MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til: Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling

Transkript

1 Lillehammer kommune Kommunestyret MØTEINNKALLING Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til: Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Kommunestyret får servert mat kl INNOVASJONSSKOLEN LIGHT v/ PROFESSOR ROLF RØNNING, HIL Professor Rolf Rønning var med på å starte «Innovasjonskolen for kommunesektoren» og er også en av foreleserne. Foredraget er en introduksjon til innovasjon, med fokus på hvorfor og hvordan kommunen kan og må bli mer innovative. Foredraget er en del av folkevalgtopplæringen. Ordinært kommunestyremøte starter kl SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 29/16 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING /16 RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR /16 ØKONOMIRAPPORTERING 1. KVARTAL /16 EIDSIVA ENERGI AS - TILLEGGSAVTALE ANSVARLIG LÅN SAMT NØDVENDIGE JUSTERINGER OG TYDELIGGJØRING AV VEDTEKTER OG AKSJONÆRAVTALE 33/16 BOSETTING AV FLYKTNINGER I LILLEHAMMER I SPESIELT OM ENSLIGE MINDREÅRIGE 34/16

2 HANDLINGSPLAN MOT BARNEFATTIGDOM /16 REGULERINGSENDRING FOR KVARTAL 71B NORD 36/16 SALG AV LILLEHAMMER KOMMUNES EIERSEKSJONER I PARKERINGSHUSET I KVARTAL 61 OG AKSJER I SENTRUM PARKERING LILLEHAMMER AS 37/16 LILLEHAMMER SENIORRÅD - ÅRSMELDING /16 RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - ÅRSMELDING /16 INTERPELLASJON BARNEHAGEDEKNING OG BARNEHAGEOPPTAK I LILLEHAMMER GRUNNGITT SPØRSMÅL Grunngitt spørsmål fra Hans Olav Sundfør (H) datert Grunngitt spørsmål fra Ole Kristian Jensvoll (SP) datert Grunngitt spørsmål fra Hilde Jorunn Hoven (SP) datert Grunngitt spørsmål fra Torbjørn Dahl (MDG) datert Lillehammer, Espen Granberg Johnsen ordfører

3 Sak 29/16 Sak 29/16 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING 2015 Saksbehandler: Anne Hvattum Arkiv: / Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 34/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: Vedlegg 1: Regnskap med noter 2015 Vedlegg 2: Årsberetning 2015 Vedlegg 3: Revisors beretning Vedlegg 4: Kontrollutvalgets uttalelse Vedlegg 5: Nummerert brev nr 3 Vedlegg 6: Svar fra rådmannen til nummerert brev nr 3 Sammendrag: Lillehammer kommunes regnskap for 2015 er gjort opp med et samlet regnskapsmessig resultat på kr. 0 etter strykninger. Strykningene på 3,1 millioner kroner er gjort opp mot disposisjonsfond jamfør note nr 13. Bakgrunn: Saken har bakgrunn i forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner fra som blant annet beskriver følgende: Der det er vesentlig avvik mellom utgifter i årsregnskapet og bevilgning til formålet i regulert budsjett, skal det redegjøres for avviket. Tilsvarende gjelder avvik mellom inntekter i årsregnskapet og regulert budsjett. Tidligere år, har rådmannen gjennom en noe utvidet årsmelding rapportert på statusbeskrivelser innenfor den enkelte sektor og noe statistikk, eksempelvis KOSTRA. Dette erstattes i 2016 av nøkkeltallshefte som vil presenteres for Kommunestyret medio Nøkkeltallshefte vil via statistikk gi tilbakemeldinger på 2015, samtidig som det danner grunnlag for budsjett 2017 og økonomi og handlingsplan Fakta og vurdering: Avviksforklaring Ved økonomisk rapportering pr tertial, rapporterte rådmann om en forventet prognose på om lag 20 mill. kroner dårligere enn budsjett. Endelig regnskap viser et resultat som er 3,1 mill. kroner dårligere enn budsjett. Hovedårsakene til det betydelig bedre regnskapsresultatet er økonomiske forbedringer på tjenesteområdene på totalt om lag 12 mill. kroner, og høyere skatteinntekter på 4-5 mill. kroner enn prognostisert nivå pr Årsberetningen beskriver og vurderer kun avvik mot regulert budsjett, ikke mot prognose gitt pr 2. tertial. Side 3

4 Sak 29/16 Vesentlige avviksforklaringer er gitt i årsberetningen. I henhold til regnskapsskjema 1A (frie inntekter, finansposter og avsetninger /bruk av fond) et positivt avvik på 3,4 millioner kroner. Tilsvarende har man i henhold til regnskapsskjema 1B et negativt avvik på 3,4 millioner kroner mot vedtatt budsjett hvor tjenesteområdene har et negativt avvik totalt sett på 11,5 mill. kroner og fellesområdet har et positivt avvik på 8,1 mill. kroner. Revisjonsberetning: Innlandet revisjon IKS har levert en positiv revisjonsberetning med forbehold knyttet til; Inntektsføring tilknyttet avkortning i driftstilskuddet for ikke-kommunale barnehager 2014 Det er ikke avsatt til tap på fordringer i regnskap 2015 I tillegg opplyses det i revisjonsberetningen at; Kommunens anskaffelser av IKT tjenester fra IKOMM AS har ikke vært gjenstand for anbudskonkurranse. Vedrørende avkortning i driftstilskudd for ikke-kommunale barnehager, er rådmann av den oppfatning at vurderingen er forsiktig vurdert. Dette er beskrevet i note 20 til regnskapet i tillegg til beskrivelse under årsberetningen under avviksforklaringen til tjenesteområde barnehage og svar på nummerert brev som er vedlagt denne sak. Årsberetningen: Jamfør Kommunlovens 48 er det lagt fram en egen årsberetning sammen med regnskap Den totale årsmeldingen er lagt fram til politisk behandling i egen sak. Konklusjon: Lillehammer kommunes regnskap for 2015 er gjort opp med et samlet regnskapsmessig resultat på kr 0 etter strykninger. Strykningene på 3,1 millioner kroner er gjort opp mot disposisjonsfond jamfør note nr 13. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : 1. Lillehammer kommunes regnskap for 2015 vedtas i henhold til vedlegg Lillehammer kommunes årsberetning for 2015 vedtas i henhold til vedlegg 2. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Anne Hvattum Økonomisjef Side 4

5 Sak 30/16 Sak 30/16 RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR Saksbehandler: Anne Hvattum Arkiv: 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 33/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Bakgrunn: Rapportering pr jfr. gjeldende finansreglement. Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Innskudd hos hovedbankforbindelse, Nordea -4,5-65 % 33,0 74 % 155,5 93 % 56,2 83 % Pengemarkedsfond 11,4 165 % 11,5 26 % 11,5 7 % 11,5 17 % Samlet kortsiktig likviditet 6,9 100 % 44,4 100 % 167,0 100 % 67,7 100 % Avkastning pengemarked hittil i år 2,1 % 0,5 % 0,9 % 1,0 % Avkastning pengemarked p.a. 2,1 % 1,4 % 1,3 % 1,0 % Avkastning bank p.a 2,5 % 2,3 % 2,2 % 2,1 % Avkastning benchmark (ST1X) 1,3 % 0,9 % 0,9 % 0,8 % Tabellen viser at Lillehammer kommune pr har 56,2 mill. kroner som bankinnskudd og 11,5 mill. kroner i kortsiktige pengemarkedsfond. Avkastningen på pengemarkedsfond har hittil i år ligget på 1% p.a. og er omtrent på nivå med sammenlignbar indeks (ST1X) 0,8 %, men er noe lavere enn avkastningen på bankinnskudd. Likviditet i bankinnskudd varierer vesentlig gjennom året Rapportering - langsiktig plassering Side 5

6 Sak 30/ Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Forvaltet av Pareto Pengemarkedsfond 0,0 0 % 0,0 0 % 0,0 0 % 0,0 0 % Obligasjoner 0,0 0 % 0,0 0 % 0,0 0 % 0,0 0 % Obligasjonsfond 22,3 79 % 22,6 78 % 22,4 79 % 22,0 79 % Rentepapirer 22,3 79 % 22,6 78 % 22,4 79 % 22,0 79 % Aksjer Norge 6,1 21 % 6,2 22 % 5,8 21 % 5,8 21 % Innskudd i andre banker 0,0 0 % 0,0 0 % 0,0 0 % 0,0 0 % Samlet langsiktig likviditet 28,4 100 % 28,8 100 % 28,2 100 % 27,8 100 % Avkastning hittil i året 2,0 % 1,5 % -0,9 % -2,2 % Avkastning p.a. 2,0 % 4,6 % -1,3 % -2,2 % Avkastning benchmark (ST1X) p.a. 1,3 % 0,9 % 0,9 % 0,8 % Avkastning benchmark (ST4X) p.a. 1,6 % 0,8 % 0,9 % 0,8 % Avkastning OSEBX hittil i året 5,0 % 11,0 % 3,1 % 5,9 % Avkastning OSEBX p.a. 5,0 % 37,3 % 4,8 % 5,9 % Tabellen viser at Lillehammer kommune pr har 22 mill. kroner i langsiktige obligasjonsfond og 5,8 mill. kroner i aksjefond. Langsiktige plasseringer forvaltet av Pareto har siden hatt en negativ avkastning på 2,2 %. Hvis man vekter sammenlikningsindeksene (ST4X og OSEBX) i samme forhold som plasseringene til Lillehammer kommune, så vil totalindeksen være 1,9 % p.a. Lillehammer kommune har m.a.o. hatt lavere avkastning på sin portefølje enn sammenligningsindeksene. Aksjeporteføljen består av solide selskaper på Oslo Børs hvor avkastningen i perioder vil avvike fra gjennomsnittet (OSEBX). Siden har de langsiktige plasseringene gitt en årlig avkastning på 6,8 % mot benchmark 4,4 %. Rapportering vedrørende gjeldsforvaltningen Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Lån med pt rente 251,4 14 % 278,2 15 % 277,1 14 % 294,5 15 % Lån med NIBOR-basert rente 1499,9 86 % 1638,9 85 % 1713,0 86 % 1681,5 85 % Lån med fast rente 0,9 0 % 0,8 0 % 0,6 0 % 0,6 0 % Sum lånegjeld 1752,2 100 % 1917,9 100 % 1990,7 100 % 1976,6 100 % Rentebytteavtaler med forfall>1år 872,8 872,8 872,8 800,0 Rentebytteavtaler med forfall<1år 66,4 65,2 62,3 66,8 Gjennomsnittlig rentebindingstid (år) 3,1 2,9 2,5 2,5 Andel fastrente 50 % 46 % 44 % 41 % Finansiell leasing 3,5 3,5 3,5 3,8 Samlet langsiktig gjeld 1755,7 1921,4 1994,2 1980,4 Rentekostnad pt 3,21 % 2,94 % 2,86 % 2,99 % 3 mnd NIBOR (gj.snitt siste mnd) 1,53 % 1,47 % 1,20 % 1,14 % Antall løpende enkeltlån Største enkeltlån 290,0 290,0 290,0 493,5 Tabellen viser at Lillehammer kommune har en lånegjeld pr på 1,977 mrd kroner. Langsiktig gjeld inkludert finansiell leasing er 1,980 mrd kroner. Side 6

7 Sak 30/16 Rullering av sertifikatlån og årets låneopptak Sertifikatlån er innløst og det er tatt opp nye lån for å erstatte disse. Årets låneopptak er tatt opp, 239,7 mill. kr, eks. Husbanken. Refinansiering av eldre lån Et obligasjonslån på 290 mill. kr med forfall , ble refinansiert sammen med et sertifikatlån, i et større obligasjonslån med løpetid 5 år (493,5 mill.kr). Dette for å redusere refinansieringsrisikoen. Obligasjonslånet er notert på Oslo Børs. Leasingavtaler Det er inngått finansielle leasingavtaler i 3. tertial 2015 på 1,9 mill.kr. Rentebytteavtaler Pr foreligger rentebytteavtaler på til sammen kr 800 mill. kroner. Neste rentebytteavtale som forfaller, utløper i november 2016, og regnes derfor nå inn i den flytende porteføljen. Sammensetning av langsiktig gjeld Avdrag Nye lån Avdrag Nye lån Avdrag Nye lån Husbanken 251,3 3,3 30,1 278,1 1,1 0,0 277,0 2,4 19,9 294,5 Kommunalbanken 554,5 10,9 0,0 543,5 5,9 0,0 537,6 5,0 0,0 532,7 DNB 0,9 0,2 0,0 0,8 0,2 0,0 0,6 0,0 0,0 0,6 Sertifikatlån 655,4 0,0 150,0 805,4 0,0 80,0 885,4 36,2 0,0 655,4 Obligasjonslån 290,0 0,0 0,0 290,0 0,0 0,0 290,0 0,0 9,7 493,5 Leasing 3,5 0,0 0,0 3,5 0,0 0,0 3,5 1,7 1,9 3,8 Lån og avdrag Sum langsiktig gjeld 1 755,6 14,4 180, ,3 7,2 80, ,2 45,3 31, ,4 294,5 mill. kroner av den langsiktige gjelden er formidlingslån, som er lån finansiert i Husbanken som videreformidles som startlån til Lillehammer kommunes innbyggere. Det er tatt opp nye 50 mill. kroner i startlån for Lånene avdras i h.t. kommunelovens bestemmelse om minimumsavdrag. Gjeldsforvaltningen er innenfor reglementets bestemmelse om minimum 1/3 til fast rente 1/3 til flytende rente og resten etter vurdering. Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding på samlet rentebærende gjeld skal være mellom 1 og 5 år, med norm 3. Gjenværende rentebinding er beregnet til 2,5 år og fastrenteandel til 40,5%. Dette er i det nedre sjiktet av intervallene som er spesifisert av finansreglementet. Rådmannen planlegger inngåelse av nye rentebytteavtaler i løpet av Lillehammer kommune har 655,4 mill. kroner i sertifikatlån ved utgangen av Det har den senere tid vært stilt spørsmål til at norske kommuner finansierer langsiktige investeringer med kortsiktige lån. Sertifikatlån forfaller innenfor kommende år og må refinansieres i nye lån. Dette kan utgjøre en refinansieringsrisiko. Rådmann vurderer risikoen for ikke å få nye lån som minimal, men risikoen for høyere rente er tilstede på sikt. Det vurderes løpende å erstatte deler av sertifikatmarkedsporteføljen med obligasjonslån (sertifikater som forfaller om mer enn ett år) eller andre langsiktige lån. Side 7

8 Sak 30/16 Risikovurdering inkludert stresstest Stresstest, totale plasseringer inkl. gjeld pr Stresstest er en test for å måle effekten av et eventuelt markedssjokk, og omfatter de kortsiktige konsekvensene av plutselige endringer i de økonomiske rammebetingelsene. Dette er i tråd med vanlig bankstandard jf. veiledning fra finanstilsynet. Iflg. finansreglementet skal det foretas risikovurdering for hele porteføljen, forutsatt 30 % reduksjon i aksjeverdi og 2 % økning av renter. Stresstest MNOK parameter Helårsvirkning Gjeld med flytende rente 1 176,0 2 % -23,5 Gjeld med fast rente 800,6 Leasing 3,8 2 % -0,1 Finans passiva 1 980,4 3,73-23,6 Ansvarlig lån Eidsiva Energi 194,0 AS Ansvarlig lån LGE Holding 77,0 2 % 1,5 AS videreutlån husbankmidler 230,7 2 % 4,6 Rentekompensasjon 143,4 2 % 2,9 Selvkostområde VAR 1) 432,1 2 % 8, ,2 17,7 Bank og korte pengemarked 0,0 2 % 0,1 0,0 Obligasjoner 0,0 2 % 1,5 0,0 Obligasjonsfond 22,0 2 % 2,5-1,1 Aksjer Norge 5,8-30 % -1,7 Langsiktig plassering 27,8-2,8 Pengemarkedsfond 11,5 2 % 0,1 0,0 Bank (hovedbankforbindelse) 56,2 2 % 1,1 Ledig likviditet 67,7 1,1 Finans aktiva 1 172,7 16,1 Mulig tap vil utgjøre -7,5 1) Renteutgifter tilknyttet investeringer på vann, avløp og renovasjon belastes innbyggerne via selvkostregnskap. Lillehammer kommune følger departementets nye retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester(jfr. rundskriv H-3/14), hvor kalkylerenten som skal brukes er satt til 5-årig swaprente tillagt ½ prosentpoeng. Renteutgiften som løftes over til selvkostregnskapet til VAR-området, beregnes av restverdi på investerte midler (anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger). Således er ikke renteutgiftene som belastes VAR-området direkte påvirket av rentebetingelsene til Lillehammer kommune. Dersom hele aksjeporteføljen reduseres med 30 % og rentene øker med 2 % ville Lillehammer kommune hatt et tap på i størrelsesorden 7,5 mill. kr ut fra de beholdninger Lillehammer kommune har pr Risikovurderinger Følgende er hensyntatt ved beregning av risiko: Side 8

9 Sak 30/16 Kommunens langsiktige gjeld består av lån til egne investeringer, samt lån for videreutlån. Husbanken gir rentekompensasjon for en del investeringer. En generell økning i renta vil medføre at kommunen får økte renteinntekter for de videreutlånte midlene, samt økt rentekompensasjon fra husbanken. Selvkostområdet VAR blir belastet med rente. Økning i renta forutsettes dekket inn på selvkostområdet, i første omgang via fond. Andelen gjeld som er rentesikret er redusert fra 50% pr til 40,5% pr Rentefølsomheten er derfor økt fra årsskiftet, men ligger fortsatt innenfor reglementets bestemmelser. Rådmannen vurderer å inngå nye rentebytteavtaler i Vurdering av den langsiktige porteføljens størrelse: Markedsverdien på den langsiktige porteføljen til Lillehammer kommune er 27,8 millioner kroner pr Finansreglementet til Lillehammer kommune stadfester at for å kunne plassere ledig likviditet i det langsiktige markedet må det finnes fondsmidler som ikke skal benyttes på kort sikt. Det kommunale utviklingsfondet er 1,4 mill.kr pr Til tross for dette så har Lillehammer kommune en total fondssaldo (inkl. investeringsfond) på 147,7 mill. kroner pr Rådmannen vurderer løpende om hele/deler av langsiktig plasseringer bør løses opp og flyttes til kortsiktig likviditet. Konklusjon: Jfr. rapportering ovenfor, er Lillehammer kommunes finansforvaltning pr i henhold til Lillehammer kommunes finansreglement vedtatt i Kommunestyret Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : Kommunestyret tar rapportering om finansforvaltning pr til orientering. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Anne Hvattum Økonomisjef Side 9

10 Sak 31/16 Sak 31/16 ØKONOMIRAPPORTERING 1. KVARTAL 2016 Saksbehandler: Anne Hvattum Arkiv: 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 42/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: Vedlegg 1: Økonomirapportering 1. kvartal 2016 BAKGRUNN/FAKTA: Saken inneholder rådmannens økonomirapportering pr. 1. kvartal Jamfør Kommunestyresak 65/15 Nytt økonomireglement, ble det vedtatt å gå over fra tertialrapportering til kvartalsrapportering fra 1. januar Rapporten inneholder statusbeskrivelse av Lillehammer kommunes økonomiske situasjon pr , vurdering av prognose 2016 og forslag til budsjettendringer VURDERING: Rådmannen foreslår i denne sak budsjettjusteringer: Vedtatt statsbudsjett inneholder rammetilskudd til Lillehammer kommune som er tre mill. kroner høyere enn vedtatt i Lillehammer kommunes budsjett. Bakgrunn er hovedsakelig tilbakeføringen av skatteoppkreverfunksjon som var trukket ut i forslag til statsbudsjett. Rådmannen foreslår å øke budsjettert rammetilskudd med 3 mill. kroner til 600,4 mill. kroner. Refusjon ressurskrevende brukere for 2015 er etter avregning i ,2 mill. kroner høyere enn regnskapsført inntektsforventning i Rådmann foreslår å øke budsjettert refusjon ressurskrevende brukere med 5,2 mill. kroner i Tjenesteområde bofellesskap anbefales tilført 3,45 mill. kroner i budsjettmidler som følge av volumøkninger 2015 og kjente volumøkninger Rådmann foreslår å tilføre Veg og trafikk 0,5 mill. kroner som foreslås finansiert fra årets reserve. Totale budsjettendringer gir en netto inntektsforventning på 4,35 mill. kroner, som rådmannen foreslår tilføres årets reserve og øker denne fra 11,7 mill. kroner til 16,05 mill. kroner. Prognose: Prognose totalt for Lillehammer kommune med grad av usikkerhet, vurderes å være på budsjettert nivå eller bedre. Prognose på skatteinntekter, renter og integreringstilskudd vurderes som usikre så tidlig på året, men prognose er på budsjettert nivå. Forutsatt budsjettjusteringene ovenfor er prognose på tjenesteområdene i størrelsesorden -8,7 mill. kroner. Driftsreserve er etter anbefalinger i denne sak 16 Side 10

11 Sak 31/16 mill. kroner. Prognose pr 1. kvartal 2016 er således positiv i forhold til vedtatt budsjett med om lag 7 mill. kroner. Overføring over- og underskudd fra 2015 til 2016; Tjenesteområdenes negative årsresultat totalt sett på 11,5 mill. kroner mot budsjett målt opp mot et svært lavt disposisjonsfond ved utgangen av 2015 på 6,4 mill. kroner gjør at rådmannen velger å ikke overføre overskudd/underskudd jamfør målsettingene i gjeldende budsjettmodell. Rådmannen skulle gjerne overføre overskudd til enheter med god økonomistyring etter De er det mange av. Utfordringen pr er det lave disposisjonsfondet, og det faktum at overføring av overskudd må finansieres via overføring av underskudd på andre enheter. Tjenesteområdene Hjemmetjenesten og Lillehammer helsehus har de største negative avvikene ved utgangen av 2015 og store utfordringer med budsjetterte mål i 2016, og rådmannen anbefaler ikke å utfordre disse enhetene ytterligere med å overføre underskudd fra fjorårets regnskap. Rådmannen er av den oppfatning at dette ville være øke driftsnivået til Lillehammer kommune, da målene ville bli urealistisk å oppnå i dagens situasjon. Investeringer: Rådmannen anbefaler rebudsjettering av ubrukte bevilgninger fra 2015 etter følgende tabell i tillegg til rebudsjettering ubrukte lånemidler tilknyttet startlån på 36,4 mill.kroner: Side 11

12 Sak 31/16 Enhet Budsjett 2016 Budsjett 2015 (Justert) Avvik 2015 (Regnskap - justert budsjett) Anbefalt overført Bofellesskap Lillehammer og Øyer Brannvesen Psykisk helse og rus Byggservice Eiendom Grunnskole Fagavdeling oppvekst, utdanning, kultur Hjemmetjenesten Kulturhuset banken Lillehammer bibliotek Lillehammer helsehus Lillehammer læringssenter Rehabilitering Sysselsetting Vann og avløp Park og idrett Veg og trafikk Plan og miljø Lillehammer kirkelige fellesråd Fagavdeling helse og velferd Legehelsetjenester Rådmannsfunksjon Barnehager Dokumentasjon og Service Stabsfunksjoner Økonomi IT Rådhusforvaltning Innkjøp Økonomisk planlegging og analyse Fellesområdet Plan og Miljø (Korreksjon Prosjekt Vassdrag) SUM Rapportering finansforvaltning pr 31. mars er ikke en del av denne rapporteringen og vil bli lagt fram for Kommunestyet i mai. Konklusjon: Det anbefales budsjettjusteringer som beskrevet i denne sak. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : kvartalsrapport 2016 tas til etterretning. 2. Driftsbudsjett 2016 endres som følger 1. Rammetilskudd økes med 3 mill. kroner 2. Refusjon ressurskrevende brukere økes med 5,2 mill. kroner 3. Tjenesteområde Bofellesskap tilføres budsjettmidler på 3,45 mill. kroner Side 12

13 Sak 31/16 4. Tjenesteområde Veg og trafikk tilføres budsjettmidler på 0,5 mill. kroner 5. Budsjettert driftsreserve økes med 4,35 mill. kroner. 3. Ubrukte investeringsbevilgninger fra 2015, 39,7 mill. kroner, rebudsjetteres i 2016 ihht tabell i denne sak. 4. Ubrukte lånemidler tilknyttet startlån rebudsjetteres med 36,4 mill. kroner. 5. Kommunestyret delegerer til rådmann å effektuere tiltakene. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Anne Hvattum Økonomisjef Side 13

14 Sak 32/16 Sak 32/16 EIDSIVA ENERGI AS - TILLEGGSAVTALE ANSVARLIG LÅN SAMT NØDVENDIGE JUSTERINGER OG TYDELIGGJØRING AV VEDTEKTER OG AKSJONÆRAVTALE Saksbehandler: Anne Hvattum Arkiv: 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 35/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: 1. Tilleggsavtale til avtale om ansvarlig lån 2. Vedtekter oppdatert med endringsforslag 3. Aksjonæravtalen oppdatert med endringsforslag Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Forlengelse av avtale om ansvarlig lån mm, brev fra Eidsiva datert Redegjørelse for endringer i Aksjonæravtale og Vedtekter Oversikt over adgang til å overføre aksjer og lån, utsendt Vedtekter oppdatert med markering av endringsforslag, utsendt Aksjonæravtale med markering av endringsforslag Gjeldende aksjonæravtale datert 1. juli 2011 med addendum datert 20. september 2013 Innstilling fra eierutvalget i Eidsiva Energi AS datert 27. mars 2015 Innstilling fra eierutvalget om ansvarlig lån datert 14. august 2015 SAMMENDRAG: Denne saken inneholder forslag om å forlenge avtalen om ansvarlig lån med ti år til 2036 slik at Eidsiva-konsernet kan opprettholde en best mulig kredittvurdering hos finansielle aktører. Det eksisterende lånet løper til 2026 med fastsatt rente, og ny fastrente vil bli fastsatt på markedsmessige vilkår i 2026 for perioden fram til Aksjonæravtalen har bestemmelser som må endres som følge av Tilleggsavtalen til ansvarlig lån, og som følge av bestemmelser som har gått ut på tid eller ikke lenger er relevante. Enkelte steder har det også vært nødvendig å presisere/justere teksten for å unngå misforståelser, i tillegg til at endringer som tidligere er drøftet med eierne er tatt inn etter innstilling fra eierutvalget. Endringene får også konsekvens for to av bestemmelsene i konsernets Vedtekter. I det etterfølgende vil det bli gitt en redegjørelse for endringene i dokumentene. BAKGRUNN: Side 14

15 Sak 32/16 Aksjonæravtalen for Eidsiva Energi AS ble første gang inngått i forbindelse med integrering av vannkraftproduksjonen i konsernet Den er siden blitt revidert , og gjeldende versjon ble signert Avtalen om ansvarlig lån ble etablert i 2011 ved konvertering av 1,5 milliarder kroner fra egenkapital samtidig med en ekstraordinær kapitalutbetaling på 750 millioner kroner. FAKTA: Forslag til endringer i avtale om ansvarlig lån til Selskapet Eiernes nåværende ansvarlige lån til konsernet på 1,5 milliarder kroner går ut i For at lånet skal telle som egenkapital og ikke rentebærende gjeld ved kredittvurdering av Eidsiva, tilsier reglene som finansielle aktører benytter at lånet må ha en låneperiode på minst 20 år, og en gjenværende løpetid på minst 10 år. Ved helt eller delvis å få medregnet lånet som egenkapital ved kredittvurdering, vil konsernet få en høyere egenkapitalandel og oppnå bedre kredittvurderinger med bedre lånebetingelser enn om aksjonærlånet blir vurdert som gjeld. Utfallet av selskapets kredittvurdering vil ha direkte påvirkning på de renteutgifter som selskapet må betale på sine lån. Slik sett vil en bedre kredittvurdering innebære reduserte utgifter i selskapet og dermed bedre resultatet i selskapet. Det igjen vil kunne gi økt oppbygging av egenkapital i selskapet, øke mulighet for egenfinansiering av prosjekter og/eller utdeling av utbytte. Forlengelsen gjøres i form av en Tilleggsavtale i stedet for å lage en ny avtale, dette for å forenkle behandling av utvidelsen av eksisterende avtale hos Sentralskattekontoret. Rentene som er fastsatt på lånet (syv prosent fastrente) vil gjelde fram til 2026, hvor det på nytt vil fastsettes en fastrente basert på markedsmessige betingelser på det tidspunktet. Dersom dagens rentenivå holder seg lavt vil dette naturlig nok innebære en lavere rente fra enn de 7 % som kommunene har i renteinntekt per nå og fram til Innholdet i den vedlagte Tilleggsavtalen er i korte trekk; Løpetiden for Långivers andel av Lånet forlenges til Långiver frafaller sin rett, nedfelt i Låneavtalen punkt 7, til å kreve hele eller deler av Lånet tilbakebetalt Långiver frafaller sin rett, nedfelt i Låneavtalen punkt 8, til å konvertere Lånet til aksjekapital i I stedet skal konverteringsprosedyren nedfelt i Låneavtalen gjennomføres i 2036, på identiske betingelser som nedfelt i Låneavtalen. Det avtales endret bestemmelse om adgang til å overdra Lånet (uten samtidig overføring av C-aksjer) mellom Långiver og et holdingselskap, forutsatt at den som er Långiver til enhver tid oppfyller vedtektenes vilkår for å eie C-aksjer. Lånet skal kunne overdras mellom partene etter hva partene finner mest hensiktsmessig. Lånet kan konverteres til aksjer av den som er Långiver på konverteringstidspunktet forutsatt at vedkommende kunne ha ervervet aksjer fra Holdingselskapet uten at det ville utløst forkjøpsrett i henhold til vedtektene 6. Det er et vilkår for Tilleggsavtalens ikrafttredelse at alle Långivere tiltrer den og at endringene ikke påvirker Lånets skatterettslige status som lån i Eidsiva Energi. Eidsiva vil innhente en såkalt Bindende Forhånds Uttalelse (BFU) fra Sentralskattekontoret for Storbedrifter (SFS) på dette. Videre er det et vilkår at forslag til revidert Aksjonæravtale og Vedtekter oppnår Side 15

16 Sak 32/16 tilstrekkelig tilslutning. Alle endringer i avtaleverket skal tre i kraft samtidig og er gjensidig betinget av hverandre. Forslag til endringer i Aksjonæravtalen Aksjonæravtalen har mange endringer. I denne sammenheng er det laget en egen oversikt over alle endringene. Dette er et av vedleggene i dokumentlista som beskriver punkt for punkt hvorfor endringene i Aksjonæravtalen er foretatt. Nedenfor redegjøres det for hovedårsakene til de endringer som foretas. Tilleggsavtalen for ansvarlig lån får relativt store konsekvenser for ordlyden i gjeldende aksjonæravtale punkt 15 hvis den blir vedtatt, fordi bestemmelsen må skrives om i betydelig grad for å gi god sammenheng med bestemmelsene i Tilleggsavtalen. Enkelte bestemmelser i avtalen for øvrig, oppdateres som følge av at bestemmelsene etter sitt innhold er utløpt, eller er hensiktsmessige oppdateringer, som at Elverum Energi AS har kommet inn som ny eier, eller henvisning til nye lovhjemler. Endringer som tidligere er fremmet i eiermøter og behandlet i et utvalg nedsatt av eierne er tatt inn etter ønske fra eiermøte etter innstillingen som er mottatt fra eierutvalget. Et av punktene i innstillingen fra eierutvalget var formulering om flytting av Eidsiva Anlegg AS ut av Hamar kommune. Når Eidsiva Nett AS og Eidsiva Anlegg AS nå er fusjonert fra og med 2016 faller dette punktet bort. Det vises også til punkt i Aksjonæravtalen hvor Eidsiva Anlegg AS er fjernet som selskap. For at forlengelse av løpetiden på lånet til 2036 skal aksepteres, har det fra aksjonærhold vært reist spørsmål om forståelsen av bestemmelsene om forkjøpsrett ved aksjetransaksjoner mellom eiere og deres holdingselskaper. Det er forutsatt at forkjøpsrett ikke skal gjelde hvis aksjer transporteres mellom kommuner/fylkeskommuner som er aksjonærer i Eidsiva og holdingsselskaper, og vice versa. Ordlyden i gjeldende avtaleverk/vedtekter har ikke vært presis og konsistent, og konsernets juridiske rådgivere har derfor anbefalt en presisering/ justering i avtalens ordlyd på dette punkt. Forslag til endringer i Vedtektene Vedtektene 4, Selskapets aksjekapital Et Holdingselskap kan eie C-aksjer i Eidsiva, og i henhold til gjeldende vedtekter 4 er det et krav at det er minst 67 % eid og kontrollert av «en» av de som var kommuner eller fylkeskommuner i Hedmark og Oppland i Det er foreslått å fjerne «en», slik at det er tilstrekkelig at nevnte eiere til sammen eier minst 67 % hvilket harmonerer best med den gjeldende bestemmelsen i Aksjonæravtalen punkt 1.1 d) om at holdingselskapet skal være minst 67 % eid og kontrollert av «vedkommende Aksjonær(er)». Det er foreslått å innta kravet om at Holdingselskapet ikke direkte/indirekte kan ha private eiere, et krav som i dag er nedfelt i Aksjonæravtalen punkt 1.1 d) og uttrykkelig forutsatt i dens punkt 7.4, andre avsnitt. Kravet innebærer at det ikke kan være private eiere i noen bakenforliggende eierledd til Holdingselskapet. Ved å innta vilkåret i vedtektene reduserer man risikoen for at noen aksjonærer gjør feil med potensielt store negative konsekvenser regulert i Aksjonæravtalen punkt 8 «Eierendringer i Side 16

17 Sak 32/16 Aksjonær eller i bakenforliggende eier», og det synliggjøres også til omverdenen hva som gjelder. Vedtektene 6, Forkjøpsrett Unntaket for forkjøpsrett i den gjeldende vedtekt 6 er noe uklar. Det foreslås derfor en justering/presisering av dennes innhold. Den foreslåtte ordlyden gjør det klart at forkjøpsrett ikke kan gjøres gjeldende ved transaksjoner: mellom (overføring fra/til) kommuner/fylkeskommuner i Hedmark eller Oppland som er Aksjonærer i Selskapet mellom nevnte Aksjonærer og Holdingselskap som tilfredsstiller vedtektenes vilkår for å eie C-aksjer, forutsatt at Holdingselskapet er aksjonær i Eidsiva Energi AS mellom et Holdingselskap som oppfyller vedtektenes vilkår for å eie C-aksjer og de av dets bakenforliggende eiere som er kommuner/fylkeskommuner i Hedmark eller Oppland fylker og som enten er eller har vært Aksjonær i Selskapet, eller som var Aksjonær i Holdingselskapet på det tidspunkt som dette første gang etablerte sin posisjon som Aksjonær i Selskapet. Videre vedtektsfestes at disse unntakene ikke kan fjernes eller reduseres uten tilslutning fra Aksjonærer som representerer minst 80 % av kapitalen og stemmene i Selskapet. Dette kravet er allerede nedfelt i Aksjonæravtalen punkt 15.4 «Endring og varighet». Ved å begrense unntaket for forkjøpsrett som foreslått er løsningen lojal mot de gjeldende unntak fra forkjøpsretten. Bakenforliggende eierskifte i Holdingselskapet er ikke særskilt regulert og har heller ikke vært regulert i gjeldende avtaleverk. Adgang til overføring av aksjer og lån Det har vært ønskelig og nødvendig å foreta en presisering av bestemmelsene om overføring av aksjer og lån mellom eiere og deres holdingselskaper, slik at lån og aksjer kan flyttes ut i fra det som anses mest hensiktsmessig for eieren. I dokumentet «Oversikt over adgang til å overføre aksjer og ansvarlig lån i Eidsiva Energi AS» er det forsøkt å liste opp alle tenkelige transaksjoner som kan skje på aksje- og lånesiden, og hvordan dette er å forstå i forhold til reglene for forkjøpsrett og adgangen til å overføre lånet. VURDERING: Foreliggende sak gjelder hovedsakelig å vedta en utvidelse på ti år av låneperioden for eiernes/deres Holdingselskaps ansvarlige lån i form av en Tilleggsavtale til dagens ansvarlige låneavtale. Dette bidrar til å bedre kredittvurderingen for Eidsiva og kommer således eierne til gode via eierskapet. Dette, sammen med øvrige oppdateringer og presiseringer, medfører tilsynelatende omfattende endringer i Aksjonæravtalen og i Vedtektene. Bortsett fra forlengelsen av det ansvarlige lånet, vurderes endringene å ha begrenset realitetsmessig betydning. Side 17

18 Sak 32/16 Angående rentefastsettelsen i tilleggsavtalen, vurderer rådmannen denne å kunne være for rigid så vidt langt fram i tid, og foreslår at kommunestyret gir ordfører myndighet til å stemme for en rentefastsettelse som avgjøres i I forslaget til tilleggsavtale under kapittel 3 avsnitt 5 og 6 ligger nå følgende tekst: «Margin: Denne skal fastsettes som en margin over ordinært obligasjonslån for Eidsiva på tidspunktet for rentefastsettelsen i Dersom det ikke foreligger tilretteleggerkvoteringer i markedet for ordinære obligasjonslån til Eidsiva med 10 års løpetid, skal indikative kvoteringer fra minst to anerkjente tilretteleggere av obligasjonslån for Eidsiva og/eller selskap innenfor samme sektor, alternativt fra annet selskap innenfor ikke-finansiell sektor med tilsvarende finansielle nøkkeltall (og/eller rating/skyggerating) innhentes. Marginen fastsettes som et gjennomsnitt av de benyttede marginkvoteringene. Renten skal etter ovennevnte prosedyrer være fastsatt innen , og endelig tidspunkt for rentefastsettelsen vil foreslås av Eidsiva overfor Långiverne, herunder aksjonærene, i god tid før denne dato.» Rådmannen mener denne med fordel kan endres til (med understrekning av foreslåtte endringer): Margin: Denne kan fastsettes som en margin over ordinært obligasjonslån for Eidsiva på tidspunktet for rentefastsettelsen i Dersom det ikke foreligger tilretteleggerkvoteringer i markedet for ordinære obligasjonslån til Eidsiva med 10 års løpetid, kan indikative kvoteringer fra minst to anerkjente tilretteleggere av obligasjonslån for Eidsiva og/eller selskap innenfor samme sektor, alternativt fra annet selskap innenfor ikke-finansiell sektor med tilsvarende finansielle nøkkeltall (og/eller rating/skyggerating) innhentes. Marginen kan fastsettes som et gjennomsnitt av de benyttede marginkvoteringene. Renten skal, fortrinnsvis etter ovennevnte prosedyrer, være fastsatt innen , og endelig tidspunkt for rentefastsettelsen vil foreslås av Eidsiva overfor Långiverne, herunder aksjonærene, i god tid før denne dato. KONKLUSJON: Rådmannen mener at de viktige hensyn som ivaretas gjennom forslaget til endringer er: Tilleggsavtalen til ansvarlig lån bidrar til best mulig kredittvurdering av Eidsiva som vil komme eierskapet til gode. Presisering av at aksjer/lån kan flyttes mellom (til/fra) Aksjonær, Holdingselskap og dennes bakenforliggende eier og Långiver uten at forkjøpsrett utløses. Oppdatert regelverk tilpasset ny Tilleggsavtale på ansvarlig lån og øvrige endringer som er presentert eierne tidligere og anbefalt av eierutvalget. Presiseringer i avtalenes tekst som ikke endrer noe på de faktiske forhold i avtalen, men er tydeligere mellom Aksjonærene og overfor omverdenen. Side 18

19 Sak 32/16 Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : 1. Lillehammer kommune gir sin tilslutning til at LGE Holding AS (Aksjonær) godkjenner og signerer ny aksjonæravtale for Eidsiva Energi AS. 2. Lillehammer kommune gir sin tilslutning til at LGE Holding as (Aksjonær) forplikter seg til å stemme for de foreslåtte endringer i Vedtektene når de blir behandlet i Selskapets generalforsamling. 3. Lillehammer kommune (Långiver) godkjenner Tilleggsavtalen til ansvarlig lån i Eidsiva Energi AS og vedtar å signere Tilleggsavtalen. 4. Lillehammer kommune (Långiver) kan foreslå en fastsettelse av renten som gir en ønsket retning per i dag, men som ikke låser rentefastsettelsen slik det ligger i dagens forslag. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Anne Hvattum Økonomisjef Side 19

20 Sak 33/16 Sak 33/16 BOSETTING AV FLYKTNINGER I LILLEHAMMER I SPESIELT OM ENSLIGE MINDREÅRIGE Saksbehandler: Mariann Dannevig Arkiv: F31 &73 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 11/16 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Sammendrag: Saken er en oppfølging av vedtak i sak 110/15 fra desember i fjor, og presenterer utfordringer knyttet til bosetting av enslige voksne, barnefamilier og enslige mindreårige flyktninger når det gjelder bolig, kvalifisering, helse og integrering. Økonomiske konsekvenser av ulike måter å organisere oppgavene på har fått bred plass. Om kommunen skal etablere eget asylmottak tas også opp. Endelig beslutning om antall asylsøkere som kan tas i mot i 2017 vil først bli fattet etter endelig anmodning fra IMDi høsten Bakgrunn: Kommunestyret vedtok 10. desember 2015 i sak 110/15 Anmodning om bosetting av flyktninger i følgende: 1. Lillehammer kommune vil i 2016 bosette og inkludere 95 flyktninger, hvorav 25 er enslige mindreårige og fem av disse er under 15 år. 2. Investeringsbudsjettet 2016 økes med kr 12 mill. for kjøp av boliger til enslige mindreårige. Investeringen finansieres via økt låneopptak. 3. Rådmannen får fullmakt til å justere nivået på kommunale tjenester som konsekvens av økt bosetting og de meroppgaver som dermed må løses. Dette skal skje innenfor rammen av utbetalte tilskudd i Budsjett 2016 vil bli justert for å ta hensyn til disse endringene i forbindelse med første kvartalsrapport. 4. Det skal utarbeides egen sak om bosetting for perioden Saken søkes lagt fram til politisk behandling innen utgangen av 1. kvartal Flyktningsituasjonen i Europa er imidlertid i stadig endring. Det er ingen som sikkert kan si noe om hva som vil være behovet for bosetting i Norge i Endelig anmodning om bosetting for 2017 kommer fra IMDi i løpet av høsten. Rådmannen vil derfor vente med å legge frem sak om bosetting i 2017 til IMDi har kommet med endelig anmodning. Side 20

21 Sak 33/16 Hvor mange det vil være mulig å bosette i 2017, er i noen grad avhengig av hvordan kommunen håndterer bosettingen i Spesielt er det kostnadskrevende å bosette enslige mindreårige. Rådmannen ønsker derfor å informere kommunestyret om bosettingssituasjonen generelt, og de grep som bør tas for å lykkes med bosetting og integrering. UDI og nå også Fylkesmannen i Oppland ber kommunene vurdere om de kan opprette egne asylmottak. Det er også en oppgave kommunestyret må ta stilling til om Lillehammer kommune skal påta seg. Fakta: Flyktningsituasjonen i Norge pr. i dag I fjor søkte personer asyl i Norge. Det er det høyeste antallet i norsk historie. Pr. 28. mars var personer bosatt på norske asylmottak. Selv om tilstrømmingen av flyktninger i fjor var høy, er det få personer som har fått opphold og som venter på å få tildelt en bosettingskommune. Grunnen til dette er at UDI har flere saker å behandle enn tidligere, og saksbehandlerne har ikke greid å ta unna og fatte nok vedtak. I tillegg til det har UDI tidligere fått instruks om å prioritere sakene til de som etter all sannsynlighet skal sendes ut av landet igjen. Situasjonen vil i følge de nye prognosene endre seg gradvis i perioden fra mars til juni, etter hvert som både flere asylsøkere får innvilget opphold og flere overføringsflyktninger blir tildelt kommune. UDI foretar også endringer i prioriteringene, og vil behandle en større andel av sakene med høy sannsynlighet for å få opphold, som søknader fra eritreere og syrere. Bosettingsbehovet i 2016 er fortsatt anslått til i 2016 når alle innvilgelser til og med oktober måned tas med. Men det er en nedgang i behovet for plasser til enslige mindreårige, og en tilsvarende økning i behovet for ordinære plasser. Siste prognoser viser at det er behov for å bosette om lag enslige mindreårige under 18 år, hvor av om lag 650 er under 15 år, når innvilgelsene til og med oktober måned tas med. I tillegg vil det være ca. 300 som er blitt mellom 18 og 20 år. Dette utgjør til sammen personer, og er en nedgang i bosettingsbehovet som i november 2015 ble anslått til Kommunene hadde ved starten av mars sagt ja til å bosette av de flyktningene som det er behov for å bosette i IMDi hadde ved utgangen av februar disponert nær 25 prosent av de plassene. Kommunene har bekreftet at av de vedtatte plassene kan disponeres til enslige mindreårige under 18 år. Behovet for plasser til enslige mindreårige over 15 år i 2016 er snart dekket. Det er fortsatt en manko på plasser til enslige mindreårige under 15 år. Her har kommunene sagt ja til å bosette nær 400 av behovet på 700. Nasjonalt utvalg for bosetting anslo i november et foreløpig plantall på for Plantallet er foreløpig ikke endret. Bosettingsbehovet for 2017 vil bli fastsatt av Nasjonalt utvalg i løpet av juni 2016 basert på oppdaterte prognoser over asylsøkere i 2016 og Side 21

22 Sak 33/16 Etter at bosettingsbehovet for 2017 er fastsatt, vil IMDI sende kommunene anmodningsbrev for Kilde: Regjeringen la 5. april fram en proposisjon med forslag til endringer i utlendingsloven. Forslagene innebærer en innstramning av dagens flyktningpolitikk, både mht. permanent opphold og familiegjenforening. Siden resultatet av stortingsbehandlingen er uviss, blir endringene ikke nærmere omtalt her. Les mer: Om introduksjonsprogrammet Det er kommunene som er ansvarlige for at flyktninger får det tilbudet de har krav på etter introduksjonsloven. Introduksjonsprogram skal tilbys innen tre måneder etter bosetting i kommunen, eller etter at personen selv har bedt om det. Det er kommunens ansvar at de som har rett til introduksjonsprogram får dette tilbudet. Gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap skal tilbys dem som har rett til det innen tre måneder etter at personen har bedt om det. For dem som har fått oppholdstillatelse etter 1. januar 2016 er det kommunens ansvar å initiere språkopplæringen. Det betyr at kommunen plikter å tilby denne gruppen opplæring senest innen tre måneder etter at deltakeren er folkeregistrert i kommunen. Dette omfatter også personer i målgruppa som bor i mottak i kommunen. Kommunen må sørge for at det opprettes en felles individuell plan for både norskopplæringen og introduksjonsprogrammet. Kommunen har det overordnede ansvaret for at tiltakene i planen følges og at planen tas opp til ny vurdering med jevne mellomrom. Kommunen mottar integreringstilskudd for hver enkelt flyktning i fem år. Dersom flyktningen kommer seg i arbeid allerede etter to eller tre år, blir tilskuddet de siste årene en ren inntekt for kommunen. Bosetting av voksne og barnefamilier Lillehammer kommune har de siste to årene bosatt i alt 101 flyktninger. I 2014 var det i alt 46 personer, fordelt mellom 17 enslige voksne og 29 familiemedlemmer åtte voksne og 21 barn. I 2015 ble det bosatt 65 personer; tre enslig mindreårige, 50 enslige voksne (stort sett menn) og 12 familiemedlemmer fire voksne og åtte barn. Hittil i 2016 er det bosatt 32 personer av de totalt 70 som skal bosettes i år flesteparten enslige menn. Bolig Tradisjonelt har mangel på tilfredsstillende boliger vært det største hinderet for bosetting. Etter at de 360 studentboligene ved Kleivbakken ble ferdigstilt høsten 2015, har det vært langt enklere å skaffe boliger i det private markedet. Det har derfor vært mulig for så mange som 50 personer (familier/enslige) å bosette seg direkte privat i løpet av siste halvår. Leder for LLS Side 22

23 Sak 33/16 vurderer det som uproblematisk å greie årets måltall på 70 voksne/familiemedlemmer. Spørsmålet er hvor raskt det private markedet blir fylt opp igjen, slik at det igjen blir behov for å stille kommunale boliger til disposisjon for størstedelen av dem som skal bosettes. Kombinasjonen av god bruk av Husbankens økonomiske virkemidler startlån, tilskudd og bostøtte, samt bistand fra boligingeniøren i TO Tildeling (50 % stilling) til alt det praktiske rundt boligkjøp, har gjort at mange som før har bodd i kommunal bolig har etablert seg i egen, eid bolig. Det gjelder særlig flyktningfamilier. Siden 2012 har i alt 49 husstander gått fra å leie kommunal bolig til å bo i egen, eid bolig. Kvalifisering Kvalifisering og arbeid står helt sentralt i bosettingsarbeidet. I Lillehammer er noe over 60 % av flyktninger/innvandrere sysselsatt. Tilsvarende tall for befolkningen for øvrig er ca. 70 %. For innvandrere fra Afrika er sysselsettingsgraden så lav som 40 %. Nærmere 11 % av innvandrerbefolkningen i Lillehammer mottar økonomisk sosialhjelp, mot noe under 2 % av den øvrige befolkningen. (Tall fra At flyktningeforeldre kommer i arbeid er det viktigste tiltaket for å motvirke barnefattigdom. Introduksjonsprogrammet inneholder opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og tiltak som forbereder til arbeid eller utdanning. Det er særlig nye innbyggere som har manglende utdanning og arbeidserfaring som har utfordringer mht. kvalifisering til det norske arbeidslivet. Flyktninger som deltar i ordinært arbeid som del av introduksjonsprogrammet har høyere sannsynlighet for å lykkes. En kombinasjon av norskopplæring og arbeidspraksis har gitt gode resultater. LLS og NAV Lillehammer har innledet et samarbeid med Lipro og Lillehammer helsehus om norskopplæring i bedrift. Hensikten er også å skaffe flyktningene kompetanse på ulikt nivå etterhvert: Fagbrev, videregående skole, høgskole osv. Det er et ønske å få med flere bedrifter i dette arbeidet. 12 deltakere var med fra starten i 2015; tiltaket søkes utvidet til 34 i løpet av Kommunen er tildelt ekstraordinære skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Oppland til videreutvikling av dette tilbudet i år. Barn i skolealder begynner enten rett på nærskolen (gjelder oftest de yngste) eller de går en periode i innføringsklasse før de blir plassert på nærskolen. Løsning velges med utgangspunkt i en individuell vurdering av hva som vil være best for det enkelte barn. I Lillehammer er det svært mange barn med utenlandsk bakgrunn både på Ekrom og Hammartun skoler. Barn i barnehagealder har tilbud om gratis kjernetid i barnehage og det gis redusert foreldrebetaling Disse ordningene bidrar til å få kvinner fra flyktningfamilier ut i jobb. Helse Flyktninger som bosettes i Lillehammer skal gjennom en helseundersøkelse. Ansvaret for å gjennomføre dette er lagt til Lillehammer helsestasjon. Flyktningehelsetjenesten består av lege, helsesøstre, og psykiatrisk sykepleier i alt 2,85 årsverk. Side 23

24 Sak 33/16 Alle nyankomne flyktninger og familiegjenforente skal med utgangspunkt i statlige retningslinjer kartlegges for smittsomme sykdommer, tuberkulose og fysisk og psykisk helse. Dette er lovpålagte oppgaver som må gjøres umiddelbart etter at flyktningene har ankommet kommunen, og før de kan starte på skoler og i arbeidsliv. Det vil videre bli gitt oppfølging i samarbeid med fastleger, tannhelsetjenesten, DPS og andre helse- og hjelpetjenester ved behov. Oppfølgingen fra flyktningehelseteamet varer fra to til fem år. Antallet bosettinger i kommunen har økt i 2014 og Kapasiteten til flyktningehelseteamet er derfor allerede utnyttet maksimalt. Integrering I følge IMDi bør kommunene planlegge hvordan de mange nye flyktningene som etter hvert kommer, skal integreres i lokalsamfunnet. Det kan handle om å mobilisere innsats og aktiviteter fra frivillige, rekruttere kompetent personell innen helse, tolking, voksenopplæring, arbeidsformidling eller øke kapasitet i tjenestetilbud. Lillehammer kommune har bosatt svært mange enslige menn de siste årene. Å få sin egen familie til Norge kan være et viktig element i integreringen. Trygghet for at «her skal vi bo» vil kunne være en viktig motivasjonsfaktor for å bli en del av Lillehammersamfunnet. Regjeringen varsler imidlertid skjerpede krav til familiegjenforening. Blir forslaget vedtatt, må den som søker om familiegjenforening bl.a. tjene minimum kroner og ha vært i arbeid eller utdanning i fire år. Slik vil kun et fåtall kunne få sine nærmeste til Norge innen rimelig tid, viser beregninger utført av Stortingets utredningsseksjon. I 2014 hadde 64 % av alle bosatte flyktninger i Norge lavere inntekt enn kroner. 82 % av dem med fire års botid hadde lavere inntekt enn det foreslåtte inntektskravet; 74 % av dem med fem års botid tjener under denne grensen. Til sammenlikning tjener 1,3 millioner nordmenn i aldersgruppen år mindre enn kroner. F.eks. er heltidsstillinger i kommunesektoren plassert lavere enn foreslått inntektskrav. Lillehammer kommune har gjort en aktiv innsats siden 2011 for å inkludere barn med flyktningebakgrunn gjennom prosjektet «Aktiv fritid». Målet har vært å redusere negative konsekvenser av barnefattigdom gjennom å sikre at alle barn har tilgang til kultur- og fritidsaktiviteter og møteplasser, uavhengig av økonomi og sosial situasjon. Prosjektet har vært et samarbeid mellom NAV, TO Kultur og fritid, Lillehammer helsestasjon, Fretex m.fl. de fleste av tiltakene gjennomføres nå i ordinær drift. Som del av prosjektet er det nå utarbeidet en egen handlingsplan mot barnefattigdom (vedtatt i januar 2016). Eksempler på tilbud som brukes av mange flyktningfamilier er: «Barnetreffen» - et møtested og aktivitetstilbud til foreldre med småbarn. Opplevelseskortet gratis adgang til ulike fritidsaktiviteter for barnefamilier Utstyrsbanken gratis utlån av diverse sportsutstyr Side 24

25 Sak 33/16 Andre faktorer som er viktige for integrering er hvordan man blir mottatt på skole, på jobb og i nærmiljøet. Frivilligsentralen, Røde Kors m.fl. gjør en stor og viktig innsats gjennom spesielt tilrettelagte aktiviteter. Egeninnsats er nødvendig bl.a. gjennom å lære norsk. Bosetting av enslige mindreårige Føringer fra IMDi Enslige mindreårige flyktninger er spesielt sårbare og skal prioriteres i bosettingsarbeidet. De trenger trygge og gode oppvekstvilkår, og bosetting av disse krever et spesialtilpasset apparat i kommunene. Enslige mindreårige som er mellom 15 og 18 år når de ankommer Norge og søker beskyttelse, får tilbud om å bo på asylmottak for enslige mindreårige i regi av Utlendingsdirektoratet (UDI). De under 15 år får tilbud om plass på et omsorgssenter for mindreårige i regi av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). De som får opphold skal så bosettes i en kommune. Når enslige mindreårige kommer til asylmottak eller omsorgssenter, finnes det ofte lite dokumentasjon om dem. For å kunne gi dem den oppfølgingen de trenger, starter derfor personalet på mottaket eller omsorgssenteret en kartlegging av barnas bakgrunn, forutsetninger, behov og ønsker, og lager individuelle planer for hver enkelt. For de under 15 år lager omsorgssenteret det man kaller en kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger (KOPP). Kartleggingen skal resultere i en mål- og arbeidsplan (MAP), som oppdateres ved behov. Når barnet har fått innvilget opphold og skal bosettes i en kommune, blir informasjonen i KOPP et viktig grunnlag for kommunen som skal ta imot dem. For de over 15 år lager UDI eller asylmottaket en individuell kartlegging og tiltaksplan. Også for disse blir kartleggingen viktig informasjon å ta med til sin nye hjemkommune, slik at kommunen kan legge best mulig til rette for barna. Kommunene som har vedtatt å bosette denne gruppa, får forespørsel om å ta imot enkeltpersoner. Sier kommunen ja til forespørselen, fatter IMDi et vedtak om tildeling av bosettingskommune som går både til flyktningen, barnets representant (verge) og kommunen. Kommunen får oppfølgingsplanen eller den individuelle kartleggingsplanen, og organiserer bo- og omsorgstilbudene som den enslige mindreårige trenger. Bufetat bosetter enslige mindreårige flyktninger under 15 år, mens IMDi har ansvaret for å bosette de over 15. (Kilde: Enslige mindreårige flyktninger er barn uten omsorgspersoner rundt seg, og er dermed en spesielt sårbar gruppe. Mange har også hatt opplevelser fra hjemlandet eller fra flukten som de trenger hjelp til å bearbeide. De aller fleste enslige mindreårige flyktninger har behov for voksenpersoner rundt seg som kan gi dem trygghet, omsorg og veiledning. Dette innebærer at kommunen bør vurdere ulike Side 25

26 Sak 33/16 omsorgsløsninger og ha et differensiert bo- og omsorgstilbud slik at barnet får gode oppvekstbetingelser. Det finnes flere mulige løsninger når kommunen skal bosette enslige mindreårige: For dem under 15 er fosterhjem en vanlig løsning. Slekt som allerede bor i landet er også en mulighet. For dem over 15 år er bofellesskap vanlig. Disse bofellesskapene er ofte bemannet, enten fulltid eller etter behov. De over 15 som har evne til og ønske om å greie seg selv, kan bosettes i egen hybel eller ubemannet bokollektiv med andre. Disse får oppfølging etter behov. De med særlige behov vil kanskje trenge plass på en institusjon for å få den oppfølgingen de trenger. Enslige mindreårige får tildelt en representant når de søker beskyttelse i Norge. Etter at de har fått innvilget opphold, får de en verge. Representant eller verge er en voksen person som skal ivareta deres rettigheter i Norge, både juridisk og økonomisk. I tillegg til å tale barnets sak, skal representanten eller vergen gi råd, undersøke hvorvidt familien kan spores opp og hjelpe til med å holde kontakt med og bli gjenforent med sin familie. Mange enslige mindreårige fyller 18 år ganske snart etter bosetting og har da, som voksen, ansvaret selv. Erfaring tilsier likevel at kommunen som bosetter dem må være forberedt på at den enkelte fortsatt vil trenge bistand for å greie å orientere seg i lovverket og i rettigheter og plikter i samfunnet for øvrig. Kommunen bestemmer selv hvor ansvaret for enslige mindreårige, og hvordan de vil organisere og løse oppgavene. Noen legger ansvaret og arbeidet til barneverntjenesten, mens andre har gode erfaringer med å legge ansvaret under flyktningetjenesten, og gjerne i en egen enhet for enslige mindreårige. Andre kommuner legger arbeidet under NAV, direkte under rådmannen, eller under andre enheter. Uansett hvor ansvaret er plassert, vil flere av disse måtte samarbeide. De som har ansvar for bolig, skole og helse, samt kultur og frivillig sektor, vil også måtte bidra for å lage gode oppvekst- og integreringsvilkår for disse barna. Barn som flykter alene har ofte vært utsatt for traumatiske opplevelser og mange vil ha behov for oppfølging over flere år. Det kan være en utfordring for det lokale hjelpeapparatet å få på plass nødvendig kompetanse for å møte deres behov for hjelp. (Kilde: Bolig - Lillehammers tilbud pr i dag Det er barneverntjenesten i Lillehammer som har ansvaret for bosetting av enslige mindreårige pr. i dag. Det er nå to bofellesskap for enslige mindreårige på Lillehammer: Busmoen bofellesskap ble etablert i 2009 og har seks plasser, Strandgata bofellesskap på Vingnes ble etablert i mars 2016 og har fem plasser. Kommunen har i tillegg fem ett- og toromsleiligheter i nærheten av bokollektivet på Busmoen som har vært brukt som hybler for unge på vei ut i en selvstendig voksentilværelse. Barneverntjenesten har to ansatte som følger opp enslige mindreårige på hybel. Side 26

27 Sak 33/16 Enslige mindreårige under 15 år skal helst bosettes i fosterhjem. For tiden bor én enslig mindreårig i fosterhjem; tre avventer plass i fosterhjem. Det har dessverre vært vanskelig å skaffe fosterhjem i Lillehammer. Barneverntjenesten har derfor måttet ty til andre løsninger: De fem som nå er nybosatt i bofellesskapet på Vingnes er alle 14 år. Hvor lenge det er aktuelt å bo i bofellesskap er individuelt betinget, men mange fagfolk i kommunale og statlige etater anbefaler en botid på minimum tre år for å tilpasse seg det norske samfunnet og få den omsorgen og hjelpen barna trenger for å bearbeide en vanskelig fortid. I alt 32 barn har blitt bosatt i Lillehammer siden oppstarten av Busmoen bokollektiv i Av disse er ti nå helt ute av barnevernets omsorg; noen flere vil bli det i løpet av Med ett unntak har alle vært gutter de fleste afghanere med ulik etnisk bakgrunn. Tre har vært fra Eritrea og én fra Burma. På bosettingstidspunktet har de vært i alderen år. De fleste har bodd i bofellesskapet til de er år. Når de har flyttet ut av bofellesskapet, har noen bodd i leiligheter i umiddelbar nærhet og med oppfølging fra bofellesskapet før de har flyttet videre ut på hybel. Andre, som har vært vurdert som mer modne, har flyttet rett ut på hybel, mens de som har vært vurdert til å ha et større oppfølgingsbehov, har bodd på hybel med oppfølging fra vertsfamilie. Noen er helt klare til å bo alene, mens andre gruer seg og er redde for å bli alene med vanskelige tanker. For disse spesielt vil oppfølgingen etter bofellesskapet være viktig. De aller fleste som bor eller har bodd i bofellesskap er enten i jobb, skole eller er lærlinger. Mange har jobb i tillegg til skolen. Men barneverntjenesten ser at det er viktig å følge dem opp også etter at de fyller 18. De unge har behov for voksenkontakt, emosjonell oppfølging, støtte i forbindelse med skole/lekser osv. Alle disse ungdommene har traumer med seg, og de har ingen andre voksenpersoner som kan støtte og hjelpe dem. Strandgata og Busmoen vil til sammen kunne bosette sju enslige mindreårige i Fire skal ha plass i fosterhjem. Dersom vedtaket om å bosette 25 enslige mindreårige i løpet av 2016 skal gjennomføres, må det dermed opprettes nye bofellesskap med til sammen 14 plasser. Det vil da være bosatt totalt 25 enslige mindreårige i bofellesskap og fire i fosterhjem i Lillehammer kommune. Kvalifisering I følge Kunnskapsdepartementet koster det 1.1 millioner kroner å få et barn gjennom grunnskolen ( klasse). En nylig publisert rapport fra Fafo - Rapport nr : «Kostnader ved mangelfull utdannelse av asylsøkere og flyktninger» - påviser at det er avgjørende å få innrullert mindreårige flyktninger i norsk skole så raskt som mulig. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen opplyser til Aftenposten 30. mars at rundt halvparten av innvandrerne er på laveste mestringsnivå i lesing og regning på nasjonale prøver på 8. trinn, mot 27 % for de øvrige elevene. Bare halvparten av innvandrerne fullfører videregående skole på fem år, mot 71 % for resten av befolkningen. Ett av fire barn starter på skolen uten å kunne norsk godt nok til å følge undervisningen. Side 27

28 Sak 33/16 Rapporten peker på flere årsaker til at flyktningbarn får for dårlig skolegang, blant annet at de ikke tas raskt nok inn i skolen etter ankomst, og at språkopplæringen er for dårlig. En dårlig skolegang vil for mange ha negativ betydning senere i livet for inntekt og arbeid, psykisk helse og livskvalitet generelt. Dessuten kan det gi samfunnet utgifter til trygder, stønader og helsetjenester; i verste fall økt kriminalitet og lavere produktivitet. Tiltakene som foreslås i rapporten er: Rask innrullering i skolen etter ankomst Rask og særskilt norskundervisning, samt morsmål- eller tospråksopplæring Kartlegging av psykiske vansker og oppfølging Inkluderende skolemiljø, tett samarbeid skole/hjem Rapporten konkluderer med at det vil være ressurskrevende å følge opp tiltakene, men at kostnadene ved å la være kan være det mangedobbelte. Tilskuddet kommunene får dekker ikke de reelle utgiftene. Det kan dessuten være nødvendig med kompetanseheving av lærerne for å mestre utfordringen. Fafo konkluderer med at det vil koste samfunnet ca. 3,8 millioner kroner pr. barn som får mangelfull opplæring. Helse På lik linje med voksne og barnefamilier, skal også enslige mindreårige igjennom en helsesjekk når de kommer til kommunen. Frem til februar 2015 kjøpte barnevernet tjenester fra Lillehammer helsestasjon tilsvarende en halv stilling. Helsesøster/psykiatrisk sykepleier fulgte opp barna ved bofellesskapet på Busmoen med helsetjenester. Samarbeidet opphørte, da barnevernet etter hvert vurderte at det ikke var behov for denne tjenesten. Integrering Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har kartlagt hva som kjennetegner personer som blir rekruttert til radikal islamisme. I følge PST-sjef Benedicte Bjørnland er det en rekke sosiale kjennetegn som går igjen: Unge menn (i hovedsak) som scorer dårlig på levekår og sosioøkonomiske faktorer. Mange har ikke fullført videregående skole, har dårlig tilknytning til arbeidslivet, og mange har et kriminelt rulleblad fra tidligere. Dette er de samme kjennetegnene som på etnisk norske personer som blir rekruttert til høyreekstreme miljøer. Viktigheten av god integrering er derfor stor. Det er ikke gjennomført noen undersøkelse av opplevelsen av integrering blant dem som siden 2009 har bodd i Busmoen bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger. Drammen kommune har imidlertid gjennomført en spørreundersøkelse blant unge som har vært bosatt i bofellesskap: «Det går igjen at i bofellesskapet hadde de mange venner, mens når de flyttet ut var de veldig alene. Det at barna har et nettverk bestående av de andre barna og de voksne ansatte er bra, men er det tilstrekkelig? Hvordan kan det etableres nye nettverk, som Side 28

29 Sak 33/16 også består utenfor avdelingen? Noen av tilbakemeldingene fra barna kan forstås slik at de i større grad er tilskuere, og ikke deltakere i samfunnet. Det bør arbeides mer målrettet mot arenaer der barna kan møte jevnaldrende og etablere bånd, i videregående skole, på arbeidsplassen og i fritidsaktivitetene.» (Les mer: 20Evalueringsrapport_EM.pdf) Barnevernleder bekrefter at det er grunn til å tro at unge flyktninger i Lillehammer kan ha hatt tilsvarende opplevelser, og at Lillehammer kommune dermed kan trekke tilsvarende konklusjoner. De ansatte i bofellesskapene er opptatt av at barna skal delta i idrettslag og andre norske fritidsaktiviteter. Det legges også til rette for at de skal få mulighet til religionsutøvelse. Økonomiske forhold knyttet til bosetting Voksne og barnefamilier Hvert år kartlegger et statlig beregningsutvalg kommunenes gjennomsnittlige utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og enslige mindreårige. De ser også på hvorvidt utgiftene stemmer overens med hvor mye kommunene mottar i støtte fra staten. Kartleggingen dekker perioden kommunene mottar integreringstilskudd og tilskudd til norskopplæring det vil si året personene bosettes, samt de fire påfølgende årene. Siden det er vanskelig å hente ut nøyaktige regnskapstall for alle utgiftene, beregner utvalget hvor stor andel som går til å dekke behovene til personene som bosettes. Det beregnes en gjennomsnittsutgift per person, så veldig mange kommuner vil i realiteten ha utgifter som er høyere eller lavere enn det kartleggingen viser. Funnene til Beregningsutvalget er en del av beslutningsgrunnlaget når neste års satser for tilskudd skal fastsettes. Integreringstilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter til administrasjon av integreringstiltak, sosialhjelp og introduksjonsstønad i fem år etter bosetting. For å kartlegge disse utgiftene gjennomføres tre ulike undersøkelser: Administrasjonsundersøkelsen, Sosialhjelpsundersøkelsen og Introduksjonsstønadsundersøkelsen. Sosialhjelps- og Introduksjonsstønadsundersøkelsen viser landstall for utbetalt sosialhjelp og introduksjonsstønad per person i femårsperioden etter bosetting. Begge undersøkelsene gjøres ved hjelp av KOSTRA-tall fra alle landets kommuner. Den tredje undersøkelsen, Administrasjonsundersøkelsen, utføres ved hjelp av spørreskjemaer i rundt 20 utvalgskommuner. Dette blir gjort fordi det ikke er mulig å hente ut disse opp lysningene direkte fra allerede eksisterende kommunerapportering. Undersøkelsen kartlegger kommunenes gjennomsnittlige administrasjonsutgifter per person til bosetting og integrering av flyktninger. Kommunenes utgifter i 2014 var estimert til kroner per flyktning over femårsperioden hvor det utbetales integreringstilskudd. Tilskuddet for samme periode var på for enslige voksne og kroner for andre (barn, enslige mindreårige, voksne). Side 29

30 Sak 33/16 Tallene viser altså at kommunenes estimerte utgifter var høyere enn tilskuddene fra staten. Siden tallene er basert på beregninger og dermed ikke er eksakte, er det imidlertid vanskelig å si noe sikkert om hvor stort gapet er. Dette vil også variere fra kommune til kommune. (Kilde: Regnskapstall for Lillehammer kommune viser at de reelle utgiftene er høyere enn det Beregningsutvalget har kommet fram til. Dette gir et årlig negativt avvik på rundt kroner for enslige voksne, og kroner for andre (barn, enslige mindreårige, voksne i familier). Det betyr i praksis at jo flere som bosettes, jo større blir det negative avviket. Hovedårsaken til at Lillehammer har en noe høyere kostnad en gjennomsnittskommunene er todelt: Få flyktninger har fram til 2014 kommet over i jobb ett til to år etter avsluttet introduksjonsprogram, noe som gir økt utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Dette kan blant annet forklares med at arbeidsmarkedet i Lillehammer-regionen preges av lite industri og mange arbeidsplasser med krav om høyere utdanning. Den andre årsaken er at Lillehammer i de siste to årene har bosatt svært mange enslige voksne. IMDis anmodning om bosetting tar utgangspunkt i dem som til enhver tid sitter i mottak. Det siste året har det hovedsakelig vært enslige menn. At de som nå bosettes stort sett er enslige voksne (menn), gir en økonomisk utfordring for kommunene, fordi alle da skal ha introduksjonslønn. Utgiftene til introduksjonslønn oppveies ikke av tilskuddet kommunene mottar fra staten. Når det bosettes familier, får den/de voksne introduksjonslønn, samtidig som kommunene mottar bosettingstilskudd både for de voksne og barna. Bosetting av familier gir dermed et positivt avvik for kommunens økonomi, mens bosetting av enslige voksne gir et negativt avvik. Statistikk viser at pr. desember 2014 var det i alt 62 husstander med til sammen 146 barn som mottok økonomisk sosialhjelp fra NAV. Av disse var 51 av husstandene av utenlandsk opprinnelse med til sammen 126 barn. Enslige mindreårige Kommunene mottar betydelige tilskudd fra staten til bosetting av enslige mindreårige. Det økonomiske utfallet er avhengig av boform. De rimeligste boformene er hybel/hybel med tilsyn, det dyreste er bofellesskap. I hvilken grad det enkelte bofellesskap har en bærekraftig økonomi, er avhengig av antall ansatte, idet lønnskostnader utgjør den største utgiften. Antall ansatte, dvs. antall årsverk henger sammen med antall barn og deres omsorgsbehov. Fra barnevernfaglig hold anbefales det ikke større boenheter enn med fem plasser det dreier seg om at barna helst skal vokse opp i noe som i størst mulig grad likner en familie, og at konfliktnivået gjerne øker med antall barn. Bemanningsnormen det opereres med i Lillehammer kommune er én ansatt på dagtid, to på ettermiddag/kveld og én på natt. Gjøvik kommune har imidlertid utviklet en modell med «to hus tett i tett» hvor det samme personalet betjener begge boenhetene med fem barn i hver på dag og natt, men med noe større bemanning på ettermiddag/kveld. Side 30

31 Sak 33/16 En slik modell vil, i følge beregninger utført av fagenhet for økonomisk planlegging og analyse i Lillehammer kommune, gi et forholdsvis stort positivt avvik i løpet av de fem årene kommunen mottar tilskudd for det enkelte barn. Mindre bofellesskap med 5-6 barn vil også gi et positivt avvik, men i mye mindre omfang. Nedenfor følger to scenarier som viser økonomisk utfall for bosetting av enslige mindreårige i bofellesskap. Tallene viser kun driftskostnader knyttet til bofellesskap. Et positivt avvik i bofellesskapene vil med andre ord ikke bety at man tjener på bosetting av enslige mindreårige, men at man har midler til å dekke andre kostnader knyttet til bosetting. Forutsetninger i begge scenariene er at Lillehammer kommune bosetter 27 nye enslige mindreårige i løpet av Fem av disse er allerede bosatt i nytt bofellesskap i Strandgata, to vil bli bosatt på Busmoen. De resterende 20 vil i scenario 1 bli bosatt i fire nye bofellesskap med fem plasser i hvert, i scenario 2 bli bosatt i to bofellesskap med to boenheter, hver til fem personer «to hus tett i tett»-modellen. Utgangspunkt for scenariene er en gjennomsnittlig botid på tre år i bofellesskap, deretter to år på hybel med oppfølging. Gjennomsnittlig alder ved bosetting er satt til 15 år, slik at ingen over 20 år blir boende i bofellesskap. Dette har betydning for inntektene, da refusjon og en betydelig andel av tilskudd bortfaller ved fylte 20 år. I beregningene er 80 % av integreringstilskuddet som følger den enkelte tillagt bofellesskapet. Det er videre tatt utgangspunkt i de tilskuddsordningene som gjelder pr. i dag. Disse forutsetningene kan bli endret, og det økonomiske utfallet kan dermed bli annerledes. Scenariene antyder den økonomiske utviklingen ved rullerende bosetting ved 31 tilgjengelige plasser i et femårsperspektiv. Scenario 1: Lillehammer kommune etablerer fire bofellesskap med fem barn i hvert, og med driftskostnader på samme nivå som i de etablerte bofellesskapene. Inntekter Utgifter Per år Netto Akkumulert År 2016 kr kr kr kr År 2017 kr kr kr kr År 2018 kr kr kr kr År 2019 kr kr kr kr År 2020 kr kr kr kr Sum kr kr kr Scenario 2: Lillehammer kommune etablerer to bofellesskap med ti barn i hvert. Disse får lavere driftskostnader enn i de etablerte bofellesskapene pga. mer effektiv utnyttelse av personalressursene. («To hus tett i tett.») Side 31

32 Sak 33/16 Inntekter Utgifter Per år Netto Akkumulert År 2016 kr kr kr kr År 2017 kr kr kr kr År 2018 kr kr kr kr År 2019 kr kr kr kr År 2020 kr kr kr kr Sum kr kr kr Begge scenariene vil gi et positivt avvik ved drift av bofellesskapene de neste fem årene; størst i scenario 2. Etablering av kommunalt mottak. Siden flyktningestrømmen til Europa ikke synes å avta svært mye, vil det fortsatt være behov for flyktningmottak i Norge. Fungerende fylkesmann i Oppland, Sigurd Tremoen, ber kommunene vurdere kommunale mottak (GD ). UDI Indre Østland på Gjøvik opplyser på telefon at de også gjerne vil ha kommunale driftsoperatører, forutsatt at disse kan gi et konkurransedyktig pristilbud. Det stilles detaljerte krav til tilbyderne. Blant annet skal ordinære mottak for voksne/familier helst ha 150 plasser, mottak for enslige mindreårige plasser. Les mer: Pr. dato er det få bykommuner som har etablert egne mottak. Vurdering: Bosetting av voksne og barnefamilier Bolig Avhengig av utviklingen på det private boligmarkedet og antall nye flyktninger (enslige/familier) som skal bosettes, må Lillehammer kommunen raskt avklare hva som kan leies, må kjøpes og evt. bygges av boliger til hele flyktninggruppa. Barn og unge som skal ha plass i grunnskolen bør bosettes i Søre Ål eller Røyslimoen skolekrets, med ungdomsskoletilbud på Åretta. Dette handler om kapasitet, og at disse skolene har liten andel fremmedspråklige barn. Det vil f.eks. være mulig å etablere en ny mottaksklasse på Røyslimoen skole. Kvalifisering Samarbeidet mellom LLS og NAV og enkeltbedrifter om norskopplæring i bedrift har gitt gode resultater. Det bør derfor søkes samarbeid med flere bedrifter som ser nytten av å gjennomføre et slikt tiltak bedriften får arbeidskraft og norskopplæring og arbeid er vesentlig for integrering og motvirkning av fattigdom i barnefamiliene. I Handlingsplan mot barnefattigdom fastslår strategi 2 b at Side 32

33 Sak 33/16 «Voksne som har sluttført introduksjonsprogram for flyktninger skal mestre norsk på et slikt nivå at de er i stand til å delta i arbeidslivet. Hvis ikke, må ytterligere tiltak iverksettes.» Hva slags tiltak det kan være snakk om, bør spesifiseres. Dersom vanskene med å få flyktningene ut i arbeid vedvarer, slik at utgiftene knyttet til den enkelte flyktning er større enn statstilskuddet i femårsperioden, må kommunen nøye vurdere bosettingsantall for kommende år. Det gjelder også dersom det fortsatt er hovedvekt av enslige voksne som bosettes, slik at alle skal ha introduksjonslønn. Det positive avviket som kommer av å bosette enslige mindreårige i «to hus tett i tett» vil måtte dekke opp merkostnadene knyttet til bosetting av enslige voksne. Som beskrevet i sak 110/15 medfører økt bosetting behov for økt stillingsressurs tilsvarende 2,5 årsverk, samt fire til seks nye klasserom. Plassbehovet kan i noen grad løses ved å plassere innføringsklasser ved andre skoler med ledig romkapasitet. Røyslimoen og Åretta skoler er foreslått. Kostnader knyttet til disse økningene skal dekkes innenfor rammen av utbetalte tilskudd i Ordningen med innføringsklasse er noe Lillehammer kommune selv har valgt. Andre kommuner velger å plasser flyktninger i ordinære, men forsterkede klasser ved nærskolen. Det finnes faglig gode argumenter for begge løsninger. Det som gjennomføres på en god måte er det som virker. Les mer: Helse Som nevnt under faktadelen, er kapasiteten til flyktningehelseteamet nå utnyttet maksimalt. Ledende helsesøster oppgir at det nå i 2016 er behov for stillingsøkning for helsesøster (1,5 årsverk), psykiatrisk sykepleier (0,4 årsverk), jordmor (0,3 årsverk fokus på familieplanlegging) og noe økt legeressurs (0,1 årsverk). I sak 110/15 er det forutsatt at kostnader knyttet til disse økningene skal dekkes innenfor rammen av utbetalte tilskudd i Det forutsettes at dette gjennomføres i tråd med vedtaket. Integrering Skal Lillehammer kommune oppnå vedtatt befolkningsvekst på 1,5 %, må den baseres på tilflytting (fra andre steder i Norge) og innvandring (fra utlandet). Det er derfor viktig for kommunen at flyktningene blir godt integrert og velger å bli boende her. Flyktningene bidrar dessuten til verdiskapning i form av arbeidskraft, kompetanse, skatteinntekter osv. Hvordan flyktningene blir mottatt på arbeidsplasser og i nærmiljøet er helt vesentlig for integreringen; likedan i møtet med Lillehammer kommunes ulike tjenester. Men det er nødvendig at kommunen samarbeid med frivillige organisasjoner og enkeltpersoner potensialet for slikt samarbeid viste seg da det ble etablert akuttmottak her i kommunen. Godt etablerte innvandrere med flyktningebakgrunn bør utfordres spesielt til å bistå som faddere, Side 33

34 Sak 33/16 støttekontakter eller besøkshjem. Men som det påpekes i utfordringsnotatet til kommende planstrategi: «Skal en lykkes i å tiltrekke seg mer frivillighet, er det viktig at frivilligheten skjer på de frivilliges premisser, og ikke motsatt. Kommunen må tilpasse seg de frivillige, ikke vente at de frivillige skal tilpasse seg kommunen.» (s.13) Bosetting av enslige mindreårige Bolig Beregninger viser at det over tid ikke vil være økonomisk bærekraftig med bofellesskap på størrelse med dem vi har i dag. Lønnskostnader er den desiderte største kostnadsdriveren, og Lillehammer kommune bør derfor finne bosettingsløsninger med stordriftsfordeler gjennom å benytte personell på tvers av bofellesskap. Dette kan løses gjennom å opprette to boenheter i umiddelbar nærhet til hverandre med til sammen åtte til ti plasser «to hus tett i tett». På den måten vil det være mulig for de ansatte å betjene begge enheter samtidig. Dette vil gi reduserte lønnskostnader, og gjør det mulig å drifte bofellesskapene på en økonomisk bærekraftig måte. Med denne modellen vil det være tilstrekkelig å opprette to nye bofellesskap i løpet av Det er avsatt 12 millioner kroner i budsjettet til å ivareta kostnader knyttet til kjøp/bygging/ombygging. Det vurderes å være tilstrekkelig for en slik løsning. Lillehammer kommune er foreløpig anmodet om å bosette 40 enslige mindreårige i 2017, med en antydning fra IMDis side om at behovet vil være like stort i 2018 og (Samtale med IMDi-direktør Geir Barvik ) Skal anmodningen etterkommes, betyr det etablering av ti-tolv nye bofellesskap, og utgifter og inntekter opp mot 400 millioner kroner i løpet av en femårsperiode. Rådmannen vurderer dette som en oppgave kommunen ikke kan påta seg. Ikke bare handler det om økonomisk risiko og en administrativ utfordring, men det kan også by på problemer å rekruttere et tilstrekkelig antall kompetente ansatte. Til hvert bofellesskap («to hus tett i tett»- modellen) vil det være behov for anslagsvis nye medarbeidere, avhengig av turnus og bemanningsbehov. Rådmannen foreslår isteden en minimumsmodell: Det etableres til sammen 25 nye plasser inneværende år. Deretter tar kommunen i mot det antallet som det til enhver tid er plass til i eksisterende bofellesskap, samt dem det er mulig å finne fosterhjemsplasser til eller som kan plasseres direkte på hybel/hybel med tilsyn. Med en slik modell vil det være mulig å bosette forholdsvis mange enkelte år, og svært få andre år. Det er avhengig av botid, som igjen er avhengig av den enkeltes behov for støtte og oppfølging. Selv om flere fagmiljøer mener at en botid på tre år er det beste, har f.eks. Drammen kommune et mål om å ha botid i bofellesskap på litt mindre enn ett år. Her er det ingen fasit; botid må ta utgangspunkt i individuelle behov. Med denne modellen vil kommunen ikke binde seg til å ta i mot et bestemt antall enslige mindreårige hvert år. Side 34

35 Sak 33/16 Drammen kommune etablerte sitt første bofellesskap for enslige mindreårige i Kommunen har nå en egen avdeling for enslige mindreårige, med tre døgnbemannede bofellesskap, en treningsleilighet og et hybelhus. Et oppfølgingsteam på tre ansatte som gir strukturert oppfølging av hybelboerne, og en ansatt som følger opp barn i fosterhjem og alternative boformer, sikrer at barn og unge blir godt ivaretatt. (Kilde: «Barnas egne erfaringer fra bo- og omsorgstiltak for enslige mindreårige flyktninger i Drammen kommune: En evaluering av perioden » Drammen kommune og Høgskolen i Telemark 2012.) Lillehammer kommune må arbeide for å rekruttere flere fosterfamilier og hybler med tilsyn, i tillegg til å anskaffe flere hybler i kommunal eie. Om det vil være hensiktsmessig å etablere et mindre hybelhus, samt en eller flere treningsboliger, bør vurderes. Kvalifisering Strategiplan for Lillehammerskolen og Handlingsplan mot barnefattigdom fastslår at «Elevene som går ut av Lillehammerskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet, og å utvikle seg som deltaker i et kunnskapssamfunn.» Fafo-rapport , Asylsøkere, flyktninger og grunnopplæringen, påpeker altså at enslige mindreårige bør tas inn i skolen så raskt som mulig, at de får den språkopplæringen de har rett på og at skolen ivaretar elevenes rettigheter og interesser med hensyn til pedagogiskpsykologiske tjenester og et inkluderende skolemiljø. Lillehammerskolen må ivareta disse hensynene. Barneverntjenesten, LLS og grunnskolen i Lillehammer må sammen vurdere om det vil være mest hensiktsmessig å bosette flere barn under 15 år enn fastsatt til nå, både med hensyn til kvalifisering, integrering og økonomi. Helse Nyere forskning viser at unge asylsøkere og flyktninger har stor sannsynlighet for å utvikle utfordringer knyttet til mental helse. Dette forklares med at mange har opplevd krig, vold og tap av foreldre eller annen nær familie. Enslige mindreårige har større problemer enn dem som kommer med familie. Studier viser at psykiske lidelser som man finner kort tid etter ankomst er vedvarende etter to til fire år i Norge. Å foreta en grundig kartlegging av både fysisk og psykisk helse umiddelbart etter bosetting er derfor svært viktig. Fafos rapport anbefaler at skolen brukes som utgangspunkt for ulike intervensjoner med bruk av psykologer og annet fagpersonell. Mange sliter med å etablere et forhold til helsevesenet, og skolen blir anbefalt som en mulig arena for intervensjon, fordi den er kjent for barna og er et ikke-stigmatiserende miljø som kan muliggjøre tilgang til mange barn og familier. Å styrke skolehelsetjenesten ved de skolene som får et større antall enslige mindreårige som elever kan derfor være et godt grep. Side 35

36 Sak 33/16 Integrering Nærmiljøarbeid der boliger for enslige mindreårige skal etableres bør starte allerede før innflytting, med informasjon til naboer og lokale lag og foreninger. Hva som vil være gode «bli kjent»-tiltak etter innflytting må vurderes fra sted til sted med utgangspunkt i barnas behov. Likeledes må det enkelte barns ønsker og behov være retningsgivende for valg av fritidsaktiviteter. Det viktigste er at barna kommer med i en aktivitet med et positivt og inkluderende miljø. Etablering av akuttmottak for flyktninger fikk frem det frivillige engasjementet i Lillehammers befolkning, både i lag og foreninger og blant enkeltpersoner. Samarbeidet Enkeltpersoner i lokalmiljøet kan trekkes inn som leksehjelpere, sjåfører og heiagjeng til fritidsaktiviteter og annet. Både Røde Kors og Frivilligsentralen har leksehjelpsgrupper. Tjenesteområde Kultur og fritid i Lillehammer kommune har god oversikt over det frivillige tilbudet. For mange barn vil det være fint å komme hjem til en familie f.eks. en helg i måneden og oppleve ordinært familieliv og omsorg fra andre enn boligpersonalet. Det bør arbeides for å skaffe slike besøksfamilier. Etablering av kommunalt asylmottak Om kommunen velger å opprette flyktningmottak, kan det begrunnes med å ta sitt samfunnsansvar, å gi et kvalitativt godt og stabilt tilbud, å ha bedre kontroll på bosetting i egen kommune og muligens å øke kommunens inntekter. Kommuner som har asylmottak kan også tenke integrering. Blant visse grupper asylsøkere vil de fleste få innvilget opphold, selv om det vil ta lengre tid å få søknadene deres behandlet. Å komme i gang med aktivitetstilbud, som for eksempel norskopplæring og integreringstiltak i mottak vurderes av IMDi som svært viktig. Å etablere et kommunalt asylmottak har både fordeler og ulemper. Det bør innhentes informasjon fra andre kommuner det kan være aktuelt å sammenlikne seg med som har erfaring fra denne typen virksomhet aktuell her er Kristiansand kommune, som er en av få bykommuner som gjennom flere år har drevet eget mottak. Det er også nødvendig å sette seg inn i de relativt detaljerte krav og retningslinjer som liger til grunn for slik virksomhet. Hvorvidt kommunen er i besittelse av egnede lokaler eller egnet tomt er vesentlig, likeledes hvilken type mottak man eventuelt ønsker å etablere. Konklusjon: Side 36

37 Sak 33/16 Rådmannen anbefaler at det etableres bofellesskap for enslige mindreårige med til sammen 31 plasser i løpet av Videre mottak av enslige mindreårige vil bli regulert av ledige plasser i bofellesskapene, samt mulighet for bosetting i fosterhjem og direkte på hybel. Endelig beslutning om antall asylsøkere som kan tas i mot i 2017 vil først bli fattet etter endelig anmodning fra IMDi høsten Det vil da bli lagt frem en ny sak til behandling i kommunestyret. Kommunene mottar helårs integreringstilskudd fra og med bosettingsåret, uavhengig av når på året bosettingen skjer. Boform og tjenestebehov og derav utgiftsnivå vil variere fra person til person. Forskjellen mellom årlig integreringstilskudd og utgifter til aktuelle tjenester forventes derfor å variere fra år til år. Rådmannen anbefaler at det de årene hvor integreringstilskuddet overstiger utgiftsnivået avsettes overskytende midler til disponibelt fond. Tilsvarende kan det brukes fra fondet når utgiftsnivået overstiger integreringstilskuddet. Mulighet for etablering av asylmottak i offentlig eller privat regi skal utredes. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G: 1. Det etableres bofellesskap for enslige mindreårige med til sammen 31 plasser i løpet av Videre mottak av enslige mindreårige utover 2016 vil bli regulert av ledige plasser i bofellesskapene, samt mulighet for bosetting i fosterhjem og direkte på hybel. 2. Det fremmes en sak til politisk behandling i løpet av høsten som fastsetter endelig bosettingstall av enslige voksne, barnefamilier og enslige mindreårige for De årene hvor integreringstilskuddet overstiger utgiftsnivået avsettes overskytende midler til disponibelt fond. Tilsvarende kan det brukes fra fondet når utgiftsnivået overstiger integreringstilskuddet. 4. Kommunestyret ber rådmannen om å utrede muligheten for å etablere asylmottak i Lillehammer. Utredningen skal presentere ulike driftsmodeller. Lillehammer, 7. april 2016 Tord Buer Olsen Rådmann Side 37

38 Sak 33/16 Behandling/vedtak i Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur den sak 11/16 Behandling: Ane Skaare Tveiten (AP) foreslo at 2.setning i innstillingens pkt. 1 strykes. Votering: 1. Innstillingens pkt. 1, 1.setning enstemmig vedtatt. 2. Tveitens forslag ble vedtatt med 6 mot 3 stemmer. 3. Innstillingens pkt. 2 enstemmig vedtatt. 4. Innstillingens pkt. 3 vedtatt mot 1 stemme 5. Innstillingens pkt. 4 vedtatt med 6 mot 3 stemmer I N N S T I L L I N G: 1. Det etableres bofellesskap for enslige mindreårige med til sammen 31 plasser i løpet av Det fremmes en sak til politisk behandling i løpet av høsten som fastsetter endelig bosettingstall av enslige voksne, barnefamilier og enslige mindreårige for De årene hvor integreringstilskuddet overstiger utgiftsnivået avsettes overskytende midler til disponibelt fond. Tilsvarende kan det brukes fra fondet når utgiftsnivået overstiger integreringstilskuddet. Kommunestyret ber rådmannen om å utrede muligheten for å etablere asylmottak i Lillehammer. Utredningen skal presentere ulike driftsmodeller. Side 38

39 Sak 34/16 Sak 34/16 HANDLINGSPLAN MOT BARNEFATTIGDOM Saksbehandler: Øivind Pedersen Arkiv: 144 F03 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 7/16 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: Handlingsplan mot barnefattigdom Sammendrag: I denne saken legger rådmannen fram en handlingsplan mot barnefattigdom. Handlingsplanen er en oppfølging av prosjektet «Aktiv fritid.» Bakgrunn: Lillehammer kommune mottok i perioden prosjektmidler fra Arbeids-og velferdsdirektoratet via Fylkesmannen i Oppland til styrking av innsats mot barnefattigdom gjennom prosjektet «Aktiv fritid». Prosjektet har bl.a. lagt vekt på at alle barn skal ha tilgang til fritidsaktiviteter/kulturaktiviteter og inkluderende møteplasser, uavhengig av økonomi og sosial status. Avslutningen på prosjektperioden har vært at viktige satsinger skal videreføres i ordinær drift, i tillegg til at det utarbeides en handlingsplan mot barnefattigdom. Prioriterte tiltak fra prosjektet er i videreført og innarbeidet i budsjett 2015 og 16. Fakta: Med bakgrunn i at det skal utarbeides en handlingsplan mot barnefattigdom, ble det i K- sak 23/15 den 26.mars 2015 vedtatt «Strategier for å bekjempe barnefattigdom», fem strategier som skal være grunnlag for tiltakene i planen. I tillegg er det utarbeidet en strategi om kompetanse i tråd med nasjonale forventninger. Handlingsplanen er forankret i kommuneplanen og situasjonen nasjonalt og lokalt. Det har vært arbeidet tverrsektorielt med handlingsplanen med involvering av de relevante tjenesteområder i prosjektgruppe og egen styringsgruppe. Kultursjefen har vært prosjektansvarlig og selve utformingen av utkastet er ført i pennen fagavdelingen for oppvekst, utdanning og kultur i samråd med de fagansvarlige. Vurdering: Barnefattigdom er ikke noe en kommune alene kan motvirke. Denne handlingsplanen har hovedvekt på de områder der kommunen kan gjøre en innsats. Samtidig er det viktig at de øvrige sektorene i samfunnet også bidrar. Planen vil også være et godt utgangspunkt for å fortsatt søke samarbeid og nasjonale tilskudd til tiltak og prosjekt som kan styrke innsatsen i Lillehammer. Side 39

40 Sak 34/16 Erfaringene fra «Aktiv fritid» har dannet grunnlag for deler av handlingsplanen. Det er etablert stilling som inkluderingskonsulent i Lillehammer kommune, barnefamilier har gjennom «Aktiv fritid» fått dekket utgifter til f.eks. sportsutstyr og ulik bistand for å delta i foreningsliv og kommunale fritidstilbud. 40 familier får hvert år Opplevelseskortet et samarbeid med ulike kultur-og opplevelsesaktører som gir gratis tilbud til en person med ledsager som får kortet. Barnetreffen er etablert. Det er også opprettet utstyrsbanker der barnefamilier kan låne sports- og fritidsutstyr både sommer og vinter. Prosjektet er nå avsluttet, og evaluering viser at satsingen har vært suksessfull og prioriterte tiltak er videreført i Lillehammer kommune. Samhandling mellom de kommunale tjenestene og mellom kommunen og lokalsamfunnet er også styrket gjennom prosjektet og viktig for at målene skal nås. Fora for slik samhandling er forutsatt videreført i handlingsplanen. Selve handlingsplanen er satt opp i matriseform med strategier, tiltak, ansvar og evaluering/oppfølging. Det er lagt opp til at handlingsplanen rulleres administrativt hvert år. Siden dette er den første handlingsplanen, vil erfaring med planen kunne gi ytterligere konkretisering og målrettede tiltak ved første rullering. Konklusjon: Lillehammer kommunes handlingsplan mot barnefattigdom konkretiserer vedtatte strategier og nasjonale føringer med vekt på områder der kommunen har størst innflytelse. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Kommunestyret vedtar handlingsplanen mot barnefattigdom Tiltakene søkes videreført i årsbudsjettene. 2. Planen rulleres administrativt hvert år. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Terje Næss Sektorsjef Behandling/vedtak i Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur den sak 7/16 Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Side 40

41 Sak 34/16 I N N S T I L L I N G : 1. Kommunestyret vedtar handlingsplanen mot barnefattigdom Tiltakene søkes videreført i årsbudsjettene. 2. Planen rulleres administrativt hvert år. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 28/16 Behandling: Mads Furu (AP) fremmet følgende forslag: som alternativ til innstillingens pkt. 2: «Planen rulleres årlig etter orientering i fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur. Rulleringen bør primært skje på høsten, slik at tiltak kan sees i sammenheng med budsjettarbeidet». Votering.: 1: Innstillingens pkt. 1 ble enstemmig vedtatt. 2: Furus forslag til alternativt pkt. 2 ble enstemmig vedtatt. I N N S T I L L I N G : 1. Kommunestyret vedtar handlingsplanen mot barnefattigdom Tiltakene søkes videreført i årsbudsjettene 2. Planen rulleres årlig etter orientering i fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur. Rulleringen bør primært skje på høsten, slik at tiltak kan sees i sammenheng med budsjettarbeidet Side 41

42 Sak 35/16 Sak 35/16 REGULERINGSENDRING FOR KVARTAL 71B NORD Saksbehandler: Sveinung Watterdal Syversen Arkiv: PLAN 2014p 14/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 20/16 Utvalg for plan og samfunnsutvikling /16 Kommunestyret Vedlegg: 1. Plankart, datert Planbestemmelser, datert Planbeskrivelse datert med følgende vedlegg a) Illustrasjon bakgård b) Visualisering utsikt og perspektiv, datert c) Beskrivelse arkitektur Kirkegata d) Sol-skyggediagram, datert e) Illustrasjoner og snitt for Jernbanegata 11, datert Sammendrag: Saken gjelder sluttbehandling av detaljreguleringsplan for Kvartal 71B Nord. Planen legger til rette for en utvikling av kvartalet som innebærer at eksisterende sportsforretning kan utvides mot bakgården, at det kan oppføres et nytt bolig- og forretningsbygg sørvest i kvartalet (Kirkegata 51) og at nordøstre del av kvartalet fortettes med et hybelhus med forretning på gateplan (Jernbanegata 11). Økningen i bygningsareal fører til en omstrukturering og reduksjon av regulerte uteoppholdsareal i bakgården, mindre parkeringsareal på bakkenivå, økte byggehøyder og at det vernede trehuset i Kirkegata 51 må rives/flyttes. Rådmannen anbefaler at planforslaget vedtas slik det nå foreligger. Fakta: Anderssen + Fremming AS med Planmaker fremmer på vegne av forslagsstiller/utbygger Kirkegata 55 AS v/ Per Tore Teksum m.fl. planforslag for nordre del av kvartal 71B. Planområdet avgrenses av Kirkegata i vest, Jernbanegata i nord og Grønstads gate i øst. Planområdet er i hovedsak regulert til kombinert formål forretning/kontor/bolig, blokkbebyggelse, felles grøntareal og parkeringsanlegg i reguleringsplan for Lillehammer sentrum, vedtatt Sentrumsplanen har egne kapitler som gjelder spesifikt for hvert enkelt kvartal. Her gjelder bestemmelse 41 konkret for kvartalet i tillegg til de generelle fellesbestemmelsene. Foreliggende planforslag viderefører fellesbestemmelsene for planområdet, men legger opp til endringer av 41 for den nordre delen av kvartalet. Planområdet er satt av til sentrumsformål i kommuneplanens arealdel. Planforslaget legger opp til følgende endringer fra gjeldende reguleringsplan: - Sportsforretningen i Kirkegata 55 og Jernbanegata 7 (del av felt BFB3) utvides med et toetasjes tilbygg (kjeller + førsteetasje) i bakgården felt BFK. Det legges opp til parkering på takflaten (adkomst fra Grønstads gate via passasje gjennom BFB1). Side 42

43 Sak 35/16 - Kirkegata 51 (felt BFB5), som har vernestatus i sentrumsplanen, flyttes/rives og erstattes av nytt bolig- og forretningsbygg i fem etasjer på samme eiendom (øverste etasje er tilbaketrukket). Nybygget integreres med Kirkegata 53 (felles takareal, heis og svalganger). - Regulert grønnstruktur deles opp, og reduseres noe på bakkeplan for å gi plass til forretningsutvidelsen og en større bygningskropp for nybygget i Kirkegata Regulerte overflateparkeringsplasser i bakgården fjernes. - Planlagte bygg i nordøstre hjørne av kvartalet (BFB1, i krysset Jernbanegata/ Grønstads gate) vil kunne bli 2 3 m høyere enn fastsatt i gjeldende plan. - Kirkegata 53 bygges om innenfor dagens formål, bolig/forretning, med en ny tilbaketrukket toppetasje (5. etasje). Dette gir en 2 m høyere maksimal mønehøyde enn gjeldende plan. - Nevnte endringer vil samlet føre til en høyere utnyttingsgrad enn i gjeldende plan. Planutvalget behandlet saken i møte (saksnr. 40/15), der det ble vedtatt å legge saken ut til offentlig ettersyn. Merknader/uttalelser ved offentlig ettersyn: Reguleringsforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden Vi har mottatt følgende merknader/uttalelser (de viktigste punktene i uttalelsene er oppsummert, vår nummering): Advokatkontoret i Usbl på vegne av Jernbanegatens borettslag, brev ) Jernbanegatens borettslag (heretter JB) påpeker at deres merknader ved oppstart ikke er tatt til følge. Har forståelse for byutvikling i sentrum, men mener grensen for hva eksisterende bebyggelse i borettslaget skal tåle er «langt overskredet». 2) JB mener «planforslaget åpenbart ikke er tilstrekkelig opplyst/utredet bl.a. mht. konsekvensene for JB», og hevder det er behov for en konsekvensutredning. 3) JB ønsker at det lages supplerende illustrasjoner for å belyse saken bedre før sluttbehandling. Det bes om sol-skyggediagram for eksisterende situasjon som supplement til skissene for fremtidig situasjon, bedre visualisering av bakgården og takparkeringen som viser hvordan de nederste boligene vil påvirkes og visualisering av fremtidige byggehøyder i Kirkegata fra 51 og 53 sett fra JB. Rådmannens kommentar: 1) Tas til orientering. 2) Planen er vurdert etter forskrift om konsekvensutredninger, og vurderes ikke å utløse et krav om konsekvensutredning. Selv om planen ikke utløser krav om konsekvensutredning, skal virkningene for borettslaget belyses. Vi er enige i at konsekvensene bør visualiseres bedre for å gi et tydeligere beslutningsgrunnlag. 3) Det er utarbeidet nytt illustrasjonsmateriell i tråd med JB sine ønsker (jf. opplisting etter merknadene, samt vedlegg 3a d). Statens vegvesen, e-post ) Planområdet ligger ikke i direkte tilknytning til riks- eller fylkesveg. 2) Generelt positiv til fortetting i sentrum, og nærhet til Skysstasjon åpner for lavere p- krav enn sentrumsplanen. 3) Skeptisk til uteoppholdsarealet «BUT2», som antas brukt til parkering. Side 43

44 Sak 35/16 4) Ønsker snitt som viser nivåene gjennom BFB5 SGT BUT2 og BBB, som viser fremtidig situasjon for Jernbanegata borettslag 5) Dersom adkomst til et eventuelt fremtidig p-anlegg legges gjennom planområdet bør forbindelsen legges under lokk. 6) Påpeker at det er upraktisk at sykkelparkeringen legges oppå BUT1. Den bør fortrinnsvis legges under tak. Rådmannens kommentar: 1) Tas til orientering. 2) Tas til orientering. 3) Det er stilt rekkefølgekrav til at felles utearealer deriblant BUT2 skal ferdigstilles innen bebyggelsen kan tas i bruk. 4) Et slikt snitt er utarbeidet som del av illustrasjonsmaterialet som viser Kirkegatas påvirkning på bebyggelsen i Jernbanegata. 5) Det foreligger ikke konkrete nok planer for et eventuelt p-anlegg under Stortorget til at et lokk kan innarbeides i denne planen. Dersom prosjektet aktualiseres vil det være behov for å regulere deler av planområdet på nytt. 6) Uteoppholdsarealet BUT 1 vil ligge ca. 1 m over bakkenivå. Det vil bli en universelt utformet adkomst til BUT1. Det vil også kunne plasseres sykkelstativ i p-kjeller. Det legges inn krav til sykkelparkering under tak. Fylkesmannen i Oppland, brev ) Fylkesmannen har innsigelse til at det tillates bygging av nye boliger i rød støysone uten at de er sikret en stille side. Boenheter som er berørt av rød støysone må være gjennomgående og sikres en stille side 2) Fylkesmannen gir følgende faglige råd for å sikre boenheter mot støy: - Gul og rød støysone vises som hensynssone på plankartet og det knyttes bestemmelser til disse sonene som sikrer boliger mot støy. - Utvendig solavskjerming, mekanisk ventilasjon og eventuelt kjøleanlegg tas med som avbøtende tiltak mot støy og sikres i bestemmelsene. Rådmannens kommentar: 1) Det stilles krav til stille side for boliger i rød støysone i de reviderte reguleringsbestemmelsene. 2) Fylkesmannens faglige råd er tatt til etterretning og planmaterialet er oppdatert i henhold til merknadene. Oppland fylkeskommune, brev ) Det er ikke knyttet noen bestemmelse til hensynssone «H570, bevaring kulturmiljø». Fylkeskommunen forutsetter at vernebestemmelsene i sentrumsplanen vil gjelde videre for vernet bebyggelse innenfor planområdet. 2) Kirkegata 51 har lokal verneverdi, selv om trehusmiljøet er mer fragmentert enn i Storgata og tilstøtende tverrgater. Anbefaler at bygget bevares. Det kan åpnes for et tilbygg mot øst til eksisterende bygg. Tilbygget vil kunne ha stor byggehøyde og vil ikke innebære en stor reduksjon i foreslått bygningsvolum. 3) Sol og skyggeanalysen avklarer kun forholdende ved ny bebyggelse. Mener konklusjonen om at planforslaget ikke vil ha konsekvenser for Grønstadgate (Jernbanegata borettslag) er feil. Mener at noe reduksjon i byggehøyden av øverste plan for BFB5 vil ha stor innvirkning på solinnfall for uteoppholdsarealet BUT2 og privat leilighetsareal for leilighetene i Jernbanegata Borettslag. Side 44

45 Sak 35/16 Rådmannens kommentar: 1) Det legges til en bestemmelse for hensynssone bevaring. 2) Det vil ikke være aktuelt for forslagsstiller med et tilbygg som foreslått. Administrasjonen mener det er en avveging av et praktisk funksjonelt bygg og verneinteresser. Rådmannen anbefaler å åpne for nybygg, og at eksisterende bygg flyttes framfor å rives. 3) Sol- og skyggeanalysen er oppdatert med situasjonen for dagens bebyggelse. Det er riktig at nybygget vil ha konsekvenser for spesielt utsikt for øverste leiligheter i Jernbanegata borettslag jf. illustrasjoner/perspektiv i vedlegg b og d. Påvirkningen på sol- skyggeforhold vurderes å være innenfor normalen for fortettingsprosjekter. Fortidsminneforeningen, Sør-Gudbrandsdalen lokallag, brev ) Dersom Kirkegata 51 rives vil Kirkegata 46 og 48 stå igjen med et avstumpet bygningsmiljø. Bygningene viser også den gamle bredden på gateløpet. Kirkegata 51 formidler byens historie. Ønsker at også fremtidige generasjoner skal få oppleve disse verdiene. 2) Mener kulturminnene er gitt for lav opplevelsesverdi i ROS-analysen 3) Opplever gjentatte ganger at bygninger som i byplanen er satt opp som bevaringsverdige i reguleringsplansammenheng foreslås revet. Rådmannens kommentar: 1) Se kommentar til fylkeskommunen og tema bygningsvern i vurderingskapitlet. 2) Det vises til forslagsstillers planbeskrivelse, som gir en mer utfyllende vurdering av kulturminnene enn hva ROS-analysen gjør. ROS-analyser har et litt annet fokus. 3) Bygningsvernet er et av flere hensyn som må veies opp mot hverandre i byutviklingsprosesser. Med utgangspunkt i merknadene er det utarbeidet følgende illustrasjoner og supplerende materiale: - Sol-skygge-diagrammet for Kirkegata 51 og 53 er oppdatert med en versjon som kun viser solforholdene for eksisterende bebyggelse (for bedre sammenligningsgrunnlag med fremtidig situasjon). Se vedlegg 3d. - Framtidig utsikt fra Jernbanegata borettslag er visualisert i vedlegg 3b. - I samme hefte er det vist et snitt gjennom: Grønnstadgata-BBB-BUT-SGT-BFB-SF- Kirkegata. - Foreslåtte tilbygg i bakgården med takparkering er vist i vedlagte skisse 3a. Illustrasjonen viser også forholdet til eksisterende bebyggelse, med fokus på tilpasning mot 1.etasje Jernbanegaten borettslag - Forslagsstiller har lagt fram en argumentasjon for arkitekturen i nybygg i Kirkegata (vedlegg 3c). Plankartet er oppdatert med følgende endringer: - Gul og rød støysone vises som hensynssone på plankartet. - Felt BFK (utvidelse av sportsforretning) er avrundet og innsnevret i sørøstre hjørne for å bedre tilpasse seg leilighet i førsteetasje i BBB (Jernbanegata borettslag) jf. figur 2 og 3. Reguleringsbestemmelser Side 45

46 Sak 35/16 - Det stilles krav til stille side for boliger i rød støysone. - Det er knyttet bestemmelser til støysonene som tegnes inn i plankartet. - Utvendig solavskjerming, mekanisk ventilasjon og eventuelt kjøleanlegg tas med som avbøtende tiltak mot støy. - Det er lagt til en bestemmelse om hensynssonen for bevaring. - Parkeringskravene endres slik at de blir tilsvarende som Kvartal 11 m.fl. - Det stilles krav til sykkelparkeringsplasser under tak Revidert plankart og støybestemmelse, som imøtekommer innsigelsen er oversendt Fylkesmannen. Fylkesmannen har formelt trukket innsigelsen. Vurdering: Reguleringsformål Foreslåtte hovedformål forretning/kontor/bolig er i tråd med overordnet plan og gjeldende reguleringsplan. Økt forretningsareal og flere boenheter i sentrum bygger opp under kommunens mål for utvikling av sentrum. Samtidig er det en forutsetning at det settes av tilstrekkelig uteoppholdsareal med god kvalitet, spesielt i gårdsrommet som har et potensiale for utvikling som byrom. Formål grøntstruktur er redusert sammenlignet med gjeldende plan, men uteoppholdsareal er også integrert, som felles takterrasse for BFB4 og BFB5, samt BFB1. Det vurderes som positivt at det er satt av mindre areal til parkering, slik at det kan integreres i bebyggelsesformålene (p-kjeller i «BFB5» og på tak av «BFK»). Planforslaget legger til rette for en forbedring av eksisterende uteoppholdsareal. De påfølgende avsnitt vurderer de ulike formålene tematisk. Utnyttelsesgrad/byggehøyder/estetikk I gjeldende plan er utnyttingsgraden hovedsakelig regulert ved formålsgrenser og høydebegrensninger. I planforslaget er grad av utnytting for utbyggingsformålet satt til 100 %- BYA, med unntak av felt BBB, som viderefører gjeldende utnyttingsgrad. Isolert sett vurderes utnyttingsgraden som akseptabel, men det er utfordrende å innfri gjeldende parkeringskrav og uteoppholdsarealer på bakkeplan. Byggehøyder i planforslaget sammenlignet med gjeldende plan: Felt Foreslått maks byggehøyde Byggehøyde sentrumsplan BBB gesims: 10,5 m gesisms: 10,5 møne: 14,5 BFB1 gesims: 10,5 møne: 13,5 gesisms: 7,5 møne:11,5 BFB2 gesims: 7,5 møne: 11,5 gesisms: 7,5 møne:11,5 BFB3 gesims: 10,5 gesisms: 10,5 møne:14,5 inntr. 14,5 BFB4 gesims: 10,5 møne: 16,5 gesisms: 10,5 møne:14,5 inntr. 14,5 BFB5 gesims: 14,5 møne: 18,5 gesisms: 7,5 møne: 11,5 BFK gesims: 1,5 m: - 0 Det er avvik i byggehøydene for fire felt sammenlignet med sentrumsplanen. Tilbygget til Sport1 (BFK) har regulert byggehøyde på 1,5, mens reell høyde på bygget vil være 5 6 m jf. figur 1. Dette er fordi bygget vil ta opp en større høydeforskjell (jf. beregningsreglene for byggehøyde i sentrumsplanen ). Side 46

47 Sak 35/16 Figur 1: Tilbygg i bakgården med parkering på tak (se vedlegg 3a for større format). For å tilpasse tilbygget til sportsforretningen (BFK) bedre til boligblokka i Grønstads gate (BBB) er bygget trukket noe innover etter offentlig ettersyn (se figur 2 og 3 nedenfor). Endringen gir nederste leilighet bedre utsyn og øker uteoppholdsareal BUT2. Dette vurderes som en god oppfølging av innspillet til Jernbanegata borettslag. Figur 2. Utsnitt foreliggende plankart Figur 3. Utsnitt plankart offentlig ettersyn Planforslaget åpner for at bolighuset i Kirkegata 51 kan rives, for å bygge til kombinert formål bolig/forretning/kontor (vernehensynet for Kirkegata 51 vurderes under overskrift bygningsvern). Nytt bygg BFB5 planlegges med maks byggehøyde 14,5 m for gesims- og 18,5 m mønehøyde. Side 47

48 Sak 35/16 Figur 4 og 5: Illustrasjon uten og med nybygg i Kirkegata 51 og påbygg Kirkegata 53, sett fra sørøst (se vedlegg 3C for illustrasjon i større format). Figur 6: Foreslått fasade mot Kirkegata. Kirkegata 53 (venstre) og 51 (høyre). Jernbanegaten borettslag er kritisk til planlagte utbygging, da den vil påvirke sol- og utsiktsforholdene (samt endre parkeringssituasjonen og føre til økt trafikkstøy). I etterkant av offentlig ettersyn er det utarbeidet sol-skyggediagrammer også for eksisterende situasjon (vedlegg 3d). Denne viser at solforholdene påvirkes minimalt perioden i mai august. Etter offentlig ettersyn er det også laget en visualisering fra BBB, som viser at nybygget vil påvirke utsiktsforholdene (vedlegg b). Konsekvensene vurderes å være innenfor rammene av hva man må påregne innenfor byfortetting. Ved å flytte/rive Kirkegata 51 oppnår man en del bedre utnytting av tomta med plass til flere svært sentrale boenheter. Foreslåtte hybelhus (BFB1) på hjørnet av Grønstadsgate og Jernbanegata ligger inntil vernet bygg i Jernbanegata 9. Maks byggehøyde er foreslått hevet med 2 3 m i forhold til gjeldende plan. Bygget er foreslått med tre etasjer og tilbaketrukket fjerdeetasje jf. figur 7 og 8 (se vedlegg 3e for større format). Figur 7: Kvartalets fasade mot Grønstadsgate. Foreslått nybygg BFB1 til høyre. Side 48

49 Sak 35/16 Figur 8: Fasade mot Jernbanegata, der foreslått nybygg BFB1 er vist midt i illustrasjonen. Byggehøyden er noe høyere enn høydebegrensningen som gjelder for bygg som ligger ved bebyggelse som er vernet i sentrum ( 4.5 i sentrumsplanen): «Nytt bygg som grenser mot bygning som skal bevares, skal ha en gesims som ikke er mer enn 1,0 m høyere enn bygningen som skal bevares [ ]». 3 etasjer med inntrukket 4. etasje vurderes som en god tilpasning til eksisterende bebyggelse. Uteoppholdsareal/barn og unges interesser En større del av gårdsrommet er regulert til grønnstruktur gjennom sentrumsplanen. Området er også merket som et felles friområde i byromskartet som følger planen. Arealet brukes i dag som parkeringsplass. Gjennom planforslaget skal det etableres to felles grøntområder BUT1 og BUT2, som er noe omstrukturert og mindre sammenlignet med gjeldende plan. BUT1 vil være på toppen av p-kjeller for BFB4-5. I tillegg vil det bli et felles uteoppholdsareal på tak for BFB4 5 og på tak for BFB1. Oversikt over nye uteoppholdsarealer: BUT1: 231 m 2, Kirkegt. 51 på tak 220 m 2, Jernbanegt.11 (BFB1) 126 m 2. Totalt: 577 m 2. I tillegg skal BUT2 (303 m 2 ) opparbeides og eksisterende BUT3 (144 m 2 ) videreføres. BUT2 er i dag en kommunalt eid parkeringsplass. I reguleringsbestemmelsene stilles det rekkefølgekrav til opparbeidelse av arealene BUT1 og BUT2 før bebyggelsen tas i bruk. Parkering Planforslaget setter av to nye arealer for parkering: på taket til BFK og som kjelleranlegg under BFB5 og under uteoppholdsarealet BUT1. Adkomst til BFK er via passasje fra Grønstads gate. Per i dag er det rundt 50 flateparkeringsplasser i gårdsrommet. I foreliggende forslag er det anslagsvis 17 p-plasser på tak BFK og 17 p-plasser i kjeller under BFB5/BUT1. I tillegg kommer borettslagets eksisterende p-plasser i garasjeanlegget SPA. De generelle parkeringskravene for sentrum fremgår av kommuneplanens arealdel. Forslaget som ble lagt ut til offentlig ettersyn avviker fra kravene, jf. tabell under: Formål Forslagsstillers oppr.forslag Krav i KPA Forretning/kontor 1 plass pr. 120 m 2 1 plass pr. 100 m 2 Bolig 0,5 pr. leilighet 1, 1,5 eller 2 (avhengig av størrelse) Hybler/ettromsleilighet 0 0,3 pr. hybel I reguleringsplanen for Mesnasenteret, godkjent av kommunestyret , og i reguleringsplanen for Tinghuskvartalet, som ble godkjent av kommunestyret , er kravene til leilighet: 0,3 for ett rom, 0,5 for to rom og 1 plass for 3 eller flere rom. Rådmannen ser ikke at det foreligger særskilte grunner som gjør at dette prosjektet skal ha lavere parkeringsdekning enn nevnte planer, og mener derfor de bør være retningsgivende for Side 49