Bergvesenet. BV372 Oslo. Befaring og prøvetaging i Spenningsbyfeltet, Nittedal, Akershus. Nittedal Akershus Østlandske

Transkript

1 Bergvesenet Postboks 02, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapportnr InternJournalnr Interntarldvnr Rapportlokalisering Gradering BV72 Oslo Kommerfra..arkiv Eksternrapportnr Oversendtfra Fortroligpga Forlroligfradato: Østlandske NGU 50/0C TIttel Befaring og prøvetaging i Spenningsbyfeltet, Nittedal, Akershus Forfatter Dato BedrIft 980 USB Kommune Fylke Bergdistrikt :50 000kartblad : kartblad Nittedal Akershus Østlandske Fagområde Dokument type Forekomster Geologi Spenningsbyfeltet Råstofftype Emneord Malm/metall Sammendrag

2 NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE UNDERSØKELSE AV STATENS BERGRETTIGHETER 980 NGU-rapport nr. 50/0C Befaring og prøvetaking i Spenningsbyfeltet, Nittedal, Akershus

3 Norges geologiske undersøkelde Leiv Eiriksons vei 9Postboks 00Postgironr TL (075) TrondheimBankgironr Rapport nr. 50/0C Apen/RQRW9cakkkk Tittel: Befaring og prøvetakingi.spenningsbyfeltet, Nittedal, Akershus Oppdragsgiver: Forfatter: Industridepartementet Svein Olerud Forekomstens navn og koordinater:kommune: Spenningsbyfeltet senterkoordinat:0572 Nittedal Fylke: Kartbladnr.og -navn (:50 000): Akershus 95 III Nannestad Utført: Feltarbeid:aug Rapport : mai 979 Sidetall: 8 Tekstbila9: Kartbilag: Prosjektnummerog -navn: 50 Undersøkelseav statens bergrettigheter Prosjektleder: Ingvar Lindahl Sammendrag: Spenningsbyfeltetbestår av kontaktmetamorfekambro-silur sedimenter. Det er kjent noen Zn-forekomsteri skarnomvandlede kalksteiner,samt en flusspatforekomst. Feltet ble befart og prøvetatt for å undersøkeuran-, molybdenog vanadiuminnholdeti alunskiferhornfelsene,samt for å sjekke eventuellemineraliseringeri alunskiferen. Kjemiske analyser viser at de ca. 0 øverste metrene av alunskiferen har de høyeste uran-, molybden- og vanadiumgehalter. Resul- : tatene viser imidlertidat analysene er for lave til at videre undersøkelservil bli gjort. Alunskiferenhar ikke registrertemineraliseringerav Zn eller Mo. Ber runn Kontak Nøkkelord Malm eolo U Mo Alunskifer Ved referanse til rapporten oppgis forfatter,tittel og rapportnr.

4 -2- NURGES GLOLOUISKE UNDERSØKELSE INNHOLD INNLEDNING side H TIDLIGERE UTFØRTE ARBEIDER n GEOLOGISK OVERSIKT II PRØVETAKING - ANALYSER Zn-MINERALISERINGER i 5 VINSRUD FLUSSPATSKJERP II KONKLUSJON, LITTERATURLISTE II 8 TEKSTBILAG. ANALYSERESULTATER TEGNING 50/0C-0 Geologisk kart, målestokk :0 000

5 NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE INNLEDNING Staten har 9 rettighetersom med sikkerhetkan sies å ligge Spenningsbyfelteti Nittedal, Akershus. En nærmere stedsangivelse av punktene ut fra bergmesterprotokollenkan ikke gis med sikkerhet. I forbindelsemed USB's undersøkelserpå U, Mo, V og Zn i alunskifer i Elsjøfeltet0 km lenger nord ble Soenningsbyfeltet befart. I august -78 ble det gjort en dags befaring i feltet, for å måle det radiometriskenivå i alunskiferenog prøveta et profil gjennom denne. I tillegg ble det besøkt noen Zn-skjerp og et gammelt flusspatskjerp. TIDLIGERE UTFØRTE ARBEIDER Mutinger i feltet er gjort i perioden Noe mindre forsøksdriftog røsking ble utført i dette tidsrommeti noen skjerp øst i feltet. Goldschmidt (9)gir en kort beskrivelseav bergarteneog Znmineraliseringenei feltet. Området er i de senere år brukt som øvelsesområdefor studenterved Universiteteti Oslo og kartet (tegning) er et resultat av dette. 'GEOLOGISK OVERSIKT Spenningsbyfeltetbestår av kontaktmetamorfekambro-silurbergarter, det begrensesav prekambriskegneiser i sør og øst og av en permisk akeritt (monzonitt)intrusjon i nord. Mot vest be-

6 -- NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE grenses feltet av overdekke. Se geologiskkart, tegning. En rekke permiske ganger av biotittgranitt,syenitt, akeritt og diabas skjærer gjennom feltet. De sedimentærebergartenebestår av et mellom-kambriskbasalkonglomerat,kontaktmetamorfkambrisk alunskiferog ordovisiske hornfelser. Basalkonglomeratetog de underste deler av alunskiferener relativt flattliggende. Fra de øvre lag i alunskiferenog oppover tiltar foldningenav lagene slik at orthocerkalkenog de båndede ordovisiskehornfelserer foldet i stående folder med akse NØ-SV. En rekke mindre forkastningergjennomsetterområdet, uten at disse er tegnet inn på kartet, tegning. Den mest markerte forkastningeni området går gjennom Bergstjernog fortsetterbekkefaret ned mot gården Berg Sør. Forkastningenhar både horisontal og vertikal forskyvningsom det går fram av kartet. PRØVETAKING- ANALYSER For å sjekke U, Mo og V innholdet i alunskiferenerdet prøvetatt et profil langs bekken fra Vinsrud gård og nordover (tegning). Profilet er godt blottet, og det er målt med scintillometerfor å kunne få tatt representativeprøver av de forskjelligenivåer for radioaktivstråling. Profilet representereret stratigrafisk fra basalkonglomeratetog opp til de ordovisiskehornfelser. 'Helelagpakkener anslagsvis 00 m mektig. Langt ned i stratigrafien intrudereslagene av en ca. 50 m mektig mænaitt lagergang. Analyseresultateneer presentert i bilag. Disse viser at de øverste deler av alunskiferen (etg. 2c-e), opp mot den skarnom-

7 -5- NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE vandlede ceratopygekalkenhar høyest uraninnhold. Gjennomsnitt for prøver som anslagsvisrepresenterer0 m mektighet er 8 ppm U analysertmed gammaspektrometer,samme prøver gir ppm U analysertmed fluorometri-metoden. Fluorometriskanalyse er basert på syreuttrekkav knust bergartsprøve. Det er sannsynlig at ikke alt uranet er løst og dermed blir uranverdienfor lav. Vanadium gir gjennomsnittlig7 ppm (atomabsorpsjon).de samme prøver analysertmed røntgen vil erfaringsmessigligge noe høyere. Molybden viser 0 ppm analysertmed atomabsorpsjon,erfaringsmessig så ligger røntgenresultatene i samme nivå. Den underste halvdelen av alunskiferenligger på et lavere nivå. Gjennomsnittfor 5 prøver som representereranslagsvis 50-0 m mektighet gir 2 ppm U (gammaspektrometer),5 ppm U (fluorometri), 220 ppm V (atomabsorpsjon)og 57 ppm Mo (atomabsorpsjon). I tillegg er alle prøvene analysertpå Cu og Ag, prøver er analysertpå Zn, Ni, Cr, Co og S. Resultatenegår fram av bilag. Zn-MINERALISERINGER I den østlige delen av feltet finnes registrertezn-skjerp (Naterstadet al. 97). Mineraliseringeneer - m mektige plateformede skarnkropperdannet ved omvandling av kalklag. Det antas.,atalle skjerpene ligger i omvandlet orthoserkalk,da denne enheten er isoklinaltfoldet og repetert i området. De viktigste ertsmineralerer magnetkis,sinkblende,svovelkisog magnetitt. Ute i prekambriumlitt lenger øst er det også registrertet skjerp, dette er ikke besøkt.

8 -- NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Zn-mineraliseringen er av samme type som er beskrevet i Elsjøfeltet og Kirkebyfeltet(Ihlen 978A og B). De tynne plateformede skarnmineraliseringenesom alle ligger i ordovisiske hornfelserantas ikke å ha noen økonomisk interesse. Det er ikke registrert skjerp på legeringsmetalleri alunskiferen. VINSRUD FLUSSPATSKJERP 00 m nord for gården Vinsrud er det drevet en mindre gruve på en flusspatgang. Det er drevet ut ca. 0 m langs strøket av en steiltståendegang med mektighet på mindre enn en meter. Flusspatgangenligger i alunskifer (etg. 2c-e), den har strøk paralleltmed bekken og faller 80 mot vest. Den ligger 0-5 m øst for bekken. Bekken markerer en sen forkastningog dette gir ofte en kraftig breksieringi de nærliggendebergarter. Selve gangen synes nesten fullstendigutdrevet,men det som finnes av synlig flusspatmineraliseringviser at flusspatenforekommeri en breksje med fragmenterav alunskiferog en matriks som hovedsakelig består av flusspat,kalkspat og kvarts. Flusspatgangener en sen hydrotermalbreksje. Mulighetenefor å finne en stor flusspatforekomsti breksjen i selve bekken antas å være små, da området i og rundt forkastningener godt blottet. 'KONKLUSJON Analysene viser at alunskifereni Spenningsbyfelteter fattigere på uran enn tilsvarendelag i Elsjø- og Kirkebyfeltet. Det er heller ikke registrert sink eller molybden mineraliseringeri

9 -7- NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE alunskiferensom i feltene lenger nord (Ihlen 978A og B og Mathiesen et al. 97). De besøkte sink og flussuat skjerp i feltet har for liten mektighet til å være økonomisk interessante, det anbefales derfor at USB ikke gjør videre undersøkelserpå alunskifereller mineraliseringeri dette feltet. Trondheim,.mars 98 Svein Olerud L- statsgeolog

10 -8-- NONGES GEOLOG/SKE UNDERSØKELnE LITTERATURLISTE Gaut, A. 97 : Geological localitiesin the Grua-Nittedal area. Intern rapp. Univ. i Oslo. 25 s. Goldschmidt,V.M. 9 : Die Kontaktmetamorphosein Kristiania gebiete. Kgl. Norske Vid.Selsk. Skrifter, I, Mat.Naturv. Klasse nr., 8 s. Ihlen, P.M. 978A : Befaring av Djupdalenog Abbortjerngruver i Kirkebyfeltet,Nittedal, Akershus. NGU-rapp. nr. 575/0A. 5 s. + bilag. Ihlen, P.M. 978B : En malmgeologiskundersøkelseog kartlegging av Kongen, Sulitjelma,Røros, øvre og Nedre Grubelienog Dalstjern gruver i Elsjøfeltet,Nannestad,Akershus. NGUrapp. nr. 575/B. 8 s. + bilag. Mathiesen,C.O., Olerud, S., Eidsvig, P. 97 : Geologiskeog geofysiskeundersøkelseri Elsjøfeltet,Nannestad/Nittedal, Akershus. NGU-rapp. nr. 0/A. 9 s + bilag. Naterstad, J., Vlad, Gaut, A. 97 : Geologiskkart :0 000 over Spenningsbyfeltet. Upublisertmateriale, Univ. i Oslo.

11 WINIIIMIIMMMMOM z o BILAG : ANALYSERESULTATER FOR PRØVER FRA SPENNINGSBYFELTET z nmm Cerat.kaik Alunskifer/ hornfels Analysene er utført ved Kjemisk avdeling, NGU, med følgende metoder : m n o r U - fluormetri Mo,V, Cu, Ag,Zn, Cr og Co - atomabsorpsjon o U2 - gammaspektrometer S - fdrbrenningsmetoden (7," x U' V2 og Mo2 - røntgenspektrograf m Alle analyserte prøver er kontaktmetamorfe kambriske skifre. Radiometriske målinger er utført med Berthold scintillometer på blotninger. Målingene er i tabellen gitt i SRATverdier som er uranprosjektets standardskala (i/s = impulser/sekund). Radiem. Rrøve måling Bergart nr. i/s U U UMO MD V V CU Ag Zn Ni Cr ,% ,0% Mmaitt ++ tri Alunskifer/ hornfels :Inglanerat,'. Gneis , ,2%

12 Myrer N. lo f Bergstjernet 8 8 Rnendalstjer net 8 Tegnforklaring : Overdekket område. Diabasgang. Syenittgang. Biotittgranitt. Perm. 0 7 f 0 7 Berg S. 7 5 Vinsruc jtr 8, Akeritt. Maenaitt Båndedehornfelser. Alunskifer - hornfels. Basalkonglomerat. Udifferensiertegneiser. Sink-skjerp. Flusspat-gruve, Breksierte bergarter. Ordovicium, Kambrium. Pre-kambrium. Vei 0 o Kartlegging ved J.Naterstad, Vlad, A.Gaut og studenter ved Universitetet i Oslo. Kartet kan bare kopieres med tillatelse fra J.Naterstad. USB 978 GEOLOGISK KART. SPENNINGSBYFELTET. NITTEDAL, AKERSHUS. M R LE 5 TOKK: :0000 OBS. TEGN TRAC KFR J N T TEGNING NR KARTBLAD NR NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TRONDHEIM 50 /0C III