Barnas fremtid i fokus BUPA 60 ÅR: INTERNAVIS FOR ANSATTE VED SYKEHUSET I VESTFOLD. Nr

Transkript

1 Nr kur SiV INTERNAVIS FOR ANSATTE VED SYKEHUSET I VESTFOLD BUPA 60 ÅR: Barnas fremtid i fokus Side 6-9 LÆRER BORT HLR TIL RUSAVHENGIGE Nå skal rusavhengige kunne hjelpe hverandre i kritiske situasjoner. Side 5 PÅ JAKT ETTER RIKTIG DIAGNOSE Vet du egentlig hva de driver med ved patologiavdelingen? Side 10-13

2 REDAKTØRENS HJØRNE Pasientenes synlige og usynlige hjelpere I dette nummeret presenteres to avdelinger som illustrerer spennvidden i Sykehuset i Vestfolds virksomhet. Ved den ene står samtaler og møter med pasienten sentralt i behandlingen, mens den andre er en usynlig hjelper for pasienten. Barne og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA), som nå fyller 60 år, tilbyr spesialisthjelp innenfor et område som utgjør en stor samfunnsutfordring. Folkehelseinstituttet regner med at prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. NYTT FORSKNINGSSEMINAR: Fredag 20. mars 2015 arrangerer Sykehuset i Vestfold og Sykehuset Telemark felles forskningsseminar i Stavern. Tema for vårseminaret er: «Hvordan få til gode søknader for å søke eksterne midler?» I tillegg vil en rekke forskningsprosjekter ved de to sykehusene bli presentert. Påmelding skjer ved å sende en e- post til hilde.berg-enger@siv.no innen 6. mars. Ønsker du å holde foredrag, skriv tittel, navn og arbeidssted i e-posten. BUPA kommer inn i barn og unges liv i en sårbar tid. Psykiske lidelser i barne- og ungdomsår øker risikoen både for psykiske plager senere i livet, og somatisk sykdom. Å komme tidlig inn gir større mulighet for å snu en negativ utvikling. BUPA kommer inn i barn og unges liv i en sårbar tid I motsetning til BUPA, ser de ansatte ved patologiavdelingen sjelden pasientene de hjelper. Likevel er de blant pasientenes aller viktigste hjelpere. Gjennom mikroskopiske undersøkelser av vevs- og celleprøver gir de svar på om pasienten er syk eller ikke, og legger grunnlag for rett behandling. Bak enhver prøve befinner det seg et menneske som bekymrer seg. Har jeg kreft? Hvordan er prognosene mine? Hvilken behandling må jeg gjennom? Ulikhetene mellom BUPA og patologiseksjonen er mange. Men det er også likhetstrekkene. De er begge i en «vekstbransje» hvor behovet for deres hjelp og kompetanse øker. Ikke minst utfører de begge svært viktige samfunnsoppgaver som har stor, og ofte avgjørende, betydning for enkeltmenneskers helse og liv. PS. Som vanlig ønsker vi tips og innspill til saker: informasjon@siv.no Merete Bugsett Lindahl kommunikasjonssjef SE VIDEO: Hør Hannah fortelle hvordan det er å være traineesykepleier ved SiV. Ansetter seks nye traineesykepleiere Prosjektleder Sølvi Astrup har fått gode tilbakemeldinger på de 12 traineesykepleierne som ble ansatt høsten Nå fortsetter prosjektet, og Astrup har lyst ut seks nye stillinger. Søknadsfristen var 23. februar. Traineesykepleierne som blir ansatt vil starte arbeidet ved SiV i august Vi er godt fornøyd med de 12 vi ansatte i fjor, og håper å få gode kandidater også i år, sier prosjektleder Sølvi Astrup. Hun forteller om stor interesse fra bachelorstudentene på sykepleierutdanningen. Tilbakemeldingene på de vi ansatte sist har vært gode, både fra traineesykepleierne selv og seksjonene, forteller Astrup. De har ennå ikke tatt beslutningen om ordningen skal innføres. Vi ønsker et større erfaringsgrunnlag for traineeordningen og ansetter derfor et nytt kull. Det vil gi oss kunnskap nok til å bestemme om ordningen skal settes i drift, sier Astrup.

3 NY ÅRSRAPPORT: - Gjennom prevalensregistrering av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) gjennom flere år, er det ikke registrert noen repeterende mikrobiologiske funn som avdekker utbruddsproblemer ved de kliniske avdelingene ved Sykehuset i Vestfold, opplyser smittevernoverlege Maria Vandbakk-Rüther i årsrapporten for Etter årets fire registreringer hadde SiV totalt 60 egne infeksjoner hos 1472 inneliggende pasienter. NY EKSPRESSBUSS: Mandag 12. januar 2015 startet Vestviken kollektivtrafikk (VKT) et nytt busstilbud mellom Larvik og Tønsberg. - Den nye ekspressruten vil kjøre E18 og ha en reisetid på kun 45 minutter mellom Larvik og Tønsberg. Det betyr mer enn en halvering av reisetiden sammenlignet med rute 01 mellom Larvik og Tønsberg. I tillegg sparer du bompenger ved å la bilen stå, opplyser miljørådgiver Lisbeth Johansen. Kastet glans over Pusterommet - Her er man ikke et nummer, men et menneske, sa Fred Anton Maier da Pusterommet offisielt ble åpnet 29. januar. Nå er det åpnet, sa Anne Grethe Erlandsen og klippet over snoren sammen med de tidligere skøytestjernene Fred Anton Maier og Knut Kupper n Johannesen, og pasient Bodil Slettemark Mundal. Kreftpasienter har hatt tilgang til trenings- og aktivitetstilbudet i over tre måneder allerede, og over 70 pasienter har tatt i bruk tilbudet. Seksjonsleder Nina Firing på onkologi-palliasjon ville imidlertid feire på behørig måte. Det er en stor, stor glede, nesten uvirkelig, å formelt åpne Pusterommet. Tusen takk til alle som har jobbet for dette. Takk til Aktiv mot kreft som har vært en viktig støttespiller og bidragsyter, de ansatte som har hatt troen på at vi skulle få dette til og alle andre. Det å jobbe med en stiftelse etablert av løpedronningen Grethe Waitz har vært en utrolig reise. Vi hadde ikke klart å bygge opp et så godt tilbud som Pusterommet uten å samarbeide med Aktiv mot kreft, skrøt Firing. Ble vekket av Pusterommet Pusterommet ved SiV er det åttende trenings- og aktivitetstilbudet Aktiv mot kreft sponser. De betaler for utvikling og bygging av rommet, og driften i tre år. Etter det tar SiV over regningen. Den tidligere skøytestjernen Fred Anton Maier er nå pasient og bruker av Pusterommet. Jeg var i ferd med å sovne bort og trente ikke musklene mine så mye. Men så fikk jeg høre om dette stedet her. Hittil har jeg bare vært her fire-fem ganger, men det skal bli mye mer. Planen er å SE VIDEO: Klikk i ruten over for å se video fra åpningen. komme hit tre ganger i uka, fortalte han. Jeg svømmer, spinner på sykkel og driver med andre øvelser. Det har blitt en ny hverdag for meg, jeg ser frem til å komme hit hver gang. Det som er spesielt her er at man ikke bare er et nummer, men et menneske, sa han. Klokt å lytte til pasientene Statssekretær Anne Grethe Erlandsen var imponert over SiVs nye tilbud. Det er et privilegium å få komme til noe så lekkert som dette, sa hun. Jeg jobber i en regjering som snakker om pasientens helsetjeneste. Pusterommet er en del av det vi tenker, det er et utrolig viktig tilbud til kreftpasienter, et sted utviklet på pasientenes premisser, fortsatte Erlandsen. Hun tror det er klokt av fagfolk og en organisasjon som SiV, å lytte til pasientene. Derfor er jeg glad for at dere har involvert pasientene så sterkt i utviklingen av dette tilbudet, sa statssekretæren. Konstituert klinikksjef Jon Anders Takvam i medisinsk klinikk takket for tilbudet på vegne av sine pasienter. Det er imponerende det dere har fått til. Dette tilbudet er etterspurt, det betyr at det blir opplevd som verdifullt, sa han. Fagdirektør Anita Schumacher ved SiV benyttet anledningen til å takke Aktiv mot kreft for støtten. Men jeg vil også takke Nina Firing og de andre ansatte ved SiV som har vært pådrivere og fulgt opp prosessen slik at vi kan stå her i dag. Dette er en merkedag for pasientene våre, men også for SiV, sa hun. KurSiV NR

4 Sammen om raskere utredning og bedre pasientbehandling Mandag 2. februar åpnet Prostatakreftsenteret, et samarbeid mellom SiV, Vestre Viken og Sykehuset Telemark. Et samarbeid som dette gir pasientene raskere utredning og bedre behandling. At tre helseforetak sammen etablerer et felles faglig tilbud er ganske unikt i Norge, sier seksjonsoverlege Stein Øverby. Driften ved alle de enkelte urologiske poliklinikkene ved sykehusene skal bestå, men utredning, behandling og informasjon skal være felles og følge samme prosedyrer og retningslinjer. - Behandlingen av prostatakreft er mer komplisert enn for noen år siden. Flere fagområder er involvert, noe som krever en tverrfaglig tilnærming, sier Øverby. Større fagmiljø Senteret skal bli en møteplass der fagmiljøene ved de ulike sykehusene skal arbeide tett. De ser for seg månedlige tverrfaglige møter for å sikre lik praksis og spre kunnskap og nyvinning. Senteret blir et virtuelt senter, en tverrfaglig utredningspoliklinikk, der et stort faglig nettverk med masse kompetanse kan dra nytte av de erfaringene vi gjør. Slik kan vi sammen bli flinkere på å ta bedre beslutninger. Det vil også gjøre det enklere å vurdere nye metoder og nytt utstyr, tror Øverby. FORNØYDE: Seksjonsoverlege Stein Øverby (til venstre), Kåre Gerhard Christensen fra Profo og og sykehusdirektør Stein Kinserdal. Målet er at prostatakreftsenteret skal ha landets raskeste utredningstider. Håper på flere forskningsmidler Vi har i over ti år hatt et glimrende samarbeid med SiV, og håper og tror et slikt senter vil føre til kortere utredningstider for pasientene. Imidlertid håper vi også at et senter på denne størrelsen kan trekke til seg flere forskningsmidler, sier tidligere leder av Prostatakreftforeningen (Profo) i Vestfold, Kåre Gerhard Christensen. Dette er en milepæl, først og fremst for pasientene, men også for fagmiljøet, mener administrerende direktør Stein Kinserdal ved SiV. Når man har fagfolk som brenner for noe og som mener noe er rett, kan det gå både fort og rett. Jeg er stolt over at vi har fått til dette. Nytt system for innkjøp, lager og regnskap 1. september 2015 innfører SiV et felles regionalt system for innkjøp, lager og regnskap. For innkjøp og lager innebærer dette at Procurement/Clockwork blir byttet ut, og for regnskap at det innføres elektronisk fakturaflyt. - Dette betyr at mange brukere på SiV får bedre og mer helhetlige systemer å forholde seg til, forklarer prosjektleder Terje Nundal. Prosjektet vil komme med informasjon utover våren når det gjelder nødvendig kartlegging av brukere, og opplegg for opplæring. Opplæring vil skje både i form av tradisjonell opplæring og e-læring. Digital fornying Dette er et av seks program i den IKTsatsingen Helse Sør-Øst kaller «Digital fornying». Felles systemer på tvers av HSØ bygger på at det etableres en felles regional standard. SiV blir det tredje foretaket som får dette systemet før Sykehuspartner og Helse Sør-Øst RHF kommer på våren 2016, og deretter øvrige helseforetak i Helse Sør-Øst. Organisering av prosjektet Det er etablert en styringsgruppe for dette prosjektet som ledes av økonomidirektør Roger Gjennestad. Styringsgruppen består av representanter fra økonomi, logistikk, IKT-enheten, tillitsvalgte og hovedverneombud. Det er også etablert en prosjektgruppe som ledes av regnskapssjef Terje Nundal. Denne gruppen har representanter fra regnskap, IKT-enheten, sentrallager og innkjøp og kontrakt. PROSJEKTLEDER: Terje Nundal. 4 KurSiV NR

5 Lærer bort HLR til rusavhengige Nå skal de rusavhengige kunne hjelpe hverandre i kritiske situasjoner. Kameratredning kalles det, og innebærer at pasientene får opplæring i blant annet hjerte- og lungeredning. Ofte ruser de seg sammen med noen, derfor tror vi det kan ha en effekt at de lærer å redde kameraten sin, forteller enhetsleder Lina Varkøy og miljøkoordinator Kari Banggren ved avdeling for rusbehandling. Siden oppstarten i 2013 har de fleste av våre pasienter gått gjennom programmet, som er en del av pasientsikkerhetsprogrammet ved Sykehuset i Vestfold. Betryggende og nyttig Tilbakemeldingene fra pasientene har kun vært positive. De aller, aller fleste har mistet venner. Mange har også tatt overdose selv. Tilbakemeldingene er at pasientene får bruk for opplæringen de får her. De mener det er betryggende å få den praktiske opplæringen, og tar også vare på overdosekortene vi deler ut. De synes de er nyttige å ha, sier hun. Pasientene får nemlig et overdosekort som forteller om farer ved rusmiddelmisbruk og kort instruksjon i hjerte- og lungeredning. I tillegg får de informasjon om overdosefare generelt. LÆRER BORT HLR: Enhetsleder Lina Varkøy og miljøkoordinator Kari Banggren ved avdeling for rusbehandling lærer bort hjerte- og lungeredning til pasientene. De aller, aller fleste har mistet venner Kampanjen og programmets målgruppe er de som ruser seg på opiater og GHB, da overdosefaren er høy ved bruk av disse rusmidlene. Det er med opiater og GHB overdosefaren er stor, Lina Varkøy sier Varkøy. Avdelingen har imidlertid utvidet tilbudet til å gjelde alle ruspasienter. Prosjektet startet i desember 2013 som en kampanje, men er nå blitt en del av tiltakspakken i forebygging av overdose. Varkøy og Banggren mener de gode resultatene i prosjektet kan tilskrives at tiltakene som ble satt i verk var jordnære og relevante. Mange av tiltakene i programmet var iverksatt fra før av, men vi ser nå at vi jobber mer systematisk med temaene, noe som sikrer at vi gjør dette med alle pasientene. Vi får håpe at overdosekortene og opplæringen kan endre atferden over tid og kan være med på å redde liv, sier Varkøy og Banggren. Tar over stafettpinnen som kvalitetsleger LIS-legene Marianne Stave og Silje Feindt Haslestad har tatt over stafettpinnen som kvalitetsleger etter Martin Paulson og Gustav Siqueland. - Vi gleder oss til mange spennende prosjekter det kommende året, sier de. Begge begynte som LIS-leger ved SiV i september Stave ved lungeseksjonen og Feindt Haslestad ved geriatrisk seksjon. - Vi har begge studert i Oslo hvor kvalitetsforbedring er et eget fag. Etter å ha begynt å jobbe i medisinsk klinikk, ser vi behovet for at noen i legekorpset engasjerer seg i kvalitetsarbeid. Vi ønsker å bidra til dette arbeidet. Feindt Haslestad og Stave tok over stafettpinnen fra Martin Paulson og Gustav Siqueland 1. januar NYE KVALITETSLEGER: Marianne Stave (til venstre) og Silje Feindt Haslestad gleder seg til å ta fatt på nye prosjekter som kvalitetsleger. KurSiV NR

