Oppsumering operativsystemer av: Lars- Martin Hejll

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppsumering operativsystemer av: Lars- Martin Hejll"

Transkript

1 Oppsumering operativsystemer av: Lars- Martin Hejll Høgskolen i Telemark

2 Lars- Martin Hejll, Høgskolen I Telemark Innhold Operativsystemer kapittel Introduction... 3 Operativsystemets Oppgaver:... 3 Alle moderne CPU`r opererer i minst to ulike modus:... 4 Batch system & Interactive... 4 Operativsystemer kapittel Process manager... 5 Representasjon av processer, TASK og TRÅDER... 5 Tilstandsoverganger:... 7 Operativsystemer kapittel 3 (Leksjon 3+4)... 9 Concurrency... 9 Semaphores/semaforer... 9 Produsent & konsument problemer: Vranglås: Operativsystemer kapittel 4 (leksjon 5) Memory manager/minnestyring Hvorfor minnestyring /hensiktet med minnestyring: Virtuel hukomelse Teknikker: Base og lengderegister: Segmentering: Paging Segmentering VS Sidesystem (Paging) Kombinasjon Sidesystem og segmentering Operativsystemer kapittel 5 (leksjon 6) Input Output Operativsystemer kapittel 6 (leksjon 7) Lavnivå I/ Grensesnitt mot minne / RAM Dual port minne Sync/Synkronisering DMA = Direct Memory Access I/O request / forespørsel Diksorganisering Boot blokk Lavnivå diskorganisering: Operativsystemer kapittel 7 (leksjon 8) Distribuerte systemer Kilder... 20

3 Lars- Martin Hejll, Høgskolen I Telemark Operativsystemer kapittel 1 Introduction Et operativsystem hjelper brukeren å utvikle og kjøre programmer, operativsystemet setter omstendlighetene/omgivelsen slik at programmer kan kjøre. Operativ system er et program som sitter mellom rå hardware og programmer. Det tilbyr et user- friendly interface til programmer, og gjemmer kompleksiteten til hardwaret. Operativsystemets Oppgaver: Starte og stoppe programmer og fordele CPU`n mellom disse Styre,fordele minne og holde rede på hvor mye minne som er brukt og hvor mye som er fortsatt ledig. Det holder også styr på hvilke program som bruker det aktuelle minnet. Operativsystemet har også en mekanisme som åpner for at programmer kan be om mer minne etter behov, eller gi tilbake ubrukt minne. I/O mannagement. Overlapping av input og output prosessor, flere ting kan skje samtidig, innput fra tastatur mens en annen prosess skriver til en fil osv. Fil system. Sikkerhet, operativsystemet sikerer at et program er beskytta fra alle de andre. Nettverk, operativsystemet dekker opp forskjellen mellom ulike maskiner slik at enhver pc modell kan kommunisere med en annen. Feilmeldinger og recovery, operativsystemer må kunne oppdage feil og utbedre disse eller gi brukeren en tilbakemelding.+feilhåndtering! Et operativ system er software som gjør hardware mer brukbart og brukervenlig. System service = den virkelige interfacen mellom operativsystemet som GUI, programmer og Command interpreter bruker for å kommunisere med OS. IEEE har nylig startet opp å etablert en standard på tvers av ulike OS for system services kalt POSIX; Portable Operating System. POSIX er ikke et operativ system, POSIX er en standard for OS designere. POSIX er et programkodelag mellom operativsystemet og brukerprogramma som lar brukerprogrammer kalle opp POSIX- funksjoner i stede for operativsystemspesifikke funksjonar. POSIX er mer generelt, det aktuelle OS- et er spesielt. Denne standaren har sørget for at brukerprogrammer kan brukes på flere ulike OS ved å rekompilere det. POSIX ble orginalt utviklet for UNIX men finnes også for andre operativsystem.

4 Lars- Martin Hejll, Høgskolen I Telemark Alle moderne CPU`r opererer i minst to ulike modus: 1. CPU user mode: I dette moduset kan cpu`n kun utføre en del av sine instruksjoner, de mest vanlige som legge multiplikasjon, addisjon, substraksjon laste, lagre osv. 2. CPU Kernel mode : (brukes av system service) I dette moduset kan cpu`n utføre alle sine instruksjoner, inkludert de som trenger extra pri. Dette kan for eksempel være tilgang til spesielle register som kontrolerer sikkerhet på maskinen. I kernel mode kan operasjoner som bare opsy har lov til utføres. Normalt sett kjører maskinen i user mode, når den trenger noe spesielt må den bytte til kernel mode. Batch system & Interactive Batch systemer: Historisk de som først ble utviklet, i et slikt system blir programmet, data og commandoene for å manipulere programmet og data samlet til pc`n for å utføre en job. Det er lite eller ingen kommunikasjon mellom bruker og det programmet som utføres. Dette er lite brukt men et godt alternativ i en situasjon hvor all data er tilgjengelig og det er ingen behov for interaktivitet med programmet mens det kjører, typisk: lønnskjørings system. Interactive systemer: Det mest vanlige i dag, ved bruk av mus tastatur og skjerm. Som en vanlig PC Distributed system : Nylig utviklet innenfor operativsystemer, dette møter behovet for et multi user system på en ny måte. Et slikt system består av en gruppe av maskiner som samhandler som en maskin. Når brukeren starter et program kan det kjøre kun på den maskinen som brukeren sitter på. Men vis den aktuelle maskinen blir overlastet og OS`t vet at en annen maskin er tilgjengelig kan jobben bli overført til en annen maskin. All denne sammenfattningen av data og eller program fra en maskin til en annen er totalt under kontroll av operativ systemet og brukeren er uviten om hvem maskin som faktisk utfører den aktuelle jobben.

5 Lars- Martin Hejll, Høgskolen I Telemark Operativsystemer kapittel 2 Process manager En process er et stykke arbeid i et pc system. Det er to aspekter til et slikt arbeid/ process; en statisk og en dynamsik del. En prosess= En arbeidsoppgave som er i gang, et program som kjører. Den statisk delen blir referert til som en task involverer ressursene, parametre og egenskaper ved prosessen / allokert til den aktuelle process. Dette inkluderer en bestemt størrelse av plass i minnet, et aktuelt arbeids directory, kilder av input og ouput som for eksempel tatstatur, skjerm og åpne filer og kanskje en kobling med en annen process over et netwerk. Programteller: hvor langt har programmet kommet. (Bokmerke i koden) Den dynamsike delen av en process kan bli beskrivet som et program i action. Når intruksjonene som utgjør et program faktisk blir utført jober CPU`n seg gjennom programmet i et bestemt mønster. Den dynamiske delen av en process er også kjent som a thread of execution eller thread of control eller bare en tråd. Dynamiske egenskaper: Aktiviteten som foregår, sekvensen av tilstander/tilstandsoverganger. En tråd thread gjennom mengden av mulige tilstander. Multitråder: Det skjer ofte at en process starter å kjøre på en CPU før den nesten med en gang stopper igjen for å vente for en vis tid for input. Status for den processen må lagres og en annen må bli restored. Dette tar lengre tid en det tar før processen stopper igjen, og ny process må restores. Saving og restoring status er ikke produktivt arbeid, dette blir her en stor del av det overordna arbeidete til en maskin. Dette har ført til en idè om å ha flere/mange veier for utførelse av processer (tråder) gjennom et program på samme tid. Med et slikt oppsett vil en tråd kunne fortsette selv om en annen må vente. På denne måten slipper vi kontekstbytte og en annen tråd (samme prosses) kan fortsette mens den andre venter på for eksempel I/O. Kontektsbytte mellom tråder er mye raskere en kontekst bytte mellom prosesser, fordi tråder deler minne, filer m.m. Representasjon av processer, TASK og TRÅDER OS`t trenger å holde styr på de ulike processene. Som i alle andre software systemer bruker OS`t data strukturer til å representere de ulike objektene det håndterer. For hver aktuell process som er kjent for OS`t, holdert det en data structur kjent som en process descriptor / prosess beskrivelse eller en process control block. Slike data strukturer kan bli implimentert statisk i ordna størrelse tabeller. Fordelen med dette er at informasjonen til en spesiel process kan bli funnet med en gang/direkte med indeksering. Ulempen med dette er at det kan bli opptatt ganske mye plass/wasted space. For eksempel vis det kun er et par prosesser som kjører og plass har blitt allokert for flere hundre På den andre siden så er det max antall mulige prosesser som kan kjøres samtidig. Et annet

6 Lars- Martin Hejll, Høgskolen I Telemark alternativ er å allokere plass dynamisk etter behov, og kun så lenge som nødvendig, vanligvis som et linka liste. Ulempen med dette er at du ikke kan indeksere en slik liste og du må søke den sekvensielt for å finne den aktuelle processen. De to ulike teknikkene med fordeler og ulemper: Tabell: +Rask tilgang (indeksering) +allokert en gang for alle statisk størrelse, kaster bort plass. Maksimalt antall prosesser. Liste: +Dynamisk struktur, riktig størrelse + Ikke noe maksimalt antall prosesser. Langsomt søk (lineært) Må stadig allokere plass for nye PCB Prosess VS Prosessor Normalt har en datamaskin en prosessor og mange prosesser. Tidsdeling av CPU ressurs: Prosessene bytter på å få bruke prosessor. En prosess blir kastet ut av en prosessor når en av følgende skjer: 1. Prosessen har brukt op tidsbiten (time slice) Dette fører til et tidsavbrudd(interrupt) 2. Prosessen må vente på noe annet, for eksempel. I/0 3. Det skjer noe med høyere prioritet en den prosessen som kjører. Det å bytte prosess på prosessoren kalles kontekstbytte (context switch) prosessor kan ha flere sett registre da går kontekstbytte raskt. Ellers må innhold av registre skrives til minne (cache). Kontekstbytte stjeler mye ressurser i en datamaskin Kernel (kjernen) er den innerste og viktigste delen av et operativsystem. Kjernens oppgave er å starte systemet, håndtere ressurstildelingne, samt å kommunisere med maskinvaren. Vanligvis fungerer kjernen som et beskyttende bindeledd mellom maskinvaren og de programmene som kjøres på systemet. POSIX systemkallet Fork(); lager en eksakt kopi av den prosessen som kjører. Umidelbart etter at fork() funksjonen er blitt kalt er det nå to prosesser. Begge kjører det samme programmet. Begge prosessene er på akuratt det samme punktet i programmet. En prosess terminerer når den er ferdig med koden, eller når den kaller exit(); En prosess starter med bare en tråd, så blir nye tråder opprettet. En ny tråd skapes i POSIX med kallet: pthread_create(). Trådtilstander: En tråd kan være i en av tre tilstander: WAIT, RUN, CPU WAIT: venter på ressurs (som ikke er CPUèn) typisk I/O RUN: Klar til å kjøre, venter på å få bruke CPU`n CPU: Kjører på CPU`n (den ene tråden)

7 Lars- Martin Hejll, Høgskolen I Telemark Tilstandsoverganger: Create: Ny tråd vil alltid bli lagt i tilstand RUN, klar til å kjøre, venter bare på CPU. Første tilstand etter at en ny tråd er opprettet. Schedule: Operativsystemet bestemmer at denne tråden skal få bruke CPU nå. Går fra RUN TIL CPU Wait: Tråden gjør selv en handling som medfører at den må vente, for eksempel. I/O. Venter på disklesing/skriving nettverk etc. Går da fra CPU TIL WAIT Event: Den begivenheten tråden venter på (for eksempel I/O) har inntruffet. Går da fra WAIT til RUN (klar til å kjøre venter på schedule/tildelt CPU tid) Preempt: Operativsystemet bestemmer at tråden ikke får kjøre videre. (Avbrudd/interupt) Kan ha brukt opp tidsbiten eller noe viktigere kan ha skjedd, Går da FRA CPU TILBAKE til RUN Terminate: tråden termineres, går fra CPU til TERMINERT (Ut av LOOP`N) Thread life cycle: CPU wait queue run queue Et tråd kan være i ulike states den kan være i kjøre/cpu state, dette betyr at den kjører. Eller så kan den være i vente kø på andre enheter etc., eller i kjøre kø= klar for cpu men har ikke fått sin timeslott hos cpu enda. Alle tråder starter i run queue etter at de er konstruert.

8 Lars- Martin Hejll, Høgskolen I Telemark Context switch/ kontekstbytte Er å bytte prosess/tråd fra en til en annen på prosessoren. Dette stjeler ressurser i en datamaskin. Dette kan skje ved 3 tilfeller: 1. Wait: Tråden må vente på I/O- går til WAIT 2. Preempt: Tråden har brukt opp tidsbiten / eller en viktigere tråd blir prioritert, går til RUN 3. Terminate: tråden er ferdig ell. Og bestemmer seg for å terminere. Hele tråden (evt. Prosessens) tilstand må lagres slik at den kan fortsette fra samme punkt senere. Nødvendige data må kopieres over i volatile- strukturen. Så blir den nye trådens tilstand hentet fram fra dens volatile- struktur, og tilhørende data blir kopiert inn i registre, startes ved at programtelleren settes. For ytelse er det viktig at datamaskinen kan utføre kontekstbytte raskt! Schedulering Schedulering er å bestemme hvilken (en enkel) tråd av trådene som ligger i RUN- tilstand (dvs er klare for å kjøre) som skal få slippe til på CPU`n. Dersom alle tråder er like viktige <<round robin>> er det enkelt è vanlig køordning. Tråder/prosesser kan ha ulik pri: Ingen tråde kan vente evig (selv tråder med lav pri) En tråds pri kan endres Tråd med lav pri kan evt få lang timeslott når den først slipper til Hensyn som må taes: Interaktivt: Kort tisbit (quantum) for rask respons. Men ikke for krot = ineffektivt. Batch: Lang tidsbit mest effektivt (til fullført?) Sanntid: Analysere tråd- mønster, må ha garanti for responstid.

9 Lars- Martin Hejll, Høgskolen I Telemark Operativsystemer kapittel 3 (Leksjon 3+4) Concurrency Det er mulig og sansynlig at flere/mange tråder eksisterer samtidig tilhørende ulike prosesser. Hver tråd vil være i en status et sted mellom initiering og terminering (finale stat). Slike tråder blir kaldt at de er: concurrent.(samtidige) Disse kjører samtidig. I og med at det som regel kun er en prosessor så er det kun tilsynelatende ingen concurrency/samtidige prosesser, operativsystemet swicher mellom ulike tråder. Med kun en prosessor og en prosessorkjerne, blir jo alt egentlig utført sekvensielt (etterhverandre) Flere ulike tråder jobber vanligvis med samme løsning, flere av trådene må ofte snakke sammen for å komme fram til rett løsning. Operativsystemet må ha kontrol over interaktiviteten mellom trådene og styre prioritering av hvilke tråd som skal få CPU kraft først. Vi har et antall concurrent tråder. Alle har et segment av code, kaldt its critical section som utfører instruksjoner som kan ha effekt på andre tråder, eks. Oppdatering av felles variabler. Vi må være sikker på at når en tråd utfører sin kritiske fase ingen andre tråder kan bli utført i sin kritiske fase. Tidligere ble dette løst med avanserte algorytmer som gjorde at ingen anne tråd utfører sin kritiske fase samtidig med en annen. Disse er lite effektive og ikke lenger i bruk, nye løsninger: Semaphores/semaforer Inneholder et ikke negativt integer som annet en ved initialisering kun kan bli representert som on/på ved to standard atomic uavbrude operasjoner. WAIT (som reduserer verdien til semaforen med 1 og SIGNAL som øker verdien med 1. Semaforens verdi er alltid lik antall ledige ressurser. For eksempel N=3 3 like printere, når en tråd trenger en printer kaller den wait (printer) og N = N- 1 dvs 2 printere er nå tilgjengelig til tråden er ferdig med printeren og den kaller signal N = N+1 dvs 3 printere er nå tilgjengelig. Vis WAIT ikke kan senke taller med 1, dvs semaforens verdi er allerede 0 blir tråden som kaller WAIT lagt i ventekø. Når Signal igjen øker taller med 1 (dvs en annen tråd er ferdig) blir en av de trådene som ligger i ventekø vekket og kan nå fullføre WAIT- kallet. Semaforer kan brukes til å kontrolere allokeringen og dealokeringen av resurser. Dette kan være fysiske ressurser som printere men det kan også være virtuelle resurser som en slott i en buffer.

10 Lars- Martin Hejll, Høgskolen I Telemark Produsent & konsument problemer: En eller flere produsenter legger data i et buffer/lager av begrenset størrelse En eller flere konsumenter leser fra bufferet/lager Når bufferet er fult må produsent vente Når bufferet er tomt må konsument vente Ved 1 Produsent og 1 konsumet trengs: To pekere (indekser) nextin og nextout og to semaforer: SlotFree = teller antall ledige, starter på N ItemAvailable = teller antall fulle, starter på 0 SituasjoN ved 1 produsent og 1 konsument: Produsent: Produce an item WAIT(SlotFree) Put item in Buffer at NextIN Increment NextIN (++) SIGNAL(ItemAvailable) = + Konsument: WAIT(ItemAvailable) = - Get Item from Buffer at NextOut Increment NextOut SIGNAL ( SlotFree) Consume the ITEM SituasjoN ved mange produsenter og mange konsumenter: Produsent: Produce an item WAIT(slotFree) = - WAIT(Guard) = - Put item in buffer at nextin = add Increment NextIn (++) SIGNAL(Guard) = + SIGNAL(ItemAvailable) = + Konsument: WAIT (ItemAvailable) = - WAIT (Guard) = - Get Item from Buffer at NextOut = remove Increment NextOut (++) SIGNAL (Guard) = +

11 Lars- Martin Hejll, Høgskolen I Telemark SIGNAL (SlotFree) = + Consume the item = use Semaforer har flere begrensninger og er lagt fra perfekt: 1. Man kan ikke tvinge en tråd til å bruke semaforer 2. Man kan ikke garantere at tråden bruker semaforen riktig, feil bruk kan medføre vranglås (deadlock) 3. Det er ingen prioriteringssytem, lavprioritet prosess kan holde en semafor evig. 4. Semaforen kan ikke overføre data det må gjøres på annet vis for eksempel med en delt buffer. 5. Venting i wait på en semafor kan vare uendelig ingen mekanisme for å angi max ventetid (nesten samme som 3) 6. Det er ikke mulig å vente på en kombinasjon av semaforer, f eks. Sem1 AND/OR sem2 Det er ønskelig med mer høynivå mekanismer som er enklere å bruke, f.eks til dataoverføring. En mulighet er å lage et system for meldingssending en eller flere tråder sender meldinger, en eller flere tråder er mottakere. Denne meldingsmekanismen må omfatte gjensidige utelukkelse i kritiske regioner, synkronisering (sending før mottak) og mellomlagring av meldingskø. Det kan tenkes både med synkron og asynkron meldingstjeneste. Ved asynkron melding vil sender aldri blokkere, den bare leverer melding til(legges i buffer ) og tråden kan fortsette. Mottaker blokkerer dersom den ber om å få melding før avsender har sendt. Kan evt. Spesifisere en timeout Meldingsmekanismen har også sine vakheter, bla. Fare for vranglås ved synkrone meldinger. Alternativ = Monitor. Monitor ble oppfunnet av C.A.R. Hoare og Per Brinch hansen er en god men ikke perfekt løsning på problemet. Denne løsninger fugerer objektorientert et objekt som holder på beskytta (private) data, med en eller flere tilgangsmetoder som sikrer kritiske regioner. I hver enkelt tråd kalles disse tilgangsmetodene, tråden har ingen mulighet for å aksessere data på andre måter. Tråden tvinges til å følge mønsteret. Ulemper med monitor: Bare en tråd kan være i monitoren av gangen. I noen tilfeller er dette for restriktivt gir dårlig ressursutnyttelse = mye venting. Som med semafor blir tråd som kaller monitoren tvunget til å vente dersom den er opptatt. Kunne ønsket en mekanisme for å sjekke om den er ledig slik at man kan velge å fortsette uten tilgang til ressursen dersom den er opptatt. Vranglås: Vranglås vil si at to eller flere prosesser (evt. To eller flere tråder) venter på hverandre gjensidig = evig venting. Sykler i ressursallokeringsgrafer kan føre til vranglås!

12 Lars- Martin Hejll, Høgskolen I Telemark

13 Lars- Martin Hejll, Høgskolen I Telemark Operativsystemer kapittel 4 (leksjon 5) Memory manager/minnestyring Hvorfor minnestyring /hensiktet med minnestyring: 1. Minnetildelig: Tildele de ulike prosesser minne etter behov, styrer hvor i minne dette skal bli lagret og hvor mye minne som skal settes av 2. Styre/mobilisere (i form av kopiering) minne i minnepyramiden. (Register, cache, primærhukommelse (RAM), disk. 3. Adressemapping, Kompilator vet ikke hvor i RAM programmet vil bli plassert, og legger derfor inn relative adresse. Ved kjøring må disse omregnes til absolutte fysiske konkrete adresser. Dette kan gjøres både med Statisk relokering og dynamisk relokering. Med Statisk relokering blir programmet lagret sammenhengende fra N byte, ved omregning er det bare å legge til N på alle adresser. I praksis er det vanskelig å holde programmet samlet og på samme sted gjennom kjøringen. Må derfor regne om hver gang adresser brukes, ikke bare ved oppstart, dette er Dynamisk relokering. 4. Minnebeskyttelse og deling. Minne som tildeles en prosess skal som oftest bare brukes av den prosessen, og må beskyttes mot andre prosesser. Men noen ganger skal minne kunne brukes av flere prosesser samtidig, så dette må tillates og kontroleres/overvåkes. 5. Memory extension/minneutvidelse ved hjelp av Virtuell hukommelse. Ofte er en maskin utstyrt med en vis mengde fysisk minne, begrenset etter plass og kostnad, fysisk minne < adresserommet. Virtuel hukomelse Opsy må overvåke hvert eneste minneoppslag lesing eller skriving for å sjekke om prosessen har lov (punkt 4. Minnebeskyttelse og deling), for å flytte mellom lagene i pyramiden osv, jmf. De fem punktene ovenfor. Ved virtuelt minne settes en seksjon av platelageret til side, og gis funksjonalitet som minne på tross av den store hastighetsforskjellen mellom ekte minne og platelagere. Det virtuelle minnet får tildelt minneadresser akkurat som det ordinære minnet. En egen tabell holder rede på disse adressene og den samsvarende delen på platelageret. Vis en prosess ber om innholdet i en minneadrese som ligger i det virtuelle minnet (på plata) kastes lite brukt innhold i det egentlige minne(ram) ut til fordel for de etterspurte dataene som ligger i det virtuelle minnet. (RAM)

14 Lars- Martin Hejll, Høgskolen I Telemark Teknikker: Base og lengderegister: Enkleste teknikk for å oppnå noe av det vi ønsker oss. Kompilator gir alle programmer relative (logisk ) adresser som starter på 0. Når programmet skal startes blir det lastet inn (loading) Det er neppe ledig i adresse 0, anta at det legges fra B. Denne adressen legges i et spesielt register i CPU, <<Base register>>. Hver minneadresse må altså ved kjøring adderes til innholdet av baseregisteret. Segmentering: Ved segmentering kan vær prosess flere separate områder i minne, hvert område kan ha sin tilgangsbeskyttelse evt. Være delt med andre. Ved bruk av segmentering til å håndtere minneblokker innføres det en ekstra tabell over minnet i operativsystemet. Denne tabellen holder styr på minneblokkene som kan være av ulik størrelse. Størrelsen på blokkene bestemmes av programmereren. Med segmentering blir problemet med fragmentering av minnet mye mindre en ved bruk av partisjonering. Ulempen med segmentering er at det blir en ekstra omregning for at man skal finne fysiske minneadressen. Tre ekstra bit i segmentabellen (3 deskriptorer) R W E bestemmer om prosessen har leserettighet skriverettighet eller EXECUTE rettighet. Flere prosesser kan ha referanse til samme segment i hver sine segmenttabeller. Dermed kan også forskjellige prosesser ha ulik tilgang til samme segment, en prosess kan ha lesetilgang mens en annen har skrivetilgang. Paging Et problem med segmentering er den variable størrelsen på segmentene, når minnet er nesten fult er det mye jobb å finne plass til nye segmenter. Alternativ til dette er å bruke paging, der både adresserommet og fysisk minne deles opp i like sider av en fast størrelse. Typisk 4KB. Når alle sider er like store er det enkelt å finne plass. Ved bruk av paging deles minnet inn i flere minnerammer. En prosess vil så deles opp i flere pages/sider og disse vil kunne fordeles rundt i minnerammen.

15 Lars- Martin Hejll, Høgskolen I Telemark Segmentering VS Sidesystem (Paging) Sider har fast størrelse, segmenter har variabel størrelse Sidesytem er det lineært adresserom, med segmentering er det mange. Prosedyrer (metoder, klasser..) og data kan skilles og beskyttes separat med segmentering, ikke uten videre med sidesytem. Deling av prosedyrer (kode) støttes av segmentering, ikke av sidesytem. Sider følger etterhverandre når en side er skrevet full går man inn i neste, Ikke tilsvarende for segmenter. Fordel under kopiering i minne hirarkiet. Store ssegmenter er vanskelig å få plassert ikke nok ledig plass noe sted. En side passer hvorsom helst! Kombinasjon Sidesystem og segmentering Paged segmentation, Hvert segment består av en eller flere sider, hvert segment har sin sidetabell. Hver segment deskriptor har peker til segmentets sidetabell. En logisk adresse består nå av tre deler, Segmentnummer(s), Sidenummer innen segmentet(p) og offsett innen sida (o). Operativsystemer kapittel 5 (leksjon 6) Input Output I/O er ofte en flaskehals i mange systemer. Typer katalogstruktur: Ett- nivå katalog = Bare en katalog, evt en for hver bruker Trestruktur katalog = Vilkårlig mange kataloger og nivåer Asyklisk graf katalog = Kat1/Kat2 = Kat2/Kat1 Flere veier til samme fil eller katalog, linker. Ingen sykler! Linux (UNIX) katalogstruktur = En graf med sykler, men bare. og.. går oppover Linux: Inode En inode er en blokk av fast størrelse i et unix- filsystem som inneholder metadata om en fil. Dette kan være modifikasjonstid rettigheter osv. Dette er rotnoden i datastrukturen som lagrer filinholdet.

16 Lars- Martin Hejll, Høgskolen I Telemark Synkron og Asynkron I/O All I/O tar tid- til dels mye tid Synkron (blocking) I/O Standard oppførsel er at prosessen venter på I/O, når kallet returnerer er jobben utført. Venting skjer inne i systemkallet, prosessen er da i wait- tilstand. Som for eksempel. System.out.println(); Asynkron (non- blocking) I/O Ved åpning av fil kan man angi et O_Nonblock flagg. Dette gjør at I/O prosessen kan startes kommunikasjonen er startet og deretter blir blir andre prosesser som ikke krevert at I/O er fullført utført. Operativsystemer kapittel 6 (leksjon 7) Lavnivå I/0 Grensesnitt mot minne / RAM Ram er linært utformert og adresserbart fra 0. Vi kan skrive og lese en og en byte. Ram kan vi også se på som en blindvei, den eneste måten å komme dit er via CPU. Denne Forståelsen fungerer greit i mange situasjoner, men stemmer ikke helt, i noen tilfeller blir dette bilde helt galt. Dual port minne Minne kan også lages dual- ported dvs. Med to veier. På den ene siden er minnet koblet til databussen og CPU, på den andre siden er den koblet direkte til en enhet (disk, nettverkskort etc) På denne måten kan enheten både lese og skrive direkte til minnet. Bestemte adresseområder implementeres med slikt minne og kalles gjerne device registre. Sync/Synkronisering Synkronisering mellom enhet og cpu kan her bli et problem. Situasjon 1: CPU har lagt nye data i minne som enheten kan hente. 2: tastatur har lagt inn et nytt tegn fra bruker som skal registres av CPU. Et alternativ er å lage et statusregistre for hver enhet, dvs at CPU stadig må undersøke disse registerene. Har det skjedd en endring nå, hva med nå, hva med nå? = aktiv venting også kaldt pollig. Dette fører til mye bortkastet tid. Bedre løsning er interrupt = avbrudd. På forhånd er det programert en avbruddsrutine som blir fyrt av en ekstra signallinje som går fra hver enhet til CPU og varsler et avbrud/endring. Denne avbruddsrutina

17 Lars- Martin Hejll, Høgskolen I Telemark går gjennom statusregisterne for å se hvilke enhet det gjelder, og behandler så dette. Dermed trenger vi ikke kaste bort til på pollig = aktiv venting. I nyere tid er det laget tabeller med avbruddsrutiner, gjerne en for hver enhet. Ett bestem avbrudd starter en bestemt avbruddsrutine. Dermed vet CPU`n hvem enhet som genererte avbrude og trenger ikke lete gjennom uttallige registre. Dvs: Fyrer tastaturet et avbrudd/signal (bit som blir satt) til CPU, går CPU i tabellen med avbrudsrutiner og velger den rutinen som tilhører til tastatur, for så å undersøke hva som har blitt foradret. DMA = Direct Memory Access Løsning med avbruds/sync fungerer bra når kun få data skal overføres som ved mus/tastatur bevegelse. Ved overføring av store mengder data fungere ikke denne løsningen. En DMA- prosessor kan selv overføre data direkte mellom ram og enhet (for eksempel. En disk). CPU`N tar initiv til overføringen ved å legge info i device registre, så går trafikken styrt av DMA_prosessor mens cpu`n kan gjøre andre ting. Når overføringen er ferdig legges info i device- registre og avbrudd fyres. I/O request / forespørsel Når en prosess / opsy ønsker å gjøre I/O på en enhet, fyller den ut en input/output request block IORB den brukes til å overføre parameterinformasjon mellom det generiske laget og det deviceavhengige laget. Driver kan bli organisert som funksjon eller som prosess: Som funksjon: I unix er drivere organisert som funksjon, applikasjonen som ønsker å utføre I/O gjør et systemkall, dvs. Kaller en av funksjonene som POSIX standarden spesifiserer. Denne funksjonen kaller så en driverfunksjon, og sender med en IORB som spesifiserer hva som skal skje. Prosessen blir som oftest blokker underveis for å vente på I/O, før den vekkes igjen nmed interrupt fra enheten når den er ferdig. Som prosess: Andre Os velger en annen tilnærming. La hver device/enhet bli styrt av en egen driver- prosess. Denne ligger det meste av tiden passive, (idle) og vekkes når den trengs. For eksempel når den motar en melding fra IORB`n Eksempler på noen Operasjoner på enhet/device: V_open() = kalles ved åpning, sjekk at enheten er i normal drift, sett enheten klar for lesing/skriving. Eksempelvis hent inn nytt ark i printer. V_close() = kalles ved lukking. Avslutt aktivitet, tøm buffere, generelt rydd opp V_reed()

18 Lars- Martin Hejll, Høgskolen I Telemark V_write() Diksorganisering En disk er delt opp i fysiske blokker, bestemt av diskprodusent. Typisk størrelse er 512B 2KB. Filsystemet bestemmer en logisk blokkstørrelse bør være multiplum av fysisk blokkstrørrelse. Typisk 2KB 16KB dette bestemmes ved formatering. Store blokker betyr at mye plass går tapt, siste blokka i en fil er typisk halvfull. Mye bortkastet overføringskapasitet: data hentes i logiske blokker selv om vi bare trenger 1B Små blokker betyr mye jobb å holde oversikt, i blokktabeller, tar stor plass. Tar mye tid å overføre dersom mange blokker forskjellige steder på disk. Fysiske blokker nummereres fortløpende fra 0, driveren bruker dette som adresse. Boot blokk Første blokk, blokk 0, er boot blokk, og inneholder boostrap program, som er oppstartskode. Startes automatisk når maskina startes laster inn operativsystemet. Videre kan disken være delt i partisjoner eller filsystemer. Partisjonene/filsystemene kan være av samme type, eller ulike typer. Boot blokk inneholder også info om diske: Type, kapasitet, partisjonering etc. Blokkallokering Blokkallokering er den indre strukturen i en partisjon- hvordan tildele blokker til fil. Rotkatalogen ligger gjerne et fast sted i starten av partisjonen. Denne inneholder informasjon om alt som ligger der, og referanser videre til underkataloger og filer. Disse underkatalogene har referanser til sine underkataloger/filer osv. Det finnes flere ulike allokeringsstrategier: (dvs tildeling av blokker til filer) Kontinuerlig allokering Blokk linking Variasjon av blokklinking clusters File map Indeksert allokering Disse ulike teknikkene lar seg kombinere på ulike vis Kontinuerlig allokering Fila ligger på kontinuerlig sekvens av blokker. Katalogen må huske startaresse(blokk) og ant. Blokker (str). Ved denne allokeringsmetoden risikerer brukeren at det ikke er mye ledig plass selv om det er mye ledig plass. Dette fordi at det ikke lenger er noen store nok plasser ledig. Samme problem som ved segmentering i minne. Det kan også by på problemer å utvidde en fil, vis det ikke er mer plass i samme område må hele filen flyttes til et større område. Blokk linking Motsatte av kontinuerlig allokering, en fil blir allokert som en kjede av individuelle blokke, kan ligge hvor som helst på disk. Denne teknikker utnytter

19 Lars- Martin Hejll, Høgskolen I Telemark plassen svært godt, og greit ved sekvensiell aksess, men tungt ved direkteaksess. Da må pekerkjeden følges til blokk N. Også sikkerhetsrisiko ved skade på en kobling finnes ikke resten av fila, kjeden blir brytt opp Clusters En god mellomløsning er å lagre en fil som en samling clusters en kontinuerlig sekvens av blokker. Raskere ved direkteaksess, tillater alltid filutviddelse ( fil utviddelse fører ofte til et nytt cluster) alle ledige blokker på disken kan utnyttes. En kombinasjon av de to metodene ovenfor. File map (filkart) Er en variant av Blokk- linking der link informasjonen sentraliseres ett sted ist. For å ligge distribuert utover alle blokkene. Dette er sikrere og raskere om vi har tabellen i RAM Indekser allokering Indeksert allokering ligner filmap men bruker en tabell pr fil til å holde blokknummer. Effektiv ved direkteaksess. Lavnivå diskorganisering: En disk består av en eller oftest flere plater med en eller to lagringsider På hver plate(side) er det et antall spor, kalles også sylindre Hvert spor er delt inn i sektorer. Diskarm svinges inn og leser eller skriver. Diskarmplanleggin Diskarmbevegelse tar tid, og planlegging av armen bevegelse bassert på forespørsler er ikke alltid FIFO den beste. Dette fører til for mye diskarmbevegelse som tar tid. Elevatoralgoritmen er den vanligste løsningen. Start med å føre armen utover, Betjen den forespørselen som ligger nærmes utover inntil det ikke er noen slike forespørsler igjen. Start da med å bevege armen innover, betjen den nærmeste innover til det ikke er noen slike igjen. Så utover igjen osv. Helt inn, helt ut. Samme algoritme brukes i HEIS, derav navnet. Operativsystemer kapittel 7 (leksjon 8) Distribuerte systemer Distribuerte systemer er systemer der bruker (som kan være programmerer) ikke behøver å ta hensyn til eller trenger å kjenne til, hvilken maskin eller hva som ytes av hvilken masking. The network is the computer Grid / Cloud computing. Fordeler med distribuerte systemer: Økonomisk

20 Lars- Martin Hejll, Høgskolen I Telemark En Maskinpark bestående av mange små standardmaskiner er i dag den rimeligste vei til høy ytelse vis ressursene kan utstyttes. Pålitelighet Lettere å bygge pålitelige og feiltolerante systemer når man har flere sammarbeidende maskiner legger inn redundans. ObS! Også lett å lage systemer der en feil kan ødelegge for alle. Ressursdelig Har mye med økonomi å gjøre sambruk av kostbare ressurser. Ytelse i et distribuert system: Den teoretisk ytelsen øker linært med antall maskiner, men i praksis får du ikke ut dette, kommunikasjon og samhandlig stjeler av ytelsen. Kritiske samhandligselementer bør kanskje ligge på samme masking. Ved tung belastning bør ytelsen kun synke, ikke kollapse. Inkrementell vekst Skalerbarehet er viktig i et distribuert system. Operativsystemtyper: Nettverksoperativsystem (NOS) tillater at disker, printere og lignende ressurser på en maskin monteres transparent på en annen, slik at bruker ikke ser forskjell på hvor ressursen befiner seg. Kilder O'Gorman, John (2000) Operating systems., Basingstoke, Macmillan ISBN Shotts, William E (2012) The Linux command line : a complete introduction. /TLCL/09.12/TLCL pdf ISBN Forelesnings foiler i 5607 operativsystemer av Tor Lønnestad

Tildeling av minne til prosesser

Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til prosesser OS må hele tiden holde rede på hvilke deler av RAM som er ledig/opptatt Når (asynkrone) prosesser/run-time system krever tildeling av en

Detaljer

Tildeling av minne til prosesser

Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til en prosess Når en ny prosess opprettes har den et krav til hvor mye minne som skal reserveres for prosessen Memory Management System (MMS) i OS må

Detaljer

! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er:

! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er: Dagens temaer! Ulike kategorier input/output! Programmert! Avbruddstyrt! med polling.! Direct Memory Access (DMA)! Asynkrone vs synkrone busser! Med! Fordi! -enheter menes de enheter og mekanismer som

Detaljer

D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemiddel tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemiddel tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt. Side 1 av 5 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til EKSAMENSOPPGAVE I FAG TDT4186 OPERATIVSYSTEMER Versjon: 17.jan 2013 Faglig

Detaljer

D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemiddel tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemiddel tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt. Side 1 av 8 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til EKSAMENSOPPGAVE I FAG TDT4186 OPERATIVSYSTEMER Versjon: 13.des 2011 Faglig

Detaljer

Eksamen DAT 103. Oppgave 2. Kandidatnr.: 145 1) B 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) B 8) A 9) A 10) D

Eksamen DAT 103. Oppgave 2. Kandidatnr.: 145 1) B 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) B 8) A 9) A 10) D Eksamen DAT 103 Kandidatnr.: 145 Oppgave 1 1) B 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) B 8) A 9) A 10) D Oppgave 2 a) Et OS er den administrerende softwaren i en datamaskin. Den bygger på prinsippene om filhåndtering,

Detaljer

Generelt om operativsystemer

Generelt om operativsystemer Generelt om operativsystemer Operativsystemet: Hva og hvorfor Styring av prosessorer (CPU), elektronikk, nettverk og andre ressurser i en datamaskin er komplisert, detaljert og vanskelig. Maskinvare og

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Eksamensdato: 26. mai 25 Varighet: 3 timer ( 9: 12: ) Avdeling for informatikk og e-læring Fagnummer: Fagnavn: LO249D Operativsystemer med Linux Klasser: BADR 1. ING FU Studiepoeng:

Detaljer

IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 18/9. Kommunikasjon med perifere enheter. Kontrollere. Kontrollere (2) I/O-instruksjoner

IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 18/9. Kommunikasjon med perifere enheter. Kontrollere. Kontrollere (2) I/O-instruksjoner IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 18/9 I dag: Kommunikasjon med perifere enheter (på maskinspråknivå) Kommunikasjonsrater Kommunikasjonsfeil Feildetektering Feilkorrigering (Hammingdistanse) Operativsystemer

Detaljer

Funksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux)

Funksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux) Funksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux) Hovedfunksjoner i et OS OS skal sørge for: Styring av maskinvaren Deling av maskinens ressurser Abstraksjon vekk fra detaljer om maskinvaren

Detaljer

Generelt om permanent lagring og filsystemer

Generelt om permanent lagring og filsystemer Generelt om permanent lagring og filsystemer Filsystem Den delen av OS som kontrollerer hvordan data lagres på og hentes frem fra permanente media Data deles opp i individuelle deler, filer, som får hvert

Detaljer

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Dagens temaer Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Register Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining

Detaljer

Innhold. Virtuelt minne. Paging i mer detalj. Felles rammeverk for hukommelseshierarki. 02.04.2001 Hukommelseshierarki-2 1

Innhold. Virtuelt minne. Paging i mer detalj. Felles rammeverk for hukommelseshierarki. 02.04.2001 Hukommelseshierarki-2 1 Innhold Virtuelt minne Paging i mer detalj Felles rammeverk for hukommelseshierarki 02.04.200 Hukommelseshierarki-2 Virtuelt minne Lagringskapasiteten i RAM må deles mellom flere ulike prosesser: ûoperativsystemet

Detaljer

DAT 103 - kandidatnummer: 142

DAT 103 - kandidatnummer: 142 DAT 103 - kandidatnummer: 142 Oppgave 1: 1) B 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) B 8) C 9) A 10) D Oppgave 2: a) Et operativsystem er en samling av systemprogrammer og brukes som et bindeledd mellom brukerprogrammer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 6. desember 2012 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet

Detaljer

Dagens tema. Flere teknikker for å øke hastigheten

Dagens tema. Flere teknikker for å øke hastigheten Dagens tema Flere teknikker for å øke hastigheten Cache-hukommelse del 1 (fra kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) Hvorfor cache Grunnleggende virkemåte Direkte-avbildet cache Cache-arkitekturer

Detaljer

1. Introduksjon til operativsystemer

1. Introduksjon til operativsystemer Avdeling for informatikk og elæring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Introduksjon til operativsystemer Geir Maribu 30.1.2007 Lærestoffet er utviklet for faget LO249D Operativsystemer med Linux 1. Introduksjon

Detaljer

1. Introduksjon til operativsystemer

1. Introduksjon til operativsystemer 1. Introduksjon til operativsystemer mets plassering: Lagdeling: applikasjon, system, maskinvare Basisfunksjoner: Abstraksjon, deling, isolering Prosesser og ressurser Kjøring: sekvensiell, multitasking

Detaljer

Resymé: I denne leksjonen vil du få en oversikt over hva et operativsystem er for noe, hvordan det er bygget opp og hvordan det virker.

Resymé: I denne leksjonen vil du få en oversikt over hva et operativsystem er for noe, hvordan det er bygget opp og hvordan det virker. Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Introduksjon til operativsystemer Geir Maribu 2.9.2014 Lærestoffet er utviklet for faget «IINI2008 Operativsystemer med Linux» Resymé: I

Detaljer

En harddisk består av et lite antall plater av et magnetisk materiale.

En harddisk består av et lite antall plater av et magnetisk materiale. , Master En består av et lite antall plater av et magnetisk materiale. Overflaten av en plate på innsiden av en. Lesehodet flyttet posisjon mens bildet ble tatt og kan derfor sees i to posisjoner. , Master

Detaljer

Håndtering av minne i et OS

Håndtering av minne i et OS Håndtering av minne i et OS Hva er det som skal håndteres? Minnehåndtering (memory management) utføres av de delene av systemet som har ansvar for å håndtere maskinens primærminne Primærminnet (aka hovedminne,

Detaljer

Datamaskinens oppbygning

Datamaskinens oppbygning Datamaskinens oppbygning Håkon Tolsby 18.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold Hovedenheten Hovedkort Prosessor CISC og RISC 18.09.2014 Håkon Tolsby 2 Datamaskinens bestanddeler Hovedenhet Skjerm Tastatur Mus

Detaljer

Læringsmål og pensum. Oversikt. Systemprogramvare Operativsystemer Drivere og hjelpeprogrammer. To hovedtyper programvare

Læringsmål og pensum. Oversikt. Systemprogramvare Operativsystemer Drivere og hjelpeprogrammer. To hovedtyper programvare 1 2 Læringsmål og pensum TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 36 programvare Førsteamanuensis Alf Inge Wang Læringsmål Forstå hva systemprogramvare og applikasjonsprogramvare er Forstå hvordan

Detaljer

Filer i Linux og Bourne-again shell

Filer i Linux og Bourne-again shell Filer i Linux og Bourne-again shell Filbegrepet En fil * er en grunnleggende lagringsenhet i et OS Brukes for alle data som: Lagres utenfor RAM (primærminnet) På permanente media (sekundærminne) Definisjoner

Detaljer

Operativsystemer og nettverk

Operativsystemer og nettverk Løsningsforslag til eksamen i Operativsystemer og nettverk 04.06.2015 Oppgave 1: Generelt om Linux a) Det grunnleggende brukergrensesnittet i Linux er et tastaturbasert CUI (Commandline User Interface),

Detaljer

Sikkerhet: Virus Sikkerhet i operativsystemet Maskinstøtte for sikkerhet Trojanske hester Ormer. IN 147 Program og maskinvare.

Sikkerhet: Virus Sikkerhet i operativsystemet Maskinstøtte for sikkerhet Trojanske hester Ormer. IN 147 Program og maskinvare. Sikkerhet: Virus Sikkerhet i operativsystemet Maskinstøtte for sikkerhet Trojanske hester Ormer Ark 1 av 14 Sikkerhet og virus Virus Virus er programmer som «infiserer» andre programmer slik at de endrer

Detaljer

1. Systemsikkerhet. 1.1. Innledning. Innhold

1. Systemsikkerhet. 1.1. Innledning. Innhold Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Systemsikkerhet Stein Meisingseth 29.08.2005 Lærestoffet er utviklet for faget LO474D Systemsikkerhet 1. Systemsikkerhet Resymé: Denne leksjonen

Detaljer

Kjenn din PC (Windows7)

Kjenn din PC (Windows7) Kjenn din PC (Windows7) Denne delen handler om hva man kan finne ut om datamaskinens hardware fra operativsystemet og tilleggsprogrammer. Alle oppgavene skal dokumenteres på din studieweb med tekst og

Detaljer

Patrick Fallang (Dataingeniør) Lab Oppgave: Kjenn Din Egen PC (XP)

Patrick Fallang (Dataingeniør) Lab Oppgave: Kjenn Din Egen PC (XP) Patrick Fallang (Dataingeniør) Lab Oppgave: Kjenn Din Egen PC (XP) 1: Hva slags prosessor har maskinen? Maskinen min har en «Pentium 4 CPU 3.00Ghz»prosessor. 2: Hvor mye minne har den. Maskinen min har

Detaljer

Innhold. 2 Kompilatorer. 3 Datamaskiner og tallsystemer. 4 Oppsummering. 1 Skjerm (monitor) 2 Hovedkort (motherboard) 3 Prosessor (CPU)

Innhold. 2 Kompilatorer. 3 Datamaskiner og tallsystemer. 4 Oppsummering. 1 Skjerm (monitor) 2 Hovedkort (motherboard) 3 Prosessor (CPU) 2 Innhold 1 Datamaskiner Prosessoren Primærminnet (RAM) Sekundærminne, cache og lagerhierarki Datamaskiner Matlab Parallell Jørn Amundsen Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap 2010-08-31 2

Detaljer

STE6221 Sanntidssystemer Løsningsforslag

STE6221 Sanntidssystemer Løsningsforslag HØGSKOLEN I NARVIK Avdeling for teknologi MSc.-studiet EL/RT Side 1 av 3 STE6221 Sanntidssystemer Løsningsforslag Tid: Fredag 02.03.2007, kl: 09:00-12:00 Tillatte hjelpemidler: Godkjent programmerbar kalkulator,

Detaljer

Hva er en kø? En lineær datastruktur der vi til enhver tid kun har tilgang til elementet som ble lagt inn først

Hva er en kø? En lineær datastruktur der vi til enhver tid kun har tilgang til elementet som ble lagt inn først Køer Hva er en kø? En lineær datastruktur der vi til enhver tid kun har tilgang til elementet som ble lagt inn først Et nytt element legges alltid til sist i køen Skal vi ta ut et element, tar vi alltid

Detaljer

Kjenn din pc (Windows Vista)

Kjenn din pc (Windows Vista) Kjenn din pc (Windows Vista) Jeg har en Acer Aspire 5739G 1. Hva slags prosessor har maskinen. Min maskin har: Intel(R) Core(TM)2 Duo CPU 2. Hvor mye minne har den. RAM-type: DDR3 RAM (MB): 4 096 Minnehastighet

Detaljer

Kjenn din PC (Windows vista)

Kjenn din PC (Windows vista) Kjenn din PC (Windows vista) Jeg har en Dell studio XPS 1640 Gå Inn på kontrollpanel Her velger dere først System and Maintenance og deretter System (System) 1. Prosessor: Intel Core 2 Duo P8600 prosessor

Detaljer

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00 Side 1 av 11 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN

Detaljer

Kjenn din PC (Windows 7)

Kjenn din PC (Windows 7) Kjenn din PC (Windows 7) Datamskinen jeg bruker er en HP pavilion dv3-2080eo. Espen Rosenberg Hansen 1. Prosessor: Intel P7450. Dette er en prosessor med to kjerner og har en klokkehastighet på 2,13 GHz

Detaljer

Tor-Eirik Bakke Lunde torebl@stud.cs.uit.no

Tor-Eirik Bakke Lunde torebl@stud.cs.uit.no Obligatorisk oppgave 1 INF-3200 12. oktober 2003 Tor-Eirik Bakke Lunde torebl@stud.cs.uit.no Oppgavebeskrivelse: Designe og implementere en distribuert ray-tracing applikasjon, med basis i kontroller-

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 %

Fakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 % Side 1 av 10 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til

Detaljer

INF2270. Minnehierarki

INF2270. Minnehierarki INF2270 Minnehierarki Hovedpunkter Bakgrunn Kort repetisjon Motivasjon Teknikker for hastighetsøkning Multiprosessor Økt klokkehastighet Raskere disker Økt hurtigminne Bruksområder Lagringskapasitet Aksesstider

Detaljer

TDT4225 Lagring og behandling av store datamengder

TDT4225 Lagring og behandling av store datamengder Eksamensoppgave i TDT4225 Lagring og behandling av store datamengder Lørdag 18. mai 2013, kl. 0900-1300 Oppgaven er utarbeidet av faglærer Kjell Bratbergsengen og kvalitetssikrer Svein-Olaf Hvasshovd Kontaktperson

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for ingeniørutdanning Data

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for ingeniørutdanning Data HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for ingeniørutdanning Data Øving 9 (Obligatorisk) Kommentarer til øvingen: Utlevert: 29. oktober 2010. Øvingen gjøres på lab A516 eller A521: Halve klassen møter torsdag 4.

Detaljer

Innhold. Oversikt over hukommelseshierakiet. Ulike typer minne. Innledning til cache. Konstruksjon av cache. 26.03.2001 Hukommelseshierarki-1 1

Innhold. Oversikt over hukommelseshierakiet. Ulike typer minne. Innledning til cache. Konstruksjon av cache. 26.03.2001 Hukommelseshierarki-1 1 Innhold Oversikt over hukommelseshierakiet Ulike typer minne Innledning til cache Konstruksjon av cache 26.03.2001 Hukommelseshierarki-1 1 Hukommelseshierarki Ønsker ubegrenset mye minne som er like raskt

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Bussar og busshierarki Tape Optical Bus 3 CPU og buss komunikasjon Tape Optical Bus 4 Buss linjer Bus Adr/data Bit 0 Adr/data Bit 1 Adr/data Bit 2 Adr/data

Detaljer

Internminnet. Håkon Tolsby. 22.09.2014 Håkon Tolsby

Internminnet. Håkon Tolsby. 22.09.2014 Håkon Tolsby Internminnet Håkon Tolsby 22.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold: Internminnet RAM DRAM - SDRAM - DDR (2og3) ROM Cache-minne 22.09.2014 Håkon Tolsby 2 Internminnet Minnebrikkene som finnes på hovedkortet. Vi

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi,

Fakultet for informasjonsteknologi, Side 1 av 8 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsning på TDT4186 Operativsystemer

Detaljer

Kjenn din PC (Windows7, Vista)

Kjenn din PC (Windows7, Vista) Kjenn din PC (Windows7, Vista) Michael Moncrieff, Kristoffer Kjelvik, Ola Johannessen og Jarle Bergersen Denne delen handler om hva man kan finne ut om datamaskinens hardware fra operativsystemet og tilleggsprogrammer.

Detaljer

En datamaskin er gjerne koblet til utstyr som skjerm, tastatur, mus, harddisk, CD/DVD enheter, printer,

En datamaskin er gjerne koblet til utstyr som skjerm, tastatur, mus, harddisk, CD/DVD enheter, printer, Input / output En datamaskin er gjerne koblet til utstyr som skjerm, tastatur, mus, harddisk, CD/DVD enheter, printer, En viktig oppgave for et operativsystem er å kommunisere med enheter tilkoblet datamaskinen.

Detaljer

VMware ESX og krav til hardware

VMware ESX og krav til hardware Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag VMware ESX og krav til hardware Stein Meisingseth 01.02.2011 Lærestoffet er utviklet for faget LN400D Drift av virtuelle nettverk og overvåkning

Detaljer

Forelesning III Kap 8 & 7; Dagsplan. Gjenbruk. Condition synchronization. Gjennomgående eksempler. Kode: Design: Verktøy

Forelesning III Kap 8 & 7; Dagsplan. Gjenbruk. Condition synchronization. Gjennomgående eksempler. Kode: Design: Verktøy Forelesning III Kap 8 & 7; Dagsplan Moral: Gjenbruk Kap 8: Shared variable-based synchronization and communication Condition synchronization Mutual Exclution Conditional Critical Regions Suspend & Resume

Detaljer

Hukommelseshierarki. 16/3 cache 7.1 7.2. 23/3 virtuell hukommelse 7.3 7.5. in 147, våren 1999 hukommelseshierarki 1

Hukommelseshierarki. 16/3 cache 7.1 7.2. 23/3 virtuell hukommelse 7.3 7.5. in 147, våren 1999 hukommelseshierarki 1 Hukommelseshierarki når tema pensum 16/3 cache 7.1 7.2 23/3 virtuell hukommelse 7.3 7.5 in 147, våren 1999 hukommelseshierarki 1 Tema for denne forelesningen: en enkel hukommelsesmodell hukommelseshierarki

Detaljer

Kjenn din PC (Windows7, Vista)

Kjenn din PC (Windows7, Vista) Kjenn din PC (Windows7, Vista) 1. Hva slags prosessor har maskinen. Maskinen har en Intel Core i7 som har 4 kjerner med klokkehastighet på 1,60 GHz 2. Hvor mye minne har den. Den har har 4 Gb DDR3 minne

Detaljer

Kapittel 3. The fun starts

Kapittel 3. The fun starts Kapittel 3 The fun starts Introduksjon I dette kapittelet vil jeg prøve å gjøre ting på en annen måte. Siden vi nå skal begynne å faktisk lage noe, tenkte jeg at jeg vil gjøre det slik at kapittelet blir

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen 24. november 2015

Løsningsforslag til eksamen 24. november 2015 Operativsystemer med Linux Løsningsforslag til eksamen 24. november 2015 Oppgave 1 a) Et OS deler tiden inn i små deler, typisk et hundredels sekund, og fordeler slike korte timeslices til alle prossene

Detaljer

Kapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte

Kapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte Kapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte «Fluency with Information Technology» Sixth Edition by Lawrence Snyder Oversatt av Rune Sætre, 2013 bearbeidet av Terje Rydland, 2015

Detaljer

Fahad Said Data ingeniør 2015 GRIT

Fahad Said Data ingeniør 2015 GRIT Fahad Said Data ingeniør 2015 GRIT Kjenn din PC (Windows 8.1) Denne delen handler om hva man kan finne ut om datamaskinens hardware fra operativsystemet og tilleggsprogrammer. Alle oppgavene skal dokumenteres

Detaljer

Real-time Operativsystem

Real-time Operativsystem Real-time Operativsystem c Ketil Danielsen November 8, 2002 Oversikt hvilke behov har vi (kap. 1-2) hvordan organiseres arbeidet (kap. 3) CPU scheduling (kap. 6) Minnescheduling (kap. 10) Scheduling av

Detaljer

Mer om C programmering og cuncurrency

Mer om C programmering og cuncurrency Mer om C programmering og cuncurrency Lars Vidar Magnusson September 23, 2011 Lars Vidar Magnusson () Forelesning i Operativsystemer 20.09.2011 September 23, 2011 1 / 19 Oversikt Mer om C programmering

Detaljer

Kjenn din PC (Windows7)

Kjenn din PC (Windows7) Kjenn din PC (Windows7) Denne delen handler om hva man kan finne ut om datamaskinens hardware fra operativsystemet og tilleggsprogrammer. Alle oppgavene skal dokumenteres på din studieweb med tekst og

Detaljer

Oppgave: Last ned og installer bzflag apt-get install bzflag www.bzflag.org. 121A - Virtualisering

Oppgave: Last ned og installer bzflag apt-get install bzflag www.bzflag.org. 121A - Virtualisering Virtualisering Xen Oppgave: Last ned og installer bzflag apt-get install bzflag www.bzflag.org 121A - Virtualisering Xen OpenSource prosjekt XenoLinux initiert av University of Cambridge Kom i 2004 med

Detaljer

Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 %

Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 % Side 2 av 9 Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 % Denne oppgaven skal besvares på eget svarark sist i oppgavesettet. Dersom du finner flere alternativer som synes å passe, setter du kryss

Detaljer

Hvorfor operativsystemer? Introduksjon til operativsystemer. Samtidighet. Praktiske hensyn. Kjell Åge Bringsrud INF103

Hvorfor operativsystemer? Introduksjon til operativsystemer. Samtidighet. Praktiske hensyn. Kjell Åge Bringsrud INF103 Hvorfor operativsystemer? Introduksjon til operativsystemer Kjell Åge Bringsrud INF103 Hardwaren i en enkelt maskin er i prinsippet i stand til å utføre ett program Når maskinen slås på begynner den å

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Lager 2.1 2.2 Hard disc Tape storage RAM Module Optical disc Register bank Core memory 3 Ein-prosessor maskin 4 Lager og prosessor overordna Tape Optical

Detaljer

Martin Olsen, Lars- Petter Ahlsen og Jon- Håkon Rabben

Martin Olsen, Lars- Petter Ahlsen og Jon- Håkon Rabben Martin Olsen, Lars- Petter Ahlsen og Jon- Håkon Rabben Oppgave lab Del 1 Setup - BIOS 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. Intel(R) Pentium(R) D CPU 3.00 GHz 800MHz

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Auka yting 3 Auka yting CPU 4 Parallellitet Essensielt for å øke ytelse To typer: 1) Instruksjonsnivåparallellitet Fleire instruksjonar utføres samtidig

Detaljer

Plan for dagen. Kræsj-kurs i sanntidsprogrammering. Måter å tenke på. Programmering intro. Tråder & synkronisering

Plan for dagen. Kræsj-kurs i sanntidsprogrammering. Måter å tenke på. Programmering intro. Tråder & synkronisering Kræsj-kurs i sanntidsprogrammering 1. Amanuensis Sverre Hendseth Teknisk Kybernetikk. http://www.itk.ntnu.no/ansatte/hendseth_sverre/ Plan for dagen Programmering intro Tråder & Synkronisering Non-preemptive

Detaljer

Kjenn din PC (Windows Vista)

Kjenn din PC (Windows Vista) Kjenn din PC (Windows Vista) Denne delen handler om hva man kan finne ut om datamaskinens hardware fra operativsystemet og tilleggsprogrammer. Alle oppgavene skal dokumenteres på din studieweb med tekst

Detaljer

Operativsystemer og nettverk Løsningsforslag til eksamen 01.12.2014. Oppgave 1. a) Linux-kommando: java Beregn & b) Shellprogram:

Operativsystemer og nettverk Løsningsforslag til eksamen 01.12.2014. Oppgave 1. a) Linux-kommando: java Beregn & b) Shellprogram: Operativsystemer og nettverk Løsningsforslag til eksamen 01.12.2014 Oppgave 1 a) Linux-kommando: java Beregn & b) Shellprogram: java Beregn & java Beregn Eventuelt, hvis man vil gjøre det med bare en linje

Detaljer

Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 12. mai, 2015

Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 12. mai, 2015 Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 12. mai, 2015 Oppgave 1: Vi skal se på koden generert av TA-instruksjonene til høyre i figur 9.10 i det utdelte notatet, side 539 a) (repetisjon fra forelesningene)

Detaljer

4. Prøv om du kan finne en tastatur-snarvei for å komme til dette kontrollpanelet.

4. Prøv om du kan finne en tastatur-snarvei for å komme til dette kontrollpanelet. Kjenn din PC (Windows7/8) Her velger dere først System and Security og deretter System. 1. Hva slags prosessor har maskinen. Intel Celeron 743 1.3 Ghz. 2. Hvor mye minne har den. 2GB minne er installert

Detaljer

Hvorfor lære om maskinvaren*?

Hvorfor lære om maskinvaren*? Litt om maskinvare Hvorfor lære om maskinvaren*? Hovedoppgaven til et OS er å styre maskinvare Vi må ha grunnleggende kjennskap til maskinvarens oppbygging for å forstå hvordan OS fungerer Skal bare se

Detaljer

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Løsningsforslag. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Løsningsforslag. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00 Side 1 av 13 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN

Detaljer

Fullstendig ytelsesbehandling

Fullstendig ytelsesbehandling Fullstendig ytelsesbehandling Fungerer også med Windows XP og Windows Vista 2013 Oppgrader og ta ansvar for datamaskinens ytelse med et kraftig og raskt program. Nedlasting og installasjon av Powersuite

Detaljer

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder.

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder. Litt om datastrukturer i Java Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Innledning Dette notatet beskriver noe av det som foregår i primærlageret når et Javaprogram utføres.

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Løsning på kontinuasjon i TDT4190 Distribuerte systemer Onsdag 4. august 2004, 0900 1300

Fakultet for informasjonsteknologi, Løsning på kontinuasjon i TDT4190 Distribuerte systemer Onsdag 4. august 2004, 0900 1300 Side 1 av 9 NTNU Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsning på kontinuasjon

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Kontinuasjonsløsning på SIF8037 Distribuerte systemer og ytelsesvurdering (Distribuerte systemer kun)

Fakultet for informasjonsteknologi, Kontinuasjonsløsning på SIF8037 Distribuerte systemer og ytelsesvurdering (Distribuerte systemer kun) Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Kontinuasjonsløsning

Detaljer

Minnehåndtering. Lars Vidar Magnusson. October 4, 2011. Lars Vidar Magnusson () Forelesning i Operativsystemer 04.10.2011 October 4, 2011 1 / 20

Minnehåndtering. Lars Vidar Magnusson. October 4, 2011. Lars Vidar Magnusson () Forelesning i Operativsystemer 04.10.2011 October 4, 2011 1 / 20 Minnehåndtering Lars Vidar Magnusson October 4, 2011 Lars Vidar Magnusson () Forelesning i Operativsystemer 04.10.2011 October 4, 2011 1 / 20 Oversikt Introduksjon 1 Introduksjon Beskrivelse Terminologi

Detaljer

Datamaskinens oppbygning og virkemåte

Datamaskinens oppbygning og virkemåte Datamaskinens oppbygning og virkemåte Laboppgave Sasa Bakija, 08DAT Del 1: Setup BIOS 1. DELL Optiplex GX270 har en Intel Pentium 4 CPU med buss speed på 800 Mhz og klokkefrekvens på 2.80 Ghz. 2. Internminne

Detaljer

2. Hvor mye Internminne har den? Svar: 2GB

2. Hvor mye Internminne har den? Svar: 2GB Del 1 Setup - BIOS I setup skal dere finne ut: 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. Intel Pentium D Processor clock speed: 3GHz Processor bus speed: 800 MHz Processor

Detaljer

Visma Contracting og tilleggsprodukter på en terminalserver. Det anbefales å sette opp egen terminalserver, som kun brukes som terminalserver.

Visma Contracting og tilleggsprodukter på en terminalserver. Det anbefales å sette opp egen terminalserver, som kun brukes som terminalserver. Visma Contracting og tilleggsprodukter på en terminalserver. Det anbefales å sette opp egen terminalserver, som kun brukes som terminalserver. Viktig ved installasjoner på en 2008 terminalserver Ingen

Detaljer

Dagens temaer. Praktisk anvendelse: Satellittkommunikasjon. eksempler på bruk av assembler/c/arkitektur teknikker for å øke hastigheten

Dagens temaer. Praktisk anvendelse: Satellittkommunikasjon. eksempler på bruk av assembler/c/arkitektur teknikker for å øke hastigheten Dagens temaer Praktisk anvendelse: Satellittkommunikasjon! Praktiske! Flere! Cachehukommelse eksempler på bruk av assembler/c/arkitektur teknikker for å øke hastigheten del (fra kapittel 6.5 i Computer

Detaljer

Bits&Bytes Om datamaskinens oppbygging og virkemåte. TOS - IKT Tirsdag 4. desember 2012 Seksjon for digital kompetanse

Bits&Bytes Om datamaskinens oppbygging og virkemåte. TOS - IKT Tirsdag 4. desember 2012 Seksjon for digital kompetanse Bits&Bytes Om datamaskinens oppbygging og virkemåte TOS - IKT Tirsdag 4. desember 2012 Seksjon for digital kompetanse Mål Ha kjennskap til sentrale tekniske begreper Sammenligne ulike datamaskiner kunnskap

Detaljer

KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll

KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll Beskrivelse av A1 A1 skal tilby en pålitelig, forbindelsesorientert tjeneste over en upålitelig, forbindelsesløs tjeneste A2. Det er flere ting A1 må implementere

Detaljer

Oppgave 1 & 2: Først gå inn på «Min Datamaskin/ Computer» Høyreklikk på vinduet uten å være nær noen dokumenter o.l.

Oppgave 1 & 2: Først gå inn på «Min Datamaskin/ Computer» Høyreklikk på vinduet uten å være nær noen dokumenter o.l. Oppgave 1 & 2: Først gå inn på «Min Datamaskin/ Computer» Høyreklikk på vinduet uten å være nær noen dokumenter o.l. Klikk så på «Properties/ Egenskaper» Her ligger det info vedrørende hvilket Operativsystem

Detaljer

Memory Access) Figure: DMA kommuniserer med disk-controlleren og sørger for at det OS ønsker blir kopiert mellom harddisken og internminnet.

Memory Access) Figure: DMA kommuniserer med disk-controlleren og sørger for at det OS ønsker blir kopiert mellom harddisken og internminnet. I 3 og CPU DMA Direct Memory Access RAM Harddisk Disk Cache Disk Controller System buss Figure: DMA kommuniserer med disk-controlleren og sørger for at det OS ønsker blir kopiert mellom harddisken og internminnet.

Detaljer

Brukerprogram OS hardware

Brukerprogram OS hardware ? Hva er et Et OS er et software-grensesnitt mellom brukeren og en datamaskins hardware. Brukerprogram OS hardware ?? Kildekoden til OS som eller er ca fem millioner linjer kode tilsvarer omtrent 100 Tanenbaum-bøker

Detaljer

TOD063 Datastrukturer og algoritmer

TOD063 Datastrukturer og algoritmer TOD063 Datastrukturer og algoritmer Øving : 4 Utlevert : Veke 9 Innleveringsfrist : 19. mars 2010 Klasse : 1 Data og 1 Informasjonsteknologi Ta gjerne 1 og 2 først! Gruppearbeid: 2 personar pr. gruppe

Detaljer

3. - Corsair Vengeance DDR3 1600MHz 8GB CL9 Prøv om du kan finne en tastatur-snarvei for å komme til dette kontrollpanelet.

3. - Corsair Vengeance DDR3 1600MHz 8GB CL9 Prøv om du kan finne en tastatur-snarvei for å komme til dette kontrollpanelet. 1. Hva slags prosessor har maskinen. - AMD FX -8350 Eight-Core Processor 4 GHz 2. Hvor mye minne har den. 3. - Corsair Vengeance DDR3 1600MHz 8GB CL9 Prøv om du kan finne en tastatur-snarvei for å komme

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi,

Fakultet for informasjonsteknologi, Side 1 av 7 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsning på TDT4155 Datamaskiner

Detaljer

2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU

2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU 2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU 2SSJDYH D)RUNODUKYLONHWRHOHPHQWHUHQ,3DGUHVVHEHVWnUDY En IP-adresse består av to deler, nettverksdel og

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Løsning på kontinuasjonseksamen i TDT4190 / SIF8042 Distribuerte systemer August 2005, 0900 1300

Fakultet for informasjonsteknologi, Løsning på kontinuasjonseksamen i TDT4190 / SIF8042 Distribuerte systemer August 2005, 0900 1300 Side 1 av 11 NTNU Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsning på kontinuasjonseksamen

Detaljer

Løsningsforslag for Eksamen i TDT4190 Distribuerte systemer. Onsdag 23. mai 2012 9.00 13.00

Løsningsforslag for Eksamen i TDT4190 Distribuerte systemer. Onsdag 23. mai 2012 9.00 13.00 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Sensurfrist: 13. juni 2012

Detaljer

Testrapport. Aker Surveillance. Gruppe 26. Hovedprosjekt ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Oslo, 24.5.2013. Public 2013 Aker Solutions Page 1 of 5

Testrapport. Aker Surveillance. Gruppe 26. Hovedprosjekt ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Oslo, 24.5.2013. Public 2013 Aker Solutions Page 1 of 5 Testrapport Aker Surveillance Gruppe 26 Hovedprosjekt ved Høgskolen i Oslo og Akershus Oslo, 24.5.2013 Public 2013 Aker Solutions Page 1 of 5 Innledning I denne rapporten vil vi skrive om testingen som

Detaljer

EKSAMEN. Operativsystemer. 1. Læreboken "A Practical Guide to Red Hat Linux" av Mark Sobell 2. Maks. tre A-4 ark med selvskrevne notater.

EKSAMEN. Operativsystemer. 1. Læreboken A Practical Guide to Red Hat Linux av Mark Sobell 2. Maks. tre A-4 ark med selvskrevne notater. EKSAMEN Emnekode: ITF22506 Emne: Operativsystemer Dato: 12. desember 2007 Eksamenstid: kl. 9.00 til kl. 13.00 Hjelpemidler: 1. Læreboken "A Practical Guide to Red Hat Linux" av Mark Sobell 2. Maks. tre

Detaljer

Kjenn din PC (Windows 8.1)

Kjenn din PC (Windows 8.1) Kjenn din PC (Windows 8.1) Denne delen handler om hva man kan finne ut om datamaskinens hardware fra operativsystemet og tilleggsprogrammer. Alle oppgavene skal dokumenteres på din studieweb med tekst

Detaljer

Debugging. Tore Berg Hansen, TISIP

Debugging. Tore Berg Hansen, TISIP Debugging Tore Berg Hansen, TISIP Innhold Innledning... 1 Å kompilere og bygge et program for debugging... 1 Når debugger er i gang... 2 Symbolene i verktøylinjen... 3 Start på nytt... 3 Stopp debugging...

Detaljer

Installasjonsveiledning

Installasjonsveiledning Finale Systemer as Installasjonsveiledning FINALE Årsoppgjør FINALE Rapportering FINALE Konsolidering FINALE Driftsmidler FINALE Avstemming NARF Avstemming FINALE Investor Versjon 22.0 Definisjoner...3

Detaljer

Kapittel 21: Minne og variabler

Kapittel 21: Minne og variabler Kapittel 21: Minne og variabler 21 Introduksjon til minne og variabler... 334 Kontrollere og tilbakestille minnet... 337 Vise VAR-LINK-skjermbildet... 338 Manipulere variabler og mapper med VAR-LINK...

Detaljer

Bussar. Tilgong til buss (Three state buffer) Synkron / Asynkron Serielle bussar Parallelle bussar Arbitrering: Kven kontrollerar bussen

Bussar. Tilgong til buss (Three state buffer) Synkron / Asynkron Serielle bussar Parallelle bussar Arbitrering: Kven kontrollerar bussen 1 Bussar Tilgong til buss (Three state buffer) Synkron / Asynkron Serielle bussar Parallelle bussar Arbitrering: Kven kontrollerar bussen 2 Buss tilkopling Bus Adr/data Bit 0 Adr/data Bit 1 Adr/data Bit

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Løsning på eksamen i TDT4190 Distribuerte systemer Torsdag 9. juni 2005, 0900 1300

Fakultet for informasjonsteknologi, Løsning på eksamen i TDT4190 Distribuerte systemer Torsdag 9. juni 2005, 0900 1300 Side 1 av 10 NTNU Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsning på eksamen i

Detaljer