Forslag til prinsipper for videreutvikling av UHR

Transkript

1 Saksbehandler ArkivsakID Hege Bolstad Pettersen 15/274 Saksnr Enhet 17/023 Styret Forslag til prinsipper for videreutvikling av UHR Saksdokumenter: Omstilling og videreutvikling av UHRs organisasjon_brev til råd og utvalg Innspill fra NRLU Innspill fra NRØA Innspill fra Museumsutvalget Innspill fra Lærebokutvalget Tidligere styrebehandlinger Styret bes diskutere føringer for UHRs organisasjon framover og konkrete forslag til endringer. Generalsekretæren foreslår å legge fram Forslag til føringer for videreutvikling av UHR og forenkling av organisasjonen for representantskapet 23. mai 2017, og forslag til nytt organisasjonskart, vedtekter og budsjettmodell høsten Forslag til organisasjonskart vil bli sendt på høring til institusjonene før endelig vedtak i representantskapet. Spørsmål som trengher avklaring: - Hvordan ville UHR sett ut dersom organisasjonen ble etablert i dag? - Er forslag til «nye UHR»/prinsipper for UHR og skisse til organisasjonskart i tråd med UHRs formål og institusjonenes behov? - Er det behov for å slå sammen, opprette nye og/eller legge ned noen av UHRs råd og utvalg? - Hvor ønsker styret at UHR styrker eller reduserer sine ressurser? I notatet stilles det konkrete spørsmål om: - det er ønskelig med endringer av UHRs navn på norsk og/eller engelsk? - UHR bør organisere arbeidet i nåværende fakultetsmøter annerledes? - det er behov for å etablere en strategisk enhet for kunstfag? - UHR fortsatt skal ha en Strategisk enhet for samisk forskning og høyere utdanning, og hvor i organisasjonen bør den i så fall plasseres? - Nasjonalt råd for økonomisk-administrative utdanninger bør videreføres som en fagstrategisk enhet, eller det kan defineres som et fagorgan under samfunnsvitenskap? - plasseringen av Nasjonalt publiseringsutvalg i UHRs organisasjon videre. -Museumsutvalgets arbeid kan koordineres av de aktuelle institusjonene utenfor UHR eller defineres som et fagorgan i UHR? - styrets vurdering av plasseringen av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (KIF) i UHR.

2 Bakgrunn Det vises til vedtak i UHRs styremøte 21. oktober 2016: 1. UHRs styre anbefaler representantskapet at UHR formaliseres som en forening fra 1. januar Styret ber om at konsekvenser av Kunnskapsdepartementets organiseringsprosjekt innarbeides i det videre arbeidet med UHRs vedtekter, oppgaveportefølje, organisasjonskart og budsjettmodell. 3. Styret ber generalsekretæren arbeide videre med organisasjonsendringene i henhold til styrets og representantskapets diskusjon. UHRs formelle status var på plass 1. januar Konsekvensene av departementets organiseringsprosjekt er ennå ikke klart, men vil bli kommentert i notatet. Generalsekretæren foreslår med dette føringer for UHRs videre organisering. UHR er en forening for medlemsinstitusjonene, og det er viktig at UHRs organisering er i tråd med medlemsinstitusjonenes behov og ønsker. UHRs organisering, regelverk og finansiering bestemmes av ledelsen på institusjonene og vedtas på representantskapsmøtet. Forslagene som nå legges fram for diskusjon i styret er basert på innspill i forbindelse med styrelederen og generalsekretærens møter med ledelsen på universiteter og høyskoler, møter med ledere og nestledere i UHRs strategiske råd og utvalg samt innhenting av erfaringer fra UHRs sekretariat. Det ble arrangert 3 innspillmøter for ledere og nestledere i UHRs råd og utvalg. Forskningsutvalget, Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag, Nasjonal fagstrategisk enhet for samisk høyere utdanning og forskning, Profesjonsråd for designutdanning, profesjonsråd for utøvende musikkutdanning og enkelte av profesjonsrådene innenfor helseog sosialfag deltok ikke på møtene og/eller har ikke gitt innspill. UHRs webløsning er utdatert, og styret vedtok 14. juni 2016 prosjekt for ny web-løsning. Ny løsning skal styrke kommunikasjonen og profileringen av UHR, i tillegg til å ivareta behov for driftssikkerhet. Generalsekretæren er opptatt av dette arbeidet sees i sammenheng med UHRs videreutvikling, og planlegger for at ny webløsning er på plass fra 1. januar Generalsekretæren ønsker at styret også diskuterer om det er ønskelig å vurdere UHRs navn på norsk og/eller engelsk i forbindelse med at vi får ny grafisk profil. Generalsekretæren foreslår en totrinnsprosess hvor føringer for UHRs organisering og forslag til endringer diskuteres våren 2017, mens UHRs profil, endelig organisasjonsstruktur, regelverk (mandater og representasjon) og finansieringsmodell fastsettes høsten Generalsekretæren anbefaler at forslag til endringer i organisasjonsstrukturen sendes på høring til institusjonene før endelig organisasjonskart fastsettes. Endringer i regelverk og finansiering sendes ikke på høring, men behandles kun av UHRs styre og representantskap høsten Universitetsrådet og Høgskolerådet ble slått sammen i Det har skjedd vesentlige endringer i UH-sektoren de siste årene. UHRs målsetninger, slik de kommer til uttrykk i UHRs strategi , er følgende: UHR skal være en sterk faglig og politisk drivkraft i samspillet mellom UHinstitusjonene, myndigheter og andre samfunnsaktører gjennom å sette agendaen i viktige kunnskapspolitiske spørsmål Arbeide for å sikre høy kvalitet i utdanning og forskning, med utvikling av flere norske fagmiljøer på internasjonalt nivå Bidra til å videreutvikle det norske UH-landskapet, med akademisk frihet og institusjonell autonomi som kjerneverdier Gi effektive tjenester til medlemsinstitusjonene, med vekt på gode fellesløsninger