6 TEMA: BUPA 60 ÅR Fremtidsrettet 60-åring I år er det 60 år siden barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) ble opprettet i Tønsberg. Det skal feires et helt år til ende. - Målet med programmet for jubileumsåret er å løfte blikket, se fremover og å få de ansatte til å være stolte av arbeidsplassen og jobben som gjøres. Vi ønsker å vise at hjertet vårt banker for barn og unge, forklarer leder av jubileumskomiteen og seksjonsleder for døgnenhet ungdom, Henny Brenna. Retter blikket fremover Jubileet skal markeres med ulike arrangementer gjennom hele 2015 (se faktaboks). Startskuddet går 10. mars. Da kommer blant andre PsykiskHelseProffene fra Forandringsfabrikken for å snakke om brukerstemmer og samvalg. - Hovedmarkeringen skjer 9. oktober hvor BUPA-ansatte og samarbeidspartnere møtes til felles fagdag, etterfulgt av en festmiddag, forklarer Brenna. - Som tema for dagen har vi valgt å tenke fremover, og spør: Hvordan er fremtiden for barna våre? Hvordan ser BUPA ut i fremtiden? Fra 3 til 220 ansatte BUPAs historie i Vestfold startet i 1955, som den første barnepsykiatriske poliklinikken utenfor Oslo. I 1989 hadde antall ansatte økt til 53 personer. I dag jobber 220 ansatte i syv ulike bygg rundt om i Vestfold. - Det har skjedd en enorm faglig utvikling innen barne- og ungdomspsykiatrien, sier avdelingssjef Inger Meland Buene. Det som begynte nærmest som en familiebedrift i en villa på sykehusområdet i Tønsberg, er nå en viktig del av den spesialiserte helsetjenesten. - Vi driver etter et helt annet faglig grunnlag, og har fokus på at barnas tid er sårbar. Derfor skal de komme raskt til behandling. Tidligere var det lange ventetider og mer fokus på lange behandlingsløp, forklarer hun. Et annet utviklingstrekk er at BUPA er blitt mer tilgjengelig og åpen. Det blir et flott år Inger Meland Buene - Det er mindre stigmatisering rundt det å ha en psykisk lidelse. Det gjør også at det er lettere å få hjelp, i tillegg til at vi har et helt annet kommunalt apparat å samarbeide med, og et mer sammensatt tilbud til pasientene, sier hun. Det som derimot ikke har forandret seg, er de ansattes engasjement for barn og unge. - Vi har en gjeng med svært samvittighetsfulle medarbeidere som alltid setter pasienten i fokus. Det er det god grunn til å være stolt av. 6 KurSiV NR

7 FEST OG FAG: Leder av jubileumskomiteen Henny Brenna (til venstre) og avdelingssjef Inger Meland Buene skal feire at BUPA er 60 år et helt år til ende. PROGRAM JUBILEUMSÅRET 2015* Jubileumsrevy I jubileumsåret er det også fokus på å gi noe tilbake til Vestfolds befolkning. Derfor er alle foredragene for og med førstelinjetjenesten åpne for publikum. I tillegg blir det selvsagt jubileumsrevy på tampen av året. - Revyildsjelene er allerede godt i gang med forberedelsene. De har lovet både nye og gjensyn med gamle glansnummer, røper Brenna. - Revyen binder sammen mennesker som ikke jobber sammen fysisk til daglig. Vi er opptatt av å gi et helhetlig tilbud til pasientene, og for å få til det må også de ansatte kjenne hverandre. Revyen er en fin måte å få samlet folk fra alle seksjoner, mener avdelingssjef Meland Buene, som ser frem til både fest og fag i året som kommer. - Jeg synes jubileumskomiteen har jobbet frem et kjempefint program. Det blir et flott år! 10. mars - BUPA-dag om brukerstemmer og samvalg 29. april - seminar om sped- og småbarn 27. mai - seminar om ADHD 19. juni - BUPA-dag om traumer etterfulgt av sommerfest 9. september - seminar om anoreksi og spiseforstyrrelser 9. oktober - Hovedmarkering - BUPA-dag for samarbeidspartnere etterfulgt av festmiddag 18. november - seminar om angst og depresjon 4. desember - jubileumsåret rundes av med egen BUPA-revy og julebord *med forbehold om endringer KurSiV NR

8 TEMA: BUPA 60 ÅR TIDLIG PÅ BANEN: Psykolog Karoline Lindquist er opptatt av at barn og unge som trenger hjelp, må få det tidligst mulig. - Vi har et mål om å gi best mulig hjelp raskest mulig, sier hun. - Hvert barn og hver familie Det startet som en familiebedrift i en gul villa for 60 år siden. I dag jobber 220 ansatte i BUPA for at barn og unge som trenger det, skal komme raskt til behandling. - Økt kunnskap om barn og unges psykiske helse har bidratt til å endre forståelse og arbeidsmåter, sier familieterapeut og klinisk sosionom Dag Engstrøm. Da han startet som fersk og nyutdannet i Statens sentralteam for barneog ungdomspsykiatri i Oslo i 1972, var det mindre fokus på utredning og diagnoser, og mer fokus på erfaringsbasert behandling enn i dag. - Det har gått i retning av økt fokus på systematisk utredning og standardiserte behandlingsmetoder. Det er fokus på å oppdage medfødte sårbarheter som for eksempel ADHD og vansker i autismespekteret, så vel som traumer som vold, overgrep og omsorgssvikt, sier han. Tverrfaglighet viktig Engstrøm begynte i BUPA i Vestfold i 1999, og har i dag kontor i poliklinikken i tilknytning til den gule villaen hvor det hele startet i Hvordan håper du at BUPA ser ut i fremtiden? - Jeg ønsker at vi holder fast på familieperspektivet, det at barn og foreldre sees på som én utviklingsenhet. Familieterapi på et høyt faglig nivå må bli holdt i hevd. I tillegg håper og tror jeg at vi holder fast på tverrfagligheten i arbeidet. I dag jobber han i et tverrfaglig team som hjelper familier og ungdom som sliter med alvorlige spiseforstyrrelser. - Hjelpeapparatet ser flere barn og unge som strever med kropp og selvbilde i dag, og som utvikler spiseforstyrrelse. Det er sammensatte årsaker til det, men sosiale medier og samfunnets overopptatthet av perfekthet, sunnhet, skjønnhet og trening, er åpenbart viktige faktorer i dette. - Hvert møte unikt Og selv om diagnosebildet i sakene er felles, er hvert møte med en ny familie unikt. 8 KurSiV NR

9 BLIR ALDRI UTLÆRT: Klinisk sosionom og familieterapeut Dag Engstrøm synes jobben i BUPA er spennende og vital. - Faget utvikler seg hele tiden og man blir aldri utlært, sier han. vi møter er unik OM BUPA - Hvert barn og hver familie man møter er unik i seg selv. Man må forstå for å kunne hjelpe, og man må gå på ny oppdagelsesferd inn i hver enkelt familie. Det er kanskje også noe av grunnen til at Engstrøm ikke nøler med å anbefale å arbeide innenfor dette feltet. - Det er en spennende og utfordrende jobb hvor man aldri blir ferdig utlært, da faget og en selv utvikler seg hele tiden. I tillegg får vi ta del i sterke livshistorier man blir berørt av. Best mulig hjelp raskest mulig Det er Karoline Lindquist enig i. Hun jobber som psykolog i arenafleksibelt team, som er en del av BUPAs intensive enheter. - Vi jobber med dem som trenger et mer intensivt tilbud enn det som tilbys ved poliklinikkene, forklarer hun. En jobb som blant annet innebærer at det tverrfaglige teamet drar rundt for å treffe familiene der de er, der det skjer. - Det gir mening å jobbe på denne måten. Når man jobber med barn og unge har man alltid dårlig tid. Derfor har vi et mål om å gi best mulig hjelp raskest mulig. Lindquist håper at pasientene også føler at det gir mening. - Jeg håper pasientene opplever et system som er forutsigbart, som gir dem tillitt til at de blir ivaretatt på en god måte, og som oppleves sømløst. - Vi må ikke komme dit at vi henviser videre til nabokontoret. Da har vi plutselig mistet verdifull tid. Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) ved SiV skal tilby høykompetente tjenester innen psykisk helsevern for barn og unge BUPA dekker en populasjon på barn og unge under 18 år Det er 170 årsverk ved avdelingen, som har et samlet årsbudsjett på 130,5 millioner kroner BUPA har to generelle poliklinikker og tre intensive seksjoner I 2014 mottok BUPA henvisninger Det er pasientenes behov som er det ledende for utviklingen av tilbudet i et helhetlig BUPA Pasientene skal oppleve at kontakten med BUPA er av verdi for dem Et hovedsatsningsområde er tidlig hjelp til de minste barna og deres familier KurSiV NR

10 REPORTASJEN I HOVEDSAK LEVENDE: Avdelingssjef og overlege Pål Suhrke forklarer at patologiavdelingen i hovedsak jobber med å stille riktig diagnose ved å analysere vevs- og celleprøver. I tillegg gjennomfører de rundt 100 obduksjoner hvert år. På konstant jakt etter rikti Folk flest tror de holder til i kjelleren og kun jobber med de døde. Virkeligheten er annerledes. Det er nemlig både lyst, god utsikt og høyst levende stemning ved patologiavdelingen i 4. etasje ved SiV-Tønsberg. - Folk flest tenker nok først og fremst på døde mennesker når de hører ordet patologi, tror avdelingssjef og overlege Pål Suhrke. - Men i all hovedsak driver vi med analyse av vevs- og celleprøver fra levende mennesker, forklarer han. Størstedelen av arbeidet består i å påvise eller utelukke kreft eller forstadier til kreft. - Det første steget er å påvise eller utelukke kreft. Hvis prøven er ondartet er det neste steget ofte å vurdere ulike markører som forteller noe om prognosen til pasienten. Deretter gjøres det ofte ytterligere undersøkelser for å kunne bestemme riktig behandling, forklarer overlegen og understreker: - De aller fleste prøvene er heldigvis godartet. - Opptatt av å yte god service Suhrke og de rundt 30 andre patolo- 10 KurSiV NR

11 RASKT SVAR: Bioingeniør Liv Torill Rensvold jobber for at pasientene skal få raskest mulig svar på prøvene. OPPLÆRING: LIS-lege Anne Pernille Harlem Dyrbekk (til venstre) får opplæring av overlege Teresa Grid. g diagnose gene, bioingeniørene, helsesekretærene, obduksjonsteknikerne og LIS-legene ved avdelingen får stadig mer å gjøre. Aktivitetsveksten i 2014 var på 15 prosent, og Suhrke er glad for at Sykehuset i Vestfold i sin kreftsatsing har satset nettopp på patologiavdelingen. - Det kan være mange grunner til den store aktivitetsveksten, blant annet er kreftbehandlingen blitt mer målrettet, og ekstra prøver må tas. I tillegg blir befolkningen eldre og forekomsten av kreft øker med alderen, sier han. Patologiavdelingen er også i sentrum når de nye pakkeforløpene for kreft kommer på løpende bånd gjennom prøver - Vi har stort sett en finger med i spillet i alle pakkeforløpene, og derfor er det viktig at vi ikke blir en flaskehals. Vi er opptatt av å yte god service til dem Vi har alltid i bakhodet at det finnes en der ute som venter på svar Liv Torill Rensvold som venter på svar fra oss. Og dem er det mange av. I 2014 ble det analysert hele prøver ved patologiavdelingen ved SiV. - Vi har alltid i bakhodet at det finnes en der ute som venter på svar på prøvene. Derfor har vi hele tiden pasienten i fokus, og er opptatt av å gjøre en god jobb og gi raske svar, sier bioingeniør og screener, Liv Torill Rensvold. KurSiV NR

12 REPORTASJEN MANGE STEG: Denne gjengen gjør klar vevsprøvene slik at patologene får noe å se på i mikroskopet. FREDAGSKAKE: Hver fredag samles de ansatte ved patologiavdelingen til kakelunsj. Gjennom mikroskopet er hun på konstant jakt etter kreftceller i celleprøver fra livmorhalsen. Cellene blir lagt ut på et glass og farget. Deretter er det opp til Rensvold å tolke de rosa og lilla strukturene under mikroskopet. - Noen prøver er veldig entydige, mens andre er mer kompliserte å tolke. Det er alltid spennende å se hva vi finner, sier hun. Stille en diagnose Omtrent halvparten av prøvene som analyseres er celleprøver, den andre halvparten er vevsprøver. Det er mange steg på veien fra en vevsprøve kommer inn til patologiavdelingen til den befinner seg under et mikroskop. Først må prøven, som kan være alt fra et helt organ til ørsmå biopsier, fikseres. Deretter gjennomføres en makrobeskrivelse, før biter etter fremføring av vevet støpes i flytende parafinvoks. Når blokken med voks er avkjølt, skjæres det tynne, tynne snitt som festes på glass og farges. Til slutt kan prøven analyseres, og en diagnose stilles. - Det er jo kjempespennende. Det dreier seg om grunnsteinen i alle medisinske fag, det å stille en diagnose, sier LIS-lege Anne Pernille Harlem Dyrbekk. Hun angrer ikke på valget om å bli patolog, og får god Man må se mye for å lære seg hva man skal se etter hjelp på veien av overlege Teresa Grid. - Det er et erfaringsfag, man må se mye for å lære seg hva man skal se etter, og for å lære seg å skille det ene fra det andre, sier Grid. Teresa Grid Derfor står mester/ svenn-opplæring sentralt i faget, og Grid og Dyrbekk bruker mye tid på å analysere prøver sammen. - Vi får mye tid til å fordype oss i faget, og det liker jeg. I tillegg er det er veldig godt miljø her, alle hjelper hverandre, sier LISlegen. I tillegg til å stille diagnoser, jobber de ansatte 12 KurSiV NR

13 INITIATIVTAKER: Eli-Mathea Skåre har jobbet lenge for å få til en sertifiseringsordning for obduksjonsteknikere. ved patologiavdelingen med å fastslå dødsårsak til pasienter som dør ved SiV, og hvert år gjennomføres det rundt 100 obduksjoner. - Det er ikke så mange som vet verken hvor patologiavdelingen holder til eller hva vi obduksjonsteknikere jobber med, sier Eli-Mathea Skåre, og ser utover den flotte utsikten fra obduksjonssalen i 4. etasje. Skåre har 17 års erfaring som obduksjonstekniker, de siste 11 fra Sykehuset i Vestfold, hvor det per i dag er 1,3 stillinger som obduksjonsteknikere. - Men det er altså vi som står for prøvetaking under obduksjoner og foretar teknisk del av åpning og lukking. I tillegg steller vi de døde, inkludert fostre og dødfødte, legger i kiste og tilrettelegger for syning. Vi har ansvar for kapell og seremonirom, og samarbeider nært med begravelsesbyråene. Vi har også kontakt med rekvirenter og pårørende, forklarer hun. Felles krav I fjor utførte hun og kollega Laila Svendsen stell av 780 døde og bisto ved over 100 obduksjoner. - Gjennom obduksjon kan vi få økt kunnskap om sykdommer, behandlingsmetoder og medisinering. Det er også viktig for å ha et riktig dødsårsaksregister i Norge. I tillegg kan obduksjon være med på å gi pårørende et mer eksakt svar om dødsårsak. Nå har Skåre sammen med resten av styret i Norske Medisinfaglige Teknikere og Den Norske Patologforening sørget for at alle landets rundt 40 obduksjonsteknikere endelig kan bli sertifisert, en av de siste gruppene i helsevesenet som mangler formell utdanning. - I vår del av jobben må vi ha kunnskap om anatomi og fysiologi, men i og med at vi også har kontakt med pårørende som er i en svært sårbar situasjon, er det i mine øyne minst like viktig med empati og det å ha forståelse for andres sorg og sorgreaksjoner. Med sertifiseringsordningen sikrer vi at det stilles et sett med felles krav til alle som har dette yrket, sier hun. - Det er en veldig givende jobb, og jeg synes hver arbeidsdag er like interessant og utfordrende. KurSiV NR

14 SENIORSEMINAR: Årets seniorseminar arrangeres 5. og 6. mai på Havna hotell på Tjøme. Søknadsfrist er tirsdag 7. april. Seniorseminaret har som målsetting å motivere ansatte til å stå i arbeid så lenge som mulig opp mot 67 år. Målgruppe er fast ansatte over 58 år. Seminaret tar opp temaer innen pensjon, jus og egenmotivasjon, og er en del av sykehusets livsfaseorienterte personalpolitikk. Søknadsskjema ligger på intranettet under HR-personal. SIV PÅ SOSIALE MEDIER: Visste du at sykehuset har en egen Facebook-profil? Her publiserer vi nyheter, helseinformasjon og andre historier fra SiV. Vi er også til stede på Twitter (@SykehusVestfold), Vimeo og LinkedIn. Sosiale medier er en enkel og effektiv måte å kommunisere direkte med publikum og andre målgrupper på, og er særlig effektiv når man har behov for å nå ut til mange på kort tid, for eksempel ved store hendelser. Følg oss gjerne! Nye økonomiske utfordringer i 2015 SiV har over flere år hatt en stabil og god økonomisk utvikling. Det gjelder også for Takket være stor innsats fra alle medarbeidere blir overskuddet i 2014 nesten 100 millioner kroner, noe som er nesten 40 millioner kroner bedre enn budsjett, sier økonomidirektør Roger Gjennestad. Overskuddet går til investeringer Hvorfor er det bra at SiV går med overskudd og hvorfor er det bra at resultatet blir bedre enn budsjett? Det er vel mer enn nok av behov som disse midlene kunne bidratt til å dekke? - Dette er et godt spørsmål fordi Stortingets bestilling er at helseforetakene skal ha en økonomi i balanse (dvs. bruke opp de pengene de får). Et forsøk på å forklare dette enkelt er at i hovedsak er SiVs penger delt i 2 potter. Den absolutt største delen (ca. 4 milliarder kr) går til den daglige driften. Den andre delen (varierer fra år til år, 172 mill kr i 2014) går til investeringer. Dette er i hovedsak innkjøp av medisinskteknisk utstyr og nybygg/ombygginger som koster med enn kroner. - Det er for å skaffe tilstrekkelig med penger til disse investeringene at helseforetakene i Norge må gå med overskudd, forklarer han. De 100 millionene SiV har i overskudd i 2014, gjør at listen over investeringer kan utvides med de samme 100 millionene. - Og det er høyst nødvendig. Fortsatt er det en rekke ønskede investeringer 14 KurSiV NR Enhver krone SiV har i overskudd, brukes av oss selv NYE INVESTERINGER: - Det er nødvendig med overskudd for å ha penger til nye investeringer, forklarer økonomidirektør Roger Gjennestad. som ikke fikk plass på lista for Det er altså bare positivt at SiV går med overskudd, og enhver krone SiV har i overskudd, brukes av oss selv. - Noen ønsker at det skulle vært enda mindre til drift slik Roger Gjennestad at vi kunne investert enda mer, men en fordeling som tilsvarer et overskudd på 100 millioner kroner var det som ble besluttet for 2014, forklarer Gjennestad. Nytt år, nye utfordringer Sykehusene får sine økonomiske bevilgninger for 1 år av gangen. Avhengig av statsbudsjettet og prioriteringer i Helse Sør-Øst RHF, endrer SiVs økonomiske utfordringer seg fra år til år. - Det gode resultatet i 2014 øker investeringsevne, men de nye rammebetingelsene SiV har fått for 2015 er langt mer krevende enn det foretaket hadde i Derfor er det nye økonomiske utfordringer i 2015 som reduserer handlingsrommet, og det er et krevende år som akkurat har startet. Ledergruppen har også begynt arbeidet med budsjett for Den økonomiske handlefriheten som SiV har hatt de siste årene er et «gode» som alle må bidra til å verne om. Med et budsjett på 4,5 milliarder utgjør 1 prosent endring i forbruket over 45 millioner, og slik sett er det ikke mye forverring som skal til før de økonomiske utfordringer øker kraftig. - SiV er derfor avhengig av at alle fortsetter å bidra til en stabil og god utvikling, både for at investeringsnivået kan fortsette og for at SiV skal fortsette å være det sykehuset i Norge som gir «mest helse for pengene».

15 ÅRETS ILDSJEL 2015: Seksjonsoverlege Bjørn Løvland ved SiV er hedret av Norsk dagkirurgisk forening. Han fikk prisen Årets ildsjel Slik var juryens begrunnelse: Han er et verdig forbilde og er til inspirasjon for det dagkirurgiske miljøet. Prisen utdeles for uegennyttig innsats og for utvikling av dagkirurgien i Norge. Seksjonsoverlegen har jobbet med dagkirurgi siden 90-tallet, og siden 2009 ved operasjonsseksjon 3H i Tønsberg. Gratulerer! BESTE PRESENTASJON: Helse Sør-Øst har i 2014 gjennomført et læringsnettverk for utarbeidelse av helhetlige pasientforløp og behandlingslinjer. Her fikk arbeidet med det palliative forløpet ved SiV pris for beste presentasjon. - I tilbakemeldingene etter prisutdelingen var det spesielt kvalitet på baselinedata og den sterke brukermedvirkningen i utarbeidelse av nytt forløp som ble fremhevet, sier seksjonsleder Nina Firing. Gratulerer! - Ikke åpne ukjent e-post Ny HR-direktør på plass Solveig Jølstad (50) er ansatt som ny HR-direktør ved SiV. Hun begynner i stillingen 1. mars. MINNER OM DATASIKKERHET: SiVs nye informasjonssikkerhetsansvarlige, Thor-Anders Pedersen. Jølstad kommer fra stillingen som organisasjonsdirektør i NRK, hvor hun har jobbet de siste syv årene. Tidligere har hun også vært administrerende redaktør i Aftenposten, der hun hadde det overordnede ansvaret for personalet og budsjettet i redaksjonen. - Jeg ser frem til at Solveig Jølstad starter som HR-direktør hos oss, og er glad for å få en leder med bred kompetanse og erfaring innen organisasjonsutvikling og ledelse, sier administrerende direktør Stein Kinserdal. Velkommen! - Ikke klikk på lenker eller åpne vedlegg i e-poster fra ukjente avsendere. Det sier Thor-Anders Pedersen, SiVs nye informasjonssikkerhetsansvarlige. - Den siste tiden har det vært en økning i antall e-poster med potensielt skadelig innhold. Dette er grunnen til at vi minner om at du ikke skal klikke på lenker eller åpne vedlegg fra ukjente avsendere, sier han. Man bør være mistenksom mot alle e-poster med «rar og ukjent» avsenderadresse. Hvis du er i tvil så kan du ta kontakt med Pedersen direkte, eller rett og slett bare slette e-posten. Kan gjøre stor skade - Det er viktig at alle ansatte er våkne og oppmerksomme fordi det er helt umulig å være hundre prosent beskyttet til tross for oppdaterte antivirusprogrammer og brannmurer. Hvis samtlige er bevisste på å kjenne våre retningslinjer, er alle med på å redusere risikoen for driftsstans av IKT-systemer, sier han. Lagre på fellesområdene Pedersen minner også om å lagre alle viktige filer på fellesområdene der de automatisk blir tatt sikkerhetskopi av. - Dette er lurt også med tanke på at den bærbare pc-en kan bli stjålet eller lagringsmediet ødelagt. Når man da har alt liggende på sitt hjemmeområde, har man også dokumentene sine etter at man får ny maskin, sier han. KurSiV NR

16 BAKSIDEN INITIATIVTAKERE: Sara Jakobsen (til høyre) og Cecilie Ellingsen var initiativtakere til kakefesten på hjerteavdelingen. Blir du med på Holmenkollstafetten? Sykepleier Sara Jakobsen synes hver dag på jobb er en fest og stelte i stand kakelag for legene ved hjerteseksjonen. Nå vil hun ha deg med på Holmenkollstafetten. - Hvordan ser en god arbeidsdag ut for deg? - En god arbeidsdag er fylt med hyggelige pasienter, utfordrende situasjoner og godt samarbeid med koordinator. - Hva er det beste med jobben din? - Det beste med jobben er at jeg er så heldig å ha så gode kolleger at hver dag er en fest, både travle dager og dager med tid til en ekstra kopp kaffe. - Hvordan kommer du deg på jobb? - Jeg kjører den lille røde bilen min, som går under navnet «egget». Jeg har arvet den av bestemor, hun sendte den med toget fra Bodø. - Hva driver du med når du ikke er på jobb? - Jeg studerer, er på symøte eller planlegger å trene til Holmenkollstafetten. Jeg utfordrer herved alle seksjoner til å stille med lag til stafetten! - Hva er det folk ikke vet om deg? - At jeg er fra Bodø? Jeg gjemmer dialekten ganske godt. Navn: Sara Jakobsen Stilling: Teamleder ved hjerteseksjonen 5BC Aktuell fordi: Hun vil ha deg med på Holmenkollstafetten. Tar du utfordringen? Sykehuset i Vestfold, Halfdan Wilhelmsens alle Tønsberg Tlf Ansvarlig utgiver Stein Kinserdal Redaktør Merete Bugsett Lindahl Tekst og foto Torbjørn Endal Anja Jasinski Kandal-Wright Grafisk design Anders Tormodsrud Anja Jasinski Kandal-Wright Har du tips? Send e-post til informasjon@ siv.no Trykket opplag: KurSiV NR