Orientering: Styringsdata Samhandlingsreformen v/kommunalsjef Vidar Andersen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Orientering: Styringsdata Samhandlingsreformen v/kommunalsjef Vidar Andersen"

Transkript

1 STOKKE KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST, OMSORG OG KULTUR Møteinnkalling Møtested: Møterom Kantina 3. etg. Dato: Tidspunkt: 15:00 Forfall meldes til møtesekretær på tlf , eller e-post: Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale Orientering: Styringsdata Samhandlingsreformen v/kommunalsjef Vidar Andersen Saksnr Innhold 03/2013 Referater og orienteringer - HOOK /2013 Årsrapport og regnskap /2013 Eventuelt - HOOK Møteinnkallingen er lagt ut på Stokke bibliotek og på Stokke kommunes hjemmesider. Stokke, den Øivind Nilsen - leder Bjarne Sætre kultursjef/møtesekretær

2 STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Tilgangskode: Paragraf: Arkivsak nr 13/2418 Saksbehandler: Eva Undrum Referater og orienteringer - HOOK Saksnr Utvalg Møtedato 03/2013 Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur Vedlegg: Underskrevet avtale mellom Stella Polaris og Stokke kommune Årsmelding 2012 Vestfold - Pasient- og brukerombudet Legevaktsamarbeide - Holmestrand kommune Referat 5K-møte Rapport - Bedre samordning av statlig tilsyn og kommunal egenkontroll på Opplæringsområdet Samhandlingsreformen og ventelisteøkning ved privat fysioterapi i Stokke kommune..pdf Svar på søknad om tilskudd til friluftstiltak 2013 Søknad om juridisk bistand Planstrategi Orientering: Styringsdata Samhandlingsreformen v/kommunalsjef Vidar Andersen.

3 STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Tilgangskode: Paragraf: Arkivsak nr 13/1697 Saksbehandler: Torunn Årset Årsrapport og regnskap 2012 Saksnr Utvalg Møtedato Brukerrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet 12/2013 Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur /2013 Hovedutvalg Plan og Miljø Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Årsrapporten for 2012 tas til etterretning. 2. Stokke kommunes regnskap for 2012 godkjennes. 3. Regnskapsmessig overskudd for 2012 på kr ,- avsettes/ disponeres slik: Avsetning til utgifter innenfor sektor OKK kr ,- Avsetning til utgifter innenfor HVO kr ,- Avsetning til fond fremtidige pensjonsutgifter kr ,- Avsetning skoleinvesteringer kr ,- Avsetning utgifter opp-pussing kommunestyresal kr ,- Avsetning utgifter etablering kontorløsning 3.etg kr ,- 4. Regnskapsmessig merforbruk på investeringer med til sammen kr ,- blir finansiert med merinntekt tilskudd fra Husbanken. 5. Stokke kommune vedtar etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager i 2012 med følgende satser: Etterjusterte tilskuddssatser for 2012 Per heltidsplass Drift inkl. adm Kapital Totalt Tilskudd ordinære barnehager - små barn Tilskudd ordinære barnehager - store barn Evt avvik fra estimert justeringskostnad innarbeides i økonomirapport 2.tertial 2013

4 6. Restbeløp fra gave og mva kompensasjon ifm kjøp av ny buss til Soletunet på til sammen kr ,- settes av til bundet fond og øremerkes formålet velferd og trivselstiltak for beboere ved Soletunet Vedlegg: Hoveddokument 2012.pdf Kommunebarometer 2013.pdf Revisjonsberetning 2012 Uttalelse til årsregnskapet 2012 Stokke kommune.doc Dokumenter i saksmappen Saksutredning Faktaopplysninger / bakgrunn for saken Kommunen er i Kommunelovens 48 pålagt å legge frem regnskap og årsberetning. I følge reglementet for formannskapet skal formannskapet legge frem forslag til årsrapport for kommunestyret. Det er formannskapet som innstiller til kommunestyret ved behandling av årsregnskapet. Kommuneloven likestiller behandlingen av årsregnskapet med årsbudsjettet og kommuneplan. Rådmannen fremlegger regnskapet med forslag til innstilling. Kontrollutvalgets behandling skal foreligge for formannskapet når det avgir sin innstilling. Forskriften for likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager 8-9 sier at kommunestyret skal fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Etterjusterte satser for tilskudd til ikke-kommunale barnehager i Stokke kommune vil foreligge til kommunestyrets behandling av årsregnskapet. Årsrapport 2012: Alle seksjoner har bidratt til en felles årsrapport for I tillegg er det utarbeidet økonomisk analyse. Det er også utarbeidet en forklaring av sentrale kostra-nøkkeltall innenfor tjenesteområdene. Av totalt 63 målformuleringer innenfor kommunens sektorer og rådmann og stab, ble 46 av målene nådd. Dette tilsvarer en måloppnåelse på 73 %, som er høyere enn nivået i 2011 da måloppnåelsen var på 53 %. Målene ble gjennomgått og revidert ifm behandling av økonomirapport 2.tertial Sektor Antall Mål nådd % Rådmann og stab % Oppvekst, kunnskap og %

5 kultur Helse, velferd og omsorg % Plan og miljø % Totalt % Antallet politiske saker i styrer og utvalg var til sammen 382 som er 87 flere saker enn i Regnskap 2012 driftsregnskapet: Iflg regnskapsforskriften skal kommunestyret få seg forelagt regnskapet på samme nivå som det budsjettet er vedtatt på (kap 17 regnskap). Det som fremlegges er summer på utgift, inntekt og netto hver sektor. For utfyllende opplysninger til regnskapet henvises til årsrapportens kapittel 16 «Økonomisk analyse». Kap 16.1 utgjør den forskriftsbestemte årsberetningen. Revisjonen har hatt tilgang til det detaljerte regnskapet. Kommunen hadde et netto driftsresultat (overskudd) på 18,1 mill kr i 2012, og et regnskapsmessig overskudd på 9 mill kr. Disponering av overskuddet avgjøres av kommunestyret og bokføres i regnskapet for Sektorer: Ressursbruken i sektorene samlet viser et mindreforbruk på 1,5 mill kr. Det er i tillegg mindreforbruk/ merinntekter på sykerefusjon og lønnsreserve med til sammen kr 0,5 mill. Forklaring på avvikene innenfor de ulike seksjonene fremgår av årsrapporten. Forskrift for beregning av tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene slår fast at de endelige tilskuddssatsene skal vedtas av kommunestyret i forbindelse med behandling av årsregnskapet. Der er fremdeles uklarheter knyttet til tolkning av forskriften, og barnehageseksjonen driver kontinuerlig oppfølging av tilskuddssatsene ifht rammeverket. Kirken i Stokke hadde i 2012 et regnskapsmessig overskudd på kr ,-. Fellesrådet vedtok i sak «godkjenning av foreløpig årsregnskap 2012 og forslag til plassering av midler» at overskuddet settes til disposisjonsfond og disponeres til ulike tiltak i Endelig disponering av overskuddet må vedtas på nytt av kirkelig fellesråd når regnskapet er ferdig revidert. Spesielle budsjettmessige utfordringer 2013: I budsjettet for 2013 var det reservert midler til uspesifiserte utgifter innenfor områdene pleie/ omsorg og skole med til sammen kr 1,5 mill. Dette er disponert (F.sak 15/2013), og det er derfor ikke midler til forventede utgifter tilgjengelig i budsjettet for Rammene for sektorene er svært stramme og sektorene melder om vesentlige merutgifter hittil i Rådmannen foreslår derfor at kr 4 mill av overskuddet settes av til utgiftsdekning innenfor sektorene OKK og HVO med 2 mill kr på hvert område. Det er gjort rede for totaløkonomien for 2013 og utfordringene i budsjett 2013 i Økonomirapport drift 1.tertial 2013 (se egen sak). Bakgrunnen for dette er følgende: Det påløper store merutgifter innenfor barnevernet, og merforbruket fra 2012 fortsetter i budsjettet for Dette gjelder tiltak i- og utenfor hjemmet og mange akuttplasseringer. Behovet for å øke ressursinnsatsen på spesialundervisning i skolen er også presserende, og

6 det har kommet flere enkeltelever som er svært ressurskrevende. Det vil bli lagt fram egen sak vedr spesialundervisning i neste møterunde. Innenfor sektor HVO er det behov for å øke budsjettet for kjøp av plasser betraktelig. Endelig fordeling av midlene til sektorene/ seksjonene gjøres ifm behandling av økonomirapport 2.tertial Det foreslås avsatt kr ,- til opp-pussing av kommunestyresalen. I tillegg er det behov for å oppgradere teknisk utstyr i salen (visningsskjerm og mikrofoner). Utgifter til dette er anslått slik: Nytt gulv Maling Teknisk utstyr Det er ikke innhentet nøyaktige priser på hva dette vil koste, og summene kan derfor forandre seg, men rådmannen vurderer totalsummen på kr som tilstrekkelig. Når det skal etableres samarbeidsløsning innenfor teknisk sektor er det behov for å tilrettelegge for flere kontorplasser i rådhusets 3.etg. Det foreslås derfor avsatt kr ,- slik at tidligere ekspedisjonslokale kan omgjøres til kontorer. Utgifter til tiltaket vil bli innarbeidet i fordeling av kostander når samarbeidsavtale er etablert. Skatt og rammetilskudd: Merinntekter på skatt og rammetilskudd utgjorde 2,1 mill kr i 2012, og andre sentralt bokførte tilskudd (rentekompensasjon, vertskommunetilskudd og ressurskrevende tjenester) fikk en samlet mindreinntekt på 0,1 mill kr. Mva kompensasjon Mva kompensasjonsinntekten (samlet drift og investering) viste 1,8 mill kr mer enn budsjett når avvik på den delen som pliktig skal overføres til investeringsregnskapet er trukket fra. I regnskapet for 2012 ble 60 % av inntekten fra mva på investeringsutgifter overført til de ulike investeringsprosjekter. Finansresultat: Merinntekt på finans utgjorde 3,6 mill kr mer enn budsjettert (renteinntekter, avkastning og utbytte). Dette fordeler seg slik på de forskjellige områdene: Bankinnskudd og renteinntekter merinntekt kr 1,53 mill Avkastning finansportefølje merinntekt kr 2,83 mill Renteinntekter startlån mindreinnt kr 0,8 mill Utbytte merinntekt kr 0,04 mill Utgifter til finansrådgiver utgjorde ca 0,5 mill kr og kommer til fradrag på merinntekt finans («andre utgifter og inntekter»). Utgifter til renter og avdrag ble i mill kr lavere enn budsjettert. Korrigert for utgifter til

7 lån Engveien («andre utgifter og inntekter») viste regnskapet tilnærmet likt budsjettert. Fondsmidler: Det var i budsjettet for 2012 forutsatt avsatt (netto) kr 6,8 mill kr, mens regnskapet viser 2,1 mill kr lavere. I budsjettet var det forutsatt benyttet 1,85 mill kr av disposisjonfond men dette ble i regnskapet ikke inntektsført. Overskuddet for 2012 skulle derfor vært 1,85 mill kr høyere enn det resultatet viser. Samlet utgjør disposisjonsfondene kr 31,9 mill kr hvorav bufferfondet utgjør kr 26,8 mill kr. Kommunens bufferfond bør være på ca 11 % av investert kapital. Ved utgangen av 2012 var porteføljen på kr 256,4 mill, og bufferfondet er dermed på tilstrekkelig nivå for å kunne håndtere kortsiktige svingninger i avkastning. Pensjon / premieavvik / reguleringspremie: Kommunen vil stå foran store utfordringer når det gjelder pensjonsutgifter. Dette skyldes ulike forhold. Pensjonsforpliktelsene øker og premiene vil komme til å stige i årene som kommer. I tillegg vil reguleringspremien som til nå har blitt dekket av premiefondet i kommunens pensjonskasse måtte belastes regnskapet i fremtiden. Dette skyldes innføring av strammere regler når det gjelder pensjonskassenes muligheter til å avsette overskudd til premiefond. Rådmannen foreslår at kr 2 mill avsettes til fond for fremtidige pensjonsutgifter. Andre spesielle forhold i driftsregnskapet: I 2012 mottok kommunen en større gave til kjøp av ny buss. Kjøp av buss ga kommunen rett til mva kompensasjon tilsvarende kr 0,1 mill kr. Mva kompensasjon-ordningen er finansiert ved trekk i kommunenes rammetilskudd (innført i 2004), og skal derfor inngå som sentral finansiering av kommunens utgifter samlet og ikke tilfalle det enkelte formål/ seksjon. I dette spesielle tilfellet er derimot mva kompensasjonen avsatt til bundet fond og skal benyttes til å dekke utgifter til brukerne på Soletunet etter ønske fra giverne. I tillegg ble innkjøpt buss noe rimeligere enn gavens størrelse og hele beløpet på til sammen kr ,- er derfor satt av til fond. Investeringsregnskapet 2012: Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse ved at mindreforbruk på enkelte prosjekter er benyttet til finansiering av andre prosjekter. Prosjekter med underfinansiering/ merforbruk må imidlertid finansieres opp i etterkant. Følgende investeringsprosjekter har underfinansiering i regnskapet for 2012: Pro.nr. Navn Merforbr. Kommentarer 4131 IT-plan utleieadmin. Idrettshaller Vaskemaskin Soletunet Innkjøpt tøyrulle i tillegg til ny vaskemaskin 4750 Bruaåsen avløp 1 Dekkes av budsjett til prosjekt 4623 Oppgradering avløp i Holtebakken-Hareveien avløp 4 Dekkes av budsjett til prosjekt 4623 Oppgradering avløp i 2013

8 4872 Kildesortering rådhuset Ombygging Elverhøy barnehage Ny vannledning Elverhøy barnehage 216 Var planlagt dekket av driftsbudsjett men må bokføres i inv regnskapet 4868 Laholm/Pikås bofellesskap 99 Dekkes av prosjektets midler i budsjett Brannsikring kirker 8 Sum 479 Dekkes av midler på tilhørende prosjekter i budsjett Merforbruk som ikke dekkes inn av budsjett I investeringsregnskapet gjenstår ubrukte investeringsmidler og finansiering tilsvarende kr 67 mill. Dette vil bli søkt overført til 2013-regnskapet i økonomirapport investeringer 1.tertial 2013 (se egen sak). Prosjekter med vesentlige avvik ifht fremdriftsplan er beskrevet i kap 16.5 i årsrapporten. Økonomiske konsekvenser Overskudd fra regnskap 2012 foreslås disponert slik: Avsetning til utgifter innenfor sektor OKK kr ,- Avsetning til utgifter innenfor HVO kr ,- Avsetning til fond fremtidige pensjonsutgifter kr ,- Avsetning skoleinvesteringer kr ,- Avsetning utgifter opp-pussing kommunestyresal kr ,- Avsetning utgifter etablering kontorløsning 3.etg kr ,- Til sammen kr kr ,- Foreslåtte endringer er innarbeidet i økonomirapport drift 1.tertial 2013 (se egen sak). Endelig fordeling av reserverte midler til HVO og OKK med til sammen kr 4 mill vil bli foreslått i økonomirapport 2.tertial Barn- og unges interesser Ingen konsekvenser Miljøkonsekvenser Ingen konsekvenser HMS/Folkehelse Ingen konsekvenser Vurdering og konklusjon Regnskapet gjøres opp med et regnskapsmessig overskudd på kr 9 mill. Budsjettet for 2013 er svært stramt og rådmannen foreslår derfor at deler av overskuddet avsettes til merutgifter innenfor barnevern, skoler og pleie i Det er også foreslått å avsette fondsmidler til fremtidige pensjonsutgifter. Det foreslås avsatt 2,6 mill kr til fremtidige skoleinvesteringer.

9 STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Tilgangskode: Paragraf: Arkivsak nr 13/2506 Saksbehandler: Eva Undrum Eventuelt - HOOK Saksnr Utvalg Møtedato 13/2013 Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur

10 STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Tilgangskode: Paragraf: Arkivsak nr 13/2418 Saksbehandler: Eva Undrum Referater og orienteringer - HOOK Saksnr Utvalg Møtedato 03/2013 Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur Rådmannens innstilling: Vedlegg: Underskrevet avtale mellom Stella Polaris og Stokke kommune Årsmelding 2012 Vestfold - Pasient- og brukerombudet Legevaktsamarbeide - Holmestrand kommune Referat 5K-møte Rapport - Bedre samordning av statlig tilsyn og kommunal egenkontroll på Opplæringsområdet Samhandlingsreformen og ventelisteøkning ved privat fysioterapi i Stokke kommune..pdf Svar på søknad om tilskudd til friluftstiltak 2013 Søknad om juridisk bistand Planstrategi Orientering: Styringsdata Samhandlingsreformen v/kommunalsjef Vidar Andersen.

11

12 Pasient- og brukerombudet Årsmelding 2012 Vestfold

13 FORORD 2012 er året da vi nasjonalt fikk ny helseminister, ny direktør for Helsetilsynet og ny direktør for Helsedirektoratet. Det har pågått en aktiv offentlig debatt om våre helse- og omsorgstjenester. Helseministeren kom til Sykehuset i Vestfold HF da han presenterte Stortingsmelding nr 10 for «God kvalitet trygge tjenester», en melding hvor regjeringen presenterte sin politikk for å bedre kvaliteten og pasientsikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. Lokalt i Vestfold har vårt sykehus, Sykehuset i Vestfold HF, formelt fått innlemmet Klinikk psykisk helse og rusbehandling (KPR) i sitt helseforetak. For kommunene i Vestfold arbeides det med å møte lovkravene som ligger i samhandlingsreformen. Kommunesammenslåinger blir utredet og det arbeides med samarbeidsmodeller mellom kommuner for å finne gode og hensiktsmessige lokalmedisinske sentra. Det vesentlige er at den enkelte kommune, stor eller liten, finner frem til forsvarlige tilbud for pasienter og brukere, alene eller i samarbeid med andre. Vårt kontor mottok henvendelser i Av disse dreide 298 seg om kommunale helse- og omsorgstjenester. I og med at det utøves langt flere tjenesteoppdrag på kommunalt nivå enn på spesialisthelsetjenestenivå, har vi reflektert over disse tallene. Noe kan skyldes manglende kjennskap til ombudsordningen, og her har vi en utfordring. Noe kan også skyldes at man som mottaker av kommunale helse- og omsorgstjenester ofte mottar tjenester over lang tid, det er stor grad av nærhet mellom tjenesteyter og tjenestemottaker, og at det av den grunn kan oppleves vanskelig å stille kritiske spørsmål eller reise kritikk overfor tjenesten. Gjennom enkelthenvendelser blir vi kontaktet av pasienter, brukere, pårørende og ansatte. Mange har spørsmål om rettigheter, spørsmål knyttet til informasjon om systemene osv. Andre henvendelser er klager eller kritikk av tjenesten, slik at noen ganger er det systemkritikk og andre ganger er det klager med mer personlig adressat. Gjennom vårt arbeid etterstreber vi god kjennskap til systemene, både på spesialisthelsetjenestenivå og på kommunalt nivå. Vi samler erfaringene vi gjør som ombud og gir tilbakemeldinger til tjenestestedene, og vi har som mål å gi innspill i den offentlige debatt om kvaliteten på tjenestene. Vi har gjennom 2012 forsøkt å fokuser e mer på systematisk samling av erfaringer, enn bare å håndtere enkelthenvendelser. Denne prioriteringen vil vi videreføre i Sosialmedisiner Per Fugelli har sagt noe om «tillitens rom». Dersom det er etablert tillit mellom tjenesteyter og mottaker, vil det også være plass for tilgivelse. Hvis det ikke er etablert tillit mellom disse vil det være lettere å ty til anklagelser og klager dersom man ikke opplever å få den ønskede behandling. Vi blir kontaktet av mange som ikke har hatt opplevelsen av den ønskede tilliten i møtet med tjenesteyter. I de tilfellene der pasienter og brukere tar kontakt med oss i forbindelse med en negativ erfaring, synes det å være gjennomgående at man er opptatt av å få til en endring eller en læring hos den det gjelder, «slik at ikke andre skal være nødt til å oppleve det samme som meg». Det aller meste i helse- og omsorgstjenesten går bra, men fornøyde pasienter og brukere kontakter sjelden vårt kontor. De fleste som henvender seg forteller om negative erfaringer, og mange saker handler om svikt i tjenestene. Dette kan være alt fra alvorlige pasientskader til mer bagatellmessige hendelser. Vi arbeider for å hjelpe disse med hvordan dette skal håndteres. 19. februar 2013 Torunn Grinvoll Pasient- og brukerombud i Vestfold

14 Innholdsfortegnelse FORORD 1.0 INNLEDNING 2.0 OM PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I VESTFOLD 2.1 Om Vestfold fylke Om oss 2.3 Budsjett og regnskap 2.4 Utadrettet virksomhet. 3.0 OM HENVENDELSENE - TALL Type bistand oppfølging av henvendelsene 4.0 SPESIALISTHELSETJENESTEN Hovedtrend Informasjon og medvirkning Automatisk kopi av henvisning og epikrise «En time i hånden» 4.5 «Behandlingsgaranti» - tidsfrister i kreftbehandlingen 4.6 Svikt i rutiner for oppfølging av pasienter. 4.7 Rusavhengige fremdeles helsetjenestens stebarn 5.0 KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Hovedtrend Mottatte henvendelser fordelt på kommunene i Vestfold de siste tre årene. 5.3 Om fastlegene SAMHANDLINGSREFORMEN Refleksjoner rundt samhandlingsreformen så langt Utfordringer kvalitet og pasientsikkerhet Melding av avvik Reduksjon i tilbud ved helsestasjon / skolehelsetjeneste? EVALUERING AV UTVIDELSEN AV PASIENT- OG BRUKEROMBUDSORDNINGEN FORBEDRINGSOMRÅDER ANBEFALINGER.. 13 Vedlegg: Lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 8 2

15 1.0 INNLEDNING Pasient- og brukerombudets virksomhet er hjemlet i lov av 2. juli 1999 om pasient- og brukerrettigheter, kapittel 8. Ombudet skal arbeide for å ivareta pasienter og brukeres behov, interesser og rettsikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Tjenester som miljørettet helsevern, økonomisk sosialhjelp, NAV og barnevern faller utenfor vårt mandat. I henhold til pasient- og brukerrettighetsloven er det fylkesvise ombud. På landsbasis for 2012 er det registrert mottatt til sammen henvendelser ved de ulike ombudskontorene. Pasient- og brukerombudene er administrativt knyttet til Helsedirektoratet, som har det formelle arbeidsgiveransvaret for ombudsordningen. Ombudet utøver sitt faglige virke selvstendig og uavhengig. Det vises for øvrig til vårt nettsted OM PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I VESTFOLD 2.1 Om Vestfold fylke I Vestfold fylke er det i underkant av innbyggere, fordelt på 14 kommuner. Kommunene har svært ulik størrelse, fra Lardal kommune med sine knappe innbyggere til bykommunene Larvik, Sandefjord og Tønsberg med innbyggertall mellom Vårt kontor er pasient- og brukerombud for alle innbyggerne i Vestfold. Det er relativt stor spredning på henvendelsene, rent geografisk. De to nordligste kommunene i Vestfold, Sande og Svelvik, benytter Vestre Viken Sykehus som sitt primærsykehus. 2.2 Om oss Vårt kontor er lokalisert i Tønsberg. I oktober 2012 flyttet vi fra Statens Park til nye flotte og hensiktsmessige lokaler i Storgt 35 / 37, ved Tønsberg Torv. Vi har 4,5 årsverk med tverrfaglig kompetanse, og kontoret er bemannet slik: Torunn Grinvoll Cecilie Johnsrud Gunn-Tove Havn Sissel Weik Kari Reine pasient- og brukerombud, jurist konsulent seniorrådgiver, spesialsykepleier rådgiver, spesialsykepleier rådgiver, jurist 1 3

16 2.3 Budsjett og regnskap Budsjett Regnskap Utadrettet virksomhet Det er vår oppgave å gjøre ombudsordningen kjent. Vi har erfart at mange ikke kjenner til oss, og noen forbinder oss utelukkende med «sykehus-saker», spesialisthelsetjenesten. Vi arbeider aktivt med vår utadrettede virksomhet, og for å gi informasjon om at ordningen er utvidet til også å omfatte de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Av utadrettede tiltak i 2012 kan blant annet nevnes: Avholdt to seminarer for brukerorganisasjonene og ansatte i helse- og omsorgstjenesten Informert om ordningen i de fleste kommunale helse- og sosialutvalgene Gitt informasjon til kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Informert de kommunale allmennlegeutvalgene (ALU), forum for fastlegene, i de fleste av kommunene Hatt stands på sentralt sted i mange av kommunene og på Sykehuset i Vestfold HF Deltatt jevnlig i brukerrådet og brukerutvalget ved Sykehuset i Vestfold, samt vært til stede ved møtene i Hovedkvalitetsutvalget på Sykehuset i Vestfold. Deltatt og holdt foredrag på møter i pasient- og brukerorganisasjoner og pårørendegrupper Hatt møter og samarbeid med Lærings- og mestringssenteret ved Sykehuset i Vestfold Møte med 12-Kommunesamarbeidet Forelest for sykepleierstudenter (Høyskolen i Vestfold) Gitt informasjon til nyansatte ved Sykehuset i Vestfold Gitt informasjon til Vestfold Eldreråd og Vestfold Pensjonistforening 3.0 OM HENVENDELSENE - TALL Gjennom 2012 mottok vi henvendelser. Dette er en liten nedgang i forhold til 2011, da vi registrerte henvendelser. I 2012 har alle pasient- og brukerombudskontorene fått innført et nytt elektronisk arkiv og saksbehandlingssystem. Overgangen fra gammelt til nytt system gjør at noen av tallene som blir presentert i denne årsmeldingen ikke er like sikre som tidligere. Rent faktisk kan det foreligge registreringsavvik, og feilregistreringer kan ha forekommet. Vi legger til grunn at vårt nye registreringssystem på sikt vil være et godt verktøy, slik at vi heretter skal kunne ta ut bedre statistikkmateriale. Not everything that can be counted counts, and not everything that counts can be counted» Albert Einstein 4 2

17 3.1 Type bistand oppfølging av henvendelsene Vi er et lavterskeltilbud - lett tilgjengelig for de som ønsker vår bistand. Våre tjenester er gratis. Ombudet tilstreber å ha tett og direkte kontakt med pasient/bruker og tjenestene. Vi gir informasjon og veiledning om hvor pasienter og brukere kan henvende seg med sin sak. Andre trenger vår hjelp, for eksempel i kontakt med tjenestested eller klageinstans. En viktig del av vårt arbeid er å sammenfatte erfaringer fra enkeltsaker for å gi tilbakemelding til tjenestestedene. På den måten kan vi bidra til bedre kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Vårt kontor kan følge opp henvendelser ved: Råd og veiledning Muntlig og skriftlig dialog med tjenestestedet Bistand i forbindelse med saker i Norsk pasientskadeerstatning Bistå i saker overfor Fylkesmannen / Helsetilsynet 4.0 SPESIALISTHELSETJENESTEN Staten har det overordnede ansvaret for at befolkningen gis nødvendige spesialisthelsetjenester. De regionale helseforetakene er utøverleddet («sørge for» ansvar). Det vises til lov av 2. juli 1999 nr 61 om spesialisthelsetjenester. I hovedsak mottar vi henvendelser som gjelder det helseforetaket vi har her i Vestfold, Sykehuset i Vestfold HF (SiV). Pr ble også psykiatrien i Vestfold lagt inn under SiV, og er gitt navnet Klinikk psykisk helse og rusbehandling (KPR). Vi mottar også henvendelser gjeldende andre sykehus utenfor fylket. Antall henvendelser Sykehuset i Vestfold HF Oslo Universitetssykehus HF Hovedtrend Som for tidligere år, er det henvendelsesgrunner i tilknytning til informasjon og kommunikasjon som er hyppigst forekommende. Andre henvendelsesgrunner er anført pasientskade eller komplikasjon, opplevelsen av manglende samarbeid, mangel på omsorgsfull hjelp, samt spørsmål knyttet til ventetid. 3 5

18 4.2 Informasjon og medvirkning I et høyt antall saker ser vi at kommunikasjon mellom pasient og behandler er et tema. Pasient- og brukerrettighetsloven gir pasienter og brukere rett til informasjon og medvirkning i forbindelse med egen sykdom og behandling. Språk- og kommunikasjonsproblemer kan utgjøre en barriere både i selve behandlingssituasjonen og i informasjonsformidlingen. Misforståelser eller manglende informasjon kan få svært uheldige følger for utfallet av behandlingen. Helse- og omsorgspersonell har plikt til å vurdere behovet for å bruke tolk. Lovverket anviser hvilke plikter helse- og omsorgspersonell har og hvilke rettigheter pasient, bruker eller pårørende har. Det er derfor også innført mange systemer og rutiner for hvordan dette skal ivaretas, men etterlevelsen synes ikke alltid god nok. Noen ganger synes dette å handle om at ansatte ikke har satt seg godt nok inn i regelverket. Noen ganger kan det synes som om det er holdninger eller manglende forståelse for pasienten eller brukerens perspektiv og behov som mangler. I andre situasjoner kan det synes som om det settes av for lite tid til informasjonsutveksling. Det vil være ledelsens plikt å tilrettelegge for at denne viktige informasjonsutvekslingen og medvirkningen ivaretas. Det er vår erfaring at momenter som tidsbruk, språk, sted og alminnelig kommunikasjonskompetanse vil være av vesentlig betydning i forhold til dette. Mangelfull kommunikasjon kan få svært uheldige konsekvenser. Dette gjelder både i spesialisthelsetjenesten og i kommunens helse- og omsorgstjeneste. 4.3 Automatisk kopi av henvisning og epikrise Pasient- og brukerombudet har gjennom flere år foreslått at pasienter automatisk skal tilbys kopi av henvisninger, og at kopi av epikrise tilbys ved utskriving. Landets pasient- og brukerombud har gitt en felles høringsuttalelse til foreslåtte endringer i pasientog brukerrettighetsloven. Ombudene peker på viktigheten av at henvisningene er gode og godt underbygget, og har foreslått innført som en rettighet at pasienten tilbys kopi av henvisningen. Videre bør henviser informere pasienten om gangen i et henvisningsforløp (at henvisningen skal vurderes innen en frist og at man blir tildelt tid for undersøkelse eller behandling). Ved å motta kopi av henvisningen kan pasienten selv forsikre seg om at henvisningen faktisk blir sendt i rimelig tid og man kan kontrollere henvisningens faktiske innhold. Ombudet erfarer jevnlig at pasienten finner henvisningens innhold uriktig eller ufullstendig når de først blir kjent med den. Ved at pasient mottar kopi av epikrise kan også pasienten selv følge med på at planlagte kontroller følges opp, og man får oversikt over medisinering og andre viktige opplysninger. 4.4 «En time i hånden» Vi mottar jevnlig henvendelser fra pasienter som ikke får innkalling til videre behandling eller kontroller innen den tid de er forespeilet. Ombudet mener at man bør få satt opp neste konsultasjon før man forlater sykehuset; «en time i hånden». Vi tror dette kunne forhindre mye frustrasjon og engstelse, samtidig som risikoen for at pasienter «faller ut av systemet» vil bli minimalisert. Det vil gi større forutsigbarhet for pasienter, og mindre behov for telefonhenvendelser til behandlingsstedet. 4.5 «Behandlingsgaranti» - tidsfrister i kreftbehandlingen Etter at regjeringen i 2011 lanserte tidsfrister for pasientforløpet i kreftbehandlingen, har vi fått et økende antall henvendelser der pasienter forventer rask reaksjon når man er henvist til sykehus med mistanke om kreftsykdom. Det er fra politiske myndigheter satt krav om at det skal gå maksimalt

19 virkedager fra sykehuset mottar henvisningen til nødvendig utredning er fullført og første behandling starter. Det er vår erfaring at dette ikke alltid fungerer i praksis. Eksempel 1: En pasient fikk symptomer på kreftlidelse, og kontaktet umiddelbart fastlegen. Henvisning ble sendt til Sykehuset i Vestfold HF. Da pasienten ikke hørte noe fra sykehuset tok han selv kontakt, og ble svært overrasket da ventetiden før første undersøkelse var over fire uker. Etter en samtale med vårt kontor benyttet pasienten sin rett til å velge behandlingsted, - fritt sykehusvalg og fikk time i et nabofylke i løpet av en ukes tid. 4.6 Svikt i rutiner for oppfølging av pasienter Vi kontaktes jevnlig av pasienter som ikke innkalles til kontroller ved Sykehuset i Vestfold HF. I 2012 hadde vi flere slike saker fra øyeavdelingen Eksempel 2: Pasient fikk etter behandling ved øyeavdelingen beskjed om at han skulle til kontroll innen 3 4 måneder. Etter 5 måneder hadde han fortsatt ikke fått innkalling, til tross for at han flere ganger hadde kontaktet sykehuset. På bakgrunn av denne, samt flere liknende henvendelser, har vårt kontor rettet en henvendelse til sykehuset og spurt om deres rutiner. Ved årsskiftet var henvendelsen ikke besvart. 4.7 Rusavhengige fremdeles helsetjenestens stebarn Også i 2012 var vårt kontor i kontakt med pasienter som sliter med rusavhengighet, og som også har hatt behov for behandling av ulike somatiske lidelser. Mange forteller at de blir møtt med mistenksomhet og negative holdninger. Eksempel 3: Pasient som mottar legemiddelassistert rehabilitering (LAR) oppsøkte sykehusets akuttmottak fordi han følte seg svært syk. Ansatt der møtte han med «du er vel bare ute etter medisiner du». Det viste seg at pasienten var kritisk syk med blodforgiftning og hadde behov for omfattende og langvarig sykehusbehandling. Diskusjoner rundt smertelindring kan være en stor ekstrabelastning for disse pasientene. Pasienter har fortalt at ordinerte medisiner ikke blir gitt på grunn av uenighet i avdeling, at man ikke får tilstrekkelig smertelindring til å kunne gjennomføre nødvendige undersøkelser, at man må slite med abstinenser samtidig med annen alvorlig sykdom. Det mange formidler til oss som det vanskeligste, er å bli møtt med negative holdninger og fordommer. Mangel på individuell vurdering går igjen i flere av sakene. Vi minner om at også mennesker med tidligere eller pågående overforbruk av rusmidler har rett til å medvirke i planlegging og gjennomføring av helsehjelpen. I IS-1705 Nasjonale retningslinjer for legemiddelassistert behandling ved opoidavhengighet fremheves brukermedvirkningens betydning slik: «For behandler forutsetter brukermedvirkning en holdning til pasienten der lydhørhet og respekt for pasientens valg står sentralt. For pasienten medfører brukermedvirkning en mulighet til å gå ut av offerrollen, og bli en handlende ansvarlig person» 5 7

20 5.0 KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Helse- omsorgstjenestene i kommunene omfatter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven av nr. 30. Kommunen skal sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester til alle som bor eller oppholder seg i kommunen. Ansvaret gjelder alle personer med fysisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem eller nedsatt funksjonsevne. Kommunene har også ansvar for å drive helsefremmende og forebyggende arbeid. I 2012 mottok vårt kontor 298 henvendelser som gjaldt forhold tilknyttet helse- og omsorgstjenestene. Til sammenligning var tallet 340 i Omfanget av helse- og omsorgstjenestene i kommunene er større enn omfanget av tjenester på spesialistnivå. Tjenestene strekker seg ofte over lengre tid for hver enkelt pasient/bruker. Dette tilsier at andelen av de som henvender seg til ombudene på grunn av forhold på kommunalt nivå, bør være høyere enn de som gjelder den spesialiserte helsehjelpen. Siden den kommunale helse- og omsorgstjeneste kom inn under vårt område i 2009, har vi mottatt færre henvendelser knyttet til disse tjenestene enn forventet. Dette kan ha ulike årsaker. Tilbakemeldinger viser at utvidelsen av ordningen ikke er godt nok kjent. Dette fremkommer også i en landsomfattende evaluering utført i 2012 av Helsedirektoratet se omtal e under punkt 7. Vårt kontor erkjenner at vi har en utfordring med hensyn til å gjøre pasient- og brukerombudsordningen alminnelig kjent, og kommunisere hvordan vi arbeider, hvilken bistand vårt kontor kan gi osv. Særlig gjelder dette kommunenes omsorgstjenester, der vi fortsatt registrerer svært få henvendelser. Vi mener det er grunn til å tro at flere brukere kunne ha nytte av å være i kontakt med vårt kontor. Dette arbeidet er noe vi prioriterer og systematisk arbeider med innenfor våre ressurser. 5.1 Hovedtrend Saker fra kommunene er ofte sammensatte og arbeidskrevende. Det dreier seg ofte om flere kommunale tjenester, eller samarbeid med spesialisthelsetjenesten. De hyppigste henvendelsesgrunnene er mangelfull oppfølging og informasjon. Vi har også mottatt saker som avdekker mangler rundt formelle saksbehandlingsregler. Rettssikkerheten for disse pasientene og brukerne kan være dårlig ivaretatt når grunnleggende regler om informasjon, saksutredning, brukermedvirkning og klageadgang ikke er fulgt. 8 6

21 5.2 Mottatte henvendelser fordelt på kommunene i Vestfold de siste tre årene Andebu Hof Holmestrand Horten Lardal Larvik Nøtterøy Re Sande Sandefjord Stokke Svelvik Tjøme Tønsberg I tillegg mottok vi 8 henvendelser fra kommuner utenfor Vestfold. Tallene er så vidt lave, spesielt i de små kommunene, og vi finner det derfor vanskelig å trekke noen slutninger eller påpeke spesielle problemområder. Det vil bli gitt en tilbakemelding direkte til den enkelte kommune. De fleste henvendelsene gjelder fastlegene, men også her er det en nedgang fra Om fastlegene Den 1.januar 2013 trådde ny forskrift om fastlegeordning i kommunene i kraft, fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 29. august 2012 med hjemmel i lov av 24. juni 2011 nr 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 3-2 tredje ledd og lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) Fastlegene har en nøkkelrolle hva gjelder innbyggernes helsesituasjon, og er den som både skal ivareta pasientene med videre henvisninger til spesialisthelsetjenesten, motta resultater fra undersøkelser og behandling ved spesialisthelsetjenesten, sørge for å være tilgjengelig for pasientene på fastlegelisten slik at innbyggerne får nødvendig helsehjelp, samt ha en koordineringsrolle og medvirke til blant annet individuell plan mv. En stor del av henvendelsene vi får fra kommunene dreier seg om klager på fastlegene. Det er vesentlig at fastlegen er tilgjengelig og setter av tid nok til at pasienten føler seg ivaretatt. Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i 7 9

22 helsehjelpen, jf pasient- og brukerrettighetsloven 3-2. Vi mener at fastlegen bør tilby kopi av henvisninger, og gi informasjon om hvordan for eksempel henvisninger til spesialisthelsetjenesten skal følges opp. Mange av henvendelsene vi får som gjelder ventetid eller vurdering av henvisning til spesialisthelsetjenesten, resulterer i at vi gir pasienter råd om å kontakte fastlegen for å be om en forsterket henvisning. 6.0 OM SAMHANDLINGSREFORMEN Utgangspunktet for samhandlingsreformen som ble innført i januar 2012 var et ønske om å sikre et helhetlig og sammenhengende behandlings- og tjenestetilbud av god kvalitet, blant annet med vekt på pasientsikkerhet og brukermedvirkning. Innføring av reformen skulle føre til økt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, tjenestene skulle tilbys i pasientens nærmiljø, og økt fokus på helseforebyggende tiltak m.fl. 6.1 Refleksjoner rundt samhandlingsreformen så langt Manglende samhandling mellom de ulike tjenestenivåene er en kjent problemstilling for mange som henvender seg til Pasient- og brukerombudet i Vestfold. Vårt kontor er derfor opptatt av hvilke erfaringer pasienter har gjort seg etter at samhandlingsreformen ble innført. Eksempel 4: Om samhandling mellom sykehus og kommune Fylkesmannen i Vestfold har nylig behandlet klage, fremmet av pårørende gjennom Pasient- og brukerombudet i Vestfold, etter at pasienten døde som følge av komplikasjoner ved nyresvikt. Saken dreide seg om pasient med behov for dialysebehandling som skulle foregå i hjemmet etter utskriving fra sykehuset. Sykehuset hadde ansvaret for behandlingen, men den ble utført av hjemmesykepleieren i pasientens kommune. Oppfølgingen skulle foregå ved at sykehuset var tilgjengelig hvis hjemmesykepleien trengte råd og hjelp til å utøve behandlingen. Det ble et spørsmål om hva de enkelte partene hadde ansvaret for ved oppfølgingen av pasienten i denne situasjonen. Fylkesmannen kom til at sykehuset hadde handlet i strid med spesialisthelsetjenesteloven 2-2 om plikt til forsvarlighet, ved mangelfull oppfølging av pasienten i hjemmet. Fylkesmannen pekte på at sykehuset hadde gitt kommunen undervisning, informasjons- og prosedyremateriell i forkant av pasientens hjemreise, men sykehuset hadde ikke fulgte tilstrekkelig opp etter utskriving og derfor brutt sin plikt iht spesialisthelsetjenesteloven 6-3 om veiledningsplikt til kommunen. Dokumentasjonen til sykehuset var også i strid med helsepersonelloven 39 om plikt til å føre journal. I forhold til kommunen kom Fylkesmannen til at kommunen handlet i strid med helse- og omsorgstjenestelovens 4-1, krav til forsvarlig behandling, ved at viktige observasjoner som veiing av pasienten ikke i tilstrekkelig grad ble fulgt opp. Nå som tidligere, mottar pasient- og brukerombudet henvendelser hvor pasienter og pårørende forteller om opplevelser hvor samhandlingen mellom tjenestenivåene ikke er tilfredsstillende. Det kan eksempelvis være pasienter som ikke får de tjenestene i kommunen som sykehuset mener de trenger, eller at det kommunale tilbudet ikke oppleves godt nok tilrettelagt eller koordinert. Tallet på slike henvendelser synes hverken økende eller avtagende etter reformens igangsettelse. Betyr det at pasienter nå opplever et mer helhetlig pasienttilbud, et såkalt «sømløst forløp»? Erfarer pasienter at det er gode overganger mellom spesialisthelsetjenesten og deres kommune, og at de tjenestene de har behov for blir godt nok ivaretatt i kommunen? Det er for tidlig å evaluere reformen, men vi har likevel tillatt oss å stille noen spørsmål: 10 8