3 For å lykkes med disse oppgavene, er det behov for å vurdere om vi har de rette strategiske rådene og utvalgene og andre møteplasser? riktig sammensetning og representasjon i UHRs strategiske råd og utvalg? forståelig organisasjonskart for medlemsinstitusjonene og for andre? fornuftig bruk av ressursene i UHR? Det blir i tillegg viktig å jobbe med informasjon, kommunikasjon og samarbeid på tvers av enhetene i organisasjonen. Mer teamarbeid i sekretariatet er også nødvendig for å sikre kvalitet i arbeidet og redusere sårbarhet. Vurdering Forslag til føringer for videreutvikling av UHRs organisasjon: 1. UHRs formål og strategi er førende for organiseringen av UHRs virksomhet. 2. UHRs organisasjon har en fast struktur og tilstrekkelig fleksibilitet til å ivareta nye og tidsavgrensede oppgaver gjennom prosjektorganisering. 3. UHRs enheter har felles navn og tydelige nivåer og linjer. 4. UHR har strategiske enheter som dekker kjerneoppgavene utdanning, forskning og administrasjon, samt strategiske enheter for større fagområder. 5. UHR har fagorganer og arbeidsgrupper under de strategiske enhetene som ivaretar institusjonenes behov for faglig utvikling og nasjonal koordinering av utdanning og forskning innenfor avgrensede områder. 6. UHRs sekretariatressurser benyttes til å støtte de strategiske enhetene og eventuelt til prosjekter. Fagorganene og arbeidsgrupper har som en hovedregel ikke sekretariatressurser fra UHR. 7. Tverrgående oppgaver som for eksempel internasjonalisering, innovasjon, digitalisering og kjønnsbalanse og mangfold ivaretas innenfor enhetene, fagorganene og/eller av arbeidsgrupper. 8. UHR tilrettelegger for årlige nasjonale møteplasser for medlemsinstitusjonene. 9. UHR har kompetanse og kapasitet til å følge opp aktuelle problemstillinger på vegne av medlemsinstitusjonene. Forslag til endringer UHRs budsjett for 2017 er om lag 38 millioner kr. Av disse er om lag 18,5 millioner kroner prosjektmidler. Det er 20 ansatte i UHRs sekretariat. UHR har per i dag en svært omfattende organisasjon med mer enn 70 råd og utvalg. Se (dagens organisasjonskart). Det foregår mye godt arbeid i mange av UHRs enheter, men det er vanskelig å samordne og koordinere arbeidet og det er ikke tilstrekkelig ressurser til å yte service til alle oppgaver og enheter. Generalsekretæren har i møter med ledere og nestledere for UHRs råd og utvalg 14. februar, 16. februar og 8. mars diskutert noen forslag til justeringer. Generalsekretæren anbefaler at styret vurderer behovet for å slå sammen, opprette nye og/eller legge ned noen av UHRs råd og utvalg. I dag består UHR av utvalg, nasjonale råd, nasjonale fakultetsmøter, nasjonale profesjonsråd, nasjonale fagråd og nasjonale fagstrategiske enheter. Ulik terminologi skyldes at råd og utvalg har sin opprinnelse i ulike organisasjoner og har blitt til på ulike tidspunkt. Ulik terminologi bidrar til å gjøre UHRs organisasjon vanskelig å forstå både internt på medlemsinstitusjonene og av samfunnet forøvrig. Generalsekretæren foreslår å standardisere navnene på UHRs nåværende råd og utvalg til to navn og nivåer under styret: Nasjonale strategiske enheter (fagstrategiske og fellesstrategiske enheter)

4 Nasjonale fagorganer og arbeidsgrupper Nasjonale strategiske enheter Strategiske enheter er fagstrategiske enheter som dekker UH-sektorens fagområder og fellesstrategiske enheter som dekker kjerneoppgavene administrasjon, forskning og utdanning og eventuelt flere/bibliotek og museum. I tillegg har UHR Det nasjonale publiseringsutvalget og Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning. De strategiske enhetene inngår i UHRs faste struktur. De strategiske enhetene er rådgivende enheter for UHRs styre. De er også viktige nasjonale samordningsarenaer for medlemsinstitusjonene. De strategiske enhetene har sekretariattjenester i UHR og kan opprette underliggende fagorganer og arbeidsgrupper, samt ta initiativ til prosjekter etter behov. Arbeidsgrupper/prosjekter kan bestå av ledere eller saksbehandlere, avhengig av hva som er hensiktsmessig. I de fagstrategiske enhetene er alle institusjoner som har dette fagområdet representert på dekannivå eller lignende. I de fellesstrategiske enhetene, er det styret som oppnevner representanter etter forslag fra UHRs medlemsinstitusjoner, representert ved rektor/prorektor- og direktørnivå. Skisse til organisasjonskart 1: Forslag til UHRs strategiske enheter )? -Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag? -Nasjonalt råd for økonomisk-administrative utdanninger (NRØA)? -Museumsutvalget? -Komitè for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif)? Nasjonale fagorganer og arbeidsgrupper Nasjonale fagorganer og arbeidsgrupper er nivået under de strategiske enhetene. De er nasjonale møteplasser for et fag eller en utdanning. Formålet til nasjonale fagorganer er

