STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 8. APRIL APRIL. Mellom himmel og jord. Side 34

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 8. APRIL APRIL Mellom himmel og jord Side 34

2 Adresse: Elgsetergt Trondheim Tlf: Fax: E-post: ud@underdusken.no Annonse: annonse@underdusken.no Kontortid: 9-16, Studentersamfundet REDAKSJON NYHET 8 Øremerking NTNU-uenighet om likestillingsvirkemiddel 14 Asyltrøbbel Studenter fortviler over nedleggelse ANSVARLIG REDAKTØR Marte Borhaug, tlf: DAGLIG LEDER Marit Kristine Vea, tlf: NYHETSREDAKTØR Anders Park Framstad, tlf: REPORTASJEREDAKTØR Per Magnus Nordrum Riseng, tlf: KULTURREDAKTØR Morten Fiskvik, tlf: NETTREDAKTØR Sivert Frøseth Rossing, tlf: FOTOREDAKTØR Sveinung Sundfør Sivertsen, tlf: Personalkonflikt AHS-dekan trekker seg i protest 12 Styrevalg Bli kjent med NTNUstyrekandidatene 16 Datalagring Utvikler framtidens steintavler 18 Transit Tibetanske studenter under Kinas kontroll 14 ANNONSEANSVARLIG Simen Sørlie, tlf: GRAFISK ANSVARLIG Iris Ørnhaug, tlf: REPORTASJE KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Knut Steinfeld, tlf: ØKONOMIANSVARLIG Magnus Willumsen DATAANSVARLIG Marvin Bredal Lillehaug 26 Nettverksbygging Når A og B kommer sist 36 åndelig søken Er det noen der? JOURNALISTER Anders Berg-Hansen, Anne Marit H. Grimsbo, Bjørn Grimsmo, Christian Eriksen, David Bach, Gina Maria Østmoe, Hanne Strypet, Hege Lind, Irene Stendal, Karoline Salhus, Kristin M. Gabrielsen, Marit Eline Christensen, Pia Farstad Eriksen, Rasmus S. Weschke, Sindre Leganger, Siri Lillevoll, Stian Mathisen og Tonje Espeland 30 Portrettet Karierrekometen 38 vårens kamp Domaphin vs karbonmonoksid FOTOGRAFER Eline K. Fladseth, Hans Erik Olsen, Kari Sørnes, Marius Nyheim Kristoffersen, Merete Skogrand, Pål Sandnes, Sarah Afeef, Simen Maske og Harald Foss Sigurdson ILLUSTRATØRER Asbjørn Flø, Helene Mørk, Janne Hellenes, Niclas Damerell og Vegard Stolpnessæter GRAFISKE MEDARBEIDERE Karin Myren (nyhet), Ståle Lind Storvik (reportasje), Iris Ørnhaug (kultur), Ingrid Kirknes, Kristine Ugstad, Silje Christine Sandness og Ørjan Steffensen ANNONSE OG MARKEDSFØRING Andrea Salomonsen, Ina Nathalia Henneli, Simen Paulsen, Trygve Langeland Haugen, 34 KULTUR 34 Skifestival Krumspring i Vassfjellet DATA Håvard Aambø Fosstveit, Magnar Wium, Mari Jørstad, Martin Bjørgan, Tommy Torgersen og Vidar Tonaas Fauske. KORREKTUR Bjørn Romestrand, Christian Stendal, Elin Grotnes, Eva-Therese Grøttum, Johan Skodje, Trygve Langeland Haugen og Morten Smedsrud. OMSLAGSFOTO Simen Maske TRYKK Grytting 41 UKA Den nye UKE-sjefen vil fremme kunnskap som kultur 42 TOPPSAK Forsatt ikke kulturkort til byens studenter 47 TEATER SIT har oversatt manus selv til sin siste forestilling 50 KULTURREPORTASJE Fortellerkunsten lever på Bakklandet Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. 46 DANS NTNUI satser internasjonalt på akrobatisk rock n roll 54 ANMELDELSER Teater og TEIP 55

3 LEDER Studenter forbigått i pensjonsdebatten Kvinners valg Vårens lønnsoppgjør er over. Selv om pensjon kanskje ikke interesserer stort, bør studentene smake litt på dette: Til slutt er det vi som må betale regningen som fremtidige skattebetalere. Og vi vil sannsynligvis aldri få nyte godt av en avtalefestet pensjonsordning (AFP). Hvor ble det av studentene og våre valgte studentrepresentanter i debatten? Avtalen om AFP tilfaller organiserte arbeidstakere i LO, og gjør det mulig å gå av fra fylte 62 år med mer enn full alderspensjon. Avtalen gjelder for dem som er født før 1953, og delvis også for årgangene. Redaktør Tom Staavi i Dine Penger mener LO har brukt de unge for å sikre velstående 60-åringer det han kaller en golfpensjon, og sier det er grunn til å være forbannet. Er du forbannet? Statistikken sier nei. To av tre unge arbeidstakere bryr seg ikke om AFP i det hele tatt, viser en fersk undersøkelse gjennomført av DnB NOR. Det hadde vært interessant å se om denne likegyldigheten er like stor blant studenter. Pensjon er viktig, og det er derfor essensielt at våre tillitsvalgte kjemper studentenes kamp i pensjonssaken. Norge på vei til å innføre en ny pensjonsreform der studentene ikke en gang har fått holde en lillefinger på roret. Tidligere har pensjonen blitt beregnet ut fra de 20 beste årene som lønnstaker. Nå skal derimot pensjonen basere seg på livsløpsopptjening, og alle år i arbeid gir uttelling. Studenter som velger bort jobb for studier, går dermed glipp av viktige år med arbeid som kunne økt pensjonen. I pensjonsreformen står det at endringen er positiv for studenter som jobber ved siden av studiene. Her har Regjeringen virkelig tatt rennafart og trampet i salaten. Målet med Kvalitetsreformen er heltidsstudenten. Studenter skal ikke behøve å jobbe under studietiden, men fokusere på studier. Når man lager et pensjonssystem som oppfordrer til det motsatte må studentene ta til orde og legge press på myndighetene. Utdanning er et løft for den samlede arbeidskraften i Norge. Dette bør reflekteres i vårt pensjonssystem. Samfunnet har ikke råd til at våre fremste akademikere rekrutteres fra kun halvparten av befolkningen, slo forskningsminister Tora Aasland fast i en pressemelding 7. mars. Denne erkjennelsen er godt fundert i virkeligheten. Kun 15 prosent av professorene ved NTNU og HiST er kvinner. På de tekniske fakultetene er tallene enda mer nedslående. Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU har en kvinneandel på kun litt over tre prosent blant professorene. For å endre statistikken Illustrasjon: Vegard Stolpnessæter Øremerking er ikke middelet for å skape kjønnsbalanse i akademia. KOMMENTAR MARIT KRISTINE VEA Nyhetsjournalist ʻʻÅ utruste kvinner med kjønnsbaserte vil Aasland gjennomføre en serie tiltak for å bedre kjønnsbalansen i akademia. Blant de mest sentrale er øremerking av stipendiatstillinger og post.doc-stillinger innen fag der kvinneandelen er spesielt lav. Denne løsningen er skreddersydd for et helt konkret problem: urettferdige ansettelsesprosesser hvor menn rekrutterer menn. Å kvotere inn kvinner framstår som en sikker oppskrift for å løse dette. Men kan virkeligheten være så enkel? Utviklingen de siste årene taler ikke til fordel for forskningsministerens forslag. Like mange yrkesaktive norske kvinner og menn hadde høyere utdanning i Men utviklingen går i retning av en klar kvinnedominans. Tall fra Statistisk sentralbyrå indikerer at antallet kvinner med høyere utdanning vil øke med mer enn personer fram til 2030, og kan komme opp i over en halv million. For menn representerer tilveksten bare litt over personer. Som studenttingsleder Anne Karin Nymoen påpeker: Mennene som opptar brorparten av professoratene i dag, er bokstavelig talt i ferd med å dø ut, mens unge kvinner er i ferd med å nå fram. Hun har tro på at kvinner, i kraft av sin kompetanse vil komme på banen idet store deler av den aldrende undervisningsstaben skiftes ut. Å utruste kvinner med kjønnsbaserte rettigheter i en tid hvor de selv besitter de beste kortene, virker malplassert. De neste årene vil vise om kvinner virkelig benytter seg av muligheten de har til å definere framtiden i norsk utdanningssektor. Påstanden om at et mindretall av menn skulle kunne stanse en utvikling mot en mer kjønnsbalansert akademisk kultur framstår i beste fall som besynderlig. At kvinner i kraft av sine egne valg kan stanse en slik utvikling, er langt mer sannsynlig. Veien til toppen av den akademiske karrierestigen er tøff. Så tøff at mange kvinner velger den bort. Dette valget har ikke noe med mannsdominans å gjøre, men snarere at betingelsene for en karriere i akademia er lite attraktive. Offentlige forskningsstillinger er preget av et stort byråkrati, usikre forskningsmidler og lav inntekt. Næringlivet og industrien representerer per i dag langt bedre alternativer. Som likestillings rådgiver Svandís Benediktsdottír ved NTNU påpeker, er også næringslivet blitt mer målrettet i sin rekrutting av kvinner. Når det på toppen av det hele fristes med bedre lønn og tryggere rammer, representerer akademia plutselig et lite fornuftig alternativ for karriereorienterte kvinner. Øremerking endrer ikke dette. rettigheter i en tid hvor de selv besitter de beste kortene, virker malplassert.

