BODØ:KUNST

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BODØ:KUNST"

Transkript

1 BODØ:KUNST

2 BODØ:KUNST

3 BODØ:KUNST ISBN Forsidebilde: Utsnitt av Inferno, Rune Ingolf Hansen Trykk: Forretningstrykk AS Design: KREMdesign Foto: Bjørn Erik Olsen, Ernst Furuhatt Forord: Gratulerer Bodø med 200-årsfeiring... 3 Bodøgaard kunst & kultur i 30 år... 4 BODØ:KUNST De malte Bodø... 6 BODØ:KUNST Bodø kunstforening 70 år - et historisk perspektiv Sofie Jakhelln Verk fra kunstforeningens samling og lånte kunstverk fra byens borgere Verk fra kunstnere som har sitt kunstneriske virke i Bodø Takk til: GRATULERER BODØ MED 200-ÅRSFEIRING Året 2016 vil stå i jubileets tegn og mye skal feires. Først og fremst feirer vi Bodø sine 200 år, men vi feirer også Bodø kunstforening sitt 70 års jubileum og Bodøgaard kunst & kultur sitt 30 års jubileum. Til byjubileet har Bodøgaard galleri og Bodø kunstforening blitt invitert med av Bodø kommune til å produsere utstillinger med temaer knyttet opp til byens kunsthistorie. Vår felles tittel for utstillingene er BODØ:KUNST Disse utstillingene er en del av hovedsatsningen til kommunen i jubileumsåret og består av 2 utstillinger: BODØ:KUNST Denne historiske delen av utstillingen vil være basert på bakgrunn av materiale fra Bodøgaardsamlingen og innlån fra nettverket av private og offentlige samlinger. Bodøgaard - kunst & kultur vil også være vertskap for formidlingen av denne førkrigsperioden. Utstillingen åpner 22. mai og blir sommerens begivenhet på Bodøgaard. BODØ:KUNST Samtidsdelen av utstillingen vil bli vist i Bodø kunstforening og består av verk fra kunstforeningens samling, lånte kunstverk fra byens borgere og inviterte kunstnere som har sitt kunstneriske virke i byen. Samtidsdelen åpner 12. mars i Kunstforeningen. Kunstforening vil være vertskap for formidlingen av denne perioden i kunsthistorien og vi gleder oss til å kunne vise hva som skapes av samtidskunst i regionen. Med denne katalogen ønsker vi å binde sammen utstillingene, den vil derfor fungere som et felles utgangspunkt for byens kunsthistorie. Vi ønsker publikum velkommen til disse og mange andre kunstopplevelser i 2016 og i årene som kommer. Morten Jakhelln +1 Vi ønsker også å takke alle som på forskjellig vis har bidratt til å få muliggjort disse to utstillingene. Uten Bodø kommune og andres engasjement ville dette ikke latt seg gjennomføre. Harald Bodøgaard, daglig leder i Bodøgaard - kunst & kultur Anne Kristin Myrseth, intendant/daglig leder i Bodø kunstforening 2 BODØ:KUNST BODØ:KUNST

4 BODØGAARD KUNST & KULTUR I 30 ÅR BODØGAARD kunst & kultur er et unikt privat kultur og opplevelsessenter bygget opp over to generasjoner av kunstnerfamilien Bodøgaard. Stedet ligger knapt 2,5 km fra Bodø sentrum og viser Nord-Norges største private samling av kunst og kulturgjenstander. Her finnes verk fra hele Oscar Bodøgaard ( ) kunstnerskap, tekstilarbeider av Ingrid Bodøgaard og verk av Harald Bodøgaard, skulptur. Samlingene inneholder i tillegg flere hundre kunstobjekter ute og inne av kunstnere med tilknytning til Nordkalotten. Unik avdeling med ca. 150 gamle russiske, polske og greske ikoner samt en svært spesiell russisk evangeliebok fra 1791 som har tilhørt tsarfamilien. En etnografisk samling bestående av flere tusen gamle gjenstander, hovedsakelig redskaper og husgeråd knyttet til livet i Nord-Norge med avdeling for jakt, fiske, fangst, husflid, håndverk og jordbruk. En egen avdeling for krigshistorie med spesiell vekt på historien rundt den russiske krigsfangeleiren på Bodøgård, som lå et steinkast fra anlegget. Stedet ble første gang åpnet for publikum sommeren 1986, da som et underjordisk museum. Siden den gang har det vært gjennomført 4 utbyggingstrinn. I 2012 åpnet BODØGAARD - kunst og kultur det siste og største tilbygget med topp moderne visningsrom for kunst, kombinert som møte, kurs, konferanserom og selskapslokaler. Med nybygget kom også nytt kjøkken og egen café med uteservering mot idylliske Bodø-elv naturpark. 4 BODØ:KUNST Som kunst og kulturformidler har Bodøgaard vært en viktig aktør i Bodøsamfunnet gjennom 30 år. Store lokale, nasjonale og internasjonale kunstnere har vist sine verk og kunstneriske uttrykk på Bodøgaard. Mange av disse er representert i samlingene. I Bodø bys jubileumsår er Bodøgaard vertskap for jubileumsutstillingen Bodø Kunst sin historiske del. Samtidig gjennomfører familien Bodøgaard i 2016 en prosess i samarbeid med Bodø kommune, Nordland fylkeskommune og Nordlandsmuseet for å tilrettelegge anlegget og eiendommen videre, slik at det i fremtiden fortsatt vil være en viktig hjørnestein i Bodøs kulturelle grunnmur. BODØGAARD kunst & kultur ble tildelt Sparebanken Nord Norge Næringsfonds pris i 2003, Bodø kommunes nyskapingspris Vebjørn Tandberg pris i 2006 og kvalitetsmerket Olavsrosa av stiftelsen Norsk Kulturarv i BODØGAARD kunst & kultur under den offisielle åpningen av nybygget august Foto Bjørn Erik Olsen. BODØ:KUNST

5 DE MALTE BODØ Av: Stein Sneve Det begynte med Gud og et underslag. Eller nærmere bestemt med kongen. Den gang Kongen var Gud, og eneveldig bestemte hvilke steder som skulle vokse og ikke. På begynnelsen av 1600-tallet het kongen Christian IV og han følte seg truet av økt svensk og russisk press mot de dansknorske nordområdene. Som et mottrekk ble statens lensherrer pålagt å bosette seg i sine len. I 1604 valgte derfor Hartvig Bille seg Bodøen gaard som sitt nye bosted. Her var alt en kirke og en prest, og med den nye lensherren - og etter kort tid også en sorenskriver - ble Bodøgaard et maktsentrum. Og et intellektuelt sentrum. Nesten alle embedsmenn hadde sin utdannelse fra København og flere av dem kom opprinnelig fra kontinentet. De tok med seg både en kunnskap om, og en interesse for, sin tids bredere, europeiske kulturimpulser. Etter hvert fikk embetsstanden følge av en ny samfunnsklasse: borgerne, de nye handelsmennene inne på Hundholmen. Bodø var fremdeles et lite sted, men de nye innbyggerne økte interessen for bildende kunst. EUROPEISK TRADISJON Dette var tiden da rike menn begynte å bestille bilder til utsmykning av sine hus. En av dem var sogneprest Nicolai Christian Friis, som i 1744 flyttet inne i prestegården på Bodøgaard. Han beskrives som pratesyk, forfengelig og mer opptatt av det materielle enn det åndelige. Som øverste ansvarlig for vedlikeholdet av alle kirkebygg i Nordland ansatte han i 1750 tyske Gottfried Ezekiel til dette arbeidet. Men først lot Friis ham utsmykke Bodin prestegård. Friis var ikke alltid like nøye på forskjellen mellom egne og andres midler, så han brukte også kirkens penger til dette. Det var et underslag, og han måtte senere kjøpe seg fri fra straff med en sum av riksdaler. Men da var Ezekiels bilder ferdig, og vi har dem fremdeles blant oss, gjennom Ludvig Filip-rommet på Nordland kultursenter. Bildene her er Norges eldste bevarte veggmalerier i rokokkostil, og har stor nasjonal betydning. Ja, slike herskapelige interiører, utført av laugsmalere og ikke hoffkunstnere, er ytterst sjeldne i hele Nord- Europa. Dekorasjonene er også et tidstypisk uttrykk for Friis selviscenesettelse som europeisk rikmann. Slik viser disse bildene at Bodø alt på 1700-tallet var en integrert del av en større, europeisk kunsttradisjon. Bildenes motiver jakt, musikk og årstidenes vekslinger er svært langt unna en nordnorsk virkelighet. De følger i stedet en tradisjon som går helt tilbake til de romerske keiserne, og som deretter kom til å signalisere sosial mobilitet. P.F. Wergmanns prospekt viser Bodø på midten av 1830-tallet. Wergmann var en av mange malere som lagde prospekter på denne tiden, tegninger av norske byer, gjerne håndkolerert ved kaptein Prahls litografiske trykkeri i Bergen. Bodø på denne tiden var en by som hadde sovnet hen, med fallende folketall og et dødt kulturliv. 6 BODØ:KUNST De malte Bodø 7

6 Mathias Mathisens prospekt av Hundholmen fra 1819, med Jakhellns handelsbrygge sentralt. DET SUBLIME Et dramatisk skifte i europeisk kunstverden sent på 1700-tallet skulle få stor betydning for Bodø. I kjernen lå en nesten totalt omvurderingen av landskapet. Det herskende syn fram til da var at det vakre fantes i det bearbeidete kulturlandskapet med dets enger og ruiner, mens den uberørte natur var skremmende og stygg. Så kom romantikken, og begrepet «det sublime»; det som var skremmende og tiltalende på samme tid. Den ville natur gikk i løpet av kort tid fra å være stygg, til å bli vakker, og noen av det mest spennende en maler kunne avbilde. Det skapte en helt ny interesse for norsk villmark, og fra rundt 1790 begynte de første turist- ene å komme nordover. En av de tidligste var prins Louis Philippe av Orleans. På flukt fra den franske revolusjonen bodde han på Bodin prestegård noen uker sommeren 1795, som del av en større rundreise på Nordkalotten. Louise Philippe Ludvig Filip på norsk ble senere konge av Frankrike, og da Ezekiels dekorasjoner ble flyttet fra prestegården til Nordland kultursenter på slutten av 1800-tallet fikk rommet de nå utsmykker navnet «Ludvig Filip-rommet». Selv om bildene der strengt tatt ikke er knyttet til ham på annet vis enn at han nok så dem under sitt opphold. BODØS FØRSTE MALER Det sted Ludvig Filip besøkte på slutten av tallet var et sted i framgang. Bodø gikk gjennom en høykonjunktur fram mot 1807, og utbruddet av Napoleonskrigene. Det skapte et ønske om å gjøre stedet til by. I 1790-årene fikk Bodø eget sykehus, der det etter kort tid ble opprettet et apotek med apoteker og i 1816 kom en egen toller. Sykehuset var Nord-Norges første, og ble bygget etter initiativ fra sogneprest Erik Schytte. Hans datter Sara giftet seg med dets første lege, Johann Friedrich Winter. Sara Schytte Winter var kunstnerisk anlagt, og både tegnet og malte akvareller. Flere av dem finnes ennå, blant annet av sykehuset og amtmannsgården på Løp. I 1816 lyktes endelig alle bestrebelser og Bodø fikk sin bystatus. Samme år fikk byen sin første «profesjonelle» maler, Mathias Mathisen. Han jobbet egentlig som organist, men var også en anerkjent pastellmaler som hadde studert billedkunst i Trondheim og København. I Bodø bodde Mathisen på Hernes der han drev et gårdsbruk fram til sin død i Han malte hele sitt liv, både portretter av fremstående mennesker og ulike byprospekter. Særlig spennende er hans akvareller og tegninger av den framvoksende byen. Mathisen var åpenbart også en mann med glimt i øyet, noe vi kan lese av følgende innskrift i hans salmebok. Mathias Mathisen Organist, Uhrmager Tegnemester Portrait og Landskabs Maler/ samt Lakfabriqueur og endelig Selveier eller rettere Proprietair i Hernes er denne Bogs Eier. BALKE MALER BODØ I 1816 lå alt til rette for rask vekst i Bodø, både økonomisk og kulturelt. Men slik skulle det ikke gå. I 1855 bodde det 228 mennesker i byen, klart mindre enn 40 år tidligere. De unge fra pionertida var blitt gamle, og hadde mistet troen på framtida. Så ille var det blitt at en statlig kommisjon seriøst vurdert å legge ned Bodø og flytte byen til andre siden av Vestfjorden. Det var heller ingen som fulgte opp Mathias Mathisens aktiviteter og etablerte seg som kunstnere. Den kunst som ble skapt, sto tilreisende malere for. Etter 1814 var det blitt et bevisst mål for den nye staten å utvikle en egen, norsk kultur. Landskapsmaleriet ble ansett som særlig velegnet til den oppgaven. Den som mer enn noen annen 8 BODØ:KUNST De malte Bodø 9