5 faglig kvalitetsutvikling, samordning og erfaringsdeling på tvers av institusjonene. Nominering av tidsskrifter på nivå 2 er eksempel på en oppgave som fagorganene eller arbeidsgrupper ivaretar. Nasjonale fagorgan og arbeidsgrupper under de strategiske enhetene har normalt ikke sekretær fra UHRs sekretariat, men ivaretar dette selv (slik mange av UHRs profesjonsråd og fagråd gjør i dag). I nasjonale fagorgan deltar alle institusjoner som har dette fagmiljøet/utdanningen. Se skisse til organisasjonskart 2 nedenfor som viser eksempel på organisering av en strategisk enhet og underliggende fagorganer og utvalg. I tillegg til strategiske enheter med underliggende fagorganer er generalsekretæren opptatt av at UHR til enhver tid må ha ressurser og fleksibilitet til å opprette arbeidsgrupper som kan jobbe med aktuelle problemstillinger for en tidsavgrenset periode. Dette kan initieres av styret selv eller av en strategisk enhet. Skisse til organisasjonskart 2: Eksempel på fagorganer og utvalg Eksempel UHR-MNT har i dag 6 fagorganer: Geofag, Biofag, Informatikk, Kjemi, Matematikk og Fysikk. Etter sammenslåing av realfag og teknologi skal fagorganene utvikles til å ivareta hele MNTfeltet. Ledere av fagorganene er medlemmer av UHR-MNT. Nasjonalt publiseringsutvalg for MNT-fag (NPU-MNT) er et rådgivende utvalg i saker som gjelder den faglige forvaltningen av vitenskapelig publisering i MNT-fag. Nominering gjøres i underliggende fagfelt hvor hvert fagfelt utgjør en unik liste over tidsskrifter/serier. Hvert fagfelt har en komité som har som årlig oppgave å foreslå hvilke tidsskrifter som skal prioriteres på nivå 2 på listen. Lederne av disse utgjør NPU-MNT. MNT-Utdanning består av studiesjefene (eller tilsvarende), fra de samme medlemsinstitusjonene som i UHR-MNT. Kommentarer til forslag til organisasjonskart og nivåer i organisasjonen Fagstrategiske enheter I skisse til ny organisasjon foreslås det fagstrategiske enheter for følgende fagområder: Helse- og sosialfag Matematikk, naturfag og teknologi Humaniora

6 Samfunnsfag Lærerutdanningene Organiseringen av arbeidet og ressursene til de ulike fagområdene og utvalgene er i dag svært ulikt fordelt. For eksempel har de nasjonale fakultetsmøtene for humaniora, samfunnsfag og juridiske fag ikke sekretariat i UHR og få møter i løpet av et år. Leder og sekretær for fakultetsmøtene går på omgang mellom institusjonene, og UHR honorerer tilsvarende 10 prosent av lønnen for sekretær i de to førstnevnte fakultetsmøtene, men ikke noe til sistnevnte møte. Nasjonal fagstrategisk enhet for utdanning og forskning innen helse- og sosialfag (NFE-HS), Nasjonal fagstrategisk enhet for MNT-feltet (UHR-MNT) og Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) har i tillegg arbeidsutvalg som møtes hyppigere og arrangerer nasjonale møteplasser ved behov. De har også sekretær(er) fra UHRs sekretariat. I skisse til nytt organisasjonskart foreslås det å videreføre fagområder som samfunnsfag og humaniora, som i dag er nasjonale fakultetsmøter, som fagstrategiske enheter med sekretariat i UHR, lik UHR-MNT (tidligere Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning) og Nasjonal fagstrategisk enhet for utdanning og forskning innen helse- og sosialfag (NFE-HS). Generalsekretæren foreslår i skisse til nytt organisasjonskart at Nasjonalt fakultetsmøte for juridiske fag defineres som et fagorgan under UHR-samfunnsfag. Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag har i liten grad gitt strategiske innspill til UHRs styre og fungerer i dag først og fremst som en nasjonal arena for informasjon- og erfaringsdeling mellom institusjoner som tilbyr juridiske utdanninger og forskning. Fakultetsmøtet har ikke deltatt på innspillsmøtene og har derfor ikke vært med i diskusjonene om endringer. Generalsekretæren foreslår at styret diskuterer om UHR bør organisere arbeidet i nåværende fakultetsmøter annerledes. UHR-kunstfag Kunstfag foreslås som strategisk enhet i UHR videre. Kunstfag tilbys ikke ved de fleste universiteter og høyskoler, men generalsekretæren ønsker å diskutere med styret om kunstfag har en egenart som tilsier at det vil være hensiktsmessig med en egen fagstrategisk enhet. UHR-Kunstfag erstatter i så fall Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid, som i dag ikke har sekretariatressurser fra UHR og i liten grad har fremmet saker for UHRs styre. Profesjonsråd for utøvende musikkutdanning kan muligens defineres som fagorgan under UHR-kunstfag. Profesjonsråd for designutdanning og arkitektur- og landskapsarkitektur kan muligens også defineres som fagorgan under UHR-kunstfag, men disse hører muligens også naturlig hjemme under andre strategiske enheter. Generalsekretæren mener det kan være nyttig å be om tilbakemeldinger på dette i høringen til institusjonene. UHR-lærerutdanning I møtene med ledere og nestledere i UHRs strategiske råd og utvalg ble det stilt spørsmål ved plasseringen av lærerutdanningene. Det er tilsammen 8 lærerutdanninger i Norge, og de tilbys ved flertallet av UHRs medlemsinstitusjoner. Bedre rekruttering til og styrking av utdanning og forskning innenfor lærerutdanningene har også høy politisk prioritet og strategisk interesse for UHR. Nasjonalt råd for lærerutdanninger (NRLU) er det rådet som får mest ressurser fra UHRs sekretariat i dag. Generalsekretæren foreslår at det videreføres en fagstrategisk enhet for lærerutdanninger med muligheter for å etablere fagorganer under seg. Dette er i tråd med innspill fra NRLU (vedlegg 2).

7 UHR-samisk UHRs styre vedtok i 2014 å opprette Nasjonal fagstrategisk enhet for samisk forskning og høyere utdanning (NFE-samisk), etter forespørsel fra Kunnskapsdepartementet. UHRs styre har vedtatt NFE-samisk mandat, men enheten finansieres ved hjelp av øremerkede midler i UHRs basistilskudd fra Kunnskapsdepartementet. Generalsekretæren ønsker å diskutere hvordan enheten kan forstås og plasseres i UHR framover. Den skal fokusere på all samisk høyere utdanning og forskning og kan defineres som en strategisk enhet, som i dag. Eller er det mulig/ønskelig å knytte arbeidet i enheten tettere til andre enheter i UHR, for eksempel gjennom å definere den som et fagorgan under UHR-humaniora? I så fall bør den slås sammen med Nasjonalt fagråd for samisk og finsk. UHRs styre kan selvsagt også diskutere om UHR skal ha denne oppgaven videre, gitt at det er en oppgave finansiert av Kunnskapsdepartementet og det kun er noen få institusjoner som er medlemmer av enheten. Dersom UHR mener at denne oppgaven ikke skal videreføres i UHR, er det behov for dialog med Kunnskapsdepartementet. Økonomisk- administrativ utdanning Nasjonalt råd for økonomisk- administrativ utdanning (NRØA) ble opprettet i 1998 som ett av fire nasjonale råd i Høgskolerådet, og ble videreført som nasjonalt råd med sekretariatsressurser i UHR. Økonomisk-administrative utdanninger tilbys ved mange av UHRs medlemsinstitusjoner og det er mange studenter som tar utdanninger innenfor dette fagområdet. NRØA fungerer, slik generalsekretæren ser det, svært godt som nasjonal samordningsarena for institusjonene som har dette fagtilbudet, men har i liten grad bidratt med strategiske saker til UHRs styre. Generalsekretæren ønsker å diskutere definisjonen av og plasseringen av NRØA videre. Kan/bør NRØA defineres som et fagorgan, og for eksempel legges under UHR-samfunnsfag, eller ønsker UHRs styre og ledelsen ved institusjonene å jobbe mer strategisk med dette fagområdet? NRØA er ikke enig i generalsekretærens forslag. NRØA er opptatt av at rådet videreføres som en fagstrategisk enhet i UHR, og argumenterer for at økonomisk-administrative utdanninger ikke hører hjemme under samfunnsfag. Se vedlegg 3. Helse- og sosialfag UHR har i dag 14 profesjonsråd innenfor helse- og sosialfag. Generalsekretæren foreslår at disse defineres som fagorganer under UHR-helse og sosial i ny organisasjon. Det innebærer en tydeliggjøring av linjer i organisasjonen, men ingen reelle endringer med tanke på arbeidsoppgaver og sekretærressurser. Fellesstrategiske enheter De fellesstrategiske utvalgene Administrasjonsutvalget, Forskningsutvalget og Utdanningsutvalget er de sentrale organene for å drøfte overgripende, strategiske problemstillinger og rådgivende enheter for UHRs styre. De fleste sakene som UHRs styre behandler er behandlet i disse utvalgene. I møtene med ledere og nestledere for UHRs strategiske råd og utvalg ble det stilt spørsmål om for eksempel Utdanningsutvalget og Forskningsutvalget bør slås sammen, men forslaget hadde ikke bred tilslutning, og generalsekretæren er usikker på om det er hensiktsmessig med en slik sammenslåing. Derimot blir det viktig i ny organisasjon å legge til rette for tettere samarbeid mellom disse enhetene. UHR-bibliotek

