SN/K356 prns3720. Metode for klimagassberegninger for bygninger

Transkript

1 SN/K356 prns3720 Metode for klimagassberegninger for bygninger Grønn Byggenæring Fra visjon til standard Frokostmøte Standard Norge, 31.okt.2017 Eivind Selvig

2 Presentasjon og orientering omkring høringsforslaget prns 3720 Metode for klimagassberegninger for bygninger Sendt ut på høring 23. oktober 2017 med høringsfrist 23. desember 2017 Komiteen har vært bredt sammensatt av representanter for de største interessentene; myndigheter, forbrukere, rådgivere, universitet, forskning og næringsliv.

3 Behov?

4 Klimautfordringen er et wicked problem

5 Jod Byggenæringen som en del av løsningen for Omstilling til lavutslippssamfunnet og det grønne skiftet?

6 Bærekraftige byggverk Hva er klimagassutslippet knyttet til det bygget vi skal leie, eie, bygge? Hva er de beste valgene? Karbonfotavtrykk? Livssyklusanalyser LCA Helthet? BREEAM NOR? Sammenligninger Benchmarking? FutureBuilt, Framtidens byer? Byggherrekrav?

7 Nederland/ReGen Villages Powerhouse Bratterøkaia, Tr.h.ZEB/Snøhetta/Brødrene Dahl Zero Village Bergen. Snøhetta/ByBo s Evenstad, Statsbygg,. Ark: Ola Roald

8 (#&. 2,0#(7(2 ),,+/+&#$&, &. $**). *+!" #$%#&'()*$+, &.! " #$%&' *%&! + ) (, & &. &. &. (/ &) /+0*+! ' ('. 0 ) 1 21*. ' (2*, (1. $, #" 0' #0 3 #$#) 2$22$# / &4 $%2$5, $ +,6+% )5 &* &223 7 # 4 $# ). * ++/+(05 ($3& * ruk av byggegrunn. til redusert motorisert ortbehov 2>R+0:?MF+hEF@C>?:+(;EANQ<CO Se blant annet: Statlig lokalise hvor og hvorfor? TØI 1576/2!"#$%&'>55% '?., ")%, )%.'?( råde (myr) bebygget il økt motorisert rtbehov 2UH<QI F<>+g F>VE:N+%? :A<F++j. E;B<F+O <F>+O EN<;A<+FUH<QI Fk+ l LUBN+C+<>+L:?I >QK:+@9+d[ +HO +@<:<;l

9 Hovedgrep

10 Rammeverket er NS EN og NS EN Bærekraftige byggverk Tar utgangspunkt i byggeprosessen og når det tas beslutninger og valg av konsepter, løsninger og tiltak Helhetlig konsistent metode Krav til minimumsomfang og datakvalitet Inkluderer transport i driftsfasen, dvs. blant annet lokalisering som en viktig egenskap ved bygget

11 Innledende fase omfatter blant annet idé-, konsept- og skissefase; blant annet lokaliserings og tomtevurderinger, innledende programmering med funksjoner, energibehov, konstruksjon. Detaljeringsfasen omfatter forprosjektfasen og detaljprosjektfasene der valg av løsninger gjøres men der det ikke er foretatt endelige valg av produkter. Som bygget er ferdig bygning med både bærende og ikke-bærende bygningselementer og tekniske systemer. Driftsfasen er bygningen slik det er bygget og erfaringsdata/målinger fra bruken av bygningen med de funksjoner som det er planlagt for. Avhending er utslipp fra prosesser til riving av bygget og til avfallet går over til å være en ressurs. Tilleggseffekter fordeler og ulemper utenfor byggets livsløp.

12

13 Tomtevalg (LUC) illeggsffekter Avhending (E) Byggefase (C) Transport i drift (T) Byggets CO 2 ekv. Materialer (M) Energiproduksjon (O) Energibruk i drift (O)

14 Innledende kapitler 1 5

15 Forord og orientering: Nedkortet, hentet tekst fra omfang frem til orientering 1 Omfang 2 Normative referanser 3 Definisjoner 4 Forkortelser 5 Formål

16 Formålet med standarden er å standardisere en metode for klimagassberegninger for bygninger. Avhengig av konteksten kan beregningsresultater basert på metodikken i denne standarden danne grunnlag for vurderinger til blant annet følgende formål knyttet til en bygning: a) Bistand i beslutningsprosesser om valg av for eksempel: Konsept Prosjekteringsalterna v Å rehabilitere, renovere og/eller bygge ny Tiltak og løsninger for å forbedre miljøprestasjon b) Deklarasjon av oppfyllelse av krav og mål.

17 6 Metodikk

18 Spesifikasjon av objektet systemgrenser Funksjonsbeskrivelse etter bygningskategori NS Beskrivelsen av bygningen og bygningsdelen etter Bygningsdelstabell NS 3451 Levetid, livsløp etter NS 15978

19

20 Datakvalitet Nivå 1 spesifikke data for et konkret produksjonssystem (NS EN 15804), målte data, spesifikke data for en konkret lokalisering Nivå 2 alle data som ikke er nivå 1 generiske data, gjennomsnitt, proxydata, geografiske gjennomsnitt Valg av nivå knyttet til byggefaser

21 Scenarier Utforske alternativer for systemer som inngår for eksempel transportsystemet, arealutvikling, energisystem, utvikling i produksjonsprosesser, mv Sensitivitetsanalyser Sensitivt for variasjoner i inngangsdata Presisjon usikkerhet Nøyaktighet forutsetninger

22 7 Klimagassberegninger

23 Helhet og deretter kapitler for hver av fasene i en byggeprosess Klargjøring av tomt Oppføring av bygningen Materialer, produkter og byggevarer i bygningen Energibruk i drift Transport i drift Riving/avhending

24 Hvert delkapittel inneholder: Hovedprinsipper i beregningen formler Systemavgrensninger Utslippsfaktorer Databehov og datakvalitet Scenarier

25 Materialer i bygningen Levetid og utskiftninger desimalavrunding Utslippsfaktorer inkl. biogent karbon, karbonatisering, ombruk

26 1 siffernivå: Bygningsdeler 2 siffernivå: Minimumsomfang for en helhetlig klimagassberegning etter denne standarden 3 siffernivå: Eksempel på detaljering som ikke kreves etter denne standarden, men som bør oppgis hvis mulig. 2 Bygningen: 2.1 Grunn og fundamenter Post med unntak av deler av postene 211 Klargjøring av tomt, 212 Byggegrop og 213 Grunnforsterkninger, Se kapittel Bæresystemer, Omfatter separate systemer som ikke inngår som en integrert del av vegger, tak eller dekker 2.3 Yttervegger 2.4 Innervegger 2.5 Dekker 2.6 Yttertak 2.8 Trapper, balkonger, m.m. 3 VVS: 3.2 Varme 3.6 Luftbehandling 3.7 Komfortkjøling 4 Elkraft: 4.1 Basisinstallasjon for elkraft 4.4 Lys 4.5 Elvarme 4.9 Andre elkraftinstallasjoner (blant annet solcelleanlegg) 6 Andre installasjoner: 6.1 Prefabrikkerte rom 6.2 Person og varetransport (heiser) 222 Søyler 223 Bjelker 224 Avstivende konstruksjoner 225 Brannbeskyttelse av bærende konstruksjoner 228 Utstyr og kompletteringer

27 Energibruk i drift elhetlig: elanalyse energisystem:

28

29 Energibruk i drift Elektrisitet fra nett To scenarier for utslipp fra elektrisitet fra nett 1. Norsk prod.miks siste 3 år til nær null i EU28+NO siste 3 år til nær null i 2050 Fjernvarme Restavfall som brensel i FV system ses som spillvarme. Utslippet allokeres til avfallshåndtering

30 Transport i drift Knyttet til driften av virksomheten/beboere som bruker Persontransport og varetransport I utgangspunktet alle reiser til/fra men det foreslås å dele reisen på 2 for å ta hensyn til at alle reiser har et startsted(bygg 1) og et sluttsted (bygg 2) Utslippsfaktorer som inkluderer drivstoff, kjøretøy og infrastruktur

31 Formel for et transportmiddel Å Antall personer Antall turer per person per døgn Lengde per tur / 2 Antall døgn per år Utslipp per km Utslipp per år

32 Avhending Prosesser for riving og transport til avfallshåndtering Scenarier for avfallshåndtering Tilleggseffekter utenfor byggets systemgrense Substitusjonseffekter ved eksport av energi Potensial for materialgjenvinning

33 8 Rapportering

34 Minimumsrapportering beslutningsstøtte ved valg av løsninger mulig sammenligning av bygninger mulig sammenligning av bygningsdeler og energisystemer Tilleggsrapportering Tilleggseffekter potensielle gevinster

35 klimagassutslipp i bygningens levetid [tonn CO 2 ekv.] klimagassutslipp per år [tonn CO 2 ekv./år] klimagassutslipp per m 2 oppvarmet BRA i bygningens levetid [kg CO 2 ekv./m 2 ] klimagassutslipp per år og per m 2 oppvarmet BRA [(kg CO 2 ekv./år)/m 2 ] klimagassutslipp per år per bruker [(tonn CO 2 ekv./år)/person]

36 Beskrivelse Spesifikasjon Skal (S), Bør (B) Formålet med beregningen F.eks. beregning av et helhetlig klimagassbudsjett, sertifisering, sammenligning av energisystemer Bygningens geografisk lokalisering Gateadresse, gårds- og bruksnummer S Bygningstype Kategorisert i henhold til NS 3457 S Bygningens areal Oppvarmet bruksareal (m 2 oppvarmet BRA) S Bygningens funksjon(er) Hvordan bygningen brukes S Andre sentrale kvaliteter Antall brukere Brannklasse, terrorsikring og andre kvaliteter som ikke framgår av bygningstype i henhold til NS3457 og hvordan bygningen brukes, men som kan ha avgjørende betydning for klimagassutslipp for objektet. Personer som bruker bygningen hver dag eller besøker bygningen av og til Beregningsmodell Hvis det er anvendt en beregningsmodell S I hvilken fase i byggeprosessen beregningene er utført. Hvilke systemgrenser som er valgt. Hvilke moduler av livssyklusen som er inkludert. Innledende fase, prosjektering, som bygget eller i drift. Hvilken avgrensning av tomt, bygning, infrastruktur, energisystem, etc. som er omfattet av beregningen. Modulene A1 til C4 og D. S B S S S S

37

38 CO2 fotavtrykket knytte til Materialer i en bygning hva er tiltakene? Transport i drift Mitt prosjekt? Fordelt på modulene A C(D) Benchmarking? Grunn og fundamenter Vertikal bærekonstruksjon Innervegger Himlinger/Dekker Tak Isolasjonsmaterialer Overflater Vinduer og dører

39 ZEB rapport: Pilot Campus Evenstad. Administration and educational building. As built report. Under publisering.

40 20,0 1,9 8,2 Campus Evenstad ZEB COM ZEB C byggefasen 1,6 ZEB M materialer kg CO 2 ekv. /år*m 2 10, ,0 12,1-1,6-1,1-21,8-12,3-7,24 ZEB O drift av CHP til behov i bygget ZEB O drift av CHP til eksport Eksportert el til komp. for C og M Eksportert varme til komp. for C og M Komp. for O, el og varmebruk i bygget -20,0 Eksportert varme fra CHP anlegget men utenfor ZEB COM def. Karbonbinding i materialer av tre, utenfor ZEB COM def. -30,0

41 Høringsfrist 23. desember 2017 prns3720 Eivind Selvig Spesiell takk til: Jens, Magnus, Reidun, Marianne, Hanne, Jon Iver, Anne, Andreas, Kristian, Trine AS Civitas 2017