7 Peder Balke malte Bodø sett fra Rønvik under et besøk i 1832, bildet henger i dag i Louvre. grep fatt i dette, var I. C. Dahl. En av hans elever, Peder Balke, reiste i april 1832 nordover fra Trondheim, med et skip som fraktet brennevin til Finnmark. Balke var fascinert over naturens enorme krefter, mot hvilke ethvert menneske ble knøtt lite. Om sin reise skrev han senere: «Thi i disse egne er det Naturskjønnhederne der spille Hovedrollen medens Naturens levende Børn, Menneskene, blot indtage en underordnet Stilling ligeoverfor den». Balkes turen endte i Vadsø, der han blant oppsøkte samiske miljøer. På tilbaketuren stoppet skipet i Bodø og Balke skriver: «Vi besøgte saaledes Kjøbmand Jakhelln, Prokurator Koch og Provst Gaarder, hos hvem vi modtoges paa det Artigste og beværtedes med Viin og Kager». Etter dager fortsatte så båten sørover. Under sitt opphold i Bodø malte Balke en liten skisse som viser byen, sett fra det som i dag er Nordstrandvegen. I oktober var Balke tilbake i Stockholm og begynte å male ut fra de skissene han hadde gjort på turen. Det ble en stor suksess, men ikke alle var like begeistret. Etter at en utstilling i Oslo ble slaktet, forlot Balke Norge. Men han hadde ikke gitt opp, og her kom Louis Philippe igjen inn i bildet. Den gamle husgjesten på Bodin prestegård var nå blitt fransk konge, Balke håpet han ville ønske å friske opp sine ungdomsopplevelser fra Norge gjennom Balkes bilder, og reiste til Paris. Etter en tid lyktes det ham å få foretrede for kongen, som ble begeistret og bestilte flere nye bilder. I tillegg kjøpte han to malerier og 33 malte skisser. Balkes lykke så ut til å være gjort, men kort tid etter kom februarrevolusjonen, kongen ble avsatt og måtte flykte til England. Men selv om det ikke ble noen nye oppdrag, førte dette møtet til at Peder Balke i dag er den norske kunstner som er best representert i verdens mest prestisjetunge kunstmuseum, Louvre. Her kan man fremdeles se bilder av De syv Søstre, Torghatten, Tilthornet i Hamarøy og en malt skisse fra 1832 av Bodø. En annen som reiste nordover to år etter Balke var Knut Baade: Han dro fra Trondheim til Bodø, og skal ha hatt Steigen som mål. På veien nordover laget blant annet bilder fra Træna og Bodø. Akkurat hvor hans bilder er fra er litt uklart, for Baade stedfestet sjelden sine malerier, og kombinerte gjerne skisser fra ulike steder for å oppnå de riktige effektene. Turen ble en stor inspirasjon for Baade, som senere fikk en stor karriere i Tyskland. PROSPEKTET OG PORTRETTET Mer generelt var det to andre typer malerier som dominerte denne tiden; prospektet og portrettet. Tegnede eller malte byprospekter var en populær sjanger helt fram til fotografiet kom. De skulle framvise eksotiske landskaper og levemåter for nysgjerrige sørpå eller i utlandet. Det ble malt flere slike prospekter av Bodø og Hundholmen både før og etter Et av de mest kjente er en tegning av Peter Frederik Wergmann, som senere ble gjort om til et fargelagt litografi ved kaptein Prahls litografiske trykkeri i Bergen. Andre omreisende prospektmalere som tok for seg Bodø var Hans Christian Knudsen, ansatt som tegner nettopp i Prahls trykkeri og Peter Michael Vosgraff, medlem av Sentralkommisjonen angående Norges befestningsvesen. Den andre hovedbeskjeftigelsen for omreisende kunstnere på denne tiden var portrettmalerier, bestilt av embetsfolk og rikmenn. Maleren Arne Larsen reiste i årene langs kysten fra Bergen til Bodø, der han blant annet underviste i maling. Av Larsen kjenner vi i dag flere portretter, blant annet av slekten Ebeltoft, malt i Bodø 1835 og en tegning av Bodøgaard, prestegården og Bodin Kirke fra slutten av 1830-åra. En annen kjent portrettmaler var Hans Johan Fredrik Berg. Han var etablert i hovedstaden, der han blant annet portretterte Ole Bull, Henrik Wergelands kone Amalie og Henrik Helliesen, Bodøs første toller og en sentral aktør i den såkalte Bodøsaken. Men Berg var knyttet tettere til Bodø enn som så. Han ble født på Dønna, og ble ansatt som kontorist hos amtmann Adam Trampe på Løp i begynnelsen av 1830-årene. Der viste han åpenbart gode evner, både kunstnerisk og på andre måter, for i 1833 ble han med på lasset da Trampe overtok som amtmann i Nordre Trondhjem. To år senere flyttet han til Christiania der han gikk på tegneskole og deretter bar det til Kunstakademiet i København. Mye tyder på at dette skjedde etter oppmuntring fra nettopp Trampe, som var svært kunstinteressert. Berg er i dag nærmest ukjent for det brede publikum, men regnes som Norges første akvarellmaler og han solgte meget godt på 1840-tallet, særlig av sine samiske motiver. EN NY OPTIMISME Mens Bodø på 1850-tallet var i ferd med å legges ned, kom 60-årene med ny vekst og ny optimisme. Det var to hovedgrunner til det. Den ene at det etablerte handelsborgerskapets jerngrep rundt forretningslivet løsnet, noe som ga nye aktører muligheten til å etablere seg. Den andre var store sildeinnsig som gjorde Bodø til sentrum for et eventyrlig fiske. I kombinasjon la dette grunnlaget for en sterk vekst i både folketall og aktiviteter. Byveksten betød også at nye viktige offentlige etater ble lokalisert til Bodø. Det kom blant annet amtsingeniør, agronom, bergmester, byfogd, havnefogd, krigskommisær, lagmann, politimester, postmester, statsadvokat og telegrafbestyrer. Denne oppbyggingen betød at Bodø på den tiden relativt sett hadde flere offentlige tjenestemenn enn Tromsø. Ingen periode i Bodøs historie har antakelig vært 10 BODØ:KUNST De malte Bodø 11

8 mer preget av optimisme enn årene mellom 1870 og tidlig 1880-tall. Byen vokste fra 519 innbyggere i 1865 til i I denne perioden skjedde det også en omveltning i innbyggernes privatøkonomi. En langvarig, sterk lønnsøkning, ga rom for å etterspørre nye ting og nye interesser. Folk fikk råd til luksusvarer som sirup, sjokolade og gode sigarer. Kjøpmenn og redere ble kjernen i et nytt borgerskap, med mer penger og fritid enn før. Samtidig kom det et generasjonsskifte innen borgerskapet, med en yngre generasjon som var oppdratt til dannelse og hadde fått en tidlig interesse for kunst og kultur. Det ble for første gang satset på skolen, og byen fikk sitt første bibliotek og sin egen avis. Sammen ga dette en klart mer utdannet og dannet lokalbefolkning generelt sett, som gjerne brukte fritiden til ulike typer konsum, også kulturelt. SIVILSAMFUNNET VOKSER FRAM I perioden vokste det også fram et sterkt sivilsamfunn, med en rekke lag og foreninger; avholdsforeninger, gymnasiesamfunn, Foreningen til Bodø Bys Forskjønnelse, Bodø turistforening, Bodø Sanitetsforening, Bodø og Omegn Idrettsforening osv. Samtidig fortsatte Bodø å være stoppested for personer med interesse for bildende kunst. En av dem var fyrdirektør Carl Fredrik Diriks. Han foretok en årlig inspeksjonsreise av alle fyr langs kysten. Inntrykk fra disse reisene brukte han som utgangspunkt for tegninger, akvareller og oljemalerier. Han var blant annet innom Bodø i juli 1869 og tegnet byens «Altstadt», med de karakteristiske Baklandsstuene. Den nye byen fant han for pregløs og lik andre moderne trebyer til at den var verdt å avbilde. Louis Engen var en norsk fotopioner og lagde flere prospektkort av Bodø som solgte godt. Diriks kom til å få avgjørende innflytelse på en annen maler med tilknytning til Bodø, Fredrik JLB Collett, som i 1883 malte byens landgangskai. Collett ble etter hvert en anerkjent maler og representerte Norge på bl.a. verdensutstillingene i Paris i 1889 og Fra 1880-årene ble han Norges første helårs friluftsmaler, og brukte somrene til å reise rundt i landet. Det var på en av disse turene han malte sitt bilde fra Bodø. En annen som malte Bodø var Ole Tobias Olsen, kjent som Nordlandsbanens far. Under studietiden i Oslo hadde han fulgt forelesninger på Kunst- og Tegneskolen og jobbet aktivt som fotograf. Da han besøkte Bodø i 1896 benyttet han sjansen til å utøve sin malerhobby. Kanskje tok den dyktige amatørfotografen seg også tid til å snakke med Louise Engen. Hun hadde gått i lære hos hoff-fotograf Nyblin i Oslo, og startet i 1893 fotoatelier i Storgata. Louise Engen var en pioner innen norsk fotokunst, og inngikk i et etter hvert voksende miljø av kunstnere i Bodø. «Nordlandsbanens far», Ole Tobias Olsen var en ivrig amatørmaler, og malte Bodø under et besøk i Vi ser teglsteinsverket i Rønvik i forgrunnen og Fugløya i bakgrunnen. OTTO SINDING OG LOFOTEN Dette miljøet hadde i stor grad sitt utspring i Otto Sinding. Sinding ble født på Kongsberg i 1842, og utdannet seg til jurist. 26 år gammel brøt han ut og studerte blant annet under Hans Gude. I 1881 reiste han for første gang til Lofoten. Han tok hurtigruta til Bodø og båt videre over fjorden. I Lofoten lagde han en serie skisser og studier som han senere malte ut i sitt atelier i München. Da Sinding først kom til Lofoten hadde andre kunstnere vært der før, men på mange måter var Sinding den første som virkelig oppdaget lofotnaturens særegne skjønnhet. Hans måte å male øygruppen på kom til å danne grunnlag for nesten alle senere framstillinger. Sinding ble egentlig aldri ferdig med Lofoten, og vinteren var han tilbake, da bosatt i Bodø. Vi finner 12 BODØ:KUNST De malte Bodø 13

9 ham i folketellingen for 1885, angitt som «tilreisende maler» og bosatt i Hovedgaden, sammen med fru Anna og sønnen Sigmund - født i Munchen og 10 år gammel - et «tyende» og en medbragt guvernante. Fra sin base i Bodø foretok han hyppige turer til Lofoten, der han bl.a. tok under sine vinger den unge, lokale væreiersønnen Gunnar Berg. Sinding malte også bilder fra Bodø, blant annet et som fikk den feilaktige tittelen «Vinterdag i Lofoten», men som åpenbart er malt nær Landegode. Han malte også velkjente «Bodø havn», som viser aktiviteten i havna en vinterdag før moloen og dampskipskaia stod ferdig. Det er ingen tvil om at Sinding var glad i og trivdes i Bodø. Han hadde til og med funnet det sted der han ønsket å bli begravd når livet tok slutt. Noe som kan tyde på at han hadde tenkt å oppholde seg lenge i Bodø. Han skrev også et dikt om stedet, kalt «På Bodø Kirkegård». Som ved en skjebnens ironi ble det heller Pelle Molin som fikk sitt gravsted der Sinding ville ligget. På det som i dag bærer hans navn, Pelle Molins plass. Pelle Molin var opprinnelig journalist, men studerte senere malerkunst ved Kunstakademiet i Stockholm. Sommeren 1894 var han nær et sammenbrudd, da en legestudent på gjennomreise foreslo en tur til Norge. De havnet i Bodø der Molin bosatte seg, mens han foretok flere lange reiser enda lenger Sinding malte Hurtigruta som anløper Bodø havn i tiden før byen fikk ny molo og dampsikshavn. Bildet er i dag i Nordnorsk kunstmuseum eie. «Atter ser jeg dig, som jeg så ofte så dig Kjærgård kjære Du skulde bare vide, hva jeg ofte længtes at se dig atter». Otto Sinding ( ) var først innom Bodø på vei til Lofoten i Fire år senere bosatte han seg i byen, og bodde her ca. ett år. Han gjorde hyppige besøk i Lofoten, men malte også en rekke bilder fra Bodø, blant annet dette stemningsfulle bildet av en jakt på vei inn Nyholmsundet. Sinding produserte også flere andre maritime bilder fra området rundt Bodø. I en artikkel i Gøteborgs Handels og Sjøfartstidende skrev Pelle Molin vakkert om stedet der Sinding gjerne ville ligge: «Otto Sindings elskede Bodømyr ligger som et liklaken og hans høyt elskede fjell-øy (Landego) står blåhvit i havet og fryser. På myren med den første dyrkings dype kløfter på kryss og tvers, og med det vide utsynet, vil han bli gravlagt når han en gang blir ferdig med sine malerier og vers». Men Sinding ble aldri lenge nok i Bodø til å begraves her, etter rundt ett år flyttet han fra byen. 14 BODØ:KUNST De malte Bodø 15

10 Side 12: Otto Sindings feilaktig navngitte «Vinterdag i Lofoten» fra Bildet viser Bodø sett mot Landegode. Det måler 201 x 352 cm og befinner seg i Bergen Bildegalleri. nord. Molin mente selv at hans rette kall var malerens, men han lyktes nok mer i sitt forfatterskap enn med sine malerier. Bildene hans er valørrike og avdempete, og særlig fremheves hans unike evne til å skildre rennende vann. Under Bodø-tiden ble fargene dypere, og han var i ferd med å finne sin stil da han døde av en magesykdom i KVINNE OG KUNSTNER Pelle Molins opphold i Bodø var på mange måter som en virvelvind, og han rakk å sette varige spor i byens kulturhistorie. Han virket også som direkte inspirator på i hvert fall én kunstner med oppvekst i Bodø. Nanna Kiønig ble født i Saltdal i 1876 som datter av skogvokter Wilhelm Kiønig. Kiønig ble senere forstmester i Salten og bosatt seg på Jensvoll i Bodø. Der møtte en 20 år gammel Nanna nettopp Pelle Molin. Slik beskriver hun mange år senere det første møtet: «En mørk, sen novemberkveld kom Molin og jeg tror at jeg har mye å takke hans vidunderlige fantasi for som fant gjenklang i naturbarnets. Mine kunstnergriller blev større med årene og mot min fars vilje trosset jeg meg fram Henrik Backes maleri av Småtindene sett fra Bodøsjøen. på den smale sti under vanskelige forhold og sult. Pelle Molin stod alltid for meg med de gnistrende øynene og en vilje som ingen makt kunne hindre. Han var jo så vakker og så stolt i sin stilige samedrakt». Og attraksjonen var utvilsomt gjensidig. I brev til sin søster forteller Pelle Molin om flere stevnemøter med Nanna: «Ute på hedens gräns bor en forstmesters blonda dotter, som kanske gifter sig med mig en vacker dag, om jag kan balansera till dess utan säkerhetsnät. Du mins den verkligt vackra historien ett novellmateriel! om huru Nan sökte upp mig i Bodö en kväll och hade mej att följa sig - och huru hon, utan hjälp från min sida, småningom kom fram med den gråtande ljufva och flammande berättelsen om sin kärlek». Som Nanna Kiønig skriver var faren lite begeistret for hennes kunstnerønske, så han sendte henne heller på handelskole i Oslo. Hun kjedet seg og brukte tiden til å gå i kunstgallerier. Til slutt kom hun inn på Statens Kunstakademi under Christian Krohg. Hun fikk sin debututstilling i Christiania Kunstforening i 1919, med en serie ekspressive landskapsmalerier og portretter i kraftig farger og dristig penselføring: «Fra enkelte av bildene raser en storm imot en. En får mest lyst til å slå frakkekragen opp for å hytte seg», skrev kunstanmelderen i Verdens Gang om utstillingen. Kiønig kom senere inn i kretsen rundt Henrik Sørensen, som på denne tiden hadde en dominerende rolle i norsk kunstliv. Da han en gang omtalt henne som «Nordlands Trompet», skal hun ha blitt rasende og insistert på å kalles «Nordlands Orkan». BACKER FRA BODØ Etter hvert som byens sosiale og kulturelle miljø vokste seg større, oppsto det også en mer fasttømret gruppe kunstnere med Bodø som base. Den sentrale figuren i miljøet var Hans Henrik Sartz Backer. I 1873 hadde hans far opprettet verdens første fiskerifagskole i Bodø, og åtte år gamle Henrik fulgte med. Han kom fra en kunstnerisk familie, mest kjent er nok hans tremenning Harriet. Henrik gikk i årene på Den kongelige tegneskole. Senere malte han flere år sammen med Otto Sinding, blant annet da begge var teatermalere ved Centralteateret i Oslo. Sinding var nok også den av 16 BODØ:KUNST De malte Bodø 17

11 sine lærere Henrik Backer følte seg mest knyttet til. Muligens fordi de delte en kjærlighet til Bodø og det nordnorske landskapet. Henrik Backer kom da også tilbake til Bodø gjentatte ganger fra1890-årene og utover. I 1895 fikk han for eksempel i stand en større kunstutstilling i byen, den første vi vet om. Han fikk også ansvaret for en omfattende fargerestaurering da Gottfried Ezekiels malerier ble flyttet inn i nytt hus. Tilpasningen til det nye rommet ble gjort gjennom å skjære ut og lime sammen deler av de Et av Henrik Backers malerier med motiv fra Bodøsjøen med utsikt mot Sandhornet. Henrik Backer ( ) bodde i Bodø fra , hvor faren drev verdens første fiskerifagskole. Han var senere flere ganger tilbake i Bodø hvor han malte en rekke bilder fra blant annet fra Bodøsjøen og dette fra Hernes. Han malte i flere år sammen med Otto Sinding. Backer var en dyktig landskapsmaler. Han etablerte kunstnerkolonien Paletten på Hernesmyrene, der navn som Otto Sinding, Thorolf Holmboe, Torger Torgersen, Carl Lange og Alexander Jørgensen vanket. 18 BODØ:KUNST De malte Bodø 19

12 Alexander Jørgensen ( ) var født i Bodø hvor han levde mesteparten av sitt liv og han malte en rekke bilder med motiver fra hjembyen sin. Jørgensen tilhører i dag de glemte malerne. I Nordland har han malt en rekke store marinebilder. Mange av disse gikk tapt under bombingen av byen i Sine siste år bodde han i Ormen Lange i Bodø, og tok på seg tilfeldige oppdrag for å holde liv i seg. Bildet her viser et sommerlandskap i Bodø. opprinnelige malte lerretstapetene. Sånn sett kan man si at det var Henrik Backer som skapte det vi i dag kaller Ludvig Filip-rommet. DEN FØRSTE KUNSTNERKOLONIEN De periodene Backer var i Bodø bodde han i Paletten, Bodøs første kunstnerkoloni. Paletten var et lite hus som lå ytterst på Hernes, og den var et samlingssted for byens kunstnere og halvkunstnere. Der bodde også maleren Torger Torgersen og kokken, pianisten og maleren Carl Lange. Blant faste gjester var sakførere Olaf Moen, som var en habil maler, og mange av de kunstnere som kom nordover for å male lyset og landskapet. Palettens beboere og gjester søkte å leve et mest mulig bohemaktig liv, etter mønster fra Christiania. De levde fra hånd til munn ut fra hva de maktet å selge og noen milde gaver fra «beundrere». Til tider satte de Bodø på ende med sine innfall og streker, blant annet hadde de en tid en smågris kalt «Lars Hernes», som de tok med til byen i bånd og behandlet som en hund. Den eneste kvinne som hadde mer eller mindre fast opphold på Paletten var Henriks søster, sangerinnen Freddie Backer. Hvert år holdt hun en romansekonserter akkompagnert av Fridthjov Anderssen, en annen av Palettens faste gjester. Fridthjov Anderssen er i dag mest kjent som komponist og musiker, men den unge Fridthjov viste også interesse for, og evner innen, bildende kunst. Han produserte en lang rekke tegninger og senere akvareller med motiver fra fjæra og fjorden. Etter hvert utviklet han en sterk og kompetent sans for perspektivet, og en presis billedlig utforming ned i den minste detalj. Han prøvde seg også som portrett- og karikaturtegner, bilder han gjerne skrev små dikt til. Som ung 20 BODØ:KUNST De malte Bodø 21

13 Alexander Jørgensen. Landsetting i Bodøsjøen, med Sandhornet i bakgrunnen. virker det som om Fridthjov Anderssen lekte seg med ulike uttrykksformer, litt usikker på hva han skal velge, før det blir musikken. Men selv om han ikke valgte en karriere som bildende kunstner, tegnet og malte han hele livet. DEN GLEMTE MALER En annen i kretsen rundt Paletten var maleren Alexander Jørgensen. Han ble født i Bodø i 1872, og på slutten av 1890-årene studerte han i Oslo under blant annet Christian Krogh og Harriet Backer. Han kom særlig tett på Harriet, og det har vært spekulert i at han var med på å male enkeltfigurer i noen av hennes bilder. I 1902, 30 år gammel vendte han tilbake til Bodø. Han ble fort en kjent figur i bybildet, der han høyreist med lerret og staffeli under armen strenet gjennom gatene. Jørgensen var en dyktig kolorist og en nasjonalromantiker med en særlig sans for kystmiljøene. Han var også en meget habil portrettmaler, både i blyant og olje. Under sine år i Bodø fikk han stor innflytelse på unge malere som Ola Abrahamsson og Jens R. Nilssen, som også var blant hans omgangsvenner. Til tross for denne innflytelsen, og at Alexander Jørgensen var svært produktiv og solgte godt over hele landet, kalles han i dag gjerne «den glemte maler». Det har flere grunner. Han døde alt i 1922, bare 50 år gammel. Han stilte aldri ut i sin hjemby. Svært mange av de Jørgensen-bildene Bodøfolk hadde på veggen gikk tapt under bombing i Det gjorde også de mange dekorasjonene av sentrale bygg i Bodø han hadde utført. KARIKATURTEGNEREN Paletten var også stedet der Jens R. Nilssen først møtte Alexander Jørgensen. Nilssen ble født i Lofoten i 1880, men flyttet som ung til Bodø der faren fikk jobb som lærer. I 1890-åra jobbet Jens R. som malersvenn, og alt da tegnet han karikaturer. Han fikk etter hvert sin egen utstilling i et butikkvindu med karikaturer av Bodøs kjente menn og en del byoriginaler. Så gode var tegningene at folk stimlet til og skapte oppløp foran vinduene. Så ille ble det at politiet til slutt nektet Jens R. å stille ut sine bilder, fordi de førte til «offentlig uro». Dessverre er alle disse tegningene tapt, men de var kjent for sin store portrettlikhet, Adelsteen Normann med motiv fra Kvig på Landegode med utsikt mot Nordsida. dog alltid med en liten vri. Rundt 1900 flyttet Nilssen til Oslo, der han gikk på Kunst- og håndverksskolen. Deretter reiste han til Krøyers malerskole i København. Jens R. var representert med malerier på Høstutstillingen i både 1905 og 1907, men ble fort kjent primært som karikaturtegner en av Norges aller største gjennom alle tider. Han illustrerte også bokomslag og barnebøker. Jens R., som ble hans faste signatur, er likevel mest kjent som skaper og første tegner av serier som Smørbukk, Tuss og Troll og Hauke-patruljen. Selv om det var tegninga som ga ham et levebrød, fortsatte Nilssen også å male, da mest som en hobby han kunne dyrka i sommerferiene. De som har sett disse maleriene, mener han kunne nådd svært langt også som maler, om han hadde valgt den kunstnerbanen. DEN STØRSTE? En som aldri ble en del av kunstnerkolonien på Hernes er han som i dag ofte omtales som Bodøs 22 BODØ:KUNST De malte Bodø 23

14 Eilert Adelsteen Normann ( ) var fra Vågøya i Bodin. Var i sin tid Bodøs store kunstner ute i verden, og en av Norges mest kjent og etterspurte romantikere. En egen stiftelse i hans navn finnes i Bodø, en bauta på Løp hovedgård og et permanent galleri i den gamle fylkesmannsboligen i Bodø. Den inneholder en relativt stor samling bilder av hans omfattende produksjon. Han er særlig kjent for sine store, dramatiske fjordlandskap. Her ser vi Adelsteen Normanns bilde av Børvasstindene. 24 BODØ:KUNST De malte Bodø 25

15 største maler gjennom tidene. Eilert Adelsteen Normann ble født i 1845 på Vågøya i Bodin, som sønn av en av Saltens rikeste jekteskippere, Johan Normann. Adelsteen var påtenkt som sin fars etterfølger, og ble som svært ung sendt på skole i Trondheim. Da han var 14 år gammel døde faren og etterlot sin sønn mye penger. Disse brukte han på gymnasutdanning i Bergen, før ferden gikk til København og en høyere handelsskole. Det var her den unge Adelsteen for første gang se seriøs malerkunst, og den inspirerte ham til å avslutte sin utdanning, og reise til Düsseldorf og kunstakademiet der. Han var en dyktig elev og i 1878 fikk han 33 år gammel et av sine bilder med på verdensutstillingen i Paris. Han fikk jevnt over gode anmeldelser og ble regnet som et stort talent. Han bodde fremdeles i Düsseldorf, men reiste hyppig hjem til Norge for å finne motiver til kunsten sin. På studiereisene nordover laget han skisser som han hjemme i Düsseldorf og etter hvert Berlin brukte til å komponere landskapsbilder i stort format beregnet for salg til et europeisk publikum. Vår tids kunstkritikere har sjelden vært positive til Normann, og omtaler gjerne han store produksjon av fjord- og midnattssolmalerier som klisjepreget. Slik var det ikke i hans samtid. En av historiens fremste, norske kunstkritikere Jens Thiis skrev i 1904 om Adelsteens kunst: «Det er ikke at undres over, at disse grovt effektfulle, flot og bredt malte og særdeles dekorative kollosalbilder har vakt beundring på de store europeiske udstillinger. Og det er rimeligt at Adelsteen Normann er viden kjent som maleren af midnatsolens land. Mere end nogen anden norsk maler har utvilsomt Normann bidraget til at lede turiststrømmen ind over sit fædreland». MUNCHS FØDSELSHJELPER I dag er Normann ut over Bodø og Nordland mest kjent for sitt forhold til Edvard Munch. Det var nemlig Adelsteen Normann som i 1892 sørget for at Munch fikk sin første, etter hvert svært omtalte, utstilling i Berlin. På gjennomreise i Oslo i 1892 hadde Normann sett Munchs utstilling av 50 malerier og 10 trykk. Den gjorde et sterkt inntrykk, så da Normann kom hjem til Berlin brukte han sin posisjon i «Verein Berliner Künstler» til å foreslå at kunstforeningen inviterte Munch til Berlin. Utstillingen åpnet den 5.november 1892, og vakte enorm forargelse blant både kunstforeningens medlemmer og det vanlige publikum. En kritiker skrev: «Det er ingen grunn til å bruke ord på Munchs bilder, fordi de ikke har noe med kunst å gjøre». «Formløst», «brutalt», «rått» og «gement» var ord andre brukte. Bråket førte til et ekstraordinært møte i Kunstverein, der det med 195 mot 120 stemmer ble besluttet å stenge utstillingen. Denne utstillingen i Berlin er antakelig den enkeltbegivenhet som har spilt størst rolle for at Edvard Munch i dag er vårt klart største og mest internasjonalt kjente kunstner. En utstilling Munch altså kunne takke Adelsteen for. Munch selv var fullstendig klar over dette, og omtale senere konsekvent Normann som «gentlemannen Adelsteen Normann». Det har vært spekulert mye i hvorfor den tradisjonelle naturalisten Adelsteen Normann hjalp Munch, som nærmest må ses som hans kunstneriske motpol. I standardverket om Edvard Munch fra 1977 skriver Munch-eksperten Ragna Stang «hvorfor nettopp han (altså Normann) skulle bli Munchs fødselshjelper, er og blir et mysterium». Men det er kanskje ikke så merkelig likevel. For det første var de to landsmenn, i en tid med sterkt voksende norsk nasjonalfølelse. Normann hadde også tidligere hjulpet fram norske kunstnere, som Gunnar Berg og Ole Juul, hans egen fetter. Normann var også en av de norske kunstnerne som var best orientert om sin samtids kunstverden. Hvert år siden 1882 hadde han deltatt med sine bilder på Salongen i Paris, og hadde der observert alle de nye retninger innen billedkunsten. Selv om han malte i en helt annen stil, kan dette ikke ha unnlatt å påvirke ham. Man må heller ikke glemme at Normann på den tiden var relativt ung, og definerte seg selv som en av de unge, noe han understreket i et intervju med Verdens Gang om episoden mange år senere: «Da som nu var det strid mellem de gamle og de unge. Jeg hørte jo til de unge den gang». WIGDELS MALERSKOLE Adelsteen Normann døde i 1918 av spanskesyken som en meget rik mann. Han regnes i dag som Bodøs mest kjente maler, men hadde egentlig liten innflytelse på det lokale kunstmiljøet. Til det var han for mye borte, og dette er et poeng som ble understreket av Ivar Orestad da han i Nordlandspostens jubileumsutgave 1.oktober 1937 ga et riss av Bodøs kunsthistorie de siste tiårene. Andre hadde større lokal betydning, blant dem Michaloff Wigdehl. Han kom fra Gildeskål og fikk sin kunstutdanning ved Kunstakademiet i Stockholm og hos Harriet Backer i Oslo. Igjen ser vi hennes tette bånd til Bodø-kunstnerne, antakelig et resultat av hennes familietilknytning til Henrik. Harriet Backer sa om nettopp Wigdehl, i et intervju med Aftenposten i 1920: «Han er i sin kunst i besiddelse af en rent ubegribelig naivitet, men den er egte, og derfor virker den saa bedaarende. Han er en fin og følsom maler, fuld av yndefulde tanker og indfald». Michaloff Wigdehls studie av en bodøgate, kalt «Parti af Bodø». Wigdehl bodde aldri fast i Bodø, men besøkte byen mange ganger i kortere perioder. Wigdehl var litt av en original. Han gikk i åpen kappe, sommer som vinter og bredbremmet hatt, aldri vinterfrakk, og lignet en del på Fridtjov Anderssen som også gikk i kappe og hatt. Han likte dessuten å sjokkere folk, så i begynnelsen ble han sett med et noe skeptisk blikk av bodøværingene. Men han solgte mange bilder, fikk flere venner og gode anmeldelser. Kunsthistoriker Joh. E. Brodahl, som var lærer ved den høyere skole i Bodø skrev for eksempel i Nordlandsposten etter en av hans utstillinger: «For eiendommelig er Wigdehl. Eiendommelig er hans liv bare det at han kom saa sent til som kunstner. Saa sent at Gerhard Munthe tillot sig en munterhet 26 BODØ:KUNST De malte Bodø 27

