Forfall meldes på tlf til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgskomitéen Møtested: Perleporten - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 19:00 Forfall meldes på tlf til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Fellesorientering i kantina om Ungdata-undersøkelsen v/elin Evensen kl (Ikke Miljø- og teknisk komite.) Fellesorientering for Helse- og omsorgskomitéen og Komité for barnehage, skole og voksenopplæring om Tiltaksplan for bedre levekår blant barn og unge v/hege Kirkhusmo (ca. en time). (Også drøftingssak se saksliste.) Eventuelt Side1

2 Saksnr PS 11/14 PS 12/14 PS 13/14 PS 14/14 Innhold Godkjenning av protokoll fra møte i Helse- og omsorgskomitéen Drøftingssak: Tiltaksplan for bedre levekår blant barn og unge Drøftingssak: Forslag til endringer ved transport til arbeids- og aktivitetssenter Drøftingssak: Utredning om kommunale boliger Side2

3 RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2011/ Arkiv: 033 Saksbeh: Eva Swane Dato: Godkjenning av protokoll fra møte i Helse- og omsorgskomitéen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 11/14 Helse- og omsorgskomitéen Rådmannens innstilling: Protokoll fra møte i Helse- og omsorgskomitéen godkjennes. Side3

4 RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2010/ Arkiv: F00 Saksbeh: Aase S. Hobbesland/Hege K. Kirkhusmo Dato: Drøftingssak: Tiltaksplan for bedre levekår blant barn og unge Utv.saksnr Utvalg Møtedato 12/14 Helse- og omsorgskomitéen Rådmannens innstilling: (Saken fremmes som drøftingssak uten innstilling.) Side4

5 Vedlegg: 1 Rapport tiltakskoordinator høst Questback-rapport Status tiltakskoordinator Status de konkrete tiltak 5 Ungdom 6 Rapport aktivitetskassen 2013 Kort resymé «Tiltaksplan for bedre levekår blant barn og unge» er basert på arbeidet til prosjektgruppa for bekjempelse av fattigdom (Likeverdig samhandling) og videre utvikling innen området. Vedtak i bystyret Tiltaksplan for bedre levekår blant barn og unge vedtas. 2. Politikerne holdes orientert om det videre arbeidet gjennom årlig orientering i Helse- og omsorgskomiteen og Oppvekstkomiteen, første gang i november Aktuelle tiltak søkes innarbeidet i kommunens budsjetter og planverk. 4. Tiltakskoordinator videreføres og det etableres Ung-team på NAV. For 2013 gjennomføres dette innenfor dagens rammer gjennom intern omdisponering i NAV. 5. Det opprettes en kommunal aktivitetskasse, som supplement til dagens offentlige og private innsats. For 2013 settes av kr ,-, som dekkes av disposisjonsfond. Likeverdig samhandling er en viktig del av det å bedre levekårene, innrettet mot barna. Det er nødvendig at arbeidet med likeverdig samhandling får økonomiske midler ut over egne budsjetter for å videreutvikle dette arbeidet. Det vises bl.a. til at de enhetene som først og fremst er engasjert i denne satsingen for 2012 gikk i underskudd. 6. For å styrke levekårene for barn og unge i tråd med Tiltaksplanen, ønsker bystyret å øremerke ytterlige kr ,- til denne satsingen, slik at enhetene som er engasjert i denne satsingen samlet sett får styrket sine budsjetter. Rådmannen kommer tilbake med forslag til finansiering ved Årsavslutningen for regnskapet i mai. Enhetene som er engasjert i denne satsingen legger fram et samlet forslag til hvordan pengene best kan anvendes. Saksopplysninger I prosjektperioden har det blitt avdekket noen sannheter som tas med over fra prosjekt til drift: Det er veldig mye bra å bygge på (initiativ og verdier i lokalsamfunnet, rammevilkår gitt gjennom lovverk, fagkompetanse i kommunen og midler som allerede brukes i riktig retning). Det er imidlertid ingen snarveier for å bedre levekårene og forebygge fattigdom. Forankring og involvering er nødvendig. Det tar tid å få mange til å tro på noe og dra i samme retning. Forankringsarbeidet i store deler av 2011 var et viktig arbeid. Ildsjeler er ekstremt viktig men vi må som lokalsamfunn også lykkes i få til varige systemiske endringer. Side5

6 Det må være et mål å bygge videre på det som er bra, og finne fram til hva som er riktig for vårt distrikt. Risørmodellen bør bl.a. bygge på tett kontakt mellom det offentlige, private og frivillige organisasjoner. Dette er en ressurs vi besitter i Risør, og samarbeidet med de frivillige organisasjonene i prosjektet har vært en berikelse. Et spørsmål vi alle både kommunalt ansatte og borgere av Risør - bør stille oss selv er: Hvordan bidrar vi til at flest mulig står best mulig rustet når de skal stå på egne ben? Oppsummert er det tre nøkkelord som bør prege vår tankegang i forhold til forebygging av fattigdom blant barn og unge: Deltakelse Aktivitet Familieperspektiv! Tiltaksplan for forebygging av fattigdom blant barn og unge ble behandlet politisk i mars Planen endret da navn til Tiltaksplan for bedre levekår blant barn og unge i henhold til Helse- og omsorgskomiteens innstilling. Se vedlagte rapporter, samt oversikt status de forskjellige tiltak. Økonomi Det ble satt av kr ,- til aktivitetskasse finansiert av disposisjonsfond. Midlene ble tilført ungdomstjenesten ansvar 066 tjeneste 2314 (kto 14702) og finansiering bruk av disposisjonsfond. Midlene er ført via prosjekt 1020 fattigdomsprosjektet. Det ble også satt av kr til styrking av barn og unge ihht tiltaksplan. Disse ble også avsatt på prosjekt 1020 fattigdomsprosjektet men fordelt over flere ansvar; * kr kjærlighet uten genser - helsestasjon * kr sommeropplevelser * kr komp.familieperspektiv * kr Smartkurs NAV * kr kjærlighet uten genser - ungd.tjeneste * kr kjærlighet uten genser -skole = totalt 150' Prosjekt 1020 viser utgifter på kr ,- og inntekter på kr (inkl.komp) og en netto kostnad på ,- før finansiering. I budsjett 2014 er det videreført lønnsbudsjett for ungdomstjenesten. Det er ikke budsjettert med driftskostnader i 2014, men mange av tiltakene er tatt i drift og dette fremkommer i vedlagte status over tiltakene. Kommuneplan BARNEHAGE- SKOLE OG OPPVEKST: ha et godt og kostnadseffektivt barnehage- og skoletilbud på alle ferdighetsnivåer utvikle samarbeidet mellom barnehage, grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring, høyere utdanning og arbeidsliv styrke folkehelsearbeidet på alle arenaer for barn og unge tidlig identifisere barn med spesielle behov, styrke mestringsevne og motvirke problemutvikling FOLKEHELSE- OG LEVEKÅR: engasjere hele kommunen i folkehelsearbeid og forebygging, med spesielt fokus på barn og unges levekår effektivisere tjenestene gjennom velferdsteknologi, nye rutiner og samarbeidsmønstre Side6

7 Vurderinger Det å sikre gode levekår for barn og unge er det offentliges ansvar og innsats fra det private / frivillige organisasjoner er et viktig supplement. Fylkeslegen i Aust-Agder har minnet kommunene om at «I mange familier vil det være barn, dere må i alle fall sjekke om det er det. Sikre alltid at dere har med dere et familiefokus» Bystyret forutsetter at vi «. har faste rutiner for å sikre best mulig samhandling på tvers av kommunale driftsenheter slik at alle barn med spesielle behov følges opp på en god måte. Dette gjelder også samhandling mellom private barnehager», (Bystyret, PS 85/10) Tiltaksplanen gir samlet sett et godt utgangspunkt for fokus på ovenfor nevnte påpekninger og forutsetninger og må følges videre opp. Erfaringene vi har gjort oss siden planen ble vedtatt er at vi fortsatt ønsker å legge til rette for samarbeid mellom kommunen og frivillige organisasjoner, men vi må påse at tiltakene er «i linja». Vi tror at universelle tiltak vil virke best på sikt, jmfr rapport ifm aktivitetskasse. (Dette betyr f.eks. reduserte priser for alle, Risør kommune søkte i desember 2013 om midler til evaluering av tiltaksplanen og har fått et tilskudd på kr ,- Foreløpig arbeidstittel er; «Evaluering av samhandling med utgangspunkt i NAV». Fylkesmannen anbefaler at vi konsentrerer oss om problemstillingen «har barnefattigdomsmidlene bidratt til at tjenestene er samordnet med øvrige kommunale tjenester utenfor kontoret» Rådmannens konklusjon Tiltaksplanen for bedre levekår blant barn og unge følges videre opp av NAV ved leder i samarbeid med de øvrige involverte enhetene og Helse og omsorgskomiteen skal orienteres årlig, neste gang februar Sluttrapport fra evalueringen presenteres for Helse- og omsorgskomiteen i første kvartal Side7

8 NAV Oppfølgingstiltaket NAV Risør Tiltakskoordinator- en evaluering NAV leder; Hege K. Kirkhusmo Tiltakskoordinator; Birgit K. Fidgett Side8

9 Bakgrunn Statistisk er barnefattigdom en økende utfordring i Aust Agder. Andel barn under fattigdomsgrensen i Risør er doblet i perioden , og utgjorde i 2010 over 11 %. Risør kommune har scoret relativt dårlig på ulike statistikker for levekår. På bakgrunn av de store levekårsutfordringene i Risør vedtok Bystyret i 2009 at det skulle søkes om prosjektmidler fra Arbeids- og likestillingsdepartementet til arbeid med bekjempelse av barnefattigdom. Risør kommune søkte og fikk innvilget prosjektmidler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til forebygging og bekjempelse av barnefattigdom. Prosjektet ble forankret i bystyret gjennom et enstemmig vedtak om å delta i den nasjonale satsingen. I mai 2010 ble Risør kommune tildelt midler via fylkesmannen, og prosjektet som etter hvert fikk navnet Likeverdig samhandling ble etablert i løpet av høsten samme år. Prosjektet har vært organisatorisk plassert i Kvalifiseringsenheten og har hatt varierende ressursinnsats fra ulike fagområder. Forprosjektet konkluderte med at varige resultat krever endringer på systemnivå. Gjennom prosjektgruppas arbeid ble følgende satsningsområder definert: Kompetanseheving Samhandling Medvirkning Bevisstgjøring i lokalsamfunnet Gjennom andre prosjekter i kommunen er det startet et godt arbeid i forhold til forebygging og tidlig intervensjon. Erfaringer og lærdom fra disse prosjektene bidrar til en helhetlig tenking omkring barn, familie, utdanning og oppvekst i Risør kommune. Prosjektet har hatt fokus på deltakelse, aktivitet og familieperspektiv, dette er faktorer som er forenlige med myndighetenes nasjonale mål og hovedprioriteringer innenfor tiltak rettet mot bekjempelse av fattigdom: Å gi alle mulighet til å komme i arbeid Å gi alle barn og unge mulighet til å delta og utvikle seg Å bedre levekårene for de vanskeligst stilte Kommunens arbeid for å redusere barnefattigdom spesielt, og bedre innbyggernes levekår generelt, har gjennom prosjektet Likeverdig samhandling vektlagt å finne frem til endringer på systemnivå med henblikk på en langsiktig og varig effekt. Det vil si, å endre måten kommunen samhandler med andre, og hvordan kommunale tjenester utøves, slik at vi faktisk bidrar til å redusere fattigdom i barnefamilier og bedre den enkeltes levekår. Det var behov for å identifisere utfordringene og finne motiverende og kreative løsninger det vi gjerne kaller den gode praksis. 1 Side9

10 I 2011/2012 gikk prosjektet over i en gjennomføringsfase, med konkrete tiltak ute i de ulike enhetene, hvor stillingen «Tiltakskoordinator», finansiert av NAV Aust- Agder var en av aktivitetene med aktivitesmålet «arbeidsrettede tiltak med kommunen som arbeidsplass» FAGLIG INNHOLD Oppfølging av brukere i arbeidspraksis i Risør kommune Tiltaket skal være en tjeneste som skal bidra til at deltakeren gjennom individuell oppfølging får bistand til å komme i aktivitet gjennom praksisplasser i kommunale virksomheter med målsetting om å få brukerne over i fast arbeid eller tilbake til ordinære eller tilpassede utdanningsløp. Tiltaksarrangør skal kunne tilby: motivasjonsarbeid med arbeid som målveiledning og råd knyttet til arbeidsdeltakelse både til tiltaksdeltaker og arbeidsgivere (for personer med arbeidsforhold) og andre tiltaksarrangører (for personer som gjennomfører et annet arbeidsrettet tiltak i tillegg.) opplæring i arbeidsrelaterte og sosiale ferdigheter bistand til jobbsøking bistand til tilpasning og tilrettelegging av arbeid og arbeidssituasjonen bistand til praktiske oppgaver knyttet til arbeid eller gjennomføring av tiltaket bistand av spesialpedagogisk karakter og annen faglig bistand Det faglige innholdet skal ta utgangspunkt i metoder som styrker deltakers egne ressurser og muligheter. Aktivitetene som tilbys skal underbygge målet om ordinært arbeid. Oppfølging vil bli kombinert med det arbeidsrettede tiltaket Arbeidspraksis i ordinær virksomhet med Risør kommune som tiltaksarrangør. Tiltakskoordinator Tiltakskoordinator (frikjøp av medarbeider i NAV) startet sitt arbeid i februar Fra ble stillingen som tiltakskoordinator økt fra 40 % til 80 % og fra er stillingen økt til 100 %. I perioden hadde tiltakskoordinator 20 % stilling som prosjektmedarbeider i prosjektet Likeverdig samhandling, totalt 100 % stilling i prosjektet. MÅL 2 Side10

11 Hovedmål for stillingen tiltakskoordinator var å stimulere unge < 30 år til arbeid og aktivitet ved å gi den enkelte deltager tilrettelagt oppfølgingsbistand for gjennomføring av arbeidsrettet tiltak. Målgrupper i prioritert rekkefølge 1. Ungdom 2. KVP- deltagere 3. Enslig forsørgere 4. Fremmedspråklige 5. Andre som har behov for aktivitet gjennom tiltaket arbeidspraksis i ordinær virksomhet for å komme i arbeidsrettet aktivitet. Målgruppene ble valgt ut fra de utfordringer prosjektet Likeverdig samhandling satt i fokus i sitt arbeid med levekårsutfordringer. Oppstartsfasen I oppstartsfasen ble innsatsen til tiltakskoordinator rettet mot systemnivå, og våren 2012 ble det inngått intensjonsavtale om 19,5 kommunale arbeidspraksisplasser i Risør kommune. Tiltakskoordinator utarbeidet en rutine for samhandling mellom tiltakskoordinator og de kommunale enhetene/avdelingene. Gjennomføringsfasen Deretter startet arbeidet på individnivå. Veiledere ved NAV Risør meldte inn aktuelle kandidater for praksisplasser. Det ble utarbeidet en intern rutine, hvor bruker, veileder og tiltakskoordinator gjennomførte en trekantsamtale for å avklare den enkeltes ønsker, motivasjon og kompetanse. Tiltakskoordinator henvendte seg så til aktuell kommunal enhet for å avtale et møte hvor bruker ble presentert for enhetens arbeidsoppgaver, krav til sine ansatte, samtale rundt motivasjon og hensikt med tiltaket arbeidspraksis. Deretter fikk bruker og kommunal enhet noen dager til å vurdere om tiltaket syntes hensiktsmessig ut fra brukers behov og enhetens tilbud om arbeidsoppgaver. I den grad det har vært mulig har opplæringsplanene og aktivitetsplanene til brukerne hatt som målsetting å knytte praksisen opp mot kompetansemålene for vg3 opplæring i bedrift. Dette arbeidet sikret tiltakskjeding for økt kompetanse og måloppnåelse om deltagelse i det ordinære arbeidslivet for den enkelte deltager. Tiltakskoordinator fulgte bruker til første dag i arbeidspraksis, det ble satt av en time til utfylling av skjema, forslag til aktivitetsplan og signering av tilretteleggingsgaranti som sikret alle involverte parter en fast kontakt person. Tiltaksarrangør og bruker ble deretter fulgt opp av tiltakskoordinator etter 14. dager, deretter minimum en gang per måned i tiltakets varighet. Tiltaksplassene ble innvilget for 3 måneder med mulighet til forlengelse om det ble vurdert nødvendig og hensiktsmessig for at bruker skulle nå sitt mål om arbeid - og utdanning. En 3 Side11

12 kombinasjon av arbeidspraksis og AMO- kurs ble benyttet om det kom brukerne til gode for å kunne nå sine målsettinger.. 25 personer har vært/er knyttet til de kommunale praksisplassene, per har: 11 personer personer gått videre til arbeid 4 personer gått over i ordinær utdanning 3 personer fortsetter i KVP 6 personer fortsetter i AAP 1 person har gått ut i fødselspermisjon Tiltakskoordinator har i sitt arbeid hatt fokus på privatøkonomi, lese-/skrive - og tallforståelsesproblematikk. I samtaler med brukere har tiltakskoordinator brukt sjekkliste for å avdekke lese- og skrivevansker (nav.no)som en del av oppfølgingsarbeidet. Interessetesten (nav.no) er blitt henvist til for å kunne bistå brukerne i å foreta yrkesvalg. Tiltakskoordinator har arrangert 5 gruppesamlinger. To av disse samlingene har blitt avholdt som dagssamlinger med lunsj på Risør Hotell. Dette for å invitere deltagerne til en arena som er sammenlignbare med samlinger man opplever i det ordinære arbeidsliv. I gruppemøtene ble det informert om tilbudet karriererådgiving, gitt informasjon om Smart-kurs, privatøkonomi, Husbankens virkemidler med spesielt fokus på bostøtteordning, og arbeidsmarkedstiltak. Deltakernes evalueringer av de gjennomførte gruppemøtene/samlingene har vært udelt positive. Dette arbeidet har blitt fulgt opp gjennom veiledningssamtaler med den enkelte bruker i etterkant av samlingene. De gode erfaringene med gruppeinnkallinger har ført til at arbeidsmetodikken videreføres. Vi ser at gruppeinnkallinger er en effektiv metode for å gi informasjon, samt at gruppedynamikken fører til at gruppene kan «dra seg selv» gjennom erfarings- og informasjonsutveksling. Karriereveiledning og samarbeid med oppfølgingstjenesten i fylket har ført til gode resultater med hensyn til drop out fra videregående opplæring. Økt fokus på målgruppen har ført til tettere samarbeid, økt kjennskap til aktuelle samarbeidspartnere og erfaringsutveksling. Dette har bidratt til økt kunnskap hos tjenesteutøvere som igjen øker den enkeltes brukers grad av måloppnåelse. Utfordringer Tiltaksplassene i Risør kommune favner over et vidt spekter og det har vært knyttet utfordringer til å finne aktuelle kandidater til ulike enheter. Av de 19.5 tiltaksplassene kommunen har stilt til disposisjon har kun 2 tiltaksplasser blitt sett som et lavterskel tilbud. Mangel på denne type tiltaksplasser har vært en utfordring da mange av brukerne ved NAV Risør ville hatt god nytte av denne type tiltaksplasser. 4 Side12

13 Bredden i valgte målgruppe har ført til at de fleste tjenesteområdene har blitt benyttet i prosjekt perioden. Det har vært intern uenighet om bruken av gruppeinnkallinger som metode ved kontoret. Dette har vært knyttet til det etiske rundt taushetsplikt og stigmatisering, samt usikkerhet rundt effekten av gruppeinnkallinger. Etter utprøving over tid, med evalueringer etter hver samling, har arbeidsmetodikken blitt anerkjent og en innarbeidet del av kontorets oppfølgingsmetodikk. Veien videre Stillingen tiltakskoordinator er et tiltak som har vist seg å ha god effekt. Suksesskriterier har vært tett oppfølging med fokus på måloppnåelse for den enkelte deltaker i praksis. Tilbakemeldinger fra kommunens enheter forteller at det er en fordel å ha én person (tiltakskoordinator) å forholde seg til. Nærhet til NAV`s virkemidler og gode samarbeidsrelasjoner fører til økt samhandling og sikrer at tiltakskjeding med fokus på arbeid og aktivitet blir lettere gjennomførbart. Prosjektes styringsgruppe og prosjektgruppe la frem Tiltaksplanen for bedre levekår blant barn og unge til politisk behandling og det ble blant annet vedtatt at stillingen Tiltakskoordinator videreføres med en stillingsbrøk på 50% i sammenheng med at det etableres Ung team i NAV Risør. I andre halvår 2013 gjennomføres dette innenfor dagens rammer gjennom intern omdisponering i NAV. 5 Side13

14 Side14

15 Side15

16 Side16

17 Side17

18 Side18

19 Side19

20 Status tiltakskoordinator 40% stilling..(intensjonsavtale om 19 praksisplasser) 8 personer har vært/er knyttet til de kommunale praksisplassene i perioden til har har: 1 person har gått videre til arbeid 1 person forsetter i kommunalt vikariat 100% stilling vår personer søker opptak utdanning fra høst personer fortsetter i KVP 1 person har hatt praksis for godkjenning av utenlandsk utdanning/ fagbrev 3 personer forsetter i praksis frem mot juni personer går over i kommunal sommerjobb. Per dags dato er 6 personer knyttet opp mot kommunale praksisplasser. Tiltakskoordinator stillingen er videreført i drift Ung team: Ung team opplever at det er en økning av unge mennesker med psykiske lidelser og unge med rusproblematikk. Dette medfører at det er knyttet utfordringer til å finne egnede tiltak og vi etterspør lavterskeltilbud som eksempel «Grønn omsorg». En gård hvor det gis muligheter til å arbeide med dyr, gårdsarbeid etc med tilrettelegging og oppfølging av ansatte. Det er opprettet faste refleksjonsmøter mellom psykisk helse og ung team for å styrke kompetanse- og samhandling på dette feltet. På grunn av sykefravær har ung team hatt utfordringer med hensyn til arbeidskapasitet. Tilbakemeldingene fra fylkesnivå er gode og vi opplever å være på rett vei. Gruppeinnkallinger: Ung team har gjennomført 2 gruppeinnkallinger høsten 2013 med fokus på arbeid, aktivitet og utdanning. Vi har valgt dialogen som metodikk og opplever at gruppedynamikken er spennende og fører til gruppen drar seg selv gjennom erfarings- og informasjonsutveksling. Vi avslutter med veiledningssamtaler for de som måtte ønske det. Dette arbeidet forsetter! Side20

21 7.2 KONKRETE TILTAK Styrket offentlig privat samarbeid Tiltak Status pr januar 2014 Ansvarlig Økonomi 1) Fortsatt tilrettelegging for godt samspill med Kiwanis, lag og foreninger. Faste møteplasser med Frelsesarmeen, Kiwanis med fler. NAV Sees i sammenheng/ slås sammen med tiltakene 3 og 24. Tatt i drift 2) Videreføring av ordning med sommeropplevelser 2012: 29 barn Se egen rapport fra 2013 Videreføres ikke som kommunalt tiltak, oppfordre Sanitetskvinnene til å samarbeide med Kiwanis? Sees i sammenheng med tiltak ; Bidrag fra Sanitetskvinnene + egne midler, ca /år *** Ikke budsjettert som eget tiltak i Kan søkes 19 (LOST) 3) Møter med fokus: frivillige NAV. Med systematisk veiledning. 2 ganger/år Ble gjennomført vår 2013, ikke høst. Planlagt mars/april 2014 NAV Sees i sammenheng/ slås sammen med tiltakene 1 og ; Midler fra FM til kompetanseheving i sosialtjenesten i Omdisponering *** Tatt i drift 4) Opprette en "aktivitetskasse", som alternativ til "Kulturkort". Løpende dialog. Arbeid med form og innhold. Eventuell iverksetting av prøveperiode Se egen rapport Videreføres ikke som særskilt tiltak, universelle tiltak bør erstatte dette. Sees i sammenheng med tiltak ; , omdisponering **** Ikke budsjettert i Bør sees på ift budsjett 2015, universelle tiltak. Side21

22 5) plussrisør: Prosjekt som skal gi ledere og frivillige i lag og foreninger økt forståelse og handlingskompetanse i forhold til barn som lever under utfordrende forhold. Pluss Risør har gjennomført 3 åpne kurskvelder på Rådhuset i Risør i Kurskveld i 2013 ble avlyst av foredragsholder. I snitt ca 30 deltakere per kveld. Samfunnlaboratoreit, et forskningsprosjekt i regi av KORus Sør med Kari Gustavsen er gjennomført med elever ved skolene vinteren Idrettsrådet er ansvarlig for Pluss Risør med kommunen som rådgiver og økonomistyrer. BBS/ Idrettsrådet 2013; Tilskudd kr. 100 fra Borgestadklinikken. 2014; Pluss Risør har fortsatt midler og kan iversette tiltak. ca kr , Jobb/aktivitetsfokus Tiltak Status pr januar 2014 Ansvarlig Økonomi 6) Avsluttet Avsluttet Avsluttet Ny GIV12 (Gjennomføring I Videregående skole). Tilskudd til administrering ut ) Tiltakskoordinator Evalueres 2013 Videreført 50% stilling, se egen rapport NAV 2012: % stilling med midler fra NAV i 2012 og 1. halvår % 2013; se vedtak 2014; tatt i drift Side22

23 8) Kommunale praksisplasser 19 plasser etablert Videreført, se egen rapport NAV Implementert i drift. Praksisplassen tilføres 1.400/mnd i driftstilskudd, NAV-midler til deltakeren 9) Ung-team i NAV. Økt fokus på arbeid og aktivitet for alle under 25 år Se egen rapport NAV Omdisponering 2014; tatt i drift / organisasjon Familiefokus Tiltak Status pr januar 2014 Ansvarlig Økonomi 10) Kjærlighet og grenser, 7. (f.o.m. 2010) og 8. klasse (f.o.m H 2012). Planlagt i 9. klasse (f.o.m 2014) Kjærlighet og grenser er i drift. Stor ekstra innsats av flere tjenester. Ungd.tj/ skolehelsetj Utgifter til å drifte fra flere ansatte samt kursmateriell og servering tas i normal drift. Total kostnad ca ,- 11) Fokus på hvordan brukere/familier møtes av saksbehandler i NAV bl.a. med utgangspunkt i tilbakemeldinger fra frivillige. Særlig fokus på 1. møte med bruker. Vurdere bruk av medfølger og/eller tolk. Veiledningssenter er nå utstyrt med kølappsystem, dette fører til bedre flyt. Det er gjennomført intern opplæring / coatching med tema «det 1.møte»Mange av veilederne har gjennomført «Motiverende Intervju» Medfølge/likemann, det er gitt god informasjon til f.eks. brukerutvalget at det er aksept for dette. Bruk av tolk; det er inngått avtale om NAV Tatt i drift Side23

24 fordelskundeprogram med HERO og eget samtalerom med tolketelefon er etablert. 12) Utvikle og ta i bruk kartleggingsskjema for å avklare brukers familiesituasjon på et tidlig tidspunkt Dette er en naturlig del av kartleggingssamtale, men eget skjema ikke utarbeidet, skal gjøres i løpet av 1.halvår -14 NAV Tas i drift 13) Familiefokus på deltakere i kvalifiserings- og introduksjonsprogram som har barn Halvparten av deltagerne i KVP har forsørgeransvar. Vi har ikke klart å ha nok familiefokus / oppfølging av barn- og unge til deltagerne i introduksjonsprogrammet. Ønsket sertifisering i samarbeid med Helsestasjonen i ICDPveiledning lagt foreløpig på vent av kapasitetsmessige årsaker. NAV Delvis tatt i drift, bør sees i sammenheng med budsjettforslag for 2015 og videre. 14) Samling med familiefokus for tjenesteutøvere involvert i arbeid med barn og unge (NAV, Barnevern, Helsestasjon, skole m.fl). 2 ganger/år I juni 2013 var tema «Vold i nære relasjoner» hvor Einar Skarpeid fra Agder Politidistrikt var foredragsholder. Dialogsamlingen ble holdt på Moen og det var 29 påmeldte deltagere fra kommunale tjenester. Forslag; Oppvekstforum Grunnet omorganiseringen i kommunen må dette avklares. 2014; Ikke budsjettert I desember 2013 ble det på nytt holdt en dialogsamling på Risør Hotell, denne gangen med tema «Barn i familier med rusproblematikk». Foredragsholder var Titti Side24

25 Huseby fra Borgestad klinikken. Det var 41 påmeldte fra kommunale tjenester Økonomiforståelse/-rådgivning Tiltak Status pr januar 2014 Ansvarlig Økonomi 15) Gruppemøter i NAV med fokus på økonomi, tallforståelse, lese- og skrivekunnskap gjerne i kombinasjon med praksisplass, jfr. pkt ganger/år Se egen rapport! NAV 2013; Kr /år. 2014; tatt i drift 16) Benytte "Smartkurs" ved Durapart NAV har valgt Lisand som leverandør av dette kurset i personlig økonomi, kommunen stiller møterommet på Linken til disposisjon. Gjennomført i november 2013 og det er planlagt 4 kurs i løpet av 2014, inntil 6 deltagere pr kurs. Gjennomgående fornøyde deltagere som har utbytte av kurset. Får bedre oversikt og styring over egen økonomi. Opplever at Smart er et bra/relevant verktøy som deltakerne kan ta med seg videre i livet. NAV 2013; Kr /år. 2014; Tatt i drift Samhandling Side25

26 Tiltak Status pr januar 2014 Ansvarlig Økonomi 17) Ta i bruk Samhandlingshåndboka i alle involverte tjenesteområder Gjennomført Rådmann Tatt i drift 18) Årlig oppdatering av Samhandlingshåndboka Forsinket, vil bli gjennomført i løpet av 2014 BBS Tatt i drift 19) Inkludere andre samarbeidsparter i boka: Avd. for psykisk helse, politi, frivillig sektor KE ansvarlig for oppfølging og oppdatering BBS Tatt i drift Tidlig innsats Tiltak Status pr januar 2014 Ansvarlig Økonomi 20) Svangerskapsomsorg, årlig fagmøte V 2013 Helsestasjonen Tatt drift 21) Kompetanseheving i Kvello-modellen Kvellomodellen er i prosjektfase, og av 7 barnehager har 6 gjennomført. Frydenborg barnehage skal iverksette våren Alle ped ledere i kommunen BBS 2012: Prosjekttilskudd til oppstart Side26

27 har deltatt på Fylkesmannens kurs om modellen.. De 6 første barnehagene har iverksatt studiesirkler for pedledere med kompetanseheving som mål. Alle har gjennomført etter planen Det er gjennomført 6 timers kurs for alle assistenter som jobber i barnehage høsten 2013 med ca 60 deltakere, fra kommunale og private barnehager. 22) Iverksetting i pilotbarnehage høsten 2012, i alle barnehagene i løpet av ) Kollokviegrupper/erfar ingsutveksling i Kvello-modellen Gjennomført BBS Tatt i drift Gjennomført BBS Tatt i drift 24) Evaluere Plan for tidlig innsats med fattigdomsperspektiv. Til orientering i møte med frivillige Ikke gjennomført i 2013 BBS Sees i sammenheng/ slås sammen med tiltak 1 og 3. Tatt i drift 25) Implementering av SLT-modellen (samordning av lokale kriminalitetsforebygge nde tiltak) SLT koordinator er delegert ansvar for videreføring av SLT modellen. Er i ordinær drift fra Elin Evensen er SLT koordinator Omsorg/psykisk helse Tatt i ordinær drift Side27

28 7.2.7 Forankring og gjennomføring av tiltaksplanen Tiltak Status pr januar 2014 Ansvarlig Økonomi 26) Politiske verksted i Helse- og omsorgskomiteen og Oppvekstkomiteen 13.mars 2014 PA Tatt i drift 27) Politisk behandling av tiltaksplan Vedtatt i bystyret mars 2013 PA Tatt i drift 28) Trykking av tiltaksplan og samling for implementering og fokus på levekårsutfordringer Gjennomført KVAL avsatte prosjektmidler 29) Prosjektet avsluttes ved utløpet av 2012, men arbeidet fortsetter med koordinering av leder for kvalifisering og nødvendige avklaringer i Koordinerende Enhet (KE). Grunnet organisasjonsendring fortsetter arbeidet med koordinering / oppfølging av NAV leder NAV Tatt i drift 30) Frivillige deltar regelmessig i videreutvikling av arbeidet, med representant fra PlussRisør/Idrettsrådet, Frelsesarmeen, Kiwanis 2-3 ganger/år BBS/idrettsrådet Tatt i drift 31) Orientering i Helse- og omsorgskomiteen og Oppvekstkomiteen Ikke gjennomført etter plan i november -13. HOMK 13.mars -14 NAV Tatt i drift Side28

29 Side29

30 Side 30

31 Rapport aktivitetskassen 2013 Opplevelseskort (Ålesundsmodellen) var et av de første tiltakene som ble drøftet i prosjekt likeverdig samhandling, og var et tilbakevendende tema gjennom hele prosjektperioden. Men å tilpasse modellen til Risør møtte på en del utfordringer ift. hvilke type aktiviteter som ville være egnet til å inngå i et slikt kort. En konkluderte med at et opplevelseskort ikke er den modellen som vil passe best i Risør. En så det som mer tjenlig å bygge videre på og supplere de modellene som allerede var etablert i kommunen. Samtidig som en ikke ønsket å frata NAV deres ansvar for å dekke kontingenter og utstyr for barn av stønadsmottakere. Det ble i tiltataksplan for bedre levekår for barn og unge skissert en aktivitetskasse som skulle være et supplement dagens offentlige og private innsats. Tiltaksplanen ble vedtatt i Bystyret den 21. mars 2013 og det ble satt av kr til aktivitetskassen. Formålet med aktivitetskassen var å muliggjøre deltakelse og gi barn/unge opplevelser gjennom aktivitet og kulturopplevelser. Det ble utarbeidet noen retningslinjer for aktivitetskassen der det blant annet fremgår at det er kun lag og foreninger som kan søke på vegne av ungdommen til gruppeaktiviteter, turer, turneringer, sommer-/vinteraktivitet, og spesielle barne- og ungdomsarrangement. Det ble så sendt ut mail til alle frivillige lag og foreninger som kommunen har oversikt over. Aktivitetskassen har mottatt 11 søknader. 8 søknader er innvilget. 2 søknader ble midlertidig lagt til side med melding til søker om mer utfyllende informasjon ift. hvem som skal på tur, hvor en skal dra, og beregning av kostnad. 1. søknad ble avslått da det her ble søkt om kontingent og utstyr. 1 av stønadsmottakerne reiste ikke på tur likevel, og aktivitetskassen ble kontaktet for tilbakebetaling. Ca 130 opplevelser/turer er gjennomført. Kr ,- av aktivitetskassen er brukt. Side31

32 Regnskap Aktivitetskasse 2013 Dato Ut Inn Stønadsmottaker Aktivitet FFO Risør Baptistmenighet Leir for 5 ungdom Kiwanis Idrettsleir for 1 ungdom Busstur til Dyreparken Nav Risør 40 deltakere Kiwanis Risør Frikirke 2 konfirmantturer + menighetsweekend RESK Tur til Høyt og Lavt 23 delt RESK tilbakebet. Etter tur Risør Varden svømmekl. 3. gratisplasser sv.skole skitur til alpinsenter RESK 40 deltakere Restbeløp Vurdering: Da retningslinjene ble utarbeidet var det med den hensikt å sikre en viss likebehandling av søknadene, samtidig som en ikke ønsket å erstatte noen av de ordningene som finnes i dag. Av de tilbakemeldinger vi har fått er det stor forskjell på om organisasjonene opplever å kjenne til enkeltungdoms økonomiske situasjon. Idretten gav tilbakemelding på at de ikke har denne kjennskapen og at de derfor ikke vet hvem de skal søke for. Muligheten for å søke om støtte til å sette ned egenandelen på turer for alle, var det ikke alle som hadde oppfattet, og idretten mener det var årsaken til at det ikke kom flere søknader i fra dem. Side32

33 Vi som har vært med å disponere pengene til aktivitetskassen er usikre på om dette er den beste måten å bruke pengene på. Når kommunen har ansvaret for å dele ut pengene, må dette dokumenteres, og det medfører et byråkrati som tar tid og ressurser. Aktivietetskassens oppfatning er at pengene nok hadde vær bedre anvendt dersom en hadde gått inn og subsidiert aktiviteter som kino og svømmehall ev. andre aktiviteter, slik at en gjorde det tilgjengelig for alle uavhengig av økonomi. Side33

34 RISØR KOMMUNE Enhet for habilitering Arkivsak: 2014/302-0 Arkiv: F11 Saksbeh: Tanja Gryting, Kirsten Fjellstad, Bjørn Haugersveen Dato: Drøftingssak: Forslag til endringer ved transport til arbeids- og aktivitetssenter Utv.saksnr Utvalg Møtedato 13/14 Helse- og omsorgskomitéen Rådmannens innstilling: Saken fremmes som drøftingssak uten innstilling. Side34

35 Kort resymé Saken var høsten 2013 oppe som orienteringssak i Helse- og omsorgskomiteen. Målet er å få til en ordning som er rettferdig, forutsigbar og gir mulighet for kostnadsbesparelse. Dagens ordning er at Risør kommune- Habilitering står for transport til dagaktiviteter (forestår transporten med kommunes enhetens bilpark eller dekker den enkeltes utgifter). Dette utgjorde i 2013 drøyt kr ,- i direkte utgifter. Rådmann ønsker å få drøftet en ordning som innebærer nye utgifter på den enkelte bruker, og som samtidig ligger tettere opp mot sammenlignbare ordninger i og utenfor kommunen. Saksopplysninger Saken var høsten 2013 oppe som orienteringssak i helse- og omsorgskomiteen. Saken vil bli fremlagt i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne på dagtid. Innspill vil bli fremlagt direkte i møtet. Status: I 2013 har enhet for habilitering hatt følgende avtaler om transport til og fra arbeids- og aktivitetssenter. Alle som er tilknyttet Linken arbeids- og aktivitetssenter blir kjørt med kommunal buss eller bil til og fra. Dette betaler de ikke for. Buss og fergebillett med Øysangferja når den er i drift, ellers kommunal transport. Alle som jobber ved Lisand industrier får dekket busskort, 370,- kr pr mnd. Alle som jobber ved Durapart får dekket busskort. 370,- kr pr mnd. I de tilfeller brukernes private biler er benyttet, har de fått støtte fra kommunen etter nærmere avtale. Dette utgjør i direkte transportutgifter (ca tall): Utbetaling til de som bruker privat trygdebil: kr ,- Buss og fergebilletter kr ,- Drivstoffutg. Linkenbuss og Leasingbil kr ,- Busskort Lisanden kr ,- Busskort Durapart kr ,- Til sammen kr ,- Ut over dette kommer andel samlede driftsutgifter Linkenbussen, leasingbil m.v. Dette er reelle kostnader som er relevante å ta inn i regnestykket, men så langt er ikke disse beregnet. Stønad til bil og bilhold gjennom NAV: Som vist over benytter noen seg av privat transportmiddel trygdebil. Her følger et lite utdrag for de regler som gjelder for dette (Kilde - NAV.no): Kven kan få bilstønad? Du kan ha rett til bilstønad dersom du har ei varig funksjonshemming som gjer at du ikkje kan bruke offentlege kommunikasjonsmiddel, eller dersom bruk av offentlege kommunikasjonsmiddel fører til urimelege belastningar for deg. I tillegg må du ha eit behov for bil for å kunne Reise til og frå arbeids- eller utdanningsstad Gjere oppgåvene dine som heimearbeidande Forhindre eller bryte eit isolert tilvære Side35

36 Avlaste familien når funksjonshemminga fører til særleg stor pleiebyrde og med det kan hindre innlegging i helseinstitusjon. Hvem kan få grunnstønad? Du kan ha rett til grunnstønad dersom du har nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller medfødte feil og misdannelser (lyte). Med ekstrautgifter menes utgifter som friske personer ikke har. Du kan ikke få grunnstønad til engangsutgifter, men til utgifter som er stadig tilbakevendende. Hva kan du få? Du kan få dekket ekstrautgifter til: drift av tekniske hjelpemidler transport førerhund drift av teksttelefon og i særlige tilfeller vanlig telefon bruk av proteser, støttebandasjer og lignende fordyret kosthold ved diett. Nødvendigheten av spesialdiett for den aktuelle diagnosen må være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Dietten må avhjelpe den aktuelle sykdommen. slitasje på klær og sengetøy Du får ikke dekket utgifter til transport dersom funksjonsevnen blir nedsatt etter at du har fylt 70 år. Med "ekstra" transport menes at du må bruke annen og dyrere transport enn andre som bor på samme sted. Ellers er det ingen aldersgrense for å ha rett til grunnstønad. Hvis du mottar grunnstønad til transport og dette ikke dekker de reelle utgiftene, kan du søke om å få dekket det resterende transportbehovet ditt. Alternativt kan du si fra deg grunnstønaden og få full dekning gjennom forsøksordningen. Sammenlignbar praksis: Det finnes ulike ordninger som er aktuelle å sammenligne med. Ordninger innad i Risør kommune: Dagtilbud demente: 72,- kr dagen for frokost, middag og transport, uansett avstand. Kontaktsenteret for psykisk helse: Brukerne må komme seg til og fra selv og betaler da selv for dette. Andre kommuner: Smedmyra dagsenter i Lillesand har ingen kommunal transporttjeneste. Brukerne kommer seg til dagsenteret med egen bil eller taxi. Berge Gård Grimstad har kommunal buss. Brukerne betaler 92,- kr pr dag for mat og transport. En benytter egen bil og dekker dette selv. Gjerstad betaler busskort for dem som jobber ved Lisanden, men ved dagtilbud for hjemmeboende eldre betales det egenandel for transport. Økonomi Det vises til økonomisk oppsett. Forslaget vil bety reduserte kostnader/økte inntekter. Foreslåtte endring i transportordningen vil ikke kreve spesifikke administrative kostnader å innføre. Lovverket tilsier ikke at transport skal være gratis. Side36

37 Kommuneplan Delmål knyttet til levekår: videreutvikle kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene med økt antall og mer krevende brukere, jfr. Samhandlingsreformen effektivisere tjenestene gjennom velferdsteknologi, nye rutiner og samarbeidsmønstre Vurderinger Det er ønskelig å gjøre endringer med transportordningen til dagaktiviteter. Motivasjonen for dette er å finne ordninger som oppleves som rettferdige og forutsigbare. Videre er det, med utgangspunkt i stadig nye utfordringer, nødvendig å se på rasjonalisering av kostnader der det kan gjøres uten at det er direkte uforsvarlig. Det bes om at Helse og omsorgskomiteen drøfter saken med utgangspunkt i følgende endringsforslag: Forslag til endring: Eventuelle transportavtaler med brukere opphører. Som en hovedregel skal brukere som har mottatt bil fra folketrygden benytte denne til og fra arbeids- og aktivitetssenteret. Dette kan være pga ulike funksjonshemminger. Disse brukerne har fått bil gjennom NAV, og dekking av utgifter til transport. Mener de at det ikke dekker nok utgifter, kan de søke ekstra om dette. Dersom det er hensiktsmessig kan brukeren benytte seg av transport via Linkenbussen evt andre kommunale biler, med betaling av egenandel på kr 390,-/busskortpris (pr ) pr måned i 11 mnd pr år. Uavhengig om det er fra avlastning eller eget hjem, eller antall dager. (Dersom man blir syk må dette være innenfor en hel kalendermåned for ikke å skulle betale.) Regning hver måned. De som jobber ved Lisanden eller Durapart må dekke busskort selv, uavhengig om de er tilknyttet enhet for habilitering eller ikke. (Kommunen betaler og sender ut regning til brukeren en gang pr. mnd.) Private ærend for brukerne som gjøres via dagtilbud, og hvor Risør kommune kjører, som f.eks lege, fysio, tannlege, frisør etc må betales etter statens satser. Rådmannens konklusjon Det bes om at Helse og omsorgskomiteen drøfter saken med utgangspunkt i fremlagt endringsforslag. Side37

38 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2009/ Arkiv: F17 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: Drøftingssak: Utredning om kommunale boliger Utv.saksnr Utvalg Møtedato 14/14 Helse- og omsorgskomitéen Rådmannens innstilling: (Saken fremmes som drøftingssak uten innstilling) Side38

39 Kort resymé En utredning om kommunens behov for kommunale boliger på kort og lang sikt er under utarbeidelse. Komiteen bes om å drøfte Rådmannens forslag til konklusjoner. Saksopplysninger I forbindelse med 2014-budsjettet vedtok bystyret at det arbeides for mer effektiv utnytting av eksisterende kommunale boliger og en gjennomgang av kommunens totale boligbehov (sak 128/13 pkt 11). Komiteen ble presentert for boligutredningen i februar-møtet (PS-sak 10/14). Her ble konklusjonen at utredningens forslag til konklusjoner og tiltak skal drøftes i komiteens neste møte. I det følgende gjøres en forenklet presentasjon av utredningens viktigste funn. En nærmere gjennomgang av de ulike brukergruppene og deres behov gjøres i møtet. Vurdering Arbeid, utdanning, helse og bolig regnes som de fire grunnpilarene i velferdspolitikken. Det å bo trygt og godt øker innbyggernes velferd og mulighet til å mestre egne liv. Innbyggerne i Risør kommune har selv ansvar for å skaffe seg bolig. Kommunen skal bistå dem som har problemer med å skaffe bolig på egen hånd, og de som trenger hjelp for å klare å bo i boligen. Følgende premisser må ligge til grunn for kommunens boligarbeid: Å bo trygt og godt er en grunnpilar i velferdspolitikken De kommunale boligene skal være en kortvarig løsning fram til man finner et bedre sted. Av to grunner er det viktig med sirkulasjon i boligene: 1. Målet er at flest mulig skal eie sin egen bolig 2. Kommunen skal hjelpe de til en hver tid svakeste på boligmarkedet Det kommunale boligarbeidet skal være selvfinansierende Kommunen skal oppfylle lovkravene Vesentlige utfordringer i kommunens boligarbeid: Sannsynligvis økt behov for kommunale boliger/kommunal boligbistand i framtida. Innbyggere i gruppene eldre og innvandrere vil vokse mest i Risør kommune. Kommunens boligarbeid er i dag fordelt på mange enheter: Enhet for omsorg, enhet for eindom og tekniske tjenester, enhet for habilitering, NAV, enhet for støttefunksjoner og rådmannens stab. Hovedutfordringen i boligarbeidet er boliger til vanskeligstilte (varierende standard, varierende vedlikehold, vanskelig å finne egnet bolig, manglende oppfølging) Det økonomiske bildet er uoversiktlig. Det er komplisert å se hvor mye de kommunale boligene faktisk koster kommunen. Kan kommunen hente ut mer statlige tilskudd? Det er stor usikkerhet om framtidas behov pga store, uavklarte boligprosjekt Kommunen mangler «forsterkede boliger» (2 stk) Det er store problemer med dagens fire «gjennomgangsboliger» i Sirisvei. Manglende oppfølging av boliger til psykisk syke og rusmisbrukere Side39

40 Kommunen har i dag i overkant av 150 boliger, i tillegg til 62 institusjonsplasser. Boligene disponeres av ulike kommunale enheter og boligutvalget. De kan sorteres i tre kategorier: 1. Boliger for personer med heldøgns pleie- og omsorgstjenester (tilstedeværelse av personell) Frydenborgsenteret 62 institusjonsplasser Orreveien* 12 boliger til psykisk utv.hemmede. Sandnes* 20 boliger til psykisk utv.hemmede Tyriveien 15* 4 boliger til psykisk utviklingshemmede Vestlandsstykket 10 2 boliger Enslige mindreårige flyktninger (opp til 7 personer) 38 boliger, 62 inst.plasser 2. Tilrettelagte boliger for personer med redusert funksjonsevne, demens, psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet Frydenborgsenteret 12 boliger til psykisk helse Frydenborgsenteret 24 boliger til eldre Tjennasenteret 52 boliger med varierende standard (14 tilrettelagte, med binding til Husbanken fram til 2019) Søndeledtunet 19 boliger (14 med binding til Husbanken fram til 2019) 118 boliger 3. Boliger til andre vanskeligstilte (flyktninger, økonomis/sosialt vanskeligstilte) Sirisvei 11 4 boliger (midlertidige boliger) Vestlandsstykket 53 1 bolig (med opp til 3 personer) Tyriveien 15 4 boliger Dueveien 4 boliger Heiveien 3 boliger Haresvingen 2 boliger (framleie, Progressio) Oterlia 56 2 boliger (framleie, Progressio) 12 boliger (inkl 4 framleide) * Ikke alle utleieboligene ved OR, SR og Tyrivn. er definert til å være boliger med heldøgns omsorg. Det er imidlertid tilstedeværelse av personell i umiddelbar nærhet for samtlige utleieboliger. Organisering i kommunen Det er flere enheter som har ansvar for boligforvaltningen i kommunen. Dette kan være problematisk og medfører en ansvarspulverisering som særlig gir utslag for boligene til de vanskeligstilte, hvor mange ulike enheter er involvert. Boligutvalget, som er en tverrfaglig gruppe, har i dag ansvar for å tildele boliger. For at kommunens boligarbeids skal fungere bedre, er det viktig at enhetene også bidrar for å styrke oppfølgingen av leietakeren, og spesielt på å gi bistand for at flest mulig kan bo på egen hånd, og fortrinnsvis i eid bolig. I boligsosial handlingsplan ble det foreslått å opprette et boligkontor samt å vurdere å opprette boligstiftelse (eller annen organisering). I utredningen er det gjort en analyse av hva slags organisering av det kommunale boligarbeidet som kan være mest hensiktsmessig. Både stiftelse, aksjeselskap, kommunalt foretak og etablering av kommunalt boligkontor er sett på. Det vurderes som risikabelt å plassere de kommunale eiendommene i et eget rettssubjekt, og mange kommuner har i det siste hatt dårlig erfaring med dette. Det må sees nærmere på hva slags organisering kommunen skal ha, men foreløpig ønsker rådmannen å gå videre med å se på opprettelse av kommunalt foretak samt opprettelse av boligkontor, i tillegg til 0-alternativet (fortsette med dagens organisering). I denne sammenheng er det også relevant å trekke inn utredningsoppgaven om Risør vekst som Rådmannen skal gjennomføre. Det vises til boligsosial handlingsplan for å se nærmere på hva som var tenkt omkring Boligkontor i Side40

41 En gjennomgang av de kommunale boligene og hva som vurderes som deres behov på kort og lang sikt finnes i vedlegg 1. Konklusjoner: På kort sikt (i handlingsprogramperioden) har kommunen behov for to forsterkede boliger åtte boliger til flyktninger, hvorav fire skal kunne selges til leietaker (vedtatt i handlingsprogrammet) opprette et prosjekt med hensikt å etablere midlertidige boliger (gjennomgangsboliger) til rusmisbrukere to boliger til vanskeligstilte familier, dvs med flere soverom. Skal kunne selges til leietaker. å få større sirkulasjon i leietakere. Når leietakeren har fast inntekt, bør de frigi boligen til andre, mer vanskeligstilte. Kommunen bør i tillegg selge noen utvalgte kommunale boliger til leietakeren. På lengre sikt bør kommunen: Etablere omsorgsboliger i tilknytning til Frydenborgsenteret Utbedre Tjennasenteret med nye, tilrettelagte leiligheter for eldre. Søsterboligen og det gamle sykehuset bør kunne benyttes av unge med lettere psykisk utviklingshemming (uten døgnbemanning). Etablere nytt leilighetsbygg i tilknytning til Orreveien, for 3-5 brukere. Vurdere å kjøpe opp aktuelle boliger i nærheten av Orreveien. Økonomi Investering, utleieinntekter, statlig støtte, drift og forvaltning av kommunale boliger bør være selvfinansierende. Samtlige kontrakter bør gjennomgås og det må sees på vedlikeholdskostnader (spesielt knyttet til hærverk). I mange tilfeller kan kommunen heve leienivået slik at kostnadene dekkes. Leietakere kan søke statlig bostøtte gjennom kommunen. Det må sees nærmere på hvordan en kan organisere et boligkontor eller et kommunalt foretak slik at det blir en god løsning for både leietaker og kommune.. Kommuneplan Forslag til kommuneplan er for tiden på høring. Vi skal vokse er hovedmålet. Kommunens boligpolitikk og kommunale boliger er en del av satsingsområdet attraktivitet, hvor det er et delmål at vi skal være en kommune hvor flere flytter inn enn ut. Spesielt relevant er det at kommunen har et variert boligtilbud, både når det gjelder boligtyper og beliggenhet. Koblingen mellom folkehelse og arealplanlegging vurderes også som viktig her. Rådmannens konklusjon (Saken fremmes som drøftingssak uten innstilling) Side41

42 Vedlegg 1 Kommunale boliger, strategi og behov på kort og lang sikt. Bolig Strategi Behov Frydenborgsenteret Frydenborgsenteret er kjernen i kommunens omsorgstjenester med institusjonsplasser og tilknyttede omsorgsboliger. En samlokalisering av tjenester gir gode fagmiljø og er ressurseffektivt. Risør kommune ønsker å styrke hjemmetjenestene. Dette bidrar til at flere kan bo i eget hjem, samtidig som løsningen er bemanningsmessig effektiv og økonomisk gunstig. Det er sannsynligvis ikke behov for flere institusjonsplasser, på tross av at det blir flere eldre. Med god tilrettelegging av boligen og velferdsteknologi, kan de fleste få hjelp hjemme. På sikt er det ønskelig med en utvidelse med omsorgsboliger ved senteret, hvorav 4-6 er spesielt tiltenkt psykisk helse. Boligene betjenes av hjemmetjenestene, men har samtidig tilgang på Frydenborgssenterets fasiliteter og fagmiljø. Det kan søkes tilskudd fra Husbanken Orreveien og Sandnes ressurssentre, inkl Tyriveien Vestlandsstykket 10 Tjennasenteret Dette er to ressurssentre for mennesker med psykisk utviklingshemming (fire boliger i Tyriveien er i dag organisert under Orreveien ressurssenter). Begge steder har heldøgns bemanning. Mange av brukerne er eldre, og har etter hvert behov for flere tjenester. På sikt ønsker Rådmannen at disse to stedene blir de eneste med heldøgns bemanning for psyk.utviklingshemmede (Tyriveien fases ut med den typen brukere). Det er behov for noe tilpasning av boligmassen i Orreveien. Boligen fortsetter som bofellesskap for enslige, mindreårige flyktninger. Det er 52 leiligheter på Tjennasenteret. Av disse er 14 velfungerende, tilrettelagte leiligheter med bindinger til Husbanken (må leies ut til personer med bruk for heldøgns pleie- og omsorgstjenester) fram til har for dårlig standard og må endres. I dag er flere av dem ledige på grunn av dårlig tilgjengelighet for eldre. På sikt ønsker kommunen å utbedre Tjennasenteret til attraktive og tilrettelagte leiligheter, fortrinnsvis til eldre, med mye moderne teknologi. Senteret har god beliggenhet og nærhet til sentrum. Det er ikke ønskelig med heldøgns bemanning, men at kommunen gir punkttjenester til beboerne. på ca 50 % av kostnadene. Brukerne må ha heldøgns omsorgstjenester. På kort sikt bør alle leilighetene i Orreveien gjøres om til to-romsleiligheter. På lengre sikt er det ønskelig å etablere et nytt leilighetsbygg for 3-5 brukere. Det er også behov for at kommunen (ved anledning) kjøper opp boliger i nærheten av Orreveien, for brukere som ønsker å ha sitt eget bosted, men likevel vil ha nærhet til betjening og aktiviteter. På Sandnes er det på kort sikt ikke behov for utvidelser, men sannsynligvis noen utbedringer på boligmassen. Ikke behov for større endringer. For å utnytte de kommunale leilighetene som ikke leies ut i dag, bør det vurderes om noen av dem kan benyttes av vanskeligstilte, f.eks flyktninger. På sikt må leilighetene på Tjennasenteret rehabiliteres. Sannsynligvis må bygningene fra 70- tallet rives og det må bygges opp nytt. Leilighetene mot Tjenna fungerer godt og kan bevares. Søsterhjemmet og det gamle sykehuset er verneverdige bygg hvor det kan gjøres en innvendig rehabilitering. En aktuell målgruppe for disse boligene er 5-7 unge mennesker med lettere psykisk utviklinghemming. Det kan lages en Side42