23 Blir hjemmeboende søkere til sykehjemsplasser forbigått fordi plassene i stedet går til utskrivningsklare pasienter fra sykehus? Er kommunene for opptatt av å unngå «bot» for utskrivningsklare pasienter, med den følge at de mottas lokalt/kommunalt på steder som er lite egnet for den enkelte pasient? Har de kommunale sykehjemmene tilfredsstillende med medisinsk faglige ressurser? Pasienter som får sykehjemsplasser er nå oftere sykere enn tidligere, med mer komplekse problemstillinger og trenger mer legekontakt enn tidligere. Har de kommunale tjenestene / hjemmetjenestene tilstrekkelig faglig kompetanse til å avdekke og følge opp tilbakevendende problemstilling som ernæringsproblematikk og dehydrering? Dette er eksempler på problemstillinger som bør vies særlig oppmerksomhet etter samhandlingsreformens inntreden. Pasienter, brukere og pårørende oppfordres derfor til å følge opp at tjenestene er tilfredsstillende og at brukermedvirkningen blir godt nok ivaretatt. Vårt kontor vil kunne være en adressat for erfaringer og synspunkter på dette. 6.2 Utfordringer kvalitet og pasientsikkerhet Samhandlingsreformen legger opp til at kommunene skal identifisere innbyggernes behov og at behandlingen som gis har dokumentert effekt. Dette stiller krav om høy fagkompetanse hos ansatte i kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Det er blant annet nedfelt i helse- og omsorgstjenesteloven at kommunen skal medvirke til og tilrettelegge for forskning. Vi har kjennskap til at det pågår faglige samarbeidsprosjekter som blant annet «Oppfølging av kvalitet og standard i tjenester i sykehjem (KOST)» initiert av 12 Kommunesamarbeidet og «Akutt eldre syke» som er et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom medisinsk klinikk ved Sykehuset i Vestfold og seks kommunen: Re, Holmestrand, Horten, Tønsberg, Nøtterøy og Sandefjord. Systematisk kvalitetsarbeid har til hensikt å bedre pasientsikkerheten, forutsatt at det blir implementert i praksis. Vi har gjennom året hatt henvendelser, spesielt fra pårørende med blant annet bekymringer vedrørende legemiddelhåndtering, utøvelse av ulike prosedyrer, ernæring og ansatte som er ufaglærte. Det er vårt inntrykk at Kvalitetsforskriften for pleie- og omsorgstjenesten er lite kjent for pasienter, brukere og pårørende som henvender seg til oss. Eksempel 5: Om hjemmesykepleie En pasient fikk etter en operasjon utlagt tarm/stomi. Han fikk innvilget hjemmesykepleie til stell og oppfølging av stomien. Pasienten erfarte tidlig at det var mange ansatte med ukjent og forskjellig kompetanse som hadde ansvar for stell av stomien. Det var også flere av pleierne som ikke var kjent med stomi. Dette førte til en utrygg og lite tilfredsstillende situasjon for pasienten. Han tok opp denne situasjonen muntlig med ledelsen i hjemmesykepleien uten resultater. Pasienten kontaktet vårt kontor, fordi han ønsket svar på om hjemmetjenesten utførte sine arbeidsoppgaver faglig forsvarlig. Pasient- og brukerombudet rettet en henvendelse til kommunen. Pasienten var fornøyd med kommunens svar, hvor det blant annet stod skrevet at «Tilbakemeldinger vil vi bruke til å gjøre våre tjenester bedre». Pasienten har i ettertid kontaktet vårt kontor med tilbakemelding om at hjelpen fra hjemmesykepleien hadde bedret seg betraktelig. 9 11

24 6.3 Melding av avvik Vi har hørt fra ansatte om ulik meldekultur i forhold til avvikshåndtering. Noen mener at det ikke hjelper å melde avvik, fordi de gjentatte ganger har erfart at det ikke blir satt inn forbedrende tiltak. Andre ansatte er redd for represalier dersom de melder om avvik. 6.4 Reduksjon i tilbud ved helsestasjon / skolehelsetjeneste? Helsefremmende- og forebyggende arbeid er prioritert i samhandlingsreformen, men her har vi registrert en tendens til at stillinger ved helsestasjon- og skolehelsetjenesten reduseres. Dette gir grunn til bekymring. 7.0 EVALUERING AV UTVIDELSEN AV PASIENT- OG BRUKEROMBUDSORDNINGEN Pasientombudsordningen for spesialisthelsetjenesten ble i 1999 lovfestet i lov om pasientrettigheter. I 2009 ble pasientombudsordningen utvidet til også å omfatter kommunale helse- og omsorgstjenester. Da denne utvidelsen ble vedtatt ble det gitt føringer om at det skulle foretas en evaluering av utvidelsen etter ca 2 år. Helse- og sosialdepartementet ga Helsedirektoratet i oppdrag å gjennomføre denne evalueringen av utvidelsen, og dette ble gjennomført i Evalueringskonferanser ble gjennomført i Sør-, Midt- og Nord-Norge med utvalgte brukerorganisasjoner, representanter fra spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester. Tilbakemeldingene fra konferansene bekrefter at det er et større behov for ombudenes bistand ut mot kommunal helse- og omsorgstjeneste enn det som blir gitt i dag. NORSTAT leverte en spørreundersøkelse om befolkningens kunnskap om og kjennskap til ombudene. Evalueringskonferansene og spørreundersøkelsen ga viktige innspill til prosjektets arbeid. Spørreundersøkelsen viste at 61 % kjente til pasient- og brukerombudet. Under konferansene kom det frem at mange mente ombudsordningen burde bli bedre kjent, spesielt overfor brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester. Følgende er hentet fra evalueringsrapportens oppsummering med tilrådninger: Ombudsordningen må bli bedre kjent Økt synlighet i bruk av media Nødvendig med ny nettside Sikre og utvikle kvalitet på eget arbeid Effektmåling av bidrag til kvalitetsforbedringer Styrke bemanningen på ombudskontorene Vårt kontor er opptatt av å følge opp resultatene og tilrådningene fra evalueringsrapporten. Rapporten «Beskrivelse av pasient- og brukerombudsordningen og evaluering av utvidelsen av ordningen» finnes i sin helhet på:

25 8.0 FORBEDRINGSOMRÅDER - ANBEFALINGER 8.0 FORBEDRINGSOMRÅDER - ANBEFALINGER Helse og omsorgspersonell må bli flinkere til å lytte til pasienter og brukere Ansatte må ha kunnskap om og vilje til å melde avvik Helse og omsorgspersonell må bli flinkere til å lytte til pasienter og brukere Helsetjenesten i kommunene bør innlemmes i meldeordningen til Kunnskapssenteret Ansatte må ha kunnskap om og vilje til å melde avvik Påse at hjemmeboende som trenger sykehjemsplass ikke blir skadelidende fordi Helsetjenesten kommunen heller i kommunene velger å ta imot bør innlemmes utskrivningsklare i meldeordningen pasienter fra til sykehuset Kunnskapssenteret Påse at hjemmeboende som trenger sykehjemsplass ikke blir skadelidende fordi kommunen heller velger å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehuset LOV nr 63: Lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel Formål Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for LOV å bedre kvaliteten nr 63: Lov i disse om pasient- tjenestene. og brukerrettigheter kapittel Formål Arbeidsområde og ansvar for ordningen Staten Pasient- skal og sørge brukerombudet for at er skal et arbeide pasient- for og å brukerombud ivareta pasientens i hvert og fylke. brukerens Pasient- behov, og brukerombudets interesser og arbeidsområde rettssikkerhet overfor omfatter den statlige spesialisthelsetjenester spesialisthelsetjenesten og og kommunale den kommunale helse- helse- og omsorgstjenester. og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Ombudet skal utføre sin virksomhet selvstendig og uavhengig Arbeidsområde og ansvar for ordningen 8-3. Rett til å henvende seg til pasient- og brukerombudet Staten skal sørge for at det er et pasient- og brukerombud i hvert fylke. Pasient- og brukerombudets Pasient- arbeidsområde og brukerombudet omfatter statlige kan ta spesialisthelsetjenester saker som gjelder forhold og kommunale i den statlige helse- spesialisthelsetjenesten og omsorgstjenester. og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, opp til behandling enten på grunnlag av en muntlig eller skriftlig henvendelse Ombudet skal eller utføre av eget sin virksomhet tiltak. selvstendig og uavhengig. Enhver 8-3. Rett kan til henvende å seg seg til til pasient- og og brukerombudet og be om at en sak tas opp til behandling. Den som henvender seg til pasient- og brukerombudet, har rett til å være anonym. Pasient- og brukerombudet kan ta saker som gjelder forhold i den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale 8-4. Behandling helse- av og henvendelser omsorgstjenesten, opp til behandling enten på grunnlag av en muntlig eller skriftlig henvendelse eller av eget tiltak. Pasient- og brukerombudet avgjør selv om en henvendelse gir tilstrekkelig grunn til å ta en sak opp til behandling. Enhver kan henvende Dersom pasient- seg til pasient- og brukerombudet og brukerombudet ikke tar og saken be om opp at til en behandling, sak tas opp skal til behandling. den som har Den henvendt som seg henvender gis underretning seg til pasient- og og kort brukerombudet, begrunnelse for har dette. rett til å være anonym Behandling av henvendelser 11 Pasient- og brukerombudet avgjør selv om en henvendelse gir tilstrekkelig grunn til å ta en sak opp til behandling. Dersom pasient- og brukerombudet ikke tar saken opp til behandling, skal den som har henvendt seg gis underretning og en kort begrunnelse for dette. 13

26 LOV nr 63: Lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel Formål Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene Arbeidsområde og ansvar for ordningen Staten skal sørge for at det er et pasient- og brukerombud i hvert fylke. Pasient- og brukerombudets arbeidsområde omfatter statlige spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester. Ombudet skal utføre sin virksomhet selvstendig og uavhengig Rett til å henvende seg til pasient- og brukerombudet Pasient- og brukerombudet kan ta saker som gjelder forhold i den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, opp til behandling enten på grunnlag av en muntlig eller skriftlig henvendelse eller av eget tiltak. Enhver kan henvende seg til pasient- og brukerombudet og be om at en sak tas opp til behandling. Den som henvender seg til pasient- og brukerombudet, har rett til å være anonym Behandling av henvendelser Pasient- og brukerombudet avgjør selv om en henvendelse gir tilstrekkelig grunn til å ta en sak opp til behandling. Dersom pasient- og brukerombudet ikke tar saken opp til behandling, skal den som har henvendt seg gis underretning og en kort begrunnelse for dette Pasient- og brukerombudets rett til å få opplysninger 11 Offentlige myndigheter og andre organer som utfører tjenester for forvaltningen, skal gi ombudet de opplysninger som trengs for å utføre ombudets oppgaver. Reglene i tvisteloven kapittel 22 får tilsvarende anvendelse for ombudets rett til å kreve opplysninger Pasient- og brukerombudets adgang til helse- og omsorgstjenestens lokaler Pasient- og brukerombudet skal ha fri adgang til alle lokaler hvor det ytes statlige spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester Pasient- og brukerombudets oppgaver Pasient- og brukerombudet skal i rimelig utstrekning gi den som ber om det informasjon, råd og veiledning om forhold som hører under ombudets arbeidsområde. Pasient- og brukerombudet skal gi den som har henvendt seg til ombudet, underretning om resultatet av sin behandling av en sak og en kort begrunnelse for resultatet. Pasient- og brukerombudet har rett til å uttale sin mening om forhold som hører under ombudets arbeidsområde, og til å foreslå konkrete tiltak til forbedringer. Pasient- og brukerombudet bestemmer selv hvem uttalelsene skal rettes til. Uttalelsene er ikke bindende. Pasient- og brukerombudet skal underrette tilsynsmyndighetene om tilstander som det er påkrevet at disse følger opp. Pasient- og brukerombudet skal sørge for å gjøre ordningen kjent Forskrifter Departementet kan gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene om pasient- og brukerombud. 14

27 Trykk: 07 Media AS Pasient- og brukerombudet Pasient-og brukerombud i Vestfold Postboks 2104, 3103 Tønsberg Besøksadresse, Storgt. 35/37 Telefon: E-post: vestfold@pasientogbrukerombudet.no

28 HOLMESTRAND KOMMUNE RÅDMANNEN Horten kommune Pb HORTEN Saksbehandler: Thor Smith Stickler tlf.dir.: Arkiv:, Deres ref.: Vår ref.: 13/ / 13/4536 Dato: LEGEVAKTSAMARBEIDE Under henvisning til gjeldende avtale om legevaktsamarbeidet mellom Horten, Hof og Holmestrand, vil Holmestrand kommune varsle om at gjeldende avtale vil bli sagt opp dersom de 5 samarbeidende kommunene Re, Hof, Stokke, Andebu og Holmestrand blir enige med Tønsberg, og evt. flere kommuner, om en større interkommunal legevakt som kan utvides med aktuelle LMS tjenester og noen Øyeblikkelig hjelp plasser. For Holmestrand Kommune Thor Smith Stickler rådmann Besøksadresse Postadresse Telefon Rådhusgaten 11 Postboks 312 Telefaks Holmestrand 3081 HOLMESTRAND Webside E-post Org. nr postmottak@holmestrand.kommune.no Bankgiro

29 MØTE I 5/6-KOMMUNESAMARBEIDET. REFERAT Sted: Haugar Vestfold Kunstmuseum, Tønsberg Tid: 22. april 2013, fra kl til kl Til stede: Andebu kommune: Hof kommune: Holmestrand kommune: Lardal kommune: Re kommune: Stokke kommune: Bjarne Sommerstad, ordfører Ole Sverre Lund, rådmann Ragnar Lindås, ordfører Jorid Sønju, rådmann Trond Karlsen, kommunalsjef Alf Johan Svele, ordfører Thor Smith Stickler, rådmann Anne Marit Bakka, kommunalsjef Liv Grinde, ordfører Mette Hvål, rådmann Vivian M. Luth-Hanssen, kommunalsjef Thorvald Hillestad, ordfører Trond Wifstad, rådmann Mette G. Halvorsen, kommunalsjef Erlend Larsen, ordfører/møteleder Lars Joakim Tveit, rådmann/møtereferent Vidar Andersen, kommunalsjef SAK 01/13: FREMTIDIG LEGEVAKT Kommunene redegjorde for de politiske prosessene i de enkelte kommuners politiske organer. 5K sendte i januar 2013 en henvendelse til Horten, Sandefjord og Tønsberg kommuner med spørsmål om helsesamarbeid. Svarene fra kommunene ble drøftet. Det var enighet om at et samarbeid med Tønsberg kommune fremstår som mest interessant for alle kommunene, og det ble enighet om å kontakte Tønsberg kommune for å drøfte/forhandle spørsmålet. Et forhandlingsutvalg ble nedsatt, bestående av Thor Smith Stickler (leder), Trond Wifstad og Vidar Andersen. Hof og Holmestrand kommune vil sende en felles henvendelse til Horten kommune og orientere om at de drøfter et fremtidig legevaktsamarbeid med Tønsberg kommune og at det derfor kan bli aktuelt å avslutte legevaktsamarbeidet med Horten

30 kommune dersom Hof og Holmestrand kommuner slutter seg til et legevaktsamarbeid med Tønsberg kommune og øvrige 5K-kommuner. SAK 02/13: STATUS 5K-SAMARBEIDET Andebu, Hof, Holmestrand og Stokke kommuner har behandlet spørsmålet om 5Ksamarbeid i de respektive kommunestyrer, og alle har gitt sin tilslutning til samarbeidet. Re kommunestyre behandler spørsmålet tirsdag 30. april Lardal kommune er i kommunestyrevedtakene fra de øvrige kommunene invitert til å delta i samarbeidet. Kommunestyret behandler saken 11. juni SAK 03/13: NYTT MØTETIDSPUNKT Nytt møtetidspunkt er 17. juni 2013 kl (lunsj serveres). Sted: Jarlsberg møterom, Statens park (Fylkesmannens kontor). Spørsmål som vil bli drøftet i møtet er blant annet: Referat fra møte 22. april 2013 Status 5K Mulige samarbeidsområder 5K Status forhandlinger med Tønsberg kommune Evt

31 Utdanningsdirektoratet Bedre samordning av statlig tilsyn og kommunal egenkontroll på opplæringsområdet Mars 2013

32 Innhold 1. Sammendrag Innledning Bakgrunn Meld.St. 12 ( ) Stat og kommune styring og samspel NIBR-rapport 2011:28, Samordning av statlig tilsyn og systemrevisjon som tilsynsmetode Problemstillinger Innhold i rapporten Metodisk tilnærming Dokumentanalyse Fokusgrupper Den kommunale egenkontrollen og statlig tilsyn på opplæringsområdet Kommunal egenkontroll på opplæringsområdet Administrasjonssjefens internkontroll Kontrollutvalgets arbeid Forsvarlig system Statlig tilsyn på opplæringsområdet Kommunal egenkontroll og statlig tilsyn Oppsummering av mandat og kontrollform Innhenting av dokumentasjon og informasjon fra den kommunale egenkontrollen Fylkesmannens risiko- og vesentlighetsvurderinger og valg av tilsynsobjekter Fylkesmannens bruk av den kommunale egenkontrollen i sine risiko- og vesentlighetsvurderinger Dokumentforespørsel i forbindelse med gjennomføring av tilsyn Forsvarlig system Forvaltningsrevisjonsrapporter Spisset dokumentforespørsel Vurderinger knyttet til innhenting av dokumentasjon og informasjon fra den kommunale egenkontrollen Ulikheter i den kommunale egenkontrollen Dokumenter som kan ha nytteverdi for fylkesmannen Samordning mellom tilsyn og den kommunale egenkontrollen på opplæringsområdet Metodisk samordning og endring Forståelse av roller og mandat Innholdsmessig samordning mellom forvaltningsrevisjoner og tilsyn Samordning i praksis Veiledning og læring Vurderinger knyttet til samordning mellom kommunal egenkontroll og statlig tilsyn på opplæringsområdet Samordning av metode Rolleavklaringer og mandat Innholdsmessig samordning Samordning i praksis Veiledning og læring

33 7. Avsluttende betraktninger Referanser

34 1. Sammendrag Deloitte har på bestilling fra Utdanningsdirektoratet gjennomført et oppdrag knyttet til bedre samordning av statlig tilsyn og kommunal egenkontroll på opplæringsområdet. Oppdraget er et ledd i Utdanningsdirektoratets vurdering av dagens tilsynspraksis knyttet til forsvarlig system i opplæringsloven ( andre ledd). Formålet med oppdraget er blant annet «å knytte det statlige tilsynet med den kommunale egenkontrollen nærmere opp mot det helhetlige styrings- og kontrollarbeidet som gjøres i kommunene. ( )». 1 Med bakgrunn i formålet med oppdraget ble det utarbeidet to hovedproblemstillinger: 1. Hvordan kan det statlige tilsynet på opplæringsområdet på en mer hensiktsmessig og konkret måte utnytte dokumentasjon/arbeid som allerede gjøres i den kommunale egenkontrollen? 2. Hvordan kan den metodiske og substansielle siden ved kommunerevisjonen konkret samkjøres/optimaliseres slik at muligheten for samordning mellom statlig tilsyn og kommunens overordnede egenkontroll blir bedre enn tilfellet er i dag? Hver av hovedproblemstillingene hadde flere underproblemstillinger. Datainnsamlingen i oppdraget er gjennomført ved hjelp av dokumentanalyse og bruk av fokusgrupper. Det ble gjennomført tre fokusgrupper i dette oppdraget, innenfor tre ulike fylkesmannsembeter. I hver av fokusgruppene var det deltakere fra utdanningsavdelingen hos fylkesmannen, fra opplæringssektoren i 2-3 kommuner/fylkeskommune, og kontrollutvalg og/eller kontrollutvalgssekretariat i de samme kommunene. Undersøkelsene i dette oppdraget har fokusert på samordning mellom fylkesmann og kommunalt/fylkeskommunalt nivå på to områder. Det første området har omhandlet hvordan fylkesmannen kan nyttiggjøre seg dokumentasjon fra den kommunale egenkontrollen i forbindelse med egne risiko- og vesentlighetsvurderinger, samt i dokumentforespørsler i forbindelse med konkrete tilsyn. De mest sentrale observasjonene og vurderingene på dette feltet inkluderer: De enkelte kommunene er på svært ulike nivåer når det gjelder den kommunale egenkontrollen, og forståelsen for begrepene internkontroll og forsvarlig system er svært varierende. Den ulike modenheten i kommunenes eget risiko- og kontrollarbeid, bidrar til at det vil være vanskelig å standardisere på tvers av kommuner og fylker hva fylkesmannen skal se etter av arbeid utført fra kommunenes side, når de søker informasjon for å kunne gjøre egne risikoanalyser og utvalg av tilsynsobjekter. Dersom dagens tilsynspraksis skal endres, for i større grad å basere seg på vurderinger av den kommunale egenkontrollen, kan en mulig tilnærming være å gjennomføre tilsyn i to faser. I en første fase kan man gå relativt bredt ut og be et større antall kommuner om å redegjøre for og dokumentere det arbeidet som gjøres i den kommunale egenkontrollen innenfor opplæringsområdet. I en andre fase av tilsynet vil fylkesmannen deretter kunne gjennomføre ordinære tilsyn rettet mot de kommuner som basert på en konkret vurdering av egenkontrollen, har størst risiko for avvik. Godt spissete dokumentforespørsler fra fylkesmennene vil kunne bidra til spart arbeid for både fylkesmenn og kommuner/fylkeskommuner. Dette henger blant annet sammen med at forståelsen 1 Utdanningsdirektoratet: Oppdragsbeskrivelse tilrettelegging for et bedre forsvarlig system med opplæringslovens bestemmelser

35 for begrepet «forsvarlig system» er svært varierende i kommunene, og en forespørsel om dokumentasjon på det forsvarlige systemet innebærer både en risiko for at relevant informasjon ikke blir oversendt, og en risiko for at det sendes over store mengder informasjon som ikke er relevant. Den årlige tilstandsrapporten på opplæringsområdet i kommunene (jf. Oppll ) kan benyttes mer aktivt av fylkesmannen i forbindelse med utvelgelse av tilsynsobjekt, og bør i større grad innhentes systematisk. På samme vis kan mer systematisk innhenting av kommunenes årshjul for internkontrollaktiviteter på opplæringsområdet, forvaltningsrevisjonsrapporter på opplæringsområdet, samt overordnet analyse og plan for forvaltningsrevisjon som utarbeides av kontrollutvalgene, gi fylkesmennene nyttig informasjon om den enkelte kommunes egenkontroll og identifiserte risikoer på opplæringsområdet. Det andre fokusområdet i dette oppdraget har vært mulighetene for en mer hensiktsmessig, praktisk samordning av tilsyn og kommunale kontrollaktiviteter, herunder metodesamordning, gjensidig forståelse av roller og mandat, innholdsmessig samordning, samordning i praksis og veiledning og læring. Sentrale observasjoner og vurderinger her inkluderer: Samordning av den metodiske tilnærmingen i forvaltningsrevisjon og tilsyn oppfattes ikke å være et hensiktsmessig mål. Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å gi generelle metodiske råd til kontrollutvalg og revisjon, eller si noe om hvorvidt det er elementer som alltid bør inngå i en forvaltningsrevisjon på opplæringsområdet som har fokus på regeletterlevelse. Samtidig er det viktig at revisjonen i slike tilfeller bruker blant annet tilsynsrapporter aktivt, da disse gir viktig informasjon om hvilken praksis som er i samsvar med lovkravene. Det er behov for ytterligere rolleavklaringer mellom de ulike kontrollinstansene, og flere møteplasser både elektronisk og fysisk. Bedre kjennskap til hverandres arbeid synes å være en forutsetning for at samordningen mellom statlige tilsyn og kommunenes egenkontroll skal forbedres fra dagens nivå. Når det kommer til direkte overlapp i tid og innhold mellom statlige tilsyn og forvaltningsrevisjoner på opplæringsområdet, er dette sjelden et problem. Med bakgrunn i de ulike tilnærmingene og mandatene som ligger til grunn for forvaltningsrevisjoner og tilsyn på opplæringsområdet, vil det måtte vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle om det at det nylig er gjennomført enten en forvaltningsrevisjon eller et tilsyn i en kommune, tilsier at det ikke er behov for at den andre typen kontroll blir gjennomført. Det er stor variasjon blant kommunene når det kommer til i hvilken grad man opplever læringsutbytte av tilsyn. Kommuner som i utgangspunktet synes å ha en velfungerende internkontroll, opplever også stort utbytte av tilsyn. Undersøkelsen indikerer at det kan være ulikheter mellom fylkesmannsembetene, ved at kommuner innenfor ett embete gir uttrykk for stor grad av læring i forbindelse med tilsyn, mens kommuner innenfor et annet embete gir uttrykk for liten grad av læring. Funnene her signaliserer et behov for grundigere undersøkelser på dette området. Informasjon fra fokusgruppene viser også at det kan være et forbedringspotensial i den veiledningen fylkesmennene gir til kommunene, og behov for ytterligere veiledning. Et konkret eksempel på et område der det kan være behov for ytterligere veiledning, er utforming og bruk av den årlige tilstandsrapporten jf Oppll På bakgrunn av de observasjoner som er gjort i forbindelse med oppdraget, og vurderinger basert på disse, konkluderer rapporten med at det er tydelig at fylkesmannsembetene og kommunene/fylkeskommunene har stort utviklingspotensial når det kommer til å nyttiggjøre seg av hverandres arbeid. Direkte overlapp i tid og innhold mellom statlige tilsyn og forvaltningsrevisjoner på opplæringsområdet, er sjelden et problem, da det er et begrenset antall av både tilsyn og forvaltningsrevisjoner. Basert på dette konkluderes det med at hensikten med en bedre samordning i større grad er å styrke den langsiktige effekten og læringsverdien av arbeidet som allerede skjer, enn å forhindre overlapp mellom aktørene. Å bedre de ulike aktørenes kjennskap til hverandres kontrollaktiviteter, vil også være en forutsetning for bedre samhandling. 5

36 2. Innledning 2.1 Bakgrunn Deloitte har på bestilling fra Utdanningsdirektoratet gjennomført et oppdrag knyttet til bedre samordning av statlig tilsyn og kommunal egenkontroll på opplæringsområdet. Oppdraget er et ledd i Utdanningsdirektoratets vurdering av dagens tilsynspraksis knyttet til forsvarlig system i opplæringsloven ( andre ledd). Utdanningsdirektoratets definerte mål med oppdraget er «å knytte det statlige tilsynet med den kommunale egenkontrollen nærmere opp mot det helhetlige styrings- og kontrollarbeidet som gjøres i kommunene. ( )» 2 Det er også et formål med oppdraget at det skal bidra til effektivitet og forenkling for kommunenivået. Utgangspunktet for oppdraget var at Utdanningsdirektoratet ønsket å følge opp to tidligere publiserte arbeider på dette området: Meld.St. 12 ( ) Stat og kommune styring og samspel og NIBRrapport 2011:28, Samordning av statlig tilsyn og systemrevisjon som tilsynsmetode. Formålet er å konkretisere og systematisere ytterligere det arbeidet som er gjort i meldingen og rapporten. Under presenterer vi noen av de sentrale budskapene fra meldingen og rapporten Meld.St. 12 ( ) Stat og kommune styring og samspel Meld.St. 12 ( ) Stat og kommune styring og samspel er utarbeidet av Kommunal- og regionaldepartementet, og omhandler samhandling mellom stat og kommune. Departementet understreker innledningsvis i meldingen at prinsippet om rammestyring skal være sentralt i statens styring av kommunene, og vektlegger den demokratiske viktigheten av lokalt selvstyre, og lokale tilpasninger. Meldingen fokuserer blant annet på hvordan samhandlingen mellom statlige kontrollaktiviteter og kontrollaktivitet på kommunalt nivå kan forbedres. Det er et uttalt mål i meldingen å styrke kommunenes egenkontroll, og ha en god balanse mellom egenkontrollen og den statlige kontrollen: Statleg tilsyn bør innrettast slik at det i tillegg til å kontrollere og korrigere avvik frå lovkrav også medverkar til meir langsiktig læring og kvalitetsforbetring i den kommunal tenesteproduksjonen ( ) Det bør arbeidast for å betre samanhengen mellom den kommunale eigenkontrollen og statens tilsyn, mellom anna ved at statlege tilsynsmyndigheiter i større grad gjenbrukar dokumentasjon som kommunane sjølve har fått fram i samband med eiga kontrollverksemd ( ) Regjeringa legg til grunn at ein aktiv bruk av folkevald eigenkontroll og administrativ internkontroll i kommunane på sikt bør kunne redusere behovet for statleg tilsyn og kontroll NIBR-rapport 2011:28, Samordning av statlig tilsyn og systemrevisjon som tilsynsmetode NIBR hadde i oppdrag å evaluere samordningskravene i kommunelovens kapittel 10 A. Som ett av tre overordnede temaer for sine analyser, undersøkte NIBR samordningen mellom statlige tilsyn og kommunal egenkontroll. Mer spesifikt undersøkte prosjektet i hvilken grad den kommunale egenkontrollen ble benyttet aktivt av de statlige tilsynsmyndighetene både i planleggingen av tilsyn, i utvelgelsen av tilsynsobjekt, og som dokumentasjon i gjennomføringen av tilsynene. 2 Utdanningsdirektoratet: Oppdragsbeskrivelse tilrettelegging for et bedre forsvarlig system med opplæringslovens bestemmelser Kommunal- og regionaldepartementet: Meld. St. 12 ( ), Stat og kommune styring og samspel, s. 9. 6

37 Både administrasjonssjefens internkontroll, og kontrollaktivitetene utført av kontrollutvalg og kommunerevisjon, inngikk i begrepet kommunal egenkontroll i undersøkelsen. Generelt viser rapporten at tilsynsmyndighetene benytter informasjon fra den kommunale egenkontrollen i begrenset omfang. Utover selve gjennomføringen av tilsyn, ser det ikke ut til at informasjon fra den kommunale egenkontrollen spiller noen sentral rolle for tilsynsmyndighetene, den ser for eksempel ikke ut til å bli vektlagt under planleggingen og prioriteringen av tilsyn. NIBRs resultater viser også at det er svært varierende i hvilken grad forvaltningsrevisjonsrapporter er kjent for fylkesmannen, og om de benyttes. Utfordringer med at det ikke er noen systematikk i når en forvaltningsrevisjon gjennomføres i enkeltsektorer i en kommune, blir fremhevet som en årsak til dette. Det er også usikkerhet rundt, og varierende oppfattelse av, kvaliteten på forvaltningsrevisjonsarbeidet. 2.2 Problemstillinger Med bakgrunn i formålet med oppdraget er det utarbeidet følgende sett med problemstillinger: 1. Hvordan kan det statlige tilsynet på opplæringsområdet på en mer hensiktsmessig og konkret måte utnytte dokumentasjon/arbeid som allerede gjøres i den kommunale egenkontrollen? a) Hvilken dokumentasjon og informasjon bør det statlige tilsynet etterspørre fra skoleeiere før gjennomføring av tilsyn? b) Hvilken dokumentasjon og informasjon bør det statlige tilsynet etterspørre fra kontrollutvalg og revisjon, og i hvilken grad kan slik dokumentasjon legges til grunn for tilsynsarbeidet? 2. Hvordan kan den metodiske og substansielle siden ved kommunerevisjonen konkret samkjøres/optimaliseres slik at muligheten for samordning mellom statlig tilsyn og kommunens overordnede egenkontroll blir bedre enn tilfellet er i dag? c) Hvilke metodiske råd bør formidles til kontrollutvalg og revisjon med hensyn til å undersøke regeletterlevelse på opplæringsområdet? d) Hvordan kan statlig tilsyn og kommunerevisjon/kontrollutvalg gå frem for å samkjøre metodisk tilnærming på opplæringsområdet? e) Hvilke elementer bør inngå i en forvaltningsrevisjon på opplæringsområdet der fokus er regeletterlevelse? Er det noen minimumselementer som bør inngå i enhver forvaltningsrevisjon? f) Hvordan kan kommunerevisjon/kontrollutvalg og statlig tilsyn gå frem for å samordne det faktiske innholdet i planlagte forvaltningsrevisjoner med planlagte tilsyn til det beste for begge aktører? g) Hvordan kan kommunerevisjon/kontrollutvalg og statlig tilsyn på best mulig måte samordne sine kontrollaktiviteter med de kontrollaktiviteter som administrasjonssjefen eventuelt planlegger selv? Hvilke faktorer fremmer (og eventuelt hemmer) samordning mellom statlig tilsyn og administrasjonssjefens egne kontroller i) Kontrollutvalgene skal utarbeide planer for forvaltningsrevisjon med utgangspunkt i risiko- og vesentlighetsanalyser av kommunens virksomhet. Hvordan kan dette arbeidet samordnes med eventuelle risikoanalyser gjennomført av statlige tilsynsmyndigheter og skoleeier? 7

38 2.3 Innhold i rapporten Kapittel to i rapporten presenterer bakgrunnen for oppdraget. Videre inngår en presentasjon av oppdragets formål og problemstillinger i dette kapittelet. I kapittel tre blir den metodiske tilnærmingen i forbindelse med gjennomføringen av oppdraget presentert. I kapittel fire blir det gitt en presentasjon av sentrale momenter som inngår i den kommunale egenkontrollen og det statlige tilsynet på opplæringsområdet. Dette kapitlet danner dermed utgangspunkt for de videre drøftelsene vedrørende samordning av den kommunale egenkontrollen og det statlige tilsynet på området. Kapittel fem presenterer observasjoner og våre vurderinger knyttet til fylkesmannsembetenes innhenting av informasjon og dokumentasjon fra den kommunale egenkontrollen. Det er fokus på fylkesmannsembetenes utarbeiding av risiko- og vesentlighetsvurderinger, samt innhenting av informasjon i forbindelse med tilsyn, og i dette kapitlet drøftes ulike måter man kan forbedre disse prosessene på. Deretter, i kapittel seks, presenteres observasjoner og vurderinger knyttet til muligheter for praktisk samordning mellom statlige tilsyn og kommunal egenkontroll. I kapittelet drøftes muligheter og utfordringer knyttet til dette temaet. I kapittel syv presenteres våre avsluttende betraktninger, som sammenfatter sentrale funn og vurderinger som fremgår av rapporten. 8

39 3. Metodisk tilnærming 3.1 Dokumentanalyse I forbindelse med oppdraget er det gjort en dokumentanalyse som blant annet omfatter gjennomgang av relevante lover og forskrifter, forskningsrapporter og evalueringer. Annen dokumentasjon som er innhentet og gjennomgått, omfatter blant annet Utdanningsdirektoratets metodehåndbok, tilsynsinstrukser, maler for varsel om tilsyn, eksempler på utsendte varsler om tilsyn, og årsmeldinger fra utvalgte fylkesmannsembeter. 3.2 Fokusgrupper En sentral del av datainnsamlingen i prosjektet har foregått ved gjennomføring av fokusgrupper. Fokusgrupper er en form for gruppeintervju. Ved bruk av fokusgrupper er det den samlede informasjonen fra gruppen som er interessant for gruppelederne/tilretteleggerne. Det er i mindre grad fokus på hvem som sier hva, enn i et ordinært en-til-en intervju. Fordelen med å benytte fokusgruppe som metode, er at man på en effektiv måte får informasjon og innspill fra flere personer, og de ulike deltakerne har mulighet til å respondere på hverandres utsagn. Fokusgrupper får i større grad preg av å være en vanlig samtale/diskusjon, enn et ordinært intervju. I forkant av de tre fokusgruppene som ble gjennomført, utarbeidet vi en intervjuguide med temaer og noen åpne spørsmål for å kunne styre samtalen i gruppene. Informasjon fra fokusgruppene har blitt benyttet i analysen, men ingen enkeltindivider er referert direkte. Alle deltakerne i de ulike fokusgruppene er dermed anonyme. Det ble gjennomført tre fokusgrupper i prosjektet, i tre ulike fylker. I alle fokusgruppene var det deltakere fra utdanningsavdelingen hos fylkesmannen, fra opplæringssektoren i 2-3 kommuner i fylket, og kontrollutvalg og/eller kontrollutvalgssekretariat i de samme kommunene. I to av fokusgruppene var det også representanter fra opplæringssektoren i fylkeskommunen. Hvilke kommuner som var representert i fokusgruppene var valgt ut primært med utgangspunkt i kommunestørrelse (befolkning) for å sikre at kommuner med ulike behov var representert. Det ble også vektlagt å få spredning med tanke på representasjon både fra bykommuner og distriktskommuner. Det var mellom seks og ni deltakere på fokusgruppesamlingene, og alle samlingene hadde en varighet på omlag fire timer. 9

40 4. Den kommunale egenkontrollen og statlig tilsyn på opplæringsområdet 4.1 Kommunal egenkontroll på opplæringsområdet Den kommunale egenkontrollen består av to hovedelementer. Dette dreier seg om administrasjonssjefens internkontroll, og de kontrollaktiviteter som inngår i kontrollutvalgets arbeid. På opplæringsområdet er det i tillegg stilt krav om at skoleeier skal ha et forsvarlig system for vurdering av etterlevelse av kravene i lov og forskrifter. Disse ulike elementene i den kommunale egenkontrollen er nærmere beskrevet i avsnittene under Administrasjonssjefens internkontroll En kommunes internkontroll er de systemer og rutiner som administrasjonssjefen etablerer for å sikre tilstrekkelig styring, måloppnåelse og regeletterlevelse. Det er kommunens øverste administrative leder som er ansvarlig for å etablere og følge opp at kommunen har et tilfredsstillende internkontrollsystem. 4 Internkontrollsystemet i en kommune kan blant annet omfatte følgende: et godt kontrollmiljø i kommunen mål på sentrale områder i kommunen en strukturert risikokartlegging og vurdering av alle områdene i kommunen hensiktsmessige rutiner og prosedyrer som skal sikre måloppnåelse, regeletterlevelse og riktig rapportering hensiktsmessige informasjons- og rapporteringsrutiner rutiner for oppfølging av at internkontrollsystemet fungerer som forutsatt Kontrollutvalgets arbeid Kontrollutvalget i en kommune skal føre kontroll og tilsyn med forvaltningen, og rapporterer til kommunestyret. I Kontrollutvalgsboken, utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet, står følgende om kontrollutvalgets oppgaver: 5 Kontrollutvalget skal: gi uttalelse om kommunens årsregnskap utarbeide planer for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll rapportere til kommunestyret om gjennomførte forvaltningsrevisjoner og selskapskontroller I tillegg skal kontrollutvalget påse at: kommunen har en forsvarlig revisjonsordning, både når det gjelder regnskaps- og forvaltningsrevisjon 4 Kommunal- og regionaldepartementet: Kontrollutvalgsboken Se også kommuneloven 20 nr. 2, 23 nr. 2 og Ot.prp nr. 70 ( ), kap Kommunal- og regionaldepartementet: Kontrollutvalgsboken. 2011, s