8 UHRs Bibliotekutvalg er en viktig nasjonal arena for å diskutere bibliotekfaglige spørsmål, i tillegg til UH-bibliotekenes rolle for utdanning og forskning og formidling på institusjonene. I skissen til organisasjonskart ovenfor er bibliotekutvalget videreført som et strategisk organ i UHR. Generalsekretæren ønsker å diskutere om bibliotekutvalget kan/bør forstås og videreføres som en strategisk enhet i UHR, UHR-bibliotek, eller om utvalget i ny organisasjon kan/bør defineres som et underliggende utvalg til UHR-administrasjon, UHRforskning eller UHR-utdanning. Det nasjonale publiseringsutvalget (NPU) Etter et initiativ fra UHRs styre i 2002 ble det fattet et vedtak om å utrede et system for dokumentasjon av vitenskapelig publisering. Initiativet resulterte i rapporten Vekt på forskning (2004). I denne rapporten heter det at arbeidet med å etablere publiseringsindikatoren hadde bred støtte fra medlemsinstitusjonene i UHR (Vekt på forskning, side 3). Rapporten resulterte i at UHR fikk i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å etablere et nasjonalt publiseringsutvalg (NPU). Indikatoren har siden budsjettåret 2006 inngått i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler og ved etableringen av CRIStin og NVI i 2011 fikk Norge felles rapportering av vitenskapelig publisering for UH-sektor, instituttsektor og helseforetak. I likhet med NFE-samisk, KIF-komiteen og retningslinjearbeidet mottar UHR øremerkede midler fra departementet for å ivareta oppgavene knyttet til publiseringsindikatoren. NPU har som hovedoppgave å koordinere arbeidet med å nominere tidsskrifter og forlag til nivå 2, basert på innspill fra UHRs fagorganer. I tillegg ligger ansvaret for å godkjenne vitenskapelige publiseringskanaler under utvalgets ansvarsområde. NPU samarbeider tett med de fagstrategiske enhetene og Forskningsutvalget om strategiske problemstillinger knyttet til vitenskapelig publisering, som for eksempel åpen tilgang til forskningsresultater, insentiver (siteringer/nivå 2), forskningsetikk og lokal bruk av publiseringspoeng. Slik er NPU i dag en ressurs for UHRs styre i spørsmål knyttet til vitenskapelig publisering. NPU var tidligere et underutvalg av Forskningsutvalget, men i 2013 ble NPU skilt ut som et eget utvalg direkte under UHRs styre. En utvidelse av at publiseringsindikatoren (helseforetakene og instituttsektoren ble også omfattet av indikatoren), var begrunnelsen for dette. Generalsekretæren foreslår at styret diskuterer NPU spesielt, med tanke på hvordan styret ønsker å bruke denne enheten videre, men også fordi det er en oppgave som finansieres av Kunnskapsdepartementet. I skisse til organisasjonskart har vi valgt å definere NPU som en strategisk enhet på linje med for eksempel UHR-forskning, men det kan også vurderes om det er riktigere at oppgaven inngår som en integrert del av UHR-forskning i UHRs organisasjonskart. Museumsutvalget Seks av UHRs medlemsinstitusjoner har museum, og UHR har siden begynnelsen av tallet hatt et museumsutvalg med medlemmer fra disse institusjonene. Museumsutvalget har i denne tiden i liten grad spilt inn saker til UHRs styre, og generalsekretæren ønsker å få styrets vurdering av om styret ønsker å definere Museumsutvalget som en strategisk enhet i med sekretærressurs fra UHR eller om arbeidet i dette utvalget kan koordineres og samordnes av de aktuelle institusjonene utenfor eller innenfor UHR (fagorgan i UHR). Utvalgets leder og nestleder er ikke enige i forslag til endringer. De er opptatt av at museumsutvalget videreføres som en strategisk enhet i UHR, først og fremst for å få strategisk gjennomslagskraft internt på institusjonene og i møte med myndigheter, og fordi en slik tilhørighet i UHR sikrer bedre kontinuitet i arbeidet som ikke vil ivaretas dersom

9 ansvaret går på omgang mellom institusjonene. Se vedlegg 4. Lærebokutvalget Lærebokutvalget er ikke tegnet inn i skisse til organisasjonskart. Lærebokutvalget har 12 medlemmer, hvorav 10 er faglige ansatte ved universiteter og høyskoler. Utvalget fordeler midlene som Stortinget setter av på statsbudsjettets kapittel 281 post 78 Tilskudd til utgivelse av læremidler. For 2017 ble det satt av kr til ordningen. Ordningen ble evaluert av NIFU, og i deres rapport Læremidler og formidling i høyere utdanning. En evaluering av tilskuddsordningen og en vurdering av insentivene (NIFU juni 2016) ble ordningen vurdert som effektiv og god. Kunnskapsdepartementet har uttalt at de vil rydde opp slik at forvaltningsoppgaver ikke legges til en forening. Lærebokutvalget er nevnt som en oppgave som bør tas ut av UHR i Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet strukturreform i universitets- og høyskolesektoren og Gjedrem og Fagernæs rapport Kunnskapssektoren sett utenfra. UHR har i sitt høringsbrev uttrykt forståelse for at dette er en forvaltningsoppgave som ikke hører hjemme i UHR. Lærebokutvalget foreslås derfor ikke videreført i UHRs organisasjon. Men UHR ønsker å bli tatt med på råd om en eventuell fremtidig organisering utenfor UHR. Leder av Lærebokutvalget har bedt Kunnskapsdepartementet om det samme. Se vedlegg 5. Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif) er den andre oppgaven som nevnes spesielt i Meld. St. 18 ( ) og Gjedrem og Fagernæs rapport Kunnskapsektoren sett utenfra. Kif finansieres og har mandat fra Kunnskapsdepartementet. Medlemmene oppnevnes av Kunnskapsdepartementet og komiteen rapporterer direkte til departementet. De to personene som arbeider full tid for komitéen er derimot fast ansatt i UHR. I UHRs høringsbrev til Kunnskapssektoren sett utenfra argumenterte UHR for å beholde Kif i UHR. Universiteter og høyskoler er opptatt av problemstillinger knyttet til kjønn og mangfold i akademia og ser behovet for bedre kunnskapsgrunnlag og tiltak på dette området. Likevel mener UHR at det er helt nødvendig å gå gjennom organiseringen av komitéens arbeid på nytt og at komitéens arbeid bør integreres bedre i UHR, dersom Kif skal inngå i UHRs organisasjon videre. Komitéens mandatperiode utløper 31. desember 2017, og det er opp til Kunnskapsdepartementet å vurdere om komitéens arbeid skal videreføres for en ny periode. Generalsekretæren forventer at Kunnskapsdepartementet holder UHR løpende orientert om sine vurderinger om videreføring av arbeidet, og spesielt om plassering av komitéen, og ønsker styrets synspunkter i saken. Spørsmål til styret Slutter styret seg til forslag til føringer for videreutvikling av UHRs organisasjon? Har styret synspunkter på generalsekretærens forslag til forenkling av organisasjonen (nivåer, linjer og felles terminologi)? Har styret synspunkter på forslag til endringer av dagens råd/utvalg, eventuelt andre endringsforslag som ikke er omtalt i notatet? Har styret innspill til videre prosess (høring og ferdigstillelse av organisasjon, regelverk og finansieringsmodell høsten 2017)?

10 Forslag til vedtak: UHRs styre støtter generalsekretærens forslag til føringer for videre organisering, og ber sekretariatet innarbeide styrets innspill i notat om videreutvikling av UHR til representantskapet 23. mai Oslo, 7. april 2017 Alf Rasmussen generalsekretær

11 Til ledere og nestledere for UHRs strategiske råd og utvalg Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 15/ Omstilling og videreutvikling av Univeristets- og høgskolerådets organisasjon Universitets- og høgskolerådet (UHR) er det viktigste samordningsorganet for norske universiteter og høyskoler og premissleverandør overfor Storting og regjering. UHRs medlemmer er akkrediterte statlige og private utdanningsinstitusjoner, til sammen 35 institusjoner pr. 1. januar UHR finansieres ved driftstilskudd og prosjektmidler fra Kunnskapsdepartementet samt medlemsavgifter. Det er behov for å gjennomgå UHRs oppgaver, utvalg og enheter for å komme fram til en organisasjonsstruktur som er i tråd med UHRs formål og strategi og institusjonenes behov per i dag. Det er også behov for å vurdere hvordan ressursene i UHRs sekretariat brukes på en best mulig måte. Det norske universitetsråd og Det norske høgskoleråd ble slått sammen til Universitets- og høgskolerådet (UHR) i 2000, og de fleste råd og utvalg ble videreført i ny organisasjon. Det har vært noen justeringer siden 2000, men strukturen er stort sett uforandret siden den gang. I tillegg har UHR siden 2004 utført samordnings- og forvaltningsoppgaver for Kunnskapsdepartementet. Dette bidrar til å gjøre organisasjonens rolle utydelig og det er behov for å rydde opp i UHRs oppgaveportefølje. Ny formell status for UHR UHR har hatt en uavklart formell status, men UHRs representantskap vedtok på sitt møte 18. november 2015 at privat forening er det beste og mest realistiske alternativet. På sitt møte 16. november 2016 vedtok representantskapet å registrere UHR som egen organisasjon i Brønnøysundregisteret med virkning fra 1. januar 2017 og at UHRs vedtekter, oppgaveportefølje, organisasjonskart og budsjettmodell skal gjennomgås i Omorganisering i sektoren UH-sektoren har endret seg vesentlig de siste årene i retning av færre, men større institusjoner. Som oppfølging av Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet. Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren og Gjedrem og Fagernæs rapport Kunnskapssektoren sett utenfra, ønsker Kunnskapsdepartementet i tillegg å gjennomgå departementets organisering og oppgaver og tjenestene i UH-sektoren. Kunnskapsdepartementets gjennomgang av tjenestene vil få konsekvenser for hvilke oppgaver UHR kan utføre for departementet. Departementet vil legge fram forslag til modeller for organisering av tjenestene våren Dette skjer altså parallelt med UHRs gjennomgang av egen organisasjon. Videreutvikling av UHRs organisasjon Sentrale spørsmål som stilles i forbindelse med videreutviklingen av UHRs organisasjon: Hvordan ville UHR sett ut, dersom organisasjonen ble etablert i dag? Har vi de rette møteplassene for å samordne og fremme medlemsinstitusjonenes interesser? Postadresse: Telefon: Saksbehandler: Stortorvet 2 postmottak@uhr.no Hege Bolstad Pettersen NO-0155 Oslo hege.bolstad.pettersen@uhr.no Org.no: Telefon:

12 Hvilke møteplasser bør videreføres som råd/utvalg i UHR, og hvilke oppgaver kan organiseres/ivaretas som prosjekter, arbeidsgrupper eller nettverk i eller utenfor UHR? Hvordan sikre best mulig koordinering og tydelige linjer i UHR? Hvordan kan ressursene i UHRs sekretariat disponeres på en best mulig måte? Videreutvikling av UHRs organisasjon gjennomføres som en totrinnsprosess: 1. Forslag til hovedprinsipper for ny organisasjonsmodell vedtas av UHRs styre 19. april 2017 og representantskapet 23. mai Forslag til nytt organisasjonskart samt forslag til vedtekter og budsjettmodell legges fram for diskusjon i styret 24. oktober 2017 og til endelig vedtak på representantskapsmøtet 15. november 2017 med sikte på implementering av ny/justert organisasjon fra 1. januar UHRs styreleder og generalsekretær har høsten 2016 hatt samtaler med mange av medlemsinstitusjonenes ledelser som en del av kunnskapsgrunnlaget for beslutning om UHRs fremtidige organisering og oppgaver. I tillegg har vi løpende dialog med Kunnskapsdepartementet. Men for å utarbeide et best mulig grunnlag for diskusjonen i styret 19. april og representantskapet 22. mai 2017, er det behov for innspill fra UHRs strategiske råd og utvalg. Generalsekretæren vil invitere ledere i UHRs strategiske råd og utvalg til to halvdagsmøter i februar Formålet med møtene er å få innspill til UHRs framtidige organisering og representasjon i råd og utvalg. Dersom det blir behov for ytterligere innspill før forslag til nytt organisasjonskart legges fram for UHRs styre 24. oktober 2017, vil dette innhentes i perioden juni-september Det vil enten skje gjennom nye møter eller som skriftlige innspill fra råd og utvalg. Vi ser frem til en god dialog for å skape fremtidens Universitets- og høgskoleråd! Vennlig hilsen Alf Rasmussen generalsekretær Hege Bolstad Pettersen Assisterende generalsekretær Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UHR

