på EUmedlemskap. Det fatale er at vi no har hatt to regjeringar som har forplikta seg til ikkje å ha noka meining om Norge og Europa! Ingen kan for tida gjere noko med det standpunktet. Men Heming Olaussen og Svein Roald Hansen bør no kome saman og lage eit manifest, der alternativa til EØS blir utforma. Og det viktigaste: Desse ja- og nei-organisasjonane må bli samde om eit seriøst og vedvarande opplysningsarbeid om sine alternativ. Begge måtte få økonomisk støtte frå staten. Med eit breitt opplysningsarbeid ville ein etter kvart få fram folkemeininga om vår tilknyting til Europa utan ei forstyrrande EØS-avtale. Organisasjonane måtte ha så god økonomi at dei med passe mellomrom kunne bestille meiningsmålingar. Skulle så meiningsmålingane ein gong i framtida vise massiv tilslutnad til frihandelsalternativet, så var tida inne for å si opp EØS-avtalen, men vart det eit skikkeleg fleirtal for EU, måtte det bli folkerøysting. Eg høyrer alt nokon seie: Dette er då ein merkeleg framgangsmåte! Ja, det er eg enig i. Men så er vi då også åleine i Europa til å ha regjeringar som har innført sjølvmord Jens: Med sjølvmordsparagraf. for å diskutere ei eller anna ny form for tilknyting til Europa! Osvald Medhus EØS og Nei til EU Materiellet Nei til EU har gitt ut siden 1994 har i all hovedsak dreid seg om EØS-avtalen. Materiellet er omfattende og entydig; en massiv kritikk av EØS-avtalen og dens konsekvenser for norsk politikk. Direktiv for direktiv er blitt omtalt, og lista over direktivene kan gjøres lang. Vi synes fjorårets debatt om EØS-strategi bør videreføres. Nei til EU fortsatte egentlig på det tidligere sporet, fokus på enda et kontroversielt direktiv, sånn som før. Denne gangen med tjenestedirektivet. Vi frykter at dette direktivet også går ja-sidens vei. Nei til EU vil mest sannsynlig aldri komme til å oppleve en situasjon der norske myndigheter, med et stabilt ja-flertall på Stortinget, vil reservere seg mot noe som helst slags direktiv. Eller sagt på en annen måte: EU vil ikke kunne klare å lage et direktiv som er kontroversielt nok til at norske myndigheter vil reservere seg mot det. Hvilke politiske signaler skulle bruk av vetoretten gi? Det passer ikke inn i ja-sidens strategi å bruke vetoretten, både med tanke på ja-sidens planlagte EU-tilpasningspolitikk og hva det ville innebære av politiske signaler til f.eks. de nordiske EU-landene eller øvrige EU-land. Det er på tide å lufte ut «tabuet» om EØS. Det kan se ut som om EØS-tilhengerne er fornøyd så lenge det langsiktige målet kan leses i våre arbeidsplaner, bare ikke EØSmotstanderne setter fokus på eller foretar seg organisatoriske grep mot selve EØS-avtalen. Det er på tide med en tydeligere og bedre beskrevet «grenseoppgang» og med det målet fortsatt å opptre samlet. Det er i denne situasjonen Nei til EU bør ha til oppgave å opptre på et så selvstendig politisk grunnlag som mulig. Det betyr at Nei til EU må forsøke å fristille seg mer i forhold til sine tradisjonelle politiske samarbeidspartnere, altså de politiske partiene. Nei til EU bør forsøke, som den ene og eneste nei-organisasjonen her i landet, å lage en strategi som griper direkte inn i EØS-avtalens eksistens. Da kan Nei til EU komme til å tråkke enkelte partier og politiske aktører på nei-siden på tærne. Å løse opp i «tabuet» om EØS kan bestå i at «partene» beskriver sine politiske posisjoner. Vi føler at Nei til EU gjennom sitt utgitte materiell inngående