Med verden i handlekurven

Transkript

1

2 det derfor Mange vi - og En Sproyting Nar som 2 Natur & miljø Bulletin temanummer temanummer Natur & miljø Bulletin 3 Redaktør (konst.): Jens Petter Toldnæs. Redaksjon: Sin Lehne Nilsen, Kristian Jahre. Bidragsytere: Andreas Tjerns haugen og Hildegunn Gjengedal Adresse: Postboks 6891 St Olavs plass, 0130 Oslo. Tif: Faks: Direkte: (Tildn.es). 72 (Nilsen), 22 (Jahre) E post: redn(ttonlme rui Neste temautgave: Abonnement: I 99/tir (privatpersonr 5t)Ohiir hedr tt r Annonser: I IF Faks: 2271 Q. X Trykking: (aii (,rt[isk. Irykket I i ii resirktilci i papir. Norges Naturvernforbund:.iiiImc postodresse soiii N& SI itiilk tiii el: post: iiaturvcrn(aii ui ii iitiii in nu norsk fagpresse Trenger du flere eksemplarer av temabulletinen? I iim tom temti et klassesett for 190, (pluss porto og ekspedisjonsgebyr) hjostihl pfm faks eller telefon Natur-mat Kostliold er in. Den daglige spise kommer vi aldri utenom. Vi har likevel aldri vært mer opptatt av lenomenet enn i de ettertenksomme nhtiiarcne. Daglig peprer mediene oss med hva vi bør putte i oss. Har vi spist noe galt stror de salt mcd redusert natriuminnhold i sirene; denne maten er farlig for deg! Og det virker mange har sannsynligvis spist sin siste fleskepolse. Uansett har vi alle forandret matvanene våre til det bedre for kroppen. I mange tillèller er disse endringene også bra tor naturen. For det er positivt å spise mer fisk og grønnsaker både for maven og miljøet. Miljøet, eller naturen om man vil, er likevel en gratispassajer i denne sammenhengen. Vi har ikke fjernet oss lenger fra dyrene enn at vi tenker på oss selv først, så får miljøet rundt komme i annen rekke. Tarmegoisme er blitt et begrep i denne sammenheng. Det ville likevel være urettferdig å avfeie alle som kjøper okologiske varer som egoister. Men det er et faktum at svært mange, omlag 50 prosent, kjøper økologisk mat nettopp ut fra et ønske om bedre helse og økt velvære. Slik er det å være rik og det er slettes ikke den verste måten å bruke rikdommen på. Men hva om vi, istedet for å spørre om hva vi bør spise for helsens skyld, spurte hva vi burde spise for naturen ) skyld? Hva taper vi pa det? Ilelsemessig? Sannsynligvis svært lite. Vi ville matte velge bort endel langtransportert mat, mcmi hvem har sagt at appelsinjuicc er bra for nyrene? Dette temanummeret av har forsøkt l sette fokus på noen av problemene rundt temaet mat og miljø. Et tema det er, og vil bli, skrevet mange bøker om. Vi har, fordi vi er et miljoblad, holdt oss unna tarmene våre og i stedet konsentrert oss om naturen. Det betyr ikke at vi mener det er dumt å spise sunt - betyr hare at all sunn mat ikke er bra for miljøet, mens vi våger å past:i at det meste av maten som er bra for naturen også er sunn. Valget er uansett ditt. Forstesidefoto: MikaelAndersson/M ira/samfoto Bondens Vær Varsom-plakat Mitt ansvar som matvareprodusent JEG VIL: sikre en god mat varekvalitet gjennom forebyggende tiltak bruke minst mulig plantevernmidler holde en høy etisk standard i dyreholdet utføre fortlcmpende kvalitetssikring og kontroll sørge for at gården blir en sikker arbeids- og oppholdsp/av.v Mitt ansvar overfor afimenheten JEG VIL: s0ii forvalii r av utmarksressursene respektere all//li v/i /111v rett til å utøve det tradisjonelle og enkle Mitt ansvar overfor naturen og kommende generasjoner JEG VIL: 1 Med verden i handlekurven ELL (csj Vi gar langs butikkhyllene og rubler, med lommebøker som strutter av kjopekraft og blanke oljepenger. Utvalget overgar alt bestemor kunne dromme om. Det smaker godt, det lukter godt, og det har fine farger... Stiv pris Men la oss for et øyeblikk tenke pa den andre prislappen. Den som ikke nødvendigvis betales av den som spiser. Det du kan kalle de økologiske kostnadene. Var taco- eller kylling middag, eller for den saks skyld var kotelett, har en temmelig stiv pris sann sett. Det gar med mye korn til i produsere kjøttdeigen og kyllingen - legger hver av oss beslag pa større omrader dyrkbar mark enn folk som spiser det kornet de har rad til selv. Og jordbruket har, som all menneskelig virksomhet, sine miljøsvin pa skogen. Bereist Den økologiske prislappen blir ofte større hvis du insisterer pa at maten skal være hilligst mulig. For a fa maksimale avlinger fjerner det moderne storskala landbruket pustehull for dyr og planter langs akerkanter. sma sjøer og lignende. Avrenning av næringsstoflër og giftige sproy temidler er andre følger. Maten i hyllene blir stadig mer bereist. Appelsiner, ananas og tunfisk kommer av naturlige årsaker langt borte fra. Men ogsa smøret og potetene har fitt sett seg litt om. Land og regioner spesialiserer seg pa det de I.. h I Utvalget ei- stort når vi tar med handlevognen på trilletur. Relativt billig også. Men mniljokostnadene ei ikke alltid med i reçiiestt kket. (Foto: Rune Lislerud/Sanifoto,l Grilipølser med ost kun 59,90. Taco-sett med maisskjell, krydderbianding og saus kr. 49,-. Kunne det være noe? Kanskje marinert lørdagskylling frister mer - det er jo helg....hva med en mango? ANDREAS TJERNSHAUGEN 4I - - produserer billigst. Foredlingen sentraliseres. Trailerne hoster og brummer pa kryss og tvers med gjødsel, för, råvarer, halv l abrikata og ferdigmat. Hvor langt tror du osten, appel sinjuicen eller frossen-pizzaen du står med i handa har reist? Hva ble sluppet ut underveis? 1:01k Tromsø drikker Ringnes - og i Oslo finnes det Mack - vil jo gjerne ha verdens nordligste bryggeri lier også. Ikke dumt Enten du handler hos Rimi. Rema, ICA. Prix, Mega eller din lokale kjopmann. havner litt av verden i handlekurven din. For godsakene havner i munnen har de gjort forbausende mye med verden rundt oss. Hva maten var gjør med miljøet er ikke det dumnieste sporsmalet du kan stille deg. I dette temanummeret av prøver vi a gi noen svar. Slik belaster mate miljøet: Erosjon - steder fører jordbruket til at matjorda renner eller blaser bort. Hvis erosjonen kommer langt nok, kan det ikke dyrkes mat i omradet pa svært lenge. Avskoging - viktig arsak til at verdens skoger forsvinner er at noen vil dyrke mat. Det kan være store selskaper som vil ha beite for kveg, eller fattige bonder soni vil dyrke jorda. Nar skog hogges I or andre formal, er det ofte jordbruk eller beite som hindrer trærne i a vokse opp igjen. Vannforbruk - Omtrent 75 prosent av alt vann mennesket bruker g:ir med i jordbruket. I store deler av Asia er det et kritisk problem at grunnvannet synker og elver gar tørre. Dette ødelegger naturlige økosystemer betingelsene for jordbruk. Vannforurensing - gjodsel og matjord renner av jordene, blir vann, vassdrag og hav overgjodslet. Og i siste omgang blir niaten til kloakk - gjør overgjodslingen værre. Sproytemidler - i landbruket er fortsatt problem nr. 1 nar det gjelder niiljogifter. Det brukes nok enda verre stoffer i industrien, og ofte havner de pa avveie. Men sprøyting innebærer å puiiipe giftene rett ut i miljøet. Luftforurensning - Jordbruk er årsak til rundt en tredjedel av klimagassene som slippes ut av mennesker. Lystgass fra produk sjon og bruk av kunstgjødsel er tatt nied i regnestykket, sammen med metan- og C02-utslipp fra selve driften. I tillegg kommer utslipp fra transport og nærings middelindustri. Utslipp fra transport & indu stri - Næringsmiddelindustrien og transport av mat star for betydelige miljøbelastninger. Omtrent en tredjedel av godset som transporteres i Norge er mat, dyrefår og drikkevarer! Tømte hav - Mange fiskebestander er nær ved å bli utryddet av effektive fiskefartøy. Smafiskerne, som belaster miljøet mindre bade nar det gjelder energibruk, uttak og forurensning, fortrengcs.