13 Innspill fra Nasjonalt råd for lærerutdanning til UHRs omorganisering NRLU er positive til en omorganisering og videreutvikling av UHR, og støtter forslaget til nytt organisasjonskort med strategiske enheter med underliggende fagorgan. Mandat for NRLU må fortsatt være å representere sektoren og ivareta bredde og fellesskap. Skisse til modell basert på gruppediskusjonene på NRLU 1/2017: NRLU ønsker seg et overordnet og sterkt UHR-LU hvor dekaner har mulighet til i fellesskap å representere bredden i perspektiver, speile helheten, se norsk lærerutdanning under ett og få innsikt i og bidra til utviklig i sektoren. Det trengs ansvar for og innsikt i det som skal behandles og vedtas. Hva slags representasjon lærerutdanningsinstitusjonene skal ha i UHR- LU må avklares. Antallet må vurderes ut fra hensyn om god kunnskap og dedikasjon for enkeltprogram, samt institusjonsstørrelse og studenttall. UHR må utvikle et felles prinsipp for fordeling og representasjon mellom store og små institusjoner som skal gjelde alle råd og utvalg. UHR-LU bør ha fokus på: Utvikle og løfte kvaliteten på lærerutdanningene i Norge Være interesseorganisasjon for lærerutdanningene (påvirke rammebetingelser osv.) Levere støtte og tjenester til lærerutdanningene/-institusjonene Utgjøre et kollegium for primært dekaner med lærerutdanninger for gjensidig støtte og erfaringsdeling Organisere opp faglig utviklingsarbeid og erfaringsdeling på tvers av, og innenfor, de ulike lærerutdanningene og de ulike fagene/fagdidaktiske områdene Fordi dette overordnede organet ikke har partikulær innsikt i alle lærerutdanninger, er det viktig at det er noen aktive undergrupper som ivaretar dette. Det kan deles inn i f.eks. 4 hovedgrupper: BLU, GLU 1 7, GLU 5 10 og 8 13-lærerutdanningene. I tillegg kan det lages noen grupper på tvers av disse, f.eks. et publiserings- og/eller forskningsutvalg. Ansvaret for å drive arbeidet med retningslinjene bør ligge hos hver av de 4 hovedgruppene, men styringen og godkjenningen av dem ligger hos UHR-LU. Om lederne i undergruppene skal være med i AU ble diskutert, men ikke konkludert. Det er viktig å sikre linjene mellom undergruppene og UHR-LU, og ikke minst videre mellom UHRstyret og UHR-LU. Det er viktig å finne ut hvordan UHR som interesseorganisasjon kan skape en felles forståelse og bedre samarbeid og kommunikasjon mellom styringsnivå og de ulike fagstrategiske enhetene. Det må lages en oversikt over de grupperinger og møteplasser som i dag er knyttet til NRLU for å prøve å strukturere dem og se hvilke som bør videreføres. Det trengs en gjennomgagn av antall observatører i rådet og hvilken rolle disse skal ha. UHR bør sette fokus på lederutvikling i de fora hvor ledere i sektoren sitter, slik som UHR-LU gjerne ved å bruke ressurser og kompetanse fra Dekanskolen.

14 17. mars 2017 Innspill til omstilling og utvikling av UHR Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) takker for muligheten til å komme med innspill i prosessen med UHRs omstilling. Økonomisk-administrative utdanninger er av strategisk betydning som et stort og viktig fagfelt i UH-sektoren, og utdanningene leverer viktig kompetanse til alle sektorer i Norge. Økonomi og administrasjon ble først tilbudt av NHH, så kom forløperen for BI, og deretter høgskoler og distriktshøgskoler i tur og orden. Først med de nye universitetene kom tilbudet inn i universitetssektoren, og nå er utdanningene særlig berørt av strukturendringene i sektoren. Dette medfører et stort og viktig arbeid med samordning og koordinering både ved institusjonene og i NRØA. NRØA har arbeidet i lang tid for et løft innen forskerkompetanse og forskningsmidler. Her har vi oppnådd resultater og gjennomslag med en forskerskole og en dedikert utlysning fra NFR som ville vært lite sannsynlig uten den strategiske posisjonen og sekretærstøtten i UHR. Det er allikevel mye arbeid som gjenstår. I sammenheng med Sekretariatets fremstilling ved møtet 14. februar, ønsker vi å fremheve dagens situasjon for NRØA: NRØA har sentrale funksjoner i sektoren innen koordinering av et stort fagfelt, og vi ser at Kunnskapsdepartementet legger til grunn at NRØA utfører sine oppgaver på et høyt nivå. NRØA har nylig oppnådd gjennomslag i Norges forskningsråd ved å få en større satsning på forskning innen fagfeltene. Dette har ikke skjedd tidligere og er langt på vei en konsekvens av arbeidet i NRØA. Det kan tenkes en lignende prosess overfor Finansdepartementet som burde ta større eierskap til fagfeltet. NRØA bidrar til å avkrefte myter om «mastersyke» og svake arbeidsmarkedsmuligheter innen utdanninger som leverer kandidater som er veltilpasset arbeidslivet. NRØA hører ikke hjemme i strukturen under samfunnsvitenskap da vi i liten grad er organisert ved samfunnsvitenskapelige fakulteter i sektoren. Det er nå en klar trend til at universitetene etablerer handelshøgskoler utenfor, og ofte på samme nivå som, de samfunnsvitenskapelige fakultetene. Som vitenskapelige høyskoler på det økonomisk-administrative fagfeltet, er NHH og Handelshøyskolen BI sentrale aktører i NRØA, men disse vil verken organisatorisk eller faglig ha en tilsvarende tilhørighet og rolle i en bredt sammensatt samfunnsvitenskapelig enhet. Sakene i NRØA er kompliserte og arbeidskrevende, hvilket medfører et reelt behov for sekretærstøtte for å opprettholde dagens kvalitet i arbeidet. Uten støtte fra Sekretariatet, stiller vi spørsmål ved hvor relevant for sektoren NRØAs aktivitet vil være. NRØA opplever at sekretærstøtten i UHR bidrar til kontinuiteten og kompetansen i rådet. NRØA for øvrig er preget av utskiftning.

15 17. mars 2017 Økonomisk-administrativ utdanning er det nest største fagområdet etter antall studenter. I 2015 hadde vi studenter. Innenfor samfunnsvitenskap var det studenter. 1 SSB og Kunnskapsdepartementet skiller ut økonomisk-administrativ utdanning som fagfelt i sin statistikk og legger til grunn at økonomisk-administrativ utdanning ikke inngår i samfunnsvitenskap. For oss er det overraskende at Sekretariatet foreslår en annen linje enn dette, og det er spesielt å plassere et større fagfelt «under» et mindre fagfelt. På grunn av dette, oppfordrer NRØA til at vårt organ løftes til det fagstrategiske nivået i forslaget til UHRs nye organisering og at NRØA sikres tilgang til ressurser i Sekretariatet. NRØA stiller spørsmål ved koplingen mellom ressursbruk i Sekretariatet og organisasjonskartet for øvrig og ber om at dette gjøres nærmere rede for. Vi vil oppfordre til en fleksibel organisering av Sekretariatets ressurser for å møte de behovene som oppstår. Etter NRØAs syn virker det fornuftig at organiseringen kan variere mellom de strategiske områdene. NRØA oppfatter at UHR som interesseorganisasjon preges av svak eksternkommunikasjon både i organisasjonen som helhet og i dens underliggende organer. Dette mener vi er en delvis konsekvens av organisasjonsstrukturen. For å forbedre evnen til å påvirke (ved hjelp av eksternkommunikasjon), må man gjøre grunnleggende endringer i hvordan man arbeider i de underliggende organene. NRØA ønsker videre større involvering i arbeidet til UHRs styre, gjerne også i form av bestillinger. Etter vårt syn er likebehandling av de underliggende organene et mindre viktig hensyn enn involvering. Avslutningsvis ønsker vi å poengtere at UHRs og dets organers roller og funksjoner vil forandres med strukturendringene i sektoren. Dette vil ha konsekvenser for representasjon i ulike organer, men også for arbeidsform og kapasitet. På vegne av NRØA, Bjarte Ravndal Leder 1 Statistisk sentralbyrå (2016): «Studenter ved universiteter og høgskoler, 1. oktober 2015» URL:

16

17

18 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep OSLO Bergen 16. mars 2016 I forbindelse med Kunnskapsdepartementets organiseringsprosjekt, som også omfatter Universitets- og høyskolerådet (UHR) ønsker Lærebokutvalget for høyere utdanning å komme med innspill med tanke på Lærebokutvalgets innplassering i en ny organisasjonsstruktur. Lærebokutvalget for høyere utdanning er et utvalg som fordeler de midlene Stortinget setter av på statsbudsjettets kap. 281 post 78 Tilskudd til utgivelse av læremidler. For 2017 er det satt av kroner til ordningen. Per i dag forvaltes Lærebokutvalget av UHR. Utvalget har per nå 12 medlemmer, 10 er faglig ansatte ved norske universitet og høyskoler, én er representant for Akademisk utvalg i Den norske forleggerforening, og én er representant for Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Utvalget har videre besluttet at det i tillegg skal opprettes en plass for Norsk studentunion. NIFU har i sin rapport Læremidler og formidling i høyere utdanning. En evaluering av tilskuddsordningen og en vurdering av insentivene fra juni 2016 evaluert ordningen og anser den som svært positiv, at tilskuddsordningen drives effektivt, og at det er god kvalitet på oppfølging og rapportering. NIFU anbefaler at ordningen videreføres og at den er viktig i forhold til behov og formål. I forbindelse med omorganiseringsprosjektet har det så langt ikke kommet noen informasjon om hvor og hvordan forvaltningen av Lærebokutvalget skal skje etter en slik omorganisering. Lærebokutvalget ber derfor Kunnskapsdepartementet om å bli tatt med på råd hvor det skal ha sitt fremtidige virke. Klara Sjo Leder for Lærebokutvalget Henrik Svensen Styremedlem og representant for Norsk faglitterær forfatterog oversetterforening Kopi til Universitets- og høyskolerådet.

19