16 Thorlolv Holmboes bilde av skarv, også dette med Fugløya som bakgrunn. Thorolv Holmboe ( ) var født i Vefsn og hadde en stor og variert produksjon. Hans malerier av nordlandsnatur med sjøfugler er utvilsomt en gjenganger i hans mangfoldige motivkrets. Holmboe hentet mange motiver fra Bodø, særlig har Fugløya i Gildeskål - sett fra Bodø - inspirert han. Han malte en rekke bilder av dette landskapet med nordlandsbåter og gjerne sjøfugler i forgrunnen. Holmboe var en allsidig kunstner og lagde også motiver til kort, telegrammer, festblanketter, ullpledd til hurtigrutene, vaser for Porsgrunns porselensfabrikk etc. Her ser vi hans bilde av en frisk seilas på Saltenfjorden. Thorolv Holmboes tegning av et tjeldepar i flukt, hentet fra hans bok «Søfugl». om ham, «at han hadde en sørgelig lang fremtid bak sig». Men det later til at der var igjen adskillig av fremtid foran ham ogsaa. Det viser det resultat han nå presenterer for os i de Jakhellnske lokaler dernede ved torvet. Som Hamsun er Nordlands uregneste moderne digter, er Wigdehl Nordlands uregneste moderne maler...». Wigdehl holdt også malerskole i Frams gamle kinolokale, med elever. Det var fryktelig kaldt i skolerommet, forteller hans elev og biograf Kathinka Jenssen. Undervisninga foregikk tre ganger i uka til utpå våren. Jenssen beskriver Wigdehl som en blid og tålmodig lærer, men også streng når det var nødvendig. På våren mente han at elevene møtte ut i naturen og prøve seg der. Hele skolen toget deretter opp Storgaten. Jenssen skriver: «Wigdehl i teten med sin berømte hatt og en vindjakke som strålte i alle palettens farger. Og så alle vi elevene etter med stor oppakning av malersaker, mer eller mindre lattermilde. Det var sikkert et selsomt opptog». Ved semesterets slutt ble det så en elevutstilling, til glede for byens innbyggere. KRIG OG NEDGANG Året etter, året 1914, var et år preget av enorm framtidstro. Hele verden var glødende optimistisk, ikke minst Bodø. Rundt 1905 hadde det skjedde et nytt generasjonsskifte i byens næringsliv og politikk, 28 BODØ:KUNST De malte Bodø 29

17 Den maler som, ved siden av Adelsteen Normann, antakelig har malt flest bilder med motiv fra Bodø og omegn. Holmboe var født i Vefsn i 1866, men familien flyttet etter hvert til Tromsø, der han vokste opp og der faren var med på å stifte Tromsø Kunstforening. Da Thorolf begynte å ta timer i akvarellmaling og uttrykte et ønske om å bli kunstner, fikk han da også sin fars fulle støtte. I årene studerte han under Hans Gude i Berlin, som den gamle mesters siste elev. Han fikk etter hvert en svært stor og variert produksjon, gjerne med motiv fra nordnorsk natur. SAVIO OG ESPOLIN En av de yngre og mer uetablerte som kom til Bodø på denne tiden var John Savio. Han var født i Sør-Varanger, og kom til Bodø i 1919 for å gå på gymnaset. Det gikk ikke bra. Savio brydde seg lite om skolen, og strøk til eksamen. Om Savio ikke likte skolen, elsket han å tegne. Han gikk rundt i byen og solgte sine bilder for 40 øre stykket. Savio, som selv var same, knyttet også kontakt med lokale samer som trakk ned til Bodømyrene med reinen sin. Det medførte en del fyll og spetakkel, illustrert av Savio i sine tresnitt. Mens han gikk på gymnaset i Bodø bodde han hjemme hos boktrykker Chr. Pettersen, eieren av Nordlandsposten. Kanskje var det her han fikk innsikt i ulike grafiske teknikker, og så muligheten for å masseprodusere sine bilder. Siden han hadde strøket til eksamen sendte familien ham raskt videre til Oslo og Ragna Nielsens private gymnas. Skolegangen i Oslo gikk ikke så mye bedre, men etter hvert kom han inn ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, med Axel Revold som lærer. Savio kom senere en rekke ganger Side 27: Arne Jørgensen, gateliv i Bodø. John A. Savio, tresnitt med Børvasstindan som motiv. samtidig som nasjonen fikk sin frihet. For første gang vokste det fram i den alminnelige bevissthet ideen om Nord-Norge som likeverdig med resten av landet. Krigen kom derfor som et sjokk, men stemninga var rolig. Få trodde den vil ramme Norge hardt, kanskje kunne til og med et land med så mye skipsfart, malm og fisk tjene på krigen? Dessuten kunne den jo ikke bli langvarig? Det ble den, og både krigen og de første årene etterpå var ingen glansperiode for kunstlivet i Bodø. De store navnene fra 1890-tallet hadde flyttet, eller var som Alexander Jørgensen døde og de nye var ennå unge og ferske. En av de etablerte som besøkte Bodø en rekke ganger på denne tiden, var Thorolf Holmboe. tilbake til Bodø, blant annet hadde han en fast modell som bodde i byen. Hun går igjen i en rekke svært sensuelle aktbilder. Han benyttet også sjansen til å selge nye tresnitt, men nå hadde prisen gått opp fra 40 øre til 5 kroner. En annen som kom til Bodø i 1919 var Kaare Espolin Johnson. Han kom fordi hans far var blitt politimester i Salten, og de bosatte seg i tjenesteboligen Fredensborg, et av byens mest ærverdige hus. Det ble en tung tid for en sterkt synshemmet 12-åring med finnmarkdialekt. Kaare ble mobbet av de andre barna, og kalt Brille-Jesus. Men han likte naturen, og var særlig fascinert av utsikten til Børvasstindan, Landegode og i det fjerne; Lofotveggen. En dag la et strømbrudd under en vinterstorm Bodø i mørke, og et stearinlys begynte å kaste skygger over tegneboken som lå framme. Kaare rev løs et ark og holdte det inn til flammen slik at det ble dekket med sot. Han lånte en stoppenål av sin mor og begynte å skrape i det svarte. Slik skapte han en ny måte å 30 BODØ:KUNST De malte Bodø 31

18 tegne på, som han senere skulle gjøre til sin egen, en tegnestil født i Bodø under et strømbrudd. Han fikk også lære mer tradisjonelle metoder, blant annet gjennom Bjørn Smith-Halds malerskole på Grand hotell. Smith Hald var en anerkjent norsk kunstner, som i flere perioder holdt malerskoler rundt om i Norge. Skolen inspirerte Kaare og 17 år gammel lagde han et detaljrikt bilde av alléen med bjørk og sibirsk lerk foran Fredensborg. Men han skjønte raskt at oljefarger og hans dårlige syn var en dårlig match. Dårlig var også farens hjerte, og i 1926 tvang det ham til å gå av og ta med familien sørover. Kaare fikk der sin kunstneriske utdannelse, som Savio ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, under Axel Revold. Kaare flyttet aldri tilbake til Bodø, men fikk etter hvert en sterk tilknytning til Lofoten og Kabelvåg, der han etter hvert fikk sitt faste galleri. Ingerid Marie Schjølbergs portrett av sin egen far Ragnar Schjølberg. DE UNGE, LOVENDE En som ble i Bodø var Arne Jørgensen. Også han elev ved Smith-Halds malerskole, men i motsetning til Espolin var han født midt i byen, i Der fikk han tidlig inspirasjon fra sin onkel, Alexander Jørgensen. Arne tilbrakte mange timer i hans atelier, der de to malte sammen. I Orestads foran nevnte jubileumsartikkel heter det at Arne Jørgensen har «en utpreget fin koloristisk sans», som sin onkel. Jørgensen hadde ingen formell kunstutdannelse, og kombinerte malingen med inntektsbringende arbeid fra et dekorasjonsbyrå han eide. Orestad beklaget i sin artikkel at han var blitt «altfor sterkt» opptatt av dekormaling av økonomiske årsaker, selv om han utførte dem med «kunstnerisk dyktighet». Orestad var åpenbart en stor beundrer, men 32 BODØ:KUNST Eirik Rasmussen, gatebilde fra Bodø sentrum. De malte Bodø 33

19 Eirik Rasmussen, klippfisktørking på bergene utenfor Bodø. ønsket at det kunne ordne seg slik at Jørgensen fikk dratt ut og studert under en ordentlig god lærer. Kombinert med hans «utvilsomme begavelse og lykkelige innstilling» kunne man da forvente seg «noget ut over det almindelige», skriver Orestad. En annen kunstner som nevnes av Orestad er Ingerid Marie Schjølberg. Hun ble født i 1895 som det eldste av den nordnorske industrigründeren Ragnar Schjølbergs seks barn. Hun ble tidlig glad i å tegne og male, og gikk på Statens Kunstakademi i årene Der studerte hun under Christian Krogh og Halfdan Strøm, og debuterte på Høstutstillingen i Hun giftet seg etter hvert med legen Jørgen Bang Quisling, Vidkuns Quislings yngre bror, og tok hans etternavn. Ingerid Schjølberg Quisling døde i 1938 av hjernesvulst. Orestad trekker også fram Ola Abrahamson. Han var ikke født i Bodø, men kom dit som treåring i Selv om han 25 år gammel forlot byen igjen, forble han i sin kunst tett knyttet til Bodø. Dette kom til uttrykk ved mange motiver fra Nord-Norge, og i 1949 ble han utnevnt til Bodø Kunstforenings første æresmedlem. KRIGEN OG DENS FØLGER Orestad er i sin artikkel fra 1937 betinget optimistisk på vegne av Bodøs framtid som kunstby. To av dem han har forhåpninger til er Eirik Rasmussen og Leonhard Blix. De viser stort talent, men trenger ennå tid til å utvikle sin teknikk og finne sin egen stil. Det er en tid verken de eller andre Bodø-kunstnere skulle få, i hvert fall ikke på kort sikt. 9.april 1940 ble Norge invadert av tyske tropper, og både kunstnere og andre fikk annet å tenke på. Bombingen den 27.mai la store deler av byen i ruiner, og ødela Oscar Bodøgaards maleri av Bodin Kirke. mange kunstverk folk ikke hadde rukket å flytte i sikkerhet. Sakte begynte oppbyggingen av byen, og for folk flest ble det en tid preget av trangboddhet og varemangel. Det betydde ikke at kulturlivet gikk i stå. Snarer tvert om. Det var stor interesse for ulike kulturarrangementer og byens malere fortsatte å male. Blant dem Arne Jørgensen, som laget flere malerier av en krigsrammet by. Jørgensen var også sentral i en alvorlig NS-etterforskning, etter at flere plakater med antinazistisk innhold var blitt hengt opp over hele byen. Plakatene var laget med en type lakk politiet mente Jørgensen hadde tilgang til, og på papir tegnere ofte brukte. Men etter en nærmere sjekk ble anklagene droppet, blant annet fordi man mente Jørgensens arbeider hadde en helt 34 BODØ:KUNST De malte Bodø 35

20 annen kvalitet enn hva plakatene avslørte. Bodø fikk også nye kunstnere i disse årene. I 1943 hadde en ung Oscar Bodøgaard sin første separatutstilling i Frelsesarmeens lokaler, der han stilte ut 50 malerier, 10 akvareller og flere tegninger. Utstillingen ble en stor suksess, alle bilder ble solgt og Nordlandsposten var begeistret. Både over hans og andre unge Bodø-maleres bilder: «Når man tar i betraktning deres ungdom og at det her dreier seg om amatører, må man si at flere av dem har drevet det ganske langt. De unge spirer har krav på oppmerksomhet». En av de viktigste aktørene i arbeidet med å holde kunstinteressen og kunstnerlivet oppe gjennom okkupasjonsårene var Sofie Jakhelln. Hun var født i 1871 og kom fra Ytterøy i Nord-Trøndelag. Hun var gift med Christian A. Jakhelln, og ble tidlig en viktig kulturpersonlighet i Bodø, blant annet som leder i husflidslaget og en rekke andre lag og foreninger. Hun var også en ivrig maler, og rett før Bodø ble lagt i ruiner malte hun et av de siste bilder av byen, sett fra lufta. I 1946 var hun, sammen med blant annet Ivar Orestad og Arne Jørgensen med på å stifte Bodø kunstforening, og dermed er vi klar for neste kapittel i Bodøs kunsthistorie. Oscar Bodøgaards maleri kalt «Hytte i storm». 36 BODØ:KUNST De malte Bodø 37