har beskrevet ulempene ved EØS-avtalen. EØS-tilhengerne bør beskrive fordelen ved EØS slik at den blir kjent i vår organisasjon. Her trengs altså en motsatt vinkling. Det bør argumenteres for hvorfor vi trenger EØS-avtalen. Husk i den forbindelse hovedargumentet om demokrati og folkestyre. Vi synes likevel noe står uprøvd i Nei til EU. Det er forslag om utredning av alternativer til EØS. Hittil har ikke forslag om utredning fått særlig oppmerksomhet innad i organisasjonen. Faktisk har slike forslag blitt nedstemt i landsmøtesammenheng. Ta folks standpunkt på alvor. Vi burde være opptatt av hvordan folk flest og ikke-medlemmer ser på EØS. Her er det viktig at det blir fokusert på folks mening om Norges EU-tilpasningslinje og at de blir hørt. Vi tror mange ser på EØS-avtalen som et sklibrett inn i EU, eller sagt på den mer folkelige måten «vi er jo nesten med (i EU) allikevel». Nei til EU uenighet om EØS bør vike til fordel for nei-folks oppfatning om EØS. I en EØS-strategi må følgende problemstilling sees nærmere på: Fører EU-politikken, med direktiv og forordninger, som derav gjør Norge mer EU-likt, til at EU-motstanden blant folk øker eller minker, eller har alle direktivene som er og vil bli innført ikke sammenheng med dette? Vi mener problemstillingen er reell, og vi heller til at folk flest ser på EØS-avtalen som EU-tilpasning, og som fører til en oppgitthet blant folk. Folk flest klarer ikke å sette ord på årsakssammenhengen, til det er EØS-avtalen for skjult grunnet det norske mediabildet. Det er her Nei til EU må opptre som et opplysende kunnskapssenter. Selv mener vi EØS-avtalen er til fordel for ja-siden. Mer oppmerksomhet på EØS vil også gi økt EU-motstand. Vi må fokusere på selve EØS-avtalen, vi må utrede alternativer og spre denne informasjonen. Dagens politiske situasjon må være en drømmeposisjon og en gavepakke til en samlet ja-side, som bare kan sitte på sidelinjen og bivåne det hele det å være vitne til at nei-bevegelsen ikke fokuserer på selve hovedårsaken til EU-tilpasningen EØS-avtalen. Vi må spørre oss selv: Hvordan skal Nei til EU i framtiden klare å ri to så motstridende hester som EØS-avtalen på den ene siden og argumentasjonen om demokrati og folkestyre på den andre samtidig? Er Nei til EU moden for å kreve at EØS-avtalen blir sagt opp? Hilsen studiesirkeldeltakerne i Halden og Sarpsborg lokallag: Terje Bjørlo, Inger M. Sverresen, Ingjerd Braathen, Yngvar Kampenes, Arne Jarbro, Åge Almskaug, Britt Linge, Anette Fladmark Larsen, Edmund Eide, Liv Ekra Ornseter, Audun Jakobsen, Hanne Berg- Johansen

19 Returadresse: Arbeider samfunnets plass Oslo Gro: Førte bak lyset? MENINGER 19 Standpunkt HJEMFALLSRETTEN I morges fant jeg denne avisen i min postkasse. Når det gjelder kvalitetssikring, bør man stille større krav jo lenger tid utgiveren har hatt til å lage avisen. Det vil si at man kan avfinne seg med mye galt i dagsaviser. Derimot antar jeg at Standpunkt hadde rikelig med tid, og opplaget er angitt til hele ! NEI TIL EUs VALGKAMPAVIS. OPPLAG: EØS OG LOKALDEMOKRATIET: Hvem skal eie norsk vannkraft? I spørsmålet om eierskapet til I 1992 sa Brundtland-regjeringen norsk vannkraft ga Gro Harlem med vår nåværende utenriksminister Jonas Gahr Støre i en Brundtlands regjering feil inntrykk av EØS-avtalen da Stortinget i 1992 sentral rolle at hjemfallsretten sa ja til EØS. til norsk vannkraft ikke ville bli påvirket av EØS-avtalen. B-blad EØS-avtalen griper