3 spiser av Men 4 Natur & miljø Bulletin temanummer temanummer Natur & miljø Bulletin 5 Hvor mye jord spiser du? Kraftig kost ANDREAS TJERNSHAUGEN Boka «Din bit av jorden» forklarer hvorfor vare matvaner tar for stor plass. Det trengs minst tre mai dyrkhar jord til å forsyne deg med landhruksprodukter - hvis du spiser som gjennomsnittet her til lands. Tre mål er det samme som tre tusen kvadratmeter. På kontoret til John Hule, forfatter av boka «Din bit av jorden», stanger kurvene i taket. Se her, Verdensbankens eksperter tror kornproduksjo nen kan økes til 3,3 milliarder tonn i år 2030, sier han og peker på en svart strek tvers over diagrammet. En milliard tonn lavere går streken til pessimistene i World watch-instituttet. De tror ikke kornåkrene kan presses for mer enn 2,3 milliarder tonn i framtida - bare litt over dagens avlinger på snaue to milliarder. Ni milliarder John Hille mener den riktige grensen ligger et sted mellom de to anslagene. Og med stadig flere mennesker på kloden, og stadig flere som spiser godt, kan det bli vanskelig å fø alle. I 2030 er det minst ni milliarder mennesker på jorda. Åkrene ligger bade i Norge og i utlandet. Kjøttkaker, kaffe og bomull Av dine droye tre mai brukes bare et halvt til å dyrke grønn saker, korn og poteter som du spiser selv. Disse gir deg 70 prosent av næringen. Fl eie to må I matjord går med til å ibrsyne deg med kjøtt, inelk - hvis er antakelig mulig å dyrke nok mat til at så mange kan spise seg mette gjennoirisnittsdietten ser ut omtrent som den gjør idag, sier Hille. Mer kjøttmer korn Men matvanene forandrer sett, I noen av verdens niest tolkerike omrader blir hetbtknnigen ogsa rikere på penter. Nar bik år rad til a spise nier kjøtt og egg. og drikke nier iii, trengs det gjerne storre korn:ikre for å mette dem. I Ivis hele verden skulle spise som nordmenn, sprenger det alle protnoser. Undergraver Det som hekynirer mest, er hva son i skjer ni ed ni i lj oet når mest miii g mat skal tvinges ut av jorda: Vi kan nok øke avl ingene og ha t estmiiltid i 50 år. A holde det gående etter det er en annen sak. Jordbruket nndcrgraver sin og meieriprodukter. Det trengs langt større åkre for å mette oss hvis vi bruker kornet til å fore opp kuer, griser og kyllinger, enn hvis vi baker brød av det. På det siste halve målet dyrkes varer uten næringsverdi - Ibrst og fremst kaffe og homull. Nordmenn drikker ekstremt mye ka11. Et annet særtrekk er forøvrig at vi - naturlige arsaker - forholdsvis mye fisk. Har du penger, sâ kan du få... Sollys. vann og matjord er evne til i tb verden i fiamtida. t astsliir Il ille. Nød ve n (li te ressurser 50 iii nia t jord og ge net i sk ma ng tb 1(1 går tapt i store mengder. ( runnv:mnnsi eserver tappes, og jordbruk og matindustri bidrar til å forandre ordas k li ni a. Problemet er at et jordbruk sooi tar vare på sitt naturlige grunnlag, ofte vil gi litt mindre ivl inger. John Il ille mener likevel det er nødvendig å gå dcii veien samtidig som man søker å slose mindre med nnmtkornet, og øke avlingene på alle forsvarlige måter. knappe goder pa en planet med mange mennesker. Gjennom snittlig har hver jordboer 2,4 mai dyrkbar jord til disposisjon. Men det er forskjell på folk. Vest europeere, amerikanere og andre priviligerte flyter fruktene fra større arealer. De ibtligste har bare en brokdel til disposisjon. Hvis lolketallet stiger til ni milliarder, blir det bare 1.6 mat til hver i ar Om noen tar større plass, vil det gå ut <iver andre. Og ettersom flere og flere vil spise som oss, øker presset pa de na turlige systemene som er laget l or matproduksjonen. grunn-0 Per og Pål «Per og Pål spiser begge kjøtt kaker til middag to ganger i uka, året gjennom. Forskjellen er at Per spiser fire kjøttkaker og to poteter hver gang. Pål spiser derimot to kjøttkaker og fire poteter. Begge rar i seg like mye næring (en potet på 100 gram inneholder like mye næring som ei kjøttkake på 50 gram). For å holde seg med de to ukentlige kjøttkakemiddagene året gjennom har Per gjort krav på nesten 0,6 mål jord, mens Pål har klart seg med 0,3. Pers kjøttkakemiddag har det kostet omlag 900 kilo wattimer energi å skaffe fram. Pål har bare brukt opp 500 kilowattimer.» Kilde: Boka.Din bli av jorden. SIRI LEHNE NILSEN Appelsinjuicen, for eksempel, har tilbakelagt kilometer for den nar frokostbordet ditt. Da har den gjort kai pa en kvart liter olje og ti liter vann. Drikker du ett glass juice om dagen blir det droyt 20 liter olje i aret. lfolge Naturskyddsförening en bruker Medel-Svensson m/famnilie dobbelt så mye energi pa mat som pa å varme 1PP boligen sin kilowatt i alt. Tallet for man ved å sla sammen all den energien som trengs for å gi Sveriges befolkningen den maten de vil ha. Det tilsvarer sann oiritrent 16 kjernekraftverk. Noen tilsvarende undersøkel ser er ikke gjort i Norge, men var virkelighet er neppe så veldig l orskjellig fra svenskenes. i Mil etter mil Transporten står for en solid bit av energibruken. Selvfølgelig - appelsiner vokser ikke i Norge. sa dersom torste nordboere skal nyte drikken, ma den fraktes. Men er det like logisk at Norske Meierier lager mange av ostene sine pa én avdeling og pakker dem et annet sted i Norge? For deretter å kjøre dem til en haug med butikker i et langstrakt land! Sann at vi kan kjøre til butikken og hente dem? Diesel og fryselager Energi går også med til a lage alle de tingene vi putter inn i matproduksjonen: Kunstgjodsel og sproytemidler til akeren. Kraftfâr til grisen og diesel til traktoren. Dessuten: Ogsa disse varene skal lages og fraktes. Og jordbruksproduktene som kommer ut pa den andre siden skal pakkes, lagres, fryses og loredles. Alt dette krever enerei. Og det produserer avfall som til igjen ma henles og handteres. (jr on n sak ene, for eksempel, kjø res fra garden til grossisten. In av de største grossistene, (iartnerhallen, har seks avdelinger i Norge. Derfra spres salat og kalrot blant annet resten av landet. Veien kan bli lang, for omradene har spesialisert seg: For eksempel satser Agder-1 lkene pa tidlig-grønnsaker. mens bønder i innlandet satser pa Iagringsvarer. Energibruk gir miljøproblemer Javel. Malproduk sjon er energikrev ende. Men er det ikke greit å putte en god del energi inn i det som skal holde oss i live? I den grad vi kan prioritere er jeg enig i at vi skal bruke energi på mat. Men energiforbruket generelt ma ned, ogsa i matproduksjonen, sier Steinar Lem i Framtiden i vare hender. Han peker pa at mesteparten av energiforbruket baserer seg på fossilt brensel. Det forarsaker mange mmljoproblemer og er en ikke-fornybar energikilde. i Noris bruker vi mye vannkraft. Det er en ren en< r ikilde. Na er det dessverre ikke sånn at mengden vassdrag uker med en viss prosent i aret, slik at vi kan bygge ut i samme tempo. Vi har lagt en del fosser i rør. Men det er verken Arbeiderpartiet eller den norske befolkning som er arsaken til at fossene og elvene renner der de gjør. Vi har med andre ord ikke rett til a spise opp all energien selv, sier Lem, og v fakta Fossilt brensel er blant annet olje, kull og naturgass. Navnet brukes også om bensin og diesel som er laget av olje. Når fossilt brensel brukes, for eksempel i oljefyren, kullkraftverket eller bilmotoren, slippes det ut miljøskadelige stoffer. Disse stoffene bidrar til drivhuseffekten, gir helseplager og ødeleg ger natur. peker pa at hvis Norge frigjor varmnkrimft, kan den erstatte tor urensende energi i andre land. Bereist yoghurt I Stuttgart lager meieriet jord hæryoghurt. Jordbærene impor teres fra l olen, og reiser 450 mil for de havner i plastbegeret. libige

4 en Den 6 Natur & miljø Bulletin temanummer temanummer Natur & miljø Bulletin 7 leverand ør innen avløp og slambé handling Vi prosjekterer og gjennomfører totalentrepriser for alle typer rensing av avløp, slambehandling, separering av tørrstoff og væske mm. Våre konsulenter har mangeårig erfaring og ekspertise, og kan utarbeide og iverksette den optimale løsning for ethvert behov. Vi har bred erfaring fra: Næringsmiddelindustri Privat sektor Kommunal sektor Konsulenttjenester. - miljokvalitet _. v_.,, - ECON AS Environmental Consulting Jernbaneveien, 4350 Nærbo Telefon , lelefaks basert på naturvitenskap og teknologi Li. - Gjør noe du har tenkt på Lenge... MeLd deg inn i Human-Etisk Forbund! D Jeg melder meg inn i Human-Etisk Forbund [i Jeg er ikke mediem av Statskirken I_i Jeg ønsker skjemø for utmeiding av Statskirken Ei Jeg ønsker en spesiaiutgave av FRI TANKE fritt tiisendt Kl Postnr./-sted: Yrke: Dato: FødseLsdato: Underskrift: Til.: Fax: Intemeit: http.// I.., 0., 0 z:o Medkmskap i Humin-Etok Forbund koster 200- for folk med inntekt og 50,- for andre Som medlem far du avisen FRI TANKE SJU ganger i vet, samt invita sjon til alle Human-Etisk Forbunds arrangementer I ditt fylke. -ce- (. )-, ETE.-..