Utvikling og bruk av PIMS (Punctuality Improvement Method System) Per M. Hegglund, JBV og Mads Veiseth, SINTEF

Transkript

1 Utvikling og bruk av PIMS (Punctuality Improvement Method System) Per M. Hegglund, JBV og Mads Veiseth, SINTEF

2 Bakgrunn Agenda Utvikling av PIMS-metoden og eksempel på bruk Status på implementeringen av PIMS og veien videre Kaffe Refleksjoner og diskusjon

3 Hva er punktlighet Punktlighet i jernbanedrift er at togtrafikken går i henhold til ruteplanen Indikator: andelen tog i rute En viktig kvalitetsfaktor i jernbanedrift For kundene, for jernbaneorganisasjonene og for myndighetene Påvirkes av alle involverte parter i jernbanedriften et kvalitetsmål på hvordan jernbanesektoren totalt sett presterer

4 Punktlighet varierer Over tid Mellom banestrekninger Underveis på en strekning Mellom land og landsdeler

5 Punktlighet (%) Punktlighetsutvikling i Norge Langdistanse Mellomdistanse Lokaltog Oslo Godstog Flytoget

6 PEMRO prosjektet Performance measurement in railway operations BIP- prosjekt finansiert av forskningsrådet (Smartrans) Deltagere: Jernbaneverket, NSB, Flytoget, CargoNet, SINTEF og NTNU Tema: Punktlighet i jernbanedrift

7 Hva kom ut av PEMRO? Felles arena for punktlighetsarbeid i Norge Metode for punktlighetsforbedring Verktøy for punktlighetsanalyse Forslag til fag og veiledning av studenter Faktagrunnlag om punktlighet: Litteraturstudie Kartlagt punktlighetsarbeid i Norge, Sverige og Skottland Kvalitetssikring av punktlighetsdata Fire konkrete punktlighetscase En dr. grad

8 Utvikling av PIMS

9 Case studie i Jernbaneverket Per Magnus og Mads gjennomførte et casestudie høst 06/vår 07. Tema: Hvordan bør en utvikle punktlighetsarbeidet? Metode: Dokumentanalyse styringssystem Dybdeintervjuer Spørreundersøkelse punktlighetslederne Observasjon Litteratur

10 Hovedkonklusjoner Bør jobbes med 5 punkter: Utvikle metodikk for bedring av punktlighet Utvikle kompetanse relatert til punktlighet Gjennomgang av hvordan punktlighetsarbeidet er organisert Dokumentere hvordan det skal jobbes med punktlighet i styringssystemet Kommunisere ut hvordan det skal jobbe med punktlighet

11 PIMS metoden Hensikt lage en felles metode for punktlighetsforbedring i Norge et rammeverk der ulike faggrupper og organisasjoner kan kommunisere Koble informasjon fra data med erfaringsbasert kunnskap Få strukturert forbedringsarbeidet Få satt bruk av verktøyene som finnes inn i et system Utviklingsarbeidet: Teori om prosess- og kvalitetsforbedring og erfaringer fra tidligere punktlighetsarbeid 4 punktlighetscase Presentasjoner Oppsummert gjennom en metodehåndbok

12 Antall forsinkede avganger Klart vedlikehold Effekt Ankomst togstamme Prosent Klart fra terminal Avgang Annet Prosent August September Oktober November Desember Trinn Arbeidsform Verktøy (eks.) 1: Identifisere problem- områder Målinger: prosent punktlighet, versting liste, opptid. ANKOMSTPUNKTLIGHET MTAS OFOTBANEN JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Måned 2: Analyse av problemområder Sammenstille data: TIOS, BMS, Banedata Målepunkt 3: Analyse av årsaker + forslag tiltak Work shop: Proseskartlegging Årsak- virknings analyse Problem 4: Bearbeiding og gjennomføring av tiltak Ansvarsfordeling og intern jobbing i organisasjonene Vanskelighetsgrad 5. Følge opp tiltak Målinger: prosent punktlighet, versting liste, opptid. ANKOMSTPUNKTLIGHET MTAS OFOTBANEN JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Måned