inn i det lokale folkestyret. Derfor er økt kunnskap og bevissthet om konsekvenser og handlingsmuligheter så viktig, sier Nei til EUs leder Heming Olaussen. Side Jeg har skumlest «Det store slaget om heimfallsretten» (side 12) av Anna Margrete Flåm. Det ser ut til at artikkelen er skrevet i 2006, for den er ikke oppdatert med EFTA-dommen, som er kommentert på side 7. I tredje avsnitt står det at den norske hjemfallsretten er enestående i verden. Selv om reglene varierer fra land til land, kan man ikke si at de norske reglene er enestående. Prinsippet ble ikke oppfunnet i Norge. Hvis man leser lovforberedelser m.m. i tidsrommet , vil man tydelig se henvisning til andre land og særlig til land i Alpene. Kanskje Norge ville tapt i EFTA-domstolen uansett, men jeg beklager at dommen ikke nevnte at det finnes hjemfall også i EUland, for eksempel i Østerrike. Trolig unnlot statens advokat å bruke dette argumentet, til tross for at jeg i sin tid skrev til ham om dette. Min kommentar er uavhengig om avisen er for eller mot EU. Jeg uttaler meg kun som fagperson. Erik Tøndevold, Nesøya Åse Grønlien Østmoe om kamp og maktesløshet Side 6-7 Norge kan fortsatt si nei til tjenestedirektivet Side Industrien forlanger forutsigbare kraftpriser Side 4-5 KS-sjefen vil øke EØSkunnskapen i kommunene Side 8-9 Venstre og unionen Fleirtalet i programkomitéen gjorde framlegg om at Venstre sitt prinsipprogram for 2007, med motto «Fridom og rettferd», skulle ha med ei formulering om at Norge bør bli medlem av EU, «av hensyn til vårt eget demokrati og til ønsket om å påvirke nasjonal og internasjonal politikk i liberal retning», som det sto. Denne formuleringa om EU-medlemskap fann ein i avsnittet «Maktbalanse og desentralisering. Rettferdige spelereglar for deltaking, styring og mangfald», under overskrifta «Skape eit demokrati som alle syns det er verdt å delta i». Mindretalet i programkomitéen reserverte seg frå framlegget om EU-medlemskap, og meinte at Norge sitt samarbeid med EU framleis skal regulerast gjennom EØS-avtala. Samtidig meinte dei at tilhøvet til EU må demokratiserast, slik at fleire avgjersler kjem fram i det offentlege romet. Dette krev ei opprydding i dei politiske prosessane i Stortinget. Eit eventuelt norsk EU-medlemskap skal avgjerast etter folkeavrøysting, og der Venstre sine folkevalde skal respektere resultatet, meinte mindretalet. Det er ingen grunn for at Venstre I Aftenposten under tittelen «Traktatenes tvang» spør Ole Kristian Fauchald og Jo Stigen ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, om Norge har et godt nok system for å vurdere konsekvensene av at vi slutter oss til traktater som håndheves av internasjonale domstoler. Forfatterne er opptatt av situasjoner der ord og uttrykk er vage, og at regjering og storting må jobbe bedre med å kartlegge konsekvensene av traktatene. Det er det lett å enes om. Imidlertid er et av de eksempler som benyttes hjemfallssaken ikke egnet til å illustrere dette. I kronikken heter det at «I saken om hjemfallsretten la EFTA-domstolen liten vekt på at Norge tidligere har lagt til grunn at hjemfallsretten ville stå seg». Norske og islandske ensidige oppfatninger var ikke det eneste momentet som trakk skal gå vekk frå dette standpunktet, som partiet har levd godt og samla med i fleire år, og spesielt nå når EUspørsmålet ikkje står på den politiske dagsorden frå Norge si side. Og slik blei det på partiet sitt landsmøte i Bergen i år. Ei mobilisering nå for EU-medlemskap frå EU-entusiastane i Venstre, kan lett føre til ein intern debatt i partiet, og resultere i medlemsflukt, og i verste fall splitting innan eit parti som er lite frå før. Nokon strategi for medlemsauke kan ein i alle fall ikkje sjå i framlegget om EU-tilknytning. Venstre gjer seg sjølv ei bjørneteneste nå, ved å gå inn for at Norge skal søkje om EU-medlemskap. Eigentleg trong det ikkje å ha stått noko konkret om EU i prinsipprogrammet for 2007 i det heile, fordi saka faktisk ikkje er politisk aktuell i Norge for tida. Det vil vera negativt oppsiktsvekkjande i samfunnsopinionen dersom Venstre målber ønskje om EUmedlemskap nå. Venstre sitt ideologiske grunnsyn og prinsipielle politikk er forankra i den demokratiske sjølvråderetten, og i at dei fleste avgjersler skal takast med grunnlag i det lokale folkestyre. Desse gode og tradisjonsrike prinsippa er diametralt motsette av den grunnleggjande filosofien Når ordene ikke betyr noe i favør av Norges (og Islands) syn. Den norske rettsoppfatning hadde sikkert fotfeste i traktatteksten, dvs. EØS-avtalens artikkel 125; «Denne avtale skal ikke på noen måte berøre avtalepartenes regler om eiendomsretten». Var ikke denne forsikring «bombesikker»? Hvordan kan den leses slik EFTA-domstolen gjør som om det stod det motsatte? «Ikke på noen måte berøre» betyr i henhold til domstolen «skal berøres av alle regler i EØS-avtalen» dvs. alle de fire friheter! Bestemmelsen er ikke verd det papiret som det er trykt på, som er det uttrykket som EUs generaladvokat Ruiz-Jarabo Colomer brukte om EU-domstolens tolkning av bestemmelsen i sin rettsbelæring av 6. februar 2003 (se sak C-463/00 and C-98/01). Det går ikke an å gardere seg mot uforutsigelige følger ved formulering og omformulering av tekst, i EU-systemet, og slik politikken der syner seg i praksis. Det er derfor tankevekkjande og paradoksalt når ei av dei siste meiningsmålingane innan dei politiske partia her til lands sine standpunkt til Norge sitt eventuelle EU-medlemskap syner at det bare er blant Venstre sine medlemer tiltrua til å få Norge inn i EU ikkje er synkande. Partiet er delt omlag på midten i denne saka. Det er både urovekkjande og overraskande at det innan eit så tradisjonelt Nei til EU-parti som Venstre syner seg slike tendensar. Sjølvsagt har Venstre heile tida hevda at medlemene må stå fritt i å meine kva dei vil om EU-medlemskap. Likevel tilseier hovudlinene i partiet sin politikk at det vil vera unaturleg og uklokt for Norge å slutte seg til EU. Etter mitt syn vil det vera viktig at Venstre fortsatt markerar seg som eit Nei til EU-parti, så lenge forholda innan unionen er såpass ustabile og usikre og famlande med tanke på framtidige løysingar, og slik dette stadig blir synleggjort i dagens skiftande og turbulente europadebatt, og der Nei til EU-rørsla i vårt eige land seglar i frisk medvind. Jon Ingebretsen, Vrådal Leiar i Kviteseid Venstre Sekretær i Kviteseid Nei til EU slik advokat Caroline Lund anbefaler i Morgenbladet 5. juli Norge kan fremforhandle hva som helst, få inn at dette eller hint regelverk «berøres ikke», «berøres slettes ikke», «ikke under noen omstendighet berøre» osv. og det vil kunne bety det motsatte. Som hjemfallssaken viser er «Traktatenes tvang» ikke egnet til å tvinge EU-domstolen eller EFTAdomstolen! I tjenestedirektivet kommer dette spørsmålet opp på nytt. Her er Norge «garantert» at reglene «ikke skal berøre» de arbeidsrettslige regler. Vi har av EFTA-domstolens avgjørelse forstått at dette ikke skal tas bokstavelig. EØS er rettsusikkerhet satt i system. Peter Ørebech Tromsø Verdens miljømor? Vår felles framtid Brundtlandrapporten (1987) blir stadig utropt som en miljøbevegelsens bibel. Men svært få har lest den. De fleste tror den inneholder noe annet enn den faktisk gjør. Men den bygde opp Gros renommé som «verdens miljømor», med den ene topposisjonen etter den andre. Nå sist er hun blitt utnevnt til FNs spesialutsending for klimatiltak, på tross av at hun mangler fagbakgrunn for noe slikt på lignende måte som hun var blank i økologisk forståelse da hun frontet Brundtland-rapporten. Gro har i sitt virke først og fremst vært en pioner for økonomisk liberalisme, blant annet som uttrykt i EUs «fire friheter», det vil si for et brudd med norsk sosialdemokratisk tradisjon. I 90-årene var hun kanskje Nord-Europas mest effektive politiker i å få utvidet EUs «fri flyt-område»; sannsynligvis var hun en sentral aktør i å ordne rekkefølgen av avstemninger i kandidatlandene: De letteste å overbevise først, de mest gjenstridige til sist. Start Østerrike, sist Norge. Strategien hjalp ikke for Norge, men Gro & Co. hadde allerede manipulert oss inn i EØS det indre, grenseløse markedet. I 1994 diskuterte jeg med Gro, Grete Knudsen og Gunhild Øyangen «den femte frihet» den frie flyten av skadeorganismer. Alle tre røpet etter min mening total mangel på økologisk innsikt. Jeg fikk inntrykk av at de mente det å lukte mikroorganismer på grensen er i tråd med å fakke spritsmuglere. Etter å ha bidratt til å slippe løs et organisk kaos i Europa, blir Gro satt til å fronte WHO Verdens Helseorganisasjon. I stedet for å følge opp organisasjonens senere års satsing på å demme opp for den økonomiske globaliseringens bidrag til spredning av infeksjonssykdommer, snur Gro ressursene til en konsentrasjon om en global kampanje mot røyking. Det som skjer her, påtrykt av Gro, er en vending bort fra alt som kan motargumentere EU. Om hun hadde fulgt opp WHOs tidligere prioritering, ville hun fått sitt eget bidrag, nemlig til sykdomsspredning, i fanget. Tilbake til Brundtland-rapporten: Den er blitt kreditert for å ha innført begrepet «bærekraftig utvikling». Sentralt er tilfredsstillelse av menneskelige behov, men slike behov gis ingen definisjon. Leter vi gjennom rapporten, finner vi nevnt innføring av vestlig teknologi i utviklingsland, intet om behovet for bevart kulturell identitet: Hvem eller hva er det vi skal gi bærekraft? Dessuten mener Gro-rapporten at fattigdom er årsaken til miljøødeleggelse i den tredje verden, uten å spørre om årsaken til fattigdom. Vi bøter på fattigdom ved innføring av vår vestlige teknologi pluss åpne grenser og konkurranse. En forutsetning for positiv utvikling er at Vestens økonomi bør vokse med minst 3 prosent pr. år for å kunne bistå de fattige. Denne formen for analyse og tilsvarende anbefalinger karakteriserer vår nobelprisvinner i økonomi, Trygve Haavelmo, på følgende måte: «Legen Gros anbefaling av medisin for den syke planeten er mer av samme medisin som har forårsaket sykdommen.» Sigmund Kvaløy Setreng

20 Åse Grønlien Østmoe om til norsk vannkraft ikke ville bli 0181 Oslo Gro: Førte bak lyset? lokale folkestyret. Derfor er økt kunnskap og bevissthet om konsekvenser og handlingsmuligheter så Olaussen. Side Kalender For mer informasjon om arrangementene, se Nummer Endepunkt «Den siden som forsøker seg med triks og slagord vil tape» THORBJØRN JAGLAND, Dagbladet 12. mars Oktober 6. oktober: Konferansen «Nordeuropeiske sikkerhetsutfordringer» går av stabelen på Grand Nordic Hotell i Tromsø. Konferansen byr på foredrag og debatt om bl.a.: BARROSO HYLLER UNIONEN: Et imperium! SPRÅKNYTT: Euroengelsk The European Commission has just announced an agreement whereby English will be the official language of the European Union rather than German, which was the other possibility. Norske sikkerhetspolitiske utfordringer i et nordområdeperspektiv. En nordisk allianse er det et alternativ? Norges havrettslige forpliktelser som kyststat. Utviklingen av EUs utenriks- og energipolitikk i et sikkerhetspolitisk perspektiv. Innledninger ved bl.a. europaforsker Kate Hansen Bundt, statsadvokat Lars Fause og førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, Peter Ørebech. Påmelding/info: morten.harper@neitileu.no Arrangør: Nei til EUs sikkerhetspolitiske utvalg og Troms fylkeslag. 13. oktober: Årsmøte i Hedmark Nei til EU. Sted: Hotell Central Elverum. Tid: Leder i Nei til EU, Heming Olaussen, deltar på møtet oktober: Nei til EUs kvinnekonferanse arrangeres på Håndverkeren (Rosenkrantz gt. 7) i Oslo. Lørdag: Helse/EØS/tjenestedirektivet i forhold til helsepolitikk, pasientflyt, privatisering. Søndag: Likestillingspolitikk: Likestilling i Skandinavia og i EU. Kontakt: kvinneutvalget@neitileu.no. Tlf OBS! Vi gir kr i reisestøtte til inntil to deltakere fra hvert av de tre nordligste fylkene. November november: Østfold, Oslo og Akershus Ungdom mot EU arrangerer konferansen «Solidaritet over handelsgrensene?» Sted: Dyrløkkeåsen kultursenter i Drøbak. Påmelding eller informasjon: per.magnus@umeu.no november: Nei til EUs landsmøte Sted: Sørmarka kurs- og konferansesenter. Vi tar i mot påmeldinger til landsmøtet fortløpende. Send din påmelding til remi. moen@neitileu.no. Frist for innmelding av delegater er 26. oktober. Mer info: landsmoete_2007 NEI TIL EUs VALGKAMPAVIS. OPPLAG: EØS OG LOKALDEMOKRATIET: Hvem skal eie norsk vannkraft? B-blad Returadresse: Arbeider samfunnets plass 1 Neste Standpunkt Frist for innsendte bidrag er 20. november. I spørsmålet om eierskapet til norsk vannkraft ga Gro Harlem Brundtlands regjering feil inntrykk I 1992 sa Brundtland-regjeringen med vår nåværende utenriks- EØS-avtalen griper inn i det Jose Manuel Borroso, presidenten i EU-kommisjonen, svinger seg til de store høyder når han i et møte med journalister sammenligner unionen ned et «ikkeimperialistisk imperium». Noen ganger liker jeg å sammenligne den europeiske unionen med det å skape imperier. Imperiene! Fordi vi har en dimensjon som imperiene. Men det er en stor forskjell. Imperiene var vanligvis bygget ved hjelp av makt, med et diktatorisk senter. Nå står vi for første gangen foran et ikkeimperialistisk imperium, messer en gestikulerende Barroso under et møte med pressen i Strasbourg 10. juli. Vi er i størrelse 27 land som frivillig har bestemt oss for å arbeide sammen for å oppnå nye mål. Jeg synes det er en flott konstruksjon, og vi burde være stolte av den. I det minste er vi i Kommisjonen stolte av den, prediker presidenten på beste skolemestervis overfor de fremmøtte journalistene, som sitter ranke som stearinlys og lytter til Europas store leder. Den svenske EU-kommisjonæren Margot Wallström, som sitter ved Barrosos side, bryter smilende inn: Kan jeg føye til en setning? Barroso: Ja, naturligvis. Wallström: Var det ikke Herren som sa at du enten må være fransk eller et geni for å forstå denne konstruksjonen? Jeg vil benytte en annen beskrivelse som kanskje går mer hjem hos innbyggerne, nemlig «Solutions United». Som et fotballag. Hvis denne lille frie oversettelsen skulle gi mersmak, så Invitasjon til Nei til EUs KVINNE- KONFERANSE Nei til EUs syvende kvinnekonferanse går av stabelen på Håndverkeren konferansesenter i Oslo lørdag 20. og søndag 21. oktober Tid: Lørdag 20. og søndag 21. oktober 2007 Sted: Håndverkeren konferansesenter, Rosenkrantz gate 7 Påmelding: Innen 15. oktober Deltakeravgift kr 250, (kr 100, for studenter og pensjonister) inkludert enkel lunsj begge dager Kontakt: kvinneutvalget@neitileu.no, telefon: KÅSERTE FOR PRESSEN: Jose Manuel og Margot deler gjerne sine tanker om Europa-unionen med fascinerte journalister. anbefaler vi at du logger deg inn på watch?v=-i8m1t-ggru for å høre et lengre utdrag fra seansen, som allerede er blitt en liten kultperle på nettet. Lørdag 20. oktober Inge Matland Helse/EØS/tjenestedirektivet i forhold til helsepolitikk, pasientflyt, privatisering. Kultur: Opplysningskontoret: En feministisk kortfilm. Søndag 21. oktober Likestillingspolitikk: Likestilling på skandinavisk og i EU. Hva slags makt har norske myndigheter og kvinnebevegelsen til selv å utforme norsk likestillingspolitikk? Har Norge gitt opp sin selvstendige likestillingspolitikk? Hva skiller virkemidler i den skandinaviske modellen fra EUs virkemidler for likestilling? Kultur: Jadda Jadda med Hege Rimestad spiller og underholder. As part of the negotiations, the British Government conceded that English spelling had some room for improvement and has accepted a 5-year phasein plan that would become known as «Euro-English». In the first year, «s» will replace the soft «c». Sertainly, this will make the sivil servants jump with joy. The hard «c» will be dropped in favour of «k». This should klear up konfusion, and keyboards kan have one less letter. There will be growing publik enthusiasm in the sekond year when the troublesome «ph» will be replaced with «f». This will make words like fotograf 20% shorter. In the 3rd year, publik akseptanse of the new spelling kan be expekted to reach the stage where more komplikated changes are possible. Governments will enkourage the removal of double letters which have always ben a deterent to akurate speling. Also, al wil agre that the horibl mes of the silent «e» in the languag is disgrasful and it should go away. By the 4th yer people wil be reseptiv to steps such as replasing «th» with «z» and «w» with «v». During ze fifz yer, ze unesesary «o» kan be dropd from vords kontaining «ou» and after ziz fifz yer, ve vil hav a reil sensibl riten styl. Zer vil be no mor trubl or difikultis and evrivun vil find it ezi tu understand ech oza. Ze drem of a united urop vil finali kum tru. Und efter ze fifz yer, ve vil al be speking German like zey vunted in ze forst plas. If zis mad you smil, pleas pas on to oza pepl. av EØS-avtalen da Stortinget i 1992 sa ja til EØS. minister Jonas Gahr Støre i en sentral rolle at hjemfallsretten påvirket av EØS-avtalen. viktig, sier Nei til EUs leder Heming kamp og maktesløshet Side 6-7 Norge kan fortsatt si nei til tjenestedirektivet Side Industrien forlanger forutsigbare kraftpriser Side 4-5 KS-sjefen vil øke EØSkunnskapen i kommunene Side 8-9