Å,. På jakt etter nye folk? Annonser i! Vi kommer ut hver 14. dag, og retter oss mot lesere innen offentlig forvaltning, utdanning, forskning, politikk og media. Vi leses av store deler av norsk miljøforvaltning, blant annet hele Milløverndepartementet. Derfor ber Natur&MiIIo Bulletin være et naturlig sted å annonse re for din bedrift, når du skal søke elle nye folk. Stillingsannonsene samles på en plass, med felles heading. Bruk Natur&Miljo Bulletin når nye miljo- og naturvernstillinger skal besettes! For mer informasjon og bestilling av annonser, kontakt Naturvernforbundets Markedskontakt, tlf WC forbudt Tanum kommune vil sende møkka ut på jordet ikke til sjøs. Derfor er vannkiosett bannlyst. SIRI LEHNE NILSEN Det er inte riktigt klokt slik det fungerer i dag, sier Magnus Andersson i Tanum kommune, og viser til det tradisjonelle kloakk-systemet. For næringen fra maten forsvinner ikke nar vi har spist den. I dag havner mye av den i toalettet, og ender som forurens ning i havet. Selv om kloakken gar veien om et renseanlegg, er det ytterst sjelden at man fjerner nilrogen - viktig del av næringen. For det er bade dyrt og vanskelig. Urin istedet for kunstgjødsel Men i Tanum i Bohuslhn har man tenkt alternativt. Svensk lov gir oss ikke mulighet til å forby vannklosett generelt. Men vi tillater nesten aldri folk å installere nye, sier Andersson. Istedet installeres «skille doer»: Urinen bruker bøndene i nabolaget. Avføringen blir jordforbedring i hagen. er ikke problematisk. Urinen er steril, og kun brukes som den er. Det lhste avfullet koinposteres et halvt hr, og kan deretter brukes i blomsterbedet. sier Andersson. Motstanden var stor da kommunen st rammet inn pa WC-tillutelsene for seks-syv hr siden. Men nh har folk fatt oppleve at de alternative doene fungerer. er mange svenske Kloakken fra hushold ningene er egentlig full av næring. Etter å ha vært innom renseanlegget sendes en del av slammet tilbake til jordene som godsel. Men ikke alt. Noe av slammet har for høyt innhold av miljøgifter. Og mange bønder er skeptiske selv om måleresultatene viser verdier innenfor det tillatte. Det er tre hovedkilder til miljøgifter i kloakken: Småindustri som er knyttet til Det er mandag, og avfallet fra 1000 husstander tommes pa kompostplassen til gardbruker Johan Ellingsen. I løpet av de neste tre miinedene skal han i nært samarbeid med en gjeng bak terier og en traktor forvandle den udelikate massen til verdifullt gjodsel. Det skal i sin tur spres ut over jordene hvor han kommuner som kjemper for h fh til noe tilsvarende. Det er ikke helt enkelt, forteller Andersson. som savner et lovverk som gir kommunene mulighet til a sette ned forbud mot det hun mener er en gammeldags oppfinnelse. økt engasjement En ekstra efièkt av do-tiltaket har vært økt engasjement hos innbyggerne. alternative doen viser seg a være en innfhllsport til mer miljovennlig tenkning. Det samme har vi sett hos folk som begynner a kompostere matavihll, sier Andersson. Vi forurenser næringen All kloakken kan ikke brukes som gjødsel. Vi sørger nemlig for å forurense den. Med negllakkfjerner, bllpolish og utslipp fra småindustri. nettet, utslipp fra hushold ningene og avrenningsvann fra veier, plasser og hustak. Statens forurensnings tilsyn (SFT) vil at mest mulig av slammet skal være godt nok til bruk som gjødsel, og jobber for tiden med å finne løsninger på problemet. I løpet av vinteren kommer det trolig konkrete forslag til tiltak. I tillegg oppfordrer vi kommunene til gjøre avtaler Matavfall blir gjødsel produserer økologiske matvarer. Kompostering av matavfall er en god løsning. Ikke bare bringer det nærings stoffene tilbake til jordbruket. Det fjerner ogsa et avfalls problem. Nar matavfall havner pa fyllinga kan det forurense bade vann og luft, sier Akershus-bonden. Kompostering av matavfull behover ikke forega pa gards bruk. Det finnes sma beholdere beregnet pa én husholdnnig og kompost-reaktorer i mange størrelser. For alt fra noen titalls personer til flere tusen. I v fakta Nitrogen er et livsnødvendig næringsstoff, både på land og i vann. Men i for store mengder kan det føre til oksygen mangel, giftproduksjon i vann. landbruk, kommunal kloakk, akvakultur og industri forårsaker tilførsel av nitrogen til innsjøer og sjøer. med småbedrifter om mer miljøvennlig produksjon. Her viser kommunene økende interesse, sier Rune Vistad i SFT. Han håper også at signaler fra politikerne kan gjøre vei i vellinga: Stortingsmelding nr. 58 om bærekraftig utvikling foreslår blant annet at helseog miljøfarlige kjemikalier skal erstattes med mindre farlige alternativer der disse finnes. I tillegg vil man vurdere avgifter på kjemikalier, og utfase en del stoffer innen gitte årstall. Miljøplan på gården Til mi har mer enn bønder satt i gang arbeidet mcd a lage miljø- og ressursplan for gurden sin. Arbeidet gar ut ph at bonden følger sammenhengen mellom gjodsling, bearbeiding av jorda og avlinger. Data om planteproduksjonen skal registreres, og det skal lages en plan for å ta hand om avfallet fra g:trden. I tillegg skal man registrere verdifulle kulturminner og biologisk mangibld pa garden. Miljø- og ressurspianen er en del av bondenes «Kvalitetssys tem i landbruket» (KSL). Det blir obligatorisk p:i alle ghrdsbruk innen utgangen av år I

5 Viktigste I 8 Natur & miljø Bulletin temanummer temanummer Natur & miljø Bulletin 9 Regnskogen raseres Tråleren verst Småbøndene får ofte skylden for raser ingen av regnskogen. te er ikke riktig, mener lederen i Regnskogsfondet, Lars Løvold. Regnskogen er jordens mest konsentrerte spiskammer. hele ti.mti prosent av jordens plantearter finnes pa et omrade som utgjør bare seks prosent av hele landjorda. Dyrelivet er yrende. 70 prosent av verdens dyrearter holder lii i den tette regnskogen. Det fins mange gode grunner til a sikre det biologiske mang toldet. Zoolog Sigmund Hagvar gir oss en hel samling med bade okologiske, egoistiske og etiske argumenter: Artsmangfoldet er en viktig kilde hade for mat og medisiner. I tillegg for ravarer til produkter som olje og gummi. MangtNdet er ogsa viktig for a opprettholde næringskjeden, sørge for hestiiv ning og beholde en naturlig okologisk balanse. Ved endrede forhold, som klimaendring og forurensing utgjør artsmangtoldet en viktig reserve. Dessuten fratar vi de framtidige generasjonene v:ilgrnuhigheter ved a redusere mangfoklet, for er en art lbrst utryddet, er den borte for alltid. En prosent forsvinner årlig Men tross alle gode argumenter far ikke regnskogen være i fred for menneskelig innhogg. Tommerhuggere og plantasje eiere har kastet sine øyne pa de Irodige skogene. I [vert år forsvinner isn prosent av verdens regnskoger. Pa ti år tilsvarer det et omrade tre ganger sa stort som Frankrike. Ogsa jordbruks samfunn lærer pa regnskogen. Leder Lars Lovold i Regnskogs tondet mener likevel at denne delen av avskogingen far en urettmessig stor del av oppmerk somheten. Som eksempel trekker han fram Amazonas, der keg drilten star for to tredjedeler av avhoggingen, mens nybyggere bidrar med under en tredjedel. Plantasjer og kvegdrift verst Dyrking av mat på tàinilie niva utgjør ikke det store pro blemet. Tradisjonelle skogsfolk har drevet svijordbruk i uminne lige tider. Så lenge befolknings trykket ikke blir tor stort er dette en okologisk veltilpasset drifts form. Problemet ligger i at de rike legger beslag pa den beste jorda, slik at de fattige bøndene blir presset ut i regnskogen. Det meste av regnskogen er darhig egnet til å drive langsiktig jord bruk pa grunn av det tynne jords inonnet. sier Lovold, som mener en jordretbrm er pa sin plass ogsa andre steder enn i Latin Amerika. Lovold framholder tømmer hogst og omgjoring til plantasjer som de viktigste arsakene til avskoging av regnskogen i Asia, og kvegdrift som den viktigste arsaken i Latin Amerika. Regnskogen krymper. Oftefår s,nåbbnder (Foto: Hanne Johansen), skylden. I høst har skogbranner herjet i den indonesiske regnskogen. Lnna fiimes det ikke sikre tall over hvor store skadene er. arsaken til skogbrannenene i regnskogen i Indonesia er kommersiell drift med hogst og tynning over lang tid. Dette ga et tørrere lokalklima, som gjorde at brannene spredte seg, hevder Lovold. Snart borte? Omtrent halvparten av verdens regnskoger har forsvunnet siden andre verdenskrig. Fortsetter utviklingen i samme tempo, vil regnskogen i Sorost-Asia for svinne om år, og i Sør- Amerika om kiapt 100 ar. Dette vil ikke minst være et stort tap for matpotensialet i verden. lier finnes det store mengder matplanter og eksotiske frukter som er ukjente andre steder. trenger ikke å være noen skarp kontlikt mellom jordbruket og regnskogen. Det moderne jordbruket trenger den mot de genetiske og hiologiske ressursene som finnes i regnskogen, sier Lars Lovold. I for miljøet Det viktigste for miljøet er ikke hva slags fisk vi spiser, men hvor den kommer fra. En trålfanget torsk har brukt tre ganger så mye energi som den fangsten kystfiskeren trekker opp av havet. JENS P. TOLDNÆS Fisk er sunt. For kroppen javel men hva med miljøet! Det er i utgangspunktet ikke så farlig hva slags fisk vi spiser bare den er fanget i nærheten. Mens kostholdsekspertene stort sett snakker om feit og mager fisk, er det miljomessig mye viktigere hvor fisken kom mer fra og hvordan den er fanget. En torsk er derfor ikke nød vendigvis en torsk i et miljøregnskap. Dersom torsken er fisket av et stort trålfartøy står den for tre ganger sa stort driv stottorhruk som en torsk som er fanget av en lokal fisker fra Fiskeslo for milliarder Norske fiskere er nødt til å utnytte hele fisken for å møte sterkere prispress og stadig okt konkurranse om ressursene. Det mener Stiftelsen Rubin (Resirkulering og utnyttelse av organiske biprodukter i Norge). Det kastes mer enn tonn biprodukter fra norske fiskebater hvert ar. Ruhin mener dette har potensial for å skape verdier i milliardklassen. I Annonsér i Tif kystllåten, i tidge fagkonsulent (junnar Alhum i Naturvern forbundet. Torsken som er fanget av kyst fiskeren gir også flere arbeidsplasser. Ifolge Album vil en halvering av dagens trålkvote gi omlag 1800 flere arbeids plasser. I tihleg vil vi spare omlag tonn drivstoff med de utslippene disse fører med seg. Sist, men ikke minst; de store trålerne er dyre, og folgelig svært efliktive. Sa etfektive at de med jevne mellomrom knekker torskestammen slik at det tar lang tid å hygge den opp igjen. Dette har konskvenser for en rekke arter som lever i og i tilknytning til havet. Overgangen fra et jordbruk i liten skala der man brukte sma teiger pa en variert mate og lokale innsatsfaktorer til et moderne industrielt landbruk har fatt tblger for det biologiske mangfoldet. Dette er noen av årsakene til at artsmangfoldet har skrumpet inn nar man gikk over til det moderne jordbruket. Kantsonene, det vil si jorde kantene, forsvinner, blant annet som tblge av tiærre småteiger. Disse kantsonene var viktige for Farlig fisk på frifot På 70-tallet var fiskeoppdrett naturens svar på data. I JENS P. TOLDNÆS Du ser den vakumpakket i dcli katesseavdehingen. Lekker og rød og betydelig billigere enn for ar siden. I lrysedisken er prisen ofte lavere enn pa torsk. Laks er igjen blitt hverdagskost. Det kan vi takke oppdretts næringen for. Mcii det finnes en pnislapp til. Den oppnimmelige villaksen er i terd med å bli utryddet. Den blir fortrengt av romt oppdrettslaks. Forsker og genetiker Kjetil Hindar ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) mener de norske laksebestandene er i ytterste fare. noen elver er alle av ti fisk romt oppdrettslaks, sier han. Hindar mener det må bygges lukkede anlegg som hindrer rom ning mer effoktivt enn i dag. det biologiske mangfoldet Færre restbiotoper, det vil si gjengrodde beiter og fuktige bekkedrag. Innslaget av valmark. som flikteng, sma tjern, dammer og grunne sjoer er mindre. Lukking av bekker. Fjerning av gamle trær. Bruk av sprøytemidler. Barskogtilplanting. Overgjodsling av vassdrag. Ileitemark blir oppdyrket. dag har næringen store miljøproblemer. Laksen truer laksen. Mindre mangfold i Norge Jordbruket i Norge går ut over naturen. Det blir færre arter. )KFde: Johan Ellingssn, Norges Bondelag) Samtidig ma det opprettes store oppdrettsfrie soner. Inntil dette har skjedd ma oppdrettslaksen steril i seres. Fra a være en tildel.s problemfri næring i voldsom vekst har oppdrettsnæringen etterhvert tjitt flere miljomal enn den klarer a hanskes med. 13 av 22 miljomal, satt av myndighetene for perioden , var ikke nadd ved utgangen av 1996, skriver Nationen. I tillegg til romming går maiene ut pa reduksjon av smitt somme sykdommer, redusert bruk av legemidler og kjemikalier og reduserte utslipp av organisk stoff. Fn arbeidsgruppe er igang med a vurdere miljomalene og sette opp nye mai for kommende ar. Gruppen vil forlopig ikke kom mentere de reviderte miljomalene tør (le er ferdig diskutert. Bevaring skal bli Slik vil myndighetene bevare det biologiske mangfoldet i jordbruket: Ny jordlov som kom i 1995 gir større muligheter for å styre bruken av arealet og måtene jordbrukerne driver jorda mot en bedre bevaring av artsmangfoldet. Tilskuddspolitikken er endret siden slutten av 1980-tallet slik at den oppmuntrer til mer allsidige driftsformer blant annet ved å gi spesielle tilskudd til de som bidrar til å bevare kvaliteter i kulturlandskapet. Nordisk genbank. Nordisk genbank for husdyr opprettet i (Kilde: Stortingsmeidir nr /97)

6 - Vi ][va Uansett er 1.0 Natur & miljø Bulletin temanummer Nødvendig onde eller bare sprøyt? i temanummer Natur & miljø Bulletin li. Giftig klondyke under ekvator Gift som ikke kan selges andre steder kan alltids dumpes i u-land. Hvert år blir 25 millioner bønder forgiftet av sprøyte midler. Mange av dem dør. JENS P. TOLDNÆS Undersøkelser fra u-land viser at det er de fattigste som rammest hardest av uvettig sprøytemiddelbruk. Pa tross av at 80 prosent av giften brukes i ndustrilandene skjer 90 prosent av dodshillene i u land. Pesticidhruken er gatt kraftig opp de siste ti&irene. Ifølge Verdens helseorgansiasjon bruk es det over en kilo pesticider per innbyger i verden og den desidert største økningen har funnet sted i den tredje verden. En undersøkelse foretatt av Institutt for miljøvern i Peru viste at 72 prosent av kvinnene som jobbet med sprøytemidler hadde skader. 2,7 prosent av disse hadde barn med misdannelser. Selv om situasjonen er ille i Sør-Amerika er den trolig verre i Afrika. Dette kontinentet har hatt den største økningen i salg av kjemiske sproytemidler. i følge en undersøkelse fra universitetet i Zimbabwe. Selger til u-land Det er flere grunner til den bekymringsfulle situasjonen i u-landene. ifølge Universitetet i Zimbabwe: Mange av de sproyte midlene som brukes er helt eller delvis forbudt i var del av verden. Det er likevel ikke ulovlig å produsere dem hos oss og selge dem til u-land. Etter råd fra Verdensbanken har landene i Afrika i stor grad basert sine valutainntekter pa landbruksprodukter. Giftbruken har ogsa okt mest lier. Lavt utdanningsniva gjør at bøndene kjenner lite til Eirene ved sprøytemiddelbruk. Varmen gjør at mange arbeider i bar overkropp og uten beskyttelses utstyr. Vi slipper ikke unna Til tross for at det er arbeiderne i u-land som rammes hardest slipper vi ikke unna i var del av verden heller. Rester av sprøytemidler vil alltid finnes i de enkelte produktene og følge dem fram til konsumentene. I tillegg fordamper giften i omradene rundt ekvator. De globale værsystemene på kloden gjør at giften fliller ned som regn og snø ved polene. Dette er en viktig grunn til de høye gift nivaene som finnes i arktiske dyr. v fakta Sprøytemidler, (plante vernmidle/pesticider) brukes for å bekjempe skadegjørere (sykdom mer, skadedyr og ugrass). Bruken av sprøytemidler har bidratt til at matvare produksjonen har økt sterkt. Ifølge FNs mat vareorganisasjon ville matvareproduksjonen i et avansert landbruk falt med omlag tredve pro sent uten sprøytemidler. Alle sprøytemidler er giftige, men graden vari erer sterkt. Stanbile stof fer, som DDT, dieldrin, ak kumuleres i næringskjed ene og truer flere dyrearter med utryddelse. Rester av sprøytemidler som er forbudt i Norge blir ofte funnet på impor tert frukt og grønnsaker Sprayteinidleiie gir oss mer mat. Problemet er at naturen ikke blir kvitt dem. (Foto: Tomas Södei:reiz/Samnfoto, For å dyrke mat bruker vi sprøytemidler. Rester av denne giften finnes over hele kloden. I grunnvann, vann, is og sno I alt levende, fra druer til isbjørn. Giften skader naturen. Må det være sånn? JENS P. TOLDNÆS Naturvernforbundet har jobbet med sprøytemiddelproblematikk i flere ar. Organisasjonen har valgt a ikke fordømme sproyte midlene helt. innser jo at verden ma ha nok mat. Derfor vil jeg ikke gå kategorisk ut mot sprøyte midler, sier fligkonsulent Sigrun Ringvold. Kategorisk motstander blir hun først nar det dreier seg om sprøyting i skog, pa midtrabatter og i hager. Likevel er hun meget betenkt over sprøyteiniddelbruken i fbrbindelse med matproduksjon, ogsa den norske. Feil gang på gang med det iio1rkl godlvjenningssvstemet ikke det svart strengt? hvilket land vi snakker om har det vist seg at de som godkjenner sprøytemidler tar feil gang pa gang. De sprøyte midlene vi finner rester av i grunnvann, i arktis. i dyr og i mennesker, har alle vært godkjent. Ringvold er enig i at det er forskjell pa godkjennings systemene rundt om i verden. men at det er liten trøst. Selv om reglene er forskjellige fra land til land er det uansett et godkjenningssystem. Nar det viser seg at det er gjort feil er skaden allerede oppstatt, sier hun. Hva slags skader snakker du om da? En rekke sprøytemidler har hormonforstyrrende effekt. Dette er effekter som virker over tid. øyeblikkelige virkninger kan være tap av biologisk mangfold. Enkelte sprøyte midler er t or eksempel at de er akutt dodelige for fisk. Vi vet erthringsmessig at sprøyte midler ikke er mer selektive enn at de utrydder flere arter enn de er ment a skulle utrydde derfor kan de ta knekken pa viktige nytteinsekter, sier hun. Seier for miljøet økt fokus pa skadevirkninger fører til at stadig flere produkter og enkeltstotfer blir forbudt. Ringvold er godt fornøyd med at Norge blir kvitt flere produkter som inneholder hormonherm ende tilsetningsstoffer i løpet av to ar. Det begynte med at danske myndigheter ble oppmerksom pa hormonhermende stoffer i endel sprøytemidler i Danmark. Vi tok opp traden og utfordret myndig hetene her hjemme til å flise ut disse stoffime innen år 2000 og det gjorde de. Det viser at det nytter, sier hun. I Telefon: Internett: no --- fagpressen NORGES MEST TR[FFSIKRE MEDIEKANAL Bruker du opp reklamebudsjettet ditt i pä å treffe flere enn du har behov for?.--

7 Sa Men Men 12 Natur & miljø Bulletin temanummer temanummer Natur & miljø Bulletin 13 Før du kan plukke den ftrdige pakken med (io nmrgen-yoghurt i handlekurven din har den vært gjennom en lang reise. Jord bærene i syltetøyet kommer gjerne fra Polen, sukkeret fra Danmark. Likeså bakterie kulturen. Kornhlandingen i lokket stammer fra Tyskland, og aluminiumsfolien fra Østerrike, med råstoff fra Irland og Jamaica. Dette har Bjorn Foros kom met fram til i sin bok «har vi råd til vekst?». Det er en omstendelig prosess å produsere en liten youghurt-boks. Og enda har vi ikke sagt noe om energien som går med til a produsere yoghurten, eller avlållet i ettertid. Få studier Ferdigpizzaen og posen med gronnsaksuppe krever også pro sesser som både lager søppel og utslipp. Men lønner det seg for miljøet om du lager maten hjemme? Det er ikke godt å si. Få studier er gjort på faltet. Det er et omfattende arbeid a kartlegge alle miljubelastningene fra maten tas opp fra jorda til den havner i din mage. Små forskjeller En av de få studiene som faktisk er gjort pa omradet er utlbrt av Viveca Reimers og Pâr Olsson ved «Institutet Iår livsmedel och bioteknik» i Gøteborg. De har sammenlignet energiforbruket for produksjon av råvarer, hel- og halvfabrikat Iår potet, kylling og kjottkaker. Undersøkelsen tok for seg varenes livssyklus fra jordbruket til den ligger på tallerken, inkludert industriell Ibredling, transport, lagring, innpakning og avfallshandtering. Resultatene viste at det var liten forskjell i energibruken på om man kjøpte kyllingen ferdig grillet, eller om man grillet den selv. Det samme gjaldt for kjøttbollene. hvis du varmer kjøttbollene i mikrobolgeovnen kan det faktisk lønne seg energimessig å kjøpe dem ferdig, for lager du dem hjemmer må du bruke stekepanne, og da går det mye energi. Det er verdt å merke seg at undersøkelsen er basert pâ tilbereding til to personer. Lager du kjottboller eller kylling til fire personer kan du ifølge tbrskerne halvere energibruken. avhengig av oppvarmingsrnåten. Da kan det hende at det begynner å lønne seg a lage kjøttbollene selv. Men har du virkelig lyst til å spare energi er det mye å hente pa å bruke mikrobolgeovn i stedet Iår steikeovnen. Der var resultatet klart. Ikke kjøp pillede reker Mette Svejgaard i den svenske milj oorganisasj onen Natur skyddsfåreningen vil nodig felle en absolutt dom over tårdig maten. Det blir mest spekula sjoner. Men man kan jo tenke seg øket miljøbelastning knyttet til hade pakking, frvsing og tran sport. Vi sier også til folk at de ikke ma kjøpe ferdigpillede reker. Rekene blir gjerne fisket i Sverige og sendt til Marokko for pilling, fordi det er billigere arbeidskraft der, for så å bli sendt tilbake til Sverige. Men det er mer tvilsomt om det for eksempel lønner seg energimessig å bake ett og ett brød selv i stedet Iår å kjøpe det Ibrdigbaket, sier Mette Svejgaard fra den svenske Naturskyddståreningen. Til sammen utgjør ferdig rettene nå over fire prosent av hele dagligvareomsetningen. Nå koker vi ikke lenger ris til den ferdige gryteretten. Nei, nå vil vi ha alt sammen i en pakke. fiks ferdig som a la carte biff stroganoff. Det er nemlig de komplette rettene som øker, det vil si de rettene som alene utgjør et fuliverdig måltid. Her har økningen vært på 11 prosent fra i fjor. Og stadig er det pizzaen som står vår mave nærmest. Alene står den for nesten en fjerdedel av det totale markedet for ferdigretter. Også Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO) har funnet ut at middagene rundt omkring i de norske hjem ikke lenger er laget fra grunnen av av den blide og alltid tilstedeværende husmor. I 1977 var 25 prosent av kjøttitttene som ble servert på hverdagene i de norske hjem ferdiglaget, mens det samme taller for 1991 var 37 prosent. Og det er husmoren, eller den manglende husmoren, som får skylden for at yngre etablerte bruker mindre tid på kjøkkenet for å tilfredsstille sin mann og sine barns ganer. Undersøkelsen er gjennomført blant urbane, moderne familier med både far og mor i arbeid utenfor hjemmet. Vannsløsing og snille utslipp. Stort mer er det ikke som skj emmer oppforselskarakteren til næringsmiddelindustrien. Det dreier seg om organiske utslipp, som mr ekspempel lått, matrester, og litt vaskemidler. Det er og en del problemer knyttet til lukt og støy, sier avdelingsigemor Egil Strøm ved industriavdelingen i Statens forurensningstilsyn (SFT). og på søppeldynga. Plastemhallasje pa mat er populært. Plasten brukes alene og pa utsiden og innsiden av papp og metall, som på juice kartongen. Foreløpig danner den soppelberg pa tonn, men lysere tider er i vente, sier bransjen selv. Plastemballasje pa mat er populært fordi maten da holder seg bedre og lenger. Det har en positiv innvirkning pa miljøet, fordi det reduserer svinnet. Dette er noe man ofte glemmer i miljodebatten, sier miljoansvar lig i Dynos plastdivisjon, Trygve Norman. Norman er også styre medlem i emballasjeindustriens hransjeforening og i Plastretur A/S. Dette selskapet har tatt på seg den ambisiøse jobben med å Selv om utslippene er «snille» kan de skape store problemer for de kommunale renseanleggene. er et problem at det blir et for sterkt press pm kapa siteten til de kommunale rense anleggene på grunn av Iår eksempel slakteri og meieri. I enkelte deler av nærings middelindustrien er også sløsing med vann et problem. Strøm trekker særlig fram fiske foredlingsindustrien som en stor synder når det gjelder å sløse med vann. gjennomføre en avtale mellom myndighetene og industrien om økt gjenvinning av plast. Energigjenvinning bra alternativ? Til na har det meste av de vel tonnene med plast emballasje havnet på soppel dynga sammen med resten av det vanlige avfallet. I 1996 ble ifølge Statistisk Sentralbyra bare omkring tonn plast materialgjenvunnet, det vil si utnyttet slik av materialet beholdes helt eller delvis. Mesteparten av dette var folieplast fra landbruk, handel og industri. Bare 1000 tonn plast fra husholdningene gikk i 1995 til materialgjenvinning. Det utgjorde bare 0,5 prosent av husholdningsavfallet som totalt sett gikk til gjenvinning. Organisk avfall er problemet hos miljøavdelingen ved fylkesinannen i Oslo og Akershus er det ikke nærings middelindustrien som iår høyest prioritet. Problemene i denne typen industri er små i Iårhold til miljø helastninger knyttet til annen type industri, sier overingeniør Simon i laraldsen. Næring smi dde li n du stri ens viktigste bidrag til miljøpro blemer er knyttet til utslipp av organisk avfall. Avfallet gar som oftest inn i de kommunale rense anleggene. Oppå alt annet orga nisk avfall skaper dette en ekstra belastning Miljoproblein oppstår særlig når man har større utslipp av organisk avfall til sårbare Men lysere tider er forhapentligvis i vente. Myndig hetene har inngatt en avtale med emballasjeindustrien for å fa til økt gjenvinning. Malet er at totalt 80 prosent av all plast skal gjenvinnes innen ar prosent av dette skal materialgjenvinnes og 50 prosent energiutnyttes. Det vil si brennes. Plast inneholder mye energi. Ved å bruke forbrenningsanlegg kan man for eksempel utnytte denne energien til Ijernvarme. Dette synes Trygve Norman er en grei mate å behandle plastavfallet pa. lenge det ikke er noe oppegaende retursystem for plast vil mye ende pa deponi. Det er ikke bra. Men vi mener energiutnyttelse av plasten ved forbrenningsanlegg er et bra alternativ, sier Trygve Norman. Bedre gjenvinning nødvendig Statens Forurensingstilsyn (SFT) er ikke ensidig negativ til at man bruker plast som emballasje på mat. vanntårekomster. I nedbrytings prosessen av avfallet gar det med mye oksygen. Dette farer til darhg 1okt og kan dertbr ødelegge rekreasjons omrader. Kommunene bidrar Som eier av avlopsnettet far kommunene stor innflytelse pa næringsmiddelindustriens utslipp, I laraldsen synes kommunene gjør en stor jobb for miljøet på denne maten. Kommunene selv bidrar mye til å begrense de organiske utstippene ved å sette strenge betalingsvedtekter. Når det blir dyrt Iår bedriftene å bruke det kommunale renseanlegget, prøver de selv å begrense utslippene mest mulig, sier han. I da ma forutsetningen være at plasten blir gjenvunnet. Det beste er at man bruker den om igjen flere ganger. Om dette ikke er mulig bør en betydelig del av plasten materiatgjen vinnes Iår den gar til energi utnyttelse, sier Brita Dagestad i SFT, som er forventningsfull til den nye gjenvinningsavtalen. hun mener det ogsa ma taes med i miljuvurderingen av ulike emballasjetyper om materialet den er laget av er fornybart eller ikke. Der kommer plasten darlig ut. Den er framstilt av olje, som er en ikke-fornybar ressurs. plast har en miljøgevinst ved at den er lett, papeker Dagestad, som ogsa er enig med Norman i at bedre og lenger oppbevaring av maten er et viktig miljuargument. Sa gjenstår det å

8 - pa Bestemmelsene Men I Jeg Dessuten Prisen Ved Utfordringen. Maten 14 Natur & miljø Bulletin. temanummer temanummer Natur & miljø Bulletin 15 Frihandel er ressursslosing a frakte mat over lange strekninger, sier Stuen. I lan peker pa at samtidig som verdens nasjoner tbrhandler om a redusere utslippene av klimagasser, fører frihandelen til okt transport og økte utslipp. Stoen mener også at frihandel fremmer et jordbruk som ikke er miljovennlig. At jo hardere konkurransen er, jo mer ma man presse prisene for a fli solgt varene sine. Det Ibrer blant annet med seg en produksjon som driver rovdrift på naturen, krever mye sprøytemidler, kunstgjødsel og kraftfôr. Det er mye som ikke regnes med i prisen på mat varene. For eksempel Ibrurens ningen. Darlige Ibrhold for dyra. Eller at kjemijordbruket tar livet av landarbeidere hvert jr grunn av gal bruk av sprøytemidler. Støen peker pa at «føre var» prinsippet ikke eksisterer i WTO avtalen. Det sa vi tydelig da FU ville nekte a importere hormon behandlet kjøtt fra USA. EU matte finne dokumentasjon pa at slikt kjøtt har negative cfekter. I løpet av noen få maneder skulle EU bevise noe man kanskje trenger både 10 og 20 år på å finne helt sikkert ut av. Bevis byrden burde være omvendt, sier han. Transport og tilsetningsstoffer Frihandel forurenser v fakta med mat skaper mange miljøproblemer, sier Ståle Støen. Han er gårdbruker i Folldal og med i GATT/WTO kampanjen som jobber mot en friere verdenshandel. N&M Bulletrn SIRI LEHNE NILSEN Av alle varer vi handler med er mat trolig den som egner seg aller darligst til frihandel, mener Støen. Lang transport øker behovet for tilsetningsstoffer. Eventuelt bestråling eller andre former for konservering. Da får man ofte et dårligere produkt. Rammer de fattige Stuen mener hensynet til de fattige er blant de viktigste grunnene til a si nei til frihandel. i WTO avtalen er et håndslag til de multinasjonale selskapene. De Iår økt handlefrihet og økte inntekter, mens det rammer de som allerede har lite, sier Stuen. Det er markedet som bestemmer hva fattige land skal produsere. I dag er mange av dem tvunget til å produsere luksusvarer som kaffe, sukker og ananas, ofte hentet ut av Frihandel I dag subsidierer rike land sin jordbruksproduksjon. Varene selges til dumping priser i fattige land. Et stykke på vei er det gunstig for u landene. Men problemet er at dette presser prisene ned på lokalprodusert mat. Dermed stimuleres ikke lokale bønder til å dyrke matvarer for bybefolkningen, sier Hveem. Mer frihandel betyr mindre subsidier, og Hveem mener at import-avhengige u-land kan tjene på økt konkurranse. Forutsetningen er at den politiske ledelsen i disse landene gjennomfører tiltak som stimulerer bøndene til å produsere mer. multinasjonale selskaper med base i andre land. Inntektene havner med andre ord i utlandet. Slike varer er ofte ikke tilpasset lokale Ibrhold. og krever pro dusjonsmater som utarmer jorda. Det lurer igjen til okt fattigdom. Frihandel er blitt et màl Hvert land bør ha en rett og en plikt til å produsere basismat varer til sin befolkning, mener Støen. 1Jan vil ikke kutte ut all handel over la ndegrenser. men ønsker seg et marked hvor miljø odeleggelser. ressursforbruk og sosiale effekter kommer med i regnestykket. Og skal tåttige land eksportere varer, er det viktig at de selv far hånd om inntektene. dag virker det som om frihandel er blitt et mål, ikke et middel. Det er noe ny ruskende galt nar iår eksempel Norge tvinges lil a importere sauekjolt. Noe vi har mer enn nok av fra før. Det er en utfordring å skafft en voksende befblkning nok mat. Og det er samarbeid som må til, ikke konkurranse. forbedrer Mer frlhandel kan føre til at u-land øker sin matproduksjon, og dermed blir mindre avhenglge av Import, sier Helge Hveem, forskningsleder ved Senter for utvikling og miljø på UniversItetet i Oslo. Glemmer de fattige handlen beskyldesfor å skape store miljøproblemer. Transporten blir unødvendig stor når for eksempel reker som fanges i Sverige fraktes til Marokko for å bli pillet? Joda, en god del varer blir transportert i hytt og vær. Det er veldig galt for miljøet, men logisk for produsenten, sier Hveem, som ergrer seg over at en del miljø forkjempere tilsynelatende ser helt bort fra utviklingshensyn for den fattige delen av verden. er villig til å godta en viss miljøbelastning dersom et tiltak har en viss fordelingseffekt. Hvis man for Frihandel er varebytte mellom landene som ikke hindres av handelspolitis ke virkemidler som f.eks. forbud mot inn- eller utfør sel, toll eller kvoteordninger. GATT-avtalen (General avtalen for toll og handel) ble undertegnet av 23 FNland i Formålet var å bygge ned handelshin dringer mellom landene. WTO (Verdens handels organisasjon) ble oppret 1995, og bygger vid ere på samarbeidet som har foregått i GATT. Regelverket i WTO omfatter varer, tjenester og såkal tet i te immaterielle rettighet er (vare-merker, geogra fiske varebetegnelser, patenter 0.1.). Pr. 23. oktober 1996 var 125 land og tollområder med. )Kilde utenriksdepartementets hjemmesider & Aschehougs og Gyldendals Store Norske leksikon) eksempel nekter arbeids takeme i Marokko å pille de svenske rekene, vil de st uten arbeid, påpeker han. Forbruket må ned Hveem understreker samtidig at handelen innen regioner har økt mer enn handelen mellom regioner. Han mener det er et positivt tegn. kan nok forbedret teknologi bidra til å redusere utslippene noe, sier han. Hveem er opptatt av at vi ikke kan stanse velstands utviklingen i u-land med hen visning til miljøødeleggelser samtidig som vår egen velstand har ført til store miljøbelast ninger. Derfor er det forbruket i den rike delen av verden vi må gjøre noe med hvis miljøbelastningen skal ned. Billig - men Må honene stå i trangere bur Selv om beløpet vi bruker pa mat har holdt seg ganske konstant i mange år, går andelen vi bruker til mat av det totale forbruket stadig nedover. Gjennomsnittsfamilien på fire i 1958 brukte ifølge Statistisk Sentralbyrå 40 prosent av forbruket pa mat, mens gjennomsnittsfamilien anno 1997 pa vel to personer bare bruker 13 prosent. Bør matvareprisene ga ned, eller bør vi bruke enda mer av lønnen vår på mat? Er vi gjerrige forbrukere? Er det vi som presser hunene inn i alttbr trange bur og pisker bøndene til a bruke ekstra med ikke så bra? sprøytemidler for å produsere mer effektivt, slik at vi kan betale noen kroner mindre får kjøtt deigen? Høy pris for billig mat for lavere priser på matvarer kan bli svært høy, sier John Petter Lovstad i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS). Han sikter til en sterkere indu strialisering av jordbruket med mer sykdommer blant husdyr og mer bruk av sprøylemidler og kunstgjodsel som noen mulige konsekvenser. Løvstad mener myndighetene har vært altfor opptatt av å få et prisniva mer pa niva med vare naboland. vi får med pa kjøpet er en mer lik produksjonsmate og et likere svkdomsbilde. For eksempel har de et annet syn på salmonella, sier Lovstad. Dette er en utvikling av det norske jordbruket som går i motsatt retningen av hva NilS ønsker. I disse dager starter et utvalg i organisasjonen arbeidet for å trappe opp okologiseringen av norsk landbruk. Lovstad mener myndighetene har vært for lite flinke til å legge til rette for et mer naturbevarende landbruk. For det koster penger å drive jordbruket i en mindre industrialiserende retning i følge Lovstad. de siste jordbruks forhandlingene foreslo vi et ekstra tilskudd til de bøndene som ikke brukte sprøytemidler i grassproduksjonen. Forslaget gikk ikke igjennom. Men NI3S syns det er positivt at den nye landbruksministeren har sagt at krav om større effi.ktivitet og produktivitet tvinger fram en okologisk mindre ønskelig produksjonsmate. ligger i a gi utsagnet et konkret innhold, sier Lovstad. Han tror likevel vi er villige til å betale mer for mat som er produsert pa en etisk og øko logisk forsvarlig mate. koster penger. men forbrukeren vil velge det likevel, sier han. Ikke billigere for enhver pris Direktør Per Anders Stalheim i Forbrukerrådet tror også at en god del av forbrukerne kan tenke seg å betale mer for a få mat som er mer økologisk produsert. bør være sa billig som mulig, men ikke billigere for enhver pris, sier Stalheim. 1Jan er likevel opptatt av at de som ikke har sa god råd skal få rimelig mat. Konkurranse er viktig for at prisene ikke skal bli for høye, mener Stalheim.

9 Ulike Foreløpig Vi Alle Vi 16 Natur & miljø Bulletin temanummer Økologisk jordbruk - Er okologisk jordbruk en egoistisk driftsform som spesielt interesserte må betale for selv? Debatten har satt sinnene i kok. Men Bondelaget er enig i at øko-jordbruk er en fin ting. Landbruksprofossor Erling Strand provoserte til debatt da han i sommer hevdet at øko logisk landbruk er en egoistisk Frykter ikke konkurransen Norges Bondelag stiller seg heller ikke på linje med Strand i debatten om økologisk landbruk. De ser absolutt nytten av det økologiske landbruket, særlig som en idebank for vide reutvikling av det vanlige landbruket i en mer bærekraftig retning. måter å bekjempe ugrass på er eksempler på metoder utviklet i økologisk landbruk som også viser seg å være brukbare innen vanlig jordbruk, sier Johan Ellingsen i Norges Bondelag. For Bondelaget er det likevel viktigere at 90 prosent av norsk landbruk blir mer miljøvennlig, enn at 5-10 pro sent blir drevet helt økologisk. Og det er i den retningen det bærer, skal vi tro Ellingsen. ideologi som ikke gir en varig driftsform. Kutting av sproyle midler Iii en nedgang i avlinger på 40 prosent og utarming av jorda, mente Strand. Rester fra sproyteinidler fra vanlig jord bruk fins heller ikke i vanlig Han er ikke redd for at de økologiske matvarene som er på markedet nå skal konkurrere ut vanlige jordbruksvarer. frykter vi ikke konkurransen, men på sikt kan det kanskje bli en endring. Man ser for eksempel en slik utvikling allerede i Danmark, sier Ellingsen og viser til at økologiske matvarer enkelte steder i Danmark er ferd med å utkonkurrere vanlige jordbruksprodukter. Hvis dette blir situa sjonen også her, blir diskusjon en annen, sier Ellingsen. Foreløpig er han mer bekymret for at produksjonen av øko logiske grønnsaker i Norge er så lav at man må importere økologiske produkter som kan trenge norske varer ut av markedet. hva er vitsen? produsert mat, hevder profes soren, som konkluderer med at overfbringene fra staten til okologisk landbruk bor stanses. En av de som lot seg provo sere var Anne Kristin Loes ved Norsk senter for økologisk land bruk (Norsok). For snille har nok vært for snille i debatten tidligere. Vi har sagt at det vanlige landbruket er bra, men det okologiske er litt bedre. Kanskje er tiden inne for å bli litt tofflre, sier Loes. I iittil har Norsok gjort fo forsøk der de saminenligner v fakta økologisk landbruk innebærer blant annet: Produksjonen baseres mest mulig på lokale og fornybare ressurser Forbud mot sprøyte midler Forbud mot kunst gjødsel Forbud mot genmodifiserte planter Maksimum 20 prosent av dyrefôret kan være ikke-økologisk Forbud mot antibiotika og syntetisk vekstfrem mende midler i dyrefôret Forbud mot burhøns Dyr som er blitt behandlet med medisin må holdes tilbake dobbelt så lenge som i vanlig landbruk før man miljobelastningene ved øko logisk landbruk sammenlignet med konvensjonelt. Men hun er ikke i tvil om at det okologiske landbruket har livets rett. Det vanlige landbruket har hatt et luksusforbruk av kunst gjodsel. Det har skapt unød vend ige avrenninger til naturen rundt, i stedet Ihr at man utnyttet de næringsstoffbne som allerede fins ijorda, hevder Loes. Studier Norsok har gjennom ført viser at risikoen for tap av næringsstoflcr er mindre i oko logisk enn vanlig jordbruk. Forskning i andre europeiske land viser ifølge Norsok mye lavere C0 2-utslipp og en mer effektiv energibruk ved øko logisk drift. Også nar det gjelder artsmangfold viser undersøkelser at økologisk landbruk er positivt. Men undersøkelser Norsøk selv har gjort pa 13 okologiske gårdsbruk viser ogsa at avlinga har blitt prosent lavere for korn, poteter og grønnsaker etter at jordbrukerne begynte a drive garden okologisk. Løes kjøper likevel ikke Strand sine pastander om at okologisk land bruk er egoistisk. Det blir ikke mer mat til den tredje verden ved at avling ene blir hoyere i det idustri aliserte jordbruket. Andre ting er mye viktigere for verdens matsituasjon. Som for eksempel at vi spiser for mye kjøtt, sier Men okologisk landbruk er mye mer enn kunstgjodsel og sprøytemidler. Det dreier seg om en helhetlig ideologi. Ideologi tenking er likevel ikke noe som er spesielt for det økologiske landbruket, mener Løes har et verdigrunnlag. Det er tull av Strand å framstille det som at vi driver ut fra en ideologi og ikke han. temanummer Natur & miljø Bulletin 17 Øko-idealisme eller tarm-egoisme? Salget av økologiske matvarer går bare en vei; oppover. Blir vi stadig mer opptatt av å bevare naturen til kommende generasjoner, eller er det angsten for hvordan genmat og sprøytemiddelrester virker inn på egen helse som styrer oss? Salget pa okologiske varer i Norges Kooperative Lands forening (NKL) har hatt et oppsving på prosent det siste aret. Norskprodu.serte økologiske matvarer er ifolge NKL mangelvare. Norske Meierier venter bare pa å fit inn nok økologisk melk til å kunne utvide omradene for salg enda mer. Salget av okologisk melk har gjort et krallig hopp i tbrhold til i fjor, først og fremst fordi den blir solgt flere steder. En undersøkelse Landbrukets Utredningskontor har gjort viser at over 75 prosent av befolkning- Ottar Hellevik har utforsket den norske folkesjela i boka «Nordmennene og det gode liv». Han mener det er en generell tendens på 1990-tallet som går i retning av at folk er opptatt med seg og sitt. har sett en tendens i retning større egosentrering som for eksempel i synkende valgdeltakelse. Hellevik peker på at også andre undersøkelser viser en en regner det for sannsynlig at de ville ha kjøpt okologisk produserte matvarer hvis de fikk tak i det i sin butikk. Nysgjerrige faller fra Er det sa bare tull at folk bare tenker pa seg selv og sin lille sfære? At individualismen rar og at ideologiene er døde? Eller er det nettopp tarm-egoismen som styrer folk malbevisst i retning økohyllene i matbutikken for å fylle kurven med okologisk melk, musli og rosiner til frokostbordet? Norske Meierier har gjen noml ørt en markedsundersokelse som blant annet viste at ca. halv parten av de som kjøpte oko overgang fra borger til brukerholdning. Det norske folk ser i større grad på seg selv som klienter. Men holdninger til miljø vern har Hellevik hatt større problemer med å få taket på. Her har svingningene vært store. Ifølge Hellevik er enga sjementet for miljøvern svært konjunkturavhengig og også lett påvirkelig av miljøkata strofer av typen Tsjernobyl ulykken. logisk melk første gangen gjorde det av nysgjerrighet, mens den andre halvparten gjorde det først og fremst av miljohensyn. Flesteparten av de som kjøper okologisk melk av nysgjerrighet fbrste gangen, faller fra. Av (le som fortsetter å kjøpe økologisk melk gjør de fleste det av miljohensyn, tror produkt gruppesjef (ieir K. I iaugaard i Tine Norske Meierier. I ielse Iror han spiller en mindre rolle, siden det ikke er dokumentert en klar helseeffokt av okologisk pro dusert melk i forhold til vanlig melk. I lan utelukker selvfiilgelig ikke at folk kan velge økologisk melk lbrdi de tror det har en helseeffekt. Helse viktig Tine-sjefens oppfatning står i kontrast til en undersøkelse foretatt av Landbrukets utred ningskontor i lier koinmer helse og miljø ganske likt ut nar folk blir spurt om hvorfor de kjøper økologiske matvarer. Det viser og en undersøkelse Statens institutt for forhruksforskning (SIFO) har gjort i Begge undersøkelsene viser også at det Fra et svært sterkt enga sjement i 1989 gikk det nedover til 1993, for så å øke igjen fram mot I 1996 var miljø engasjementet blant folk flest igjen på vei nedover. Det er færre nå som er svært bekymret for miljøet enn for eksempel i I følge Hellevik orker vi ikke å gå rundt og være bekymret over særlig lang tid for noe vi ikke kan gjøre noe med. Samtidig ser vi at det begynner å skje positive ting i miljøvennlig retning. Nordmenn er dessuten blitt mer opptatt av materielle goder for å bli lykkelige. Dette kan komme i konflikt med miljøvernengasjementet, tror Hellevik. er de unge som er mest bevisste. SIFOs undersøkelse viser at miljøhegrunnelsen for å kjøpe okologisk produserte varer synker med alderen, mens hensynet til egen helse er stig ende med årene. Alder i seg selv har ikke innvirkning på om man kjøper økologisk produserte varer eller ikke. Folk kan mye økologi Ernæringsfysiolog 1-lanne Torjussen ved SIFO holder na på med en undersøkelse som tar for seg hvorfor folk velger å handle okologiske matvarer. Det er ennå for tidlig å trekke noen konklusjoner fra undersøkelsen, men ut fra intervjuene Torjussen hittil har gjennomført har hun flitt inntrykk av at folk har en bred forståelse for økologiske problemstillinger. Skolebarn får ikke økomelk Miljoavdelinga i Kristiansand kommune vil ha okologisk melk ogsa i skolene. Men Meieret Sør sier nei - selv om de har økomelk klar til tapping. er stor uvisshet om potensialet for skolemelk. Fore løpig foreligger det ingen mark edsundersøkelser. sier markeds sjef Rune Jenssen i Meieret Sør til bladet Jordvett. Jenssen er ogsa usikker på om de klarer «a opprettholde nødvendig fore skrevet kvalitet på Dalsgarden økologisk Iettmelk».

10 Jeg Men Ja.jeg Jeg Jeg Hele Dagens Vi som 1-Ivis Da 18 Natur & miljø Bulletin temanummer temanummer Natur & miljø Bulletin 19 ANDREAS TJERNSHAUGEN Alle søknadene om å få markeds tåre genmodifiserte planter i Europa dreier seg foreløpig om resistens: Det vil si at plantenes arveegenskaper er endret slik at de skal tåle bestemte sproyte midler eller sta imot insekt angrep. Det gjøres også mange forsøk med motstandskraft mot plantesykdoinmer. kan ikke se noe godt med denne resistens-tuklingen, sier botaniker Inger Nordal ved Universitetet i Oslo. Ugrass Hun mener at naturen vil svare, ved at insekter, ugrass. og virus som forarsaker plantesykdom mer også utvikler motstands dyktighet. Resistens-gener kan til og med spre seg direkte fra de modifiserte plantene. Et tilfulle hvor det klart er fare får dette er oljeplanlen raps. To selskaper har satt inn gener i raps-planter som gjør at de taler sproytemiddelet glulbsinat. Rapsen kan lett krysse seg med ugrassplanter som er i slekt, og rapsen kan selv være ugress i kornåkre. Svenske bønder åpner for gen-mat Svenske bønder er forsiktig pos itive til genmodiliserte produk ter. Årsmøtet i Landbrukarnas Riksfdrbund har vedtatt a mote genteknologi-utviklingen, meld te Bondebladet tidligere i år. Betingelsen er at de gen modifiserte organismene ma imidlertig være til nytte for men nesker, helse, dyr og miljø. Dess uten krever de svenske bøndene full informasjon om produktene er genmodifisert eller ikke. Nar ogsa ugresset blir resistent, mister sprøytemiddelet sin virkning og ma erstattes med sterkere stoflår. Nordal frykter en spiral hvor man blir stadig mer avhengig av kraftige kjemiske eller gentekno logiske metoder. Hun trekker fram et forsøk fra Skottland hvor genmodifiserte potetplanter produserte sin egen insektgift. Det viste seg at giften ikke bare virket pi lusene - niarihonene tkk også nedsatt fruktbarhet. Dermed ødela plantene de naturlige fiendene til skadedyrene. Vet for lite Professoren bruker selv gen Fordelene ved å bruke denne teknologien er så store at de oppveier risikoen, sier professor Odd Arne Olsen ved Norges Landsbrukshøyskole (NLH). Han driver selv grunnforsk ning på såkalte transgene kornsorter. Slektninger Olsen mener truslene er nokså små: Faren for genspredning avhenger av om det finnes beslektede arter som kan krysse seg med de genmodifiserte. Et kjent eksempel er oljeplanten raps, som krysser seg med ugrasset åkerkål. teknologiske metoder som torsk ningsverktoy, og ser ikke bort fra at genmodilisering med andre hensikter enn resistens kan være bra. Men usikkerheten er stor: Vi vet altfor lite om fliren for spredning av gener som er satt inn, sier hun. I lun avviser at plantene som dyrkes i Norge ikke har ville slektninger. I folge Nordal er det svært usikkert hvilke arter som kan krysses med hverandre i naturen. I 1993 slo en rapport fra Norges Landbrukshoyskole (NLH) låst at oljeveksten raps ikke kan krysse seg med det utbredte ugresset :ikerkal. Året etter viste danske forskere at de to artene krysses lett. Dessuten er det mulig at gener kan overføres mellom organismer som ikke er i slekt, ved hjelp av virus. Dette vet vi enda mindre om, fastslar Nordal. Kan true mangfold Det biologiske mangfoldet i Men av våre store landbruksplanter er det bare poteten som har en slektning som vokser vilt i Norge. Hvis en krysning først skulle skje, skal det mye til at det får noen negative konsekvenser. Olsen legger til at krysninger med ville planter kan motvirkes blant annet ved å plante belter av ikke-transgene sorter rundt jordene, som fanger opp pollenet fra de genmodifiserte sortene. økonomisk I USA har de dyrket transgene planter i flere sesonger. Disku naturen kan bli truet hvis planter med nye gener utkonkurrerer andre arter. Nordal forklarer at vi ikke kan si at det vil gå slik, men at det kan skje dersom ville planter Iår et gen som gir store fordeler i kampen for å overleve. er der 110(0 Ioerljell på ge,imodifiseite sorter og planter som blir Joivndret i i tradisjonell foredling, eller introdusert/ra andre land? vil si det. lgenskap ene til dagens planter er oppstatt gjennom naturens proving og tåiling over tre milliarder ar! Tradisjonell plantelbred ) ling gjennom krysning og utvalg skiller seg ikke prinsippielt fra dette. Når man derimot tar gener som gjør arktiske flyndrer i stand til a tale kulde, og setter dem inn i planter slik at de far lignende egenskaper, skaper man en organisme som aldri er prøvd ut i noe naturlig okologisk rom over tid. Laboratoriefårsok kan ikke erstatte det, sier Inger Nordal. sjonen om problemer som spredning av resistens hos skadedyr ligner de man har ved bruk av tradisjonell foredling, sier Olsen. tror spørsmålet om transgene planter eller ikke til slutt er en økonomisk diskusjon, sier han. Teknologien har fått kom mersielt gjennomslag USA. I Norge har vi ikke noe stort, konkurranseutsatt eksportlandbruk, slik som amerikanerne, derfor blir ikke vurderingene de samme. ser ikke noe press for å bruke transgene planter i norsk jordbruk umiddelbart. På sikt kan fordelene være store. Men vi kan vente til de er skikkelig prøvd ut, sier Olsen. Det norske regelverket er strengt, hvert enkelt tilfelle skal foreløpig vurderes før godkjenning. Det synes jeg er greit, legger han til. ANDREAS TJENRSHAGUEN Det er jo lett for oss i Norge a avvise genteknologien. Vi har rad til å spise godt uansett, sier seniorforsker Askild Holck ved Matforsk. Blir ødelagt I årene som kommer kan det bli knapphet pa mat i verden. Da trengs det effektive måter å øke avlingene på, understreker Holck, som sitter i den statlige Bioteknologinemda. 42 prosent av ANDREAS TJERNSHAUGEN Det gjelder å produsere nok mat til en voksende befolkning - på en økologisk forsvarlig måte. Altfor mange glemmer det siste, sier Aina Edelmann i Naturvernforbundet. Ensretting Naturvernforbundet er ikke prin sippielt imot genteknologi. Men organisasjonen mener at de genmodifiserte plantene som markedsføres idag, vil bidra til a gjøre situasjonen verre. genteknologi set ter inn turbofart pa utviklingen av industrijordbruket, med øk ende bruk av sprøytemidler og kunstgjodsel. Det er multinasjonale kjemi og landbruksselskaper som driver fram utviklingen. De verdens jordbruksproduksjon blir ødelagt av insekter, plantesykdommer, ugress, eller rate. Den absolutt enkleste maten a øke avlingene pa er a redusere disse tapene, fortsetter han. Itjor sommer meldte ameri kanske bønder om låm prosent høyere avlinger fra jorder med soyaplanter som var genmodi fisert slik at de talte sproyte middelet glyfosat. Samtidig gikk det med mindre ugrassmidler, fordi sprøytingen kunne gjøres mer effektivt. Glyfosat regnes blant de mest effektive ugressmidlene vi har, sier Holck. forsker fram noen få, veldig like typer planter som presses inn i markedet kloden rundt. Systemet ødelegger det genetiske mang foldet som er naturens eget sik kerhetsnett, hevder Edelmann. Sykt system Plantene som er gjort motstands dyktige mot sprøytemidler er forsøk på å holde liv i et sykt system, mener hun. Kjemi selskapet Monsanto markeds fører planter som taler ugrass middelet glyfosat - de også selger. Nye undersøkelser tyder på at glyfosat kan skade arveanlegget til dyr og planter. er ikke kompromiss løse. Det gar ikke an å slutte å bruke kunstgjodsel over natta. Men jordbruket ma innrette seg etter økologiske prinsipper. Vi vet av erfaring at løftene om sto re avlinger ved avanserte teknik Virkeligheten man ønsker et helt sprøytemiddelfritt landbruk, er ikke slike resistente planter noen vei i ga. Men jeg mener man ma forholde seg til at vi lever i en verden med industrielt landbruk og høyt forbruk av sprøytemidler. Askild Holck understreker at genmodifiserte planter bare er et av mange svar pa en inter nasjonal matmangel. Poteter som er motstandsdyktige mot virus og matplanter som motstår insektangrep er et par eksempler pa mulighetene. er klart at det får eller siden dukker opp insekter som overvinner hindringene. Det skjer alltid, enten man driver med genteknologi eller med andre metoder. Spørsmålet er heller hvor lang tid det tar, hvilket omfang reistente insekter far, og hva som er vunnet i mellomtiden, sier TIolek. ker ikke holder i det lange løp. Fra en til àtte Noen bønder jeg besøkte pa Fillipinene begynte å bruke én sekk kunstgjodsel pa risåkeren i I 1990 var jorden sa utarmet at de måtte bruke åtte sekker kunstgjodsel for å få de samme avlingene, fbrteller hun. de gikk tilbake til mer tradisjonelle metoder og sluttet å sprøyte kunne de igjen høste frukt, gronnsaker, røtter og fisk fra dikene og åkerkantene. I lengden er mangibld er den eneste maten å sikre matfbr syningen, låstslar Edelmann. 96 millioner europeere sier nei til genmodifiserte matvarer, ifølge en undersøkelse fra Greenpeace. 59 prosent av befolkningen i Danmark, Frankrike, llolland, Italia, Storbritannia og Sverige

11 frustrert fordi de ikke får Jeg og utslipp. Spis Generelt De er det bedre i velge varer som er produsert nær OSLO ** Natur & miljø Bulletin Returadresse: varig adresseendring Ettersendes ikke ved 20 Natur & miljø Bulletin temarnimmer Atid Krebsq 18 er generelt sett bedre for miljøet Oppg_ i C-BLAD Carisson Kanyama, pa institutt Universitetet i Lund. Kanyama har sett på hvordan svenske forskeren Annika enn animalsk mat, sier den ulike matvarer belaster miljøet, for miljø- og energisystem ved bade med tanke på energiforbruk ofte vet de ikke nok til å bruke den, sier Ruth Schukalla. Miljøvennlig mat i magen Forbrukerne mangler kunnskap Mindre kjøtt. Mer lokale grønnsaker. Men ikke som er full av informasjon om det «du helst ikke vil vite om tomater som er dyrket i drivhus. Dette kan du spise tror mange er Hun vil imidlertid ikke bare mat, sier Schukalla. med boken «Fakta på bordet» inneholder. Jeg syns det er være med og presse fram bedre vi kunnskap om det, kan vi maten din». Men hun vil ikke viktig å få fram at vi har et måter å produsere mat på. Har ta fra folk matgieden. valg. Det finnes forskjellige miljømerke maten. Det er tull! maten også, mener Schukalla. sjon. Da må det la seg gjøre med varene de selger. Men samtidig sier de at det ikke er mulig å Hver dorull og hvert vaskemiddel som går over disk i Norge er full av miljøinforma informasjon nok om hva maten Hun har nettopp kommet Forbrukerne har makt. Men SIRI LEHNE NILSEN N&M BulletIn legge ansvaret på oss med som tillater store mengder Landsforbund sier de har god dokumentasjon på de import myndighetene må ta sin del av importørene har et stort ansvar. importere, og kan for eksempel sprøytemidler, sier hun. Sehukalla ønsker seg miljøinformasjon på maten. Norges Kooperative styre unna produkter fra land velger hva de vil jobben, understreker hun at handlevogn. I tillegg til at Roveien 9, Postboks 115, As. En kunnskapskilde og et pedagogisk hjelpemiddel Matvare- og virkesproduksjon som dekker Et rent og variert naturmiljo for trivsel og god helse Jord, skog og landskap som basisfor verdiskaping grunnleende behov for mat og husly inn- og utmark. Gjennom NIJOS får samfunnet Befolkningens livsgrunnlag og velferd forutsetter tilgang på informasjon og kompetansetjenester forvaltning og bruk av naturen til: en bærekraftig bruk av naturressursene. som er nødvendige får å sikre en bærekraftig og formidling av data om ressursgrunnlaget i NIJOS bidrar til dette gjennom innsamling Telefon Telefaks Norsk institutt for jord- og skogkartlegging bananer og koteletter. WNIJOS Det er mer miljøintormasjon på såpe og doruller enn på importere spanske tomater de dyrket fram i oljefyrte sjonen er svært forskjellig, sier selviblgelig velge den norske mindre kjøtt. Vegetarmat hun, og viser til en sammen Norge og New Zealand, bor man varianten. Med mindre produk ligning mellom svenske og spanske tomater: I Sverige blir dyrket på friland. Hvis samme vare lages både i drivhus. Da er det bedre a gress (f.eks. sau) framfor dyr som spiser kraftfôr. SIRI LEHNE NILSEN N&M BulIetin Kjøp årstidens mat. Handle på nærbutikken - Kjøp varer som er produsert i din region. Dyrk frukt, grønnsaker og bær i din egen hage. Høst av naturen: bær, sopp, fisk og vilt. du slipper å kjøre bil. så Kilder: Naturskyddsf&eningens brosj>ie.maten slukar energi. og Ruth Schukallas bok.fakta pà bordet.. Hvis du vil spise mer miljøvennlig, kan du følge rådene på denne listen; Spis mindre kjøtt og mer grønnsaker. Når du først skal spise kjøtt: Velg vilt. Eller husdyr som spiser Boks 6891 St Olavs plass 0130 Oslo