13 Oversikt over casene Case Start Tema Deltagere Prosjektleder Alnabru Vår 2007 Avgangspunktlighet JBV og CargoNet JBV Trafikk Hjulskader CargoNet Sommer 2007 Hjulskader på godsvogner CargoNet og GreenCargo CargoNet Jærbanen Høst 2007 Punktlighet og opptid JBV og NSB JBV Infrastruktur Skøyen Høst 2007 Forsinkelser ved Skøyen stasjon NSB, JBV, Flytoget (og CargoNet) NSB

14

15 Eksempel fra Alnabru

16 Hovedaktiviteter i prosjektet Forberedelser kartlegging av prosess og identifisere aktører Dataanalyse Analyse av terminaldata fra Alnabru Årsaksanalyser i grupper Nedbryting av årsaker og forslag til tiltak Overlevering av forslag til tiltak Sammenstilling og bearbeiding av resultater Møte med styringsgruppe Tilbakemelding til prosjektet Styringsgruppe redegjorde for aksepterte forslag Bearbeiding og gjennomføring av tiltak Utført av linjen Oppfølgingsmøte med hele prosjektet

17 Prosesskart

18 Lokgruppe, årsaksanalyse trinn 1

19 Eksempel aksjonskort: større snøfall Kommunikasjon/varsling mellom TXP og Teamleder Cargo Net Kommunikasjon/varsling mellom TXP og Vaktleder/Togleder Kommunikasjon/varsling mellom TXP og Sikkerhetsmann TXP varsler i nødvendig utstrekning til øvrige aktuelle togselskaper Område Tiltak Merknader Generelt Beredskapsveier brøytes i henhold til brøyteplan. A-spor Alnabru midt A-spor ryddes for vogner. Skjær og kostemaskin kjøres. Kostemaskin kjøres. R-spor G-spor R-spor ryddes for vogner og kostemaskin og snøfreser kjøres. Kan lagre snø i R-spor i henhold til Brøyteplan. Kostemaskin kjøres. Lagring av snø i R-spor. Cargo Net s Terminal Iverksettelse av Cargo Net sin prosedyre og utarbeidede retningslinjer i samarbeid med JBV Trafikk. Ellers i henhold til gjeldende snøberedskapsplan. Cargo Net har egen prosedyre. Jernbaneverket har i samarbeid med CargoNet utarbeidet retningslinjer for oppnevnelse av Sikkerhetsmann på CargoNet sitt område på Alnabru G.

20 Prosent Start prosjekt Avgangspunktlighet Alnabru jan- 07 feb- 07 mar- 07 apr- 07 mai- 07 jun- 07 jul- 07 aug- 07 sep- 07 okt- 07 nov- 07 des- 07 jan- 08 feb- 08 mar- 08 apr- 08

21 Avgang Alnabru Rt > % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % jan-07 feb-07 mar-07 apr-07 mai-07 jun-07 jul-07 aug-07 sep-07 okt-07 nov-07 des-07 jan-08 feb-08 mar-08 apr-08

22 Implementering av PIMS PIMS metodikken er besluttet implementert av Jernbaneverket og togselskapene Det har blitt gjennomført et implementeringsprosjekt Utviklet kurs og opplæringsmateriell Jernbanedirektøren har signalisert at man skal ha en ekstern revisjon av resultatet i 2012

23 Ukesbrev, uke 40 Tilbake Av Elisabeth Enger - Publisert :54 PIMS hva er det? Punctuality Improvement Method System står bokstavene for og det er rett og slett systematisk oppfølging for å sikre bedre punktlighet. Vi har sammen med NSB, Flytoget, CargoNet, SINTEF og NTNU hatt et prosjekt for å utvikle en metodikk. Nå skal vi ta den i bruk, og Jernbaneverket sitter i førersetet. Fra møtet i Region Nord Foto: Jan Erik Kregnes Vi fikk en gjennomgang i ledermøtet denne uken. Dette er et viktig arbeid! Vi skal gripe fatt i verstingtogene hvor og når er det mest forsinkelse? Hva er direkte og bakenforliggende årsaker? Hvilke tiltak kan vi gjennomføre? Og når de er gjennomført fikk det effekt? Er det generell læring å hente av enkelttilfeller? Skal vi lykkes i mål nr 1: å bedre punktlighet og regularitet, er det svært viktig å jobbe systematisk og konkret der vi ser at det går galt. De lokale SSK-møtene er arenaen for slike diskusjoner. Der møtes representanter for togselskapene, og banesjef og trafikksjef fra Jernbaneverket. Det er jo ikke noe nytt at vi bruker disse møtene til å diskutere forbedringstiltak. Det nye er systematikken. Først ut er Trondheim, med Per Magnus Hegglund i spissen. Vi understreket i JL at vi satser på dette, og at vi vil ha en evaluering etter et par års tid. Vi ønsker også å få rapporter underveis som en del av den ordinære rapporteringen. Jeg får i dag ukentlig punktlighetsstatistikk der de viktigste årsakene til forsinkelser er påført. Jeg får også månedlig gjennomgang av oppetid og forsinkelsestimer som skyldes feil i infrastrukturen. Med PIMS vil jeg også kunne få regelmessige rapporter vedr. den oppfølgingen vi gjør på grunnlag av registrerte problemer. Jeg registrerer at vi utvikler bedre og bedre beslutningsgrunnlag for å kunne målrette innsatsen på vedlikehold, fornyelse og investeringer. Så må vi måle effekter av tiltak, og dokumentere at skattebetalere, passasjerer og næringsliv får valuta for de pengene samfunnet velger å bruke på jernbanen. Toget blir mer til å stole på!

24 Erfaringer med PIMS så langt PIMS sørger for Felles metode for punktlighetsarbeid i jernbanesektoren Ulike faggrupper må samarbeide og dele erfaringer Kobling mellom måledata og erfaringsbasert kunnskap Strukturer og gjør komplekse problemstillinger håndterbare Utfordringer Forankring Overlevering mellom prosjekt og linja Konsekvensvurdering av tiltak (simulering) Oppfølging av effekt av tiltak

25 Veien videre: PUSAM Forskningsrådet har støttet et nytt forskningsprosjekt med jernbanesektoren Deltagere: Jernbaneverket, CargoNet, NSB, Flytoget, SINTEF/NTNU og TØI Tid: Fokus: Synliggjøring av kostnader ved forsinkelser Utvikle et beslutningsstøttesystem for planlegging og drift av jernbaneinfrastruktur og godstogproduksjon. Kostnader fors.= enhetskostnad (kr/min) * tidstap (min)

26 Diskusjon PIMS i praksis for meg

27 Hvorfor har vi lykkes? Skapt involvering og engasjement i punktlighetsmiljøet Beslutningstagere har støttet metodikken Metodikken er praktisk, konkret og lett kommuniserbar Metodikken strukturer og gir oversikt over en kompleks problemstilling Kobler måledata med praksiskunnskap Etablert felles arena mellom industrien og FoU

28 Hva skal til for at PIMS skal virke? Prestasjonsindikatorer som er målbare Sier noe om godheten i prosesser som skaper verdiene Dokumenterer forbedring Tilgang på ressurser som har praksiskunnskap om prosessene Ledelsesfokus og eierskap blant de som driver forbedringsarbeidet Kvalitetsarbeidet må ha status i organisasjonen Engasjement og vilje til forpliktelse hos beslutningstagere

29 Hovedspørsmål Hvordan kan PIMS hjelpe deg til å heve kvaliteten i din virksomhet? Kan PIMS hjelpe deg til å heve kvaliteten i din virksomhet?

30 Takk for oppmerksomheten! For mer informasjon, se