Tiltak og status BOFU ved fakultetet (oppfølging av styresak 6/10) (2009/3534)

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Fakultetsrådet ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Til: Fakultetsrådet Tiltak og status BOFU ved fakultetet (oppfølging av styresak 6/10) (2009/3534) Dokumenter i saken: Notat datert , oppfølging av styresak 6/10, fra universitetsdirektør (2009/3751) Notat datert , tiltaksliste BOFU ved TN, fra dekan til universitetsdirektør (2009/3534.6) Notat datert , vedr. BOFU-prosessen, fra tjenestemannsrepr. ved TN til fakultetsledelsen Vedlegg til saksframlegg fakultetsrådets møte 1. juni 2010: A: oversikt over antall og type stilling tilknyttet institutt B: oversikt over hvilke emner som er lagt ned, opprettet og endringen i det totale antall emner ved fakultetet C: omfang laboratorieaktivitet i studieprogrammene D: potensiell innsparing årsverk på laboratoriene E: potensiell reduksjon i kostnader ved nedbemanning på basisbudsjettet F: Oversikt over administrativ bemanning og arbeidsoppgaver/ansvar, samt vurderinger av omfang og organisering Bakgrunn Styret ved Universitetet i Stavanger hadde i møte i februar oppe sak om BOFU, og tiltakslistene som var meldt inn fra hver enhet (sak 6/10). I etterkant av møtet sendte universitetsdirektøren ut et notat, datert , om forventet oppfølging ved fakultetet. Ny frist for rapportering til styret om status og fremdrift i tiltakene, samt mer konkrete handlingsplaner er 1. juni I sitt notat/innspill til styret pr utgangen av 2009 skisserte dekan ved fakultetet tiltak som skulle gi redusert behov for årsverk på ca 15 i løpet av tre år. Av disse skulle ca 12 årsverk være resultat av effektiviseringstiltak som skulle være synlig allerede fra høsten Resultatene er synlige, men effekten kommer seinere enn planlagt. De resterende 3 skyldtes netto avgang (5 slutter og 2 erstattes). I løpet av våren har fakultetet fortsatt arbeidet med kartlegging av laboratorieaktivitet knyttet til undervisning, og endringer i emneporteføljen. Resultatene er en reduksjon i antall studiepoeng og emner (se detaljer lenger ned). Dekan forventet effektivisering tilsvarende minimum seks vitenskapelige årsverk på bakgrunn av disse endringene. Imidlertid viser foreløpige arbeidsplaner at den forventede innsparingen går til økning i forskningstid til aktive forskere og ikke til erstatning for midlertidig ansatte eller til andre oppgaver. Dette vil dekanen arbeide videre med, med mål om å redusere kostnadene knyttet til midlertidig ansatte i undervisningsstillinger. Forsinkelser i tilbakemeldingene fra fagmiljøene har forsinket hele prosessen. Imidlertid har nærmere analyser og kartleggingen av aktiviteten på laboratoriene medført at dekan nå fremmer ytterligere og justerte forslag til tiltak. Dette innebærer forslag om redusert bemanning i såkalte tekniske stillinger finansiert over basisbudsjettet tilsvarende ca tolv til tjue årsverk i løpet av de neste to til tre år (viser til side 7). Vedtak fattet i styret i sak 6/10 vedrørende TN: 1. Legge ned enkeltemner, samt omlegging fra 5 til 10 studiepoengsemner. 2. Omorganisering av laboratorievirksomhet, herunder en kritisk gjennomgang av omfanget av laboratorieinnslag i de ulike ingeniørutdanningene med mål om ressursbesparing tilsvarende minimum 6 årsverk. 3. Redusere staben gjennom naturlig avgang og redusert bruk av midlertidige ansatt. Styret forventer videre at fakultetet gjennomgår den samlede administrative organiseringen, og arbeidsdelingen ved fakultetet, herunder administrativ bemanning ved institutt for petroleumsteknologi. Styret forventer at fakultetet organiserer det samlede administrative arbeidet i tråd med de anbefalingene som ble gjort av arbeidsgruppe for fokusområde 7 i 2008 om å holde en mest mulig enhetlig administrativ struktur gjennom hele organisasjonen i fordeling av oppgaver og fullmakter. Fakultetet må redegjøre nærmere for status i arbeidet innen 1. juni 2010, herunder hvilke forpliktende og konkrete tidsplaner en har for arbeidet i perioden fram til og med /12

2 Strategiske betraktninger ifm gjennomføringen av BOFU Fakultetets handlingsplan må ligge til grunn for de vurderinger og tiltak som foreslås gjennomført i fm BOFU. I handlingsplanen heter det blant annet at fakultetet vil i treårsperioden spesielt fokusere på fire hovedområder: Disse er: styrke undervisnings- og utdanningskvaliteten øke forskningsinnsatsen tilpasse aktiviteten til ressursene tydeliggjøre nyskapingsprofilen Bakgrunnen for dette er at relevante og velstrukturerte studieprogrammer er avgjørende for å tiltrekke oss gode studenter. Økt forskningsintensitet er også et viktig tiltak for å styrke utdanningen fordi aktive og entusiastiske forskere har det beste grunnlaget for å være gode forelesere. Planmessig ressursbruk og skarpe prioriteringer er avgjørende for å skape det handlingsrommet som trengs for fakultetets videreutvikling. Fakultetets langsiktige mål for perioden er: Bli Norges fremste teknologiske universitetsmiljø innenfor utvalgte fagområder, bl.a. boring og økt oljeutvinning Videreutvikle doktorgradsprogrammene, og aktuelle programområder innenfor disse Utvikle og videreutvikle sentre som CORE, CIAM og SEROS, samt delta i utviklingen av et senter innen effektiv og bærekraftig energibruk. Ha fullverdige utdanningsløp - Bachelor, Master og PhD i: - Teknologiske fag - Flere naturvitenskapelige fag - Teknologiledelse Studentperspektivet Den største verdiskapningen ved et universitet er kvaliteten på de uteksaminerte kandidater. Derfor er undervisningen og studentenes opplevelse av den viktig. Et viktig perspektiv for TN har derfor vært studentenes perspektiv. Vi har tilstrebet en bedre balanse mellom opplæring og (selv)læring. Av den grunn har vi (fra høst 2010) satt 24 timer pr uke som maksimal (gjennomsnittlig for semesteret) tilrettelagt undervisningsopplegg for studenten. Hittil har tradisjonen i hovedsak vært at det er satt av rammer (tid) til undervisning og øvelser, men ikke til laboratorieøvelser. Laboratorieaktivitet har i de fleste fagmiljø blitt planlagt og tilbudt i tillegg, og ikke som del av det samlede tilrettelagte undervisningstilbud, heller ikke i form av uttelling i studiepoeng. Det har ført til at studentene har opplevd mye tilrettelagt opplegg (ut over 24 timer), med lite tid til å studere og reflektere. Grepet vi har gjort er å kreve at laboratorieøvelser skal inngå som del av studiepoeng i emnene og som del av de 24 timene pr uke. Dette har vi gjort i forståelse med studentene, som støtter tenkningen. Vi håper dette kan bidra til økt gjennomstrømning. Dekan ønsker i den videre prosessen også å redusere omfanget på obligatoriske laboratorieaktiviteter i studieprogrammene. Denne beslutningen er basert både på vurderinger knyttet til selve læringsutbyttet studentene har gjennom aktivitetene på lab, og på tilbakemeldinger fra studentene om mange innleveringer og øvinger som skal gjennomføres samtidig (kommentarer i fm sluttevaluering av emner). Men vurderingen er også tuftet på våre interne analyser av egen aktivitet og kontakt med andre institusjoner. Se detaljer lenger ned i teksten. Formålet med studiene Hovedformålet med studiene er å gi studentene kunnskap. Denne kunnskapen skal danne grunnlaget for utvikling av kompetanse, dvs. evnen til å utføre et konkret stykke (selvstendig) arbeid i arbeidslivet. Laboratorieaktivitet kan bidra til utvikling av ferdigheter og kompetanse, men ressursene vi får tildelt fra staten setter begrensinger. Studenter og arbeidslivet - må påregne ett til to års hospitering i arbeidslivet før kandidatene kan anses for å være kompetente. Dette er ikke noe nytt, og er noe arbeidslivet har tilpasset seg. Det tas opp her fordi det kan være viktig å være bevisst på at det vi tilbyr studentene våre først og fremst er teoretisk kunnskap, som gjør dem i stand til å følge med i utviklingen av faget, teknologien - og samfunnet som helhet (dvs. livslang læring). 2/12

3 Redusert tid brukt på klasseromsundervisning Det har hittil i prosessen (våren 20010) i stor grad vært opp til foreleser selv å vurdere det pedagogiske opplegget, hvor laboratorieaktivitet inngår, dvs. å avgjøre hvor mye lab som får plass innenfor rammene. Frem til nå har de fleste forelesere beholdt antall timer laboratorieaktivitet, og redusert på ordinære forelesningsstimer. Det er imidlertid behov for å se grundigere på denne løsningen. Det kan bety at foreleser har fått redusert sin tid som brukes til undervisning. Dette skulle åpne for at behovet for forelesere totalt sett skulle gå ned. Imidlertid vil det ikke bli noen effektiviseringsgevinst av betydning dersom fakultetet skal legge retningslinjene fra rektor om at alle vitenskapelig ansatte skal få like mye tid til forskning (det forutsettes at de dokumenterer sin forskning) som til undervisning. Fordi det er meget få ved TN som per i dag har like mye tid til forskning som til undervisning, antar vi at reduksjon i antall vitenskapelig ansatte av denne grunn vil være beskjeden. Datagrunnlag for dette er ennå ikke klart. Instituttene arbeider med fastsetting av arbeidsplanene i disse dager, og skal etter planen ha dem signert innen 1. juni. Som en del av universitetsbyggingen er det positivt med økt forskningstid pr ansatt. Fakultetet har også i egen handlingsplan fastsatt mål om å øke antall publikasjoner. Utfordringen er at vi per i dag ikke er finansiert for organisering med lik avsatt tid til forskning og undervisning. På sikt vil vi imidlertid kunne få de som ikke er aktive forskere til å undervise mer, og det vil kunne gi de aktive forskerne den rette balansen. Laboratorium og teknisk støtteaktivitet Etter våre innspill har vi kommet til en ny erkjennelse mht bruken av undervisningslaboratorier. Vår analyse er at de ressurser vi bruker på denne delen av undervisningen ikke står i forhold til de ressurser vi får tildelt fra staten. Vi har per i dag ca 36 laboratorieansatte (ingeniører). De 36 ansatte i såkalte tekniske støttestillinger dekker hele laboratorie- og den tekniske aktiviteten ved fakultetet, det vil si støtte til undervisning, forskning, veiledning, drift og vedlikehold, innkjøp og HMS arbeid. Vi har så langt spesielt sett på støtte til undervisningsaktivitet, eksklusiv veiledning til bachelor- og masteroppgaver. Målet er å kunne opprettholde det samme undervisningstilbudet med ca 24 laboratorieansatte. Ved å redusere mengde obligatorisk lab, vil det pedagogiske opplegget endres noe. Det antas ikke å påvirke det faglige innholdet av betydning. Studentene skal kunne oppnå samme teoretiske kunnskap som før. Forskningsaktiviteten er i større og større grad finansiert ved hjelp av eksterne midler. Denne aktiviteten belaster driftsbudsjettet på laboratoriene og den belaster de tekniske støttestillingene. Det er derfor rimelig, og faktiske også et krav i våre retningslinjer at bidragsyter/oppdragsgiver også skal dekke disse kostnadene. Noe av bemanningen i form av tekniske støttestillinger må derfor dekkes inn ved hjelp av ekstern finansiering fremover. Vi må også gjennomgå og vurdere om all vår tekniske bistand støtter godt nok opp om dagens aktivitet i utdanning og forskning. Kanskje bør støtten tilbys i annen form, bruk av ny teknologi, større grad av gjenbruk eller omlegging av arbeidsoppgaver, eventuelt om tjenester kan kjøpes inn fra eksternt hold fremfor å ha det innenfor eget hus. Dette gjelder for eksempel verkstedstjenestene (2 personer) og Unix anlegget (en person). Nye masterstudier V ønsker i dag ikke å redusere på det eksisterende studietilbudet. De grep vi foretar er endringer for å bevare, og for å kunne utvikle oss. Vi ønsker å fortsette universitetsbyggingen, og i den sammenheng er studietilbud på masternivå viktig. I henhold til fakultetets gjeldende handlingsplan etableres Master i geologi, som starter første opptak i høst. Dette er et ledd i videre bygging og faglig fornying av porteføljen ved fakultetet. Videre ønsker vi å etablere et restrukturert studietilbud innen master i matematikk og fysikk. Dette innebærer også en rasjonalisering av eksisterende studieportefølje. Satsingen inngår som del av fakultetets langsiktige strategi. Den siste strategiske satsing (innen undervisning og forskning) er etablering av mastergradstilbud i bærekraftig energiteknologi. Denne etableringen ble forsert pga etableringen av CenSe. Dette studieprogrammet vil kreve ca 60 studiepoeng, derav nye studiepoeng (eller ca 3 årsverk). Den tyske lærerstolen (professorat) var innebygget i denne bemanning, samt ytterligere en 1. amanuensisstilling (finansiert ekstra sentralt, dekkes inn av naturlig avgang ved fakultetet om noen år). Det var ingen kvalifiserte søkere til professoratet, og det er usikkert om og når vi får besatt den tyske lærerstolen. Situasjonen er derfor den at vi ikke vil ta opp studenter til dette studiet i høst. Vi håper imidlertid situasjonen er avklart til neste høst. Markedet for fagkompetanse innen dette området (globalt og nasjonalt) er stramt. Programevalueringer/implementering av kvalifikasjonsrammeverk Fakultetet har vedtatt og opprettet programkomiteer for gjennomføring av programevalueringer på utvalgte program. Utplukk av studieprogram er gjort i samarbeid med studentrepresentanter, som også deltar aktivt i komiteene. Eksterne representanter, primært fra næringslivet, deltar også i komiteene. Fakultetsledelsen anser 3/12

4 gjennomføringen av dette tiltaket som svært viktig også i fm gjennomføringen av BOFU, og i oppfølgingen av fakultets handlingsplan og styrking av undervisnings- og utdanningskvaliteten. Rapportene fra evalueringene vil legges til grunn for vurderinger av tiltak i videre utvikling av studieporteføljen. Det forventes også at rapporten vil underbygge og bidra til kvalitetssikring av de tiltak som planlegges gjennomført. Gjennomstrømningen i studieprogrammene er avhengig av studieprogram med god struktur og koordinering, og som oppleves relevante i forhold til arbeidslivets behov. Bemanningssituasjonen ved fakultetet Det er avgjørende for fakultetet at vi klarer å utarbeide en strategisk bemanningsplan for både kortere og lengre perspektiv. Det var på denne bakgrunn dekan allerede før BOFU vedtaket i styret ved UiS startet arbeidet med å nedsette en arbeidsgruppe som skulle arbeide frem grunnlag for en slik plan. Planen må være forankret i fakultets strategi og handlingsplan, og bemanningen må tilfredsstille det aktivitetsnivået som fakultetet planlegger. Aktivitetsnivået må igjen henge sammen med tilgangen til ressurser. Mye av det arbeidet som så langt er gjort ifm BOFU er utført for å komme frem til et aktivitetsnivå som er tilpasset ressursene. For å kunne si noe om dimensjonering av studieprogram med mer må vi kjenne organiseringen av aktiviteten og iverksette tiltak som bidrar til justeringer. I vedlegg A følger oversikt over antall og type stilling tilknyttet det enkelte institutt, sammen med oversikt over antall studenter og ph.d stillinger pr institutt. Naturlig avgang v/tn i Bofu perioden : Ved beregning av naturlig avgang i fm tiltakslista i desember valgte vi å legge til grunn en aldersgrense på 70 år (født 1942 eller tidligere), da erfaringen hittil er at vitenskapelig ansatte blir stående så lenge i sin stilling. Tre personer som er ansatt i faste professorstillinger (100 %), slutter i løpet av Bofu perioden på grunn av aldersgrense. Her kan også nevnes at en av disse stillingene allerede er erstattet med ny professor. Med andre ord vil effekten av reduksjon som følge av naturlig avgang da kunne bli maksimum to stillinger (fagområdet matematikk - IMN). Legger vi til grunn fylte 67 år i Bofu perioden som grense for naturlig avgang (pensjonsalder),) er det derimot tretten fast ansatte som oppnår pensjonsalder, i tillegg til ovennevnte (født 1945 eller tidligere). Herav Type stilling: En administrativ ansatt En overingeniør En amanuensis En studieleder (prodekan) En instituttleder To førsteamanuenser Seks professorer Fagområde: Fag- og studiesaker Elektro lab (IDE) Fysikk (IMN) TN-ledelse/administrasjon TN-ledelse/ administrasjon/ faglig: Indøk Matematikk (IMN) og Energi (IKM) Fysikk (IMN), boring (IPT), bygg (IKM), 2 reservoar (IPT), produksjon (IPT) Stillinger med midlertidig ekstern finansiering v/tn: Pr. mai 2010 er følgende faste stillinger midlertidig finansiert med eksterne midler:: Professor - risikostyring Basisbudsjett pr Professor improved oil recovery Basisbudsjett pr Professor improved oil recovery Basisbudsjett pr Professor biologisk kjemi Basisbudsjett pr NB! Muligens tidligere! Professor biologisk kjemi Basisbudsjett pr NB! Muligens tidligere! Professor - senterleder CenSe (50%) Basisbudsjett pr Avdelingsingeniør biologisk kjemi Basisbudsjett pr Førsteamanuensis Kjemi og miljø (70 %) 70 % eksternt finansiert inntil videre Som det fremgår av oversikten er mye av den naturlige avgangen i antall vitenskapelige stillinger i prinsippet allerede blitt erstattet gjennom at det er tilsatt i faste stillinger med midlertidig ekstern finansiering. Antall professorer som går av sammenfaller med antall professorer som er eksternt finansiert. Men fagområdene er ulike. Det er i fm tilsetting i eksternt finansierte stillinger foretatt strategiske satsninger (risikovurdert i forhold til en mulig økning i basisfinansiering fra KD etter at vi ble Universitet). Ved hjelp av ekstern finansiering har vi kunnet bygge opp vår kompetanse og kapasitet i de nye fagområdene biologisk kjemi, geologi og boring (avansert oljeutvinning), og videre satsning på risikostyring (operasjonell risiko). Fakultetet har stor andel naturlig avgang i et litt lengre tidsperspektiv enn det BOFU-prosessen omfatter. Som internt notat fra personalavdelingen datert viser, vil fakultetet ha ca 20 årsverk som går av om 8-10 år. 4/12

5 Vi må derfor utarbeide en strategisk bemanningsplan som sikrer oss riktig kompetanse til rett tid. Dette for å opprettholde videre satsning, samt sikre at kvaliteten opprettholdes og ivaretas. Til en viss grad må det også være økonomisk handlingsrom til i en overgangsperiode å tåle en viss grad av overlapp i stillinger. Dette er viktig for å sikre videreføring av forsknings- og undervisningskompetanse. I noen fagmiljø sliter fakultetet i dag med å rekruttere inn til vitenskapelige stillinger. Dette er mest sårbart i de mest konjunkturutsatte fagområder. Nå er det mest kritisk innenfor byggfag. For ca 8-10 år siden hadde vi tilsvarende situasjon innenfor data. Bemanningsplanen må derfor også fange opp slike problemstillinger. Og rekrutteringsstillingene kan brukes enda mer bevisst inn i de langsiktige bemanningsplanene enn det vi gjør i dag. Midlertidig ansatte Det er i føringene gitt fra dekan i fm arbeidsplanleggingen for studieåret 2010/2011 forventet at antallet midlertidig ansatte skal reduseres. Fast ansatte som får frigjort tid i arbeidsplanen skal ta på seg ytterligere oppgaver. Imidlertid medfører retningslinjene fra rektor om at fast vitenskapelig ansatte skal ha tilnærmet lik forskningstid som undervisningstid at mye av frigjort tid går til økning i forskningstid. Endring i organisasjonsstruktur - Instituttsammeslåing På bakgrunn av vedtaket gjort i styrets møte 23. mars (sak 32/10) om endring i styringsform, og innføring av institutt- og fakultetsstyrer, ønsker dekan at det tas opp til diskusjon en endring i instituttstruktur og antall institutt ved fakultetet. I tillegg har det kommet en henvendelse fra SV og Institutt for økonomi og ledelsesfag (IØL) om vurdering av en eventuell sammenslåing av dette instituttet og Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging (IØRP) ved TN. Det er etter innledende diskusjoner kommet frem til at vi vil arbeide videre med dette og det er derfor foreslått at det nedsettes en liten utredningsgruppe med to representanter fra hvert institutt (dekanene setter ned gruppen etter forslag fra instituttene) for: Vurdere og konkretisere samarbeidsmuligheter mellom de to instituttene og se på faglige, administrative og organisatoriske konsekvenser og muligheter knyttet til et mulig samarbeid Vurdere om det er nødvendig/ønskelig med organisasjonsmessige omlegginger for å få til et tett samarbeid Gruppen bør kunne avlevere en "diskusjonsskisse" til fakultetene innen 1/7 og en anbefaling innen 15/10. Fra TN foreslås følgende representanter inn i gruppa: Professor Frank Asche Instituttleder IØRP - Hans Jacob Fevang En eventuell sammenslåing av disse to miljøene, organisert under TN, ville bidra til at fakultetet kommer ett steg nærmere vår målsetting om å styrke fagområdet teknologiledelse. Dette gjennom at vi da vil være i stand til å tilby et helhetlig femårig løp innenfor industriell økonomi. Det kan også nevnes at TN i flere år har hatt det faglige ansvaret for undervisningen i to av de grunnleggende emnene til bachelorstudenter på IØL. Videre vil vi oppnå bedre koordinering av den samlede kompetansen innenfor økonomi og finans på UiS. Den økonomiske situasjonen I prinsippet skal den statsfinansierte aktiviteten ved UiS gå i balanse ved årets slutt. Den aktivitet som fakultetet har skal kunne dekkes inn av den årlige bevilgningen. Pr utgangen av 2009 hadde fakultetet over de siste tre [?] årene et registrert overforbruk i forhold til statsfinansieringen på totalt kr 9,9 millioner. Dette beløpet må hentes inn igjen for å komme i balanse, og kom som en reduksjon i rammen som er tildelt for Pr utgangen av 1. tertial 2010 tilsier prognosene at fakultetet ved årets slutt (dersom vi ikke innfører tiltak nå) vil ha økt overforbruket fra ca kr 9,9 millioner til ca 14 millioner. Dette er en økning på over 4 millioner. Aktivitetsnivået har ikke økt det siste året. Men vi har generelt for høye lønnskostnader, kombinert med et stadig mer presserende behov for nødvendige investeringer og vedlikehold for å kunne opprettholde driften, i tillegg til at fakultetet ble pålagt å dekke inn deler av husleiekostnader knyttet til satsningen på Biologisk kjemi i Måltidets hus. Andre prognoser over mulig finansiering av fakultetet for 2011 viser at vi på bakgrunn av flere studenter som produserer studiepoeng vil få en økning i bevilgningen. Imidlertid vil ikke denne inntektsøkningen dekke vårt akkumulerte overforbruk, og det vil i praksis tilsi like stramt driftsbudsjett også i Dagens driftsbudsjett er urealistisk lavt på totalt 7,5 mill (som skal dekke alle kostnader utenom lønn) mens forbruket var 13,2 millioner i Fakultetet produserer godt og oppnår fortsatt økning i studie- og forskningspoengproduksjonen. Søkningen til våre studieprogram er fortsatt god. Imidlertid er det bekymringsfullt at økningen tilsynelatende i stor grad kommer av økning i antall opptatte og registrerte studenter, og ikke i form av økt produksjon pr student. Det positive her er 5/12

6 at fakultetet da har et potensial til i økt finansiering fra staten dersom studiepoengproduksjonen pr student går opp i forhold til dagens nivå. Tiltak som kan bidra til økt gjennomstrømning i studieprogrammene er derfor viktig å prioritere. Fakultetet har i inneværende år budsjettert med totalt ca 13 millioner. Dette beløpet er lagt inn som en del av det totale driftsbudsjettet ved fakultetet før videre fordeling ut til instituttene. Vi har dermed gjort oss avhengig av at omfanget på den eksternt finansierte virksomheten opprettholdes på dette nivået, og aller helst øker i årene fremover. All aktivitet knyttet til oppdrag for eksterne bidragsytere må også finansieres av disse. OH-satsen skal opp til behandling i egen sak i styret i juni. Viser forøvrig til egen sak i fakultetsrådets møte 1. juni. Gjennomgang og endringer i studie- og emneporteføljen Som del av oppfølgingen av vedtaket i styret har universitetsdirektøren bedt fakultetet utarbeide oversikt over endringene i emne- og studieporteføljen (hva er nedlagt, endret). Vi viser til vedlegg B til saken. Her er en oversikt over antall emner som er lagt ned, opprettet og netto endring i det totale antall emner ved fakultetet. Reduksjonen gjennomført i den planlagte undervisningsaktiviteten i eksisterende studieprogram er på totalt 60 sp (tilsvarer ca 3 årsverk). Dette er hentet inn gjennom å legge ned/ikke lenger tilby emner med mindre enn ti studenter og legge ned rene valgemner. Som del av emnerevisjonen er 42 emner på 5 studiepoeng delvis erstattet av 12 emner på 10 sp og 2 emner på 15 studiepoeng. Dette betyr en netto reduksjon på 28 emner. Antall studiepoeng knyttet til laboratorieøvelser utgjør totalt 190. Dette har frigjort tid og ressurser hos vitenskapelig tilsatte på flere studieprogram. Det er også fastsatt normer for omfang undervisning pr vitenskapelig stilling, og norm for omfang av totalt tilrettelagt undervisningsaktivitet fra fakultetets side overfor studentene. Den vedlagte oversikten viser også endringen fra fem til ti studiepoengsemner. Fakultetets tidligere strategiske og ressursmessige valg om å organisere ingeniørutdannelsen som en matrise medfører at noen emner fortsatt tilbys som femstudiepoengsemner. Dette grunnet fagets egenart, og for å tilfredsstille studieprogrammenes behov. Fakultetet har målsetting om maksimum å tilby fire emner pr semester i alle studieprogram. Dette er det kun ett institutt som pr i dag ikke klarer å tilfredsstille. Dekan har derfor opprettholdt målsettingen til instituttleder. Videre kan nevnes at rammeplanen for ingeniørutdanning revideres for tiden, og her er det blant annet foreslått at minste emneomfang skal være 10 sp. For å rasjonalisere og effektivisere eksamensavviklingen har dekan fastsatt tidsbruk pr eksamen til tre timer på emner med 5 studiepoeng. Dette gir rom for to eksamener pr dag om nødvendig, og det gir også den effekt at høstsemesteret har ei uke mer til disposisjon for undervisningsaktivitet, og fordelingen blir jevnere mellom høst og vår. Som vedlegg B viser vil oppstart av nytt mastergradsprogram innen petroleumsgeologi (vedtatt tidligere) gi 70 nye studiepoeng. Tilbudene er etablert på bakgrunn av strategiske vurderinger og vedtak gjort av styret etter anbefalinger fra dekan og fakultet. Dekan har besluttet og ikke å ta opp studenter på det nye studietilbudet innen Bærekraftig energiutvikling, se kommentarer lenger opp i dokumentet. Fakultetet vil arbeide videre med å frigjøre tid, omfordele arbeidsoppgaver med mer hos fast vitenskapelig ansatte, slik at arbeidsfordelingen mellom stillingene blir jevn, og for å erstatte og redusere behovet for midlertidig ansatte i undervisningsoppgaver. Kartlegging og analyser av undervisningsaktivitet på laboratoriene Gjennomgangen og kartleggingen av laboratorieaktiviteten viser at vi har pr i dag tilknyttet 34,75 fast ansatte i tekniske stillinger finansiert av midler fra basis. I tillegg er 1,25 stillinger tilsatt fast, men med finansiering fra eksterne kilder. Totalt er det pr mai 2010 tilsatt 36 drifts- og teknisk personale ved fakultetet. I hovedsak ivaretar disse stillingene undervisningsrelaterte oppgaver, men dette varierer fra institutt til institutt. Noen stillinger er også rene forskningsteknikere. Omfanget av aktivitet knyttet til veiledning av kandidater (bachelor- og masteroppgaver) og forskning er foreløpig ikke kartlagt. Hvert institutt har levert inn oversikter over omfang og bruk av laboratorieansatte i undervisningsrelaterte aktiviteter (øvinger og retting). På bakgrunn av disse oversiktene er tallene sammenfattet og sammenlignet på tvers av institutt og studieprogram. Arbeidsgruppen har blant annet sett på følgende: 6/12

7 Oversikter over omfanget i de enkelte emnene Oversikt over emner med høyest antall laboratorieingeniørtimer pr student Oversikt over laboratorieingeniørtimer pr student og studium/retning, og antall emner med lab Samlet omfang pr studieprogram Grafisk fremstilling av omfang laboratorieaktivitet i studieprogrammene (vedlegg C) Antall laboratorieingeniørtimer benyttet til øvinger og retting av disse pr institutt Antall laboratorieingeniørtimer totalt knyttet til undervisningsaktiviteter (øvinger og retting av innleveringer) er beregnet å utgjøre om lag timer pr år. Dekan vurderer å fastsette normer for det totale omfanget på laboratorieaktivitet pr program. Her må det i tilfelle tas noe hensyn til fagets egenart, eventuelle føringer i revidert rammeplan for ingeniørutdanningen og andre strategiske forhold og vurderinger. Dette er en prosess som trenger mer tid og som må fortsette utover høsten. Hvilke vurderinger og kriterier som skal legges til grunn må fastsettes. Ny rammeplan for ingeniørutdanning kan også legge nye føringer for dette arbeidet i form av endret læringsutbytte og andre faglige krav til dybde/bredde og praksis mm. Kartleggingen av undervisningsrelaterte aktiviteter (basert på tall gitt fra instituttene selv) på laboratoriene, viser stor variasjon i faktorer som bestemmer tidsbruken til de laboratorieansatte. Viktige faktorer er bl.a. antall studenter per øving, antall øvinger, antall innleveringer per student og antall studenter for hver innlevering. Det fremkommer av tallene at kultur og arbeidsmåte har utviklet seg forskjellig. Enkelte miljø bruker mer tid på retting av innleveringer enn på selve planleggingen og gjennomføringen av øvingene. Tallene er utslag av mange innleveringer/øvinger pr student uten noen felles innleveringer. Regneeksempler viser at dersom dekan fastsetter norm for antall studenter pr innlevering/øving (for eksempel i grupper på minimum 3 studenter, og antall innleveringer pr gruppe som skal rettes til maksimum 6 pr emne) vil dette gi en potensiell innsparing på nesten ti årsverk på laboratoriene. Se vedlegg D hvor disse tallene fremkommer. I våre videre analyser og vurdering av potensialet for effektivisering og rasjonalisering har vi tatt utgangspunkt i disse normene (min 3 pr gruppe og max 6 innleveringer/øvinger pr emne). Videre har vi anslått at ansatte på laboratoriene bruker tilsvarende ca 40 % av arbeidstida si knyttet opp mot undervisningsrelatert aktivitet knyttet til emnene (basert på normene for vitenskapelig tilsatte). Tallene i vedlegg D viser at dette tilsier at vi da har behov for under 20 årsverk på laboratoriene. Det skal bemerkes at kartleggingen foreløpig ikke omfatter tall for tidsbruk til veiledning av studenter på bachelor- og masteroppgaver (eller PhD-kandidater). Inntil vi har datagrunnlag for disse aktivitetene, antar vi at dette dekkes inn av de øvrige 60 % av stillingene. Enda mer bruk av studentassistenter til gjennomføring og retting av studentaktivitet på laboratoriene vil også kunne gi reduserte kostnader og øke fleksibiliteten (se også kommentarer nedenfor ifm hvordan andre institusjoner organiserer dette). Vi ser imidlertid at særskilte krav til HMS kan føre til begrensinger eller behov for ekstra opplæring av assistentene. Sammenlignet med andre institusjoner I forbindelse med kartleggingsarbeidet har vi også tatt kontakt med andre institusjoner om organiseringen og bemanningen på laboratoriene. Vi har vært i kontakt med blant annet NTNU, UiA, HiB og HiT, samt sett på tall i DBH for disse institusjonene. Alle har færre stillinger tilknyttet laboratoriene enn TN. Hovedsaklig ivaretar disse stillingene aktiviteter knyttet til undervisning, bortsett fra på NTNU, hvor det også støttes opp om forskningsaktiviteter. Laboratorieansatte er også i større grad finansiert ved hjelp av eksterne midler. Til rettinger benyttes i stor grad studentassistenter og undervisningsassistenter, ikke vitenskapelig tilsatte. Forslag om nedbemanning En av fakultetets hovedmålsettinger i gjeldende periode er å tilpasse aktiviteten til ressursrammene. Det er ikke økonomisk rom for å opprettholde omfang og nivå på laboratorieaktiviteten ved fakultetet. Fakultetet får kompensert for høyere kostnader knyttet til teknisk utdanning gjennom høyere sats pr 60-poengs enhet i tildelingen fra staten. Imidlertid dekker ikke denne forhøyede tildelingen de reelle kostnadene. Dekan ønsker derfor å redusere den tekniske bemanningen, som belaster basisfinansieringen på fakultetet, med tilsvarende tolv årsverk innen Dette vil gi en potensiell innsparing på lengre sikt på totalt ca kr 6,6 millioner i bare lønnskostnader (basert på den gjennomsnittlige årslønnen som er på kr ,- i 2010 budsjett). I tillegg kommer andre direkte og indirekte kostnader knyttet til stillingene (kontor, reise, rekvisita, andre driftskostnader). Videre ønsker dekan i løpet av de kommende tre til fire år ytterligere reduksjon i antall teknisk/administrative stillinger som finansieres av basismidler. Dette kan gjøres gjennom at stillinger til støtte for forskningsaktivitet og veiledning av stipendiater med mer belastes eksterne midler/prosjekter. Ca 8 stillinger bør kunne finansieres på 7/12

8 denne måten. Det vil si totalt en reduksjon i antall tekniske stillinger på basisbudsjettet på ca tjue stillinger innen Totalt vil dette kunne gi en innsparing i rene lønnsutgifter på ytterligere ca kr 4,4 millioner. En reduksjon på totalt tjue stillinger tilknyttet laboratorieaktivitet på det basisfinansierte budsjettet vil dermed gi en potensiell innsparing på ca kr 11 millioner i rene lønnskostnader i 2010-tall (se vedlegg E). Det vil i fm selve omstillingen og nedbemanningen kommer en del kostnader knyttet til kompetanseendring, sluttpakker og eventuell ventelønn mm. Dette antas imidlertid ikke å bli dekket av fakultetets basisbudsjett. Alternativt vil en nedbemanning kun gjennom naturlig avgang i denne stillingsgruppen til sammenligning gi en potensiell innsparing i form av rene lønnskostnader på ca 1,7 millioner innen 2014, og ca kr 4 mill innen Dersom styret ved UiS godkjenner dekanens plan for nedbemanningstiltak, vil denne bli gjennomført ved tilbud om sluttpakker til ansatte i såkalte tekniske støttestillinger, hovedsaklig tilknyttet laboratorieaktiviteten (stillingskategorien sjefs-, senior-, over- og avdelingsingeniører, samt laborant og teknikere). I første omgang skal dette være basert på frivillighet. Kriteriene for hvem som skal tilbys pakker, og vurderingene av hvem som får innvilget søknad skal drøftes og fastsettes i samarbeid med de tillitsvalgte. Risikovurdering av nedbemanning Konsekvensene av gjennomføring av nedbemanning og tilbud om sluttpakker til ansatte i såkalte tekniske stillinger er at fakultetet kan tape gode og kompetente medarbeidere. I tillegg vil arbeidsmiljøet på instituttene i en overgangsperiode rammes negativt. Vi innser også at arbeidsmarkedet for ingeniører er rimelig godt, men at det vil variere for de enkelte fagmiljø. Fakultetet kan derfor erfare at fagområder hvor fakultetet har færre studenter, og områder det er en mindre faglig strategiske satsning på, er de fagområdene hvor nedbemanningen rammer mest. Dette vil gå ut over fakultetets evne til å følge opp vedtatte handlingsplaner og strategier. Nedbemanningen kan ramme rekrutteringen av studenter og ansatte gjennom negativ medieomtale og nedsatt omdømme. Det kan også i en overgang ramme vår kapasitet til å ta inn oppdrag fra industrien, noe som kan bidra til økte driftsmidler på laboratoriene. Det kan også ramme forskningsaktivitet, og veiledning av PhDs, oppgaver som hittil har fått støtte fra laboratorieingeniørene. Omfanget på drift- og vedlikeholdsarbeidet kan også bli rammet. Her er allerede fakultetet på etterslep. Ansatte med viktig erfaring og innsikt tar med seg denne når de forlater stillingen. Dette kan være vanskelig å erstatte. Noe av ressursene i tekniske stillinger skal allokeres til denne type aktivitet også fremover, men organiseringen og prioriteringen og samordning av tiltak og aktiviteter kan bli bedre. Det må foretas videre analyser og fastsettelse av hvilken nøkkelkompetanse fakultetet må beholde for å kunne gjennomføre våre pålagte oppgaver knyttet til hovedsakelig undervisning, men også grunnleggende forskningsaktivitet. Fakultetets handlingsplaner og strategi bør legges til grunn for vurderingene som tas med hensyn på innen hvilke fagområder stillingsreduksjonen skal tas. Kartleggingen må utføres raskt slik at den usikkerhet som nå råder i denne stillingsgruppen blir avklart og at belastningen på den enkelte og hele fagmiljøene ikke blir større enn nødvendig. Dialogen med de tillitsvalgte og de ansatte som dette rammer, er viktig for å sikre en god prosess og videre gjennomføring. Det er også en usikkerhetsfaktor knyttet til implementeringen av ny rammeplan for ingeniørutdanningen og eventuelle endrede krav til laboratorieaktivitet og praksis i utdanningene. Dette må så langt det lar seg gjøre ligge som grunnlag ved vurderingene av nøkkelkompetanse.tidsplanen for selve nedbemanningen kan bli forskjøvet dersom ikke alle drøftinger og avklaringer blir ferdig tidlig høsten Omfanget på sluttpakkene og kriteriene må også være attraktivt nok for de aktuelle for at tiltaket skal gi den ønskede virkning. Organiseringen av laboratorieaktivitetene ved fakultetet fremover Fakultetet vil også arbeide videre med vurderinger knyttet til organiseringen av de totale laboratorieressursene. Dette vil omfatte både areal, utstyr og personale. En mer effektiv utnyttelse av ressursene totalt sett vil gi gevinst i form av rasjonalisering i bruk av areal, rekvisita, kjemikalier, lagerkapasitet, og av utstyr. Videre er det grunn til å tro at også de ansatte vil kunne bruke arbeidstiden og kompetansen sin mer fleksibelt. Anskaffelser og investeringer vil kunne gjennomføres mer planmessig. Det vil kanskje også åpne opp for større grad av innkjøp av utstyr som dekker flere faglige behov. Som nevnt ovenfor er det også noe å hente på å samordne og planlegge drifts- og vedlikeholdsoppgavene bedre. Det er blant de ansatte i laboratoriestillinger i dag høy kompetanse. Enkelte er allerede i dag trukket sterkt inn i både undervisnings- og forskningsoppgaver. Det bør vurderes om noen kan gå inn i vitenskapelige stillinger 8/12

9 fremfor å lyse ut og tilsette på ny der det oppstår vakanser. Eventuelt etter å ha gjennomført kompetansehevende tiltak. I det videre arbeidet vil fakultetet også se på den totale utnyttelsen av laboratoriearealet. Det er foretatt en kartlegging av det totale arealet fra sentraladministrasjonen, som viser oversikt over alle rom som fakultetet disponerer knyttet til vår aktivitet. Denne viser at vi totalt sett har ca m 2, og at av disse er ca m 2 laboratorieareal. Dekan ønsker å benytte denne kartleggingen som utgangspunkt og grunnlag for videre analyser. Vi vil her se på mulighetene for effektivisering av utnyttelsen av arealet. Dette er et viktig grep for å sikre at fakultetet klarer å nå sine målsettinger i handlingsplanen, både om økt økonomisk handlingsrom, tilpasning av aktivitet til ressursene og om sikring av attraktive og gode arbeidsvilkår for studenter og ansatte. Det antas å være potensial for bedre utnyttelse av ressursene på tvers av instituttgrensene enn det vi ser i dag. Bruksfrekvensen på enkelte laboratorier er for lav. Sammenholdt med at det er rapportert om en generell knapphet på laboratorieareal totalt sett, tilsier dette at fakultetet er nødt til kritisk gå gjennom dagens bruk. Hva som kan utføres av tiltak begrenses nok av mulighetene som ligger i de areal som fakultetet har tilgjengelig, samt av eventuelle HMS-krav og kvalitetskrav i fm utdanning og læringsutbytte. Et helt nytt laboratoriebygg ville ha vært det mest optimale, men dette lar seg ikke gjennomføre innenfor dagens økonomiske rammer. Erfaringer viser at utnyttelsen av ressurser på tvers suboptimaliseres med dagens organisering. Laboratorieaktiviteten er tilknyttet ett institutt, med egen laboratorieleder som rapporterer til instituttleder. Hver for seg har de fokus på kun å ivareta egne faglige og arealmessige interesser, og ser ikke utover instituttgrensene. En opprettelse av en felles enhet, med kun en laboratorieleder på TN, ville kunne motvirke dette. Instituttleder ville da måtte avklare med laboratorieleder behov for tjenester og støtte. Særskilte krav til HMS og ressursutnyttelse på laboratoriene ville trolig bli bedre koordinert og ivaretatt av en person som er faglig kompetent til å vurdere de rette tiltak. Organiseringen i fakultetsadministrasjonen forslag til intern omplassering av stillinger Administrasjonen ved fakultetet er organisert slik at hvert institutt (IMN, IKM, IDE og IØRP) har sin fag- og studiesaksbehandler (studiekonsulent). I en periode var IMN tildelt to fag- og studiesaksstillinger. Som en del av BOFU er den ene stillingen omplassert ifm at en annen stilling ble vakant. Den øvrige administrasjonen ved fakultetet er organisert ved fakultetet (TNADM) innenfor gitte fagområder. Instituttlederne tar direkte kontakt med saksbehandlere i fakultetsadministrasjonen (TNADM) etter behov. Unntaket er Institutt for petroleumsteknologi (IPT) som har egen administrasjon som server instituttet. IPT er tilsynelatende organisert på en måte som er mer i retning av ideell struktur sett i forhold til de øvrige instituttene ved fakultetet. Denne vurderingen bygger på informasjon innhentet fra DBH oversikter og fra enkelte relevante miljøer ved utdanningsinstitusjonene NTNU og UiB. Her fremkommer det at instituttene stort sett har egen administrasjon, men at den varierer i størrelse. Størrelsen på administrasjonen v/ IPT (en administrativ leder og fem andre administrative stillinger) kan kanskje diskuteres sett ut fra størrelsen på instituttet totalt sett. Med størrelsen i denne sammenheng menes antall ansatte (inkludert ph.d.-studenter), antall studenter og prosjektvirksomhet. Sammenlignbare miljøer på de nevnte institusjoner har en kontorsjef/ administrasjonssjef ansatt på instituttene, i tillegg en fag- og studiesaks konsulent, og i enkelte tilfeller også økonomi konsulent. Det varierer mht egne personalkonsulenter, samtidig varierer størrelsen på instituttadministrasjonene i lys av størrelsen på instituttene og lokaliseringen. IPT har fått bygge opp deler av sin administrasjon ved hjelp av økt ekstern finansiering. Fakultetet har i tilsettingsvedtak i fm opprettelse av to administrative stillinger lagt inn føring om ekstern finansiering. Resultatene pr i dag viser at de har økt antall eksternt finansierte prosjekt fra 30 til 60. Ifølge instituttets ledelse er dette mye takket være egne administrative stillinger direkte i linje under instituttleder. Imidlertid ligger samtlige administrative stillinger på IPT i dag på basisbudsjettet, og ingen står med ekstern finansiering. Økt desentralisering av administrative ressurser til å støtte opp om fagmiljøene kan bidra til faglig utvikling og oppbygging av mer robuste miljø. Nærhet til fagmiljøene vil styrke administrasjonens evne til å fange opp de faglige prioriteringene og ta dette med seg i sitt administrative arbeid. Det vil også bidra til at de administrative kan komme inn og påvirke prosessene på en bedre måte, til riktig tidspunkt. Og derigjennom å sørge for at administrative og forvaltningsmessige forhold bakes inn i vurderingene og saksbehandlingen som foregår på instituttnivå. Dette er også noen av de positive erfaringene/resultatene egen instituttadministrasjon ved IPT har vist. Imidlertid har ikke fakultetet økonomi eller ressurser pr i dag å gjennomføre dette på alle institutt. Aktivitetsnivået er heller ikke like stort på de øvrige instituttene som hos IPT, som har flest eksternt finansierte prosjekter, mange internasjonale studenter og mange ph.d tilknyttet. 9/12

10 Kartleggingsarbeidet gjennomført internt som del av BOFU (se vedlegg F for mer informasjon) knyttet til administrative oppgaver v/tnadm og IPT kan tyde på at det er en del å hente på bedre samhandling mellom de ulike funksjonene innenfor administrasjonen. Her spesielt tenkt relevante funksjoner v/ipt og TNADM, men også mellom funksjoner og faggrupper generelt ved TNADM/IPT. Administrasjonen ved IPT har i dag ingen rapporteringslinje inn i administrasjonen ved fakultetet. Om dette kan være en av årsakene til TNADMs (og kanskje også IPTs ) opplevelse av avstand og manglende samarbeid på tvers fremkommer ikke tydelig. Men ut fra de innspill som faggruppene i TNADM har kommet med kan det tolkes som at bedre ressursutnyttelse og samarbeid på tvers forutsetter større fleksibilitet og bedre samhandling enn det vi i dag opplever. Spørsmålet er da om vi i denne sammenheng bør vurdere både å se nærmere på struktur, kompetansesammensetting og relasjonell samhandling. Anbefalingene som fremkommer i rapporten fra Arbeidsgruppe fokusområde 7 ( anbefaler at administrative ressurser tilknyttet instituttene i størst mulig grad bør tilsettes i fakultetsadministrasjonen og rapporterer formelt til fakultetsdirektør. Men at disse blir dedikert til ett eller flere institutt og at instituttleder anses som daglig arbeidsgiver. Unntaket er fakultetets administrative økonomi- og personalarbeid. Her er anbefalingen at disse fagområdene ikke bør desentraliseres. TN har valgt ikke å organisere administrasjonen fullt ut i tråd med de anbefalinger som fremkommer i rapporten fra Arbeidsgruppe fokusområde 7. Her kan også refereres til TNs dekanvedtak datert Delegasjon av myndighet til instituttledere ved fakultetet fra og med Dekanvedtaket bygger på styrevedtak sak 51/07, og sier bl.a. følgende om rammer for desentralisering: Spesialiserte og kompetansekrevende funksjoner ivaretas på fakultetsnivå. Dette gjelder personal- og økonomifunksjonen og ev. saker hvor hensyn til likebehandling av hhv. Studenter og ansatte tilsier det. Rutinepreget og servicerettet personal og økonomifunksjon overfor studenter og ansatte ivaretas av instituttet. Praksis viser her at IPT har ivaretatt store deler av personal- og økonomifunksjonen ved instituttet. Unntaket er i hovedsak budsjettarbeidet knyttet til basisfinansiering og rapprotering i henhold til dette, som blir ivaretatt av ansatt i fakultetsadministrasjonen. Skal fakultetet følge de retningslinjer og anbefalingen som foreligger ved UiS bør økonomi- og personalfunksjonen, som i dag ligger på IPT, trekkes inn til fakultetet. I tillegg kan en også stille spørsmål til om IPT skal ha tre konsulenter som jobber innenfor fag- og studiesaker, eller om det vil være tilstrekkelig med to konsulenter i tillegg til administrativ leder. Sett i lys av tilrådingene som fremkommer i rapporten fra Arbeidsgruppen fokusgruppe 7 planlegger fakultetet konkret å gjøre følgende endringer: Økonomi- og personalfunksjonen v/ IPT overføres til TNADM fra og med En person fra faggruppen fag- og studie v/ipt overføres til TNADM fra og med TNADM skriver ut vitnemål for samtlige institutt ved fakultetet fra og med høst semesteret Omfordele arbeidsoppgaver knyttet til TNADM (inkl. IPT) for å få bedre flyt og samhandling på tvers av faggruppene innenfor administrasjonen. Innen Opprette team som jobber sammen i forbindelse med årshjulprosesser innenfor fag- og studiegruppen. Innen Frigjøre nødvendige ressurser ved fakultetet som primært jobber ut mot næringslivet for å skaffe eksterne midler. Dette da fakultetet er avhengig av ekstern finansiering for å kunne finansiere den videre strategiske satsningen. Innen Vurdere behov for tilsetting av kontor-/administrasjonssjef ved instituttene, gitt endring i antall institutt v/tn skal kunne spare inn ytterligere minimum ett årsverk ved intern omplassering og omfordeling av arbeidsoppgaver Vi viser til vedlegg F for oversikt over administrative stillinger, oppgaver, ansvar og vurderinger knyttet til dimensjonering fremover. Innpassing av språkstudier Prodekan for undervisning har deltatt i møter med representanter fra HUM. Konklusjonen i etterkant er at det skisserte opplegget ved HUM kan vanskelig tilpasses TN og vår nåværende studiestruktur. Videre er å bemerke igjen at Rammeplan for ingeniørutdanning er til revisjon. Her er det blant forslagene som foreligger åpnet opp for at språk bør blir en større del av ingeniørutdanningen. Dersom dette blir vedtatt tatt inn, må fakultetet forholde seg til det. 10/12

11 Prosessen så langt Det har vært holdt to allmøter ved TN i forbindelse med BOFU prosessen. Arbeidsgruppen på fakultetet har hatt ni møter, og i tillegg har de fleste tema og forslag til justeringer og føringer vært oppe til orientering og diskusjon i fakultetets ledergruppe. Langtids fravær har medført forsinkelser i tilbakemeldingene fra enkelte fagmiljø, og dette har forsinket hele prosessen. Informasjonsflyten har på denne bakgrunn heller ikke vært tilstrekkelig. Det er fremdeles en utfordring å få informasjon nok ut til berørte grupper. Dekan er innstilt på å gjennomføre flere allmøter fremover. Tidsplan for gjennomføring av foreslåtte tiltak 1. Dekan ønsker i den videre prosessen å redusere omfanget på obligatoriske laboratorieaktiviteter i studieprogrammene, og på dette grunnlag fastsette normer for det totale omfanget på laboratorieaktivitet pr program. Tiltaket skal være gjennomført innen november Programevalueringer gjennomføres innen oktober Danne grunnlag for beslutninger knyttet til videre utvikling av studieporteføljen ved fakultetet. 3. Arbeidsgruppe som vurderer sammenslåing av IØL og IØRP avleverer "diskusjonsskisse" til fakultetene innen 1/7 og en anbefaling innen 15/ Tilbud om sluttpakker ut til aktuelle grupper av ansatte innen 1. desember 2010, med søknadsfrist innen 1. mars 2011, og gjennomført nedbemanning innen utgangen av Mål for nedbemanning er reduksjon tilsvarende tolv årsverk. 5. Mål om å redusere fakultetets totale administrative bemanning tilsvarende ett årsverk gjennom omorganisering og omplassering av stillinger og arbeidsoppgaver internt, innen utgangen av Tilsvarende ca åtte stillinger innen teknisk/administrative støttestillinger skal være finansiert ved hjelp av midler fra ekstern finansiering innen utgangen av Bemanningsplan for fakultetet ferdig utarbeidet og vedtatt innen utgangen av juli Skal danne grunnlag for budsjett og mål og planer for Gjennomgå kostnader knyttet til doktorgradsprogram og ph.d studenter som del av BOFU. Kartleggingen skal være gjennomført innen Gjennomgå den totale utnyttelsen av laboratoriearealet ved fakultetet, og på denne bakgrunn utarbeide plan for dimensjonering og investering fremover. Planen bør være klar innen utgangen av Opprettholde og fortsette arbeidet med frigjøring av tid og ressurser i faste vitenskapelige stillinger, fordeling og eventuelt omplassering av arbeidsoppgaver som kan erstatte behovet for midlertidig ansatte. Utføres ifm fastsetting av studietilbud 2011/2012, og implementeres i revisjon av studieprogram og emner som skal starte opp igjen tidlig høsten 2010, med mål om fullført revisjon for studieåret 2011/2012 innen utgangen av Forslag til vedtak: Dekan foreslår følgende liste med BOFU-tiltak overfor styret ved UiS: 1. Det tas ikke opp studenter på det nye studietilbudet i bærekraftig energi fra høsten Fakultetet planlegger reduksjon i antall ansatte i såkalte tekniske støttestillinger (sjefs-, senior-, over- og avdelingsingeniører, samt laborant og teknikere), som belastes basisfinansieringen, fra ca 36 årsverk til ca 24 årsverk innen utgangen av Nedbemanningen skal gjennomføres gjennom tilbud om sluttpakker. 3. Innen 2013 skal ekstern finansiering dekke tilsvarende lønnskostnader til ca 8 teknisk/administrative støttestillinger. 4. Redusere fakultetets totale administrative bemanning tilsvarende ett årsverk gjennom omorganisering og omplassering av stillinger og arbeidsoppgaver internt, innen utgangen av Fakultetet vil arbeide videre med gjennomgang av laboratorieareal og utnyttelsen av dette på tvers av institutt og faggrenser. Plan for disponering av arealet skal være utarbeidet innen utgangen av september Fakultetet vil ikke erstatte midlertidig ansatte uten at det er gjennomført analyser og dokumentert at arbeidsoppgavene ikke kan ivaretas av eksisterende stillinger 7. Naturlig avgang skal som utgangspunkt ikke erstattes, unntatt innenfor strategisk utvalgte fagområder eller der hvor hensynet til pågående studier eller forskning tilsier at vi må opprettholde bemanningen 8. Fakultetet skal fortsette arbeidet med en bemanningsplan for fakultetets videre utvikling. Planen skal ivareta kravene til oppfølging av strategi og handlingsplan, og som sikrer riktig kompetanse og kapasitet. Planen skal være utarbeidet innen 1. august Fortsette arbeidet med frigjøring av tid og ressurser i faste vitenskapelige stillinger, fordeling og eventuelt omplassering av arbeidsoppgaver som kan erstatte behovet for midlertidig ansatte ifm revisjon av studieprogram og emner. Dette arbeidet skal starte opp igjen tidlig høsten /12