Her er et studieopplegg for boken BROBYGGERE mot alle odds. Opplegget er utviklet til bruk over 5-6 samvær og omfatter følgende tema:

Transkript

1

2 Innledning Her er et studieopplegg for boken BROBYGGERE mot alle odds Opplegget er utviklet til bruk over 5-6 samvær og omfatter følgende tema: 1. Forsoning 2. Makt 3. Frykt 4. Kommunikasjon og konfliktløsning 5. Profetier 6. Rettferdighet Bli du kjent med noen av brobyggerne, unge israelere og palestinere som ønsker å forandre verden. Få et innblikk i opplegget, både med aktivitetene de har underveis og noen av undervisningstemaene. Målgruppe Mennesker som er interessert i arbeidet blant jøder og arabere og ønsker å sette seg inn i hvordan det kan skapes fred for disse folkene. Temaet utfordrer også oss i Norge Forsoning er viktig her også. Studieopplegg er godkjent for statsstøtte gjennom Kristelig studieforbund. Se mer info: Utarbeidet av Den Norske Israelsmisjon Tekst: Annbjørg Eiksund Hesselberg Foto og layout: Johannes Kleppe

3 Les s s a) Forsoningens to dimensjoner: vertikalt (Gudsforhold) og horisontalt (mellommenneskelig). 2.Kor.5, Vi kjenner Forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere fra Fadervår. Er det å forlate våre skyldnere en betingelse for at vi skal få tilgivelse, eller kommer det som en konsekvens av at vi er tilgitt? b) Enhet/enighet. Går det en grense hvor enhet blir umulig på grunn av uenighet? c) Polarisering: finn eksempler på skarpe meningsbrytninger i det offentlige rom, innen det kristne fellesskapet og i nære relasjoner. d) Om Jesus,... var ikke opptatt av politikk og landløfter (s.38). I hvilken grad bør dette være retningsgivende og innholdsbestemmende for vår interesse for Israel og deres naboer? e) Sjekk (del) informasjon om Musalaha og BridgeBuilders, som bl.a. finnes på disse adressene: Hva er formålet? Hvordan arbeider de? Hvilke utfordringer har de?

4 Les s a) Makt er en ingrediens i enhver form for samspill (s.32). Drøft påstanden, og finn eksempler som understøtter det dere mener. Hvordan er samspillet i denne samtalegruppa? b) Det er mottakeren som registrerer resultatet av vår adferd (s.33). Egosentrisk perspektiv kontra empatisk. Stemmer det at på seg selv kjenner man andre? c) Samtal om de ulike maktdimensjonene og hvordan dere selv har opplevd dette: - direkte makt - indirekte makt - bevissthetskontrollerende makt - strukturell makt d) Kol 2,15, Ef.2,1-11. Hvilke konsekvenser har dere selv opplevd fra tanker, ord og gjerninger i deres små sirkler og i de store sammenhenger?

5 Les s a) Gruppedeltakernes erfaringer med frykt. Har noen av dere kjent på eksistensiell frykt eller angst? Hvordan oppleves det? Dette er et sårbart tema å snakke om, enhver gruppedeltaker må kjenne frihet til å tie hvis han/hun ikke opplever det trygt å snakke om det i dette forumet. b) Prøv å skissere en tenkt situasjon som kunne være en nordisk parallell til situasjonen i Israel/De palestinske områdene, evt. med rollespill på grensepassering. c) Sikkerhet og identitet er grunnleggende behov for oss mennesker. Hvilke trusler ser dere at israelerne og palestinerne møter i forhold til egen identitet både som gruppe og som individ? d) Når kristne og messianske jøder møtes, innebærer det også teologiske utfordringer, og dette fører dem til enda et fryktnivå (s.45-46). Hva er sentralt i de to gruppenes åndelige selvbilde/identitet? e) Ef.2, Fiendskap fred enhet. Kan disse tankene anvendes inn i Midt-Østen-konflikten? f) 1.Mos Ser dere noen likhet mellom møter mellom israelere/palestinere og dette møtet mellom Jakob og Esau? På hvilken måte kan dette møtet gi oss et forbilde for dagens situasjon?

6 Les s a) Hva består vår kulturelle ballast og selvforståelse i? b) Drøft noen hverdagseksempler: møter mellom nordmenn og innvandrere eller nordmenn på reise i utlandet. c) Å ta ansvar i kommunikasjon: hva krever det av sender og mottaker? d) Finn likheter og forskjeller i israelernes og palestinernes narrativ (identitetsfortelling) s e) I 1.Kor. 9,19-22 sier Paulus: For alle er jeg blitt alt. Er dette feighet, taktikk eller strategi?

7 5. 6. samvær: Fra slåsskamp til håndtrykk Les s Innledning: Salim J.Munayer skisserer to hovedretninger blant kristne teologer i synet på Israel / Palestina-konflikten. Han identifiserer disse som den kristen-sionistiske leiren med hovedfokus på profetier og bibelsk rettferdighet sosial-rettferdighet-leiren med hovedfokus på frigjøringsteologi I de to siste studiesamværene forsøker vi å få en oversikt over hva som ligger i disse retningene. a) Les s.65, 1. spalte. Klargjør for hverandre i gruppa de slutninger som trekkes av tanken om at staten Israel er Løfteslandet. b) Gud som historiens Gud: Hvilke positive aspekter fører dette perspektivet med seg? c) Mye palestinsk og jødisk lidelse kan spores til det ondes rot; nemlig at de ikke har vært villige til å innordne seg under Guds erklærte vilje på mange områder (s.66). Kan utvelgelsen alltid ha forkjørsrett - også når mennesker rammes? d) Gjensidig ignorering av den andre sidens smerte og lidelse ikke bare et menneskerettsspørsmål? e) Når man går ut fra Yad Vashem, Holocaustmuséet i Jerusalem, går man under en portal med teksten fra Esekiel, kap.37: Se, jeg lar det komme livsånde i dere, så dere blir levende. Les hele avsnittet Esek.37,1-14 og sammenlign med Esek.11,19-20 og Jerem. 31, Hvilken rolle spiller folkets Gudsforhold i disse profetiene?

8 a) Søk og del litt informasjon fra nettet om Nakba, for eksempel på b) Parallelt: Finnes det objektiv og nøytral historiefortelling? c) I den palestinske frigjøringsteologien er ropet om rettferdighet bl.a. inspirert av GT-profeter som kjempet for sosial og politisk rettferdighet så vel som åndelig fornyelse (s.67). Les for eksempel Amos 5, Hvilke positive konsekvenser innebærer dette? d) Samtal om motsetningsforholdet i det varme forsvaret for de fattige begrunnet i Kristi kjærlighet - og fiendebildet som står i veien for å søke kontakt og forsoning. Er det rom for både kjærlighet og hat i et Kristus-sentrert liv? e) Begge sider i konflikten tar Gud til inntekt for sine rettigheter. Hva må til for at denne hindringen for forsoning kan overvinnes? Tenk både gruppe- og individ-nivå, om dere vil også med sideblikk på konfliktstoff innen norsk kirkevirkelighet. Matt. 7,1-5. f) Samtal om stadiene i en ekte dialog, s.72. Hvordan kan man best komme gjennom de mest kritiske fasene?