41 revisjonsmerknader blir fulgt opp det føres kontroll med at den økonomiske forvaltningen foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak det blir gjennomført forvaltningsrevisjon og selskapskontroll kommunestyrets merknader til forvaltningsrevisjoner blir fulgt opp Gjennom forvaltningsrevisjoner kan kontrollutvalget undersøke grad av regeletterlevelse, måloppnåelse og effektivitet i ressursforvaltningen i kommunen på nærmere definerte områder. Det er kontrollutvalget som bestemmer tema for de forvaltningsrevisjoner som blir gjennomført i en kommune, og dette skjer med bakgrunn i en plan for forvaltningsrevisjon, som igjen er basert på en overordnet risiko- og vesentlighetsanalyse av kommunen. 6 Overordnet analyse, plan for forvaltningsrevisjon og gjennomføring av forvaltningsrevisjon er nærmere beskrevet i avsnittene under. Overordnet risiko- og vesentlighetsanalyse Det går frem av 10 i forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner at en plan for forvaltningsrevisjon (se avsnittet under) skal baseres på en «overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter». Den overordnede analysen skal, ifølge Kontrollutvalgsboken, gi svar på hvilke områder det er knyttet størst risiko til, og dermed hvilke områder det er mest vesentlig for kontrollutvalget å undersøke. I regelverket er det ikke satt krav til hvem som kan gjennomføre den overordnede analysen. Arbeidet kan utføres av sekretariatet, revisor eller andre. Videre går følgende frem av Kontrollutvalgsboken: Det er ingen konkrete krav til hvordan den overordnede analysen skal gjennomføres, utover at den skal baseres på en vurdering av risiko- og vesentlighet. Med risiko menes i denne sammenheng faren for at det kan forekomme avvik fra for eksempel regelverk, mål, vedtak og andre føringer som kommunen har satt for virksomheten. Risiko må vurderes innenfor alle kommunens tjenesteområder. Formålet med analysen vil derfor være å avdekke mangler og svakheter som fører til avvik innenfor kommunens virksomhetsområder. 7 Den overordnede analysen omhandler hele kommunens virksomhet, og opplæringsområdet kan være et av flere områder som inngår i analysen. Plan for forvaltningsrevisjon Av 10 i forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner går det frem at kontrollutvalget minst én gang i valgperioden, og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, skal utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Et viktig formål med plan for forvaltningsrevisjon, er å sikre at de mest relevante forvaltningsrevisjonsprosjektene blir prioritert gjennomført. Planen skal derfor baseres på en overordnet analyse, jf. avsnittet over. Plan for forvaltningsrevisjon skal vise hvilke forvaltningsrevisjonsprosjekter som skal gjennomføres i den perioden planen gjelder for. Graden av konkretisering i omtalen av prosjektene kan variere. Med bakgrunn i den overordnede analysen vil det kunne variere i hvilken grad forvaltningsrevisjonsprosjekter innenfor opplæringsområdet blir prioriterte gjennom plan for forvaltningsrevisjon. Dette er avhengig av hvorvidt man vurderer at det er knyttet risiko for manglende 6 Kommunal- og regionaldepartementet: Kontrollutvalgsboken. 2011, s. 89f. 7 Kommunal- og regionaldepartementet: Kontrollutvalgsboken. 2011, s

42 regeletterlevelse, måloppnåelse osv. innenfor opplæringssektoren i den enkelte kommune, og dermed om dette er et område kontrollutvalget bør prioritere å se nærmere på. Forvaltningsrevisjon Av 9 i forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner går det frem at kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon. Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner m.v. 3-2 sier følgende om innholdet i en forvaltningsrevisjon: Forvaltningsrevisjon innebærer å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger. Herunder om a. forvaltningen bruker ressurser til å løse oppgaver som samsvarer med kommunestyrets vedtak og forutsetninger, b. forvaltningens ressursbruk og virkemidler er effektive i forhold til målene som er satt på området, c. regelverket etterleves, d. forvaltningens styringsverktøy og virkemidler er hensiktsmessige, e. beslutningsgrunnlaget fra administrasjonen til de politiske organer samsvarer med offentlige utredningskrav, f. resultatene i tjenesteproduksjonen er i tråd med kommunestyrets eller fylkestingets forutsetninger og/eller om resultatene for virksomheten er nådd. Gjennomføring og rapportering av forvaltningsrevisjon skal skje i henhold til god kommunal revisjonsskikk og etablerte og anerkjente standarder på området, og det skal etableres revisjonskriterier for det enkelte prosjekt. Det er kontrollutvalget i en kommune som har ansvaret for at forvaltningsrevisjoner blir gjennomført, mens det er revisor som utfører de forvaltningsrevisjoner som blir bestilt av kontrollutvalget. Det fremgår av kommuneloven 78 at kommunestyret eller fylkestinget selv avgjør om kommunen eller fylkeskommunen skal ansette egne revisorer, delta i interkommunalt samarbeid om revisjon, eller inngå avtale med annen revisor. Forvaltningsrevisjon kan likevel utføres av andre enn den som er ansvarlig for revisjon av kommunens eller fylkeskommunens årsregnskap. Gjennomføringen av forvaltningsrevisjoner skal følge RSK 001, Standard for forvaltningsrevisjon, for å sikre tilstrekkelig kvalitet. 8 Revisjonen selv skal sørge for at den gjennomføres på en systematisk måte i henhold til god revisjonsskikk, og er metodisk velfundert. Det skal i forkant av hver revisjon utarbeides eksplisitte revisjonskriterier som gjør det tydelig for revisjonsobjektet hvilke regelverk, standarder eller normer området blir vurdert i forhold til. 9 Selve gangen i et forvaltningsrevisjonsprosjekt starter med bestillingen fra kontrollutvalget. Basert på den, utledes problemstillingene som skal belyses gjennom revisjonen. Til disse problemstillingene må det deretter utledes revisjonskriterier. Deretter følger datainnsamling, typisk gjennom dokumentgjennomgang, intervjuer og/eller spørreundersøkelser. Dette danner grunnlaget for revisors analyse og endelige vurderinger av funn opp mot revisjonskriteriene. Basert på vurderingene utarbeider revisjonen et sett med anbefalinger om tiltak som kan føre til forbedringer i kommunen. Forvaltningsrevisjonen presenteres i en rapport som sendes til kontrollutvalget og forelegges kommunestyret NKRF: RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon. Fastsatt av NKRFs styre 1. februar 2011 og gjort gjeldende som god kommunal revisjonsskikk for forvaltningsrevisjonsprosjekter med oppstart etter samme dato. 9 Andersen m.fl Veileder i forvaltningsrevisjon. 10 Andersen m.fl Veileder i forvaltningsrevisjon. 12

43 Opplæringsområdet er ett av mange områder der det kan gjennomføres forvaltningsrevisjon i en kommune. Valg av tema for den enkelte forvaltningsrevisjon vil følge av plan for forvaltningsrevisjon som er utarbeidet Forsvarlig system Når det gjelder krav til egenkontroll på opplæringsområdet, er dette gitt gjennom opplæringslovens som omhandler ansvarsomfang. I opplæringslovens 13-10, andre ledd, står det: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Opplæringsloven pålegger dermed skoleeiere å ha et forsvarlig system for vurdering av etterlevelse av kravene i lov og forskrifter. Av Utdanningsdirektoratets tilsynsinstruks for prioritert område 2012 går følgende frem om forsvarlig system: «Et forsvarlig system skal være egnet til å forebygge, oppdage og håndtere lovbrudd på alle kommunens skoler. ( ).» 11 Det er ikke gitt spesifikke krav til hvilke elementer som skal inngå i et forsvarlig system, eller hvordan det skal utformes. Kommune/fylkeskommune (og privatskoleeier) skal årlig utarbeide en tilstandsrapport på opplæringsområdet, jf opplæringslova Dette kravet ble innført fra Tilstandsrapporten skal fungere både som kontroll med tilstanden i skolen, og som grunnlag for utvikling og læring. I en evaluering av de årlige tilstandsrapportene, utarbeidet av Rambøll for Utdanningsdirektoratet, oppsummeres disse to aspektene som: «Kontrollaspektet dreier seg om at skoleeiere skal vurdere tilstanden i deres skoler, mens utviklingsaspektet dreier seg om at den rapporterte kunnskapen om tilstanden skal følges opp og med det være grunnlag for eventuell endring og forbedring.» 12 Videre understrekes det i nevnte evaluering at lovbestemmelsen om krav til tilstandsrapport er formulert på en slik måte at arbeidet med tilstandsrapporten kan tilpasses kommunenes eksisterende plan-, budsjett-, og rapporteringsarbeid. Dette betyr at en veltilpasset og grundig tilstandsrapport vil kunne være et substansielt bidrag til en kommunes overordnede egenkontroll på opplæringsområdet. Utdanningsdirektoratet har utviklet en mal for tilstandsrapporten, som er tilgjengelig via Skoleporten. 13 Verktøyet er tilgjengelig for alle brukere som er logget inn i Skoleporten som offentlige skoleeiere eller private skoler. Videre er Skoleeieranalysen et refleksjons- og prosessverktøy som kommunen kan bruke i tilknytning til oppfølging, eventuelt utarbeiding, av tilstandsrapporten. Skoleeieranalysen skal bidra til en refleksjonsprosess for skoleeier om ansvarsområder og kvalitetsutvikling. Verktøyet ble pilotert i 2011 og er tilgjengelig for kommunale skoleeiere via Skoleporten. 4.2 Statlig tilsyn på opplæringsområdet Av opplæringsloven 14-1 går det frem at «Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunane og fylkeskommunane oppfyller dei pliktene dei er pålagde i eller i medhald av opplæringslova kapittel 1-16 (kommunepliktene)». 11 Utdanningsdirektoratet: Tilsynsinstruks for prioritert område Tilsyn med Nasjonale Prøver. Versjon 2. Side Rambøll Management Consulting: «Evaluering av årlige tilstandsrapporter. Delrapport 2.» 2012, s

44 I Utdanningsdirektoratets metodehåndbok står det at «[t]ilsyn i opplæringssektoren er avgrenset til å gjelde kontroll med tilsynsobjektenes oppfyllelse av plikter pålagt i opplæringsloven og forskriftene til denne (lovlighetskontroll)». 14 Videre går det frem at samfunnsoppdraget til tilsynet er å bidra til gjennomføring av Stortingets beslutninger slik de er nedfelt i lov, og at det overordnede formålet med tilsynsaktiviteten innenfor opplæringssektoren er å bidra til at barn og unge får oppfylt sine rettigheter til opplæring i samsvar med opplæringslovens krav. Tilsynet skal også fremme kunnskap om regelverket, og øke tilsynsobjektenes evne til etterlevelse. I tillegg til å være en lovlighetskontroll, skal tilsynet bidra til læring hos tilsynsobjektet. Målet er at tjenesteleveringen som følger av sektorlovgivningen skal være på nivå med lovgivers intensjoner. I tilsynsinstruksen fra Utdanningsdirektoratet for felles nasjonalt tilsyn i 2010 og 2011 står det at det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til: At skoleeiere og skoleledere driver et aktivt forebyggende arbeid for å sikre elevene et godt psykososialt miljø At skoleeiere og skoleledere sørger for at de ansatte på en tilfredsstillende måte håndterer krenkende atferd som de får kunnskap eller mistanke om. At skoleeiere og skoleledere sørger for at elever, foreldre, råd og utvalg blir involvert og engasjert i skolemiljøarbeidet. 15 For nasjonale tilsyn utarbeider Utdanningsdirektoratet en tilsynsinstruks. Sammen med Utdanningsdirektoratets metodehåndbok for tilsyn, skal tilsynsinstruksen sikre en mest mulig samordnet og enhetlig tilsynspraksis. Tilsynsinstruksen beskriver tema for tilsyn, hvilke rettslige krav som skal legges til grunn, hvordan de rettslige kravene skal kontrolleres, og hvordan tilsynsresultatene skal følges opp. I tillegg redegjør tilsynsinstruksen for hvilken informasjon som skal innhentes, og hvordan opplysningene fra tilsynsobjektene skal behandles. Enkelte av tilsynsinstruksene er offentlig tilgjengelige via Utdanningsdirektoratets nettside. Generelt skal risikovurderinger ligge til grunn for tilsyn innen opplæringssektoren. Av embetsoppdraget for 2012, fra Utdanningsdirektoratet til fylkesmannsembetene, går det frem at et av resultatkravene er «at tilsynsvirksomheten er basert på risiko- og vesentlighetsvurderinger». Av tilsynsinstruks for prioritert område 2012 går det frem at «[f]or å bidra til treffsikre tilsyn, er risikobetraktninger relevante både ved valg av tema og objekter ( )». 16 Videre blir det vist til at det ofte blir gjort mer skjønnsmessige og helhetlige vurderinger av risiko. 4.3 Kommunal egenkontroll og statlig tilsyn Oppsummering av mandat og kontrollform Statlig tilsyn og kommunal egenkontroll på opplæringsområdet har det til felles at de skal bidra til at kommunen løser sine oppgaver innenfor rammene av lover og forskrifter. Kontrollformene er imidlertid ulike på flere punkt. Forskjellene knytter seg blant annet til begrunnelse, kriterier/mål, myndighet og avgrensing i tid. Administrasjonssjefens internkontroll er en kontinuerlig virksomhet og skal sikre etterlevelse av regelverk og vedtak, måloppnåelse og kvalitet, effektivitet og produktivitet. Dette kan løses på ganske ulike måter i ulike kommuner. 14 Utdanningsdirektoratet: Tilsyn i opplæringssektoren en håndbok i metode. Instruks. Dato: 10. mai 2010.,Side Utdanningsdirektoratet: Tilsynsinstruks for felles nasjonalt tilsyn 2010 og Tema: Skolens arbeid med elevenes psykososiale arbeidsmiljø. Versjon 2 (vår 2011). Side Utdanningsdirektoratet: Tilsynsinstruks for prioritert område Tilsyn med Nasjonale Prøver. Versjon 2.,Side

45 Kontrollutvalgets forvaltningsrevisjon og statlig tilsyn gjennomføres i en begrenset tidsperiode innenfor utvalgte områder i forvaltningen. Fokuset i forvaltningsrevisjon og tilsyn vil imidlertid være ulikt. Statlig tilsyn har typisk hatt fokus på å undersøke, vurdere og pålegge oppretting til lovlig standard. Forvaltningsrevisjoner skal tilpasses den enkeltes kommunes behov, og de folkevalgte har mulighet til å spisse problemstillinger, og prioritere kontrollen på de områder de finner nødvendig. I forvaltningsrevisjon er det rom for å ta utgangspunkt i hensyn som ligger utenfor konkrete lov- og forskriftskrav. Måloppnåelse, effektivitet, produktivitet og oppfølging av kommunestyrets vedtak, er like viktige kriterier i en forvaltningsrevisjon som etterlevelse av lov og forskrift. Tabellen nedenfor gir en oversikt over kjennetegn ved de ulike kontrollformene. Begrunnelse Kriterier/mål Statlig tilsyn Innbyggernes rettigheter/sentrale interesser Lovlighetskontroll/minimumsstandard Myndighet Pålegg Anbefalinger Kontrollutvalgenes forvaltningsrevisjon Innbyggernes rettigheter/lokale behov Regelverk, kvalitet, ressursbruk, effektivitet, lokale mål og vedtak knyttet til den kommunale forvaltningen Administrasjonssjefens internkontroll Innbyggernes rettigheter/lokale behov Regelverk, kvalitet, ressursbruk, effektivitet, lokale mål og vedtak knyttet til den kommunale forvaltningen Kontinuerlig oppfølging og korrigering Det er viktig å være oppmerksom på kjennetegnene knyttet til de ulike kontrollformene. Forventninger til kontrollformene må nødvendigvis knyttes til de rammer som styrer dem. For å kunne optimalisere synergieffekter mellom statlig tilsyn og kommunal egenkontroll, vil informasjonsutveksling og nærmere kjennskap til hverandres arbeidsformer, arbeid, risikovurderinger og planer ha sentral betydning og kunne bidra til læring. Læring og utvikling fordrer også at statlige tilsynsmyndigheter og aktørene i den kommunale egenkontrollen klarer å samarbeide i den praktiske gjennomføringen av tilsyn og kommunale kontrollaktiviteter. For at en kommune som mottar pålegg om retting etter et tilsyn, for eksempel skal være i stand til å levere de aktuelle tjenestene systematisk på lovmessig måte også etter at tilsynet er avsluttet, vil den kommunale egenkontrollen være sentral. I de neste kapitlene er det fokus på hvordan denne samordningen mellom tilsyn og kommunal egenkontroll på opplæringsområdet kan gjennomføres i praksis. 15

46 5. Innhenting av dokumentasjon og informasjon fra den kommunale egenkontrollen 5.1 Fylkesmannens risiko- og vesentlighetsvurderinger og valg av tilsynsobjekter Utdanningsavdelingen ved det enkelte fylkesmannsembete gjennomfører hvert år risiko- og vesentlighetsvurderinger på opplæringsområdet, basert på blant annet klagesaker, resultater på nasjonale prøver, eksamensresultater, grunnskolestatistikk, oppslag i lokalavisene, henvendelser fra publikum/elever/foresatte ved for eksempel bekymringsmeldinger, og øvrig informasjon Fylkesmannen på ulike måter har fått tilgang til. På bakgrunn av risiko- og vesentlighetsvurderingene skal det velges ut tema for tilsyn og tilsynsobjekter for kommende år. I fokusgruppene som har blitt gjennomført i forbindelse med denne undersøkelsen, blir det pekt på at risiko- og vesentlighetsvurderingene bare i enkelte tilfeller ligger til grunn for valg av tilsynsobjekter. Dette skyldes ifølge representanter fra fylkesmannsembetene at tilsyn på opplæringsområdet de senere årene i hovedsak har blitt gjennomført som nasjonale tilsyn. I forbindelse med nasjonale tilsyn er tema for tilsynet besluttet fra sentralt hold, og Utdanningsdirektoratet stiller også krav om antall tilsyn innenfor de enkelte fylkesmannsembetene. Ved utvalg av tilsynsobjekter innenfor det enkelte fylkesmannsembete er det deretter ulike hensyn som må tas, både når det gjelder kommunestørrelse, geografisk spredning og tilsynsbelastning. I tillegg må den enkelte utdanningsavdeling ved valg av tilsynsobjekt ta hensyn til andre tilsynsmyndigheter sine planer. Til en viss grad tar også det enkelte embete hensyn til geografi, for å få en ressurseffektiv gjennomføring av tilsyn. Dette innebærer at slike hensyn i større grad ligger til grunn for valg av tilsynsobjekter, enn de risiko- og vesentlighetsvurderingene fylkesmannsembetene selv gjennomfører. Dette er i samsvar med resultatene fra NIBR-rapporten, 17 der det blir vist til at nesten alle tilsynsressursene til fylkesmannsembetene er bundet opp i landsomfattende tilsyn, og at dette blir oppfattet som et problem fordi det reduserer fylkesmannens muligheter til å benytte seg av sin lokalkjennskap, og peke ut tilsynsobjekter basert på egne risiko- og vesentlighetsvurderinger. I tillegg til de nasjonale tilsynene, gjennomføres det også enkelte egeninitierte tilsyn basert på risiko- og vesentlighetsvurderinger, samt hendelsesbaserte tilsyn. Sistnevnte er basert på konkrete hendelser, forespørsler om tilsyn eller liknende. I fokusgruppene er det fra fylkesmannsembetene sin side en forventning om at det i årene fremover vil bli færre nasjonale tilsyn på opplæringsområdet, og dermed større rom for gjennomføring av egeninitierte tilsyn. Det blir vist til at dette vil innebære at fylkesmannsembetenes risiko- og vesentlighetsvurderinger kan komme til å bli mer sentrale i forbindelse med utvalg av tilsynsobjekter. 17 Indset, m.fl. 2011: Samordning av statlig tilsyn og systemrevisjon som tilsynsmetode. NIBR-rapport 2011:28 16

47 5.1.1 Fylkesmannens bruk av den kommunale egenkontrollen i sine risiko- og vesentlighetsvurderinger På spørsmål om hvorvidt risiko- og vesentlighetsvurderingene også bygger på kjennskap til den kommunale egenkontrollen, kommer det tydelig frem i fokusgruppene at fylkesmannens kjennskap til hva som gjøres i den kommunale egenkontrollen, jevnt over er liten. Generelt er inntrykket fra fokusgruppene at analyser og dokumentasjon fra kommunenes egenkontroll, og kommunenes egne risikovurderinger, i liten grad benyttes av fylkesmannen. Det går frem at dette blant annet skyldes at fylkesmannen har liten oversikt over hva som faktisk gjøres på dette området i kommunene. Representanter fra fylkesmannen sier i fokusgrupper at de har noe kjennskap til kontrollaktivitetene i kommunene, ofte basert på informasjon gjennom enkelte møter gjennom året, men at de sannsynligvis har et uutnyttet potensial når det gjelder å nyttiggjøre seg denne informasjonen. Det blir i fokusgruppene særlig pekt på fire typer dokumenter fra kommunenes egenkontroll, som kan gi fylkesmannsembetene informasjon om risikoområder i kommunene. Dette er: den årlige tilstandsrapporten for opplæringsområdet, jf krav i opplæringsloven kontrollutvalgets overordnede analyse plan for forvaltningsrevisjon forvaltningsrevisjonsrapporter I avsnittene under, er dagens kjennskap til og bruk av disse dokumentene nærmere beskrevet, samt hvilken potensiell nytteverdi dokumentene oppleves å ha. Årlig tilstandsrapport på opplæringsområdet I fokusgruppene gis det et inntrykk av at fylkesmannen i økende grad er interessert i de årlige tilstandsrapportene på opplæringsområdet, som skal foreligge fra alle kommunene i henhold til krav i opplæringsloven Det blir vist til at tilstandsrapporter kan, dersom de er gode, gi mye informasjon om omfanget av-, og nivået på internkontrollen i en kommune, og i så fall også kan gi viktige innspill til de risiko- og vesentlighetsvurderinger som blir gjort av fylkesmannen. Både fra kommuner og fylkesmannsembetene blir det i fokusgrupper vist til at disse rapportene til dels inneholder gode kvalitative vurderinger, men kvaliteten oppfattes som svært varierende fra kommune til kommune. Det kan også være en utfordring at disse rapportene ikke er verken lett tilgjengelige for fylkesmannen, eller oppdaterte. Per i dag blir det fra fylkesmannens side gitt uttrykk for at det ikke er noen systematikk i innhentingen av tilstandsrapporter fra kommunene. Noen kommuner sender sin tilstandsrapport til fylkesmannen, noen tilstandsrapporter henter fylkesmannen fra kommunenes nettsider, og noen tilstandsrapporter blir oversendt i forbindelse med konkrete tilsyn. Det trekkes frem av representanter fra fylkesmannen i en fokusgruppe at man ved noen anledninger har forsøkt å hente ut kommunenes tilstandsrapporter via nettsidene til kommunene. For rundt halvparten av kommunene har tilstandsrapporten vært lett tilgjengelig via nettsiden, mens det i andre kommuner ikke har vært mulig å finne den. I noen tilfeller finner man eldre rapporter, men ikke siste års tilstandsrapport. Kontrollutvalgets overordnede analyse I fokusgruppene kommer det frem at representantene for fylkesmannsembetenes utdanningsavdelinger er lite kjent både med at kontrollutvalgene i kommunene utarbeider overordnede analyser som grunnlag for plan for forvaltningsrevisjon, og med innholdet i slike overordnede analyser. Gjennom drøfting i fokusgruppene er det flere som gir uttrykk for at dersom de er av tilstrekkelig høy kvalitet, vil de overordnede analysene kunne være nyttige for fylkesmannen som innspill til deres egne risikovurderinger, og spare dem for arbeid. Det kommer samtidig frem at det er store variasjoner blant kommunene når det gjelder de overordnede analysene som blir gjennomført av kontrollutvalgene. Mens enkelte representanter fra kontrollutvalg og 17

48 kontrollutvalgssekretariat mener at analysene vil kunne gi fylkesmannen mye nyttig informasjon om risikobildet på opplæringsområdet, gir andre representanter fra kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat uttrykk for at de tror utbyttet for fylkesmannen vil være begrenset. Dette blir begrunnet med at den overordnede analysen skal si noe om det totale risikobildet i kommunen som helhet, og utdanningssektoren er, i beste fall, kun gjennomgått i begrenset omfang. I tillegg, nevnes det fra et kontrollutvalg, baserer kommunen seg på informasjon fra nettopp fylkesmannen når de gjennomfører disse analysene, og vedkommende mener dermed at fylkesmannen allerede har den aktuelle informasjonen, slik at kommunenes innspill ikke bidrar med ny kunnskap. Plan for forvaltningsrevisjon I fokusgruppene fremgår det at fylkesmannen i liten eller ingen grad tar hensyn til kommunenes oppdaterte plan for forvaltningsrevisjon når de gjør sine risikovurderinger, og velger ut tilsynsobjekter. Det er heller ikke alle fylkesmannsembetene som deltar i fokusgruppene som har kjennskap til at kontrollutvalgene utarbeider en plan for forvaltningsrevisjon. I fokusgruppene kommer det, gjennom informasjon fra kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat, frem at det er stor variasjon fra kommune til kommune i hvordan plan for forvaltningsrevisjon utvikles, og hvor gode risikovurderinger den er basert på. Forvaltningsrevisjonsrapporter Fra fylkesmannens side blir det i fokusgrupper trukket frem at det ville vært nyttig med en mer systematisk gjennomgang av eksisterende forvaltningsrevisjonsrapporter på opplæringsområdet. Det kunne bidratt med ny informasjon i forhold til gjennomføringen av risiko- og vesentlighetsvurderinger. Per i dag har fylkesmannsembetene kun sporadisk tilgang til foreliggende forvaltningsrevisjonsrapporter. Det er ikke vanlig at fylkesmannen får oversendt forvaltningsrevisjonsrapporter utenom i forbindelse med gjennomføringen av konkrete tilsyn. I fokusgruppene blir det vist til at av de forvaltningsrevisjonene som gjennomføres i den enkelte kommune, er det bare et fåtall som omhandler opplæringsområdet. Det er ofte flere år mellom hver gang en kommune har en forvaltningsrevisjon innenfor opplæringsområdet. Videre blir det kommentert at forvaltningsrevisjoner har et vidt mandat, og det er derfor ikke slik at en forvaltningsrevisjonsrapport innenfor opplæringsområdet nødvendigvis fokuserer på regeletterlevelse. Formålet med forvaltningsrevisjoner kan være å kartlegge for eksempel måloppnåelse eller effektivitet i driften, mens det andre ganger er spesifikt fokus på regeletterlevelse. Deltakere i fokusgruppene peker på at forvaltningsrevisjonsrapporter skal være offentlig tilgjengelige, og at man via Norsk Kommunerevisorforbunds (NKRF) oversikt over gjennomførte forvaltningsrevisjoner, har elektronisk tilgang til alle forvaltningsrevisjoner som er gjennomført på landsbasis. Det er imidlertid usikkerhet rundt i hvilken grad denne oversikten er oppdatert. Som et alternativ, blir det også nevnt at fylkesmannen kan få oversendt forvaltningsrevisjonsrapporter fra de ulike kontrollutvalgene. Ved en gjennomgang av NKRFs oversikt over forvaltningsrevisjonsrapporter, går det frem at det for 2011 og 2012 er registrert til sammen 45 forvaltningsrevisjonsrapporter innenfor tjenesteområdet «skole» (36 i 2011 og ni i 2012). Disse er fordelt på en rekke ulike kommuner og fylkeskommuner over hele landet. Det er usikkert om denne oversikten er fullstendig med hensyn til å vise alle forvaltningsrevisjoner innenfor opplæringsområdet som ble gjennomført på landsbasis i 2011 og Av de ni registrerte forvaltningsrevisjonene i 2012, er det kun én der det ikke er oppgitt at fokus er på regeletterlevelse. Av de 36 registrerte forvaltningsrevisjonsrapportene i 2011 er det 20 forvaltningsrevisjoner der det ikke er registrert at det er fokus på regeletterlevelse. Av disse 20 er det i syv tilfeller registrert at fokus er på kvalitet. 18

49 Til tross for at det ikke er en systematisk nyttiggjøring av forvaltningsrevisjonsrapporter i forbindelse med risiko- og vesentlighetsvurderinger og utvalg av tilsynsobjekter, henvises det i fokusgruppene til enkelthendelser hvor disse rapportene likevel har spilt en rolle. I en av fokusgruppene blir det vist til et eksempel på at en forvaltningsrevisjonsrapport har vært årsak til at fylkesmannen valgte å gjennomføre tilsyn. Det blir imidlertid understreket at det nok var relativt tilfeldig at fylkesmannen i dette tilfellet fikk oversendt forvaltningsrevisjonsrapporten. I en annen fokusgruppe blir det vist til et eksempel på at et tilsyn ble avlyst på grunnlag av at det nylig var gjennomført en forvaltningsrevisjon på samme område. I en av fokusgruppene understrekes det fra fylkesmannens side at hvis en forvaltningsrevisjonsrapport er tilstrekkelig grundig gjennomført, fokuserer på regeletterlevelse som et tilsyn gjør, baserer seg på metoder som sannsynliggjør resultatene tilstrekkelig, og en slik rapport viser at det er lav risiko for avvik innenfor opplæringsområdet i kommunen, bør denne være tilstrekkelig som dokumentasjon på at fylkesmannen ikke behøver å gjennomføre tilsyn. Andre dokumenter fra administrasjonssjefens internkontroll I fokusgruppene blir det også drøftet hvorvidt det fins andre typer dokumenter fra administrasjonssjefens internkontroll på opplæringsområdet, som kan være nyttig for fylkesmannen å ha tilgang til for eksempel i forbindelse med gjennomføringen av risiko- og vesentlighetsvurderinger. På dette området er det en oppfatning om at det er svært varierende hvilke typer dokumenter ulike kommuner har, som kan si noe om internkontrollen eller det forsvarlige systemet på opplæringsområdet. Av fokusgruppene går det også frem at det er stor variasjon i hvordan representanter fra kommunene forstår begrepene «internkontroll» og «forsvarlig system», og hvilke dokumenter og aktiviteter de vil definere som en del av internkontrollen/det forsvarlige systemet. I den grad det utarbeides årshjul for internkontrollaktiviteter i en kommune, vil det av et slikt årshjul som oftest gå frem hvilke aktiviteter kommunen definerer som en del av internkontrollen/det forsvarlige systemet. Det blir derfor pekt på at denne typen årshjul kanskje kan være interessant for fylkesmannen, selv om faktisk gjennomførte aktiviteter ikke nødvendigvis samsvarer med de aktivitetene som fremgår av årshjulet. På spørsmål om hvorvidt kommunen, som del av det forsvarlige systemet/internkontrollen, gjennomføres risikovurderinger for å kartlegge om det er områder opplæringssektoren i kommunen bør ha ekstra fokus på, gir representantene fra noen kommuner uttrykk for å være ukjent med både betegnelsen «risikovurdering» og denne måten å jobbe på. Andre kommuner formidler et inntrykk av både fremskreden modenhet i kontrollsystemene, og aktiv inkludering av dem i kommunens daglige virke. Generelt er oppfatningen både fra kommunenes og fylkesmannsembetenes side at variasjonen fra kommune til kommune er så stor, at det ikke er mulig å peke på noe annet enn tilstandsrapporten som kan være å betrakte som et generisk dokument som kan innhentes fra alle kommuner som del av grunnlaget for fylkesmannsembetenes risiko- og vesentlighetsvurderinger. Det antas at man ved å etterspørre annen informasjon fra internkontrollen/det forsvarlige systemet, vil motta store mengder dokumentasjon, som både vil kreve mye for kommunene å oversende, og som vil kreve mye for fylkesmannsembetene å håndtere. Den antatte nytteverdien anslås ikke å være av en slik art at fokusgruppedeltakerne anser dette som hensiktsmessig. Samtidig understrekes det også av representanter fra fylkesmannsembetene i fokusgruppene at det ikke er noen generell skepsis hos fylkesmannen til kvaliteten på kontrollarbeidet som gjøres i kommunene, eller dokumentene som produseres derfra. En mulighet som diskuteres i fokusgruppe, er om det hadde vært hensiktsmessig å utvikle en modell for tilsyn der man har en første fase hvor man undersøker hva et knippe kommuner har gjort av egenkontroll på det området som er tema for et gitt tilsyn. Der denne første kartleggingen av egenkontrollarbeidet sannsynliggjør at det er lav risiko for avvik, stopper man prosessen og gjennomfører ikke tilsyn. Med denne metoden ville man både få oversikt over et bredere utvalg av 19

50 kommuner, og fått gjennomført tilsyn der risikoen for avvik er størst, basert på en vurdering av egenkontrollen. 5.2 Dokumentforespørsel i forbindelse med gjennomføring av tilsyn I forbindelse med gjennomføring av tilsyn innenfor opplæringsområdet, etterspør fylkesmannen alltid dokumentasjon fra kommunen/fylkeskommunen knyttet til det som er temaet for tilsynet. Dokumentforespørselen følger som vedlegg til varselet om tilsyn som sendes til tilsynsobjektene. I forbindelse med nasjonale tilsyn, som per i dag er den mest utbredte tilsynstypen innenfor opplæringssektoren, utarbeider Utdanningsdirektoratet maler for hva slags dokumentasjon som skal etterspørres i forbindelse med tilsynene. I fokusgruppene blir det generelt gitt uttrykk for at kommunene oppfatter dokumentforespørslene i forbindelse med tilsyn som lett forståelige, og de mener de klarer å respondere på forespørselen gjennom å sende all relevant informasjon. Det blir også vist til at terskelen for å ta kontakt med fylkesmannen ved uklarheter er lav, og det rapporteres om god dialog mellom partene på dette området. Fra fylkesmannens side, forklares det også at de svært sjelden får for lite informasjon. Det er mer vanlig at det sendes for mye informasjon, og ikke alltid relevant informasjon. De neste avsnittene utdyper observasjoner rundt hvordan dokumentforespørselen oppfattes, og kan videreutvikles, for å sikre tilstrekkelig informasjon og samtidig begrense risikoen for å motta irrelevant informasjon Forsvarlig system I forbindelse med gjennomføring av konkrete tilsyn innenfor opplæringsområdet blir informasjon om kommunens internkontroll («forsvarlig system») ofte etterspurt i dokumentforespørselen fra fylkesmannen. Dersom forsvarlig system er en definert del av tilsynet, bes det spesifikt om dokumentasjon også på det forsvarlige systemet, for eksempel formulert som «Østfold fylkeskommunes forsvarlige system for å ivareta voksnes rett til videregående opplæring.» 18 Dersom ikke forsvarlig system er en definert del av tilsynet, ber man vanligvis ikke så direkte om dokumentasjon på forsvarlig system. Samtidig kommer det frem i fokusgruppene at det er stor variasjon mellom ulike kommuner med tanke på hvordan man forstår og forholder seg til det forsvarlige systemet som begrep. I enkelte kommuner kommer det frem at representantene for opplæringsområdet i kommunen ikke relaterer de ordninger som fins i forbindelse med interne rapporteringer, interne stikkprøvekontroller osv til internkontroll eller forsvarlig system. Fra disse kommunene blir det gjerne vist til at internkontrollen/ det forsvarlige systemet består av et årshjul, og at man har utarbeidet felles rutiner og retningslinjer. I andre kommuner forholder kommunene seg derimot til det forsvarlige systemet som fundamentet for all kontrollaktivitet, og det fremgår at det er bygget opp en systematikk ikke bare i form av felles rutiner og retningslinjer, men også egen kontrollaktivitet og intern rapportering for å sikre at rutiner og retningslinjer blir etterlevd. Noen kommuner viser også til at den årlige tilstandsrapporten har blitt en sentral del av kommunens internkontroll, mens andre kommuner ikke benytter rapporten aktivt til dette formålet. Det ble imidlertid trukket frem en forventning om at dette kan bli mer vanlig når kommunene får mer erfaring med å fylle ut, og benytte, tilstandsrapportene. Det var også uenighet blant kommunene om hvor stor nytte de har av malen for tilstandsrapport som ligger på Utdanningsdirektoratets hjemmesider. Enkelte kommuner har valgt å benytte et eget format på rapporten. 18 Fylkesmannen i Østfold: Varsel om tilsyn med voksnes rett til videregående opplæring Østfold fylkeskommune

51 5.2.2 Forvaltningsrevisjonsrapporter I fokusgrupper blir det kommentert at relevante forvaltningsrevisjonsrapporter kan gi fylkesmannen mye informasjon om kommunens egenkontroll på opplæringsområdet. I én fokusgruppe nevnes det at fylkesmannen etterstreber å undersøke om det nylig har vært gjennomført, eller skal gjøres forvaltningsrevisjon innenfor et tema de skal ha tilsyn på, men det er ingen systematisk innhenting av forvaltningsrevisjonsrapporter i forbindelse med dokumentforespørselen før et tilsyn. Det kan imidlertid forekomme at forvaltningsrevisjonsrapporter blir sendt med i dokumentasjonen fra en kommune hvis det nylig har vært gjennomført en forvaltningsrevisjon på opplæringsområdet. Dette er i så fall på kommunens initiativ Spisset dokumentforespørsel I fokusgruppene blir det lagt vekt på at dokumentforespørslene bør være spisset mot det konkrete temaet for tilsynet, slik de er i dag. Dokumentmassen som skal oversendes fylkesmannen før tilsyn oppfattes som stor, og både representanter fra kommunene og fylkesmannsembetene understreker at den ikke bør økes ytterligere. Slik det er i dag, oppleves dokumentforespørselen fra fylkesmannen i forbindelse med tilsyn som svært omfattende og tidkrevende. Dette henger blant annet sammen med at den samtidig som den er rettet mot det konkrete temaet for tilsynet, i enkelte tilfeller kan være ganske generell i formuleringene, blant annet for å sikre at den fanger opp variasjonen i dokumentasjon som fins i ulike kommuner. Mange kommuner sender over store mengder med dokumenter, for å være sikker på at de dekker det fylkesmannen ønsker oversendt. I fokusgrupper trekkes det frem at det hadde vært enklere med et elektronisk kvalitets- og arkiveringssystem hvor fylkesmannen kunne hatt tilgang, og selv gått inn og hentet relevante dokumenter. Enkelte kommuner har kommet et stykke på vei i utviklingen av elektroniske systemer. 5.3 Vurderinger knyttet til innhenting av dokumentasjon og informasjon fra den kommunale egenkontrollen Ulikheter i den kommunale egenkontrollen Det kommer tydelig frem gjennom fokusgruppene i denne undersøkelsen at de enkelte kommunene er på svært ulike nivåer når det gjelder den kommunale egenkontrollen. Særlig gjelder dette administrasjonssjefens internkontroll på opplæringsområdet, og hvordan den enkelte kommune sikrer at det foreligger et forsvarlig system. Selv om det er tydelig at enkelte fylkesmannsembeter kan få god innsikt i kommunene gjennom informasjon om internkontrollen, er det like tydelig at andre kommuner ikke har et like velutviklet internkontrollarbeid. Det ser imidlertid ikke ut til at det er et lineært forhold mellom kommunestørrelse og ressurser benyttet på kontrollarbeid. Den ulike modenheten i kommuneadministrasjonens eget risiko- og kontrollarbeid bidrar til at det vil være problematisk å standardisere på tvers av kommuner og fylker hva fylkesmannen skal se etter av arbeid utført fra kommunenes side når de søker informasjon for å kunne gjøre risiko- og vesentlighetsvurderinger og utvalg av tilsynsobjekter. Forslaget som kommer opp i en av fokusgruppene, om å gjennomføre en bred «første fase» i forbindelse med tilsyn, der man ber et større antall kommuner redegjøre for og dokumentere det arbeidet som gjøres i den kommunale egenkontrollen innenfor opplæringsområdet, fremstår etter vår vurdering som en interessant tilnærming. I en «andre fase» av tilsynet ville man da kunne gjennomføre mer ordinære tilsyn rettet mot de kommuner som basert på en vurdering av utforming og utøving av egenkontrollen viser seg å ha størst risiko for avvik. Dette vil være en betydelig endring i forhold til dagens tilsynspraksis, men vil samtidig ivareta en av de sentrale vurderingene som fremgår av meldingen fra Kommunal- og regionaldepartementet, om at «i kommunar med aktiv forvaltningsrevisjon 21

52 og eigenkontroll bør statlege tilsynsetatar ta omsyn til det og redusere tilsynet sitt». 19 Gjennom denne tilnærmingen vil fylkesmannen få konkret kjennskap til de egenkontrollaktiviteter som blir utført i den enkelte kommune, og kan ut fra det vurdere behovet for tilsyn. Samtidig vil man kunne fange opp de kommuner som ikke har en egenkontroll som klarer å ivareta kontrolloppgavene i tilstrekkelig grad. Her vil det statlige tilsynet ha en sentral rolle som kontrollinstans Dokumenter som kan ha nytteverdi for fylkesmannen Basert på det som kommer frem i undersøkelsen, synes det lite hensiktsmessig å lage en detaljert, generisk mal for hvilken dokumentasjon som bør hentes inn fra den enkelte kommune i forbindelse med tilsyn. I og med at forberedelser til tilsyn oppfattes som omfattende både fra fylkesmannen og kommunenes side, kunne bedre spissede dokumentforespørsler vedrørende kommunens forsvarlige system, likevel spart begge parter for arbeid. Da forståelsen for begrepet «forsvarlig system» er svært varierende i kommunene, innebærer en forespørsel om dokumentasjon på det forsvarlige systemet en risiko for at det sendes over store mengder informasjon som ikke er relevant, samtidig som relevant informasjon ikke blir oversendt. Det er derfor vår vurdering at fylkesmannen med fordel kan være mer spesifikk vedrørende hvilke typer dokumenter fra det forsvarlige systemet man ønsker oversendt, uten at risikoen for at relevant informasjon går tapt, er vesentlig. For eksempel kan det være hensiktsmessig å spørre mer spesifikt om: Den årlige tilstandsrapporten En redegjørelse for hvilke kontroller eller undersøkelser kommunen selv gjennomfører for å sikre etterlevelse av regelverket på det aktuelle området. Dokumentasjon på egne kontroller, stikkprøver eller lignende som kommunen har gjennomført innenfor det aktuelle området Eventuelle forvaltningsrevisjonsrapporter som er gjennomført på opplæringsområdet i kommunen Generelt er det vår oppfatning at fylkesmannen kan spare tid og ressurser på å få bedre oversikt over hva som gjennomføres av egenkontroll i kommunene. Også som grunnlag for fylkesmannens risiko- og vesentlighetsvurderinger på opplæringsområdet, og utvelgelse av tilsynsobjekter, kommer det gjennom undersøkelsen frem at det er enkelte typer dokumenter som utpeker seg som interessante: Den årlige tilstandsrapporten på opplæringsområdet Årshjul for gjennomføring av internkontrollaktiviteter på opplæringsområdet Forvaltningsrevisjonsrapporter Overordnet analyse og plan for forvaltningsrevisjon Dersom tilstandsrapportene er gode mener vi at dette er dokumenter som kan gi god informasjon om omfanget av, og nivået på, internkontrollen i en kommune. Samtidig kan en mangelfull tilstandsrapport indikere en manglende systematikk rundt internkontroll/forsvarlig system i kommunen. Tilstandsrapportene kan derfor uansett ha informasjonsverdi for fylkesmannen, og det er vår vurdering at en mer systematisk innhenting av de årlige tilstandsrapportene fra kommunene kan være et sentralt bidrag til fylkesmannens risikovurderinger. Årshjul for gjennomføring av internkontrollaktiviteter vil også gi et bilde av hva kommunen legger i det å ha et forsvarlig system, og hvilke internkontrollaktiviteter kommunen anser å være hensiktsmessige, selv om man ut fra årshjulet ikke kan vite hva som blir gjennomført i praksis. Det er per i dag relativt tilfeldig i hvilken grad fylkesmannen får tilgang til forvaltningsrevisjonsrapporter innenfor opplæringsområdet. Forvaltningsrevisjonsrapporter kan gi fylkesmannen nyttig informasjon om opplæringsområdet og eventuelle risikoer i de kommunene der forvaltningsrevisjonen er gjennomført. Forvaltningsrevisjon har i utgangspunktet et vidt mandat, og rapportene kan derfor ha en svært ulik tilnærming. Uansett kan informasjonsverdien være høy, og det er etter vår vurdering hensiktsmessig at 19 Kommunal- og regionaldepartementet: Meld. St. 12 ( ), Stat og kommune styring og samspel. Side

53 det blir etablert rutiner som sørger for at fylkesmannen får tilgang til relevante forvaltningsrevisjonsrapporter som blir gjennomført, ikke bare i forbindelse med konkrete tilsyn, men også på mer generell basis. Antallet forvaltningsrevisjonsrapporter på opplæringsområdet vil vanligvis ikke vil være spesielt høyt innenfor et fylkesmannsembete. Dermed vil dokumentmengden som må håndteres av fylkesmannen i denne forbindelse, normalt være relativt liten. Mer systematisk innhenting og gjennomgang av forvaltningsrevisjonsrapporter på opplæringsområdet vil derfor slik vi vurderer det medføre lite merarbeid for det enkelte fylkesmannsembete. Fylkesmannen kan benytte Norsk Kommunerevisorforbunds elektroniske oversikt over forvaltningsrevisjonsrapporter for å få tilgang til gjennomførte rapporter. Samtidig er det noe usikkerhet knyttet til hvor oppdatert denne oversikten er, og det kan derfor være mer hensiktsmessig at fylkesmannen inngår avtaler med den enkelte kommune/kontrollutvalgssekretariat om at forvaltningsrevisjonsrapporter på opplæringsområdet blir oversendt til fylkesmannen. Overordnet analyse og plan for forvaltningsrevisjon omfatter hele den kommunale virksomheten, derunder også opplæringsområdet. Disse dokumentene kan potensielt ha stor informasjonsverdi når det gjelder hvilke risikoer den enkelte kommune har identifisert på opplæringsområdet. Samtidig går det frem av undersøkelsen at kvaliteten på disse dokumentene oppfattes som svært varierende av representanter for kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat. Likevel er det vår vurdering at også dette er dokumenter som fylkesmannen bør etablere rutiner for å få tilgang til. Dokumentene utarbeides normalt en gang i valgperioden, og det vil derfor ikke være snakk om en årlig informasjonsinnhenting. Dokumentene inneholder informasjon om den totale kommunale virksomheten og kan derfor ha nytteverdi for flere avdelinger hos fylkesmannen. Samtidig er informasjonen som direkte vedrører opplæringsområdet normalt så begrenset, at det med tanke på informasjonsmengden bør være mulig for fylkesmannens Utdanningsavdeling å gjennomgå denne informasjonen for den enkelte kommune. Internt hos fylkesmannen er det etter vår vurdering viktig at man etablerer en informasjonsflyt som sikrer at denne typen informasjon går til relevante avdelinger. 23

54 6. Samordning mellom tilsyn og den kommunale egenkontrollen på opplæringsområdet 6.1 Metodisk samordning og endring I fokusgruppene kommer det frem at både representanter fra fylkesmannsembetene, kommunene/fylkeskommunene og kontrollutvalg/kontrollutvalgssekretariat er enige om at en bedre samordning mellom statlig tilsyn og den kommunale egenkontrollen på opplæringsområdet vil være hensiktsmessig. Samtidig er det tydelig gjennom fokusgruppene at ingen ser metodisk samordning mellom statlig tilsyn og kommunal egenkontroll på opplæringsområdet som noe mål. Tvert imot understrekes det, spesielt fra kommunenes side, at mandatene til for eksempel en forvaltningsrevisjon og et tilsyn er så ulike at metodisk ensretting er uhensiktsmessig. Gjennom fokusgruppene gir representantene fra fylkesmannsembetene i hovedsak uttrykk for å ha for liten kjennskap til kontrollutvalgets arbeid generelt, og forvaltningsrevisjoner spesielt, til å kunne uttale seg om metodebruken eller eventuelle behov for justeringer av metodebruken i de forvaltningsrevisjoner som har fokus på regeletterlevelse innenfor opplæringsområdet. Heller ikke andre av fokusgruppedeltakerne har noen oppfatning om generelle behov for justeringer i den metodiske tilnærmingen når det gjelder forvaltningsrevisjoner. 6.2 Forståelse av roller og mandat Til tross for at det i fokusgruppene blir gitt klart uttrykk for at forvaltningsrevisjon/internkontroll/tilsyn har helt ulike mandater, går det også frem at det er behov for ytterligere rolleavklaringer mellom de ulike kontrollaktivitetene. Spesielt blir det fra fylkesmannsembetenes side gitt uttrykk for at man har liten oversikt over hva som er kontrollutvalgets og forvaltningsrevisjonens rolle og mandat. Det går frem av fokusgruppene at kommunene har langt større oversikt over fylkesmannens rolle enn omvendt. Dette kan ha sammenheng med at kommunene er underlagt tilsyn fra fylkesmannen, og derfor har et konkret forhold til fylkesmannens rolle. Det fremstår ikke som klart for fylkesmannen hva de kan nyttiggjøre av kommunenes egne kontrollaktiviteter for å spare eget arbeid. På samme vis er det ikke alle kontrollutvalg som gir uttrykk for å ha god kjennskap til fylkesmannens rolle, og til hvordan kontrollutvalget kan dra nytte av for eksempel tilsynsrapporter i sitt kontrollarbeid. Det går samtidig frem av fokusgruppene at det er store forskjeller mellom de enkelte fylkesmannsembetene og kommunene når det gjelder kjennskapen til hverandres roller og mandat. 6.3 Innholdsmessig samordning mellom forvaltningsrevisjoner og tilsyn Det er noe uenighet blant kommunene i fokusgruppene om hvor nært opp mot tilsynene forvaltningsrevisjonene skal ligge, og i hvilken grad de skal følge opp funn i tilsyn. 24

55 Enkelte kommuner har opplevd at en forvaltningsrevisjon på opplæringsområdet har kommer etter et tilsyn i tid, og til dels har hatt liknende problemstillinger, uten at den har fungert som noen form for systematisk oppfølging av tilsynet. Det blir pekt på at dersom det siste var tilfelle, kunne kommunene opplevd mer læring etter tilsynene. I denne typen tilfeller opplever kommunen i stedet den «doble kontrollen» som frustrerende og arbeidskrevende. Det understrekes likevel i alle fokusgruppene at forvaltningsrevisjoner uansett skal være mer enn oppfølging av tilsyn. Det blir påpekt at i og med at forvaltningsrevisjoner har mye bredere mandat enn tilsyn, vil overlappet med tilsyn være begrenset. Andre representanter fra kommunene gir uttrykk for at kan være nyttig å ha en forvaltningsrevisjon på opplæringsområdet relativt kort tid etter at det er gjennomført tilsyn. Da vil man som en del av forvaltningsrevisjonen kunne kontrollere hvorvidt praksisen er korrigert dersom tilsynet påpekte avvik. De fleste kommunene som deltok i fokusgruppene har i praksis ingen erfaring fra sammenfallende eller tett etterfølgende tilsyn og forvaltningsrevisjon innenfor opplæringsområdet, og dette oppleves av deltakerne i fokusgruppene generelt ikke som noen stor utfordring. Det blir vist til at det vanligvis ikke er hvert år en kommune blir valgt ut til tilsyn, og det går vanligvis mange år mellom hver gang en kommune har en forvaltningsrevisjon på opplæringsområdet. Som det går frem over, blir det likevel pekt på enkelttilfeller av tett etterfølgende tilsyn og forvaltningsrevisjon som oppleves som lite hensiktsmessig. 6.4 Samordning i praksis Når det gjelder den praktiske samordningen av tilsyn og egenkontroll, trekkes det frem i fokusgruppene at det avholdes koordineringsmøter mellom fylkesmannen og kommunene, men hyppigheten og innholdet på møtene er svært varierende. Man etterstreber å samkjøre aktivitetene på disse møtene, men det gjelder først og fremst en koordinering mellom ulike tilsynsmyndigheter. I møtene deltar det enkelte fylkesmannsembete som helhet, ikke bare utdanningsavdelingene. Det understrekes at flere fysiske møtepunkter for informasjonsutveksling og koordinering innenfor opplæringsområdet hadde vært nyttig. Det understrekes også at en gjennomgang av agendaer på disse møtene med tanke på å forbedre informasjonsutvekslingen mellom fylkesmennene og kommuner ville vært nyttig. Det er per i dag primært informasjon om fylkesmannens, og de andre tilsynsmyndighetenes, planer som er tema for disse møtene, og ikke informasjon om hva kommunene planlegger av eget kontrollarbeid. I alle fokusgruppene trekkes det frem at det ville vært en fordel å forbedre informasjonsflyten rundt hverandres arbeid i disse møtene. Likevel opplever kommunene og kontrollutvalgene generelt at fylkesmannen er flink til å formidle sine tilsynsplaner. Det er primært informasjonen andre vei som er mangelfull. Når det gjelder hvordan egenkontrollen i en kommune kan supplere tilsynene hos fylkesmannen, og også fungere som et alternativ, understrekes det i en fokusgruppe at tilsyn ikke skal være «gjennomsnittstilsyn», fylkesmannen gjennomfører tilsyn der de har grunn til å tro at det er risiko for avvik. Dersom en kommune kan synliggjøre gjennom eget kontrollarbeid at risikoen for avvik på opplæringsområdet er liten, bør det ikke være noen grunn til å gjennomføre tilsyn på dette området i denne kommunen. En utfordring her er, som det går frem av kapittel fem i rapporten, at fylkesmannen per i dag i relativt liten grad har systematisk kjennskap til de egenkontrollaktivitetene kommunene utfører, og at det er stor variasjon både i hvilke kontrollaktiviteter kommunene utfører. Det er også variasjon blant kommunene/fylkeskommunene og fylkesmennene når det gjelder graden av samordning mellom egenkontrollaktiviteter på opplæringsområdet og fylkesmannens tilsynskalender. Det blir trukket frem som en utfordring at fylkesmannen og kommunene har ulike tidshorisonter. For eksempel vil vanligvis en plan for forvaltningsrevisjon ha en tidshorisont på 2-4 år, mens fylkesmannen lager årlige tilsynsplaner. Dette gjør det vanskeligere å samordne planene i tid. Samtidig understrekes det fra flere kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat at de før igangsetting av prioriterte forvaltningsrevisjonsprosjekter gjerne undersøker om det også er planlagt tilsyn på området. Dersom 25

56 dette er tilfelle, og man vurderer det som lite hensiktsmessig å gjennomføre en forvaltningsrevisjon parallelt med tilsynet, vil kontrollutvalget vurdere å utsette forvaltningsrevisjonsprosjektet, og heller prioritere et prosjekt på et annet område. Fra enkelte kontrollutvalg blir det kommentert at dette vil være vanskelig, da endringer i prioriteringen av forvaltningsrevisjoner må opp til politisk behandling i kommunestyre/fylkesting. Det vil da være en omfattende prosess å endre prioriteringene i plan for forvaltningsrevisjon. I andre kommuner har kontrollutvalget fått delegert myndighet til å gjøre denne typen omprioriteringer, og endringer vil da lettere la seg gjøre. Ingen av fokusgruppedeltakerne har noen oppfatning av om det er noen minimumselsmenter som bør inngå i en forvaltningsrevisjon der fokus for eksempel er regeletterlevelse på opplæringsområdet. Det blir fra et fylkesmannsembetes side vist til at fylkesmannen i de tilfeller det foreligger en forvaltningsrevisjon, må vurdere spesifikt om den konkrete forvaltningsrevisjonen sannsynliggjør at det ikke er vesentlig risiko for avvik fra regelverket i den aktuelle kommunen. Dersom dette er sannsynliggjort, vil det ut fra en risikovurdering ikke være behov for å gjennomføre tilsyn. På denne måten mener man at fylkesmannen i sine vurderinger av om det er behov for tilsyn eller ikke, kan basere seg på en gjennomført forvaltningsrevisjon. Dette må imidlertid vurderes spesielt i det enkelte tilfelle. Generelt blir det gjennom fokusgruppene gitt uttrykk for at samordning i tid mellom den kommunale egenkontrollen og fylkesmannens tilsyn innen opplæringsområdet ikke en stor utfordring. Det nevnes likevel at kollisjoner i tid har skjedd, og representanter fra fylkesmannen mener de kunne hatt god nytte av å bli informert om planene for forvaltningsrevisjon for å vite om det skal gjennomføres forvaltningsrevisjon på opplæringsområdet. Informasjon om planlagte aktiviteter kan være nyttig både for å unngå at for like aktiviteter følger for tett i tid, og eventuelt for å kunne samordne innholdet slik at forvaltningsrevisjonene og tilsynene utfyller, heller enn overlapper hverandre. Det trekkes også frem fra flere parter i forlengelsen av dette, at en bedre samordning av planene for forvaltningsrevisjon og planer for tilsyn kunne ført til grundigere gjennomganger på spesifikke områder, og bedre oppfølging av tilsyn. Forvaltningsrevisjonene har ofte bredere perspektiv og dekker problemstillinger utover kun regeletterlevelse. 6.5 Veiledning og læring Gjennom de ulike fokusgruppene i denne undersøkelsen, kommer det tydelig frem at læringseffekten av tilsyn oppleves svært ulikt fra kommune til kommune. For eksempel hevder representanter fra enkeltkommuner at de i liten grad opplever en langsiktig læringseffekt knyttet til tilsyn. Det etterlyses mer veiledning, og flere konkrete råd fra fylkesmannen. Samtidig som representantene fra disse kommunene er negative til effektene av tilsyn, viser de til at de opplever mye større grad av læring knyttet til forvaltningsrevisjoner, og at det i forbindelse med forvaltningsrevisjoner er mye mer fokus på veiledning. Bildet fra fokusgruppene er imidlertid ikke entydig. I kommuner hvor kontrollarbeidet er modent, og samarbeidet med fylkesmannen oppleves som godt, trekkes det frem at tilsyn oppfattes som en positiv og lærerik aktivitet selv om kommunene får avvik i tilsynene. Tilsynene oppleves i disse tilfellene også å ha en viktig funksjon, og bidrar til læring i kommunen utover kun det aktuelle området det har blitt gjennomført tilsyn med. Kommunene relaterer i disse tilfellene alle avvikene de får til det overordnete forsvarlige systemet, og tar dem som tegn på systemsvakhet heller enn kun å fokusere på å lukke enkeltavvikene. Det blir vist til at systemsvakhetene lærer man videre av på tvers av enhetene i kommunen. Fra enkelte kommuner blir det videre vist til at tilsyn fører til videreutvikling av kommunens forsvarlige system uavhengig av om tilsynet i seg selv har fokus på forsvarlig system. Det blir vist til nasjonalt tilsyn med det psykososiale skolemiljøet som eksempel, og kommentert at avvik her vil være en indikasjon på at kommunens forsvarlige system ikke er godt nok, selv om tilsynet i seg selv ikke fokuserer på forsvarlig system. Noen kommuner mener at tilsyn med regeletterlevelsen innen spesifikke områder på skolenivå, gir større læringseffekt med tanke på kommunens egen internkontroll/forsvarlig system, enn systemtilsyn som har spesifikt fokus på forsvarlig system. 26

57 Det er store forskjeller mellom de ulike fokusgruppene, ved at kommunene i én fokusgruppe er enige om at man i liten grad har noen læringseffekt knyttet til tilsyn, mens kommunene i en annen fokusgruppe er enige om at læringseffekten knyttet til tilsyn er stor. For å øke læringseffekten av tilsyn for alle kommunene, trekkes viktigheten av veiledning i forbindelse med tilsyn frem i alle fokusgruppene. Det understrekes at det aldri veiledes i forbindelse med selve tilsynet, men det blir vist til ulike andre arenaer som regionsamlinger med kommunene eller andre større samlinger. Fylkesmannen følger etter ny tilsynspraksis også alltid opp tilsynsobjektene etter tilsyn. Dette oppleves som svært positivt av mange av kommunene. Det forklares også i fokusgruppe at malen for tilsynsrapporter er endret de senere årene, og det er nå mer beskrivende rapporter enn det var tidligere. Dette oppleves som en positiv utvikling både fra kommunenes og fylkesmannsembetenes side. Representantene fra kommunene i fokusgrupper ser i dag liten eller ingen nytteverdi i tilsynsveilederne, som utarbeides av Utdanningsdirektoratet i forbindelse med nasjonale tilsyn. Disse blir i liten grad benyttet av kommunene for eksempel som grunnlag for egne kontroller, og det varierer i hvilken grad representanter fra kommunene er kjent med at det fins tilsynsinstrukser som de kan få tilgang til. Det har fra fylkesmannsembetenes side ikke blitt aktivt informert om muligheten til å finne enkelte tilsynsinstrukser på nettet. Representanter fra kommunene fremholder at ulike kurstilbud og samlinger i regi av fylkesmannen i større grad er interessant for kommunene, enn dokumenter. 6.6 Vurderinger knyttet til samordning mellom kommunal egenkontroll og statlig tilsyn på opplæringsområdet Samordning av metode Med bakgrunn i relativt entydige signaler fra fokusgruppene, vurderer vi problemstillingen om metodesamordning dithen at det ikke er et hensiktsmessig mål. Snarere kan metodemangfold bidra til grundigere belysning av ulike aspekter ved kommuners egenkontroll og kvalitet på utdanningsområdet. Videre, og sett i lys av at det er til dels uklare oppfatninger av de ulike kontrollinstansenes mandat og roller, kan metodeulikhet være med på å avklare roller. Det vil i det enkelte tilfelle måtte vurderes hvorvidt en forvaltningsrevisjon for eksempel er gjennomført slik at den sannsynliggjør at risikoen for avvik fra regelverket er lav. Dette er etter vår vurdering en hensiktsmessig form for samordning, men forutsetter at fylkesmannen kjenner til gjennomførte forvaltningsrevisjoner, jamfør kapittel fem i denne rapporten. På grunnlag av undersøkelsen er det heller ikke grunnlag for å gi generelle metodiske råd til kontrollutvalg og revisjon, eller si noe om hvorvidt det er elementer som alltid bør inngå i en forvaltningsrevisjon på opplæringsområdet som har fokus på regeletterlevelse. Samtidig vil vi peke på viktigheten av at revisjonen benytter tilsynsrapporter aktivt i arbeidet med å fastsette revisjonskriterier for forvaltningsrevisjoner som har fokus på regeletterlevelse, da disse vil gi viktig informasjon om hvilken praksis som anses å være i samsvar med lovkravene. Revisjonen kan også ta utgangspunkt i fylkesmannens klagesaksbehandling eller i tilsynsinstrukser når de gjennomfører forvaltningsrevisjoner, for å sikre at man forholder seg til gjeldende forståelse av regelverket Rolleavklaringer og mandat I fokusgruppene er det tydelig at det ikke er allment kjent blant kommuner og fylkesmannsembeter hva den andres rolle er og skal være. Dette mener vi er et tydelig signal om at kommunikasjonen mellom aktørene bør bedres. I fokusgruppene blir det også trukket frem et behov for mer kommunikasjon og samhandling. Mye av dette kan med fordel gjøres elektronisk for å spare ressurser, men samtidig vurderer vi at det er et behov for flere fysiske møteplasser mellom de ulike kontrollinstansene. 27

58 Generelt fremgår det fra fokusgruppene at en forutsetning for at samordningen mellom statlige tilsyn og kommunenes egenkontroll skal forbedres fra dagens nivå, er at de får økt kjennskap til, og kunnskap om, hverandres aktiviteter. Dette synes for eksempel avgjørende for at fylkesmannen skal kunne nyttiggjøre seg informasjonen fra kommunens egenkontroll, nevnt i kapittel fem. Fokusgruppediskusjonene viser at det er stor variasjon mellom fylkesmannsembetene og mellom kommunene når det gjelder kjennskapen til hverandres roller og mandat. Dette store spriket i rolleoppfattelser på tvers av fylker, understreker behovet for tilpasset samordning. I første omgang vil det i enkelte fylker være viktig at fylkesmannsembetene i større grad får kjennskap til hva forvaltningsrevisjon er, og hva som kan være tema i en forvaltningsrevisjon. Det kan være hensiktsmessig for eksempel med felles møter, innenfor opplæringsområdet spesielt, mellom utdanningsavdelingene hos fylkesmannen, og representanter for kontrollutvalgssekretariat, kontrollutvalg og/eller revisjon. Disse møtene bør komme i tillegg til dagens samordningsmøter, som i større grad handler om samordning mellom statlige tilsyn, og dermed omfatter mange fagområder. Ved å isolere opplæringsområdet, vil man kunne tydeliggjøre et faglig fokus. Et viktig formål med slike møter, må være å få mer kjennskap til den andre partens arbeidsområder, slik at man har forutsetning for bedre å samordne tilsyns- og kontrollaktivitetene Innholdsmessig samordning Vår vurdering er at det i liten grad er behov for innholdsmessig samordning av tilsyn og forvaltningsrevisjoner, da det i liten utstrekning er en utfordring med tidsmessig tett etterfølgende forvaltningsrevisjon og tilsyn. Videre har forvaltningsrevisjon et mye bredere mandat enn tilsyn, slik at man ofte vil ha fokus på et bredere spekter av problemstillinger. Bedre kjennskap til hverandres mandat og planer for gjennomføring av tilsyn og forvaltningsrevisjoner, vil også kunne bidra til at overlapping i tid og innhold i enda mindre grad blir en utfordring, jamfør for eksempel kapittelet under om samordning i praksis. Samtidig vil det i denne forbindelse være viktig at kontrollutvalget og revisjonen holder seg orientert om statlig tilsynsaktivitet, og bruker denne informasjonen aktivt i sitt arbeid. De statlige tilsynsrapportene kan fungere veiledende for revisjonen med hensyn til hvilken praksis som anses å være i samsvar med lovkravene. Revisjonen kan benytte et bredt spekter av metoder for å utfylle, og følge opp tilsyn, på en måte som kan bidra til læring i den enkelte kommune, og i tillegg bidra til å gi fylkesmannen et bilde av egenkontrollen på opplæringsområdet Samordning i praksis Når det trekkes frem i fokusgrupper at tilsyn ikke skal være «gjennomsnittstilsyn», men gjennomføres der tilsynsmyndigheten oppfatter at det er risiko for avvik, kan det være hensiktsmessig å inkludere forvaltningsrevisjoner mer i grunnlaget for slike vurderinger. Dette er ytterligere kommentert blant annet i kapittel fem i rapporten. På samme måte skal prioritering av forvaltningsrevisjonsprosjekter være basert på en risiko- og vesentlighetsvurdering. Dersom det er gjennomført tilsyn som innebærer at risikoen for avvik på området er å betrakte som mindre enn det man i den overordnede analysen har vurdert den til, kan dette være grunnlag for å gjøre endringer i prioriteringene i plan for forvaltningsrevisjon. God kommunikasjon, og kjennskap til hverandres kontrollaktiviteter, vil være en forutsetning for endringer både når det gjelder planlagte tilsyn, og planlagte forvaltningsrevisjoner, jamfør det som er drøftet i avsnittene over. Dette innebærer også at det enkelte kontrollutvalg må ha kjennskap til fylkesmannens tilsynskalender, og også bør få informasjon om gjennomføring av tilsyn som ikke inngår i tilsynskalenderen. Sistnevnte vil kontrollutvalget enkelt kunne ha tilgang til ved at den administrative ledelsen i kommunen sender kopi av alle varsler om tilsyn til sitt kontrollutvalg. God samordning forutsetter også at fylkesmannen har kjennskap til sentrale kontrollaktiviteter som inngår i kommunens egenkontroll, herunder overordnet analyse, plan for forvaltningsrevisjon, og gjennomførte forvaltningsrevisjoner. Når det gjelder kontrollaktiviteter som inngår i 28

59 administrasjonssjefens internkontroll, vil dette i større grad være ulikt fra kommune til kommune, og en samordning på generell basis vil være vanskeligere. Samtidig blir det i kapittel fem i denne rapporten vist til enkelte muligheter også for at fylkesmannen mer systematisk kan legge administrasjonssjefens internkontrollaktiviteter til grunn for sine risikovurderinger. Dermed vil man kunne få en bedre samordning også med aktiviteter som inngår i kommunens internkontroll Veiledning og læring Når det kommer frem i fokusgrupper at noen kommuner opplever læringseffekten av forvaltningsrevisjoner som større enn av tilsyn, og at disse har mer fokus på læring, kan dette tyde på at det i en del tilfeller er et forbedringspotensial når det kommer til veiledningen rundt tilsyn. I den grad forvaltningsrevisjoner gjennomføres i samsvar med RSK 001, har også revisor en del begrensninger når det gjelder veiledning. Revisor skal for eksempel ikke komme med detaljerte løsningsforslag. Samtidig inneholder vanligvis forvaltningsrevisjoner mer fyldige beskrivelser av datagrunnlaget enn det som er vanlig i tilsynsrapporter, og revisor gir på bakgrunn av sine vurderinger en del anbefalinger, eller forslag til tiltak, som kan bidra til å bedre kommunens praksis. Når rapportene oppfattes så ulikt med tanke på læringseffekten, kan dette være et signal om at kommunene ser behov for mer konkretisering av hva som skal til for å tilfredsstille de krav som stilles, enn det man får gjennom en tilsynsrapport. Undersøkelsen viser samtidig at det er sammenheng mellom i hvilken grad de ansvarlige for opplæringsområdet i en kommune har forståelse for hva som ligger i begrepene internkontroll og forsvarlig system, og i hvilken grad de opplever at tilsyn bidrar til læring. Kommuner som i utgangspunktet synes å ha en velfungerende internkontroll, opplever også at de har stort utbytte av statlige tilsyn. I fokusgruppene er det også ulikheter mellom fylkesmannsembetene, ved at kommunene innenfor ett embete gir uttrykk for stor grad av læring i forbindelse med tilsyn, mens kommunene innenfor et annet embete gir uttrykk for liten grad av læring. Med bakgrunn i disse observasjonene, mener vi det vil være behov for ulike tilnærminger. Man bør for det første kartlegge nærmere om funnene i denne undersøkelsen, som tyder på at læringseffekten i forbindelse med tilsyn oppfattes ulikt i ulike fylkesmannsembeter, stemmer. Dersom dette blir bekreftet gjennom mer omfattende undersøkelser, bør man undersøke nærmere hvilken metodikk og tilnærming som kjennetegner de fylkesmannsembetene som får gode tilbakemeldinger fra kommunene vedrørende læringseffekten av tilsyn. I disse prosessene er det etter vår vurdering naturlig at Utdanningsdirektoratet har en sentral rolle. Både i forbindelse med en kartlegging av om det er systematiske forskjeller mellom ulike fylkesmannsembeter, og i forbindelse med prosesser for å øke erfaringsdelingen og læringen av gode eksempler på tvers av fylkesmannsembetene. Funn i Rambølls tidligere nevnte evaluering av de årlige tilstandsrapportene på opplæringsområdet, kan understøtte fylkesmannens gevinst av mer veiledning til kommunene. 20 Evalueringen finner at nivået på disse tilstandsrapportene er svært varierende, og det er rimelig å anta at systematisk veiledning i utforming av tilstandsrapporter fra fylkesmannens side, kan bidra til en bevisstgjøring av kontrollarbeidet, grundigere og mer konkrete vurderinger, tydeligere oppfølging av egne målsettinger, og dermed kvalitetsutvikling på opplæringsområdet. Og, endelig vil dette også sannsynligvis bidra til bedre kvalitet i rapporten, noe som vil gi fylkesmannen bedre oversikt over kommunens egenkontroll. Rambølls resultater tyder på at det allerede skjer en læring i utviklingen av rapportene, deres funn indikerer at de skoleeiere som har utarbeidet rapport to eller flere ganger er mer positive i sin vurdering av rapportenes bidrag til kvalitetsutvikling for skoleeier. Dette kan fylkesmannen dra ytterligere nytte av. 20 Rambøll Management Consulting: «Evaluering av årlige tilstandsrapporter. Delrapport 2.» 2012, s

60 7. Avsluttende betraktninger Det er viktig å skille fylkesmannens rolle som samordner mellom ulike tilsynsmyndigheter, og fylkesmannens samhandling med den lokale egenkontrollen. Både Meld.St. 12 ( ) Stat og kommune styring og samspel og Samordning av statlig tilsyn og systemrevisjon som tilsynsmetode, NIBR-rapport 2011:28, tar opp metodisk samordning av tilsyn i sine rapporter, og det kommer fram at metodisk samordning er praktisk vanskelig, og lite gjennomført i praksis. Samordning mellom ulike tilsyn er ikke behandlet i denne rapporten, men snarere samordning mellom statlige tilsyn og kommunal egenkontroll. En av hovedproblemstillingene innledningsvis i denne rapporten, gikk nettopp på metodisk samordning mellom tilsyn og egenkontroll. Signalene fra fokusgruppene har vært klare på dette området. Statlige tilsyn og kommunal egenkontroll skal fylle to ulike roller. Det er viktigere å klargjøre rollefordelinger og mandat, for derigjennom å kunne dra veksler på hverandre, enn å fokusere på metodisk samordning. Det er også tydelig gjennom undersøkelsene i forbindelse med denne rapporten at fylkesmannsembetene og kommunene/fylkeskommunene har stort utviklingspotensial når det kommer til å nyttiggjøre seg av hverandres arbeid. Når det kommer til direkte overlapp i tid og innhold mellom statlige tilsyn og forvaltningsrevisjoner på opplæringsområdet, er dette sjelden et problem. Det er et begrenset antall både tilsyn og revisjoner, så hensikten med en bedret samordning er i større grad å få styrket den langsiktige effekten og læringsverdien av det arbeidet som allerede skjer, enn å forhindre kollisjoner mellom aktørene. Jevnt over ser det ut til at kjennskapen til kontrollarbeidet som gjøres i kommunene er lav hos fylkesmannen. Å bedre denne kjennskapen vil være en forutsetning for bedre samhandling. Det er verdt å understreke at det er stor variasjon i hvor omfattende samarbeidet mellom fylkesmannen og kommunene er. Det er på bakgrunn av det, vanskelig å anbefale utvikling av en felles mal eller sjekklister som bør benyttes i dialogen rundt tilsyn, og spesielt i dokumentforespørsler. Dette er også i samsvar med et av de mulige tiltakene for bedre samhandling mellom statlige tilsyn og kommunal egenkontroll som trekkes frem i Meld.St 12 ( ) hvor det står: «Eit tiltak for å oppnå betre samanheng mellom mellom statleg tilsyn og kommunal eigenkontroll er å innrette det det statlege tilsynet ulikt overfor ulike kommunar, avhengig av kva situasjon kommunen er i.» Kommunal- og regionaldepartementet understreker videre at de mener at i kommuner med aktiv forvaltningsrevisjon og egenkontroll, kan fylkesmannen ta hensyn til dette, og redusere omfanget av tilsyn. Dette er i samsvar med signalene fra fokusgrupper, der det blir pekt på at det ikke vil være grunnlag for å gjennomføre tilsyn dersom det er sannsynliggjort at det ikke foreligger vesentlig risiko for avvik fra regelverket. Denne typen samordning forutsetter bedre kjennskap både til hverandres mandat, og at fylkesmannen i større grad har kjennskap til for eksempel gjennomførte forvaltningsrevisjoner, enn det som per i dag er tilfellet. 30

61 Referanser Andersen, Kari Merete, Bodhild Laastad, Stein Ove Songstad og Anna Ølnes, Veileder i forvaltningsrevisjon. Orkanger: Grytting AS. ISBN Fylkesmannen i Østfold, «Varsel om tilsyn med voksnes rett til videregående opplæring Østfold fylkeskommune», Indset, Marthe, Jan Erling Klausen, Eivind Smith og Marthe Winsvold, «Samordning av statlig tilsyn og systemrevisjon som tilsynsmetode. NIBR-rapport 2011:28. Kommunal- og regionaldepartementet, Ot.prp nr. 70 ( ). Om lov om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.m. (kommunal revisjon). Kommunal- og regionaldepartementet, 2004a. Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner. Kommunal- og regionaldepartementet, 2004b. Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner m.v. Kommunal og regionaldepartementet, Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). LOV Sist endret: LOV Kommunal- og regionaldepartementet, Meld. St. 12 ( ). Stat og kommune styring og samspel. Kommunal- og regionaldepartementet, Kontrollutvalgsboken. Om kontrollutvalgets rolle og oppgaver. Publikasjonskode: H-2254 B. Kunnskapsdepartementet, Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). LOV Sist endret: LOV NKRF, RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon. Fastsatt av NKRFs styre 1. februar 2011 og gjort gjeldende som god kommunal revisjonsskikk for forvaltningsrevisjonsprosjekter med oppstart etter samme dato. Rambøll Management Consulting, «Evaluering av årlige tilstandsrapporter. Delrapport 2». Utdanningsdirektoratet, «Tilsyn i opplæringssektoren en håndbok i metode». Instruks. Utdanningsdirektoratet, «Tilsynsinstruks for felles nasjonalt tilsyn 2010 og 2011». Versjon 2 (vår 2011). Utdanningsdirektoratet, 2012a. Oppdragsbeskrivelse tilrettelegging for et bedre forsvarlig system med opplæringslovens bestemmelser. 31

62 Utdanningsdirektoratet, 2012b. «Tilsynsinstruks for prioritert område Tilsyn med Nasjonale Prøver». Versjon 2. Utdanningsdirektoratet, Skoleporten. 32

63 Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee, and its network of member firms, each of which is a legally separate and independent entity. Please see for a detailed description of the legal structure of Deloitte Touche Tohmatsu Limited and its member firms. Deloitte provides audit, tax, consulting, and financial advisory services to public and private clients spanning multiple industries. With a globally connected network of member firms in more than 150 countries, Deloitte brings world-class capabilities and high-quality service to clients, delivering the insights they need to address their most complex business challenges. Deloitte has in the region of 200,000 professionals, all committed to becoming the standard of excellence Deloitte AS

64

65 Kultursektoren KULTUR, IDRETT OG FRILUFTSLIV Stokke kommune PB STOKKE Dato: Referanse: Saksbehandler: Deres referanse: Truls Vesterås Søknad om tilskudd til friluftstiltak Det vises til deres søknad om tilskudd til friluftslivstiltak i Behandling av søknaden er nå foretatt og har resultert i følgende vedtak: Tiltak/prosjekt: Brunstad Sanering av småbrygger Tilskudd: kr Tiltak/prosjekt: Brunstad Utarbeidelse av illustrasjonsplan Tilskudd: kr Tiltak/prosjekt: Tilskudd: Brunstad Avklaring muligheter for sanering Ikke innvilget. Dette tiltaket er i hovedsak knyttet til juridiske spørsmål. Det anbefales at kommunen benytter seg DNs ordning om å få dekket utgiftene til juridisk utredning av advokater. Les mer om dette på DNs hjemmesider. Kontonr.: Vestfold fylkeskommune har i 2013 kr til disposisjon til tiltak i statlig sikra friluftslivsområder. Det er i denne tildelingsrunden søkt om totalt kr Søknaden er behandlet i Hovedutvalget for kultur og helse i sak 12/13. Føringer for utbetaling og rapportering: - Tilskuddet utbetales til kontonummer oppgitt i søknadsskjemaet, med det første fylkeskommunen mottar midlene for de statlige tilskuddspostene. - Dersom innvilgede midler ikke blir benyttet til prosjekt og/eller tiltak beskrevet i søknadsskjema eller at prosjekt og/eller tiltak ikke utføres som planlagt, skal midlene refunderes til fylkeskommunen etter nærmere avtale. Tildelte midler som ikke benyttes vil bli fordelt til andre søkere. - En kort status/rapport med beskrivelse av tiltaks-/prosjektgjennomføring og regnskap skal fylles ut på vedlagt rapportskjema og returneres Vestfold fylkeskommune, Svend Foynsgt. 9, 3126 TØNSBERG eller firmapost@vfk.no innen 15. januar Innsendt rapport vil være en forutsetning for tildeling av ytterlig tilskudd ved senere anledninger. 1 av 2 Postadresse Besøksadresse Telefon/fax/E-post Bankkonto Svend Foyns gate 9 Svend Foyns gate TØNSBERG 3126 TØNSBERG Organisasjonsnr. firmapost@vfk.no

66 Dato: Referanse: av 2 Med vennlig hilsen Truls Vesterås rådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Vedlegg: Rapportskjema tilskudd til naturforvaltnings og friluftlivstiltak 2013

67 Fra: Grete Elverum Sendt: Til: Lysheim, Morten Kopi: Morten Thaulow;Odd Kjærem;Trond Aalvik Simensen;Heidi Grete Emne: SV: Søknad om juridisk bistand Hei! Det vises til eposten nedenfor der Stokke kommune ber om juridisk bistand for å sikre allmennhetens ferdsel i strandsonen i et friområde langs sjøen Den skisserte problemstillingen faller inn under ordningen og DN gir dermed Stokke kommune adgang til gratis juridisk bistand i forhold til å få utredet det juridiske grunnlaget i forbindelse med forhandlinger med grunneier. Vi presiserer imidlertid at bistanden er begrenset til frivillige forhandlinger. Hvis saken går over i ekspropriasjon, og kommunen fortsatt ønsker statlig økonomisk hjelp, så må søknad sendes via elektronisk søknadssenter på DN. Kommunen kan her søke statlige midler til ervervskostnader og tilretteleggingsmidler. Hvis kommunen er interessert i dette, så kan det være mest hensiktsmessig at det søkes som en ordinær sikringssøknad. Hvis det er ønskelig, så får dere gi oss beskjed om det. Ordninger fungerer slik at kommunen nå henvises til å ta direkte kontakt med adv. Pihlstrøm for å presentere problemstillingen nærmere og konkretisere bistandsbehovet. Videre kontakt om saken foregår deretter mellom kommunen og advokaten. Advokatens kontaktinformasjon er: Adv. Svein Arild Pihlstrøm Advokatfirmaet Haavind AS Postboks 359 Sentrum 0101 OSLO Tlf: Faks:

68 Epost: For øvrig presiserer vi at advokaten fakturer DN direkte slik at kommunen ikke vil få noen økonomiske utlegg i forbindelse med jussbistanden. Denne saken har fått saksnummer 2013/4918, og vi ber om at dette saksnummeret i oppgis ved all skriftlig kontakt med DN. Dersom noe skulle være uklart, er det bare å ta kontakt! Med hilsen Grete Elverum seniorrådgiver seksjon for arealplanlegging Mob.: Direktoratet for naturforvaltning Tlf.: Fra: Lysheim, Morten [mailto:morten.lysheim@stokke.kommune.no] Sendt: 4. april :28 Til: strandsonebistand Emne: Søknad om juridisk bistand Til Direktoratet for Naturforvaltning Det søkes med dette om juridisk bistand knyttet til en strandsonesak i Stokke kommune. Stokke kommune vedtok den en områdeplan som blant annet omfatter et friområde langs sjøen. Friområdet er totalt på ca. 40 daa. Det er Oslofjorden Convention Center (OCC) som skal opparbeide områdene og overdra disse vederlagsfritt til Stokke kommune. Dette som del av en utbyggingsavtale knyttet til en større utbygging av OCC.

69 I det aktuelle området er det i dag en privat hytteeiendom med eiendom mot sjøen (del av F2 innenfor planen). Over denne hytteeiendommen er det regulert et friområde som et 5 m bredt belte. Dette er gjort for å sikre allmennhetens ferdsel i et langsiktig perspektiv. Hensikten med å regulere kun en stripe på 5m er å sikre fri ferdsel uten at det legges til rette for opphold på hytteiendommen. Hytteeieren har i en tidligere fase muntlig tilbudt seg å opparbeide kyststi over sin eiendom på betingelse av at det ikke reguleres til friområde (+ noen flere betingelser). Kommunestyret har imidlertid vedtatt planen slik som beskrevet. Kommunen har på sin side utarbeidet forslag til en avtale om opparbeiding av kyststi som blant annet innebærer at eieren beholder hjemmelen til hele sin eiendom, d.v.s. ikke noe ekspropriasjon av friområdet. Dette har han imidlertid avslått. Vi har med vedtatt plan anledning til å ekspropriere, men det er ønskelig å komme til en frivillig avtale med hytteier. I dag synes saken fastlåst, men vi håper å kunne komme frem til en ordning som begge parter kan godta. Siden vi ikke har noen juridisk kompetanse i kommunen, søkes det med dette om juridisk bistand fra Direktoratet slik at vi kan få hjelp i forhandlingene med hytteeier. Vedlagt følger forslag til avtale sendt hytteeier, brev fra hytteeiers advokat, vedtatt plankart og bestemmelser samt forslag til opparbeidelse av sti utarbeidet av landskapsarkitekt på oppdrag fra kommunen. Vedlagt følger også en oversiktsplan for opparbeidelse av hele friområdet. Hilsen Morten Lysheim Bygnings- og arealplansjef Tlf /

70

71 I følge Plan- og bygningsloven skal kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter A)samfunnsdel med handlingsdel og B)arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel er det overordnede plandokumentet som skal ligge til grunn både for arealdelen og for andre planer i kommunen. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien. Det er mange lover som er førende for planer og tiltak i en kommune, i dette dokumentet viser vi til nye lover som er viktige for kommunens overordnede planarbeid. Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan- og bygningsloven. Formålet er å klargjøre hvilke planer kommunen bør starte opp eller videreføre i kommunestyreperioden for å legge til rette for en Ønsket utvikling i kommunen. Gjennom vedtaket av den kommunale planstrategien skal kommunestyret ta stilling til om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres. KommunAl planstrategi prqattpr det oblig2torkkp kravpt til rullpring Av kommunppinan som!å tidligere plan- og bygningslov (PBL 1985). Planstrategien setter et sterkt fokus på en planlegging som skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Planstrategien med Kunnskapsdokumentet for Andebu kommune 2012, skal hjelpe oss til tydeligere å se en helhet og tenke langsiktig, for så å ta veivalg. Overordnede mål og strategier i kommuneplanen skal utformes slik at de møter de viktigste utfordringene som kommunen står overfor. Status og de fleste utfordringene er tydeliggjort i Kunnskapsdokumentet for Andebu kommune 2012, som er vedlagt. Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkning for kommunens innbyggere. Det kan ikke fremmes innsigelse mot kommunal planstrategi. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) ventes avklart i Denne regionale planen vil sannsynligvis gi langsiktige føringer for utviklingsretninger og arealutnytting som må vurderes ved kommende kommuneplanrulleringer. Det er imidlertid ikke forhold som kreves innarbeidet i kommuneplanen umiddelbart, men det vil være naturlig å ta hensyn til RPBA ved kommuneplanerulleringen så snart RPBA er vedtatt. 1 pcf Kunnskapsdokumentet for Andebu kommune er inndelt i 7 innsatsområder som alle beskriver utviklingstrekk og utfordringer som berører kommunesamfunnet og kommunen som /2013 nrganicasinn Disp nmrådene er ejennomgående som tema i plantrateg,ien ng r rint kommuneplanens samfunnsdel: Befolkningsutvikling Arbeidsliv og inntekt Helse Oppvekst og boligforhold Areal, ytre miljø og sikkerhet Kommuneøkonomi Lokaldemokrati Andelm for planstrategima nal Kommu

72

73

74 sikrer brukere tjenester av høy kvalitet til rett tid på rett nivå Andebu skal ha gode Delvis oppvekstvilkår for barn og unge med levende nærmiljøer som gir identitet og tilhørighet Innbyggerne skal ha et Ja levende og variert tilbud innen kultur, idrett og friluftsliv som fremmer fysisk, psykisk og sosial helse, og bidrar til samkvem og trivsel i lokalmiljøet Andebu skal bestå som Ja egen kommune Det skal være sunt, trygt Delvis og trivelig å bo i Andebu Andebu skal arbeide Ja aktivt med samfunnssikkerhet og beredskap Kommunens profil, Delvis identitet og styringsevne skal styrkes Andebu sentrum skal Delvis utvikles til et attraktivt og helhetlig kommuneog områdesenter med blomstrende handelsliv og kulturelle og sosiale aktiviteter Sentrumsområdene i Delvis Kodal og Høyjord skal videreutvikles til trygge, trivelige og miljøvennlige lokalsentra Det skal være bra å Delvis jobbe i Andebu kommune skal bidra til implementering av internkontroll for å sikre tjenestekvalitet. Oppfylles barnehager ved at det er sogn og gode tilbud og skoler i alle til barn og unge i regi av frivillige organisasjoner. Idrettslag og ungdomslag i alle sogn. Kulturskoletilbud. Friskliv-/Frivillig-Sentral Kommunen består som egen kommune. Det er etablert Sentral for Friskliv og Frivillighet. Kommunens overordnede ROS-analyse er revidert i 2012 Kommunen gjennomfører kontinuerlig ulike tiltak for å nå denne målsettingen. Andebu sentrum utvikles fortløpende ved bl.a. etablering av nye bygg som kombinerer nærings/forretningsdrift og boliger. Boligbyggingen økes både i Andebu, Kodal og Høyjord ved bl.a. videre utbygging av Heimdalåsen, Hammeren i Høyjord og Smørfatet i Kodal. Kommunen har små problemer med å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft. Mange medarbeidere har lang Årlige virksomhetsplaner. Arbeider etter Trygge lokalsamfunn Kommuneplan Kommunal konseptet tilskuddsordning Videreutvikle Sentralen for Friskliv og Frivillighet Kommuneplan Kommuneplan Trafikksikkerhetsplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Plan for Go' oppvekst. Plan for ungdomsarbeidet i Andebu Regional plan for folkehelse. Universell utforming av omgivelser og bygninger i planlegging. Arbeider etter Trygge lokalsamfunn konseptet. Plan for kriseledelsen i Andebu kommune revideres årlig. I 2013 påbegynnes arbeidet med å utarbeide for sektorene/virksomhetene. utgangspunkt risiko- og sårbarhetsanalyser Med i dette skal virksomhetenes kriseplaner revideres. Arbeider etter Trygge lokalsamfunn konseptet Kommuneplan , Strategisk næringsplan og årlige rulleringer av kommunens økonomiplan Arbeidet med å utarbeide plan for Andebu sentrum settes i gang i Reguleringsplaner for Rismyr Huken og Eikholt i Kodal vedtas i løpet av 2013.Privat Co -cs reguleringsplan for Øvre Hogsrød er vedtatt. E Kjørkåsen i Andebu forventes solgt og Ei) utbyginggingsavtale(r) Sør Øst utbygges videre. inngås i Askjem Kommuneplan Seniorpolitiske tiltak. Lokal lønns-politikk. «Sammen på jobb». 0.

75

76

77 Hvilke planer har Andebu kommune behov for i tiden framover: Planbehov Ny/ Planperiode Lovpålagt rullering Ja Kommuneplan Rullering Ja Handlingsplan inkl. økonomiplan Rullering Årlige rulleringer Ja Strategisk næringsplan Rullering Nei Regulerte boligområder Nye Ja Nei Arbeidsliv og nntekt Nåværende,førende planer Planperiode Plangivere Nasjonal (N) Regional (R) Lokal (l) Kommuneplan Lokal Økonomiplan Lokal Strategisk Næringsplan Lokal Beredskapsplan Revide res årlig Loka I Utfordringer i Andebu kommune: Egendekning av arbeids-plasser er ikke tilstrekkelig høy. Høyt antall uføretrygdede under 45år. 40 % av sosialhjelp mottakerne i Andebu har sosialhjelp som hovedinntektskilde Utfordringer i Andebu kommune: Kommunen har en egendekningsgrad av arbeidsplasser på 70,3 %. Målet er 75%. Andebu har en større andel mindre bedrifter enn snittet i Vestfold. 70 % av bedriftene i Andebu har «Ingen ansatte» Det etableres færre nye bedrifter pr 1000 innbyggere i Andebu enn i Vestfold som helhet. Andebu kommune er vertskommune for Signo og Vidaråsen. Til sammen utgjør beboerne i disse institusjonene 113 av kommunens 460 uføretrygdede. / Hvilke planer har Andebu kommune Planbehov Kommuneplan Handlingsplan inkl. økonomiplan Strategisk næringsplan Beredskapsplan behov for i tiden framover: Ny/ Planperiode Lovpålagt rullering Ja Nei Rullering Ja Rullering Årlige rulleringer Ja Rullering Nei Revideres årlig Ja Andebu for planstrategima Kommunal

78

79

80 Hvilke planer har Andebu kommune behov for i tiden framover: Planbehov Ny/ Planperiode Lovpålagt rullering Ja Nei Kommuneplan Rullering Ja Handlingsplan inkl. økonomiplan Rullering Årlige rulleringer Ja Omsorgsplan Ny Nei Boligsosial Handlingsplan Rullering Nei Plan for Go' oppvekst Ny Nei Arcn1, yiry iyiiijøog sikkerhet Nåværende,førende planer Planperiode Plangivere Nasjonal (N) Regional (R) Lokal (L) Kommuneplan Lokal Klima og energiplan Handlingsplan revideres årlig. Lokal Trafikksikkerhetsplan Handlingsplan revideres årlig Lokal Utfordringer i Andebu kommune: Store områder av Andebu er karakterisert som områder med høy radon fare. Tele- og datakommunikasjon. Utviklingstrekk som grunnlag for veivalg : infrastruktur og kommunikasjon Det er fortsatt områder i Andebu der bredbånds- og mobiltelefoni dekningen ikke er tilfredsstillende. Dette gjelder spesielt områder helt vest i Andebu kommune, området omkring Vidaråsen og områder sør og vest for Kodal sentrum. I perioden ble det foretatt radon måling i 112 hus/elendommer i Andebu. Sett i forhold til målinger gjort i referansekommunene i samme periode har Andebu størst forekomst av nivå over 200 Bq/m3. Radonmålinger blir foretatt i alle kommunale eiendommer, inkl, boliger i /2013 i Andebu for planstrategima Kommunal

81

82 Hovedmål 2 Beholdningen av disposisjonsfond skal minimum utgjøre 5 % av sum driftsinntekter. Hovedmål 3 Realavkastningen på "Kraftfondet" skal generelt anvendes ved å avsette 1/3 til generelt disposisjonsfond og bruke 2/3 som egenkapital til investeringer. I en periode skal realavkastningen uansett sørge for at det bygges opp igjen bufferfond finansforvaltning slik at dette blir på minimum 6 mill kr. ved utgangen av Avkastning tilsvarende prisstigningen avsettes til disposisjonsfondet som er ment å opprettholde realverdien av "Kraftfondet". Overføring og frie inntekter: Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter. Andebu kommune har i alle år hatt lavere nivå på frie inntekter enn landsgjennomsnittet. Dette skyldes i hovedsak at skatteinntektene ligger under landsgjennomsnittet og at kompensasjonen som gis i inntektsutjevningen ikke dekker denne forskjellen fullt ut. Dersom Andebu kommune hadde vært på landsgjennomsnittet i forhold til skatteinntekter, hadde kommunen hatt et skattenivå 27,5 mill, kr høyere enn dagens nivå. Samtidig hadde kommuneh fått en negativ inntektsutjevning, slik at nettoeffekten på frie inntekter ville ha vært en økning av kommunens inntekter på ca. 5,0 mill. kr i forhold til dagens nivå. Dette når man legger til grunn skatteprognose i RNB2013 justert for folketall per Lånegjeld: Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter gir utrykk for kommunens gjeldsbelastning, og er noe av det mest brukte nøkkeltallet i forhold til kommuneøkonomi. Nøkkeltallet sier både noe om kommunens soliditet og finansieringsstruktur, og refereres ofte til som gjeldsgrad. Gjeldsgraden viser forholdet mellom lånegjeld og driftsinntekter ekskl. finansinntekter. Gjeldsgraden inkl. formidlingslån var 63,3 % per Eksklusiv formidlingslån var gjeldsgraden 56,0 %. Til sammenligning var netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 74 % for landsgjennomsnittet (utenom Oslo) i Med netto lånegjeld henvises det her til netto lånegjeld slik dette er definert i KOSTRA,dvs langsiktig gjeld korrigert for pensjon, utlån og ubrukte lånemidler. /2013! Andebu for planstrategimal Kommunal

83 80,0 % 70,0 % 63,3% 68,1% 70,2% 61,3 % 59,1 % 60, ,0 % 56,0% 40,0 % 62,4% 60,2% 53,0% 54,2% 30,0 % 20,0 % 10,0% 0,0% Gjeldsgrad - inkl formidlingslån og ubrukte lånemidler Gjeldsgrad - ekski formickingslån og ubrukte lånemidler Fig Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter (gjeldsgrad) Hvilke planer har Andebu kommune behov for i tiden framover: Planbehov Ny/ Planperiode Lovpålagt rullering Kommuneplan Rullering Ja Handlingsplan inkl. økonomiplan Rullering Årlige rulleringer Ja el;at de rn i i Valgloven regulerer bestemmelsene om bl.a. kommunestyrevalg. Øvrige valg av formannskap, styrer, råd og utvalg reguleres av bestemmelsene i kommuneloven. For øvrig kan kommunestyret med hjemmel i kommuneloven selv opprette de styrer, råd og utvalg som er hensiktsmessige i forhold til kommunes politiske organisering. Valg av enkelte styrer, råd og utvalg er hjemlet i særlovgivning. Utfordring: Valgdeltagelsen i Andebu var noe lavere i 2011 enn i referansekommunene. Utviklingstrekk som grunnlag for veivalg : Valgdeltakelsen var 62,1 % i Deltakelsen har vært lav de siste fire kommune- og fylkestingsvalg i forhold til referansekommunene. Kz:sicirld.1 Iri Låt Utfordring: Andebu kommune er en liten kommune i Vestfold målt etter befolkningens størrelse. Andebu kommune har en stram økonomi og begrensede økonomiske reserver. Å gi innbyggere og næringslivet tjenester av god kvalitet innenfor gitte økonomiske rammer og gjeldende lov- og regelverk. Sikre økonomisk gevinst ved å etablere kostnadseffektive løsninger Å yte tilstrekkelig tidlig innsats med nye løsninger. Å gjøre fag- og arbeidsmiljøene tilstrekkelig store, robuste og attraktive Å utvikle gode infrastrukturer /2013 Andefrj for planstrategimal Kommunal

84 Utviklingstrekk som grunnlag for veivalg : Andebu kommune deltar i en rekke interkommunale selskaper og har inngått samarbeid med flere kommuner og fylkeskommunen om leveranse av tjenester. Andebu kommune deltar i 12k-samarbeidet og i 2k-samarbeidet Andebu kommune vil delta i Sk-samarbeidet dersom det blir etablert Det er sannsynlig at antall kommuner i Norge blir redusert vesentlig i årene framover. Andebu kommune vil begrense antall planer. Kommunen skal ha og vil videreutvikle lovpålagte planer. Planstrategien ombandler overordnede, strategiske planer og temaplaner. Målformuleringene i planene skal være retningsgivende og tydelige. Planene skal i størst mulig utstrekning være tverrsektorielle, tverrfaglige og å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Tiltaksplaner, handlingsplaner, års- og virksomhetsplaner m.fl. som utvikles etter behov med utgangspunkt i vedtatte overordnede, strategiske planer og temaplaner inngår ikke i planstrategien. HCHCH tt i t I t Planbehov Planpertode Ny /rullering Lovpålagt Kommuneplan Pågående Rullering la Handlingsprogram inkl. økonomiplan Rullering ja Omsorgsplan Pågående Ny nei Go' oppvekst, plan for barn og unge Pågående Ny nei Beredskapsplan Rullering ja Boligsosial handlingsplan Rullering nei Klima og Energiplan Rullering nei Plan for kulturlandskap, naturverdier og Ny nei opplevelser for befolkningen Spesifikt kommunalt ansvar innen fysisk Ny nei aktivitet, sosiale møteplasser og arenaer for egenutvikling i form av kulturaktiviteter. Plan for vann og avløp Pågående Ny nei Trafikksikkerhetsplan Rullering nei i /2013 Andebu for planstrategimal Kommunal

85 STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Tilgangskode: Paragraf: Arkivsak nr 13/1697 Saksbehandler: Torunn Årset Årsrapport og regnskap 2012 Saksnr Utvalg Møtedato Brukerrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet 12/2013 Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur /2013 Hovedutvalg Plan og Miljø Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Årsrapporten for 2012 tas til etterretning. 2. Stokke kommunes regnskap for 2012 godkjennes. 3. Regnskapsmessig overskudd for 2012 på kr ,- avsettes/ disponeres slik: Avsetning til utgifter innenfor sektor OKK kr ,- Avsetning til utgifter innenfor HVO kr ,- Avsetning til fond fremtidige pensjonsutgifter kr ,- Avsetning skoleinvesteringer kr ,- Avsetning utgifter opp-pussing kommunestyresal kr ,- Avsetning utgifter etablering kontorløsning 3.etg kr ,- 4. Regnskapsmessig merforbruk på investeringer med til sammen kr ,- blir finansiert med merinntekt tilskudd fra Husbanken. 5. Stokke kommune vedtar etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager i 2012 med følgende satser: Etterjusterte tilskuddssatser for 2012 Per heltidsplass Drift inkl. adm Kapital Totalt Tilskudd ordinære barnehager - små barn Tilskudd ordinære barnehager - store barn Evt avvik fra estimert justeringskostnad innarbeides i økonomirapport 2.tertial 2013

86 6. Restbeløp fra gave og mva kompensasjon ifm kjøp av ny buss til Soletunet på til sammen kr ,- settes av til bundet fond og øremerkes formålet velferd og trivselstiltak for beboere ved Soletunet Vedlegg: Hoveddokument 2012.pdf Kommunebarometer 2013.pdf Revisjonsberetning 2012 Uttalelse til årsregnskapet 2012 Stokke kommune.doc Dokumenter i saksmappen Saksutredning Faktaopplysninger / bakgrunn for saken Kommunen er i Kommunelovens 48 pålagt å legge frem regnskap og årsberetning. I følge reglementet for formannskapet skal formannskapet legge frem forslag til årsrapport for kommunestyret. Det er formannskapet som innstiller til kommunestyret ved behandling av årsregnskapet. Kommuneloven likestiller behandlingen av årsregnskapet med årsbudsjettet og kommuneplan. Rådmannen fremlegger regnskapet med forslag til innstilling. Kontrollutvalgets behandling skal foreligge for formannskapet når det avgir sin innstilling. Forskriften for likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager 8-9 sier at kommunestyret skal fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Etterjusterte satser for tilskudd til ikke-kommunale barnehager i Stokke kommune vil foreligge til kommunestyrets behandling av årsregnskapet. Årsrapport 2012: Alle seksjoner har bidratt til en felles årsrapport for I tillegg er det utarbeidet økonomisk analyse. Det er også utarbeidet en forklaring av sentrale kostra-nøkkeltall innenfor tjenesteområdene. Av totalt 63 målformuleringer innenfor kommunens sektorer og rådmann og stab, ble 46 av målene nådd. Dette tilsvarer en måloppnåelse på 73 %, som er høyere enn nivået i 2011 da måloppnåelsen var på 53 %. Målene ble gjennomgått og revidert ifm behandling av økonomirapport 2.tertial Sektor Antall Mål nådd % Rådmann og stab % Oppvekst, kunnskap og %

87 kultur Helse, velferd og omsorg % Plan og miljø % Totalt % Antallet politiske saker i styrer og utvalg var til sammen 382 som er 87 flere saker enn i Regnskap 2012 driftsregnskapet: Iflg regnskapsforskriften skal kommunestyret få seg forelagt regnskapet på samme nivå som det budsjettet er vedtatt på (kap 17 regnskap). Det som fremlegges er summer på utgift, inntekt og netto hver sektor. For utfyllende opplysninger til regnskapet henvises til årsrapportens kapittel 16 «Økonomisk analyse». Kap 16.1 utgjør den forskriftsbestemte årsberetningen. Revisjonen har hatt tilgang til det detaljerte regnskapet. Kommunen hadde et netto driftsresultat (overskudd) på 18,1 mill kr i 2012, og et regnskapsmessig overskudd på 9 mill kr. Disponering av overskuddet avgjøres av kommunestyret og bokføres i regnskapet for Sektorer: Ressursbruken i sektorene samlet viser et mindreforbruk på 1,5 mill kr. Det er i tillegg mindreforbruk/ merinntekter på sykerefusjon og lønnsreserve med til sammen kr 0,5 mill. Forklaring på avvikene innenfor de ulike seksjonene fremgår av årsrapporten. Forskrift for beregning av tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene slår fast at de endelige tilskuddssatsene skal vedtas av kommunestyret i forbindelse med behandling av årsregnskapet. Der er fremdeles uklarheter knyttet til tolkning av forskriften, og barnehageseksjonen driver kontinuerlig oppfølging av tilskuddssatsene ifht rammeverket. Kirken i Stokke hadde i 2012 et regnskapsmessig overskudd på kr ,-. Fellesrådet vedtok i sak «godkjenning av foreløpig årsregnskap 2012 og forslag til plassering av midler» at overskuddet settes til disposisjonsfond og disponeres til ulike tiltak i Endelig disponering av overskuddet må vedtas på nytt av kirkelig fellesråd når regnskapet er ferdig revidert. Spesielle budsjettmessige utfordringer 2013: I budsjettet for 2013 var det reservert midler til uspesifiserte utgifter innenfor områdene pleie/ omsorg og skole med til sammen kr 1,5 mill. Dette er disponert (F.sak 15/2013), og det er derfor ikke midler til forventede utgifter tilgjengelig i budsjettet for Rammene for sektorene er svært stramme og sektorene melder om vesentlige merutgifter hittil i Rådmannen foreslår derfor at kr 4 mill av overskuddet settes av til utgiftsdekning innenfor sektorene OKK og HVO med 2 mill kr på hvert område. Det er gjort rede for totaløkonomien for 2013 og utfordringene i budsjett 2013 i Økonomirapport drift 1.tertial 2013 (se egen sak). Bakgrunnen for dette er følgende: Det påløper store merutgifter innenfor barnevernet, og merforbruket fra 2012 fortsetter i budsjettet for Dette gjelder tiltak i- og utenfor hjemmet og mange akuttplasseringer. Behovet for å øke ressursinnsatsen på spesialundervisning i skolen er også presserende, og

88 det har kommet flere enkeltelever som er svært ressurskrevende. Det vil bli lagt fram egen sak vedr spesialundervisning i neste møterunde. Innenfor sektor HVO er det behov for å øke budsjettet for kjøp av plasser betraktelig. Endelig fordeling av midlene til sektorene/ seksjonene gjøres ifm behandling av økonomirapport 2.tertial Det foreslås avsatt kr ,- til opp-pussing av kommunestyresalen. I tillegg er det behov for å oppgradere teknisk utstyr i salen (visningsskjerm og mikrofoner). Utgifter til dette er anslått slik: Nytt gulv Maling Teknisk utstyr Det er ikke innhentet nøyaktige priser på hva dette vil koste, og summene kan derfor forandre seg, men rådmannen vurderer totalsummen på kr som tilstrekkelig. Når det skal etableres samarbeidsløsning innenfor teknisk sektor er det behov for å tilrettelegge for flere kontorplasser i rådhusets 3.etg. Det foreslås derfor avsatt kr ,- slik at tidligere ekspedisjonslokale kan omgjøres til kontorer. Utgifter til tiltaket vil bli innarbeidet i fordeling av kostander når samarbeidsavtale er etablert. Skatt og rammetilskudd: Merinntekter på skatt og rammetilskudd utgjorde 2,1 mill kr i 2012, og andre sentralt bokførte tilskudd (rentekompensasjon, vertskommunetilskudd og ressurskrevende tjenester) fikk en samlet mindreinntekt på 0,1 mill kr. Mva kompensasjon Mva kompensasjonsinntekten (samlet drift og investering) viste 1,8 mill kr mer enn budsjett når avvik på den delen som pliktig skal overføres til investeringsregnskapet er trukket fra. I regnskapet for 2012 ble 60 % av inntekten fra mva på investeringsutgifter overført til de ulike investeringsprosjekter. Finansresultat: Merinntekt på finans utgjorde 3,6 mill kr mer enn budsjettert (renteinntekter, avkastning og utbytte). Dette fordeler seg slik på de forskjellige områdene: Bankinnskudd og renteinntekter merinntekt kr 1,53 mill Avkastning finansportefølje merinntekt kr 2,83 mill Renteinntekter startlån mindreinnt kr 0,8 mill Utbytte merinntekt kr 0,04 mill Utgifter til finansrådgiver utgjorde ca 0,5 mill kr og kommer til fradrag på merinntekt finans («andre utgifter og inntekter»). Utgifter til renter og avdrag ble i mill kr lavere enn budsjettert. Korrigert for utgifter til

89 lån Engveien («andre utgifter og inntekter») viste regnskapet tilnærmet likt budsjettert. Fondsmidler: Det var i budsjettet for 2012 forutsatt avsatt (netto) kr 6,8 mill kr, mens regnskapet viser 2,1 mill kr lavere. I budsjettet var det forutsatt benyttet 1,85 mill kr av disposisjonfond men dette ble i regnskapet ikke inntektsført. Overskuddet for 2012 skulle derfor vært 1,85 mill kr høyere enn det resultatet viser. Samlet utgjør disposisjonsfondene kr 31,9 mill kr hvorav bufferfondet utgjør kr 26,8 mill kr. Kommunens bufferfond bør være på ca 11 % av investert kapital. Ved utgangen av 2012 var porteføljen på kr 256,4 mill, og bufferfondet er dermed på tilstrekkelig nivå for å kunne håndtere kortsiktige svingninger i avkastning. Pensjon / premieavvik / reguleringspremie: Kommunen vil stå foran store utfordringer når det gjelder pensjonsutgifter. Dette skyldes ulike forhold. Pensjonsforpliktelsene øker og premiene vil komme til å stige i årene som kommer. I tillegg vil reguleringspremien som til nå har blitt dekket av premiefondet i kommunens pensjonskasse måtte belastes regnskapet i fremtiden. Dette skyldes innføring av strammere regler når det gjelder pensjonskassenes muligheter til å avsette overskudd til premiefond. Rådmannen foreslår at kr 2 mill avsettes til fond for fremtidige pensjonsutgifter. Andre spesielle forhold i driftsregnskapet: I 2012 mottok kommunen en større gave til kjøp av ny buss. Kjøp av buss ga kommunen rett til mva kompensasjon tilsvarende kr 0,1 mill kr. Mva kompensasjon-ordningen er finansiert ved trekk i kommunenes rammetilskudd (innført i 2004), og skal derfor inngå som sentral finansiering av kommunens utgifter samlet og ikke tilfalle det enkelte formål/ seksjon. I dette spesielle tilfellet er derimot mva kompensasjonen avsatt til bundet fond og skal benyttes til å dekke utgifter til brukerne på Soletunet etter ønske fra giverne. I tillegg ble innkjøpt buss noe rimeligere enn gavens størrelse og hele beløpet på til sammen kr ,- er derfor satt av til fond. Investeringsregnskapet 2012: Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse ved at mindreforbruk på enkelte prosjekter er benyttet til finansiering av andre prosjekter. Prosjekter med underfinansiering/ merforbruk må imidlertid finansieres opp i etterkant. Følgende investeringsprosjekter har underfinansiering i regnskapet for 2012: Pro.nr. Navn Merforbr. Kommentarer 4131 IT-plan utleieadmin. Idrettshaller Vaskemaskin Soletunet Innkjøpt tøyrulle i tillegg til ny vaskemaskin 4750 Bruaåsen avløp 1 Dekkes av budsjett til prosjekt 4623 Oppgradering avløp i Holtebakken-Hareveien avløp 4 Dekkes av budsjett til prosjekt 4623 Oppgradering avløp i 2013

90 4872 Kildesortering rådhuset Ombygging Elverhøy barnehage Ny vannledning Elverhøy barnehage 216 Var planlagt dekket av driftsbudsjett men må bokføres i inv regnskapet 4868 Laholm/Pikås bofellesskap 99 Dekkes av prosjektets midler i budsjett Brannsikring kirker 8 Sum 479 Dekkes av midler på tilhørende prosjekter i budsjett Merforbruk som ikke dekkes inn av budsjett I investeringsregnskapet gjenstår ubrukte investeringsmidler og finansiering tilsvarende kr 67 mill. Dette vil bli søkt overført til 2013-regnskapet i økonomirapport investeringer 1.tertial 2013 (se egen sak). Prosjekter med vesentlige avvik ifht fremdriftsplan er beskrevet i kap 16.5 i årsrapporten. Økonomiske konsekvenser Overskudd fra regnskap 2012 foreslås disponert slik: Avsetning til utgifter innenfor sektor OKK kr ,- Avsetning til utgifter innenfor HVO kr ,- Avsetning til fond fremtidige pensjonsutgifter kr ,- Avsetning skoleinvesteringer kr ,- Avsetning utgifter opp-pussing kommunestyresal kr ,- Avsetning utgifter etablering kontorløsning 3.etg kr ,- Til sammen kr kr ,- Foreslåtte endringer er innarbeidet i økonomirapport drift 1.tertial 2013 (se egen sak). Endelig fordeling av reserverte midler til HVO og OKK med til sammen kr 4 mill vil bli foreslått i økonomirapport 2.tertial Barn- og unges interesser Ingen konsekvenser Miljøkonsekvenser Ingen konsekvenser HMS/Folkehelse Ingen konsekvenser Vurdering og konklusjon Regnskapet gjøres opp med et regnskapsmessig overskudd på kr 9 mill. Budsjettet for 2013 er svært stramt og rådmannen foreslår derfor at deler av overskuddet avsettes til merutgifter innenfor barnevern, skoler og pleie i Det er også foreslått å avsette fondsmidler til fremtidige pensjonsutgifter. Det foreslås avsatt 2,6 mill kr til fremtidige skoleinvesteringer.

91

92 Stokke kommune Årsrapport 2012 og Årsregnskap 2012 Rådmannen 2013

93 INNHOLD 1. Generelt Rådmann og stab Grunnskolen Barnehager Barneverntjenesten Kultur og fritid Pedagogisk-psykologisk tjeneste Helse- og sosialmedisin Pleie, omsorg og rehabilitering Tiltak funksjonshemmede NAV Engveien-Senteret Arealplan og byggesak Eiendom Kommunalteknikk Økonomisk analyse Regnskap Kostra... 83

94 1. Generelt! Om årsrapporten Årsrapport for kommunens virksomhet utarbeides i henhold til Kommunelovens 48 og reglement for Stokke formannskap. Årsrapporten for 2012 tar utgangspunkt i de målene som ble fastlagt i handlingsprogrammet for perioden Det rapporteres her kun på målene for Enkelte av målene ble revidert i budsjettrevisjon 2.tertial og det er da de reviderte mål som rapporteres. I tillegg rapporteres det viktige hendelser i løpet av året og sentrale nøkkeltall. Årsrapporten utgjør et viktig grunnlag for å revurdere mål og virkemidler ved rullering av økonomiplan og handlingsprogram for perioden Årsrapporten kommenterer også avvik i ressursbruken. Disse avvikene er basert på det endelige årsregnskapet for Avvik over kr ,- er kommentert for de store seksjonene mens avvik over kr ,- er kommentert i de mindre seksjonene. Til slutt gis det også en total økonomisk analyse. Regnskapet for 2012 er i dokumentet fremstilt med obligatoriske hovedoversikter og noter. Det er i årsrapporten også utarbeidet en oversikt over viktige Kostra-nøkkeltall. Ny organisering trådte i kraft fra Om regnskapet Regnskapet er avlagt i.h.t. Kommunelovens 48 og Forskrift om årsregnskap og årsberetning. Regnskapet skal fremlegges på minimum samme detaljnivå som budsjettet er vedtatt på. I 2012 ble regnskapet gjort opp med et regnskapsmessig overskudd på 9 mill. kr. Befolkning og boligbygging Folkemengde 1. jan. og 31. des. samt forandringer i løpet av året År Antall Fødte Døde Fødsels- Innflyttet Utflyttet Netto- Folke- Antall 1.jan. oversku I alt Utland I alt Utland flytt. tilvekst 31.des ,09 % ,18 % ,23 % ,44 % ,97 % Kilde: SSB 4

95 Folketallet pr var personer. Endringen i folketallet fra 1. jan. til 31. des. var på 220 personer. Dette tilsvarer en vekst i 2012 på 2 %. Gjennomsnittlig befolkningsvekst siste 5 år har vært 1,6 %. Folketallet pr fordeler seg slik etter aldersgrupper for barnehage, skole, eldre osv. Aldersgruppe år år år år år år og eldre Sum Kilde: SSB Den klart største prosentvise veksten fra 2011 til 2012 var i aldersgruppen år med 6,1 %. I aldersgruppen 0-5 år var det en nedgang på -1,1 %. Boligbygging Antall ferdigstilte boliger I 2012 ble det tatt i bruk 52 nye boliger. Gjennomsnitt siste 5 år er 67 boliger pr. år. 5

96 2. Rådmann og stab Ansvarsområde Rådmannen og stabene er det sentrale bindeleddet i kommuneadministrasjonen mellom kommunens innbyggere, folkevalgte og ansatte. Disse sørger for å legge forhold til rette for at folkevalgte kan styre kommunens virksomhet ved å fastsette mål, prioritere oppgaver og ressursbruk, tildele økonomiske rammer, delegere myndighet og føre kontroll. Rådmannen sørger for at beslutninger og vedtak i politiske organer gjennomføres, og informerer folkevalgte om resultater og måloppnåelse. Ansvarsområdet omfatter blant annet: Innkjøpsorganisering Strategisk ledelse Kommuneplanlegging Regnskap, lønn og Økonomistyring innfordring av Personalrådgivning kommunale krav Beredskap Skatteinnfordring Arkiv og servicesenter Pensjon og forsikring Politisk sekretariat Juridiske spørsmål Informasjonsteknologi Telefoni Næringssaker Informasjon og web Skjenke- og salgsbevilling Viktige hendelser Nytt sak/ arkiv system (Websak) tatt i bruk Omlegging sentral kontorstøtteplattform (IT) Oppstart felles toppdomene Gigafib Fisjon Fossnes AS gjennomført Ny bankavtale (Danske bank) etablert Kvalitetshevingsprosjekt skatteinnfordring gjennomført E-faktura innført (fakturering kommunale tjenester) Elektronisk fakturaverktøy tatt i bruk Tariff 2012 streik fra Totalt 147 plassfratredelser Implementering samhandlingsreform Ressursbruk Virksomheten hadde netto merforbruk på kr 0,2 mill. Vesentlige avvik fra justert budsjett: - = innsparing/merinntekt + = merforbruk/inntektssvikt Tjeneste Forklaring av de største avvikene 1000 Politisk styring og kontrollorganer Merutgifter godtgjøring og andre driftsposter Mill. kr 0,1

97 1200 Administrasjon Merutgifter til kjøp av tjenester/ abonnementer/lisenser bla: FOU/ KS, bistand bankavtale, kjøp av tjenester fra Re kommune ifm skatt, bistand OVF-sak, innføring av Websak, aktuarberegning GKRS pensjon Felles EDB-systemer Merutgifter til bla papirprint og porto av faktura og lønnslipper 2850 Tjenester utenfor ordinær kommunalt ansvarsområde Tilbakeføring av for mye avsatt i regnskap 2010 til utgifter knyttet til oppreisningsordningen barnehjemsbarn Andre religiøse formål Økte utgifter til andre trossamfunn som følge av at overføring til kirken i Stokke er økt. Div AFP utgifter Økte utgifter som følge av flere uttak enn budsjettert. Div Personforsikringer Mindreutgifter forsikringer ifht budsjett 0,2 0,1-0,8 0,2 0,7-0,3 Ansatte rådmann og stab * 2012 Antall årsverk 28,4 32,7 31,45 29,9 27,6 23,65 27,95 Antall ansatte *) ikke vært reell endring fra 2010 til Avviket skyldes annen opptellingsmetode grunnet overgang til nytt lønnssystem Nøkkeltall ANSATTE TOTALT I KOMMUNEN Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Ant % Ant % Ant % Ant % Ant % Ant % Antall årsverk Antall ansatte 1) Antall heltidsansatte Antall deltidsansatte Lønn: (omregnet til fulle stillinger) Årslønn Årslønn Årslønn Årslønn over Turnus: Antall ansatte i turnusstillinger Sykefravær: Sykefravær i % 5,0 7,91 7,39 4,37 8,73 7,95 1) Antallet ansatte i denne totaloversikten stemmer ikke med summen av antall ansatte oppgitt under hver enkelt virksomhet.dette skyldes bla at ansatte kan ha stillinger flere steder.

98 Likestilling, mangfold og etiske retningslinjer Generelt Ved utgangen av 2012 arbeidet det 84 % kvinner og 16 % menn i Stokke kommune. Kommunen ønsker å gjenspeile samfunnet for øvrig og har i alle stillingsannonser en oppfordring til å søke stilling uavhengig av kjønn, religion og funksjonsnivå. I 2012 har det blitt utarbeidet nytt ansettelsesreglementet som skal bidra til å øke andelen ansatte med redusert funksjonsevne og annen etnisk bakgrunn (vedtas i 2013). Kjønnsfordeling i % på ulike stillingsnivåer Kjønnsfordeling pr. stillingsgruppe Prosentfordeling 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Kvinner Menn Gjennomsnittlig årslønn for ulike stillingskategorier Gj.snittslønn pr. stillingsgruppe og kjønn Kvinner Menn Gj.snittslønn Mellom % av kommunens lønnsmasse er regulert av sentral lønnsdannelse. Ulikheter i lønn på ledernivå har sin årsak i at lønn er fastsatt ut fra ansvarsområde og størrelse på enhet.

99 Kjønnsfordelt oversikt over heltids- og deltidsansatte Stillings størrelse 1-25,9% 25-49,9% 50-74,9% 75-99,9% Antall 100% Totalt antall ansatte % andel deltid % andel heltid Antall kvinner ,17 35,83 Antall menn ,14 58,86 Sum ,38 39,62 Kommunen gjennomførte kartlegging av uønsket deltid i Det ble søkt statlige midler i 2012 til prosjekter for å redusere deltid, men kommunen fikk ikke tildelt midler. Alle stillinger lyses ut internt for at deltidsansatte skal få mulighet til å utvide stilling. Forholdet heltid deltid er uendret fra Aktivitet i politiske utvalg Saker behandlet i politiske organ Kommunestyre Formannskap Administrasjonsutvalget Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur Hovedutvalg for plan og miljø * Det faste utvalg for plansaker (siste møte ) * * Nytt hovedutvalg for plan og miljø fra erstatter HMK og planutvalg Måloppnåelse Målsetting for 2012 Måloppnåelse i 2012 Status 1 Gjennomføre 40-timers kurs HMS Gjennomført Mål nådd 2 Utvikle helhetlig og fremtidsrettet arbeidsgiverpolitikk med fokus på strategisk HR diverse delmål Organisasjonsendring evaluert. Revisjon av styringsdokumenter startet opp. Utforme mål for rollen som arbeidsgiver ikke gjennomført Mål delvis nådd 2a Planlegge å styre fremtidig kompetansebehov grunnet manglende ressurser Vedtatt strategisk kompetanse plan i pleie, rehablitering og omsorg. Øvrige mål vedr. kompetanse tatt ut. 3 Fornye sentralt IT utstyr Utvidet sentral lagringsløsning. Fornyet hovedswitch. 4 Kabling rådhuset Fornyet IBM-kabling fra 80-tallet med ny Ethernet-kabling i hele rådhuset. 5 Nødvendig fornyelse av eksisterende fagsystem Fornyet løsning KommuneTV kommunestyremøter på nett. Utvidet funksjonalitet telefoniløsning talt fravær. Mål nådd Mål nådd Mål nådd Mål nådd

100 6 Innføre helsenett og minimum 6 håndholdte terminaler IT-løsning er klar. Håndholdte terminaler tatt i bruk. Helsenett etablert. Meldingsutveksling i startfasen. Mål nådd 7 Skifte sak/ arkivsystem Gjennomført Mål nådd 8 Utbedring arkivlokaler iht De fleste tiltak iverksatt. Mål nådd byggfaglig rapport 9 Oppstart planstrategi Planstrategi vedtatt Mål nådd 10 Anskaffe IT system for SMS varsling til innbyggerne i krisesituasjoner System anskaffet Mål nådd Resultatvurdering og oppfølging av avvik Her kommenteres resultater og avvik som kan få konsekvenser for neste driftsår eller neste rullering av handlingsprogram/økonomiplan. Ressursbruk Tjeneste Resultat/avvik 1000 Merutgifter til godtgjøring vil videreføres til Merutgifter til papirbaserte fakturaer og lønnslipper vil videreføres i Utgiften til tilskudd andre DIV trossamfunn vil videreføres i AFP utgiftene vil fortsette å stige i DIV Utgifter til forsikring blir rimeligere i 2013 Oppfølging Budsjettet for 2013 må revideres da økningen ikke fullt ut er innarbeidet. Rådmannen vil bla iverksette tiltak for å redusere papirbaserte lønnslipper ytterligere. Budsjettet for 2013 må revideres. Utgiften er innarbeidet i budsjett for Budsjettet for 2013 må revideres.

101 3. Grunnskolen Ansvarsområde Ansvarsområdet omfatter blant annet: Grunnskole Skolefritidsordning (SFO) Spesialundervisning etter enkeltvedtak utenfor den vanlige grunnskolen Voksenopplæring Viktige hendelser Alle skolene har deltatt i interkommunalt prosjekt med kompetanseutvikling i matematikk for lærere. Hver skole har nå 2 ressurslærere i faget. Alle skolene har deltatt i interkommunalt prosjekt med kompetanseutvikling i fremmedspråk (engelsk) for lærere, i 2012 for lærere på trinn. Alle skoler har hatt stort fokus på vurdering for læring. Vear skole har deltatt i Utdanningsdirektoratets forsøk med arbeidslivsfag. Stokke kommune som skoleeier har deltatt i pilotprosjekt skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet i regi av Utdanningsdirektoratet. Grunnskolen i samarbeid med barnehage, PPT, barnevern, kultur, helsestasjon og tiltak for funksjonshemmede har opprettet arbeidsgruppen God oppvekst. Stokke ungdomsskole og Vear skole har deltatt i Kunnskapsdepartementets pilotprosjekt Ny GIV. Satsningsområder har vært læringsmiljø og klasseledelse i alle skoler, blant annet under veiledning av Høgskolen i Østfold. Stokke ungdomsskole har gjennomført vellykket forsøk med ny organisering av skoleledelse. Planlegging av ny ungdomsskole ble startet høsten Ressursbruk Virksomheten hadde en netto innsparing/ merinntekt på kr 0,8 mill. Forklaringene under er i henhold til dette. Vesentlige avvik fra justert budsjett: - = innsparing/merinntekt + = merforbruk/inntektssvikt Tjeneste Forklaring av de største avvikene 2020 Grunnskole undervisning Regnskap på tjenesten leveres med en innsparing på til sammen 0,7 mill. Del av denne innsparingen ca 70 ble oppnådd takket være annen organisering av tilbud til Stokkes elever utenom Stokke grunnskole. Mill. kr

102 Øvrig innsparing gjelder diverse driftsposter. Videre ble det brukt ca. 60 av de sparte midlene til å finansiere deltakelse i konferanse God oppvekst til også annet personal enn skolenes pedagoger/lærere. -0, Spesialskoler Innsparing pga mindre utgifter for Bakkåsen skole. -0, Skolefritidsordning Innføring av innkjøpsstopp og tidligere igangsatte tiltak for å balansere inntektstap på vårhalvparten. Ved 2 skoler førte sykdom på ledelsesnivå til at det ikke var ressurser til å følge opp inntekt strømmen på høsthalvåret. Dette igjen førte til unødvendig stor innsparing i bemanningen. -0, Skolelokaler Budsjettrammer under tjenesten er meldt gjennom flere år som for lite. Til å dekke merutgifter her spares det på bruk av midler hovedsakelig under tjeneste , Skyss I 2012 har priser til spesial skyss økt. Kravet til skyss av elevene ved Vennerød skole har også økt. +0,2 1000/ 2010/ 2150 Nøkkeltall Div. Kostnader til deltakelse i konferanse God oppvekst for ansatte utover ped.personell, dekket gjennom budsjettet under tjeneste ,06 Ansatte ** 2012** Antall årsverk 200* 196,7 205,7 210,3 214,1 Antall ansatte Antall ansettelser (faste og vikarer) *Tallet er basert på korrigert rapport fra lønningskontoret av ** tall fra Agresso aktive stillinger Web pr. des., supplert med opplysninger fra seksjonen, fratrukket ansatte som jobber flere steder innen samme seksjon Grunnskolen 2008/ / / / /2013 Elever:(GSI tall pr. 1.oktober) Bokemoa skole Ramsum skole Feen skole * 0* 0* Vennerød skole Melsom skole Vear skole Stokke ungdomsskole Sum antall elever *Feen skole ble nedlagt Årstimer: (GSI tall pr. 1.oktober) 2010/ / /2013 Ordinær undervisning Spesialundervisning Assistent

103 SKOLEFRITIDSORDNINGER Antall barn pr. 1. oktober Bokemoa SFO Ramsum SFO Feen SFO Vennerød SFO Melsom SFO Vear SFO Ekely lekesenter 33 0* 0* 0* 0* Sum antall barn i SFO *tilbud Ekely lekesenter ble lagt ned våren Måloppnåelse Måloppnåelsen Målsetting for 2012 Måloppnåelse i 2012 Status 1 Opprettholdt timetildeling til Timer er lagt inn som budsjettert Oppnådd spesialundervisning fra 2011 (ingen økning) 2 Etter- og videreutdanning av lærere Lærere har bl.a. deltatt på kurs i Oppnådd klasseledelse, og spesialpedagogikk. Det ble gjennomført kurs i fronter og vokal og God oppvekst konferanse 3 Anskaffelse av læremidler Gjennomført (oppdatering av læreverk Oppnådd ift kunnskapsløftet) 4 Planlegging og nybygg av Stokke Planlegging ble startet opp høst Videreføres ungdomsskole Egen plan utviklet 5 Oppgradering av Vear skole jfr. tilsynsrapport Arbeid som er gjennomført; renovasjon av garderober og dusjanlegg, maling av bygg er satt på vedlikeholdsplanen for Ikke oppnådd Resultatvurdering og oppfølging av avvik Her kommenteres resultater og avvik som kan få konsekvenser for neste driftsår eller neste rullering av handlingsprogram/økonomiplan. Ressursbruken Tjeneste Resultat/avvik Oppfølging 2230 Merforbruk 0,2mill Større krav om skyss spesielt på Vennerød, kostnader til skyss vurderes i budsjettrevisjon 2013.

104 4. Barnehager Ansvarsområde Ansvarsområdet omfatter blant annet: Drift av kommunale barnehager Utbygging og utvikling av barnehagetilbudet Godkjenning av og tilsyn med kommunale og ikke-kommunale barnehager Forvaltning av offentlige tilskudd til kommunale og ikke-kommunale barnehager Tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne Tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder Viktige hendelser Feen barnehage tatt i bruk 14 nye plasser. Elverhøy barnehage ombygget og fra august utvidet med 12 nye plasser hvorav 8 er stilt til disposisjon for Fossnes flyktningmottak. Bygging av vognhus ved Tuften og Frydenberg realisert / igangsatt. Ressursbruk Seksjonen hadde netto innsparing på 1,4 mill kr. Forklaringene under er i henhold til dette. Vesentlige avvik fra justert budsjett: - = innsparing/merinntekt + = merforbruk/inntektssvikt Tjeneste Forklaring av de største avvikene Mill. kr 2010 Førskole Innsparing kommunale barnehage innsparing / merinntekt 532, hovedsakelig på drift. Innsparing ikke-kommunale barnehager 699, hovedsakelig pga tilføring av 620 anordnede midler fra året før. -1, Styrket tilbud førskolebarn Mindreforbruk driftsmidler -0, Førskolelokaler Innsparing hovedsakelig pga lavere kostnader hovedrent -0, Kommunal kontantstøtte Større omfang i bruk av ordningen +0,08

105 Nøkkeltall Årsverk i seksjonen 91,45 95,66 102, ,92* Ansatte i seksjonen Antall kommunale ansettelser * Tall i Agresso per desember tall i Basil (statlig rapportering) Årsverk i alle barnehager (inkl. private) Ansatte i alle barnehager (inkl. private) Ansatte menn i grunnbemanning (inkl. private) Ansatte kvinner i grunnbemanning (inkl. private) Antall barnehager Antall kommunale barnehager Antall private barnehager Barn i kommunale barnehager Barn i private barnehager Antall barn totalt Herav antall i familiebarnehager (8) (9) (8) (0) (0) Herav antall i åpen barnehage / lekesenter Herav antall barn fra språklige og kulturelle minoriteter Andel minoritetsspråklige barn 1 5 år i barnehage i forhold til antall minoritetsspråklige barn 1 5 år (KOSTRA 2011) - 62,2 % 61,7 % 66,3 % Barn med barnehageplass 1 2 år Barn med barnehageplass 3 6 år SUM 1-5 år Barnehagedekning 1 2 år i % (273) 77,0% 77,1% 82,5% 80,9 % 85,0 % Barnehagedekning 3 5 år i % (431) 99,5% 95,7% 97,5% 97,2 % 94,7% Barnehagedekning 1 5 år i % (704) 90,2% 87,9% 91,3% 90,7% 90,9 % Antall avslag på søknad om barnehageplass Det er benyttet folketall per (SSB tabell 07459) Barn som bor i asylmottak og barn med utsatt skolestart er ikke medregnet i folketallet 1-6 år.

106 Måloppnåelse Målsetting for 2012 Måloppnåelse i 2012 Status 1 14 plasser i Feen barnehage 14 plasser tatt i bruk. Åpning av de Mål nådd siste 12 plassene utsatt til Utbygging av Ekely barnehage Mål justert, utredning gjennomført, Endret bygging av 36 plasser i 2013 vedtatt 3 12 nye plasser Elverhøy, hvorav Utvidelse med 12 plasser realisert. Mål nådd 8 stilles til disposisjon for 4-5- åringer i asylmottak 4 Tverrfaglig videreutdanning i trening i sosial kompetanse ART 2 studieplasser Mål nådd Resultatvurdering og oppfølging av avvik Her kommenteres resultater og avvik som kan få konsekvenser for neste driftsår eller neste rullering av handlingsprogram/økonomiplan. Ressursbruken Tjeneste Resultat/avvik Oppfølging ,08 mill kr Ordningen med kommunal kontantstøtte var ny i 2012 og mange kjente ikke til den. Merforbruket de 5 første månedene ble kr. 80. For 2013 er det budsjettert med et gjennomsnitt på 20 mottakere per måned, dette kan vise seg å være for lavt. Et ev. merforbruk må vurderes i budsjettrevisjon Nøkkeltallene Tjeneste Resultat/avvik Oppfølging 2010 Antall minoritetsspråklige barn i Det er behov for målrettet innsats for å barnehagene øker. sikre at barn fra språklige og kulturelle Barnehagedeltakelsen er 61,7 %, dette minoriteter lærer norsk før skolestart. Det er 30 prosentpoeng lavere enn for den bør iverksettes tiltak for å øke øvrige befolkningen i alderen 1 5 år. barnehagedeltakelsen fra 1 2 års alder for å gi barn fra språklige minoriteter de samme mulighetene som norske barn fra skolestart. Stillingen som språkpedagog i barnehagene blir noe utvidet fra august i forbindelse med at Elverhøy barnehage stiller plasser til disposisjon for barn i mottak.

107

108 5. Barneverntjenesten Ansvarsområde Ansvaret omfatter blant annet: Barneverntjenester Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien Viktige hendelser Prosjektet Tidlig ute til barnets beste har ført til at antall bekymringsmeldinger fra barnehagene økte til det dobbelte fra 2011 til Prosjektet avsluttes i Det er en økning i antall saker og alvorligheten i sakene. Ressursbruk Virksomheten hadde netto merforbruk/inntektssvikt på kr 1,3 mill. Vesentlige avvik fra justert budsjett: - = innsparing/merinntekt + = merforbruk/inntektssvikt Tjeneste Forklaring av de største avvikene Mill. kr 2440 Barneverntjenesten Merforbruket skyldes økte advokatutgifter. Flere saker i fylkesnemnda for barnevernssaker enn forutsatt i budsjettet. + 0, Barneverntiltak innenfor familien Merforbruket skyldes økning i antall saker og alvorligheten i det. Etter 2 tertial har bvtj. bl.a. kjøpt plass på Vilde og Bufetat for 4 barn. I tillegg er det en økning av tilsyn under samvær pålagt av tingretten etter lov om foreldre og barn. De sakene hvor en av foreldrene er mistenkt/siktet/dømt for vold eller seksuelt overgrep kjøpes tilsyn under samvær fra Myrsnipa. Dette tilsynet er mer omfattende enn det bvtj ellers ville anbefalt. + 0, Barneverntiltak utenfor familien Etter 2. tertial er 1 fosterhjem sagt opp av bvtj. og 1 fosterhjem har selv sagt opp. Det betyr dobbel lønn i 3 mnd. siden fosterhjemmene har 3 mnd. oppsigelsestid. Fosterhjemsgodtgjøringen er i tillegg lønnsjustert. Plasseringer av barn langt unna hjemmet har betydd merutgifter til taxi og km. godtgjøring. Forklaringen vedr tilsyn, se tjeneste 2510, gjelder også her. Flere ungdommer på ettervern med familieterapeuter. + 0,5

109 Nøkkeltall Ansatte Antall årsverk 6,55 6,7 6,7 9,7 10 1) Antall ansatte Antall ansettelser (faste og vikarer) Barneverntjenesten: Antall meldinger ) Antall undersøkelsessaker (hele året) Fristbrudd ) 61 7 Antall barn Stokke kommune har plassert i fosterhjem og institusjon pr Antall saker i arbeid pr Antall undersøkelsessaker på venteliste pr ) Inkludert to tilsynsfører i til sammen 40 % og en merkantil i 80% 2) Nytt rapporteringsområde fra 2010 (+ tall fra 2009) 3) Sammenslått fra tidligere 2 områder. (gjennomført tilbake til 2006) Måloppnåelse Målsetting for 2012 Måloppnåelse i 2012 Status 1 Ansette 2 konsulenter i 2,0 årsverk er etablert som fast stilling. Målet er Barneverntjenesten. nådd Resultatvurdering og oppfølging av avvik Her kommenteres resultater og avvik som kan få konsekvenser for neste driftsår eller neste rullering av handlingsprogram/økonomiplan. Ressursbruken Tjeneste Resultat/avvik Oppfølging 2440 Økte utgifter til advokat. Dette er et område som er vanskelig å budsjettere og må derfor følges opp nøye Barneverntjenesten ser en økning i antall saker og alvorlighetsgraden i sakene. Budsjett 2013 tar ikke høyde for merutgiftene vi har hatt i Budsjettet er derfor sårbart og vil måtte vurderes 2520 En stor del av merutgiftene skyldes mange oppsigelser av fosterhjemsavtaler og derfor doble utbetalinger av lønn. oppjustert i budsjettrevisjonen. Budsjett 2013 tar ikke høyde for disse merutgiftene, men vi antar at det har vært et spesielt år ift at så vidt mange fosterhjem har sagt opp/blitt sagt opp.

110 Nøkkeltallene Tjeneste Resultat/avvik 2440 Barneverntjenesten har redusert antall fristbrudd til tross for stor økning i antall saker. Oppfølging Barneverntjenesten har jobbet målrettet med å redusere antall fristbrudd. Økning i antall stillinger har vært helt nødvendig for å ha nok ressurser til å håndtere sakene. Nå er barneverntjenesten i en situasjon hvor antall og alvorlighetsgrad i sakene er av en slik karakter at det er nødvendig med flere stillinger. Barneverntjenesten har søkt Fylkesmannen om styrkningsmidler til 2 nye stillinger i 2013.

111 6. Kultur og fritid Ansvarsområde Ansvarsområdet omfatter blant annet: Barne- og ungdomsarbeid Bibliotek/litterære kulturtiltak Idrett og friluftsliv Kunst og kunstformidling Kulturskole og kulturell barnehagesekk Den Kulturelle Spaserstokken (DKSS) Den Kulturelle Skolesekken (DKS) Kulturminnevern, lokalhistorie, museumsdrift Natur- og innlandsfiskeforvaltning Sang og musikk Teater, film, media Kulturanlegg/institusjoner Tilrettelagte kulturtiltak Arbeidslivets kulturseilas (AKS) Viktige hendelser Arrangør av lokalmønstring UKM for Andebu, Re og Stokke på Melsom vgs. Innført Stella Polaris gjøglerworkshop for 4. klassene innenfor DKS. Arrangert flerkulturell dag på Stokke bygdetun i samarbeid Stiftelsen Stokke bygdetun og flere. Kulturskole for alle. Mottatt prosjektmidler og gjennomført i samarbeid med skolene kor for 1-4 klassene i SFO tiden + gitarundervisning for alle klassingene som ønsket det. Bidratt til mottatte tilskudd kr 1,875 til 6 ulike anleggsprosjekter. Bidratt til suksessen Vestfoldbibliotekenes sommerlesekampanje: barn klasse (124 barn 619 bokanmeldelser). Den kulturelle spaserstokken med sine arrangementer er en videreført suksess, drives med tilskuddsmidler. Utlån i biblioteket har øket med 15 %. Ressursbruk Seksjonen hadde en innsparing på kr 0,2 mill. Forklaringene under er i henhold til dette. Vesentlige avvik fra justert budsjett: - = innsparing/merinntekt + = merforbruk/inntektssvikt Tjeneste Forklaring av de største avvikene Mill. kr flere Mindreutgifter som følge av innkjøpsstopp -0,2 Nøkkeltall Ansatte * 2011* 2012 Antall årsverk 17,7 13, Antall fast ansatte Antall ansettelser (faste og vikarer)

112 *For 2010 og 2011 var 6 ansatte i 5,7 årsverk ved servicekontoret registrert under virksomhet kultur Bibliotek tall pr. innbygger Besøk pr. innb. 3,8 3,9 3,4 3,4 3,5 Utlån pr. innb. 4,8 4,7 4,4 4,2 4,8 Bøker og media kr. pr. innb. 26, ,2 25,50 28,55 Internettbruk (Her telles antall brukere pr. dag) Litteraturformidling skoleklasser (antall 50/ / / /1360 besøk/elever) Arrangement/utstillinger Kulturskolen Antall registrerte elever på instrument- og kunstfag (1) Andel % grunnskoleelever registrert i kulturskolen 11 % 7,1 % 8,2 % 8.6 % 7,9 % Antall søkere uten elevplass Antall undervisningstimer totalt Årsverk pedagogisk personale 4,4 3,99 3,99 3,99 3,99 Kulturell barnehagesekk: antall /ca800 65/ / / /1968 arrangement/deltakere Kulturell spaserstokk (DKSS): antall arr./deltakere 1/90 15/800 28/ / /1905 (1) Elevtall i samarbeidsprosjekter med grunnskolen og korps er ikke medregnet. Den Kulturelle Skolesekken (DKS) Antall ulike forestillinger, work-shops, arrangementer Gjennomsnittlig antall DKS-tilbud per elev 4,2 5,3 4 3,8 Måloppnåelse Målsetting for 2012 Måloppnåelse i 2012 Status 1 Antall kulturanlegg (idrett, friluftsliv, nærmiljø og kulturlokaler) økes til Antall kulturanlegg er øket til nye anlegg og 3 rehabiliteringer/ Målet er nådd 217. ombygginger er sluttført. 2 Øket sum løypevedlikehold med kr 100 Tilskudd utbetalt Mål nådd Resultatvurdering og oppfølging av avvik

113 Her kommenteres resultater og avvik som kan få konsekvenser for neste driftsår eller neste rullering av handlingsprogram/økonomiplan. Ressursbruken Tjeneste Resultat/avvik Oppfølging 3700 Resultat er i balanse pga restriktiv Vurdere økning av mediebudsjettet for å holdning til innkjøp, men formidling unngå reduksjon i tilbudet til befolkningen. til skoler og barnehager fører til økt forbruk av barne og Sees i sammenheng med ressurser for skoler og barnehager. ungdomslitteratur.

114 7. Pedagogisk-psykologisk tjeneste Ansvarsområde PPT er en rådgivningsinstans, hjemlet i Opplæringsloven 5-6 og omfatter barn i førskole- og elever i grunnskolealder, samt voksne med behov for spesialundervisning på grunnskolens område. PPT har to viktige arbeidsområder: - Hjelpe skolen med kompetanse -og organisasjonsutvikling for å bedre opplæringen for barn med spesielle behov. - Sørge for at det blir laget sakkyndig vurdering der loven krever det. Viktige hendelser I 2012 ble PP tjenesten en selvstendig seksjon, tidligere underlagt virksomhet grunnskoler. Oppsigelse av avtale med Tønsberg kommune i forhold til utredning av stokke-elever i private skoler i Tønsberg kommune Ressursbruk Seksjonen hadde netto innsparing på 0,04 mill kr. Forklaringene under er i henhold til dette. Vesentlige avvik fra justert budsjett: - = innsparing/merinntekt + = merforbruk/inntektssvikt Tjeneste Forklaring av de største avvikene 2020 Grunnskole Innsparing av driftsmidler og midler til veiledning/kurs. -0,04 Mill. kr Nøkkeltall Ansatte Årsverk i seksjonen 5,5 5,5 5,5 5,5 5,25 Ansatte i seksjonen Antall kommunale ansettelser I perioden har PP tjenesten var del av virksomhet Familie og Oppvekst, fra 2011 ble overført virksomhet Grunnskoler. Fra 2012 ble PP tjenesten skilt ut som egen seksjon. Pedagogisk psykologisk tjeneste Antall henvisninger til PPT Antall sakkyndige vurderinger

115 8. Helse- og sosialmedisin Ansvarsområde Ansvarsområdet omfatter blant annet: Forebyggende helsetjenester Helsestasjon og skolehelsetjeneste Miljørettet helsevern og smittevern Legetjenester Psykisk helse- og rustjenester. Folkehelse / trygge lokalsamfunn. Migrasjonshelsesenter for flyktninger og asylsøkere Viktige hendelser Det er opprettet en koordinatorstilling for arbeidet med oppfølging av rusmiddelavhengige (statens opptrappingsplan for rus og psykiatri). Kantineprosjektet er avviklet. Kommunen har utvidet stillingen som folkehelsekoordinator fra 30 til 50 % gjennom kommunens deltakelse i prosjekt Trygge lokalsamfunn. Kommunen har utvidet folkehelseutvalget til å dekke alle sektorer i kommunen. Ressursbruk Seksjonen hadde netto innsparing/merinntekt på kr 0,2 mill. Vesentlige avvik fra justert budsjett: - = innsparing/merinntekt + = merforbruk/inntektssvikt Tjeneste Forklaring av de største avvikene Mill. kr 2320 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Merforbruket skyldes etablering av kommunikasjon til norsk helsenett i fagprogrammet på helsestasjonen. + 0, Leger Innsparingen skyldes at Stokkes andel til pasientskadeerstatning ble lavere enn budsjettert. I tillegg at Tønsberg legevakt valgte en rimeligere modell enn den som Stokke hadde budsjettert med. - 0, Pleie, omsorg hjelp i bolig Merforbruk ferievikarer Prestegårdstunet. Det lot seg ikke gjøre å redusere forbruket på ferievikar slik budsjettet la opp til. + 0,1 Nøkkeltall Ansatte Antall årsverk 40, ,2 1) 32,2 5) 27,6 6) Antall ansatte

116 Antall ansettelser (faste og vikarer) Helsesøstertjenesten Antall fødte Antall gravide til kontroll hos jordmor Nyfødte som fikk hjemmebesøk innen 14 dager etter hjemkomst Antall konsultasjoner / henvisinger psykisk helsetjenester for barn og unge 3) 250 Antall konsultasjoner / henvisinger fysioterapeut barn og unge 4) Antall henvisninger til helsesøster i videregående skoler 3) 95 Psykisk helse- og rustjenester: Antall brukere av psykisk helsetjenesten totalt ) Antall brukere av Psykisk helsetjeneste med tiltak - samtaler, veiledning og koordinering ) Antall brukere av rustjenesten ) Antall brukere ved dagsenteret Kuben ) Vestfold Migrasjonshelsesenter 3) Antall konsultasjoner 1415 Antall pasienter på listen 615 Asylsøkere fra Fossnes i løpet av året 250 Folkehelse og friskliv 4) Frisklivsresept ved behov for endring av levevaner, etter henvisning fra lege: Nye henvisninger Antall deltakere på trening i gjennomsnitt Bra Mat kostholdkurs: Antall deltakere Full Fart - trening for inaktive /overvektige barn 4-7 trinn: Antall deltakere Basket - trening for inaktive /overvektige ungdom trinn: Antall deltakere 6 1) 5,9 årsverk Pp-tjenesten flyttet og 0,6 årsverk økning i Migrasjonshelsetjenesten. Inkl også 3 engasjement/prosjektstillinger 2) Fra 2009 rapporteres antall brukere pr (* Korrigerte tall for 2009) 3) Nytt område i årsrapporten fra ) Nytt område i årsrapporten fra 2012 med tall også fra ) 2,0 årsverk tilført barnevern 6) Barnevern skilt ut som egen virksomhet 9,7 årsv, voksenopplæringen flyttet til HVO 2,4 årsv, tilført Prestegårdstunet psykiatribolig 7,1 årsv, tilført Friskliv og fysio barn 1,22 årsv, lagt ned kantineprosj. 0,8 årsv. Måloppnåelse Målsetting for 2012 Måloppnåelse i 2012 Status 1 Videreføring av tiltaket oppfølging av 1,0 årsverk er etablert som fast stilling. Målet er rusmisbrukere. nådd 2 Utarbeide sikkerhetsrutiner for ansatte Gjennomført Målet er i seksjonen nådd 26

117 Resultatvurdering og oppfølging av avvik Her kommenteres resultater og avvik som kan få konsekvenser for neste driftsår eller neste rullering av handlingsprogram/økonomiplan. Ressursbruken Tjeneste Resultat/avvik 2541 Merforbruk ferievikarer Prestegårdstunet. Oppfølging Budsjettet er økt med 100 kr i

118 9. Pleie, omsorg og rehabilitering Ansvarsområde Ansvarsområdet omfatter blant annet: Hjemmehjelp Hjemmesykepleie Bemannede omsorgsboliger og bokollektiv Sykehjemsavdeling: lindrende og rehabiliterings enhet, somatisk enhet, og enheter for aldersdemente Aktivitetstilbud Fysio- og ergoterapitjeneste Vaskeritjenester Hjelpemiddelteknikere og transport Kjøkken- og kafeteriatjenester Viktige hendelser Opplæring og kompetansehevende tiltak er igangsatt og systematisert i alle avdelinger. Samhandlingsreformen ulike prosjekter for å forhindre unødig sykehusinnleggelse, sikre god pasientflyt, hverdagsrehabilitering IT-/digitalisering; innføring av nye moduler og funksjoner eks. CosDoc mobil (håndholdte terminaler) er tatt i bruk i hjemmetjenesten Rutiner for ivaretakelse og oppfølging av nyansatte er utviklet og igangsatt Igangsetting av E-meldinger (Meldingsløftet) Opprettelse av LAR-kontor for utdeling av medisiner Multidose i hjemmesykepleien Pårørendeskole demens i samarbeid med Andebu kommune Ressursbruk Seksjonen hadde et netto forbruk som budsjettert. Det var noe netto avvik internt på tjenestene. Dette avviket forklares under. Vesentlige avvik fra justert budsjett: - = innsparing/merinntekt + = merforbruk/inntektssvikt Tjeneste Forklaring av de største avvikene Mill. kr 2411/2730 Fysio- og ergoterapi /kommunale sysselsettingstiltak Diverse innsparing lønn. -0, Pleie, omsorg, hjelp i institusjon Innsparingen skyldes i hovedsak at en ressurskrevende bruker, som kommunen kjøpte omsorgstilbud til, døde i begynnelsen av oktober. Det var budsjettert med plass ut året. - 0,1 28

119 2540 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet Merforbruket skyldes økte utgifter til vikarer i hjemmetjenesten. Det er spesielt høyt korttidsfravær i april/mai samt på slutten av året som er årsaken til dette. I tillegg innførte også hjemmetjenesten i Stokke, på lik linje med de fleste kommunene i Vestfold, multidoseordningen. Det er maskinelt pakkede poser med tabletter, som er en kvalitetssikker og anbefalt måte å håndtere medisiner på. Merutgiften til ordningen ble større enn forutsatt. + 0,2 Nøkkeltall Ansatte Antall årsverk ) Antall ansatte ) Antall ansettelser (faste og vikarer) ) Økt grunnbemanning inst. 4,7 årsv, Lar sykepleier 1,0 årsv (kun 2012), transporttjenesten 0,6 årsv og ergoterapeut 0,5 årsv, 2) Inkl. tilkallingsvikarer Mottakere av hjemmetjenester pr : Kun hjemmesykepleie Kun hjemmehjelp Både hjemmehjelp og hjemmesykepleie Totalt Antall brukere av trygghetsalarmer Antall personer med matombringing Liggedøgn trygghetsplassene Sykehjemsplasser: Antall heldøgnsplasser Antall korttidsdøgn (inkl. kjøpte plasser) Hjelpemidler Antall formidlede hjelpemidler Mottakere hjelpemidler Antall nye aktive brukere Antall aktive brukere Bemannede omsorgsboliger Rapportering 4 A vedtak pasientrettighetsloven Vurdering samtykkekompetanse pasientrettighetsloven 4 A Måloppnåelse Målsetting for 2012 Måloppnåelse i 2012 Status 1 Øke grunnbemanningen på Ansatt 4,47 årsverk. Målet er demensavdelingen Solstua. nådd. 29

120 2 Øke fra 3 til 4 måltider på sykehjemmet. 3 Iverksette bygging av 5 sykehjemsplasser for demente og 4 bemannede omsorgsboliger. Midler avsatt til råvarer har økt slik at dette har kunnet realiseres. Byggingen er gjennomført. Målet er nådd. Målet er nådd. Resultatvurdering og oppfølging av avvik Her kommenteres resultater og avvik som kan få konsekvenser for neste driftsår eller neste rullering av handlingsprogram/økonomiplan. Nøkkeltallene Tjeneste Resultat/avvik 2530 Antall liggedøgn korttidsplasser (korttidsdøgn) er økt med 973 døgn Antall liggedøgn på trygghetsplassene har en nedgang på 96 døgn. Oppfølging Pågangen av pasienter tilsier fleksibel bruk av plasser. Trygghetsplassen har i perioder blitt disponert og driftet av sykehjemmet som korttidsplass, da det pga stor pågang har vært plassmangel i korttidsavdelingen. 30

121 10. Tiltak funksjonshemmede Ansvarsområde Ansvarsområdet omfatter blant annet: Bofellesskap og samlokaliserte boliger for funksjonshemmede Tjenester i heldøgnsbemannede privathjem Dagsenter for funksjonshemmede Aktivitetssenter for eldre funksjonshemmede Brukerstyrt personlig assistanse Avlastning Støttekontakt Omsorgslønn Ledsagerbevis Viktige hendelser En ny bruker mottar ordinære heldøgnstjenester i hjemmet. Opprettet funksjon som koordinator for tjenester i 3 heldøgnsbemannede privathjem. Igangsatt en barnegruppe og en ungdomsgruppe på Eikelunden (som erstatning til individuell støttekontakt). Yme, avdeling ved, har fått arealene ute og inne redusert. Flere har fått avslag på søknad. Ressursbruk Seksjonen hadde en netto innsparing/merinntekt på kr. 0,2 mill. Vesentlige avvik fra justert budsjett: - = innsparing/merinntekt + = merforbruk/inntektssvikt Tjeneste Forklaring av de største avvikene Mill. kr 2340 Aktivisering og støttetjenester Merforbruket må sees i sammenheng med innsparing på tjeneste Driften i boligene er både aktivisering - tjeneste 2340 og boligdrift - tjeneste , Pleie, omsorg, hjelp i bolig Innsparingen må sees i sammenheng med merforbruk på tjeneste Det er interne avvik på driften i de forskjellige boligene. -0, Privat avlastning Innsparingen skyldes noe lavere utbetaling enn budsjettert. En årsak kan være periodisering av timelister. -0,1 Nøkkeltall 31

122 Ansatte Antall årsverk ) 128 3) Antall ansatte ) Antall ansettelser (faste og vikarer) ) Nytt botiltak Frydenbergsletta, samt kommunal overtakelse av BPA 2) Nye brukere avlastningsbolig, Frydenbergsletta, Yme 3) Flyttet Prestegårdstunet psykiatribolig til helse og sosialmedisin, samt kutt BPA 4) Inkl. tilkallingsvikarer Tiltak Antall funksjonshemmede i bolig med fast personale Antall brukere med tilrettelagt arbeidstilbud Sosiale tjenester: Antall støttekontaktmottakere Antall mottakere av avlastning Antall mottakere av omsorgslønn Antall mottakere av praktisk bistand og opplæring Måloppnåelse Målsetting for 2012 Måloppnåelse i 2012 Status 1 Bemanne de 2 siste leilighetene på Det er opprettet 4 årsverk. Målet er Frydenbergsletta. nådd. 2 Bemanne gamle Eikelunden 3 for 5 avlastningsplasser og selge 2 av disse. 3 Bemanne opp for 9 nye brukere på Yme. Det er opprettet 2,8 årsverk og belagt 1 avlastningsplass fordeles på flere brukere. Årsverkene inkluderer bemanning av barne- og ungdomsgrupper som alternativ til støttekontakt. Ingen nye brukere, flere søkere har fått avslag grunnet plass- og ressursmangel. Innspart 60 % vakant stilling. Målet er delvis nådd. Målet er ikke nådd Resultatvurdering og oppfølging av avvik Her kommenteres resultater og avvik som kan få konsekvenser for neste driftsår eller neste rullering av handlingsprogram/økonomiplan. 32

123 Måloppnåelsen Tjeneste Resultat/avvik 2730 Det er ikke utredet alternativ lokalisering og bygget nytt felles dagsenter for de to Yme avdelingene. Oppfølging Utredning bør gjøres i løpet av

124 11. NAV Ansvarsområde Ansvarsområdet omfatter blant annet (kommunal del): Sosiale tjenester Gjeldsrådgivning Bosetting og integrering av flyktninger Forvaltning av husbankens tilskuddsordninger fra Enslige mindreårige flyktninger Viktige hendelser Sosialhjelpssatsene er hevet til statens norm for 2012 nivå. Det ble bosatt 22 flyktninger. Det ble foretatt 1 familiegjenforeningen. Det ble bosatt 5 enslige mindreårige flyktninger Ressursbruk Seksjonen hadde en netto innsparing/merinntekt på kr 1,6 mill. Vesentlige avvik fra justert budsjett: - = innsparing/merinntekt + = merforbruk/inntektssvikt Tjeneste Forklaring av de største avvikene 2420 Råd, veiledning og sosial forebyggende arbeid Innsparingen skyldes at ansatte i flyktningetjenesten selv behersker en del av de språkene flyktningene snakker slik at behovet for tolk har vært lavt. Mill. kr - 0, Introduksjonsordningen Innsparingen skyldes at flere av de bosatte flyktningene ikke har krav på introduksjonsstønad, enten fordi de var pensjonister eller mindreårige barn. I tillegg ble 17 av flyktningene ikke bosatt før sent på året og ble derfor ikke klargjort for introduksjonsordningen. - 1, Kvalifiseringsprogrammet Det har vært færre personer i programmet enn budsjettert. - 0, Økonomisk sosialhjelp Merforbruket skyldes økt utbetaling av sosiale lån. Årsaken til dette er at det har vært vanskelig å få tak i bolig. Isteden for å gi kommunal garanti har det derfor blitt gitt lån til depositum. + 0,4 34

125 2811 Økonomisk sosialhjelp flyktninger 17 flyktninger ble bosatt sent på året. Det ble derfor en del ekstra utgifter til etablering og livsopphold. + 0, Integreringstilskudd Merinntekten skyldes at det ble bosatt flere flyktninger enn budsjettert. I tillegg ble det mottatt eldretilskudd på 2 av disse samt at tilskudd som gjaldt bosetting av 2 flyktninger i 2011 ble inntektsført i ,0 Nøkkeltall Ansatte Antall årsverk 8,6 1) 9,5 2) 9,5 10,5 3) Antall ansatte Antall ansettelser (faste og vikarer) Sosiale tjenester: Antall klienter (økonomisk sosialhjelp) Antall administrative vedtak Flyktningtjenesten: Bosatte flyktninger iht politisk vedtak ) Bosatte flyktninger ved familiegjenforening ) Inkl. 0,8 årverk kvalifiseringsprogr ) Inkl. gjeldsrådgiver 3) Inkl. boveileder 4) Ekskl. enslige mindreårige flyktninger Husbanken 1) Husbanken - antall søkere Startlån Husbanken - antall søkere bostøtte Husbanken - antall søkere tilskudd Bostøtte gitt kommunens innbyggere i mill. kr. 5,5 6,4 6,9 7,8 7,0 1) Flyttet til NAV fra Måloppnåelse Målsetting for 2012 Måloppnåelse i 2012 Status 2 Heve de veiledende sosialhjelpssatsene fra 2010 til 2012 nivå. Gjennomført. Målet er nådd 3 Gjennomføring av introduksjonsprogram og bosette vedtatt antall flyktninger. 4 Bosette inntil 5-6 mindreårige flyktninger. Gjennomført. Gjennomført. Målet er nådd Målet er nådd 35

126 12. Engveien-Senteret Ansvarsområde Ansvarsområdet omfatter blant annet: Forebyggende aktivitetstilbud Korttidslager for hjelpemidler Vi hjelper hverandre! / Vi hjelper deg! Kjøkken- og kafeteriatjenester Catering Transportordning for aktivisering av eldre Viktige hendelser Prosjekt Vi hjelper hverandre! igangsatt Ressursbruk Seksjonen hadde en netto innsparing på kr 0,2 mill. Vesentlige avvik fra justert budsjett: - = innsparing/merinntekt + = merforbruk/inntektssvikt Tjeneste Forklaring av de største avvikene 2340 Engveien kjøkken- og kafeteria Lavere strømutgifter, senere oppstart av prosjektet Vi hjelper hverandre! og transporttilbudet gjorde at forbruket ble lavere enn budsjettert. Mill. kr - 0,2 Nøkkeltall Ansatte Antall årsverk 5,19 5,19 4,89 4,89 4,73 Antall ansatte Antall ansettelser (faste og vikarer) Antall middager Antall brukere pr. dag ca Korttidslager, antall ut-/innlev. av hjelpemidler Måloppnåelse Målsetting for 2012 Måloppnåelse i 2012 Status 36

127 1 Rekruttere 5 nye frivillige medhjelpere 2 Prosjekt Vi hjelper hverandre!/vi hjelper deg! 3 Etablere transporttilbud til og fra Engveien mv. Gjennomført Etablert Ikke etablert Målet nådd Målet nådd Målet ikke nådd Resultatvurdering og oppfølging av avvik Her kommenteres resultater og avvik som kan få konsekvenser for neste driftsår eller neste rullering av handlingsprogram/økonomiplan. Måloppnåelsen Tjeneste Resultat/avvik 2340 Transporttilbud til og fra Enveien er ikke etablert. Oppfølging Minibuss bestilles i januar

128 13. Arealplan og byggesak Ansvarsområde Ansvarsområdet omfatter blant annet: Planlegging og saksbehandling etter planog bygningsloven Forvaltning av kommunens kartgrunnlag. Oppmåling, deling og eiendomssaker Adresse- og stedsnavntildeling Utvikling av geografiske informasjonssystemer Saksbehandling etter lov om eierseksjoner Miljø- og klimasaker Behandling av enkeltutslipp etter forurensningsloven Behandle egenerklæringer etter konsesjonsloven Brannsyn etter lov om brannvern Viktige hendelser Rapport om samarbeidsløsninger med Andebu innenfor plan, byggesak og oppmåling ble ferdigstilt og samarbeid ble vedtatt. Deltakelse i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) 2 områdeplaner (Brunstad og Stokke sentrum) ble vedtatt. Deltakelse i KVU for helhetlig transportløsning i Tønsbergregionen Startet opp geovekstprosjekt om 3D kart. Ressursbruk Seksjonen har et netto mindreforbruk på kr 40. Vesentlige avvik fra justert budsjett: - = innsparing/merinntekt + = merforbruk/inntektssvikt Tjeneste Forklaring av de største avvikene Mill. kr 3020 Byggesak Svikt i gebyrinntektene kr , Kart og oppmåling Gebyrene ga merinntekter kr 450. Besparelse konsulentutgifter kr , Plansaksbehandling Besparelse konsulentutgifter kr ,1 38

129 Nøkkeltall Ansatte Antall årsverk 10 8,5 8,5 8,5 8,5 8,5 Antall ansatte Antall ansettelser (faste og vikarer) Byggeaktivitet boliger Antall enheter tatt i bruk Antall enheter påbegynt Ant. enh.godkjent Antall enh. under arb. v/ årsskiftet Antall enh. spredt bebyggelse godkjent Oppmålingsforretninger Rekvirerte oppmålingsforretninger Utførte oppmålingsforretninger Matrikkelføring med utsatt oppmålingsforretning Utførte eierseksjoneringer Måloppnåelse Målsetting for 2012 Måloppnåelse i 2012 Status 1. Ha planavklart minst 400 boliger til enhver tid Det er vedtatt reguleringsplaner som muliggjør bygging av ca 1000 nye Målet nådd boliger 2. Initiere videre utbygging Sentrum Øst Møter med grunneiere avholdt, konsulentrapport foreligger Målet nådd 3. Regulering G/S-vei Dalen Andebu grense Vedtatt reguleringsplan Målet nådd 4. Vedtak av områdeplan for Stokke Områderegulering vedtatt Målet sentrum 5. Plan for miljøgate og parkutvidelse Tilbudsgrunnlag utarbeidet og sendt ut på anbud i nådd Målet delvis nådd 6. Skoletomt Fossnes Detaljregulering er startet opp Målet delvis nådd 7. Ravnø nord Detaljregulering vedtatt Målet nådd 8. Vedtak av områdeplan for Brunstad konferansesenter Områderegulering vedtatt Målet nådd

130 9. Oppstart av 3D kart i geovekstprosjektet 10. Redusere utslipp fra veitrafikk. Tilrettelegge for kollektivtransport til Borgeskogen. 11. Skole og barnehage som regnmakere Samarbeidsprosjekt startet opp Skyttelbussprosjekt ble avsluttet. Skoler har meldt seg på regnmakerskolen i Enova. Dette tilbudet gjelder ikke barnehager Målet delvis nådd Målet ikke nådd Målet delvis nådd Resultatvurdering og oppfølging av avvik Her kommenteres resultater og avvik som kan få konsekvenser for neste driftsår eller neste rullering av handlingsprogram/økonomiplan. Ressursbruken Tjeneste Resultat/avvik Oppfølging Avvik får ikke konsekvenser for budsjett 2013 eller økonomiplan , da dette er innarbeidet eller hensyntatt på annen måte. 40

131 14. Eiendom Ansvarsområde Ansvarsområdet omfatter blant annet: Planlegging, bygging og oppfølging nybygg og ombygging eksisterende bygg Drift og vedlikehold av kommunale bygg Drift av parker og badeplasser Forvaltning og utleie av trygdeboliger og boliger til vanskeligstilte Kjøp og salg av eiendommer Strømkjøp Forsikringer Havneforvaltning, kai- og sjømerking Viktige hendelser Bygging av vognskur i tre barnehager fullført Tuften og Elverhøy barnehager, Frydenberg barnehage er igangsatt Bygging av nye omsorgsleiligheter og sykehjemsplasser, totalt 9 stk.- noe etterarbeid gjenstår Ombygging av Elverhøy barnehage for bedre arealutnyttelse utført Kjøpt leilighet i Åsenveien 14 Strøm til kirkegårder Øvre og nedre kirkegård ved Stokke kirke og stor kirkegård på Skjee er ferdig Laholm / Pikås Tomteavklaring er igangsatt Oppgradering Vear Skole - igangsatt Utvidelse Ekely barnehage forprosjekt igangsatt Ressursbruk Seksjonen har et merforbruk på 1,5 mill kroner. Vesentlige avvik fra justert budsjett: - = innsparing/merinntekt + = merforbruk/inntektssvikt Tjeneste Forklaring av de største avvikene Mill. kr 1200 Administrasjon Kjøp av IT utstyr gir merforbruk kr 55. 0,1 2650/ 2651 Boliger Merforbruk kommunale avgifter kr 110 og netto husleieutgifter kr 30. 0, Kommunal næringsvirksomhet Merinntekter fra utleie av lokaler på Torp kr 80. Midler fra Fylkesmannens landbruksavdeling til Torp kr 55. Gjelder blant annet nyplanting. - 0, Rekreasjon i tettsted Merforbruk drift/vedlikehold grøntavdelingen kr 100. Refusjon fra NAV kr 40. 0,1 41

132 Diverse Bygningsvedlikehold Merutgifter til bygningsvedlikehold kr 540. Her inngår blant annet HMS-sak vedrørende gymsalgulv på Bokemoa skole kr 90 og brøyting i perioden oktober-desember kr 115. Resten av merforbruket, kr 335, er for det meste akutt vedlikehold. 0,5 Diverse Strøm Merutgifter strøm kr 430. Merforbruket utgjør 6,4%. I følge tall fra Alpiq var forbruket 3,63% høyere i 2012 enn i Resten av avviket forklares ved at man ikke har truffet helt med budsjettet. 0,4 Diverse Fyringsolje Merutgifter fyringsolje kr 485. Det som er bokført bør ikke nødvendigvis være det som er forbrukt i Tankene fylles opp når de er tomme, slik at det kan gi litt tilfeldige utslag i forhold til periodisering mellom år. 0,4 Nøkkeltall Ansatte Antall årsverk 30,5 28,23 28,23 27,83 14,8 Antall ansatte Antall ansettelser (faste og vikarer) Avdeling eiendom Antall m2 nybygg ferdigstilt Total bygningsmasse i m 2 BRA Antall kommunale boliger Antall nye leietakere (leieforhold) Antall kjøp av eiendom Antall salg av eiendom Eiendom og kommunalteknikk ble skilt i to seksjoner i Etter kontroll av registrerte data for eide og leide bygg er arealet m2 hvorav 6000 m2 er leiet. Måloppnåelse Målsetting for 2012 Måloppnåelse i 2012 Status 1 2 Energimerking kommunale bygg Rådhuset: Nytt låssystem Rådhuset og Brannstasjon Entreprenør er valgt gjennom VOIS avtale. Videreføres Gjennomført Målet ikke nådd Målet er nådd 42

133 3 Miljøfyrtårn Rådhuset Full kildesortering er gjennomført. Igangsatt anbudsinnbydelse ventilasjon Målet nådd Resultatvurdering og oppfølging av avvik Her kommenteres resultater og avvik som kan få konsekvenser for neste driftsår eller neste rullering av handlingsprogram/økonomiplan. Ressursbruken Tjeneste Resultat/avvik Diverse Merutgifter til strøm var kr 430 i Merutgifter fyringsolje kr 485. Oppfølging Budsjettprisen som vi har fått fra Alpiq tilsier en reduksjon i kostnadene for 2013 på kr 164. Det er lagt inn en økning på kr 87 som endring i basisbudsjettet. Det vil si at med samme strømforbruk vil merforbruket være kr 179 i 2013 (kr kr kr 87 ). Som et tiltak for å bedre den økonomiske handlefriheten er det vedtatt å redusere strømutgiftene med kr 436. Dette vil bli vanskelig å oppfylle. Strømkostnadene vil bli fulgt opp tett gjennom året av Eiendom/Økonomi. Rutiner for oppfølging av strøm og fyringsolje vil bli forbedret. Forbedre system for energiledelse. 43

134 15. Kommunalteknikk Ansvarsområde Ansvarsområdet omfatter blant annet: Kommunale veier og G/S-veier Trafikksikkerhet Vannforsyning-høydebasseng Avløpsnett Avløpsanlegg - renseanlegg Brann- og feiervesen Renovasjon Slam og septiktømming Kommunale avgifter Utarbeidelse av utbyggingsavtaler Viktige hendelser Oppgradering Vårnes renseanlegg videreført Prosjektering avløp Bogen ferdig Oppstart 6 saneringsprosjekter vann og avløp Oppstart EU s vanndirektiv sjømiljø Horten-Larvik Oppstart planlegging G/S-vei Vennerød-Fossnes Beredskapsplan vann ferdigstilt Teknisk sjef ansatt Ressursbruk Seksjonen har et netto merforbruk på kr 0,1 mill. Vesentlige avvik fra justert budsjett: - = innsparing/merinntekt + = merforbruk/inntektssvikt Tjeneste Forklaring av de største avvikene Mill. kr 3330 Kommunale veier Drift og vedlikehold kommunale veier merforbruk kr , Forebygging av brann og ulykker Mindreforbruk kjøp av feietjenester kr 190. Inntektssvikt kr 250 som følge av mindre utført feiing enn budsjettert. 0, Beredskap brann og ulykker Merforbruk lønn kr 60. Lønnen varierer med antall uttrykninger. Merforbruk diverse driftsutgifter, blant annet verneutstyr, kr 40. 0,1 44

135 3450 Distribusjon av vann Sykepengeinntekter kr 110. På grunn av mindre investeringer enn budsjettert ble det avsatt kr 375 mer til fond enn forventet. Inntektssvikt kr 60. Diverse driftsutgifter merforbruk kr 100. Kjøp av vann fra VIV mindreforbruk kr ,1 3500/ 3530 Nøkkeltall Avløpsrensing/avløpsnett Merforbruk lønn på renseanlegget kr 130. Dette er utgifter forbundet med beredskapsvakter. Driftsutgifter merforbruk kr 300. Av dette beløpet utgjør kjøp av tjenester fra TAU kr 120. Øvrig merforbruk er blant annet serviceavtaler/reparasjoner på renseanlegget. Merforbruk strøm kr 65. Merinntekt bruk av fond kr 630. Forklares hovedsakelig av merforbruk på driftsutgifter. Diverse merinntekter kr ,2 Ansatte Antall årsverk 14,3 Antall ansatte 15 Antall ansettelser (faste og vikarer) 1 1 Fram til og med 2011 var Kommunalteknikk slått sammen med Eiendom. Tallene før 2012 framkommer under seksjon Eiendom. Avdeling kommunalteknikk Brannvesenet Antall utrykninger totalt Antall brannutrykninger Antall annen assistanse (hjelp til Pleie/omsorg) Tyverialarmer og feilalarmer og diverse Feievesenet Antall tilsyn av piper/ildsteder Antall feide piper Vannforsyningen Vannforbruk, kjøpt av VIV [m 3 ] Hovedledningsanlegg [km] 145,6 145,6 145,6 145,6 145,6 Avløp Vårnes RA, avløpsmengde inn pr. år [m 3 ] Fossnes RA, avløpsmengde inn pr. år [m 3 ] Løke renseanlegg, avløpsmengde inn pr. år [m 3 ] Hovedledningsanlegg [km] 105,6 105,6 105,6 105,6 105,6 Renovasjon Restavfall, utsortert [tonn] Bioavfall matavfall [tonn] Papp og papir [tonn] , Plast [tonn] Glass og metal [tonn] ,

136 Måloppnåelse Målsetting for 2012 Måloppnåelse i 2012 Status Gjennomføring av trafikksikringstiltak iht TS-plan Trekkrør og fiber til Gravdal Vennerød - Fossnes Ny ingeniørstilling vann og avløp opprettet Etablere SMS-varsling til innbyggere ved farer Refusjon fra Andebu for allerede Eksisterende vannanlegg Oppgradering vann og avløp i hht hovedplan 7 Rehabilitering av Kihlås høydebasseng 8 9 E18 omlegging/opp-dimensjonering VA Oppstart avløpssanering/ nytt ledningsanlegg Bogen 10 Anskaffelse av ny bil renseanlegget 11 Oppgradering kompetanse brannmannskapet. 12 Oppgradere brannvesenets materiell. Tiltak iht plan gjennomført med unntak av Solnesveien. Dette vil bli gjennomført ifm oppfyllelse av rekkefølgebestemmelene for utbygging av Nedre Solnes. Strekningen Fossnes/Vennerød vil bli gjennomført ifm bygging av gang- og sykkelvei Vennerød Valberg og er en del av omformulert målsetning om bygging av gang- og sykkelvei Vennerød Valberg. Ingeniør ansatt Mål nådd Program innkjøpt og kurs avholdt for medarbeidere Refusjon gjennomført Gjennomføring av oppgradering vann i hht hovedplan gjøres kontinuerlig Gjennomføring utsatt til 2013 Tiltaket gjennomføres iht SVV tidsplan Prosjektering startet Byggestart april 2013 Ny bil anskaffet Obligatorisk opplæring gjennomført Ny brannbil anskaffet, levers mai 2013 Målet er nådd Målet er ikke nådd Målet er nådd Målet er nådd Målet er nådd Målet er nådd Målet er ikke nådd Målet er nådd Målet er nådd Målet er nådd Målet er nådd Målet er nådd Resultatvurdering og oppfølging av avvik Her kommenteres resultater og avvik som kan få konsekvenser for neste driftsår eller neste rullering av handlingsprogram/økonomiplan. Ressursbruken Tjeneste Resultat/avvik Oppfølging Avvik får ikke konsekvenser for budsjett 2013 eller økonomiplan , da dette er innarbeidet eller hensyntatt. 46

137 47

138 16. Økonomisk analyse Denne delen av årsrapporten utgjør også årsberetningen for I henhold til GKRS nr 6 Foreløpig standard om noter og årsberetning. Standarden stiller følgende krav til årsberetningen: Årsberetningen er en redegjørelse for virksomheten gjennom et år utarbeidet av administrasjonssjefen. I denne beretningen skal viktige hendelser mv tas inn sammen med en vurdering av virksomhetens økonomiske stilling og resultat gjennom året Avviksanalyse Kommunen hadde i 2012 et regnskapsmessig overskudd på 9 mill kr. Netto driftsresultat er positivt (overskudd) med 18,1 mill kr og sammenlignet med budsjettet er dette en resultatforbedring på 15,6 mill kr. Netto driftsresultat viser kommunens økonomiske resultat av den ordinære driftsvirksomheten når man tar hensyn til finansposter, men holder avsetninger utenfor. Resultatet er også korrigert for anleggsavskrivninger belastet driftsregnskapet. Tabellen under viser regnskapsresultatet sammenlignet med justert budsjett pr sektor og for sentrale poster. Sektor Budsjett Regnskap Avvik Rådmann og staber Merforbruk 161 Oppvekst, kunnskap og kultur Mindreforbruk Helse, velferd og omsorg Mindreforbruk Plan og miljø Merforbruk Netto resultat for sektorene Lønnsreserve/ sykerefusjon/ vakanser Merinntekt -524 Skatt og rammetilskudd inkl skjønn Merinntekt Mva kompensasjon Merinntekt Renter og avdrag Mindreutgift Renteinntekter, avkastning og utbytte Merinntekt Premieavvik Merutgift 871 Tilskudd ressurskrevende tjenester Merinntekt -793 Vertskommunetilskudd Merinntekt -10 Rentekom.tilskudd Mindreinntekt 944 Andre utgifter/ inntekter Merinntekt Overskudd før avsetninger ** Bruk av fond * Avsetning fond * Overføringer til investeringer Bruk av tidligere års overskudd Regnskapsmessig overskudd Tallene over avviker fra regnskapsskjema 1 b på sektornivå og dette skyldes at oversikten over inkluderer finansposter (bruk/ avsetning til fond), statlige overføringer, finansinntekter/ finansutgifter og overføring til investeringsregnskap. Disse postene er på regnskapsskjema 1B trukket ut og spesifisert under korrigeringer. 48

139 Vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap Finansinntekter (avkastning, renteinntekter og utbytte samlet): I budsjettet for 2012 var det forventet finansavkastning med totalt kr 15 mill kr. Budsjettet ble justert opp med til sammen kr 5,7 mill i løpet av året. Dette ble disponert i sektordriften. Regnskapsført finansavkastning viser en merinntekt på samlet kr 2,8. Bokført avkastning på papirene ble på netto 16,4 mill kr og utgjorde en samlet avkastning på 6,85 % av porteføljen pr Aksjeandelen var ved utgangen av 2012 på 10,3 % og hadde en positiv avkastning på 12,3 %. Rentepapirene utgjorde samlet 89,7 % av porteføljen og hadde en samlet avkastning på 6,26 %. Samlet portefølje utgjorde kr 256,4 mill ved utgangen av Bokførte renteinntekter av ordinære bankinnskudd utgjorde kr 2,5 mill kr og dette var 1,5 mill kr mer enn budsjettert. Hovedårsaken til merinntekten var at ny bankavtale gir høyere innskuddsrente og dette kombinert med god likviditet gjennom året bidrar til resultatforbedring. Renteinntekter fra formidlingslån viser imidlertid en mindreinntekt på kr 0,8 mill kr. Samlet merinntekt finansinntekter utgjør kr 3,6 mill Skatt og rammetilskudd: Samlet viser inntektene fra skatt og rammetilskudd en merinntekt på kr 2,1 mill kr. Budsjettet ble justert opp med 4,5 mill kr i løpet av året. Skatteinntektene for Stokke kommune ble på 82% av landsgjennomsnittet. Det ble i 2012 igangsatt et prosjekt for kvalitetsheving av skatteinnfordringen og effekten av dette arbeidet vil først fremkomme i 2013-regnskapet. Utgifter til dette prosjektet er bokført på rådmann og staber. Budsjettet for samlet skatt og ramme justeres i tråd med KS prognosemodell ved revisjon av budsjettet. Premieavvik/ reguleringspremie: Premieavviket i 2012 ble på kr 0,9 mill høyere enn i budsjettet. Reguleringspremien på pensjoner tilknyttet Stokke kommunale pensjonskasse utgjorde kr 14,9 mill i Denne utgiften ble også i 2012 dekket ved bruk av kommunens premiefond i SKP, og har derfor ikke belastet kommunens regnskapsresultat. Pensjonskassen vil fra 2012 ikke lenger ha anledning til å sette av til premiefond, og fondet vil da være på 25,1 mill kr ved utgangen av Endring i regelverket for pensjonskasser får på denne måten store konsekvenser for kommunens budsjettering av reguleringspremie i fremtidige budsjetter, da finansiering via premiefondet vil bli begrenset og fondet vil bli tømt i løpet av få år. Mva kompensasjon: Mva kompensasjonsinntekten samlet for kommunen viser en merinntekt tilsvarende 2,7 mill kr. Merinntekten kommer fra mva på investeringer og 60 % av dette overføres til investeringsbudsjettet. Overføring til investering viser en merutgift tilsvarende 1 mill kr. Samlet bidrar mva kompensasjonen til en resultatforbedring etter overføring til investering med kr 1,7 mill. Finansutgifter og avdrag: Utgifter til renter (investeringslån og kassekreditt) ble i 2012 ca 0,9 mill kr lavere enn budsjettert. Dette skyldes først og fremst at utgifter til leie av Engveiensenteret er budsjettert som renteutgifter, men belastet regnskapet som husleie (se kommentarer under andre utgifter/ inntekter). I tillegg er planlagte låneopptak tatt opp senere enn forutsatt i budsjettet, og de 49

140 generelle rentene ble lavere enn forventet. Snittrenten på kommunens lån var i 2012 på 2,8 % (inkl fastrenteavtaler). Avdragsutgiftene viser en mindreutgift sammenlignet med budsjettet på kr 0,1 mill kr. Budsjettet ble justert opp i 2012 for å tilpasse avdragsutgiftene til beregnet minimumsavdrag. Samlet viser utgifter til renter og avdrag en mindreutgift på kr 1 mill i Tilskudd ressurskrevende tjenester: Inntekten fra tilskuddet ble på kr 0,8 mill mer enn forutsatt i budsjettet. Budsjettet ble justert opp i 2012 da det ble tatt inn flere/ økt utgifter til flere ressurskrevende brukere i løpet av året. Andre utgifter/ inntekter: På sentrale ansvar regnskapsføres i tillegg utgifter/ inntekter som ikke naturlig hører hjemme under sektorene og utgifter/ inntekter som er relatert til skatt, finans, mva etc. Tabellen under viser hvordan avviket mellom budsjett og regnskap på disse postene fremkommer. Regnskap Budsjett Kreditering lønnsutgifter ifm streik Kreditering knyttet til pensjon Utgifter til pensjonskontoret Utgifter tilknyttet bank Utgifter leie Engveiensenteret Utgifter skatteprosjekt Utgifter finansrådgiver Statstilskudd Ø-hjelpavtale Kjøp av tjenester ifm Ø-hjelpavtale Gebyrer ifm innkasso-saker Mva på tjenester Tap på fordringer Gebyrinntekter Overføring ifm kjøp av ny buss Statstilskudd skoler Sum Avvik Den største posten her knytter seg til pensjonsutgifter og avregning av denne. Utgifter tilknyttet bank er samtlige gebyrer og transaksjonskostnader. Ifm bankbytte er det etablert ny ordning for håndtering av kontanter bla. Husleien for Engveiensenteret bokføres som leieutgift men er i realiteten et lån kommunen betjener i OBOS navn. Utgiften til dette ses i sammenheng med renter og avdrag budsjettmessig. Utgifter finansrådgiver ses i sammenheng med inntekter fra finansavkastning. Kommunen mottok statstilskudd for etablering av øyeblikkelig hjelp. Utgiftene som relateres til avtaler med samarbeidskommunene har ikke gjort fullt utslag i regnskapet. Det ble i 2012 foretatt avskrivninger på gamle fordringer. Disse er samlet her men bokført mot relevant tjeneste. Reserverte midler: 50

141 Det er trukket inn kr 0,4 mill mer enn forutsatt i budsjettet fra sektorenes rammer (sykerefusjon og vakansemidler). Det er i løpet av året trukket inn til sammen kr 4,3 mill kr fra sektorene for inntekter. Inntektsbudsjettet ble justert ned med 1 mill kr i 2.tertial. Avsetning til lønnsoppgjør i 2012 var budsjettert til kr 12,2 mill kr og regnskapet viser en mindreutgift på kr 0,1 mill kr. Alle reserverte midler til uforutsatt ble disponert før 1.tertial i Regnskapsmessig overskudd fra 2011: Overskuddet fra regnskap 2011 på kr 5,2 mill er satt av til fond og benyttet i tråd med Kommunestyrets vedtak i K.sak 49/12. Regnskapsoverskudd bokføres året etter at det har oppstått. Sektorene samlet: Virksomhetene samlet har et mindreforbruk på kr 1,5 mill i Dette fordeler seg slik på de ulike seksjonene: Seksjon Mill kr Rådmann og staber 0,2 Skoler -0,8 PPT 0 Barnevern 1,3 Barnehager -1,4 Kultur -0,2 Helse og sosialmedisin -0,2 NAV -1,6 Pleie 0 Tiltak funksjonshemmede -0,2 Engveiensenteret -0,2 Kommunalteknikk 0,1 Eiendom 1,5 Arealplan og byggesak 0 Negative beløp er mindreforbruk/ Positive beløp er merforbruk. Avvik over kr ,- For kommentarer og forklaringer til hver enkelt virksomhets resultat henvises til de ulike seksjonskapitlene i årsrapporten. 51

142 Investeringsregnskapet: Tabellen under forklarer årsaken til avvik mellom budsjett og regnskap på hovedpostnivå (regnskapsskjema 2a). For ytterligere mer detaljert informasjon om enkeltprosjekter henvises til kap Regnskap Budsjett Avvik Kommentar/forklaring Investeringsutgifter: Investeringer i anleggsmidler Lavere utgifter enn budsjettert (se forklaring prosjekter) Startlån 19,6 mill kr ikke budsjettert. Konv. aksjer Gigafib Utlån og forskutteringer ,3 mill kr, jfr. mottatte avdrag. Avdrag Avdrag på Startlån ikke budsjettert (se under). Salg anleggsobl. tilbakeført til fond 24 mill. 0,14 mill kr mottatt fra Vestfold fylkesk. til adferdsregler friområder avsatt til bundet fond. Differansen mellom mottatte avdrag fra låntakere og betalte avdrag til Husbanken avsatt til Avsetninger bundet fond 3,6 mill kroner. Ekstern finansiering: Bruk av lånemidler Mindre bruk av lån som følge av lavere utgifter enn budsjettert. Investeringstilskudd 0,7 mill fra Husbanken som ikke var budsjettert. Inntekter fra salg av anl.midler Salg anleggsobligasjoner ikke budsjettert, jfr. avsetninger. Mottatt gave kr 750' til minibuss. Kr 123' av dette ført i driftsregnskapet. Mottatt kr 753' i refusjon for asfaltering på Borgeskogen. Dette var ikke budsjettert. Oppfølging områdeplan Brunstad: Faktura sendes når prosjektet avsluttes i Var budsjettert med kr 150'. Utbetaling kr 61' fra KLP til låsesystem Bokemoa skole ikke budsjettert. Invest.tilskudd fra Husbanken kr 667' ikke budsjettert. Utbygging Solestua: Budsjettert tilskudd fra Husbanken 7,1 mill ikke utbetalt ennå. Budsjettert forsikringsoppgjør 4,2 Tilskudd til investeringer mill ikke utbetalt ennå. Mottatte avdrag Inntekter fra avdrag Startlån er ikke budsjettert 5 mill. 0,3 mill gjelder konv. aksjer Gigafib. Se "Utlån og forskutteringer". Intern finansiering: Overført fra drift % mva-komp overført fra drift til investering ble 3,6 mill mot budsjettert 5,2 mill. Diff. På 1,6 mill Skyldes lavere utgifter enn budsjettert. 1,8 mill ble finansiert ved ledige lånemidler i stedet for overføring fra drift. Det ble overført 0,1 mill mer til investering enn budsjettert pga korrigering av feil lånesaldo utlån i Bruk av avsetninger Brukt kr 99' mer enn budsjettert til Sti for øye/utsiktstårn Fossnes. Brukt kr 35' mer enn budsjettert til Gamle Kongevei 65. Ikke hatt utgifter til Rehab. Sundåsen hvor det var budsjettert bruk av fond kr 171' Økonomisk utvikling 52

143 Utvikling i netto driftsresultat: Et mål på hvorvidt kommunen er i stand til å dekke sine løpende forpliktelser og samtidig avsette midler til fremtidige investeringer og verdibevaring av eiendomsmasse er om kommunen har et positivt netto driftsresultat. Teknisk beregningsutvalg (TBU) anslår at kommunen over tid bør ha et netto driftsresultat som i prosent av løpende driftsinntekter ligger nær 3 %. Netto driftsresultat tilsvarer resultat før bruk/ avsetninger til fond eller andre interne finansieringstransaksjoner (inndekking underskudd, avskrivninger med mer). Netto driftsresultat inneholder imidlertid pliktige avsetninger og i en vurdering av kommunens resultat bør det korrigeres for dette. Regnskapet for 2012 er gjort opp med et netto driftsresultat på kr 18,1 mill som utgjør 2,6 % av driftsinntektene. Foreløpige regnskapstall for hele landet utenom Oslo er også 2,8 %. Dersom netto driftsresultat for 2012 korrigeres for amortisering av premieavvik og pliktig overføring av mva komp til investeringer ville resultatgraden for Stokke kommune vært på 2 % mens tilsvarende tall for landet viser 0,5 %. Oversikten under viser regnskapsført netto driftsresultat ( ) og budsjettert netto driftsresultat ( ) i prosent av driftsinntekter (inkl pliktige avsetninger). (R: regnskap, B: budsjett, Ø: økonomiplan) Likviditetssituasjonen: Likviditetssituasjonen i 2012 har vært stabilt sterk og relativt forutsigbar. Lånet for investeringer er etablert men ikke utbetalt pr Det er ikke tilført midler fra finansplasseringer til kontantbeholdningen i 2012 selv om det er budsjettert med avkastning til dekning av driftsutgifter. Dette vil bli gjort når likviditetsbehovet tilsier at det er nødvendig eller andre forhold krever det. Gjeldsutvikling: Tabellen under viser netto lånegjeld i kr pr innbygger i perioden Netto lånegjeld er her langsiktig gjeld (eks pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. (kilde KOSTRA) 53

144 *Landet utenom Oslo Total lånegjeld (inkl ubrukte lån og formidlingslån) utgjorde 430,3 mill kr pr Ubrukte lånemidler i balansen utgjorde kr 19,7 mill kr Hovedtallsanalyse og nøkkeltall for økonomisk utvikling Tabellen viser hvordan hovedsummer i regnskapet har utviklet seg fra 2007 til Hele 1000-kroner Endr i % Driftsinntekter ,12% Skatt ,71% Ramme-/generelle statstilsk ,62% Renteinntekter/utbytte 1) ,17% Mottatte avdrag ,84% Løpende inntekter ,88% Brutto driftsutg. u/avdrag ,82% Renteutgifter 1) ,61% Avdrag ,28% Korrigert for avskrivninger ,56% Netto driftsresultat ,85% Sum bruk av fond ,69% Sum avsatt til fond ,40% Sum avsatt til dekning av undersk Overført til investeringsregnskapet ,39% Regnskapsm over/ underskudd ,25% Investeringsutgifter ,88% Herav: Kjøp av aksjer og andeler 2) ,84% Lånefinansiering ,86% Tilsk./salg/egenkapital ,50% Udekket finansieringsbehov Lånegrad 55% 33% 75% 67% 54% 41% -24,79% Tabellen under viser noen utvalgte finansielle nøkkeltall og hvordan disse har endret seg fra 2006 til

145 Nøkkeltall oppgitt i % Økning brutto driftsutg. fra forrige år 7,3 6,9 7,5 7 4,4 7,7 6 Økning skatteinnt/ rammetilskudd fra forrige år 1) 10,0 4,7 7,6 9,9 6,3 23,8 9 Skatteinntekt og rammetilskudd i % av brutto driftsutgifter 1) 55, ,5 55,7 56,7 65,1 67 Brutto driftsutg i % av brutto driftsutgifter 2) 100,2 101,5 108,5 95,7 95,8 99,88 97,45 Avdrag i % av skatt/ rammetilskudd 3,8 3,9 4,1 4,3 3,9 3,0 2,87 Renter av lån i % av skatte/ rammetilskudd 3) 3,8 5,6 7,0 5,17 5,44 4,63 3,46 Nøkkeltall oppgitt i kr Total lånegjeld i kr. pr. innbygger pr. 31/12 (11.398) 4) Kommentarer: Samlet vekst i skatt og rammetilskudd utgjorde fra 2011 til %. I 2013 ble midler til medfinansiering (samhandlingsreformen) innarbeidet og dette utgjør ca halvparten av nettovekst fra Skatteinntektene isolert økte fra 2011 til 2012 med 6,7 %. For landet totalt sett var økningen i skatteinntekter på 6,8 %, mens økningen for Vestfoldkommunene var på 10,3 %. Stokke kommune hadde i 2012 skatteinntekter tilsvarende 82 % av landsgjennomsnittet. Brutto driftsutgifter øker noe mindre i 2012 sammenlignet med økning fra 2010 til Det har vært liten aktivitetsvekst utover innføring av samhandlingsreformen, og det er lønns- og prisstigning som i all hovedsak forklarer utgiftsveksten. Veksten i løpende inntekter er høyere enn veksten i driftsutgiftene og i 2012 dekket skatt og rammetilskudd samlet opp 67 % av driftsutgiftene. I 2011 var tilsvarende dekningsgrad noe lavere (65,1 %) var første året i perioden hvor kommunens totale driftsinntekter var høyere enn utgiftssiden. Dette betyr at driften nå finansieres uten (netto) bruk av fondsmidler. Netto driftsresultat (resultat før avsetninger) er vesentlig forbedret i 2012 sammenlignet med I perioden er bufferfondet (kommunens frie fondsmidler som kan benyttes til drift) økt til 26,8 mill kr (før evt avsetning av regnskapsoverskudd 2012). Selv om gjelden pr innbygger øker fra 2011 til 2012 viser tallene at utgifter til renter og avdrag i prosent av skatt og rammetilskudd ikke har vært lavere enn i 2012 for noen av årene i perioden. Investeringsgjelden (totale låneforpliktelser ikke korrigert for ubrukte lånemidler eller videre utlån) utgjør ,- pr innbygger og dette er en økning med kr 2765,- fra

146 16.4. Oppsummering - sterke og svake sider ved økonomien i 2012 Sterke sider ved økonomien i 2012: Sektordriften i balanse til tross for knappe rammer og stort press på tjenestene Regnskapet viser et overskudd på 9 mill kr Brutto driftsresultat er positivt med 3,2 mill kr og dette er en resultatforbedring på 10 mill kr sammenlignet med Netto driftsresultat er positivt og utgjør 2,6 % av driftsinntektene Samlede disposisjonsfond (frie driftsfond) utgjør kr 31,9 mill pr (før overskuddsavsetning for 2012) hvorav bufferfondet utgjør 26,8 mill kr Regnskapsresultatet for alle sektorer samlet viser tilnærmet balanse (0,3 % avvik sammenlignet med netto driftsramme) Lånefinansieringsgraden på investeringer er redusert til 41 % Finansinntekter utgjør ca 3,6mill kr mer enn budsjettert. Samlede driftsinntekter er høyere enn samlede driftsutgifter dersom det korrigeres for avskrivninger. Bufferfondet er tilstrekkelig stort til å håndtere årlige svingninger i finansavkastning. Svake sider ved økonomien i 2012: Store innstramninger over flere år har økt presset på sektorenes rammer. Dette vil bidra til å skape større utfordringer med å holde budsjettrammene også i budsjettet. Økonomien er fremdeles sårbar for svingninger i finansbildet. Det positive regnskapsresultatet for 2012 skyldes i stor grad lave renteutgifter og relativ høy avkastning og innskuddsrente. Pensjonsutgiftene er uforutsigbare og endelig avregning som foretas når regnskapsåret er ferdig påvirker resultatet i vesentlig grad. Det regnskapsmessige overskuddet er i hovedsak et resultat av forhold kommunen i liten grad påvirker. De siste års sterke fokus på driftsreduksjoner og marginale løsninger samt lav investeringsramme medfører etterslep på vedlikehold og utsettelse av viktige investeringer Investeringsregnskapet Flere prosjekt har ubrukte budsjettmidler som blir overført til Dette summerer seg til ca 67 mill kroner. Ingen prosjekter med avvik over 1 mill. kroner i Status for de største prosjektene: Kihlås høydebasseng. Budsjett 2 mill kroner overføres til Innvendig otg utvendig renovering av bassenget. Sluttføres i Avløpssanering Bogen. I 2012 ble det brukt kr 381 av et budsjett på ca 7,1 mill kroner. Prosjektering avsluttet. Anbudsrunde januar Oppstart mai. Vårnes renseanlegg oppgradering. Ca 3 mill overføres til Oppgraderingen videreføres i

147 Ny brannbil. Budsjettet på 1,5 mill kroner overføres til Bilen leveres i april/mai Oppgradering rådhuset. Budsjettet på 1,5 mill kroner overføres til I budsjett 2013 er det lagt inn 1 mill kroner til ventilasjon på rådhuset. Stokke kommune er i dialog med Stokke kommunale pensjonskasse, eier av rådhuset, om midler til verdibevarende utbedringer. Planleggingsprosessen starter i Ferdigstilles i Vognskur i barnehager. I 2012 ble det brukt 1,5 mill av budsjettet på 1,95 mill kroner. Det er budsjettert med ytterligere kr 650 i Prosjektet er ferdig til barnehagestart august Utvide Ekely barnehage. Budsjett 10,5 mill kroner. Bokført kr 241 i Medvirkningsdialog for valg av løsning våren Kontraherer i Ferdig Prosjekt Stokke ungdomsskole. Budsjett 9,88 mill kroner. Bokført kr 375 i Utvelgelse av prosjektleder april Prosjektleder kontraheres i mai. Utbygging Solestua. 3,8 mill av budsjettet på 23,9 mill kroner blir overført til Byggingen ferdig i januar Små arbeider gjenstår. Boliger i hht boligplan. Brukt 2,1 mill av et budsjett på 12,8 mill kroner i Kjøpt 1 flyktningebolig i Åsenveien i Regnskap 17.1 Obligatoriske oversikter Regnskapsskjema 1A Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap Utgifter = positive tall henvisning 2012 budsjett budsjett 2011 Inntekter = negative tall Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Sum skatt og rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Rente- og investeringskompensasjon Tilskudd ressurskrevende tjenester SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån NETTO FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger NETTO AVSETNINGER Overført til investeringsformål OVERFØRT TIL INVESTERINGSFORMÅL Korrigeringer fra 1 B TIL FORDELING DRIFT SUM FORDELT TIL SEKTORENE (i følge skjema 1B) REGNSKAPSMESSIG RESULTAT

148 Alle tall i hele kroner 58

149 Regnskapsskjema 1B Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap Utgifter = positive tall henvisning 2012 budsjett budsjett 2011 Inntekter = negative tall TIL FORDELING (Fra skjema 1A) Korrigering for poster medtatt på virksomheter: Andre generelle statstilskudd (810) Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Overført til investeringsformål Sum korrigeringer frie inntekter og finans Årets premieavvik pensjon Amortisering tidligere års premieavvik pensjon Andre inntekter Kompensasjon mva RESERVERTE MIDLER: Andre utgifter Periodisert lønn Til formannskapets disposisjon Til lønnsoppgjør Refusjon sykelønn Sum andre utgifter og inntekter Netto lønn Andre utgifter Inntekter Sum Rådmann og stab Netto lønn Andre utgifter Inntekter Sum Oppvekst, kunnskap og kultur Netto lønn Andre utgifter Inntekter Sum Helse, velferd og omsorg Netto lønn Andre utgifter Inntekter Sum Plan og miljø Sum kirkelig fellesråd SUM FORDELT TIL DRIFT Alle tall i hele kroner 59

150 Regnskapsskjema 2A Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap henvisning 2012 budsjett budsjett Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag Avsetninger ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV FINANSIERT SLIK: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån/refusjoner SUM EKSTERN FINANSIERING Overført fra drift Bruk av avsetninger SUM FINANSIERING UDEKKET Alle tall i hele kroner 60

151 Regnskapsskjema 2B Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap henvisning 2012 budsjett budsjett TIL INVESTERINGER I ANLEGGSMIDLER (Fra skjema 2A) FORDELT SLIK: 1112 PROSJEKT NYE ADM LØSNINGER STI FOR ØYET - SKULPTUR TILTAKSPAKKE VEDLIKEHOLD IT I SKOLEN IT ADMINISTRASJON TILTAK IT PLAN IT PLAN BARNEVERNSYSTEM IT PLAN OPPGRADERING BIB IT PLAN - FORNYE SAK/ARKIV IT PLAN - FORNYE SENTRALT IT-UTSTYR IT PLAN - BREDBÅNDSSTRATEGI IT PLAN - BREDBÅND STOKKEHALLEN IT PLAN - UTLEIEADMIN. IDRETTSHALLER IT PLAN KABLING RÅDHUSET IT PLAN - DIGITAL PLANDIALOG SIKRE NØDSTRØM I KRISESITUASJONER UTVIKLING SENTRUM ØST DIGITAL POLITIKERLØSNING DIGITALISERING PLEIE- OG OMSORG TINEAPPARAT KIRKEN ARKIVLOKALER RÅDHUSET BALLBINGE VEAR SKOLE INVENTAR NYTT BOTILTAK UTREDE PLEIE- OG OMSORGSSTRUKTUR GAMLE KONGEVEI 65 - INVENTAR OG UTSTYR INVENTAR NYE BOENHETER SOLETUNET MINIBUSS SOLETUNET VASKEMASKIN SOLETUNET AREALER I BARNEHAGEN VOGNSKUR I BARNEHAGEN INVENTAR FEEN BARNEHAGE PROSJEKTERING BARNEHAGER UTVIDE EKELY BARNEHAGE KULTURANLEGG REHAB. SUNDÅSEN KYSTSTI: VIDERE PLANLEGGING UTSIKTSTÅRN/TRAPP FOSSNES GEOVEKST-KARTLEGGING OPPGRADERING VANN OPPGRADERING AVLØP PLAN VEIER OG TRAFIKKSIKRING VEIFORNYELSE DIVERSE TOMTESALG AVLØP DAHLEN - FOSSNES OPPGRADERING VANN PRESTEGÅRDSSKOGEN AVLØPSSANERING PRESTEGÅRDSSKOG FORPROSJ VANN DALEN - GRAVDAL VANNANLEGG SENTRUM ØST AVLØPSANLEGG SENTRUM ØST BRUAÅSEN VANN BRUAÅSEN AVLØP REHAB. VANNLEDNINGER STRANDGAT STOKKE SYD - KABELFØRINGSANLEGG G/S-VEI DALEN GRAVDAL OPPGRADERING INDUSTRIGATA AVLØPSSANERING BOGEN BORGESKOGEN VANN - RINGLEDNING GEMINIREGISTRERING - VANN GEMINIREGISTRERING - AVLØP STOKKE UNGDOMSSKOLE FRYDENBERG BARNEHAGE VENNERØD SKOLE ERSTATNINGSBOLIGER BOLIGER I HHT. BOLIGPLAN OPPGRADERING BADESTRENDER ENERGIØKONOMISERING BARNEHAGE FEEN TILTAKSPAKKE SVØMMEHALL BOKEMO RADONTILTAK PLANER SANDBÅNN TILSYNSRAPP BOKEMOA OG RAMSUM GAMLE KONGEVEI ØVRE FJELLVANG 6D NY BÅT SKJÆRGÅRDSTJENESTEN ENERGIMERKING KOMMUNALE BYGG BRANNSIKRING KIRKER ENERGIØKONOMISERING KIRKER LØNN BELASTES INVESTERINGSPROSJEKT UTBYGGING SOLESTUA OMBYGGING BAD SOLETUNET GJERDE OLALØKKA BARNEHAGE KJØP AV LOKALER OMBYGGING ELVERHØY BARNEHAGE OPPGRADERING RÅDHUSET LAHOLM/PIKÅS BOFELLESSKAP NYTT LÅSESYSTEM RÅDHUSET OPPGRADERING VEAR SKOLEBYGNINGER PROSJEKT STOKKE UNGDOMSSKOLE KILDESORTERING RÅDHUSET DIVERSE TILTAK RÅDHUSET ADFERDSREGLER FRIOMRÅDER LÅSESYSTEM BOKEMOA SKOLE STRØM PÅ KIRKEGÅRDER NY VANNLEDNING ELVERHØY BARNEHAGE G/S-VEI RØRKOLLVEIEN SANERINGSPLANER VANN REGULERINGSPLAN STOKKE SENTRUM BORGE PUMPESTASJON VÅRNES RENSEANLEGG OPPGRADERING GRAVEMASKIN V/A SANERINGSPLANER AVLØP KIHLÅS HØYDEBASSENG KOMTEK HENGER OG PIGG VANN KLEPPAN BEHOLDERE TIL PLASTAVFALL VANN DALEN - ANDEBU (KOMM. DEL) KOMMUNAL DEL ØST - VANN UTSTYR TIL BRANNVESENET ETTER INNBRUDD NY PUMPE MELSOMVIK BIL VÅRNES RA VANNLEDNING SOLETUNET REG.PLAN G/S-VEI SANDSJE-BOGEN DETALJPLAN STOKKE SENTRUM PLANLEGGE FRIOMRÅDE MELSOMVIK PLANLEGGE SKOLETOMT FOSSNES D KART OVER EIENDOMMER TREKKERØR OG FIBER VENNERØD-GRAVDAL NY BRANNBIL E18 OMLEGGING/OPPDIMENSJONERING FRIOMRÅDE BRUNSTAD TREKKERØR RAVEIEN OPPFØLGING OMRÅDEPLAN BRUNSTAD HOLTEBAKKEN-HAREVEIEN VANN HOLTEBAKKEN-HAREVEIEN AVLØP MELSOMVIK-BRATTBAKKEN VANN MELSOMVIK-BRATTBAKKEN AVLØP ENGVEIEN VA-SANERING VANN ENGVEIEN VA-SANERING AVLØP FJELLVANG VA-SANERING VANN FJELLVANG VA-SANERING AVLØP STRANDGT. VA-SANERING AVLØP G/S-VEI VENNERØD-FOSSNES INVESTERINGER I ANLEGGSMIDLER

152 Alle tall i hele kroner 17.2 Balanseregnskapet Balanseregnskap Note- Regnskap Regnskap henvisning ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Premieavvik pensjon Aksjer og andeler Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Kasser og bankinnskudd SUM EIENDELER EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp (investering) Endring i regnskapsprinsipp (drift) Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Likviditetsreserve 0 0 Kapitalkonto LANGSIKTIG GJELD Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Pensjonsforpliktelser Sertifikatlån 0 0 Andre lån KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik pensjon SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI 0 0 Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Alle tall i hele kroner 62

153 63

154 17.3 Hovedoversikter drift og investering Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap henvisning 2012 budsjett budsjett Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue SUM DRIFTSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester inkl i kommunens tjeneste prod Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjeneste prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter, utbytte og eieruttak Andre finansinntekter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER RESULTAT EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve SUM BRUK AV AVSETNINGER Overført til investeringsformål Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven SUM AVSETNINGER REGNSKAPSMESSIG RESULTAT Alle tall i hele kroner 64

155 Investeringsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap henvisning 2012 budsjett budsjett Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak SUM INNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester inkl i kommunens tjeneste prod Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjeneste prod Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Fordelte utgifter SUM UTGIFTER Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER FINANSIERINGSBEHOV Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra drift Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserven SUM FINANSIERING UDEKKET/UDISPONERT Alle tall i hele kroner 65

156 17.4 Noter Note 1 Regnskapsprinsipper og presiseringer Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper. All tilgang til- og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet skal ikke gjøres. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Regnskapet er så langt som mulig ført etter anordningsprinsippet. Det vil si at alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger for gjeldende år er bokført, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriaposter. Finansiering av investeringer er bokført i tråd med KRD veileder for budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet. Driftsregnskapet inneholder bokførte og påløpte renteutgifter og renteinntekter for regnskapsåret. Tap og gevinst på finansielle instrumenter er skilt ut i egne arter. Ny modul for fakturahåndtering - Basware. Stokke kommune tok i bruk nytt fakturahåndteringsverktøy fra Fakturaer bokført etter denne dato er i all hovedsak håndtert i dette systemet. Regnskapet for 2012 inneholder derfor både manuelt registrerte fakturaer og elektronisk bokførte fakturaer. Fakturaer som inneholder sensitiv informasjon behandles ikke i Basware. Med innføring av elektronisk fakturahåndtering kan kommunen ta i mot elektroniske fakturaer fra leverandører. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler. I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. I tillegg er obligasjoner holdt til forfall klassifisert som anleggsmidler, herav anleggsobligasjoner med nominell verdi kr ,-. Andre eiendeler er omløpsmidler, herunder fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon og markedsbaserte verdipapirer som inngår i kommunens forvaltningsportefølje. Anskaffelser med levetid på minst 3 år og verdi på minst kr føres i investeringsregnskapet. Klassifisering av gjeld. Langsiktig gjeld (unntatt Husbanklån) er knyttet til formålene i kommunelovens 50. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap, med unntak av startlån. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningen starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet/tatt i bruk av virksomheten, og er i samsvar med avskrivninger i driftsregnskapet ført på de respektive KOSTRA-funksjoner. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger(gebyrer, provisjoner m.v.), samt over- og underkurs er finansieringsutgifter og inntekter. 66

157 Selvkostberegninger. Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger, beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar Merverdiavgiftsplikt og merverdiavgiftskompensasjon. Kommunen følger reglene i mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. For 2012 er 60 % av merverdiavgiften inntektsført på investeringsprosjektene. Momskompensasjon er i sin helhet ført som driftsinntekt og den pliktige delen (60 %) er overført fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet og bokført som samlet finansiering. Kommunal fakturering (utgående fakturaer). Saldo i regnskapet samsvarer med reskontro i fakturamodulen. Fra 2012 er det etablert e-faktura for utgående fakturaer. Avstemming oppgavepliktig- og avgiftspliktige ytelser: Oppgavepliktig- og avgiftspliktige ytelser fra terminoppgaver og årsoppgave til Skatteetaten er avstemt mot de respektive regnskapsartene. Kommunale utlån: Bokført saldo på kommunale lån er i samsvar med reskontro-opplysninger fra NAV. Alle misligholdte lån er søkt innfordret i sin helhet, og det har medført at flere lån er innfridd. NAV har hatt en gjennomgang av uerholdelige krav og avskrevet kr ,-. Startlån: Saldo utlån bokført og avstemt mot Lindorff som administrerer Stokke kommunes utlån, er ved regnskapsavslutningen kr ,40. Tilskuddsordningen for ressurskrevende tjenester: Tilskudd for 2012 er ført som inntekt og kortsiktig fordring. Oppreisningsordningen barnehjemsbarn: Det ble i regnskapet for 2010 bokført utgifter i regnskapet vedr oppreisningsordningen tilsvarende antall saker som var meldt inn i ordningen på dette tidspunktet. Beløpet som ble benyttet var basert på et anslag for snitterstatninger beregnet av sekretariatet for oppreisningssaker. Saksbehandlingen i sekretariatet er ferdig i 2012 og alle saker er derfor avsluttet. Resterende beløp avsatt men ikke benyttet er tilbakeført driftsregnskapet med kr ,- (kredit). Reguleringspremie Stokke kommunale pensjonskasse: Reguleringspremien har de senere årene blitt dekket av kommunens premiefond i pensjonskassen. I regnskapet for 2012 er dette bokført som utgift med tilsvarende inntektsdekning. Begge transaksjoner er gjort mot samme konto (10900) og på sentralt ansvar (800). Utgiften på til sammen kr 14,9 mill er ført som utgift på de respektive tjenester og inntekten ført på tjeneste 1800 (fellesutgifter). Bokføringen har ikke resultateffekt, men gir høyere kostnadsbilde på de ulike tjenestene og redusert kostnad på tjeneste 1800 sammenlignet med regnskap 2010 og tidligere. Regnskapet for 2011 er sammenlignbart. 67

158 Note 2 Administrativ organisering pr Rådmann Lars J Tveit Organisasjonsstab 2 avdelinger Truls Hvitstein Personal- og organisasjonssjef Økonomi og finansstab 4 avdelinger Torunn Årset Økonomisjef Oppvekst, kunnskap og kultur Egil Gjerde Kommunalsjef Helse, velferd og omsorg Vidar Andersen Kommunalsjef Plan og Miljø Steinar Lien Kommunalsjef Pedagogisk psykologisk tjeneste Åse Sagedal PPT leder Stab Koordinerende enhet Folkehelse Kommunelege Arealplan og byggesak 2 avdelinger Morten Lysheim Bygning og arealplansjef Barneverntjenesten Lina K Ø Aatif Barnevernleder Helse og sosialmed. seksjon 3 avdelinger Jan Håkon Larsen Seksjonssjef Engveien senter Steinar Johansen Senterleder Kommunalteknikk Knut Terje Ellefsen Kommunalteknisk sjef Seksjon kultur og fritid 3 avdelinger Bjarne Sætre Kultur- og fritidssjef NAV Stokke 3 avdelinger Steinar Hansen Nav-leder Tiltak funksjonshemmede 6 avdelinger Anne Omli Seksjonssjef Eiendom Petter Ugland Eiendomssjef Seksjon barnehage 7 avdelinger Elisabeth Jøranlid Barnehagesjef Pleie, omsorg og rehabilitering 6 avdelinger Laila Mjøs Seksjonssjef Seksjon skole 7 avdelinger Elisabeth Hobæk Skolesjef Note 3 Endring i arbeidskapital Balanseregnskapet : 2.1 Omløpsmidler 2.3 Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Endring kr kr kr kr kr kr kr Drifts- og investeringsregnskapet : Beløp Sum Anskaffelse av midler : Inntekter driftsregnskap kr Inntekter investeringsregnskap kr Innbet.ved eksterne finanstransaksjoner kr Sum anskaffelse av midler kr kr Anvendelse av midler : Utgifter driftsregnskap Korrigert for avskrivninger Utgifter investeringsregnskap Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler kr kr ( ) kr kr kr kr Anskaffelse - anvendelse av midler kr Endring ubrukte lånemidler (økning +/reduksjon-) Endring arbeidskapital i drifts-og investeringsregnskap Endring arbeidskapital i balansen Differanse (forklares nedenfor) kr kr kr kr 0 68

159 Note 4 Pensjon Pensjonskostnad (F 13-1 bokstav C) Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning på pensjonsmidlene Netto pensjonskostnad (ekskl.adm.) Sum amortisert premieavvik Administrasjonskostnader Samlet pensjonskostnad (inkl.adm.) Premieavvik Innbetalt premie/tilskudd (ekskl.adm.) Netto pensjonskostnad (ekskl.adm.) Årets premieavvik Akkumulert og amortisert premieavvik Årets premieavvik Sum amortisert premieavvik Akkumulert premieavvik AGA av amortisert og premieavvik Balanseført pensjonsforpliktelse, estimat Brutto påløpt forpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Aga av (balanseført) netto forpliktelse Spesifikasjon av estimatavvik 2012 midler 2012 forpliktelse Faktiske midler/forpliktelser ( Estimerte midler/forpliktelser ( ) Årets estimatavvik (01.01.) Økonomiske forutsetninger SPK KLP SKP Årlig avkastning 4,85% 5,50% 5,50% Diskonteringsrente 4,50% 4,50% 4,50% Forventet lønnsvekst 3,16% 3,16% 3,16% Forventet G-regulering 3,16% 3,16% 3,16% Forholdstallet fra KRD (satt ned fra 1,5 i 2011) 1,3 1,3 1,3 Forventet andel som tar ut AFP (fra 62 år) 50,00% 33,00% 45,00% Frivillig avgang (turnover) 3% - årlig inntil 20% - under 20 år 20% - under 20 år fylte 50 år 8% år 15% år 0% - over 50 år 6% år 10% år 6% år 7,5% år 4% år 5% år 1% år 2% år 0% - over 50 år 0% - over 55 år

160 Note 5 Avdrag på gjeld (eks Husbankmidler) Avdrag Budsjett 2012 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Bokført avdrag Beregnet minste lovlige avdrag Betalt avdrag > minimumsavdrag Kommunen bokfører noe mer enn lovens krav til minste avdrag. Lånegjeld (unntatt Husbankmidler til videre utlån) utgjør ved årsskifte kr ,-. Denne oppstillingen viser kun den gjeld som kommunen har tatt opp med hjemmel i Kommuneloven, og som påvirker beregningen av minimumsavdrag. Kommuneloven paragraf 50, pkt 7 gir retningslinjer for minimumsavdragene for kommunene. Stokke kommune benytter følgende formel for estimat på minimumsavdragene: (sum årets avskrivninger/sum bokført verdi anleggsmidler)* lånegjeld = kontrollgrense På Husbanklån HB var avdrag tilsvarende kr ,- ikke bokført i balansen. Dette er korrigert i regnskapet for NOTE 6 - KOMMUNENS GARANTIANSVAR Person,Firma,organisasjon Garantians var per Garantians var utløper % Andel Tonsbergfjordens avløpsutvalg ,0 % Stiftelsen Vear arbeidskirke ,0 % Smiløkka Arena AS ,0 % Stokke 11 Arena As ,0 % Stokke trygdeboliger ,0 % Stokke trygdeboliger ,0 % Vestfold interkommunale vannverk Diverse lån 4,5 % IKA Kongsberg ,9 % Sum garantiansvar NOTE 7 FORDRING OG GJELD TIL KOMMUNALE FORETAK Stokke kommune har ingen fordring eller gjeld ovenfor kommunale foretak.

161 NOTE 8 AKSJER OG ANDELER I VARIG EIE Konto Tekst Beløp Ant Pr andel Eierandel Nordea anleggsobligasjoner Aksjer Smiløkka Arena AS ,00% Aksjer Sandefjord lufthavn ,60% Aksjer Vestfoldfestspillene ,50% Vestviken 110 IKS ,20% Aksjer VESAR ,90% Aksjer Fossnes AS * ,00% Aksjer Fossnes Pikås AS * ,00% Aksjer Fossnes Valberg AS * ,00% Aksjer Fossnes Senter AS * ,00% Aksjer Velle industrier ,50% Andelsbevis Studentbyen Sogn Andelsbevis Biblioteksentralen ,23% Andelskapital Viken skog Andelsbevis Norske studenters hus Andelskapital Kysten D/S ,27% Andeler Yrkesskolenes hybelhus Andelsbevis Solnes båtforening ,53% Aksjer Gigafib ,47% Sum aksjer/ andeler Egenkapitalinnskudd Egenkapitalinnskudd KLP Sum egenkapitalinnskudd Totalt Aksjer, andeler og egenkapitalinnsk * Fisjon i Kapitalnedsettelse i Fossnes AS

162 Note 9 Totalporteføljen Markedsverdi Allokeringer Resultatført Markedsverdi Andel av verdiendring portefølje Aksjer Danske Invest Norske Aksjer Instutisjon I ,0 Pareto Aktiv ,8 Storebrand Aksje Innland ,8 Norske aksjer ,6 KLP aksje Global indeks II ,8 Skagen kon-tiki ,3 Delphi Verden ,2 Nordea Stabile Aksjer Global Etisk ,4 Globale aksjer ,7 sum aksjer ,3 Rentebærende papirer Anleggsobligasjoner Nordea * ,3 Dnb Nor Obligasjon 20 (IV) ,0 Storebrand Likviditet ,0 Danske Invest Norsk Obligasjon Inst ,2 Norske rentebærende papirer ,5 Nordea Global Statsobligasjon ,4 KLP Obligasjon Global I ,0 Storebrand Global Obligasjon A ,8 Globale rentebærende papirer ,2 sum rentebærende papirer ,7 Bankinnskudd ,0 sum totalportefølje * Anleggsobligasjonene er bokført med nominell verdi og står oppført i balansen med kr ,- Differansen mellom dette beløpet og bokført verdi på konto (se note 8) skyldes summen av verdi av over/underkurs og renteelementet i papirene samlet.

163 Note 10 Fond Kapittel Balansen Endring 2.56 Disposisjons fond 2.55 Bundne invest. fond 2.53 Ubundne invest. fond 2.51 Bundne driftsfond Sum Fond Driftsregnskapet 2012 Investeringsregnskapet Sum Art Beløp 2012Art Beløp Differanse Differanse Differanse Differanse Endring drifts- og investeringsregnskapet Avsetninger og bruk av avsetninger Disposisjonsfond Beholdning Avsetninger til fondet Beløp Bruk av fondet i driftsregnskapet Bruk av fondet i investeringsregnskapet Beregnet beholdning Beholdning fra balanse Ubundne investeringsfond Beholdning Avsetninger til fondene Bruk av fondene Beløp Beregnet beholdning Beholdning fra balanse Bundne driftsfond Beholdning Avsetninger til fondene Beløp Bruk av fondet i driftsregnskapet Bruk av fondet i investeringsregnskapet 0 Beregnet beholdning Beholdning fra balanse Bundne investeringsfond Beholdning Avsetninger til fondene Bruk av fondene Beløp Beregnet beholdning Beholdning fra balanse

164 NOTE 11 - KAPITALKONTO DEBET KREDIT INNGÅENDE BALANSE Kapitalkonto Salg av fast eiendom og anlegg Av- og nedskrivning av fast eiendom og anlegg Aktivering av fast eiendom og anlegg Salg av utstyr, maskiner og transportmidler Av- og nedskrivning av utstyr, maskiner, transp.m Oppskrivning av utstyr, maskiner, transp.m. Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler Salg av aksjer og andeler Nedskriving av aksjer og andeler Kjøp av aksjer og andeler * oppskriving av aksjer og andeler Aktivering av pensjonsmidler Mottatte avdrag på utlån Av- og nedskrivning på utlån Utlån Utlån startlån Sosiale lån Korrigering utlån Avskrivning på utlån Avskrevet på utlån Bruk av midler fra eksterne lån Avdrag på eksterne lån ** Endring pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler AGA netto pensjonsforpliktelse Urealisert valutatap Urealisert valutagevinst UTGÅENDE BALANSE SUM

165 Note 12 Anleggsmidler Kommunens anleggsmidler er avskrevet ihht regnskapsforskriftens 8. 5 år: 10 år: 20 år: 40 år: 50 år: EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy, transportmidler og lignende Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og lignende Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende Korrigert, feil klassifiseri ng Tidligere aktivert, start avskriv Årets avskrivning UB 2011 Konto Konto IB Ingen avskrivning ( ) Anlegg med 5 års avskriv.periode Anlegg med 10 års avskriv.periode Anlegg med 20 års avskriv.periode Anlegg med 40 års avskriv.periode Anlegg med 50 års avskriv.periode Avgang i år Årets aktivering (-avgang aksjekonv.) ( ) Salg av eiendom ( ) ( ) Årets avgang konverte aksjer GIGAFIB SUM faste eiendommer og anlegg (0)

166

167

168 Note 21 UTVIKLING SELVKOSTFOND Renter beregnet av fondet for Fond pr Fond pr Vann Avløp Renovasjon Feiing Septiktank-tømming Byggesak Oppmåling Arealplan (Negativt fond betyr at kommunen har tilgodehavende i forhold til innbyggerne)

169 Note 22

170

171 Note nr 23 Godtgjøring kommunens ledelse og revisjon Kommunal ledelse Rådmannens årslønn utgjorde pr kr ,- Godtgjøring til ordfører utgjorde pr kr ,- Revisjon Godtgjøringen til Sandefjord distriktsrevisjon er utbetalt med kr ,- Beløpet omfatter budsjettert honorar i tråd med budsjettet for revisjonsdistriktet. Det er ikke fakturert tilleggskostnader i Kontrollutvalg Deloitte AS utfører sekretariatarbeid for kontrollutvalget og samlede utgifter utgjorde kr ,50 eks mva. Det ble i 2012 ikke utført selskapskontroll eller forvaltningsrevisjon.

172

Pasient- og brukerombudet. Årsmelding 2012 Vestfold

Pasient- og brukerombudet. Årsmelding 2012 Vestfold Pasient- og brukerombudet Årsmelding 2012 Vestfold FORORD 2012 er året da vi nasjonalt fikk ny helseminister, ny direktør for Helsetilsynet og ny direktør for Helsedirektoratet. Det har pågått en aktiv

Detaljer

Møteinnkalling STOKKE KOMMUNE ELDRERÅDET. Møtested: Engveien-senteret Dato: 22.05.2013 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling STOKKE KOMMUNE ELDRERÅDET. Møtested: Engveien-senteret Dato: 22.05.2013 Tidspunkt: 09:00 STOKKE KOMMUNE ELDRERÅDET Møteinnkalling Møtested: Engveien-senteret Dato: 22.05.2013 Tidspunkt: 09:00 Forfall meldes til møtesekretær på tlf. 33 29 50 00, eller e-post: postmottak@stokke.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

STOKKE KOMMUNE BRUKERRÅDET FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE

STOKKE KOMMUNE BRUKERRÅDET FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE STOKKE KOMMUNE BRUKERRÅDET FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Møteinnkalling Møtested: Rådhuset Dato: 22.05.2013 Tidspunkt: 09:00 Forfall meldes til møtesekretær på tlf. 33 29 50 00, eller e-post:

Detaljer

Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013

Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013 Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013 www.pasientombudsortrondelag.no forord Pasient og brukerombudsordningen er hjemlet i lov om pasient og brukerrettigheter i kap 8. I Sør-Trøndelag

Detaljer

PASIENT- OG BRUKEROMBUDET HEDMARK OG OPPLAND. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Nordre Land - Brukermedvirkning -

PASIENT- OG BRUKEROMBUDET HEDMARK OG OPPLAND. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Nordre Land - Brukermedvirkning - PASIENT- OG BRUKEROMBUDET HEDMARK OG OPPLAND Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Nordre Land - Brukermedvirkning - Disposisjon Hva ombudet kan bistå med Tjenesteyters informasjonsplikt Medvirkning

Detaljer

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1 Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 2 2 www.pasientogbrukerombudet.no PO - årsmelding

Detaljer

Pasient- og brukerombudene i Agder

Pasient- og brukerombudene i Agder Pasient- og brukerombudene i Agder Vårt mandat Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å: Ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet Bedre kvaliteten i tjenestene Årsmeldinger

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT SKOLE

TILSTANDSRAPPORT SKOLE Øyer kommune MØTEINNKALLING Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne mm Fellesmøte med Eldrerådet Møtested: Tingberg - møterom Lågen Møtedato: 14.05.2018 Tid: 13:00-15:00 Mrk tid og møterom Habilitet

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13 Pasient- og brukerombudet i Buskerud Presentasjon Drammen 07.05.13 Innledning Kort oversikt over ulike aktører Kort om ombudsordningen Hvordan jobber vi? Hvordan har det gått siden utvidelsen av ombudsordningen

Detaljer

Møteinnkalling. Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg samme dag. Se egne innkallinger.

Møteinnkalling. Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg samme dag. Se egne innkallinger. Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 28 Utvalg: Møtested: Formannskap Dato: 16.05.2011 Tidspunkt: 13:30 Kommunestyresalen, Rødberg Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Nasjonalforeningen for folkehelsen Fylkesårsmøte i Hedmark og Oppland 10. april 2016 Tom Østhagen, Pasient- og brukerombud i Hedmark og Oppland

Nasjonalforeningen for folkehelsen Fylkesårsmøte i Hedmark og Oppland 10. april 2016 Tom Østhagen, Pasient- og brukerombud i Hedmark og Oppland Nasjonalforeningen for folkehelsen Fylkesårsmøte i Hedmark og Oppland 10. april 2016 Tom Østhagen, Pasient- og brukerombud i Hedmark og Oppland Litt om Om pasient- og brukerombudet Hva kan ombudet gjøre

Detaljer

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009.

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009. FORORD Fra 01.09.09 ble pasientombudsordningen utvidet til også å omfatte kommunale helse- og sosialtjenester, med noen unntak. Samtidig ble navnet endret fra pasientombud til pasient- og brukerombud.

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Agder

Pasient- og brukerombudet i Agder Pasient- og brukerombudet i Agder Gunhild Solberg pasient- og brukerombud Eli Marie Gotteberg seniorrådgiver Anita Moe rådgiver Pål Koren Pedersen seniorrådgiver Karin Helle Pettersen seniorrådgiver Diana

Detaljer

Margit D. Vånar, eldrerådgiver Skadeforebyggende forum

Margit D. Vånar, eldrerådgiver Skadeforebyggende forum Vær utålmodig! Margit D. Vånar, eldrerådgiver Skadeforebyggende forum 6.12.2016 Ombudets mandat Ombudet skal arbeide for å ivareta pasienters, brukeres og pårørendes behov, interesser og rettssikkerhet

Detaljer

Fagdag for NSF-medlemmer 27. november 2018 Marianne Eek Pasient- og brukerombud i Østfold

Fagdag for NSF-medlemmer 27. november 2018 Marianne Eek Pasient- og brukerombud i Østfold Fagdag for NSF-medlemmer 27. november 2018 Marianne Eek Pasient- og brukerombud i Østfold Disposisjon Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 8 Mandat og oppgaver Hva og hvordan? Eksempler på saker Meninger

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 16.11.2015 15/151762 15/235118 Saksbehandler: Bente Molvær Nesseth Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for

Detaljer

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Årsmelding Pasient og brukerombudet i Nord-Trøndelag

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Årsmelding Pasient og brukerombudet i Nord-Trøndelag Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2016/996-2 Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Årsmelding 2015 - Pasient og brukerombudet i Nord-Trøndelag Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset Møtedato: 14.10.2014 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund

Detaljer

Pasient- og brukerombudet

Pasient- og brukerombudet Pasient- og brukerombudet i Buskerud Hva vil jeg bruke tiden deres til? En kort innføring i eldres rettigheter Status eldre Informasjon om ombudsordningen Når vi får et behov for hjelp.. Dette er likt

Detaljer

STOKKE KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALGET

STOKKE KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALGET STOKKE KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALGET Møteinnkalling Møtested: Kommunestyresalen Dato: 07.11.2012 Tidspunkt: 08:30 Forfall meldes til møtesekretær på tlf. 33 29 52 00, eller e-post: postmottak@stokke.kommune.no

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn med kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse

Erfaringer fra tilsyn med kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse Fagdag Forum for rus og psykisk helse i Vestfold 16. november 2018 Erfaringer fra tilsyn med kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse Linda Endrestad 1 Oversikt

Detaljer

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 19. april 2016 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 19. april 2016 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Turnuskurs for leger og fysioterapeuter 19. april 2016 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Disposisjon Om ombudsordningen Pasient- og brukerrettigheter Om henvendelser/erfaringer Pasient-

Detaljer

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen.

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen. Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling, og utskriving fra psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Del

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2017

Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2017 1 Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2017 2 Her i Kjøpmannsgata 57 i Trondheim sentrum har sitt kontor. 3 Innholdsregister: 1. Forord v/ Pasient og brukerombud Elin Hagerup 2. Organisering

Detaljer

EVENTUELT/ORIENTERINGER:

EVENTUELT/ORIENTERINGER: RINGEBU KOMMUNE KONTROLLUTVALGET INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET: Tid: Tirsdag 29. april 2014. Klokken: 12.00 til ca 13.30 Møtested: Kommunehuset, Vaala møterom SAKLISTE Saksnr. Sakstittel Tid Type

Detaljer

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 5. april 2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 5. april 2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Turnuskurs for leger og fysioterapeuter 5. april 2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Disposisjon Henvendelser/pasientopplevelser Ombudsordningen Pasient- og brukerrettigheter Pasientopplevelser

Detaljer

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Nå kommer pakkeforløpene Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester. utredning behandling

Detaljer

Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. PiO 12.april 2018

Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. PiO 12.april 2018 Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester PiO 12.april 2018 Ombudets mandat Ombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige

Detaljer

Levanger kommune Møteinnkalling

Levanger kommune Møteinnkalling Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: 02.05.2007 Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Dypedalåsen eldresenter Dato: 12.10.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde i en

Detaljer

Regnskap og årsberetning for Sandefjord kommune og Sandefjord Bredbånd KF

Regnskap og årsberetning for Sandefjord kommune og Sandefjord Bredbånd KF Arkiv: FE-210 Arkivsak: 19/11969-1 Saksbehandler: Inger Lill Smith Dato: 12.04.2019 Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 078/19 Formannskapet 07.05.2019 033/19 Kommunestyret 21.05.2019 Regnskap og årsberetning

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 21.05.2014.

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 21.05.2014. MØTEINNKALLING Formannskapet Sted: Rakkestad Kulturhus, Formanskapssalen Dato: 11.06.2014 Tid: 10:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Pasient- og brukerombudet i Buskerud Pasient- og brukerombudet i Buskerud 1984 Landets første pasientombud starter i Nordland 1991 Pasientombud i Buskerud 2001 Lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 trer i kraft 2003 Pasientombudsordningen

Detaljer

Bruker- og pårørendesamarbeid innen helse og velferd

Bruker- og pårørendesamarbeid innen helse og velferd Arkiv: Arkivsaksnr: 2017/2992-1 Saksbehandler: Eli Trøan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Formannskapet Kommunestyret Bruker- og pårørendesamarbeid innen helse og velferd

Detaljer

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget MØTEINNKALLING Møtetid: 04.06.2014 kl. 14:30 Møtested: Rådhuset, møterom Oscarsborg Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

Kommunal ombudsordning vedtatt av bystyret i 1998, trådte i kraft i 2000 og utvidet til å omfatte oppvekst og utdanning i 2013

Kommunal ombudsordning vedtatt av bystyret i 1998, trådte i kraft i 2000 og utvidet til å omfatte oppvekst og utdanning i 2013 Kommunal ombudsordning vedtatt av bystyret i 1998, trådte i kraft i 2000 og utvidet til å omfatte oppvekst og utdanning i 2013 en kraftig nedgang i antall saker fra 2011 samhandlingsreformen lavterskel

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Postboks 8011 Dep 0030 Oslo

Helse- og omsorgsdepartementet. Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler: Trude Hagen Vår dato: 16.01.2013 Vår rei: 335447 Deres re!.: 2012041 00/ATG Høringssvar - endringer i pasient- og brukerrettighetsioven

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Sunndal kommune ved oppvekst- og omsorgsutvalget avgir slik høringsuttale til høringsdokumentet "Forslag til ny folkehelselov":

Sunndal kommune ved oppvekst- og omsorgsutvalget avgir slik høringsuttale til høringsdokumentet Forslag til ny folkehelselov: Sunndal kommune Arkiv: 113 Arkivsaksnr: 2009/988-13 Saksbehandler: Kari Thesen Korsnes Saksframlegg Utval Oppvekst- og omsorgsutvalget Utval ssak Møtedato Forslag til ny folkehelselov - høringsuttale Rådmannens

Detaljer

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 6. mai 2009 TID: Kl STED: Møterom Herredshuset

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 6. mai 2009 TID: Kl STED: Møterom Herredshuset SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Onsdag 6. mai 2009 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Arkivsaksnr.: 14/878-1 Arkivnr.: Saksbehandler: økonomikonsulent, Mona Sørlie Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Hjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per 1. tertial 2014 vedtas i tråd

Detaljer

Tilleggsnotat til Høring etablering av nasjonalt Eldre-, pasient- og brukerombud mv.

Tilleggsnotat til Høring etablering av nasjonalt Eldre-, pasient- og brukerombud mv. Helse- og omsorgsdepartementet Tilleggsnotat til Høring etablering av nasjonalt Eldre-, pasient- og brukerombud mv. Høringsfrist: 15. januar 2019 Side 1 av 6 Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunnen for

Detaljer

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten Anna Ryymin, teamleder & Anne-Lise Kristensen, helse-, sosial- og eldreombud i Oslo Med hånda på rattet? *Om helse-, sosial- og eldreombudet

Detaljer

EVENTUELT/ORIENTERINGER:

EVENTUELT/ORIENTERINGER: RINGEBU KOMMUNE KONTROLLUTVALGET INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET: Tid: Fredag 19. april 2013. Klokken: 09.00 til ca 12.30. Møtested: Kommunehuset, Kvitfjell (grønt) møterom SAKLISTE Saksnr. Sakstittel

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAP Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 19.10.2010 Tid: 18.00 HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Eventuelt lovlig forfall meldes snarest til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Noen erfaringer fra Ombudet. - Om Ombudet, brukermedvirkning og forbedringsarbeid

Noen erfaringer fra Ombudet. - Om Ombudet, brukermedvirkning og forbedringsarbeid Noen erfaringer fra Ombudet - Om Ombudet, brukermedvirkning og forbedringsarbeid Pasient- og brukerombud Innbyggere i alle landets fylker skal ha et pasient- og brukerombud de kan henvende seg til. Dit

Detaljer

Pasient- og brukerombud i Agder

Pasient- og brukerombud i Agder Pasient- og brukerombud i Agder Vest-Agder Gunhild Solberg pasient- og brukerombud Reidunn Tyssen Johnsen rådgiver Diana Fuglestad rådgiver Anita Moe rådgiver Aust-Agder Eli Marie Gotteberg pasient- og

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. juni 2017 kl. 13.45 PDF-versjon 24. juli 2017 18.05.2017 nr. 793 Forskrift med kriterier

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Samhandlingskonferansen 24 og25.10.12 Kirkenes Erfaringer etter innføring av samhandlingsreformen fra Pasientog brukerombudet i Finnmark Hva er samhandling? Samhandlingsreformens

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Saksfremlegg Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Rådmannens innstilling:

Detaljer

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Turnuskurs for leger og fysioterapeuter 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Disposisjon Henvendelser/pasientopplevelser Ombudsordningen Pasient- og brukerrettigheter Pasientopplevelser

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Rett til vurdering

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 09/2207-4 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2009 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo. Høringsuttalelse - forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo. Høringsuttalelse - forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 17.01.2011 2010/5686-7 720 Nils Aadnesen 77 64 20 64 Deres dato Deres ref. 18.10.2010 200903950-/ATG Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030

Detaljer

Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten

Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten Kurs HMED4101/SYKVIT41314 «Kvalitet og pasientsikkerhet», Universitetet i Oslo 15. februar 2016 Ragnar Hermstad Avdelingsdirektør, avd. for spesialisthelsetjenester

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

Høringsuttalelse - Styrking av pasienters, brukeres og pårørendes stilling i tilsynssaker m.m.

Høringsuttalelse - Styrking av pasienters, brukeres og pårørendes stilling i tilsynssaker m.m. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 12/4879 Vår ref.: 12/10040-2 Saksbehandler: Nina Cecilie Dybhavn Dato: 29.01.2013 Høringsuttalelse - Styrking av pasienters, brukeres

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad Møtested: Rakkestad kommune, møterom Formannskapssalen Tidspunkt: 07.05.2015 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 908 55 384, e-post

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Skiptvet

Møteinnkalling Kontrollutvalget Skiptvet Møteinnkalling Kontrollutvalget Skiptvet Møtested: Skiptvet kommune, møterom Lund Tidspunkt: 28.05.2014 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 69 22 41 60/ 908 55 384, e-post iokus@fredrikstad.kommune.no

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 19/1782

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 19/1782 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 19/1782 SAKEN AVGJØRES AV: Kommunestyret ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2018 Rådmannens innstilling 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap

Detaljer

SALTEN KONTROLLUTVALGSERVICE Vår dato: Jnr Ark Postboks 54, 8138 Inndyr /

SALTEN KONTROLLUTVALGSERVICE Vår dato: Jnr Ark Postboks 54, 8138 Inndyr / Postboks 54, 8138 Inndyr 13.04.2011 11/246 413 5.1 Medlemmer i Fauske kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Møtedato: Fredag 29. april 2011 kl 09.00 Møtested: Møterom 1. etasje

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Melding om Fylkesmannens systemtilsyn med helse, - omsorgs, - og barnevernstjenesten i Byrådsavdeling for helse og omsorg

Melding om Fylkesmannens systemtilsyn med helse, - omsorgs, - og barnevernstjenesten i Byrådsavdeling for helse og omsorg Byrådssak 106/17 Melding om Fylkesmannens systemtilsyn med helse, - omsorgs, - og barnevernstjenesten i Byrådsavdeling for helse og omsorg GHAL ESARK-41-201706451-4 Hva saken gjelder: Byrådet legger frem

Detaljer

Helsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn

Helsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn Fylkesmannen Vi er statens representant i fylket, og vi utfører oppdrag på vegne av ulike direktorat. Oppdragene våre knyttet til helse og omsorgstjenesteloven utføres på vegne av helsedirektoratet og

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 26.04.2016 Referanse: 9483/2016 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Trysil kommune - Regnskap og årsberetning for 2015 Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Nærøy kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2019/68-4 Saksbehandler: Fred Erik Moen Dato:

Nærøy kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2019/68-4 Saksbehandler: Fred Erik Moen Dato: Nærøy kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2019/684 Saksbehandler: Fred Erik Moen Dato: 11.04.2019 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 8/19 Administrasjonsutvalget 26.04.2019 40/19 Formannskapet 26.04.2019

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Tydal kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Tydal kommune Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Tydal kommune Arkivsak: 11/148 Møtedato/tid: 10.05.2011, kl. 09:00 Møtested: Storkleppen, Rådhus 2 Deltagere: Reidar Kjøsnes, leder Toralf Øverås Astrid jensen Gunnbjørn

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Camilla Claussen Arkiv H12 Arkivsaksnr. 16/2597

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Camilla Claussen Arkiv H12 Arkivsaksnr. 16/2597 SAKSFREMLEGG Saksbehandler Camilla Claussen Arkiv H12 Arkivsaksnr. 16/2597 Saksnr. Utvalg Møtedato / Helse- og omsorgsutvalget 24.05.2017 / Kommunestyret FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM

Detaljer

Nils Audun Gryting (leder), Mona Hoel (nestleder), Albert Nævestad (medlem) Benedikte Muruvik Vonen (Temark)

Nils Audun Gryting (leder), Mona Hoel (nestleder), Albert Nævestad (medlem) Benedikte Muruvik Vonen (Temark) Møteprotokoll Gjerstad kontrollutvalg Dato: 02.05.2018 kl. 12:00 15:00 Sted: Kommunehuset, møterom ved resepsjonen Arkivsak: 18/00133 Til stede: Møtende varamedlemmer: Nils Audun Gryting (leder), Mona

Detaljer

Pasient og brukerombudet i Troms Innlegg på møte i Harstad eldreråd 14.2.2012

Pasient og brukerombudet i Troms Innlegg på møte i Harstad eldreråd 14.2.2012 Pasient og brukerombudet i Troms Innlegg på møte i Harstad eldreråd 14.2.2012 Pasient og brukerombudet i Troms For tiden 4 ansatte Pasient og brukerombud 100% Rådgiver 100 % Rådgiver 60% Førstekonsulent

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Tirsdag 20. april 2010 Tid: Kl 10:00 Sted: Herredshuset møterom 3 etg. MERK TID OG STED! De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som

Detaljer

Pasient- og brukerombudet. Årsmelding 2011 Vestfold

Pasient- og brukerombudet. Årsmelding 2011 Vestfold Pasient- og brukerombudet Årsmelding 2011 Vestfold Forord Hensikten med denne årsmeldingen er å gi et innblikk i arbeidet hos Pasient- og brukerombudet i Vestfold i 2011. Den skal først og fremst gi et

Detaljer

Svein-Arne Myrvold Kontrollsekretær Telefon: Mobil: e-post:

Svein-Arne Myrvold Kontrollsekretær Telefon: Mobil: e-post: FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 7. juni 2010 Møtetid: Kl. 1915 Møtested: Fosnes kommune, kommunehuset Dun De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2015 til alminnelig ettersyn

Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2015 til alminnelig ettersyn Arkivsaksnr.: 14/1520-6 Arkivnr.: 145 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Handlingsprogram/økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015 til alminnelig ettersyn Hjemmel: Rådmannens innstilling: Rådet

Detaljer

Verdal kommune Møteinnkalling

Verdal kommune Møteinnkalling Verdal kommune Møteinnkalling Komité Mennesker og livskvalitet. Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Komité mennesker og livskvalitet Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 15.02.2012

Detaljer

Hjemmesykepleie. Helsehjelp i hjemmet. Generelt. Alternativt navn Helsehjelp i hjemmet. Fagområde. Alle tjenester A-Å Omsorg.

Hjemmesykepleie. Helsehjelp i hjemmet. Generelt. Alternativt navn Helsehjelp i hjemmet. Fagområde. Alle tjenester A-Å Omsorg. Hjemmesykepleie Helsehjelp i hjemmet Generelt Alternativt navn Helsehjelp i hjemmet Fagområde Alle tjenester A-Å Omsorg Beskrivelse Hjemmesykepleien gir pleie og omsorg til syke og funksjonshemmede i eget

Detaljer

Oddvar Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. Pårørendesenteret i Oslo, 19.september 2018

Oddvar Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. Pårørendesenteret i Oslo, 19.september 2018 Oddvar Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester Pårørendesenteret i Oslo, 19.september 2018 Ombudets mandat Ombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse- og sosial har møte. den kl. 10:00. i møterom Lille Haldde, Alta helsesenter.

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse- og sosial har møte. den kl. 10:00. i møterom Lille Haldde, Alta helsesenter. SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse- og sosial har møte den 27.09.2016 kl. 10:00 i møterom Lille Haldde, Alta helsesenter. Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no

Detaljer

Saksutskrift. Mandat for ombudsutvalg for helse- og omsorgstjenester

Saksutskrift. Mandat for ombudsutvalg for helse- og omsorgstjenester Saksutskrift Mandat for ombudsutvalg for helse- og omsorgstjenester Saksbehandler: Aud Palm Saksnr.: 14/00956-9 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Eldrerådet 29/14 10.11.2014 2 Rådet for personer med nedsatt

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Lyngdal kommune Hjemmel: Fastsatt av Lyngdal Kommunestyre 18.

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 17/11 11/319 REGNSKAPSRAPPORT RAMME PR AUGUST 2011

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 17/11 11/319 REGNSKAPSRAPPORT RAMME PR AUGUST 2011 SØRREISA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: HELSE- OG SOSIALUTVALGET Møtested: Kommunehuset, møterom 2 Møtedato: 22.09.2011 Kl: 09.00 Sørreisa, 15.09.2011 Gyldig forfall meldes til lede Ole G. Koch, tlf. 926

Detaljer

Svein-Arne Myrvold Kontrollsekretær Telefon / E-post:

Svein-Arne Myrvold Kontrollsekretær Telefon / E-post: Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Torsdag 12. april 2012 Møtetid: Kl. 0900 Møtested: Namsos Samfunnshus, møterom Lyon De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer