Områdeemnet ved nye NTNU

Transkript

1 Områdeemnet ved nye NTNU Områdeemneutvalget 31. august

2 Innhold Kapittel 1 Sammendrag og anbefaling til rektor Sammendrag... 3 Kapittel 2 Mandat og utvalgets arbeid Bakgrunn Mandat og sammensetning Mandat Sammensetning Områdeemneutvalgets arbeid Utdanningsutvalget som referansegruppe Høring Faglig forankring og legitimitet... 8 Kapittel 3 Generelt om områdeemneordningen Innledning Områdeemnet Studieområder Generiske tematikker Kapittel 4 Forvaltning av områdeemneordningen Tverrfakultært samarbeid og faglige fellesskap Utdanningsutvalgets rolle Evaluering av områdeemneordningen Studieområdene Valg av studieprogramtilhørighet Endring av studieprogramtilhørighet Generiske tematikker Valg av generiske tematikker Evaluering av generiske tematikker Områdeemnet Utvikling av områdeemnet Valgfrihet, rekkefølge og antall områdeemner Kapittel 5 Programfritak Vurderingskriterier for studieprogram Prosedyre for programfritak Kapittel 6 Økonomiske konsekvenser Vedlegg

3 Kapittel 1 Sammendrag og anbefaling til rektor Dette dokumentet er strukturert i tråd med mandatet for områdeemneutvalget. 1 Utvalget har utformet en rapport hvor en har ønsket å gi tydelige og velbegrunnede anbefalinger til rektor. Samtidig har det vært viktig at rapporten skal kunne brukes som et underlag for bestillingen for studieåret 2019/2020. Videre har områdeemneutvalget utarbeidet en egen veileder som kan fungere som verktøy for studieområdeforvalterne som skal utvikle områdeemnet, et arbeid som må settes i gang allerede høsten Med studieområdeforvaltere menes de fakulteter og forvaltningsutvalg som eier og forvalter studieprogrammene som inngår i de respektive studieområdene. Begrepet studieområdeforvalter innføres for å beskrive forvaltningsansvaret som gjennom områdeemneordningen legges til samarbeidende fakultet og forvaltningsutvalg i et studieområde. Dette innebærer ikke en endring i den ordinære ledelseslinjen ved NTNU knyttet til studieprogramporteføljen. Videre i rapporten brukes begrepet studieområdeforvaltere med denne betydningen. 1.1 Sammendrag Områdeemnet skal bidra til å knytte en NTNU-identitet til studieporteføljen, styrke integrasjonen og bygge faglige fellesskap i et nytt NTNU, styrke studieprogrammenes relevans, samt gi nødvendige felles perspektiver på studiene ved NTNU. Områdeemnet realiseres gjennom en områdetilnærming, såkalte studieområder. Studieområdene er en inndeling av studieprogrammene ved NTNU i avgrensede faglige fellesskap. Rektor anbefales å vedta følgende syv studieområder: 1. Humaniora og estetiske fag 2. Lærer- og lektorutdanning 3. Medisin og helse 4. Realfag 5. Samfunnsvitenskap 6. Teknologi 7. Økonomi, ledelse og administrasjon Dersom det på et senere tidspunkt blir nødvendig å endre inndelingen i studieområder, gjøres vedtak om ny inndeling av rektor. Utdanningsutvalget gir råd til rektor i den forbindelse. Det er opp til fakultetene og forvaltningsutvalgene å avgjøre hvilket studieområde de enkelte studieprogrammene skal tilhøre, med begrunnelse i faglige fellesskap. Utvalget leverer i et vedlegg (vedlegg 1) til denne rapporten forslag til hvordan studieprogrammene ved NTNU skal fordeles i studieområder. Områdeemnet utvikles med utgangspunkt i studieområder og generiske tematikker. De generiske tematikkene angir utvalgte faglige fokusområder hvor NTNU kan bidra på en særegen måte i kunnskapsutviklingen, og de skal bidra til å forsterke studieprogrammenes relevans innen arbeids- og samfunnsliv. De generiske tematikkene er utformet slik at de skal gi studieområdeforvalterne et vidt, men tydelig handlingsrom i utformingen av områdeemnet, og i tilpasningen av områdeemnet til studieprogrammenes læringsutbyttebeskrivelser. 1 Vi benytter benevnelsene «områdeemneutvalget» på utvalget bak herværende rapport, og «fellesemneutvalget» på utvalget bak utredningen om fellesemneordningen i

4 Områdeemneutvalget foreslår at rektor vedtar følgende åtte generiske tematikker, med tilhørende overordnede beskrivelser, for utviklingen av områdeemner ved NTNU: 1. Etikk 2. Innovasjon og entreprenørskap 3. Kunnskap, dannelse og læring 4. Ledelse 5. Medborgerskap og politikk 6. Natur, miljø og bærekraft 7. Teknologi 8. Tverrfaglig samhandling Dersom det på et senere tidspunkt blir nødvendig å endre eller justere de generiske tematikkene bør vedtak om dette ligge til rektor. Utdanningsutvalget gir råd til rektor i den forbindelse. Studieområdeforvalterne skal i fellesskap innen sitt studieområde velge en eller flere av de vedtatte generiske tematikkene som grunnlag for utarbeidelse av områdeemner innen sitt studieområde. Valget av en generisk tematikk skal innebære tilførsel av tilleggsperspektiver på programmene i et studieområde og gi grunnlag for å utvikle områdeemner som er kompletterende i forhold til studieprogrammenes hovedinnhold. Områdeemnet skal være et emne på 7,5 studiepoeng som er felles for alle, eller flere, studieprogram innen et studieområde ved NTNU. Studieområdeforvalterne kan utvikle inntil fire (4) områdeemner for studieprogrammene innen sitt studieområde. Hovedinnholdet i et områdeemne skal avledes av én av de generiske tematikkene som er valgt av studieområdeforvalterne i det aktuelle studieområdet. Innenfor et studieområde skal ett enkelt områdeemne utgjøre en kobling mellom innholdet i flere studieprogram og en valgt generisk tematikk. Områdeemnet skal dermed være områdespesifikt og fagnært, samtidig som det skal være av mer allmenn karakter enn studieprogrammets fagspesifikke emner. Innenfor de rammene studieområder setter, skal et områdeemne gi program- og profesjonsovergripende kompetanser. Det er fakultetene og forvaltningsutvalgene, som studieområdeforvaltere, som avgjør om det skal være valgfrihet mellom områdeemnene for studentene innen et studieområde, eller om studentene kun skal ha ett områdeemne, som da blir obligatorisk. Implementeringen av områdeemneordningen er basert på at studieområdeforvalterne i fellesskap velger sine generiske tematikker og sammen blir enige om innholdet i områdeemnene for sine respektive studieområder. Områdeemneutvalget anbefaler at Utdanningsutvalget gis en aktiv tilsynsrolle når det gjelder implementering, forvaltning, evaluering og eventuell revidering av ordningen. Det er etter områdeemneutvalgets syn viktig å sikre områdeemneordningens relevans gjennom en systematisk evaluering av ordningen fem år etter at den innføres. Hovedregelen er at alle studieprogram som faller inn under ordningen skal ha områdeemne. Siden terskelen for fritak skal ligge høyt, må det begrunnes godt dersom det ikke lar seg gjøre å innføre områdeemnet. Senest i løpet av høsten 2018 må det avklares hvorvidt det er program som planlegger å søke fritak fra ordningen. En slik søknad om programfritak må da snarest løftes frem i Utdanningsutvalget, som bør gi råd til rektor om eventuelt fritak. 4

5 I vurderingen av de økonomiske konsekvensene av ordningen har utvalget valgt å konsentrere seg om å synliggjøre "enhetskostnader" både for utvikling og gjennomføring av ordningen, da det på nåværende tidspunkt foreligger mange usikkerhetsmoment knyttet til områdeemnets utforming. Når de gjelder håndteringen av de økonomiske utfordringene må dette ses i forhold til de forvaltningsprinsippene som ligger til grunn for hele ordningen. Det ligger i den tverrfakultære tilnærmingen at man også må ta høyde for faktorer som utgifts- og inntektsdeling både i utviklingsog gjennomføringsfasen. Ordningen baserer seg på regulære porteføljeprosesser der studieområdeforvalterne ivaretar sitt ordinære eierskap til programmer og emner. Kapittel 2 Mandat og utvalgets arbeid 2.1 Bakgrunn I forbindelse med fusjonen mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund, Høgskolen i Gjøvik og NTNU gjennomførte et bredt sammensatt utvalg en kartlegging av bruk av fellesemner ved institusjonene på oppdrag av rektor. Kartleggingen fra fellesemneutvalget viste at det kun var NTNU av de fire institusjonene som hadde forskriftsfestet og innført fellesemner. Kunnskaps-departementet kan vedta at bestemte emner på inntil 20 studiepoeng skal inngå i en grad, jf. universitets- og høyskoleloven 3-2 (3). Så langt har ikke departementet eksplisitt fastsatt et slikt krav. I brev av slår departementet fast at institusjonene har frihet til å innføre ex.phil./ex.fac. eller tilsvarende emner i studieløp hvor slike emner ikke allerede inngår, og at det er opp til institusjonen hvordan innføringsstudiet integreres i bachelorgraden. For rammeplanstyrte utdanninger må dette vel å merke skje innenfor føringene gitt i de nasjonale rammeplanene, som har status som forskrifter hjemlet i universitets- og høyskoleloven. Fellesemneordningen ved NTNU besto av ex.phil., ex.fac. og perspektivemne, til sammen 22,5 studiepoeng. Fellesemneutvalget konkluderte med at det var manglende samsvar mellom intensjoner og praksis for ex.fac. og for perspektivemnet, samtidig at det var ønskelig å bygge på elementer fra begrunnelsene for disse delene av NTNUs fellemneordning. Med grunnlag i kartleggingsarbeidet og mandatet som fellesemneutvalget var gitt av rektor, foreslo utvalget en ny modell for fellesemner ved NTNU. Fellesemneutvalget, som ble ledet av Svein Gladsø, leverte i september 2016 rapporten «Fellesemner ved NTNU - en ny modell». Rapporten ble sendt på bred høring og det kom inn mange høringssvar (jf. ephorte-sak 2016/24367). Høringsrunden viste at det var ulike oppfatninger rundt innføringen av en ny fellesemneordning ved NTNU, både når det gjaldt faglig innhold og organisering/forvaltning. Høringsinnspillene ble i stor grad tatt hensyn til i forbindelse med den påfølgende styresaken. Fellesemneutvalgets forslag til ny modell for fellesemner, og høringssvarene, ble behandlet i NTNUs styre 7. desember Den nye fellesemneordningen ble vedtatt i styresak 87/16. Basert på styrets vedtak ble det tatt inn en ny bestemmelse om fellesemner i forskrift om studier ved NTNU: Fellesemner (1) Alle studieprogram som fører til lavere grad og integrerte studieprogram som fører til høyere grad eller profesjonsgrad, skal inneholde to fellesemner: a) Ex.phil. på 7,5 studiepoeng. b) Områdeemne på 7,5 studiepoeng. (2) Rektor vedtar nærmere bestemmelser for fellesemnene og kan fastsette unntak for enkelte studieprogram. (3) Den nye ordningen for fellesemner skal være implementert i studiene senest fra studieåret 2019/20 5

6 Den nye områdeemneordningen, som er tema for denne rapporten, er hjemlet i denne paragrafen. Denne ordningen omfatter altså alle bachelorprogrammer og alle studieprogram som fører til høyere grad eller profesjonsstudier ved NTNU. I tillegg omfattes alle masterprogram av kravet om å inkludere Eksperter i Team (jf i forskrift om studier ved NTNU), et emne som, på lignende måte som NTNUs ordinære fellesemner, skal være «felles for alle studentene» og bidra til at studenter møtes over faggrenser. Ex.phil. områdeemnet og Eksperter i Team utgjør dermed det som i dagligtalen omtales som fellesemner ved nye NTNU. Rektor ble i styresaken gitt i oppdrag å nedsette et utvalg som fikk oppgaven med å utrede rammene for en ny områdeemneordning. Utvalgets mandat, styrevedtak, høringssvar og råd og innspill fra Utdanningsutvalget har utgjort viktige rammer og har vært førende for områdeemneutvalgets arbeid og denne rapporten. 2.2 Mandat og sammensetning Mandat Rektor nedsatte et utvalg med følgende mandat: Med grunnlag i de føringer og rammer som er gitt i rapporten «Fellesemner ved NTNU - en ny modell» og s-sak 87/16 bes utvalget utrede rammer for områdeemnet. Utvalget bes: - fremme forslag til hvilke studieområder/faglige fellesskap som studieprogrammene skal deles inn i. Denne avgrensningen skal danne den faglige overbygningen for områdeemnene som er felles for de studieprogrammene som tilhører et studieområde ved NTNU. - komme med forslag til generiske tematikker som skal danne rammen for studieområdenes utarbeidelse av områdeemner. Disse tematikkene med tilhørende læringsutbyttebeskrivelser skal bidra til å øke studieprogrammenes relevans innen profesjons-, arbeids- og samfunnsliv. - foreslå hvordan områdeemneordningen best kan forvaltes - nedsette kriterier for hvilke prinsipper som skal komme til anvendelse ved eventuelle programfritak - utrede og vurdere de økonomiske konsekvensene av innføring av områdeemnet og hvordan dette best kan håndteres - utvalgets arbeid skal være ferdigstilt innen utgangen av august Utdanningsutvalget etableres som referansegruppe og skal gi råd i utviklingsarbeidet Sammensetning Rektor oppnevnte følgende medlemmer til områdeemneutvalget: Utvalgsleder Medlemmer Svein Gladsø, HF-fakultetet Gunn Rognstad, seksjon for utdanning i Gjøvik John Ove Fjærestad, Institutt for fysikk, NV-fakultetet Lars Bjørnar Vist, studentrepresentant fra Studenttinget Mari Nygård, Institutt for lærerutdanning, SU-fakultetet Robert Mortensen, Institutt for bygg- og miljøteknikk, IV-fakultetet Roger Midtstraum, Institutt for datateknologi og informatikk, IEfakultetet 6

7 Rune Nydal, Institutt for filosofi og religionsvitenskap, HF-fakultetet Terje Robert Meisler, IE-fakultetet (gikk ut av utvalget juni 2017 på grunn av permisjon) Sekretariat Controller Tim Kristian Andreas Torvatn, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, ØK-fakultetet Tine Arntzen Hestbek, SU-fakultetet Toril Forbord, MH-fakultetet Elin Steen, SU-fakultetet Ken Richard Stebergløkken, Avdeling for utdanningskvalitet Kjersti Møller, Avdeling for utdanningskvalitet Øyvind Toldnes, Seksjon for økonomirådgivning 2.3 Områdeemneutvalgets arbeid Områdeemneutvalget har vært bredt sammensatt for å kunne besvare sitt omfattende mandat. Studenttinget og fakultetene ved NTNU har vært representert, med unntak av Fakultet for arkitektur og design (AD). Terje Robert Meisler gikk ut av utvalget i juni 2017 på grunn av overgang til annen stilling utenfor NTNU. Områdeemneutvalget hadde sitt første møte 2. mars 2017, og har hatt i alt 6 arbeidsmøter i perioden 2. mars til og med 24. august Sekretariatet og utvalgsleder har i tillegg hatt jevnlige møter. Utvalgsleder, sekretariat og controller har også vært i dialog med utvalget for ex.phil. for å sikre nødvendig koordinering mellom de to utvalgene Utdanningsutvalget som referansegruppe I tråd med sitt mandat har Utdanningsutvalget vært referansegruppe for områdeemneutvalget. Utvalgsleder har deltatt i fire møter i Utdanningsutvalget, hvor han har presentert status for utvalgets arbeid og tatt opp aktuelle problemstillinger. Alle fakultetene har hatt tilgang til jevnlige oppdateringer om utvalgsarbeidet via Utdanningsutvalget, og hatt mulighet til å gi råd og innspill underveis, samt påvirke det endelige resultatet. Områdeemneutvalget har brukt tilbakemeldingene fra møtene i Utdanningsutvalget i sitt arbeid med utforming av områdeemneordningen. I Utdanningsutvalget 23. februar 2017 presenterte utvalgsleder utvalgets mandat, sammensetning og forslag til tidsplan. I tråd med mandat og tilbakemeldinger fra den foregående høringen rundt fellesemneordningen jobbet utvalget videre med områdeinndelingen, og i Utdanningsutvalget 13. mars 2017 ble forslag til inndeling i studieområder lagt frem. Utdanningsutvalget ga sin tilslutning til studieområdeinndelingen. I tillegg la utvalgsleder frem forslag til et høringsbrev om generiske tematikker med en bestilling til studieområdeforvalterne til drøfting i Utdanningsutvalget. I Utdanningsutvalget 15. mai 2017 ble en rekke momenter i forbindelse med ordningen behandlet. Hovedtrekkene i høringssvarene fra studieområdeforvalterne ble diskutert, og Utdanningsutvalget ga sin tilslutning til videre arbeid slik utvalgsleder skisserte. Utdanningsutvalget ga også sin tilslutning til at studieområdeforvalternes valg av generiske tematikker må utgjøre en del av den regulære studieporteføljeprosessen. En del av forslagene til nye generiske tematikker som ble meldt inn i høringsrunden lå tett opp til rene emnebeskrivelser. Områdeemneutvalget vurderte det som viktig for 7

8 forståelsen av ordningen at ordlyd og nivå i beskrivelsen av de overordnede generiske tematikkene tydelig skiller seg fra beskrivelsen av et (område)emne, med tilhørende læringsutbyttebeskrivelse. En generisk tematikk skal gi grunnlag for utvikling av områdeemner innenfor flere studieområder. Utvalget vurderte ulike løsninger for å finne egnet nivå og format for beskrivelsen av de generiske tematikkene, og konkluderte med at en opplisting av forventet læringsutbytte i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse var begrensende og lite hensiktsmessig. Områdeemneutvalget ba derfor Utdanningsutvalget om adgang til å justere språklig utforming av de generiske tematikkene, fra «overordnede læringsutbyttebeskrivelser» til «overordnede beskrivelser». Utdanningsutvalget ga sin tilslutning til dette. Områdeemneutvalget har likevel brukt det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket som støtte i formuleringen av de generiske tematikkene. I samme møte ble man også enige om at leveransen fra områdeemneutvalget må inneholde en tydelig beskrivelse av områdeinndelingen og de generiske tematikkene, samt en kravspesifikasjon for arbeidet med konkrete områdeemner, da dette innebærer en ny måte å nærme seg fellesemner på. Sistnevnte finnes som veiledning i vedlegg 2. I Utdanningsutvalget 12. juni 2017 la utvalgsleder Gladsø frem siste utkast av de generiske tematikkene, hvorpå Utdanningsutvalget ga sine innspill. Områdeemneutvalget jobbet etterpå videre med beskrivelsen av de generiske tematikkene og tilbakemeldingene fra Utdanningsutvalget Høring Områdeemneutvalget gjennomførte i mai en høring knyttet til utarbeidelse av generiske tematikker (jf. ephorte-sak 17/11937). Høringen ble adressert til studieområdeforvalterne ved NTNU. I høringen ble studieområdeforvalterne bedt om å besvare en rekke spørsmål utformet for å gi utvalget tilbakemelding på foreslåtte generiske tematikker og tilhørende beskrivelser. Mottakerne ble også invitert til å foreslå eventuelle nye generiske tematikker. Videre ble studieområdeforvalterne gjort kjent med forslaget til inndeling av studieprogrammer i studieområder, og de ble oppfordret til å avklare eventuelle endringer i studieområdetilhørighet for enkeltprogram. Høringen resulterte i forslag fra studieområdeforvalterne til justeringer og kombinasjoner av de foreslåtte generiske tematikkene, forslag til nye generiske tematikker, og hvilke generiske tematikker som ble vurdert som relevante. Svarene i høringen var i liten grad koordinert innad i studieområdene med flere studieområdeforvaltere. Knapp tidsfrist og ny struktur med studieområdeinndeling kan ha bidratt til dette. Innspillene fra høringen har utgjort verdifulle bidrag i områdeemneutvalgets videre arbeid, men utvalget har hatt Utdanningsutvalgets støtte til å beholde begrensningen i antallet generiske tematikker. Innspillene resulterte også i noen få justeringer av studieprogramtilhørighet. Utvalget har i tillegg til utvalgsmøter og fremlegg i Utdanningsutvalget involvert fagmiljøer i sitt arbeid etter behov. Utvalgsleder har blant annet vært i direkte kontakt med prodekan ved AD-fakultetet, leder for Forvaltningsutvalget for de 5-årige lektorutdanningene (FUL), leder av Forvaltningsutvalget for ingeniørutdanningen (FUI) og områdeforvalterne innenfor studieområdet lærer- og lektorutdanning for avklaringer og tilbakemeldinger. I arbeidet med å bearbeide og samordne beskrivelsene av de generiske tematikkene har utvalgsleder og medlemmer også vært i kontakt med enkelte fagmiljø for kvalitetssikring av formuleringer i noen av beskrivelsene Faglig forankring og legitimitet Rapporten fra fellesemneutvalget, høringen forut for styrevedtaket, styrevedtaket i s-sak 87/16, mandat og ikke minst innspill fra Utdanningsutvalget har vært viktige rammer for områdeemneutvalgets arbeid. Innspillene fra høringen som gikk ut til studieområdeforvalterne har også vært retningsgivende for resultatet. 8

9 Utdanningsutvalget, som referansegruppe og rådgivende organ, har vært en avgjørende bidragsyter i utformingen av forslaget til områdeemneordning fra områdeemneutvalget. Utdanningsutvalget har gitt arbeidet med områdeemneordningen viktig faglig forankring og legitimitet. Faglig forankring av forslaget til områdeemneordning er også styrket av innspill fra høringen om de generiske tematikkene som gikk bredt ut i organisasjonen, den brede representasjonen i områdeemneutvalget og dialog med relevante parter underveis i arbeidet. Kapittel 3 Generelt om områdeemneordningen 3.1 Innledning Sammen med ex.phil. utgjør områdeemnet fellesemnene i den nye fellesemneordningen ved NTNU, slik denne er definert i studieforskriftens Innenfor denne rammen tenkes områdeemnet å bidra til å knytte en NTNU-identitet til studieporteføljen, styrke integrasjonen og bygge faglige fellesskap i et nytt NTNU, styrke studieprogrammenes relevans, samt gi nødvendige felles perspektiver på studiene ved NTNU. Dette var sentrale argumenter for rektor i dennes innstilling overfor NTNUs styre i sak 87/16. Som del av fellesemneordningen skal områdeemnet bidra til at studentene blir godt rustet som fremtidige yrkesutøvere og samfunnsborgere i et arbeidsliv preget av etiske dilemmaer, rask teknologisk utvikling og stort mangfold. Områdeemnet skal også møte behovet for kompetanse på tverrfaglig samhandling, dannelsesaspekter- og perspektiver, bærekraftig utvikling m.m. Disse aspektene søkes fanget opp i et sett av generiske tematikker, som er det sentrale virkemiddelet i utviklingen og forvaltningen av områdeemnet. Programeierne forventes å ta utgangspunkt i de generiske tematikkene, for så innenfor det fellesskapet studieområdene utgjør å utforme konkrete områdeemner. Områdeemnet utvikles slik sett med utgangspunkt i studieområder og generiske tematikker. Slik søkes flere intensjoner realisert gjennom de nye områdeemnet: 1. Styrking av faglig integrasjon gjennom samarbeid om felles emner innenfor et studieområde 2. Styrking av faglig kvalitet og relevans i programmene gjennom aktiv bruk av de generiske tematikkene og de føringer for tverrfaglighet og arbeidslivsrelevans som ligger i disse 3. Styrking av faglige og sosiale fellesskap gjennom at studenter fra ulike fag- og profesjonskulturer i et studieområde møtes i områdeemnet, lærer av hverandre og vinner innsikt i beslektede og tilstøtende fagtradisjoner som de kan forvente å møte i yrkesutøvelse. Dette er også i samsvar med fellesemnetenkningen slik den foreligger innen mange av de rammeplanstyrte utdanningene, i tillegg til at den viderefører en identitets- og perspektivtilnærming som har vært en sentral begrunnelse for fellesemneordninger ved tidligere NTNU, ikke minst i de tidligere perspektivemnene. I denne rapporten gjøres det rede for rammene for det nye fellesemnet «områdeemne», som skal ha oppstart senest høsten I det videre defineres de sentrale begrepene i ordningen: områdeemnet, studieområder og generiske tematikker. Forholdet mellom disse kan innledningsvis illustreres slik: 9

10 3.2 Områdeemnet Områdeemnet er et emne på 7,5 studiepoeng som er felles for alle, eller flere, studieprogram innen et studieområde ved NTNU som faller inn under ordningen nevnt i forskriftens I oppfølgingen av styrets vedtak har rektor lagt fellesemnerapportens rammer og føringer til grunn i utformingen av mandatet for områdeemneutvalget, og dette utvalget har videreført at forvalterne av hvert enkelt studieområde kan utvikle inntil fire (4) områdeemner for sine programmer. Dette lå også til grunn for høringen til studieområdeforvalterne (se punkt i denne rapporten) som Utdanningsutvalget stilte seg bak. I realiseringen av områdeemneordningen vil det dermed være inntil fire områdeemner tilgjengelig for studieprogrammene innen et studieområde. Det ligger også som et premiss for utformingen av ordningen at studentene ikke skal kunne velge områdeemne fra et annet studieområde enn «sitt eget». Begrunnelsen for denne styringen ligger i den rollen studieområder og generiske tematikker er gitt i ordningen. Et lite antall generiske tematikker innenfor et studieområde, og et lite antall områdeemner, innebærer at man velger et begrenset antall viktige, og samlende, perspektiver for dette studieområdets studieprogrammer. Etter utvalgets oppfatning forutsetter etableringen av en felles arena for studenter gjennom områdeemner med potensiale for god faglig utveksling en slik form for avgrensning. Det er fakultetene og forvaltningsutvalgene, som studieområdeforvaltere, som avgjør om det skal være valgfrihet mellom områdeemnene for studentene innen et studieområde, eller om studentene kun skal ha ett områdeemne, som da blir obligatorisk. Det er ikke lagt noen begrensning i hvor mange generiske tematikker et studieområde kan velge, men det ligger en begrensning i det at et studieområde kan ha inntil fire områdeemner. En valgt generisk tematikk kan dermed realiseres i ett eller flere områdeemner innenfor et studieområde. Hovedinnholdet i et områdeemne skal uansett avledes fra én av de generiske tematikkene som er valgt. 10

11 Innen et studieområde skal altså ett enkelt områdeemne utgjøre en kobling mellom innholdet i flere studieprogram og en valgt generisk tematikk. Områdeemnet skal dermed være områdespesifikt og fagnært, samtidig som det skal være av mer allmenn karakter enn studieprogrammets fagspesifikke emner. Innenfor de rammene studieområdet setter, skal et områdeemne gi program- og profesjonsovergripende kompetanser uten å doble øvrige emner i de involverte studieprogrammene. 3.3 Studieområder Studieområdene innenfor områdeemneordningen er en inndeling av studieprogrammene ved NTNU i avgrensede faglige fellesskap, som forener en institusjonell integrasjonstankegang og faglige ambisjoner. Ordningen bygger på en oppfatning av at de vedtatte studieområdene representerer reelle faglige felleskap, men den søker også å stimulere til økt samarbeid. Hovedoppgaven for studieområdeforvalterne i et studieområde er i fellesskap å velge de generiske tematikkene som skal være gyldige innenfor dette studieområdet. Studieområdeforvalterne har videre ansvar for å realisere de valgte generiske tematikkene i felles og relevante - maksimalt fire (4) - områdeemner for studieprogrammene innad i studieområdet. Studieområdet danner dermed den faglige og forvaltningsmessige overbygningen for områdeemnene som er felles for de studieprogrammene som tilhører et studieområde. Områdeemneutvalget foreslår at rektor vedtar følgende syv studieområder ved NTNU for dette formålet: 1. Humaniora og estetiske fag 2. Lærer- og lektorutdanning 3. Medisin og helse 4. Realfag 5. Samfunnsvitenskap 6. Teknologi 7. Økonomi, ledelse og administrasjon Områdeemneutvalget mener at denne inndelingen i studieområder, som i hovedsak følger anbefalingene gitt i rapporten «Fellesemner ved NTNU - en ny modell», er en inndeling av studieprogrammer med fellestrekk som gir en områdebasert tilnærming mening. Inndelingen er gitt tilslutning i Utdanningsutvalget Områdeemneutvalget er oppmerksom på at det vil være flere studieprogrammer som ligger i grenseland mellom flere studieområder. Det vil være opp til fakultetene og forvaltningsutvalgene å avgjøre hvilken studieområdetilhørighet de enkelte studieprogrammene gis. I høringen fra utvalget ble studieområdeforvalterne oppfordret til å ta stilling til plasseringen av sine enkeltprogram i studieområdene. Som resultat av tilbakemelding i høringen ble profesjonsstudiet i psykologi flyttet til studieområdet Medisin og helse. Videre ga SU-fakultetet tilbakemelding om at Institutt for sosialt arbeid vil vurdere å flytte bachelor i barnevern og bachelor i sosialt arbeid når ny felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger er vedtatt. Endelig plassering av studieprogrammer skal uansett begrunnes i reelle faglige fellesskap (se for øvrig kapittel 4 for prosedyre ved valg av studieområdetilhørighet). 3.4 Generiske tematikker Områdeemneutvalget er i sitt mandat bedt om å komme med forslag til generiske tematikker som skal danne rammen for studieområdenes utarbeidelse av områdeemner. Disse tematikkene med tilhørende beskrivelser skal bidra til å forsterke studieprogrammenes relevans innen profesjons-, arbeids- og samfunnsliv, og skal bidra til realiseringen av områdeemner som kompletterer og gir perspektiv på kjernekompetansen i studieprogrammene. Valget av en generisk tematikk bør innebære 11

12 tilførsel av tilleggsperspektiver på programmene i et studieområde og gi grunnlag for å utvikle områdeemner som er kompletterende i forhold til studieprogrammenes hovedinnhold. De generiske tematikkene angir utvalgte faglige fokusområder hvor NTNU kan bidra på en særegen måte i kunnskapsutviklingen. De generiske tematikkene reflekterer blant annet NTNUs verdigrunnlag gjennom å vektlegge utviklingen av studentene som demokratiske og ansvarlige samfunnsborgere, stilt overfor nasjonale og globale kunnskapsutfordringer. Som beskrevet i kapittel 2 hadde områdeemneutvalget en høringsrunde der en ba om innspill på de generiske tematikkene. Det ble lagt ved åtte forslag til generiske tematikker med utgangspunkt i rapporten om ny fellesemneordning. Utvalget ba om følgende innspill: 1. Hvilke generiske tematikker mener studieområdeforvalterne bør være gjeldende for sitt studieområde? 2. I valget av generiske tematikker for deres område, har dere innspill på generiske tematikker som ikke finnes på listen, men som dere mener bør være representert? I så fall, hvilke? 3. Er forslagene til overordnede læringsutbyttebeskrivelser for de aktuelle tematikkene dekkende, eller har dere forslag til konkrete endringer? Dersom dere har innspill på nye generiske tematikker ber vi om at disse også beskrives i form av overordnede læringsutbyttebeskrivelser 4. Anser dere generelt at de foreslåtte tematikkene er tjenlige ut fra et overordnet perspektiv (som felles NTNU-tematikker) og ut fra hensynet til studieområde- og programmessig tilpasning? 5. Hvor mange generiske tematikker (og områdeemner) ser dere at det vil være behov for innenfor deres studieområde? Hvilke programmer kan disse tilordnes? Vi minner om at det i utgangspunktet ligger en forutsetning om 1 4 områdeemner pr. studieområde i den vedtatte ordningen. I innspillene var det en del forslag til sammenslåinger av generiske tematikker. Det kom også inn forslag til 13 nye generiske tematikker. Med utgangspunkt i tilbakemeldingene i høringsrunden og innspill fra Utdanningsutvalget utarbeidet områdeemneutvalget de endelige åtte generiske tematikkene. Det har vært avgjørende for utvalgets arbeid med de generiske tematikkene at de skal ha relevans i flere studieområder. De generiske tematikkene er utformet slik at de skal gi studieområdeforvalterne et handlingsrom i utforming av områdeemnet, og i tilpasningen av områdeemnet til studieprogrammenes læringsutbyttebeskrivelser. Områdeemneutvalget er av den mening at de foreslåtte generiske tematikkene både har en aktualitet og bredde som gjør at alle studieprogram vil kunne finne fagnære problemstillinger som lar seg utvikle til relevante områdeemner i fellesskap med andre programmer innenfor et studieområde. Målet om at ordningen skal resultere i emner som både er perspektiverende og kompletterende tilsier at studieområdeforvalterne aktivt undersøker generiske tematikker som utfordrer studieprogrammenes potensial for aktualisering og bredde. I utformingen av de generiske tematikkene har utvalget bevisst valgt tematikker som, hver for seg, skal kunne bidra inn mot de fleste studieområdene. Studieområdeforvalterne skal i fellesskap innen sitt studieområde velge en eller flere av de vedtatte generiske tematikkene som grunnlag for utarbeidelse av 1-4 områdeemner innen sitt studieområde. I kapittel 2.3 er det gjort rede for avveininger knyttet til ordlyd og nivå i beskrivelsen av de generiske tematikkene. Utvalget har lagt vekt på at beskrivelsen av tematikkene ikke innebærer for sterke faglige føringer, noe som også har vært en grunn til at en har ønsket å ikke bygge beskrivelsene på regulære utbyttekategorier hentet fra det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. 12

13 Områdeemneutvalget foreslår at rektor vedtar følgende åtte generiske tematikker, med tilhørende overordnede beskrivelser, for utviklingen av områdeemner ved NTNU: Etikk 1. Etikk 2. Innovasjon og entreprenørskap 3. Kunnskap, læring og danning 4. Ledelse 5. Medborgerskap og politikk 6. Natur, miljø og bærekraft 7. Teknologi 8. Tverrfaglig samhandling Områdeemner som utvikles innen denne generiske tematikken skal oppøve studentenes etikkkompetanse med utgangspunkt i de involverte programmenes fagområder. I emner innenfor denne tematikken vil studentene kunne arbeide med etiske utfordringer knyttet til sitt fags yrkesutøvelse, undersøke aktuelle etiske kontroverser i fagområdet og de ulike posisjoner som finnes i samfunnet, eller arbeide med aktuelle etiske debatter knyttet til de samfunnsutfordringer som fagfeltet forventes å kunne løse. Studentene vil få kunnskap om etiske teorier og tilnærminger og oppnå innsikt i hvordan etiske utfordringer kan identifiseres, forstås og håndteres innenfor eget fagområde eller yrkesutøvelse. Innovasjon og entreprenørskap Områdeemner som utvikles innen denne generiske tematikken skal oppøve studentenes kompetanse rundt innovasjon og entreprenørskap, med utgangspunkt i de involverte programmenes fagområder. I emner med vekt på innovasjon vil studentene kunne arbeide med problemstillinger knyttet til utvikling av varer og tjenester eller utvikling av anvendelsesområder, primært innenfor eksisterende virksomheter og organisasjoner. I emner orientert mot entreprenørskap vil det legges vekt på forretningsutvikling og nyskaping, samt sosialt og kulturelt entreprenørskap. Studentene vil få kunnskap om teorier om innovasjon og entreprenørskap og få kjennskap til praktiske eksempler fra feltet. Studentene vil utvikle evne til å reflektere over egen kompetanse opp mot behov og utfordringer i arbeidsmarkedet og samfunnet. Kunnskap, læring og danning Områdeemner som utvikles innen denne generiske tematikken skal oppøve studentenes kompetanse rundt kunnskap, læring og danning i profesjons- og samfunnsperspektiv, med utgangspunkt i de involverte programmenes fagområder. I emner innenfor denne tematikken vil studentene arbeide med forskning- og kunnskapsbaserte tilnærminger til feltet. Emner vil kunne fokusere på viktige forskjeller som ligger i tilnærmingene kunnskap, læring og danning. Studentene vil få innsikt i rådende diskurser i feltet, samt få trening i å reflektere over konsekvensene av forskjellige posisjoner for utforming av læringsprosesser inn mot egne fagområder. Ledelse Områdeemner som utvikles innen denne generiske tematikken skal oppøve studentenes kompetanse i å lede hele eller deler av virksomheter og organisasjoner, med utgangspunkt i de involverte programmenes fagområder. I emner under denne tematikken vil studentene kunne arbeide med utfordringer knyttet til ledelse, økonomisk styring, personalutvikling og organisasjonsforståelse og - 13

14 utvikling. Studentene vil få innsikt i typiske utfordringer knyttet til ledelse og organisasjon innenfor eget fagfelt, og få grunnleggende trening i å analysere slike utfordringer. Medborgerskap og politikk Områdeemner som utvikles innen denne generiske tematikken skal oppøve studentenes kompetanse rundt medborgerskap og dets politiske og samfunnsmessige betingelser, med utgangspunkt i de involverte programmenes fagområder. I emner under denne tematikken vil studentene kunne arbeide med problemstillinger rundt demokrati og medvirkning, det være seg i politiske prosesser og institusjoner eller innenfor arbeidsliv, kultur og helse/velferd. Studentene vil få kunnskap om teorier og praksiser rundt demokrati og medvirkningsprosesser med relevans for eget fagområde, samt få trening i å analysere utfordringer knyttet til dette. Natur, miljø og bærekraft Områdeemner som utvikles innen denne generiske tematikken skal oppøve studentenes kompetanse rundt bærekraftig samfunnsutvikling, med særlig vekt på forvaltning av natur-ressurser, og med utgangspunkt i de involverte programmenes fagområde. I emner under denne tematikken vil studentene kunne arbeide med forholdet mellom bærekraft og økonomisk vekst og med politiske og verdimessige mekanismer knyttet til ressursforvaltning. Studentene vil få innsikt i teorier om bærekraftig naturforvaltning og metoder for å vurdere bærekraftighet, samt få trening i å beskrive og reflektere over fagrelevante saksforhold i samfunnsdebatten som berører bærekraftighet. Teknologi Områdeemner som utvikles innen denne generiske tematikken skal oppøve studentenes forståelse for teknologi og teknologiens kontekster, med utgangspunkt i de involverte programmenes fagområder. I emner innenfor denne tematikken vil studentene kunne arbeide med forskjellige teknologiers forutsetninger, anvendelser og betydning for samfunnsutviklingen. Emner vil kunne ta utgangspunkt i et bredt teknologibegrep som omfatter så vel systemer og hjelpemidler (f.eks. språk) som kunnskapsbaserte verktøy, teknikker og fremgangsmåter. Studentene vil arbeide med forståelse av teknologi som begrep, tilegne seg grunnleggende teknologihistorie, samt identifisere og håndtere utfordringer knyttet til programrelevante teknologier. Tverrfaglig samhandling Områdeemner som utvikles innen denne generiske tematikken skal oppøve studentenes kompetanse rundt tverrfaglig samhandling, med utgangspunkt i de involverte programmenes fagområder. I emner under denne tematikken vil studentene kunne arbeide med utfordringer knyttet til møtet mellom utøvelsen av eget fag og andre fag/profesjoner, både innenfor tverrfaglige, sammensatte team og i andre sammenhenger. Studentene vil få kunnskap om gruppeprosesser og samhandling, oppnå innsikt om programrelevante praksiser som inneholder krav om tverrfaglig samhandling, samt få trening i å identifisere og analysere utfordringer i slike praksiser. Kapittel 4 Forvaltning av områdeemneordningen 4.1 Tverrfakultært samarbeid og faglige fellesskap Fellesemneutvalget skrev i sin rapport «Fellesemner en ny modell» at det var en kritisk suksessfaktor at det ble opprettet et overordnet råd eller forvaltningsorgan for å sikre konsistens i forståelse og i praktisering av fellesemneordningen. Høringsinstansene var derimot, med få unntak, uenige i dette fordi det var å anse som uforenlig med forankring i fagmiljøene. Det ble påpekt at det kan legges til 14

15 sentralnivået å utarbeide de overgripende intensjoner og rammer for områdeemnet, men utforming bør overlates til fagmiljøene uten opprettelse av ytterligere organ. Flere høringsinstanser mente at ordningen kunne ivaretas etter samme modell som EiT, med Utdanningsutvalget som det sentrale styringsorganet. Rektor har tatt dette til etterretning, og har bedt områdeemneutvalget foreslå hvordan ordningen best kan forvaltes uten at det etableres et eget forvaltningsorgan. Å ikke innføre et overordnet forvaltningsorgan innebærer, etter områdeemneutvalgets mening, utfordringer knyttet til implementeringen av den nye ordningen, fordi ordningen stiller store krav til tett samarbeid på tvers av til dels nyetablerte organisatoriske enheter i et nyfusjonert NTNU. Det må avklares hvordan områdeemneordningen ikke bare skal implementeres, men også driftes, kvalitetssikres, og evalueres. Sentrale spørsmål som må adresseres er: - Hvordan bidra til en god forankring blant alle fagmiljø som omfattes av ordningen, innenfor NTNUs eksisterende forvaltningsstrukturer? - Hvordan påse at områdeemneordningen er lagt opp på en slik måte at den blir en del av NTNUs systematiske kvalitetsarbeid? Det er rektor som har fullmakt til å vedta nærmere bestemmelser om fellesemnene, jf. forskrift om studier ved NTNU 4-11 (2). I tråd med områdeemneutvalgets mandat vil utvalget i denne rapporten komme med en rekke anbefalinger til rektor om hvordan ordningen best kan forvaltes, uten at det opprettes et eget forvaltningsorgan. Det gis et betydelig handlingsrom til studieområdeforvalterne når det gjelder hvordan de interne arbeidsprosessene legges opp innad i de enkelte studieområdene. Det blir av den grunn viktig, for å sikre nødvendig fremdrift og et godt samlet resultat, at studieområdeforvalterne holder Utdanningsutvalget jevnlig orientert om utviklingen. Jevnlige orienteringer i Utdanningsutvalget vil også gi gode muligheter til erfaringsdeling og gjensidig læring. Det ligger til den faglige ledelsen ved fakultet og forvaltningsutvalg å påse at arbeidet kommer raskt i gang og følges opp både i implementeringsfasen og i senere driftsfaser. Implementeringen av områdeemneordningen, slik den nå utformes, er basert på at studieområdeforvalterne i fellesskap velger sine generiske tematikker og sammen blir enige om innholdet i områdeemnene for sine respektive studieområder. Flere fakulteter og forvaltningsutvalg vil stå overfor større koordineringsoppgaver i arbeidet, både ved innføring av ordningen og videre oppfølging. Det blir av den grunn viktig å stimulere til tverrfaglig samarbeid slik at arbeidet blir innrettet på en måte som er i samsvar med intensjonen. Det blir opp til studieområdeforvalterne å operasjonalisere krav og kriterier slik at ordningen tilpasses lokale forhold. Studieprogramlederne må involveres i dette arbeidet, og det må utvikles gode arenaer for samarbeid i studieområdene. 4.2 Utdanningsutvalgets rolle Slik områdeemneutvalget ser det, er det mest hensiktsmessig at tilsyn med ordningen på overordnet nivå legges til Utdanningsutvalget som en tverrfakultær arena. Studieområdeforvalterne skal beholde sin faglige autonomi, men ved eventuell uenighet og for å sikre at prosessen kommer godt i gang og er i samsvar med NTNUs kvalitetsarbeid, er det viktig at Utdanningsutvalget inntar en aktiv pådriverrolle, noe som er i samsvar med Utdanningsutvalgets mandat. Utdanningsutvalget skal ifølge mandatet være en interfakultær arena for drøfting av aktuelle problemstillinger på fakultetsnivå, og utvalget har en særlig oppgave i å gi rektor råd om fellesemnene. Utvalget skal også ta initiativ til og gi råd om bruk og utforming av tverrfaglige og tverrfakultære emner og studieprogram, jf. mandat for Utdanningsutvalget fastsatt av rektor Det er etter områdeemneutvalgets syn viktig at Utdanningsutvalget jevnlig setter områdeemneordningen på dagsordenen for å sikre og videreutvikle kvaliteten på en systematisk måte. 15

16 Områdeemneutvalget mener også at Utdanningsutvalget bør gi råd til rektor dersom det blir aktuelt å gi enkelte program fritak fra områdeemneordningen, jf. kapittel 5. Særlig i implementeringsfasen bør Utdanningsutvalget aktivt påse at ordningen innføres i samsvar med dens faglige intensjon, samtidig som det også blir viktig å påse at prosessen med innføring gjøres i samsvar med den ordinære studieporteføljeprosessen. 4.3 Evaluering av områdeemneordningen Formålet med områdeemneordningen er at denne skal bidra til å knytte en NTNU-identitet til studieporteføljen, styrke integrasjonen og bygge faglige fellesskap i et nytt NTNU, styrke studieprogrammenes relevans, samt gi nødvendige felles perspektiver på studiene ved NTNU. Dette er høye faglige ambisjoner, og krever at ordningen til enhver tid oppfattes som relevant. Det er etter områdeemneutvalgets syn viktig å sikre denne relevansen gjennom en systematisk evaluering av ordningen fem år etter at den innføres. Resultater av en slik evaluering bør inngå i kunnskapsgrunnlaget ved vurdering og strategisk utvikling av NTNUs fellesemneordning, herunder områdeemneordningen, slik at man sikrer at intensjonen er oppfylt. Når det gjelder selve områdeemnene vil disse bli evaluert jevnlig i forbindelse med det ordinære kvalitetsarbeidet ved fakultetene (Kvalitetsmeldingen). Slik er det mulig å foreta raskere korrigeringer på emnenivå frem til at selve områdeemneordningen i sin helhet evalueres. 4.4 Studieområdene Områdeemneutvalget anbefaler at rektor vedtar og eier inndelingen i de syv studieområdene, slik de er beskrevet i kapittel 3, jf (2) i forskrift om studier ved NTNU. Dersom det på et senere tidspunkt blir nødvendig å endre inndelingen, gjøres vedtak om ny inndeling av rektor. Utdanningsutvalget gir råd til rektor i den forbindelse. Valg av generiske tematikker og utarbeidelse av områdeemnene gjøres i fellesskap av studieområdeforvalterne innen det enkelte studieområde. Mer om prosedyrene rundt dette i avsnittene under Valg av studieprogramtilhørighet Alle studieprogram som faller inn under 4-11 første avsnitt punkt b i forskrift om studier ved NTNU skal, innenfor områdeemneordningen, tilhøre et studieområde. Det vil ligge til fakultet og forvaltningsutvalg å bestemme hvilket studieområde det enkelte studieprogram som omfattes av ordningen skal tilhøre til enhver tid. Områdeemneutvalget har laget en foreløpig oversikt over hvilke studieprogram som tilhører de ulike studieområdene (jf. vedlegg 1). Denne studieprogramtilhørigheten er kun ment som et utgangspunkt for videre arbeid, og er basert på innspill i forbindelse med høring av rapporten «Fellesemner ved NTNU - en ny modell», høring gjennomført av områdeemneutvalget, og drøftinger i Utdanningsutvalget. Endelig valg av studieområdetilhørighet for studieprogram må gjøres raskt, slik at studieområdeforvalterne umiddelbart kan begynne arbeidet med valg av generiske tematikker og utvikling av områdeemner innen sine studieområder. Det er fakultet og forvaltningsutvalg som selv har myndighet til å definere et studieprogram «inn» eller «ut» av et studieområde, men dette må skje i samarbeid med aktørene i avgivende og mottakende studieområde. Ved eventuell uenighet anbefaler områdeemneutvalget at saken løftes til rektor som fatter endelig beslutning. Utdanningsutvalget bør i kraft av sitt mandat gi råd i den forbindelse. Faglig fellesskap slik dette er beskrevet i kapittel 3 skal til enhver tid være det førende kriteriet for studieområdetilhørighet. 16

17 Områdeemnene som skal inngå i de enkelte studieprogram må være ferdig utviklet i løpet av høsten 2018 iht. studieplanprosess, men siden innføring av et områdeemne nødvendigvis kan medføre øvrige studieplanendringer, anbefaler områdeemneutvalget at områdeemnene med deres tilhørende emnebeskrivelser foreligger tidligere. Dette vil også ha betydning for eventuelle fritak for program Endring av studieprogramtilhørighet Ved eventuelle endringer av studieprogramtilhørighet etter at områdeemneordningen er innført (studieåret 2019/2020), må studieområdeforvalterne (både avgivende og mottagende) i fellesskap komme frem til riktig tilhørighet. Studieområdet utgjør et faglig fellesskap og en endring av programtilhørighet må være et resultat av en faglig vurdering. Det er etter områdeemneutvalgets syn viktig å påse at eventuelle endringer i studieprogramtilhørighet gjøres på et tidspunkt som sikrer at øvrige frister for studieplanarbeid opprettholdes, og sees i sammenheng med dette arbeidet. En endring i studieprogramtilhørighet kan ha ringvirkninger med tanke på valg av generiske tematikker, det faglige fellesskapet, og utforming av områdeemnene. Endringer bør av den grunn gjøres tidlig i studieplanprosessen. Dersom studieområdeforvalterne ikke kommer til enighet løftes saken til Utdanningsutvalget som gir råd til rektor før endelig vedtak fattes. Det må fremgå av studieplanen hvilket studieområde studieprogrammet tilhører. Ved opprettelse av nye studieprogram bør studieområdetilhørighet meldes inn som del av fakultetets innmelding i studieporteføljesaken. En til enhver tid oppdatert oversikt over studieprogramtilhørighet bør gjøres tilgjengelig både for studenter og ansatte. «Veiledning for opprettelse av studier» og «Veiledning for utvikling av studieplaner og emnebeskrivelser ved NTNU» oppdateres med informasjon om studieområder. 4.5 Generiske tematikker Områdeemneutvalget anbefaler at rektor vedtar og eier de generiske tematikkene, jf (2) i forskrift om studier ved NTNU. Beskrivelsene av de generiske tematikkene utgjør en overordnet, tydelig og avgrenset ramme som skal muliggjøre utarbeidelse av relevante områdeemner innen de enkelte studieområdene. Områdeemneutvalget anbefaler at rektor vedtar de generiske tematikkene slik disse er formulert i kapittel 3. Dersom det på et senere tidspunkt blir nødvendig å endre eller justere de generiske tematikkene bør vedtak om dette ligge til Rektor. Utdanningsutvalget gir råd til rektor i den forbindelse Valg av generiske tematikker Studieområdeforvalterne innen hvert studieområde skal i fellesskap velge de generiske tematikkene som skal være gjeldende for sitt studieområde. Antallet valgte generiske tematikker må stå i forhold til antallet områdeemner, som er begrenset til fire. Valg av generiske tematikker må nødvendigvis være gjort før arbeidet med utarbeidelse av områdeemnene innen studieområdet kan igangsettes. Studieområdeforvalterne må i fellesskap ha foretatt valg av generiske tematikker i god tid for å kunne utarbeide områdeemnene i løpet av høsten Eventuelle valg av nye eller andre generiske tematikker etter oppstart av ordningen høsten 2019 bør kun skje i sammenheng med øvrige revideringer innen studieområdet og må sees i sammenheng med øvrig studieplansyklus. «Veiledning for opprettelse av studier» og «Veiledning for utvikling av studieplaner og emnebeskrivelser ved NTNU» oppdateres med informasjon om generiske tematikker. 17

18 4.5.2 Evaluering av generiske tematikker De generiske tematikkene er tiltenkt en sentral rolle i utformingen av områdeemneordningen, og skal, som tidligere gjort rede for, bidra til å forsterke studieprogrammenes relevans innen arbeids- og samfunnsliv. For å sikre at de generiske tematikkene til enhver tid oppfyller denne intensjonen anbefaler områdeemneutvalget at de gjøres til gjenstand for en periodisk evaluering med eventuell påfølgende revidering hvert 5. år (som del av den overordnede evalueringen av områdeemneordningen). I tillegg anbefaler områdeemneutvalget at det kan åpnes for mindre justeringer av beskrivelsene av de generiske tematikkene dersom dette blir nødvendig, f.eks. som resultat av det systematiske kvalitetsarbeidet ved NTNU eller andre erfaringer som gjøres med NTNUs fellesemneordning. Utdanningsutvalget gir råd til rektor i den forbindelse. Det er viktig å være oppmerksom på at en endring av beskrivelsen av en generisk tematikk eller endring i form av bortfall eller erstatning, vil kunne ha omfattende konsekvenser for de studieområder som berøres og eksisterende områdeemner. 4.6 Områdeemnet Studieområdeforvalterne skal tilby sine studenter 1-4 områdeemner i sine studieområder. Som beskrevet i kapittel 3 skal et områdeemne innen et gitt studieområde være klart avledet av én generisk tematikk i en studieområdeemnespesifikk utforming og konkretisering. Det er programeier som til enhver tid, sammen med de øvrige studieområdeforvalterne, har ansvar for at områdeemnet svarer ut den generiske tematikken. Områdeemnet skal være relevant for programmene i det faglige fellesskapet som studieområdet skal representere, og passe inn i de aktuelle studieprogram. En slik målsetting stiller store krav til studieområdeforvalterne, som må samarbeide og komme til enighet, i noen tilfeller på tvers av fakultetsgrenser. Etter områdeemneutvalgets syn vil det være studieområdeforvalterne som i fellesskap har ansvar for å designe gode prosesser i dette arbeidet. Det vil være nødvendig å ha en tett dialog mellom programeiere og studieområdeforvaltere. Områdeemneutvalget erkjenner at det interne arbeidet kan ha ulik utforming i de ulike studieområdene, og at det nettopp av den grunn vil være viktig og nødvendig å jevnlig ha implementering av områdeemneordningen på agendaen i Utdanningsutvalget. Som områdeemneutvalget påpeker tidligere i dette kapittelet vil det være hensiktsmessig å koble Utdanningsutvalget tett på de interne prosessene i de ulike studieområdene, ikke minst for å sikre at alle kommer i havn med arbeidet i god tid før implementering av ordningen studieåret 2019/2020. Samtidig vil drøftinger i Utdanningsutvalget bidra til å løfte eventuelle problemstillinger som dukker opp underveis, samt gi mulighet til erfaringsutveksling og avklaringer på tvers av studieområdene i det som for mange vil bære preg av nybrottsarbeid Utvikling av områdeemnet Områdeemnet er et fellesemne som skal benyttes av flere studieprogramprogram innen studieområdet, men skal som alle andre ordinære emner ha en ansvarlig enhet (institutt og fakultet). Områdeemnet skal tilfredsstille de formelle krav som stilles i «Veiledning for utvikling av studieplaner og emnebeskrivelser ved NTNU» og faller inn under regulære ordninger knyttet til utvikling, gjennomføring, kvalitetssikring og revidering som øvrige emner i NTNUs studieportefølje. Områdeemnet utvikles av studieområdeemneforvalterne i studieområdet, eller hentes inn (helt eller delvis) fra andre emneutviklere utenfor det aktuelle studieområdet. Under «faglig innhold» i emnebeskrivelsen skal det oppgis hvilken generisk tematikk det enkelte områdeemnet besvarer. 18