Framtidas landbruksakademikere - flere, grønnere og mer klimatilpassede. Chr. Anton Smedshaug

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Framtidas landbruksakademikere - flere, grønnere og mer klimatilpassede. Chr. Anton Smedshaug"

Transkript

1 Framtidas landbruksakademikere - flere, grønnere og mer klimatilpassede Chr. Anton Smedshaug

2 Hele landet i bruk Arealressursene i hele landet må utnyttes for å kunne øke matproduksjonen Det krever en variert bruksstruktur tilpasset regionale naturgitte forutsetninger Nasjonal prisdannelse og støtte som gjenspeiler norsk pris- og kostnadsnivå Klimatilpasning og automatisering stiller stadig nye krav

3 Hva det står om

4 Importen tar veksten Utviklingstrend 2001 versus Vare Forbruksutvikling Norsk produksjon Importutvikling Ost 29 % 16 % 241 % Yoghurt 55 % 45 % 353 % Storfe 1 % 5 % 85 % Sau/lam 0 % 4 % 109 % Svin 17 % 20 % 5 % Fjørfe 112 % 112 % 10 % Grønsaker 35 % 15 % 63 % Potet 18 % 31 % 47 % Gulrot 42 % 21 % 422 % Lauk 60 % 55 % 71 % Blomkål 4 % 30 % 36 % Eple 8 % 48 % 22 % Korn samla 8 % 10 % 44 %

5 Hjemmemarkedsandelen til industrien er sunket fra 86 % til 79

6 Folketall Folketall ,1 5 4,9 4,8 4,7 4,6 4,5 4,4 4,3 F o l k e t a l l

7 Bryggerinæringen og folketallsvekst 7

8 Liter kumjølk Utvikling i melkeproduksjon pr person 360 Norsk melkeproduksjon per capita liter/per innbyggjar

9

10 Troms 2010, Østlandet 2011 Drenering, tørking, mekanisering

11 Global trends 2030, USA nov2012 «We believe two megatrends will shape the world 2030, rapid ageing and growing resource demands which, in the cases of food and water might lead to scarcities. These trends which are virtually certain,» s. iii s.com/2012/11/global-trends november2012.pdf

12 To ekspertgrupper «Øke matproduksjon i takt med folketallsvekst» Tilpasse til klimaendringer

13 Forhåndskontakter Åsa Rejkestam - TINE Bente Løvenskiold Kveseth- Velg skog Jan Ferstad Norsk Landbruksrådgivning Jessica Kathle Norsk Landbrukssamvirke Anne Grethe Haugen kompetanse i matindustrien Mali Romestrand Velg Landbruk

14 Virksomheter i undersøkelsen Virksomhet Svar Utsent Svarprosent Landbrukskontor i kommunene % Fylkeskommuner % Fylkesmannen % Bedrifter % Videregående % Organisasjoner % Universitet/institutt % Forvaltningen % Sum %

15 Behovet framover Reduseres Være som i dag Økes

16 Tabell 2.2 Hvor mange ansatte med høyere landbruksfaglig utdanning virksomheten hadde i 2012, fordelt på grupper av virksomheter i spørreundersøkelsen på antall og prosentvis. (N=136) Totalt antall ansatte med høyere landbruksfaglig utdanning Prosentvis fordeling på virksomhetene Kommune Fylkeskommune 9 0 Fylkesmann Bedrift Videregående naturbruk 66 2 Organisasjon 94 2 Universitet, institutt 85 2 Forvaltningen 70 2 Totalt

17 Vil øke sysselsettingen (n = 27) Kommune Fylkeskommune Fylkesmann Bedrift Videregående naturbruk Organisasjon Universitet, institutt Forvaltningen

18 Hvor mange kandidater? 24 % svar gir et ansalg på 1118 kandidater for de neste ti år. Dersom disse er representantive gir dette for 100 % et anslag på Men sier noe om at kandidatbehovet er høyt.

19 Rekrutteringsutfordinger Det utekasmineres for få med høyere landbruksfaglig utdanning Det er høy gjennomsnittsalder blant dagens ansatte Ingen problemer med å rekruttere personer med relevant kompetanse 23 De med høyere landbruksfaglig utdanning har ikke relevant kompetanse 14 Det er høy turnover blant de ansatte 12 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Uenig Verken enig eller uenig Enig

20 Plasser UMB kandidater HiNT HH Antall tab 2.6 uteksaminerte Uteksaminerte kandidater 2012 som er relevante for landbruket kandidater Virksomhetenes behov for kandidater By- og regionplanlegging Naturforvaltning, miljø og naturressurser Støttefunksjoner til landbruket Avvik Økonomi knyttet til landbruk Tekniske fag Plantevitenskap Husdyrfag Agronomi NB Primærproduksjon Matvitenskap og ernæring Fornybar energi Skogfag Totalt Siv agr. Og Forstkandidat retableres, Agronomi etableres Blæstad

21 Hva ønsker man mer av generelt? Praktisk erfaring Miljø og klima Entreprenørskap Driftsledelse, analyse og planlegging Etikk Statistikk og metode Globalisering Internasjonal kompetanse HMS KSL Ikke sikker Ikke viktig Verken viktig eller ikke viktig Viktig

22 Plantefag Bærekraftig produksjonssystemer Miljø og klima Økologi Jord- og vannressurser Kvalitet i matplanter Klimatilpasning av vekster Kvalitet i fôrplanter Grøntanlegg og landskapspleie Plantepatologi i en verden i forandring Plantefysiologi Genetisk modifiserte planet Plantepatologi Produksjonsfysiologi i veksthus Populasjonsgenetikk og molekylær evolusjon Ikke viktig og mindre enn i dag Viktig og mer enn i dag

23 Agronomi Entreprenørskap Produksjon med biologiske prosesser Miljø, klima og teknologi Plantekultur Landbruksteknikk Geologi og jordlære Biologi Husdyrhold Ikke viktig og mindre enn i dag Viktig og mer enn i dag

24 Økonomi, politikk og ledelse Enkeltmannsforetak Produksjonsøkonomi Skatterett og jus for landbruksøkonomer Miljø- og ressursøkonomi Prosjektanalyse og verdsetting av miljøgoder Risikoanalyser Andre foretaksformer Bærekraftig bio-økonomi Landbrukspolitikk Markedsføring og salg Utviklingsøkonomi Organisasjon, strategiog ledelse Samvirkeforetak Finansiering og investering Landbrukshistorie Nærings- og bygdeutvikling Regnskap og revisjon i landbruket Opsjoner, råvareindekser osv Internasjonal handel Private- og næringsforsikringer Ikke viktig og mindre av Viktig og mer av

25 Tekniske fag Klima og bærekraft Byggesak og prosjektadministrasjon Maskin- og produksjonsteknikk Måleteknikk, optikk og sensorteknikk Arkitektur Innendørsmekanisering Landbruksteknikk Natur- og miljøteknikk Treteknologi Geomatikk Ikke viktig og mindre enn i dag Viktig og mer enn i dag

26

27 Mest kritisk Plantefag Nb klimaendringer Agroteknikk Norske forhold Klimatilpasning Automatisering for gj. Bruk Kombinasjon med annen industri Politisk økonomi/produksjonsøk Den norske jordbruksmodellen Tekniske fag/bygningsløsninger etc

28 Regjeringserklæring «Kvotebegresninger og konsesjonsgrenser som hindrer utnyttelse av kapasitet i enkeltbruk og samdrifter må i størst mulig grad oppheves». «oppheve konsesjonsloven, boplikten, delingsforbud og priskontroll» Utrede driveplikten Aksjeselskap som selskapsform «- arbeide for en høyest mulig selvforsyning av beredskapshensyn». «I takt med dette skal nivået på overføringene reduseres.» «Gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden».

29 Vil mer deregulering og mindre penger gi bedre lønnsomhet og større produksjon? Redusere tilbakeføringer/kjøp av tjenester 1,5 6 mrd Svekke tollvernet Endre markedsreguleringen Skatteletteeffekter mill?? Kutte eiendomsregelverket Driveplikten? Odelsloven Strukturendringer Fjerne konsesjonene Øke kvotene, mer samdrift/kollektivbruk Hvor mye må og kan man effektivisere for å gå i 0? Hva er potensialet? Hvor mye stordriftsfordeler er det igjen i jordbruket? Hva skjer om man reduserer lønnsomhet og muliggjør «eiendomsutvikling»? Dobbelt insentiv for å slutte? Høyere kvote(tak) vil drepe kombinert produksjon

30 DN Doble insentiv for å slutte med jordbruk Red. lønnsomhet Økt eiendomsverdi ved mulighet for engangs realisere denne

31

32

33

34 Kan det fikses? «Virkemidlene er som medisin, virker stort sett etter hensikten, men drar med seg enkelte mer eller mindre alvorlige bivirkninger». Politikk og Penger Politikken er inntakt men: Inntektforskjellen til andre grupper stabil Fall i produksjon Pengene er begrensning Markedsinntekt (tollvern, etterpørselstilp.) kjøp av tjenester /jordbruksstøtte Kapital Investeringsvirkemidler Gode bygningsløsninger Holde eiendomskostnader nede

35

36 «Jeg synes det norske folk skal si takk til politikerne som har tatt vare på norsk landbruk, vernet den mot billig import og internasjonal konkurranse, Det har vært en meget klok politikk. Dermed har man sagt nei til å legge ned norsk landbruk.» Gøran Persson 2008, Hva nå?

