Framtidas landbruksakademikere - flere, grønnere og mer klimatilpassede. Chr. Anton Smedshaug
|
|
- Haakon Hovland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Framtidas landbruksakademikere - flere, grønnere og mer klimatilpassede Chr. Anton Smedshaug
2 Hele landet i bruk Arealressursene i hele landet må utnyttes for å kunne øke matproduksjonen Det krever en variert bruksstruktur tilpasset regionale naturgitte forutsetninger Nasjonal prisdannelse og støtte som gjenspeiler norsk pris- og kostnadsnivå Klimatilpasning og automatisering stiller stadig nye krav
3 Hva det står om
4 Importen tar veksten Utviklingstrend 2001 versus Vare Forbruksutvikling Norsk produksjon Importutvikling Ost 29 % 16 % 241 % Yoghurt 55 % 45 % 353 % Storfe 1 % 5 % 85 % Sau/lam 0 % 4 % 109 % Svin 17 % 20 % 5 % Fjørfe 112 % 112 % 10 % Grønsaker 35 % 15 % 63 % Potet 18 % 31 % 47 % Gulrot 42 % 21 % 422 % Lauk 60 % 55 % 71 % Blomkål 4 % 30 % 36 % Eple 8 % 48 % 22 % Korn samla 8 % 10 % 44 %
5 Hjemmemarkedsandelen til industrien er sunket fra 86 % til 79
6 Folketall Folketall ,1 5 4,9 4,8 4,7 4,6 4,5 4,4 4,3 F o l k e t a l l
7 Bryggerinæringen og folketallsvekst 7
8 Liter kumjølk Utvikling i melkeproduksjon pr person 360 Norsk melkeproduksjon per capita liter/per innbyggjar
9
10 Troms 2010, Østlandet 2011 Drenering, tørking, mekanisering
11 Global trends 2030, USA nov2012 «We believe two megatrends will shape the world 2030, rapid ageing and growing resource demands which, in the cases of food and water might lead to scarcities. These trends which are virtually certain,» s. iii s.com/2012/11/global-trends november2012.pdf
12 To ekspertgrupper «Øke matproduksjon i takt med folketallsvekst» Tilpasse til klimaendringer
13 Forhåndskontakter Åsa Rejkestam - TINE Bente Løvenskiold Kveseth- Velg skog Jan Ferstad Norsk Landbruksrådgivning Jessica Kathle Norsk Landbrukssamvirke Anne Grethe Haugen kompetanse i matindustrien Mali Romestrand Velg Landbruk
14 Virksomheter i undersøkelsen Virksomhet Svar Utsent Svarprosent Landbrukskontor i kommunene % Fylkeskommuner % Fylkesmannen % Bedrifter % Videregående % Organisasjoner % Universitet/institutt % Forvaltningen % Sum %
15 Behovet framover Reduseres Være som i dag Økes
16 Tabell 2.2 Hvor mange ansatte med høyere landbruksfaglig utdanning virksomheten hadde i 2012, fordelt på grupper av virksomheter i spørreundersøkelsen på antall og prosentvis. (N=136) Totalt antall ansatte med høyere landbruksfaglig utdanning Prosentvis fordeling på virksomhetene Kommune Fylkeskommune 9 0 Fylkesmann Bedrift Videregående naturbruk 66 2 Organisasjon 94 2 Universitet, institutt 85 2 Forvaltningen 70 2 Totalt
17 Vil øke sysselsettingen (n = 27) Kommune Fylkeskommune Fylkesmann Bedrift Videregående naturbruk Organisasjon Universitet, institutt Forvaltningen
18 Hvor mange kandidater? 24 % svar gir et ansalg på 1118 kandidater for de neste ti år. Dersom disse er representantive gir dette for 100 % et anslag på Men sier noe om at kandidatbehovet er høyt.
19 Rekrutteringsutfordinger Det utekasmineres for få med høyere landbruksfaglig utdanning Det er høy gjennomsnittsalder blant dagens ansatte Ingen problemer med å rekruttere personer med relevant kompetanse 23 De med høyere landbruksfaglig utdanning har ikke relevant kompetanse 14 Det er høy turnover blant de ansatte 12 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Uenig Verken enig eller uenig Enig
20 Plasser UMB kandidater HiNT HH Antall tab 2.6 uteksaminerte Uteksaminerte kandidater 2012 som er relevante for landbruket kandidater Virksomhetenes behov for kandidater By- og regionplanlegging Naturforvaltning, miljø og naturressurser Støttefunksjoner til landbruket Avvik Økonomi knyttet til landbruk Tekniske fag Plantevitenskap Husdyrfag Agronomi NB Primærproduksjon Matvitenskap og ernæring Fornybar energi Skogfag Totalt Siv agr. Og Forstkandidat retableres, Agronomi etableres Blæstad
21 Hva ønsker man mer av generelt? Praktisk erfaring Miljø og klima Entreprenørskap Driftsledelse, analyse og planlegging Etikk Statistikk og metode Globalisering Internasjonal kompetanse HMS KSL Ikke sikker Ikke viktig Verken viktig eller ikke viktig Viktig
22 Plantefag Bærekraftig produksjonssystemer Miljø og klima Økologi Jord- og vannressurser Kvalitet i matplanter Klimatilpasning av vekster Kvalitet i fôrplanter Grøntanlegg og landskapspleie Plantepatologi i en verden i forandring Plantefysiologi Genetisk modifiserte planet Plantepatologi Produksjonsfysiologi i veksthus Populasjonsgenetikk og molekylær evolusjon Ikke viktig og mindre enn i dag Viktig og mer enn i dag
23 Agronomi Entreprenørskap Produksjon med biologiske prosesser Miljø, klima og teknologi Plantekultur Landbruksteknikk Geologi og jordlære Biologi Husdyrhold Ikke viktig og mindre enn i dag Viktig og mer enn i dag
24 Økonomi, politikk og ledelse Enkeltmannsforetak Produksjonsøkonomi Skatterett og jus for landbruksøkonomer Miljø- og ressursøkonomi Prosjektanalyse og verdsetting av miljøgoder Risikoanalyser Andre foretaksformer Bærekraftig bio-økonomi Landbrukspolitikk Markedsføring og salg Utviklingsøkonomi Organisasjon, strategiog ledelse Samvirkeforetak Finansiering og investering Landbrukshistorie Nærings- og bygdeutvikling Regnskap og revisjon i landbruket Opsjoner, råvareindekser osv Internasjonal handel Private- og næringsforsikringer Ikke viktig og mindre av Viktig og mer av
25 Tekniske fag Klima og bærekraft Byggesak og prosjektadministrasjon Maskin- og produksjonsteknikk Måleteknikk, optikk og sensorteknikk Arkitektur Innendørsmekanisering Landbruksteknikk Natur- og miljøteknikk Treteknologi Geomatikk Ikke viktig og mindre enn i dag Viktig og mer enn i dag
26
27 Mest kritisk Plantefag Nb klimaendringer Agroteknikk Norske forhold Klimatilpasning Automatisering for gj. Bruk Kombinasjon med annen industri Politisk økonomi/produksjonsøk Den norske jordbruksmodellen Tekniske fag/bygningsløsninger etc
28 Regjeringserklæring «Kvotebegresninger og konsesjonsgrenser som hindrer utnyttelse av kapasitet i enkeltbruk og samdrifter må i størst mulig grad oppheves». «oppheve konsesjonsloven, boplikten, delingsforbud og priskontroll» Utrede driveplikten Aksjeselskap som selskapsform «- arbeide for en høyest mulig selvforsyning av beredskapshensyn». «I takt med dette skal nivået på overføringene reduseres.» «Gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden».
29 Vil mer deregulering og mindre penger gi bedre lønnsomhet og større produksjon? Redusere tilbakeføringer/kjøp av tjenester 1,5 6 mrd Svekke tollvernet Endre markedsreguleringen Skatteletteeffekter mill?? Kutte eiendomsregelverket Driveplikten? Odelsloven Strukturendringer Fjerne konsesjonene Øke kvotene, mer samdrift/kollektivbruk Hvor mye må og kan man effektivisere for å gå i 0? Hva er potensialet? Hvor mye stordriftsfordeler er det igjen i jordbruket? Hva skjer om man reduserer lønnsomhet og muliggjør «eiendomsutvikling»? Dobbelt insentiv for å slutte? Høyere kvote(tak) vil drepe kombinert produksjon
30 DN Doble insentiv for å slutte med jordbruk Red. lønnsomhet Økt eiendomsverdi ved mulighet for engangs realisere denne
31
32
33
34 Kan det fikses? «Virkemidlene er som medisin, virker stort sett etter hensikten, men drar med seg enkelte mer eller mindre alvorlige bivirkninger». Politikk og Penger Politikken er inntakt men: Inntektforskjellen til andre grupper stabil Fall i produksjon Pengene er begrensning Markedsinntekt (tollvern, etterpørselstilp.) kjøp av tjenester /jordbruksstøtte Kapital Investeringsvirkemidler Gode bygningsløsninger Holde eiendomskostnader nede
35
36 «Jeg synes det norske folk skal si takk til politikerne som har tatt vare på norsk landbruk, vernet den mot billig import og internasjonal konkurranse, Det har vært en meget klok politikk. Dermed har man sagt nei til å legge ned norsk landbruk.» Gøran Persson 2008, Hva nå?
Økt matproduksjon og økt lønnsomhet er resepten «å slippe bonden fri?» Chr. Anton Smedshaug
Økt matproduksjon og økt lønnsomhet er resepten «å slippe bonden fri?» Chr. Anton Smedshaug Jubileumsåret! 200 år siden grunnloven 200 års jubileum for grunnloven 160 års jubileum til jernbanen til Mjøsa
DetaljerFor rike for norsk jordbruk? Chr. Anton Smedshaug
For rike for norsk jordbruk? Chr. Anton Smedshaug Hva det står om Næringsmiddelindustri Folketall Folketall 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 5,1 5 4,9 4,8 4,7 4,6 4,5 4,4 4,3 F o
DetaljerSamvirke og ny regjering. Chr. Anton Smedshaug
Samvirke og ny regjering Chr. Anton Smedshaug Omstilling og kontinuitet Nytt rapportformat og formgivning Tydeligere titler Spissere innhold? Nytt navn Mediefokus Bredere gruppe av kunder Seminarer og
DetaljerNorsk jordbruk i framtiden - mindre stat mer mat? Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse
Norsk jordbruk i framtiden - mindre stat mer mat? Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Ressursutfordringene Produsere Mat til 7,3 mrd mennesker (okt. 14) Energi - høy og havre/biodiesel og bioetanol - 1. og
DetaljerBehovet for nasjonal matproduksjon i et globalt perspektiv
Behovet for nasjonal matproduksjon i et globalt perspektiv Vil matproduksjon øke eller snarere gå ned i det 21. århundre? FNs klimapanels siste rapport tilsier at: Klimaendringer vil hindre veksten i matproduksjonen
DetaljerTil himmels eller mot stupet - Hva vil påvirke jordbruket framover? Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse
Til himmels eller mot stupet - Hva vil påvirke jordbruket framover? Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Hva trodde vi 2004 Tema 2004 2009 2014 2024 Oljepris Alt energi Matpriser WTO EUmedlemskap Annen handel
DetaljerJobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013. Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning»
Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013 Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning» Litt om meg Født 1964, fra Kongsvinger, bosatt på Hamar Utdanna husdyrbruker fra
DetaljerVerdens matproduksjon må dobles og nasjonal matproduksjon skal opp 20 % - luftslott eller realisme? Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse
Verdens matproduksjon må dobles og nasjonal matproduksjon skal opp 20 % - luftslott eller realisme? Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Disposisjon Den nye kampen om ressursene Utfordringene i dag Mat, energi,
DetaljerBærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse
Bærekraftig norsk landbruk Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Sentral valley California IPCC Jordbruk Utfordringene Areal går ut Fare for konsentrasjon av produksjon Større fôrimportavhengighet Høyere
DetaljerNorsk svineproduksjon i et globalt perspektiv. Chr. Anton Smedshaug
Norsk svineproduksjon i et globalt perspektiv Chr. Anton Smedshaug Grisekjøtt (mill tonn) Country Pig meat Trade World 108,1 5,9 China 51,6-0,5 EU 22,1 1,4 USA 10,0 1,4 Canada 1,8 1,0 Brazil 3,2 0,8
DetaljerLandbruksfaglig samling Fylkesmannen i Aust-Agder Lillesand 10.11.2015. Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp
Landbruksfaglig samling Fylkesmannen i Aust-Agder Lillesand 10.11.2015 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Vil matproduksjon øke eller snarere gå ned i det 21. århundre? FNs klimapanels siste rapport
DetaljerFylkeshuset i Hordaland, Bergen
Fylkeshuset i Hordaland, Bergen Familielandbruk i globalt perspektiv Av totalt 570 mill. gårdsbruk er mer enn 500 mill. familiebruk, dvs. ca. 90 % 70-80 % av verdens totale jordbruksareal drives i dag
DetaljerVelkommen til bords kompetanse og rådgivning
Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Frøydis Vold Ekspedisjonssjef Norsk landbruksrådgivning 27.3.2012 2 Behov for å videreutvikle sektorens kunnskapssystem Produsenter av kunnskap Formidlere av
DetaljerNytt politisk landskap
Nytt politisk landskap Skog og Landskap - Landskapsovervåking Lillestrøm onsdag 27. november 2013 Finn Erlend Ødegård - seniorrådgiver 1 Mindretallsregjering Samarbeidsavtalen hvor viktig vil den bli?
DetaljerEØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag
EØS og landbruket Brita Skallerud Norges Bondelag Norsk landbruks betydning Eneste sammenhengende norskeide næringskjede 90 000 arbeidsplasser I primær- og industriledd Distriktsarbeidsplasser Ei produktiv
DetaljerStatus for bruken av norske jordbruksarealer
Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp
DetaljerØkt fokus på matproduksjon Fagdag Skjetlein Lars Morten Rosmo leder Sør-Trøndelag Bondelag
Økt fokus på matproduksjon Fagdag Skjetlein 29.10.13 Lars Morten Rosmo leder Sør-Trøndelag Bondelag Øke matproduksjonen Landbruksmeldinga si målsetting er å øke matproduksjonen med 1% de neste 20 årene
DetaljerØkt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, Per Skorge
Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, 25.02.2015 Per Skorge Komplett næringskjede fra jord til bord 90 000 i jordbruk og foredling 43 000 jordbruksforetak 14 mrd kr - støtte 38 mrd kr - omsetning
DetaljerHvem har hva i Sør-Trønderlag
Hvem har hva i Sør-Trønderlag Grønn naturbruk - Landbruk og gartnernæring - Anleggsgartner og idrettsanleggsfaget - Heste- og hovslager - Vg3 yrkes- eller studiekompetanse - Energi og miljø, spesiell studiekompetanse
DetaljerRegjeringens landbrukspolitikk. Siri A. Meling Stortingsrepresentant H, Finanskomiteen
Regjeringens landbrukspolitikk Siri A. Meling Stortingsrepresentant H, Finanskomiteen Høyre Landbruket ligger Høyres hjerte nær! Det er viktig med lokalt eierskap, selvstendige næringsdrivende og mangfold.
DetaljerNy plattform ny oppgavefordeling!
Ny plattform ny oppgavefordeling! Hva sier den politiske plattformen til ny regjering om mulig utvikling av landbruket og framtidig oppgavefordeling! Rørossamlingen 16. og 17. oktober 2013 Fylkesmannen
DetaljerLandbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla
Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-
DetaljerAktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014
Til regionene Fra administrasjonen Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014 TINE SA vil som tidligere år gi innspill til Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag om hva vi mener er
DetaljerOpptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser
Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser HOVEDUTFORDRING FOR NORSK JORDBRUK: Vi vil ruste oss for tider med mer ekstremt klima, med både mer nedbør og mer tørke. Vi må derfor tilpasse
DetaljerAnne Grete Rostad og Nina B.Slettum
Anne Grete Rostad og Nina B.Slettum De neste 10 årene behøver vi 5000 personer med grønn høyere utdanning Skog Husdyr Plantefag Arealplanlegging I dag uteksamineres knapt 100 til sammen innafor denne sektoren
DetaljerNytt politisk landskap. Kursuka NLR Arild Bustnes
Nytt politisk landskap Kursuka NLR Arild Bustnes Mindretallsregjering Samarbeidsavtalen hvor viktig vil den bli? Kart og terreng for regjeringen Generell bekymring for produktivitetsutviklingen i samfunnet
DetaljerLandbruks- og matpolitikken Velkommen til bords
Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Ekspedisjonssjef Frøydis Vold Oppland Sau og Geit, Gjøvik 18.2. Meld. St. 9 (2011-2012) Matsikkerhet Befolkningsvekst (2011: 7 mrd, 2050: 9 mrd) Prisvekst
Detaljerwww.umb.no NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES
1 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Hva er trenden i utdanningsvalgene blant studiesøkende ungdom? Trine Hvoslef-Eide 2111 2005 TRENDER - STUDIESØKENDE UNGDOM Topp 10 studier i Norge: Medisin Fotojournalistikk
DetaljerUS 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016
US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/ studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv
DetaljerEksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2011
UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium 211 K:/felles/_ipm/undervisning/studieplaner/211-12/GRUNN Ettårig grunnstudium Nedenfor finner du forslag på eksempelplaner
DetaljerReferatsak 100b/2015 Det endelige opptaket til studieåret 2015/2016
Referatsak 100b/2015 Det endelige opptaket til studieåret 2015/2016 I dette notatet orienteres styret om det endelige opptaket til NMBU for studieåret 2015/2016. Tabell 1. Total oversikt for opptaksrammer
DetaljerEksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2013
UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium 213 K:/felles/_ipm/undervisning/studieplaner/213-14/GRUNN Ettårig grunnstudium Nedenfor finner du forslag på eksempelplaner
DetaljerLandbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016
Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative
DetaljerFramtidas landbruksakademikere
Framtidas landbruksakademikere Flere, grønnere og mer klimatilpassede Margaret Eide Hillestad Hanne Eldby Rapport 4 2013 Forfatter Tittel Prosjekt Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2013 Antall sider 110
DetaljerInstitutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium
Institutt for miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium Opptak 214 Ettårig grunnstudium Studiet er på 6 studiepoeng (sp) og går over to semestre. 3 sp må være realfag og 3 sp samfunnsfag/økonomifag.
DetaljerForslag som endelig vedtas i Undervisningsutvalget høsten 2013 Bachelor og master i Plantevitenskap - Sivilagronom planter
UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Forslag som endelig vedtas i Undervisningsutvalget høsten 013 Bachelor og master i Plantevitenskap - Sivilagronom planter Bachelor i plantevitenskap (B-PV)
DetaljerJordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune
Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens
DetaljerOrientering om samordna opptak ved NMBU
US 44/2015 Orientering om samordna opptak ved NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektøren Saksbehandler(e): Ole-Jørgen Torp Arkiv nr: 15/01679 Vedlegg: 1. Pressemelding 2. Powerpoint-presentasjon
DetaljerFylkesårsmøter Våren Trine Hasvang Vaag
Fylkesårsmøter Våren 2015 Trine Hasvang Vaag Mat og foredling Komplett næringskjede fra jord til bord 90 000 i jordbruk og foredling 43 000 jordbruksforetak 14 mrd kr - overføringer 38 mrd kr - omsetning
DetaljerHvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser. Halvor Hektoen, prorektor NMBU
Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser Halvor Hektoen, prorektor NMBU Men først litt om NMBU Norges veterinærhøyskole (NVH) Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) NMBU (Norges
DetaljerStrukturendringer muligheter og begrensninger
Strukturendringer muligheter og begrensninger Hilde Bjørkhaug Seniorforsker, Norsk senter for bygdeforskning Hva er strukturendringer i landbruket? Antall bruk og eiendommer Størrelser på bruk Endringer
DetaljerLandbruket og samfunnet 1814-2014. Chr. Anton Smedshaug
Landbruket og samfunnet 1814-2014 Chr. Anton Smedshaug Jubileumsåret! 200 år siden grunnloven 200 års jubileum for grunnloven 130 års jubileum for parlamentarismen 100 år siden utbruddet av første verdenskrig
DetaljerMaster i Plantevitenskap (M-PV) 2017
Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap Master i Plantevitenskap (M-PV) 2017 Studieretninger: Planteproduksjonsystemer Plantebioteknologi Plantevern Grøntmiljø Y:\Vetbio\IPV\Administrasjon\Undervisning\2014\Studieplaner\2017_18
DetaljerLandbrukspolitiske veivalg
Landbrukspolitiske veivalg Forelesning i ECN 260 Landbrukspolitikk Handelshøyskolen NMBU 14. november 2018 Eystein Ystad 14.11.2018 1 SÆRPREG VED LANDBRUKSPRODUKSJON Biologisk produksjon Jord, planter,
DetaljerUndersøkelse blant partienes kandidater til stortingsvalget 2013
Undersøkelse blant partienes kandidater til stortingsvalget 2013 Om undersøkelsen 500 av de 1320 kandidatene som sto på de ti øverste plassene til de sju partiene som er representert på Stortinget i dag
DetaljerUS 67/2017 Opptaksrammer for studieåret 2017/18
1 US 67/2017 Opptaksrammer for studieåret 2017/18 Saksansvarlig: Studiedirektør Ole Jørgen Torp Saksbehandler: Opptaksleder Benedikte Markussen Universitetsledelsen Arkiv nr: 17/02406 Vedlegg: 1. Opptaksrammer
DetaljerInstitutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium
Institutt for miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium Opptak 217 Ettårig grunnstudium Studiets omfang og krav Studiet er på 6 studiepoeng (sp) og går over to semestre, med oppstart i høstsemesteret.
DetaljerFakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap Master i Plantevitenskap (M-PV) 2019
Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap Master i Plantevitenskap (M-PV) 2019 Studieretninger: Planteproduksjonsystemer Plantebioteknologi Plantevern Grøntmiljø Masteren er på 120 studiepoeng
DetaljerUS 98/2016 Opptak til studieåret 2016/2017
US 98/2016 Opptak til studieåret 2016/2017 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/ studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv
DetaljerHvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010
Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? Per Skorge Norges Bondelag LU konferanse 19.november 2010 E24 09.11.2010 Forsyningskrisen 2008 og 2010 Vinter 2008: En rekke land
DetaljerBachelor og master i Plantevitenskap - Sivilagronom planter
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for plantevitenskap Bachelor og master i Plantevitenskap - Sivilagronom planter Y:/Vetbio/IPV/Administrasjon/Undervisning/2014/Studieplaner/2014_1/Sivilagronom
DetaljerImportvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag
Importvern og toll LO-konferanse Oppland 09.10.2012 Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Disposisjon Litt om Oppland Bondelag Landbruket i Oppland Hvorfor matproduksjon i Norge Så hovedtemaet: Importvern
DetaljerNorges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Øystein Johnsen NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Velkommen til Campus Ås NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2
DetaljerEksempelplaner for. Ettårig grunnstudium
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning Opptak 217 Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium Ettårig grunnstudium Studiets omfang og krav Studiet er
DetaljerBernt Skarstad Arktisk Landbruk 1
Bernt Skarstad Arktisk Landbruk 1 Bakgrunn Landbruks og matmelding Næringsstrategier Nordland Strategi Arktisk landbruk Fremtidig landbruksutdanning i Nordland Bernt Skarstad Arktisk Landbruk 2 Politisk
DetaljerNorsk matproduksjon i fremtiden Hvem - Hva Hvor? Hilde Bjørkhaug Seniorforsker Norsk senter for bygdeforskning Hurtigruten Bodø-Tromsø 23-24/
Norsk matproduksjon i fremtiden Hvem - Hva Hvor? Hilde Bjørkhaug Seniorforsker Norsk senter for bygdeforskning Hurtigruten Bodø-Tromsø 23-24/11-2016 Oversikt over fremlegget Agrispace et forskningsprosjekt
DetaljerLandbrukspolitiske utfordringer. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse
Landbrukspolitiske utfordringer Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Norges største industrier i mrd Alle Bedrift 2009 2010 Statoil 465 530 Telenor 98 95 Hydro 67 76 Yara 61 65 Reitan 41 59 Orkla 56 57 Norgesgr.
DetaljerSamvirke endres forventning og tilpasning på bruksnivå. Chr. Anton Smedshaug
Samvirke endres forventning og tilpasning på bruksnivå Chr. Anton Smedshaug Ny nettside - seminar Situasjon 2014: Norge går bra - lite råvare globalt 2018: Norge skal omstilles- nok råvare globalt Norsk
DetaljerFaglig konferanse Nei til EU. Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag
Faglig konferanse Nei til EU Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov
DetaljerArktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk
Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Departementsråd Leif Forsell 26. nov. 2012 2 Bakteppe Befolkningsvekst globalt, fra 7 milliarder til om lag 9 milliarder i 2050 Brutto forbruk av kalorier vil
DetaljerSaksnummer: 49/2013 Opptaksrammer studieåret 2013/2014
US-SAK NR: 49/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: UNIVERSITETSDIREKTØR SIRI-MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER(E): STUDIEDIREKTØR OLE- JØRGEN TORP OG OPPTAKSLEDER BENEDIKTE
DetaljerHedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag
Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag Nationen 04.09.12 (NTB) Utvikling framover Verdens befolkning har passert 7 mrd. Prognosert
DetaljerBachelor og master i Plantevitenskap - Sivilagronom planter 2015
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for plantevitenskap Bachelor og master i Plantevitenskap - Sivilagronom planter 201 Y:/Vetbio/IPV/Administrasjon/Undervisning/2014/Studieplaner/201_16/Sivilagronom
DetaljerVerdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold
Verdiskaping fra jord til bord om landbruk og matindustri i Vestfold Selvforsyningsgrad Norge Bestillere: Vestfold Bondelag Vestfold Bonde- og Småbrukarlag LO NHO Fylkeskommunen Fylkesmannen Lansering
DetaljerLandbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850)
Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) To elementer: (i)lønnsomhet ved alternative produksjoner ved prisen i markedet (senteret) og (ii)
DetaljerPolitiske mål og bakgrunn for lovendring
Politiske mål og bakgrunn for lovendring Camilla Neiden Stavanger 26. november 2013 Tema for foredraget Delingsbestemmelsen mål og bakgrunn for endring Den nye politiske plattformen 2 Endringer i jordloven
DetaljerSaksansvarlig: Studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv nr: 16/03073
US 64/2016 Opptaksrammer Universitetsledelsen Saksansvarlig: Studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv nr: 16/03073 Vedlegg: 1. Opptaksrammer 2016 tabeller
DetaljerNorges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for plantevitenskap
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for plantevitenskap Bachelor og master i Plantevitenskap - Sivilagronom planter 2016 Bachelor i Plantevitenskap (B-PV), del av sivilagronom planter.
DetaljerØkt matproduksjon og bærekraft kornets rolle
Fagmøte: Akershus bondelag/østfold bondelag, 3.desember 2015 Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU
DetaljerFinnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo
Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo 03.09.08 Drivere i det globale spillet Etterspørselssida Demografi Økonomisk utvikling Energimarkedene Kvantumsmarked
DetaljerStatus i jordbruket. Utvikling og politikken bak
Status i jordbruket Utvikling og politikken bak Areal Vårt eget areal, eller noen andre sitt? Kjøttproduksjon 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 Svin Fjørfe Storfe Sau/lam 20 000 TONN 0 Kilde:
DetaljerBachelor i Plantevitenskap (B-PV)
UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Bachelor i Plantevitenskap (B-PV) Studieretninger: Jord og hagebruk Grøntmiljø Opptak 2013 K:/felles/0_ipm/undervisning/studieplaner/2013_14/PV/B-PVstudieplan1106_2013
DetaljerEksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2009/2010
UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium 29/21 H:/studieplaner/29-1/GRUNN Ettårig grunnstudium Ettårig grunnstudium passer for deg som har generell studiekompetanse
DetaljerEksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2010/2011
UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium 21/211 K:/felles/_ipm/undervisning/studieplaner/21-11/GRUNN Ettårig grunnstudium Ettårig grunnstudium passer for deg
DetaljerLandbrukspolitikk i det blå. Brita Skallerud Røroskonferansen
Landbrukspolitikk i det blå Brita Skallerud Røroskonferansen Klimaendringer og matkrise? FNs klimarapport: Avlingene ned 2 % pr tiår framover Etterspørsel opp med 14 % Norsk landbruk en del av løsningen
DetaljerMed blikk på grønt- og bærproduksjonene. Stø kurs og auka produksjon
Hva sier egentlig: Med blikk på grønt- og bærproduksjonene Stø kurs og auka produksjon 1 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk (fig 1.1) Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig
DetaljerFylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013:
Komite for samferdsel Sak 020/13 Høring - innspill til jordbruksforhandlinger 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: 1.
DetaljerVi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk
Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet
DetaljerForsknings- og kunnskapsbasert utvikling nødvendig! Forskning, utviklingsarbeid og innovasjon må økes innen primærproduksjonen i landbruket!
Forsknings- og kunnskapsbasert utvikling nødvendig! Forskning, utviklingsarbeid og innovasjon må økes innen primærproduksjonen i landbruket! Landbruksmeldinga Velkommen til bords : -Skriver ordet forskning
DetaljerHvordan utdanne de riktige hodene som skal hjelpe bonden?
Hvordan utdanne de riktige hodene som skal hjelpe bonden? Ekspedisjonssjef Frøydis Vold 22.Oktober 2013 Landbruks- og matmeldingen Behov for økt rekruttering av personer med rett kompetanse til næring,
DetaljerJordlov, konsesjonslov. Ingebjørg Haug
Jordlov, konsesjonslov Ingebjørg Haug Tema 1. Driveplikt etter jordlova 2. Deling etter jordlova 3. Konsesjon virkemiddel ved omsetting av fast eiendom Konsesjonsplikt Overdragelser som ikke trenger konsesjon
DetaljerDyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!
Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Beiting og økt matproduksjon i Buskerud beitebruksplan som verktøy Flå 17. oktober 2017 Katrine Andersen Nesse, fagsjef bærekraft, miljø og klima Dyr på
DetaljerHVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES?
HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES? Arealbruksscenarier basert på møter i Trøndelag, Rogaland og på Østlandet Inga Greipsland 18.10.2016. Fagsamling og oppfølging av vannforskriften. CATCHY WWW.BIOFORSK.NO/CATCHY
DetaljerFakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap Bachelor i Plantevitenskap (B-PV)
Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap Bachelor i Plantevitenskap (B-PV) Studieretninger: Jord og hagebruk Urbant landbruk Grøntmiljø Opptak 2018 Studieplan for bachelor i Plantevitenskap(B-PV).
DetaljerRegionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark
Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark Kommunesamling landbruk Alta 19.-20. mars 2019 21. mar 2019 Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Utarbeidet i alle fylker første gang i 2013-2016
DetaljerInstitutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium
Institutt for miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium Opptak 21 Ettårig grunnstudium Studiets omfang og krav Studiet er på 6 studiepoeng (sp) og går over to semestre, med oppstart i høstsemesteret.
DetaljerTrenger vi økt norsk kornproduksjon?
Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon
DetaljerEksamen i ECN260: Landbrukspolitikk 8/
ECN260: LANDBRUKSPOLITIKK - EKSAMENSOPPGAVE Institutt: HH-NMBU Eksamen i: ECN260 Landbrukspolitikk emnekode emnenavn Tid: Mandag 8/12 2014 14.00-17.30 ukedag og dato kl. fra til og antall timer Emneansvarlig:
DetaljerNy plattform ny oppgavefordeling! Skråblikk på landbrukspolitikken!
Ny plattform ny oppgavefordeling! Skråblikk på landbrukspolitikken! Utvidet Kola Viken 2013. Fredrikstad 22. oktober 2013 Ivar Pettersen Ny plattform, ny oppgavefordeling Forhold som gjør en forskjell
DetaljerKlimagasser fra norsk landbruk
Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene
DetaljerRekruttering og kompetanse i landbruket
Rekruttering og kompetanse i landbruket Landbruk i ny tid krever ny kunnskap. Innlegg ved John Luktvasslimo Avdelingsleder Mosjøen vgs. 26.4.2012 24.05.2012 1 Hva sier landbruksmeldinga om behovet for
DetaljerQuo Vadis? Torbjørn Tufte 13/2-2014
Quo Vadis? Torbjørn Tufte 13/2-2014 Utviklingstrend fra 2001 til 2011 i forbruk, norsk produksjon og import, etter mengde på ulike varegrupper til det norske markedet Vare Forbruksutvikling Norsk produksjon
DetaljerSaksnummer: 97/2011 Opptaksrammer 2011/2012. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: Søkerfordeling 2-årige masterprogram Forslag til vedtak:
1302 1901 US-SAK NR: 97/2011 SAKSANSVARLIG: UNIVERSITETSDIREKTØR JAN OLAV AASBØ SAKSBEHANDLER(E): OPPTAKSLEDER CATHRINE STRØMØ ARKIVSAK NR: 11/914-1 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN
DetaljerOppfølging av Strategi Dokumenter: a) Saksframlegg. Forslag til vedtak: Oppfølging av Strategi tas til etterretning.
US-SAK NR: 67/2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: PAUL STRAY ARKIVSAK NR: 2010/823 Oppfølging av Strategi 2010-2013 Dokumenter: a) Saksframlegg
DetaljerInnherred samkommune
Innherred samkommune 30. oktober 2008 Fylkesmannens landbruksavdeling Monika S. Luktvasslimo Landbruk og bygdeutvikling Utvikling/status landbruk Lokale muligheter innenfor rammen av nasjonal politikk
DetaljerLandbruk og levende bygder - er det en sammenheng?
Landbruk og levende bygder - er det en sammenheng? Hilde Bjørkhaug Landbruk og «Levende bygder» Hva viser forskningen? Seminar torsdag 23.februar 2012 Oslo, 23.02.2012 Tema for innlegget Landbruk og levende
DetaljerSak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012
Komite for næring Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget i Nordland vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2012: 1. Arktisk
Detaljertradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag 15.02.2012 Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom?
Landbrukstolthet, tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag 15.02.2012 Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom? Ca 191 000 landbrukseiendommer i alt Ca
DetaljerHva kan vi forvente oss framover?
Hva kan vi forvente oss framover? Trøndersk jordbruk i utvikling.. henger vi med? 15.03.2016. Kirsten Indgjerd Værdal 1 Sponheimutvalg Deler av mandatet Arbeidsgruppa skal gjennomgå jordbruksavtalens virkemidler
Detaljer