Deanu gielda - Tana kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Deanu gielda - Tana kommune"

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed Frank M. Ingilæ Ordfører

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 14/2009 PS 15/2009 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 16/2009 Godkjenning av protokoll fra PS 17/2009 Reglement for politiske utvalg 2008/1372 PS 18/2009 Høringsuttalelse fra Tana kommune: Søknad og konsekvensutredning om skillegjerde mellom riksvei 98 Ifjord til Darjohka i Tana kommune 2009/62 PS 19/2009 Kontrollutvalgets årsmelding for /389 PS 20/2009 Søknad om permisjon fra politiske verv - Marit Rolstad 2009/253 PS 21/2009 Referatsaker/Orienteringer 2009/75 RS 3/2009 Valg av forvaltningsrevisjonsprosjekt 2009/389 RS 4/2009 Kontrollutvalgets møteplan for /389 RS 5/2009 Møteprotokoll ELD /1033 RS 6/2009 Møteprotokoll ELD /1033

4 PS 14/2009 Godkjenning av innkalling

5 PS 15/2009 Godkjenning av saksliste

6 PS 16/2009 Godkjenning av protokoll fra

7 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Frans Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 20/ Kommunestyret 17/ Reglement for politiske utvalg Vedlegg: a) Høringsuttalelser b) Rådmannens forslag til reglementer. c) KST-sak 97/2008 Politisk styringsmodell i Tana: Forslag fra H, FrP, SÁB/NSR og Venstre og uavhengige til reglementer for nye hovedutvalg (9 sider) Saksprotokoll saksnr. 20/09 i Formannskapet Behandling Ordfører Hartvik Hansen (TAFE) fremmet følgende forslag: REGLEMENT OPPVEKST- OG KULTURUTVALGET TANA KOMMUNE Reglementet gjelder fra. 1 SAMMENSETNING Oppvekst- og kulturutvalget består av 7 medlemmer. For medlemmene velges 3 personlige varamedlemmer som føres på liste etter prioritet for hver valgliste eller gruppering av lister. Medlemmene velges primært blant kommunestyrets medlemmer, som alle er valgbare. Videre utfylling skjer fra kommunestyrets varamedlemmer. 2 ANSVARSOMRÅDE

8 Utvalget har som ansvarsområde kommunens arbeid med tiltak innenfor: - Barnehage, grunnopplæringen, kulturskole, skolefritidsordning, lærlinger og voksenopplæring. - Kulturplaner, allment kulturarbeid og bibliotek. - Idrett. - Kommunale fritidsklubber og fritidstiltak. - Spillemidler og tilskudd til lag og foreninger. - Tospråklighetspolitikk. Innenfor sitt arbeidsområde skal utvalget arbeide med mål, strategier og tiltak som sikrer oppfyllelse av krav i lover, forskrifter og kommunale bestemmelser. Utvalget skal holde seg best mulig oppdatert om hvordan kommunen løser sine oppgaver innen utvalgets ansvarsområder. 3 ANSVAR OG MYNDIGHET Utvalget skal behandle saker innenfor sitt ansvarsområde. Ordfører kan bestemme at saker som berører dette ansvarsområde også kan behandles direkte i kommunestyret. I en sak som berører ansvarsområdet for flere utvalg, skal saken som regel bare behandles i et av utvalgene. Ordfører avgjør hvilket av de berørte utvalg som skal behandle saken.

9 I) Innenfor sitt ansvarsområde har utvalget myndighet til å: a) Forvalte midler innenfor budsjettets ramme i henhold til eget økonomireglement vedtatt av kommunestyret, herunder tilskudd til lag og foreninger. b) Prioritere statlige og avgjøre kommunale tilskuddsordninger innenfor sitt ansvarsområde. c) Behandle kontroll og tilsynsrapporter. d) Godkjenne kulturbygg/-anlegg i henhold til de krav som settes for statlige tilskuddsordninger. e) Avgjøre forvaltningssaker etter særlover i den grad dette ikke er delegert til rådmannen. f) Vedta handlingsplan for tospråklighet og fordele tilhørende midler. g) Opprette og tildele Tana kommunes kulturpris etter vedtatte statutter. k) Avgi høringsuttalelser der dette ikke er delegert til rådmannen. l) Avgjøre andre saker som blir tillagt utvalget av kommunestyret. II) Utvalget skal som hovedregel uttale seg om følgende saker: a) Kommuneplanens langsiktige del (samfunnsdelen og arealdel), kommunedelplaner og økonomiplan. b) Utviklingsplaner innen utvalgets ansvarsområde. c) Endringer i budsjettposter som må vedtas av formannskapet og/eller kommunestyret. d) Planer for nye skoler, barnehager og eventuelle andre bygg som skal bygges/oppføres innenfor utvalgets ansvarsområde. e) Eventuelle forslag om å endre skolekretsgrenser. f) Andre saker innen utvalgets ansvarsområde som skal avgjøres av kommunestyret.

10 4 ARBEIDSFORM Utvalget anvender bestemmelsene i kommunelovens kap. 6 i saksbehandlingen og bestemmelsene om fullført saksbehandling, med følgende presiseringer: a) Lederen innkaller utvalget i henhold til møteplan, vanligvis med 7 dagers varsel. Saksdokumentene sendes minst 5 dager før møtet foruten til medlemmene også til 1. og 2. varamedlem, gruppeledere i hvert parti, ordfører og rådmann. For øvrig publiseres saksdokumentene på kommunens nettsider, i den grad disse ikke er unntatt offentlighet. Det kopieres et lite antall saksdokumenter som legges på avtalt sted i kopieringsrommet. b) Rådmannen eller de han/hun bemyndiger forestår saksutredning og sekretærfunksjon for den praktiske gjennomføring av utvalgets møter og oppfølging av utvalgets vedtak. c) Rådmannen og/eller de han/hun bemyndiger møter i saker som utvalget behandler. For øvrig kan utvalget innkalle andre ved behandling av de enkelte saker. d) Saker som avgjøres av utvalget skal forelegges kommunestyret hvis minst to medlemmer krever dette ved protokolltilførsel. Slikt krav må fremsettes senest før møtet er hevet. e) Dersom ikke annet bestemmes skal rådmannen, eller den han/hun bemyndiger, uten unødig opphold offentliggjøre de vedtak som er fattet. Dette gjelder ikke saker som i medhold av lov eller forskrifter m.v. er unntatt offentlighet. f) Utvalget kan i den utstrekning det er hensiktsmessig opprette ad-hoc-komitéer blant utvalgets medlemmer til å utrede og vurdere spesielle saker. Utvalget kan og avgjøre enkeltsaker som har direkte tilknytning til komitéens oppdrag. 5 ENDRINGER I REGLEMENTET Redaksjonelle endringer som ikke endrer realiteten i reglementet og realitetsendringer som er en naturlig konsekvens av endringer i lov, avtaler eller lokale bestemmelser kan endres av utvalget. Øvrige endringer vedtas av kommunestyret. Reglementet er vedtatt av Tana kommunestyre...

11 REGLEMENT MILJØ-, LANDBRUK- OG UTMARKSUTVALGET TANA KOMMUNE Reglementet gjelder fra 1 SAMMENSETNING Miljø/Landbruk/Utmarksutvalget består av 7 medlemmer. For medlemmene velges 3 personlige varamedlemmer som føres på liste etter prioritet for hver valgliste eller gruppering av lister. Medlemmene velges primært blant kommunestyrets medlemmer, som alle er valgbare. Videre utfylling skjer fra kommunestyrets varamedlemmer. 2 ANSVARSOMRÅDE Utvalget har som ansvarsområde kommunens arbeid med tiltak innenfor: - Miljø, klima og energi, forurensing og samfunnssikkerhet. - Arealplanlegging og forvaltning, samferdsel, kart og oppmåling, adresser og stedsnavn. - Biologisk mangfold. - Landbruk, vilt, sjø- og innlandsfiske, anadrome fiskeslag, utmarksnæring, jordvern og landskapsforvaltning. - Kulturminnevern, kulturanlegg. - Friluftsliv, herunder kommunale friområder/badeplasser. - Vassdragsforvaltning. - Retningslinjer for motorisert ferdsel i utmark. - Næringsarealer og konsesjonssaker. Utvalget utgjør det faste utvalg for plansaker fra neste kommunestyreperiode (2011-). Innenfor sitt arbeidsområde skal utvalget arbeide med mål, strategier og tiltak som sikrer oppfyllelse av krav i lover, forskrifter og kommunale bestemmelser. Utvalget skal holde seg best mulig oppdatert om hvordan kommunen løser sine oppgaver innen utvalgets ansvarsområde.

12 3 ANSVAR OG MYNDIGHET Utvalget skal behandle saker innenfor sitt ansvarsområde. Ordfører kan bestemme at saker som berører dette ansvarsområde kan sluttbehandles direkte i kommunestyret dersom dette er tidsbesparende. I en sak som berører ansvarsområdet for flere utvalg, skal saken som regel bare behandles i et av utvalgene. Ordfører avgjør hvilket av de berørte utvalg som skal behandle saken. I) Innenfor sitt ansvarsområde har utvalget myndighet til å: a) Forvalte midler innenfor budsjettets ramme i henhold til eget økonomireglement vedtatt av kommunestyret. b) Prioritere statlige og avgjøre kommunale tilskuddsordninger. c) Behandle kontroll- og tilsynsrapporter. d) Avgjøre forvaltningssaker etter aktuelle lover i den grad disse saker ikke er delegert til rådmannen. e) Opprettelse av plankomiteer i forbindelse med investeringsprosjekter i bygg og anlegg i henhold til økonomiplan og årsbudsjett. f) Foreslå retningslinjer for dispensasjon etter Lov om motorisert ferdsel g) Avgi høringsuttalelser der dette ikke er delegert til rådmannen. h) Avgjøre andre saker som blir tillagt utvalget av kommunestyret. II) Utvalget skal som hovedregel uttale seg om følgende saker: a) Kommuneplanens langsiktige del (samfunnsdelen og arealdel), kommunedelplaner og økonomiplan. b) Utviklingsplaner innen utvalgets ansvarsområde. c) Endring av budsjettposter som må vedtas av formannskap/kommunestyre. d) Andre saker innenfor utvalgets ansvarsområde som skal avgjøres av kommunestyret. 4 ARBEIDSFORM Utvalget anvender bestemmelsene i kommunelovens kap. 6 i saksbehandlingen og bestemmelsene om fullført saksbehandling, med følgende presiseringer: a) Lederen innkaller utvalget i henhold til møteplan, vanligvis med 7 dagers varsel. Saksdokumentene sendes minst 5 dager før møtet foruten til medlemmene også til 1. og 2. varamedlem, gruppeledere i hvert parti, ordfører og rådmann. For øvrig publiseres saksdokumentene på kommunens nettsider, i den grad disse ikke er unntatt offentlighet. Det kopieres et lite antall saksdokumenter som legges på avtalt sted i kopieringsrommet. b) Rådmannen eller de han bemyndiger forestår saksutredning og sekretærfunksjon for den praktiske gjennomføring av utvalgets møter og oppfølgning av utvalgets vedtak. c) Rådmannen og/eller de han bemyndiger møter i saker som utvalget behandler. For øvrig kan utvalget innkalle andre ved behandling av de enkelte saker. d) Saker som avgjøres av utvalget skal forelegges kommunestyret hvis minst to medlemmer krever dette ved protokolltilførsel. Slikt krav må fremsettes før møtet er avsluttet.

13 e) Hvis ikke annet bestemmes skal rådmannen, eller den han/hun bemyndiger, uten unødig opphold offentliggjøre de vedtak som er fattet. Dette gjelder ikke saker som i medhold av lov eller forskrifter m.v. er unntatt offentlighet. f) Utvalget kan i den utstrekning det er hensiktsmessig opprette ad-hoc-utvalg blant utvalgets medlemmer til å utrede eller vurdere spesielle saker, samt å avgjøre enkeltsaker som har direkte tilknytning til ad-hoc-utvalgets oppdrag. g) Et medlem av utvalget kan foreslå at nye saker - i tillegg til den ordinære sakslisten - behandles på det enkelte møte. For å gjøre vedtak må minst halvparten av de oppmøtte være enige om det. Vedtak kan deretter treffes med vanlig flertall. 5 ENDRINGER I REGLEMENTET Redaksjonelle endringer som ikke endrer realiteten i reglementet og realitetsendringer som er en naturlig konsekvens av endringer i lov, avtaler eller lokale bestemmelser kan endres av utvalget. Dette og evt. andre endringer vedtas formelt av kommunestyret. Reglementet er vedtatt av Tana kommunestyre.

14 REGLEMENT HELSE- OG OMSORGSUTVALGET TANA KOMMUNE Reglementet gjelder fra... 1 SAMMENSETNING Helse- og omsorgsutvalget består av 7 medlemmer. For medlemmene velges 3 personlige varamedlemmer som føres på liste etter prioritet for hver valgliste eller gruppering av lister. Medlemmene velges primært blant kommunestyrets medlemmer, som alle er valgbare. Videre utfylling skjer fra kommunestyrets varamedlemmer. 2 ANSVARSOMRÅDE Utvalget har som ansvarsområde kommunens arbeid med tiltak innenfor: - Behandling, forebyggende helsetjenester og miljørettet helsevern. - Folkehelse, rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid. - Sosial tjenester, barnevern og introduksjonsordningen for flyktninger. - Pleie- rehabiliterings- og omsorgstjenester. Innenfor sitt arbeidsområde skal utvalget arbeide med mål, strategier og tiltak som sikrer oppfyllelse av krav i lover, forskrifter og kommunale bestemmelser. Utvalget skal holde seg best mulig oppdatert om hvordan kommunen løser sine oppgaver innen utvalgets ansvarsområde. 3 ANSVAR OG MYNDIGHET Utvalget skal behandle saker innenfor sitt ansvarsområde. Ordfører kan bestemme at saker som berører dette ansvarsområde også kan behandles direkte av kommunestyret dersom dette er tidsbesparende. I en sak som berører ansvarsområdet til flere utvalg, skal saken som regel bare behandles av et av utvalgene. Ordfører avgjør hvilket av de berørte utvalg som skal behandle saken.

15 I) Innenfor sitt ansvarsområde har utvalget myndighet til å: a) Forvalte midler innenfor budsjettets ramme i henhold til eget økonomireglement vedtatt av kommunestyret. b) Behandle kontroll- og tilsynsrapporter. c) Behandle og avgjøre midlertidig inndragning av salgs- og skjenkebevilling. d) Prioritere statlige og avgjøre kommunale tilskuddsordninger. e) Avgjøre forvaltningssaker etter særlover i den grad disse sakene ikke er delegert til rådmannen. f) Avgjøre andre saker som blir tillagt utvalget av kommunestyret. g) Avgi høringsuttalelser der dette ikke er delegert til rådmannen. II) Utvalget skal som hovedregel uttale seg om følgende saker: a) Kommuneplanens langsiktige del (samfunnsdelen og arealdel), kommunedelplaner og økonomiplan. b) Utviklingsplaner innen utvalgets ansvarsområde. c) Endring av budsjettposter som må vedtas av formannskap/kommunestyre. d) Andre saker innenfor utvalgets ansvarsområde som skal avgjøres av kommunestyret. 4 ARBEIDSFORM Utvalget anvender bestemmelsene i kommunelovens kap. 6 i saksbehandlingen og bestemmelsene om fullført saksbehandling, med følgende presiseringer: a) Lederen innkaller utvalget i henhold til møteplan, vanligvis med 7 dagers varsel. Saksdokumentene sendes minst 5 dager før møtet foruten til medlemmene også til 1. og 2. varamedlem, gruppeledere i hvert parti, ordfører og rådmann. For øvrig publiseres saksdokumentene på kommunens nettsider, i den grad disse ikke er unntatt offentlighet. Det kopieres et lite antall saksdokumenter som legges på avtalt sted i kopieringsrommet. b) Rådmannen eller de han bemyndiger forestår saksutredning og sekretærfunksjon for den praktiske gjennomføring av utvalgets møter og oppfølgning av utvalgets vedtak. c) Rådmannen og/eller de han bemyndiger møter i saker som utvalget behandler. For øvrig kan utvalget innkalle andre ved behandling av de enkelte saker. d) Saker som avgjøres av utvalget skal forelegges kommunestyret hvis minst to medlemmer krever dette ved protokolltilførsel. Slikt krav må fremsettes før møtet er avsluttet. e) Hvis ikke annet bestemmes skal rådmannen, eller den han/hun bemyndiger, uten unødig opphold offentliggjøre de vedtak som er fattet. Dette gjelder ikke saker som i medhold av lov eller forskrifter m.v. er unntatt offentlighet. f) Utvalget kan i den utstrekning det er hensiktsmessig opprette ad-hoc-utvalg blant utvalgets medlemmer til å utrede eller vurdere spesielle saker, samt å avgjøre enkeltsaker som har direkte tilknytning til ad-hoc-utvalgets oppdrag. g) Et medlem av utvalget kan foreslå at nye saker - i tillegg til den ordinære sakslisten - behandles på det enkelte møte. For å gjøre vedtak må minst halvparten av de oppmøtte være enige om det. Vedtak kan deretter treffes med vanlig flertall.

16 5 ENDRINGER I REGLEMENTET Redaksjonelle endringer som ikke endrer realiteten i reglementet og realitetsendringer som er en naturlig konsekvens av endringer i lov, avtaler eller lokale bestemmelser kan endres av utvalget. Dette og evt. andre endringer vedtas formelt av kommunestyret. Reglementet er vedtatt av Tana kommunestyre. Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak REGLEMENT OPPVEKST- OG KULTURUTVALGET TANA KOMMUNE Reglementet gjelder fra. 1 SAMMENSETNING Oppvekst- og kulturutvalget består av 7 medlemmer. For medlemmene velges 3 personlige varamedlemmer som føres på liste etter prioritet for hver valgliste eller gruppering av lister. Medlemmene velges primært blant kommunestyrets medlemmer, som alle er valgbare. Videre utfylling skjer fra kommunestyrets varamedlemmer. 2 ANSVARSOMRÅDE Utvalget har som ansvarsområde kommunens arbeid med tiltak innenfor: - Barnehage, grunnopplæringen, kulturskole, skolefritidsordning, lærlinger og voksenopplæring. - Kulturplaner, allment kulturarbeid og bibliotek. - Idrett. - Kommunale fritidsklubber og fritidstiltak. - Spillemidler og tilskudd til lag og foreninger. - Tospråklighetspolitikk. Innenfor sitt arbeidsområde skal utvalget arbeide med mål, strategier og tiltak som sikrer oppfyllelse av krav i lover, forskrifter og kommunale bestemmelser. Utvalget skal holde seg best mulig oppdatert om hvordan kommunen løser sine oppgaver innen utvalgets ansvarsområder. 3 ANSVAR OG MYNDIGHET

17 Utvalget skal behandle saker innenfor sitt ansvarsområde. Ordfører kan bestemme at saker som berører dette ansvarsområde også kan behandles direkte i kommunestyret. I en sak som berører ansvarsområdet for flere utvalg, skal saken som regel bare behandles i et av utvalgene. Ordfører avgjør hvilket av de berørte utvalg som skal behandle saken.

18 II) Innenfor sitt ansvarsområde har utvalget myndighet til å: h) Forvalte midler innenfor budsjettets ramme i henhold til eget økonomireglement vedtatt av kommunestyret, herunder tilskudd til lag og foreninger. i) Prioritere statlige og avgjøre kommunale tilskuddsordninger innenfor sitt ansvarsområde. j) Behandle kontroll og tilsynsrapporter. k) Godkjenne kulturbygg/-anlegg i henhold til de krav som settes for statlige tilskuddsordninger. l) Avgjøre forvaltningssaker etter særlover i den grad dette ikke er delegert til rådmannen. m) Vedta handlingsplan for tospråklighet og fordele tilhørende midler. n) Opprette og tildele Tana kommunes kulturpris etter vedtatte statutter. m) Avgi høringsuttalelser der dette ikke er delegert til rådmannen. n) Avgjøre andre saker som blir tillagt utvalget av kommunestyret. II) Utvalget skal som hovedregel uttale seg om følgende saker: g) Kommuneplanens langsiktige del (samfunnsdelen og arealdel), kommunedelplaner og økonomiplan. h) Utviklingsplaner innen utvalgets ansvarsområde. i) Endringer i budsjettposter som må vedtas av formannskapet og/eller kommunestyret. j) Planer for nye skoler, barnehager og eventuelle andre bygg som skal bygges/oppføres innenfor utvalgets ansvarsområde. k) Eventuelle forslag om å endre skolekretsgrenser. l) Andre saker innen utvalgets ansvarsområde som skal avgjøres av kommunestyret.

19 4 ARBEIDSFORM Utvalget anvender bestemmelsene i kommunelovens kap. 6 i saksbehandlingen og bestemmelsene om fullført saksbehandling, med følgende presiseringer: g) Lederen innkaller utvalget i henhold til møteplan, vanligvis med 7 dagers varsel. Saksdokumentene sendes minst 5 dager før møtet foruten til medlemmene også til 1. og 2. varamedlem, gruppeledere i hvert parti, ordfører og rådmann. For øvrig publiseres saksdokumentene på kommunens nettsider, i den grad disse ikke er unntatt offentlighet. Det kopieres et lite antall saksdokumenter som legges på avtalt sted i kopieringsrommet. h) Rådmannen eller de han/hun bemyndiger forestår saksutredning og sekretærfunksjon for den praktiske gjennomføring av utvalgets møter og oppfølging av utvalgets vedtak. i) Rådmannen og/eller de han/hun bemyndiger møter i saker som utvalget behandler. For øvrig kan utvalget innkalle andre ved behandling av de enkelte saker. j) Saker som avgjøres av utvalget skal forelegges kommunestyret hvis minst to medlemmer krever dette ved protokolltilførsel. Slikt krav må fremsettes senest før møtet er hevet. k) Dersom ikke annet bestemmes skal rådmannen, eller den han/hun bemyndiger, uten unødig opphold offentliggjøre de vedtak som er fattet. Dette gjelder ikke saker som i medhold av lov eller forskrifter m.v. er unntatt offentlighet. l) Utvalget kan i den utstrekning det er hensiktsmessig opprette ad-hoc-komitéer blant utvalgets medlemmer til å utrede og vurdere spesielle saker. Utvalget kan og avgjøre enkeltsaker som har direkte tilknytning til komitéens oppdrag. 5 ENDRINGER I REGLEMENTET Redaksjonelle endringer som ikke endrer realiteten i reglementet og realitetsendringer som er en naturlig konsekvens av endringer i lov, avtaler eller lokale bestemmelser kan endres av utvalget. Øvrige endringer vedtas av kommunestyret. Reglementet er vedtatt av Tana kommunestyre...

20 REGLEMENT MILJØ-, LANDBRUK- OG UTMARKSUTVALGET TANA KOMMUNE Reglementet gjelder fra 1 SAMMENSETNING Miljø/Landbruk/Utmarksutvalget består av 7 medlemmer. For medlemmene velges 3 personlige varamedlemmer som føres på liste etter prioritet for hver valgliste eller gruppering av lister. Medlemmene velges primært blant kommunestyrets medlemmer, som alle er valgbare. Videre utfylling skjer fra kommunestyrets varamedlemmer. 2 ANSVARSOMRÅDE Utvalget har som ansvarsområde kommunens arbeid med tiltak innenfor: - Miljø, klima og energi, forurensing og samfunnssikkerhet. - Arealplanlegging og forvaltning, samferdsel, kart og oppmåling, adresser og stedsnavn. - Biologisk mangfold. - Landbruk, vilt, sjø- og innlandsfiske, anadrome fiskeslag, utmarksnæring, jordvern og landskapsforvaltning. - Kulturminnevern, kulturanlegg. - Friluftsliv, herunder kommunale friområder/badeplasser. - Vassdragsforvaltning. - Retningslinjer for motorisert ferdsel i utmark. - Næringsarealer og konsesjonssaker. Utvalget utgjør det faste utvalg for plansaker fra neste kommunestyreperiode (2011-). Innenfor sitt arbeidsområde skal utvalget arbeide med mål, strategier og tiltak som sikrer oppfyllelse av krav i lover, forskrifter og kommunale bestemmelser. Utvalget skal holde seg best mulig oppdatert om hvordan kommunen løser sine oppgaver innen utvalgets ansvarsområde.

21 3 ANSVAR OG MYNDIGHET Utvalget skal behandle saker innenfor sitt ansvarsområde. Ordfører kan bestemme at saker som berører dette ansvarsområde kan sluttbehandles direkte i kommunestyret dersom dette er tidsbesparende. I en sak som berører ansvarsområdet for flere utvalg, skal saken som regel bare behandles i et av utvalgene. Ordfører avgjør hvilket av de berørte utvalg som skal behandle saken. III) Innenfor sitt ansvarsområde har utvalget myndighet til å: i) Forvalte midler innenfor budsjettets ramme i henhold til eget økonomireglement vedtatt av kommunestyret. j) Prioritere statlige og avgjøre kommunale tilskuddsordninger. k) Behandle kontroll- og tilsynsrapporter. l) Avgjøre forvaltningssaker etter aktuelle lover i den grad disse saker ikke er delegert til rådmannen. m) Opprettelse av plankomiteer i forbindelse med investeringsprosjekter i bygg og anlegg i henhold til økonomiplan og årsbudsjett. n) Foreslå retningslinjer for dispensasjon etter Lov om motorisert ferdsel o) Avgi høringsuttalelser der dette ikke er delegert til rådmannen. p) Avgjøre andre saker som blir tillagt utvalget av kommunestyret. IV) Utvalget skal som hovedregel uttale seg om følgende saker: e) Kommuneplanens langsiktige del (samfunnsdelen og arealdel), kommunedelplaner og økonomiplan. f) Utviklingsplaner innen utvalgets ansvarsområde. g) Endring av budsjettposter som må vedtas av formannskap/kommunestyre. h) Andre saker innenfor utvalgets ansvarsområde som skal avgjøres av kommunestyret. 4 ARBEIDSFORM Utvalget anvender bestemmelsene i kommunelovens kap. 6 i saksbehandlingen og bestemmelsene om fullført saksbehandling, med følgende presiseringer: h) Lederen innkaller utvalget i henhold til møteplan, vanligvis med 7 dagers varsel. Saksdokumentene sendes minst 5 dager før møtet foruten til medlemmene også til 1. og 2. varamedlem, gruppeledere i hvert parti, ordfører og rådmann. For øvrig publiseres saksdokumentene på kommunens nettsider, i den grad disse ikke er unntatt offentlighet. Det kopieres et lite antall saksdokumenter som legges på avtalt sted i kopieringsrommet. i) Rådmannen eller de han bemyndiger forestår saksutredning og sekretærfunksjon for den praktiske gjennomføring av utvalgets møter og oppfølgning av utvalgets vedtak. j) Rådmannen og/eller de han bemyndiger møter i saker som utvalget behandler. For øvrig kan utvalget innkalle andre ved behandling av de enkelte saker. k) Saker som avgjøres av utvalget skal forelegges kommunestyret hvis minst to medlemmer krever dette ved protokolltilførsel. Slikt krav må fremsettes før møtet er avsluttet.

22 l) Hvis ikke annet bestemmes skal rådmannen, eller den han/hun bemyndiger, uten unødig opphold offentliggjøre de vedtak som er fattet. Dette gjelder ikke saker som i medhold av lov eller forskrifter m.v. er unntatt offentlighet. m) Utvalget kan i den utstrekning det er hensiktsmessig opprette ad-hoc-utvalg blant utvalgets medlemmer til å utrede eller vurdere spesielle saker, samt å avgjøre enkeltsaker som har direkte tilknytning til ad-hoc-utvalgets oppdrag. n) Et medlem av utvalget kan foreslå at nye saker - i tillegg til den ordinære sakslisten - behandles på det enkelte møte. For å gjøre vedtak må minst halvparten av de oppmøtte være enige om det. Vedtak kan deretter treffes med vanlig flertall. 5 ENDRINGER I REGLEMENTET Redaksjonelle endringer som ikke endrer realiteten i reglementet og realitetsendringer som er en naturlig konsekvens av endringer i lov, avtaler eller lokale bestemmelser kan endres av utvalget. Dette og evt. andre endringer vedtas formelt av kommunestyret. Reglementet er vedtatt av Tana kommunestyre.

23 REGLEMENT HELSE- OG OMSORGSUTVALGET TANA KOMMUNE Reglementet gjelder fra... 1 SAMMENSETNING Helse- og omsorgsutvalget består av 7 medlemmer. For medlemmene velges 3 personlige varamedlemmer som føres på liste etter prioritet for hver valgliste eller gruppering av lister. Medlemmene velges primært blant kommunestyrets medlemmer, som alle er valgbare. Videre utfylling skjer fra kommunestyrets varamedlemmer. 2 ANSVARSOMRÅDE Utvalget har som ansvarsområde kommunens arbeid med tiltak innenfor: - Behandling, forebyggende helsetjenester og miljørettet helsevern. - Folkehelse, rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid. - Sosial tjenester, barnevern og introduksjonsordningen for flyktninger. - Pleie- rehabiliterings- og omsorgstjenester. Innenfor sitt arbeidsområde skal utvalget arbeide med mål, strategier og tiltak som sikrer oppfyllelse av krav i lover, forskrifter og kommunale bestemmelser. Utvalget skal holde seg best mulig oppdatert om hvordan kommunen løser sine oppgaver innen utvalgets ansvarsområde. 3 ANSVAR OG MYNDIGHET Utvalget skal behandle saker innenfor sitt ansvarsområde. Ordfører kan bestemme at saker som berører dette ansvarsområde også kan behandles direkte av kommunestyret dersom dette er tidsbesparende. I en sak som berører ansvarsområdet til flere utvalg, skal saken som regel bare behandles av et av utvalgene. Ordfører avgjør hvilket av de berørte utvalg som skal behandle saken.

24 II) Innenfor sitt ansvarsområde har utvalget myndighet til å: h) Forvalte midler innenfor budsjettets ramme i henhold til eget økonomireglement vedtatt av kommunestyret. i) Behandle kontroll- og tilsynsrapporter. j) Behandle og avgjøre midlertidig inndragning av salgs- og skjenkebevilling. k) Prioritere statlige og avgjøre kommunale tilskuddsordninger. l) Avgjøre forvaltningssaker etter særlover i den grad disse sakene ikke er delegert til rådmannen. m) Avgjøre andre saker som blir tillagt utvalget av kommunestyret. n) Avgi høringsuttalelser der dette ikke er delegert til rådmannen. II) Utvalget skal som hovedregel uttale seg om følgende saker: e) Kommuneplanens langsiktige del (samfunnsdelen og arealdel), kommunedelplaner og økonomiplan. f) Utviklingsplaner innen utvalgets ansvarsområde. g) Endring av budsjettposter som må vedtas av formannskap/kommunestyre. h) Andre saker innenfor utvalgets ansvarsområde som skal avgjøres av kommunestyret. 4 ARBEIDSFORM Utvalget anvender bestemmelsene i kommunelovens kap. 6 i saksbehandlingen og bestemmelsene om fullført saksbehandling, med følgende presiseringer: h) Lederen innkaller utvalget i henhold til møteplan, vanligvis med 7 dagers varsel. Saksdokumentene sendes minst 5 dager før møtet foruten til medlemmene også til 1. og 2. varamedlem, gruppeledere i hvert parti, ordfører og rådmann. For øvrig publiseres saksdokumentene på kommunens nettsider, i den grad disse ikke er unntatt offentlighet. Det kopieres et lite antall saksdokumenter som legges på avtalt sted i kopieringsrommet. i) Rådmannen eller de han bemyndiger forestår saksutredning og sekretærfunksjon for den praktiske gjennomføring av utvalgets møter og oppfølgning av utvalgets vedtak. j) Rådmannen og/eller de han bemyndiger møter i saker som utvalget behandler. For øvrig kan utvalget innkalle andre ved behandling av de enkelte saker. k) Saker som avgjøres av utvalget skal forelegges kommunestyret hvis minst to medlemmer krever dette ved protokolltilførsel. Slikt krav må fremsettes før møtet er avsluttet. l) Hvis ikke annet bestemmes skal rådmannen, eller den han/hun bemyndiger, uten unødig opphold offentliggjøre de vedtak som er fattet. Dette gjelder ikke saker som i medhold av lov eller forskrifter m.v. er unntatt offentlighet. m) Utvalget kan i den utstrekning det er hensiktsmessig opprette ad-hoc-utvalg blant utvalgets medlemmer til å utrede eller vurdere spesielle saker, samt å avgjøre enkeltsaker som har direkte tilknytning til ad-hoc-utvalgets oppdrag. n) Et medlem av utvalget kan foreslå at nye saker - i tillegg til den ordinære sakslisten - behandles på det enkelte møte. For å gjøre vedtak må minst halvparten av de oppmøtte være enige om det. Vedtak kan deretter treffes med vanlig flertall.

25 5 ENDRINGER I REGLEMENTET Redaksjonelle endringer som ikke endrer realiteten i reglementet og realitetsendringer som er en naturlig konsekvens av endringer i lov, avtaler eller lokale bestemmelser kan endres av utvalget. Dette og evt. andre endringer vedtas formelt av kommunestyret. Reglementet er vedtatt av Tana kommunestyre. Rådmannens innstilling Saken legges frem uten innstilling. Saksopplysninger Kommunestyret vedtok den følgende: Tana kommunestyre går over fra komitèmodellen til hovedutvalgsmodell fra våren Kommunestyret vedtar reglement, mandat til utvalgene innen 1. april 2009 etter innstilling fra formannskapet. Kommunestyret velger 3 hovedutvalg ut denne valgperioden: Oppvekstutvalg, omsorgsutvalg og utvalg for miljø, utvikling og utmark med 5 faste medlemmer i hver av utvalgene. Hovedutvalgenes faste medlemmer velges blant kommunestyrets faste medlemmer med mulighet for supplering fra kommunestyrets varamedlemmer. Formannskapet skal fortsatt være planutvalg i innværende periode. Dispensasjonsutvalget og viltnemnd opprettholdes ut perioden som i dag. Kommunestyret vedtar endringer i godtgjørelsesreglement som i innstillingen fra Ad hoc utvalget i løpet av våren Endring av politiske utvalg I følge uttalelser fra kommunal- og regionaldepartementet er det ikke anledning til å omorganisere politiske utvalg midt i perioden for utvalg/organ som er opprettet i medhold av andre lover enn kommuneloven. Denne bestemmelsen gjelder også for formannskapet. Det innebærer at formannskapet, fast utvalg for plansaker, dispensasjonsutvalget og viltnemda må forbli slik som i dag ut denne valgperioden. Men disse kan omorganiseres fra neste valgperiode.