Økt matproduksjon og økt lønnsomhet er resepten «å slippe bonden fri?» Chr. Anton Smedshaug

Økt matproduksjon og økt lønnsomhet er resepten «å slippe bonden fri?» Chr. Anton Smedshaug Økt matproduksjon og økt lønnsomhet er resepten «å slippe bonden fri?» Chr. Anton Smedshaug Jubileumsåret! 200 år siden grunnloven 200 års jubileum for grunnloven 160 års jubileum til jernbanen til Mjøsa

Detaljer

For rike for norsk jordbruk? Chr. Anton Smedshaug

For rike for norsk jordbruk? Chr. Anton Smedshaug For rike for norsk jordbruk? Chr. Anton Smedshaug Hva det står om Næringsmiddelindustri Folketall Folketall 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 5,1 5 4,9 4,8 4,7 4,6 4,5 4,4 4,3 F o

Detaljer

Samvirke og ny regjering. Chr. Anton Smedshaug

Samvirke og ny regjering. Chr. Anton Smedshaug Samvirke og ny regjering Chr. Anton Smedshaug Omstilling og kontinuitet Nytt rapportformat og formgivning Tydeligere titler Spissere innhold? Nytt navn Mediefokus Bredere gruppe av kunder Seminarer og

Detaljer

Norsk jordbruk i framtiden - mindre stat mer mat? Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Norsk jordbruk i framtiden - mindre stat mer mat? Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Norsk jordbruk i framtiden - mindre stat mer mat? Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Ressursutfordringene Produsere Mat til 7,3 mrd mennesker (okt. 14) Energi - høy og havre/biodiesel og bioetanol - 1. og

Detaljer

Til himmels eller mot stupet - Hva vil påvirke jordbruket framover? Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Til himmels eller mot stupet - Hva vil påvirke jordbruket framover? Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Til himmels eller mot stupet - Hva vil påvirke jordbruket framover? Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Hva trodde vi 2004 Tema 2004 2009 2014 2024 Oljepris Alt energi Matpriser WTO EUmedlemskap Annen handel

Detaljer

Behovet for nasjonal matproduksjon i et globalt perspektiv

Behovet for nasjonal matproduksjon i et globalt perspektiv Behovet for nasjonal matproduksjon i et globalt perspektiv Vil matproduksjon øke eller snarere gå ned i det 21. århundre? FNs klimapanels siste rapport tilsier at: Klimaendringer vil hindre veksten i matproduksjonen

Detaljer

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Bærekraftig norsk landbruk Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Sentral valley California IPCC Jordbruk Utfordringene Areal går ut Fare for konsentrasjon av produksjon Større fôrimportavhengighet Høyere

Detaljer

Verdens matproduksjon må dobles og nasjonal matproduksjon skal opp 20 % - luftslott eller realisme? Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Verdens matproduksjon må dobles og nasjonal matproduksjon skal opp 20 % - luftslott eller realisme? Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Verdens matproduksjon må dobles og nasjonal matproduksjon skal opp 20 % - luftslott eller realisme? Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Disposisjon Den nye kampen om ressursene Utfordringene i dag Mat, energi,

Detaljer

Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013. Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning»

Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013. Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning» Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013 Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning» Litt om meg Født 1964, fra Kongsvinger, bosatt på Hamar Utdanna husdyrbruker fra

Detaljer

Norsk svineproduksjon i et globalt perspektiv. Chr. Anton Smedshaug

Norsk svineproduksjon i et globalt perspektiv. Chr. Anton Smedshaug Norsk svineproduksjon i et globalt perspektiv Chr. Anton Smedshaug Grisekjøtt (mill tonn) Country Pig meat Trade World 108,1 5,9 China 51,6-0,5 EU 22,1 1,4 USA 10,0 1,4 Canada 1,8 1,0 Brazil 3,2 0,8

Detaljer

Landbruksfaglig samling Fylkesmannen i Aust-Agder Lillesand 10.11.2015. Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Landbruksfaglig samling Fylkesmannen i Aust-Agder Lillesand 10.11.2015. Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Landbruksfaglig samling Fylkesmannen i Aust-Agder Lillesand 10.11.2015 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Vil matproduksjon øke eller snarere gå ned i det 21. århundre? FNs klimapanels siste rapport

Detaljer

Fylkeshuset i Hordaland, Bergen

Fylkeshuset i Hordaland, Bergen Fylkeshuset i Hordaland, Bergen Familielandbruk i globalt perspektiv Av totalt 570 mill. gårdsbruk er mer enn 500 mill. familiebruk, dvs. ca. 90 % 70-80 % av verdens totale jordbruksareal drives i dag

Detaljer

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Frøydis Vold Ekspedisjonssjef Norsk landbruksrådgivning 27.3.2012 2 Behov for å videreutvikle sektorens kunnskapssystem Produsenter av kunnskap Formidlere av

Detaljer

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag EØS og landbruket Brita Skallerud Norges Bondelag Norsk landbruks betydning Eneste sammenhengende norskeide næringskjede 90 000 arbeidsplasser I primær- og industriledd Distriktsarbeidsplasser Ei produktiv

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Nytt politisk landskap

Nytt politisk landskap Nytt politisk landskap Skog og Landskap - Landskapsovervåking Lillestrøm onsdag 27. november 2013 Finn Erlend Ødegård - seniorrådgiver 1 Mindretallsregjering Samarbeidsavtalen hvor viktig vil den bli?

