Handlingsrom 2012 Sluttrapport

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsrom 2012 Sluttrapport"

Transkript

1 Handlingsrom 2012 Sluttrapport Innholdsfortegnelse Sammendrag av sluttrapporten 2 Økonomi 3 Normalbudsjett 3 Prioritering av tjenesteområdene 5 Utgifter på funksjonsområdene 8 Andre inntekter på tjenesteområdene 18 Andre inntekter på tjenesteområdene 19 Brukerbetaling og gebyr på tjenesteområdene 20 Vedlegg: Funksjonsområdene i KOSTRA med 2010 tall 21 Vedlegg: Forklaring av kostrafunksjoner 22 Vedelgg: Forklaring til beregning av utgiftsbehov 28 Vedlegg: Utgifter for kommunene i sammenligningsgrunnlaget 29 Vedelgg: Kommuner som er sammenlignet 30 Mulige forbedringstilltak 31 Innsparingstiltak i enhetene 31 Spesialundervisning 36 Organisasjon og Ledelse 39 Styringsmål og resultatindikatorer 44 Felles for kommunen 44 Barnehager 44 Barneskole 44 Ungdomsskole 45 NAV 46 STAB 46 Helse og omsorg 46 Lardal, 30. mai 2011

2 Sammendrag av sluttrapporten Mandatet for prosjektet er delt i tre oppgaver. - Økonomi - Identifisere forbedringstiltak - Beskrive styringsmål Økonomi I gjennomgangen av økonomien beskrives indikasjoner på at at Lardal kommune kanskje prioritere områdene barnehage, grunnskole, sosialtjeneste og barnevern høyere enn sammenlignbare kommuner, mens områdene administrasjon, pleie og omsorg og kultur kan se ut til å vare lavere prioritert enn i andre kommuner. For områdene fysisk planlegging, kirke, samferdsel, bolig, næring og brann/ulykkesvern er det vanskelig å finne indikasjoner på om Lardal prioriterer disse områdene annerledes enn andre kommuner. Forbedringstilltak Prosjektet har som ambisjon å identifisere innsparingstiltak for minimum 3 mill kr. I rapporten beskrives mulige innsparingstiltak på 3,7 mill kr. Spesialundervisningen i Lardal kan synes å være høy og det er gjort et arbeid for å analysere dette nærmere. En gjennomgang hvor spesialundervisning i Siljan sammenlignes med Lardal, viser at det ikke er klare forskjeller i utgiftene i de to kommunene. Det er gjort en vurdering av organisasjon og ledelse i kommunen, og det foreslås en ny organisering av rådmannens ledergruppe slik at den reduseres fra dagens ni ledere til fire fire ledere i tillegg til rådmannen. Styringsmål og resultatindikatorer Det er utarbeidet styringsmål for enhetene og felles styringsmål for alle enhetene i kommunen. 2

3 Økonomi Normalbudsjett I budsjetdokumentet for 2011 ble det signalisert en videre gjennomgan av økonomien mhp prioritering og utgiftsnivå for tjenestene. Hvordan prioriterer Lardal kommune økonomiske rammer mellom tjenesteområder og i hviken grad dette skiller seg fra andre kommuner.? Er det mulig å antyde et normalbudsjett for Lardal? Vi har fulgt tre ulike framgangsmåter for å forøke å svare på spørsmålene. Først har vi sett på om måten staten fordeler inntekter til kommunen kan gi innsikt. deretter har vi sett på andre kommuner og beregnet en kostnadsfordelingsnøkkel fo gjennomsnittet av disse kommunene. Siden gjennomsnittsberegninger skjuler variasjoner mellom kommunene, har vi forsøkt å vise forskjellene i diagrammer som viser hvor Lardal plasseres seg i forhold til omlag 140 andre kommuner. Dersom vi antar at alle kommuner som ligger på gjennomsnitt leverer forsvarlige tjenester til borgerne, vil det gi en pekepinn på hvor Lardal bør lete dersom man skal søke effektiviseringstiltak. Det er mer riktig å søke i tjenesteområder som ligger over gjennomsnitt, enn under gjennomsnitt, om man søker prioriterings- og effektiviseringstiltak. De tre framgangsmåtene viser så sammenfallende trekk at det er mulig - i det store og hele - å beskrive og forstå økonomien i kommunen. Det er naturligvis usikkerheter knyttet til dette. Lardal er en litn kommune hvor små unøyaktighter i kostraregistreringn kan gi slike utslag at det kan få betydning for enkelt funksjonsområder, spesielt de kostrafunksjonene med små små rammer. Det er gjort en samenligningen med ca 140 kommuner. Alle kommuner med netto driftsutgifter over 50 mill og minde enn 150 mill i Lardal har 104 mill. kr. Kommunene som er med i sammenligningsgrunnlaget og rammene til kommunene er vist i vedlegg. I sammenligningene brukes den inndelingen i funksjonsområder som KOSTRA bruker. Statens utgiftsutgjevning Først tar vi utgangspunkt i hvordan staten ser på behovene i Lardal og den inntekstoverføringen som følger av dette. Tabellen nedenunder viser hvordan behovene for Lardal er regnet i I kolonnen til venstre står de kriteriene som benyttes for å beregne kommunens behov. Behovsindeks over 1,0 viser at kommunen får tildelt økte rammer for dette kriteriet, mens verdier lavere en 1,0 betyr minder behov og mindre ramme. Totalt har Lardal en behovsindeks på 1,0918 og får 8,9 mill kr i økt ramme. Det er gitt en nærmer forklaring på beregningsmåten i vedlegg. Enkelte tjenesteområder får mindre mens andre får mer - avhengig av befolknings- og alderssammensetning. I høyre del av tabellen er det forsøkt å vise dette, samlet effekt av utgiftebehovet er vist i den nederste raden i tabellen. Utgiftsutjevningen variere fra år til år fordi behovet beregens utfra andel av kriteriet i Lardal i forhold til hele lendet. Tallene i tabellen er for budsjettetåret Barnehage, sosiale tjenster og barnevern får mindre enn andre kommuner, mens behovene til administrasjon, grunnskole, helse og pleie og omsorgstjenester øker rammen. Detajer om bergeningene er vist på nettstedet frie inntekter som er referert til i fotnoten. Staten sier ikke noe klart om hvordan store utjevningsposter skal fordeles, feks når lardal får 8,5 mill kr i basistillegg sies bare at dette skal dekke behovene til admimistrasjon skole, helse og pleie og omsorg. Derfor blir fordelingen her grov og omtrentlig. 3

4 Sammenligning med gjennomsnitt av andre kommuner Når vi skal sammenligne mellom kommuner, er det nødvendig å gjøre enkelte mellomregninger for å gjøre tallene mest mulig sammenlignbare. Vi kan først trekke utgiftsutjevningen ut av rammen og fordele gjennstående ramme på tjenesteområdene. Dette gir den rammen vi ville hatt dersom Lardal ikke hadde fått noen utgiftsutjevning. Det viser seg dessuten at det for noen tjenesteområder er liten samenheng mellom de totale rammene kommunene får og utgiftene som framkommmer i Kostra. Først og fremst for gjelder dette tjenestene vann, avløp og renovasjon, men også for tjenesteområdene samferdsel, bolig, og næring. Dessuten er det poster som angår pensjon/premieavvik som varier mye mellom kommunen. Disse bør også trekkes før man sammenligner. Det kan da beregnes en kostnadsfordelingsnøkkel for gjennomsnitt av kommunene. I sammenligningsgrunnlaget er det tatt med ca 140 kommuner ( med frie inntekter mellom 50 og 150 mill kr, jfr vedlegg). Sammlet har disse kommune en utgiftsbehovsinndeks på 1,0, dvs de mottar totalt sett ikke midler for utgiftsutjevning). Å bruke denne fordelingsnøkkelen vil derfor gi en fordeling av rammenen i Lardal som tilnærmet er lik gjennomsnittet for disse kommunene. Dette er gjort og vist i tabellen under. Siden finansieringen av barnehagedrift først kom med i rammen fra 2011, er det i beregningene av kostnadsfrdeligsnøkkel her brukt brutto driftsutgifter. Beregningen er gjort som en gjennomsnittsberegening av regnskapstall for 2009 og Tabellen nedenfor viser hvordan BDU for kommunene i sammenligningsgrunnlaget fordeler seg (kolonne 1 i tabellen). I kolonne 2 er tilsvarende tall for Lardal kommune beregnet. Ved å sammenligne %-beregningene for tjenesteområdene i Lardal (kolonne 3)med tilsvarende for de andre kommunene, ser vi forskjellene som framkommer. I kolonne 3 vises de endringene som ville skje dersom Lardal kopierte fordelingsnøkkelen til de andre kommunene. Endringskolonnen helt til høyre indikerer at administrasjon, komunehelse, pleie og omsorg og kultur ville få økte rammer, mens barnehage, grunnskole, sosialtjeneste og barnevern, ville få redusert sine rammer. Dette er i tråd med det det vi fant ved den første framgangsmåten. Sammenligning hvor variasjonene mellom kommunene kommer fram Den trredje framgangsmåte er å vise hvor Lardal plasserer seg i svermen av de andre kommunene når datene plottes i diagrammer. Dette gir en bedre intiutiv opplevelse av dataene og vil supplere de to andre framgangsmåtene. I det etterfølgende vises slike diagrammer. Diagrammen bruker netto driftsutgifter som referanse siden NDU samsvarer med statlige rammer. I diagrammene erdet tegnet inn en trendlinje som viser hvordan kommunene fordeler seg rundt ett gjennomsnitt. Det vises diagrammer om hvordan kommunene prioritere rammene i % og i kroner, dvs hvordan utgiftene fordeler seg på de ulike tjenestene. Det vises også diagrammer for inntekstssiden- både andre inntekter og brukerbetalinger. Grafene for områdene blir vist og brutt ned på funksjonsområdene. (Noen grafer for små / ikke aktuelle funksjoner er ikke med). 4

5 Prioritering av tjenesteområdene Den prioriteringen som kommunene gjør kan vises ved å se på hvor stor andel av rammen som brukes innenfor hvert tjenesteområde. Høyere % ann andre betyr høyere prioritering av funksjonsområdet. Grafene til høyre viser at det er stor spredning blant komunene som er med i sammenligningsgrunnlaget når det gjelder hvor høyt de prioriterer tjenesteområdene. Administrasjon Det er en tydelig trend for at store kommuner bruker mindre andel av rammen, dvs prioriterer administrasjon lavere, enn kommuner med lavere ramme (totale netto driftsutgifter). Lardal prioriterer lavt, og selv om det sikkert finnes muligheter for innsparing og effektivisering, gir ikke sammenligningen grunnlag for å trekke fram administrasjon som et sted hvor for å lete et Selv om det kan finnes forbedrings Barnehage Det er ingen sammeng med størrelsen på kommuner og hvordan barnehager prioriteres når man måler med %-andel av totale NDU. Utfra tallmaterielat prioriterer Lardal barnehage høyere enn de fleste andre kommunene i sammenligningsgrunnlaget, selv om det er kommuner som prioriterer området enda høyere enn Lardal. Når vi samtidig vet at utgiftsbehovet til barnehager i Lardal(slik staten beregner det) er lavere enn i de andre kommunene, er dette med på å forsterke inntrykket av at barnehager prioriteres høyt i Lardal. Grunnskole Det ser ut til at store kommuner i sammenligningsgrunnlaget, prioriterer grunnskoleområdet høyere enn mindre kommune gjør. Lardal ser ut til å prioritere grunnskolen høyere enn de andre kommunene Kommunehelse Det er ingen klarsammenheng mellom hvordan store og små kommuner prioriterer kommunehelse. Lardal bruker en mindre andel av NDU på kommunehelse enn de fleste andre kommunene. 5

6 Pleie og omsorg Det er ingen sammenheng mellom store og små kommuner når det gjelder prioriteringen av PLO, og spredningen er stor mellom kommunene. Lardal ser ut til å prioritere PLO lavere enn de fleste andre komunene i sammenligningsgrunnlaget. Dersom vi legger til at Lardal har et høyere utgiftsbegov innenfor PLO enn gjennomsnittet av kommunene, er dette med på å forsterke inntrykket av at PLO-området prioriteres lavt. Sosialtjenesten Det er ingen klar sammenheng mellom de store og de små kommunene når det gjelder prioriteringen av sosialtjenesten. Lardal ser ut til å prioritere sosialtjeneste høyere enn de andre kommunene. Inntrykket forsterkes når vi vet at Lardal har et mindrebehov i forhold til gjennomsnittet av de andre kommunene. Barnevern Det ser ikke ut til å være sammenheng mellom store og små kommuner når det gjelder prioriteringen av barnevern. Lardal prioritere barnevern klart høyere enn andre kommuner og inntrykket forsterkes når vi vet at utgiftsutjevningen til staten legger til grunn at behovet i Lardal er omlag 1,4 mill lavere enn i gjennomsnittskommunen. Fysisk planlegging Det ser ikke ut til å være sammenheng mellom store og små kommuner i prioriteringen av fysisk planlegging mm. Lardal ser ut til å prioriter området likt eller noe høyere enn andre kommuner. 6

7 Kultur Det er ingen sammeheng mellom store og små kommuner når det gjelder prioriteringen av kulturområdet. Lardal prioriterer kultur lavere enn de fleste andre kommunene i sammenligningsgrunnlaget. Kirke Det er ingen sammenheng mellom store og små kommuner på dette området. Lardal prioriterer kirke omlag som gjennomsnittet av de andre kommunene i sammenligningsgrunnlaget. Brann og ulykkesvern Lardal ser ut til å prioritere brann- og ulykkesvern noe høyere enn øvrige kommuner i sammenligningsgrunnlaget. 7

8 Utgifter på funksjonsområdene Samlet for tjenesteområdet Forklaring til diagrammene I denne delen vises samenligninger mellom kommunene utgifter på hvert funksnondområde og på de viktigste funksjonene i innen hvert område. Trendlinjen er vist i hvert digram og viser gjenomsnitt. Der Lardal (merket med rødt merke) ligger over linjen, betyr det at kommunen har større utgifter, og lavere utgifter når merket ligger under linjen, enn andre kommuner. Dersom tendensen for de blå prikkene (andre kommuner) ser ut til å ligge nærme linjen, betyr ikke har stor det med større sikkerhet kan sies om Lardal har lavere/høyere utgiftsnivå enn andre kommuner. For eksempel ser vi av diagremme for funksjon 120 Administrasjon at alle kommunene samer seg ganske tett inntil trendlinjen. Dette betyr at vi kan si at Lardal ganske sikkert har lavere adminisrtrasjonskostnader enn andre kommuner. Når det gjelder funksjon 110 Kontroll og revisjon er spredningen mellom kommunene større og vi kan ikke være like sikre på om Lardal har høyere utgifter på dette området selv om Lardal ligger over trendlinjen. Spesifisert på funksjoner Administrasjon, styring og fellesutgifter Sammendrag: Administrasjonsutgiftene i Lardal er lavere enn i de andre kommunene. Selv om det på dette funksjonsområdete rent teknisk er samlet noen sekkepsoter som ikke har med administrasjonoppgaver å gjøre, feks premiefond, viser utgiftsnivået på de andre funksjonene som er vist i diagrammene at Lardal har lave utgifter på dette tjenesteområdet. Det er mao ikke dette funskjosområdet som peker seg ut i letingen etter mulige utgiftsreduksjoner. Målt i NDU ligger alle funksjoner untatt f 110- kontroll og revisjon lavere enn for de flesre andre kommunenen 8

9 Barnehage Samlet for tjenesteområdet Behvovet for barnehagetjenester i Lardal er lavere enn i andre kommuener og omlag 87% av en normalkommune som vil ha 100 % - dvs Lardal har et behov som ligger % under. Både Siljan og Hof ligger ganske jevnt med normalbehovet. Se figuren under. Sammendrag: Lardal prioritere barnehageområdet høyere enn de andre kommunene når det gjelder disponering av økonomisk rammer. Dette forsterkes av det forholdet at Lardal har et utgiftsbehov slik staten beregner det, som ligger omlag 15 % lavere enn i øvrige kommuner. Det kan være noe usikkerhet knyttet analysene for barnehage sidenbarnehagene tidligere fikk øremerkede tilskudd og slik sette ble holdt utnefor rergeningn av rammer til kommunene inntil 2011 budsjettet hvor de ble innlemmet. Spesifisert på funksjoner Lardal ligger over de fleste andre kommunene både på f 201 og f 221. selv om det er stor spredning i datagrunnlaget, gir det indikasjon om mulige innsparingstiltak. For funksjon 221 førskolelokaler og skyss er det mindre spreding på dataene og indikerer mulig område for innsparing. 9

10 Grunnskole Samlet for tjenesteområdet Sammendrag: Grunnskolen har et noe høyere utgiftsnivå enn skolene i andre kommuner. Både på funksjon 202, 223, 215 har skolen et høyere utgiftsnivå enn de fleste andre kommuner, mens funskjon 223 ligger klart lavere. Spesifisert på funksjoner Spesifisert på funksjoner 10

11 Kommunehelse Samlet for tjenesteområdet Sammendrag: Utgiftene til kommuenhelse ligger langt under de fleste andre kommunen. Spesielt for funksjon 241 er det et markert mindreforbruk i forhold til andre kommune. Dataene for funksjon 233 er mangelfulle og spredningen stor slik at det er usikkerhet til det merforbruket som antydes for dene funksjonen Spesifisert på funksjoner 11

12 Pleie og omsorg Samlet for tjenesteområdet Sammendrag: Det er en forholdsvis klar sammenheng mellom kommunestørelse og hvor mye NDU som benyttes til PLO totalt for området, for de to store funksjonsområdene (f 253 og f 254) er denne sammenhengen sterk. Som det framgår av diagrammene ligger Lardal ligger lavere enn andre kommuner på disse funksjonene. Samtidig vet vi at utgiftsbehovet på grunn av aldersammensetningen i kommunen, er høyere enn i gjennomsnittet for de andre kommunene. Det er ikke naturlig å lete på dette området når kan hevdes at enkelte funksjonsområder er denne samme Det betyr imidlertid ikke at det ikke finnes effektiviseringstiltak innenfor PLO, men at effektiviseringstiltak må sees i lys av at området antakelig enten har knappe resurser eller ikke tilbyr alle tjenestene som de andre kommunene tilbyr. Spesifisert på funksjoner 12

13 Sosialtjeneste Samlet for tjenesteområdet Sammendrag: Det ser ut til å være en sammenheng mellom størrelsen på kommuner og utgifter til sosialutgifter. Vi kan derfor ganske sikkert si at kommunen har større utgifter på begge de funskjonene som er vist i diagrammene. Merutgiftene kan vi få et intrykk av ved å lese av på den venstre vertikale aksen for avstanden mellom Lardals merke og trendlinjen. Spesifisert på funksjoner 13

14 Barnevern Samlet for tjenesteområdet Sammendrag: Samlet sett ser det ut til å være en sammenheng mellom utgifter til barneværn og kommunens økonomiske ramme. Selv om denne sammenhengen ikke er så tydelig for funksjonsområdet 252 Barneværen utenfor familien tyder det på at Lardal har (langt) høyere utgifter (2-3 mill kr?) enn hva kommuner på samme størrelse har. Spesifisert på funksjoner 14

15 Fysisk planlegging, kultutminne, natur, nærmiljø Samlet for tjenesteområdet Sammendrag: På dette funskjonsområdet er det større spredning i dataene. Det er ingen klar sammenheng mellom kommunenes totale økonomi og de rammene som brukes på dette tjenesteområdet. Det er derfor ikke mulig å se tydelige indikasjoner på at området kan effektiviseres i dataunderlaget. Dette betyr likevel ikke at det ikke er mulig å finne forbedringstiltak ved å studere arbeidsprosesser og sammarbeidsformer nermere. Spesifisert på funksjoner 15

16 Kultur Samlet for tjenesteområdet Sammendrag: Det er en forholdsvis tydelig sammenheng mellom den rammen kommunene bruker på kulturområdet i forhold til kommunens totale rammer. Tallene indikerer at Lardal prioriterer kulturområdet laver enn andre, spesielt om man også tar i betraktning at kommunen på dette området har en høyere utgiftsbehov enn andre kommuner. Spesifisert på funksjoner 16

17 Kirke Samferdsel Bolig Næring Brann og ulykkesvern Sammendrag: På disse funksjonsområdene ser vi at det kun er for funksjonsområdene Kirke og Brann og ulykkesværen at sammenligningene gir mening. På disse funksjonene ser Lardal ut til å ha noe høyere utgifter enn kommmunr på tilsvarnde størrelse. På funksjon Samferdsel og Næring er spredningen på dataene så stor at det gir liten mening å sammenligne kommunen. 17

18 Andre inntekter på tjenesteområdene Kommunens økonomi består ikke bare av utgifte, men også inntekter og brukerbetalinger. I denne delen av rapporten sammenlignes inntekter. I diagrammet for de totale inntektene ser vi at det er en forholdsvis liten spredning i datagrunnlaget. Larda l har totalt sett omlag de samme inntektene som gjennomsnittet av kommuner på samme størelse. Om vi holder VAR området utenfor, kan de se ut som Lardal ligger litt lavere på funksjon 302 (Byggesak) og 303 (Oppmåling) og noe høyere på funksjon 338 Forebygging av brann/ulykke. I kroneverdi utgjør forskjellene relativt små beløp. Det er mao ikke sterke indikasjoner på at inntektssiden er oversett.

19 Andre inntekter på tjenesteområdene (fortsettelse fra forrige side)

20 Brukerbetaling og gebyr på tjenesteområdene Sammendrag Totale brukerbetalinger ligger noe høyere enn i kommuner på samm størrelse, ca 1-2 mill overtrendlinjen. Viser at dette først og fremst skyldes høye brukerbetalinger på førskole, skolefritidsordning og hjelp i hjemmet. For kulturskolen kan det se ut som Lardal har noe mindre intekter. Det er imidlertid ingen indikasjoner på at det er store forskjeller mellom Lardal og de andre kommunene når det gjelder brukerbetalinger.

21 Vedlegg: Funksjonsområdene i KOSTRA med 2010 tall Funksjonsområdene i KOSTRA og 2010 tall Lardal Økonomiske rammer 2010 Administrasjon, Styring og Fellesutgifter Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltning Administrasjonslokaler Årets premieavvik Amortisering av tidligere års premieavvik Diverse fellesutgifter Interne serviceenheter - Barnehage Førskole Styrket tilbud til førskolebarn Førskolelokaler og skyss Grunnskole Grunnskole Voksenopplæring Spesialskoler Skolefritidstilbud Skolelokaler Skoleskyss Kommunehelse Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Annet forebyggende helsearbeid Diagnose, behandling, re-/habilitering Pleie og omsorg Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede Pleie, omsorg, hjelp og re -/habilitering i institusjon Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende Institusjonslokaler Sosialtjenesten Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Tilbud til personer med rusproblemer Kommunale sysselsettingstiltak Introduksjonsordningen Kvalifiseringsordningen Økonomisk sosialhjelp Barnevern Barneverntjeneste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien Vann, avløp, renovasjnon, avfall Produksjon av vann Distribusjon av vann Avløpsrensing Avløpsnett/innsamling av avløpsvann Tømming av slamavskillere, septiktanker o.l Innsamling av husholdningsavfall Gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall 913 Fysisk planlegging, kulturminne, natur, nærmiljø Plansaksbehandling Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering Kart og oppmåling Rekreasjon i tettsted Naturforvaltning og friluftsliv Kulturminnevern 13 Kultur Aktivitetstilbud barn og unge Biblioteket Kino Muséer Kunstformidling Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg Musikk- og kulturskoler Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur- og idrettsbygg Kommunale kulturbygg -5 Kirke Den norske kirke Andre religiøse formål Kirkegårder, gravlunder og krematorier - Samferdsel Samferdselsbedrifter/transporttiltak Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold Kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak 70 Bolig Kommunalt disponerte boliger Bistand til etablering og opprettholdes av egen bolig Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak 403 Næring Kommunal næringsvirksomhet Tilrettelegging og bistand for næringslivet Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling 107 Brann- og ulykkesvern Forebygging av branner og andre ulykker Beredskap mot branner og andre ulykker Tjenester itenfor ordinært ansvarsområde Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde - Total

22 Vedlegg: Forklaring av kostrafunksjoner 100 Politisk styring Godtgjørelse til folkevalgte, inkl. utgifter som følger med møteavvikling, representasjonsutgifter, befaringer/høringer mm. arrangert av folkevalgte organer (utvalg/nemnder/komiteer), partistøtte og utgifter til valgavvikling. Utgifter til interkommunale/regionale politiske råd og samarbeidstiltak, med mindre slike er entydig knyttet til bestemte funksjoner (f. eks. regional næringsutvikling som føres på funksjon 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet ). 110 Kontroll og revisjon Utgifter og inntekter knyttet til kommunens kontrollutvalg etter kommuneloven 77 og revisjon etter kommuneloven 78. Herunder møtegodtgjørelser og andre utgifter knyttet til møteavvikling i kontrollutvalget, utgifter knyttet til kontrollutvalgssekretariatet, og utgifter knyttet til regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Funksjonen omfatter ikke administrative internkontrollsystemer som er underlagt administrasjonssjefen. Kommunal kontroll i henhold til alkoholloven føres på funksjon 242 med mindre kommunen har lagt disse kontrolloppgavene til kontrollutvalget. Viltnemnd føres på funksjon 360. Se også funksjon 180 vedrørende kommunale råd mv. 120 Administrasjon (1) Administrativ ledelse: Administrative lederstillinger som hører inn under funksjon 120 er lederstillinger som leder andre ledere og som har koordineringsoppgaver utover ren arbeidsledelse. Det betyr at laveste ledernivå (ledere av tjenestesteder) defineres som en del av de funksjonene som tjenestestedet ivaretar. Som administrative ledere defineres i denne sammenhengen stillinger med omfattende økonomiske og administrative fullmakter, men ikke arbeidsledere med faglige koordinerings-, veilednings- og oppfølgingsoppgaver. (2) Støtte- oa stabsfunksioner: Støttefunksjoner for styring og utvikling av hele kommunen er en del av funksjon 120. Dette omfatter oppgaver knyttet til sekretariat for politisk ledelse, økonomiforvaltning, overordnede personalfunksjoner, informasjon som ikke gjelder bestemte tjenesteområder og organisasjon/organisasjonsutvikling. (3) Fellesfunksjoner oa fellesutaifter: Fellesfunksjoner som føres på funksjon 120 er: Felles funksjoner for ledere/medarbeidere som er knyttet til funksjonene 100 eller 120 (bl.a. resepsjon, sentralbord, kantine og andre velferdstiltak). Bedriftshelsetjeneste for kommunens ansatte. Overordnet HMS-arbeid. Post- og arkivfunksjonen. Felles regnskapsfunksjon Hustrykkeri. Innkjøp av papir/kontormateriell som hustrykkeriet foretar for kommunale enheter som yter tjenester som er definert under andre funksjoner enn 120 belastes imidlertid de aktuelle funksjonene. Felles IKT-løsninger for hele kommunen. Dette inkluderer anskaffelse, drift og vedlikehold inkl. brukerstøtte knyttet til fellessystemer - tilgjengelige for alle kommunale enhetene - mens utgifter knyttet til fagsystemer (pleie- og omsorgssystemer, sosialsystemer, system for barnehageopptak, geografiske informasjonssystemer til reguleringsplanlegging og forvaltning av eiendommer og anlegg m.m.) belastes de funksjonene som systemene betjener. 130 Administrasjonslokaler 1. Utgifter til drift og vedlikehold av lokaler (med tilhørende tekniske anlegg og utendørsanlegg) som benyttes til oppgaver under funksjonene 100,110 og 120. (Dette betyr at utgifter til fellesbygg må fordeles - f.eks. må sosialkontorets andel av utgiftene til kontorlokaler i rådhuset knyttes til den aktuelle funksjonen - 242). Dette omfatter lønn mv. til eget drifts-/vedlikeholdspersonell, innkjøp av materiell og utstyr til drift og vedlikehold, og kjøp av drifts-/vedlikeholdstjenester (eksempelvis vaktmestertjenester, snøryddingsavtaler, renholdsavtaler, serviceavtaler på tekniske anlegg, avtaler om vakthold og tilsyn mv.) som er knyttet til administrasjonslokaler. Avskrivninger av egne bygg omfattes også. Som driftsaktiviteter regnes løpende drift, renhold, vakthold, sikring, energi og vann, avløp og renovasjon. Skillet mellom vedlikeholdsutgifter og utgifter til påkostning/investering er beskrevet i Kommunal regnskapsstandard (F) nr. 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet, se Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen Her føres utgifter knyttet til forvaltning av kommunens bygg og eiendom (forvaltning av alle typer bygg og eiendom). Dette omfatter alle utgifter til aktiviteter som defineres som forvaltning, det vil si utgifter knyttet til aktiviteter som ligger i kode 20 i NS3454 om livssykluskostnader for bygg (jf. tabell i avsnitt 5.1.1). Dette omfatter aktiviteter i eiendomsforvaltningen knyttet til administrasjon, forsikringer av bygg og pålagte skatter og avgifter knyttet til bygg, og som typisk er forbruksuavhengig av om bygg er i drift eller ikke. Skatter og avgifter som inngår rår er typisk eiendomsskatt, eller andre pålagte offentlige (forbruksuavhengige) avgifter som man rår også rår bygg ikke er i bruk. Årsgebyrer for VAR inngår ikke rår, men føres på relevant byggfunksjon (regnes som driftsutgifter også rår gebyrene er fast utmålt for eksempel etter areal). Forsikringer som inngår rår er skade-, brann- og innbruddsforsikringer på bygg, og forsikringer av utstyr knyttet til drift av bygg og eiendom (for eksempel driftsutstyr og renholdsutstyr). Forsikring av tekniske anlegg på VAR-området føres på respektive VAR-funksjon. Administrasjonsutgifter er lønn og sosiale utgifter til eget administrativt personale (herunder også lønn mv. til administrativ leder) og kjøp av administrative tjenester. Videre omfattes administrasjon av leieforhold, husleie og de arealer som forvaltningsavdeling og driftsavdeling benytter, administrasjon av fagsystemer, service/brukerkontakt, markedsføring, forretningsførsel, internkontroll mv. Utgifter som inngår rår skal også være utgifter relatert til eiendomsforvaltning som tidligere er ført under funksjon 120 (eller andre funksjoner), men som omfattes av definisjonen av funksjon Diverse fellesutgifter Funksjon 180 skal ikke brukes for å unngå fordeling av utgifter som hører hjemme i andre funksjoner. Funksjonen omfatter eldreråd, ungdomsråd, overformynderi, forliksråd, sivilforsvaret, tilfluktsrom, politi og rettspleie, tiltak til styrking av samisk språk og kultur. Utgifter til erstatninger/forsikringer/regresskrav knyttet til brukere eller egne ansatte føres på funksjon 180, med mindre utgiftene med rimelighet ten knyttes til utførelse av de oppgaver som inngår i aktuell tjenestefunksjon. Erstatningsordninger barnehjemsbarn føres på funksjon 285. Etterbetaling av lønn til ansatte for tidligere år føres ikke på funksjon 180 men på aktuell funksjon der den ansatte hadde tilknytning. Følgende utgifter knyttet til pensjon føres på funksjon 180: - Tilskudd til pensjonskontoret - Sikringsordningstilskudd og administrasjonstilskudd ihht overføringsavtalen - Utgifter til egenkapitalinnskudd KLP eller egen pensjonskasse (art 529). Tilbakebetaling av egenkapitalinnskudd (art 929). - Bruk av premiefond krediteres funksjon 180 (art 090). - Øvrige pensjonsutgifter (ordinære premier, reguleringspremier, andre engangspremier, AFP) fordeles og utgiftsføres på tjenestefunksjonene. 170 Årets premieawik Inntektsføring/utgiftsføring av beregnet premieawik for året samt beregnet arbeidsgiveravgift av premieavviket. 171 Amortisering av tidligere års premieawik Resultatføring (amortisering) av premieawik fra tidligere år knyttes til funksjon Interne serviceenheter Funksjonen ten benyttes for samlet føring av utgifter og inntekter til forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsavdelinger som betjener flere funksjoner i KOSTRA-kontoplan en. Funksjon en ten benyttes til for eksempel eiendomsavdelinger, Wies materiallager og felles maskinpark eller bilpark. Eventuelt også andre avdelinger definert av KRD. tet forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes fra enheten. Art 290 «Internkjøp» eller art MO «Internsalg» skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 «Fordelte utgifter». Fra 2008 ønsker man å få fram i KOSTRA hvordan drifts- og vedlikeholdsutgifter faktisk er fordelt på de ulike byggtypene. Internhusleie eller intern fordeling av utgifter knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold av bygg skal derfor ikke komme fram på art MO eller art MO i KOSTRA-rapporteringen, fordi dette ikke vil synliggjøre den faktiske fordelingen av drifts- og vedlikeholdsutgifter til for eksempel skolebygg i KOSTRA. Ved fordeling av eiendomsrelaterte utgifter som er ført på funksjon MO på brukerfunksjonene, må derfor brukerfunksjonene debiteres korrekt art (henholdsvis arter lønn, materiell, tjenestekjøp mv.) og ikke art 190/290Jf. avsnitt og art MO. 22

23 201 Førskole Aktivitet i barnehager basert på grunnbemanning («basistilbud»), ordinære driftsutgifter (inkl. utgifter til turer, mat, leker osv.). Inventar og utstyr. Administrasjon av den enkelte virksomhet/barnehage (styrer/daglig leder). Tilskudd til drift av ikke-kommunale barnehager føres på art 370. Funksjon 201 omfatter ikke tiltak som er knyttet til integrering av barn med spesielle behov og tiltak for å tilrettelegge tilbudet til spesielle barnegrupper (jf. funksjon 211). 202 Grunnskole Undervisning i grunnskolen (all undervisning, inkl. delingstimer, spesialundervisning, vikarer m.m. og konverteringsressurserjf. GSI: årstimer). Funksjonen omfatter videre: administrasjon på den enkelte virksomhet/skole, rådgiver på ungdomstrinnet, kontaktlærer, samlingsstyrer og etterutdanning for lærere og avtalefestede ytelser (redusert leseplikt, virkemiddelordninger m.v.), pedagogiskpsykologisk tjeneste (ekskl. PPTs innsats i barnehager og voksenopplæring), assistenter, morsmålundervisning, skolebibliotekar, kontorteknisk personale/kontordrift, skolemateriell, undervisningsmateriell og -utstyr m.m, utgifter til ekskursjoner som ledd i undervisning, leksehjelp utgifter og inntekter knyttet til aktiviteter i forbindelse med den kulturelle skolesekken som foregår som en del av det pedagogiske opplegget innenfor den ordinære grunnskoleundrevisningen, 211 Styrket tilbud til førskolebarn Tilbud til funksjonshemmede (inkl. skyss, der dette er en del av tilretteleggingen av tilbudet til barnet), spesialtilbud (inkl. PPT), tospråklig assistanse, materiell anskaffet til enkeltbarn eller grupper. Utgifter og inntekter som gjelder styrket tilbud for torn i mottaksbarnehage for asylsøkere/flyktninger. 213 Voksenopplæring Opplæ r ing for innvandrere (inkl. norskopplæring for deltagerne i introduksjonsprogrammet). Grunnskoleopp 1 æring for innvandrere år. Grunnskoleopp 1 æring for voksne. Spesialundervisning for voksne. Voksenopplæring etter opplæringsloven (ekskl. grunnskoleopplæring til personer over 15 år i spesialskoler). Inklusive, evt. styrkingstilbud til disse elevene (spesialundervisning, PPTm.v.). Lokaler tilopplæring 214 Spesialskoler Samtlige utgifter knyttet til spesialundervisning etter enkeltvedtak i institusjoner utenfor den vanlige grunnskolen, ev. utgifter til elever i statlige kompetansesentre og til drift av institusjonsskoler som ikke (bare) driver spesialundervisning. Spesialskolebygg og internatbygninger tilknyttet spesialskoler. Det er viktig at kommunene bruker funksjon 214 tore for utgifter/inntekter til skoler/institusjoner som rapporteres som spesialskoler i GSI. Utgifter til elever som er registrert i spesialklasser i vanlige grunnskoler i GSI, føres på funksjon 202. Skyss til slik undervisning føres på funksjon Skolefritidstilbud Skolefritidsordninger, fritidshjem. Utgifter til lokaler føres på funksjon Førskolelokaler og skyss 1. Utgifter til drift og vedlikehold av førskolelokaler (med tilhørende tekniske anlegg og utendørsanlegg/ lekeareal). 222 Skolelokaler 1. Utgifter til drift og vedlikehold av skolelokaler, inkludert SFO-lokaler, (med tilhørende tekniske anlegg og utendørsanlegg/skolegård). Dette omfatter lønn mv. til eget drifts-/vedlikeholdspersonell, innkjøp av materiell og utstyr til drift og vedlikehold, og kjøp av drifts-/vedlikeholdstjenester (eksempelvis vaktmestertjenester, snøryddingsavtaler, renholdsavtaler, serviceavtaler på tekniske anlegg, avtaler om vakthold og tilsyn mv.) som er knyttet til skolelokaler. Dessuten avskrivninger av egne bygg Som driftsaktiviteter regnes løpende drift, renhold, vakthold, sikring, energi og vann, avløp og renovasjon (jf. tabell avsnitt 5.1.1). Skillet mellom vedlikeholdsutgifter og utgifter til påkostning/investering er beskrevet i Kommunal regnskapsstandard (F) nr. 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet, se 2. Forvaltningsutgifter knyttet til skolelokaler (administrasjon, forsikringer av bygg og pålagte skatter og avgifter knyttet til skolelokaler) føres på funksjon Investeringer i og påkostning av skolelokaler. 4. Husleieutgifter ved teie av skolelokaler/bygninger. Ved teie fra AS eller andre private (herunder IKS hvor kommunen ikke er deltaker) føres husleien i på art 190. Ved teie fra kommunalt foretak føres husleien på art 380 i kommunens regnskap, og inntektsføres på art 780 i foretakets regnskap. Ved teie fra interkommunalt selskap (hvor kommunen er deltaker) føres husleien på art 375 i kommunens regnskap, og inntektsføres på art 775 i selskapets regnskap. Dersom kommunen har en internhusleieordning (leie mellom enheter som inngår i kommunens regnskap), skal faktiske utgifter til drift og vedlikehold komme fram på riktig art/funksjon, jf. avsnitt og art Skoleskyss Utgifter til skoleskyss (inkl. skyss som er del av tilrettelegging av tilbudet for funksjonshemmede barn). Utgifter til skoleskyss for elever i kommunens skoler skal alltid føres på art Aktivitetstilbud barn og unge Tiltak som i hovedsak er orientert til barn og unge. Omfatter bla. barneparker, fritidsklubber, barneog ungdomsorganisasjoner, tor, korps, klubber og festivaler. Omfatter både virksomhet i kommunal regi og tilskudd til andre. Omfatter ikke drift av og investeringer i kommunale bvgg, som føres på funksjon Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste All helsestasjonstjeneste, også helsestasjon for innvandrere, og all skolehelsetjeneste (grunn-og videregående skole). Dette innbefatter foreldreveiledningsgrupper, annen grupperettet helsestasjonstjeneste, jordmortjeneste og svangerskapskontroll. 233 Annet forebyggende helsearbeid Annet forebyggende helsearbeid enn helsestasjons- og skolehelsetjeneste: Miljørettet helsevern, bedriftshelsetjeneste og annet forebyggende arbeid etter kommunehelseloven. Programmer/kon troller (screening), teknisk/hygienisk personell, veterinær, opplysning/kampanjer. Helsesta sjon foreldre. Bedriftshelsetjeneste: Utgifter og inntekter for kommunalt organisert bedriftshelsetjeneste som gjelder andre arbeidstakere enn kommunens eget personale føres under funksjon 233. Bruk av bedriftshelsetjenesten til kommunens eget personale belastes funksjon 120. Dersom bedriftshelsetjenesten bare brukes til kommunale arbeidstakere, føres alle utgifter på funksjon Aktiviserings for eldre og funksjonshemmede Tjenester til eldre, funksjonshemmede, personer med psykiske lidelser, utviklingshemmede mv.: Eldresentre og dagsentre for hjemmeboende, aktivitetssentre for utviklingshemmede m.m, aktivisering av funksjonshemmede barn utover aktivisering i forbindelse med grunnskoleundervisning, transporttjenester, støttekontakt, matombringing, trygghetsalarm (kjøp, installering, vedlikehold og drift av alarmene, men ikke utgifter som er knyttet til utrykninger, som føres på funksjon 254), vaktmester, va sk av tøy for hjemmeboende utført av institusjon eller privat foretak, ferietilbud og andre velferdstiltak for eldre og funksjonshemmede, frivillighetssentraler, frisør og fotpleie til eldre og funksjonshemmede. 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering Utgifter til allmennmedisin: per capitatilskudd eventu elle kommunale legekontor inkludert sykepleiere og annet personell på helsesenter/legekontor legevakt fengselshelsetjenesten turnusleger (for eksempel tilskudd og utgifter til veiledning) fysioterapi (med avtale og kommunalt ansatte i fysioterapipraksis) ergoterapi hjelpefunksjoner til fysioterapeuter og ergoterapeuter. formidling av hjelpemidler (ekskl. arbeidsinnsats knyttet til vurdering/utplassering av hjelpemidler som utføres av personell 23

24 knyttet til funksjonene 234, 253 eller 254) tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Sosialkontortjeneste. Informasjonstiltak. Gjeldsrådgivning Hjemkonsulent. Flyktningekonsulent, koordinering av flyktningebosetting og -integrering. Sosialt forebyggende arbeid (som bevillingsfunksjon/ skjenkekontroll, forebyggende rusmiddelarbeid, krisesenter). Lønn til ansatte i utekontakten (og annen oppsøkende virksomhet) som arbeider med administrative oppgaver, skal føres på funksjon 242. Sosialkontortjeneste inkluderer også personellets arbeidsinnsats i forbindelse med utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Delte stillinger som arbeider med oppgaver relatert til flere funksjoner skal fordeles, eksempelvis delte stillinger på sosialkontor- og barneverntjenesten fordeles mellom funksjonene 242 og 244. Sosialkontorets evt. stillinger knyttet til framskaffelse, forvaltning, drift og vedlikehold av boliger skal føres på funksjon 265. Koordinering av bosetting og integrering av flyktninger: Bare selve koordineringsfunksjonen (f.eks. flyktningekonsulent) føres på funksjon 242. De enkelte tiltakene som brukes i integreringsarbeidet føres under de respektive funksjonene der tiltaket hører hjemme. Ansatte som arbeider med direkte klientrettet virksomhet i utekontakten (uavhengig av hvilke etat i kommunen som har ansvar for tjenestene) skal føres på 243 Tilbud til personer med rusproblemer. Tiltak hjemlet i kommunehelseloven føres på en av kommunehelsefunksjonene i KOSTRA. Pleie- og omsorgstjenester som ytes beboerne føres på funksjon 254. Alle lønnsutgifter tilknyttet introduksjonsordningen for innvandrere og kvalifiseringsordningen skal føres på henholdsvis funksjon 275 og Tilbud til personer med rusproblemer Utgifter til tiltak for rusmiddelmisbrukere etter sosialtjenestelovens kapittel 6, W.a. Institusjonsopphold, behandlingstiltak for rusmisbrukere, ettervern. Inkludert stillinger i sosialtjenesten med ansvar for oppfølging av rusmisbrukere, samt tilsvarende stillinger ved NAV-kontoret dersom disse er lønnet av kommunen. Direkte klientrettet virksomhet i utekontakten. Administrative årsverk i utekontakten føres derimot på funksjon 242. Årsverk (lønnsutgifter) og utgifter til hjemmetjenester skal føres på funksjon 254. For rusmisbrukere som bor i egen eller kommunalt tildelt bolig («hjemmeboende»), skal tiltak som faller inn under hjemmesykepleie, praktisk bistand, støttekontakt, avlastning registreres under funksjon 254. Det minnes om registrering i IPLOS av brukere som får hjemmetjeneste i egen bolig. 244 Barneverntjeneste Barneverntjeneste, inkl. oppfølging av vedtak (tilsyn, besøk i fosterhjem) som gjennomføres med ansatte eller personell engasjert i barneverntjenesten. Barnevernsberedskap/barnevernsvakt. Utgifter til sakkyndig bistand/advokat til utredning og saksbehandling. Bruk av kommuneadvokat i forbindelse med saker i fylkesnemnda uttrykkes ved fordeling av utgifter. (Kommuneadvokat føres forøvrig som en felles stabsfunksjon under funksjon 120.) Dersom barneverntjeneste og sosialtjeneste har felles kontor skal utgiftene fordeles mellom funksjon 242 og 244. telte stillinger som arbeider med både sosialkontor- og barneverntjenesten fordeles mellom funksjonene 242 og Barneverntiltak i familien Støttekontakt, tilsynsførere, besøks- og avlastningshjem, hjemkonsulent, avlastning i hjemmet, forel dre-/barnplasser, mødrehjem. barnehageopphoid/sfo (obs: dekning av foreldrebetaling er vanligvis økonomisk hjelp til familier, det føres bare her dersom et eksplisitt barnevernvedtak ligger til grunn), økonomisk hjelp til barn fom økonomisk hjelp til barn/ungdom er økonomisk sosialhjelp -funksjon eller et barneverntiltak avgjøres med utgangspunkt i hvilken lovhjemmel som er benyttet for å tildele hjelpen). 252 Barneverntiltak utenfor familien Alle tiltak som innebærer plassering utenfor foreldrehjemmet, som: fosterhjem, bar ne- og ungdomshjem, beredskapshjem, akuttinstitusjon, inkl. midlertidige plasseringer, hjelpeti 1 tak iverksatt i tillegg til plassering (jf. tiltaksliste under funksjon 251). 253 Bistand, pleie, omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede Direkte brukerrettede oppgaver i forbindelse med bistand, pleie og omsorg i institusjoner og boformer med heldøgns pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede (jf. kommunehelsetjenesteloven 1-3 annet ledd nr. 6 og sosialtjenesteloven 4-2 d, jf. også 7-2 i forskrift til lov om sosiale tjenester). 1 tillegg til døgnopphold inkluderer dette også dag- og nattopphold, samt tidsbegrenset opphold på slike institusjoner, f.eks. re-/habilitering og avlastning. Omfatter også servicefunksjoner som: Husøkonom, kjøkken, kantine/kiosk, vaskeri, aktivitør. 254 Bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende Kommunale pleie- og omsorgstjenester ytt til personer som bor i eget hjem (inkludert tjenester til beboere i Miger for eldre og funksjonshemmede med eller uten fast bemanning) som registreres i IPLOS med vedtak knyttet til antall toer per uke. Tjenestene er (jf. IPLOS registerkort og veileder): Praktisk bistand, daglige gjøremål og opplæring i daglige gjøremål Brukerstyrt personlig assistent - Avlastning utenfor institusjon Omsorgslønn Pleie og omsorg utenfor institusjon (hjemmesykepleie og vedtak/beslutning om bistand som ledd i kommunens psykiske helsearbeid) Inntekter av brukerbetaling for hjemmetjenester. Avlastningsopphold i avlastningsbolig eller på institusjon registreres under funksjon Institusjonslokaler 1. Utgifter til drift og vedlikehold av institusjoner for eldre og funksjonshemmede (hjemlet etter kommunehelsetjeneste- og sosialtjenesteloven, jf. funksjon 253) med tilhørende tekniske anlegg og utendørsanlegg. Dette omfatter lønn mv. til eget drifts-/ vedlikeholdspersonell, innkjøp av materiell og utstyr til drift og vedlikehold, og kjøp av drifts-/vedlikeholdstjenester (eksempelvis vaktmestertjenester, snøryddingsavtaler, renholdsavtaler, serviceavtaler på tekniske anlegg, avtaler om vakthold og tilsyn mv.) som er knyttet til institusjons-/bolokaler. Dessuten avskrivninger av egne bygg Som driftsaktiviteter regnes løpende drift, renhold, vakthold, sikring, energi og vann, avløp og renovasjon (jf. tabell avsnitt 5.1.1). Renhold av institusjonslokaler (dette føres ikke lenger på funksjon 253). Skillet mellom vedlikeholdsutgifter og utgifter til påkostning/investering er beskrevet i Kommunal regnskapsstandard (F) nr. 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet, se Kommunalt disponerte boliger 1. Utgifter til drift og vedlikehold av kommunalt disponerte Miger der det inngås leiekontrakt, inkludert omsorgsboliger og andre boliger til pleie- og omsorgsformål, Miger til flyktninger (også mindreårige), personalboliger, gjennomgangsboliger mv, (med tilhørende tekniske anlegg og utendørsanlegg). Boform er med heldøgns pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede (jf kommunehelsetjenesteloven 1-3 annet ledd nr. 6 og sosialtjenesteloven 4-2 d, jf. også 7-2 i forskrift til lov om sosiale tjenester) regnes som institusjoner, og driftsutgiftene for disse føres under funksjon 261 Institusjonslokaler. 273 Kommunale sysselsettingstiltak Organisering av sysselsettingstiltak for arbeidsledige og for yrkes- og utviklingshemmede. Praksisplasser, tilskudd til bedrifter (inkl. ASVO-bedrifter). Direkte tiltaksutgifter belastes den funksjonen som sysselsettingsplassene brukes til. Funksjonen omfatter tiltak organisert av kommunen selv eller der hvor kommunen er bidragsyter enten med bevilgninger/tilskudd eller bemanning, tette omfatter arbeidstreningstiltak, tiltak rettet mot mennesker med fysisk og psykisk funksjonshemming og eventuelt andre rent kommunale sysselsettingstiltak. 1 en del tilfeller har kommunen samarbeid med andre enn NAV om sysselsettingstiltak, det ten eksempelvis røre foreninger eller organisasjoner som AOF. Utgifter knyttet til lærlinger føres på den funksjonen som lærlingens tjenestested tilhører. Inntektsføring av refusjoner fordeles tilsvarende. Norskopplæringen for deltagerne i introduksjonsordningen knyttes til funksjon 213 Voksenopplæring. 24

25 275 Introduksjonsordningen Inntekter og utgifter som er knyttet til introduksjonsloven, med unntak av utgifter til norskopplæring. Norskopplæringen for deltagerne i introduksjonsordningen knyttes til funksjon 213 Voksenopplæring. 1 tillegg til selve stønaden, vil dette røre kommunens utgifter til organisering, tilrettelegging, utbetaling og oppfølging av introduksjonsordningen. Tjenesten ten røre dikt organisert fra kommune til kommune. Alle kommunale stillinger som arbeider med organisering, tilrettelegging, utbetaling og oppfølging av ordningen knyttes til funksjon 275. Sel ve stønaden som utbetales til deltagerne i ordningen knyttes til art 089 Trekkpliktig, oppgavepliktig, ikke arbeidsgiveravgiftspliktig lønn. Økonom isk stønad til personer som ikke er hjemlet i introduksjonsloven skal ikke føres på denne funksjonen. 276 Kvalifiseringsprogrammet Inntekter og utgifter som er knyttet til nytt kapittel 5A i sosialtjenesteloven. 1 tillegg til selve kvalifiseringsstønaden som utbetales til deltakerne av kvalifiseringsprogrammet, vil inntekter og utgifter knyttet til kap 5Avære kommunens utgifter til organisering, tilrettelegging, utbetaling, tiltaks- og oppfølgingsutgifter. Programmet er lagt inn under NAV-kontoret. Kommunale stillinger som arbeider med organisering, tilrettelegging, utbetaling, tiltaks- og oppfølgingsutgifter, samt personell som driver med råd og veiledning, knyttes til denne funksjonen. Selve kvalifiseringsstønaden som utbetales til deltagerne i programmet knyttes til art 089 Trekkpliktig, oppgavepliktig, ikke arbeidsgiveravgiftspliktig lønn. Økonomisk stønad til personer som ikke er hjemlet i kap 5A skal ikke føres på denne funksjonen. 281 Økonomisk sosialhjelp Økonomisk sosialhjelp (kun lån og bidrag etter lov om sosiale tjenester føres her). Alle utgifter som er hjemlet i lov om sosiale tjenester kap. 5 er økonomisk sosialhjelp og skal føres på funksjon Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde Tjenester som ikke inngår i det ordinære kommunale ansvarsområdet, f.eks dersom kommunen driver fylkeskommunale eller statlige tiltak (barnevern- eller rusmisbrukerinstitusjoner, psykiatriske 2.linjetjenester/ institusjoner m.v.) etter avtale med fylkeskommune/stat eller andre. Refusjon fra annen forvaltningsenhet føres på art 700, Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig Boligformidling og bostøtteordninger. Botilskudd til pensjonister, kommunal tilleggstrygd, kommunale boligtilskudd og subsidiering av kommunale avgifter, telefon m.m. for pensjonister. Husbankens virkemidler, for eksempel etableringslån, formidlingslån, bostøtte, tilskudd til utbedring av bolig og lignende. Utiån og avdrag, samt renteutgifter og renteinntekter tilknyttet formidlingslån. Behandling av søknader om kommunal bolig, samt annen boligformidling. Utgifter knyttet til forvaltning av virkemidler ifm bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig, eksempelvis lønnsutgifter knyttet formidling av startlån. Funksjon 283 har blitt utvidet til å gjelde alle som får bistand til bolig, både kommunal og statlig. Men omfatter ikke støtte til boutgifter gitt ved vedtak fra sosialkontor, hjemlet i sosialtjenesteloven kap. 5, dette føres som vanlig på funksjon 281 Sosialhjelp. 302 Byggeaksbehandling og seksjonering Saksbehandling og kontroll knyttet til søknader og meldinger om tiltak etter plan- og bygningsloven (byggesaksbehandling), herunder - behandling av konsekvensutredninger av tiltak, - behandling av søknader som krever dispensasjon fra byggesaksreglene, - behandling av søknader om oppretting eller endring av eiendom (delingstillatelse), - ekspropriasjon, 290 Interkommunale samarbeid { 27/28a - samarbeid) Funksjonen ten nyttes av vertskommunen for samlet føring av alle utgifter og inntekter knyttet til 27/28a - samarbeid som ikke er egne rettssubjekter og som ikke skal føre særregnskap, men som inngår i vertskommunens regnskap. 301 Plansaksbehandling Utarbeiding, behandling, kontroll og konsekvensutredninger av planer etter plan- og bygningsloven. Gjelder råde arbeid med reguleringsplan, bebyggelsesplan og kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Behandling av dispensasjoner fra plandelen av plan- og bygningsloven. 303 Kart og oppmåling Etablering og drift av kommunens kartgrunnlag og geodetiske grunnlag. Føring av GAB registeret matrikkelen. Kart og delings Oppmålingsforretninger etter delings matrikkelloven. Adresseforva 1 tning og annen saksbehandling etter matrikkellova, med unntak av føring av opplysninger i matrikkelen som skjer som ledd i kommunens saksbehandling av byggesak eller eierseksjonering. Utgifter og inntekter knyttet til forvaltning av geografisk informasjon for bestemte tjenester, f.eks. ledningskart for vann og avløp (funksjon 345 og 353), føres under aktuell funksjon. Det samme gjelder oppmålingsarbeid i forbindelse med bestemte tjenester, f.eks. utstikning av kommunal vei (funksjon 333). 320 Kommunal næringsvirksomhet Inntekter og utgifter som er knyttet til kommunal næringsvirksomhet. Drift av kommunale jordbrukseiendommer, kommunale skoger, el-forsyning. Kommunal innsamling og behandling av næringsavfall. Innkjøp og salg av søppeldunker, kompostbinger ol. til husholdningsabonnenter er å regne som kommunal næringsvirksomhet dersom søppeldunkene etc. des av abonnentene selv, og skal føres på denne funksjonen. Felleskjøkken - andel av utgifter og inntekter i felleskjøkkenet som er knyttet til cateringvirksomhet / leveranser til andre enn egne institusjoner (mva-pliktig omsetning til eksterne). Konting enttillvk. Konsesjonskraftentekter, som ten benyttes fritt til dekning av kommunale utgifter. Hjemfallsinntekter, det økonomiske vederlaget kommunen får når et vannfall og/eller reguleringsanlegg hjemfaller til staten. Konsesjonsavgifter som er bundet til næringsformål føres under funksjon Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak Utbyggingsområder/utgifter til boligformål og fysiske bomiljøtiltak, for eksempel - kommunal egenandel knyttet til boligkvalitetstilskudd, - byfornyelse og lignende, - samt ordinære tilskudd/lån til boligbygging fra Husbanken som forblir i kommunen (ikke videreformidling). Investeringer. Investeringer i Miger som planlegges videresolgt. Inntekter festeavgifter boligtomter. Ve rn av boligbebyggelse, f.eks rassikring, elveforebygging, snøskjermer e.l. 329 Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Utviklingsarbeid knyttet til det tradisjonelle landbruket, herunder skogbruk og økologisk landbruk. Saksbehandling etter jordlov, konsesjonslov, skogbrukslov og odelslov. Forvaltning og kontroll av de økonomiske virkemidlene i landbruket. Arbeid knyttet til landbruk og jordvern i kommuneplanen. Arbeid i forbindelse med nye næringer knyttet til landbruket, f.eks. grønne tjenester, utmarksbasert næringsliv, bioenergi, reiseliv og opplevelsesproduksjon. Forberedelse og innstilling av søknader til BU-midler. Arbeidet knyttet til sikring av en tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell, herunder klinisk veterinærvakt. Godtgjøring veterinærvakt. Veiledning og rådgivning knyttet til samtlige av disse oppgavene. Interkommunalt samarbeid ( 27/28a) om landbruksforvaltning og -landbruksbasert næringsutvikling: Funksjon MO benyttes for samlet føring av alle utgifter og inntekter, jf. veiledningen til funksjon MO. Det minnes om at stillingsandeler større enn eller lik 20 % og stillingsandeler på 3 måneder eller mer skal fordeles mellom tjenesteområdene, jf. avsnitt om fordeling av lønn. Det minnes også om bruk av art for husleieutgifter ved teie av lokaler til 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet Utbyggingsområder for næringsvirksomhet. Drift/ti Isk udd til utleielokaler for næringsvirksomhet. Utgifter og inntekter knyttet til kommunalt eide utleielokaler hvor formålet primært er tilrettlegging/bistand for næringsvirksomhet Direkte næringsstøtte/tilskudd til andre med kommersielt formål, W.a. næringsfond og konsesjonsavgifter som er bundet (avset- 25

26 ninger og disponering av fond), tiltaksarbeid. Utlån og avdrag til næringsfond. Renteinntekter næringsfond. Råd/veiledning og servicetjenester for næringslivet (tiltaksarbeid, turistinformasjon mm.). Inntekter festeavgifter næringstomter. Elveforebygging/sikring av næringsareal. 330 Samferdselsbedrifter/transporttiltak Havnevesen., Kai er og brygger til transportformål (jf. imidlertid småbåthavner under funksjon 360). Tilskudd eller drift av lokale transporttiltak (lokale ruter), ferger m.m. Tilskudd til flyplasser/flyruter. Finansiering og organisering av transporttiltak for spesielle grupper føres ikke her. Jf. skoleskyss som skal føres under 223, mens transporttjenester for eldre og funksjonshemmede er plassert under funksjon Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold Funksjonen omfatter bygging av nye veilenker for kjørende med tilhørende konstruksjoner samt drift som bidrar til framkommelighet for kjørende. Når det bygges en ny vei skal også investeringsutgifter til belysningskonstruksjoner (eksempelvis stolper og lysarmatur) føres her. Dersom det derimot anlegges vei-/ gatelys på en eksisterende vei, gang- eller sykkelsti, skal utgiftene føres på funksjon 334. Drifts- og vedlikeholdsutgifter knyttet til belysning føres på funksjon 334. Vide re dekker funksjonen tiltak med formål å opprettholde veikapital og funksjonsevne for eksisterende veier og konstruksjoner, som f.eks reparasjoner, rehabilitering og fornyelse samt vedlikehold. Funksjonen skal også omfatte utgifter til planlegging, prosjektering, forvaltning og administrasjon. Parkeringshus. Drift- og vedlikeholdsstandarden for kommunale veier ble revidert høsten Ny standard vil dermed gjelde fra og med 1. januar forbindelse med dette er det utarbeidet en oppdatert oversikt over oppgaver/prosess og funksjon, se under. Funksjonen omfatter kun tiltak som vedrører kommunal vei. Tiltak som vedrører fylkeskommunal vei plasseres under funksjon 285. Avgrensningen mellom kommunal vei og fylkeskommunal vei er gitt i veglova. 334 Kommunale røer, miljø- og trafikksikkerhetstiltak Funksjonen omfatter drift og vedlikehold av eksisterende anlegg som har til formål å opprettholde eller forbedre miljø og sikkerhet og trygghet for myke trafikanter. Utgifter i forbindelse med nytt anlegg av vei-/gatelys på eksisterende veinett (herunder gang- og sykkelsti) føres her. Tilsvarende gjelder for drifts- og vedlikeholdsutgifter knyttet til belysning. Vide re omfatter funksjonen bygging eller ombygging av nye eller kompletterende konstruksjoner på eksisterende veinett med samme formål. Funksjonen omfatter også utgifter til forvaltning og administrasjon som er rettet mot formålet sikkerhet og miljø. 335 Rekreasjon i tettsted Opparbeidelse, drift og vedlikehold av offentlige plasser og torg, parker/grøntanlegg og turveier i bebygde strøk, samt offentlige toaletter. 338 Forebygging av branner og andre ulykker Feiervesen. And re tiltak som skal forebygge brann, samt brann og eksplosjonsartede ulykker. Utgifter og inntekter knyttet til forebygging og beredskap skal fordeles på henholdsvis funksjon 338 og 339. Funksjonen skal ikke omfatte utgifter knyttet til beredskap. Slike utgifter føres på funksjon 339. En andel av lønnsutgifter til brannsjefen skal føres på funksjon 120 dersom brannsjefen utfører oppgaver som må regnes som administrativ ledelse. 339 Beredskap mot branner og andre ulykker Brannvesen, oljevernberedskap, sa mt annen beredskap mot brann- og eksplosjonsrelaterte ulykker m.v. Utgifter og inntekter knyttet til forebygging og beredskap skal fordeles på henholdsvis funksjon 338 og 339. Funksjonen skal ikke omfatte utgifter knyttet til forebygging. Slike utgifter skal føres på funksjon 338. En andel av lønnsutgifter til brannsjefen skal føres på funksjon 120 dersom brannsjefen utfører oppgaver som må regnes som administrativ ledelse. 340 Produksjon av rann Vanninntak, filtrering/rensing. Vannprøver. 345 Distribusjon av rann Pumpestasjoner, trykkbassenger, ledningsnett (i investeringsregnskapet spesielt: grunnlagsinvesteringer for vannforsyning utenfor boligfelt/næringsområde (jf. funksjon 315/325); refusjoner for grunnlagsinvesteringer inntektsføres i investeringsregnskapet og reduserer aktivert verdi). Gebyrer for vannforsyning. 350 Avløpsrensing Renseanlegg og utløp, håndtering av restprodukter (slam og vann). 353 Avløpsnett/innsamling av avløpsvann Pumpestasjoner og ledningsnett (i investeringsregnskapet spesielt: grunnlagsinvesteringer for avløp utenfor boligfelt/næringsområde (jf. funksjon 315/325); refusjoner for grunnlagsinvesteringer inntektsføres i investeringsregnskapet og reduserer aktivert verdi). Avløpsgebyrer. 354 Tømming av slamavskillere, septiktanker o.l Tømming av slamavskillere (septiktank), samlekummer for avslamming av sanitært avløpsvann og overvann, oppsamlingstanker med ubehandlet sanitært avløpsvann, privet tettbygde og spredtbygde strøk, anlegg for tømming av avløpsvann fra bobiler, Fritidsbåter m.m. 355 Innsamling av husholdningsavfall Oppsamlingsordninger, innsamling/henting av avfall. Avfallsgebyrer (renovasjonsgebyrer). Innkjøp av søppeldunker etc til kommunalt de. Funksjonen omfatter kun husholdningsavfall, dvs kun inntekter og utgifter knyttet til selvkostområdet for husholdningsavfall. Næringsavfall føres under funksjon Gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall Sortering, gjenvinning, forbrenning (med og uten energiutnytting), eksport og deponering av husholdningsavfall. Funksjonen gjelder kun inntekter og utgifter knyttet til selvkostområdet for husholdningsavfall. Gjenvinning og sluttbehandling av næringsavfall føres under funksjon Naturforvaltning og friluftsliv Funksjoner knyttet til koordinering av miljøvernarbeidet i kommunen, utarbeidelse av miljø- og naturressursprogrammer. Sikring, opparbeiding og forvaltning av frilufts- og utmarksområder som skal røre tilgjengelig for allmennheten, inkl. badeplasser, rasteplasser, småbåthavner, fortøynings-og bryggeplasser osv, samt andre tiltak rettet mot utøvelse av friluftslivet. Elveforebygging/sikring av friluftsareal. Fisk- og viltforvaltning. Prosjekter som går ut over løpende forvaltnings-, verne- og tilretteleggingsoppgaver (f.eks. miljøbyprosjekt, lokale byggeskikkprosjekter m.m.) Kartlegging av biologisk mangfold etter én eller flere av DNs håndbøker om kartlegging (kartlegging av marint biologisk mangfold, ferskvannslokaliteter, naturtyper, vilt). Tiltak for å opprettholde naturverdier i kartlagte områder. Sikring, forvaltning, tilrettelegging og skjøtsel av områder vernet til naturvernformål etter 25,1. ledd nr. 6 i Plan- og bygningsloven. Forvaltning av kulturmiljøer føres under Kulturminnevern Forvaltning og tiltak knyttet til fete kulturminner og kulturmiljøer som er regulert til spesialområdebevaring, jf. plan- og bygningsloven 25,1. ledd nr. 6, samt tiltak for å bevare spor etter menneskelig aktivitet eller tidligere Mers byggeskikk/levesett (for eksempel gamle steinbruer, murer, veifar, kaiområde og lignende som ikke er regulert). 370 Bibliotek Utgifter til folkebibliotek og annen lovhjemlet biblioteksvirksomhet. 26

27 373 Kino Kommunal kinovirksomhet, tilskudd til framvisning av film. 375 Muséer Tilskudd til museer og samlinger, og til kulturvernarbeid. Omfatter tilskudd til profesjonelle og frivillige, til kystkultur og til lokalhistoriske publikasjoner, bygdebøker og stedsnavn. Kulturvernkonsulent. Avgrenses mot kulturminnevernoppgaver som føres på funksjon Kunstformidling Tilskudd til kunstnerisk virksomhet på profesjonelt nivå, og til formidling av slik virksomhet. Omfatter bla. scenekunst, musikk, billedkunst, kunsthåndverk, film, kunstmuseer og kunstgallerier og kulturbasert næring. Tilskudd til kulturhus og arena omfattes ikke av funksjonen. Innkjøp av test til kommunale kunstsamlinger og utstillinger etc føres her. Innkjøp av test til utsmykking av bygg føres på aktuell byggfunksjon. 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg Utgifter og inntekter knyttet til idrettsaktiviteter i kommunal regi, herunder utgifter til inventar og utstyr som benyttes til aktivitetene. Drifts- og anleggsstøtte til idrettsorganisasjoner. - Støtte til drift, vedlikehold og investeringer i idrettsanlegg eid av andre, - støtte til idrettsarrangementer. Alle utgifter til drift, vedlikehold og påkostning av kommunale idrettsanlegg føres på funksjon 381 _ 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 1. Utgifter til drift og vedlikehold av kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (inklusive tilhørende tekniske anlegg og utendørs idrettsanlegg). Dette omfatter lønn mv. til eget drifts-/vedlikeholdspersonell, innkjøp av materiell og utstyr til drift og vedlikehold, og kjøp av drifts-/vedlikeholdstjenester (eksempelvis vaktmestertjenester, snøryddingsavtaler, renholdsavtaler, serviceavtaler på tekniske anlegg, avtaler om vakthold og tilsyn mv.) som er knyttet til idrettsbygg og idrettsanlegg. Dessuten avskrivninger av egne bygg og anlegg. 383 Musikk- og kulturskoler Drift av kommunale kulturskoler. 386 Kommunale kulturbygg 1. Utgifter til drift og vedlikehold av kommunale kulturbygg (med tilhørende tekniske anlegg og utendørsanlegg), herunder kino-, museums- og bibliotekbygg. Dersom musikk- og kulturskoler holder til i egne bygg regnes disse som kulturbygg under denne funksjonen. Dette omfatter lønn mv. til eget drifts-/vedlikeholdspersonell, innkjøp av materiell og utstyr til drift og vedlikehold, og kjøp av drifts-/vedlikeholdstjenester (eksempelvis vaktmestertjenester, snøryddingsavtaler, renholdsavtaler, serviceavtaler på tekniske anlegg, avtaler om vakthold og tilsyn mv.) som er knyttet til kulturbygg. Dessuten avskrivninger av egne bygg 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg Utgifter og inntekter knyttet til kulturaktiviteter i kommunal regi, herunder utgifter til inventar og utstyr som benyttes til kulturaktivitetene. Tilskudd til organisasjoner, aktiviteter, markeringer, kulturdager og hendelser som drives av eller baseres på frivillighet. Tilskudd til drift/vedlikehold av og investeringer i andres kulturbygg. Kulturkonsulent/ kulturkontor (funksjoner som i hovedsak arbeider utadrettet mot kommunens kulturorganisasjoner og kulturtiltak). 390 Den norske kirke Inntekter og utgifter vedrørende presteboliger. Kommunens overføringer til kirken, ifølge kommunens økonomiske ansvar etter 15 i kirkeloven og etter 3 i gravferdsloven. - Drifts- og investeringstilskudd føres på art 470 (tilskudd til kirkelig fellesråd) i henholdsvis drifts- og investeringsregnskapet. Tilskuddet til kirkelig fellesråd fordeles også på funksjon 393 rår tilskuddet også vedrører kirkegårder mv.. - Utgifter som kommunen rår i forbindelse med tjenesteytingsavtale mellom kommunen og fellesrådet (som trer i stedet for en finansiell bevilgning/pengeoverføring) Jf. kirkeloven 15 fjerde ledd, skal føres på art 470. Tjenesteytingsavtale fordeles også på funksjon 393 nårtjenesteytingsavtalen også vedrører kirkegårder mv. 393 Kirkegårder, gravlunder og krematorier Omfatter utgifter og inntekter der forvaltnings- og driftsansvaret på området ligger i kommunen, jf. i denne sammenheng gravferdsloven 23 der det er adgang for kommunen, etter avtale med kirkelig fellesråd og etter godkjenning av departementet, å overta forvaltningsansvaret for kirkegårder, gravlunder og krematorier. 1 tillegg vil det kunne forekomme at kommunen rår driftsansvar for kirkegårder selv om kommunen ikke formelt har overtatt forvaltningsansvaret etter gravferdsloven 23. En andel av kommunens tilskudd til kirkelig fellesråd føres rår (art 470) rår tilskuddet også dekker utgifter til kirkegårder mv. Andel av tjenesteytingsavtale (art 470) rår denne også vedrører kirkegårder mv. 392 Andre religiøse formål Tilskudd til livssynsorganisasjoner. 27

28 Vedelgg: Forklaring til beregning av utgiftsbehov Kostnadsnøklene brukes sammen med kriteriedata til å lage indekser for beregnet utgiftsbehov for hver enkelt kommune. Landsgjennomsnittet = 1,00 Tolkning av indeksen for utgiftsbehov Eksempel: Indeks for kommune X = 0,99, kommune Y =1,00 og kommune Z=1,07. Det vil si at beregnet utgiftsbehov ved å drive kommune X er 1 prosent lavere enn gjennomsnittet, beregnet utgiftsbehov ved å drive kommune Y er lik gjennomsnittet og beregnet utgiftsbehov ved å drive kommune Z er 7 prosent høyere enn gjennomsnittet. Det er disse indeksene departementet tar utgangspunkt i når utgiftsutjevningen for den enkelte kommune skal beregnes. Dette skjer ved et fratrekk eller tillegg i innbyggertilskuddet. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som de ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Lardal har en koatnadsinndeks på 1,091 og betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 9,1 prosent høyere enn landsgjennomsnittet.kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, dvs alderssammensetningen i kommune, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. 28

29 Vedlegg: Utgifter for kommunene i sammenligningsgrunnlaget Referanse: KOSTRA Tabell: 05065: Kommune, detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) Beløp og prosent er beregnet som gjennomsnitt for regnskapsårene 2009 og 2010 for å anslå fordelingsnøkler på kostrafunksjoner og sektorer Beløp i 1000 kr Kostra funksjon Brutto driftsutgifter (BDU) Snitt 2009 og 2010 BDU kommuner <250mill kr BDU Lardal Netto driftsutgifter (NDU) Snitt 2009 og 2010 NDU kommuner <150 mill NDU Lardal NDU Lardal % Regnskap Lardal Politisk styring ,3 % ,1 % ,5 % ,5 % ,5 % 110 Kontroll og revisjon ,3 % 505 0,4 % ,3 % 505 0,5 % 516 0,5 % 120 Administrasjon ,8 % ,9 % ,9 % ,1 % ,4 % 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen ,2 % 196 0,1 % ,3 % 196 0,2 % 201 0,2 % 130 Administrasjonslokaler ,9 % 807 0,6 % ,0 % 731 0,7 % 671 0,6 % 170 Årets premieavvik ,8 % ,7 % ,3 % ,0 % ,8 % 171 Amortisering av tidligere års premieavvik ,4 % ,9 % ,6 % ,2 % 42 0,0 % 180 Diverse fellesutgifter ,3 % 45 0,0 % ,2 % 44 0,0 % 58 0,1 % 190 Interne serviceenheter ,1 % - 0,0 % 696 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % 201 Førskole ,2 % ,5 % ,2 % ,4 % ,9 % 202 Grunnskole ,9 % ,8 % ,7 % ,3 % ,0 % 211 Styrket tilbud til førskolebarn ,4 % 804 0,6 % ,3 % 408 0,4 % 164 0,2 % 213 Voksenopplæring ,5 % 182 0,1 % ,1 % ,3 % ,4 % 214 Spesialskoler ,1 % 41 0,0 % ,0 % 41 0,0 % 26 0,0 % 215 Skolefritidstilbud ,6 % ,2 % ,5 % 623 0,6 % 743 0,7 % 221 Førskolelokaler og skyss ,7 % ,2 % ,1 % ,6 % ,6 % 222 Skolelokaler ,4 % ,3 % ,7 % ,0 % ,8 % 223 Skoleskyss ,5 % ,1 % ,8 % ,4 % ,4 % 231 Aktivitetstilbud barn og unge ,3 % 410 0,3 % ,3 % 410 0,4 % 756 0,7 % 232 Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste ,7 % 784 0,6 % ,0 % 720 0,7 % 694 0,7 % 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial ,3 % 422 0,3 % ,3 % 420 0,4 % 409 0,4 % 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede ,1 % 973 0,7 % ,4 % 948 0,9 % ,0 % 241 Diagnose, behandling, rehabilitering ,3 % ,1 % ,2 % ,3 % ,4 % 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid ,0 % ,5 % ,2 % ,0 % ,0 % 243 Tilbud til personer med rusproblemer ,0 % 95 0,1 % ,1 % 92 0,1 % 155 0,1 % 244 Barneverntjeneste ,7 % 834 0,6 % ,0 % 833 0,8 % ,1 % 251 Barneverntiltak i familien ,3 % 448 0,3 % ,5 % 448 0,4 % 226 0,2 % 252 Barneverntiltak utenfor familien ,9 % ,4 % ,4 % ,9 % ,0 % 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon ,3 % ,5 % ,1 % ,9 % ,8 % 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet ,1 % ,1 % ,6 % ,9 % ,3 % 261 Botilbud i institusjon ,7 % ,1 % ,3 % ,9 % ,9 % 262 Botilbud utenfor institusjon - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % 265 Kommunalt disponerte boliger ,5 % ,9 % ,3 % 717 0,7 % 600 0,6 % 271 Sysselsetting - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % 272 Arbeid for yrkes- og utviklingshemmede - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % 273 Kommunale sysselsettingstiltak ,2 % - 0,0 % ,3 % - 0,0 % - 0,0 % 275 Introduksjonsordningen ,3 % 438 0,3 % ,3 % ,3 % ,6 % 276 Kvalifiseringsordningen ,2 % 596 0,4 % ,0 % 214 0,2 % 138 0,1 % 281 Økonomisk sosialhjelp ,8 % ,2 % ,2 % ,6 % ,6 % 282 Økonomisk hjelp til pensjonister mv - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % 283 Bistand til etabl. og opprettholdelse av egen ,1 % 242 0,2 % ,1 % 29 0,0 % - 0,0 % 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt arbeidsområde ,7 % - 0,0 % ,2 % - 0,0 % - 0,0 % 290 Interkommunale samarbeid ( 27 - samarbeid) ,3 % - 0,0 % ,0 % - 0,0 % - 0,0 % 300 Fysisk tilrettelegging og planlegging - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % 301 Plansaksbehandling ,4 % 450 0,3 % ,4 % 437 0,4 % 556 0,5 % 302 Bygge- delings- og seksjoneringsarbeid ,4 % 453 0,3 % ,2 % 156 0,2 % 166 0,2 % 303 Kart og oppmåling ,5 % 778 0,6 % ,3 % 391 0,4 % 540 0,5 % 310 Boligbygging/boligutleie/boligfinansiering - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % 315 Boligbygging og fysiske bimiljøtiltak ,1 % 389 0,3 % ,1 % 304 0,3 % 403 0,4 % 320 Kommunal næringsvirksomhet ,7 % - 0,0 % ,6 % - 0,0 % - 0,0 % 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet ,0 % 377 0,3 % ,1 % 242 0,2 % 238 0,2 % 329 Landbruksforvaltning ,6 % 629 0,5 % ,6 % 287 0,3 % 107 0,1 % 330 Samferdselsbedrifter/transporttiltak ,6 % 64 0,0 % ,1 % 64 0,1 % - 0,0 % 333 Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold ,7 % ,8 % ,3 % ,1 % ,4 % 334 Kommunale veier, miljø og trafikksikkerhetstiltak ,1 % 67 0,0 % ,2 % 67 0,1 % 70 0,1 % 335 Rekreasjon i tettsted ,2 % 229 0,2 % ,2 % 229 0,2 % 256 0,2 % 338 Forebygging av branner og andre ulykker ,3 % 475 0,3 % ,1 % 59 0,1 % 19 0,0 % 339 Beredskap mot branner og andre ulykker ,2 % ,3 % ,5 % ,6 % ,9 % 340 Produksjon av vann ,6 % ,2 % ,7 % ,6 % ,6 % 345 Distribusjon av vann ,8 % ,1 % ,0 % ,1 % ,8 % 350 Avløpsrensing ,6 % ,1 % ,6 % ,5 % ,5 % 353 Avløpsnett/innsamling av avløpsvann ,7 % 511 0,4 % ,9 % ,2 % ,1 % 354 Tømming av slamavskillere ,3 % 432 0,3 % ,0 % 6 0,0 % 26 0,0 % 355 Innsamling av forbruksavfall ,5 % ,2 % ,3 % ,9 % ,9 % 357 Gjenvinning og sluttbehandling av avfall ,3 % 857 0,6 % ,3 % 851 0,8 % 913 0,9 % 360 Naturforvaltning og friluftsliv ,3 % 730 0,5 % ,1 % 617 0,6 % 508 0,5 % 365 Kulturminnevern ,1 % 7 0,0 % ,0 % 7 0,0 % 13 0,0 % 370 Bibliotek ,5 % 719 0,5 % ,7 % 719 0,7 % 735 0,7 % 373 Kino ,0 % - 0,0 % ,0 % - 0,0 % - 0,0 % 375 Muséer ,2 % 191 0,1 % ,2 % 191 0,2 % 248 0,2 % 377 Kunstformidling ,1 % 4 0,0 % ,0 % 4 0,0 % 4 0,0 % 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg ,4 % 387 0,3 % ,4 % 232 0,2 % 210 0,2 % 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg ,3 % - 0,0 % ,4 % - 0,0 % - 0,0 % 383 Musikk- og kulturskoler ,7 % 435 0,3 % ,8 % 405 0,4 % 412 0,4 % 385 Andre kulturaktiviteter ,7 % 647 0,5 % ,8 % 313 0,3 % 211 0,2 % 386 Kommunale kulturbygg ,2 % 104 0,1 % ,3 % 6 0,0 % -5 0,0 % 390 Den norske kirke ,2 % ,3 % ,6 % ,8 % ,8 % 392 Andre religiøse formål ,0 % 79 0,1 % ,1 % 79 0,1 % 88 0,1 % 393 Kirkegårder, gravlunder, krematorier ,1 % - 0,0 % ,1 % - 0,0 % - 0,0 % Grand Total ,0 % ,0 % ,0 % % % 29

30 Vedelgg: Kommuner som er sammenlignet Kommuner som Lardal kommune er sammenlignet med Kommuner med mer enn 50 mill og mindre enn 150 mill i frie inntekter Kommune Frie inntekter (1000 kr) Kommune Frie inntekter (1000 kr) Kommune Frie inntekter (1000 kr) Berg Agdenes Lurøy Mosvik Hægebostad Gildeskål Solund Siljan Grong Osen Ibestad Bykle Lavangen Hjartdal Marnardal Hasvik Leikanger Hvaler Flå Audnedal Gaular Granvin Eidfjord Stor-Elvdal Hornindal Kvænangen Naustdal Snillfjord Bindal Gulen Unjárga Nesseby Midsund Hof Roan Rødøy Sørreisa Ulvik Sømna Aurland Flatanger Krødsherad Fitjar Jondal Holtålen Lærdal Sandøy Valle Verran Høylandet Masfjorden Selje Fyresdal Frosta Seljord Gratangen Smøla Austrheim Tydal Vegårshei Meråker Dyrøy Lardal Gjemnes Beiarn Rendalen Eide Flakstad Rindal Jølster Vega Vestre Slidre Lund Gamvik Nesna Dovre Iveland Samnanger Marker Loppa Hemsedal Tysnes Evenes Ørskog Sokndal Etnedal Åmli Ballangen Aremark Flesberg Tingvoll Hyllestad Skjåk Evje og Hornnes Bygland Lødingen Tokke Folldal Alvdal Skiptvet Tolga Norddal Åfjord Namdalseid Lesja Sørfold Grane Lom Overhalla Halsa Kviteseid Nore og Uvdal Åseral Forsand Nesset Lierne Båtsfjord Vik Tranøy Salangen Finnøy Engerdal Vardø Skånland Rollag Gjerstad Sør-Aurdal Hattfjelldal Rennebu Hjelmeland Nissedal Sande (M. og R.) Vang Øystre Slidre

31 Mulige forbedringstilltak Innsparingstiltak i enhetene Det var en målsetting og identifisere minimum 3 mill kr i mulige innsparingstiltak. Prosjektet har identifisert tiltak som summerer seg til 3,7 mill. De ulike tiltakene er vurdert mhp verdi, om de er lette/vanskelige å gjennomføre, om de tar kort/lang tid å gjennomføre. Det er også gjort en vurdering av hvilken effekt tiltaken kan ha for brukere, medarbeidere og for samhandling internt. De enkelte tiltakene er listet nedenfor. Referanse for høring HR pr. 30. mai 2011 Sluttrapport fra enhetene Beskrivelse av tiltak (Det handler om å idenifisere tiltak som kan frigjøre kroner og timer til andre andre oppgaver) Måleenhet (1000 Kr/ år/ t/åv) (- 5 svart dårlig, 0=verken/ eller, + 5 =Svært god) Lett/ vanskelig Innføringstid Kort/Lang Godt for brukere Godt for Godt for medarb. samh. på tvers 1 Styrvoll barnehage Produktivitet -Tiltak som kan/bør gjennomføres Svelvik modellen Vanskelig lang Svelvik modellen, light 200 Moderat kort Øke åpningstider til 10 timer og 15 min pr dag Timer Lett kort Resursbruk -Tiltak som kan/bør gjennomføres 4 Redusere vikarbruk 25 Vanskelig kort Gjennomgang av kostnader til lokaler(strøm, 25 M lang renhold og vedlikehold) Andre "smarte" tiltak ( i kommunen) 6 Redusere sykefravær i kommunen Kr Vanskelig lang Foreslå styringsmål og resultatindikatorer 7 Brukerundersøkelse 8 9 Medarbeiderundersøkelse Svarstad barnehage Produktivitet -Tiltak som kan/bør gjennomføres "Svelvik modellen" Vanskelig lang "Svelvik modellen, light" 200 Moderat kort Øke åpningstider til 10 timer og 15 min pr dag Timer Lett kort Resursbruk -Tiltak som kan/bør gjennomføres 12 Redusere vikarbruk 25 Vanskelig kort Gjennomgang av kostnader til lokaler(strøm, 25 M lang renhold og vedlikehold) 14 Rolleavklaring rundt støttefunksjoner Timer M kort (Personal, HMS, IT, økonomi) Andre "smarte" tiltak ( i kommunen) 16 Redusere sykefravær i kommunen Kr Vanskelig lang Innføre Brukerundersøkelse 18 Innføre Medarbeiderundersøkelse Foreslå styringsmål og resultatindikatorer 19 Brukertilfredshet 20 Medarbeidertilfredshet Barneskolen

32 Produktivitet -Tiltak som kan/bør gjennomføres 21 Gruppestørrelse i svømming på max 15, paralellegge gym/svøm på trinn 22 Slå sammen små klasser som er delt (30-35 elever på trinnet) i musik Resursbruk -Tiltak som kan/bør gjennomføres 23 Fjerne oppgaver som ligger på RE-leder som åpenbart ikke favner under dennes sektor 24 Fjerne/redusere/evaluerer organiseringen med "ledergruppe", 25 Øke prisen på opphold i SFO for å kompensere for "leksehjelp vs. Egenfinansiering" 30 Lett Kort Lett Kort Lett Kort Lett Kort Lett Kort Andre "smarte" tiltak ( i kommunen) 26 Endre arbeidstid til renholdere 57 Lett Kort 27 Mer vaktmestertjenester, 4 Lett Kort 28 Ungdomsskolen Produktivitet -Tiltak som kan/bør gjennomføres Ikke fulldele kull over 30 elever 100 V kort Ikke dele gymklasser i ny sal 20 L kort Felles grupper på tvers av trinn i spes.ped 80 L kort Resursbruk -Tiltak som kan/bør gjennomføres Mindre tid til adm 50 L kort Ta vekk oppg fra adm 20 L Kort Redusere utg til bøker 30 V Kort Redusere utg til heimk 10 V Kort Andre "smarte" tiltak ( i kommunen) Helse og omsorg Produktivitet -Tiltak som kan/bør gjennomføres 35 Samordning av hjemmetjenester og sykehjem. 50 Vanskelig Kort Ny turnusordning reduksjon vikarer 50 Vanskelig Kort Resursbruk -Tiltak som kan/bør gjennomføres 37 Samordning av hjemmetjenester og sykehjem. Vanskelig Kort Andre "smarte" tiltak ( i kommunen) 38 Kjøp av vaskeritjenester. 120 L Etablering av dagtilbud til pasienter i psykiatri- rus og demensomsorgen. 50 V Kjøp av /mattilbereding 400 L NAV Produktivitet -Tiltak som kan/bør gjennomføres Strengere behovsvurdering 75 V/M K Tverrfaglig team rus/psykiatri 25 M L Resursbruk -Tiltak som kan/bør gjennomføres Elektronisk anvisning av utbetalinger timer M K Bedre utnyttelse av fagsystem timer M M Struktur på oppfølging timer M M/L Skanning av dok / elektronisk utsendelse i 20 L K gjeldsaker 47 Rolleavklaring / kostnadsavklaring 20 M K/M Andre "smarte" tiltak ( i kommunen) 48 Tverrfaglig team rus/psykiatri 50 M L 4 4 5

33 49 Etablering av tverrfaglig team / jobbing med familier 50 Etablere arbeid og kvalifisering med tilleggsansvar for lærlinger (ref AOK i Larvik) M L M L Eiendom Produktivitet -Tiltak som kan/bør gjennomføres Utføre kantklipping selv 20 L K Påbygg barneskole -reduksjon i husleiekost 275 L L Huldrebed - ikke plante 30 L L Resursbruk -Tiltak som kan/bør gjennomføres Utbygging skole+hall, reduksjon driftsutgifter 100 L K Vedlikehold redusere kjøp av tjenester 100 L K Andre "smarte" tiltak ( i kommunen) 56 Overføroppgaver til servicetorget 100 Middels L Stab Produktivitet -Tiltak som kan/bør gjennomføres Felles fakturabehandling L L Skole og bh system/effekt i arb kraft (IKT) L L Shiftmanager/agresso (IKT) 50 M-V L "Sekretærpool" V L Overgang til google apps/nytt mailsystem 100 L K Ressursbruk -Tiltak som kan/bør gjennomføres Ny leverandør kontormaskiner mvf L K Porto/Ipad til FS/KS 37 L/V K/L BTV avtale mob tlf 24 L K Ta intranettserver tilbake til Lardal 50 L K Andre "smarte" tiltak ( i kommunen) 66 Reforhandle legeavtalen 100 L K En rektor for begge skolene 300 V L?? 5 68 En styrer for begge barnehagene 300 V L?? 5 69 Eiendomsskatt V L Mat til møter 20 L K Overvåke og utnytte tilskuddsordninger 100 L Felles internettfor barne- og u-skole/elevnett 10 L Samlet for alle enhetene Hbj 30. mai 2011 Vedlegg til HR2012 Sluttrapport fra enhetene mulige tiltak. I tabellen nedenfor beskrives noen av tiltakene som står i Sluttrapport fra enhetene nærmere. Beskrivelsene er ment å være til hjelp under høringsrunden. Jfr Referanse for høring Beskrivelse 2 og 10 Svelvikmodell "light". Barnehageloven slår fast at i det barnegruppen overstiger 18 barn over 3 år og 9 barn under 3 år utløser det en hel pedagogstilling. Bemanning i gruppene for øvrig skal være tilstrekkelig. Ved å erstatte en assistent/fagarbeider med en førskolelærerhjemmel, vil vi gi barnehagen en fleksibilitet til å kunne øke barnegruppene noe, under forutsetning av at vi har areal nok, og uten å øke grunnbemanningen med en hel stilling. Vi vil da kunne ta inn x antall barn utover normal gruppen 18/9 og tilføre en mindre stillingsbrøk assistentressurs. Dette vil sannsynlig kunne gi en gevinst på ca ,- med et meropptak av 3-4 barn under 3 år.

34 Jfr Referanse for høring Beskrivelse 21 Slik at max 15 svømmer, resterende har gym Fører til besparelse på ca. 3 assistenttimer timer pr. uke 22 Fordi her brukes mediateket som klasserom uansett. Kan være mest aktuelt for neste års 4. og 5. trinn. Fører til at en sparer 2 pedagogtimer 23, for eksempel skoleskyss og kulturskole 24,slik at den enkelte RE-leder kan bruke mer tid og fokus på oppgaver i egen enhet 26 - mye dødtid p.t., samtidig som en ser at kommunen samlet sett bruker lite penger på skolelokaler jfr. Tabell 222 i heftet "Beskrivelse av økonomiske rammer og behov" 27 slik at ikke dyr pedagogarbeidskraft går med til vaktmestertjenester 35 Forventet effekt vil være større fleksibilitet i tjenesten, mindre vikarbehov ved sykdom, mer jevn belastning i personalgruppa (og dermed redusert sykefravær). Samordning av tjenesten gir ikke stor økonomisk gevinst på kort sikt. Den største forventede økonomiske effekten av dette tiltaket, vil først gjøre seg gjeldende ved innføring av samhandlingsreform og og overføring av nye, omfattende oppgaver til kommunen. Kommunen vil da i større grad være rustet til å møte nye utfordringer, og fremstå mer fleksibel. 36 Samordning av turnus gir i utgangspunktet ikke økonomisk gevinst, men er nødvendig for gjennomføring av hovedtiltak (samordning av tjenestene). Ulike arbeidstidsordninger skaper utfordringer i dette arbeidet, som pr. dato er igangsatt av tillitsvalgte. 37 Forventet effekt vil være større kontinuitet i tjenesten til den enkelte bruker, større fagmiljø og varierte faglig utfordringer for de ansatte, bruk av spesialkompetanse uavhengig av hvor brukeren er, mer fleksibel tjeneste som i større grad er i stand til å møte nye utfordringer, større forståelse av kommunens totale tjenesteyting. 38 Innsparingsmuligheter ved nedleggelse av vaskeriet, forutsetter reell lønnsreduksjon. (Ikke intern omrokkering). Det forutsettes også at tilbudet fra vaskeri er i tråd med signaler som er gitt til nå. 39 Forventet effekt er reduksjon av en-til-en- tiltak, og lavere totale kostnader i forhold til tiltak til denne gruppen. Det er behov for etablering av dagtilbud i Lardal. Det forutsettes at avtalen med "Knaskerøtter" sies opp, og at midler flyttes. Kommunen må tilby egnede lokaler. Etablering av et slikt tilbud vil demme opp for et merforbruk i fremtiden, gi mulighet for reduksjon av en-til-en tiltak, samt gi økonomisk gevinst på sikt (som for samordning). 40 Ved å gjøre kjøkken til mottakskjøkken slik at mat lages på storkjøkken og leveres i porsjonervarm og tørrmat. Helgeturnus i kjøkken fjernes. 42 Avhengig av tildeling av prosjektmidler 42 Avhengig av tildeling av prosjektmidler 43 Behov for investering i programvare 43 Behov for investering i programvare 44 Frigjøre tid til oppfølging + øke kvalitet 45 Metodeutvikling og frigjøring av tid 46 Behov for investering 48 Avhengig av tildeling av prosjektmidler 49 Vurdere oppstart / forsøk gjennom prosjekt 50 Vurdere oppstart / forsøk gjennom prosjekt 51 Anbud på ny leieavtale traktor sendes ut i disse dager, her er det tatt med leie av utstyr til kantklipp. Vi har forespurt tilbud på en mindre traktor enn i dag og forventer at totalkostnadene inkl. nytt utstyr blir som i dag. I dag kjøper vi tjenesten for kr /år. 52 Vi leier i dag lokaler og betaler en årlig husleie på ,-. Driftsutgifter og strøm kommer i dag tillegg og det forventes ingen økning i disse ved overføring til nytt bygg. 53 Hagelaget planter i dag hulderbedet på dugnad. Det er kommet signaler om at de muligens ikke klarer dette videre. Vi har ikke mulighet innenfor våre ansatte å gjøre den jobben uten å øke bemanningen. Utgiftene kr er til planter i bedet. 54 I budsjett for er det lagt inn økte driftsutgifter med kr Det utarbeides nye renholdsplaner i samarbeid med renholdere, der det vil bli redusert på hyppighet i enkelte rom for å unngå økning i stillingsprosent. Vaktmesteroppgavene blir også gjennomgått for å unngå økning i stillingsprosent

35 55 I budsjett for er det lagt inn økte vedlikeholdsmidler med kr Uteavdelingen og vaktmestere har i sin arbeidsavtale et punkt om fellesoppgaver, oppgaver som går på tvers av ansvarsområdet, der det trengs flere hender og hoder for å få utført oppgaven effektivt. Vi kan nytte dette til å sette av 2,5 uker i året for å utføre dugnadsvedlikehold på byggene våre f.eks utvendig vask av herredshus, takreparasjoner på utleieboliger, utvendig maling av utleieboliger, drenering og lignende. Dette for å redusere kjøp av tjenester som i dag blir belastet vedlikeholdsbudsjettet. Vi utfører også i dag vedlikeholdsarbeider, men tenker at det vil bli mer effektivt med bedre planlegging slik at alle gjør noe samlet. Vi har fagbrev på 2 murere, 2 snekkere og maskinfører i enheten.

36 Spesialundervisning Oppdragsbeskrivelse KOSTRA-tall viser at grunnskolen i Lardal kommune har flere elever som får enkeltvedtak om spesialundervisning enn gjennomsnittet av andre kommuner på vår størrelse. Tall fra 2009 viser en betydelig forskjell, mens tallene fra 2010 viser at avstanden er blitt mindre. Vi ser at det generelt er en økning av spesialundervisning i grunnskolen på landsbasis mens det i lardalskolene er et relativt stabilt nivå. Prosjektet skal se på hva årsakene kan være til at Lardal ligger så høyt på denne statistikken og foreslå mulige tiltak for å redusere kostnadene til spesialundervisning på en måte som likevel opprettholder et forsvarlig undervisningstilbud til elevene. Prosjektdeltakere Rådgiver Øysten Emanuelsen, prosjektleder Enhetsleder Dag Lilleeng Enhetsleder Jørn Flåtsund Spes.ped-koordinater Marit G. Lie Spes.ped-koordinater Ingeborg Hellerud Arbeidsform Prosjektet har hatt to møter, hvorav det ene var ekskursjon til Siljan kommune. I Siljan møtte oppvekstsjefen sammen rektorene ved Siljan ungdomsskole og Midtbygda barneskole samt PPT-lederen. Prosjektlederen har skrevet rapporten og sendt denne til prosjektdeltakerne for gjennomlesing og tilbakemelding. Sammenligning av Siljan og Lardal kommuner - faktorer som påvirker KOSTRA-tall Faktorer Antall elever i Siljan kommune Lardal kommune skolen Ungdomsskolen: klasser pr trinn Barneskolene: elever pr trinn PPT-ressurser 1. Har egen PPT med 150 % stillinger 2. Avtale med logoped (25 %) 3. Kjøper spes.ped.tjeneste for en elev fra Skien ( pr. år) 4. Alternativt skoletilbud 1 2 dager i uka på gård Ungdomsskolen: klasser pr trinn Barneskolen: elever pr trinn 1. Kjøper PP-tjenester fra Larvik ( i 2010) 2. Ressurser til spes.pedkoordinatorer (50 %) Ved sammenligning av kommuner med bakgrunn i KOSTRA-tall, er det viktig å vite at innrapporterte tall kan variere betydelig av ulike årsaker. Forskjeller i organiseringen av tjenester og hvor tjenestene blir regnskapsført kan føre til store forskjeller i statistikken. I små kommuner vil vakanse i en enkelt stilling over en periode være nok til å gi store utslag. I 2009 var PPT-kontoret i Siljan underbemannet en periode. Dette førte til etterslep i sakkyndigvurderinger. KOSTRA-tall viser at Siljan dette året rapporterte 5,8 % spesialundervisning. I 2010 viser tallene at Siljan er omtrent på gjennomsnitt for Telemark med ca. 9 %. Elevtallet er noe høyere i Siljan enn i Lardal selv om befolkningstallet er tilnærmet likt. Dette skyldes ulik alderssammensetning i kommunene. I Siljan deles klasser selv om delingstallet ikke overskrides (30 i u-skolen og 28 i b-skolen). Det brukes ressurser som ikke rapporteres som spesialundervisning til delingen. Med små grupper reduseres behovet for spesialundervisning. Det er ikke dokumentert at det totalt sett spares timeressurser på denne måten, men resultatet blir uansett at det rapporteres færre elever og timer til spesialundervisning. Denne organiseringen brukes som argument for å fravike sakkyndig anbefaling fra PPT ved enkeltvedtak. Det har ikke vært klager på slike vedtak i Siljan. Organiseringen gir også grunnlag for PPT til å kunne anbefale tilpasset opplæring i stedet for spesialundervisning. Det er egen PPT i Siljan i motsetning til i Lardal. Samlet sett bruker Lardal i størrelsesorden en 50 % stilling mindre til PPT enn Siljan hvis vi regner våre spes.ped-koordinatorer som en PPT-ressurs. Saksbehandlere i PPT i Siljan er

37 også lærere i skolen. Det gir mulighet til effektivisering og forenkling av kommunikasjonen med skolene og gir stor fleksibilitet i å tilpasse timeressurser ved endringer i behov. Det kan i noen grad gi innsparinger og bedre utnyttelse av timeressursene. Siljan kjøper spesialpedagogiske tjenester for en elev i Skien som ikke rapporteres som utgift til spesialundervisning til en kostnad på mellom og kroner. De har også et alternativt skoletilbud på to dager i uka på en gård som heller ikke kostnadsføres som spesialundervisning. Lardal har de siste årene hatt langt flere elever med behov for store ressurser (1:1-elever) enn Siljan. Dette er å anse som tilfeldige variasjoner, men resultatet er at vi dermed får høye KOSTRA-tall. Konklusjon av sammenligningen: Ut fra en økonomisk vurdering, bruker Siljan i størrelsesorden like mye penger til spesialundervisning og PPT som Lardal. Men dette kommer ikke fram i KOSTRA-tallene av årsaker nevnt ovenfor. Det er grunn til å anta at de forskjellene vi ser mellom Lardal og Siljan i forhold som påvirker GSI-rapporteringen (grunnlaget for KOSTRA-tallene), i mange tilfeller er hovedforklaringen på ulikhetene i KOSTRA-rapporteringen på landsbasis. Men det synes også klart at faktorer som organisering av undervisningen/spesialundervisningen 1, PPT-vurderinger 2, lokale fosterhjemstilbud 3 og boligmarkedet 4 vil variere fra kommune til kommune og til sammen kunne gi betydelige utslag på behov for spesialundervisning. Forslag til tiltak Vårt besøk i Siljan har gitt grunnlag for å mene at ressurser til spesialundervisning i Lardal ikke er vesentlig høyere enn der, og trolig heller ikke sammenlignet med andre kommuner på vår størrelse. Ut fra det elevgrunnlaget vi har, mener vi å ha gjort enkeltvedtak med riktig omfang av timer. Redusert gruppe-/klassestørrelse Det er likevel mulig å gjøre endringer i organiseringen av undervisningen slik at mer av undervisningen kan gjøres tilpasset og dermed redusere behovet for spesialundervisning, - slik de gjør i Siljan. Trolig er det lite penger å spare på dette, men KOSTRA-tallene vil påvirkes positivt. Erfaring viser at ressurser til tilpasset opplæring lett blir salderingsposter i knappe tider. Da er det viktig å vite at kutt i denne ressursen nærmest automatisk medfører økt behov for spesialundervisning! Aldersblande spesialundervisningsgrupper og parallellegging av fag Når sakkyndig vurdering gir mulighet for det, utnyttes ressursene normalt best ved å samle elever på samme trinn i høvelige grupper. Det er også mulig å blande elever fra flere trinn (aldersblande). For å få dette til på en god måte, er det ønskelig å parallellegge aktuelle fag på timeplanen. Av timeplantekniske årsaker kan dette være krevende, men vil være en mulighet for effektivisering. Kurs på tvers av trinn i ulike fag Kurs i ulike fag (eks. norsk, matematikk) på tvers av trinn er tilpasset opplæring som vil redusere behovet for spesialundervisning. Det kreves ressurser til kursene, men dette blir ikke registrert som spesialundervisning og vil derfor gi positivt utslag på KOSTRA-tallene. Erfaring viser det også kan være litt å spare i timeressurser her. Sakkyndigvurderinger fra PPT Når PPT gir anbefalinger i sakkyndigvurderinger, tar de utgangspunkt i skolens organisering av undervisningen. Viktige faktorer i denne vurderingen er klasse-/gruppestørrelser og eventuelle kurstilbud i aktuelle fag. Små grupper gir større mulighet for tilpasset opplæring og dermed mindre behov for spesialundervisning. Det samme gjelder kurs i aktuelle fag. Det er viktig å ha god dialog med PPT om formulering av anbefalinger slik at det gis mulighet for fleksibel organisering. 1 Små klasser/grupper som gir redusert behov for spesialundervisning, aldersblandede grupper o.a. 2 PPT-vurderinger ved sakkyndigvurderinger kan variere mye fra kommune til kommune 3 Fosterhjemsplasserte elever er overrepresentert med behov for spesialundervisning 4 Erfaring viser at rimelige boliger ofte kjøpes av familier med barn som trenger spesialundervisning

38 Konklusjon Sammenlignet med andre kommuner på Lardals størrelse, kan det synes som ressursbruken til spesialundervisning er høy. Vi erfarer at rapportering av GSI-/KOSTRA-tall gjøres ulikt fra kommune til kommune. Det er grunn til å mene at forskjellene er mindre enn statistikken viser. Tilfeldige variasjoner i antall elever med stort behov for ekstraressurser er også en viktig årsak til høye tall. Gode resultater både i barne- og ungdomsskolen på nasjonale prøver og meget høy gjennomføringsprosent i den videregående skolen, kan tenkes å ha noe med skolenes ressurstilgang å gjøre. I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil det være lett å forsvare slike prioriteringer! Det er likevel viktig hele tiden å vurdere og gjennomføre tiltak som kan gi innsparinger og effektivisere undervisningen. Men dette må skje slik at vi fortsatt kan ha et forsvarlig undervisningstilbud til alle elever.

39 Organisasjon og Ledelse Sammendrag Gruppa anbefaler følgende organisering; Det etableres et overordnet ledernivå (rådmannens lederegruppe) på 4 personer som arbeider samme og møtes regelmessig/daglig. Det etableres et ledernivå 2 (utvidet ledergruppe) som innbefatter alle enhetslederne (samles ca. 1 gang i måneden) Et lederforum som omfatter alle med lederoppgaver (samles ca. 2-3 ganger i året) Det gjennomføres en gjennomgang av støttefunksjonene i stab med tanke på å finne en hensiktsmessig organisatorisk plassering. Økonomi og økonomisjefs plassering gis spesiell oppmerksomhet Dagens desentralisering amed delagasjon av personal og budsjettansvar videreføres Den interne organiseringen av støttefunsjoner gjennomgås og det utnevens prosesseiere for de viktigste støtteprosessene, i første omgang for de fem prosessområdene økonomi, personal, internkontroll, servicetjenester og administrative opgaver Gruppa anbefaler at det gjøres et prinsipielt vedtak om ny ledelsesstruktur. Tidspunktet for etableringen kan ikke skje før viktige spørsmål om ulike interne forhold er besvart. Tidspunktet må også sees i sammenheng med naturlig avgang blant ledere og nøkkelpersoner, slik at omleggingen kan gjøres uten at de samlede utgiftene til ledelse og administrasjon øker. Et prinsipielt vedtak gjør det mulig å innføre modellen gradvis, feks slik at den kan være operativ fra 1.1,2012 eller tidlig på våren Endelig tidspunkt for når ny organisering skal begynne å virke, kan besluttes etter 1. oktober når spørsmålene som er stilt i forbindelse med intern forhold er avklart. Mandat Gruppen ble utpekt av styringsgruppa og har bestått av Harry Bjørnestad (rådmann), Line Christin Andersen (hovedtillitsvalgt), Inger Lyngdal (hovedverneombud) og Kjetil Vik (enhetsleder). Mandatet er gitt i Fremdriftsplan for prosjekt HR 2012, datert Mandatet går ut på å vurdere status og anbefale tiltak om: Kommunens organisatoriske inndeling Samhandling på tvers i kommunen Administrative rutiner Avtaler med samarbeidspartnere og eksterne Tiden til rådighet har ført til at punktet om avtaler med samarbeidspartnere og eksterne ikke er behandlet annet enn ved den analysen om dette som er gjort i gjennomgamgen av økonomi og resursbruk annet sted i sluttrapporten. Bakgrunn og arbeidsform Lardal kommune har vært gjennom 2 omorganiseringer siste 10 år. Gruppa har orientert seg om dette ved å sette seg inn i det underlagsmaterialet som finnes i tre rapporter; Administrativ organisering (rapport fra arbeidsgruppe oktober 2005), Administrativ organisering (rapport fra styringsgruppa ) og Omorganisering Lardal kommune (forvaltningsrevisjonsrapport nr: , 2009) samt gjennom uformelle samtaler med ansatte med erfaring fra siste omorganisering. Gruppa har møttes i ca 10 møter. Gruppa har valgt en intuitiv, praktisk og erfaringsbasert tilnærming til utfordringene, og spilt på intern kunnskap om organisasjonsteori. Det har vært gjennomført samtaler med alle enhetslederne, alle hovedtillitsvalgte og hovedverneombud. Etter innspill fra Stab er det avholdt et eget fellesmøte med stabens ansatte. I de øvrige enhetene er den enkelte ansatte i mindre gradi berørt av arbeidet og det er orientert om arbeidet gjennom orienteringsmøter med tillitsvalgte, plasstillitsvalget og kontakpersoner. Kommunens organisatoriske inndeling Organisering innebærer å strukturere roller og arbeidsoppgaver på en måte som gjør at de samlede resursene i kommunen (om lag 150 årsverk) kan benyttes så produktivt/effektiv som mulig. Organisasjonen er et redskap for å nå kommunens mål. Et sammendrag av kommunens ambisjoner å et overordnet nivå kan summeres opp i fire områder: God oppvekst God alderdom God forvaltning (lover/forskrifter) Godt samfunn (næring, bolig, kultur, infrastruktur) Innenfor hvert av disse må kommunen organisere seg slik at det er mulig med å nå både driftsmål og utviklingsmål. Dette betyr at kommunen må besitte og utvikle flere typer kompetanse; for å kompetanse i analyse/syntese, kompetanse til samhandling internt og ekstern, kompetanse i å tørre å prøve og feile (utviklingsmål). Kriterier og ønsker Gruppa har forsøkt å konkretisere i et sett med kriterier og ønsker som organiseringen bør understøtte. Organisering bør; speiler utfordringene som Lardal står ovenfor i forhold til tjenestene for brukere sikre resurser til å utarbeide gode utredninger og beslutningsunderlag for politisk nivå være være robust (for endringer/frafall i ledersjiktene) legge til rette for samhandling på tvers kunne reagere raskt på endrings- og omstillingbehov være fleksibel i forhold til politisk organisering sikre tydelige roller og ansvar ved forbedrings- og utviklingsarbeid sikre tydelig roller og ansvar ved drift og faglig utvikling i enhetene 39

40 sikre tydelige roller og ansvar for støttefunksjoner legge til rette for nærhet/korte vei mellom ledere legge til rette for nærhet/korte vei mellom leder og ansatt Det ligger implisitt i dette at organisasjonen bør være produktiv i den forstand at den får mye ut av hver budsjettkrone og at den samtidig er effektiv ved at yter riktige og gode tjenester til brukerne. Utfordringene framover Kriteriet om å tilpåsse organisasjonen til fremtidige utfordringer og oppgaver, er så vesentlig å at det kommenteres spesielt.utfordringen for kommunen framover stiller kommunen ovenfor oppgaver som er mer sektorovergripende enn de har vært tidligere. Samhandlingsreformen, ny folkehelselov og handlingsprogrammet God oppvekst , hvor styringsgruppen ledes av fylkesmannen, er eksempler på oppgaver som ikke kan løses innefor de organisatoriske enheten kommunen har i dag uten betydelig koordinerings- og samordningsinnsats. Sektorisering av ansvar og tjenester øker faren for fragmentering og maglende helhetsløsninger. Intern friksjon og merarbeid vil bli betydelig dersom dette hensynet oversees. Ett eksempel Flere kommuner har de senere årene opprettet egne stillinger som oppvekstkoordinatorer for å sikre en bedre samordning av tjenestetilbudet. Andre har organisert tjenester rettet mot barn og unge i egne enheter. Det er viktig at arbeidet med barn og unge koordineres eller samordnes, at noen har hovedansvaret for en slik koordinering eller samordning og at det rapporteres samlet til administrativ og politisk ledelse. Dette trekker mot at de tjenestene som omfatter barn og unge bør samles organisatorisk slik at grensesnitt og uklare roller og ansvarsområder faller bort. Tilsvarende kunne vært sagt om den helhetstenkning som er nødvendig innenfor folkehelse og i arbeidet med samhandlingsreformen. Nye reformer innenfor planlegging (planstrategi) og forskriftsverk (feks naturmangfold og miljø) stiller lignende krav til helhetsperspektiv. Samhandling på tvers - krav til organisatorisk kompetanse. Morgendagens utfordringer vil særlig stille krav til to organisatoriske kompetanser - evne til omstilling og evne til samhandling. Samhandling på tvers mellom enhetene kan i prisnippet løses på to måter i en flat organisasjon ente ved at rådmannen tar et overgripende ansvar for alle tiltak og oppgaver som krever samordning, eller ved at det etableres ulike arenaer og nettverk som virksomhetslederne er forpliktet til å delta i. Kommunen må også forholde seg til nye samarbeidsformer som vokser fram - arbeid i nettverk og tverfaglige/flerfaglige team. Dette er spesielt viktig for en liten kommune som Lardal som er sårbar i forhold til både å kunne overblikke status i de ulike fagfeltene og i forhold til å definere aktuelle tiltak og prioritere tiltak. Arbeid i nettverk blir stadig mer aktuelt. 12-kommuners samarbeidet er et eksempel. I tillegg finns andre nettverk, feks innen skole og innen planlegging. Disse nettverkene er dynamiske - de kan oppstå og legges ned og styres av nettverkets egne behov. Nettverkene besitter mye kompetanse og kommunen vil kunne ha betydelige fordeler av å benytte nettverkssamarbeid på en aktiv måte. Alterrnative organisasjonsmodeller Gruppa har vurdert flere ulike prinsipielle modeller for organisering. Nedenfor diskuteres tre av modelene. Gruppa har fått tydige innspill fra enhetsledere, ansatte og fra tillitsvalgte, om at dagens organisering kan forbedres. Diagrammet nedenforviser dagens organsisering slik den ble etablert i I gjennomgangen av de ulike organisasjonsmodellene har denne måten å organisere arbeidet på fått liten tilsluttning blandt enhetsledere og tillitsvalgte. Ledergruppen er stor og det kreves god forberedelse og tilrettelegging for at møter og samlinger blir fruktbare og effektive. Et apparat for dette finnes ikke og det betyr i praksis at rådmannen i stor grad selv får oppgaven med å forberede og skape innhold og struktur i ledersamlingene. En så stor ledegruppe vil kunne klare informasjons- og rapporteringsopgavene på en tilfredstillende måte, men ledermøtene må gis et innhold og et fokus som ut over dette for å være relevante og nyttige for enhetene. Arbeidet i ledergruppen krever forberedelser og fokus som det ikke kan forventes at dagens enhetsledere hverken har tid eller kanskje interesse for. Tilbakemeldingene fra lederne tyder på at flere er lite tilfredse med en situasjonen hvor det forventes at de både skal utvikle egen enhet og samtidig bidra på kommunenivå. Modellen anbefales ikke. 40

41 Diagrammet til venstre viser dagens organisasjonsmodell supplert med tversgående organisering ved prosjekt/prosessledere. I forhold til dagens modell vil dette kunne styrke samhandlingen på tvers og skape felles fokus på viktige områder. Feks kan man tenke seg at utfordringene knyttet til samhandlingsreform, god oppvekst og folkehelse kunne organiseres som tversgående prosesse med egne prosessledere. Denne modellen er imidlertid krevende på flere måter. Samarbeidet på tvers krever at enhetene bidrar helhjertet - en enkelt enhet kan sette stopper for samhandlingen dersom den av ulike årsaker mener den ikke kan bidra. Organiseringen ligner på en matriseorganisering og praksis viser at det er krevende og tar tid å etablere denne type organisasjon. Modellen anbefales ikke. I diagrammet til venstre er det gjort et tydelig skille mellom ledelse på overordnet nivå og ledelse av tjenesteområdene, mao en modelle som tradisjonelt benevnes som trenivåmodell. Modellen er med hensikt forsøkt presentert som en tonivåmodell siden rådmannsnivået består av rådmann og etatssjefer som i fellesskap dekker rådmannsnivået. Rådmannen er naturligvis alene ansvarlig i forhold til det politiske nivået. Diagrammet viser at rådmannen ikke styrer enhetene i et hierarkisk kommandoforhold, men at ledelsen baseres på et samvirke hvor hensyn i alle tjenesteområdene trekkes inn. Styrken ved en slik måte å organisere arbeidet på er at opgavene tydelig skiller mellom langsiktige og strategiske forhold og operative og faglige forhold. Modellen anbefales som fremtidig organisasjonsform i Lardal kommune Sammenstilt vurdering Detr er forsøkt å gi en antydning om hvordan modellene svarer til de kriterier og ønsker som ble satt opp, - (minustegn) angir i liten grad, + (plusstegn) angir i noen grad, og ++ angir i best grad. Blanke felt angir nøytral vurdering Kriterier og ønsker 2 nivå Prosesseier speiler utfordringene som Lardal står ovenfor i forhold til tjenestene for brukere sikre resurser til å utarbeide gode utredninger og beslutningsunderlag for politisk nivå være robust (tåle endringer/frafall i ledersjiktene) legge til rette for samhandling på tvers kunne reagere raskt på endrings- og omstillingbehov være fleksibel i forhold til politisk organisering sikre tydelige roller og ansvar ved forbedrings- og utviklingsarbeid sikre tydelig roller og ansvar ved drift og faglig utvikling i enhetene sikre tydelige roller og ansvar for støttefunksjoner ++ + legge til rette for nærhet/korte vei mellom ledere - ++ legge til rette for nærhet/korte vei mellom leder og ansatt nivå 41

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 og slønn pr.. Vekst i fra 1.12.2012 til 1.12.. pr. 1.12.. gruppe svekst Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 100 Politisk styring 179

Detaljer

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2. Ansatte, årsverk, lønn og svekst per kostra funksjonskode Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.814 843 102,1-1,0 Administrasjon. Totalt i sektoren 27.661 24.107 41.342 551 595 114,1

Detaljer

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000

Detaljer

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -30 486 606-32 988 000-34 690 000. Skatt -30 486 606-32 988 000-34 690 000

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -30 486 606-32 988 000-34 690 000. Skatt -30 486 606-32 988 000-34 690 000 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 30 486 606 32 988 000 34 690 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 30 486 606 32 988 000 34 690 000

Detaljer

Verdier Regnskap Busjett 2012

Verdier Regnskap Busjett 2012 Beløp er oppgitt i faste -kroner for perioden -16 100 POLITISK STYRING OG KONTROLLORGANER 6 782 10 754 7 157 6 087 7 157 6 087 Inntekter -232-36 -239-39 -239-39 Utgifter 7 015 10 790 7 396 6 126 7 396

Detaljer

Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue Skatt

Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue Skatt 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 32 666 269 34 690 000 33 000 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 32 666 269 34 690 000 33 000 000

Detaljer

RAMMEREDUKSJONER. prioritering

RAMMEREDUKSJONER. prioritering RAMMEREDUKSJONER Grunnlagsmateriale - talldel med forslag- (avdeling funksjon) for videre bearbeiding og prioritering -3 10 SENTRALE STØTTETJENESTER 66 765 66 669 68 204 77 964 4 000-700 71 181 0 71 181-4

Detaljer

Driftsutgifter 2002 etter funksjon og art

Driftsutgifter 2002 etter funksjon og art Vedlegg 8 Driftsutgifter 2002 etter funksjon og art Nr Funksjonsinndeling Kommunene utenom Oslo 100 Politisk styring og kontrollorganer 1 304,5 708,3 253,5 240,1 102,7 8,5 1 296,0 120 Administrasjon 10

Detaljer

Driftsutgifter 2001 etter funksjon og art

Driftsutgifter 2001 etter funksjon og art Vedlegg 8 Driftsutgifter 2001 etter funksjon og art Nr Kommunene utenom Oslo 100 Politisk styring og kontrollorganer 1 333,9 719,4 287,0 227,3 100,2 4,3 1 329,6 120 Administrasjon 10 727,6 6 891,1 3 585,0

Detaljer

Funksjonskontoplanen - Flora Kommune 2015

Funksjonskontoplanen - Flora Kommune 2015 Funksjonskontoplanen - Flora Kommune 2015 1.1 Veiledning til innholdet i funksjonene - kommunene Endringer i innholdet i funksjonene fra 2014 til 2015 er markert med rød tekst. 100 Politisk styring Godtgjørelse

Detaljer

TJENESTEKONTOPLAN - STAVANGER KOMMUNE

TJENESTEKONTOPLAN - STAVANGER KOMMUNE 100 POLITISK STYRING 10000 POLITISK STYRING 110 KONTROLL OG REVISJON 11000 KONTROLL OG REVISJON 120 ADMINISTRASJON 12000 ADMINISTRASJON 121 FORVALTNINGSUTGIFTER I EIENDOMSFORVALTNINGEN 12100 FORVALTNINGSUTGIFTER

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 22 358 21 499 16 638 Grunnskole 13 250 14 580 13 407

Detaljer

KOSTRA-rapportering for 2014

KOSTRA-rapportering for 2014 KOSTRA-rapportering for 2014 SSB foreløpige KOSTRA-tall pr 15. mars Kvalitetssikring Ressursbruk på rapportering Viktig å sikra nytteverdien Data må kunna samanliknast Rettefrist 15.4 Endeleg publisering

Detaljer

Muligheter i Den grønne landsbyen

Muligheter i Den grønne landsbyen RANDABERG KOMMUNE BUDSJETT 2015/ØKONOMIPLAN 2015-2018 RÅDMANNENS FORSLAG TALLDELEN / REGNSKAP OG BUDSJETT Muligheter i Den grønne landsbyen Randaberg kommune Randaberg kommune Forsidefotoet: På vei mot

Detaljer

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Fakta: Arendal kommune har lavere inntekter enn snittet for Gruppe 13 (sammenlikningsgruppen) Rådmannen legger frem forlag om reduksjoner i driftsrammen for enhetene i 2013

Detaljer

HOVEDVEILEDEREN I KOSTRA FOR REGNSKAPSÅRET 2011

HOVEDVEILEDEREN I KOSTRA FOR REGNSKAPSÅRET 2011 VEILEDNING TIL REGNSKAPSRAPPORTERINGEN I KOSTRA REGNSKAPSÅRET 2011 SIDE 1 HOVEDVEILEDEREN I KOSTRA FOR REGNSKAPSÅRET 2011 Inneholder følgende kapitler: 1. Generelt 2. Funksjonskontoplanen 3. Artskontoplanen

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

budsjett Regnskap Avvik

budsjett Regnskap Avvik Driftsregnskapet Regnskap sammenlignet med rammebudsjett pr sektor/stab Sum inntekt/utgift inkl finansposter pr sektor/stab sammenlignet med rammebudsjett Regulert Sektor/Stab Rådmann 18018253 17925932-92321

Detaljer

Rennesøy kommune. Driftsbudsjett 2009 4

Rennesøy kommune. Driftsbudsjett 2009 4 10400 Overtid 100 1000 Politisk styring og kontrollorganer 0 0 0 0 0 2 424 10500 Annen lønn og trekkpliktige godtgjørelser 100 1000 Politisk styring og kontrollorganer 0 0 0 0 0 3 000 10800 Lønn ordfører

Detaljer

KOSTRA - FUNKSJONSKONTOPLAN (oppdatert pr. 10.03.09). KOMMENTARER OG FORKLARINGER TIL FUNKSJONS- INNDELINGEN

KOSTRA - FUNKSJONSKONTOPLAN (oppdatert pr. 10.03.09). KOMMENTARER OG FORKLARINGER TIL FUNKSJONS- INNDELINGEN KOSTRA - FUNKSJONSKONTOPLAN (oppdatert pr. 10.03.09). KOMMENTARER OG FORKLARINGER TIL FUNKSJONS- INNDELINGEN Generelt. I KOSTRA er utgangspunktet at kommunens oppgaver og ressursbruk skal knyttes til dekning

Detaljer

<legg inn ønsket tittel>

<legg inn ønsket tittel> Bruker: TJSEK Klokken: 11:24 Program: XKOST-A1 Versjon: 14 1 Ansvar Grp: 10 Sentralledelse Ansvar: 100 Rådmannskontor Tjeneste: 1000 Politisk styring 10508 Avg.pl telefongodtgjørelse 30.000 10800 Godtgj

Detaljer

Funksjonskontoplanen. Flora kommune

Funksjonskontoplanen. Flora kommune Funksjonskontoplanen 2016 Flora kommune 1 FUNKSJONSKONTOPLANEN 1.1 Hovedprinsipper for funksjonsinndelingen I KOSTRA er utgangspunktet at kommunenes og fylkeskommunenes oppgaver og ressursbruk relateres

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014. 1.10800 Godtgjørelse folkevalgte 620 001 627 632 627 632

Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014. 1.10800 Godtgjørelse folkevalgte 620 001 627 632 627 632 1000 Kommunestyre og formannskap 100 Politisk styring 1.10800 Godtgjørelse folkevalgte 620 001 627 632 627 632 1.10802 Tapt arbeidsfortjeneste 36 406 36 444 36 444 1.10803 Ledergodtgjørelse 9 500 4 000

Detaljer

Tiltaks- og endringsliste B-15, ØP 2015-18. KOSTRAFUNKSJON - Netto driftsutgifter pr funksjon

Tiltaks- og endringsliste B-15, ØP 2015-18. KOSTRAFUNKSJON - Netto driftsutgifter pr funksjon Tiltaks- og endringsliste B-15, ØP 2015-18. KOSTRAFUNKSJON - Netto driftsutgifter pr funksjon Opphaveleg Budsjett BUDSJETTVERSJON Tiltak Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015/V:540 2015 2016 2017 2018 100

Detaljer

Saksbehandler: Bjørn Erik Ausland Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/374. Hovedutvalg teknisk og miljø

Saksbehandler: Bjørn Erik Ausland Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/374. Hovedutvalg teknisk og miljø SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bjørn Erik Ausland Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/374 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg teknisk og miljø 28.01.2016 BUDSJETT 2016 - TEKNISK ETAT Forslag til vedtak: Med bakgrunn

Detaljer

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015 Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

10.1 Bydelsdirektørens forslag til vedtak budsjett 2011 etter bystyrets vedtak.

10.1 Bydelsdirektørens forslag til vedtak budsjett 2011 etter bystyrets vedtak. 10.1 Bydelsdirektørens forslag til vedtak budsjett 2011 etter bystyrets vedtak. 1. Budsjettet vedtas totalt fordelt på postgruppenivå som det framkommer i tabellen nedenfor. Vedtakstabell budsjettet hele

Detaljer

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Ulstein kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

7 192 0 0 1 428 0 0 utgifter 8 620 0 0. 52 414-600 000 0 inntekter 52 414-600 000 0

7 192 0 0 1 428 0 0 utgifter 8 620 0 0. 52 414-600 000 0 inntekter 52 414-600 000 0 Gamvik rapport: Gamvik 1000 Kommunestyre og formannskap 283 Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig 0.1290 Andre driftsutgifter 7 192 0 0 1 428 0 0 utgifter 8 620 0 0 0.6700 Salg av fast

Detaljer

tjenestene sorterer under. Innsatsen i forhold til oppfølging, kontroll og forvaltningsoppgaver iht. lovverk knyttes til funksjon 120.

tjenestene sorterer under. Innsatsen i forhold til oppfølging, kontroll og forvaltningsoppgaver iht. lovverk knyttes til funksjon 120. Funksjoner 100 Politisk styring Godtgjørelse til folkevalgte, inkl. utgifter som følger med møteavvikling, representasjonsutgifter og befaringer/høringer m.m. arrangert av folkevalgte organer (utvalg/nemnder/komiteer),

Detaljer

Detaljert forslag budsjett 2016

Detaljert forslag budsjett 2016 Detaljert forslag budsjett 2016 HA Ansvar Ansvar(T) Konto Konto(T) Funksjon Funksjon(T) Budsjett 2016 forslag HA1 11100 POLITISKE ORGANER 10800 GODTGJØRELSE FOLKEVALGTE 1000 POLITISK STYRING 1050000 HA1

Detaljer

Nye vedtak etter tilleggsinnstilling 2 og bystyrets budsjettvedtak

Nye vedtak etter tilleggsinnstilling 2 og bystyrets budsjettvedtak Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsdirektørens forslag til budsjett 2015 Nye vedtak etter tilleggsinnstilling 2 og bystyrets budsjettvedtak 18.12.2014 Bydelsdirektørens forslag til budsjett etter tilleggsinnstilling

Detaljer

KOSTRA FUNKSJONSKONTOPLAN (november 2014) KOMMENTARER OG FORKLARINGER TIL FUNKSJONSKONTOPLANSKONTOPLAN

KOSTRA FUNKSJONSKONTOPLAN (november 2014) KOMMENTARER OG FORKLARINGER TIL FUNKSJONSKONTOPLANSKONTOPLAN VEILEDNING TIL REGNSKAPSRAPPORTERINGEN I KOSTRA - REGNSKAPSÅRET 2015 SIDE 1 KOSTRA FUNKSJONSKONTOPLAN (november 2014) KOMMENTARER OG FORKLARINGER TIL FUNKSJONSKONTOPLANSKONTOPLAN 2 FUNKSJONSKONTOPLANEN

Detaljer

Justert budsjett Vedtatt budsjett Justert budsjett Vedtatt budsjett 2016

Justert budsjett Vedtatt budsjett Justert budsjett Vedtatt budsjett 2016 Regnskap /2015 1 Sentrale styringsorganer/politikk 2015 1000 Politisk styring og kontroll 1 646 366 1 385 495 986 895-260 871 119 1 097 449 1100 Kontroll og revisjon 97 758 111 319 111 319 13 561 88 17

Detaljer

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Volda kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

ØKONOMIRAPPORTERING PER 31 OKTOBER

ØKONOMIRAPPORTERING PER 31 OKTOBER Oslo kommune Saksframlegg Arkivsak: 200701779 Arkivkode: 122 Saksbeh: Veronica Bruce Saksgang Møtedato Bydelsutvalget 17.12.2008 ØKONOMIRAPPORTERING PER 31 OKTOBER 2008 I denne sak legges det fram regnskapstabeller

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 10.09.2014

Detaljer

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Giske kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 1 Metode Til bruk i KOSTRA- og effektivitetsanalyser, har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder

Detaljer

Rennesøy kommune. Årsbudsjett 2013 og økonomiplan 2013-2016. Talldel. Vedlegg til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016

Rennesøy kommune. Årsbudsjett 2013 og økonomiplan 2013-2016. Talldel. Vedlegg til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Årsbudsjett 2013 og økonomiplan 2013-2016 Talldel Vedlegg til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Vedtatt i kommunestyret 13. desember 2012, KO-sak 81/12 Innholdsfortegnelse ANSVARSKODER 3 DRIFTSBUDSJETTET

Detaljer

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Hareid kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Sande kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

KOSTRA-seminar 10.4.2014

KOSTRA-seminar 10.4.2014 KOSTRA-seminar 10.4.2014 Rapporteringa for 2013 pr 17. mars Status for levering Litt datagjennomgang på ein del område og KOSTRA-funksjonar Status for 2013 Bevilgningsrekneskap som manglar: Rogaland: 0

Detaljer

3. DIMENSJON FUNKSJON

3. DIMENSJON FUNKSJON 3. DIMENSJON FUNKSJON Funksjon Navn 100 POLITISK STYRING 172 PENSJON 10000 POLITISK STYRING 17200 PENSJON 10010 GODTGJØRELSE TIL FOLKEVALGTE 173 PREMIEFOND 10020 FORMANNSKAPSKONTORET 17300 PREMIEFOND 10030

Detaljer

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Norddal kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Protokoll 10/08

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Protokoll 10/08 Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Protokoll 10/08 Møte: Eldrerådet Møtested: Akersbakken 27 Møtetid: tirsdag 09. desember 2008 kl. 15.00 Sekretariat: 23 47 56 05 Møteleder: Tilstede: Ivar Børsheim Ulla

Detaljer

Dato: Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/90 Atle Hillestad, tlf

Dato: Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/90 Atle Hillestad, tlf Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.01.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/90 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 122.2 Saksgang Utvalg Møtedato Medbestemmelsesutvalget 04.02.2014 Helse-

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Protokoll 6/15

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Protokoll 6/15 Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen Protokoll 6/15 Møte: Rådet for funksjonshemmede Møtested: Bydelsadministrasjonen, BU-salen, Ekebergveien 243 Møtetid: Mandag 07. desember 2015 kl. 17.00

Detaljer

Dato: Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2012/46 Atle Hillestad, tlf

Dato: Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2012/46 Atle Hillestad, tlf Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 20.09.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2012/46 Atle Hillestad, tlf 23 47 40 06 121.0 Saksgang Utvalg Møtedato Medbestemmelsesutvalget 22.10.2013 Barne- og

Detaljer

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 20.11.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 45 43 25 94 121.0 Saksgang Utvalg Møtedato Medbestemmelsesutvalget 09.12.2014

Detaljer

Øk.plan GRØNN= FORSLAG FRA AP, SP

Øk.plan GRØNN= FORSLAG FRA AP, SP Øk.plan 2015-2018 GRØNN= FORSLAG FRA AP, SP (ENDRING I FORHOLD. TIL RÅDMANNENS FORSLAG) Rød skrift = Vedtatt i forrige øk.plan Endringer i forhold til 2014 Ansvar Funksjon Funksjon (T) Rev. budsj. 14 2

Detaljer

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 20.03.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 26.03.2014

Detaljer

Oppvekst og kultur VAR Teknisk Etat

Oppvekst og kultur VAR Teknisk Etat 1. Adminsitrasjon 100 POLITISK STYRING 10010 GODTGJØRELSE TIL FOLKEVALGTE 5 452-5 452 10020 FORMANNSKAPSKONTORET 397 397 10030 VALG 30 30 10040 PARTISTØTTE 260 260 10050 TILLEGGSBEV FSK/KST 1 000 1 000

Detaljer

HOLE KOMMUNE. Kontoplan - oppdatert utgave 01.09.2008

HOLE KOMMUNE. Kontoplan - oppdatert utgave 01.09.2008 HOLE KOMMUNE Kontoplan - oppdatert utgave 01.09.2008 Kontoplan Hole kommune 2008, 01.09.2008 Informasjon om kontoplanen Kontoplanen er bygget opp med en: - innledning, (denne fane) - endringer i denne

Detaljer

Saksframlegg BU sak 26/14

Saksframlegg BU sak 26/14 Saksframlegg BU sak 26/14 Arkivsak: Arkivkode: Saksbeh: Veronica Bruce Saksgang Bydelsutvalget Møtedato 27.03.2014 Økonomirapportering per 28. februar 2014 Bokført denne periode Bokført hittil i år Budsjett

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

BYDELSDIREKTØRENS FORSLAG TIL VEDTAK BUDSJETT 2009.

BYDELSDIREKTØRENS FORSLAG TIL VEDTAK BUDSJETT 2009. BYDELSDIREKTØRENS FORSLAG TIL VEDTAK BUDSJETT 29. 1. Budsjettet vedtas totalt fordelt på postgruppenivå som det framkommer i tabellen nedenfor. Vedtakstabell budsjettet hele bydelen 2 Bydel Grünerløkka

Detaljer

Oslo kommune Bydel Grorud Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Grorud Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Grorud Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 201200039 Arkivkode: 121 Saksbeh: Odd Arne Fagerheim Saksgang Møtedato Ungdomsrådet Grorud 11.12.2012 51/2012 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

RANDABERG KOMMUNE BUDSJETT 2011/ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS FORSLAG. Muligheter i Den grønne landsbyen TALLDELEN

RANDABERG KOMMUNE BUDSJETT 2011/ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS FORSLAG. Muligheter i Den grønne landsbyen TALLDELEN RANDABERG KOMMUNE BUDSJETT 2011/ØKONOMIPLAN 20112014 RÅDMANNENS FORSLAG Muligheter i Den grønne landsbyen TALLDELEN FORSIDEFOTOET: Lørdag 24. april 2010 ble det aller første Landsbyrittet på sykkel arrangert

Detaljer

VEILEDNING TIL REGNSKAPSRAPPORTERINGEN I KOSTRA - REGNSKAPSÅRET 2012 SIDE 1. Funksjonskontoplanen - Kommuner

VEILEDNING TIL REGNSKAPSRAPPORTERINGEN I KOSTRA - REGNSKAPSÅRET 2012 SIDE 1. Funksjonskontoplanen - Kommuner VEILEDNING TIL REGNSKAPSRAPPORTERINGEN I KOSTRA - REGNSKAPSÅRET 2012 SIDE 1 Funksjonskontoplanen - Kommuner VEILEDNING TIL REGNSKAPSRAPPORTERINGEN I KOSTRA - REGNSKAPSÅRET 2012 SIDE 2 1.1 Veiledning til

Detaljer

Bydelen totalt per mars 2009

Bydelen totalt per mars 2009 Bydelen totalt per mars 29 Totalt FO 1 Helse, sosial og nærmiljø 12 83 38 874 34 152-4 722-2 572-2 15 132 635 133 639-629 FO 2A Barnehager 7 359 28 381 3 232 1 85 1 153 697 84 466 85 937-465 FO 2B Oppvekst

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

Nytt om KOSTRA (regnskap)

Nytt om KOSTRA (regnskap) Nytt om KOSTRA (regnskap) seniorrådgiver Bent Devik, KRD Stavanger 7. april 2011 Tema kontoplanen for KOSTRA Nytt om veilederen i 2010/2011 Aktuelle saker Litt om konsern (transaksjoner med egne KF/IKS)

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

BYDELSDIREKTØRENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2015 OG ØKONOMIPLAN

BYDELSDIREKTØRENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2015 OG ØKONOMIPLAN BYDELSDIREKTØRENS FORSLAG TIL BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN - 2018 Vedlagt følger bydelsdirektøren forslag til budsjett for 2014 og økonomiplan 2014-2017 Konsekvensene av tilleggsinnstillingen og Stortings budsjettforlik

Detaljer

SAKSFRAMLEGG REGNSKAPSRAPPORT FOR 3. TERTIAL OPPVEKST OG KULTUR

SAKSFRAMLEGG REGNSKAPSRAPPORT FOR 3. TERTIAL OPPVEKST OG KULTUR SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Susanne Taalesen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 16/1089 REGNSKAPSRAPPORT FOR 3. TERTIAL 2016 - OPPVEKST OG KULTUR Rådmannens forslag til vedtak: Regnskapsrapport for

Detaljer

Svarene nedenfor er sortert kronologisk og ikke etter art og funksjon. For å søke i dokumentet, bruk søkefunksjonene til pdf-filen.

Svarene nedenfor er sortert kronologisk og ikke etter art og funksjon. For å søke i dokumentet, bruk søkefunksjonene til pdf-filen. Svarene nedenfor er sortert kronologisk og ikke etter art og funksjon. For å søke i dokumentet, bruk søkefunksjonene til pdf-filen. KOSTRA-SPM 15-001 Ser at Kostra-veilederen 2015 for art 160 og art 165

Detaljer

Regnskapsrapporteringen i KOSTRA. Veiledning. Regnskapsåret 2015

Regnskapsrapporteringen i KOSTRA. Veiledning. Regnskapsåret 2015 VEILEDNING TIL REGNSKAPSRAPPORTERINGEN I KOSTRA - REGNSKAPSÅRET 2015 SIDE 1 Regnskapsrapporteringen i KOSTRA Veiledning Regnskapsåret 2015 Presiseringer og endringer i arter, funksjoner, balansekapitler

Detaljer

Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjon. Møteinnkalling 8/09

Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjon. Møteinnkalling 8/09 Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjon Møteinnkalling 8/09 Møte: Kulturkomiteen Møtested: Dr. Londons vei 5 Kulturhuset Steinbruddet Møtetid: onsdag 09. desember 2009 kl. 18.00 Sekretariat: 468 12 153

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

Funksjonskontoplanen - Kommuner

Funksjonskontoplanen - Kommuner Funksjonskontoplanen - Kommuner VEILEDNING TIL REGNSKAPSRAPPORTERINGEN I KOSTRA - REGNSKAPSÅRET 2012 SIDE 2 1.1 Veiledning til innholdet i funksjonene - kommunene Endringer i innholdet i funksjonene fra

Detaljer

Beskrivelse Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Beskrivelse Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 1100 Politiske organer Ordfører utgifter 1 236 000 1 107 000 1 107 000 1 107 000 1 107 000 1 107 000 inntekter 18 000 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 utgift 1 218 000 1 102 000 1 102 000 1 102 000 1 102

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Administrasjonsavdelingen. Møteinnkalling 8/11

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Administrasjonsavdelingen. Møteinnkalling 8/11 Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Administrasjonsavdelingen Møteinnkalling 8/11 Møte: Råd for funksjonshemmede Møtested: Akersbakken 27 Møtetid: mandag 05. desember 2011 kl. 17.00 Sekretariat: 23 47 53

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Møteinnkalling 1/08

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Møteinnkalling 1/08 Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Møteinnkalling 1/08 Møte: Råd for funksjonshemmede Møtested: Akersbakken 27 Møtetid: tirsdag 19. februar 2008 kl. 17.00 Sekretariat: 23 47 52 20 SAKSKART Åpen halvtime

Detaljer

Regnskapsrapport for Bydel Grünerløkka per 31. mars 2010

Regnskapsrapport for Bydel Grünerløkka per 31. mars 2010 Regnskapsrapport for Bydel Grünerløkka per 31. mars 2010 Funksjon Funksjon (T) denne periode Totalt Avvik Sum korrigeringer Korrigert avvik Opprinnelig FO 1 Helse, sosial og nærmiljø 11 711 36 953 35 986-967

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/4067

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/4067 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/4067 ØKONOMIRAPPORT PR JULI 2014 Rådmannens innstilling: Økonomirapport pr. juli 2014 tas til orientering. Saksopplysninger: Frie inntekter

Detaljer

Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2017 /økonomiplan i bystyrets organer: fordeling av tjenesteområder mellom komiteene

Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2017 /økonomiplan i bystyrets organer: fordeling av tjenesteområder mellom komiteene /16 Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2017 /økonomiplan 2017-2020 i bystyrets organer: fordeling av tjenesteområder mellom komiteene FRWE ESARK-1212-201612918-16 Hva saken gjelder: I denne saken

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2009. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

TERTIALRAPPORT 2005 # 1 OPPVEKST- OG KULTURSEKTOREN

TERTIALRAPPORT 2005 # 1 OPPVEKST- OG KULTURSEKTOREN TERTIALRAPPORT 2005 # 1 OPPVEKST- OG KULTURSEKTOREN Rammeområde: Oppvekst og kultur Sektoradministrasjon, barnehager, skoler, fritidsklubber, idrett og kultur. 1.2--- TOTALT Utgift 19 229 18 871 20 278

Detaljer

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE KOSTRA 216 VERDAL KOMMUNE Vedlegg til økonomirapport pr. 3.4.17 Alle tabeller i dette vedlegget er basert på foreløpige Kostratall for 216, offentliggjort 15. mars 217. Det er i alle tabeller tatt med

Detaljer

Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021

Beskrivelse Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 2700 Fellesutgifter barnehager 2 498 2 545 4 416 3 663 3 663 3 663 utgifter 885 351 430 124 124 124 617 12 929 230 230 230 driftsutgifter 2 766 2 883 3 916 3 556 3 556 3 556 2701 Vikarordning Barnehager

Detaljer

KOSTRA-seminar

KOSTRA-seminar KOSTRA-seminar 9.4.2013 Rapporteringa for 2012 pr 15. mars Status for levering Litt datagjennomgang Nytt i 2013 (rekneskapsrapporteringa) Status Bevilgningsrekneskap som manglar: Rogaland 0 Landet 34 Balansen,

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2)

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Økonomisk oversikt drift (utgangspunkt for KOSTRA-analysen) Tabell 2-1 Økonomisk oversikt - drift - 2014 Kr per innb. Mer-/min.utg.

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTER 2008-2011 - FOSNES KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2016 / økonomiplan 2016-2019 i bystyrekomiteene: fordeling av tjenesteområder

Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2016 / økonomiplan 2016-2019 i bystyrekomiteene: fordeling av tjenesteområder /15 Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2016 / økonomiplan 2016-2019 i bystyrekomiteene: fordeling av tjenesteområder FRWE ESARK-1212-201516130-37 Hva saken gjelder: I denne saken fremmer bystyredirektøren

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

Rennesøy kommune. Årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017. Talldel

Rennesøy kommune. Årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017. Talldel Årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Talldel Vedlegg til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan 2014 2017 Innholdsfortegnelse ANSVARSKODER 3 DRIFTSBUDSJETTET 4 INVESTERINGSBUDSJETTET 107 Vedlegg til

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking KOSTRA- og effektivitetsanalyse Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Sammendrag/funn Våre beregninger viser at Vadsø kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Administrasjonsavdelingen. Møteinnkalling 10/10

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Administrasjonsavdelingen. Møteinnkalling 10/10 Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Administrasjonsavdelingen Møteinnkalling 10/10 Møte: Råd for funksjonshemmede Møtested: Akersbakken 27 Møtetid: mandag 06. desember 2010 kl. 17.00 Sekretariat: 23 47 53

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Møteinnkalling 2/14

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Møteinnkalling 2/14 Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Møteinnkalling 2/14 Møte: Bydelsutvalget Møtested: Kantina, Akersbakken 27 Møtetid: Tirsdag 25. mars 2014 kl. 18.00 Sekretariat: 90744608 SAKSKART Saker til behandling

Detaljer

FORMANNSKAP 06.11.13 KOMMUNESTYRE 28.10.13

FORMANNSKAP 06.11.13 KOMMUNESTYRE 28.10.13 LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Laila E. Thorvik Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 06.11.13 KOMMUNESTYRE 28.10.13 Saknr. Tittel: 97/13 Budsjett 2014, drift og investering

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

ØVRE EIKER KOMMUNE Politisk organisering. Kommunestyre. Kontrollutvalg 5. Formannskap. Klagenemnd. Fagkomite 1 Plansaker, planlegging og teknisk drift

ØVRE EIKER KOMMUNE Politisk organisering. Kommunestyre. Kontrollutvalg 5. Formannskap. Klagenemnd. Fagkomite 1 Plansaker, planlegging og teknisk drift Politisk organisering Kommunestyre 41 Kontrollutvalg 5 Barne- og ungdomsråd Eldreråd Råd for funksjonshemmede Formannskap 11 Partssammensatt utvalg Klagenemnd 5 9 Fagkomite 1 Plansaker, planlegging og

Detaljer

Budsjett 2014 Tjeldsund kommune DETALJERT OVERSIKT OVER VALGTE DRIFTSTILTAK MED BESKRIVELSE AV TILTAKENE

Budsjett 2014 Tjeldsund kommune DETALJERT OVERSIKT OVER VALGTE DRIFTSTILTAK MED BESKRIVELSE AV TILTAKENE Budsjett 2014 Tjeldsund kommune DETALJERT OVERSIKT OVER VALGTE DRIFTSTILTAK MED BESKRIVELSE AV TILTAKENE Kapittel : 15 Reserverte tilleggsbevilgninger 34: Innkjøpsavtaler samarbeid Narvik kommune Generell

Detaljer

Konto Konto(T) Regnskap (1) Budsjett (1) Bud justeringer (1) Revidert budsjett (1) Avvik (1) Forbruk % 1000 Rådmannsgruppa 3 270 262 4 793 250-1 099

Konto Konto(T) Regnskap (1) Budsjett (1) Bud justeringer (1) Revidert budsjett (1) Avvik (1) Forbruk % 1000 Rådmannsgruppa 3 270 262 4 793 250-1 099 Konto Konto(T) Regnskap (1) Budsjett (1) Bud justeringer (1) Revidert budsjett (1) Avvik (1) Forbruk % 1000 Rådmannsgruppa 3 270 262 4 793 250-1 099 016 3 694 234 423 972 88,5 1001 Lønnspott og andre reserver

Detaljer