21 KILDER: Steinar Aas: Forvandlinga, Bodøs historie bind 3, Fagbokforlaget Arnt Bakke/Haavard Hanssen: Fridtjov Anderssen, Sundem Oscar Berg: Alexander Jørgensen. Den «glemte» Bodømaler, Bodøboka Marie Bjørnslie: Folk og hus i gamle Bodø, Forlaget Gamle Bodø Axel Coldevin: Bodø By , Bodø commune Knut Dørum: Byen blir sentrum, Bodø s Historie, bind 2, Akademika forlag Gunnar Danbolt: Norsk kunsthistorie, Det Norske Samlaget, De malte Nordland, utstillingskatalog, Galleri Bodøgaard Turid Følling Eilertsen: Bodin kirke 750 år, Lofotboka forlag 1990 Gunnar Engegård: Kunst og kunstnere i Bodø, katalog Bodø bys jubileumsutstilling Karl Erik Harr: En blodig solstripe maleren Adelsteen Normann, Bodøboka Karl Erik Harr: Der skreg en fugl, Cappelens Eirin Holberg/Alan Hutchinson: Lenge før byen, Bodøs historie, bind 1, Tapir 2009 Trond M. Indahl: Ludvig Filip-rommet, Nordland fylkesmuseum årbok Kathinka Jenssen: Michaloff Wigdehl, Tiden Axel Edvard Johansen: Adelsteen Normann, Bodø Kunstforening Jan Dagfinn Monssen (web): Lokalhistorie, Hans Nerhus : John Andreas Savio : same og kunstner : en monografi, Form og farge, 1982 Nordnorske bilder og bilder av Nord-Norge, Nordnorsk Kunstmuseum Norsk kunstnerleksikon: Ivar Orestad: Bildende kunst i Bodø, Nordlandsposten Bjørn Tore Pedersen: Adelsteen Normann Norges fjordmaler, Andresen&Butenschøn Bjørn Tore Pedersen: Lengselen billeddikter, Pax BT Pedersen: Himmellys, Odds Interbok Birgitta Östlund: Pelle Molin Minnesutställning Västnorrlands läns Bildningsforbund BODØ:KUNST BODØ:KUNST

22 BODØ KUNSTFORENING 70 ÅR - ET HISTORISK PERSPEKTIV Bodø kunstforening kan i år speile seg i sin 70 år gamle historie og som en del av en større nasjonal historie, om de eldste rene institusjoner for billedkunst i Norge. 1 De aller første kunstforeningene i Norge ble etablert mellom , i Christiania, Bergen og Trondheim. Bodø Kunstforening ble etablert av entusiaster like etter krigen i 1946, i en periode hvor det ble stiftet mange nye foreninger rundt om i norske byer. Formålsparagrafen bar budskapet om at Foreningens mål er å fremme interessen for og kjennskapet til god kunst ved å arrangere utstillinger og foranstalte foredrag m.v. 2 De aller første utstillingene ble vist i Nordlandsmuseets loftetasje. Opptakten til den i dag så velkjente Nordnorsken (Den Nordnorske Kunstutstilling) var en utstilling med Nordlands kunstnere høsten Den årvisse turneen med Bodø Kunstforening som ansvarlig arrangør, ble en viktig katalysator for kunstformidling i landsdelen. Da den Nordnorske kunstutstilling 1975 ble arrangert for 30. gang turnerte den til 16 steder i hele landsdelen. Behovet for å styrke samarbeidet om kunstformidlingen i landsdelen ble tydelig gjennom det pågående arbeidet. I forbindelse med åpningen av jubileumsutstillingen ble det arrangert et seminar for kunstforeningene i Nord-Norge. På agendaen stod samarbeid om kunstformidling i landsdelen, hvor en tidligere ide om SKINN (en samorganisasjon) ble tatt opp og førte til at etablering ble realisert høsten Bodø Kunstforening hadde som mange av de nystartede foreninger mål om å bygge en kunstsamling. Ambisjonen var å opprette et fast kunstgalleri. Det første kunstverket til samlingen ble innkjøpt allerede i 1949, etter et år med gode driftsresultater. Daværende styreformann Einar Dyvik uttalte at I det foregående år har våre arrangementer stort sett båret seg, og foreningen har derfor nu kunnet gå inn for en oppgave som vi anser for å være av den største betydning for byen og de nærmeste distrikter Her lå det en tydelig intensjon om at Bodø Kunstforening skulle bidra til å skaffe byen og regionen en kunstsamling. Da kunstforeningen feiret 60 år i 2006 ble historien skrevet i perspektiv av kunstforeningens faste galleri. I forbindelse med markeringen beskrev kunstsosiologen Dag Solhjell et tenkt scenario for hva som hadde skjedd dersom Bodø Kunstforening i 1970 hadde fått statlig støtte til sin kunstsamling, en støtte betinget av like stor støtte fra Bodø kommune og andre lokale krefter. Solhjell skrev følgende: Den (Kunstforeningen) ville da i løpet av noen år hatt en kunsthistoriker som daglig leder, mye større innkjøpsmidler, store og kanskje nybygde lokaler, en fast utstilling av historisk og samtids kunst, en kunstpedagog som betjente både det vanlige publikum og skoleklasser, en konserveringstjeneste, og et nettverk med andre kunstmuseer som bragte deres utstillinger til Bodø og Bodøs utstillinger til dem 5. Men slik ble det ikke. Kunstforeningene ble holdt utenfor statlige støtteordninger, da slike ble opprettet for museene. Fraværet av statlige støtteordninger til regionale kunstsamlinger har ført til at de fleste kunstforeningene har overlatt ansvaret for sine kunstsamlinger til sin kommune, men selv opprettholdt ansvaret for de vekslende utstillingene. 6 Bodø Kunstforening har derimot valgt å beholde ansvaret for sin kunstsamling, en av de største som er i en kunstforenings eie. BODØ KUNSTFORENING - EN NY ÆRA ETTER 1990 De strategiske valgene det første styret gjorde ved oppstarten av Bodø Kunstforening med etablering av en fast samling og Den Nordnorske Kunstutstillingen, har vært en viktig bærebjelke i 70 års formidlingshistorie. Statstilskuddet til Den Nordnorske kunstutstilling (etterhvert overført til forvaltning av Nordland fylkeskommune) har vært et avgjørende økonomisk fundament i den videre oppbyggingen av kunstforeningen. Kunstforeningen gikk inn i en ny æra, da de fikk egne lokaler i Tollbugata i 1992, ved hjelp av kommunalt tilskudd til husleie. Etter etableringen her lå forholdene til rette for å bli en del av Norsk kulturråds tre-årige Pilotprosjekt for utvikling av formidling til barn og unge. Prosjektet dannet grunnlaget for en fast intendantstilling f.o.m. 1997, gjennom fast driftstøtte fra Bodø kommune. Det ble en milepæl med endring fra frivillig arbeid til ansatt faglig personale. Det lå en forutsetning for dette kommunale tilskuddet, at det skulle gis et formidlingstilbud til barn og unge. Den tidligere sekretærfunksjonen for Den Nordnorske kunstutstilling ble utvidet og stillingen omgjort til en kombinasjon med en formidlingsstilling i Med bortimot to årsverk ble Bodø Kunstforening en del av gruppen av norske kunstforeninger, som fikk en definert status til forskjell fra de mer amatørmessig drevne kunstforeningene 7. En del av denne utviklingen besto også i å satse på kunstbutikken med salg av kunsthåndverk og grafikk. Den lå i tilknytning til visningslokalene. Tanken var å få opp salget for å øke egeninntektene. På 2000-tallet ble Bodø kunstforenings kjerneoppgaver nå utvidet fra produksjon og turné av Den Nordnorske kunstutstilling, utstillingsvirksomhet i galleriet, og forvaltning av kunstsamlingen til også å omfatte formidling av kunst til barn og unge, samt drift av kunstbutikken. Samlet sett utgjorde det et stort driftsansvar. I tillegg til krav om faglig kompetanse og et langsiktig økonomisk perspektiv for å kunne opprettholde et slikt tilbud på permanent basis. Finansieringen av drift gav nye finansielle utfordringer. Arbeidsvolumet for drift stod ikke i forhold til den offentlige samlede tilskuddet til kunstforeningen og Den Nordnorske Kunstutstillingen. Uforutsigbare salgsinntekter gav ikke tilstrekkelig avkastning. I 2005 flyttet kunstforeningen til et større og mer funksjonelle lokaler i Moloveien. Kunstforeningens krevende situasjon for å ivareta kjernedriften med for liten kapasitet- og økonomiske 40 BODØ:KUNST Bodø kunstforening 70 år - et historisk perspektiv De malte Bodø 41

23 rammer, tok mye fokus. I 2008 ble det arrangert en debatt i kunstforeningen under tittelen Kunstformidling i krise. Hvor sentrale spørsmål bl.a. var: «Er systemet for kunstformidlingen i ferd med å bryte sammen? Hvilken løsninger finnes for Bodø Kunstforening i fremt den?» I panelet satt politikere, og representant for kunstnere og formidlingsmiljøet. 8 Saken fikk etter hvert stor oppmerksomhet i den offentlige debatten, uten at man kom frem til en langsiktig løsning. Resultatet ble å redusere antall kvadratmeter i husleie og flytting fra Moloveien til Storgata ble et faktum høsten BODØ KUNSTFORENING UTVIKLING FRA 60 TIL 70 ÅR Det er nærmere 10 år siden kunstforeningen ble omgjort fra å basere seg på 100% frivillig arbeid til en profesjonalisert drift. I lys av 70 års jubileet er det betimelig med et tilbakeblikk på hva profesjonalisering de siste 10 årene har bidratt til. Det råder ingen tvil om at Bodø Kunstforening har hatt en viktig rolle på den nordnorske kunstscenen og samtidig bidratt med et kontinuerlig utstillingstilbud til Bodø bys befolkning. Den har også vært en kunstarena som har rommet faglige seminarer og viktige debatter. Ikke minst har kunstforeningen vært en arena for gode tilbud av kunstopplevelser og profesjonell formidling av visuell samtidskunst til barn og unge. Et tiltak som har etablert seg som et grunnleggende tilbud for byens skoleelever og barnehager. I diskusjonen om profesjonalitet kommer man heller ikke utenom utstillingspolitikk, det konkrete utstillingsprogram og utforming av den enkelte utstilling. 9 I følge kunstsosiolog Dag Solhjell har det skjedd to store endringer etter 1990 tallet som har preget de større kunstforeningene. De med store kunstsamlinger har overdratt disse til selvstendige og offentlige finansierte kunstmuseer (Bergen, Stavanger, Tromsø ; Trondheim). Så skjedde det at mange av de større kunstforeningene startet å definere seg som kunsthaller. Det vil si steder med profesjonell daglig ledelse, helårig og ambisiøst utstillingsprogram, ofte med internasjonale ambisjoner hvor den daglige ledelse har ansvar og dermed stor innflytelse på utstillingsprogrammets innholdsproduksjon. Dette henger sammen med det faktum at det ble en større vektlegging av den personlige kuratorrollen hos de fleste utstillingsarrangørene. Den offentlige og ikke minst den statlige støtten er økende og flere definerer seg som kunsthaller, mens det frivillige arbeidet er mer eller mindre fraværende. En vesentlig forskjell for kunsthallene er at den forutsigbare finansieringen gir en trygghet å mulighet for spesialisering, hvor man ikke må ta hensyn til salgspotensialet. Hvordan har endringene i større kunstforeninger etter 1990 tallet preget Bodø Kunstforening? Egne lokaler sentralt i byen i 1992 og utprøving av formidlingskonsept rettet mot barn og unge var de første stegene mot profesjonalisering. Ansettelse av intendant i 1997, med tilskudd fra Bodø kommune, er den største endringen som har skjedd. Utvidelsen av personalet med en formidlingsstilling i 2001 var et viktig strategisk valg for å opprettholde et formidlingstilbud til barn og unge. Bodø Kunstforening har til forskjell fra de større kunstforeningene som har gått over til å bli kunsthaller, valgt å opprettholdt sin ordning med et kunstneriskråd og dette har vært styrende for utstillingsprogrammet. Praksisen er at kunstnere søker om utstillingsplass, samt at det heri også ligger en strategi for at lokale kunstnere skal få plass i programmet et antall ganger pr. år. Utvalget av søkere blir foretatt av et kunstnerisk råd bestående av lokale kunstnere. I tillegg kommer vandreutstillinger bl.a. fra SKINN og Nasjonalmuseet som samarbeidspartnere gjennom flere ti år. 10 Til forskjell fra mange av de andre større kunstforeningene, har Bodø Kunstforening valgt å selv forvalte sin faste samling. Kunsten som er samlet gjennom gaver og innkjøp, består i hovedsak av samtidskunst og for en stor del innkjøpt fra Den nordnorske kunstutstillingen. Samlingen gir et bilde på hva som har beveget seg i norsk og nordnorsk kunstliv i perioden innkjøpene er foretatt. 11 De siste 10 årene er det i følge kunstforeningens galleriutvalg ikke foretatt innkjøp til samlingen. På midten av 2000 tallet ble det satt i gang et prosjekt for utvikling av en ny modell for den tradisjonsrike utstillingen. Etter en treårsperiode med ulike modeller for innhold og form ble det foretatt en evaluering. Resultatet ble at Bodø Kunstforening gikk tilbake til det tidligere konseptet. Den nordnorske kunstutstillingen har fortsatt fri innsendelse fra kunstnere med tilknytning til Nord-Norge. En jury bestående av to kunstnere fra landsdelens kunstnerorganisasjon, supplert med to kunstner organisert i en annen region, foretar utvelgelse av kunstverk. DEN NORDNORSKE KUNSTSCENEN I Nord-Norge er det i dag ca. 18 kunstforeninger. Bare Bodø Kunstforening og Tromsø Kunstforening har fast ansatt personale. Sett i landsdelsperspektiv dominerer Tromsø den visuelle kunstscenen. Resultat av satsing på flere ulike nivå på feltet (kunstakademi, Kunstmuseum, profilert kunstforening, kunstvitenskap) har bidratt til at byen har landsdelens fremste kompetansemiljø innen visuell kunst. De fleste av landsdelens kunstnere bor også i Troms fylke, ifølge plan for visuell kunst i Troms Bodø fremstår med en mer lavmælt stemme på det nordnorske visuelle kunstscenen. Det vil kreve en større og sterkere felles satsning for å markere fylkeshovedstaden på det visuelle kunstfeltet. I Nordland fylke er det Lofotregionen som fremtoner den visuelle kunstscenen. Lofoten har i historisk sammenheng etablert seg som et område kunstnere reiser til for lengre eller kortere perioder, et element Lofotmiljøet har vært god til å ivareta og bygge videre på. Det har bidratt til å gi gjenklang langt utenfor Norges grenser. Fagmiljøet i Bodø danner en viktig plattform for utvikling av det visuelle kunstfeltet i fylkeshovedsta- 42 BODØ:KUNST Bodø kunstforening 70 år - et historisk perspektiv De malte Bodø 43