Detaljer

Økt fokus på matproduksjon Fagdag Skjetlein Lars Morten Rosmo leder Sør-Trøndelag Bondelag

Økt fokus på matproduksjon Fagdag Skjetlein Lars Morten Rosmo leder Sør-Trøndelag Bondelag Økt fokus på matproduksjon Fagdag Skjetlein 29.10.13 Lars Morten Rosmo leder Sør-Trøndelag Bondelag Øke matproduksjonen Landbruksmeldinga si målsetting er å øke matproduksjonen med 1% de neste 20 årene

Detaljer

Hvem har hva i Sør-Trønderlag

Hvem har hva i Sør-Trønderlag Hvem har hva i Sør-Trønderlag Grønn naturbruk - Landbruk og gartnernæring - Anleggsgartner og idrettsanleggsfaget - Heste- og hovslager - Vg3 yrkes- eller studiekompetanse - Energi og miljø, spesiell studiekompetanse

Detaljer

Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, Per Skorge

Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, Per Skorge Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, 25.02.2015 Per Skorge Komplett næringskjede fra jord til bord 90 000 i jordbruk og foredling 43 000 jordbruksforetak 14 mrd kr - støtte 38 mrd kr - omsetning

Detaljer

Regjeringens landbrukspolitikk. Siri A. Meling Stortingsrepresentant H, Finanskomiteen

Regjeringens landbrukspolitikk. Siri A. Meling Stortingsrepresentant H, Finanskomiteen Regjeringens landbrukspolitikk Siri A. Meling Stortingsrepresentant H, Finanskomiteen Høyre Landbruket ligger Høyres hjerte nær! Det er viktig med lokalt eierskap, selvstendige næringsdrivende og mangfold.

Detaljer

Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014

Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014 Til regionene Fra administrasjonen Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014 TINE SA vil som tidligere år gi innspill til Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag om hva vi mener er

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Nytt politisk landskap. Kursuka NLR Arild Bustnes

Nytt politisk landskap. Kursuka NLR Arild Bustnes Nytt politisk landskap Kursuka NLR Arild Bustnes Mindretallsregjering Samarbeidsavtalen hvor viktig vil den bli? Kart og terreng for regjeringen Generell bekymring for produktivitetsutviklingen i samfunnet

Detaljer

Ny plattform ny oppgavefordeling!

Ny plattform ny oppgavefordeling! Ny plattform ny oppgavefordeling! Hva sier den politiske plattformen til ny regjering om mulig utvikling av landbruket og framtidig oppgavefordeling! Rørossamlingen 16. og 17. oktober 2013 Fylkesmannen

Detaljer

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Ekspedisjonssjef Frøydis Vold Oppland Sau og Geit, Gjøvik 18.2. Meld. St. 9 (2011-2012) Matsikkerhet Befolkningsvekst (2011: 7 mrd, 2050: 9 mrd) Prisvekst

Detaljer

www.umb.no NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES

www.umb.no NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES 1 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Hva er trenden i utdanningsvalgene blant studiesøkende ungdom? Trine Hvoslef-Eide 2111 2005 TRENDER - STUDIESØKENDE UNGDOM Topp 10 studier i Norge: Medisin Fotojournalistikk

Detaljer

Anne Grete Rostad og Nina B.Slettum

Anne Grete Rostad og Nina B.Slettum Anne Grete Rostad og Nina B.Slettum De neste 10 årene behøver vi 5000 personer med grønn høyere utdanning Skog Husdyr Plantefag Arealplanlegging I dag uteksamineres knapt 100 til sammen innafor denne sektoren

Detaljer

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2011

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2011 UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium 211 K:/felles/_ipm/undervisning/studieplaner/211-12/GRUNN Ettårig grunnstudium Nedenfor finner du forslag på eksempelplaner

Detaljer

Referatsak 100b/2015 Det endelige opptaket til studieåret 2015/2016

Referatsak 100b/2015 Det endelige opptaket til studieåret 2015/2016 Referatsak 100b/2015 Det endelige opptaket til studieåret 2015/2016 I dette notatet orienteres styret om det endelige opptaket til NMBU for studieåret 2015/2016. Tabell 1. Total oversikt for opptaksrammer

Detaljer

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2013

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2013 UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium 213 K:/felles/_ipm/undervisning/studieplaner/213-14/GRUNN Ettårig grunnstudium Nedenfor finner du forslag på eksempelplaner

Detaljer

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative

Detaljer

Framtidas landbruksakademikere

Framtidas landbruksakademikere Framtidas landbruksakademikere Flere, grønnere og mer klimatilpassede Margaret Eide Hillestad Hanne Eldby Rapport 4 2013 Forfatter Tittel Prosjekt Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2013 Antall sider 110

Detaljer

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium Institutt for miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium Opptak 214 Ettårig grunnstudium Studiet er på 6 studiepoeng (sp) og går over to semestre. 3 sp må være realfag og 3 sp samfunnsfag/økonomifag.

Detaljer

Forslag som endelig vedtas i Undervisningsutvalget høsten 2013 Bachelor og master i Plantevitenskap - Sivilagronom planter

Forslag som endelig vedtas i Undervisningsutvalget høsten 2013 Bachelor og master i Plantevitenskap - Sivilagronom planter UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Forslag som endelig vedtas i Undervisningsutvalget høsten 013 Bachelor og master i Plantevitenskap - Sivilagronom planter Bachelor i plantevitenskap (B-PV)

Detaljer

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/ studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv

Detaljer

Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser. Halvor Hektoen, prorektor NMBU

Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser. Halvor Hektoen, prorektor NMBU Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser Halvor Hektoen, prorektor NMBU Men først litt om NMBU Norges veterinærhøyskole (NVH) Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) NMBU (Norges

Detaljer

Orientering om samordna opptak ved NMBU

Orientering om samordna opptak ved NMBU US 44/2015 Orientering om samordna opptak ved NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektøren Saksbehandler(e): Ole-Jørgen Torp Arkiv nr: 15/01679 Vedlegg: 1. Pressemelding 2. Powerpoint-presentasjon

Detaljer

Landbruket og samfunnet 1814-2014. Chr. Anton Smedshaug

Landbruket og samfunnet 1814-2014. Chr. Anton Smedshaug Landbruket og samfunnet 1814-2014 Chr. Anton Smedshaug Jubileumsåret! 200 år siden grunnloven 200 års jubileum for grunnloven 130 års jubileum for parlamentarismen 100 år siden utbruddet av første verdenskrig

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Fylkesårsmøter Våren Trine Hasvang Vaag

Fylkesårsmøter Våren Trine Hasvang Vaag Fylkesårsmøter Våren 2015 Trine Hasvang Vaag Mat og foredling Komplett næringskjede fra jord til bord 90 000 i jordbruk og foredling 43 000 jordbruksforetak 14 mrd kr - overføringer 38 mrd kr - omsetning

Detaljer

Master i Plantevitenskap (M-PV) 2017

Master i Plantevitenskap (M-PV) 2017 Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap Master i Plantevitenskap (M-PV) 2017 Studieretninger: Planteproduksjonsystemer Plantebioteknologi Plantevern Grøntmiljø Y:\Vetbio\IPV\Administrasjon\Undervisning\2014\Studieplaner\2017_18

Detaljer

Undersøkelse blant partienes kandidater til stortingsvalget 2013

Undersøkelse blant partienes kandidater til stortingsvalget 2013 Undersøkelse blant partienes kandidater til stortingsvalget 2013 Om undersøkelsen 500 av de 1320 kandidatene som sto på de ti øverste plassene til de sju partiene som er representert på Stortinget i dag

Detaljer

US 67/2017 Opptaksrammer for studieåret 2017/18

US 67/2017 Opptaksrammer for studieåret 2017/18 1 US 67/2017 Opptaksrammer for studieåret 2017/18 Saksansvarlig: Studiedirektør Ole Jørgen Torp Saksbehandler: Opptaksleder Benedikte Markussen Universitetsledelsen Arkiv nr: 17/02406 Vedlegg: 1. Opptaksrammer

Detaljer

Strukturendringer muligheter og begrensninger

Strukturendringer muligheter og begrensninger Strukturendringer muligheter og begrensninger Hilde Bjørkhaug Seniorforsker, Norsk senter for bygdeforskning Hva er strukturendringer i landbruket? Antall bruk og eiendommer Størrelser på bruk Endringer

Detaljer

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium Institutt for miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium Opptak 217 Ettårig grunnstudium Studiets omfang og krav Studiet er på 6 studiepoeng (sp) og går over to semestre, med oppstart i høstsemesteret.

Detaljer

US 98/2016 Opptak til studieåret 2016/2017

US 98/2016 Opptak til studieåret 2016/2017 US 98/2016 Opptak til studieåret 2016/2017 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/ studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv

Detaljer

Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010

Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010 Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? Per Skorge Norges Bondelag LU konferanse 19.november 2010 E24 09.11.2010 Forsyningskrisen 2008 og 2010 Vinter 2008: En rekke land

Detaljer

Bachelor og master i Plantevitenskap - Sivilagronom planter

Bachelor og master i Plantevitenskap - Sivilagronom planter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for plantevitenskap Bachelor og master i Plantevitenskap - Sivilagronom planter Y:/Vetbio/IPV/Administrasjon/Undervisning/2014/Studieplaner/2014_1/Sivilagronom

Detaljer

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Importvern og toll LO-konferanse Oppland 09.10.2012 Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Disposisjon Litt om Oppland Bondelag Landbruket i Oppland Hvorfor matproduksjon i Norge Så hovedtemaet: Importvern

Detaljer

Bernt Skarstad Arktisk Landbruk 1

Bernt Skarstad Arktisk Landbruk 1 Bernt Skarstad Arktisk Landbruk 1 Bakgrunn Landbruks og matmelding Næringsstrategier Nordland Strategi Arktisk landbruk Fremtidig landbruksutdanning i Nordland Bernt Skarstad Arktisk Landbruk 2 Politisk

Detaljer

Norsk matproduksjon i fremtiden Hvem - Hva Hvor? Hilde Bjørkhaug Seniorforsker Norsk senter for bygdeforskning Hurtigruten Bodø-Tromsø 23-24/

Norsk matproduksjon i fremtiden Hvem - Hva Hvor? Hilde Bjørkhaug Seniorforsker Norsk senter for bygdeforskning Hurtigruten Bodø-Tromsø 23-24/ Norsk matproduksjon i fremtiden Hvem - Hva Hvor? Hilde Bjørkhaug Seniorforsker Norsk senter for bygdeforskning Hurtigruten Bodø-Tromsø 23-24/11-2016 Oversikt over fremlegget Agrispace et forskningsprosjekt

Detaljer

Landbrukspolitiske utfordringer. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Landbrukspolitiske utfordringer. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Landbrukspolitiske utfordringer Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Norges største industrier i mrd Alle Bedrift 2009 2010 Statoil 465 530 Telenor 98 95 Hydro 67 76 Yara 61 65 Reitan 41 59 Orkla 56 57 Norgesgr.

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Øystein Johnsen NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Velkommen til Campus Ås NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2

Detaljer

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning Opptak 217 Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium Ettårig grunnstudium Studiets omfang og krav Studiet er

Detaljer

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Departementsråd Leif Forsell 26. nov. 2012 2 Bakteppe Befolkningsvekst globalt, fra 7 milliarder til om lag 9 milliarder i 2050 Brutto forbruk av kalorier vil

Detaljer

Faglig konferanse Nei til EU. Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag

Faglig konferanse Nei til EU. Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag Faglig konferanse Nei til EU Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov

Detaljer

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850)

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) To elementer: (i)lønnsomhet ved alternative produksjoner ved prisen i markedet (senteret) og (ii)

Detaljer

Bachelor og master i Plantevitenskap - Sivilagronom planter 2015

Bachelor og master i Plantevitenskap - Sivilagronom planter 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for plantevitenskap Bachelor og master i Plantevitenskap - Sivilagronom planter 201 Y:/Vetbio/IPV/Administrasjon/Undervisning/2014/Studieplaner/201_16/Sivilagronom

Detaljer

Saksansvarlig: Studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv nr: 16/03073

Saksansvarlig: Studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv nr: 16/03073 US 64/2016 Opptaksrammer Universitetsledelsen Saksansvarlig: Studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv nr: 16/03073 Vedlegg: 1. Opptaksrammer 2016 tabeller

Detaljer

Politiske mål og bakgrunn for lovendring

Politiske mål og bakgrunn for lovendring Politiske mål og bakgrunn for lovendring Camilla Neiden Stavanger 26. november 2013 Tema for foredraget Delingsbestemmelsen mål og bakgrunn for endring Den nye politiske plattformen 2 Endringer i jordloven

Detaljer

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Fagmøte: Akershus bondelag/østfold bondelag, 3.desember 2015 Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for plantevitenskap

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for plantevitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for plantevitenskap Bachelor og master i Plantevitenskap - Sivilagronom planter 2016 Bachelor i Plantevitenskap (B-PV), del av sivilagronom planter.

Detaljer

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak Status i jordbruket Utvikling og politikken bak Areal Vårt eget areal, eller noen andre sitt? Kjøttproduksjon 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 Svin Fjørfe Storfe Sau/lam 20 000 TONN 0 Kilde:

Detaljer

Saksnummer: 49/2013 Opptaksrammer studieåret 2013/2014

Saksnummer: 49/2013 Opptaksrammer studieåret 2013/2014 US-SAK NR: 49/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: UNIVERSITETSDIREKTØR SIRI-MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER(E): STUDIEDIREKTØR OLE- JØRGEN TORP OG OPPTAKSLEDER BENEDIKTE

Detaljer

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo 03.09.08 Drivere i det globale spillet Etterspørselssida Demografi Økonomisk utvikling Energimarkedene Kvantumsmarked

Detaljer

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2009/2010

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2009/2010 UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium 29/21 H:/studieplaner/29-1/GRUNN Ettårig grunnstudium Ettårig grunnstudium passer for deg som har generell studiekompetanse

Detaljer

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2010/2011

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2010/2011 UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium 21/211 K:/felles/_ipm/undervisning/studieplaner/21-11/GRUNN Ettårig grunnstudium Ettårig grunnstudium passer for deg

Detaljer

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold Verdiskaping fra jord til bord om landbruk og matindustri i Vestfold Selvforsyningsgrad Norge Bestillere: Vestfold Bondelag Vestfold Bonde- og Småbrukarlag LO NHO Fylkeskommunen Fylkesmannen Lansering

Detaljer

Landbrukspolitikk i det blå. Brita Skallerud Røroskonferansen

Landbrukspolitikk i det blå. Brita Skallerud Røroskonferansen Landbrukspolitikk i det blå Brita Skallerud Røroskonferansen Klimaendringer og matkrise? FNs klimarapport: Avlingene ned 2 % pr tiår framover Etterspørsel opp med 14 % Norsk landbruk en del av løsningen

Detaljer

Med blikk på grønt- og bærproduksjonene. Stø kurs og auka produksjon

Med blikk på grønt- og bærproduksjonene. Stø kurs og auka produksjon Hva sier egentlig: Med blikk på grønt- og bærproduksjonene Stø kurs og auka produksjon 1 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk (fig 1.1) Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig

Detaljer

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013:

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: Komite for samferdsel Sak 020/13 Høring - innspill til jordbruksforhandlinger 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: 1.

Detaljer

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium Institutt for miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium Opptak 21 Ettårig grunnstudium Studiets omfang og krav Studiet er på 6 studiepoeng (sp) og går over to semestre, med oppstart i høstsemesteret.

Detaljer

Forsknings- og kunnskapsbasert utvikling nødvendig! Forskning, utviklingsarbeid og innovasjon må økes innen primærproduksjonen i landbruket!

Forsknings- og kunnskapsbasert utvikling nødvendig! Forskning, utviklingsarbeid og innovasjon må økes innen primærproduksjonen i landbruket! Forsknings- og kunnskapsbasert utvikling nødvendig! Forskning, utviklingsarbeid og innovasjon må økes innen primærproduksjonen i landbruket! Landbruksmeldinga Velkommen til bords : -Skriver ordet forskning

Detaljer

Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap. Bachelor og master i Plantevitenskap - Sivilagronom planter 2017

Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap. Bachelor og master i Plantevitenskap - Sivilagronom planter 2017 Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap Bachelor og master i Plantevitenskap - Sivilagronom planter 2017 Bachelor i Plantevitenskap (B-PV), del av sivilagronom planter. Studieretninger:

Detaljer

HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES?

HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES? HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES? Arealbruksscenarier basert på møter i Trøndelag, Rogaland og på Østlandet Inga Greipsland 18.10.2016. Fagsamling og oppfølging av vannforskriften. CATCHY WWW.BIOFORSK.NO/CATCHY

Detaljer

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Beiting og økt matproduksjon i Buskerud beitebruksplan som verktøy Flå 17. oktober 2017 Katrine Andersen Nesse, fagsjef bærekraft, miljø og klima Dyr på

Detaljer

Quo Vadis? Torbjørn Tufte 13/2-2014

Quo Vadis? Torbjørn Tufte 13/2-2014 Quo Vadis? Torbjørn Tufte 13/2-2014 Utviklingstrend fra 2001 til 2011 i forbruk, norsk produksjon og import, etter mengde på ulike varegrupper til det norske markedet Vare Forbruksutvikling Norsk produksjon

Detaljer

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Komite for næring Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget i Nordland vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2012: 1. Arktisk

Detaljer

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Photo: NLH, Håkon Sparre Status per 22. august Totalt for UMB 2012 2011 Ramme fra universitetsstyret 1395 1380 Studenter som har svart ja 1756 1727 Studenter som

Detaljer

Hva kan vi forvente oss framover?

Hva kan vi forvente oss framover? Hva kan vi forvente oss framover? Trøndersk jordbruk i utvikling.. henger vi med? 15.03.2016. Kirsten Indgjerd Værdal 1 Sponheimutvalg Deler av mandatet Arbeidsgruppa skal gjennomgå jordbruksavtalens virkemidler

Detaljer

Saksnummer: 97/2011 Opptaksrammer 2011/2012. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: Søkerfordeling 2-årige masterprogram Forslag til vedtak:

Saksnummer: 97/2011 Opptaksrammer 2011/2012. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: Søkerfordeling 2-årige masterprogram Forslag til vedtak: 1302 1901 US-SAK NR: 97/2011 SAKSANSVARLIG: UNIVERSITETSDIREKTØR JAN OLAV AASBØ SAKSBEHANDLER(E): OPPTAKSLEDER CATHRINE STRØMØ ARKIVSAK NR: 11/914-1 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN

Detaljer

Saksnummer: 20/2013 Fordeling av studieplasser 1. gangs drøfting. Dokumenter: a) Saksframlegg

Saksnummer: 20/2013 Fordeling av studieplasser 1. gangs drøfting. Dokumenter: a) Saksframlegg SN-SAK NR: 20/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER(E): OLE-JØRGEN TORP ARKIVSAK NR: Saksnummer: 20/2013 Fordeling av studieplasser 1. gangs

Detaljer

Klimagasser fra norsk landbruk

Klimagasser fra norsk landbruk Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet

Detaljer

Innherred samkommune

Innherred samkommune Innherred samkommune 30. oktober 2008 Fylkesmannens landbruksavdeling Monika S. Luktvasslimo Landbruk og bygdeutvikling Utvikling/status landbruk Lokale muligheter innenfor rammen av nasjonal politikk

Detaljer

Hvordan utdanne de riktige hodene som skal hjelpe bonden?

Hvordan utdanne de riktige hodene som skal hjelpe bonden? Hvordan utdanne de riktige hodene som skal hjelpe bonden? Ekspedisjonssjef Frøydis Vold 22.Oktober 2013 Landbruks- og matmeldingen Behov for økt rekruttering av personer med rett kompetanse til næring,

Detaljer

Bachelor i Plantevitenskap (B-PV)

Bachelor i Plantevitenskap (B-PV) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for plantevitenskap Bachelor i Plantevitenskap (B-PV) Studieretninger: Jord og hagebruk Grøntmiljø Opptak 2016 Y:/Vetbio/IPV/Adminstrasjon/Undervisning/studieplaner/2016_PVstudieplan

Detaljer

Jordlov, konsesjonslov. Ingebjørg Haug

Jordlov, konsesjonslov. Ingebjørg Haug Jordlov, konsesjonslov Ingebjørg Haug Tema 1. Driveplikt etter jordlova 2. Deling etter jordlova 3. Konsesjon virkemiddel ved omsetting av fast eiendom Konsesjonsplikt Overdragelser som ikke trenger konsesjon

Detaljer

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger Eli Reistad Gårdbruker i Sigdal, Buskerud, korn og skog Tidligere nestleder i Norges Bondelag 4 år med jordbruksforhandlinger

Detaljer

Familiejordbruk, struktur og politikk

Familiejordbruk, struktur og politikk Familiejordbruk, struktur og politikk Politikkseminar, 2. september 2014 Harald A. Lein Norsk senter for bygdeforskning 1 Norsk senter for bygdeforskning Privat stiftelse, Trondheim - nært samarbeid med

Detaljer

Innspill fra Hedmark Fylkeskommune til jordbruksforhandlingene 2015

Innspill fra Hedmark Fylkeskommune til jordbruksforhandlingene 2015 Saknr. 14/10134-3 Saksbehandler: Per Ove Væråmoen Innspill fra Hedmark Fylkeskommune til jordbruksforhandlingene 2015 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag

Detaljer

MØTEBOK. Møte i Studienemnda 29.05.2013. Til stede: Mari Sundli Tveit (MST) Prorektor for utdanning Kolbjørn Christoffersen (KC)

MØTEBOK. Møte i Studienemnda 29.05.2013. Til stede: Mari Sundli Tveit (MST) Prorektor for utdanning Kolbjørn Christoffersen (KC) STUDIENEMNDA MØTEBOK 1302 1901 UTKAST 29.05.2013 GODKJENNING. VARIGHET: 11.00-13.45 MØTEBOK Møte i Studienemnda 29.05.2013 Til stede: Mari Sundli Tveit (MST) Prorektor for utdanning Kolbjørn Christoffersen

Detaljer

Ny plattform ny oppgavefordeling! Skråblikk på landbrukspolitikken!

Ny plattform ny oppgavefordeling! Skråblikk på landbrukspolitikken! Ny plattform ny oppgavefordeling! Skråblikk på landbrukspolitikken! Utvidet Kola Viken 2013. Fredrikstad 22. oktober 2013 Ivar Pettersen Ny plattform, ny oppgavefordeling Forhold som gjør en forskjell

Detaljer

Landbrukets verdiskaping i Buskerud

Landbrukets verdiskaping i Buskerud Landbrukets verdiskaping i Buskerud Ledermøte i Buskerud Bondelag Sundvollen - 22.1.2013 Landbruksdirektør Astrid Aass Buskerud: Landets mest varierte landbruksfylke Jordbruksbedrifter i Buskerud Antall

Detaljer

- Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi?

- Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi? - Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi? 1) Hva skjer med matvaresikkerheten i Norge? Lars Peder Brekk «Den norske jordbruksproduksjonen har aldri vært høyere, og de siste ti årene har selvforsyningsgraden

Detaljer

tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag 15.02.2012 Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom?

tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag 15.02.2012 Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom? Landbrukstolthet, tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag 15.02.2012 Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom? Ca 191 000 landbrukseiendommer i alt Ca

Detaljer

Landbruk og levende bygder - er det en sammenheng?

Landbruk og levende bygder - er det en sammenheng? Landbruk og levende bygder - er det en sammenheng? Hilde Bjørkhaug Landbruk og «Levende bygder» Hva viser forskningen? Seminar torsdag 23.februar 2012 Oslo, 23.02.2012 Tema for innlegget Landbruk og levende

Detaljer

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet Matvarekrise og fattigdom Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet 03.09.2008 Høye matvarepriser Siden 2003 har prisene på mais og hvete blitt mer enn fordoblet Prisen på ris ble firedoblet på 4

Detaljer

«Kunnskap for livet!» Plantedyrking på universitetsnivå

«Kunnskap for livet!» Plantedyrking på universitetsnivå «Kunnskap for livet!» Plantedyrking på universitetsnivå Siv Fagertun Remberg Førsteamanuensis, Institutt for plantevitenskap (IPV) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) NMBU Norges miljø-

Detaljer

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar NILF Klaus Mittenzwei 08.05.2013 Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er

Detaljer