26 Endring av komiteer og hovedutvalg kan gjøres i valgperioden siden slike politiske organ er opprettet med hjemmel i kommuneloven. I saksbehandlingen har administrasjonen tatt utgangspunkt forslag til reglementer som ble fremlagt Disse har vært sendt ut til avdelingene for innspill og kommentarer. Det er kommet merknader fra utviklingsavdelingen og fra bygg- og anleggsavdelinger, mens helse- og omsorgssektoren har ikke hatt noen merknader til de fremlagte reglementene. Uttalelsene og merknaden er fokusert omkring saksbehandling av saker til de ulike utvalgene og utvalgenes ansvarsområder. VURDERING Kommunestyret representerer den bredeste politiske deltakelsen i beslutningssaker. Overgang til hovedutvalgsmodell innebærer en politisk spesialisering innenfor utvalgenes arbeidsområde. En slik spesialisering kan være positivt da det kan bidra til politikere med mer inngående kunnskap til deler av kommunens tjenesteområder. En overgang til hovedutvalg og de foreslåtte reglementene for utvalgene innebærer også en svekkelse av kommunestyrets autoritet. Men også formannskapet og rådmannen får svekket sine myndighetsområder. Ved å flytte saker fra kommunestyret og ned til hovedutvalg, vil den politiske deltakelsen i beslutningene bli smalere ved at det blir færre politikere som da deltar i de politiske beslutningene. Det foreslås også at saker skal flyttes opp fra rådmannen og til politiske utvalg. I seg selv vil det medføre at flere deltar i beslutningene i enkeltsakene som administrasjonen i dag befatter seg med. Men baksiden vil bli lengre saksbehandlingstid for innbyggerne for saker som tidligere ble vedtatt administrativt. Innbyggerne vil komme til å oppleve mer byråkrati. I vedlagte forslag til reglementer skal utvalgene ha den myndighet som formannskapet og rådmann har i økonomisaker. Det vil medføre økt risiko for at ansvaret for kommunens økonomi blir oppstykket og pulverisert og med det økt fare for mindre økonomisk handlefrihet. Undersøkelser har vist at i de kommuner der formannskapet er den sentrale aktører i økonomi og budsjettsaker, også gjennomgående har den beste økonomiske handlefriheten. Det henger sammen med at hovedutvalg i stor grad vil være tilbøyelig til å opptre som advokater for sine ansvarsområder overfor formannskap og kommunestyre. Men også styrkeforholdene mellom posisjon og opposisjon er viktige forhold for kommuneøkonomien.

27 Forholdet til innbyggerne/brukere Nyere reformer i offentlig sektor vektlegger fokus på brukerne. Man har fått brukerstyring og brukerstyrte tjenester samt fokus på brukermedvirkning i utforming av tjenester eller i planprosesser. Forskning viser også at det først og fremst er brukernes fornøydhet med tjenestene som gir lokaldemokratiet og administrasjonen størst tillit og legitimitet. De forslag til ny politisk organisering som er lagt fram, har ikke noen entydig fokus på brukerne eller kvalitet på kommunens tjenesteyting. De foreslåtte reglementene vil innebære lengre saksbehandlingstid og beslutning i enkeltsaker og det vil være behov for mer ressurser for å saksbehandle til utvalgene og til å administrere utvalgene. Administrasjonen må i større grad bruke ressursene på å betjene politiske utvalg i stedet for innbyggerne. Fokus blir rettet mer på politikerne og mindre på innbyggerne. For innbyggerne blir det mer byråkrati å forholde seg til. Å flytte enkeltsaker opp fra administrasjonen vil være unødvendig bruk av ressurser og medfører unødvendig merbyråkrati. Dersom de politiske organene ikke skal fremstå som sandpåstrøingsorganer, vil det medføre i praksis at innbyggerne skal oppnå flere rettigheter og ytelser enn det de får når administrasjonen avgjør sakene. Flere ytelser til innbyggerne vil i de aller fleste tilfeller innebære økte kostnader for kommunen. Dette vil medføre økt press fra hovedutvalgene om å få økte økonomiske rammer. Utvalgene vil da i større grad bli motivert til å fungere som advokater for sine saker overfor formannskap og kommunestyre. Forholdet mellom politikk og administrasjon Mange beslutningssaker foreslås flyttet opp fra administrasjonen. De foreslåtte reglementene for holder seg ikke kun til saker som kan anses som prinsipielle, men omfatter også saker som er mer rutinepregede og regulert av lov- og regelverk så som godkjenning av anbud og saker som ikke er politiske i det hele tatt så som virksomhetsplaner. De foreslåtte reglementene vil gjøre de prinsipielle forskjellene mellom politikk og administrasjon uklar. Forskjellen mellom politikk og administrasjon etter disse reglementene vil gå på hvem som fatter de enkelte beslutningene ikke om en sak er prinsipiell eller ikke eller etter sakstyper. Politikk vil etter dette være vedtak som fattes politisk, mens administrasjon vil være administrative vedtak. De foreslåtte reglementene vil altså at administrative saker blir politisert. Gjennomgående merknader til utvalgenes ansvarsområder: b) Anbudssaker/offentlig anskaffelser: Offentlige anskaffelser reguleres av egen lov med tilhørende forskrifter. Utvelgelse av kvalifiserte anbydere og tildeling av kontrakter skal skje på grunnlag av objektive og ikkediskriminerende kriterier. Oppdragsgivere skal ikke diskriminere leverandører, eller bruke utvelgelseskriterier som et virkemiddel for å hindre konkurranse eller dele opp anskaffelser i den hensikt. Anbudssaker omfatter også forhold som berører forretningsmessige forhold og tekniske innretninger som det av konkurransehensyn er viktig er unntatt offentlighet. Hvilket anbuds som skal antas fremgår klart av forskrift for offentlige anskaffelser. Administrasjonens oppfatning er at antakelse av tilbud ikke er et prinsipielt spørsmål, siden det er sterk lovregulering på dette feltet. At det er et ønske om at antakelse av tilbud skal behandles politisk tolkes som at det er et politisk ønske om å anta andre tilbud enn det administrasjonen ville ha gjort, eller at man politisk ønsker innsyn i leverandørenes forretningsmessige forhold og tekniske løsninger. Det siste kan være positivt i forhold til at politikerne får økt kunnskap om tekniske løsninger på et område, fordi man er usikker på man kan ønske seg fordi man ikke vet hva man kan få. Men dette kan også føre til økt fokus

28 på utvalgenes integritet i anskaffelsesprosesser dersom man vil velge tilbud etter andre kriterier enn det som er utlyst i anskaffelsesprosessen (jfr. 1 i Lov om offentlig anskaffelser). Kriteriene for tildeling er ubestridelige dersom tilbud skal antas på grunnlag av lavest pris. Det omhandler flere vurderinger dersom det økonomisk mest fordelaktige tilbudet skal antas, men loven kan ikke fravikes uten at det kan medføre straffereaksjoner. Anbudssaker og offentlige anskaffelser bør avgjøres av rådmannen. c) Utleiesatser og retningslinjer for bruk av kommunale bygg og arealer som utvalgene har ansvar for.: Dette punktet forutsetter at det ikke er flerbruk av kommunale bygg og eiendommer. Dersom det er kommunale bygg og eiendommer er ment for flerbruk og berører flere utvalg, vil dette punktet kunne virke ekskluderende på ulike brukergrupper og ekskluderende i forhold til de andre hovedutvalgene. Ved flerbruksløsninger kan man da få ulike regelverk og retningslinjer i de ulike hovedutvalgene, slik at dette vil fremstå som innbygger- og brukerfiendtlig. Dette bør behandles av et tverrsektoriell organ. Drifts rapporter/rapportering: Det er positivt at utvalgene behandler rapporter knyttet til utvalgenes ansvarsområde da det vil gi utvalgene økt kunnskap og innsikt i kommunens drift og eventuelle utfordringer. Behandlingsprosedyre bør kunne knyttes til plan og utviklingsarbeid innenfor utvalgenes rammer. Hvordan dette bør legges opp bør samordnes med administrasjonen. Virksomhetsplaner/driftsplaner: Denne typen planer er ikke lovregulert. Virksomhetsplaner er å anse som administrative planer som viser hvordan administrasjonen planlegger å gjennomføre politiske vedtak, realisere kommuneplaner- og delplaner, yte tjenester til innbyggerne, utvikle egen organisasjon, forholde seg til andre offentlige myndigheter osv. En virksomhetsplan kan anses som en driftsplan. Dette er planer som ikke bør vedtas politisk, fordi man da skaper uklarheter for hva som er ledernes ansvar for gjennomføring og hva som er virksomhetsplanenes status i det kommunale plansystemet. Det skaper også mer byråkrati dersom det er nødvendig å gjøre endringer i løpet av året. Endringsbehov kan oppstå som følge av nye pålegg fra myndighetene, nye vedtak i kommunestyret, muligheter som oppstår som følge endringer i samfunnet, eller som følge av forhold til andre kommuner, uforutsette og akutte hendelser. Hva innebærer det at utvalgenes skal uttalelse seg i vesentlige midlertidige driftsendringer? Skal dette være et poeng må det gis retningslinjer for hva som er vesentlig. Er det så slik at en avdelingsleder eller driftsleder må lage en sak for utvalgene for at utvalgene skal uttale seg, og etterpå selv ta avgjørelsen selv dersom lederen mener det er nødvendig å gjøre en midlertidig endring i driften? Et driftstiltak kan i prinsippet ha en varighet på under en dag og likevel være vesentlig. Det kan også være tiltak for å bøte på akutte og uforutsette hendelser. Driften av kommunens organisasjon vil bli handlingslammet dersom utvalgene skal konsulteres i enhver sak som medfører uplanlagt, men vesentlig driftsendring som kun er midlertidig. Hva som er vesentlig må også relateres til tidshorisont. En vesentlig midlertidig driftsendring i løpet av en uke, blir lett å anse som uvesentlig sett i et årsperspektiv.

29 Fokus blir også rettet mot om administrasjonens handlinger er tillatt eller ikke, mens resultat eller virkning av kommunens tjenester kommer i andre rekke. Man bør primært få kommuneplaner og -delplaner til å fungere siden disse planene er hjemlet i lov fremfor å lage nye politiske planer. Det bør heller være fokus på å gjøre ting enklere og målrettet i det styringssystemet kommunen har. Utvalgenes behov kontroll med administrasjonen bør heller knyttes til de formelle plan og rapporteringssystemene fremfor å skape helt nye systemer. Det bør være tilstrekkelig om utvalgene blir orientert og holdes orientert om virksomhetsplaner. I den nye plan- og bygningsloven er det et krav om en planstrategi for kommunevalgperioden. Behov for nye planer bør heller vurderes opp mot dette nye kravet. Merknader til hvert enkelt utvalgs ansvarsområder: Oppvekst- og kulturutvalget (OKU) Saker som følger behandlingen av areal- og plansaker bør behandles i samme utvalg. Dette gjelder saker som: - Kulturvern: Disse sakene har tett kobling til friluftsliv/miljøvern. - Kulturanlegg: Dette er mer byggesak og plansak enn allment kulturarbeid. - Idrett, friluftsliv, friområder: Er nært koblet til plansaker, anlegg og arealbruk Friluftsliv, herunder kommunale friområder/badeplasser bør ses i sammenheng med ansvarsområdet til miljø-, landbruk og utmarksutvalget (MLUU). Dersom det er slik at det er ønskelig at MLUU skal ha ansvar for motorisert friluftsliv mens OKU har ansvar for all annen friluftsliv, bør det klargjøres tydeligere. Det synes ikke som en god løsning at to hovedutvalg hver for seg har ansvar for friluftsliv. Rådmannen mener at ansvar for friluftsliv bør være i MLUU som er foreslått å ha svar for arealforvaltningen i kommunen. Det foreslås at OKU skal ha ansvar for å godkjenne planer for anlegg og mindre bruk av arealer og godkjenne kulturbygg/-anlegg. Dette er saker som er nært knyttet til byggesaksbehandling i fast utvalg for plansaker og bør ligge der. I følge forslag til reglement, skal MLUU kunne opprette plankomiteer i forbindelse med byggeprosjekter. Man kan altså få en situasjon der enkelte byggesaker blir behandlet i flere ulike politiske organ: OKU, planutvalget og i en byggekomite oppnevnt av MLUU. Det vil bli en svært så byråkratisk og tungrodd byggesaksbehandling. Slike saker bør enten holdes til planutvalget/mluu eller kommunestyret. Behandles dette i kommunestyret får enda flere anledning til å uttale seg, og det vil medføre mindre byråkratisk saksbehandling i flere mindre politiske utvalg. Miljø-, landbruk og utmarksutvalget (MLUU) Det bør presiseres tydeligere i 2 at dette utvalget ikke skal avgjøre søknader om dispensasjon fra forbudet om motorisert ferdsel i utmark. Siden dette utvalget i stor grad skal beskjeftige seg med kommunens arealbruk, bør også utvalget ha ansvar for forhold knyttet til biologisk mangfold, vassdragsforvaltning og laksefiske eller anadrome fiskeslag.

30 Helse- og omsorgsutvalget (HOU) Folkehelse i vid betydning omfatter mer enn reparasjon av helse. Bygningers utforminger og bruk av arealer, idrett, friluftsliv er bare noen få faktorer som påvirker folkehelsen. God folkehelse er knyttet til trivsel og realisering av det gode liv i Tana. Dette er noe som bør arbeides med på et mer tverrsektorielt eller overordnet nivå. Formannskapssaker Det er lagt til grunn at saker som ikke er listet opp under utvalgenes arbeids-/ansvarsområdet behandles av formannskapet. Det gjelder f.eks. byggeierrollen. Hovedutvalgenes forhold til planlegging, styring og rapportering Forslag til reglement innebærer at alle utvalgene nå også skal behandle kommuneplaner og - delplaner, budsjetter og årsmeldinger. Det medfører en betydelig mer omstendig og lengre beslutningsprosess. For overordnede planer så som kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplan, vil dette være positivt da disse planene får en grundigere behandling. For at saksbehandlingen skal kunne komme i mål på en noenlunde rasjonell måte, bør utvalgenes behandling av kommuneplaner og budsjetter gjøres i høringsperioden før plandokumentene sluttbehandles i kommunestyre. Utvalgene blir da høringsinstanser. Det er grunn til å tro at dersom alle kommuneplaner og -delplaner skal behandles i alle utvalgene, må en påregne betydelig lengre høringsfrister enn minimumsgrensene eller det som er dagens praksis. De foreslåtte reglementene legger opp til mange omkamparena når det gjelder planer, budsjetter og årsmeldinger. Utvalgenes uttalelsesrett gjør også at mange budsjettsaker ikke kan behandles av formannskapet før det er behandlet i et relevant hovedutvalg, jfr. punkt II c). Når det gjelder årsmelding og kommuneregnskapet synes det veldig byråkratisk og unødvendig at disse blir behandlet i alle utvalg siden utvalgene også skal behandle drifts- og kontrollrapporter innenfor sine ansvarsområder og at de samme utvalgsmedlemmene skal behandle årsmelding og regnskap når det kommer til kommunestyret. Det bør derfor være tilstrekkelig at formannskapet behandler årsregnskap og årsmelding før det behandles i kommunestyret. Økonomiske og administrative konsekvenser Endring av politisk organisering kan få økonomiske konsekvenser på flere nivåer. På øverste nivå gjelder dette overordnet økonomisk styring av kommunen. Her vil rollene i økonomisakene være utslagsgivende. Særlig avgjørende vil styrkeforholdet mellom den (de) som skal ha ansvar for budsjettbalansen ( budsjettvokterne ) og de som har rollen som budsjettforbrukere ( advokatene ). En overgang til hovedutvalg med økonomiansvar må medføre endringer av hvordan økonomiarbeidet blir lagt opp, herunder også hvem som skal ikle de ulike rollene. Se punkt I a) i forslag til reglementer for utvalgene. Roller i budsjettarbeid virker klargjørende og forenkler budsjetteringsprosessen. To viktige roller er budsjettvokter og advokater. Vokterne passer på kommunens økonomi og budsjettbalansen. Advokatene jobber for økte bevilgninger til sine områder. Styrkeforholdet mellom utøvelsen av rollene har stor betydning for budsjettbalansen. Posisjonens og opposisjonens styrke og sammensetning er også en viktig faktor for budsjettbalansen.

31 Et politisk organ kan ikle begge rollene slik som i dagens formannskap og kommunestyre. Generelt innebærer en sammenblanding av budsjettvokterrollen og advokatrollen betydelig merbelastning for utvalgspolitikerne og bidrar til å komplisere budsjetteringsprosessen. I dag er det avdelingene som i første rekke har og utfører advokatrollen, mens rådmannen er den som ivaretar budjettvokterrollen. Komiteene har ingen rolle i dagens budsjettarbeid, mens formannskap og kommunestyre har en blandet rolle siden de kan og ofte arbeider for å få inn nye ting i budsjettet i forhold til det som er rådmannens forslag. I den nye politiske styringsmodellen og i de foreslåtte reglementene får også hovedutvalgene anledning til å opptre som advokater for sine områder (sammen med administrasjonen unntatt rådmannen). En slik styrking av advokatrollen i budsjetteringsarbeidet, vil medføre at det blir vanskeligere å få til et budsjett i balanse. Dette bør motvirkes. Det kan gjøres ved å bruke de nevnte rollene og klargjøre rolleutøvelsen. Et alternativ kan da være at formannskapet alene får ansvar for å ivareta budsjettvokterrollen. Utvalgene kan da rendyrke seg selv som advokater for økte bevilgninger overfor formannskapet og kommunestyret. Men siden hovedutvalgsmedlemmene også sitter i kommunestyret og formannskapet ikke har vetorett i budsjettsaker, vil det by på mer problemer å få budsjettet i havn (i balanse) under kommunestyrebehandlingen i forhold til i dagens modell eller andre modeller. Et alternativ er at hovedutvalgene ivaretar begge rollene. Settes det tak på hovedutvalgenes økonomiske rammer, f.eks. gjennom økonomiplanen vil det virke bra. Det kan virke slik at utvalgenes får myndighet til å foreslå nye tiltak i budsjettet (f.eks. som koster 1. million kroner i økte utgifter) dersom de samtidig finner tilsvarende innsparingspotensial. Dette vil bidra til at budsjettet i større grad vil optimaliseres innenfor hovedutvalgenes ansvarområde, men dette vil ikke gi gode muligheter for å endre ressursfordelingen mellom utvalgenes ansvarsområdet, slik at de økonomiske rammene mellom utvalgene kan stivne og være lite hensiktsmessig etter hvert som behovene endrer seg (f.eks. flere eldre, færre i barnehagen og i skolene). Dette kan imidlertid løses ved at hovedutvalgene også kan foreslå innsparinger i andre utvalgs ansvarsområde. En slik modell har erfaringsmessig vist seg å fungere. Men den innebærer økt kalkulasjonsbyrde i hovedutvalgene ved at utvalgene selv både må kalkulere påplussingene og kalkulere nedskjæringene. Det finnes også varianter av en slik modell som vil fungere. Så fremt et utvalg innehar en advokatrolle i budsjetteringen, er det risiko for manipulerende budsjettering, ved at utvalgene foreslår kutt i tiltak som er enten er lovmessig umulig eller politisk umulig å gjennomføre (eksempelvis foreslå å legge ned skoler eller andre populære tjenestetilbud). På mer underordnet nivå får ny politisk organisering konsekvenser for saksbehandlingen ved at flere saker skal behandles politisk. Ser en bort fra behov for økt administrativ saksbehandlingskapasitet, vil det medføre økte kostnader til møter og saksinnkalling, protokollering og utsendelse av vedtak. Lengre saksbehandlingstid har også en kostnad for den som skal få saken sin behandlet. De økonomiske konsekvensene til mersaksbehandling og merbyråkrati kan innebære økt ressursbehov til administrasjonen i størrelsesorden 0,5 til 1 årsverk pr. hovedutvalg. Dette inkluderer også merarbeid i forbindelse med budsjettering. Ny politisk organisering kan også få konsekvenser for den administrative organiseringen. Det kan bli uhensiktmessig med å ha organisert kommunens tjenester i flere avdelinger som hører til under et hovedutvalg. Det kan også bli hensiktsmessig å gjøre i endringer i avdelinger/tjenesteområder som saksbehandler eller hører inn under ulike utvalg.

32 Tilbake til 80-tallet? Hovedutvalgsmodellen var en vanlig politisk organiseringsform på 80-tallet. Utviklingen siden 80-tallet har i større grad gått i retning av mer helhetstekning gjennom at flere prinsipielle saker skal avgjøres i kommunestyret, klarere økonomiansvar gjennom at formannskapet har fått ansvar for å legge fram innstillingen i budsjettsaker overfor kommunestyret, klarere skille gjennom politikk og administrasjon i kommuneloven av 1995 og innføring av nye reformer i offentlig forvaltning for å gjøre forvaltningen mer effektiv og brukerorientert. På mange måter innebærer reglementenes innhold å gå tilbake til 80-tallet. I liten grad har det foreslåtte reglementenes fokus på brukerne, innbyggerne eller kommunens fremtidige utfordringer. Jørn Aslaksen rådmann

33 Vedlegg Uttalelser fra administrasjonen: Helse- og omsorgssektoren har ikke noe å bemerke til de foreslåtte reglementene. Generelt Bygg- og anleggsavdelingen uttaler at utforming av utvalgenes reglement vil ha betydning for administrasjonens effektivitet. Hver sak som må legges fram for utvalget betyr mer saksbehandlingstid og vil kreve tilførsel av saksbehandlingsressurser. Bygg- og anleggsavdelingen vil på det sterkeste advare mot å lage reglementet slik at den daglige byggog anleggsdrift hemmes. Det må gis rom for at administrasjonen kan iverksette tiltak og endre prioriteringer uten politisk godkjenning. Oppvekst- og kulturutvalget (OKU) Utviklingsavdelingen uttaler at det er uheldig at saker som følger behandlingen av areal- og plansaker plasseres under allment kulturarbeid. Dette gjelder saker som: - kulturvern; Disse sakene har tett kobling til friluftsliv/miljøvern. - kulturanlegg; Dette er mer byggesak og plansak enn allment kulturarbeid. - idrett, friluftsliv, friområder; Er nært koblet til plansaker, anlegg og arealbruk Oversending av spillemidler er saker som i større grad er knyttet til allment kulturarbeid. Men det vil være en fordel om dersom også saker omkring spillemidler knyttes til planarbeid og byggesaker og arealsaker. Bygg- og anleggsavdelingen uttaler at idrett og friluftsliv, herunder kommunale friområder/badeplasser bør behandles av MLU. Begrunnelsen for dette er at bygg- og anlegg drifter de kommunale idrettsanleggene (balløkker, lysløyper, lekeplasser, idrettshall, svømmebasseng) og at en bør unngå at en og samme sak må behandles av to utvalg. En del av idrett og friluftsliv gjelder arealplanlegging som hører naturlig hjemme i MLU. I ansvarsområdet for MLU ligger allerede motorisert ferdsel og friluftsliv. Miljø, landbruk og utmarksutvalget (MLU) Det bør framgå av reglementet at alle bygg og anleggsmessige tiltak behandles av miljø-, landbruks- og utmarksutvalget. Derfor bør det i reglementet for de to andre utvalgene stå at ansvarsområdet ikke inkluderer bygg- og anleggsmessige tiltak. b) Når det gjelder anbud og kontrakter bør det settes en nedre grense for hva som kreves politisk behandlet. Minimum alle kjøp som kan gjennomføres uten å føre protokoll i henhold til forskrift om offentlige anskaffelser bør delegeres til rådmannen. Helst bør grensen settes ved 1. mill og kun gjelde investeringer. d) Gjelder dette punktet også tilskudd kommunen videreformidler? Gjelder det også bostøtte? Punktet bør spisses i den forstand at utvalget lager generelle retningslinjer administrasjonen kan arbeide innenfor. e) Det må spesifiseres når en rapport skal til politisk behandling: Gjelder det branntilsynsrapporter, rapporter fra eltilsynet, biltilsynet, arbeidstilsynet? Kan begrenses til en samleoversikt for hvert år? Det punktet kan medføre mye byråkrati uten at ikke oppnå noe som helst.

34 h) Det må sies noe om på hvilket nivå utvalget skal behandle virksomhetsplaner. Skal utvalget bestemme hvilke veier som skal gruses og hvilke rom og vegger i boliger som skal males? En slik detaljstyring blir tungrodd og vil ikke la seg gjennomføre i praksis. II) Uttalelser fra MLU b) På hvilket nivå skal utvalget uttale seg om drift og utvikling? Gjelder det kun overordnede generelle planer? Dette må sees i sammenheng med punkt 1 h). d) Samme spørsmål også her, på hvilket nivå skal utvalget inn?

35 Rådmannens forslag: REGLEMENT OPPVEKST- OG KULTURUTVALGET TANA KOMMUNE Reglementet gjelder fra. 1 SAMMENSETNING Oppvekst- og kulturutvalget består av 7 medlemmer. For medlemmene velges 3 personlige varamedlemmer som føres på liste etter prioritet for hver valgliste eller gruppering av lister. Medlemmene velges primært blant kommunestyrets medlemmer, som alle er valgbare. Videre utfylling skjer fra kommunestyrets varamedlemmer. 2 ANSVARSOMRÅDE Utvalget har som ansvarsområde kommunens arbeid med tiltak innenfor: - Barnehage, grunnopplæringen, kulturskole, skolefritidsordning, lærlinger og voksenopplæring. - Kulturplaner, allment kulturarbeid og bibliotek. - Idrett. - Kommunale fritidsklubber og fritidstiltak. - Spillemidler og tilskudd til lag og foreninger. - Tospråklighetspolitikk. Innenfor sitt arbeidsområde skal utvalget arbeide med mål, strategier og tiltak som sikrer oppfyllelse av krav i lover, forskrifter og kommunale bestemmelser. Utvalget skal holde seg best mulig oppdatert om hvordan kommunen løser sine oppgaver innen utvalgets ansvarsområder. 3 ANSVAR OG MYNDIGHET Utvalget skal behandle saker innenfor sitt ansvarsområde. Ordfører kan bestemme at saker som berører dette ansvarsområde også kan behandles direkte i kommunestyret. I en sak som berører ansvarsområdet for flere utvalg, skal saken som regel bare behandles i et av utvalgene. Ordfører avgjør hvilket av de berørte utvalg som skal behandle saken.

36 Rådmannens forslag: I) Innenfor sitt ansvarsområde har utvalget myndighet til å: a) Forvalte midler innenfor budsjettets ramme i henhold til eget økonomireglement vedtatt av kommunestyret, herunder tilskudd til lag og foreninger. b) Prioritere statlige og avgjøre kommunale tilskuddsordninger innenfor sitt ansvarsområde. c) Behandle kontroll og tilsynsrapporter. d) Godkjenne kulturbygg/-anlegg i henhold til de krav som settes for statlige tilskuddsordninger. e) Avgjøre forvaltningssaker etter særlover i den grad dette ikke er delegert til rådmannen. f) Vedta handlingsplan for tospråklighet og fordele tilhørende midler. g) Opprette og tildele Tana kommunes kulturpris etter vedtatte statutter. k) Avgi høringsuttalelser der dette ikke er delegert til rådmannen. l) Avgjøre andre saker som blir tillagt utvalget av kommunestyret. II) Utvalget skal som hovedregel uttale seg om følgende saker: a) Kommuneplanens langsiktige del (samfunnsdelen og arealdel), kommunedelplaner og økonomiplan. b) Utviklingsplaner innen utvalgets ansvarsområde. c) Endringer i budsjettposter som må vedtas av formannskapet og/eller kommunestyret. d) Planer for nye skoler, barnehager og eventuelle andre bygg som skal bygges/oppføres innenfor utvalgets ansvarsområde. e) Eventuelle forslag om å endre skolekretsgrenser. f) Andre saker innen utvalgets ansvarsområde som skal avgjøres av kommunestyret.

37 Rådmannens forslag: 4 ARBEIDSFORM Utvalget anvender bestemmelsene i kommunelovens kap. 6 i saksbehandlingen og bestemmelsene om fullført saksbehandling, med følgende presiseringer: a) Lederen innkaller utvalget i henhold til møteplan, vanligvis med 7 dagers varsel. Saksdokumentene sendes minst 5 dager før møtet foruten til medlemmene også til 1. og 2. varamedlem, gruppeledere i hvert parti, ordfører og rådmann. For øvrig publiseres saksdokumentene på kommunens nettsider, i den grad disse ikke er unntatt offentlighet. Det kopieres et lite antall saksdokumenter som legges på avtalt sted i kopieringsrommet. b) Rådmannen eller de han/hun bemyndiger forestår saksutredning og sekretærfunksjon for den praktiske gjennomføring av utvalgets møter og oppfølging av utvalgets vedtak. c) Rådmannen og/eller de han/hun bemyndiger møter i saker som utvalget behandler. For øvrig kan utvalget innkalle andre ved behandling av de enkelte saker. d) Saker som avgjøres av utvalget skal forelegges kommunestyret hvis minst to medlemmer krever dette ved protokolltilførsel. Slikt krav må fremsettes senest før møtet er hevet. e) Dersom ikke annet bestemmes skal rådmannen, eller den han/hun bemyndiger, uten unødig opphold offentliggjøre de vedtak som er fattet. Dette gjelder ikke saker som i medhold av lov eller forskrifter m.v. er unntatt offentlighet. f) Utvalget kan i den utstrekning det er hensiktsmessig opprette ad-hoc-komitéer blant utvalgets medlemmer til å utrede og vurdere spesielle saker. Utvalget kan og avgjøre enkeltsaker som har direkte tilknytning til komitéens oppdrag. 5 ENDRINGER I REGLEMENTET Redaksjonelle endringer som ikke endrer realiteten i reglementet og realitetsendringer som er en naturlig konsekvens av endringer i lov, avtaler eller lokale bestemmelser kan endres av utvalget. Øvrige endringer vedtas av kommunestyret. Reglementet er vedtatt av Tana kommunestyre...

38 Rådmannens forslag: REGLEMENT MILJØ-, LANDBRUK- OG UTMARKSUTVALGET TANA KOMMUNE Reglementet gjelder fra 1 SAMMENSETNING Miljø/Landbruk/Utmarksutvalget består av 7 medlemmer. For medlemmene velges 3 personlige varamedlemmer som føres på liste etter prioritet for hver valgliste eller gruppering av lister. Medlemmene velges primært blant kommunestyrets medlemmer, som alle er valgbare. Videre utfylling skjer fra kommunestyrets varamedlemmer. 2 ANSVARSOMRÅDE Utvalget har som ansvarsområde kommunens arbeid med tiltak innenfor: - Miljø, klima og energi, forurensing og samfunnssikkerhet. - Arealplanlegging og forvaltning, samferdsel, kart og oppmåling, adresser og stedsnavn. - Biologisk mangfold. - Landbruk, vilt, sjø- og innlandsfiske, anadrome fiskeslag, utmarksnæring, jordvern og landskapsforvaltning. - Kulturminnevern, kulturanlegg. - Friluftsliv, herunder kommunale friområder/badeplasser. - Vassdragsforvaltning. - Retningslinjer for motorisert ferdsel i utmark. - Næringsarealer og konsesjonssaker. Utvalget utgjør det faste utvalg for plansaker fra neste kommunestyreperiode (2011-). Innenfor sitt arbeidsområde skal utvalget arbeide med mål, strategier og tiltak som sikrer oppfyllelse av krav i lover, forskrifter og kommunale bestemmelser. Utvalget skal holde seg best mulig oppdatert om hvordan kommunen løser sine oppgaver innen utvalgets ansvarsområde.

39 Rådmannens forslag: 3 ANSVAR OG MYNDIGHET Utvalget skal behandle saker innenfor sitt ansvarsområde. Ordfører kan bestemme at saker som berører dette ansvarsområde kan sluttbehandles direkte i kommunestyret dersom dette er tidsbesparende. I en sak som berører ansvarsområdet for flere utvalg, skal saken som regel bare behandles i et av utvalgene. Ordfører avgjør hvilket av de berørte utvalg som skal behandle saken. I) Innenfor sitt ansvarsområde har utvalget myndighet til å: a) Forvalte midler innenfor budsjettets ramme i henhold til eget økonomireglement vedtatt av kommunestyret. b) Prioritere statlige og avgjøre kommunale tilskuddsordninger. c) Behandle kontroll- og tilsynsrapporter. d) Avgjøre forvaltningssaker etter aktuelle lover i den grad disse saker ikke er delegert til rådmannen. e) Opprettelse av plankomiteer i forbindelse med investeringsprosjekter i bygg og anlegg i henhold til økonomiplan og årsbudsjett. f) Foreslå retningslinjer for dispensasjon etter Lov om motorisert ferdsel g) Avgi høringsuttalelser der dette ikke er delegert til rådmannen. h) Avgjøre andre saker som blir tillagt utvalget av kommunestyret. II) Utvalget skal som hovedregel uttale seg om følgende saker: a) Kommuneplanens langsiktige del (samfunnsdelen og arealdel), kommunedelplaner og økonomiplan. b) Utviklingsplaner innen utvalgets ansvarsområde. c) Endring av budsjettposter som må vedtas av formannskap/kommunestyre. d) Andre saker innenfor utvalgets ansvarsområde som skal avgjøres av kommunestyret. 4 ARBEIDSFORM Utvalget anvender bestemmelsene i kommunelovens kap. 6 i saksbehandlingen og bestemmelsene om fullført saksbehandling, med følgende presiseringer: a) Lederen innkaller utvalget i henhold til møteplan, vanligvis med 7 dagers varsel. Saksdokumentene sendes minst 5 dager før møtet foruten til medlemmene også til 1. og 2. varamedlem, gruppeledere i hvert parti, ordfører og rådmann. For øvrig publiseres saksdokumentene på kommunens nettsider, i den grad disse ikke er

40 Rådmannens forslag: unntatt offentlighet. Det kopieres et lite antall saksdokumenter som legges på avtalt sted i kopieringsrommet. b) Rådmannen eller de han bemyndiger forestår saksutredning og sekretærfunksjon for den praktiske gjennomføring av utvalgets møter og oppfølgning av utvalgets vedtak. c) Rådmannen og/eller de han bemyndiger møter i saker som utvalget behandler. For øvrig kan utvalget innkalle andre ved behandling av de enkelte saker. d) Saker som avgjøres av utvalget skal forelegges kommunestyret hvis minst to medlemmer krever dette ved protokolltilførsel. Slikt krav må fremsettes før møtet er avsluttet. e) Hvis ikke annet bestemmes skal rådmannen, eller den han/hun bemyndiger, uten unødig opphold offentliggjøre de vedtak som er fattet. Dette gjelder ikke saker som i medhold av lov eller forskrifter m.v. er unntatt offentlighet. f) Utvalget kan i den utstrekning det er hensiktsmessig opprette ad-hoc-utvalg blant utvalgets medlemmer til å utrede eller vurdere spesielle saker, samt å avgjøre enkeltsaker som har direkte tilknytning til ad-hoc-utvalgets oppdrag. g) Et medlem av utvalget kan foreslå at nye saker - i tillegg til den ordinære sakslisten - behandles på det enkelte møte. For å gjøre vedtak må minst halvparten av de oppmøtte være enige om det. Vedtak kan deretter treffes med vanlig flertall. 5 ENDRINGER I REGLEMENTET Redaksjonelle endringer som ikke endrer realiteten i reglementet og realitetsendringer som er en naturlig konsekvens av endringer i lov, avtaler eller lokale bestemmelser kan endres av utvalget. Dette og evt. andre endringer vedtas formelt av kommunestyret. Reglementet er vedtatt av Tana kommunestyre.

41 Rådmannens forslag: REGLEMENT HELSE- OG OMSORGSUTVALGET TANA KOMMUNE Reglementet gjelder fra... 1 SAMMENSETNING Helse- og omsorgsutvalget består av 7 medlemmer. For medlemmene velges 3 personlige varamedlemmer som føres på liste etter prioritet for hver valgliste eller gruppering av lister. Medlemmene velges primært blant kommunestyrets medlemmer, som alle er valgbare. Videre utfylling skjer fra kommunestyrets varamedlemmer. 2 ANSVARSOMRÅDE Utvalget har som ansvarsområde kommunens arbeid med tiltak innenfor: - Behandling, forebyggende helsetjenester og miljørettet helsevern. - Folkehelse, rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid. - Sosial tjenester, barnevern og introduksjonsordningen for flyktninger. - Pleie- rehabiliterings- og omsorgstjenester. Innenfor sitt arbeidsområde skal utvalget arbeide med mål, strategier og tiltak som sikrer oppfyllelse av krav i lover, forskrifter og kommunale bestemmelser. Utvalget skal holde seg best mulig oppdatert om hvordan kommunen løser sine oppgaver innen utvalgets ansvarsområde. 3 ANSVAR OG MYNDIGHET Utvalget skal behandle saker innenfor sitt ansvarsområde. Ordfører kan bestemme at saker som berører dette ansvarsområde også kan behandles direkte av kommunestyret dersom dette er tidsbesparende. I en sak som berører ansvarsområdet til flere utvalg, skal saken som regel bare behandles av et av utvalgene. Ordfører avgjør hvilket av de berørte utvalg som skal behandle saken.

42 Rådmannens forslag: I) Innenfor sitt ansvarsområde har utvalget myndighet til å: a) Forvalte midler innenfor budsjettets ramme i henhold til eget økonomireglement vedtatt av kommunestyret. b) Behandle kontroll- og tilsynsrapporter. c) Behandle og avgjøre midlertidig inndragning av salgs- og skjenkebevilling. d) Prioritere statlige og avgjøre kommunale tilskuddsordninger. e) Avgjøre forvaltningssaker etter særlover i den grad disse sakene ikke er delegert til rådmannen. f) Avgjøre andre saker som blir tillagt utvalget av kommunestyret. g) Avgi høringsuttalelser der dette ikke er delegert til rådmannen. II) Utvalget skal som hovedregel uttale seg om følgende saker: a) Kommuneplanens langsiktige del (samfunnsdelen og arealdel), kommunedelplaner og økonomiplan. b) Utviklingsplaner innen utvalgets ansvarsområde. c) Endring av budsjettposter som må vedtas av formannskap/kommunestyre. d) Andre saker innenfor utvalgets ansvarsområde som skal avgjøres av kommunestyret. 4 ARBEIDSFORM Utvalget anvender bestemmelsene i kommunelovens kap. 6 i saksbehandlingen og bestemmelsene om fullført saksbehandling, med følgende presiseringer: a) Lederen innkaller utvalget i henhold til møteplan, vanligvis med 7 dagers varsel. Saksdokumentene sendes minst 5 dager før møtet foruten til medlemmene også til 1. og 2. varamedlem, gruppeledere i hvert parti, ordfører og rådmann. For øvrig publiseres saksdokumentene på kommunens nettsider, i den grad disse ikke er unntatt offentlighet. Det kopieres et lite antall saksdokumenter som legges på avtalt sted i kopieringsrommet. b) Rådmannen eller de han bemyndiger forestår saksutredning og sekretærfunksjon for den praktiske gjennomføring av utvalgets møter og oppfølgning av utvalgets vedtak. c) Rådmannen og/eller de han bemyndiger møter i saker som utvalget behandler. For øvrig kan utvalget innkalle andre ved behandling av de enkelte saker. d) Saker som avgjøres av utvalget skal forelegges kommunestyret hvis minst to medlemmer krever dette ved protokolltilførsel. Slikt krav må fremsettes før møtet er avsluttet.

43 Rådmannens forslag: e) Hvis ikke annet bestemmes skal rådmannen, eller den han/hun bemyndiger, uten unødig opphold offentliggjøre de vedtak som er fattet. Dette gjelder ikke saker som i medhold av lov eller forskrifter m.v. er unntatt offentlighet. f) Utvalget kan i den utstrekning det er hensiktsmessig opprette ad-hoc-utvalg blant utvalgets medlemmer til å utrede eller vurdere spesielle saker, samt å avgjøre enkeltsaker som har direkte tilknytning til ad-hoc-utvalgets oppdrag. g) Et medlem av utvalget kan foreslå at nye saker - i tillegg til den ordinære sakslisten - behandles på det enkelte møte. For å gjøre vedtak må minst halvparten av de oppmøtte være enige om det. Vedtak kan deretter treffes med vanlig flertall. 5 ENDRINGER I REGLEMENTET Redaksjonelle endringer som ikke endrer realiteten i reglementet og realitetsendringer som er en naturlig konsekvens av endringer i lov, avtaler eller lokale bestemmelser kan endres av utvalget. Dette og evt. andre endringer vedtas formelt av kommunestyret. Reglementet er vedtatt av Tana kommunestyre.

44 KST-sak 97/2008 Politisk styringsmodell i Tana Forslag fra H, FrP, SÁB/NSR og Venstre og uavhengige til reglementer for nye hovedutvalg: REGLEMENT OPPVEKSTUTVALGET TANA KOMMUNE Reglementet gjelder fra. 1 SAMMENSETNING Oppvekst- og kulturutvalget består av 7 medlemmer. For medlemmene velges 3 personlige varamedlemmer som føres på liste etter prioritet for hver valgliste eller gruppering av lister. Medlemmene velges primært blant kommunestyrets medlemmer, som alle er valgbare. Videre utfylling skjer fra kommunestyrets varamedlemmer. 2 ANSVARSOMRÅDE Utvalget har som ansvarsområde kommunens arbeid med tiltak innenfor: - Barnehage, grunnopplæringen, kulturskole, skolefritidsordning, lærlinger og voksenopplæring - Kulturplaner, allment kulturarbeid, kulturvern, kulturanlegg og bibliotek - Idrett, friluftsliv, herunder kommunale friområder/badeplasser - Kommunale fritidsklubber og fritidstiltak - Spillemidler og tilskudd til lag og foreninger - Tospråklighetspolitikk Innenfor sitt arbeidsområde skal utvalget arbeide med mål, strategier og tiltak som sikrer oppfyllelse av krav i lover, forskrifter og kommunale bestemmelser. Utvalget skal holde seg best mulig oppdatert om hvordan kommunen løser sine oppgaver innen utvalgets ansvarsområder. 3 ANSVAR OG MYNDIGHET Utvalget skal behandle saker innenfor sitt ansvarsområde. Ordfører kan bestemme at saker som berører dette ansvarsområde også kan behandles direkte i kommunestyret. I en sak som berører ansvarsområdet for flere utvalg, skal saken som regel bare behandles i et av utvalgene. Ordfører avgjør hvilket av de berørte utvalg som skal behandle saken. 1

45 I) Innenfor sitt ansvarsområde har utvalget myndighet til å: a) Forvalte midler innenfor budsjettets ramme i henhold til eget økonomireglement vedtatt av kommunestyret, herunder tilskudd til lag og foreninger. b) Godkjenne anbud og kontrakter innenfor utvalgets saksområde når disse ligger innenfor vedtatt budsjett og tidligere kostnadsoverslag c) Fastsette utleiesatser og trekke opp retningslinjer for bruken av kommunale eiendommer og lokaler/anlegg innenfor utvalgets ansvarsområde. d) Prioritere statlige og avgjøre kommunale tilskuddsordninger innenfor sitt ansvarsområde e) Behandle kontroll og tilsynsrapporter. f) Godkjenne detaljplaner for nye anlegg og arealer av mindre karakter, samt omlegging eller endringer på bestående anlegg og arealer innenfor vedtatte budsjettrammer g) Godkjenne kulturbygg/-anlegg i h.t. de krav som settes for statlige tilskuddsordninger, h) Avgjøre forvaltningssaker etter særlovgivning i den grad dette ikke er delegert til rådmannen. i) Vedta virksomhetsplaner j) Opprette og tildele Tana kommunes kulturpris etter vedtatte statutter k) Avgi høringsuttalelser der dette ikke er delegert til rådmannen l) Avgjøre andre saker som blir tillagt utvalget av kommunestyret II ) Utvalget skal som hovedregel uttale seg om følgende saker: a) Kommuneplan, økonomiplan, årsbudsjett og årsmelding. b) Planer om drift og utvikling innen utvalgets ansvarsområde. c) Endringer i budsjettposter som må vedtas av formannskapet og/eller kommunestyret. d) Midlertidige vesentlige endringer i driften av opplærings- og barnehagetilbudet. e) Planer for nye skoler, barnehager og eventuelle andre bygg som skal bygges/oppføres innenfor utvalgets ansvarsområde. f) Eventuelle forslag om å endre skolekretsgrenser. g) Andre saker innen utvalgets ansvarsområde som skal avgjøres av kommunestyret. 2

46 4 ARBEIDSFORM Utvalget anvender bestemmelsene i kommunelovens kap. 6 i saksbehandlingen og bestemmelsene om fullført saksbehandling, med følgende presiseringer: a) Lederen innkaller utvalget i h h t møteplan, vanligvis med 7 dagers varsel. Saksdokumentene sendes minst 5 dager før møtet foruten til medlemmene også til 1. og 2. varamedlem, gruppeledere i hvert parti, ordfører og rådmann. For øvrig publiseres saksdokumentene på kommunens nettsider, i den grad disse ikke er unntatt offentlighet. Det kopieres et lite antall saksdokumenter som legges på avtalt sted i kopieringsrommet. b) Rådmannen eller de han/hun bemyndiger forestår saksutredning og sekretærfunksjon for den praktiske gjennomføring av utvalgets møter og oppfølging av utvalgets vedtak. c) Rådmannen og/eller de han/hun bemyndiger møter i saker som utvalget behandler. For øvrig kan utvalget innkalle andre ved behandling av de enkelte saker. d) Saker som avgjøres av utvalget skal forelegges kommunestyret hvis minst to medlemmer krever dette ved protokolltilførsel. Slikt krav må fremsettes senest før møtet er hevet. e) Dersom ikke annet bestemmes skal rådmannen, eller den han/hun bemyndiger, uten unødig opphold offentliggjøre de vedtak som er fattet. Dette gjelder ikke saker som i medhold av lov eller forskrifter m.v. er unntatt f) Utvalget kan i den utstrekning det er hensiktsmessig opprette ad-hoc-komitéer blant utvalgets medlemmer til å utrede og vurdere spesielle saker. Utvalget kan og avgjøre enkeltsaker som har direkte tilknytning til komitéens oppdrag. 5 ENDRINGER I REGLEMENTET Redaksjonelle endringer som ikke endrer realiteten i reglementet og realitetsendringer som er en naturlig konsekvens av endringer i lov, avtaler eller lokale bestemmelser kan endres av rådmannen. Øvrige endringer vedtas av kommunestyret. Reglementet er vedtatt av Tana kommunestyre... 3

47 REGLEMENT MILJØ-, LANDBRUK- OG UTMARKSUTVALGET TANA KOMMUNE Reglementet gjelder fra 1 SAMMENSETNING Miljø/Landbruk/Utmarksutvalget består av 7 medlemmer. For medlemmene velges 3 personlige varamedlemmer som føres på liste etter prioritet for hver valgliste eller gruppering av lister. Medlemmene velges primært blant kommunestyrets medlemmer, som alle er valgbare. Videre utfylling skjer fra kommunestyrets varamedlemmer. 2 ANSVARSOMRÅDE Utvalget har som ansvarsområde kommunens arbeid med tiltak innenfor: - Kommunale bygg og anlegg, eiendomsforvaltning, parker og grøntområder - Vann, avløp, renovasjon, brann- og feiervesen. - Miljø, klima og energi, forurensing og samfunnssikkerhet - Arealplanlegging og forvaltning, samferdsel, kart og oppmåling, adresser og stedsnavn - Landbruk, vilt, sjø- og innlandsfiske, utmarksnæring, jordvern og landskapsforvaltning - Motorisert ferdsel og friluftsliv - Næringsarealer og konsesjonssaker Utvalget utgjør det faste utvalg for plansaker fra neste kommunestyreperiode (2011-). Innenfor sitt arbeidsområde skal utvalget arbeide med mål, strategier og tiltak som sikrer oppfyllelse av krav i lover, forskrifter og kommunale bestemmelser. Utvalget skal holde seg best mulig oppdatert om hvordan kommunen løser sine oppgaver innen utvalgets ansvarsområde. 3 ANSVAR OG MYNDIGHET Utvalget skal behandle saker innenfor sitt ansvarsområde. Ordfører kan bestemme at saker som berører dette ansvarsområde kan sluttbehandles direkte i kommunestyret dersom dette er tidsbesparende. 4

48 I en sak som berører ansvarsområdet for flere utvalg, skal saken som regel bare behandles i et av utvalgene. Ordfører avgjør hvilket av de berørte utvalg som skal behandle saken. I) Innenfor sitt ansvarsområde har utvalget myndighet til å: a) Forvalte midler innenfor budsjettets ramme i henhold til eget økonomireglement vedtatt av kommunestyret. b) Godkjenne anbud og kontrakter når disse ligger innenfor vedtatt budsjett og tidligere kostnadsoverslag. c) Fastsette utleiesatser og trekke opp retningslinjer for bruken av kommunale eiendommer og lokaler/anlegg, der hvor dette ikke gjøres av andre utvalg. d) Prioritere statlige og avgjøre kommunale tilskuddsordninger. e) Behandle kontroll- og tilsynsrapporter f) Avgjøre forvaltningssaker etter aktuelle lover i den grad disse saker ikke er delegert til rådmannen. g) Opprettelse av plankomiteer i forbindelse med investeringsprosjekter i bygg og anlegg i henhold til økonomiplan og årsbudsjett. h) Vedta virksomhetsplaner i) Foreslå retningslinjer for dispensasjon etter Lov om motorisert ferdsel j) Være ankeinstans ved klage på vedtak i f m motorisert ferdsel (se pkt. i ) k) Avgi høringsuttalelser der dette ikke er delegert til rådmannen. l) Avgjøre andre saker som blir tillagt utvalget av kommunestyret. II) Utvalget skal som hovedregel uttale seg om følgende saker: a) Kommuneplan, økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsmelding b) Planer om drift og utvikling innen utvalgets ansvarsområde c) Endring av budsjettposter som må vedtas av formannskap/kommunestyre d) Midlertidige vesentlige endringer av driftstiltak/aktiviteter e) Andre saker innenfor utvalgets ansvarsområde som skal avgjøres av kommunestyret. 4 ARBEIDSFORM Utvalget anvender bestemmelsene i kommunelovens kap. 6 i saksbehandlingen og bestemmelsene om fullført saksbehandling, med følgende presiseringer: a) Lederen innkaller utvalget pr sms, mail og pr brev, vanligvis med 7 dagers varsel. Saksdokumentene sendes samme dag i elektronisk form foruten til medlemmene også til 1. og 2. varamedlem, gruppeledere i hvert parti, ordfører og rådmann. For øvrig publiseres saksdokumentene på kommunens nettsider, i den grad disse 5

49 ikke er unntatt offentlighet. Det kopieres et lite antall saksdokumenter som legges på avtalt sted i resepsjonen på rådhuset. b) Rådmannen eller de han bemyndiger forestår saksutredning og sekretærfunksjon for den praktiske gjennomføring av utvalgets møter og oppfølgning av utvalgets vedtak. c) Rådmannen og/eller de han bemyndiger møter i saker som utvalget behandler. For øvrig kan utvalget innkalle andre ved behandling av de enkelte saker. d) Saker som avgjøres av utvalget skal forelegges kommunestyret hvis minst to medlemmer krever dette ved protokolltilførsel. Slikt krav må fremsettes før møtet er avsluttet. e) Hvis ikke annet bestemmes skal rådmannen, eller den han/hun bemyndiger, uten unødig opphold offentliggjøre de vedtak som er fattet. Dette gjelder ikke saker som i medhold av lov eller forskrifter m.v. er unntatt f) Utvalget kan i den utstrekning det er hensiktsmessig opprette ad-hoc-utvalg blant utvalgets medlemmer til å utrede eller vurdere spesielle saker, samt å avgjøre enkeltsaker som har direkte tilknytning til ad-hoc-utvalgets oppdrag. g) Et medlem av utvalget kan foreslå at nye saker - i tillegg til den ordinære sakslisten - behandles på det enkelte møte. For å gjøre vedtak må minst halvparten av de oppmøtte være enige om det. Vedtak kan deretter treffes med vanlig flertall. 5 ENDRINGER I REGLEMENTET Redaksjonelle endringer som ikke endrer realiteten i reglementet og realitetsendringer som er en naturlig konsekvens av endringer i lov, avtaler eller lokale bestemmelser kan endres av rådmannen. Dette og evt. andre endringer vedtas formelt av kommunestyret. Reglementet er vedtatt av Tana kommunestyre. 6

50 REGLEMENT HELSE- OG OMSORGSUTVALGET TANA KOMMUNE Reglementet gjelder fra... 1 SAMMENSETNING Helse- og omsorgsutvalget består av 7 medlemmer. For medlemmene velges 3 personlige varamedlemmer som føres på liste etter prioritet for hver valgliste eller gruppering av lister. Medlemmene velges primært blant kommunestyrets medlemmer, som alle er valgbare. Videre utfylling skjer fra kommunestyrets varamedlemmer. 2 ANSVARSOMRÅDE Utvalget har som ansvarsområde kommunens arbeide med tiltak innenfor - Behandling, forebyggende helsetjenester og miljørettet helsevern - Folkehelse, rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid - Sosial tjenester, barnevern og introduksjonsordningen for flyktninger - Pleie- rehabiliterings- og omsorgstjenester Innenfor sitt arbeidsområde skal utvalget arbeide med mål, strategier og tiltak som sikrer oppfyllelse av krav i lover, forskrifter og kommunale bestemmelser. Utvalget skal holde seg best mulig oppdatert om hvordan kommunen løser sine oppgaver innen utvalgets ansvarsområde. 3 ANSVAR OG MYNDIGHET Utvalget skal behandle saker innenfor sitt ansvarsområde. Ordfører kan bestemme at saker som berører dette ansvarsområde også kan behandles direkte av kommunestyret dersom dette er tidsbesparende. I en sak som berører ansvarsområdet til flere utvalg, skal saken som regel bare behandles av et av utvalgene. Ordfører avgjør hvilket av de berørte utvalg som skal behandle saken. 7

51 I) Innenfor sitt ansvarsområde har utvalget myndighet til å: a) Forvalte midler innenfor budsjettets ramme i henhold til eget økonomireglement vedtatt av kommunestyret. b) Godkjenne anbud og kontrakter når disse ligger innenfor vedtatte budsjett og tidligere kostnadsoverslag. c) Fastsette utleiesatser og trekke opp retningslinjer for bruken av kommunale eiendommer og lokaler/anlegg innenfor utvalgets ansvarsområde. d) Behandle kontroll- og tilsynsrapporter. e) Behandle og avgjøre midlertidig inndragning av salgs- og skjenkebevilling. f) Prioritere statlige og avgjøre kommunale tilskuddsordninger. g) Vedta handlingsplan for tospråklighet og fordele tilhørende midler h) Vedta virksomhetsplaner. i) Avgjøre forvaltningssaker etter særlovgivning i den grad disse sakene ikke er delegert til rådmannen. j) Avgjøre andre saker som blir tillagt utvalget av kommunestyret. k) Avgi høringsuttalelser der dette ikke er delegert til rådmannen. II ) Utvalget skal som hovedregel uttale seg om følgende saker: a) Kommuneplan, økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsmelding b) Planer om drift og utvikling innen utvalgets ansvarsområde c) Endring av budsjettposter som må vedtas av formannskap/kommunestyre d) Midlertidige vesentlige endringer av driftstiltak/aktiviteter e) Andre saker innenfor utvalgets ansvarsområde som skal avgjøres av kommunestyret. 4 ARBEIDSFORM Utvalget anvender bestemmelsene i kommunelovens kap. 6 i saksbehandlingen og bestemmelsene om fullført saksbehandling, med følgende presiseringer: a) Lederen innkaller utvalget pr sms, mail og pr brev, vanligvis med 7 dagers varsel. Saksdokumentene sendes samme dag i elektronisk form foruten til medlemmene også til 1. og 2. varamedlem, gruppeledere i hvert parti, ordfører og rådmann. For øvrig publiseres saksdokumentene på kommunens nettsider, i den grad disse ikke er unntatt offentlighet. Det kopieres et lite antall saksdokumenter som legges på avtalt sted i resepsjonen på rådhuset. 8

52 b) Rådmannen eller de han bemyndiger forestår saksutredning og sekretærfunksjon for den praktiske gjennomføring av utvalgets møter og oppfølgning av utvalgets vedtak. c) Rådmannen og/eller de han bemyndiger møter i saker som utvalget behandler. For øvrig kan utvalget innkalle andre ved behandling av de enkelte saker. d) Saker som avgjøres av utvalget skal forelegges kommunestyret hvis minst to medlemmer krever dette ved protokolltilførsel. Slikt krav må fremsettes før møtet er avsluttet. e) Hvis ikke annet bestemmes skal rådmannen, eller den han/hun bemyndiger, uten unødig opphold offentliggjøre de vedtak som er fattet. Dette gjelder ikke saker som i medhold av lov eller forskrifter m.v. er unntatt f) Utvalget kan i den utstrekning det er hensiktsmessig opprette ad-hoc-utvalg blant utvalgets medlemmer til å utrede eller vurdere spesielle saker, samt å avgjøre enkeltsaker som har direkte tilknytning til ad-hoc-utvalgets oppdrag. g) Et medlem av utvalget kan foreslå at nye saker - i tillegg til den ordinære sakslisten - behandles på det enkelte møte. For å gjøre vedtak må minst halvparten av de oppmøtte være enige om det. Vedtak kan deretter treffes med vanlig flertall. 5 ENDRINGER I REGLEMENTET Redaksjonelle endringer som ikke endrer realiteten i reglementet og realitetsendringer som er en naturlig konsekvens av endringer i lov, avtaler eller lokale bestemmelser kan endres av rådmannen. Dette og evt. andre endringer vedtas formelt av kommunestyret. Reglementet er vedtatt av Tana kommunestyre. 9

53 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2009/62-3 Saksbehandler: Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 19/ Kommunestyret 18/ Høringsuttalelse fra Tana kommune: Søknad og konsekvensutredning om skillegjerde mellom riksvei 98 Ifjord og Dárjohka i Tana kommune Saksprotokoll saksnr. 19/09 i Formannskapet Behandling Ordfører Hartvik Hansen (TAFE) fremmet følgende forslag: Tana kommune mener det ikke er nødvendig å føre opp et skillegjerde mellom RV 98 på Ifjordfjellet og til Darjohka for å ivareta ressursgrunnlaget for reinbeitedistrikt 9 De miljømessige konsekvensene for bygging av skillegjerdet på ca. 90 km er så alvorlige at dette ikke er forsvarlig i forhold til fordelene for reinbeitedistrikt 9 De visuelle ulempene er også meget store og den naturlige ferdselen og vandringen for vilt, fugler og andre dyrearter blir sterkt hindret Driftsproblemene for reinbeitedistrikt 9 i Tana og distrikt 13 i fra Karasjok må søkes løst på andre måter som ikke gir så store negative miljømessige konsekvenser Et så langt skillegjerde vil og gi store negative konsekvenser for lokal utmarksvirksomhet og vil sterkt forringe Laksefjordvidda relatert til opplevelsesturisme i fremtiden Børre St. Børresen (VU) fremmet følgende forslag: Tana kommune mener prinsipielt at det ikke skal oppføres skillegjerder på vidda, unntatt i småskala form i f m innsamling for utskilling/slakting. Slike gjerder utgjør en stor trussel mot det økologiske systemet i området, slik konsekvensutredningen viser. Kommunen er bekymret over at utøverne i reinbeitedistrikt 9 ikke får drifte sin næring på en forsvarlig måte. Kommunen mener derfor at slike arealkonflikter må løses i minnelighet mellom

54 de ulike distriktene. Dersom dette ikke fører fram, må ordensmyndighetene kobles inn for å sikre alle et forsvarlig driftsgrunnlag. Tana kommune vil derfor av miljømessige grunner ikke tilrå at det bygges flere slike installasjoner på vidda, og vil derfor også gå mot oppsett av 90 km. skillegjerde som omsøkt. Else Utsi (AP) og Einar Johansen (SP) fremmet følgende forslag: Prinsipielt mener Tana kommune det er svært beklagelig at det er nødvendig å oppføre skillegjerder mellom reinbeitedistrikter. Dette gjelder også det aktuelle skillegjerdet mellom RV 98 på Ifjordfjellet og Dárjohka. Tana kommune har imidlertid erkjent at det uten gjerde ikke er mulig å ivareta ressursgrunnlaget for reinbeitedistrikt 9, Olggut orgaš. På bakgrunn av dette anbefaler Tana kommune at skillegjerdet oppføres. Tana kommune mener konsekvensutredningen svarer på mange problemstillinger knyttet til tiltaket. Tana kommune slutter seg til anbefalingene i utredningen om avbøtende tiltak (kap 9, s 67), men vil i tillegg framheve behovet for følgende tiltak: 1) Det må vurderes om gjerdetraseen må legges om i området nær fjellrevlokaliteten, for å gi minst mulig forstyrrelse av fjellreven. Utredningen gir per i dag ikke svar på om det bør gjennomføres avbøtende tiltak av hensyn til fjellreven. 2) Minimumsavstanden til vann bør være noe mer enn 25 m, mellom m anbefales. 3) Gjerdet bør legges utenom, eller i utkanten av de registrerte naturtypelokalitetene. Spesielt gjelder dette de regionalt viktige områdene klassifisert med verdi B. 4) Informasjonstavler som beskriver funksjonen til gjerdet samt annen informasjon om området og reindriftas bruk av området, settes opp ved begge startpunktene til traseen, ved Stuorrajohka og Dárjohka. Der gjerdet krysser eksisterende løyper/ stier settes det opp informasjonsplakater som beskriver funksjonen til gjerdet. 5) Fargevalg på anlegget, spesielt stolpene, vies særlig vekt. Stolpene skal være i en farge som gjør dem så lite synlige i landskapet som mulig. Tana kommune mener utredningen ikke gir tilstrekkelig svar på konsekvensene for viltet, spesielt den sårbare fjellreven (jf. ovenfor), truete fuglearter og elgen. I utredningen sies det kun at kollisjon mellom gjerde og fugl (eks. snøugle) er dokumentert. Utredningen gir ikke svar på om bruk av gjerdetråd og god avstand mellom trådene er tilstrekkelig til at jerven kan passere gjerdet uhindret. Utredningen inneholder ikke dokumentasjon eller drøftinger knyttet til behov for viltporter, og heller ikke konsekvensene av at minimum 180 ryper vil dø hvert år som følge av kollisjon med gjerdet, f.eks. om det kan gi rødreven et fortrinn i konkurranse med fjellreven. Tana kommune ber om at disse forholdene vurderes nærmere og får et tilsvar, om nødvendig i en egen tilleggsutredning. Tana kommune viser også til vår uttalelse knyttet til porter for å ivareta hensynet til friluftsliv og motorferdsel: Tana kommune forutsetter at kommunen må sette premissene for antall og lokalisering av porter og åpninger for å ivareta hensynet til friluftsliv og motorferdsel. Utredningen sier at det skal etableres åpninger der stier, kjørespor og scooterløypene går. Det må imidlertid presiseres i utredningen og/eller tillatelsen etter reindriftsloven, at antall porter og eksakt lokalisering av portene fastsettes under behandlingen av byggesøknaden i dialog mellom tiltakshaver og kommunen.

55 Når det gjelder selve gjerdetraseen, ber Tana kommune om at den planlagte traseen fra utløpet av Gurtejohka over Ánddábáktoaivi, videre over Bihtošjohkas utløp og over Guolleráhppát, langs Guollegielas til sørhellingen av Mienna ohkka ved bekk endres slik: Fra utløpet av Gurtejohka i tilnærmet rett linje til Leammanurki. Derfra i tilnærmet rett linje til bekk like nord for Mienna ohkka. Begrunnelse for endringen: Slik gjerdetraseen nå fremkommer i planen så vil den hindre tilgjengeligheten for lokalbefolkningen i Sirmaområdet til vannene Bihtošjávri, Guollejávri og Vinttarjávri. Disse vannene er svært populære fiskevann. Gjerdetraseen slik den nå fremstår vil også komme i konflikt med barmarkstraseen fra Sirma til Bihtošjávri og Gurteluoppal. Det er heller ikke ønskelig at gjerdet anlegges over Ánddábáktoaivi fordi den da blir svært synlig og dominerende i landskapet. Det er ellers i planleggingen lagt vekt på at gjerdet skal tilpasses naturlandskapet slik at det blir minst mulig skjemmende. Ved å flytte gjerdetraseen slik som her anført så vil man i større grad kunne imøtekomme de landskapsestetiske behovene. Det er særlig viktig å ivareta det der man sikkert vet at befolkningen ferdes. Tana kommune mener for øvrig at konsekvensutredningen oppfyller kravene satt i vedlegg II i Forskrift om konsekvensutredninger, og at uttalelsene til utredningsprogrammet er ivaretatt med unntak av merknadene ovenfor. Tana kommune mener det ikke er nødvendig med andre avbøtende tiltak utover det som framgår av merknadene ovenfor. Tana kommune ser fram til å motta konkret søknad om byggetillatelse etter plan- og bygningsloven. Votering Det ble først votert over forslaget fra ordfører Hartvik Hansen(TAFE): Forslaget falt med 1 mot 6 stemmer. Forslaget fra AP/SP og VU ble satt opp mot hverandre; Forslaget fra AP/SP falt med 3 mot 4 stemmer for VU s forslag. Vedtak Tana kommune mener prinsipielt at det ikke skal oppføres skillegjerder på vidda, unntatt i småskal form av innsamling for utskilling/slakting. Slike gjerder utgjør en stor trussel mot det økologiske systemet i området, slik konsekvensutredninger viser. Kommunen er bekymret over at utøverne i reinbeitedistrikt 9 ikke får drifte sin næring på en forsvarlig måte. Kommunen mener derfor at slike arealkonflikter må løses i minnelighet på de ulike distriktene. Dersom dette ikke fører frem, må ordensmyndighetene kobles inn for å sikre alle et forsvarlig driftsgrunnlag. Tana kommune vil derfor av miljømessige grunner ikke tilrå at det bygges flere slike installasjoner på vidda, og vil derfor også gå mot oppsett av 90 km. Skillegjerde som omsøkt.

56 Rådmannens innstilling Prinsipielt mener Tana kommune det er svært beklagelig at det er nødvendig å oppføre skillegjerder mellom reinbeitedistrikter. Dette gjelder også det aktuelle skillegjerdet mellom RV 98 på Ifjordfjellet og Dárjohka. Tana kommune har imidlertid erkjent at det uten gjerde ikke er mulig å ivareta ressursgrunnlaget for reinbeitedistrikt 9, Olggut orgaš. På bakgrunn av dette anbefaler Tana kommune at skillegjerdet oppføres. Tana kommune mener konsekvensutredningen svarer på mange problemstillinger knyttet til tiltaket. Tana kommune slutter seg til anbefalingene i utredningen om avbøtende tiltak (kap 9, s 67), men vil i tillegg framheve behovet for følgende tiltak: 6) Det må vurderes om gjerdetraseen må legges om i området nær fjellrevlokaliteten, for å gi minst mulig forstyrrelse av fjellreven. Utredningen gir per i dag ikke svar på om det bør gjennomføres avbøtende tiltak av hensyn til fjellreven. 7) Minimumsavstanden til vann bør være noe mer enn 25 m, mellom m anbefales. 8) Gjerdet bør legges utenom, eller i utkanten av de registrerte naturtypelokalitetene. Spesielt gjelder dette de regionalt viktige områdene klassifisert med verdi B. 9) Informasjonstavler som beskriver funksjonen til gjerdet samt annen informasjon om området og reindriftas bruk av området, settes opp ved begge startpunktene til traseen, ved Stuorrajohka og Dárjohka. Der gjerdet krysser eksisterende løyper/ stier settes det opp informasjonsplakater som beskriver funksjonen til gjerdet. 10) Fargevalg på anlegget, spesielt stolpene, vies særlig vekt. Stolpene skal være i en farge som gjør dem så lite synlige i landskapet som mulig. For øvrig er det forhold i kommunens uttalelse til planprogram av som ikke er besvart i utredningen. Det gjelder særlig forhold knyttet til viltet. Tana kommune ba om en konsekvensutredning for på best mulig måte få kartlagt hvilke konsekvenser et reingjerde vil ha for småvilt, storvilt og rovvilt. Videre uttalte kommunen følgende når det gjelder forholdet til jerven: I det aktuelle området er det jerv som er mest utbredt, og vil kunne bli rammet av et reingjerde. Jerven drar som kjent byttet over store områder, og et gjerde vil kunne hindre jerven å ta med byttet tilbake til hiet. Dette kan føre til uheldig konsekvenser for jervebestanden i området, og må konsekvensutredes. Tana kommune mener utredningen ikke gir tilstrekkelig svar på konsekvensene for viltet, spesielt den sårbare fjellreven (jf. ovenfor), truete fuglearter og elgen. I utredningen sies det kun at kollisjon mellom gjerde og fugl (eks. snøugle) er dokumentert. Utredningen gir ikke svar på om bruk av gjerdetråd og god avstand mellom trådene er tilstrekkelig til at jerven kan passere gjerdet uhindret. Utredningen inneholder ikke dokumentasjon eller drøftinger knyttet til behov for viltporter, og heller ikke konsekvensene av at minimum 180 ryper vil dø hvert år som følge av kollisjon med gjerdet, f.eks. om det kan gi rødreven et fortrinn i konkurranse med fjellreven. Tana kommune ber om at disse forholdene vurderes nærmere og får et tilsvar, om nødvendig i en egen tilleggsutredning. Tana kommune viser også til vår uttalelse knyttet til porter for å ivareta hensynet til friluftsliv og motorferdsel: Tana kommune forutsetter at kommunen må sette premissene for antall og lokalisering av porter og åpninger for å ivareta hensynet til friluftsliv og motorferdsel. Utredningen sier at det skal etableres åpninger der stier, kjørespor og scooterløypene går. Det må imidlertid presiseres i utredningen og/eller tillatelsen etter reindriftsloven, at antall porter og eksakt lokalisering av portene fastsettes under behandlingen av byggesøknaden i dialog mellom tiltakshaver og kommunen.

57 Når det gjelder selve gjerdetraseen, ber Tana kommune om at den planlagte traseen fra utløpet av Gurtejohka over Ánddábáktoaivi, videre over Bihtošjohkas utløp og over Guolleráhppát, langs Guollegielas til sørhellingen av Mienna ohkka ved bekk endres slik: Fra utløpet av Gurtejohka i tilnærmet rett linje til Leammanurki. Derfra i tilnærmet rett linje til bekk like nord for Mienna ohkka. Begrunnelse for endringen: Slik gjerdetraseen nå fremkommer i planen så vil den hindre tilgjengeligheten for lokalbefolkningen i Sirmaområdet til vannene Bihtošjávri, Guollejávri og Vinttarjávri. Disse vannene er svært populære fiskevann. Gjerdetraseen slik den nå fremstår vil også komme i konflikt med barmarkstraseen fra Sirma til Bihtošjávri og Gurteluoppal. Det er heller ikke ønskelig at gjerdet anlegges over Ánddábáktoaivi fordi den da blir svært synlig og dominerende i landskapet. Det er ellers i planleggingen lagt vekt på at gjerdet skal tilpasses naturlandskapet slik at det blir minst mulig skjemmende. Ved å flytte gjerdetraseen slik som her anført så vil man i større grad kunne imøtekomme de landskapsestetiske behovene. Det er særlig viktig å ivareta det der man sikkert vet at befolkningen ferdes. Tana kommune mener for øvrig at konsekvensutredningen oppfyller kravene satt i vedlegg II i Forskrift om konsekvensutredninger, og at uttalelsene til utredningsprogrammet er ivaretatt med unntak av merknadene ovenfor. Tana kommune mener det ikke er nødvendig med andre avbøtende tiltak utover det som framgår av merknadene ovenfor. Tana kommune ser fram til å motta konkret søknad om byggetillatelse etter plan- og bygningsloven. Saksopplysninger Formannskapet skal i denne saken ta stilling til hvilken høringsuttalelse Tana kommune skal gi til søknad etter reindriftslovens 24 om oppføring av reinskillegjerde fra Ifjordfjellet til Dárjohka med dertil hørende konsekvensutredning. Dette innebærer også å vurdere om konsekvensutredningen tilfredsstiller kravene gitt i forskriften, og om det er behov for å gjennomføre ytterligere undersøkelser. Kommunen som plan- og bygningsmyndighet vil motta konkret søknad om byggetillatelse etter at søknaden er avgjort etter reindriftsloven. I den sammenhengen vil det kun være mindre bygningstekniske forhold og forhold knyttet til gjerdetraseen som kan vurderes. Hovedavveiningen må foretas i forhold til den foreliggende søknaden etter reindriftsloven. Søknaden og det planlagte tiltaket Det planlagte reingjerdet er på 90 km, og strekker seg fra RV 98 på Ifjordfjellet ved Stuorrajohka og til Dárjohka, en sideelv til Levvajohka. Gjerdetraseen er planlagt i distriktsgrensen mellom distrikt 9 og 13, og planlagt oppført i en høyde av cm, med 6 tråder (ikke netting), og med porter utformet som vist i vedlagte prinsippskisse, jf. utredningen side 6. Gjerdet er et skillegjerde som i stor grad følger reinens naturlige trekkvei. Det er ikke et sperregjerde som har som hensikt å stanse reinen under trekket. Det er derfor ikke sannsynlig at gjerdet vil føre til nedtråkking av områder slik en ser på nordsiden av RV 98 over Ifjordfjellet. Saken er fremmet av reinbeitedistrikt 9, Olggut orgaš, som en søknad om oppføring av reinsperregjerde etter Lov om reindrift 24 med dertil hørende konsekvensutredning. Reindriftsforvaltningen i Alta er ansvarlig myndighet i denne saken, og fastsatte i brev av utredningsprogrammet i henhold til 6, 4.ledd i Forskrift om konsekvensutredninger.

58 Asplan Viak har utarbeidet konsekvensutredningen, og søknaden er sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn i henhold til 9 i Forskrift om konsekvensutredninger og Lov om reindrift 24. Høringsfristen går ut den Prosessen videre Etter høring og offentlig ettersyn vil søknaden behandles etter reindriftsloven. I tilegg vil Reindriftsforvaltningen i Alta i henhold til 10 i Forskrift om konsekvensutredninger, på bakgrunn av høringen, ta stilling til om det er behov for tileggsutredninger eller dokumentasjon om bestemte forhold. Eventuelle tileggsutredninger skal sendes på høring til de som har avgitt uttalelse til søknad med konsekvensutredning. Distriktet må deretter søke kommunen om byggetillatelse etter Plan og bygningsloven 93. Ved positiv byggetillatelse sendes den Reindriftsforvaltningen i Alta som skriver innstilling til Reindriftsstyret. Saken oversendes til slutt Landbruks og matdepartementet for avgjørelse etter Lov om reindrift 24. Behovet for reingjerdet Det har i en årrekke vært et tilbakevendende problem for reindriftsutøverne i distrikt 9, Olggut orgaš, at rein fra nabodistriktene beiter innenfor grensene til distrikt 9 i lange perioder under høst- og vårflyttingene fra og til sommerbeitene. Allerede i behandlet formannskapet i Tana dette problemet, der følgende situasjonsbeskrivelse ble gitt (vedtaket er vedlagt i sin helhet): Problemet består i at nabodistriktene, ( ) årvisst lar sin rein trekke og beite innenfor de arealer i kommunen som i henhold til distriktsinndelingen fra 1934 er bestemt for Reinbeitedistrikt 9 Corgas. Følgen er at beitegrunnlaget og dermed hele driftsgrunnlaget for distrikt 9 er i ferd med å bli totalt ødelagt. Problemet er etterhvert blitt så stort at flere driftsenheter i distrikt 9 vurderer å avvikle sin reindrift. Vedtaket i formannskapet den var et brev som ble sendt reindriftsadministrasjonen, landbruks- og miljøverndepartementene, samt andre aktuelle parter i saken. Hovedkonklusjonene i brevet var følgende: Kommunen kan ikke lenger akseptere at driftsgrunnlaget for reindriften i Reinbeitedistrikt 9 i vår kommune urettmessig forbrukes av nabodistrikter som beite for sin rein. Vi kan heller ikke akseptere at reindriftsmyndighetene lar være å gripe inn med nødvendige lovlige virkemidler for å rydde opp i beitebruken. Verken reindriftsagronomen og områdestyret eller tillitsmannsutvalgene i de to distriktene 13 og 14A har vist seg å være praktisk i stand til å håndheve elementære regler etter Reindriftslovens 20 Reineiers vokteplikt og 24 Fjerning av ulovlig beitende rein ved å påse at beitetider og beitegrenser blir overholdt slik at alle driftsenheter og siidaer får del i det beitegrunnlaget som de etter lov og forordinger er tildelt. Det eneste disse organene har iverksatt er sendrektige byråkratiske tiltak som ikke er hjemlet i noen lov og som utsetter problemløsningen og i verste fall fører til at distrikt 9, som det minste av distriktene, må overgi seg og slutte. Vi mener problemene for reindriftsutøvelsen og beitebruken mellom distriktene 9, 13 og 14A klart viser manglene ved dagens reindriftslovgivning og reindriftsforvaltning. Tilstanden kan ikke få fortsette! Kommunen krever at reindriftsagronomen og områdestyret umiddelbart og innen iverksetter tiltak som hindrer videre ulovlig beiting av rein i reinbeitedistriktene i Tana kommune. Dersom reindriftsmyndighetene ikke umiddelbart iverksetter tiltak som fullt ut ivaretar distrikt 9's interesser i saken så vil kommunen av egen interesse i løpet av høsten iverksette mulige alternative tiltak for å sikre beite- og driftsgrunnlaget for reindriftsutøverne i egen kommune. Ett av tiltakene umiddelbart vil kunne være å engasjere eget oppsyn innenfor reinbeitedistriktene i vår kommune for å overvåke distriktsgrensene og

59 rapportere regelbrudd. Ved eventuell iverksettelse av dette og mulige andre tiltak så vil kommunen kreve kostnadene dekket av reindriftsforvaltningen. Som det framgår av utdragene ovenfor har behovet for å hindre urettmessig beiting av rein fra nabodistriktene vært stort. Behovet har ikke blitt redusert med årene. Kommunen og reinbeitedistrikt 9 har søkt å løse konflikten gjennom de bestemmelsene reindriftsloven gir, uten å lykkes. Distrikt 9 har derfor sett det nødvendig å oppføre et reingjerde mot de aktuelle nabodistriktene for å sikre ressursgrunnlaget for sine driftsenheter. Behovet for konsekvensutredning I forskrift om konsekvensutredninger er det gitt bestemmelser om at nærmere spesifiserte tiltak skal utredes dersom de kan få vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn, jf. Forskrift om konsekvensutredninger 3 og 4. Disse tiltakene omfatter reingjerder på mer enn 30 km. Forskriftens 4 angir kriteriene som skal vurderes. I den aktuelle saken er det forholdene til biologisk mangfold, landskap, naturmiljø, kulturminner, friluftsliv og samiske utmarksnæringer som er særlig aktuelle. Konsekvensene for reindriftsnæringa er også et kriterium som er spesifikt nevnt i 4. Selve konsekvensutredningen I utredningen er de positive og negative sidene av gjerdeanlegget beskrevet innenfor temaene reindrift, landskapsbilde, naturmiljø, kulturminner, reiseliv, samiske interesser, friluftsliv og rekreasjon. Samtidig er avbøtende tiltak vurdert for hvert enkelt tema. Også det såkalte nullalternativet, det at gjerdet ikke bygges, er vurdert. Hovedkonklusjonen i utredningen er at det planlagte gjerdet vil ha liten middels virkning på omgivelsene, og at virkningene kan reduseres ved utvalgte, avbøtende tiltak. Oppsummeringen i selve utredningen er: Vi må derfor forholde oss til de vurderingene reindriftsforvaltningen har gjort, og deres konklusjon er at det er helt nødvendig å etablere et gjerde for å sikre at det ikke beites på feil side av grensen eller at dyr sammenblandes. De delene av utredningen som rådmannen mener det er grunnlag for å trekke fram, er følgende avbøtende tiltak: Motorferdsel Funksjonelle porter legges i sperregjerdet ved samtlige kryssende barmarks- og vinterløyper for motorkjøretøy, samt plasser hvor reindriften selv tradisjonelt og ofte må krysse traseen i det ordinære reindriftsarbeidet. Landskapsbilde Generelt god estetisk utforming av tiltaket; herunder strenge krav til utførelse, istandsetting og gjenlegging av terreng etter anleggsperioden, etter overordnet plan. Fargevalg på anlegget vies særlig vekt. Farger som harmonerer med fargene i fjellet er en fordel. Naturmiljø Legge gjerdet i avstand fra større og mindre vann som brukes av våtmarksfugl, herunder avgrensa viltområder. I følge Bevanger 95 er vadefugler, svaner og ender utsatt pga stor flukthastighet og lav flygebane. Joer (begge arter) er trolig sårbare for kollisjoner pga adferden under jakt. Dette vil kunne redusere muligheten for direkte kollisjon samt vil medføre at ikke artene forstyrres i forbindelse med vedlikeholdsarbeid.

60 Unngå å legge gjerdet i naturtypelokaliteter. Unngå å legge gjerdet på tvers av terrengformasjonene og unngå bakgrunn som virker kamuflerende. Fugler beveger seg ikke vilkårlig i terrenget, men følger terrengformasjoner som forsenkninger og myrglenner. Ha så stor avstand mellom trådene som mulig. På den måten kan fugl og mindre pattedyr fly/krabbe gjennom nettingen. Ha så lav høyde på gjerdet som mulig. På denne måten kan større pattedyr kunne krysse gjerdet. Gjerder som ikke har noen funksjon om vinteren bør legges der snø akkumuleres og skjuler gjerdet. Gjerder bør plasseres slik at det er mest mulig tett vegetasjon langs traseene og at vegetasjonen er så nær nettingen som mulig slik at fugler tvinges å fly over. Montering av bevegelige eller faste metallstrimler (som folie) vil trolig føre til større synlighet. Kulturminner Omlegging av gjerdetrasé: Hvis undersøkelsene som Finnmark fylkeskommune og Sametinget gjør viser at det er kulturminner vil denne bli lagt om slik at kulturminnene ikke vil bli berørt. Bruk av scooter i forbindelse med utkjøring av materiale til å bygge gjerde. Reiseliv Kort anleggsfase Dialog med reiselivsaktørene i anleggsfasen. Tilpasse porter og trase på en best mulig måte i forhold til reiselivet. Legge gjerdet slik at det er minst mulig synlig i synsfeltet/horisonten. Valg av farger som harmonerer med fargene i fjellet - dempe inntrykket av gjerdet. Informasjonsplakater om gjerdet som beskriver funksjonen til gjerdet. Samiske interesser, friluftsliv og rekreasjon Tiltak Lage åpninger som er enkle å passere Bruk av gjerdetråd og god avstand mellom trådene. Justering av gjerdet langs eks. stier og spor Legge gjerde rundt vann og i rimelig avstand fra vannkanter og våtområder. Konsekvens Når disse legges der det er vanlig og naturlig å krysse, gjøres kryssing enkelt for motorisert ferdsel og gående som ikke vil krype gjennom Sikrer at dyr og fugler kan passere gjerdet. Forenkler kryssing for mennesker Antall kryssinger av stier og spor minimaliseres Bedrer forholdene for vadefuglene og gir bedre forhold for sportsfiskere Avbøtende tiltak anbefalt i utredningen Gjerde bygges med tråd og ikke netting. Trådene plasseres med ca 400 mm avstand mellom tråd 3 og 4 for å gjøre det mulig og krype gjennom. Det etableres åpninger der stier, kjørespor og scooterløypene går. Åpningene konstrueres med 2 høye stolper med overligger der det henges plaststriper som flagrer i vinden. (se egen skisse)

61 Det etableres åpninger for ferdsel utenfor løyper og spor der lokalbefolkningen har markert. Avstanden mellom disse bør ikke være mer enn 4 km. Gjerdet legges ikke over vann og myrer, men legges langs vann i en avstand på minimum 25 meter. Der man ved observasjoner ser at det går elgtråkk, fjernes tråd 5 og 6 og erstattes med plastbånd når det er rein i området. Dette tas ned etterpå. For øvrig er det avdekket et fjellrevhi i influensområdet til gjerdet. Tiltaket kan potensielt ha stor, negativ virkning ved forstyrrelse av fjellreven. Lokaliteten er unntatt offentlighet. Innholdet i kommunens høringsuttalelse Reindriftsforvaltningen skriver i sitt høringsbrev at forvaltningen er spesielt interessert i følgende: Oppfyller konsekvensutredningen krav i forskrift om konsekvensutredning? Er deres uttalelser til utreningsprogram nok ivaretatt (Hvis gitt)? Er det nødvendig med andre avbøtende tiltak enn det som er skissert i konsekvensutredningen? Er det nødvendig med tilleggsutredninger? Innspill som mottas vil følge saken videre til endelig vedtak. I kommunens uttalelse til planprogrammet datert , tok kommunen opp flere forhold, jf. vedlagte høringsuttalelse. Det var særlig i forhold til viltinteressene kommunen den gang uttalte at det var behov for utredninger. Ikke alle disse forholdene er besvart i utredningen. I kontakten med innbyggerne i kommunen har utviklingsavdelingen fått ønske om at gjerdetraseen endres fra utløpet av Gurtejohka til sørhellingen av Mienna ohkka ved bekk. Signalet er at traseen bør gå fra utløpet av Gurtejohka i tilnærmet rett linje til Leammanurki. Derfra i tilnærmet rett linje til bekk like nord for Mienna ohkka. Vurdering Rådmannen mener det prinsipielt sett er svært beklagelig at det er blitt nødvendig å oppføre skillegjerder mellom reinbeitedistrikter. Det er svært beklagelig at ikke reindriftsforvaltningen og næringen selv har klart å rydde opp i beitekonfliktene mellom reinbeitedistrikt 9 og 13, og at det derfor er behov for det aktuelle gjerdet. Forvaltningen har heller ikke klart å rydde opp i beitekonfliktene mellom reinbeitedistrikt 7 og 6, som har resultert i at det i høst ble bygd et nytt gjerde fra finskegrensa og fram til Korsmyra. Rådmannen mener konfliktene skulle vært løst av reindriftsnæringen selv på et tidligere stadium. Slik situasjonen har utviklet seg, må rådmannen dessverre innse at det aktuelle skillegjerdet mellom RV 98 på Ifjordfjellet og Dárjohka er den eneste måten beitegrunnlaget for reinbeitedistrikt 9 kan sikres. Samtidig vil gjerdet ha en positiv betydning for utøverne i distrikt 9 ved at gjetebehovet reduseres. På bakgrunn av dette innser rådmannen at skillegjerdet må bygges. Det planlagte gjerdet er et omfattende inngrep i et område som mange oppfatter som uberørt natur. Det gjør det svært viktig at konsekvensene av tiltaket blir grundig vurdert. I konsekvensutredningen er temaene reindrift, landskapsbilde, naturmiljø, kulturminner, reiseliv, samiske interesser, friluftsliv og rekreasjon behandlet utførlig. Rådmannen mener disse temaene gjenspeiler de interessene som blir berørt av gjerdet, og at utredningen i all hovedsak gir svar på

62 hvilke virkninger gjerdet vil få for disse interessene. Unntaket er forhold knyttet til viltinteressene, spesielt sårbare og truete arter. De avbøtende tiltakene for å redusere de negative konsekvensene av gjerdet er utførlig beskrevet. Enkelte av anbefalingene er imidlertid motstridende p.g.a. de ulike hensynene de skal ivareta. Rådmannen anbefaler at hensynet til viltinteressene, særlig rødlisteartene, vektlegges spesielt. Det innebærer at det må stilles krav om at følgende avbøtende tiltak skal gjennomføres i tillegg til de generelle anbefalingene i utredningen: 1) Det må vurderes om gjerdetraseen må legges om i området nær fjellrevlokaliteten, for å gi minst mulig forstyrrelse av fjellreven. Utredningen gir per i dag ikke svar på om det bør gjennomføres avbøtende tiltak av hensyn til fjellreven. 2) Minimumsavstanden til vann bør være noe mer enn 25 m, mellom m anbefales, spesielt i det åpne fjellandskapet. 3) Gjerdet bør legges utenom, eller i utkanten av de registrerte naturtypelokalitetene, spesielt gjelder dette de regionalt viktige områdene, klassifisert med verdi B. 4) Informasjonsplakater som beskriver funksjonen til gjerdet i begge startpunktene, ved Stuorrajohka og Dárjohka. 5) Fargevalg på anlegget, spesielt stolpene, vies særlig vekt. Fargene bør harmonere med fargene i fjellet sommerstid, men være synlige vinterstid. For øvrig anbefaler rådmannen at forhold til viltet blir nærmere vurdert, enten i form av et særskilt tilsvar eller i en tilleggsutredning, jf. innstillingen. Forslaget om å endre gjerdetraseen fra utløpet av Gurtejohka til Mienna ohkka er fremmet so m følge av at den planlagte gjerdetraseen vil hindre tilgjengeligheten for lokalbefolkningen i Sirmaområdet til vannene Bihtošjávri, Guollejávri og Vinttarjávri. Samtidig vil traseen komme i konflikt med barmarkstraseen fra Sirma til Bihtošjávri og Gurteluoppal. En endring som foreslått, vil unngå disse konfliktpunktene, samtidig som en vil unngå at gjerdet går over Ánddábáktoaivi, der det vil bli svært synlig og dominerende i landskapet. Rådmannen vil derfor anbefale denne endringen. For øvrig mener rådmannen konsekvensutredningen oppfyller kravene satt i vedlegg II i Forskrift om konsekvensutredninger. På bakgrunn av dette vil rådmannen anbefale innstillingen ovenfor.

63 Distrikt 9 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka Utgave: 3 Dato:

64 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Distrikt 9 Rapportnavn: Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka Utgave/dato: 3 / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS KU reingjerde Rv 98 - Darjohka, alle temaer KU flere tema Veslemøy Kristine Dahl Utredning Natur og miljø;kulturminne/-miljø;reiseliv;uteanlegg Konsekvensutredning Veslemøy Kristine Dahl m fl. Distrikt 9 Asplan Viak AS

65 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Reinbeitedistrikt 9 for å utarbeide denne konsekvensutredning. Magne Ballovarra har vært kontaktperson for oppdraget. Utredningen er gjort av følgende medarbeidere på de ulike fagtema: TEMA MEDARBEIDER ORGANISASJON Reindrift Samfunnsplanlegger Tore-Jan Gjerpe Asplan Viak Karasjok Cand polit Veslemøy K. Dahl Naturmiljø: Naturforvalter Rein Midteng Stein Rune Karlsen Asplan Viak Sandvika Norut IT Landskapsbilde Landskapsarkitekt Hege Kristin Berg Asplan Viak Tromsø Kulturminner Cand agri Magne Svineng Asplan Viak Karasjok Cand polit Veslemøy K. Dahl Samiske interesser, Samfunnsplanlegger Tore-Jan Gjerpe Asplan Viak Karasjok friluftsliv og rekreasjon Cand polit Veslemøy K. Dahl Reiseliv Cand agri Magne Svineng Asplan Viak Karasjok Karasjok, Veslemøy K. Dahl Oppdragsleder Torgrim Kemi Kvalitetssikrer Distrikt 9 Asplan Viak AS

66 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Reindrift Landskapsbilde Naturmiljø Kulturminner Reiseliv Samiske interesser, friluftsliv og rekreasjon Sammenstilling Avbøtende tiltak Anbefalinger Distrikt 9 Asplan Viak AS

67 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 5 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn I 2004/05 fastsatte reindriftsstyret nye distriktsgrenser på vår/høst/vinterbeitene i Vest- Finnmark, Karasjok og Polmak. Vedtakene ble gjort på grunnlag av flere utrednings- og høringsprosesser. I grensedragningsarbeidet ble det lagt betydelig vekt på den rettslige utviklingen som har funnet sted og siidaenes etablerte rettigheter. Styret kom frem til at en oppdeling på siidanivå på vår/høst/vinterbeitene, vil være en viktig betingelse for en rasjonell ressursutnyttelse. Gjennom hele prosessen med nye distriktsgrenser har det vært lagt til grunn at det skal etableres gjerder i distriktsgrensene. Distriktene har selv kommet frem til hvor et gjerde bør legges og inngikk avtale om bygging den Beskrivelse av tiltaket Gjennom hele prosessen med nye distriktsgrenser har det vært lagt til grunn at det skal etableres gjerder langs distriktsgrensene. Distriktene kom i fellesskap frem til hvor gjerde skulle legges og inngikk avtale om bygging den Gjerdetraseen er plassert slik at traseen følger høydedragene i terrenget og unngår de fleste bekkeleiene. Dette for å minske fremtidig vedlikehold av gjerdet. I tillegg vil det forhindre at gjerde snør ned på vinteren. Det var også et mål at plasseringen skulle unngå viktige vilttrekkruter og rypeområder. Gjerderetningen følger reinens naturlige trekkveier og skal derfor påføre minimalt med vegitasjonsslitasje lags trasé. Det planlagte gjerdet er tenkt bygd som et trådgjerde med 6 tråder med vanlige stolper av impregnert tre. Høyden vil være mellom 180 og 160 cm avhengig av terrenget, snøforhold og elgtrekk. Figur 1 Prinsippskisse gjerde og port. Distrikt 9 Asplan Viak AS

68 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka Gjerdetrasé - beskrivelse Figur... viser området der gjerdetraseen er foreslått. Hele traseen ligger i Tana kommune. Fra Levajohka i Tanadalen til RV 98 over Ifjordfjellet. Som tidligere påpekt, følger traseen den nye distriktsgrensen mellom distriktene 9 og 13. Traseen starter i den lille bygda Levajok i Tanadalen, nærmere bestemt der Levajohka renner ut i Tanaelva som også er grenseelv til Finland. Gjerdet avsluttes der E6 krysser Levajohka, ca 100 meter før utløpet. Fra E6 følger traseen Levajohka ca 1500 m og fortsetter så nordover langs Darjohka ca 3,8 km. Herfra dreier den nordøstover og stiger kraftig opp til 400 m og krysser Borsejohka nord for Sáttojávri. Dreier så mer østover går på sørsiden av Ulffarvárri (ca 500 moh). Går på nordsiden av Miennajavri og over Mienna cohkka, over Guollegiela, sør om Guollejávri og Bihtosjávri, hvor barmarksløypa krysser Bihtocohkka. Ved Bihtosjávri dreier traseenr nordover og følger løypa til Anddabakoaive (353), og Gurtoaivi, hvor den går litt mer østlig til Ilisahppat (329). Der dreier traseen mer nordover igjen til Gaska Ilis. Fra Gaska Ilis går traseen nord øst til Stuorra Ilis (372) hvor den tangerer kommune grensen mellom Tana kommune og Lebesby kommune Lodejávri, Divgooaivi og over Gurrojohskaidi til riksvei 98 krysser Stuorrajohka. Gjerdetraseen er bestemt i samarbeid mellom reindriftsforvaltingen og distrikt 9 og 13. I forbindelse med oppkjøring av gjerdetraseen ble det tatt hensyn til snødybde. I tillegg ble det lagt vekt på at gjerde ikke ble lagt helt oppe på toppene for ikke å være så synelig, men i lesiden av de aktuelle toppene. Ifjord Tana bru Levajok Distrikt 9 Asplan Viak AS

69 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka Dagens bruk av området Området langs gjerdetraseen fra Darjohka i sør til Storelvbrua i nord, brukes til mange ulike formål. Reindriftens bruk av området er sentralt, men også ordinær samisk utmarksbruk for beboerne i området og fra kysten, som friluftsområde for turister som søker til området på egen hånd og til arrangert turisme. Området har mange fiskevann og store myr områder. Området blir brukt i forbindelse med fiske om sommeren, høsten og vinteren, samt til bærplukking, soppsanking på høsten av folk bosatt i Levajok, Sirma, Båteng og Vestre-Tana, samt av befolkningen bosatt i kommunene Lebesby og Gamvik. Området blir også i noen grad brukt av resten av befolkningen i Finnmark, samt jegere og fiskere både fra fylket og fra resten av landet. Fra riksveg 98 ved Ifjordfjellet, går en åpen barmarksløype sørover. Gjerdetraseen følger denne løypa ca. 1,5 mil. Løypa er godt preparert er mulig å ta seg inn med både ATV og firehjulsdrevet terrengbil. På vinteren går det åpen scooterløype som følger mer eller mindre den samme traseen. Dette gjør at området er lett tilgjengelig både for de som går og for de som bruker motorisert ferdsel i forbindelse med aktiviteten i området. Fra Darjohka går det en løype et lite stykke opp i området der traseen skal gå, men dette området er mer ulent og brukes ikke i så stor grad som ved riksvei 98. Området traseen går igjennom er et område der det ikke er gjort andre inngrep i naturen enn etablering av kjørespor. 1.5 Plan og vernestatus Hele tiltaksområdet ligger som nevnt i Tana kommune. Hele tiltaksområdet er i kommuneplanens arealdel utlagt som LNF område uten bestemmelse om spredt bebyggelse (jfr Ledd nr 2.) I et område ovenfor Sirma og ved Klokkarvann, er det åpnet for oppføring av bygdelagshytter for lokalbefolkningen. I kommuneplanen har kommunen vedtatt følgende hovedmålsetting for arealbruk: å vise en arealforvaltning som sikrer en langsiktig, bærekraftig areal- og ressursforvaltning som dekker dagens areal- og ressursbehov uten å redusere muligheten for å dekke framtidige generasjoners areal- og ressursbehov. Videre er det vedtatt at arealforvaltningen i kommunen skal: Sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringer og samfunnsliv. Sikre og ivareta naturmiljøene og -kvalitetene i Tanavassdraget og urørte naturområder, ut fra deres egenverdi, og som grunnlag for trivselen og velværet til befolkningen. Sikre at det biologiske mangfoldet i kommunen opprettholdes. Sikre og ivareta kulturlandskapet i elvedalen. Sikre gode, trygge og utfordrende oppvekstvilkår for barn og unge. Ta vare på den kulturelle egenarten i bosettingsmønsteret, slik at folk får bo der de har røttene sine. Sikre utviklingsmulighetene til både sentrumsområdene og distriktene, og fremme synergieffektene mellom senter og distrikt. Sikre et differensiert næringsliv. Distrikt 9 Asplan Viak AS

70 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka Gjerde som naturinngrep Området der gjerder foreslås ligger i både inngrepsfri soner 1, 2 og villmarkspregede område. Imidlertid anses gjerde ikke å være tyngre tekniske inngrep. Det legges derfor ikke frem noe forslag til endring i INON basen. Bilde 1 Inngrepsfrie områder 1.6 Metode generelt I denne utredningen er det forsøkt å tilpasse samme metodikk for alle temaene. Så langt som mulig er metodikken i Statens Vegvesens Håndbok 140 fulgt. Ingen av temaene anses å få konsekvenser som kan prissettes. Derfor defineres de som ikke-prissatte konsekvensene vurderes etter en ni-delt skala som går fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. I ikke-prissatte konsekvenser er det tre begreper som står sentralt når det gjelder vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser; verdi, omfang og konsekvens. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne endringen. Med konsekvens menes en avveining mellom de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre. Distrikt 9 Asplan Viak AS

71 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 9 Metodikken for å vurdere konsekvensen av alternativene for et fagtema kan deles inn i følgende trinn: Planområdet deles inn i miljøer/områder. Størrelsen på miljøet/området er avhengig av fagtema, prosjektets kompleksitet og hva slags type område prosjektet går igjennom. På bakgrunn av innsamlede data gjøres en vurdering av verdien av et miljø/område. Verdien fastsettes på grunnlag av et sett kriterier som er gjengitt under de ulike delkapitlene for hvert fagtema. Verdivurderingen skal begrunnes av fagutreder. Deretter gjøres en vurdering av omfanget av endringene tiltaket vil medføre for det enkelte miljø/område. Omfanget fastsettes på grunnlag av et sett kriterier som er gjengitt under de ulike delkapitlene for hvert fagtema. Omfangsvurderingen skal begrunnes av fagutreder. Konsekvensen for hvert miljø/område fastsettes ved å sammenholde miljøets eller områdets verdi med omfanget av tiltaket. Konsekvensen fastsettes ved bruk av konsekvensvifta i figur 6.5 i håndbok 140, gjengitt nedenfor. Det gjøres deretter en samlet vurdering/oppsummering innenfor temaet. I vurderingen foreligger det bare ett forslag til tiltak. Det er derfor ikke operert med alternative løsninger i konsekvensvurderingen. Behovet for å definere 0 alternativ er allikevel blitt vurdert som relevant. Det er ikke bestemt at konsekvenser frem i tid, skal analyseres, men er i en viss grad tatt inn i tema reindrift. Stor usikkerhet og lite empiri, tilsier at denne ikke er prissatt. Arbeidet med å sammenholde konsekvensene innenfor hvert tema og gjøre en samlet vurdering for de ikke-prissatte temaene sett under ett, fremkommer under avsnittet oppsummering Andre definisjoner Influensområdet defineres som det området hvor tiltakets vesentligste virkninger vil kunne gjøre seg gjeldene, og avgrenses som regel av landskapsrommet og varierer avhengig av sentrale betraktningspunkter. Områdets størrelse vil variere i forhold til om landskapet betraktes i stor eller liten skala. Alle inngrep krever en helhetlig vurdering (stor skala). Med utgangspunkt i slik vurdering har vi valgt å definere influensområdet for de ulike temaene under hvert tema. 0-alternativet. I denne utredningen, blir det såkalte O- alternativet beskrevet under hvert fagtema. O alternativet er danner grunnlaget for å måle forventet tilstand etter tiltaket mot forventet tilstand uten tiltak. O-alternativet tar utgangspunkt i dagens situasjon og forventede endringer uten tiltaket. Distrikt 9 Asplan Viak AS

72 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 10 2 REINDRIFT I planprogrammet er følgende utredningsbehov definert: Konsekvensene for samiske interesser med vurdering av avbøtende tiltak skal utredes som del av konsekvensutredningen. Følgende skal undersøkes: Reindriftsnæringens bruk av planområdet og i influensområdet. Analyse av hvordan omreguleringen påvirker reindriftsnæringens bruk av området. Spesielt sårbare områder for reindrift skal avgrenses både i tid og rom. I planprogrammet er ikke reindrift definert som eget tema. Dette har sin årsak i at de utredningene som er gjennomført i forbindelse med nye distriktsgrenser, ble ansett som tilstrekkelig og der er også gjerde definert som en nærmest innlysene konsekvens av de nye grensene. Vi vil derfor ikke gå grundig inn og gjennomføre en detaljert og parallell analyse av behovet for og konsekvensene av ny distriktsinndeling. Derimot har vi i arbeidet med denne utredning, kommet frem til at det allikevel var riktig å se på konsekvensene etter den KU metodikken som for øvrig er fulgt. 2.1 Metode Utredning av dette tema er basert på Statens Vegvesens metode for konsekvensanalyser, beskrevet i Håndbok nr For å kartlegge bruken av område er det brukt dokumentasjon som er blitt utarbeidet i forbindelse med dragning av distriktsgrensene, distriktsplaner og kart, samt intervjuer med distriktene 13 og Influensområdet Influensområde for reindriften er omfattende og defineres her som det samlede areal de to berørte distriktene benytter. Dette kan forklares med at næringa utnytter de ulike arealer i ulike årstider, og et tiltak som gjennomføres et sted i distriktet kan få betydning for bruk av andre områder. Eksempelvis kan et tiltak som begrenser beite i et vinterområde føre til dyrene trekker tidligere til vårbeite som da kan få for stor belastning osv alternativet 0 -alternativet innebærer at gjerdet ikke bygges, og da utgjøre grunnlaget for å måle forventet tilstand uten tiltak. O-alternativet innebærer i all hovedsak at rein fra distriktene vil fortsette å utnytte hverandres beite og den langvarige konflikten mellom distrikt 9 og 13 vil da sannsynligvis fortsette. Ut fra den dokumentasjon som foreligger, (Reindriftsforvaltningen, 2003) fremkommer det at det primært er rein fra distrikt 13 som beiter øst for grensen. Dagens bruk av området strider derfor mot avtalen om distriktsgrensen mellom distrikt 9 og 13. Distrikt 9 Asplan Viak AS

73 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 11 På folkemøte i Sirma kom det frem at mange opplevde det som plagsomt når rein fra D13 kom ned til boligbebyggelsen, men særlig at de kom inn og beitet på innmark. Det at rein fra D13 går inn på vinterbeite til D 9 i perioden dette beite skal hvile og restitueres fører til at vinterbeite til D9 ikke får denne mulighet til å restituere og beites ned. Dette har skapt konflikt mellom D13 og D9. Distrikt 9 har ved flere anledninger og gjennom mange år, meldt inn at det foregår ulovlig beite av distrikt 13 uten at det er gjennomført nødvendige tiltak for at dette skal opphøre. Distrikt 9 har søkt om å benytte sommerbeiteområdet til distrikt 13 som nødbeite. 2.4 Bruken av området Reindriftens arealbruk (beite) er inndelt i fem årstider som igjen er delt inn i to kategorier etter funksjon og beiteintensitet. Beitebruken vil variere fra år til år innen samme området. De årlige variasjonene i bl.a. vær- og beiteforholdene, gjør at årstidsavgrensningene som er grunnlag for inndeling i årtidsområder. Reindriftsforvaltningen har utarbeidet veiledende kart som viser arealbruken, men disse er vide og må sees i lys av gitte forhold. D9 har skille- og slaktegjerdet ved Lefse. Og innfartsområdet med flokkene nordfra mot dette gjerdet, som normalt skjer på etterjulsvinteren er samtidig veldig avhengig av at det potensielle beitegrunnlaget her er godt tilgjengelig for at slakte- og skillearbeidet skal bli vellykket. Distrikt 13 benytter vestsiden av gjerdetraseen både til sommerbeite, høst og høst/vinter i tiden fra Dette distriktets beitetider er satt til nord for riksveg 98 (ca1400kv. km) i dag. Distrikt 13 har sine skillegjerder i Valjok og Savkadas før de flytter vestover til vinterbeite i Anarjohka. D13 har en gjeterhytte som vil ligge øst for gjerdetraseen inne i D9 sitt beitedistrikt. Distrikt 9 har sommerbeite på Corgas/Nordkyn og har flyttevei over indre Corgas, der det også kan foregå ordinær beiting. Beiting kan ikke finne sted seinere enn 1. mai om våren og 30. november om høsten. Høst/Vinter og Vinterbeitene ligger fra gjerdetraseen og østover. Beiteskille fra høst- og tidligvinter i gjerdetraseens nord-til-sør retning ligger i traktene Laksjohka og sørenden av Stuorra Ilis. Men et belte mot Tanaelva fra Laksjohka og nordøst til grensen mot distr. 7/8 brukes også til vinterbeiting. 2.5 Verdi Verdien av området som gjerde ligger i, knytter seg både til tilgang til næringsrike planter og til distriktenes behov for beitearealer i ulike årstider og det øvre fastsatte reintall. Det ble foretatt offentlige beitegranskninger i vinterbeiteområdet på 1970-tallet (Loijd Villmo). Verdi Stor verdi 1) Middels verdi Kriterier Område med stor produksjon av næringsplanter, høy bruksfrekvens, beiteressurser det er mangel på i området (minimumsbeite) Middels produksjon av næringsplanter, middels bruksfrekvens. Ikke vesentlig mangel på beiteressurser Distrikt 9 Asplan Viak AS

74 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 12 Liten verdi Område med liten produksjon av næringsplanter og lav bruksfrekvens og ingen mangel på beite Verdi for de aktuelle distriktene i ulike årsfaser. 1) Også områder som har stor verdi for næringa, men nødvendigvis ikke mye i bruk (flyttelei, oppsamlingsområde, trekk/drivingslei, osv) Stor verdi Middelsverdi Liten verdi 2.6 Omfang Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne endringen. Hvor stor negativ eller positiv betydning vil gjerde ha for distriktene Betydning for beite Stor positiv omfang Middels positiv omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang D13 D9 D13 D9 D13 D9 D13 D9 D13 D9 Sommer x x Høst x x Høst/vinter x x Vinter x x Vår x x Stort positivt omfang: Det at rein fra distrikt 13 bruker vinterbeiteområdet til distrikt 9 i på sommeren og høsten betyr at vinterbeite til distrikt 9 blir nedbeitet før de kommer til området. Dette betyr at dyrene blir spredd på marginale beiter og dyrene blir svakere, større tap til rovdyr, mindre overlevelses mulighet for reinen og større sannsynlighet for simlene å miste kalvene. I tillegg betyr den spredte beitingen at begge distriktene må bruke unødvendige ressurser på å samle flokken. Derfor vil tiltaket ha et stort positivt omfang for D9 sin høst/vinter og vinterbeiter. P.g.a. nedslitte vinterbeiter må D9 flytte tidligere til vårbeite og et gjerde vil bidra til at reinen kan holdes lenger på vinterbeite slik at vårbeitene får mindre belastning. Middels positivt omfang For D13 vil gjerde bidra til at distriktet kan overholde loven, ved å holde sine egne dyr innenfor sine egne distriktsgrenser. Dette vil føre til mindre gjeting og derfor lavere kostnader knyttet til gjeting på høst, høst/vinter og sommerbeite. Mindre gjeting vil også gi mindre motorisert ferdsel både på barmark og på snø og særlig redusert barmarkskjøring vil ha positive konsekvenser for bitene. D13 har en gjeterhytte på D9 sitt beiteområde. Et gjerde vil gjøre det vanskeligere for distriktet å bruke hytta i forbindelse med gjeting. Samtidig synes det uheldig at gjeterhytta til D13 Distrikt 9 Asplan Viak AS

75 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 13 ligger inne på området til D9, og det er grunn til å anta at D13 ikke lengre har det samme behovet for gjeterhytte der etter at gjerdet er kommet opp. Lite omfang/intet omfang Tiltaket vil ikke få stor innvirkning på D13 sin vinter og vårbeite, eller D9 sitt sommerbeite. Gjerdets sin verdi for D 9 Gjerde sin verdi for D Konsekvens Med konsekvens menes en avveining mellom de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre. Ved vurdering av konsekvensene skal det gjøres en sammenholdning av verdi og omfang. Tiltaket er en konsekvens av en lang prosess der Reindriftforvaltingen har jobbet med oppdragning av grenser mellom distriktene, men også et resultat og konsekvens av langvarige forhandlinger innad i reindriften selv bl.a. gjennom prosjektet Arealbruksplan for reindriften mellom Tanafjorden og Porsangerfjorden som formelt ble satt i gang i 1992 og finansiert av RUF. Den viktigste virkningen av tiltaket blir derfor at begge distriktene må holde sin rein inne på distriktenes respektive område slik det er forutsatt av Reindriftsadministrasjonen at alle distriktene skal. Grunnen til at man har satt klare distriktsgrenser er å få en rettferdig fordeling av beiteressursene mellom distriktene basert på sædvane. Arealet som er beregnet på de ulike distriktene, er definert som tilstrekkelig for det øvre angitte reintallet. Tiltaket vil bidra til å holde reinen fra distrikt 13 og 9 skilt. Det har vært mye sammenblanding av de to distriktenes rein de siste årene og dette har ført til mye merarbeid for de to distriktene, både forbundet med samling av flokkene og i forbindelse med skilling. Dette medfører ekstra unødvendig stress for dyrene med de negative konsekvensene det medfører. Tiltaket vil også bidra til å holde scooterløypene åpne lenger. I dag anmoder ofte D9 om stenging av flere scooterløyper fordi dyrene er svake som følge av sterk belastning/nedbeiting om høsten. Distrikt 9 Asplan Viak AS

76 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 14 Basert på HB 140 sin konsekvensvifte fremstår tiltaket samlet sett ha stor positiv konsekvens (+++). 2.8 Forslag til avbøtende tiltak Bygging av gjerdet foregår i perioden uten rein i området. Anleggsfasen: Ingen Driftsfasen: Funksjonelle porter legges i sperregjerdet ved samtlige kryssende barmarks- og vinterløyper for motorkjøretøy, samt plasser hvor reindriften selv tradisjonelt og ofte må krysse traseen i det ordinære reindriftsarbeidet. Her må det også tas hensyn til at D13 har et stadig behov for å komme ned til Tana siden for å hente forsyninger, bensin mm Distrikt 9 overtar D 13 sin eksisterende hytte ved Gàrpejohka som erstattes med ny hytte vest for gjerdet. Alternativt legges det port i gjerde slik at D13 kan komme frem til gjeterhytta. 3 LANDSKAPSBILDE 3.1 Innledning I planprogrammet står følgende om temaet: Det skal utarbeides en enkel landskapsanalyse som viser karakterisktiske landskaps- og terrengformer, landskapsrom og arealbruk. Målet er å gi en god beskrivelse av det særegne landskapet og dets sårbarhet/evne til å absorbere anlegg av denne typen. Hvor mye tåler landskapet før verdier som ønskes ivaretatt ødelegges/endres? Analysen med angivelse av sårbare områder illustreres på temakart i rapporten. 3.2 Metode Rapporten er basert på Statens Vegvesens metode for konsekvensanalyser, beskrevet i Håndbok nr Metoden går ut på å kartlegge de landskapsmessige konsekvensene av et tiltak ut fra: 1. Landskapets verdi (skala: liten - middels - stor) vurdert ut fra kriteriene: a. Helhet b. Variasjon c. Intensitet 2. Tiltakets omfang (skala: stort positivt omfang - stort negativt omfang) Distrikt 9 Asplan Viak AS

77 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka Alternative landskapstilpassende løsninger 4. Foreslå aktuelle avbøtende tiltak Innledningsvis foretas en beskrivelse av landskapet i planområdet som underlag for verdivurdering av landskapet. På grunn av områdets størrelse og lange strekninger ble helikopter benyttet til befaring. Det var skiftende vær ved helikopterbefaringen, med både oppholdsvær og regnbyger. Bildene i rapporten gjenspeiler dette og representerer tidlig høst. Registreringer er foretatt ved hjelp av befaring, video-opptak, samt topografiske kartdata i målestokk 1: Registreringene og inndeling i delområder er deretter analogt overført til et kartgrunnlag i målestokk 1: Landskapets verdi NIJOS har delt Norge inn i 45 landskapsregioner med utgangspunkt i landskapstyper med samlende trekk. Denne inndelingen ligger som en referanse for evaluering og verdisetting på landskapet, da det er relevant å sammenligne områder som befinner seg innenfor samme region. De visuelle kvalitetene i omgivelsene vurderes med bakgrunn i at et vakkert landskap har en god komposisjon, der samspillet mellom landform/terrengform, vegetasjon, elver og vann, bebyggelse og infrastruktur spiller sammen og skaper en positiv opplevelse. Områdets verdi vurderes ut fra kriterier som mangfold/ variasjon, helhet/ kontinuitet og inntrykkstyrke/ intensitet. Verdien graderes med utgangspunkt i skalaen: liten middels stor. For områder der naturgrunnlaget er dominerende, fastsettes verdien ut fra en regional vurdering. Utgangspunktet for vurderingen er at et typisk landskap i regionen har middels landskapsverdi. Har området visuelle kvaliteter som er bedre enn vanlig i området, får det stor verdi. Dersom området har lavere visuell opplevelsesverdi enn de omkringliggende områdene, får det liten landskapsverdi. Områder som ikke er vanlige i regionen, men som er vanlige i landet for øvrig, vil vanligvis få middels verdi. Dersom et landskap er forringet av inngrep, synker verdien, og landskapet blir i mindre grad sårbart for ytterligere inngrep. Verdien i denne rapporten er basert på det visuelle landskapsbildet. 3.4 Landskapets sårbarhet Landskapets verdi må sees i sammenheng med landskapets sårbarhet landskapets evne til å tåle og til å absorbere inngrep. Generelt er et uberørt område mer sårbart enn et landskap som i utgangspunktet har de samme kvalitetene, og den samme verdien, men som allerede er influert av anlegg. Noen landskapstyper er mer sårbare enn andre, avhengig av topografi, skala, landskapslinjer og arealbruk. Et kupert og vegetasjonskledd terreng kan kamuflere inngrep slik at det ikke blir et Distrikt 9 Asplan Viak AS

78 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 16 tydelig element i det store landskapsbildet, mens for eksempel lier, silhuetter og randsoner rundt vann kan være spesielt sårbare for inngrep. 3.5 Landskapsbilde Landskapsbilde brukes i denne sammenhengen som en beskrivelse av landskapets visuelle og estetiske opplevelsesverdier. Også lyd og lys som skifter i løpet av døgnet, samt årstidsvariasjoner er en del av landskapsbildet. Ved beskrivelse av landskapsbildet benyttes en del begreper: Landskapsrom benyttes for å beskrive deler av et landskapsområde. På samme måte som man forklarer husets rom ved hjelp av vegger, gulv og tak kan man beskrive landskapet. Gulvet kan være en vannflate, en slette eller en hel dalbunn. Veggene kan være fjellsider, - slake eller bratte, koller eller vegetasjon. Det store landskapsrommets tak er himmelen, med sitt vekslende skydekke, mens i mindre skala kan trekroner opptre som tak. Et større landskapsrom består som regel av flere mindre landskapsrom med glidende overgang fra det ene til det andre. Landskapets skala sier noe om dimensjonene på landskapselementene, - grovt inndelt defineres et område som småskalalandskap eller storskalalandskap. Elver, skogkanter, firehjulingspor, eller kraftledninger er eksempler på elementer som markerer seg som linjer i landskapet. Barrierer er hindre i landskapet som stopper eller reduserer ferdsel eller sikt. Visuelle barrierer kan være vegetasjon, en terrengform eller kraftlinjer som forhindrer lange siktlinjer. 3.6 Tiltakets omfang Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre, og graden av denne endringen. Her beskrives og vurderes type og virkning av mulige endringer hvis tiltaket gjennomføres. Omfanget blir vurdert langs en skala fra stor negativ til stort positiv omfang. Konsekvenser for landskapet er i første rekke knyttet til de visuelle kvalitetene, og hvilket synlig omfang anlegget har. 3.7 Synlighet, avstand og standpunkt Et gjerde består av tre elementer: stolper, tråder og ryddebelte. Langs gjerdet vil også spor etter firehjuling markere seg. Etter landskapsterminologien defineres gjerde og firehjuling-spor som linjeinngrep - altså anlegg som kan skape en barrierevirkning i reingjerdets tilfelle først og fremst visuelt. Distrikt 9 Asplan Viak AS

79 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 17 Linjeinngrepet understreker en retning i landskapet og kan skape nye synslinjer. En retningsendring vil først og fremst oppleves i tilknytning til stolpene. Stolpene er punktstrukturer i landskapet. Vinklingen av linjene kan gi en geometri som skiller seg vesentlig ut fra landskapets organiske former og linjedrag. Ryddebeltet kan ofte fremstå vel så synlig som gjerdet i landskapet, særlig i fjernvirkning. Terreng og vegetasjon vil kunne skjerme avhengig av betraktningsstandpunkt og avstand. Der det er høyere vegetasjon vil beltet for eksempel være mer fremtredene enn i et åpent landskap. Store landskapsrom gir mulighet for god sikt, mens et landskap oppdelt i mange mindre rom begrenser siktmulighetene til inngrepet. Et høyt ståsted gir vide utsyn, mens fra et ståsted lavt i terrenget vil til og med små elementer utgjøre barrierer. Reingjerdet vil derfor prege landskapet i ulik grad etter hvilken avstand den oppleves fra. 3.8 Overordnet beskrivelse av landskap og tiltak Beskrivelse av landskapet Landskapet innenfor influensområdet er delt inn i landskapsregioner etter Landskapsregioner i Norge (NIJOS, 1998). Hoveddelen tilhører region 44 Gaissene i Finnmark. Tiltaket berører så vidt deler av region 41 Dalbygdene i Finnmark. Region 44 Gaissene i Finnmark Bergrunnen i regionen viser en klar todeling med i nord eokambriske bergarter, overveiende sandsteiner med brede belter av glimmerskifer og stedvis kalkbergarter. Sør for aksen Polmak Biedjovagge forekommer grunnfjellsbergarter med hovedsakelig granittiske gneiser. De porøse sandsteinbergartene er i langt større grad utsatt for frostvitring enn gneissene, fjellområdene i nord preges derfor av en skifrig blokkmark der det ikke er overdekning av morene. Store strekninger av gaissene består av langstrakte åsrygger, markerte topper opptrer vanligvis samlet i gruppe. Det er god avstand mellom toppene og gruppene, dette gir fjellandskapet en dimensjon av storhet til tross for toppenes beskjedne høyde. Skogkledde daler og noen lavtliggende sletteområder innbefattes i regionen og bryter noe av fjellandskapets ensformighet. Klimaet varierer fra suboseanisk i de delene av regionen som ligger ute på de store halvøyene til kontinentalt lenger inn på vidda. Vegetasjonen består av småvokst bjørkeskog i de lavereliggende deler med overgang til rishei og snaumark oppover. Lavereliggende områder har lavdekke. Region 41 Dalbygdene i Finnmark Berggrunnen viser en klar todeling med de vestlige og nordlige dalførene beliggende innenfor skjøvne eokambriske komplekser med sandsteiner og kvartsitter. Lang Altaelva forekommer kvartsitter i til dels meget tykke enheter. De nordlige dalførene har stort innslag av leirskifer, grunnfjellsområdene med hovedsakelig gneisser og omdannende bergarter. Bunnen av dalførene dannes av vide elvesletter langs meandrerende elver. I sidene av øvre Tanadalføret og Karasjokka finnes store mektigheter med kvartære avsetninger, hovedsakelig morenemateriale vekslet med ulike elveavsetninger avsatt før siste istid. I elvedalenes brattkant mot det omliggende Distrikt 9 Asplan Viak AS

80 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 18 viddeterreng finnes flere steder sammenhengende urer som går rett ned på elvebredden der dalene er på det smaleste. Klimaet er svakt kontinentalt med lite nedbør. Skogvegetasjonen domineres av bjørk med innslag av furu. Landskapsinntrykket er til dels vide, men likevel markerte dallandskap med bred elveløp er typisk for regionen. Der barskog forekommer, dannes lukkede skoglandskap. Bortsett fra Alta og nedre delen av Tanadalføret ligger jordbruksmarken som små åpne øyer omgitt av vidstrakte skog- og utmarksstrekninger. Landskapsinntrykket er lange åsrygger i vidstrakt landskap. Fjerne fjelltopper gir landskapet størrelse. Helt overraskende og kontrasterende, skjerma lune daler med skoglandskap. Det er ingen bebyggelse i regionen/der anlegget er tenkt etablert. Fig. 3.1 Landskapsregioner i Norge: Region 44 Gaissene i Finnmark, og region 41 Dalbygdene i Finnmark. 3.9 Avgrensing av influensområdet Influensområdene omfatter hele landskapet som tiltaket lokaliseres i og er i nærheten av, og det området som tiltaket har visuell innvirkning på. I utgangspunktet er det nødvendig å dele inn området i landskapsrom, og med felles karaktertrekk, for å avgjøre hvilke landskapsrom/ områder som berøres visuelt av tiltaket, og hvilken utstrekning det har. Avgrensing av landskapsrommene/ områder med felles karaktertrekk, og influensområdet er prinsipielle. Distrikt 9 Asplan Viak AS

81 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka Landskapsbeskrivelse, verdivurdering, omfang og konsekvens Planområdet deles inn i delområder som er større områder med felles karaktertrekk/gjenkjennende egenskaper. Det tas utgangspunkt i et storskala-landskap. Landskapet er åpent og enhetlig med lite variasjon over korte avstander, og derfor er områdene som er valgt relativt store. Et delområde vil bestå av flere mindre landskapsrom som ofte dannes av vann og terrengformer. Distrikt 9 Asplan Viak AS

82 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 20 Fig. 5.1 Landskapsrom, overflatekarakter, delområder og influensområdet Distrikt 9 Asplan Viak AS

83 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka Delområde 1 Landskapsbeskrivelse og verdisetting Delområde 1 ligger helt i den nordre delen av planområdet, i et åpent storskalalandskap. Hovedterrengformen i nord-sørretning danner en tydelig høyderygg med Gurrojàralà (449 moh) og Divgoaivi (488 moh) som rager høyest. Herfra er det vid utsikt til alle kanter. Lavere vegetasjon og mye fjell i dagen dominerer i dette typiske vidde-landskapet. Landskapet er åpent med lange siktlinjer som blir brutt av stedvis kupert, kollet landskap. To firhjuling-traséer strekker seg i nord-sør retning. Dette forringer opplevelsesverdien av landskapet noe, og sårbarheten blir mindre for nye inngrep. - Middels verdi Kriterier (for verdivurderingen) Landskapet er typisk for regionen. Landskapstrekk som fast fjell, koller, vegetasjon og stedvis vann langs strekningen bryter opp landskapet på en harmonisk måte og er viktig for landskapskarakteren. Teknisk inngrep (frihjuling-trasé) bryter helheten i et ellers sammenhengende grøntområde. Fig 5.2: Bildet viser landskapstrekkene som er typiske for dette delområde 1: fast fjell, vegetasjon, koller og stedvis vann. Distrikt 9 Asplan Viak AS

84 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 22 Omfang av tiltaket Gjerdet skal settes opp langs høyderyggen Gurrojáralá og Divgoaivi, og vil bryte horisontlinjen og silhuetten. Gjerdet vil følge samme retning som firhjuling-traséene, men ikke i tilknytning til noen av disse to. Dette er uheldig med tanke på terrengtilpasning, siden det både i forbindelse med etablering og med hensyn på konsekvenser, vil være smidigere å lokalisere gjerde til eksisterende traséer. Imidlertid vil traseen følge samme retning som de eksisterende, noe som gir et visuelt roligere uttrykk enn traseer som går på kryss og tvers. Siden det allerede er etablert inngrep i området, blir omfanget av dette inngrepet lite, men negativt, på grunn av sporet som etterlates i naturområdet. Landskapet på østsiden er urørt, åpent og sårbart for inngrep. - Middels negativt omfang Kriterier (i forhold til omfang) Tiltaket vil stort sett tilpasse seg landskapets i vest på grunn av at området allerede har en viss grad av tekniske inngrep (0). I øst vil den eksponerte plasseringen fremheve kontrasten og synligheten mellom uberørt landskap og den tekniske installasjonen, og forstyrre roen i landskapet. I øst vil tiltaket være dårlig tilpasset omgivelsene (---). Konsekvens Gjerdet vil få middels negativ konsekvens for landskapsbildet totalt sett. - Middels til liten negativ konsekvens Delområde 2 Landskapsbeskrivelse og verdisetting Dette delområdet er et storskalalandskap. Foruten Stuorra (372 moh) og Gaskala (362 moh) er landskapet åpent, med rolige til litt mer kollete terrengformer og med myr, vann og nakent fjell. Vid siktlinje. En kraftlinje strekker seg tvers gjennom delområdet, i øst-vestlig retning. En firhjuling-trasé strekker seg i nord-sør retning, i høydedragene over Stuorra og Gaskala. Dette forringer opplevelsesverdien av landskapet noe, og sårbarheten blir mindre for nye inngrep. Gàrenvàrri (385 moh) avslutter en del av landskapsrommet i øst. - Middels verdi Kriterier (for verdivurderingen) Landskapstypen er typisk for regionen. Fast fjell, myrer og vann langs strekningen bryter opp landskapet på en harmonisk måte og er viktig for landskapskarakteren. Teknisk inngrep (firhjuling-trasé og kraftledning) bryter helheten i et ellers sammenhengende grøntområde. Distrikt 9 Asplan Viak AS

85 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 23 Fig 5.3: Delområde 2: Storskala-landskapet. Omfang av tiltaket Store deler av gjerdet skal settes opp langs den eksisterende firhjuling-traséen. Dagens trasé ligger i høydedragene, og et gjerde her vil bli eksponert i landskapet. En del av gjerdet skal også settes opp parallelt med eksisterende trasé. Dette er uheldig med tanke på terrengtilpasning, siden det både i forbindelse med etablering og med hensyn på konsekvenser vil være smidigere å lokalisere gjerde til eksisterende trasé. Imidlertid vil traseen følge samme retning som de eksisterende, noe som gir et visuelt roligere uttrykk enn traseer som går på kryss og tvers. Siden det allerede er etablert inngrep i området, blir omfanget av dette inngrepet lite, men negativt, på grunn av sporet som etterlates i naturområdet. Ved kryssing av vann vil den fremtre tydelig i landskapet. - Middels negativ omfang Konsekvens Kriterier (relatert til omfang) Tiltaket vil stort sett tilpasse seg landskapets i vest på grunn av at området allerede har en viss grad av tekniske inngrep (0). Tiltaket/elementenes utforming vil stedvis være dårlig tilpasset omgivelsene (-) (kunne vært plassert i eksisterende trasé). Gjerdet vil få middels til liten negativ konsekvens for landskapsbildet totalt sett. - Middels til liten negativ konsekvens Distrikt 9 Asplan Viak AS

86 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka Delområde 3 Landskapsbeskrivelse og verdisetting Også i dette delområdet er det mye fjell i dagen, koller i varierende styrke, vann, og myrområder. Men i motsetning til delområde 2 finnes det her elvepartier. Landskapet oppleves som åpent, mye fordi Màttemualá (357 moh), Ilisráhppat (329 moh), Gurpaivi (360 moh), og Ànddáoákoaivi (353 moh) er brede og platåaktige noe som også gir lange siktlinjer avbrutt kun av koller i varierende form. En firhjuling-trasé krysser Ànddáoákoaivi og fortsetter videre nedover mot sør-øst. Elvepartiene deler opp landskapet i mindre landskapsrom. Landskapet oppleves som variert og harmonisk. - Middels til stor verdi Kriterier (for verdivurderingen) Landskapstypen er typisk for regionen. Fast fjell, myrer og vann langs strekningen bryter opp landskapet på en harmonisk måte og er viktig for landskapskarakteren. Store sammenhengende områder med lite inngrep i natur/grøntområder. Landskap der de ulike elementene danner harmonisk sammenheng. Landskapet er tilnærmet uberørt og delvis fritt for tekniske inngrep. Fig. 5.4: Delområdet 3: Fast fjell, myrer og vann langs strekningen bryter opp landskapet på en harmonisk måte og er viktig for landskapskarakteren. Omfang av tiltaket Distrikt 9 Asplan Viak AS

87 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 25 Landskapet er urørt, åpent og sårbart for inngrep. Store deler av gjerdet skal settes opp langs høyderygger, noe som kan bryte horisontlinjen og silhuetten. Når horisontlinjen brytes, påvirkes landskapets lesbarhet. Imidlertid er terrengformene på høyderyggene kollet og kupert noe som kan redusere kontrasten og synbarheten mellom det uberørte landskapet og den tekniske installasjonen (gjerde), og slik sett beholde litt av roen i landskapet. Ved kryssing av vann vil den fremtre tydelig i landskapet. - Middels negativt omfang Konsekvens Kriterier (relatert til omfang) Tiltaket bryter med viktige elementer/deler av landskapet, en del av landskapet blir berørt. Den eksponerte plasseringen vil delvis fremheve kontrasten og synligheten mellom uberørt landskap og den tekniske installasjonen, og forstyrre roen i landskapet. Tiltaket vil være dårlig tilpasset omgivelsene (---). Gjerdet vil få middels negativ konsekvens for landskapsbildet totalt sett. - Middels negativ konsekvens Delområde 4 Landskapsbeskrivelse og verdisetting Området er avgrenset i vest av høyderyggene Bohttoaivi (505 moh), Ulffarvárri (495 moh) og Uhcaguolban (424 moh), og ellers mot de lavereliggende områdene i øst. Høyderyggene er noen av de høyeste i hele tiltaksområdet, og gir gode utsiktpunkt til det omkringliggende landskapet. Landskapet er preget av mye løsmasser og til dels koller. Noen mindre myrområder og småvann i området samt mindre landskapsrom gir variasjon i landskapsbildet. - Middels til stor verdi Kriterier (for verdivurderingen) Landskapstypen er typisk for regionen. Småvann, koller og løsmasser langs strekningen bryter opp landskapet på en harmonisk måte og er viktig for landskapskarakteren. Store sammenhengende områder med lite inngrep i natur/grøntområder. Landskap der de ulike elementene danner harmonisk sammenheng. Landskapet er tilnærmet uberørt og fritt for tekniske inngrep. Distrikt 9 Asplan Viak AS

88 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 26 Fig. 5.5: Delområde 4: Landskapet er preget av mye løsmasser og til dels koller og vann. Omfang av tiltaket Landskapet er urørt, åpent og sårbart for inngrep. Store deler av gjerdet skal settes opp i et lavere nivå enn høyderyggene. Plasseringen vil dermed ikke bryte horisontlinjen og silhuetten, men beholde noe av roen i landskapet. Likeledes vil gjerdet følge terrengets hovedretning. - Lite/intet omfang Konsekvens Kriterier (relatert til omfang) Tiltaket bryter svært lite med viktige elementer/deler av landskapet, en liten del av landskapet blir berørt. Tiltaket vil stort sett være tilpasset omgivelsene. - Ubetydelig/ingen konsekvens til liten negativ konsekvens Delområde 5 Landskapsbeskrivelse og verdisetting Området/landskapsrommet er avgrenset i vest av høyderygger fra moh og ellers mot de lavereliggende områdene i øst. Mye likt delområde 4, men en mer glidende overgang til lavere vegetasjon og mye fjell i dagen. Delområdet grenser delvis til landskapsregion Dalbygdene i Distrikt 9 Asplan Viak AS

89 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 27 Finnmark. Elvene Gaskkamus Borsejohka og Máttimus Borsejohka, samt mer frodig vegetasjon gir variasjon i landskapsbildet. - Middels verdi Kriterier (for verdivurderingen) Landskapstypen er typisk for regionene. Fast fjell, elver og vegetasjon langs strekningen bryter opp landskapet på en harmonisk måte og er viktig for landskapskarakteren. Store sammenhengende områder med lite inngrep i natur/grøntområder. Landskap der de ulike elementene danner harmonisk sammenheng. Landskapet er tilnærmet uberørt og fritt for tekniske inngrep. Fig. 5.6: Delområde 5: Terrengformene er noe kollet og kupert med vegetasjon og småvann. Omfang av tiltaket Landskapet er urørt, åpent og sårbart for inngrep. Gjerdet skal settes opp i et forholdsvis åpent område, men veggene i vest vil likevel redusere noe av den eksponerte plasseringen i landskapet. Terrengformene er noe kollet og kupert noe som kan redusere kontrasten mellom det uberørte landskapet og den tekniske installasjonen (les: gjerde), og slik sett beholde litt av roen i landskapet. Ved kryssing av vann vil den fremtre tydelig i landskapet. - Middels negativt omfang Distrikt 9 Asplan Viak AS

90 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 28 Konsekvens Kriterier (relatert til omfang) Den eksponerte plasseringen vil fremheve kontrasten mellom uberørt landskap og den tekniske installasjonen, og forstyrre roen i landskapet. o Tiltaket vil stort sett tilpasse seg landskapets form og elementer (0). o Tiltaket/elementenes utforming vil stedvis være dårlig tilpasset omgivelsene (-). Middels til liten negativ konsekvens Delområde 6 Landskapsbeskrivelse og verdisetting Landskapsrommet er avgrenset i vest av høyderyggene Máttimus Borsejorbbut (742 moh) og Gottetvárri (768 moh) og i øst Ladnoaivi (452 moh). Landskapet er preget av mye løsmasser og stedvis koller. - Middels til stor verdi Kriterier (for verdivurderingen) Landskapstypen er typisk for regionen. Småvann og løsmasser langs strekningen bryter opp landskapet på en harmonisk måte og er viktig for landskapskarakteren. Store sammenhengende områder med lite inngrep i natur/grøntområder. Landskap der de ulike elementene danner harmonisk sammenheng. Landskapet er tilnærmet uberørt og fritt for tekniske inngrep. Distrikt 9 Asplan Viak AS

91 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 29 Fig. 5.7: Delområde 6: Småvann og løsmasser langs strekningen. Omfang av tiltaket Landskapet er urørt, åpent og sårbart for inngrep. Gjerdet skal settes opp i et lavere nivå enn høyderyggene, og følger i store trekk 420 meters koten. Plasseringen vil dermed ikke bryte horisontlinjer og silhuetter, men beholde noe av roen i landskapet. Likeledes vil gjerdet følge terrengets hovedretning. - Lite/intet omfang Konsekvens Kriterier (relatert til omfang) Tiltaket bryter svært lite med viktige elementer/deler av landskapet, en liten del av landskapet blir berørt. Tiltaket vil stort sett være tilpasset omgivelsene. - Ubetydelig/ingen konsekvens Delområde 7 Landskapsbeskrivelse og verdisetting Området ligger i et vidt og åpent dalføre. Høyere vegetasjon dominerer landskapet. Grenser til landskapsregion Dalbygdene i Finnmark, og noen av karaktertrekkene fra denne regionen preger også landskapet her. Elva Dáhrjohka renner nedover dalføret. En firhjuling-trasé strekker seg i Distrikt 9 Asplan Viak AS

92 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 30 nedre del av dalen ned mot Tana-elva. Dette forringer opplevelsesverdien av landskapet noe, og sårbarheten blir mindre i forhold til nye inngrep. - Middels verdi Kriterier (for verdivurderingen) Landskapstypen er typisk for regionene. Landskapstrekk som elva, og variert høyere vegetasjon langs strekningen bryter opp landskapet på en harmonisk måte og er viktig for landskapskarakteren. Teknisk inngrep (frihjuling-trasé) bryter helheten i et ellers sammenhengende grøntområde. Fig. 5.8: Delområde 7: Typiske landskapstrekk i dalføret er elva, og høyere vegetasjon. Omfang av tiltaket Gjerdet skal settes opp i de skogkledde liene, og ryddebeltet kan bli synlig i det store landskapsbildet. I nedre del av dalføret vil gjerdet settes opp parallelt med eksisterende firhjulingtrasé. Dette er uheldig med tanke på terrengtilpasning, siden det både i forhold til etablering og konsekvenser vil være smidigere å lokalisere gjerde til eksisterende trasé. Imidlertid vil traseen følge samme retning som de eksisterende, noe som gir et visuelt roligere uttrykk enn traseer som går på kryss og tvers. Siden det allerede er etablert inngrep i området, blir omfanget av dette inngrepet lite, men negativt, på grunn av sporet som etterlates i naturområdet. - Lite/intet omfang Kriterier (relatert til omfang) Distrikt 9 Asplan Viak AS

93 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 31 Tiltaket vil stort sett tilpasse seg landskapet, herunder de tekniske inngrepene (0). Tiltaket/elementenes utforming vil stedvis være dårlig tilpasset omgivelsene (-) (kunne vært plassert i eksisterende trasé). Konsekvens Ubetydelig/ingen konsekvens Oppsummering og konklusjon Delområder Verdi Omfang Konsekvens Område 1 Middels Middels negativ Middels til liten negativ Område 2 Middels Middels negativ Middels til liten negativ Område 3 Middels til stor Middels negativ Middels negativ Område 4 Middels til stor Lite/intet Ubetydelig/ingen Område 5 Middels Middels negativ Middels til liten negativ Område 6 Middels til stor Lite/intet Ubetydelig/ingen Område 7 Middels Lite/intet Ubetydelig/ingen Områder samlet Middels Middels til lite Liten negativ Etter en vurdering av konsekvensenes omfang, vurderes tiltaket å medføre - liten negativ konsekvens for landskapsbildet, jfr. ovennevnte tabell Forslag til avbøtende tiltak Mulighetene for å forhindre eller avbøte eventuelle skader og ulemper som følge av de fysiske utbyggingsarbeidene er vurdert, og følgende tiltak foreslås gjennomført: Generelt god estetisk utforming av tiltaket; herunder strenge krav til utførelse, istandsetting og gjenlegging av terreng etter anleggsperioden, etter overordnet plan. Fargevalg på anlegget vies særlig vekt. Farger som harmonerer med fargene i fjellet er en fordel. Distrikt 9 Asplan Viak AS

94 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka Referanseliste Konsekvensutredninger, veileder i PBLs bestemmelser, T-1015 Miljøverndep. Natur- og kulturlandskapet i arealplanleggingen, Nordisk ministerråd, miljørapport 1987:3 Konsekvensutredning Snøhvit LNG, Samfunnsmessige konsekvenser, Landskap (2001). Statens vegvesen 1995 Konsekvensanalyser. Metodikk for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser. Håndbok 140 Del II a : Forskrift om konsekvensutredninger NATURMILJØ 4.1 Utredningskrav I forbindelse med utredningsarbeidet, er det blitt fastsatt at konsekvenser for biologisk mangfold blir vurdert, herunder konsekvenser for vilt, naturtyper, INON-områder og rødlistearter. 4.2 Datagrunnlag, metodikk og begrensninger DATAGRUNNLAGET Utredningen bygger på eksisterende offentlig kjent informasjon fra området, samt befaring i planområdet Det forelå svært lite offentlig tilgjengelig informasjon, og området regnes som et av de største hvite feltene på det botaniske kartet i Finnmark (Stein-Rune Karlsen pers. medd.). Det samme gjelder for viltarter. Det forelå enkelte fåtallige opplysninger tilbake til 80- tallet. Artskart gav heller ikke mye relevant informasjon. Befaring ble utført av Rein Midteng, Asplan Viak og Stein-Rune Karlsen, Norut IT. Dette gav en del relevant informasjon, men det er viktig å være klar over at dette langt fra gir en god total kunnskap om områdets naturverdier. Floraen var særlig i nord kommet kort, noe som medførte at en del interessante arter trolig ikke ble registrert. Formålet med befaringen var å få se tenkt linjetrasé, avgrense eventuelle prioriterte naturtyper og viltområder i tilknytning til traseen, studere vegetasjonstypene langs traseen samt notere funn av interessante plante- og viltarter. Traseen ble befart med start i nord og avslutning i sør. Befaringen foregikk til fots der det forelå potensial for interessante naturtyper eller viltområder (rik berggrunn, rike sig, vann- og vassdrag) ellers vha kikkert på strekninger med homogene vegetasjonsforhold. Det ble tatt tracklog av befaringsruten. Befaringen bestrebet seg på å følge linjetraseen og dets umiddelbare nærområde, men bl.a. p.g.a. vanskelig terreng og lite potensial for naturverdier (på for eksempel fattige rabber) ble befaringen i visse områder lagt inntil om lag 500 m-1 km vekk fra traseen. Distrikt 9 Asplan Viak AS

95 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 33 Kilder til informasjon er hvor kjent offentlig kunnskap om prioriterte naturtyper- og viltområder ligger, samt artskart hos som bl.a. viser funn av rødlistearter. I tillegg ble Harriet Reistad hos Fylkesmannen i Finnmark kontaktet mht om det forelå annen viktige informasjon, bl.a. informasjon som er unntatt offentlighet. Det ble tatt kontakt med bl.a. Stein-Rune Karlsen (NORUT IT), Arild Landa, Hans Chr. Pedersen og Kjetil Bevanger (Norsk Institutt for Naturforskning) for tips om relevant litteratur. Dette førte til at litteratur vedrørende hhv. botanikk og reingjerder og fugl og reingjerder (se referanseliste) ble anskaffet. Det framkom ikke informasjon vedrørende reingjerder og pattedyr. METODIKK Kartlegging og verdisetting av naturmiljø/biologisk mangfold er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av biologisk mangfold (Direktoratet for Naturforvaltning 1996; Direktoratet for Naturforvaltning 2000; Direktoratet for naturforvaltning 2001; Direktoratet for naturforvaltning 2006). Kartleggingen fokuserer på: i) Å avgrense områder som er spesielt viktige for det biologisk mangfoldet. Slike områder omtales som prioriterte naturtyper. Lokalitetene verdisettes fra nasjonal (A-svært viktig), via regional (B-viktig) til høy lokal verdi (C-lokalt viktig). Lokaliteter kartlagt etter denne metodikken utgjør som oftest maks 2-5 % av arealet i en kommune, og lista ligger således relativt høyt for at en lokalitet avgrenses. Områdene er klart definert og avgrenset på grunnlag av i hovedsak botaniske kriterier. Eksempler på prioriterte naturtyper er slåtteenger, dammer og gammel barskog. ii) Å avgrense områder som er spesielt viktige for prioriterte viltarter. Slike områder omtales som viktige viltområder. Lokalitetene verdisettes fra nasjonal (A-svært viktig), via regional (B-viktig) til høy lokal verdi (C-lokalt viktig). Lokaliteter kartlagt etter denne metodikken utgjør som oftest 5-10 % av arealet i en kommune. Områdene kan være klart og definert avgrenset (som for eksempel et tjern viktig for våtmarksfugl) eller mer diffust avgrenset (som leveområder for storfugl). De defineres og avgrenses basert på viltfaglige kriterier. Eksempel er leveområder for rødlistede fuglearter eller viktige trekkveier for hjortevilt. Kart over INON-områder ligger på Direktoratet for naturforvaltning sine nettsider. Definisjoner av INON områder utdypes her ( Referanser til rødlistearter viser til siste versjon av den norske rødlista (Kålås m. fl. 2006, Artskart hos ble sjekket før befaring og etter befaring ( ). KU-grad er angitt for de enkelte naturtyper og viltområder og ikke for hele traseen samlet. Om man angir KU-grad for hele strekningen, vil det bli vanskeligere å synliggjøre de sårbare delene fra de mindre sårbare. BEGRENSNINGER Vegetasjonen var i hovedsak kort kommet. Dette gjorde seg særlig merkbart i de nordlige deler, hvor mange arter ennå ikke hadde begynt å spire/vokse til høyde som gjorde det mulige og artsbestemme. Fuglelivet varierer betydelig i fjellområdene ihht til smågnagersykluser, og da det var lite smågnagere i 2008 er det en underrepresentasjon av arter som ulike rovfugler, ugler og joer. Kryptiske ande- og vadefugler vil også være noe tilfeldig om man fanger opp. Distrikt 9 Asplan Viak AS

96 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka Beskrivelse av dagens situasjon Berggrunn og løsmasser Berggrunnen Berggrunnen er i hovedsak todelt. Næringsrike kambrosilurske og senprekambriske bergarter dominerer i nord, og fattige grunnfjellsområde i sør. Løsmasser I de nordlige og oseaniske delene (nord for Polmak Biedjovagge) er det avsatt nokså lite morenemateriale og terrenget er nokså flatt og lettgått. Sør for denne aksen er det avsatt til dels store mengder med grove morenematerialer Naturforhold og vegetasjon NATURFORHOLD Naturforholdene var over større strekninger ensartede.. Det er mye vannforekomster av forskjellig størrelse i hele området. Områdene nord for Stuorra Ilis har flere vann på om lag 1 km2 og større. I de sentrale deler er gjerne størrelsen på vannene mindre, men antallet mindre vann øker. Det er verdt å være klar over at enkelte vann trolig har varierende størrelse på overflaten p.g.a. skiftende årstider. Dette da visse vann viste seg å være større enn det som kom fram av kartmaterialet. Det kan kanskje dreie seg om visse feil i M711 kartsettet. I de sørlige deler er det flere elver som i hovedsak renner nord/syd. VEGETASJON Vegetasjonen preges av berggrunn, morenematerial og klimaforhold. Planområdet mangler, foruten i de aller sydligste deler, skogvegetasjon. Her kommer det inn sammenhengende områder med bjørkeskog i tilknytning til lavereliggende daldrag. Rabbe, snøleie, leside og rasmarks/bergknausvegetasjon dominerer. I de nordlige deler er det en del innslag av rik vegetasjon grunnet til dels rik berggrunn. Der slikt ikke er dekket av tykt morenemateriale, forekommer det en del reinroseheier. I de fuktige og rike sigene, er det nokså jevnt innslag av snøsoleie, fjelltettegras og i mindre grad polarsoleie. I forsenkninger hvor det gjerne kommer inn vierkratt, forekommer noe basekrevende arter som rynkevier, svarttopp, fjellfrøstjerne og bjønnbrodd. Vassdragene hadde i liten grad vegetasjonsrike bredder. Det var få myrområder i de nordlige og sentrale deler foruten avgrenset viltområde. I de sydligere mer lavereliggende deler, øker dette noe på. Men i disse områdene er berggrunnen fattigere slik at det virker å være lite rik og mellomrike myrutforminger. 4.4 Verdivurdering, biologisk mangfold Planområdet er meget stort i utstrekning hvor deler har liten verdi (ordinær natur) mens andre deler har store naturverdier. Totalt på hele strekningen er det registrert tretten naturtypelokaliteter og tre viltområder. De dokumenterte verdiene er knyttet til avgrensa viltområder, viltforekomster og naturtypelokaliteter. Det er allikevel viktige å være klar over at dette alene ikke gir den fulle og riktige verdisetting på området. Distrikt 9 Asplan Viak AS

97 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 35 Området er ett meget stort inngrepsfritt område som bl.a. tilfredsstiller leve - og arealkrav til arter som er avhengig av lite forstyrrelse. Eksempel på dette er jerv, fjellrev, ulike rovfuglarter, ugler (blant annet snøugle), sangsvane, sædgås og lommer var et bunnår for smågnagere etter 2007s store bestander. Det ble for eksempel ikke sett en eneste smågnager under feltarbeidet, men overalt var det store mengder av ekskrementer etter lemen. Om man hadde befart området i 2007, ville man trolig ha registrert hekkinger/ynglinger av mange smågnagertilknyttede arter. Naturtypelokaliteter i planområdet Nummer Lokalitetsnavn Naturtypekategori Verdi I trase? UTM Kommentar 1 Gurroskaidi Kalkrike områder i fjellet C Ja NU Spredt med snøsoleie I sig. Lite vegetasjon forøvrig 2 Syd for navnløs vann Kalkrike områder i fjellet B Ja NU Reinrosehei. Stort område og mye reinrose. 3 Divgoaivi Kalkrike områder i fjellet 4 Divogaivi-sør Kalkrike områder i fjellet 5 Divgoaiseaibbus Kalkrike områder i fjellet C Nei NU B Nei NU C Ja NU Polarsoleie. Mindre område. Trolig større utstrekning enn avgrenset. Min. 100 individ polarsoleie. Ganske stort område. Rikt sig. Fjellpestrot, fjellfrøstjerne, fjellveronika 6 Putt ved vann 345 m.o.h. Våtmark/kalkrike områder i fjellet C Ja NU Ballblomeng. 7 Sør for Gurteluoppal Kalkrike områder i fjellet C Nei NT Reinrosehei Mindre område. 8 Stuorraguolban Kalkrike områder i fjellet B Ja MT rike sig. Min. 100 snøsoleier 9 Sør for Båttogivi Kalkrike områder i fjellet B Ja MT Reinrosehei snøsoleie. stort område og Nokså Distrikt 9 Asplan Viak AS

98 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka Vann vest for 415 moh Kalkrike områder i fjellet C Ja MT Enkelte snøsoleier 11 Biersajavri Kalkrike områder i fjellet C Ja MT Snøsoleie Potensielt gaisakattefothabitat Naturtypene er arrondert rundt funn av arter og miljøer som etter håndboken kvalifiserer som naturtyper. Det er viktig å være klar over at avgrensningen er omtrentlig. Dens reelle utstrekning kan være langt større eller en god del mindre. Den må derfor anses som foreløpig inntil bedre man får et bedre kunnskapsgrunnlag. Viltområder i planområdet Nr Lokalitetssnavn Viltområdetype Verdi I trase? UTM Kommentar 1 Stuorra Illis Fugl, våtmark A-B Ja NT Andefugl, våtmark 2 Guollejávri Fugl, våtmark B Utkant, influensområdet NT Svaner, andefugl, vadere 3 Unntatt offentlighet Fjellrevhi A Influensområdet - Trolig nylig vært I bruk Distrikt 9 Asplan Viak AS

99 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 37 INON-OMRÅDER Store deler av traséen ligger i det som definerer som villmarksområder (>5 km2 fra tekniske inngrep). Men etter definisjoner i INON, påvirker ikke reingjerder INON områdenes utstrekning, men kan påvirke dets innhold i form av sekundære effekter som medfører, bl.a. økte bestander av rødrev som furasjerer på død påflytt fugl på gjerder. 4.5 Vurdering av omgang, konsekvenser og avbøtende tiltak Påvirkning på naturmiljøet må sees i lys av følgende mulige påvirkningsfaktorer på naturmiljø: (i) Direkte arealinngrep/arealbeslag for barmarkstrase for ATV-er, ii) nedbeiting av arealer av rein (iii) økt forstyrrelse pga støy og ferdsel i forbindelse med vedlikehold/ettersyn av gjerde, spesielt ved viktige viltområder iv) kollisjon med gjerde av fugl og v) gjerde som eventuelt vandringshinder for pattedyr. OMFANGSVURDERING (i) Direkte arealinngrep/slitasje Lite areal vil bli nedbygd. Slitasje kan være et problem, særlig om gjerdet legges i nærheten av naturtypelokaliteter med snø- og polarsoleie. Disse vokser i fuktig flyttjord, områder som er særlig sårbare for tråkk og slitasje. Reinroseheier tåler mer slitasje, særlig der det er dominans av starrarter(stein-rune Karlsen pers.medd,). Begge typer vil være sårbare for slitasje fra ATV på barmark. Det er trolig at slitasje fra ATV-er vil være den største potensielle negative faktor for de registrerte naturtypene. Slitasjen fra reinsdyr vil trolig være langt mindre og liten da det her er Distrikt 9 Asplan Viak AS

100 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 38 snakk om et om lag 90 km lang gjerde og det er ikke planlagt samlegjerder, noe som ville ha medført lokalt stor slitasje. (ii) Økt forstyrrelse Tiltaket vil medføre økt forstyrrelse da gjerdet må etterses og kontrolleres. Dette vil særlig være uheldig i hekkeperioden for fugl, spesielt tidlig i hekkesesongen for rovfugl. Tidspunktet vil variere fra år til år og fra fugleart til fugleart. Minst forstyrrelse vil være i vinterhalvåret. (iii) Kollisjon Kunnskapsnivå generelt: Det er dokumenterte påflygninger på reingjerder av truede og sjeldne arter som snøugle (EN). Antallsmessig dominerer vanlige arter, blant annet er ryper spesielt utsatt. I Bevanger (95) sies det bl.a. følgende: Det drepes min 2 ryper pr km reingjerder i Finnmark. Gjerdene var typiske reingjerdekategorier. Tallene er absolutte minimumstall. Hvis det imidlertid antas at hver km i løpet av ett år gjennomsnittlig drepte 2 ryper, er dette trolig fremdeles et minimumsestimat. Arter som ble funnet: Fjellvåk, dvergfalk, storfugl, brushane, fjelljo, snøugle, krikkand, stokkand, rype, heilo, temminicksnipe, gluttsnipe, fiskemåke, heipipelerke, steinskvett, blåstrupe, gråtrost, vierspurv, ravn. Vadefugler tyder på er utsatt pga stor flukthastighet og lav flygebane. Samme gjelder for ender. Joer (begge arter) er trolig sårbare for kollisjoner pga adferden under jakt. Ikke vurdert mht trekkfugler. Det er neppe grunn til å dramatiserer tapsomfanget for ryper i forhold til gjerder, men det kan tenkes lokale situasjoner hvor den lokale gjerdebelastningen er så høy at det kan ha negative virkninger for bestanden. FUGLEGRUPPER, BEVANGER Kollisjon vil særlig være et problem i nærheten av viktige viltområder eller i nærheten av områder hvor truede arter hekker. (iv) Vandringshinder Om gjerdet er lavt og har stor hullstørrelse, vil de negative følgende trolig være lave, særlig om det legges inn en del slakk i gjerdene. Både elg, bjørn, jerv og småpattedyr vil trolig kunne krysse gjerdene Konsekvensvurdering Konsekvensene av reingjerdet vurderes å være størst i forhold til viktige viltområder, spesielt i områder med hekkende våtmarksfugl, hvor kollisjoner og eventuell forstyrrelse i hekketiden er de potensielt mest negative påvirkningsfaktorene. I tillegg kommer eventuelle hekkelokaliteter for truede og sårbare arter. Påvirkningen på naturtypelokalitetene vurderes som mindre, spesielt dersom det ikke etableres permanente kjørespor etter ATV. Basert på metoden for konsekvensanalyser tilsier verdi og omfang følgende konsekvensvurdering for de enkelte prioriterte naturtypene (se tabell): Distrikt 9 Asplan Viak AS

101 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 39 nr Lokalitet I trase? Viktigste påvirkningsfaktore r omfang Verdi Konsekven s 1 Gurroskaidi Ja Slitasje Lite negativt 2 Syd for navnløs vann Ja Slitasje Lite negativt 3 Divgoaivi Nei Slitasje Intet omfang 4 Divogaivi-sør Nei Slitasje Intet omfang 5 Divgoaiseaibbus Ja Slitasje Lite negativt 6 Putt ved vann 345 m.o.h. Ja Slitasje Lite negativt 7 Sør for Gurteluoppal Nei Slitasje Intet omfang 8 Stuorraguolban Ja Slitasje Lite negativt 9 Sør for Båttogivi Ja Slitasje Lite negativt 10 Vann vest for 415 moh Ja Slitasje Lite negativt 11 Biersajávri Ja Slitasje Lite negativt C B C B C C C B B C C Liten negativ konsekvens Liten negativ konsekvens Liten negativ konsekvens Liten negativ konsekvens Liten negativ konsekvens Liten negativ konsekvens Liten negativ konsekvens Liten negativ konsekvens Liten negativ konsekvens Liten negativ konsekvens Liten negativ konsekvens Distrikt 9 Asplan Viak AS

102 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 40 Basert på metoden for konsekvensanalyser tilsier verdi og omfang følgende konsekvensvurdering for de enkelte viktige viltområdene (se tabell): nr lokalitet trase Viktigste påvirkningsfaktorer omfang Verdi konsekvens 1 Stuorra Illis Ja Forstyrrelse, kollisjon Stort negativt A Middels til stor negativ konsekvens 2 Guollejávri Influensområd et Forstyrrelse, kollisjon Middels negativt B Middels negativ 3 Unntatt offentlighet Influensområd et Forstyrrelse Stort negativt A Meget stor negativ Avbøtende tiltak Om gjerdet bygges, er det viktig at man i størst mulig grad kan sette inn avbøtende tiltak som kan være med på og reduserer de uheldige virkningene av tiltaket. Følgende avbøtende tiltak anses som viktigst: Legge gjerdet i avstand fra større og mindre vann som brukes av våtmarksfugl, herunder avgrensa viltområder.. I følge Bevanger 95 er vadefugler, svaner og ender utsatt pga stor flukthastighet og lav flygebane. Joer (begge arter) er trolig sårbare for kollisjoner pga adferden under jakt. Dette vil kunne redusere muligheten for direkte kollisjon samt vil medføre at ikke artene forstyrres i forbindelse med vedlikeholdsarbeid. Unngå å legge gjerdet i naturtypelokaliteter. Fugler beveger seg ikke vilkårlig i terrenget, men følger terrengformasjoner som forsenkninger og myrglenner. Unngå å legge gjerdet på tvers av terrengformasjonene og unngå bakgrunn som virker kamuflerende. Ha så stor avstand mellom trådene som mulig. På den måten kan fugl og mindre pattedyr fly/krabbe gjennom nettingen. Ha så lav høyde på gjerdet som mulig. På denne måten kan større pattedyr kunne krysse gjerdet. Gjerder som ikke har noen funksjon om vinteren bør legge der snø akkumuleres og skjuler gjerdet. Distrikt 9 Asplan Viak AS

103 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 41 Gjerder bør plasseres slik at det er mest mulig tett vegetasjon langs traseene og at vegetasjonen er så nær nettingen som mulig slik at fugler tvinges å fly over. Montering av bevegelige eller faste metallstrimler (som folie) vil trolig føre til større synlighet. 4.6 Kilder SKRIFTLIGE KILDER Bevanger, K Reingjerder som dødelighetsfaktor for fugl i Finnmark. NINA Fagrapport s. Karlsen, S. R., Tømmervik, H. og Johansen. B Reingjerder i Finnmark. Virkninger på flora og vegetasjon. Ottar s. Johansen, B. & Karlsen, S. R Reingjerder i Finnmark. Virkning på flora, vegetasjon og endringer av vegetasjonsdekket. NORUT IT s. DIGITALE KILDER DNs naturbase: NGUs geologiske base: Artskart MUNTLIGE KILDER Stein-Rune Karlsen, NORUT IT. Tromsø Solvang, Rune, ASPLAN VIAK A.S. Sandvika. 5 KULTURMINNER Begrepene kulturminner og kulturmiljøer er definert i Lov om Kulturminner (KML) 2: Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturmiljø omfatter våre fysiske omgivelser hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. 5.1 Mandat Utredningsbehovet er beskrevet slik i fastsatt planprogram: Kjente automatisk fredete og nyere tids kulturminner, samt potensialet for funn av ukjente automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet skal beskrives og vurderes. I tillegg skal direkte og indirekte konsekvenser av tiltaket for kulturminner og kulturmiljøer beskrives og vurderes, og avbøtende tiltak foreslås. Det skal gjøres rede for hvordan eventuelle konflikter med Distrikt 9 Asplan Viak AS

104 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 42 forekomster av kulturminner kan unngås ved plasseringer i planen. Arbeidsmetode for utredning av kulturminner vil bli avklart i samarbeid Sametinget og Finnmark fylkeskommune (kulturetaten) for kulturminer på land. Deltemaet skal omfatte undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens Metode Konsekvensvurderingen er gjennomført i samsvar med hovedpunktene i veiledningen fra Riksantikvaren, Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar. Til vurdering og fastsetting av verdi, omfang og konsekvensene bestemmes ut fra verdi og tiltakets omfang (effekt) i henhold til matrisesystem i Statens vegvesens Håndbok 140. Analysen skiller mellom direkte og indirekte innvirkning (effekt) på kulturminner og kulturmiljøer. Datagrunnlaget bygger på registre for kulturminner, litteraturstudier, informanter, befaringer samt påvisningsundersøkelser i planområdet. Kjente automatiske fredete og nyere tids kulturminner er undersøkt i NordAtlas ( Datagrunnlaget vurderes som tilstrekkelig for denne konsekvensutredningen. Finnmark fylkeskommune, areal- og kulturavdeling og Sametingets avdeling for rettigheter, næring og miljø har ikke gjennomført befaring av den aktuelle traseen etter kulturminnelovens 9 da de ikke hadde kapasitet til å gjennomføre befaringen i feltsesongen Befaringen vil bli gjort i feltsesongen Influensområde Influensområdet er knyttet til faren for at kulturminnene blir direkte skadet av gjerde samt i hvilken grad kulturmiljøet vil bli påvirket av gjerde. Influensområdet for tiltaket er i dette tilfelle definert som gjerdetraseen samt ca en 100 meter på hver side av gjerdet. Dette fordi faren for skade i forbindelse med nedtråkking eller annen ferdsel ved gjerde er størst tett inntil gjerde. I tillegg vil et kulturmiljø bli påvirket av hvor tett det ligger opptil gjerde alternativet 0-alternativet innebærer at kulturminnene og kulturmiljø i all hovedsak beholdes som i dag. Imidlertid kan området muligens bli noe mer brukt av de som søker til uberørte områder, hvis gjerde ikke bygges. Vi har imidlertid ikke noe empiri som tilsier en slik utvikling. 5.5 Kulturminner og kulturmiljø i området I henhold til Askeladden er det ikke registrert automatisk fredede kulturminner langs gjerdetraseen, eller fredede kulturmiljøer. Det er registrert automatisk fredede kulturminner helt nede ved E6 der gjerdetraseen ender. Disse ligger på andre siden av E6 enn gjerdetraseen. Dette er to registreringer, en fangstlokalitet med fire fangsgroper hvor en er litt usikker, og en registrering av 1 tuft og 1 árran (teltboplass). Distrikt 9 Asplan Viak AS

105 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 43 I henhold til NordAtlas er det ingen SEFRAK registrerte bygninger som er vedtaksfredet i planområdet. Det er heller ingen fredete bygninger, fredet kulturmiljø og ingen områder som er nasjonalt eller regionalt viktige landskapsområder. 5.6 Potensial for funn av ukjente kulturminner Potensialet for funn av kulturminner som vil kunne bli direkte berørt av dette konkrete tiltaket anses som liten. Dette først og fremst fordi det gjelder eventuelle kulturminner som befinner seg innenfor en radius på 0,1 km. Traseen går gjennom et område som ikke tidligere har vært befart for kulturminner. Vi kan allikevel si noe om sannsynligheten for å finne kulturminner i området. Det er spor etter forhistorisk bosetting i Finnmark for år tilbake. Da er det særlig spor etter bosetting på ytterkysten. I yngre steinalder tas innlandet i bruk i større grad. Det finnes dokumentasjon på at grupper fra ytterkysten foretar sesongvise flyttinger der innlandet utnyttes om vinteren mens kystressurser utnyttes på vår og sommeren. Det blir også grupper av mennesker som benytter innlandet hele året. Man ser også at det er tilkomst av fangsgroper. I tidlig metalltid øker antall boplasser i innlendet. Man antar at potensialet for funn av bosettingsspor fra ynger steinalder og tidlig metall tid er størst rundt de store elvedalene. Fra 500 e.kr. ser man en økning i villreinfangste og man får flere tufter, fangstgroper, kjøttgjemmer og kokegroper, også på høyfjellet. Det blir en mer intens utnyttelse av innlandsressursene og i årene mellom 500 e.kr og ca 1000 e. kr. dannes siidaterritoriene med sesongvis flytting innenfor bestemte områder. I middelalderen intensiveres villreinfangsten og man får fangstgjerder, skyteskjul, røyser og lagergroper. Disse er i drift gjennom store deler av middelalderen men avtar i bruk på 1600 tallet. Fra ca 1600 tallet regner man med at tamreindrifta kom inn. Bosettingsmønsteret ble fastere der man hadde sesongflytting mellom forholdsvis faste plasser. Nye kulturminner som melke- og merkeplasser er knyttet til denne perioden. Teltplasser, melkegroper og lagergroper for kjøtt er også kulturminner man kan finne knyttet til denne perioden. Også hellige steder, sieidier og offerplasser er kulturminner som man kan finne i disse områdene. Gjerdetraseen er ca 90 km lang og med et influensområde på 100 m fra gjerde vil det bety at det er snakk om et areal på 18ooo da. Det ansees som sannsynlig at man finner noen kulturminner i et så stort område som ikke er registrert. Kun grundige og systematiske befaringer, etter 9- undersøkelse vil avdekke det totale potensialet som ligger for funn av kulturminner i tiltaks- og influensområdet. Distrikt 9 Asplan Viak AS

106 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka Verdi, omfang og konsekvenser Verdi Ved verdivurdering legges følgende matrise til grunn: Verdi Kriterier Helhet/kontinuitet Mangfold Stor verdi Middels verdi Liten verdi Store sammenhengende kulturmiljø med ens karakter og mange elementer som danner systemer. Kulturmiljø med mange elementer som samlet viser kulturhistorisk utvikling Kulturmiljø med stort kulturhistorisk mangfold med hensyn til funksjon og form. Kulturmiljø med mange forksjellige typer kulturminner. Middels sammenhengende kulturmiljøer med varierende grad av systematikk. Kulturmiljø med innslag av elementer som viser kulturhistorisk utvikling Kulturmiljø med jevnt innslag av forskjellige typer kulturminner, elementer med ulik form og funksjon. Kulturmiljø uten helhet og liten systematikk. Kulturmiljø med elementer som ikke viser kulturhistorisk utvikling Ensformig kulturmiljø med få ulike kulturminner/elementer. Kulturmiljø fra bare en periode. Tilskrevet verdi Kulturmiljø med elementer fra ulike tidsperioder. Kulturmiljø med spesielt høy opplevelsesverdi. Meget viktig vitenskaplig og forskningshistorisk. (Matrise utarbeidet av ProArk A/S 1995) Kulturmiljø med middels opplevelsesverdi. Middels viktig vitenskaplig og forskningshistorisk. Kulturmiljø med liten opplevelsesverdi (lite egnet til formidling, vanskelig allment tolkbart, ikke aktivt brukt av folk). Områdets verdi her er avhengig av kulturmiljø og kulturminner. Gjerdetraseen går gjennom et område der det ikke fra før er kjente automatisk fredede kulturminner. Dette betyr nødvendigvis ikke at det ikke er kulturminner i området. Det er noe sannsynlig at det finnes kulturminner i området knyttet til fangst av villrein, samt kult og offerplasser. Hvor stort omfanget er, er vanskelig å si. Ut i fra hva vi vet i dag, har området liten verdi da det ikke er påvist kulturminner eller kulturmiljø langs gjerdetraseen Omfang Tabell som viser kriterier for vurdering av omfang for kulturminner og kulturmiljø. Kulturminner og miljøers Stort positivt omfang Tiltaket vil i stor grad bedre for- Middels positivt omfang Tiltaket vil bedre forhold- ene for Lite/intet omfang Tiltaket vil stort sett ikke endre Middels negativt omfang Tiltaket vil med- f øre at kultur- Stort negativt omfang Tiltaket vil ødelegge kultur Distrikt 9 Asplan Viak AS

107 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 45 endring og lesbarhet holdene for kulturminner/ miljøer kultur- minner/ miljøer kulturminner/ miljøer minner/ miljøer blir skad minner/ miljøer Tiltaket vil i stor grad øke den historiske lesbarheten Tiltaket vil bedre den historiske lesbarheten Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske lesbarheten Tiltaket vil redusere den historiske lesbarheten et Tiltaket vil øde legge den historiske lesbarheten Historisk sammenheng og struktur Tiltaket vil i stor grad styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil i stor grad forsterke historiske strukturer Tiltaket vil styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil forsterke historiske strukturer Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil stort sett ikke endre historiske strukturer Tiltaket vil svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil redusere historiske strukturer Tiltaket vil bryte den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgi- velser Tiltaket vil ødelegge historiske strukturer Det skilles mellom direkte og indirekte omfang for kulturminner. Direkte innvirkning kan skje ved at kulturminnet skades, dekkes til, fjernes, ødelegges eller på andre måter skjemmes. Indirekte påvirkning vil være at landskapet rundt kulturminnet endres betraktelig sammenlignet med hvordan det opprinnelig var før tiltaket ble satt i verk. Direkte: I forbindelse med oppsetting av gjerde vil det bli brukt motorisert ferdsel både i utkjøring av materiale og ved bygging av gjerde. Distriktet opplyser om at de tar sikte på å kjøre ut gjerdemateriell på snøkledd mark. Oppsetting av stolper og strekking av tråd, vil foregå manuelt hvor interntransport vil foregå med ATV og henger. Hvis traseen ligger nært kulturminner kan dette få dirkete innvirkning på kulturminnet ved at det kan få skade i forbindelse med oppsett av gjerde. Hvis det finnes kulturminner i området kan en virkning av å få et gjerde være at området nært gjerde får høy tråkkbelastning og området kan bli nedslitt. Konsekvensen av dette kan være at kulturminner kan gå tapt hvis de ligger i umiddelbar nærhet av traseen. Allikevel mener vi at tråkk belastningen vil være minimal da gjerde følger reinens naturlige trekkvei. Gjerde er tenkt plassert slik at vedlikeholdet av gjerde minimaliseres. Vedlikeholdet og inspeksjon av gjerde vil ha en minimal betydning for kulturminnene. I tillegg vil et kulturminne som ligger veldig tett opp til gjerdetraseen eller på gjerdetraseen vil opplevelsen av kulturminnet og kulturmiljøet bli påvirket. Indirekte: Det vil i anleggsfasen være en del materiell og støy i den umiddelbare nærheten av oppsetting av gjerde. Dette vil kunne påvirke kulturmiljøet. Distrikt 9 Asplan Viak AS

108 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 46 Gjerde vil i driftsfasen kan ha en effekt på opplevelsen av kulturminnet hvis kulturminne ligger i umiddelbar nærhet av gjerde eller at gjerde går dirkete over kulturminnet. Vurdering av omfang Konsekvenser Med konsekvens menes en avveining mellom de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre. Ved vurdering av konsekvensene skal det gjøres en sammenholdning av verdi og omfang. I følge de data vi har i dag har området liten verdi når det gjelder kulturminner og kulturmiljø. Omfanget av tiltaket vil være forholdsvis lite. Basert på HB 140 sin konsekvensvifte fremstår tiltaket samlet sett for kulturminner og kulturmiljø ha ingen konsekvens (0). 5.8 Avbøtende tiltak Omlegging av gjerdetrasé: I dag er det ikke registrert kulturminner i umiddelbar nærhet av gjerdetraseen, men hvis undersøkelsene som Finnmark fylkeskommune og Sametinget gjør viser at det er kulturminner vil denne bli lagt om slik at kulturminnene ikke vil bli berørt. Bruk av scooter i forbindelse med utkjøring av materiale til å bygge gjerde: For å avbøte på mulige skader i forbindelse med utkjøring av materiale, kan man kjøre ut materialet med scooter mens det ennå er snø slik at belastningen på marka og fare for skader i forbindelse med utkjøring av materiale minimeres. Det er opplyst fra distrikt 9 at utkjøringen av materiale skal foregå på snøkledd mark. 6 REISELIV 6.1 Innledning Denne delutredningen skal belyse konsekvensene av bygging av et reingjerde fra RV 98- Ifjordfjellet og til Darjohka i nærheten av Levvajok og E6 for reiselivet. Vi vil beskrive begrepsbruken knyttet til reiseliv, turisme og naturbasert turisme. Vi vil beskrive aktører som har interesser i området, hvilke aktiviteter de har i området, hvilke konsekvenser det eventuelt vil gi for dem, samt foreslå avbøtende tiltak. Distrikt 9 Asplan Viak AS

109 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka Begreper Reiseliv er mennesker på reise og reiselivsnæringen kan defineres til bedrifter som lever av mennesker på reise herunder turister, yrkesreisende, kurs- og konferansegjester og besøk(gjerne venner og slektsbesøk). Fenomenet turisme representerer de på ferie- og fritidsreiser. Naturbasert turisme kan igjen betraktes som det og direkte nyte og oppleve relativt uberørt natur(mehmetoglu 2007). I denne delutredningen vil vi avgrense oss til å vurdere konsekvensene for naturbasert turisme, det mener vi vil være dekkende for den primære reiselivsaktiviteten som finner sted i det berørte området. Naturbasert turisme definerer vi her som opplevelser og aktiviteter som er direkte avhengig av naturen. Det er igjen flere typer av naturbasert turisme som alle har et element av natur i seg. Mehmetoglu(2007) har definert fire typer naturbasert turisme; a) økoturisme, b) spennings- /eventyrreiser, c) kulturbasert turisme og d) sol-og-bad-ferier. Naturbasert turisme i utredningsområdet vil dels høre inn under økoturisme og dels under spennings-/eventyrreiser. Økoturisme kan være en aktivitet der turisten reiser til naturområder for å kunne beundre, studere og nyte den eksisterende naturen og kulturen uten å utnytte ressursene negativt. Spenningsreiser har sitt utgangspunkt i tradisjonelle utendørs- og villmarksaktivteter og defineres i dag mer som en reise til et sted med et bestemt mål om å delta i en aktivitet som involverer en kontrollert risiko eller fare tilknyttet personlige utfordringer i et naturlig miljø eller i et eksotisk utendørs miljø(mehmetoglu 2007). For det berørte området er det i stor grad naturbasert turisme med vekt på aktiviteter som jakt, fiske, bærplukking og turer til fots og/eller med hest. 6.3 Overordnede føringer for reiselivsnæringen Regjeringen la i desember 2007 fram Verdifulle opplevelser Nasjonal strategi for reiselivsnæringen. Dette dokumentet former de nasjonale mål for reiselivet. Regjeringen legger vekt på å legge til rette for å skape helhetlige opplevelsesprodukter som inkluderer kultur, mat, historie, natur og aktiviteter. Det er formet tre hovedmål: Økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen Levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser innenfor reiselivsnæringen Norge et bærekraftig reisemål Økt verdiskaping gjennom satsing på gode opplevelser og aktiviteter skal gi en næring med mindre sesongvariasjon. Reiselivet skal fortsatt være en viktig faktor for bosetting og sysselsetting i distriktene. Begge momentene er relevante i forhold til den naturbaserte turismen som gjøres i utredningsområdet og som understøtter de aktivitetene som leverandørene leverer der i dag. På regionalt nivå er målene for reiselivet i Finnmark beskrevet i tre dokument; Fylkesplan for Finnmark, Regionalt utviklingsprogram for Finnmark og Strategisk plan for reiselivsnæringen i Finnmark -2010(Finnmark Reiseliv). Distrikt 9 Asplan Viak AS

110 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 48 I regionalt utviklingsprogram for Finnmark(RUP) med betegnelsen Ressurs RIK Region Finnmark er Opplevelsesfylket Finnmark et av satsingsområdene. Opplevelsesfylket Finnmark er basert på at turistene som søker til Finnmark er krevende og betalingsvillige kunder med stor interesse for aktiviteter i naturen og lære mer om kulturen, samt en forventning om høy kvalitet. Strategisk plan for reiselivsnæringen i Finnmark har som mål om at Finnmark skal være et attraktivt helårig reisemål med en klar og enhetlig profil basert på arktisk natur og kultur. Målene er konkretisert i flere ferie- og fritidsovernattinger, flere gjester i aktivitetsbedrifter og økt antall årsverk i reiselivsnæringen i Finnmark. Utvikling av vinterturisme er en sentral strategi for næringen. Tana kommune vedtok i juni 2007 kommunedelplan for reisemålsutvikling for perioden Hovedmålet i planen er Økt omsetning og bedre driftsmargin for reiselivsbedriftene, samt flere arbeidsplasser innen reiselivet. Visjonen er Ekte opplevelser i storlaksens rike og henspeiler på hovedfokuset i planen, nemlig Tanavassdraget og storlaks, samt opplevelser med kvalitet og ekthet. Mange av tiltakene er knyttet til samarbeidsprosjekt mellom bedriftene og mellom bedriftene og kommunen, felles profilering og samarbeidstiltak, samt infrastruktur og senterfunksjoner knyttet til Tanaelva. Ett av tiltakene er mer relevant enn andre med hensyn på utredningsområdet, tiltak 14 skal sikre forutsigbarhet i forhold til dispensasjoner. De overordna føringene vi har vært innom har flere fellesnevnere, opplevelser og aktiviteter skal være det bærende elementet for å skape større verdiskaping i næringen. Naturbasert og kulturbasert turisme vil være det mest sentrale for Finnmark. Kundene forventer spennende aktiviteter og store opplevelser i storslått natur og møte med unik kultur. 6.4 Influensområdet Gjerdetraseen er nærmere beskrevet i kapittel 1.3, samt i kapittel 2 om landskap. For turister som oppsøker området vil tiltaket ha to konsekvenser; ett at det fysiske sett kan redusere bevegelsesfriheten i området og ett annet at det aktuelle inngrepet kan redusere opplevelsen av uberørt natur. Influensområdet for reiselivet vil derfor kunne omfatte hele området hvor tiltaket er planlagt iverksatt og er i nærheten av, samt det området som tiltaket har en visuell innvirkning på, tilsvarende som for landskap. I kap. 5.6 om bruk av området vil vi vise at enkelte områder er mer aktuelle enn andre for naturbasert turisme og dermed vil deler av influensområdet bli sterkere berørt enn andre. 6.5 Aktører som bruker området Vi har hatt som mål å finne fram til de viktigste aktørene som bruker området. Det er snakk om fire aktører, tre fra Tana kommune og en aktør fra Gamvik kommune. Distrikt 9 Asplan Viak AS

111 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 49 Nordlys Opplevelser AS Selskapet har forretningsadresse i Tana og daglig leder og styreleder er Arnt Ove Andersen. Selskapet ble stiftet i 2005 og omsetter for omtrent kr i året(2006 og 2007). Selskapet tilbyr følgende produkter: Fiske (sommer og høst) o Laksefiske i Tana elva o Ørret og røyefiske på vidda(herunder også i det berørte området) o Sjøørretfiske i Tanamunningen o Fjord/havfiske i Tanafjorden Vinteropplevelser o Nordlysopplevelser o Isfiske og snøscootersafari o Elgsafari Rypejakt Kilde: Det er i stor grad jakt og fiske på Ifjordfjellet som berøres av planlagt inngrep. Tana Fiske og jaktopplevelser Selskapet har forretningsadresse i Luftjok, 9845 Tana. Daglig leder og styreleder i selskapet er Tor-Ørjan Store. Selskapet ble stiftet i I 2006 omsatte selskapet for ca. kr og i 2007 for ca kr Selskapet tilbyr følgende produkter: Fiske o Laksefiske i Tanaelva med sideelver o Sjøørretfiske i Tanamunningen o Fiske etter ørret og røye på vidda Rypejakt Vinteropplevelser o Scootersafari med isfiske I tillegg profileres mat og overnatting i lavvu som en opplevelse. Kilde: Levajok fjellstue AS Levajok fjellstue er en institusjon å regne i hestemiljøet i Finnmark. Hester og ridning er fortsatt kjerneproduktet. I tillegg har de overnatting/servering. Daglig leder i selskapet er Bodil M. Rushfeldt, mens Anne Margrete Krohg( Molle ) er vert på fjellstua. Det er flere eiere på fjellstua, blant annet de to nevnte. I et normalår før brannen på gamle fjellstua hadde selskapet rundt kr i årlig omsetning( ). Distrikt 9 Asplan Viak AS

112 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 50 Selskapet tilbyr følgende produkter: Ridning/rideleir Hytteutleie Jakt og fiske De arrangerer blant annet turer fra Levajok og spesielt opp mot Rastegaisa. Nordic Safari Wildlife Adventures AS Selskapet har tilhold i Mehamn og driver blant annet Mehamn rorbuer. Innehaver, daglig leder og vertskap er Vidar Karlstad. Selskapet omsatte i 2007 for om lag kr. 4 mill.. Selskapet profilerer seg med spennende villmarksopplevelser, året rundt. Selskapet har en rekke produkter med et vidt spenn, herunder blant annet: mat og overnatting på Slettnes fyr Nordkyn adventures med camp på Nordkyn Overnatting på rorbuer i Mehamn Sommeraktiviteter o Jakt og fiske (Havfiske, kongekrabbefiske, elvefisking) o Seiling, speedbåtsafari, sykling, kajakk Vinteraktiviteter o Snøscootersafari o Guida skiturer, truger, isfiske, hundespann m.m. Det er først og fremst vinteraktiviteter som berøres av det planlagte tiltaket. Nordic Safari arrangerer både snøscootersafari og guida skiturer fra Finland via Tana over Ifjordfjellet og til Mehamn. Både snøscootersafariene og skiturene vil bli berørt av det planlagte gjerdet alternativet 0 -alternativet innebærer at gjerdet ikke bygges. For reiselivsnæringen vil 0-alternativet kun være positivt. Det begrunnet med at landskapsbildet ikke endres og turistenes forventning om natur med minimalt med inngrep innfries, samt at det praktisk sett, letter tilgangen til alle områdene. 6.7 Bruk av området I grove trekk er det mulig å dele inn bruken av området i tre kategorier etter hvordan reiselivsaktørene bruker det. Den første inndelingen kan kalles jakt og fiske som Nordlys Opplevelser AS og Tana Fiske og Jaktopplevelser bruker. Den andre kan kalles vinterløyper som Nordic Safari Wildlife Adventures AS bruker. Den tredje beskrivelsen kan kalles Levajok området som Levajok fjellstuer benytter. Distrikt 9 Asplan Viak AS

113 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 51 Jakt og fiske Aktørene Nordlys Opplevelser AS og Tana Fiske og Jaktopplevelser vil være representative for hvordan aktivitetsleverandører bruker området. De har to hovedperioder de bruker området; Vinteraktiviteter i perioden mars-april-mai. Isfiske og turer. Denne perioden brukes mye av aktørene. Områdene som brukes er først og fremst Geassajávre-området og området vest for Lodoaivi. Barmarksaktiviteter i perioden fra 1.juli til ut oktober. Fiske og jakt. Fiske i større grad enn jakt. Områdene som brukes er både øst og vest for Lodoaivi, Geassajávre-området og Lavnnjosjávri-området. For å komme til sistnevnte område brukes også barmarksløypa fra Sirma. Vinteraktiviteter Nordic Safari Wildlife Adventures AS bruker influensområdet først og fremst som gjennomfartsområde for scootersafari og skiturer om vinteren. I begge tilfellene følger turene de offentlig godkjente scooterløypene, og i første rekke de løypene med tilknytning til Lebesby kommune som starter i Polmak-området og går via Geassajávri. Levajok Her er det først og fremst turer med hest og/eller til fots til Rastegaissa som er hovedproduktet. Levajok fjellstue har også en fjellhytte ved Geidnujávre bak Rastegaissa som leies ut. I tillegg har fjellstua leirplass, gamme og robåt ved Mikkeljávre. Alle disse turene vil i liten grad bli berørt av gjerdetraseen. 6.8 Verdi Verdien for reiseliv av området som gjerde ligger i, knytter seg både til opplevelsen av landskapet du møter som turist samt hvor mye områdene blir brukt i reiselivssammenheng. Opplevelseskvalitet Opplevelseskvalitet er vanskelig å vurdere i forbindelse med reiseliv, men her legger vi til grunn samme kriterier for verdivurderingene som vi har gjort i landskapsanalysen. Følgende kriterier er derfor valgt ved verdivurderingene: - Om landskapet er typisk for regionen - Landskapstrekk og landskapskarakteren - Teknisk inngrep Verdi Stor verdi 1) Middels verdi Liten verdi Kriterier Område med stor opplevelses kvaliteter. Område med middels opplevelseskvaliteter Område med små opplevelseskvaliteter. Distrikt 9 Asplan Viak AS

114 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 52 Vi deler område inn i samme kategori som i landskapsanalysen. Beskrivelse av landskapene i de ulike områdene er gjort i kapittel 3. Oppsummert for landskapskvalitet: Delområder Område 1 Område 2 Område 3 Område 4 Område 5 Område 6 Område 7 Verdi Middels Middels Middels til stor Middels til stor Middels Middels til stor Middels Liten verdi Middels verdi Stor verdi Verdi knyttet til brukt av reiselivsnæringen Verdi Stor verdi 1) Middels verdi Liten verdi Kriterier Område med stor trafikk av reiselivsnæringen Middels trafikk av reiselivsnæringen Lite trafikk av reiselivsnæringen Vi deler dette området inn i fire. Området fra Rv 98 der traseen begynner og ned til Illasráhppat har stor verdi for reiselivsnæringen i området. Det er i dette området det foregår mest aktivitet knyttet til organisert turisme. Området sør for Ilisráhppat og ned til Guollejarráhppát har middels verdi for reiselivsnæringen. Det er noe aktivitet knyttet til vinterturisme til de åpne løypene. Området fra Guollejarráhppát og ned til Borsejohka har liten til ingen verdi for reiselivet da det ikke foregår særlig aktivitet knyttet til organisert reiseliv i området. Distrikt 9 Asplan Viak AS

115 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 53 Området fra Borsejohka ned til E6 ved Levajohka har mindre betydning for reiselivsnæringen. Liten verdi Middels verdi Stor verdi Samlet verdivurdering Liten verdi Middels verdi Stor verdi 6.9 Beskrivelse av omfang Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne endringen. Som beskrevet under kapittel 6.4. er det to hovedtyper av virkning for reiselivsnæringen. Den ene virkningen går på inntrykket og den andre er mer praktisk og fysisk virkning. Et reingjerde som beskrevet vil svekke helhetsbildet og virke skjemmende for landskapsbildet for gruppen naturbasert turisme. De har en forventning om uberørt natur og således vil et reingjerde i synsfeltet gi en opplevelse som avviker negativt i forhold til forventning. Reiselivsaktørene er bekymret for at tiltaket skal svekke helhetsbildet. I tillegg er det bekymring for at gjerdet kan føre til nedbeiting og tråkk langs gjerdet som ytterligere svekker inntrykket av ren og uberørt. Praktisk vil tiltaket kunne medføre praktiske utfordringer for tilgang til de områdene de tradisjonelt har brukt i forbindelse med jakt og fiske, spesielt om det brukes motorisert ferdsel. Gjerdet skal imidlertid utformes slik at det er enkelt å krysse til fots. Der det brukes motorisert ferdsel vil det kunne medføre store problemer for utøvelse av turistvirksomhet. Spesielt for de aktivitetene som inkluderer motorisert ferdsel med scooter vil det kunne hindre aktørene i å utøve sin virksomhet. Dersom gjerdet tar for stor plass i helhetsinntrykket som turistene får ved å ferdes i området, vil konsekvensene kunne være at de ved neste anledning velger et annet område som er mindre utbygd og berørt enn influensområdet. Det kan igjen bety mindre omsetning for de berørte reiselivsaktørene eller at de må se seg om etter andre områder å bruke. Mindre omsetning kan bety at aktivitetene i selskapene må reduseres. Distrikt 9 Asplan Viak AS

116 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 54 Betydning for reiseliv Inntrykk Praktisk fysisk omfang Stor positiv omfang Middels positiv omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang x Stort negativt omfang x 6.10 Vurdering av konsekvensene Med konsekvens menes en avveining mellom de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre. Ved vurdering av konsekvensene skal det gjøres en sammenholdning av verdi og omfang. For reiselivsaktørene i området vil et gjerde ha konsekvenser. Dette knytter seg til forventninger fra de som kommer opp for å oppleve den uberørte naturen i Finnmark. I tillegg vil det ha betydning for muligheten for å bruke områdene i den grad de kan i dag. Basert på HB 140 sin konsekvensvifte fremstår tiltaket samlet sett for reiselivet ha middels negativ konsekvens (- -) Avbøtende tiltak Anleggsfasen Fasen er beregnet til å strekke seg over en periode på to måneder. I anleggsfasen vil det være mer trafikk, støy og aktivitet langs traseen enn ellers. Kort anleggsfase Dersom anleggsfasen gjøres over en kort periode og på en skånsom måte vil det ha mindre konsekvenser for reiselivet. Dialog med reiselivsaktørene. Spesielt i anleggsfasen er det mulig å redusere ulempene ved å unngå perioder hvor aktørene har turister inne i området. Driftsfasen Dialog med aktørene for å tilpasse porter og trase på en best mulig måte i forhold til deres bruk av området. Distrikt 9 Asplan Viak AS

117 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 55 Porter. Det er spesielt viktig at reiselivsaktørene ikke hindres fysisk i transport eller guiding av grupper i og gjennom området. Gode porter og mange nok porter vil være et viktig avbøtende tiltak. Omlegging av gjerdetrasé. Ved siden av at gjerde fysisk kan hindre trafikk i området, er synsinntrykket en viktig konsekvens. Et avbøtende tiltak i så måte vil være å legge gjerdet slik at det minst mulig synlig i synsfeltet/horisonten. Fargevalg på gjerdet. For å redusere ulempen ved å ha et gjerde i et område mange turister forventer er uberørt, vil farger som harmonerer med fargene i fjellet være en fordel for dempe inntrykket av gjerdet. Informasjonsplakater om gjerde. For å redusere reaksjonen på gjerde fra besøkende og andre bør det settes opp informasjonsplakater om gjerde som beskriver gjerdes funksjon. Også et bilde av gjerdetraseen med eventuelle porter bør være en del av denne informasjonsplakaten Nærmere undersøkelser Ingen nærmere undersøkelser er nødvendige. 7 SAMISKE INTERESSER, FRILUFTSLIV OG REKREASJON 7.1 Innledning Denne delutredning skal belyse konsekvensene av tiltaket /bygging av gjerdet, for utredningstemaene samiske interesser, friluftsliv og rekreasjon. I vedtatt planprogram er samiske interesser satt opp som eget tema. Men Tana er en samisk kommune der den vesentlige andelen av befolkningen er samer. Av denne grunn anser vi lokalbefolkningens bruk av området langt på vei også å beskrive de samiske interessene utenom reindrifta. Slik lokalbefolkningen i dag bruker området er det vanskelig å skille mellom hva som er friluftsliv, rekreasjon og hva som er samiske interesser i området. En faktor som i tillegg vil være knyttet til samiske interesser er den historiske tilknytningen den samiske befolkningen har til området. Derfor har vi i etterkant valgt å slå disse temaene sammen, fordi de er knyttet til hverandre. 7.2 Overordene føringer I friluftsmeldinga fastsatte regjeringen nasjonale mål for friluftslivet. (Regjeringen) strategiske mål er: De Alle skal ha høve til å drive friluftsliv som helsefremjande, trivselsskapande og miljøvennleg aktivitet i nærmiljøet og i naturen elles. Nasjonale resultatmål. Friluftsliv basert på allemannsretten skal haldast i hevd i alle lag av befolkninga. Distrikt 9 Asplan Viak AS

118 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 56 Barn og unge skal få høve til å utvikle dugleik i friluftsliv. Område av verdi for friluftslivet skal sikrast slik at det fremjar miljøvennleg ferdsel, opphald og hausting, og at naturgrunnlaget blir teke vare på. Ved bustader, skular og barnehagar skal det vere god tilgang til trygg ferdsel, leik og annan aktivitet i ein variert og samanhengande grøntstruktur med gode samband til omkringliggjande naturområde. I Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand er det fastsatt følgende overordnet mål for friluftsliv: Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig. Samerettsutvalgets har I NOU 1997:4. nedfelt et grunnsyn, om naturgrunnlaget for samisk kultur. Samerettsutvalget anser det som en grunnleggende forutsetning for at samene skal kunne sikre og videreutvikle sin kultur at de tradisjonelle samiske lokalsamfunn gis tilfredsstillende utviklingsvilkår. Et vilkår er at naturen fortsatt må være tilgjengelig for bruk og opplevelse, og dessuten må på forholdene legges til rette for fortsatt samisk og lokal bruk. Et fundament for friluftsliv er at dette er et fellesgode som må sikres som kilde til god livskvalitet, økt trivsel, bedre folkehelse og bærekraftig utvikling. Fred og ro er en målsetning i seg selv. Å utøve friluftsliv skaper interesse for kvaliteten i våre utendørs omgivelser, og er en forutsetning for en bærekraftig forvaltning av den norske natur- og kulturarven. Retten til fri ferdsel og opphold i utmark, den såkalte allemannsretten, er tuftet på respekt for naturen og hensynsfull opptreden. Direktoratet for Naturforvaltning(DN) påpeker at motoriserte aktiviteter ikke skal defineres som friluftsliv, men at en bør være oppmerksom på (og inkludere) det friluftsliv som kan bli utøvd i tilknytning til motoriserte aktiviteter, som f.eks. isfiske i forbindelse med scooterkjøring og bading/fiske i forbindelse med motoriserte båtturer. I denne utredningen har vi valgt å definere den aktivitet som knyttes til høsting i utmark som for eksempel fisking og bærplukking som samiske interesser. Dette fordi disse aktivitetene er så nært knyttet opp mot tradisjonell samisk bruk av utmark. 7.3 Metode Kartleggingen og verdisettingen er utført med utgangspunkt i en ny håndbok fra Direktoratet for naturforvaltning, DN Håndbok Kartlegging og verdisetting av friluftsområder. Dette klassifiseringssystemet er tilnærmet identisk med håndbok 140 fra Statens vegvesen Områdene er for øvrig vurdert gjennom befaring, samtaler med lokalbefolkningen, folkemøte, kontakt med kommuner, organisasjoner og lokalbefolkningen og gjennomgang av offentlige planer. 7.4 Influensområdet Influensområdet for tiltaket er vanskelig å definere, men er primært knyttet til den frie ferdsel knyttet til jakt, friluftsliv og matauke som foregår opp mot og krysser planlagt gjerdetrasé, da Distrikt 9 Asplan Viak AS

119 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 57 særlig de som går på kryss og tvers til ulike vann og myrer og må krysse gjerdet, noe som innebærer noe ubehag. Influensområdet kan derfor defineres som gjerdetraseen samt ca en 500 meter på hver side av gjerdet. 7.5 O alternativet 0 -alternativet innebærer at gjerdet ikke bygges. For samiske interesser, friluftsliv og rekreasjon anses 0-alternativet ikke å ha ulik betydning for de ulike brukerne. Tilreisene brukere vil sannsynligvis oppleve 0 alternativet som positivt på grunn av deres forventning om natur med minimalt med inngrep innfries, samt at det praktisk sett, letter tilgangen til alle områdene. Lokalbefolkningen derimot gir inntrykk av at gjerde er vesentlig knyttet til tradisjonell samiske bruk av området jfr. kapittel og at det ikke har særlig betydning 7.6 Dagens bruk av området JAKT OG FISKE Det foregår ulike former for innlandsfiske i Tana. Garnfiske under isen er i Tana kommune prioritert og strekker seg fra 1. januar til 20. mai. I henhold til kommunale retningslinjer anses garnfiske under isen for å være tradisjonell utmarkshøsting og kan dermed tillates. Av hensyn til det totale fiskepresset begrenses antall innvilgede garndøgn til hver søker. I 2008 ble det gitt tillatelse til garnfiske under isen i 28 fiskevann til 20 fiskelag i Tana kommune. Hvert fiskelag varierte mellom en og tre personer. I alt var det 35 personer som var tilknyttet fiskelagene. I alt ble det innvilget 600 garndøgn i 2008 av 1487 tillatte grandøgn. Dette betyr at fiske med garn under isen har stor betydning for den samiske befolkningen i området. Flere vann det er gitt tillatelse til å fiske med garn under isen, kommer innenfor influensområdet for tiltaket. Dette gjelder vannene Nammajávri, Nirranjávri, Galbmatjávri, Gurtejávri, Čortnahanjávri, Lvnjusfavri (Bajamus, Gaskamus ja Vuolimus), Latnajávri, Slindrajávri, Gievndneskaljávrrit, Goddetjávrit, og Roancejávri. Det foregår også annet isfiske, og isfisketiden foregår for det meste i mars-april. Sommerfiske foregår for det meste i månedene juni august. Fiske i ferskvann er en viktig friluftsaktivitet i Finnmark. Hoveddelen av jakt som vil berøre utredningsområdet er jakt på ryper og elg. Rypejakt både med snare og geværjakt har lange tradisjoner i det samiske samfunn. Både rypejakta og elgjakt i utredningsområdet defineres som rekreasjonsjakt. Gjerdetraseen er planlagt bygget gjennom seks elgvald, 22 Deanudat Vestertana, 24 Gessájávri sommervann, 33 Lákšjohka, 34 Sirbma, 37 Ovddaldasvárri og 39 Loddavárri - Linduvárri. Elgjakt er knyttet til en viktig del av den samiske befolkningens tradisjonelle høsting, og mange av innbyggerne i Tana kommune bruker muligheten til å jakte på høsten. Tabellen nedenfor viser antall elg felt i de valdene gjerdetraseen går igjennom, fra Navn på Elgvalet/år SUM Deanudat - Vestertana Geassajávri - Sommervann Distrikt 9 Asplan Viak AS

120 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 58 Lakšjohka Sirbmá Ovddaldasvárri Loddevárri Linduvárri SUM felte dyr Kilde: Dette betyr at det de seks valene i denne perioden har stått for 19 % av totalt antall felte dyr i Tana kommune. Det finnes ingen nasjonal statistikk over felte ryper pr. kommune. I Finnmark ble det i jaktsesongen felt til sammen liryper og fjellryper av til sammen jegere. Vi har ikke dokumentasjon for i hvilken grad rypejakta skjer i området gjerdetraseen går BÆRSANKING Bærsanking er en viktig del av kostholdet for mange i Tana kommune. De fleste plukker bær i dag til eget bruk og for å gi bort til familie og venner. Det er særlig multebærsanking som vil bli berørt av er knyttet til myrområder. Vi har fått opplyst at det særlig er myrområdene i delområde merket middels trafikk som blir berørt av gjerde. Det er befolkningen i Sirma og Båteng som særlig bruker disse myrene for sanking av multebær. 7.7 Verdi, omfang og konsekvens Nærmiljø og friluftsliv er velkjente begreper i dagligtalen, men er samtidig begreper som kan defineres på flere ulike måter. Begge begrepene er imidlertid knyttet til brukere og beboere og de fysiske omgivelsene som har betydning for disse. Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Begge disse definisjonene beskriver opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolig- og tettstedsnære uteområder, byrom, parker og friluftsområder. Motoriserte aktiviteter inngår normalt ikke i tema nærmiljø og friluftsliv. Imidlertid er begge disse begrepene norske og det finnes ikke samiske begrep som er direkte sammenlignbare. Derfor er det sentralt å gå nærmere inn og belyse bruken av områdene både i en kulturell og samfunnsgeografisk kontekst. Stedsteorier kan her bidra til bedre forståelse Verdier/Samisk naturbruk og friluftsliv Av en befolkning på i Finnmark i 1900 bodde 2/3 i spredt bygde strøk. Folk bodde nær ressursene, der naturen var selve grunnlaget for eksistensen. Livsformen innebar intensiv bruk av utmarka til naturalhushold og næring over store utmarksområder. Primærnæringene, fiske, jordbruk, reindrift og utnytting av utmarka ga grunnlaget for bosettingen. Befolkningen utnyttet alle økologiske nisjer og dette satte preg på landskapet og dyrelivet. Bærplukking, småviltjakt og rovviltjakt var lønnsomme tilleggsnæringer for bygdefolket i Tana. Fram til siste krig var det Distrikt 9 Asplan Viak AS

121 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 59 mindre endringer i driftsformene for den samiske befolkningen. Gjenreisningen og utviklingen etter krigen med stigende levestandard, har endret bruken av utmarken i samiske strøk. Velstands-, teknologi- og kommunikasjonsutvikling har gjort det mulig for befolkningen å flytte til sentrene og tettsteder i kommunene og allikevel være i stand til å utnytte utmarksresurssene. Selv om den samiske befolkningens bruk av naturen har endret seg, har den fortsatt stor betydning for befolkningen både som matauke, som bruk som rekreasjonsområde og for noen som inntektsgrunnlag. For den samiske befolkningen er det naturlig at man kombinerer opplevelser knyttet til rekreasjon og friluftsliv sammen med fiske, bærplukking og jakt. At de fleste samer ikke lengre lever av naturen som tidligere, trenger ikke nødvendigvis bety at folks relasjon til naturen er svekket. Naturen inngår som en integrert del av den samiske kulturelle kontinuiteten vi finner i de samiske bosetningsområdene. Kunnskapen som utgjør kulturen videreføres på tradisjonelt og moderne vis på samme tid, selv om landskapet eller naturressursenes betydning er endret. Selv om den samiske relasjon til naturen endres seg er det de sosiale praksisene i seg selv som skal kunne videreføres og beskyttes selv om dette skulle innebære et brudd med synet på urfolk som tradisjonelle og nære naturen. Det samiske landskapet er ikke entydig avgrenset mellom hjem/natur eller mennesker/andre levende vesener. Villmarka finnes, men ikke som et fremmed sted, men som et sted man kan være hjemme i. Begrepsbruk og landskapsforståelse blant både reindriftsutøvere og fastboende, er annerledes enn den norske forståelse av landskapet. Det kan derfor stilles spørsmål om det finnes en samisk villmark. Om enkelte naturområder skal ses som villmarkspregete eller samiske kulturlandskap, trenger selvsagt ikke være i strid med hverandre, fordi det kommer an på øynene som ser. Men det kan hevdes at nasjonal friluftspolitikk forutsetter en deling mellom natur og kultur, mellom villmark og kulturlandskap osv. Det låser det samiske folk til begreper og kategorier som ikke avspeiler et samisk landskapssyn og samiske landskapspraksiser. Kontekstuelt sett er dette området relativt urørt, men det er et problem at man i norsk syn på friluftsliv kategoriserer naturen vekk fra naturpolitikken. På samisk brukes ordet luondu om den indre natur, men Luohtu kan oversettes til villmark. Ordet meahcci brukes om det landskapet som man ferdes i og som relateres til bruk. Man kan også snakke om guollemeahcci. Historisk har reindriftsutøvere brukt ordet báiki om hovedleiren, det stedet man befinner seg for å forberede seg for nye oppgaver, mens meahcci er de stedene man forlot. Hjemmet er altså noe man har med seg. I tillegg beveger man seg gjennom et kulturlandskap i form av minner, sagn, etc. Slike områder fremstår da verken som ville, ubebodde eller som ingenmannsland. At slike områder anses som urørte kan forstås som at deres tilstedeværelse anses å være en del av en naturtilstand. I en naturtilstand kan man ikke opparbeide seg verken kultur eller rettigheter. Urimeligheten i dette gjelder ikke bare reindrifta, men også i forhold til den fastboende befolkning i elvedaler, langs kysten og i fjordene. Samiske lokale praksiser må forstås i sin kontekst hvordan den er meningsbærende på egne premisser. Det er derfor viktig å ha et perspektiv som tar høyde for at både naturen vi ferdes i og måten vi ferdes i naturen på, må ses i en kulturell kontekst. Et eksempel er at det samiske Distrikt 9 Asplan Viak AS

122 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 60 friluftslivet helt klart har et større fokus på matauk og nytte enn det majoritetsnorske syn på naturen. Områdets anses ikke å ha nasjonal verdi, men derimot regional og lokal verdi. Det er klassifisert som middels ut fra opplevelsesmuligheter, egnethet til dagens bruk og den regionale situasjon. For å kunne vurdere dette deler vi opp området i tre deler, se kart. Kriterier for vurdering av friluftslivets verdi. Liten verdi Middels verdi Stor verdi Friluftsområder Områder som er mindre brukt til friluftsliv Område med lite utmarksressurser som bær, fisk og vilt Områder som brukes av mange til friluftsliv. Områder som er særlig godt egnet til friluftsliv Områder med noen utmarksressurser som bær, fisk og vilt Områder som brukes svært ofte/av svært mange. Områder som er en del av sammenhengende områder for langturer over flere dager. Områder som er attraktive nasjonalt og internasjonalt og som i stor grad tilbyr stillhet og naturopplevelse. Områder med store utmarksressurser som bær, fisk og vilt Distrikt 9 Asplan Viak AS

123 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 61 Område 1 Mest trafikk Området brukes av mange både på sommeren og vinteren. Det er noen fiskevann og myrer i området som blir brukt av lokalbefolkningen. Området er et jaktområde både for elg og rype, men område 1 markert på kartet er ikke et område elgen ferdes så mye i. Distrikt 9 Asplan Viak AS

124 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 62 Liten verdi Middels verdi Stor verdi Område 1 Mindre trafikk Området brukes av færre folk, men har stor verdi fordi området har mange fiskevann og gode multemyrer. Det foregår mye fiske både på sommerstid og vinterstid. Området er også jaktområde for elg og rype. Det er flere åpne scooterløyper og noen åpne barmarksløyper i området. Liten verdi Middels verdi Stor verdi Område 3 Lite trafikk Området er lite trafikkert og brukes av færre folk, er mindre tilgjengelig og har ikke så mange åpne løyper eller dispensasjonsløyper. Det er ikke så mange gode tilgjengelige fiskevann i område. Området er jaktområde både for rype og elg. Området her er et typisk område for elg. Liten verdi Middels verdi Stor verdi Samlet vurdering: Liten verdi Middels verdi Stor verdi Omfang Virkning og omfang av gjerdet er knyttet til flere forhold. Jakt, fiske og bærplukking Gjerde skal utformes slik at det er enkelt å krysse til fots. Dette betyr at så lenge aktivitetene ikke blir utført i forbindelse med motorisert ferdsel vil ikke tiltaket ha stor virkning på jakt, fiske og bærplukking. Vi vet imidlertid at mange av disse aktivitetene er nært knyttet til bruk av motorisert ferdsel da de områdene ligger forholdsvis langt fra vei og bebygde strøk. Det er åpne Distrikt 9 Asplan Viak AS

125 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 63 scooterløyper på vinteren som krysser gjerdetraseen, i tillegg vet vi at det er mange vann som ikke er tilknyttet åpen løype der det foregår garnfiske under isen. Det betyr at de som får tillatelse til å fiske under isen også får dispensasjon til å kjøre med scooter til vannene. Et gjerde vil bety at det ikke vil være mulig å komme til disse vannene ved å bruke de løypene som man i dag bruker. Annet fiske vil av mange lokalbefolkningen bli definert som å være avhengig av motorisert ferdsel. Et gjerde vil gjøre den motoriserte ferdselen vanskelig vest for gjerde. I tillegg vil henting av bytte med motorisert kjøretøy være tungvint da man eventuelt må kjøre rundt gjerdet. Ferdsel til fots under jakten vil ikke være et problem da gjerdet skal være et trådgjerde som er enkelt å krysse til fots. Opplevelseskvalitet Opplevelseskvaliteten i området vil antagelig variere mye avhengig av hvilke relasjon de ulike grupper har til området. Brukere som ikke har særlig tilknytning til tradisjonell samisk bruk vil oppleve gjerdet som et hinder, en begrensning i bruk og uberørt natur. For brukere som er knyttet til tradisjonell samisk bruk gir uttrykk for at dette ikke påvirker deres opplevelseskvalitet jfr. kapittel med unntak for kryssing med ATV og scooter, men forutsetter at det anlegges tilstrekkelig åpninger. kriterier for å vurdere omfang relatert til nærmiljø og friluftsliv Bruksmuligheter Attraktivitet Stort positivt omfang Tiltaket vil i stor grad bedre bruksmulighetene for området Tiltaket vil i stor grad gjøre området mer attraktivt Middels positivt omfang Tiltaket vil bedre bruksmulighetene for området Tiltaket vil gjøre området mer attraktivt Lite/intet omfang Tiltaket vil ikke endre bruksmulighetene for området Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets attraktivitet Middels negativt omfang Tiltaket vil redusere bruks muligheter for området Tiltaket vil gjøre området mindre attraktivt Stort negativt omfang Tiltaket vil ødelegge bruksmulighetene for området Tiltaket vil i stor grad redusere områdets attraktivitet Område 1 Traseen går for det meste langs det etablerte kjøresporet og krysser det. Dette betyr at det blir vanskeligere å kjøre langs den etablerte traseen. Det vil ikke være mulig å komme ned til vann eller myrer som ligger øst for gjerdet med motorisert kjøretøy, men til fots vil det være greit. Dette betyr at området vil bli noe vanskeligere å få tilgang til, men det finnes ikke i dag åpne løyper, verken barmarksløyper eller scooter løyper som går fra kjøresporet og østover i dette området. Gjerde vil ikke ha så stor innvirkning på elgjakt i dette området da traseen følger vald grensen. I tillegg ligger gjerdet i et område der elgen ikke ferdes i stor grad. Distrikt 9 Asplan Viak AS

126 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 64 Konsekvensene av opplevelseskvaliteten vil ikke være så stor da traseen følger kjøresporet. Område 2 I dette området går gjerdetraseen ikke langs etablert kjørespor. Den krysser flere scooterløyper og noen barmarksløyper. Særlig er dette området viktig for fiske både om sommeren, høst og vinter. Som nevnt ovenfor er ligger mange av vannene det er gitt dispensasjon fra kommunen til å fiske under isen vest for gjerdetraseen og de som bruker området vil ikke kunne komme inn i området med motorisert ferdsel. Konsekvensene for opplevelseskvaliteten vil være noe større enn i område 1. Område 3 I dette område går gjerdetraseen gjennom et område som ikke i så stor grad er brukt til fiske og bærplukking. Allikevel er område viktig for elgjakt. Gjerdetraseen går også tvers igjennom elgvaldet som vil gjøre det vanskelig for elgjegerne å bruke motorisert ferdsel for å hente eventuelt bytte. Det er dog mulighet å kjøre opp fra E6. Området brukes også noe i forbindelse med rypejakt, men gjerdet vil ikke ha store konsekvenser for dette bruket så lenge gjerde har tråder som det er mulig å komme igjennom. Konsekvensene for opplevelseskvaliteten vil være påvirket av at gjerde går gjennom områder der det i dag ikke er gjort inngrep. Totalvurdering for friluftsliv, samiske interesser 7.8 Konsekvenser for tiltaket Med konsekvens menes en avveining mellom de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre. Ved vurdering av konsekvensene skal det gjøres en sammenholdning av verdi og omfang. Distrikt 9 Asplan Viak AS

127 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 65 Gjerde vil ha konsekvenser for bruken av området og for opplevelsen av området. De største konsekvensene er knyttet til aktivitet som er avhengig av motorisert ferdsel. Dette forutsetter at gjerdet er bygget slik at trådene som gjerdet skal ha har så stor avstand mellom seg at det er mulig for gående å gå gjennom gjerdet. D9 har opplyst om at gjerde er planlagt med god margin mellom trådene slik at ferdsel for gående ikke vil bli hindret av gjerdet. Basert på HB 140 sin konsekvensvifte fremstår tiltaket samlet sett for friluftsliv og samiske interesser, ha liten negativ konsekvens (- -). 7.9 Avbøtende tiltak Anleggsfasen Anleggsfasen er beregnet til å strekke seg over en periode på to måneder. Distriktene skal selv gjennomføre arbeidet. Det er planlagt utkjøring av gjerdemateriell på vinteren og at det kun benyttes ATV og håndholdt utstyr ved oppsetting. Aktiviteten i området anses derfor ikke å ha noen negativ betydning. Det foreslås derfor ingen avbøtende tiltak i anleggsfasen. Driftsfasen Tiltak Lage åpninger som er enkle å passere Bruk av gjerdetråd og god avstand mellom trådene. Justering av gjerdet langs eks. stier og spor Legge gjerde rundt vann og i rimelig avstand fra vannkanter og våtområder. Konsekvens Når disse legges der det er vanlig og naturlig å krysse, gjøres kryssing enkelt for motorisert ferdsel og gående som ikke vil krype gjennom Sikrer at dyr og fugler kan passere gjerdet. Forenkler kryssing for mennesker Antall kryssinger av stier og spor minimaliseres Bedrer forholdene for vadefuglene og gir bedre forhold for sportsfiskere 8 SAMMENSTILLING Konsekvensvurderingene for de enkelte ikke prissatte tema fremkommer slik: Tema Konsekvens Rangering Reindrift distrikt 13 Mid pos/ stort pos Høyt Reindrift distrikt 9 lite-intet Høyt Landskapsbildet (samlet) Lite negativ lavt Naturmiljø -naturtyper (samlet) Lite negativt Normalt Naturmiljø viltområder (samlet) Middels neg/ stort neg Normalt Distrikt 9 Asplan Viak AS

128 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 66 Kulturmiljø lite-intet Lavt Reiseliv (samlet) Middels negativ Normalt Samiske interesser, friluftsliv og rekreasjon (samlet) lite-intet Normalt Det foreligger kun et alternativ for gjerdetrase i tillegg til 0 alternativet. Forslag til avbøtende tiltak er blant annet å justere traseen, men det anses ikke som et alternativ. Bakgrunn for etablering av et gjerde er å sikre at distriktene holder sine dyr unna nabodistriktene. Det har vårt en bitter konflikt mellom distriktene D9 og D13 gjennom flere 10 år fordi rein fra D13 om høsten beiter på vinterbeitene til distrikt D9. For å få frem realitene og distriktenes syn på behovet for gjerde har vi intervjuet reindriftsagronomen i øst Finnmark og ført samtaler med styre i D9. Til tross for flere forsøk, har vi ikke lykkes å få til en avtale med leder for D13, slik at de kan fremføre sitt syn på forhold knyttet til dette. Konflikten kan synes unødvendig, fordi D13 under normale forhold, anses å ha tilstrekkelig sommer og høstbeite for øvre tillatt dyr ( på vårbeite). Reindriftsforvaltningen opplyser at antall dyr i D13 i dag ligger langt over det øvre tillatte. Om dette er årsaken til at dyrene beiter i D9, eller om det skyldes manglende gjeting, er usikkert. Det er imidlertid grunn til å anta at grensene i større grad vil bli respektert dersom myndighetene hadde sanksjonert når rein beiter på feil område. Vi må derfor forholde oss til de vurderingene reindriftsforvaltningen har gjort, og deres konklusjon er at det er helt nødvendig å etablere et gjerde for å sikre at det ikke beites på feil side av grensen eller at dyr sammenblandes. Det ligger i saken at gjerdet har ulik betydning for distriktene, men størst for D9, der det har stort positivt/ til middelt positiv betydning. For D13 har gjerde positivt lite negativ betydning fordi ressursbruken for å holde myndighetskravene om å holde reinen på området reduseres kraftig. Det vil igjen bety mindre ferdsel og skader i terrenget for begge distriktene, med både miljømessige og økonomiske besparelser. Derfor må de reindriftsfaglige forhold vurderes høyt. Det ligger utenfor denne utrednings mandat å vurdere hvilke sanksjoneringsmuligheter som finnes, og hvordan disse eventuelt vil virke. Gjerdets betydning for landskapsbildet blir vurdert som moderat negativt, og liten- ingen betydning for kulturminne. Når det gjelder betydningen for friluftsliv, er konsekvensene noe varierende. Lokalbefolkningen anser nok gjerde som en sentral del i utøvelse av en næring de som utgangspunkt fult ut aksepterer, deres krav er kun at det etableres tilstrekkelig krysningspunkter for motorferdsel, men at de på ordinære fotturer greit kan passere et gjerde som blir bygd med 6 tråder og ikke netting, der det er en avstand på ca 400 mm mellom tråd 3 og 4. Distrikt 9 Asplan Viak AS

129 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 67 For tilreisene som utøver friluftsliv i området må det antas at disse heller ikke vil vurdere gjerdet som negativt så lenge passering er uproblematisk. For det organiserte reiselivet vil gjerde ha en middels negativ betydning fordi det i en viss grad reduserer salgsproduktet uberørt natur. 9 AVBØTENDE TILTAK Forslag til avbøtende tiltak varierer noe avhengig av fagtema. Det som imidlertid kan oppsummeres er følgende: Gjerde bygges med tråd og ikke netting. Trådene plasseres med ca 400 mm avstand mellom tråd 3 og 4 for å gjøre det mulig og krype gjennom. Det etableres åpninger der stier, kjørespor og scooterløypene går. Åpningene konstrueres med 2 høye stolper med overligger der det henges plasstriper som flagrer i vinden. (se egen skisse) Det etableres åpninger for ferdsel utenfor løyper og spor der lokalbefolkningen har markert. Avstanden mellom disse bør ikke være mer enn 4 km. Gjerdet legges ikke over vann og myrer, men legges langs vann i en avstand på minimum 25 meter. Der man ved observasjoner ser at det går elgtråkk, fjernes tråd 5 og 6 og erstattes med plastbånd når det er rein i området. Dette tas ned etterpå. Distrikt 9 Asplan Viak AS

130 Konsekvensutredning for reingjerde mellom Rv 98 Ifjord - Darjohka 68 Plassering av porter i gjerdet 10 ANBEFALINGER Etter en samlet vurdering og gjennomføring av forslag til avbøtende tiltak, anses gjerde totalt sett å ha liten eller noe positiv betydning for området og bruken av det. Distrikt 9 Asplan Viak AS

REGLEMENT HOVEDUTVALGENE. Oppvekst- og kulturutvalget (OKU) Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget (MLU) Helse- og omsorgsutvalget (HOU)

REGLEMENT HOVEDUTVALGENE. Oppvekst- og kulturutvalget (OKU) Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget (MLU) Helse- og omsorgsutvalget (HOU) Deanu gielda- Tana kommune REGLEMENT HOVEDUTVALGENE Oppvekst- og kulturutvalget (OKU) Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget (MLU) Helse- og omsorgsutvalget (HOU) Revidert av kommunestyret 23.09.2010. Innledning

Detaljer

REGLEMENT FOR HOVEDUTVALGENE

REGLEMENT FOR HOVEDUTVALGENE Deanu gielda - Tana kommune REGLEMENT FOR HOVEDUTVALGENE Hovedutvalget for utmark og næring (HUN) Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur (HOOK) 1 1 SAMMENSETNING Utvalget består av 7 medlemmer med

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Nordreisa oppvekstutvalg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 14:00

Møteinnkalling. Utvalg: Nordreisa oppvekstutvalg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 14:00 Møteinnkalling Utvalg: Nordreisa oppvekstutvalg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 28.10.2011 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 77 07 10, eller pr e-post til postmottak@nordreisa.kommune.no

Detaljer

Møteinnkalling. Nordreisa Helse- og omsorgsutvalg. Utvalg: Møtested: Ordførers møterom, Rådhuset Dato: 15.12.2011 Tidspunkt: 08:30

Møteinnkalling. Nordreisa Helse- og omsorgsutvalg. Utvalg: Møtested: Ordførers møterom, Rådhuset Dato: 15.12.2011 Tidspunkt: 08:30 Møteinnkalling Nordreisa Helse- og omsorgsutvalg Utvalg: Møtested: Ordførers møterom, Rådhuset Dato: 15.12.2011 Tidspunkt: 08:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 777 70710 eller til postmottak@nordreisa.kommune.no

Detaljer

REGLEMENT FOR DE FASTE UTVALG

REGLEMENT FOR DE FASTE UTVALG REGLEMENT FOR DE FASTE UTVALG Første gang vedtatt i kommunestyret 05.10.1995, sak. 95/0069 Endret og vedtatt i kommunestyret 29.04.2004 Endret og vedtatt i kommunestyret 26.01.2012, sak 12/0013 ******

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl Ekstraordinært møte i forkant av kommunestyremøtet

MØTEINNKALLING. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl Ekstraordinært møte i forkant av kommunestyremøtet KARMØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.02.08 Tid: Kl. 17.45 Ekstraordinært møte i forkant av kommunestyremøtet Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær

Detaljer

Reglement for Plan -og økonomiutvalget (Pløk)

Reglement for Plan -og økonomiutvalget (Pløk) Reglement for Plan -og økonomiutvalget (Pløk) Vedtatt i kommunestyret 15.11.2012, Sak 12/04473 Revidert i kommunestyret 26.03.2015, Sak 15/00267 «Plan og økonomiutvalget er kommunens formannskap, og behandler

Detaljer

FELLESREGLEMENT FOR LØRENSKOG KOMMUNES HOVEDUTVALG

FELLESREGLEMENT FOR LØRENSKOG KOMMUNES HOVEDUTVALG FELLESREGLEMENT FOR LØRENSKOG KOMMUNES HOVEDUTVALG Vedtatt av Lørenskog kommunestyre i møte 18. mars 1998, sak 21/98, med endringer 25. juni 2003 sak 57/03, 15.oktober 2008 sak 92/08, 18. mars 2009 sak

Detaljer

Reglement for Bygg- og Miljøutvalget (bygg/miljø) Vedtatt i kommunestyret 15.11.2012, Sak 12/04471

Reglement for Bygg- og Miljøutvalget (bygg/miljø) Vedtatt i kommunestyret 15.11.2012, Sak 12/04471 Reglement for Bygg- og Miljøutvalget (bygg/miljø) Vedtatt i kommunestyret 15.11.2012, Sak 12/04471 «Kommunestyret kan selv opprette faste utvalg for kommunale formål eller for deler av den kommunale virksomhet.

Detaljer

Reglement for Levekårsutvalget (levekår)

Reglement for Levekårsutvalget (levekår) Reglement for Levekårsutvalget (levekår) Vedtatt i kommunestyret 15.11.2012, Sak 12/04472 Revidert i kommunestyret 26.03.2015, Sak 15/00267 «Kommunestyret kan selv opprette faste utvalg for kommunale formål

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Deanu nuoraidráđđi-tana ungdomsråd Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 19.09.2018 Tidspunkt: 08:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /22. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /22. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. KARMØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 11.03.08 Tid: Kl. 18.00 Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon

Detaljer

Reglement Hemne formannskap

Reglement Hemne formannskap 09/1578-6 033 &00 Reglement Hemne formannskap Vedtatt av Hemne kommunestyre i møte 15/12 2009, sak 112/09 Innholdsfortegnelse: 1. Valg og sammensetning...3 2. Formannskapets ansvars- og myndighetsområde...3

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Møtested: Møterom 1, Rådhuset Dato: 01.04.2014 Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200, eller

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteprotokoll Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Møtested: Rådhussalen Tana Rådhus Dato: 02.12.2013 Tidspunkt: 09:00 11:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 02.10.2013 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200,

Detaljer

POLITISK ORGANISERING - NYE ARBEIDSOMRÅDER TIL FORMANNSKAP HOVEDUTVALGENE OG HOVEDUTVALGSLEDERE

POLITISK ORGANISERING - NYE ARBEIDSOMRÅDER TIL FORMANNSKAP HOVEDUTVALGENE OG HOVEDUTVALGSLEDERE FRØYA KOMMUNE KOMMUNESTYRET Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, Frøya 24.10.2019 10:00 herredshus Tilleggssak Saksliste Medlemmene innkalles herved til overnevnte møte. Forfall må straks meldes

Detaljer

Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Skjervøy rådhus Dato: Tidspunkt: 10:15

Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Skjervøy rådhus Dato: Tidspunkt: 10:15 Møteinnkalling Kommunestyret Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Skjervøy rådhus Dato: 28.10.2015 Tidspunkt: 10:15 Eventuelt forfall må meldes snarest på mail, eventuelt telefon 77 77 55 03/90 56 87 47.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Politikerrommet, Heggin I Møtedato: Tid: 18.30

MØTEINNKALLING. Møtested: Politikerrommet, Heggin I Møtedato: Tid: 18.30 EIDSBERG KOMMUNE Eldrerådet MØTEINNKALLING 30.04.2013/MSL Møtested: Politikerrommet, Heggin I Møtedato: 13.05.2013 Tid: 18.30 Eventuelle forfall meldes til Mimi K. Slevigen innen onsdag 8. mai kl. 1300

Detaljer

GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE DEN

GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE DEN Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: KONTROLLUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.04.2008 Tid: 09.00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 8/08 08/148 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE DEN

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 59/15 14/390 REGLEMENT FOR VADSØ KOMMUNE

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 59/15 14/390 REGLEMENT FOR VADSØ KOMMUNE Ordføreren Utvalg: Kommunestyret Møtested: Vårbrudd Møtedato: 15.10.2015 Klokkeslett: 18.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 31 eller e-post til goril.samuelsen@vadso.kommune.no

Detaljer

REGLEMENT. for HOVEDUTVALGENE. Vedtatt av Ullensaker Herredstyre i sak 36/99. Sist endret av Ullensaker Herredstyre i sak 76/11.

REGLEMENT. for HOVEDUTVALGENE. Vedtatt av Ullensaker Herredstyre i sak 36/99. Sist endret av Ullensaker Herredstyre i sak 76/11. REGLEMENT for HOVEDUTVALGENE Vedtatt av Ullensaker Herredstyre 29.06.99 i sak 36/99. Sist endret av Ullensaker Herredstyre 05.09.11 i sak 76/11. INNHOLD: 1. HJEMMEL, FORHOLDET TIL KOMMUNELOVEN OG TIL SÆRLIGE

Detaljer

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 18/09

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 18/09 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sak 18/09 Sakstittel: REVIDERT REGLEMENT FOR ELDRERÅDET I SØRUM KOMMUNE Arkivsaknr: 09/4275 Saksbehandler: RKO/INFO/OHE Odd Hellum K-kode: 033

Detaljer

Notat fra delprosjektet for politisk organisering

Notat fra delprosjektet for politisk organisering Notat fra delprosjektet for politisk organisering Spørsmål til kommunestyrene Med utgangspunkt i den politiske hovedstrukturen som skisseres i dette notatet ber vi om at hver grupper diskuterer følgende

Detaljer

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Eldres Råd/Brukerråd Fillan den:

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Eldres Råd/Brukerråd Fillan den: HITRA KOMMUNE Fillan den: 06.04.2016 Medlemmer og varamedlemmer av Eldres Råd/Brukerråd 2015-2019 Innkalling til møte i Eldres Råd/Brukerråd 2015-2019 Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra rådhus

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Rådet for funksjonshemmede Møtested: Galleri Martin, Miljøbygget Dato: 17.01.2014 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 15.30

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 15.30 EIDSBERG KOMMUNE Ungdomsrådet MØTEINNKALLING 02.05.2013/TOA Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 13.05.2013 Tid: 15.30 Eventuelle forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen onsdag 08.05.13 kl 13.00 tlf.

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer

Stor-Elvdal kommune. Møteinnkalling

Stor-Elvdal kommune. Møteinnkalling Stor-Elvdal kommune Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Dato: 09.05.2016 Møtested: Moratunet sykehjem, Møterom Moratunet Tidspunkt: 10:00 Forfall meldes snarest på tlf. 47 48 10 12 til sekretariatet, som

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

Saksbehandler: Sikke Næsheim

Saksbehandler: Sikke Næsheim Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/2350 Arkiv: 034/&34 Saksbehandler: Sikke Næsheim Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 31.01.2019 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget

Detaljer

Møteinnkalling NB! Frivilligsentralen kl. 15:00 v/wenche Erichsen. Halden kommune. Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold

Møteinnkalling NB! Frivilligsentralen kl. 15:00 v/wenche Erichsen. Halden kommune. Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 15.05.2014 Tidspunkt: 16:00 Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf.

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Rådet for funksjonshemmede Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 24.04.2014 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Havneutvalget Møtested: Møterom 2 etg., Bygg- og anleggsavdelingen Dato: 11.06.2012 Ny møtedato: 14.06.2012 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune, Alle hovedutvalgene inviteres til Rødberg skole kl for omvisning etter ombyggingen.

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune, Alle hovedutvalgene inviteres til Rødberg skole kl for omvisning etter ombyggingen. Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 1-2/2009 Utvalg: Hovedutvalg Skole, barnehage og kultur Møtested: Rødberg skole Dato: 29.01.2009 Tidspunkt: 15:30 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på

Detaljer

Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING

Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: 23.04.2012 Tid: Kl. 17.00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall

Detaljer

NY PLAN- OG BYGNINGSLOV (PLANDELEN) - DELEGERING FRA KOMMUNESTYRET. 1. Gjeldende delegeringsreglement vedtatt i kommunestyret

NY PLAN- OG BYGNINGSLOV (PLANDELEN) - DELEGERING FRA KOMMUNESTYRET. 1. Gjeldende delegeringsreglement vedtatt i kommunestyret Ark.: 044 L00 Lnr.: 4287/09 Arkivsaksnr.: 09/527-3 Saksbehandler: Gudmund Forseth NY PLAN- OG BYGNINGSLOV (PLANDELEN) - DELEGERING FRA KOMMUNESTYRET Vedlegg: 1. Forslag til nytt delegeringsreglement. Andre

Detaljer

REGLEMENT FOR DE FASTE UTVALG

REGLEMENT FOR DE FASTE UTVALG REGLEMENT FOR DE FASTE UTVALG Første gang vedtatt i kommunestyret 05.10.1995, sak. 95/0069 Endret og vedtatt i kommunestyret 29.04.2004 Endret og vedtatt i kommunestyret 26.01.2012, sak 12/0013 ******

Detaljer

ENDRET POLITISK ORGANISERING FRA NY VALGPERIODE 2011

ENDRET POLITISK ORGANISERING FRA NY VALGPERIODE 2011 Arkivsaksnr.: 09/2328-27 Arkivnr.: 033 &20 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold ENDRET POLITISK ORGANISERING FRA NY VALGPERIODE 2011 Hjemmel: Kommuneloven Ordførers innstilling: Fra

Detaljer

Representanten Oddlaug Didriksen fremmet følgende forslag til nytt reglement:

Representanten Oddlaug Didriksen fremmet følgende forslag til nytt reglement: Behandling i Eldrerådet - 01.06.2017: Representanten Oddlaug Didriksen fremmet følgende forslag til nytt reglement: Reglement for eldrerådet i Gildeskål kommune Eldrerådet i Gildeskål kommune er hjemlet

Detaljer

MØTEINNKALLING DRIFTSSTYRET

MØTEINNKALLING DRIFTSSTYRET FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: 29.11.2011 Tid: kl. 19.00 MØTEINNKALLING DRIFTSSTYRET Orientering fra oppvekstenheten før sakene behandles: - Folldal skole orienterer om elev- foreldre-

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Deanu nuoraidráđđi-tana ungdomsråd Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 06.12.2012 Tidspunkt: 08:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf.

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE 45/15 15/680 GODKJENNING AV KOMMUNESTYREVALGET FOR PERIODEN

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE 45/15 15/680 GODKJENNING AV KOMMUNESTYREVALGET FOR PERIODEN FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: 01.10.2015 Tid: kl. 19.00 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 45/15 15/680 GODKJENNING AV KOMMUNESTYREVALGET FOR PERIODEN

Detaljer

Godkjenning av reglement for Otterøyrådet gjeldende fra Utvalg Utvalgssak Møtedato Otterøyrådet Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Godkjenning av reglement for Otterøyrådet gjeldende fra Utvalg Utvalgssak Møtedato Otterøyrådet Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2013/7970-1 Saksbehandler: Ketil Sørvig Saksframlegg Godkjenning av reglement for gjeldende fra 01.11.2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos

Detaljer

REGLEMENT. for HOVEDUTVALGENE. Vedtatt av Ullensaker Herredstyre i sak 36/99. Sist endret av Ullensaker kommunestyre i sak 117/12.

REGLEMENT. for HOVEDUTVALGENE. Vedtatt av Ullensaker Herredstyre i sak 36/99. Sist endret av Ullensaker kommunestyre i sak 117/12. REGLEMENT for HOVEDUTVALGENE Vedtatt av Ullensaker Herredstyre 29.06.99 i sak 36/99. Sist endret av Ullensaker kommunestyre 03.12.12 i sak 117/12. INNHOLD: 1. HJEMMEL, FORHOLDET TIL KOMMUNELOVEN OG TIL

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 27.06.2011 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200.

Detaljer

SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling

SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Side 1 av 8 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 65/18 Formannskapet 16.10.2018 63/18 Kommunestyret 25.10.2018 Ark.: 033 Lnr.: 13682/18 Arkivsaksnr.: 18/1007-15 Saksbehandler:

Detaljer

REGLEMENT FOR TJENESTEUTVALGET Vedtatt av kommunestyret 24.09.15 - sak PS 57/15

REGLEMENT FOR TJENESTEUTVALGET Vedtatt av kommunestyret 24.09.15 - sak PS 57/15 REGLEMENT FOR TJENESTEUTVALGET Vedtatt av kommunestyret 24.09.15 - sak PS 57/15 1 Valg og sammensetning 1. Hovedutvalget består av 9 medlemmer som velges av blant kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer.

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 13.09.2012 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200. Vararepresentanter

Detaljer

Reglement for oppvekst- og kulturutvalget

Reglement for oppvekst- og kulturutvalget Reglement for oppvekst- og kulturutvalget 1. VALG OG SAMMENSETNING. Oppvekst- og kulturutvalget består av 7 medlemmer med varamedlemmer valgt for den kommunale valgperiode av kommunestyret. Oppvekst- og

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteprotokoll Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Møtested: Rådhussalen Tana Rådhus Dato: 30.01.2013 Tidspunkt: 09:00 12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Spydeberg kommune MØTEINNKALLING. Råd for flyktninger og integrering SAKLISTE: Orienteringer: Drøftinger:

Spydeberg kommune MØTEINNKALLING. Råd for flyktninger og integrering SAKLISTE: Orienteringer: Drøftinger: Spydeberg kommune MØTEINNKALLING Råd for flyktninger og integrering Møtedato: 07.11.2013 Møtested: Formannskapssalen Møtetid: Kl. 15:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 69 83 35 40. Varamedlemmer møter

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Valgstyret Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 21.08.2014 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200, eller på e-post

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling. Administrasjonsutvalget Kommunestyresalen, Kommunehuset, Rødberg

Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling. Administrasjonsutvalget Kommunestyresalen, Kommunehuset, Rødberg Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 10-11 Utvalg: Møtested: Dato: 24.04.2017 Tidspunkt: 09:00 Administrasjonsutvalget Kommunestyresalen, Kommunehuset, Rødberg Sak 11/17 «Saksutredning H 4b Hellemo»

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 05.12.2012 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200.

Detaljer

Rakkestad kommune Arbeidsdelings- og delegasjonsreglement for politisk nivå

Rakkestad kommune Arbeidsdelings- og delegasjonsreglement for politisk nivå Rakkestad kommune Arbeidsdelings- og delegasjonsreglement for politisk nivå Saksnr. 16/4406 Journalnr. 1422/17 Arkiv 033 &20 Dato: 25.01.2017 Deler av regelmentet til behandling i Formannskapet 1. februar

Detaljer

Ullensaker kommune Rådmannens stab

Ullensaker kommune Rådmannens stab Ullensaker kommune Rådmannens stab SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 144/10 Hovedutvalg for overordnet planlegging 21.06.2010 SAMKOMMUNE - FORSLAG OM LOVREGULERING HØRINGSUTTALELSE Vedtak Ullensaker

Detaljer

Reglement for kommunestyrekomiteene

Reglement for kommunestyrekomiteene Reglement for kommunestyrekomiteene 1 REGLEMENT FOR KOMMUNESTYREKOMITEENE 1. Valg og sammensetning Kommunestyret fastsetter til enhver tid antall komiteer og fordeling av saksområde på komiteene, jfr.

Detaljer

REGLEMENT. for HOVEDUTVALGENE. Vedtatt av Ullensaker Herredstyre i sak 36/99. Sist endret av Ullensaker kommunestyre i sak 75/16.

REGLEMENT. for HOVEDUTVALGENE. Vedtatt av Ullensaker Herredstyre i sak 36/99. Sist endret av Ullensaker kommunestyre i sak 75/16. REGLEMENT for HOVEDUTVALGENE Vedtatt av Ullensaker Herredstyre 29.06.99 i sak 36/99. Sist endret av Ullensaker kommunestyre 08.11.16 i sak 75/16. INNHOLD: 1. SAKLIG VIRKEOMRÅDE... 3 2. VALG OG SAMMENSETNING...

Detaljer

SAKSPAPIRER KOMMUNESTYRET SAKLISTE 37/11 11/752 VALG AV FORMANNSKAPET FOR PERIODEN

SAKSPAPIRER KOMMUNESTYRET SAKLISTE 37/11 11/752 VALG AV FORMANNSKAPET FOR PERIODEN FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: 06.10.2011 Tid: kl. 19.00 SAKSPAPIRER KOMMUNESTYRET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 36/11 11/747 GODKJENNING AV KOMMUNESTYREVALGET FOR PERIODEN

Detaljer

REGLEMENT FOR FORMANNSKAPET - ENDRING

REGLEMENT FOR FORMANNSKAPET - ENDRING Rådmannen Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Bystyresalen Møtedato: 18.09.2013 Klokkeslett: 12.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 31 eller e-post til goril.samuelsen@vadso.kommune.no

Detaljer

Reglement for formannskapet

Reglement for formannskapet Reglement for formannskapet Reglementet inneholder bestemmelser om valg, sammensetning, formannskapets arbeidsområde og møter. Hjemmel: Kommunelovens 5-6 Vedtatt dato: 04.09.2019 Vedtaksorgan: Kongsberg

Detaljer

Reglement for Administrasjonsutvalget (A-utv.) Vedtatt i kommunestyret , Sak 12/04473

Reglement for Administrasjonsutvalget (A-utv.) Vedtatt i kommunestyret , Sak 12/04473 Reglement for Administrasjonsutvalget (A-utv.) Vedtatt i kommunestyret 20.12.2012, Sak 12/04473 «Det skal i alle kommuner opprettes ett eller flere partssammensatte utvalg administrasjonsutvalg for behandling

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhussalen Tana rådhus Dato: 07.07.2016 Tidspunkt: 10:00 12:35 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Frank

Detaljer

Håndbok for Eidsberg kommune Del C

Håndbok for Eidsberg kommune Del C Håndbok for Eidsberg kommune Del C Interkommunalt samarbeid, andre rådsorganer Vedtatt i kommunestyret 20. juni 2013 K.sak 64/13 Innholdsfortegnelse: Innhold 1 REGLEMENT FOR EIDSBERG KOMMUNES REPRESENTANTER

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan Formannskapet Kommunestyret. Delegeringsreglement - endringer tilpasset ny plan- og bygningslov

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan Formannskapet Kommunestyret. Delegeringsreglement - endringer tilpasset ny plan- og bygningslov STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 044 Arkivsaksnr: 2008/5466-5 Saksbehandler: Christine Elveland Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan Formannskapet Kommunestyret Delegeringsreglement - endringer tilpasset

Detaljer

Delegeringsreglement rev , PS 49/17

Delegeringsreglement rev , PS 49/17 Delegeringsreglement rev. 18.10.17, PS 49/17 1. Generelt Dette reglementet regulerer avgjørelsesmyndigheten til de folkevalgte organer, andre kollegiale organer og administrasjonen. Reglementet er fastsatt

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhussalen Tana Rådhus Dato: 01.11.2012 Tidspunkt: 10:00 15:45 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Frank

Detaljer

Til medlemmer av Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på

Til medlemmer av Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på Til medlemmer av Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Møterom C1 Onsdag 15.06.2016 kl. 09:00-13:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter.

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Protokollen godkjent:

HOVEDUTSKRIFT. Protokollen godkjent: Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 1 2/2009 Utvalg: Hovedutvalg Skole, barnehage og kultur Møtested: Rødberg skole, Rødberg Dato: 29.01.2009 Tidspunkt: 13:00 17:00 Følgende medlemmer møtte: Anne

Detaljer

Reglement for delegering

Reglement for delegering Reglement for delegering til politiske organer Vedtatt av Risør bystyre 22. juni 2011 med tillegg av 26. april 2012 og 20. juni 2013 og endringer av 12. desember 2013 GENERELT OM DELEGERING 1.1 Formål

Detaljer

Reglement for Bodø kontrollutvalg

Reglement for Bodø kontrollutvalg Reglement for Bodø kontrollutvalg (Vedtatt i bystyret 8. september 2011) 1 Virkeområde Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) og forskrift om kontrollutvalg i kommuner

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 033 Lnr.: 3919/15 Arkivsaksnr.: 15/297-13 POLITISK ORGANISERING FOR KOMMUNESTYREPERIODEN 2015-2019

Saksframlegg. Ark.: 033 Lnr.: 3919/15 Arkivsaksnr.: 15/297-13 POLITISK ORGANISERING FOR KOMMUNESTYREPERIODEN 2015-2019 Saksframlegg Ark.: 033 Lnr.: 3919/15 Arkivsaksnr.: 15/297-13 Saksbehandler: Cathrine Furu POLITISK ORGANISERING FOR KOMMUNESTYREPERIODEN 2015-2019 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2018/519-2 Jens Christian Berg

Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2018/519-2 Jens Christian Berg BINDAL KOMMUNE Jens Christian Berg 7980 TERRÅK Melding om vedtak Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2018/519-2 Jens Christian Berg 04.10.2018 Varsel om oppstart av planarbeid - Kommunedelplan for idrett, fysisk

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteprotokoll Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Møtested: Rådhussalen Tana Rådhus Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 09:00 10:20 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI. Utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Kantina, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 12:00

Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI. Utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Kantina, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 12:00 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Møteinnkalling Utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Kantina, Rådhuset Dato: 09.03.2018 Tidspunkt: 12:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf.:

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Olav E. Johansen

Deanu gielda - Tana kommune. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Olav E. Johansen Deanu gielda - Tana kommune Møteprotokoll Utvalg: Eldrerådet Møtested: Kommunestyresalen Rådhuset Dato: 14.02.2012 Tidspunkt: 10:00-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Olav

Detaljer

I N N K A L L I N G. til. møte i Utvalg for utvikling

I N N K A L L I N G. til. møte i Utvalg for utvikling I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for utvikling Det innkalles til møte i Utvalg for utvikling torsdag 7. april 2011 kl 09.45 på Kommunehuset. SAK NR. 07/11 SAK NR. 08/11 SAK NR. 09/11 REFERATER. SØKNAD

Detaljer

MØTEINNKALLING KONSTITUERENDE KOMMUNESTYRET SAKLISTE ALVDAL KOMMUNE. Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid:

MØTEINNKALLING KONSTITUERENDE KOMMUNESTYRET SAKLISTE ALVDAL KOMMUNE. Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: ALVDAL KOMMUNE MØTEINNKALLING KONSTITUERENDE KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 07.10.2011 Tid: 09.00 11.00 SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 74/11 11/886 GODKJENNING AV VALGOPPGJØRET

Detaljer

1. Valg og sammensetning Kommunestyret fastsetter til enhver tid antall komiteer og fordeling av saksområde på komiteene, jfr. kommuneloven 10a.

1. Valg og sammensetning Kommunestyret fastsetter til enhver tid antall komiteer og fordeling av saksområde på komiteene, jfr. kommuneloven 10a. REGLEMENT FOR KOMMUNESTYREKOMITEENE 1. Valg og sammensetning Kommunestyret fastsetter til enhver tid antall komiteer og fordeling av saksområde på komiteene, jfr. kommuneloven 10a. Kommunestyret deler

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Valgstyret Utvalg: Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 28.05.2015 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200, eller på e-post

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 216 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Frode Gundersen

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 216 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Frode Gundersen Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 216 Arkivsaksnr: 2016/2806-0 Saksbehandler: Frode Gundersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 15.12.2016 Plan for forvaltningsrevisjon 2017-2020 Vedlegg

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: /1693

Ørland kommune Arkiv: /1693 Ørland kommune Arkiv: 044-2009/1693 Dato: 01.06.2009 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Knut Berg Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet - Ørland kommune Kommunestyret - Ørland kommune Delegasjon etter endret plandel

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato:

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 05.10.2016 A-sak. Kommunal planstrategi 2015-19 med tilhørende forslag om å rullere Kommuneplanens arealdel og å oppheve

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Foretaksmøte Steinkjer kommuneskoger - Ogndalsbruket KF

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Foretaksmøte Steinkjer kommuneskoger - Ogndalsbruket KF SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Foretaksmøte Steinkjer kommuneskoger - Ogndalsbruket KF 11.11.2015 Arkivsaksnr: 2015/6138 Klassering: Saksbehandler: Kari Aarnes KLARGJØRING AV VEDTEKTENE

Detaljer

Møteinnkalling for Hovedutvalg for kultur og oppvekst. Saksliste

Møteinnkalling for Hovedutvalg for kultur og oppvekst. Saksliste EIDSBERG KOMMUNE Møteinnkalling for Hovedutvalg for kultur og oppvekst Møtedato: 24.03.2015 Møtested: Heggin 3, 3. etasje Møtetid: 18:00 Kl. 18.00: Felles informasjon med hovedutval for helse og velferd

Detaljer

REGLEMENT FOR LEVEKÅRSUTVALGET

REGLEMENT FOR LEVEKÅRSUTVALGET Vår ref.: Arkiv: Dato: 15/2853 044, &00 22.12.2015 Reglement for humanitært styre gjeldende til 2015 Revidering av reglement for levekårsutvalget ble vedtatt i kommunestyrets møte 21.12.2015 Det ble vedtatt

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteprotokoll Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Rådhussalen Tana Rådhus Dato: 21.03.2019 Tidspunkt: 10:00 11:05 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 15.10.2013 Tidspunkt: 16:00 18:25 Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Reglement for saksbehandling i politiske organer i Indre Fosen kommune

Reglement for saksbehandling i politiske organer i Indre Fosen kommune Reglement for saksbehandling i politiske organer i Indre Fosen kommune Reglementet er utarbeidet i medhold av kommunelovens kapittel 6, Saksbehandlingsregler i folkevalgte organ. 1. Virkeområde Reglementet

Detaljer

Rendalen kommune. Årsrapport 2016 for kontrollutvalgets virksomhet

Rendalen kommune. Årsrapport 2016 for kontrollutvalgets virksomhet Rendalen kommune Årsrapport 2016 for kontrollutvalgets virksomhet Årsrapport 2016 Innhold Innledning... Kontrollutvalgets sammensetning ( 2)... Saker til behandling... Innkalling av administrative ledere,

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhussalen Tana Rådhus Dato: 04.04.2013 Tidspunkt: 11:15 15:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Frank

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. FLATANGER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 18.02.2015 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Møterom II, Flatanger Rådhus De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

FORSKRIFT OM KONTROLLUTVALGET - UTFYLLENDE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET

FORSKRIFT OM KONTROLLUTVALGET - UTFYLLENDE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET FORSKRIFT OM KONTROLLUTVALGET - UTFYLLENDE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET Kap. 1. Virkeområde 1.Virkeområde Lov og forskrift omfatter kommunens og fylkeskommunens kontrollutvalg, og gjelder utvalgets ansvar

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad Møtested: Rakkestad kommune, møterom 2 Tidspunkt: 05.03.2015 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til, telefon 908 55 384, e-post anirov@fredrikstad.kommune.no

Detaljer

REGLEMENT FOR SAKSBEHANDLING MV. I FOLKEVALGTE ORGANER I MANDAL KOMMUNE /

REGLEMENT FOR SAKSBEHANDLING MV. I FOLKEVALGTE ORGANER I MANDAL KOMMUNE / MANDAL KOMMUNE REGLEMENT FOR SAKSBEHANDLING MV. I FOLKEVALGTE ORGANER I MANDAL KOMMUNE 1 2007/3603-61 1 VALG OG SAMMENSETNING Utvalg og råd med folkevalgt representasjon i Mandal kommune, velges av bystyret,

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: Tid: 09:00

Møteprotokoll. Formannskapet. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: Tid: 09:00 Porsanger kommune Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 26.04.2012 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Thorvald Aspenes Nestleder HØYRE/FRP Elisabeth

Detaljer

MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I OPPDAL. Kontrollutvalgets møter holdes for åpne dører i henhold til Kommuneloven 31.

MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I OPPDAL. Kontrollutvalgets møter holdes for åpne dører i henhold til Kommuneloven 31. MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I OPPDAL Kontrollutvalgets møter holdes for åpne dører i henhold til Kommuneloven 31. MØTEDATO: KL.: STED: Mandag 12. desember 2016 12:00 Kullsjøen i Oppdal Rådhus Saksliste

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR ULLENSAKER VEDTAK

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR ULLENSAKER VEDTAK ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 44/16 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 23.08.2016 37/16 Eldrerådet 23.08.2016 44/16 Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg

Detaljer