24 den for Nordland fylke. Et fagmiljø som samlet sett et relativt lite og diskret miljø. Det omfatter: Bodø Kunstforening/Den Nordnorske Kunstutstilling, Galleri Bodøgaard - Kunst og kultur, Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, og Se Kunst i Nord- Norge (SKINN). Stormen bibliotek har et visningsrom for visuell kunst, uten kompetanse og etablert drift. I tillegg til det institusjonelle fagmiljøet i Bodø er ett tjuetalls kunstnere bosatt i kommunen. 12 I Bodø er det i stor grad ferdig produserte utstillinger fra enkelt kunstnere eller andre tilbydende produsenter som blir vist. Bodø mangler først og fremst en produksjons-arena og visning av nyere kunstformer. Det er også avgjørende at Bodø som fylkeshovedstad har arena som oppfyller kravene til visning av historisk kunst. Dersom den visuelle kunsten skal blomstre i Bodø og tiltrekke seg flere kunstnere og kreative aktører, må forholdene legges til rette for profesjonelle visnings- og produksjonsmuligheter. Det må skapes rom for et breddeperspektiv - fra den tradisjonelle til avant-garde kunsten. Dette vil kunne gi Bodø som fylkeshovedstad en tydelig posisjon på visuelle kunstfeltet og tiltrekke seg ytterligere kompetanse og ressurser. Det vil kunne generere ringvirkninger i fylket og landsdelen for øvrig, og ikke minst stimulere publikum og å gi kunstnere i regionen bedre og mer attraktive arbeidskår. Fylkeshovedstaden vil dermed kunne fremstå som en mer attraktiv by å bo i for kunstnerne og kulturarbeiderne. Bodø Kunstforenings rolle, strategi og perspektiver fremover vil være avgjørende i forhold til å bidra til å danne en faglig plattform for et samlet lokalt fagmiljøet, styrke og løfte det frem. Bodø 23 februar 2016 Eva Skotnes Vikjord Kunsthistoriker /daglig leder i Se Kunst i Nord-Norge (SKINN) 1. Dag Solhjell, artikkel Kunstforeninger som kunstsamlere - et historisk perspektiv, katalog Bodø Kunstforening 60 år s Pia Lidvall, artikkel Bodø Kunstforening 60 år -Med fokus på det faste galleri - og en samlings tilblivelse, katalog Bodø Kunstforening 60 år s Korrespondanse Bodø Kunstforeing v/bjørg Måseide til Kunstforeningen ei Nord-Norge, Pia Lidvall, artikkel Bodø Kunstforening 60 år - Med fokus på det faste galleri - og en samlings tilblivelse, katalog Bodø Kunstforening 60 år s Dag Solhjell, artikkel Kunstforeninger som kunstsamlere - et historisk perspektiv, katalog Bodø Kunstforening 60 år, 2006 s Dag Solhjell, Haugesund Kunstforening i et nasjonalt og historisk perspektiv, 2012 s Dag Solhjell, Haugesund Kunstforening i et nasjonalt og historisk perspektiv, 2012 s.5 8. Program for debatt 11. November 2008, Kunstformidling i krise, Bodø Kunstforening Molloveien Dag Solhjell, Haugesund Kunstforening i et nasjonalt og historisk perspektiv, 2012 s Statutter for Bodø Kunstforening 11. Kristi Gullowsen, artikkel Det Faste Galleri - et blide på norsk kunst de siste 60 år.s. 31, katalog Bodø Kunstforening 60 år. 12. Eva Skotnes Vikjord, Den nordnorske kunstscenen kunstplan for visuelt rom i Stormen Bibliotek i Bodø. SOFIE JAKHELLN Sofie Jakhelln tok initiativet til etableringen av Bodø kunstforening i 1946 og var foreningens første leder. Hun ble født på Ytterøen i Trøndelag 11. juli 1871, og vokste opp på Ringve utenfor Trondhjem (senere Ringve Musikkhistoriske Museum). 26 år gammel, i 1898, flyttet hun til Bodø sammen med sin far Bergmester Bachke som var blitt enkemann og søkte nordover på grunn av arbeide. Før hun giftet seg hadde hun hatt studieopphold både i Christiania og utlandet. Anna Sofie Bachke studerte malekunst i Berlin i I sine forskjellige skrifter klaget hun stadig over at hun var skrekkelig sjenert. Samtidig var hun ikke redd for å ta friske initiativer. Hun ville lære å male og hadde malt hos Ida Schuyler i Berlin i 1890 og hos Alfhild Due i I sine erindringer skriver hun om sitt besøk i Christiania i 1898: Jeg ble tilrådet å gå til Kitty Kielland for å få råd. Da jeg kom til Kitty Kielland med bildet som var bestilt av Julius Aubert og viste det frem ba hun om å få beholde det til over søndag. For i morgen kommer Fridtjof og Eilif og Alexander til mig og jeg vil vise det til dem. Det var Nansen, Aleksander Kielland og Eilif Pettersen. Mandag kom jeg igjen og Kitty Kielland sa at de hadde sagt at bildet viste et umiskjennelig talent. Jeg var mange ganger hos Kitty Kielland som sa at hvis jeg ville overta leien av atelieret i Simonsens gård 6te etasje på Torvet, så skulle hun komme og korrigere mig. Det var 15 kroner det gjaldt. For hun hadde måttet leie atelieret 1 måned formtidlig til Harriet Backer malerskole Så kom hun opp de 6 trappene flere ganger for å korrigere, mens jeg malte Trefoldighetskirken, og det var nok hennes sikre hånd som la an farvene på himmelen og på kirken. Jeg ville aldri hatt den farven på kirken. Sofie tegnet deretter akt hos Harriet Backer, som hun syntes var en utmerket lærerinne, og som advarte henne mot å male før hun hadde lært å tegne. Hun fik så tilbud om å bli elev av Werenskjold, men stundet hjem til Bodø, hvor hun så traff sin Christian. I 1898 flyttet hennes far, bergmester Anton Sophus Bachke til Bodø. Han hadde drevet godt som bestyrer for flere bergverk og da han i 1880 ble Geshworner (bergembetsmann) i det daværende Norden- og Vestenfjeldske grubedistrikt. Han flyttet til Ringve utenfor Trondhjem hvor han ble boende til hans kjære Barbara døde i Han søkte seg 44 BODØ:KUNST Bodø kunstforening 70 år - et historisk perspektiv De malte Bodø 45

25 da til Nordlands bergmesterembede i Bodø, hvor han ble inntil Med seg hadde han et av mellombarna Sofie. I 1900 giftet den 28 år gamle Sofie, seg med stedets ordfører, den 36-årige Christian Jakhelln. Som bryllupsdag valgte de den 9. Januar 1900, den første dagen man i Bodø igjen kan se det første gløtt av solskive over fjellene i sør. Sofie Jakhelln kom fra en søskenflokk på 15, hvor 13 vokste opp. Selv om hun var et beskjedent menneske, og skrev at hun var svært sjenert, syntes hun det måtte være en selvfølge å leve opp til denne tradisjonen, justert for tidens endrede forventninger. Sofie møtte sin ektemann, den 9 åre eldre Christian Albrecht Jakhelln (III) på et Atheneums Ball i 1899 og giftet seg med han 9. Januar året etter. Hun fikk også hele syv sterke barn. Gjennom årene i Bodø, etablerte Sofie seg som ei synlig og aktiv dame. Hun stiftet Nordland kvinnelige håndgjerningsskole, noe hun fikk Kongens Fortjenestemedalje i guld for, tok initiativet til etableringen av Bodø Kunstforening, som startet i 1946 og til en forening for å skape et kulturhistorisk museum for Nordland, som siden munnet ut i institusjonen Nordlandsmuseet. Sofie var styreformann og styremedlem i disse organisasjoner, samt i Nordland Husflidsforening. Gjennom mange år skrev hun museumsspalten i Nordlandsposten, bidro til søsteren Petra Lykkes bok fra Ringve Fra mitt Barndomshjem og utga Tanker Artikler Foredrag i 1943 og Ord til etterslekten i Hun var engasjert i MRA (Moral Rearment) i Chaux og var dypt religiøs, dog i en trøndersk tradisjon, og likte samtidig både dans og spill. Sofie var ei moderne kvinne med tydelige mål om å etablere Bodø som en viktig og tydelig kulturby. I jubileumsåret 2016, er det hyggelig å løfte frem min oldemor Sofie Jakhelln, som for meg oppleves som en initiativrik og intellektuell kvinne med sterk kulturell forankring Hun har vært initiativtaker til etableringen av flere av de viktigste kulturinstitusjonene i Bodø, som fortsatt lever i beste velgående. Det er derfor gledelig å kunne ønske Bodø kunstforening til lykke med 70 års jubileet. Sofie ville nok vært stolt over at foreningen har overlevd så lenge og fortsatt er vital og i utvikling. Bodø 17. Februar 2016 Morten Chr. Jakhelln Kilder blant annet: Slekten Jakhelln Glimt av en historie av Per A H Jakhelln, samt samtaler med Sidsel Jakhelln Semb. BODØ:KUNST VERK FRA KUNSTFORENINGENS SAMLING OG LÅNTE KUNSTVERK FRA BYENS BORGERE 46 BODØ:KUNST De malte Bodø 47

26 Sofie Jakhlln. Studie av Bodø by. Oljemaleri. Kurt Jarle Arntzen. Olje/kobbertinktur. 48 BODØ:KUNST Bodø Kunstforening 49

27 Eilif Krogh. Grand holtell. Olje. Leonhard Hartvig. Utenfor en landsby i La Mancha. Olje på lerret. 50 BODØ:KUNST Bodø Kunstforening 51

28 Arne Jørgensen. Tivoli i Bodø på slutten av 1950 tallet. Oljemaleri. Hans Henrik Backer. Gateparti fra Bodø Oljemaleri. Utlånt av Eva Jørgensen, Bodø. 52 BODØ:KUNST Bodø Kunstforening 53

29 Arne Jørgensen. Blå kirke. Oljemaleri. Arne Jørgensen. Bodø havn krigsbrakker. Oljemaleri. Utlånt av Solveig Lindbach, Bodø. 54 BODØ:KUNST Bodø Kunstforening 55

30 S.A. Chrast. Ukjent. 56 BODØ:KUNST Bodø Kunstforening 57

31 H. Günther. Prof. Schyttes gate med Grand hotell. Akvarell. Marit Bockelie. Motiv fra Bodø Fargetrykk. 58 BODØ:KUNST Bodø Kunstforening 59

32 H. Günther. Grand hotell. Morten Krogvold. Foto. Bussholderplass. Der er nå Stormen konserthus. Utlånt av Arne Vinje, Bodø. 60 BODØ:KUNST Bodø Kunstforening 61

33 Knut Bry. Byfoto. Knut Bry. Byfoto. 62 BODØ:KUNST Bodø Kunstforening 63

34 Kaare Espolin Johnsen. Mor og barn. Trykk. Kaare Espolin Johansen. Sommerdag. Trykk. 64 BODØ:KUNST Bodø Kunstforening 65

35 Terje Delsett. Bodø radhus med statue av Fridthjov Andersen. Etsning/koldnål. Helmer. Motiv fra etterkrigstiden. Olje på lerret. Bildet viser den plankelagte Bankgata mellom Storgata og Dronningens gate. Utlånt av Hans Petter Haugland. 66 BODØ:KUNST Bodø Kunstforening 67

36 Hans Nordeng. Bodø Havn Oljemaleri. Rune Ingolf Hansen. Inferno. Olje på treplate. 68 BODØ:KUNST Bodø Kunstforening 69

37 Marit Bockelie. Flytebrygga Fargetrykk. BODØ:KUNST VERK FRA KUNSTNERE SOM HAR SITT KUNSTNERISKE VIRKE I BODØ 70 BODØ:KUNST

38 Agnes Reiertsen. Akryl på lerret. 100 x 100 cm. November. Arbeidene mine er abstrakte, ofte med figurative elementer i dempede farger, der arbeidsmåten er utprøving, fabulering og intuisjon. Formatet er gjerne kvadratisk, som gir ro og balanse. Jeg påvirkes og inspireres blant annet av arkitektur, naturens mangfold, menneskers samspill og hendelser i vår tid. Ane Øverås. Skulptur. 72 BODØ:KUNST Jubileumsutstilling

39 Anne Grethe Mjønes Coldevin. Maleri. 70 x 100 cm. Ikke alle fugler kan fly. Bildet handler om samtiden vår, hvor frihetsberøvelse er en del av virkeligheten for mange mennesker. 7 kunstkryp (BeinbabeII, Grønnøyd BeinKryp, SnegleBeinSvein, FasettRyggVandrer, Liten HvalTannRygg, Lite FjærdrageKryp, Storøyd LoggreKryp) i ulikt material. Tre har elgbein som hovedmateriale. De andre er laget av blant annet glass, hvaltann, frøkapsler, trebiter, sølvtråd og fjær. Anne Rita Nybostad. Skulpturer. 7 kunstkryp i ulikt material. 74 BODØ:KUNST Jubileumsutstilling

40 Are Andreassen. Kulltegning. Detalj atelier I. Form, farge, tekstur og struktur i oljemaleriet interesserer meg, og det er hva jeg arbeider med. Bildene er ikke avbildninger av virkeligheten, og de forteller ikke historier. Bildets tittel er åpen for den enkeltes egen tolkning. Bjørg Heggstad Jakhelln. Maleri. 100 x 100 cm. Høstvarsel. Enkelte dager kan et tørket og bebrillet breiflabbhau gi meining. 76 BODØ:KUNST Jubileumsutstilling

