Referat fra styremøte september 2016

Transkript

1 Styret Oslo, Referat fra styremøte september 2016 Tid: Mandag 5. september kl tirsdag 6. september kl 1300 Sted: Radisson BLU Værnes. Til stede: Arnodd Lillemark Birgit Johansen Jan Olav Solstad Anita Krigsvoll Vebjørn Håvardsrud (vara for Steinar Langesæter) Jon Stamnes (kun 5. sept) Georg Gjøstein Ansatterepr. deltok ikke i behandling av sak 27/16. Fra adm: Jan Borgnes Torgeir Lande Perly Berge Andreas Aas (tilsatt fra 1. okt) Saker: Sak 22/16 Referater Sak 23/16 Landsmøtet evaluering Sak 24/16 Lovutvalg organisering og status Sak 25/16 Statsbudsjettet 2017 Sak 26/16 Høring - Ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars 2022 (2016/352) Sak 27/16 Tariff 2016 Sak 28/16 Medlem i samarbeidsutvalg NFS/Naturviterne Sak 29/16 Fellesmøter med NJFF og DNT tema/saker fra NFS Sak 22/16 Referater Referat fra styremøtet 08. og 10. juni 2016 godkjennes, øvrige referater tas til orientering. Sak 23/16 Landsmøtet 2016 evaluering Det 20. Landsmøtet i Norges Fjellstyresamband ble avholdt i Stjørdal juni

2 Styret bør foreta en evaluering av landsmøtet mens vi enda har det relativt friskt (?) i minne. 1. Hva var bra? 2. Hva var dårlig? 3. Hva gjør vi annerledes i 2018? 4. Hvor i 2018? Noen stikkord: Innkalling. Sakspapir. Programmet. Tid/sted. Temadebatten (innledninger/debatt). Landsmøtesakene Middagen. Annet Erfaringsmessig er det lurt å være tidlig ute med valg av lokalisering for å få det en ønsker seg. De foregående landsmøter er arrangert slik: Tid Sted Tema 22./ Loen Vern av utmarksområder/nasjonalparker - bygdenes situasjon. 08./ Oslo (ekstraord.) Nasjonalparkforvaltning, oppsyn og konsekvenser av evt. EU-medlemskap. 12./ Røros Statsallmenningene som grunnlag for levende bygder. 11./ Ullensvang Fjellstyrenes vilt- og fiskeforvaltning. 08./ Gausdal Fjellstyrenes rolle i friluftslivspolitikken. 12./ Steinkjer Hvordan kan statsallmenningene bidra til å fremme lokalt næringsliv? 10./ Øystre Slidre Rekruttering av barn og unge til friluftsliv, jakt og fiske 10./ Stjørdal Utvikling av bruksretter med tida og tilhøva. 12./ Molde Hva vil vi med statsallmenningene? 10./ Oppdal Lokal forvaltning av statsallmenningene 14./ Gardermoen Jubileumsseminar: 100 år og like blid hva skal de neste 100 gi? 05./ Øyer Fiske 09./ Stjørdal En fjellov for fremtiden lovutvalg. Det gjøres følgende endringer ved Landsmøtet 2018: 1. Bedre kontroll/planlegging av tidsbruk i åpningssekvensen. 2. Plasser evt. minneord inn i første del av møtet? 3. Hotellsted bør oppgis på de utsendte papirer. 4. Prøve å vitalisere salen. 5. Det er viktig å ha diskusjoner på regionnivå, men prosessen i regionene kan legges opp annerledes. 2

3 6. Vi må vurdere å sette av mye kortere tid på landsmøtesakene, oftest mye tid til overs her. Det tas sikte på at Landsmøtet 2018 arrangeres på/i: Oslo/Gardermoen Tema: Lovutvalgets arbeid og veien videre. Sak 24/16 Lovutvalg organisering og status. Styret i Norges Fjellstyresamband har i møte sak 1/16 fattet følgende vedtak: 1. Styret opprettholder sitt vedtak i sak 40 /15: NFS foreslår Jan Borgnes og Perly Berge, i prioritert rekkefølge, som representant i lovutvalg for statsallmenninger. Mål, strategi og organisering av arbeidet med denne saken, legges frem for styret i neste styremøte. 2. Styret la i sitt vedtak særlig vekt på at representanten i lovutvalget bør ha god oversikt over hele fjellstyrenorge, historikk, ha mulighet til å avsette mye tid til arbeidet over flere år og kan bygge allianser med fjellstyrenes støttespillere i arbeidet. Styret i NFS vil følge arbeidet tett og legger til grunn at administrasjonen i NFS både i utvalget og ellers har som oppgave å ivareta fjellstyrenes interesser. 3. Styret vil sørge for at fjellstyrene blir involvert i arbeidet med mål og strategier og i de ressursgrupper som det vil bli behov for på de tema utvalget skal behandle. 4. Styret i NFS registrerer at det er stort engasjement i saken. Det er et godt utgangspunkt. Dette er en svært viktig sak for fjellstyrenes fremtid. Sikring av bruksretter er helt sentralt. Skal fjellstyrene komme godt ut av prosessen er det viktig at organisasjonen står samlet. Styret oppfordrer til det. Landsmøtet vedtok følgende mål for lovutvalgsarbeidet: NFS skal arbeide for å skaffe fjellbygdene mer rådighet over og derigjennom større inntekter av statsallmenningene. NFS skal arbeide for at de jordbrukstilknyttede bruksrettene og rettighetene til jakt og fiske sikres og ivaretas i en lovrevisjon. NFS skal arbeide for at fjellstyrene kommer styrket ut av en revisjon av fjelloven. Fjellstyrene skal etter revisjonen ha flere oppgaver og større inntekter (lønnsom vekst). NFS skal arbeide for at Fjelloppsynet etter revisjonen fremstår som et helhetlig naturoppsyn i statsallmenningene, og at alle oppsynsbehov i disse områdene ivaretas av fjellstyrenes ansatte. NFS støtter arbeidet med forenklet og styrket lokal forvaltning og ønsker et tett samarbeid mellom kommuner og fjellstyrer. NFS skal der det er formålstjenlig, søke samarbeid med andre. 3

4 1. Organisering av lovutvalgsarbeidet. NFS arbeid med lovutvalget bør organiseres som et prosjekt med følgende mål, organisering og rammer: Mål: Som vedtatt av landsmøtet (se over). Organisering: Styret i NFS er styringsgruppe og prosjekteier. Hvert enkelt styremedlem har et særlig ansvar for å oppnå de vedtatte mål som følger: Arnodd: o NFS skal arbeide for å skaffe fjellbygdene mer rådighet over og derigjennom større inntekter av statsallmenningene. Anita (jordbrukstilknyttede bruksretter) og Jan Olav/Steinar (rettighetene til jakt og fiske): o NFS skal arbeide for at de jordbrukstilknyttede bruksrettene og rettighetene til jakt og fiske sikres og ivaretas i en lovrevisjon. Birgit: o NFS skal arbeide for at fjellstyrene kommer styrket ut av en revisjon av fjelloven. Fjellstyrene skal etter revisjonen ha flere oppgaver og større inntekter (lønnsom vekst). Jon/Georg: o NFS skal arbeide for at Fjelloppsynet etter revisjonen fremstår som et helhetlig naturoppsyn i statsallmenningene, og at alle oppsynsbehov i disse områdene ivaretas av fjellstyrenes ansatte. Steinar: o NFS støtter arbeidet med forenklet og styrket lokal forvaltning og ønsker et tett samarbeid mellom kommuner og fjellstyrer. o NFS skal der det er formålstjenlig, søke samarbeid med andre. Jan Borgnes er prosjektleder/arnodd Lillemark er leder av styringsgruppa. Det etableres følgende ressursgrupper: o Jfr oppsett i vedlegg. Hvert styremedlem får ansvar for å forberede hvert møte/tema i utvalget sammen med Jan Borgnes. Det trekkes inn ressurser i og utenfor organisasjonen etter behov i forberedelsene av hvert utvalgsmøte. Rammer: Som utvalgsmedlem får Jan Borgnes dekket møteforberedelser og møtedeltagelse i utvalgsmøtene av staten. Nødvendig arbeid utover dette må dekkes over NFS egne midler. Jeg finner det ikke hensiktsmessig å sette noen ramme for dette p.t. Jeg mener NFS i utgangspunktet bør bruke de nødvendige ressurser på dette arbeidet. Vi bør ta en utsjekk på første styremøte i 2017 på hvor ressurskrevende arbeidet blir og evt. sette rammer for videre 4

5 arbeid da. Det søkes LMD om økt tilskudd til NFS fra grunneierfondet for 2017 for å dekke merarbeid i forbindelse med lovutvalgets arbeid. 2. Status for lovutvalgsarbeidet: Det er avholdt ett møte i utvalget - oppstartsmøte Det skal avholdes nytt møte Deretter er det programmert møter som følger: Dato 29. november /30 nov februar april juni september desember januar mars 2018 mai 2018 Arbeidsformen i utvalget bygger på at utvalgsmedlemmene gir sekretariatet innspill til tema og problemstillinger. Sekretariatet skriver så diskusjonsnotat til hvert tema. Møtedokumenter blir sendt til medlemmene ca. 10 dager før hvert møte. Sekretariatet fører referat fra møtet. Etter møtet blir notat og tekst til de enkelte tema oppdatert ut fra diskusjonen på møtet. Sekretariatet vil sende ut bestilling om innspill med frist før hvert møte (se oppsett under). For NFS blir det viktig å være aktive i tre faser før hvert møte: 1. Innspill til sekretariatet på deres bestillinger i forkant av møtene. 2. Gjennomgang av sekretariatets innstillinger. 3. Diskusjoner i utvalgsmøtene. Internt arbeid i NFS bør tilpasses disse fasene. For å sikre at styret i NFS kommer i inngrep med prosessen, foreslår jeg at styremøter i NFS legges slik at styret kan behandle innspillene til hvert utvalgsmøte innen de frister som er satt for innspill fra utvalget. Dato Sted Hovedtema Frist for innspill fra utvalget 3 29 november 2016 Røros 4 30 nov Røros Jakt og fiske Oppsyn Bruk som ikke er basert på allmenningsrett Reindrift, samiske interesser, allmennheten 14. oktober 14. oktober Frist for utsendelse av dokumenter fra sekretariatet 18. november 18. november februar 2017 Oslo Økonomi 15. desember februar 6 24/25. april 2017 Annet sted enn Oslo Organisatoriske spørsmål 10. mars 7. april 5

6 7 19. juni 2017 Oslo Samlet lov, Formålsbestemmelse, forholdet til andre lover 9. juni Det er etablert samarbeid med andre organisasjoner med formøter og utveksling av synspunkter. Habilitet NFS vedtok i forrige styremøte å ta opp den habilitetsproblematikk som gjør seg gjeldende i statsallmenningene og i lovutvalgets sekretariat. Problemstillingen er oversendt utvalgsleder i eget notat. NFS arbeid med lovutvalget gjennomføres som skissert over. Styremøter i NFS tilpasses frister for innspill til utvalgsmøtene og arrangeres som følger: Tid: 12. oktober 2016 (frist 14. oktober). Sted: Tema: Bruk som ikke er basert på allmenningsrett Reindrift, samiske interesser, allmennheten Jakt og fiske Oppsyn Tid: desember 2016 (frist 15. desember). Sted: Tema: Økonomi Tid: 8. mars 2017 (frist 10. mars). Sted: Tema: Organisatoriske spørsmål NFS skal parallelt med utvalgsarbeidet informere aktuelle politikere om utvalgsarbeidet og våre mål. Habilitet. Følges opp basert på utvalgsleders kommentarer i møtet Styret utfordres til å besvare de spørsmål utvalget bør ta stilling til på møtet 8. september 2016 jfr vedlegg. (Svarskjema følger vedlagt). Det søkes LMD om økt tilskudd til NFS fra grunneierfondet for 2017 for å dekke merarbeid i forbindelse med lovutvalgets arbeid. Sak 25/16 Statsbudsjettet 2017 NFS har som prioritert oppgave å bedre fjellstyrenes økonomi. Statsbudsjettet fastsetter viktige rammer for fjellstyrenes økonomi. Dette gjelder særlig Refusjonsordningen i 6

7 Landbruks- og matdepartementets kap. 1161, post 75 og rammer for SNO sitt tjenestekjøp hos fjellstyrene som fastsettes i Klima- og miljødepartementets kap. 1420, post 21. Høyre har i flere år i opposisjon foreslått å øke refusjonsposten med 5 mill kr. I 2014 foreslo Solberg-Regjeringen å kutte 1 mill kr i posten. Dette ble reversert av Stortinget (Krf og Venstre). I 2015 foreslo Solberg-Regjeringen et kutt i posten på nesten 2 mill kr. Også dette ble reversert av Stortinget (Krf og Venstre). For 2016 ble det foreslått og vedtatt 10,2 mill kr. Dvs en økning i posten fra 2015 tilsvarende forventet lønnsvekst. Statskog SF har i sitt innspill til LMD (se vedlegg) for 2017 konkludert med at; Ut i fra de vurderingskriteriene vi har for hvor stort oppsyn det er behov for i den enkelte statsallmenning er det Statskogs syn at rammen bør økes noe. Med utgangspunkt i fjellstyrenes søknader i 2016 tillagt prisstigning (3 %) er behovet for midler til løsning av fjellstyrenes tilskuddsberettigede oppgaver 17,9 mill kr i Tar en utgangspunkt i regnskap 2015, er behovet for midler til løsning av fjellstyrenes tilskuddsberettigede oppgaver ca. 15,7 mill kr i Oppsummert innebærer dette at antatt behov for midler til løsning av fjellstyrenes tilskuddsberettigede oppgaver for 2017 kan anslås til ca. 16 mill kr. I 2016 er det avsatt minimum kr. 5,3 mill til SNOs tjenestekjøp hos fjellstyrene. På vår forespørsel kommenterer SNO dette beløpet slik: De 5,3 mill.- (+mva) kronene det vises til, er den s.k. «garantien» over vår 21-post. Dette beløpet er på 4,2 mill i 2015 (+mva). Det totale tjenestekjøpet fra fjellstyrene skal for 2015, slik du skriver, være på minst 7,6 mill (inkl mva). For 2016 står det altså ikke noe om hvor mye vi minst skal kjøpe for. Dette har sammenheng med at vi ikke har kontroll på det totale tjenestekjøpet, fordi bl.a. verneområdestyrene disponerer sine budsjett selv. Vi har altså blitt pålagt å kjøpe tjenester for et minimumsbeløp, uten å ha oversikt over tjenestekjøpene. Et annet usikkerhetsmoment har også vært hvor mye vi kjøper for av skadedokumentasjon, nivået her ligger også utenfor vår kontroll.. Jeg kan ikke se at endringen vil påvirke tjenestekjøpet negativt: Garantien over 21-post er økt med over 1 mill + mva Det er ikke grunn til å tro at de faktorene vi ikke har kontroll på, vil gå ned (tjenestekjøp fra forv.myndighet, skadedokumentasjon o.l.) SNO kjøpte i 2014 og 2015 tjenester for henholdsvis 7,4 og 7,7 mill kr. Tjenestekjøpet fordelte seg slik: Jerv Oppsyn Skadedok Fjellrev Moskus Sum inkl mva inkl mva Utvikl % 29,0 1,5 2,6-12,0 3,0 3,5 7

8 SNO kjøpte tjenester fra 54 av landets 94 fjellstyrer i 2015 SNO har p.t. følgende informasjon om tjenestekjøp i 2016: Vi har ikke noe prognose for noe som helst enda, men vi styrer selvsagt slik at vi skal bruke opp de øremerkede midlene. Jeg har også inntrykk av at verneområdestyrene i større grad benytter fjelloppsynet. De øvrige tjenestekjøpene (f.eks. RVK'ene) er hendelsesstyrt. Tjenestekjøpet er fremdeles svært lite i forhold til den summen som totalt brukes av SNO til naturoppsyn i statsallmenninger. Beløpet bør økes minimum med forventet lønnsvekst dvs at totalt tjenestekjøp i 2017 bør være på minimum 8,2 mill. kr. Figuren under viser utviklingen i refusjonsposten og SNOs tjenestekjøp hos fjellstyrene. NFS skal arbeide for at det avsettes minimum kr 16 mill på kap 1161, post 75 i statsbudsjettet for NFS skal arbeide for at det avsettes minimum 8,2 mill kr til tjenestekjøp hos fjellstyrene fra SNO i

9 Sak 26/16 Høring - Ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars 2022 Miljødirektoratet har sendt ut høring på ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars 2022 (2016/352). Høringsdokumentene kan lastes ned her: For å forenkle fjellstyrenes saksbehandling har NFS på forhånd sendt ut et høringsutkast til alle fjellstyrene. 14 fjellstyrer har sendt NFS høringssvar. Dette er Hol fjellstyre, Lesja fjellstyre, Namsskogan fjellstyre, Ringebu fjellstyre, Snåsa fjellstyre, Vestre Slidre fjellstyre, Øvre Numedal fjellstyre, Fron fjellstyre, fjellstyrene i Lierne (2 stk) Lom fjellstyre, Vågå fjellstyre, Finndalen fjellstyre og Ålen fjellstyre. I NFS brev som ble sendt ut skrev NFS at vi antok at de fjellstyrene som ikke sendte inn svar til NFS støttet de punktene som var oppsummert i vårt høringsutkast. Statsallmenningene er i hovedsak knyttet til innlandet. Vi har i denne uttalelsen derfor fokusert på de arter som finnes i våre områder og som er av en viss betydning for fjellstyrene. Elg og hjort Miljødirektoratet hører på to ulike forslag til jakttid på elg og hjort. Fjellstyrene opplever at dagens jakttider med mulighet for forlengelse har fungert bra. Miljødirektoratet må heller tilrettelegge slik at fylkeskommunen enklere kan behandle søknader om forlenget jakttid. NFS mener dagens jakttider er tilstrekkelig for å få tatt ut det antall dyr som må felles for å oppnå bestandsmålene. Det er heller ikke ønskelig at dyrene stresses ved å bli jaktet på over lengere perioder. Dette kan ha negative effekter på kondisjon og i verste fall gå ut over produksjonen. Vi mener likevel det i enkelte tilfeller finnes gode argument for å innvilge jakt ut over ordinær tid og at ordningen med at fylkeskommunen kan dispensere har fungert bra. Vi mener også at fylkeskommunen fremdeles må kunne dispensere for jakt på trekkende bestander i januar måned. Et fåtall fjellstyrer har areal i områder med problemer pga trekkende bestander. Selv om majoriteten av dyr ikke felles i disse områdene mener vi at utvidet jakt er et av flere avbøtende tiltak som må videreføres. Som fellesorganisasjon for fjellstyrene får vi ingen negativ tilbakemelding på at samjakt ikke utøves hos fjellstyrene. Gjennom vår dialog med NJFF, som vi også har samarbeidsavtale med, blir det heller ikke gitt tilbakemelding på at samjakt ikke utøves, og at enkelte jegergrupper utestenger eller vanskeliggjør jakt for andre. Vi mener derfor fjellstyrene ikke bør rammes av en endring i jakttiden på grunn av en problemstilling som ikke er aktuell i våre områder. Se for øvrig uttalelse fra Finndalen og Vågå fjellstyre ang vinterjakt på elg som støttes av NFS. Skarv Mellomskarv forvaltes som storskarv i jakttidsforskriften, og er dokumentert å gjøre stor skade på lokale fiskebestander. Mellomskarven er i ferd med å etablere seg i kolonier også i innlandet i stadig økende grad. Det er i de senere år etablert større skarvekolonier i Gudbrandsdalslågen nedenfor Hunderfossen. Samtidig har man hatt en nedgang i fangster av harr i Gudbandsdalslågen. Det er også observert skarv helt nord til Dovre. NFS frykter at en økning i skarvebestanden i innlandet vil ha negativ effekt på lokale fiskebestander. Fjellstyrene legger ned et stort arbeid i fiskeutsetting og annen fiskekultivering og frykter at en stor og økende skarvebestand i innlandet kan ødelegge mye av dette arbeidet. NFS mener derfor det er behov for både å utvide jaktområdet på storskarv og å utvide jakttiden. 9

10 Erfaringer gjort i andre av våre naboland understreker også behovet for å kunne beskatte underarten mellomskarv i større grad enn hva vi har anledning til i dag. NFS mener også at reglene om kun å kunne felle ungfugl med hvit buk i nærmere angitte kommuner bør fjernes da de neppe ha noen forvaltningsmessig betydning for arten. Ryper Miljødirektoratet hører på endring i jakttid på ryper, og foreslår å avslutte jakt på ryper 23/12 i våre områder. Fjellstyrene er samlet Norges største helseforetak. Gjennom å tilby jakt, fiske og tilrettelegge for friluftsliv bidrar fjellstyrene til at tusenvis av mennesker kommer seg ut i naturen og er fysisk aktive. Fjellstyrene har fokus på å fordele tilgangen til begrensende ressurser slik som for eksempel rypejakt i enkelte perioder på flest mulig jegere. Dette for å ha et stort tilbud som bidrar til at flest mulig kommer seg ut, er fysisk aktive og for utøvd sunne og miljøriktige aktiviteter. NFS og fjellstyrene har de siste årene hatt fokus på ryper og rypeforvaltning. Gjennom deltakelse på seminar og kurs har kompetansen innen rypeforvaltning utviklet seg fortløpende etter hvert som ny kunnskap har blitt tilgjengelig. Stadig flere fjellstyrer har også sett et økt behov for kunnskap om bestandstettheten av ryper i sine områder. På bakgrunn av dette er det nå ca 30 av totalt 94 fjellstyrer som bruker hønsefugltakseringer og distance-analyse for å få best mulig oversikt over sine bestander. Flere andre fjellstyrer driver også med andre former for småvilt-takseringer. Det er i hovedsak fjellstyrer med store areal som driver med takseringer, så vi kan anta at godt over 50% av fjellstyrenes 27. mill daa forvaltes på bakgrunn av lokale takseringer. Fjellstyrene, via NFS, har sammen med Statskog, FeFo, NJFF mfl i de senere år arbeidet for å samordne og forenkle registrering, analysearbeid og presentasjon av takseringsdata fra hele Norge. Gjennom samarbeid med NINA og flere høgskoler har vi fått etablert som har vært til god hjelp. Både forskningen og brukere av portalen har lagt ned store egne ressurser i forbindelse med bruk og etablering. NFS mener portalen nå fungerer godt i forhold til våre behov innen lirypeforvaltning. De senere årene har vært spesielle med bakgrunn i lavere bestander enn det vi har vært vant med de siste årene, men fjellstyrene har også tidligere opplev tilsvarende lave bestander. NFS ser at fjellstyrene som har egne takseringsdata bruker disse, i tillegg til tidligere års fellingsstatistikk og mange års erfaring, når man skal gjøre vedtak om regulering av rypejakta. Fjellstyrer som ikke har egen statistikk diskuterer ofte med nabo-fjellstyrer eller andre rettighetshavere i nærområdet, før de gjør sine vedtak. De to siste årene har også flere fjellstyrer på region-nivå møttes for å diskutere bestands-størrelse og jaktregulering. Vi vet også at mange private rettighetshavere bruker for eksempel Statskogs og Fjellstyrenes vedtak aktivt når de skal vedta egne regler for å regulere avskytningen. Fjellstyrene har også de siste årene hatt en mer adaptiv forvaltning av jakta. Flere fjellstyrer endrer for eksempel dagskvoter underveis i jakta og åpner for salg av flere kort dersom bestandene tåler dette ut fra estimert bestand og beregnet bærekraftig uttak. I 2014 og i 2015 var det lave bestander i svært mange statsallmenninger, noe som førte til at mange fjellstyrer ikke åpnet for jakt på ryper. NFS tror ikke så mange fjellstyrer tidligere har fredet sine områder for rypejakt som i disse to årene. Enkelte andre områder hadde bedre med fugl, og åpnet opp for en noe lengre jaktperiode og/eller høyere kvoter. 10

11 Jakt på vinteren har ifølge forskningen større effekt på bestanden enn jakt på tidlig høst. Mange fjellstyrer med høyt jaktpress tidlig på året og lave bestander avslutter rypejakta 23/12. Dette kan også være i områder med liten tradisjon for vinterjakt på ryper. I andre områder er det åpent for vinterjakt på ryper når bestanden tillater dette. Omfanget av vinterjakt er relativt lavt i Sør-Norge. Ut fra det NFS vet var det i 2015 kun fem fjellstyrer som åpnet for vinterjakt på ryper. De fleste av disse gjennomfører også årlige takseringer. Ut fra tilbakemeldinger fra disse fjellstyrene selges det ikke mange jaktkort på denne tiden av året og fellingstallene er svært lave, noe som ofte skyldes krevende forhold både værmessig, men også fordi rypene er mer sky og vanskelig å komme innpå. Snåsa fjellstyre skriver blant annet : Beregnet ut fra 75 % fangstrapportering viser tallene fra jaktsesongen 2015/2016 et jaktuttak på rype i statsallmenningen på Snåsa fra jaktstart til jul på 12,4 % av bestanden. Jaktuttaket fra jaktstart og til slutten av februar er på 12,8 %. Det viser at vinterjaktas betydning av det totale jaktuttaket i bestanden er svært lite, < 1 %. Nylig ble forskrift om jakt, fangst felling og fiske på statsallmenning revidert. I denne prosessen jobbet NFS med å få inn formuleringer som sikret at fjellstyrene i januar og februar bare skal kunne tilby dagskort for salg, og at ikke uke- og sesongkort skal være en obligatorisk korttype. Dette for å sikre at fjellstyrene har god kontroll på hvor mange jegere som er ute til enhver tid og hvor mye som felles i denne perioden. NFS fikk gjennomslag for sitt forslag, og fjellstyrene kan fra 2017 ha bedre kontroll med avskytningen på vinteren. Hos et fåtall fjellstyrer drives det også snarefangst, i stor grad på hobbybasis og for å ta vare på viktige kulturtradisjoner. De som driver med snarefangst har også i stor grad blitt pålagt restriksjoner i form at kvoter. I mange fjellbygder står snarefangst i en særstilling på samme måte som i Finnmark. Vi finner ingen grunn til at jakttiden skal differensieres på grunnlag av dette! Data fra for eksempel Lierne fjellstyre i 2015/2016 viser at kun 1% av høstbestanden blir tatt ut ved snarefangst. Lesja fjellstyre skriver blant annet : I Lesja som i flere andre fjellbygder er snarefangsten tufta på tradisjon. Ved å innskrenke tidsrommet for snarefangst til 1.11 til vil en i praksis innføre et forbud. Normalt vil en starte med fangst mot slutten av januar når det blir bedre snøforhold og lysere dager. Snarefangst kan reguleres av rettighetshaver som all annen jakt. Vi ønsker ikke innskrenkning i tida for snarefangst for å opprettholde tradisjonen med et høstingsbasert friluftsliv. Krav om at rettighetshaver regulerer snarefangsten kan innføres for å sikre at det blir gjort vurderinger av bestanden før jakt. NFS støtter dette. For det lokale næringslivet i fjellbygdene gir småviltjakta et viktig supplement til driften. Gjennom Fjelloven og Forskrift om jakt, fangst, felling og fiske på statsallmenning gis fjellstyrene mulighet for å reservere en liten prosentandel kort til lokale turistbedrifter, for å kunne støtte opp om deres drift. Enkelte fjellstyrer benytter seg av denne muligheten, og det er i disse områdene stor interesse for slike kort. Fjellstyrene har ordninger som sikrer at kortene går via turistbedrifter som driver profesjonelt og som selger disse til jegere som benytter deres tilbud. Vintersesongen er normalt en periode hvor det ikke er lett å finne annen aktivitet som tiltrekker seg besøkende for lokale turistbedrifter. Å kunne ha et tilbud om jakt på ryper etter jul er for mange et viktig supplement til driften av turistbedriften. En innskrenkning av vinterjakten vil derfor ramme denne gruppen lokalt næringsliv. Når man også vet at det skytes svært få ryper i denne perioden, mener vi det er viktig å overlate til de lokale forvaltere å avgjøre om bestanden tåler jakt om vinteren, og at dette ikke hindres ved å endre jakttiden i ny forskrift. Også for enkelte fjellstyrer er dette viktig, da det er med på å gi inntekter på fjellstyrehytter som leies ut i perioden. 11

12 NFS mener at Miljødirektoratet bør ha tillit til lokal forvaltning og innse at fjellstyrene og andre har god kompetanse til å vurdere bestanden, jakttidene og uttaket på egen hånd. Fjellstyrene har forvaltet rypejakta på statsallmenningene i snart 100 år, en forvaltning som har vært grundig og forutsigbar og som ikke kan sies å ha hatt negativ effekt på rypebestanden. NFS og fjellstyrene går på bakgrunn av dette sterkt imot at det gis en generell jakttid på rypejakt i våre områder i Sør-Norge som avsluttes 23. desember. Vi ser ingen grunn til å endre jakt og fangsttider i forhold til nåværende jakttider. Rypebestandene varierer over hele Norge og det er derfor viktig at man kan jakte på vinteren i Lierne selv om det for eksempel er lite ryper i Finnmark. De siste års forvaltningspraksis viser også at fjellstyrene og flere andre rettighetshavere som tilbyr kort til allmennheten tar ansvar og har en regulering av uttaket som er bærekraftig over tid. Mindre private grunneiere selger ofte jakta dyrere til et fåtall personer som jakter lite. Slik sett er ikke disse jegerne noen trussel mot bestanden fordi lite fugl blir felt i motsetning til på statsallmenningene som tilbyr rimelig jakt for alle og må ha strengere reguleringer slik at de fleste kommer seg ut på jakt en eller flere ganger i løpet av høsten. Vi er alle opptatt av å bevare rypa som jaktbar ressurs i årene framover. Fjerning av vinterjakta er ikke veien å gå i et økosystem der årsakene til nedgangen synes å være sammensatte av flere betydelig mer negativt påvirkende faktorer. Vi viser for øvrig til fjellstyrene i Lierne og Lom svært gode og grundige gjennomgang av tema i vedlagte høringsuttalelse. Spesielle merknader fra fjellstyrene: Lesja fjellstyre: Gråmåke og svartbak: Innlandet opplever en øknig i antall måker. Nasjonalt har artene gått tilbake i kystområdene. Er det mulig med en differensiert forvaltning med jakt i innlandet? Namsskogan fjellstyre: Fjellstyret er imot innføring av jakt på svarttrost og måltrost. Snåsa fjellstyre: Snåsa fjellstyret mottar mange tilbakemeldinger på at det er veldig bra med opphold i elgjakta fra oktober, og mener at det framover også må være mulighet for kommunen til å bestemme et slikt opphold. Ålen fjellstyre: Ålen fjellstyre stiller seg tvilende til om det er riktig å åpne for jakt på svarttrost og måltrost. Fjellstyret støtter alternativ 1 for elg/hjortejakt, men påpeker at fylkeskommunen må gis mulighet for å åpne for utvidet jakttid i januar. Øvre Numedal fjellstyre: Øvre Numedal fjellstyre mener at Miljødirektoratet bør ha tillit til lokal forvaltning og innse at fjellstyrene og andre har god kompetanse til å vurdere bestanden, jakttidene og uttaket på egen hånd. Fjellstyrene har forvaltet rypejakta på statsallmenningene i snart 100 år, en forvaltning som har vært grundig og forutsigbar og som ikke kan sies å ha hatt negativ effekt på rypebestanden. FH går på bakgrunn av dette sterkt imot at det gis en generell jakttid på rypejakt i våre områder i Sør-Norge som avsluttes 23. desember. Dette er en unødvendig 12

13 overprøving av grunneierretten og det lokale selvstyret. Vi ser ingen grunn til å endre jakt og fangsttider i forhold til nåværende jakttider. Fjellstyret er ikke imot at det åpnes for jakt på svarttrost og måltrost siden Miljødirektoratets faglige vurdering konkluderer med at det er arter det er forsvarlig å jakte på. Fjellstyrene i Lierne: Vi registrere at jakttidsrammene for smårovvilt ikke er vurdert i høringsnotatet, men dersom formålet er å korrigere jakttidsbestemmelsene til fordel for en nedadgående bestandssituasjon for li- og fjellrype, er vår oppfatning at effekten vil være betydelig større ved å stimulere til økt, og mer effektiv jakt på høstbare arter som rødrev, mår og kråkefugler. Vi mener at måloppnåelsen vil være større ved å tilrettelegge for mer jakt, ikke mindre. Vi vil derfor utfordre Direktoratet på å vurdere en utvidelse av jakttidsrammen for hhv rødrev og mår (eventuelt også kråke), gitt at det ikke foreligger etiske eller biologiske motargumenter av betydning. NFS styre vedtar kommentarene i saken som NFS uttalelse til revisjon av jakttidsforskriften. Sak 27/16 Tariff 2016 NFS og Naturviterne gjennomførte tarifforhandlinger uten at det ble oppnådd enighet. Det er avtalt nye forhandlinger Forhandlingsutvalget i NFS (Arnodd Lillemark og Birgit Johansen) ønsker å diskutere status og vegen videre med styret. Styret diskuterte status og vegen videre. Sak 28/16 Medlem i samarbeidsutvalg NFS/Naturviterne NFS og Naturviterne har etablert et samarbeidsutvalg med overordnet mål å gjøre fjellstyrene og fjelloppsynet til en best mulig arbeidsplass («Norges beste arbeidsplass»). Utvalget skal legge til rette for og planlegge felles opplæringstiltak for arbeidsgiver og ansatte når det gjelder arbeidsmiljø, arbeidsrett, HMS mv. for eksempel på den årlige fagsamlingen for fjellstyrenes ansatte, årsmøtet for fjelloppsynene, regionmøter, på daglig leder/styresamling og landsmøtet for NFS. Utvalget skal jobbe konfliktforebyggende ved at spørsmål det er usikkerhet rundt eller uenighet om som går på arbeidsrett, arbeidsmiljø, HMS mv. kan løftes inn i utvalget for avklaring på et tidlig stadium. Utvalget skal legge til rette for god rolleforståelse og arbeidsfordeling mellom de ansatte, de daglige lederne og fjellstyrene. Utvalget skal være en ressurs som kan brukes ved behov av både arbeidsgiver (fjellstyrene) og de ansatte. Utvalget skal kunne brukes av alle ansatte, uavhengig av medlemskap i Naturviterne. 13

14 Det skal være lav terskel for å kontakte utvalget. Fjellstyrer/ansatte som har spørsmål de ønsker behandlet i utvalget, kan ta kontakt på telefon eller e-post med Norges Fjellstyresamband (nfs@fjellstyrene.no ) eller Naturviterne (post@naturviterne.no) Utvalget har halvårige møter (2 ganger i året) og ellers etter behov. Det sendes ut informasjon til fjellstyrene og ansatte på forhånd om når utvalget skal møtes, slik at aktuelle saker kan meldes inn. Reisekostnader i forbindelse med møtene for ansatte i fjellstyrene dekkes av NSF. Møtene finner sted annenhver gang hos Naturviterne og Norges Fjellstyresamband. Det legges ut informasjon om møtedatoer på NFS intranett i god tid før møtene. Det legges også ut informasjon på intranett om temaer som er behandlet på møtene i etterkant av møtene. Utvalget har følgende sammensetning: -Daglig leder i NFS -En representant fra styret i NFS -HR-medarbeider i NFS (sekretær) -Tillitsvalgt for Naturviterne (styret/forhandlingsutvalget) -En representant for andre ansatte enn medlemmer i Naturviterne -Rådgiver fra Naturviternes sekretariat Første møte i utvalget ble avholdt Som representant fra styret i NFS i samarbeidsutvalget oppnevnes styreleder med nestleder som vara. Sak 29/16 Fellesmøter med NJFF og DNT tema/saker fra NFS NFS har årlige fellesmøter med NJFF og DNT/Statskog SF på styreledernivå. Møtene er avtalt i samarbeidsavtalene. Det er NFS som er ansvarlig for disse møtene i Møtet med NJFF avholdes i Oslo. (Tentativt med DNT/Statskog SF i Oslo). NFS ønsker å ta opp følgende med NJFF: Lovutvalg, rekruttering, CWD/skrantesyke NFS ønsker å ta opp følgende med DNT/Statskog SF.: Lovutvalg, festeavgifter, tippemidler; Statskogs håndtering av stimerking, o-poster og andre søknadspliktige tiltak/aktiviteter, Samarbeid UT, godtur og Inatur. Villrein og ferdsel I møtene deltar: Arnodd Lillemark, Birgit Johansen, en repr fra fjelloppsynet og personer fra adm i NFS. 14