Byggfag. Instruktørveiledning LØSNINGSFORSLAG. 2. utgave mars Fysisk- og kjemisk helsefare. 1 HMSlovgivningen

Transkript

1 Instruktørveiledning LØSNINGSFORSLAG Byggfag 2. utgave mars HMSlovgivningen 4 Fysisk- og kjemisk helsefare 2 Samarbeid, trivsel og kommunikasjon 3 Organisering av HMS-arbeidet 5 HMS-arbeid i praksis

2 Innhold Modul 1. Helse, miljø og sikkerhetslovgivningen...3 Mål for opplæringen... 3 Løsningsforslag til arbeidsoppgaver... 3 Arbeidsoppgave 1.1 Aktuelle lover og forskrifter... 3 Arbeidsoppgave 1.2 Påstander om arbeidsmiljøloven... 3 Arbeidsoppgave 1.3 Grunnopplæring i arbeidsmiljø - bakgrunn og intensjon... 4 Arbeidsoppgave 1.4 Virksomheter som omfattes av arbeidsmiljøloven... 4 Arbeidsoppgave 1.5 Arbeidstakers og arbeidsgivers rettigheter og plikter... 5 Arbeidsoppgave 1.6 Arbeidsgivers og arbeidstakers plikt til å unngå farlige forhold... 5 Modul 2. Samarbeid, trivsel og kommunikasjon...6 Mål for opplæringen... 6 Løsningsforslag til arbeidsoppgaver... 6 Arbeidsoppgave 2.1 Trivsel på jobben... 6 Arbeidsoppgave 2.2 Tilrettelegging av arbeidet... 6 Arbeidsoppgave 2.3 Riggforhold og samordning... 6 Arbeidsoppgave 2.4 Stress og mas... 7 Arbeidsoppgave 2.5 Planlegging av sikkerhet... 7 Modul 3. Organisering av HMS-arbeidet...8 Mål for opplæringen... 8 Løsningsforslag til arbeidsoppgaver... 8 Arbeidsoppgave 3.1 Valg av verneombud... 8 Arbeidsoppgave 3.2 Byggherrens ansvar og verneombudets rolle... 8 Arbeidsoppgave 3.3 Rett til å stanse farlig arbeid... 8 Arbeidsoppgave 3.4 Regionale verneombud... 9 Arbeidsoppgave 3.5 Internkontroll... 9 Arbeidsoppgave 3.6 Vernerunder Arbeidsoppgave 3.7 Enkel risikovurdering Arbeidsoppgave 3.8 Eksempel på bruk av detaljforskrift (stillas best.nr. 500) Arbeidsoppgave 3.9 Bruk av arbeidsutstyr...11 Arbeidsoppgave 3.10 Vernerunde i praksis...11 Mellomperioden...12 Modul 4. Fysisk- og kjemisk helsefare...13 Mål for opplæringen Løsningsforslag til arbeidsoppgaver Arbeidsoppgave 4.1 Planlegge og prioritere tiltak Arbeidsoppgave 4.2 Problemløsning Arbeidsoppgave 4.3 Kjemisk helsefare, støv og andre stoffer Arbeidsoppgave 4.4 Støy og tungt ensformig arbeid Modul 5, HMS-arbeid i praksis...15 Mål for opplæringen Løsningsforslag til arbeidsoppgaver Arbeidsoppgave 5.1, 5.2 og Arbeidsoppgave

3 1. HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSLOVGIVNINGEN Modul 1 Helse, miljø og sikkerhetslovgivningen Mål for opplæringen Deltakerne skal bli kjent med Arbeidsmiljølovens intensjon og krav. Deltakerne skal få kunnskaper om de viktigste bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven. Deltakerne skal kjenne til forskjellen på lov, forskift og veiledning. Deltakerne skal bli i stand til å vurdere bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven i forhold til aktuelle situasjoner på egen arbeidsplass og kunne påse at krav og bestemmelser blir fulgt Se under Bakgrunnstoff for tips til oppstart av kurset. Løsningsforslag til arbeidsoppgaver Arbeidsoppgave 1.1 Aktuelle lover og forskrifter Publikasjonskatalogen er som en arkivnøkkel for å finne fram i et omfattende lov- og regelverk. Dette gir også en innsikt i oppbyggingen med lov, forskrifter og veiledninger. Etter diskusjon i gruppene oppsummer i plenum ved å liste aktuelle lover og forklare hierarkiet lov forskrift veiledning. Arbeidsoppgave 1.2 Påstander om arbeidsmiljøloven Hensikten med denne oppgaven er å raskt gi en oversikt over arbeidsmiljøloven og inspirere til å Våre henvisninger til AML lære seg deler av denne som et verktøy i HMS-arbeidet. Veilederen må sørge for å bringe fram eksempler på praktisk bruk av lovverket under gjennomgangen. Deltakernes utfylte tabeller kan være hensiktsmessig å komme tilbake til og utdype under bestemte tema i gjennomføringen av grunnopplæringen. Veilederen må sørge for at kolonnen for Riktig og Galt nyanseres under diskusjonen slik at tolkningen av ulike paragrafer kommer fram. Henvisningene til paragrafer i loven må gjennomgås med kommentarer! Oppstår usikkerhet om tolkning av paragrafer i kurset, notér spørsmålet og kom tilbake til kursdeltakerne etter at du har undersøkt: Best.nr. 383 Vernetjenesten, eller i en kommentarutgave til AML eller eventuelt kontaktet juridisk avdeling i Arbeidstilsynet. Påstand Rett Galt Henvisninger: i AML Loven gjelder i prinsippet: 1 X 1-2 a. bare spesielt arbeid. b. For enhver virksomhet som sysselsetter arbeidstakere X En arbeidstaker er enhver som utfører arbeid i annens tjeneste X 1-8 (1) 3 En arbeidsgiver er enhver som har tilsatt arbeidstakere som utfører arbeid i sin tjeneste. X 1-8 (2) 4 5 Et fullt forsvarlig arbeidsmiljø er når man holder seg innenfor alle administrative normer når det gjelder forurensing. Verneombud og arbeidsledere må selv skaffe seg viten om verne- og arbeidsmiljøet i egen bedrift. 6 En arbeidstaker må ha særskilt instruks og ledelse før han settes til et farlig arbeid. X 7 For å verne arbeidstakeren mot ulykker og helseskader har arbeidsgiveren plikt til å sørge for nødvendig verneutstyr X X 4-1 (1) (1b) 6-5 (1-4) 3-2 (1a) 3-2 (3) X 3-2 (2) 8 Det er brukeren selv som har ansvar for at han vet hvordan verneutstyret skal brukes. X 3-2 (2) 9 10 En bedrift er ikke pliktig til å føre et spesifisert kartotek over giftige og andre helsefarlige stoffer som bare av og til skal benyttes. Det skal foretas fortløpende kontroll i virksomheter som fremstiller, pakker, bruker eller oppbevarer giftige eller helsefarlige stoffer. X 4-5 (4) X 3-1 (2 g) 3

4 1. HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSLOVGIVNINGEN Påstand Rett Galt Henvisninger: i AML 11 Man er ikke pliktig etter loven å ta hensyn til den enkelte ved utforming av arbeidet. X 4-4 (2 og 3) Orientering om endringer i systemer og gjennomføring av arbeidet er ikke nødvendig å gi til de tillitsvalgte hvis orienteringen er gitt til den enkelte operatør dette gjelder. Arbeidsgiver skal sørge for at verne- og miljøarbeidet blir organisert og drevet i samsvar med bestemmelsene i loven. X X 4-2 (1) 3-1 (1) 3-1 (1) Arbeidsgiveren skal sørge for kartlegging av risikoforhold og helsefarer i bedriften. X 3-1 (2c) I første rekke er det arbeidstakeren som må gjøre seg kjent med fare for ulykker og helseskader som kan være forbundet med arbeidet. Arbeidstakerne har ikke plikt til å medvirke til gjennomføring av et organisert verne- og miljøarbeid i bedriften. 17 Arbeidsgiveren kan ikke påby at arbeidstakerne skal bruke personlig verneutstyr. X 18 Arbeidsgiver plikter å samordne/samarbeide med andre arbeidsgivere for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. X 3-2 (1a) X 2-3 (1) 3-2 (2) 2-3 (2a) X 2-2 Arbeidsoppgave 1.3 Grunnopplæring i arbeidsmiljø bakgrunn og intensjon Som ett av svært få fagområder er opplæring i arbeidsmiljø lovfestet gjennom Arbeidsmiljøloven og definert i Hovedavtale og tariffavtaler mellom partene i arbeidslivet. Bruk derfor dette som en god startoppgave for diskusjon i grupper eller direkte i plenum dersom gruppa ikke er for stor. Opplæring generelt kan også trekkes inn da dette i mange tilfeller også berører arbeidsmiljø og sikkerheten. Forståelse for bakgrunn og intensjon for arbeidsmiljøopplæringen vil også være viktig for at deltakerne skal kunne tilegne seg kunnskap i de øvrige modulene. Ikke minst er holdninger og motivasjon avgjørende for den videre læringen. I henhold til arbeidsmiljølovens 6-5 (1) har verneombud og arbeidsmiljøutvalg rett til å få den opplæring som er nødvendig. Henvis til Hovedavtalen tilleggsavtale III om mål for opplæringen og Fellesoverens-komsten for byggfag, bilag 11. (Bruk lysark 3) Arbeidsoppgave 1.4 Virksomheter som omfattes av arbeidsmiljøloven Fremhev prinsippet om at AML gjelder alle bedrifter som sysselsetter arbeidstakere. Studieleder bør benytte anledningen til å diskutere roller i vernearbeidet. I utgangspunktet har ikke VO noe med andre virksomheter på byggeplassen, men en-mannsbedrifter finnes det mange av i byggenæringen og samordning må derfor diskuteres i hvert enkelt tilfelle. 1. Gjelder for alle virksomheter som sysselsetter arbeidstaker. ( 1-2 (1)) 2. Kongen kan bestemme at lovens regler helt eller delvis skal gjelde for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere. ( 1-4) 3. Arbeidstidsordninger skal legges opp slik at aktsomhets- og sikkerhetshensyn ikke forringes. (Best.nr. 466, 9) 4. Arbeidstidskapitlet i AML gjelder ikke for en- -mannsbedrifter og maskinkjøreren kunne derfor i prinsippet kjøre så lenge han ville. 4-1 i samme lov presiserer imidlertid aktsomhets- og sikkerhetskravet og av dette følger at hovedbedriften bør pålegge en-mannsbedriften å holde seg innenfor de regler som AML setter. Henvis også til internkontrollforskriftens 6. 4

5 1. HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSLOVGIVNINGEN Arbeidsoppgave 1.5 Arbeidstakers og arbeidsgivers rettigheter og plikter Hensikt med oppgave 1.5 og 1.6 Arbeidsmiljøloven er i hovedsak en rettighetslov som har som utgangspunkt å sikre arbeidstakeres helse i arbeidsforhold. Det er derfor viktig å fremheve at dette betyr at arbeidstakeren også har plikter. For å gjøre dette aktuelt er det valgt en problemstilling rundt noe som gjelder de aller fleste arbeidstakere nemlig bruk av verneutstyr og hvordan unngå farlige forhold. Presiser arbeidsgivers ansvar for å sikre arbeidstakeren, men også arbeidstakerens nytte av å følge pålegg og nevn også både arbeidsgivers og arbeidstakers mulige straffeansvar. Vårt løsningsforlsag (2a) i AML pålegger arbeidstakerne å bruke påbudt verneutstyr. 2. Byggeplassledelsen kan vise den ansatte bort fra byggeplassen, evt vurdere å sette vedkommende til annet arbeid på byggeplassen som ikke krever det påbudte verneutstyret 3. Hvis mulig sette til annet arbeid på byggeplassen eller i bedriften. Dersom dette ikke er mulig vurdere oppsigelse og ta saken opp med trygdekontor og AETAT for evt omplassering i annen bedrift hvor det ikke er krav om vernefottøy. Arbeidsoppgave 1.6 Arbeidsgivers og arbeidstakers plikt til å unngå farlige forhold Det er viktig å diskutere denne oppgaven som en enkeltsak med et spesielt domsutfall. Det er viktig å få fram virksomhetens og den enkeltes ansvar. I andre lignende saker ville daglig leder sannsynligvis også vært dømt. Vårt løsningsforlsag 1. Myndighetene kan etter arbeidsmiljølovens 8, 2-1, 2-2, 2-3 og 4-1 gi bot eller fengselsstraff eller begge deler ved grove brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser. I de tilfeller som medfører alvorlig skade eller død vil lovens straffebestemmelser 19-1 og 19-2 komme til anvendelse. Retten vurderte dette slik (Vær oppmerksom på nummerering etter gammel lov): Anleggsleder ble idømt en bot på kr for overtredelse av AML 14, 1. ledd og 8, pkt 1f, samt stillasforskriftens 14, for Ikke i tilstrekkelig grad sørget for å kontrollere at det ble ført opp tilfredsstillende rekkverk eller lagt tilfredsstillende lemmer over åpent trappehus Formannen ble idømt en bot på kr for overtredelse av AML 16, pkt. 2 og 8 pkt. 1f, samt stillasforskriftens 14, for at han til tross for at det i h.t. verneprotokoll for bygget etter vernerunde, den., framgikk at han skulle sørge for at frie dekkekanter stenges med 2 _ 4 boks, unnlot å sørge for dette. Basen ble idømt en bot på kr for overtredelse av AML 16, pkt. 2 og 8, pkt. 1f, samt stillasforskriftenes 14, derved at han lot to arbeidstakere på sitt arbeidslag, nemlig NN og XX, utføre arbeid med løsning av systemforskaling for trappehus i 4. etg. På bygget, til tross for at han visste arbeidet ble utført ved at de gikk på løst utlagte planker mellom trappehus og hoveddelen av bygget, samt klatret innvendig i forskalingen de skulle løsne, med fritt fall uten noen form for sikring til bunnen av trappehuset Påtalemyndighetene la ned følgende påstand: Kranføreren dømmes til en bot på kr for overtredelse av AML 16, pkt. 1 og 8, pkt. 1f, samt kranforskriftenes 55, pkt 4. Han ble senere frikjent i retten 2. Kranføreren burde ha sjekket vekten på forskalingssystemet samt forholdene på arbeidsstedet før iverksetting av hivet. I tillegg burde kranføreren krevd signalmann før hivet ble løftet. Formannen burde ha montert rekkverk som angitt i vernerundeprotokollen, og siden kranføreren var ny på plassen, vært tilstede da arbeidet med demonteringen begynte. Anleggslederen burde kontrollert om vernerundeprotokollens pålegg om å montere rekkverk var utført. Burde diskutert med sin formann om nødvendigheten av å foreta en sikker jobbanalyse før demonteringen. 5

6 2. SAMARBEID, TRIVSEL OG KOMMUNIKASJON Modul 2 Samarbeid, trivsel og kommunikasjon Mål for opplæringen Deltakerne skal kjenne til betydningen av et godt psykososialt arbeidsmiljø og forstå hvordan dette påvirker helse, arbeidsglede og effektivitet. Kjenne til betydningen av godt samarbeid og god kommunikasjon mellom arbeidsleder, arbeidstaker og verneombud. Kunne bruke arbeidsmiljøloven som et redskap og forskriftene som rettesnor ved tilrettelegging på byggeplass. Oppgavene i denne modulen skal gi gode diskusjoner både i grupper og plenum. Ofte er det ikke bare ett riktig svar, noe som gjør diskusjonene ekstra interessante. Det er store muligheter for å trekke fram egne erfaringer og dette vil være positivt. Husk imidlertid at i vanskelige saker er det viktig å styre unna det helt personlige, hvor konkrete bedrifter og arbeidstakere beskrives direkte eller indirekte. Oppgavene kan deles inn i to grupper med etterfølgende plenum. Gruppe 1 - Oppgave 2.1 og 2.2 og Gruppe 2 - oppgave For oppgave 2.3 og 2.4 er det henvist til Fellesoverenskomsten for byggfag. Dersom deltakerne ikke har tilgang på denne kan oppgavene løses mer generelt med henvisning til Arbeidsmiljøloven og med vektlegging av egne erfaringer. Se for øvrig mer om selve gjennomføringen under Bakgrunnstoff. Løsningsforslag til arbeidsoppgaver Arbeidsoppgave 2.1 Trivsel på jobben Ta utgangspunkt i deltakernes svar og diskuter i plenum. Hensikten med oppgaven er bl.a. å kunne eksemplifisere teorien om behov, motivasjon og trivsel, se under Bakgrunnstoff. Rangeringen av svarene skal kunne diskuteres i tråd med Maslow og Thorsruds teorier. Arbeidsoppgave 2.2 Tilrettelegging av arbeidet Vårt løsningsforlsag Ta utgangspunkt sldeltakernes svar og diskuter i plenum. Se for øvrig foreslått gjennomgang av AML og 4-3 under Bakgrunnstoff. Fokuser på de ulike rollene på en arbeidsplass. Forsøk å beskrive aktuelle møteplasser og metoder for kommunikasjon og informasjonsspredning. Eksempler på møteplasser er oppstartsmøter, statusmøter og ikke minst vernerundene. Meldingsordninger for nestenulykker og hvordan informasjon fra ledelse til medarbeiderne spres er viktige punkter. Arbeidsoppgave 2.3 Riggforhold og samordning Riggforhold er et eksempel på fysisk tilrettelegging på arbeidsplassen som har stor betydning for det psykososiale arbeidsmiljøet. Fysisk tilrettelegging er et stort tema, men tiltak som skaper trivsel gir også god motivasjon og dermed effektivitet i produksjonen. Tilrettelegging er derfor ikke bare å unngå farlige forhold, men også de mer myke tiltak. Studieleder må her også sikre en rolleavklaring. Dette vil være bestemmelser som kan være nyttig å kjenne til, men hvor VO ikke har noe direkte ansvar. AML er overordnet eventuelle overenskomster i AML sier at arbeidsplassen skal være innrettet slik at arbeidsmiljøet blir fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd Sanitær og velferdsrom skal være tilfredsstillende i omfang og utførelse, og arbeidsrom, sanitær- og velferdsrom skal holdes ved like og være rene og ryddige. Innkvartering som stilles til rådighet skal være forsvarlig utført, innredet og vedlikeholdt. Viser også til forskrift best nr.529 arbeidsplasser og arbeidslokaler. 2. Fellesoverenskomsten for byggfagene har i tillegg detaljerte bestemmelser om hvordan brakkefor- 6

7 2. SAMARBEID, TRIVSEL OG KOMMUNIKASJON holdene på byggeplass skal være (Viser her til bilag 11). Byggherren skal i sin HMS-plan også gi bestemmelser om brakkerigg, herunder hvem som skal være ansvarlig for oppsetting og drift. Standard skal være lik for alle på plassen. 3. Arbeidsgiveren har ansvaret for arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet, men arbeidstakerne skal medvirke ved gjennomføring av de tiltak som iverksettes for å skape et sunt og trygt arbeidsmiljø, og de skal delta i det organiserte helse- og sikkerhetsarbeidet. Viser her til arbeidsmiljølovens 2-1 arbeidsgivers plikter, 2-2 samordning og 2-3 arbeidstakers medvirkningsplikt. Arbeidsoppgave 2.4 Stress og mas Organisering av arbeidet er meget viktig for både trivsel og sikkerhet. Lange dager med høyt tempo kan påvirke sikkerheten og skape negativt stress. Det er også viktig at høyt arbeidstempo og stor arbeidsmengde ikke alltid fører til negativt stress, men derimot kan være motiverende og skape økt trivsel. Det er også viktig å påpeke at det som er negativt stress for en arbeidstaker kan være positivt stress for en annen. Det er derfor viktig å forsøke å tilpasse arbeidet slik at de individuelle behovene ivaretas best mulig. Det vises her også til AML s kapittel om arbeidstid som setter begrensninger for overtid bl.a. for å ivareta sikkerheten. Se for øvrig forslag til gjennomgang av helsefarlig stress under Bakgrunnstoff sier bl.a. at ved planlegging og utforming av arbeidet skal det tas hensyn til den enkelte arbeidstakers mulighet for selvbestemmelse og faglig ansvar. Videre skal arbeidstakerne og deres tillitsvalgte holdes orientert om systemer som nyttes ved planlegging og gjennomføring av arbeidet, herunder om planlagte endringer i slike systemer. 2. Så lenge overtidsarbeidet er innenfor de regler for overtid som AML setter burde ikke dette innvirke på sikkerheten. Ledelsen på byggeplassen må imidlertid kontrollere at laget følger de sikkerhetsrutiner som gjelder på grunn av de fokuserer mindre på sikkerhet sier at prestasjonslønnssystemer ikke skal benyttes i arbeid som har vesentlig betydning for sikkerheten. Akkordarbeid på byggeplassen kan influere på sikkerheten. Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle hvilke deler av akkorden som kan ha sikkerhetsmessige sider. Arbeidsoppgave 2.5 Planlegging av sikkerhet Oppgaven fokuser på hvilke kanaler som kan og bør brukes for å påvirke arbeidsmiljøet i en positiv retning. I tillegg til kommunikasjon med arbeidsgiverens representanter er også andre tillitsvalgtes rolle viktig for verneombudet. 1. En tolkning av AML 6-2 (4) på virksomhetsnivå vil være: Arbeidsgiveren plikter å trekke VO/HVO inn i alle saker som kan ha betydning for arbeidsmiljøet. Dette gjelder tradisjonelle helse- og risikoforhold, men også for andre sider ved arbeidsmiljøproblematikken som tilrettelegging av arbeidet, se AML 4-2. I flg. AML 3-3 (2): Verne- og helsepersonalet skal bistå arbeidsgiveren, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalget og verneombudet i deres arbeid for å skape sunne og trygge arbeidsforhold. Det betyr at i virksomheter med AMU kan utvalget diskutere rutiner for behandling av anbud/ prosjekter og dets betydning for arbeidsmiljøet i følge: AML 7-2 (1). VO/HVO bør inngå i disse rutinene i følge: 6-2 (1) og 6-2 (4). 2. For å sikre at VO tas med på råd under planlegging av sikkerhet på den enkelte byggeplass bør informasjon om sikkerhet fra prosjekteringsfasen gjøres tilgjengelig. Forhold av betydning for arbeidsmiljøet følges opp og alle naturlige møteplasser utnyttes. VO bør være representert og følge opp disse sakene i: Planleggingsmøter, vernerunder, byggemøter, basmøter etc. i følge 6-2 (4). 3. I følge 17. Informasjon til arbeidstakerne Arbeidstakerne og deres verneombud skal informeres om alle tiltak som skal treffes med hensyn til deres sikkerhet på bygg- og anleggsplassene. Informasjonen skal være forståelig for de berørte arbeidstakere. Før bygg- eller anleggsarbeidet igangsettes skal verneombud, og hovedverneombud der dette finnes, orienteres om plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, jfr. 8. 7

8 3. ORGANISERING AV HMS-ARBEIDET Modul 3 Organisering av HMS-arbeidet Mål for opplæringen Deltakerne skal bli kjent med relevante forskrifter og rollefordeling ved organisering av HMS-arbeidet. Deltakerne skal bli i stand til å vurdere bestemmelsene i forskriftene i forhold til aktuelle situasjoner på egen arbeidsplass, og kunne medvirke til at krav og bestemmelser blir fulgt. Oppgavene belyser de ulike rollene som aktørene i HMS-arbeidet har og hvilke utfordringer de kan bli stilt ovenfor. Organisering og ansvar i henhold til. lover, forskrifter og interne regelverk er en side, men den praktiske utøvelsen er det avgjørende for å få et godt og sikkert arbeidsmiljø. Viktige forskrifter i tillegg til kapittel 6 og 7 i AML er Internkontrollforskriften og Byggherreforskriften. Løsningsforslag til arbeidsoppgaver Arbeidsoppgave 3.1 Valg av verneombud I en del tilfeller kan det være vanskelig å få valgt verneombud. Bruk denne oppgaven i plenum for å høre deltagernes egne erfaringer om valg av verneombud. 1. I henhold til 6-1 i AML skal verneombud velges når virksomheten har 10 eller flere arbeidstakere. Ved færre enn 10 arbeidstakere kan det skriftlig besluttes en annen ordning herunder at det ikke skal være verneombud. En slik avtale gjelder for 2 år dersom ikke annet er fastsatt i den. 2. Som arbeidstakere kan begge velges, men den ufaglærte oppfyller ikke forskriftens krav til kompetanse (best.nr. 321 Verneombud og arbeidsmiljøutvalg). Formannens lederfunksjon er lite egnet i verneombudrollen. 3. I følge forskriften om verneombud og arbeidsmiljøutvalg kan arbeidsgiver peke ut et verneombud inntil et ordinært valg blir avholdt. 4. I henhold til best.nr. 321 velges et verneombud for inntil 2 år av gangen. Arbeidsoppgave 3.2 Byggherrens ansvar og verneombudets rolle Byggherreforskriften er en mye omtalt forskrift som fordeler oppgaver og ansvar for HMS-arbeidet i byggeprosjekter. Denne forskriften er et klart eksempel hvor viktig avklaring av roller er for å få et godt arbeidsmiljø på byggeplassen. Koordinering mellom ulike bedrifter og fag er her helt avgjørende. 1. VO skal gjennom HMS-plan orienteres om hvilken risiko som er i prosjektet og hva slags betydning dette får innenfor sitt verneområde. 2. Alle virksomheter på plassen skal sørge for å orientere alle ansatte på plassen om forhold i byggherrens HMS-plan som berører egen bedrift. Viser her til forskrift best nr. 534 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser, 15. Arbeidsoppgave 3.3 Rett til å stanse farlig arbeid Verneombudets myndighet til å stanse farlig arbeid er beskrevet i lov og forskrift. Imidlertid er det interessant å diskutere og hvordan denne myndigheten utøves. Det er her viktig å balansere med verneombudets rolle som forebygger mer enn som politi. 1. I henhold til 6-3 i AML kan verneombudet stanse arbeidet i den omfang som anses nødvendig for å avverge fare. Han kan stanse arbeidet bare for bedriftens egne ansatte. For å få stanset byggmesterens arbeid må verneombudet ta dette opp med sin egen ledelse. Det vil også være naturlig å ta kontakt med arbeidstilsynet som har plikt og rett til å stanse farlig arbeid i henhold til arbeidsmiljølovens

9 3. ORGANISERING AV HMS-ARBEIDET 2. Som nevnt over må verneombud ta kontakt med ledelsen i egen bedrift som må pålegge byggmesteren å stoppe arbeidet inntil stillaset er forskriftsmessig. 3. Overprøving av stansing av farlig arbeid kan kun gjøres av Arbeidstilsynet. Dette fremgår av samme paragraf som over (3) slår også fast at verneombudet ikke er erstatningsansvarlig for skade som påføres virksomheten som følge av at arbeidet stanses. Arbeidsoppgave 3.4 Regionale verneombud Generelt gjelder i flg. forskrift best. nr. 404, at de regionale verneombudene skal arbeide på de arbeidsplassene som ikke har valgt verneombud eller opprettet AMU i samsvar med AML s regler. Inntil verneombud er valgt på arbeidsplassen har RVO den samme myndighet som verneombud har etter AML 6-2 og 6-3. RVO kan besøke alle virksomheter på en bygg- og anleggsplass som har under 10 ansatte og delta ved Arbeidstilsynets inspeksjoner. 1. Inntil verneombud er valgt på arbeidsplassen har RVO den samme myndighet som verneombud har etter AML 6-2 og 6-3. Viser også til forskrift best. nr. 404, Regionale verneombud i bygg- og anleggsbransjen. 2. RVO kan besøke alle bygg- og anleggsplasser. Viser til forskrift best. nr. 404, Regionale verneombud i bygg- og anleggsbransjen. 3. Dersom RVO er på bygg- og anleggsplasser hvor det ikke er valgt verneombud kan de stoppe farlig arbeid, Jfr. svar under spørsmål 1. På bygg- og anleggsplasser hvor verneombud er valgt har RVO ingen myndighet. Arbeidsoppgave 3.5 Internkontroll Internkontroll betyr i praksis en dokumentasjon av hvordan HMS-arbeidet fungerer i praksis. Systemet skal være levende ved at det stadig justeres etter de virkelige forholdene eller at de virkelige forholdene justeres etter systemet. En idealisert IK-perm har ingen verdi. Alle arbeidstakere omfattes av rutinene i IK-systemet og det er derfor viktig at dette kommuniseres gjennom ledelsen, de tillitsvalgte og ressurspersoner innen HMS som verneombud og f.eks. HMS-leder. Vårt løsningsforlsag 1. Arbeidsmiljøloven, Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver, Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr, Forurensingsloven, Produktkontrolloven og Sivilforsvarsloven 2. I henhold til 5 i forskriften skal flg. dokumenteres skriftlig: Bedriftens mål for helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet Bedriftens organisasjon, herunder ansvarsfordeling hva gjelder HMS Kartlegging av arbeidsmiljøet, risikovurdering og planer for reduksjon av risikoforholdene Rutiner for å rapportere og rette opp avvik i henhold til HMS-lovgivningen Rutine for gjennomgang av bedriftens opplegg for et systematisk HMS-arbeid 3. Informasjonsplikten ligger hos arbeidsgiver 4. Normalt vil dette være antall ansatte i bedriften og hvilke risikoforhold som finnes i den enkelte bedrift. Et lite antall ansatte og lav risiko innebærer at bedriften kan lage et enkelt opplegg for det systematiske HMS-arbeidet. Mange ansatte og lav risiko vil derimot kunne medføre et mer omfattende opplegg da det er mange flere som skal informeres og HMS-ansvar vil kunne være fordelt på flere. 5. Sikker jobbanalyse vil være en god dokumentasjon. Rutiner som beskriver hvordan risikobetont arbeid skal utføres likeså. 6. Aktuelle tiltak som bør komme frem i diskusjonen: Regelmessige møter med de ansatte hvor HMS har en fast plass på sakslisten Gjennomføring av vernerunder på byggeplasser, lagre, verksteder Gjennomføring av sikker jobbanalyse Rask behandling av avvik og tilbakemelding til den som melder om avviket Ledelsen må si fra ved brudd på rutiner og ansatte må bry seg om arbeidsmiljøet til sine kollegaer Gode informasjonsrutiner 9

10 3. ORGANISERING AV HMS-ARBEIDET Arbeidsoppgave 3.6 Vernerunder Vernerunder er kanskje den viktigste metode og møteplass for avstemming av de virkelige forhold på byggeplassen opp mot IK-systemet. Kommunikasjon med flest mulig av de ansatte er derfor like viktig som å telle feil når vernerunden gjennomføres. Husk at vernerunden ikke har noen verdi hvis IK-systemet endres eller de faktiske forholdene på byggeplassen endres. 1. Det kan enten gjøres i form av en vernerundeplan hvor vernerundene i perioden er oppført med bl. a. dato eller ved at det står angitt på forrige vernerundes verneprotokoll. Uavhengig av hvor dan informasjonen gis må verneombudet få denne. 2. Generelt skal avvik rapporteres til foresatt som igjen tar initiativ til å få undersøkt årsak til avvik, vurdering av tiltak og kontroll av at tiltaket virker. Arbeidsoppgave 3.7 Enkel risikovurdering Ta utgangspunkt i deltakernes svar og diskuter i plenum. Metoden for risikovurdering kan benyttes ved planlegging av arbeidet, men kan også brukes som et hjelpemiddel for oppsummering av vernerunder. En systematisering av utfordringer gjør det lettere å omsette disse i konkrete tiltak. Ikke minst kan henvisning til forskrifter her ha en god gjennomslagskraft. Arbeidsoppgave 3.8 Eksempel på bruk av detaljforskrift (Stillas forskrift 500) HMS-området omfatter en lang rekke ulike tema og utfordringer som i detalj er beskrevet og regulert i forskrifter og veiledninger. Evnen til enkelt å kunne slå opp i forskriftene vil være viktig i det daglige arbeidet som verneombud. Tidligere har de fleste forskrifter vært detaljforskrifter som beskriver korrekt løsning mens i de senere årene har mange av disse blitt avløst av funksjonsforskrifter som beskriver mål framfor løsning/metode. Fokuser på den ressurs som ligger i forskrifter for å gjøre en god jobb som verneombud. Nevn faren for å bli blind for helhetlige problemstillinger ved å fokusere på enkeltforskrifter. Beskriv forskjellen på en detaljforskrift som den om stillas (nr. 500) og en funksjonsforskrift som Sikker bruk av arbeidsutstyr (nr. 555). Vis til at veiledninger gir en mer utfyllende forklaring på ofte kortfattede paragrafer. 1. Rekkverk på tak skal være minst 1(+/- 10 %) meter over takfot. Rekkverket skal bestå av håndlist, knelist og fotlist jmf. Forskrift 500 stillaser, stiger og arbeid på tak m.m. 22 og 67. Der det er nødvendig for sikkerheten på grunn av skrått tak skal det monteres rekkvekr som er 1. 1 meter og har dobbel knelist. 2. Sele med fallblokk er tillatt ved kortvarige arbeider så som snørydding, feiing, utskifting av enkelte takstein og lignende. 3. Stillas er tilfredsstillende adkomst. 4. Det skal sørges for kontroll før det tas i bruk. Under bruk skal det kontrolleres med jevne mellomrom, dog skal det alltid kontrolleres etter uvær og når andre forhold kan ha virket inn på stabilitet og styrke. Også når stillaset har vært ute av bruk en uke eller mer skal kontroll gjennomføres. 5. Det innebærer at den er festet i toppen. 6. Den skal rekke minst 1 meter over taket eller avsatsen. 10

11 3. ORGANISERING AV HMS-ARBEIDET Arbeidsoppgave 3.9 Bruk av arbeidsutstyr : 1. Sammenlign med kommentardelen i forskriften, spesielt 48, Arbeidsutstyr underlagt dokumentert sikkerhetsopplæring. 2. I følge 47 gjelder følgende for begge typer sikkerhetsopplæring: Den som skal bruke arbeidsutstyr som nevnt i 48 og 49, skal ha praktisk og teoretisk opplæring som gir kunnskaper om oppbygging, betjening, bruksegenskaper og bruksområde, samt vedlikehold og kontroll. Opplæringen skal gi kunnskaper om de krav som stilles til sikker bruk og betjening i forskrifter og i bruksanvisning. Det stilles ulike krav til de som gir opplæringen. Med sertifisert sikkerhetsopplæring menes opplæring gitt av en sertifisert opplæringsvirksomhet, jf 50, mens for dokumentert sikkerhetsopplæring står det i 48: Dokumentert sikkerhetsopplæring kan gis av arbeidsgiver eller andre som er kompetent til det. 3. Ja, i følge I følge 9: Arbeidsgiver skal sørge for at det blir gitt nødvendig informasjon om sikker bruk av det arbeidsutstyr som arbeidstakerne settes til å arbeide med. Se også kommentarer til Informasjonen kan være skriftlig eller muntlig, ut fra hva som anses å være nødvendig. Det er arbeidsgiveren som avgjør hva som er nødvendig, ut fra de gitte omstendigheter. I følge 9: All informasjon skal være på norsk og om nødvendig også på annet språk som operatøren forstår. Det kan være hensiktsmessig å benytte gode illustrasjoner med standardsymboler. Det må tas hensyn til arbeidstakernes erfaring og eventuelle språkvansker eller handikap. 6. Arbeidsgiver i følge I følge 11: Planlegging og vurdering av arbeidsmiljøet og gjennomføring av nødvendige tiltak skal skje i samarbeid med arbeidstakerne og deres verneombud, eventuelt med deres tillitsvalgte hvis verneombud ikke finnes. 8. I følge 14: Når arbeidsutstyr brukes utenfor virksomheten, skal dokumentasjon for den siste kontrollen medfølge. 9. I følge 53: arbeidsutstyr for løfting av hengende last løfteredskap løfte- og stablevogner for gods masseforflyttingsmaskiner med større effekt enn 15 kw (20,4 hk) arbeidsutstyr på bergingsvogner personløftere hengestillas klatrestillas for høyder over 3 meter studio- og scenerigger37 byggeplassheiser38 trallebaner Hver 12. måned i følge 55. Arbeidsoppgave 3.10 Vernerunde i praksis 1. Verneombud fra hovedentreprenøren bør delta på hele vernerunden mens verneombudene fra de andre bedriftene deltar i de etasjene eller områdene hvor de har arbeid på gang. 2. Sikringen kan skje enten ved bruk av plast beskyttere som tres ned på hvert enkelt jern eller ved at det lages en kasse eller renne som tres ned over toppen av jernene. 11

12 3. ORGANISERING AV HMS-ARBEIDET Mellomperioden Disse oppgavene er kanskje de viktigste i hele arbeidsheftet. Dersom undervisningen ikke deles opp som anbefalt i 3+2 dager kan oppgaven også gjennomføres under samlingen. Da beskriver deltakerne sine oppfatninger ut fra erfaringer fra egen arbeidsplass. Oppgaven er både en foreløpig oppsummering av gjennomgåtte tema og en start på de resterende modulene om fysisk- og kjemisk helsefare og HMS-arbeid i praksis. I alle beskrivelser fra partene i arbeidslivet om gjennomføring av grunnopplæringen, er det lagt vekt på at kurset bør ha en mellomperiode med kartleggingsoppgaver. Dette for å sikre at kurset er deltakerrettet og handlingsorientert. En undersøkelse fra Arbeidsmiljøsenteret viser at svært mange kurs gjennomføres uten denne mellomperioden og at mange kursdeltakere ikke vektlegger denne delen. Det blir derfor en viktig oppgave for studieleder å motivere for denne oppgaven og legge til rette for at dette kan gjennomføres på den enkelte arbeidsplass. 12

13 Modul 4 Fysisk- og kjemisk helsefare Mål for opplæringen Deltakerne skal gjøres kjent med de mest aktuelle helseskadelige arbeidsbelastningene på sin arbeidsplass og kunne iverksette forebyggende tiltak for å hindre at helseskader oppstår. Undervisningen i modul 4 bør ta utgangspunkt i deltakernes besvarelser på hjemmeoppgaven. Finn ut om det er støy, kjemisk helsefare eller ergonomi som er den mest dominerende arbeidsmiljøfaktoren for den aktuelle gruppen (bruk arbeidsoppgave 4.1 og 4.2). Velg ut sammen med deltakerne hvilken av arbeidsoppgavene 4.3 og 4.4 som er mest rellevant for gruppen.vi anbefaler at det teoristoffet som skal bringes fram er begrepsavklaringer og perspektiver, og at fokus i opplæringen legges på tiltak og erfaringsutveksling. Ved gjennomgang av besvarelsene kan det aktuelle teoristoffet gjennomgås, se Bakgrunnstoff. Klargjør i samarbeid med deltakerne hvilke forskrifter som er mest aktuelle. Løsningsforslag til arbeidsoppgaver Arbeidsoppgave 4.1 Planlegge og prioritere tiltak Ta utgangspunkt i deltakernes svar og diskuter i plenum. Arbeidsoppgave 4.2 Problemløsning Ta utgangspunkt i deltakernes svar og diskuter i plenum. Arbeidsoppgave 4.3 Kjemisk helsefare, støv og andre stoffer Ta utgangspunkt i aktuelt teoristoff og deltakernes svar og diskuter i plenum. 1. Verneombudets oppgaver er beskrevet i 6-2 i AML. Det som verneombudet i første rekke bør påse når det arbeides med helsefarlige stoffer er at HMS-datablad for de aktuelle stoffene er tilgjengelig på byggeplassen. Videre at de som bruker stoffene er gjort kjent med hvilke vernetiltak som skal tas i bruk. 2. Inntil 1. juli 2005 hadde Norge en egen forskrift med krav om at produkter som inneholder løsemidler skulle YL-merkes. YL (yrkeshygienisk luftbehov) vil si den luftmengde som er nødvendig for å fortynne løsemiddeldampene til et forsvarlig nivå. YL-gruppe beregnes ut fra løsemiddelets fordampningsevne og gir en pekepinn om behovet for ventilasjon. Som følge av EØS-avtalen er nå forskriften opphevet, og det er ikke lenger anledning til å merke med YL-gruppe på selve fareetiketten. Direktoratet for arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet anbefaler imidlertid en frivillig videreføring av YL-merkingen. Det betyr at man kan etterspørre YL-informasjon ved innkjøp av løsemiddelholdige produkter. 3. Det er i 4-5, 3-1 og Av HMS-databladene for de ulike stoffene vil det fremgå hvilket verneutstyr som er påkrevet. Stoff Maske Filter Briller 5. Arbeidsgiver kan vise vedkommende bort fra arbeidsstedet, og i verste fall vurdere oppsigelse. Dersom det oppstår en skade og påbudt verneutstyr ikke har vært i bruk, kan vedkommende også risikere å få avkortning i en eventuell skadeerstatning. Verneklær Hansker Løsemidler X (frisklufts-maske ved høye X X X konsen-trasjoner Asbest X X X X PCB X X X X Isocyanater X (friskluftsmaske) X X X Epoksy X (friskluftsmaske) X X X Vannbasert maling X X X Trestøv X X X 13

14 4. FYSISK- OG KJEMISK HELSEFARE (4) i AML slår fast at beholdere og emballasje for kjemiske stoffer skal være tydelig merket med stoffenes navn og advarsel på norsk. 7. Flg skader kan oppstå: Løsemidler: Svekket konsentrasjonsevne og hukommelse, hornhinneskader, langvarig halskatarr eller bronkitt,skader på hjertet, blodkreft, langvarig nyrebetennelse, skade på lever, kontakteksem, svekke forplantningsevne hos menn og føre til fosterskader. Asbest: Lungekreft PCB: Svekke forplantningsevne, adsferdsforstyrrelser, nedsatt immunforsvar og kreft Isocyanater: Åndedrettsploblemer,, hodepine, astma, kontaktallergi (eksem) Epoksy: kontaktallergi, øyeskader, og for øvrig som under løsemidler Vannbasert maling: Ved normal bruk er det ikke påvist skader Trestøv:astma, kontaktallergi, kreftrisiko Arbeidsoppgave 4.4 Støy og tungt ensformig arbeid Studer teoristoffet som er presentert under Bakgrunnstoff og benytt de aktuelle lysarkene. Eksempler på lysark 14

15 Modul 5 HMS-arbeid i praksis Mål for opplæringen Deltakerne skal oppnå økte kunnskaper og forståelse for hvorfor arbeidsulykker skjer, bli bedre i stand til å vurdere arbeidsplasser og kunne jobbe systematisk med ulykkesforebyggende tiltak. Deltakerne skal gis en realistisk trening i systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Deltakerne skal gjennom samtale og diskusjon gjøres kjent med og kunne takle negative holdninger og hindringer til forbedring av HMS-forhold som de vil møte når de kommer tilbake til sin egen arbeidsplass. Denne modulen oppsummerer de foregående modulene ved å omsette kunnskap, ferdigheter og holdninger til metoder for praktisk handling som verneombud. Kartlegging, rapportering og analyse av HMS-problemer blir derfor viktige ferdigheter. Fokus vil være på forebyggende aktiviteter for å unngå både farlige forhold og farlige handlinger som kan føre til ulykker og skader. Der viktig å arbeide både med fysiske og psykososiale problemstillinger. Løsningsforslag til arbeidsoppgaver Arbeidsoppgave 5.1, 5.2 og 5.3 Disse arbeidsoppgavene henger sammen og skal føre fram til et systematisk ulykkesforebyggende arbeid. Under Bakgrunnstoff er det presentert både aktuell teori om ulykker og forslag til gjennomgang av arbeidsoppgavene. Eksempler på lysark Arbeidsoppgave 5.4 Som avslutning skal deltagerne liste egne fokusområder for sitt arbeid som verneombud etter kurset. Det er viktig at studieleder setter av tid til dette slik at den individuelle læringen også kan resultere i organisasjonslæring. En undersøkelse foretatt av Arbeidsmiljøsenteret i 2001, viser at virksomheten hvis de ønsker maksimalt utbytte av et opplæringstiltak, må ha en klar målsetting med hva og hvorfor de ønsker opplæring, være forberedt og klar til å implementere kompetansen i daglig virke. Det blir også pekt på i den samme undersøkelsen at oppfølging en viss tid etter kurset er viktig for å holde fokus oppe og for å diskutere spesielle tema. 15