41 Evelyn Scobie. Tekst + fotografi. Ormen Lange. ET SÆRPREGET HUS i BODØ I 1918 ble det bygget et stort, langt hus, fra Prinsensgate til Rensåsgate øverst i Urtegårdsgata mot sykehuset. Bodø kommune ønsket å bygge boliger til sine ansatte, og det var delt i 8 seksjoner i 4 etasjer. Inklusiv gang og en innvendig trapp. I kjelleren var det vedbod, matbod, vaskekjeller og visstnok Bodøs første vannklosett, og garantert også det minste noensinne! I 1. etg var det stue og kjøkken med spisekammer. Det var vedovn på kjøkkenet og flott kokaovn i stuen. Fra stuen var det var utgang til hagen, med et lite repos og trapp ned til ca 100m 2 hage med redskapshus nederst. 2. etg. har to soverom med en mengde skap og pussige løsninger til å få lys inn, bl.a. gjennom et vindu (i mitt tilfelle isolert med flere årganger Tidens Tegn) mellom 1 og 2. etg Jeg blir aldri lei av å være ute i naturen, fordi den er i stadig forandring samtidig som den gjentar seg selv i det uendelige, og på så mange ulike måter at det aldri blir kjedelig. I disse bildene har jeg prøvd å gi uttrykk for min opplevelse av årstidene. Guri Moe. Mixed Media. 4 bilder montert på felles bakgrunn. 110 x 110 cm. Kretsløp. Loftet var et stort rom med to takglugger. 78 BODØ:KUNST Jubileumsutstilling

42 Harald A Lekang. Fotografi. 100 x 100 cm. Den nye byen. Bildet er fra serien URO. De fleste bildene i denne serien har blitt til i Bodøs tur/nærområder. Dette bildet viser at turområdene er under endring. Små og store spor lages av mennesker vi ikke ser, men som tydeligvis har vært der og som kanskje bor der. Harald Lien. Akryl på plate. 45 x 60 cm (m ramme ca 57 x 72 cm). Fra utsiden. «Fra utsiden» er malt i forbindelse med Bodøs 200-års jubileum. Med et skråblikk på noen av Bodøs nye prestisje-prosjekter (Scandic/Skulpturlandskap/Stormen) forsøker jeg å si noe om hvilken retning Bodø beveger seg i.» 80 BODØ:KUNST Jubileumsutstilling

43 Harriet Normann. Installasjon (2016) stol, bøker, aske. 45 x 50 x 95 cm. Momentum. Jeg arbeider med forskjellige kunstuttrykk, bl.a. bilder, hvor materialene har egen verdi og installasjoner med dagligdagse objekter. Denne installasjonen kom fram med tanke på Bodø bys 200 års jubileum. I ett NU blir vi til hele individer i møtet med andre. Kulturelt sett var barndommen min omsluttet av mennesker som hadde en sterk tilknytning til naturen, havet og fisket. Det var alltid spennende å henge over ripa i lettbåten for å prøve å se hva som befant seg nede i dypet. Ufesken ble det snakket om med skrekkblandet fryd og begrepet var en kilde til undring og fantasier. Hege Gundersen. Skulptur - stålstreng, plast, fiskesnøre, elektrisk lys. L97 x H63 x B40. ufesk. 82 BODØ:KUNST Jubileumsutstilling

44 Hugo Aasjord. Ingrid Cimmerbeck. Skulptur. En spade er en spade Fant et rustent spadeblad ved åpningen til Kings Bay gruven på Ny Ålesund, på Svalbard. Tok det (forbudt egentlig) og stoppet det innenfor blusen. Utfra sterke inntrykk av det som ble fortalt angående ulykken der I 1962, laget jeg en serie med spadeformer. (Museet på Svalbard har fått spadebladet tilbake). 84 BODØ:KUNST Jubileumsutstilling

45 Ingunn Milly Hansen. Broderi på ullstoff. 134 x 78 cm. Bodø City Bodø By. Jeg er kunsthåndverker, medlem i NK (Norske Kunsthåndverkere), og jobber med tekstil-vev. I arbeidet til denne utstillingen har jeg valgt å jobbe med broderi med et tilbakeblikk på historien. Bokstaver og tekst har vært en viktig del av broderiet. Broderi ble kvinners måte å uttrykke seg på, ofte pent og pyntelig, men ikke alltid. Å brodere handler om å ta seg tid. Arbeidsprosessen er en form for tekstil frihåndstegning. Opplevelsen av konsentrasjon og repetisjon har en meditativ virkning som jeg liker godt. «Torsken og silda bygde Nordnorge og også Bodø by. For fiskeren var båtrya en livsforsikring under vinterfisket, spunnet, vevd og knyttet I håndplukket ull. De gamle ryene på Kjerringøy Handelssted har vært til stor inspirasjon for meg. Derfor er denne båtrya mitt bidrag til Jubileumsutstillingen.» Ingvild Greve Alsos. Ryevev. 200 x 150 cm. Lofotfiske. 86 BODØ:KUNST Jubileumsutstilling

46 Ivar Dillan. 60 x 70 cm. Vinter 3. Johnny Bjørnbakk. Maleri. Uten tittel. Arbeider med abstrakte bilder. Hvor det er få referanser til gjenkjennelser av objekter/symboler. Bildene er fargesterke og tilstreber å ha en nøytral fremtoning. Måten å arbeide på er etailer. Bildene I seg selv har en ro over seg basert på å inneholde kaos, men i ett ordnet perspektiv. 88 BODØ:KUNST Jubileumsutstilling

47 Kari E. Dalmo. Olje og Collage. Min lille by. Hvert maleri er et langsiktig prosjekt der farger og former skal harmonere eller skape spenning med hverandre. Jeg arbeider lag på lag med olje og vil at maleriet skal være mettet med farger. Motivene kan være alt fra abstrakte landskap, arkitektur til bybilder. Jeg føler inni meg når bildet er ferdig. Kirsten Skaar Pedersen. Applikasjon/broderi på lin. ca. 70 x 100cm. Gyldne øyeblikk I og II. 90 BODØ:KUNST Jubileumsutstilling

48 Kurt Edvin Blix Hansen. Maleri. 45 x 105 cm. Ny-Ålesund. Arbeidene er ferdigstilt under og etter et opphold på Svalbard og observasjoner i det arktiske lys, lyrisk tilnærming til et rått og monumentalt landskap. Et absolutt nærvær. Jeg arbeider med sosiale landskap i maleri og tekstil. Arbeidene spiller på fortellinger, basert på hierarkiske mekanismer mennesker imellom. Landskapene i mine arbeider omfavner uformelle og formelle systemer som vi finner hos forskjellige grupper mennesker. Jeg undersøker posisjoner og roller, rangordning, fordeling av makt og prestisje. Jeg bruker abstrakte former og farger for å understreke og belyse sosiale elementer som på forskjellige måter plasserer mennesker i forhold til hverandre i landskapet. Linn Rebekka Åmo. 92 BODØ:KUNST Jubileumsutstilling

49 Meike Kathrin Zylmann. Akryl på lerret. Birdwacher in icelandscape. Birdwacher in icelandscape tar utgangspunkt i betrakteren og det å betrakte de små detaljer i en storslått natur. Et spontant malt bilde ifra 1993, som jeg syns beskriver tiden vi lever i nu. Mitt kunstneriske virke i ett ord er - Fredløs. Thor-Arne Losnedahl. Maleri. 60 x 60 cm. Veien. 94 BODØ:KUNST Jubileumsutstilling

50 Harald Bodøgaard. Granitt og sveiset stål. Detalj «SPORE» BODØ:KUNST

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

OSCAR BODØGAARD 1923-2011

OSCAR BODØGAARD 1923-2011 Malingen har størknet, mesteren er borte. Minnene og maleriene, er blitt enda sterkere. Oscar Bodøgaard døde 22. november i år. Men hans atelier dirrer ennå av liv og kunst. Oscar er betrakteren, den fødte

Detaljer

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978.

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. 66 Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling 67 DA

Detaljer

Olav Mosebekk 100 år

Olav Mosebekk 100 år Olav Mosebekk 100 år Mor og barn Kongsberg Rådhus 11. oktober 21. oktober 2010 Olav Mosebekk 100 år Formidlingsprogram KJÆRE ALLE LÆRERE! I år er det 100 år siden Olav Mosebekk ble født i Kongsberg. Kongsberg

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Fra Grimstad bys museers skattkammer 10 av Ibsens bilder.

Fra Grimstad bys museers skattkammer 10 av Ibsens bilder. Fra Grimstad bys museers skattkammer 10 av Ibsens bilder. Jens A. Reimann Lars Nielsen Da Ibsen var i Grimstad (1843-1850), brukte han også sine kreative evner til maling av bilder, tegninger og karikaturer.

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Linn T. Sunne. Margrete 1. ILLUSTRERT AV JENNY JORDAHL

Linn T. Sunne. Margrete 1. ILLUSTRERT AV JENNY JORDAHL Linn T. Sunne Margrete 1. ILLUSTRERT AV JENNY JORDAHL Margrete som ung. Skulptur laget av en kunstner som levde på samme tid som henne. I Hei, leser! Norge har vi hatt mange konger. Over 60 menn har regjert

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

gå på skole. Men siden jeg ikke kan skrive så har jeg fått en dame i Kirkens bymisjon som kan både romani og norsk til å skrive litt om livet mitt.

gå på skole. Men siden jeg ikke kan skrive så har jeg fått en dame i Kirkens bymisjon som kan både romani og norsk til å skrive litt om livet mitt. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 27. november 2016 Matteus 21,1-11 (Det er et fiktivt brev jeg henviser til om Aleksandra fra Romania. Historien er inspirert

Detaljer

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER Mitt yndlingsbilde av Lars Hertervig Oppgavehefte for 1.-4.klasse og 5.-7.klasse Aktiviteter i Lars Hertervig-rommet Løs oppgaver, syng, fortell eventyr og tegn

Detaljer

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Noah og Guds løfte 1. Mosebok 8 Det var vann overalt! Noah sendte en ravn for å lete etter tørt

Detaljer

Karl Erik Harr. Rotur i evigheten. Gulden. kunstverk. malerier 7. mai - 28. juni 2015

Karl Erik Harr. Rotur i evigheten. Gulden. kunstverk. malerier 7. mai - 28. juni 2015 Karl Erik Harr Rotur i evigheten malerier 7. mai - 28. juni 2015 Gulden kunstverk etablert 1985 KJÆRE VÅRHERRE Gi meg en halvtime til av oppholdsvær under skyene. Fjorden går i striper av sølv mot Yttersida.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel: Preken 18. nov 2012 25. s i treenighet i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Mange av oss kjenner historien om da Jesus var ute i ødemarken med godt over fem tusen mennesker, og klarte å mette alle

Detaljer

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Karl Erik Harr. Rotur i evigheten. Gulden. kunstverk. malerier 7. mai - 28. juni 2015

Karl Erik Harr. Rotur i evigheten. Gulden. kunstverk. malerier 7. mai - 28. juni 2015 Karl Erik Harr Rotur i evigheten malerier 7. mai - 28. juni 2015 Gulden kunstverk etablert 1985 KJÆRE VÅRHERRE Gi meg en halvtime til av oppholdsvær under skyene. Fjorden går i striper av sølv mot Yttersida.

Detaljer

Preken 7. s i treenighetstiden. 12. juli 2015 i Fjellhamar kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 7. s i treenighetstiden. 12. juli 2015 i Fjellhamar kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 7. s i treenighetstiden 12. juli 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 19. kapittel: Han kom inn i Jeriko og dro gjennom byen. 2 Der var

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

s k o l e p r o g r a m

s k o l e p r o g r a m FLEKKEFJORD MUSEUM s k o l e p r o g r a m noe for alle på museet Høst 2013 www.vestagdermuseet.no Innledning I høst tilbyr vi masse spennende for skoler og barnehager i hele regionen: Opplegg i museets

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

ÅPENBARING VED INSPIRASJON

ÅPENBARING VED INSPIRASJON ÅPENBARING VED INSPIRASJON Skien, 23. oktober 2016 2. Tim. 3:16-17: Den hele Skrift er innblest av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til optuktelse i rettferdighet, forat det

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Torbjørn Ekelund. En oppdagelsesreise i norsk natur

Torbjørn Ekelund. En oppdagelsesreise i norsk natur Torbjørn Ekelund GUTTEN OG FJELLET En oppdagelsesreise i norsk natur Torbjørn Ekelund GUTTEN OG FJELLET En oppdagelsesreise i norsk natur See the child. Cormac McCarthy: Blood Meridian Forsvundet barn.

Detaljer

Arhild Skre. Askeladd og troll

Arhild Skre. Askeladd og troll Arhild Skre Askeladd og troll Om boken: Nøkken som skuler på oss fra tjernet. Askeladden som drømmer om gullslottet. Eventyrharen som ler så kjeften sprekker. Pesten som kommer snikende med død ut av

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Ny nordisk glasskunst. Omvisning og kunstverksted med Glasskunstner Kari Malmberg og Kunstpedagog Kristin Risan

Ny nordisk glasskunst. Omvisning og kunstverksted med Glasskunstner Kari Malmberg og Kunstpedagog Kristin Risan Ny nordisk glasskunst Omvisning og kunstverksted med Glasskunstner Kari Malmberg og Kunstpedagog Kristin Risan 500 elever fra skoler i Vågan 1. til 10. klasse Omvisning i utstillingen Transparent realisme

Detaljer

Rapport / Skolesekken v.2004 Maria Gradin

Rapport / Skolesekken v.2004 Maria Gradin Rapport / Skolesekken v.2004 Maria Gradin Fortellingen om et sted - på Værøy, Røst og Nordmela Utgangspunkt for disse tre prosjekt, formidlet gjennom skolesekken, var en idé om at ta fatt i lokalhistorien

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Rubinen. Rubinen ARNE BERGGREN

Rubinen. Rubinen ARNE BERGGREN ARNE BERGGREN er en prisbelønt forfatter og dramatiker. Rubinen er andre bok i serien Dauinger. facebook.com/dauingerberggren ISBN 978-82-489-1173-9 9 788248 911739 Rubinen Steffen er halvt død, halvt

Detaljer

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Arnt Kristensen (15.03.1875 27.07.1961) kom fra Stavnes. Hans foreldre var Kristian Hansen (30.07.1844 05.08.1915) som kom fra Sagfjorden

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

Du leser nå i programmet for et helt nytt pilotprosjekt innen kunstformidling og Kultur for eldre i Grenland.

Du leser nå i programmet for et helt nytt pilotprosjekt innen kunstformidling og Kultur for eldre i Grenland. BLI MED PÅ GALLERIRUNDEN I GRENLAND! Du leser nå i programmet for et helt nytt pilotprosjekt innen kunstformidling og Kultur for eldre i Grenland. Målet med dette pilotprosjektet er å tilrettelegge for

Detaljer

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26)

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) barnesiden Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) Bokstavene ble litt blandet. Her kan du skrive det riktig............... så kan du fargelegge bildet. I Bibelen finnes

Detaljer

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Kapittel 12, oppgave 1. Diktat. Skriv setningene du hører. Jan og Åse har giftet seg. Jans mor og søster har kommet helt fra Polen, og nå er det fest i Furulia. Det

Detaljer

KOM TIL LUKAS. VANDREUTSTILLING nr. 107. Lærerveiledning. En utstilling produsert av Kunst i Skolen

KOM TIL LUKAS. VANDREUTSTILLING nr. 107. Lærerveiledning. En utstilling produsert av Kunst i Skolen KOM TIL LUKAS Lærerveiledning VANDREUTSTILLING nr. 107 En utstilling produsert av Kunst i Skolen Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen De seks originalillustrasjonene i denne utstillingen fra Kunst

Detaljer

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles KJØLLEFJORD Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles prestegjeldet Kjøllefjord. Kjøllefjord, med den eldre kirkegården hvor Kjøllefjord 2 ble bygget.

Detaljer

INNHOLD KOPIERINGSORGINALER/LÆRINGSSTRATEGIER

INNHOLD KOPIERINGSORGINALER/LÆRINGSSTRATEGIER LES Diamant INNHOLD DIALOG/SAMTALE.. 7 BOK... 29 FAKTA... 47 RELIGION/LIVSSYN.. 65 HISTORIE.. 95 SANG/DIKT 109 AVIS... 117 BREV... 129 RAPPORT.. 135 REFERAT.. 139 REKLAME.. 141 JOBB/CV. 143 KOPIERINGSORGINALER/LÆRINGSSTRATEGIER

Detaljer

To av kunstprosjektene skal vi si litt mer om. Det ene er Wenche Gulbransens Mangelfullt selvportrett.

To av kunstprosjektene skal vi si litt mer om. Det ene er Wenche Gulbransens Mangelfullt selvportrett. KUNSTEN PÅ TEGLVERKET. Teglverket skole har i 2015 fått en rekke store kunstprosjekt i regi av Oslo Kommunes kulturavdeling. De integrerte kunstverkene og kunstnerne som har laget dem, kan lærere og elever

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

RAMME BILLEDGALLERI OG STEDSMUSEUM

RAMME BILLEDGALLERI OG STEDSMUSEUM 1 Tirsdag 21. februar 2012 Ramme Gaard, Hvitsten Kunngjøring Petter Olsen og Ramme Gaard skaper unike muligheter for å gi Edvard Munch og Christianiabohemen sin rettmessige plass i historien. Vi inviterer

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Gulden. kunstverk. separatutstilling, maleri. 9. september. 1. oktober JAN ERIK WILLGOHS

Gulden. kunstverk. separatutstilling, maleri. 9. september. 1. oktober JAN ERIK WILLGOHS Gulden kunstverk separatutstilling, maleri 9. september - 1. oktober 2017 JAN ERIK WILLGOHS I Willgohs' malerier er modernistenes arbeid med formen deres vilje til å gjøre maleriet til en egen sansbar

Detaljer

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis En eventyrlig historie - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits Monica og Pierre Chappuis 1. juni 2000 foretok HM dronning Sonja den offisielle åpningen av et nytt publikums- og utstillingsbygg

Detaljer

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 3-6 år 2013 «A TASTE OF HONEY»

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 3-6 år 2013 «A TASTE OF HONEY» Austbø andelsbarnehage «A TASTE OF HONEY» KORT OM PROSJEKTET En dag fant vi et (heldigvis tomt) vepsebol. Er det her de plagsomme vepsene bor? Barnas naturlige nysgjerrighet ble vekket av vepsebolet og

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger

Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger TRASTAD SAMLINGER MUSEUM OG GALLERI FOR OUTSIDER ART Outsider Art Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger «Folk flest tror å mene at kreativt talent må være forankret i en logisk, intellektuell

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 5-åringer 2008

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 5-åringer 2008 Selfors barnehage SKULPTURPARKEN KORT OM PROSJEKTET Hvert år har barnehagen en skulpturutstilling på uteområdet sitt. Her deltar alle barnegruppene med sine bidrag. Et av bidragene, det fra avgangsungene,

Detaljer

Mitt drømmehus. Med Inger Unstad, Ann Elisabeth Førde og 8. klasse i Havøysund

Mitt drømmehus. Med Inger Unstad, Ann Elisabeth Førde og 8. klasse i Havøysund Mitt drømmehus Med Inger Unstad, Ann Elisabeth Førde og 8. klasse i Havøysund På Nordnorsk Kunstnersenter er vi imponert over det arbeidet Dere har gjort, både med drømmehus og med å gi oss tilbakemelding

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Hvor er du? Amund Sjølie Sveen og Andy Smith møter elever ved Skrova skole

Hvor er du? Amund Sjølie Sveen og Andy Smith møter elever ved Skrova skole Hvor er du? Amund Sjølie Sveen og Andy Smith møter elever ved Skrova skole Prosjektet fase én og fase to Prosjektet begynner med at en boks ankommer en skole og en klasse. Boksen inneholder et brev fra

Detaljer

Denne boken anbefales å lese

Denne boken anbefales å lese Denne boken anbefales å lese TRENIKKENE var et lite folk laget av tre. Alle var de skåret ut av treskjæreren Eli. Verkstedet hans lå oppe på en topp med utsikt over landsbyen. Alle trenikkene var forskjellige.

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

I 1887 ble Vanberg etablert på Kongsberg. I september, 129 år senere, ble kongsbergfirmaet flyttet til Drammen. Satte punktum på Kongsberg

I 1887 ble Vanberg etablert på Kongsberg. I september, 129 år senere, ble kongsbergfirmaet flyttet til Drammen. Satte punktum på Kongsberg I 1887 ble Vanberg etablert på Kongsberg. I september, 129 år senere, ble kongsbergfirmaet flyttet til Drammen. Satte punktum på Kongsberg D et er en smilende salgs- og markedssjef som tar oss i mot i

Detaljer

En glødende samtidskunstner

En glødende samtidskunstner En glødende samtidskunstner Av Anne Eriksdatter Bye 22.02.2012 09:49 Hannah Ryggen hadde alltid noe å si oss. Det vil hun alltid ha, så lenge menneskene har noe ondt på hjertet, sier Inga Elisabeth Næss,

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

NORGE KAPITTEL 15 1 TANKEKART. Cappelen Damm AS NORSK START 8 10 / KAPITTELPRØVE 15 / 1

NORGE KAPITTEL 15 1 TANKEKART. Cappelen Damm AS NORSK START 8 10 / KAPITTELPRØVE 15 / 1 KAPITTEL 15 NORGE 1 TANKEKART Cappelen Damm AS NORSK START 8 10 / KAPITTELPRØVE 15 / 1 2 HVA BETYR ORDENE? Langstrakt Arktis Antarktis Midnattssol Værmelding Cappelen Damm AS NORSK START 8 10 / KAPITTELPRØVE

Detaljer

Ketil Bjørnstad Ensomheten. Roman

Ketil Bjørnstad Ensomheten. Roman Ketil Bjørnstad Ensomheten Roman Om boken: Fiolinisten Susanne Hvasser og bassisten Oscar Enger er musikere i Oslofilharmonien. Lenge har de levd rolige og regelmessige liv. Men sensommeren 2012 settes

Detaljer

Aksel Waldemar Johannessen og hans kunstverks underlige skjebne

Aksel Waldemar Johannessen og hans kunstverks underlige skjebne Øivind Larsen Aksel Waldemar Johannessen og hans kunstverks underlige skjebne Michael 2017; 14: 246 52. Maleren Aksel Waldemar Johannessen (1880 1922) arbeidet i Kristiania på begynnelsen av 1900-tallet.

Detaljer

Hålogatun vil være det framtidige samlingssted for foreningen TANDBERGERNE.

Hålogatun vil være det framtidige samlingssted for foreningen TANDBERGERNE. Hålogatun vil være det framtidige samlingssted for foreningen TANDBERGERNE. Årsmelding 2010 TANDBERGERNE s første styre valgt på årsmøtet/stiftelsesmøtet 1. juni 2010 på Nordlandsmuseet. Bak fra venstre:

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen 2017

Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva får oss til å miste konsentrasjonen? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

Detaljer

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i den kulturelle skolesekken 2008

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i den kulturelle skolesekken 2008 BEKKELAGET SKOLE Marienlundveien 1 1178 Oslo Tlf. 23 46 61 00 Fax. 23 46 61 10 1859 Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i den kulturelle skolesekken 2008 Prosjektets overordnete mål har vært: Den kulturelle

Detaljer

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER Det var en gang et troll som bodde i et fjell kalt Roberget. Lokalfolket kalte ham Robergtrollet. Robergtrollet var et staut og trivelig troll som var kjent for

Detaljer

MITT BLIKK - FOTOWORKSHOP MED FLYKTNINGER OG LOKAL UNGDOM

MITT BLIKK - FOTOWORKSHOP MED FLYKTNINGER OG LOKAL UNGDOM MITT BLIKK - FOTOWORKSHOP MED FLYKTNINGER OG LOKAL UNGDOM Bodø Røde Kors og Kunst og kultursenteret gjennomførte i forbindelse med tv-aksjonen et fotoprosjekt rettet mot enslige mindreårige flyktninger

Detaljer

Hilde Lindset. Avskjeder med Judith

Hilde Lindset. Avskjeder med Judith Hilde Lindset Avskjeder med Judith VICTORIAS AVSKJED Noen ganger lurer jeg på hvordan det ville vært å kjenne henne før hun ble som hun ble. Før verden ble for skremmende. Pappa sier at hun elsket livet.

Detaljer

Sommeren på kunstskolen 2016

Sommeren på kunstskolen 2016 Sommeren på kunstskolen 2016 Dato/Tid: 16-19.august, tirsdag fredag, kl 10-15 Påmelding: Avdeling Visuell kunst www.kulturskolentromso.no SØK ELEVPLASS Sommerskoler Visuell kunst (Kunstskolen) Kontakt:

Detaljer

Skutvik skole. Kunstuka 2011 11. til 14. april. elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS.

Skutvik skole. Kunstuka 2011 11. til 14. april. elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS. Kunstuka 2011 11. til 14. april Skutvik skole elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS. (Prosjektet er gjennomført etter ide og initiativ fra Skutvik

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

RESTAURERING AV LUDVIG FILIP - ROMMET VED NORDLAND KULTURSENTER

RESTAURERING AV LUDVIG FILIP - ROMMET VED NORDLAND KULTURSENTER RESTAURERING AV LUDVIG FILIP - ROMMET VED NORDLAND KULTURSENTER FORORD Restaureringen av Ludvig Filip-rommet på Nordland kultursenter er det mest omfattende prosjektet innenfor bevaring av historisk interiør

Detaljer

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren Sammendrag, Veiviseren Webmaster ( 10.09.04 16:34 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Filmreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Veiviseren Filmens navn: Ofelas/Veiviseren Utgivelsesår : 1987 Produksjonsland:

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

PRESSEMELDING. Oslo Soli 48 min. Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00

PRESSEMELDING. Oslo Soli 48 min. Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00 PRESSEMELDING Oslo Soli 48 min Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00 Magne Rygh MALERI OG GRAFIKK Dimitri Koutsomytis FOTO Janniche Dyrø URBANE REFLEKSJONER Eva Fagerli Sæthren MALERI OG

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET FEBRUAR 2012 Hei alle sammen Vi er på vei mot våren og vi gleder oss over at sola titter mer frem og at temperaturen stiger! Denne måneden har vi hatt karnevalsfeiring og

Detaljer

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Stillhet Erling Kagge Stillhet i støyens tid Gleden ved å stenge verden ute I Hvis jeg ikke kan gå,

Detaljer

Kulturbygda i Hallingdal

Kulturbygda i Hallingdal Kulturbygda i Hallingdal - Det politiske ansvaret ligger i å legge til rette for at samfunnet vårt har rom for ulike kulturuttrykk uten å sette ett foran et annet, men gi gode livsvilkår for alle. Ola

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Lydighetsprøven. En tenkt fortelling om et barn. Gyldendal

Bjørn Ingvaldsen. Lydighetsprøven. En tenkt fortelling om et barn. Gyldendal Bjørn Ingvaldsen Lydighetsprøven En tenkt fortelling om et barn Gyldendal Til Ellen Katharina Forord Da jeg var sju år, leste min mor Onkel Toms hytte høyt for meg. Hun leste, og jeg grein. For det var

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Tidligere utgitt: Skinndød. Krim, 2010 (Gyldendal Norsk Forlag AS) Fantomsmerte. Krim, 2011 (Gyldendal Norsk Forlag AS)

Tidligere utgitt: Skinndød. Krim, 2010 (Gyldendal Norsk Forlag AS) Fantomsmerte. Krim, 2011 (Gyldendal Norsk Forlag AS) Tidligere utgitt: Skinndød. Krim, 2010 Fantomsmerte. Krim, 2011 Blodtåke. Krim, 2013 Den onde arven. Ungdomsbok, 2013 Våpenskjold. Krim, 2014 Banesår. Krim, 2015 2017 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Handverk

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

et eventyrhus Villa Fjelltun

et eventyrhus Villa Fjelltun Drømmerom: Et soverom ble slått sammen med kjøkkenet for å få et stort rom. Det er selve hjertet i huset, hvor familien samles til lekselesing, kokkelering eller til rene kosestunder med musikk og levende

Detaljer

FOSSIL Et kunstprosjekt ved Longyearbyen skole på Svalbard 2007

FOSSIL Et kunstprosjekt ved Longyearbyen skole på Svalbard 2007 FOSSIL Et kunstprosjekt ved Longyearbyen skole på Svalbard 2007 Tema: Grafiske trykketeknikker Antall elever: ca 20 7.klassinger Kunstnere: Kurt Edvin Blix Hansen og Olav Storø INNHOLD Tanken var å innføre

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer