HMS årsrapport Versjon: 1.0

Transkript

1 HMS årsrapport 2013 Versjon: 1.0 1

2 Innhold 1 Innledning Vernetjenesten Verneområder/verneombud Hovedverneombudet (HVO) HAMU/AMU Bedriftshelsetjenesten (BHT) HMS- handlingsplan 2013 på foretaksnivå HMS systemnivå IA- arbeidet Rusforebyggende arbeid Brannforebyggende arbeid Kjemikaliehåndtering Miljøledelse Strålevern Personalrettet smittevern Systematiske kontroll aktiviteter Medarbeiderundersøkelsen HMS- runden/ risikovurdering HMS- avviksrapportering AML- bruddrapportering Sykefraværsrapportering Risikoanalyser Konsekvensanalyser (SWOT analyser) Helsekontroller Intern revisjon Opplæring Opplæring verneombud/ HAMU/AMU medlemmer Opplæring ledere Tilsyn

3 1 Innledning Førende for alt HMS- arbeid er Arbeidsmiljøloven med forskrifter. Administrerende direktør har ansvaret for at lovens krav etterleves. Arbeidstakerne har plikt til å medvirke til at så skjer. HMS- arbeidet skal utøves gjennom systematisk gjennomføring av tiltak knyttet til krav som fremkommer i lov og forskrift. HMS- området er regulert av følgende lovverk: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (AML, Arbeidsmiljøloven (lov 17.juni 2005 nr. 62) Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (lov 24.mai 1929 nr.4) Lov om medisinsk utstyr (lov 1.desember 1995 nr.6) Produktkontrolloven (lov 11.juni 1976 nr.79) Forurensningsloven (lov 13.mars 1981 nr.6) Strålevernloven (lov av 12.mai 2000 nr.36) Brann- og eksplosjonsvernloven (lov 14.juni 2002 nr.20) 2 Vernetjenesten 2.1 Verneområder/verneombud Verneombudets rolle er i følge arbeidsmiljøloven (AML) å tilse et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Dette er grunnlaget og oppdraget for alle verneombud og fordrer et godt samarbeid mellom verneombudet og lederne i verneområdet. De verneombud som ikke hadde fullført 40 timers kurset eller hadde opplæring som var eldre enn fem år, fikk i desember tilbudet om to dagers opplæring. Dette ble veldig godt mottatt og lærerikt for 21 verneombud. Verneombudene har ulike oppgaver gjennom året. De går vernerunder med sine ledere, tilser at ulike forhold blir dokumenter i den elektroniske handlingsplanen og at det er rutiner for brannrunder og forebyggende brannopplæring. De deltar i kvalitetsgrupper hvor avvik blir gjennomgått og er deltakende i ulike endringsprosesser og i gjennomgåelsen av Medarbeiderundersøkelsen. Mange verneombud har også blitt tydelige i sin rolle hva gjelder konflikthåndtering, hvor de etterspør prosesser og tilser at vanskelige forhold blir tatt tak i. Her er BHT og HR en god samarbeidspartner. Foretaket reduserte antall verneområder og verneombud fra januar AML er klar på at hvert verneområde ikke skal være større enn at verneombudet kan ha full oversikt og ivareta sine oppgaver på en forsvarlig måte. De nye vernområdene skal evalueres i slutten av Det er etablert en samarbeidsavtale mellom verneombud og ledere i verneområdet. Det pågår et arbeid for at aktuelle avtaler skal gi grunnlag for et forutsigbart samarbeid. 3

4 2.2 Hovedverneombudet (HVO) HVO er medlem av HAMU, deltar i ulike råd, utvalg, prosjektgrupper og styringsgrupper på overordnet nivå. I løpet av 2013 har HVO gjennomført møter med alle verneombudene samt klinikk- og avdelingsverneombudene. Målet med møtene er å sikre at verneombudene innehar den kunnskap som skaper et godt grunnlag for utøvelse av verneombudsrollen. Ikke minst er det nødvendig med erfaringsdeling da det genererer ideer om hvordan de kan bidra i hverdagen. Arbeidsmiljøloven inngir et minstekrav angående organisasjonens ansvar med tanke på å legge til rette for et helsefremmende arbeidsmiljø. 2.3 HAMU/AMU SiV HF har et hovedarbeidsmiljøutvalg (HAMU) på nivå 1og 6 arbeidsmiljøutvalg (AMU) på nivå 2. De 6 AMU ene er: AMU Klinikk Medisin AMU Klinikk Kirurgi AMU Klinikk medisinsk diagnostikk (KMD) AMU Klinikk Fysikalsk medisin og rehabilitering (KFMR) AMU Servicedivisjon AMU Klinikk Psykisk helse og rusbehandling (KPR) Prehospital klinikk rapporterer direkte til HAMU. HAMU har hatt 7 møter, 50 saker har blitt behandlet inkl. godkjenning av protokoll og eventuelt saker. HAMU har bestått av følgende medlemmer i perioden : Arbeidsgiverrepresentanter Varamedlemmer Adm.dir. Stein Kinserdal Klinikksjef Berit Grønning Nielsen Klinikksjef Finn Hall Klinikksjef Jørgen Einerkjær Direktør Bente Krauss Klinikksjef Lisbeth Sommervoll Direktør Karl-Juel Nordahl Teknisk sjef Henry Dallager Arbeidstakerrepresentanter FTV NSF Tone Woll Buer FTV Delta Nina C. Clausen FTV Fagforbudet Hilde Hatlo HVO Mildrid Søndbø Varamedlemmer HTV NSF Kari Merete Saltvik FTV NITO Linda Kristiansen HTV Fagforbudet Geir Tollefsen Klinikk VO Steinar M. Svimbil Mørken BHT Leder Eva Jupskås I 2013 har arbeidsgiver hatt ledelsen av HAMU v/adm.dir. 4

5 2.4 Bedriftshelsetjenesten (BHT) BHT blir aktivt brukt ved SiV HF. BHT responderer på alle henvendelser, men for bedre å kunne planlegge arbeidet gjennom året, er det fortsatt ønskelig med klinikkvise forhåndsavtaler, der behovet for bistand er kjent allerede ved årsskifte. BHT utarbeider årsrapporter over sin aktivitet ved den enkelte klinikk/servicedivisjon og en samlet årsrapport for foretaket. Rapporten for 2013 legges fram for HAMU i mars HMS- handlingsplan 2013 på foretaksnivå Dette kapitelet beskriver arbeidet som er utført innenfor de enkelte HMS områdene. 3.1 HMS systemnivå Nye forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter trådte i kraft fra 1. januar Antall forskrifter er redusert fra 47 til 6. Av de 6 nye forskriftene omfattes SiV av følgende 4: Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften) Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer(forskrift om tiltaks- og grenseverdier) Prosedyre HMS organisering, ledelse og medvirkning Den nye forskriftsstrukturen (3.1.1) gav føringer til utarbeidelse av prosedyre HMS organisering, ledelse og medvirkning Prosedyre HMS- runde/risikovurdering Den nye forskriftsstrukturen (3.1.1) bidrar til et mer hensiktsmessig regelverk som understøtter det systematiske HMS arbeidet. De nye forskriftene følger systematikken i internkontroll forskriften ved at man vektlegger følgende tre forhold: Først stilles det krav til risikovurdering og tilrettelegging av arbeidet Deretter vektlegges krav til utforming og innretning av arbeidsplassen Til slutt ivaretas kravet til en sikker utførelse av arbeidet Revisjonsendringen i prosedyre HMS- runde/ risikovurdering med tilhørende sjekkliste og skjema, imøtekommer nye krav om regelmessig risikovurdering og vil bidra til en forbedring av arbeidet med det systematiske/ årlige HMS arbeidet av det fysiske arbeidsmiljøet Verneombuds avtale Fra 2013 er antall verneområder redusert fra 152 verneområder og 89 verneombud til 62 verneområder og 63 verneombud. Dette var en ønsket endring. For å tydeliggjøre rollen vernombudene har og avklare forventninger, ble det besluttet at det skulle signeres en avtale 5

6 mellom hvert enkelt verneombud og de ledere som inngår i hans/hennes verneområde. Linjelederen til det enkelte verneombud ble gitt hovedansvaret for at dette skulle skje. 3.2 IA- arbeidet IA- avtalen for perioden har hatt som overordnede mål å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Avtalen vektlegger at det systematiske forebyggende HMS- arbeidet er avgjørende for å nå IA- målene. Lederne skal samarbeide med tillitsvalgte og verneombud i IA- arbeidet. Sentrale myndigheter og partene i arbeidslivet inngikk ny IA- avtale gjeldende fram til Denne viderefører de overordnede målene fra tidligere IA- avtaler, men det legges bl.a. opp til en forenkeling av reglene for sykefraværsoppfølging IA- aktivitetsmålene IA aktivitetsmålene for 2013 har vært: Sykefraværet Det samlede sykefraværet skal maksimum være 6,8% Leder skal analysere i hvilken grad sykefraværet er arbeidsrelatert og iverksette de nødvendige tiltak i forhold til dette Beholde og rekruttere personell med redusert funksjonsevne Ansatte med redusert funksjonsevne skal så langt det er mulig, få nødvendig tilrettelegging og oppfølging og bli inkludert i arbeidsmiljøet SiV HF skal ta imot og vurdere muligheten for mottak av kandidater som er avklart av NAV og som har behov for utprøving av sin arbeids- og funksjonsevne Øke reell pensjoneringsalder Redusere antall medarbeidere som benytter AFP ordningen Beholde kompetanse og arbeidskraft det er vanskelig å erstatte Kapitel 4 beskriver de årlige systematiske kontrollaktivitetene. Disse aktivitetene bidrar til HMS- tiltak som understøtter IA- aktivitetsmålene Prosjekt Gravid og trygg på jobb Gravid og trygg på jobb har også i 2013 vært bemannet med jordmor i 40 % stilling og har vært drevet som et tilbud tilknyttet HR- avd. Målet med Gravid og trygg på jobb er å trygge den gravide og styrke jobbnærværet under graviditeten. Jordmor har i 2013 hatt kontakt med om lag 100 gravide medarbeidere, d.v.s. rundt 80 % av foretakets gravide. Samtalene med den gravide og hennes leder har fokus på arbeidstakers medvirkningsplikt, trygging gjennom risikovurdering, vurdering av muligheter for tilrettelegging samt mulighetene for søknad om tilskudd fra NAV. Tilrettelegging er svært viktig for å øke arbeidsnærværet og har hovedsakelig bestått av endring av arbeidsoppgaver og tilrettelegging av turnus med bl.a. fritak for netter. 6

7 26 % av de gravide har vært i full jobb gjennom hele svangerskapet. 35 % av de gravide har i kortere eller lengre perioder fått innvilget svangerskapspenger fra NAV. Svangerskapspenger gis til friske gravide når det ikke er mulig å gjøre nødvendig tilrettelegging/omplassering for å hindre risiko for fosteret. Både ledere og gravide gir tilbakemelding om at de er svært fornøyd med Gravid og trygg på jobb, og at ordningen i stor grad bidrar til å hindre sykemelding og oppnå de to ovennevnte målene. 3.3 Rusforebyggende arbeid Det rusforebyggende arbeidet er en del av foretakets HMS arbeid. Det er registrert 6 enkeltsaker i Bedriftshelsetjenesten har bidratt aktivt til foretakets arbeid og har i 2013 bistått både med undervisning og oppfølging av enkeltsaker. I forbindelse med endring i helsepersonelloven, er det arbeidet med utarbeidelse av rutine for rustesting av helsepersonell der også bedriftshelsetjenesten har vært en stor bidragsyter. SiV HF har egen rusforebyggende gruppe med 8 medlemmer. 3.4 Brannforebyggende arbeid 2013 har hvert et aktivt år med et stort engasjement i det brannforebyggende arbeidet. Siden høsten 2010 og til utgangen av 2013 har mer enn 70 % av de ansatte i Tønsberg og lokasjonene i nord fylket, gjennomført de praktiske brannøvelsene som holdes på Tyttebærløkka. Fra 2014 går de praktiske brannøvelsene over i en fase der også repetisjon for flere av nøkkelpersonene settes i gang. Dette er en aktivitet som vil fortsette i forhold til plan (i henhold til brannforskriftene). For å få en bedre forutsigbarhet for aktivitetene, er det nå bestemt faste kurs dager, fra år til år: kursene skal holdes i uke 23,24, 36 og 37 øvelses dager vil være tirsdager og torsdager varlighet: 1 time og 30 minutter, med øvelsesstart kl. 08:30, kl. 10:30 og kl.13:00 Servicedivisjonen vil fortsatt stå for den praktiske tilretteleggingen av brannøvelsene. SiVs øvrige klinikker, avdelinger, lokasjoner, seksjoner og enheter må selv ta ansvar for å melde på sine ansatte og føre dokumentasjon over de som har deltatt. Lokasjonene i syd fylket Stavern, Larvik og Sandefjord fortsetter brannopplæringen på samme måte og etter samme frekvens som tidligere. Erfaring viser at systemet for opplæring som syd fylkets lokasjoner bruker fungerer meget godt. Det kan nå registreres at de fleste ledere med personal- og resultatansvar har tatt sitt fulle ansvar for oppfølging og dokumentasjon for personalets brannsikkerhetsopplæring. Foretakets brannsikkerhetsgruppe har hatt to samlinger. Samtlige brannvernledere var innkalt til en av samlingene. Brannvernlederne (7 i alt) har gitt veiledning til ledere i det generelle brannforebyggende arbeidet. Eksempler på veiledning er ansvarssetting og til planlegging for personalets aktiviteter i avdelinger, lokasjoner, seksjoner og enheter. I tillegg har de bidratt rent praktisk i 7

8 gjennomføring av ROS analyser, brannsikkerhetsbefaringer og deltatt aktivt i den interne brannforebyggende opplæringen. Andre 2013 aktiviteter: HMS- prosedyren HMS- runde/risikovurdering (Dok.nr og Dok.nr ) har implementert tema brannvern i dokumentene. Det er laget en branninformasjonsfilm som er implementert i prosedyren Brannforebyggende beskrivelser av innhold i brannøvelser/egenkontroll (Dok.nr ). Filmen kan brukes i brannsikkerhetsopplæringen og ligger på SiVs intranettside, snarveier. Den mest dramatiske hendelsen gjaldt en pasient tilkoblet O 2 flaske som ulovlig tente seg en sigarett. Hendelsen resulterte i brann. Personellet reddet pasienten og avverget brannspredning etter gjelde prosedyrer. 3.5 Kjemikaliehåndtering Forvaltningen av kjemikaliehåndtering er regulert i arbeidsmiljøloven, produktkontrolloven og kjemikalieforskriften. Foretaket har en utstrakt bruk av giftige/helsefarlige kjemikaler/stoffer, og har etablert det elektroniske stoffkartoteket ECOonline som verktøy for å ivareta lovens krav. I 2013 er det avholdt 2 halve fagdager for stoffkartotekansvarlige. Det faglige innholdet ble ivaretatt av klinikkstoffkartotekansvarlig KPR og klinikkstoffkartotekansvarlig KMD, med gode tilbakemeldinger. Videre har det vært jevnlige fagmøter, hvor deltakerne har vært klinikk stoffkartotekansvarlige, yrkeshygieniker fra BHT og HMS- rådgiver. Det er gjennomført intern revisjoner i miljøledelse i 2013 som har avdekket avvik direkte til håndtering av stoffkartoteket. 3.6 Miljøledelse Sykehuset ble i mars 2013, som første sykehus i landet miljøsertifisert etter ISO-standard Det har i året vært arbeidet systematisk med de tiltak som ble satt opp i HMS handlingsplan for 2013 for å nå målene som er satt i Klima og miljøprogram for perioden CO 2 utslippet er økt med 4,4 % sammenlignet med Største bidragsyter til CO 2 regnskapet er energiforbruket og da spesielt bruk av olje og naturgass. Energirådgiver tiltrådte 1.januar 2013 og flere energiøkonomiserende tiltak er iverksatt. Desember 2013 ble vi tilknyttet fjernvarmeanlegg og avsluttet bruk av gass som energikilde. Nye målere og styringssystem for oppvarming og kjøling er installert. I klimaberegningen som ble gjort i 2010 er kalkulert med at helseforetakene i HSØ skulle inngå avtale om grønn strøm. Dette er ikke realisert og CO 2 -faktoren for klimaregnskapet baseres derfor på grå strøm som har CO 2 -faktor 0,28 mot 0,10 for grønn strøm. Målet om 40% reduksjon av CO 2 - utslipp innen utgangen av 2015 er som følge av dette ikke sannsynlig med mindre det gjøres en ny beslutning i HSØ om å innføre grønne 8

9 sertifikater for strøm. Det har vært gjennomført kampanjer for bevisst reduksjon av bruk av bil i tjeneste og det er kjørt 18,6% færre kilometer med tjenestebil sammenlignet med Det er bevisst holdning til leasing av biler for ambulant tjeneste og den første el-bilen er leaset. Samtidig som aktivitet og antall oppdrag har økt har Prehospital tjeneste har som et miljøtiltak flyttet transportoppdrag til Helseekspressen, og har spart "ambulansekilometer" ved å flytte transportert 188 bårepasienter mellom SiV og Oslosykehusene til Helseekspress. Transporttjenesten har innført system for flåtestyring og redusert kjøring med ca kilometer samtidig som aktivitet og antall oppdrag har økt. 2. Avfallsmengden øker i takt med økt aktivitet. Det er i 2013 laget ny prosedyre og avfallhåndteringsplan. Det er gitt opplæring i denne. Antall fraksjoner er økt fra 9 til 13. Sorteringsgraden er økt fra 32,3% i 2010 til 44,5% i Målet om 45% innen 2015 er svært realistisk. 3. Miljøavvik. Det er meldt flere miljøavvik enn for foregående år. 4. Økologisk mat serveres nå i kantinene og det arbeides kontinuerlig med å øke tilbudet Gjennomsnitt for året var 6,5%. Også produksjonskjøkkenet har som intensjon å øke tilbudet av økologisk mat til pasientene. Fra 2013 serveres det kun økologiske poteter. 5. Miljøskadelige stoffer er risikovurdert og vurdert for substitusjon ihht Produktkontrolloven. I 2013 er 31 miljøskadelige stoffer tatt ut av bruk og fjernet fra stoffkartoteket. Dette tilvarer 23% reduksjon. Målet var 10%. 6. Opplæring miljøledelse. Opplæringsvideoer med vekt på humor er produsert og tatt i bruk i miljøkampanjen Grønt miljø- vår hverdag. Kommunikasjonsplan, Handlingsplan og opplæringsmateriell er utarbeidet og lagt tilgjengelig på intranettet. Alle ledere med resultatansvar har deltatt på to obligatoriske opplæringsseanser for slik å bli i stand til å sørge for generell opplæring og bevisstgjøring av egen ansatte. 7. Miljørevisjoner. Det er laget treårlig plan for miljørevisjoner. For 2103 er det gjennomført 14 revisjoner. Resultatet av disse er forelagt HAMU og respektive klinikk AMUer. 9

10 3.7 Strålevern Strålevernkoordinator er virksomhetens kontaktperson mot Statens strålevern og arbeider for at virksomheten oppfyller kravene til helse, miljø og sikkerhet slik de er fastsatt i strålevernlovgivningen. I løpet av året har strålevernprosedyrene blitt revidert. Dette gjelder: Kartlegging av stråledoser til personell - persondosimetri SiV HF, Tiltaksgrenser for, og oppfølging av avvikende eller høye personaldoser SiV HF, Personlig strålevernutstyr SiV HF, Vedlikehold av personlig verneutstyr (blyfrakker og lignende) SiV HF, Arbeid med C- buer og annet mobilt røntgenutstyr. Referansedoser og behov for persondosimetri er kartlagt ved Poliklinikk og fordøyelsessykdommer. Behov for persondosimetri er kartlagt for personell ved radiologi- kontor. Utført risiko analyse ved seksjon for nukleærmedisin. Det er gitt undervisning i Strålevern til assistent leger radiologi og operasjonen (4H). 3.8 Personalrettet smittevern Personalrettet smittevern er preget av forebyggende tiltak, som kontroll og oppfølging av ansatte gjennom egenmeldingsskjemaet, oppfølging av stikkskader, vaksinasjoner og smitteoppsporinger. Egenmeldingsskjemaet (vedr. MRSA, Tbc og Hepatitt B), fungerer rimelig bra. Antall TQMmeldinger ifht. fare for blodsmitte stikkskader o.a. er fortsatt nokså høyt, og antas fortsatt noe underrapportert. SiV har i tråd med anbefalingene fra Folkehelse instituttet også i 2013 tilbudt influensavaksine til såkalte risikogrupper av ansatte og til alle ansatte med pasientkontakt. Smittevernlegen, hygienesykepleierne og BHT har samarbeidet om markedsføringen og vaksineringen. Svært mange har benyttet seg av tilbudet, totalt 982 influensavaksinasjoner. Videre er Hepatitt B vaksinasjon, til spesielt utsatte grupper, et forebyggende tiltak, som mange ansatte benytter seg av, totalt 156, i tillegg 25 kombinert vaksinasjoner Hepatitt A+B. Dessuten er 16 vaksinert mot difteri/stivkrampe. All vaksinering utført av BHT innrapporteres forskriftsmessig til det sentrale SYSVAK registeret. Det har også i 2013 vært enkelte smitteoppsporinger knyttet til forekomst av tuberkulose og MRSA. Dette er sykdommer som utvilsomt vil representere tilsvarende utfordringer for oss også i årene som kommer. 4 Systematiske kontroll aktiviteter For å ivareta det systematiske forbedringsarbeidet gjennomføres årlige kontroll aktiviteter. 4.1 Medarbeiderundersøkelsen Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i september Svarprosent 2013 ble 80 %, som er en økning på 4 % fra

11 Medarbeiderundersøkelsen er en del av MUSIK- konseptet og er utgangspunkt for det systematiske arbeidet med å videreutvikle det psykososiale arbeidsmiljøet og den enkelte medarbeider i den enkelte seksjon, ved gjennomføring av gruppesamtale og medarbeidersamtale. 4.2 HMS- runden/ risikovurdering Årlig gjennomføres HMS- runde i hvert verneområde i perioden fra januar til og med februar. HMS- runden/ risikovurdering er for de fleste ansvarsområdene gjennomført i HMS- avviksrapportering KPR og KFMR benytter EQS som avvikssystem, de andre klinikkene bruker TQM Helse HMS- avviksrapportering TQM Helse for klinikkene Medisinsk diagnostikk, Kirurgisk klinikk, Medisinsk klinikk, Prehospital klinikk og Servicedivisjon Det har vært rapportert HMS - avvik i HAMU for både 1. og 2.tertial Tredje tertial inngår i HMS avviksrapporteringen for hele 2013 i HAMU møtet mars Hendelse med ansatt Antall avviksregistreringer i forhold til hendelse med ansatt har økt sammenliknet med 2012 (fra 149 hendelser til 195). Fare for blodsmitte Hendelsen Fare for blodsmitte har økt med 1 hendelse (fra 65 hendelser til 66). Vold/trusler om vold og Psykososiale forhold Hendelsen Vold/trusler om vold og Psykososiale forhold har økt med 14 hendelser (fra 21 hendelser til 35). Annen type skade Hendelsen Annen type skade har økt med 11 hendelser (fra 63 hendelser til 74) 11

12 Andre HMS avvik Antall avviksregistreringer i forhold til Andre HMS avvik er redusert med 22 hendelser sammenliknet med 2012 (fra 299 hendelser til 277). Brannvern Hendelser med Brannvern er redusert (fra 40 hendelser til 33). Organisatoriske forhold Hendelser som skyldes Organisatoriske forhold er registrert med samme antall hendelser som i 2012, altså 174 hendelser. Sikkerhetsforhold Hendelser som skyldes sikkerhetsforhold har økt med 6 hendelser. (fra 35 til 41). De andre HMS- avviksområdene ( Avfall, Bygguteområde-inventar, El-sikkerhet, Produktkontroll og Forurensning Ytre miljø) har svært få avvik HMS avviksrapportering for KPR og KFMR KPR Av 144 meldte avvik i 2013, er 78 knyttet til Psykiatrisk fylkesavdeling, hvorav 40 er knyttet til PFA døgn psykose og 15 til PFA døgn sikkerhet. Generelt er det god oppfølging av HMS avvik i Klinikk psykisk helse og rusbehandling, også i Psykiatrisk fylkesavdeling som pga av utfordrende pasientgrupper er erfarne i forhold til oppfølging. Alle saker involverer verneombud, og behandles i avdelingenes kvalitetsråd. I tillegg blir enkeltansatte fulgt opp ift det som hendelsen krever. Det er et løpende og kontinuerlig fokus på forebygging av hendelser. 12

13 Grafen nedenfor viser at de fleste avvikene er kategorisert som Ingen/ubetydelig skade. Imidlertid er det også noen hendelser som krever legebehandling KFMR I 2013 ble det registrert 1 HMS- avvik i kategorien hendelse med ansatt. 4.4 AML- bruddrapportering Foretaket jobber målrettet med å avvikle brudd på Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid for egne ansatte og vikarer. Det er ikke toleranse for brudd på lov og avtaleverk Det arbeides med å inngå avtaler med organisasjonene om dispensasjoner Det forventes at ledere, tillitsvalgte og medarbeidere finner løsninger som ikke bryter lov og avtaleverk Det har vært rapportert AML- brudd i HAMU for både 1. og 2.tertial Tredje tertial inngår i AML- bruddrapporteringen for hele 2013 i HAMU møtet mars Ved Sykehuset i Vestfold HF var det i 2013 en nedgang i antall AML -brudd på 25 % i forhold til I 2013 var det totalt AML -brudd mot i

14 4.5 Sykefraværsrapportering Sykefraværet har vært rapportert 2 ganger i HAMU for 2013, i tillegg til rapportering for hele 2013 i HAMU møtet i mars I tillegg har lederne egne krav på sykefraværsprosenten i sine lederavtaler. Utviklingen av sykefraværet 2013 har vært behandlet i klinikkenes/servicedivisjon AMU er, med unntak av Prehospital klinikk som har levert egen redegjørelse. I tillegg har sykefraværet blitt vurdert/ fremlagt muntlig i møtene. For året 2013 var HMS- målet et sykefravær på foretaksnivå på maksimum 6,8 %. Grafen nedenfor viser at det totale sykefraværet i SiV i 2013 ble 7,1 %. Ettersom målet for 2013 ikke ble nådd er målet om et sykefravær på maksimum 6,8 % på foretaksnivå videreført i

15 Sykefravær pr. ansvarssted Pr Pr Sykehuset i Vestfold HF totalt 7,3 % 7,1 % (70) MEDISINSK KLINIKK 7,3 % 7,7 % (71) KIRURGISK KLINIKK 6,2 % 6,6 % (73) KLINIKK PSYK HELSE OG RUS 8,6 % 7,9 % (74) KLINIKK FYS MED OG REHAB 8,2 % 6,4 % (75) KLINIKK MED DIAGNOSTIKK 6,0 % 4,9 % (77) SERVICEDIVISJON 8,9 % 8,8 % (78) ADMINISTRASJON 4,3 % 4,0 % (79) PREHOSPITAL KLINIKK 5,4 % 7,2 % 4.6 Risikoanalyser Risikoanalyse er pålagt gjennom HMS lovgivningen. Risikovurdering er et aktivt verktøy for mange av lederne i HMS arbeidet. I tillegg blir noen utvalgte HMS indikatorer risikovurdert tertialvis gjennom Ledelsens gjennomgang. 4.7 Konsekvensanalyser (SWOT analyser) SiV HF har et eget analyseverktøy for utredning av arbeidsmiljøkonsekvenser ved endringer, omstillinger og nedbemanninger i tråd med de krav som settes i Arbeidsmiljøloven 3-1. Metoden er godt innarbeidet og har i løpet av 2013 blitt bruk der det har vært behov, enten ved omstillinger eller større endringer. 4.8 Helsekontroller Bedriftshelsetjenesten (BHT) tilbyr helsekontroller rutinemessig iflg. forskrift til arbeidstakere som gjennom sitt arbeid er spesielt eksponert for ioniserende stråling (rtg-/ gamma- stråler), cytostatika, biologiske faktorer, giftige stoffer/gasser, støy, har ¾ deler av arbeidstiden som nattarbeid eller er tidligere asbest- eksponert. Helsekontrollene følger en periodisk syklus på cirka 3 år. Ingen helsekontroller i Intern revisjon Følgende intern revisjoner er utført: Strålevernrevisjon ved 4 enheter Miljøvernrevisjon ved 16 enheter. HMS revisjon ved 12 enheter 5 Opplæring 5.1 Opplæring verneombud/ HAMU/AMU medlemmer Medlemmer til AMU/HAMU og verneombud velges for 2 år av gangen, perioden slutter med like tall er første året i inneværende periode Obligatorisk grunnopplæring I forkant/innledningsvis av virkeperioden gjennomføres et obligatorisk opplæringsprogram for denne gruppen. Våren 2013 ble denne opplæringen gjennomført med 3 dager i februar og 1 dag i april med tilhørende hjemmoppgave. 15

16 5.1.2 HMS dagen Den årlige HMS- dagen ble avholdt 6.desember for alle lederne, AMU/HAMU medlemmer, hovedtillitsvalgte, verneombud og BHT. Hovedhensikten med HMS- dagen er å gi inspirasjon og motivasjon i HMS arbeidet. Tittelen på hovedforedraget var: Hvordan skape en positiv organisasjonskultur v/ ekstern foredragsholder Petter Hoff. Årets Arbeidsmiljøpris ble tildelt Blodbanken HMS seminar for HAMU/AMU medlemmene 7.juni ble det holdt et halvdags seminar for HAMU/AMU medlemmene 5.2 Opplæring ledere HMS opplæring for ledere er tiltenkt høsten Torsdagsundervisningen for ledere har hatt følgende HMS temaer i 2013: MUSIK konseptet, Medarbeidersamtalen, Rett og plikt i arbeidsforhold, Konflikt og mobbing/trakassering, HMS- runde/risikovurdering, IA- opplæring, Gode omstillingsprosesser Viser også til kap som også gjaldt for lederne. 6 Tilsyn Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) hadde revisjon i april/mai angående medisinsk teknisk utstyr og elektriske anlegg/utstyr. Veritas miljøsertifisering - januar Branntilsyn: Tilsynsavdelingen i Larvik brannvesen gjennomførte tilsyn på KFMR, Larvik sykehus og Furubakken SVDPS. Det ble ikke avdekket avvik. Tilsynsavdelingen i Vestfold Interkommunal brannvesen (VIB) gjennomførte to tilsyn i Tønsberg. Begge tilsynene gjaldt tidligere PiVs lokasjoner nå KPR. Tilsynene var rettet mot implementeringen av PiVs bygningsmasse i SiV systemet, samt det organisatoriske i KPRs K- avdelinger og Granli. Det ble ikke avdekket avvik. 16