4 SIDEN SIST DETTE HAR HENDT 8. april april 2008 Petroleumstudentene mest pengekåte Hele 10,2 prosent av dem som studerer petroleumsfag oppgir lovende lønnsutsikter som hovedgrunn til at de valgte nettopp dette studiet. Dette er den høyeste prosentandelen av alle teknologistudentene i hele landet, melder Teknisk Ukeblad. Lønnsnivået i petroleumsnæringen er høyt. Det kan hende at de som går etter lønn, er bevisste på at de bør satse på oljenæringen, sier Tore Westhrin, kommunikasjonsdirektør i Tekna. Petroleumstudentene var vesentlig mer pengekåte enn for eksempel de som studerer industriell økonomi (3,2 prosent) og bygg- og miljøteknikk (2 prosent). Første frø dyrket i rommet Under Dusken har tidligere skrevet om NTNU-forskerne som arbeider med å dyrke frø i verdensrommet. I august ble frø fra en vårskrinneblomme ble skutt ut i verdensrommet, men prosjektet ble stoppet tidligere enn planlagt. Nå har forskerne dissekrert planten, med oppløftende resultat. Vi ser begynnelsen på en frødannelse, og kan konkludere med at prosjektet ville vært vellykket om NASA hadde hatt tid til å vente, sier professor Tor-Henning Iversen ved NTNU til Universitetsavisa. Abelprisen til algebra-forskere ønsker Papiravgift: Styrerepresentant Eivind Saga (t.v.) vil ha papir- og parkeringsavgift på NTNU. (Arkivfoto: Ståle Lind Storvik) John Griggs Thompson fra University of Florida og Jacques Tits fra Collège de France vant årets Abelpris. De to forskerne får prisen for for deres fremragende prestasjoner innenfor algebra. «Resultatene til John Thompson og Jacques Tits har eksepsjonell dybde og betydning. De kompletterer hverandre, og sammen utgjør de ryggraden i moderne gruppeteori,» heter det i juryens begrunnelse. Prisen deles ut av Det Norske Videnskaps-Akademi og er på 6 millioner kroner. Best på bærekraftig utvikling Utdanningstilbudet ved NTNU innen fag som fremmer bærekraftig utvikling, er Europas beste innen dette emnet, melder Universitetsavisa. Det kommer fram i en nylig offentliggjort statusrapport fra EESD Observatory (Engineering Education for Sustainable Development), der NTNU troner på toppen med 8,5 av 10 mulige poeng. På plassene bak finner man Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm og Rostov State University of Civil Engineering. Vant aktivitetsmidler Studentparlamentet ved HiST har tildelt første runde av Studentparlamentets Aktivitetsmidler for Midlene ble delt mellom den nyetablerte linjeforeningen KOM ved Program for Kjemi og materialteknikk, Revy på TØH og linjeforeningen Maskinstudenter i Trondheim, som vant henholdsvis 7500, 5000 og 2500 kroner. Europeisk kvalitetsstempel Et nytt europeisk register skal synliggjøre kvalitetssikring av høyere utdanning i utlandet. Som et delresultat av Bolognaprosessen, som skal sikre høyere, tverrnasjonal utdanningskvalitet i Europa, har en rekke organisasjoner, med støtte fra EU, opprettet European Quality Assurance Register in Higher Education (EQAR). EQAR skal fra sommeren kvalitetssikre europeiske lands kvalitetssikringsorganer, for på den måten å gjøre utveksling over landegrenser mer oversiktelig og forutsigbart for studenter. Sexy forskning Den moderne, kvinnelige forskeren har lagt fra seg husmor-rollen; nå går det i hvite labfrakker, vernebriller og drepende høye hæler, mener professor Jenny Kitzinger ved universitetet i Cardiff. I et intervju med Studvest sier hun at det er en trend at kvinnelige forskere i media skal være sexy. Vitenskapskvinner blir ofte brukt til å «sexe opp» vitenskapen i media, slår hun fast. Hun mener at både journalistene og forskerne selv har et ansvar for å endre dette bildet, og at det er viktig at vitenskapskvinners arbeid, og ikke utseende bør gjøre dem interessante ovenfor media. Det finnes allerede gode rollemodeller, kvinner som menn, som klarer å engasjere uten å seksualisere, sier hun. Vil skjerpe NTNUs miljøprofil Studentrepresentant Eivind Saga i NTNU-styret vil ha parkeringsavgift og papiravgift på NTNU. På et styremøte 27. mars 2008 fremmet han forslag om begge deler. Ser man på datasalene rundt omkring, så er det en vanvittig sløsing, noe vi studentene også må ta på vår kappe. Jeg foreslår at vi innfører en papiravgift, som ikke trenger å være så høy, men som likevel kan gi en effekt ved å bremse den mest unødvendige papirbruken. Jeg mener at vi også bør innføre en parkeringsavgift på campusene for alle ansatte, sa han, ifølge Universitetsavisa. Forslaget har også tidligere vært fremmet av Saga, uten resultat. Single taper på boligmarkedet Én av tre aleneboende under 29 år bor på ett rom, samtidig som eierandelen blant personer i etableringsfasen har sunket fra 40 til 20 prosent siden 1987, melder Studvest. De som bor alene, må konkurrere med de som har to inntekter, og det er disse som er prisstyrende, sier Atle Vetti, informasjonsrådgiver i Ensliges Landsforbund til avisa. Han mener høy fellesgjeld og galopperende lånerenter vil kunne gjøre unge aleneboende til gjeldsslaver. Vi ser at de med kun én inntekt sjelden klarer å opparbeide seg nok kapital til å få seg lån. Enslige ender derfor opp med å fortsette å leie, sier leder i Leieboerforeningen i Bergen, Stig Høisæther. Kikkeren tilbake på UiS En av kikkerne som i fjor høst ble avslørt på Universitetet i Stavanger (UiS), ble nylig tatt på fersken igjen, melder Hugin. Da to kvinnelige studenter gikk på do i Ellen og Axel Lunds hus på UiS tirsdag 25. mars, kom en mann brasende inn på toalettet og gikk inn i avlukket ved siden av der den ene satt. Der hadde han forberedt et kikkehull i veggen. Jentene er overbevist om at mannen hadde forberedt seg. To av de seks avlukkene var mørklagte fordi lyspærene var skrudd ut, og et avlukke var låst. Dermed ble den ene jenta ledet inn på toalettet som var i orden. 4

5 Studentene må få velge selv UD FOR SIDEN SIST 75 ÅR SIDEN O r g a n i s e r fritiden! «Det er flere og flere tegn som tyder på at den våkne del av borgerne i vårt utskjelte samfund begynner å ta arbeidsledighetsproblemet alvorlig. Vi har hatt Ungdomshjelp, vi har Arbeidsfylking og vi har hatt en mengde taler og diskusjoner. Alle disse «spadtak» som tas og alle disse ord som forsvinner i verdensrummet, har selvfølgelig ingen varig innflydelse på arbeidsløsheten. Statistikken viser like store tall allikevel. Det som må til er nok at man tar arbeidsledighetsproblemet virkelig alvorlig. Og det er det dessverre svært få som gjør - utenom de arbeidsledige selv». Et alternativ til Coca-Cola har dukket opp på campus. RETTFERDIG HANDEL TEKST: BJØRN GRIMSMO bjorngri@underdusken.no FOTO: HARALD FOSS SIGURDSON Siden slutten av februar har drikken Ubuntu Cola vært for salg i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) sine storkiosker. Produktet er merket «Fairtrade», som betyr at bøndene som produserer råvarene får betalt mer enn en gitt minimumsum. Vi prøver hele tiden å finne Fairtrade-produkter, fordi vi vet at studentene vil ha dette. Men mange produkter egner seg ikke som kioskvarer, som man kan spise med én gang. Derfor var cola midt i blinken, sier driftsjef Bjørn-Henning Hammer i SiT Kafé. Vi tok inn Ubuntu Cola i slutten av februar, og salgstallene for mars viser at den er den fjerde mest solgte brusen i kioskene. Ble kritisert SiT ble i fjor kritisert av NTNU/HiST Attac for å tilby nesten bare Coca-Colaprodukter på campus. Coca-Cola-avtalen er noe alle studentkafeene har inngått i fellesskap. Men her i Trondheim er vi hele tiden på jakt etter å tilby alternative produkter. SiT vil legge til rette slik at studentene kan gjøre valgene selv, sier direktør Kjell Erik Ronæss i SiT Kafé. Dette er et prøveprosjekt vi har gående i storkioskene, men vi jobber for å få større leveranser, slik at vi kan tilby Ubuntu Cola i alle studentkafeene. Å tilby Fairtrade stemmer godt med filosofien i Lite å vise til Valgperioden går mot slutten, men studentpolitikerne ved Universitetet i Oslo (UiO) har holdt få av valgløftene sine, melder Universitas. Få av partiene har nådd flere enn ett eller to av sine mål. Det største partiet i parlamentet, Venstrealliansen, har mislyktes i gjennomføringen av fem av seks kampsaker. Aktivt arbeid for å fremme likestilling i alle ledd på universitetet er det eneste partiet melder det har fått gjennomført. Sakene har vært forankret i prinsippene akademisk frihet, sosial mobilitet og internasjonal solidaritet, men vi har ikke lovet annet enn å jobbe for disse sakene, NYSGJERRIGE: Stian Engen (t.h.) synes Ubuntu Cola virker mindre søt enn den vanlige. SiT, så også i den sammenhengen er dette et produkt vi ønsker å føre. Ikke Linux-relatert Ved storkiosken på Stripa har Stian Engen og Christina Wår Hanssen kjøpt hver sin boks. Det er første gang jeg smaker den. Om den er god, skal jeg fortsette å kjøpe, for det er sånn man bør gjøre, sier Hanssen. Hva fikk dere til å kjøpe den? Navnet, ler Engen. Til tross for likt navn og bortimot identisk fargebruk, er Ubuntu Cola ikke på noen måte relatert til det ikke-kommersielle data operativsystemet Ubuntu. Det er et sørafrikansk ord som direkte oversatt betyr: «Jeg er den jeg er som følge av de vi alle er».ud sier partileder Elin Lie til avisa. SV-lista, som er partiet til sittende studentparlamentsleder Heine Skipenes, har kun fått gjennomført kravet om ekstern sensor for alle eksamener. Alle våre saker er langsiktige, og vanskelige å få gjennom, sier han. Flere partier, deriblant Blå Liste, har ikke lyktes i å nå noen av målene sine. Grunnen til at vi har fått gjennom lite, er først og fremst at vi er en blå fraksjon med kun to representanter i et veldig rødt parlament. Det sier seg selv at med mindre vi selger sjelen vår, så er det vanskelig å få gjennom særlig mye, sier Dag Josef Alsvik, leder for Blå Liste. 25 ÅR SIDEN Fremmedstudenters endelikt? «Den økonomiske krisa brer seg i land i den 3. verden. Ringvirkningene er mange. Det siste er at den har ført til at to utenlandske studenter har strandet her i landet. Stopp av stipendier fra hjemlandet har medført økonomisk uføre og uvisshet om utdannelsen blir fullført for X og Y. To utendlandske statsborgere som tar Dr.Ing. ved NTH har de siste månedene gjennomlevd en vanskelig tid. De kom hit på stipendier fra hjemlandet, men disse ble plutselig holdt tilbake sist høst på grunn av økonomisk krise i hjemlandet.» 10 ÅR SIDEN Må betale for Dusken «Endrede regler fra gjør at Velferdstinget må kreve ekstraordinære bidrag over semesteravgiften for at Under Dusken kan gis ut også neste år. Det er endrede regler og forskrifter i tidsskriftstøtten som gjør at Trondheimsstudentene nå må ut med 10 kroner per semester for å kunne holde seg oppdatert gjennom sin kjære studentavis. 5

6 Muligheter Skanska har til enhver tid 500 pågående prosjekter i Norge. Vi er del av et globalt selskap, men like stolte av å være en lokal aktør. Som ansatt i Skanska får du mulighet til å ta del i begge deler.

7 Koiene forfaller må ansette folk Koia «Stakkslettbua» er stengt fordi den holder på å falle fra hverandre. Mange store oppgaver venter koiestyret. KOIENE TEKST: RASMUS SANDVOLL WESCKE NYHETER MIN STUDIETID KNUT TØRUM Tidligere Rosenborg-trener. Har studert ved Idrettshøyskolen i Oslo. Trenerstudiet, pedagogikk og idrettspsykologi. Hvorfor valgte du akkurat dette studiet? Jeg hadde tidlig lyst til å bli fotballtrener. Syntes det var spennende. Pedagogikk tenkte jeg var smart å ha med seg som trener. Idrettspsykologi også, fordi det er nært knyttet opp mot prestasjoner på banen. Grunnmuren på Stakkslettbua er i ferd med å rase ut, sier koiesjef Rasmus Bøckman ved Gløshaugen. Han forteller at koia inntil videre er stengt på grunn av sikkerhetshensyn. Ved flere andre koier står det også dårlig til. Mange store vedlikeholdstiltak er nødvendig for å hindre forfall i årene som kommer. Ansetter folk Ifølge Bøckman er det ikke vanskelig å skaffe folk til helgedugnader, men å få folk til å påta seg store verv og oppgaver er ikke like lett. Han forteller at mange koier begynner å bli gamle og at styrene derfor har stått bak systematisk oppussing de siste årene. Nå venter likevel omfattende oppgaver. For å ta seg av disse, vil NTNUI i sommer ansette og betale koiesjef Rasmus Bøckman og to andre. De skal i seks uker ta for seg de store vedlikeholdsoppgavene som er nødvendige. Vi skal blant annet rette grunnmuren, bygge badstu og utføre sårt tiltrengt vedlikehold på ulike koier, sier Bøckman. Dugnadskulturen er endret Det er første gang i koienes historie det blir ansatt folk på denne måten. Dugnadskulturen er åpenbart endret de seneste årene, sier nestleder i NTNUI, Marianne Riksheim. Hun mener at tid har blitt en knapp ressurs, og at frivillighetsarbeid er det første som blir ofret. Trondheim er likevel kjent for å ha en solid dugnadskultur, selv om mange i frivillighets-trondheim mener at ting var bedre før. Sammenliknet med andre studentbyer gjør Trondheim det fortsatt bra på frivillighetsfronten. NTNUI er tross alt DUGNADSKULTUR: Iglbu ble bygd i dugnadsåndens glansdager. Den ble reist fra bunn av på rekordtid av omlag 200 frivillige studenter. Bildet er et illustrasjonsfoto: Personen på bildet er ikke tilknyttet saken.(arkivfoto: Kari Sørnes) Norges største idrettsforening, drevet utelukkende på frivillig basis, sier Riksheim. «Den Digre Dugnaden» Iglbu, en av de 21 tilgjengelige koiene, ble reist i 1964 etter at alt av materialer ble båret seks kilometer innover fjellet av omlag 200 frivillige studenter. Fortsatt går tidsregningen i koia ut ifra antall uker siden «Den Digre Dugnaden» (DDD). Det ryktes at foreleserne ga fri til studenter som ville gjøre en dugnads- innsats, forteller Bøckman. I gamle dager kunne man samle noen hundre mann og bygge en koie fra bunn av i løpet av noen helger, slik som dette. Det er ikke mulig lenger, sier koiesjef Even Nybakke på Dragvoll. Han nevner Kvalitetsreformen som en av grunnene til at folk nå har mindre tid til dugnadsjobbing. Bøckman tilføyer at det finnes nok penger ved Koiene Gløshaugen etter 4150 overnattinger i fjor, og at de derfor har mulighet til betale folk for å jobbe.ud Hvordan var du som student? Jeg var heldig som havnet i gode sosiale miljø. Var kanskje ikke den som var flinkest til å lese, men var sånn gjennomsnittlig godt forberedt til forelesninger og eksamen. Hva er ditt beste studieminne? Hvis jeg skal velge én ting, så må det bli en studietur til Tenerife. Den var ålreit. Fortell en morsom historie fra studietiden? Vi skulle arrangere fotballskole for ungdom i nærmiljøet. Før vi skulle sette i gang måtte jeg løpe og hente fotballene. Mens jeg var borte var det to gutter som hadde begynt å krangle. Den ene hadde slått den andre inn i en murvegg. Han var dekket av blod, og det var nesten så man kunne se mursteinsmønsteret i pannen hans. Det var passe trykket stemning da jeg kom og skulle sette i gang fotballturnering. I stedet måtte jeg tilkalle nødhjelp. Hva er ditt verste studieminne? En gang gjorde vi fotballanalyse med et helt nytt analyseverktøy. Vi jobbet lenge, og da vi var ferdig skulle vi gjøre et par små endringer før vi skrev ut. Da krasjet programmet, og vi mistet alt arbeidet. Den oppgaven ble ikke levert. Hva er ditt råd til dagens studenter? Først og fremst å være engasjert. Bruke seg selv, det er god trening til når du skal ut på egen hånd etter studietiden. Det er jo også en fantastisk fin tid, sosialt. I mange miljø man kan finne andre med samme interesser. Som regel har man lite forpliktelser og kan gjøre som man selv vil. Av Sindre Midttun 7

8 NYHETER 8. april april 2008 Øremerking hindrer åpne ansettelser Studenttinget NTNU beklager at forskningsministeren vil gjeninnføre øremerking av vitenskapelige stillinger til kvinner. LIKESTILLING TEKST: KRISTIN MØLLER GABRIELSEN krimga@underdusken.no FOTO: SARAH AFEEF Leder Anne Karine Nymoen i Studenttinget sier at de er sterkt imot øremerking av stillinger som virkemiddel i likestillingsarbeidet. De mener tiltaket hindrer åpne ansettelsesprosesser. For å få de beste søkerne må man lyse ut stillingene så bredt og kjønnsnøytralt som mulig, sier hun. Ifølge Nymoen er ikke den skjeve kjønnsbalansen i dagens akademia et vitne om urettferdige ansettelsesprosesser. Det er mer komplisert enn som så. Det er klart at man så tendensen til at menn rekrutterte menn tidligere, og når det er lite kjønnsbalanse i et miljø, så er det vanskelig å være den underrepresenterte. Men å ansette én kvinne tror jeg ikke nødvendigvis vil dra inn andre kvinner, sier hun. Har råd til å vente Studenttingslederen tror det kun er et spørsmål om tid før kjønnsbalansen i Norge utjevnes av seg selv, i takt med den stadige økningen av jenter i høyere utdanning. Hun mener derfor øremerking er et kortsiktig og unødvendig tiltak som kun er egnet til å pynte på statistikken. Man må se langsiktig på likestilling. Hvis vi ser på situasjonen i dag, så ser vi at jenter er i bresjen. Jenter dominerer mange fagfelt, og jenteandelen øker også innenfor områdene realfag og teknologi. Innenfor akademia skal mye av undervisningsstaben skiftes ut, og jeg er sikker på at bildet vil se helt annerledes ut om bare ti år. Vi har råd til å vente, mener Nymoen. MISFORNØYD: Studenttingsleder Anne Karine Nymoen mener at øremerking er et kortsiktig og unødvendig tiltak. Er du redd for at kvaliteten på de som blir kvotert inn, ikke vil være bra nok? Ikke nødvendigvis. Kvinner er ikke dårligere enn menn. Men Studenttinget mener kvinner er dyktige nok til å ansettes via åpne ansettelsesprosesser, fastslår Nymoen. Vil prøve å påvirke styret Selv om NTNU nå har fått det svaret de ventet på, gir ikke Studenttinget opp kampen. Vi vil prøve å påvirke og fremme våre argumenter gjennom ulike kanaler, først og fremst gjennom representantene i NTNU-styret. Det er der makten ligger, avslutter Nymoen. UD Uenighet også ved HiST Høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø ved HiST opplyser at de har god kjønnsmessig balanse ved HiST, med unntak av professorstillinger. Der ligger kvinneandelen på 14,3 prosent, men målet for 2008 er hele 50 prosent. Hun forteller at ledelsen ennå ikke har tatt opp saken om øremerking. Men vi er opptatt av å styrke kvinneandelen i faglige toppstillinger, og støtter ideen om øremerking av midlertidige stillinger på generell basis, sier Wedø. Studentparlamentet ved HiST stiller seg imidlertid negative til bruken av øremerking av stillinger. Vi mener at det skal være kvalifikasjoner som er avgjørende for hvem som får jobben eller ikke. Hvis man bruker øremerking utelukker man muligheten til å ansette personer som ikke oppfyller gitte vilkår. Dette kan føre til at man ikke får fylt de stillingene man trenger, sier leder Daniel Georg Weber i Studentparlamentet ved HiST. UD 8

9 NYHETER Ser bare fordeler Likestillingsrådgiver Svandís Benediktsdottír ved NTNU er glad for regjeringens utspill. Hun forteller at NTNU støtter øremerking som tiltak for å endre en kunstig situasjon med svært få kvinner i toppstillinger. Hun er likevel opptatt av å presisere at kvotering ikke går på bekostning av kvalitet. Øremerking handler om kvalifikasjoner. Hvis man lyser ut en stilling, og det ikke er noen kvalifiserte søkere, da må man lyse den ut på nytt, sier hun. Benediktsdottír ser bare fordeler ved en økt kvinneandel i akademia. Det har blitt vist at mangfold i forskningsmiljø gir mange fordeler, blant annet høyere kvalitet på forskningen, forteller hun. Ikke noe galt med kvinnene Benediktsdottír undrer seg over hvorfor det i 2008 fortsatt er en så ʻʻ Hvis vi ser på erfaringen fra politikken og styrerommene, så viser det at kvotering får fart på sakene. Kari Hag, kvotert professor dramatisk skjevfordeling, og mener at det absolutt er på tide at det innføres tiltak. Kun 15 prosent av professorene ved NTNU er kvnner. Hvis man ser på fordelingen mellom fag områdene, er kjønns balansen enda mer skjev; Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi har den laveste kvinneprofessorandelen med litt over tre prosent. Man må spørre seg hvorfor kvinner faller systematisk fra den akademiske karrierestigen. Vi har jo rekrutteringsgrunnlaget. Det er ikke noe galt med kvinnene. Det er på grunn av systemet og den akademiske kulturen, sier Benediktsdottír.UD! FAKTA Øremerking av vitenskapelige stillinger var tidligere i bruk ved norske utdanningsinstitusjoner. I 2003 slo domstolen for European Free Trade Association (EFTA) i Luxembourg fast at praksisen er i strid med reglene i EØS-avtalen, og den ble derfor avskaffet. Forskningsminister Tora Aasland mener nå at endringer i EØS-avtalen gjør at Norge kan innføre øremerking av vitenskapelige stillinger igjen. Ordningen vil kun omfatte stipendiat- og postdoktorstillinger, og ikke faste ansettelser. I 2007 utgjorde kvinner 39 prosent av det vitenskapelige og faglige personalet i Norge. Men fordelingen av kvinner på de ulike stillingene er skjev. 51 prosent av stipendiatene er kvinner, mens menn innehar 82 prosent av professoratene i universitets- og høyskolesektoren. Ved NTNU er kvinneandelen 31 prosent for stipendiater, 34 prosent for postdoktorer, 32 prosent for førsteamanuenser og 15 prosent for professorer. Ved HiST er kvinneandelen 65 prosent for stipendiater, 45 prosent for førstelektorer, 42 prosent for førsteamanuensis og 14 prosent for professorer. Kilder: Regjeringen.no, Nifu Step, NTNU og HiST Føler ikke at jeg har B-stempel i panna Professor Kari Hag ved Institutt for matematiske fag har ett av tolv øremerkede professorat ved NTNU. Hun har selv blandede følelser rundt temaet øremerking. Jeg er positiv til dagens forslag om øremerking av midlertidige stillinger, men har motforestillinger til øremerking av faste ansettelser, forteller hun. Grunnen til det er at hun mener opprykksordningene som gjør at førsteamanuenser kan søke opprykk til professor, har blitt bedre. Selv hadde hun i 2001 valget mellom å søke normalt opprykk eller øremerket stilling. Det at hun valgte det siste, var derfor svært bevisst. Som tidligere leder av Likestillingsutvalget ved NTH ville jeg gjerne selv søke et øremerket professorat for å kunne stå fram og vise at det er helt greit, forklarer Hag. Selv har hun ikke opplevd det som ubehagelig at hun har et øremerket professorat. Jeg føler ikke at jeg går rundt med et B-stempel i panna, sier Hag. Men hun er forundret over motstanden mot øremerking blant studentene ved NTNU, og mener at det kreves drahjelp for å få flere kvinner inn i akademia. Jeg tror ikke de vet hva som foregår, de har en idé om at alt er så rettferdig. Men mye er basert på skjønn. Hvis vi ser på erfaringen fra politikken og styrerommene, så viser det at kvotering får fart på sakene. Skulle dette gått av seg selv, ville det tatt fryktelig lang tid, mener Hag.UD FORUNDRET: Professor Kari Hag reagerer på at studentene viser så stor motvilje mot øremerking av stillinger (Foto: Kari Sørnes). 9

10 NYHETER 8. april april 2008 Dekan slutter i protest Lars Nygård trekker seg fra stillingen som dekan for Avdeling for helse- og sosialfag ved HiST. Krangel om en pengepott på 2,4 millioner kroner er årsaken til den plutselige oppsigelsen. PERSONALKONFLIKT TEKST: ANDERS BERG-HANSEN andebe@underdusken.no Nygård sier han føler seg overkjørt av rektor Trond Michael Andersen og høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø ved HiST. Ifølge dekanen er manglende informasjon fra ledelsen årsaken til at han nå tar hatten og går. I denne saken ble avgjørelser tatt uten informasjon og dialog. At rektoratet bestemmer noe jeg er uenig i, er for så vidt greit. Jeg reagerer på at dette skjedde uten noen form for kommunikasjon. Det blir sendt et signal om at det ikke er grunn til å legge vekt på mine meninger, sier Nygård. Inndro pengepott Stridens kjerne er 2,4 millioner kroner som er øremerket midler til helsefagstudenter i kommunal praksis. Lars Nygård ønsket å bruke penger fra potten til å saldere sin avdelings budsjett. Ifølge Høgskoleavisa mangler han kroner for at årets budsjett skal gå i balanse. I tillegg ville dekanen og hans programsjefer styre pengene på egen hånd i samarbeid med kommunene. Rektoratet ville det annerledes. Millionbeløpet ble inndratt for å disponeres av ledelsen ved HiST. Tilgang til pengepotten reguleres nå av et sentralt søknadsopplegg. Ledelsens beslutning ble formidlet til Nygård gjennom et brev. Langvarig strid? Er dette første gang du har følt deg overkjørt av ledelsen? Det har jeg ikke lyst til å kommentere, svarer Nygård. Heller ikke rektor Trond Michael Andersen eller høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø vil svare på om uenigheten har røtter lenger tilbake i tid. Lars Nygård har vært dekan for avdelingen i fem år når han trekker seg. Han blir værende på HiST og skal fremover jobbe i studiedirektørens stab. Organisasjons- og personal- direktør Hans-Jørgen Leksen er konstituert dekan for Avdeling for helse- og sosialfag (AHS). Skrall økonomi Dramatiske kutt i antall studieplasser har ført til at AHS i dag har en usikker økonomi. Som andre utdanningsinstitusjoner får HiST statlige bevilgninger basert på hvor mange studenter som avlegger eksamen. AHS har 1200 studenter og 120 ansatte. På tre år har Kunnskapsdepartementet kuttet 159 plasser i utdanningene ergonom, sosionom og vernepleie. Dette er blant årsakene til at årets budsjett ved AHS ligger an til å gå i minus.ud > GÅR AV: Dekan Lars Nygård følte seg overkjørt av ledelsen ved HiST. Nå trekker han seg fra stillingen i protest. (Foto: Høgskoleavisa) Nygård la opp til det HiST-rektor Trond Michael Andersen mener ledelsen har sitt på det tørre. Jeg beklager at Nygård fratrer som dekan, men det er et valg han har gjort selv, sier Andersen til Under Dusken. Departementet har bestemt for vel to år siden at lærestedene skal bruke disse bevilgningene på samarbeidet mellom høyskole og praksisfeltet. Vi følger selvsagt de retningslinjene departementet har fastsatt. I en slik situasjon var det ikke aktuelt å be om tillatelse til å ta av øremerkede midler for å dekke avdelingens underskudd, slik Nygård ønsket. Midlene skal gå til samarbeidsprosjekter med kommune og helsevesen, fastholder rektoren. Forstår fortvilelsen Kunne dere ha gjort et unntak og heller brukt pengene til å saldere helse- og sosialavdelingens budsjett? Nei. Da må vi heller bruke andre penger i høgskolesystemet til å dekke underskudd, sier rektoren. Han skjønner at Nygård er fortvilet. Jeg forstår det er fortvilende for enhver person som leder en avdeling med dårlig økonomi og som må tilpasse seg dette. Men det var Nygård selv som valgte å sette sin stilling på en sak som høgskolen umulig kunne gjøre noe med. Han hadde for så vidt lagt opp til det. Nygård var informert Lars Nygård hevder han ikke fikk uttale seg før beslutningen om å inndra praksismidlene ble tatt. Rektor Andersen har en helt annen oppfatning av saken. Det har vært en diskusjon rundt praksismidlene i mange år, og Nygård har vært informert, konstaterer han. Han hevder å sitte på dokumentasjon som beviser at Nygård var involvert i diskusjonen om praksismidlene før ledelsen besluttet å inndra de 2,4 millionene.ud 10

11

12 NYHETER 8. april april 2008 Disse ønsker å representere deg To av disse styrekandidatene skal være med å påvirke din studiehverdag. Fra 22. til 28. april skal det velges studentrepresentanter til NTNU-styret, som er universitetets høyeste organ. Isak Kjerpeseth Alder: 25 Studerer: historie Bakgrunn/verv: tidligere leder i NTNUI tennis, studentrådet på HF, Studenttinget, delegat på Landstinget til Norsk studentunion, representantskapet i Trondheim Arbeiderparti 1. Jeg ønsker å forbedre studentenes hverdag gjennom å arbeide på universitetspolitikkens høyeste nivå. 2. Det har jeg ingen formening om. Det er både positive og negative sider ved begge ordninger. 3. Jeg er for sammenslåing, men det er viktig at det ikke går ut over studie- kvaliteten i byggeperioden. 4. Vi har oppnådd god studiekvalitet når resultatene kun avhenger av studentens prestasjoner og ikke eksterne faktorer. Her ser jeg ingen enkel løsning. Vi har campusproblemet, språkproblemer og Stjernø-utvalgets rapport som alle gjør det vanskelig. 5. Det er vanskelig å gjennomføre kutt som monner, siden lønningene utgjør over 90 prosent av budsjettet. 6. Innpass i jobbmarkedet er en bekymring for studenter flest. Jeg ønsker å styrke karrieretjenesten, og utvide tilbudet av integrerte femårige mastergrader. 7. Man må bruke nettverket nedover, og dra med blant annet Studenttinget og studentrådene. Slik viser man at man snakker på vegne av alle studentene, selv om man kun er én stemme. 8. Synlighet er et systemproblem for hele studentdemokratiet. Hvis man viser at det nytter og at man får noe igjen for arbeidet, vil dette forhåpentligvis engasjere studentene. Pål Ivar Brekke Alder: 25 Studerer: produktutvikling og materialer Bakgrunn/verv: boligansvarlig i Velferdstinget, representant i Studenttinget og fakultetstillitsvalgt 1. Jeg stiller fordi jeg tror jeg kan gjøre en god jobb for studentene. 2. Slik det er nå, med ansettelse av rektor og dekaner, fungerer veldig bra. Jeg er positiv til at dette kan gjøres på instituttnivå også, men vi må vente på utredningen før vi tar en beslutning om dette. 4. God studiekvalitet kjennetegnes ved gode og relevante fag. Spesielt på grunnivå er det viktig at foreleseren har gode pedagogiske evner. Skal vi få det til, må det komme mer penger, og de er nødt til å komme fra staten. Slik det er nå tror jeg ikke strategien kan gjennomføres uten at det går ut over studiekvaliteten. 5. Jeg håper at vi kan kutte noe i administrasjonen. Hvis vi må kutte i fagtilbud, burde det gjøres der det er få studenter og et tilbudsoverskudd i forhold til behovet. 6. For meg er bedring av utvekslingsmulighetene den viktigste saken. Hvert institutt bør ha en avtale med et annet universitet, slik at studentene får et tilbud om utenlandsopphold med godt faglig utbytte. 7. Jeg vil møte godt forberedt på møter med gjennomtenkte og faktabaserte argumenter. 8. Vi må først og fremst være synlige når det tas store avgjørelser. Dette kan vi gjøre gjennom media. Vegar Lein Ausrød Alder: 26 Studerer: NTNUs entreprenørskole Bakgrunn/ verv: startet NTNUI Salsa, linjeforeningsarbeid, kjøkkensjef for UKA- 05, har bodd tre år på båt og seilt Nordatlanteren rundt, frivillig arbeid i Guatemala 1. Jeg er en engasjert person, og ser på dette som et viktig verv som jeg ønsker å bidra til. Rollen som studentenes representant er en rolle jeg trives med. 2. Jeg er fornøyd med ansettelse av rektor. 3. Det er et veldig vanskelig spørsmål. Jeg vil jobbe med Studenttinget og studentene for å finne konkrete svar på hva man skal gjøre. 4. Studiekvalitet kjennetegnes ved forelesere som har en plan, og som til slutt ender i god forskning. 5. I dag får vi ikke nok midler fra departementet. Vi må bli bedre til å koble inn industrien for å få god og målrettet forskning. 6. NTNU skal være et skapende universitet. Nyskapning og innovasjon må få en enda større plass. Det vil hjelpe oss å få bedre og mer målrettet forskning. 7. Jeg vil prate med folk, inngå allianser og kompromiss der det trengs. Jeg vil også jobbe tett opp mot Studenttinget. 8. Jeg vil bruke Studenttinget aktivt. Det er leddet ut til studentene. Mediene er også en mulighet. Vi kan for eksempel ha en fast spalte i Student-tv eller Studentradion der vi oppdaterte studenter om vårt arbeid. 12

13 NYHETER i NTNU-styret STYREVALG TEKST: KNUT STEINFELD steinfel@underdusken.no FOTO: SIMEN MASKE, SVEINUNG SUNDFØR SIVERTSEN? SPØRSMÅL 1. Hvorfor stiller du som kandidat til NTNU-styret? 2. Synes du stillinger som rektor, dekan og instituttledere burde velges eller ansettes? 3. Hva slags campusløsning ønsker du, og hvordan skal den la seg gjøre? 4. Hva kjennetegner god studiekvalitet? 5. Hvor kan det spares inn ved økonomiske kutt? 6. Hvilken sak er din viktigste? 7. Hvordan vil du gå fram for å få gjennomslag for dine saker? 8. Hvordan vil din jobb synliggjøres for studentene? Ingeborg Hjelte Kramprud Alder 22 Studerer: informatikk Bakgrunn/verv: leder for Norwegian game awards, rekrutteringssjef for UKA-07, linjeforeningsarbeid 1. Jeg stiller fordi jeg ønsker en kjempeutfordring, og det blir annerledes enn tidligere ting jeg har gjort. 2. Jeg vil vente på evalueringen. Å mene noe før det vil være synsing 3. Ideelt skulle det vært samlet. Slik det er nå er jeg usikker på om gevinstene ved en sammenslåing veier opp for utgiftene. 4. God studiekvalitet er gode og engasjerte forelesere, relevante øvinger og ikke minst et godt studiemiljø. 5. Jeg har ikke detaljert kjennskap til budsjettet. Styret må se sammen på hvor det bør kuttes, og finne den beste løsningen i en kjedelig situasjon. 6. Det skal bli langt enklere for studenter å dra på utveksling. Mange sier det er komplisert å få informasjon. Instituttene burde ha en kontaktperson som har god oversikt over fagmiljøene internasjonalt. Det kunne også vært en grunnpakke for alle som vil ut, så kan de som vil andre steder ta initiativ slik folk som utveksler gjør i dag. 7. Jeg vil jobbe målrettet mot evalueringen av Internasjonal seksjon. 8. Studentene kan oppfordres til å komme med direkte innspill. Det kunne vært et forum der de kan stille meg spørsmål og diskutere, for eksempel på Facebook. Det vil hjelpe på engasjementet. Sara Underland Mjelva Alder: 22 Studerer: statsvitenskap Bakgrunn/verv: fakultetstilittsvalgt ved SVT 1. Mitt engasjement for studentene har økt veldig i løpet av året som tillitsvalgt, og jeg ønsker å fortsette å bidra for studentene. 2. Jeg mener helt klart at de burde ansettes. Dette gir forutsigbarhet og sørger for en langsiktig styring. 3. Det ideelle er en campus for hele NTNU. Det er viktig at man viser fagmiljøene at man har mye å hente av hverandre. Et felles campus er et viktig steg i den retning. 4. God studiekvalitet er at det stilles krav til studenten og at det gis tett oppfølging og gode tilbakemeldinger. 5. Det er viktig at NTNU vektlegger sin naturvitenskapelige profil, men også får fram at vi er et breddeuniversitet med mye å tilby. 6. SVT-fakultetet har vært i en økonomisk krise, og det har vist seg at det er lite å kutte på studiesiden. Omlag nitti prosent av budsjettet går til lønn og lønnskostnader. Løsningen er å møtes på halvveien. Alle må ta sin del av kaken. 7. Den viktigste saken min er å øke samarbeidet på tvers av fagmiljøene. NTNU bør bli flinkere til å benytte seg av hverandres styrker og kvaliteter. Det gjøres for lite i dag. Dessuten må man vise studentene at samarbeid skaper resultater. NTNU vil framstå bedre ved at styret samarbeider bra innad. 8. Dette er en utfordring for hele studentdemokratiet. Vi blir synligere ved å bruke studentmedia aktivt og vise studentene at jobben nytter. (Arkivfoto: Erlend Dalhaug Paxal) Terje André Arnøy Alder: 25 Studerer: filosofi Bakgrunn/verv: instituttillitsvalgt, internasjonalt ansvarlig i Studenttinget 2007, Dannelsesutvalget, Arbeidsgruppe for NAG, NOKUT, representant fra NTNU i NSUs fagråd for HF & SV, førstevara til NTNU styret 06/07 1. For meg er det viktigste ønsket å se NTNUs nåtid og fremtid fra et studentperspektiv. I tillegg er jeg motivert til å kunne være en god styrerepresentant. 2. Jeg mener at ansatt rektor er det mest ryddige i forholdet, men det kan virke som om det har skapt noen problemer i forhold til universitetet som en demokratisk organisasjon. 3. Flest mulig aktiviteter og bygg burde være samlokalisert. Dette ligger hos regjering og Stortinget. NTNU burde arbeide for finansiering av dette, privat eller offentlig. 4. For studenten er god studiekvalitet knyttet til at man føler et sunt prestasjonspress. 5. I utgangspunktet burde alle kutt gjøres strategisk, altså at man kutter før det er nødvendig. Eksempelvis håndterte NTNU «hvileskjæret» på en god måte. 6. Det er viktig at NTNU får en gjennomtenkt plan for hvordan man skal øke internasjonaliseringen. Slik det er i dag tar ikke NTNU nok ansvar for de studentene de bringer inn fra utlandet. 7. I hovedsak mener jeg at det er viktig at man holder god kontakt med de andre styremedlemmene, og at man holder seg informert om det som skjer ved institusjonen. 8. Man kan holde kontakt med studentene gjennom studentdemokratiet. 13

14 NYHETER 8. april april 2008 HiST-studenter kjemper for asylsøkere: Tvinges til å forlate Trondheim 1. juni legges asylmottaket på Heimdal ned. HiST-studenter med praksisplass på mottaket fortviler over beboernes usikre framtid. ASYLMOTTAK TEKST: GINA MARIA G. ØSTMOE ginamao@underdusken.no FOTO: MARIUS NYHEIM KRISTOFFERSEN Jeg vil bli her i Trondheim, og det er det så mange som vil. Jeg har to barn, og det ene barnet mitt har skiftet skole tre ganger, sier en kvinnelig beboer ved mottaket. Hun ønsker å være anonym. Kvinnen forteller at tilværelsen på asylmottak er tung, men at hun aller mest håper å bli boende i Trondheim. Etter at tomta hvor mottaket i dag er plassert, ble solgt, fikk de 130 beboerne og ansatte beskjed om at mottaket ville stenge til sommeren. Beboerne har fylt ut skjema for hvor de ønsker å flytte, men å bli i Trondheim er foreløpig ikke et alternativ. Oppgitte studenter Omkring 80 prosent av beboerne her har familie, slekt eller venner i Trondheim, og det er åpenbart at det er en stor belastning for dem å forlate det miljøet de har her, sier student John Roger Nordstrøm ved HiST. Sammen med ni andre sosionomstudenter har han hatt praksisplass på asylmottaket de siste par månedene. Vårt fokus har vært å gi noen positive opplevelser i en ellers vanskelig livssituasjon, forteller medstudent Beate Bjørkås. Nordstrøm og Bjørkås er enige i at det vil være veldig opprivende for beboerne å måtte flytte. Noen har bodd på mottaket i flere år, og mange har fått 14

15 NYHETER < Engasjerte: Studentene John Roger Nordstrøm og Beate Bjørkås har engasjert seg for å gi asylsøkerne positive opplevelser i en ellers tøff livssituasjon. jobb og har et nettverk på stedet. De lever hele tiden i uvisshet om framtiden, sier Nordstrøm. Finner ikke nye lokaler Barne- og familieansvarlig ved mottaket, Kirsti Wikstrøm, bekrefter at det har vært en vanskelig situasjon. Vi har jobbet iherdig for å finne nye lokaler, men det har vi ikke lyktes med, forteller hun. Trondheim har vært utrolig flinke til å ta seg av flyktningene i kommunen. Her er det både gode behandlingstilbud og tilrettelagte tjenester, sier Wikstrøm. Hun synes det er synd om Trondheim skulle stå uten mottak. Selv har Wikstrøm fått beskjed om at hun mister jobben når mottaket legges ned, men størst bekymring uttrykker hun overfor beboerne, som må flytte fra nærmiljøet sitt, og et sted hvor de kan få behandling for kompliserte helseplager. Jeg tror det vil komme et nytt mottak i Trondheim, og da ville det være ekstra tragisk om beboerne på Heimdal allerede er flyttet til andre kanter av landet, sier Wikstrøm. Den kvinnelige beboeren ved mottaket bekrefter viktigheten av at Trondheim har gode tilbud for flyktninger. Det er mange som er syke og trenger behandling. Her er det også mange aktiviteter, og barna mine er alltid ute. Å sitte alene på et rom går utover den psykiske helsa, sier hun. Behandler mulig løsning Direktør for Utlendingsdirektoratets regionskontor i Midt-Norge, Lars Steinar Hansen, bekrefter at de har mottatt oppsigelse av kontrakten for asylmottaket på Heimdal. Det er allerede lyst ut anbud på drift av nytt mottak, og vi har fått et tilbud fra Hero Norge AS som ønsker å opprette et nytt mottak i Trondheim, forteller han. Vil det bli tatt hensyn til at beboere på mottaket på Heimdal ønsker å bli i Trondheim? Tilbudet vi har fått er til behandling, men hvis det kommer et nytt mottak i Trondheim, vil vi legge stor vekt på dette, forteller Hansen. Han kan fortelle at tilbudet legger opp til at det ikke skal være noen pause i mottaksdriften i Trondheim. Hvis Hero får godkjent tilbudet, vil de ta over de eksisterende lokalene og fortsette driften på samme plass som i dag, og så flytte mottaket til Brattsberg 1. desember.ud! DETTE ER SAKEN Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvar for asylmottakene i Norge. Ulike driftsoperatører har kontrakt med UDI for den daglige driften av mottakene. Mottaket på Heimdal drives av Solidaritetsaksjon for utvikling, FORUT. Ønsker studiestøtte i juni Norsk studentunion ønsker studiestøtte i 11 av årets måneder i statsbudsjettet for UTDANNING TEKST: SIRI LILLEVOLL sirili@underdusken.no Fram mot statsbudsjettforhandlingene er en av Norsk studentunion (NSU) sine hovedprioriteringer å få økt studiestøtten til 11 i stedet for dagens 10 måneder. Dette tilsvarer en økning på 10 prosent av den totale studiestøtten. Vi er veldig fornøyde med at studiestøtte i 11 måneder er en av NSU og Studentenes Landsforbunds (StL) felles statsbudsjettprioriteringer, sier leder Anne Karine Nymoen i Studenttinget ved NTNU. Ekstra belastninger i eksamenstida Nymoen mener at det ikke burde være nødvendig å ha en ekstrajobb mens man studerer. Med dagens ordning er det veldig mange studenter som er bekymret for økonomien sin, spesielt under eksamenstida. Siden man får den siste utbetalingen fra Lånekassen 15. mai, fører det til at svært mange sliter økonomisk i juni, sier hun. Juni er eksamenstid for mange studenter, som ofte har de siste eksamenene sine akkurat i dette tidsrommet. En FORUT har sagt opp sin kontrakt med UDI fordi de ikke finner nye lokaler for mottaket. Hero Norge er den aktøren som driver flest mottak i Norge, og som nå har kommet med et tilbud til UDI om nytt mottak i Trondheim. del begynner rett i sommerjobb etterpå, men den første lønna får de ikke før i juli. Studiestøtten bør reflektere studieårets reelle lengde og studentenes reelle utgifter. Etter Kvalitetsreformen fra 2003 har studieåret blitt lenger for studenter, fortsetter Nymoen. Hun mener at støtte i 11 måneder også vil sikre alle studenter muligheten til å ta minst to uker ferie i sommermånedene. I arbeidslivet har man lovfestet rett til fem uker ferie, men studenter har ikke noe slikt vern i dag, avslutter hun. I møte med regjeringen Leder Per Anders Langerød i NSU bekrefter at de vil kjempe for å få 11 måneders studiestøtte for studenter nå når statsbudsjettforhandlingene for 2009 tar til. Sammen med kravet om 11 måneders studiefinansiering har NSU også som hovedsaker å få til økte basisbevilgninger til universiteter og høyskoler, samt flere studentboliger. Dette er de innspillene vi arbeider for mot statsbudsjettet Vi har vært i, og er i møter med en rekke medlemmer av regjeringen og Stortinget for å fremme disse sakene mot statsbudsjettet, sier Langerød.UD 15

16 NYHETER 8. april april 2008 Den digitale tidsbomben På Institutt for datateknologi og informasjonsvitenskap (IDI) tar forskere ansvar for at det som skrives i dag kan leses om hundre år. FORSKNING TEKST: BJØRN GRIMSMO bjorngri@underdusken.no FOTO: HARALD FOSS SIGURDSON Digital informasjon kan bli vanskelig tilgjengelig over tid. Da snakker vi om veldig lang tid. Ikke fem til ti, men femti til hundre år, sier professor Mads Nygård ved IDI. Sammen med professor Kjetil Nørvåg leder han forskningsprosjektet «Longrec». De jobber med å gjøre det mulig å i framtiden hente ut informasjonen som lagres i dag. Utilstrekkelige metoder Vi må ta vare på data på en eller annen måte. Vanligvis har man to alternativer. Enten konverterer man dem hele tiden til nye formater, eller så venter man til man trenger dem. Da lager man et program som får datamaskinen til å se ut som den er en leser for det formatet. Det er problemer knyttet til begge alternativene, sier han. Å finne en løsning på disse problemene engasjerer forskere over hele verden, og de er relevante for mange bedrifter og foretak. Når du for eksempel laster ned filer fra internett har du ikke noen dato du kan stole på. Du vet når du har lastet det ned, men du vet ingenting om når det er laget, sier Nørvåg. Professorene forteller at deres arbeid kan brukes til informasjonsorganisering. For eksempel kan tegninger av skip være lagret hos én bedrift. Når den bedriften selges, overtar en ny bedrift tegningene. Hvem har ansvaret for dem? Det er ikke minst et sikkerhetsspørsmål, sier Nygård. Fortsatt ulønnsomt Arbeidet er fordelt på flere store aktører, som Riksarkivet, Bankenes betalingssentral, Det Norske Veritas og Utenriksdepartementet. Men det er NTNU-professorene som har ansvaret for grunnforskningen. Vi driver blant annet og utvi- UTRANGERT: Professor Kjetil Nørvåg anbefaler studenter ikke å stole for mye på digitale lagringsmetoder. kler indekseringsmetoder. De vi har kommet fram til så langt, er ennå ikke lønnsomme i den virkelige verden, fordi der er datamengdene så store. Men de er skritt på veien, sier Nørvåg. Med seg i forskningen har professorene tre utenlandske doktorgradsstipendiater. Den ene, Feng Luan fra Kina, har mastergrad fra universitetet i Uppsala. Dette er første året mitt. Vi leter blant annet gjennom internett artikler som handler om datalagring, og prøver å finne det beste og nyeste. Vi studerer dem grundig én etter én, og det har blitt omlag femti artikler så langt, sier han.ud Diskuter saken på underdusken.no Analogt er best Noen som har interesse av å ta vare på informasjon over lang tid er Fotogjengen (FG) ved Studentersamfundet. De har ansvaret for å sørge for fotografisk dokumentasjon av det som foregår på det runde røde huset. Gjengsjef Marte Gryan forklarer at de digitale bildene lagres på disk. Det blir tatt backup gjennom Samfundet, men ikke på andre måter, sier hun. Tenker dere etter om bildene lagres i et format som kan leses om mange år? I grunnen ikke. Det er kanskje litt dumt. Gryan har uansett ikke for mye lit til digitale bilder. Analogt er best, smiler hun. Oppfordrer til stentavler Professorene som leder Longrec-prosjektet medgir at bildelagring er utfordrende. Jo flere og tryggere steder du lagrer, jo bedre. Du kan ta bilder ut på papir, men det vil jo også gulne etter hvert. Det er ingen endelig løsning. Man bør ha i hvert fall to bein å stå på. Ha alltid minst én ekstra kopi, mener Mads Nygård. Og det blir vanskeligere å lagre sikkert med tiden. Jo høyere kapasitet et medium har, jo mindre tåler det. En cd kan du ripe opp ganske mye av, og fortsatt få ut dataene. En dvd tåler langt mindre, og med en Blu-Ray skal det enda mindre til, sier Kjetil Nørvåg. Steintavler er vel det vi oppfordrer til, ler han.ud 16

17 NYHETER Sopptrøbbel på Dragvoll Bygg 1 på Dragvoll må totalrenoveres etter at de ansatte ble syke av inneklimaet. Dekan Jan Morten Dyrstad mener at muggsopp-problemet tidligere har blitt forsømt. Faksimile fra Under Dusken nr. 1, 2004 MUGGSOPP TEKST: ANDERS PARK FRAMSTAD framstad@underdusken.no Jeg er ikke fornøyd. Dette har man ikke tatt alvorlig nok tidligere, sier dekan Jan Morten Dyrstad ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse til Adressa.no. Han understreker at universitetet har reagert raskt når problemet nå dukket opp igjen, men mener at man ved å ta grep på et tidligere tidspunkt kunne begrenset omfanget av rehabiliteringen som nå skal settes igang. Vi har påpekt problemene i lang tid uten at det er tatt skikkelig tak i, slår han fast. Det er nemlig ikke første gang man finner sopp i inneklimaet på Dragvoll. Soppen kommer av fuktskader, som igjen skyldes svakheter i den opprinnelige konstruksjonen fra Nå må Bygg 1 på Dragvoll totalrenoveres etter at noen ansatte ble syke av inneklimaet. Vi ble overrasket, fordi Sintef tidligere har friskmeldt Dragvoll for sopp. Nå må vi få stoppet dette en gang for alle, sier senioringeniør Geir Lunde ved Teknisk avdeling til Adressa.no. Han forteller at det er uvisst hvor lenge sopp-problemet har eksistert, men varsler nå undersøkelser også av de andre byggene fra den opprinnelige campusen. Det er en viss sannsynlighet for at alle de seks byggene i byggetrinn 1 har samme problem. I så fall blir det en stor prosess. Samtidig som vi renoverer for fukt, skifter vi også vinduer slik at bygget blir fullrehabilitert, sier Lunde. Bygg 1 huser omkring 50 ansatte i fakultetsadministrasjonen for samfunnsfagene og 20 fra studieavdelingen. Planen er å flytte ut av lokalene 15. juni og tilbake igjen før 1. januar Professor Bjørn Hilt ved arbeidsmedisinsk avdeling på St. Olavs Hospital opplyser om at soppen ikke utgjør noen helserisiko for de ansatte. Så lenge skadene er der, kan noen oppleve ubehag, men det blir borte når fukten fjernes, sier han.ud 14,1 VINTERSALG PÅ BÆRBAR PC! Esprimo Mobile M9400 Intel Core 2 Duo T GB harddisk 2048MB minne Windows Vista Business 12,1 Vekt kun 1,8kg! Esprimo Mobile U9200 Intel Core 2 Duo T GB harddisk 2048MB minne Windows Vista Business 12,1 Ultraportabel! Acer Aspire 2920Z Intel Core Duo T GB harddisk 2048MB minne Vekt: 1,95kg! 6 995,- Eller 302,- i 36 mnd.* 6 995,- Eller 302,- i 36 mnd.* 6 995,- Eller 302,- i 36 mnd.* 15,4 Med multifunksjonskriver! Oppgrader til 2GB minne - kun kr. 395,- HP SmartBox G7015 Intel Celeron M GB harddisk 1024MB minne Ekstra blekk og fotopapir Acer Aspire M5100 AMD Athlon GB harddisk 2048MB minne nvidia GeForce 8600GT 14,1 HP Pavilion DV2625 Intel Core 2 Duo T GB harddisk 2048MB minne nvidia GeForce 8400M 5 495, , ,- Eller 247,- i 36 mnd.* Eller 302,- i 36 mnd.* Eller 339,- i 36 mnd.* *Lyst på noe nytt? Betal etterhvert! Mamoz Nardo Nardoveien 16b (10-16) Mamoz Mercur Mercursenteret (10-18) Tlf.: Tilbudene gjelder t.o.m eller så langt lageret rekker. Med forbehold om trykkfeil. 17

18 TRANSIT 8. april april 2008 Kneblet av Kina > SOLIDARITET: Utenfor Stortinget samlet et titalls demonstranter seg 18. mars for å støtte opprørerne i Tibet. Studenter ble nektet å gå ut fra universitetet for å delta i opprøret i Tibet. Kinesisk sensur forfølger også tibetanske studenter her i Norge, hevder lederen for Det tibetanske samfunn i Norge. INTERNASJONAL UTDANNING TEKST OG FOTO: MARTE BORHAUG martebo@underdusken.no Den 10. mars 2008 starter opprøret i Lhasa i Tibet. Bildene strømmer på via vestlige medier. Demonstranter velter biler, knuser glass og setter fyr på bygninger, og kinesiske militærstyrker masjerer inn i gatene. Få måneder før åpningsseremonien til Kinas etterlengtede OL begynner et opprør som er større og blodigere enn landet har opplevd på to tiår. Det har vært konflikt i Tibet helt siden den kinesiske overtakelsen i Den tilsynelatende stabiliteten vi har sett de siste tyve årene etter protestene i 1988, er en stabilitet som er skapt ved hjelp av politisk undertrykkelse. Det er derfor ingen overraskelse at nye protester har brutt ut nå. Dette kommer også til å skje i framtiden dersom det ikke er mulig å diskutere løsninger på konflikten, sier forsker Åshild Kolås ved Institutt for Fredsforskning (PRIO) og forteller om situasjonen i Tibet. Protestene som begynte i Lhasa den 10. mars var i utgangspunktet ikkevoldelige. Det tok fire dager før noen av demonstrantene satte fyr på politistasjoner og biler. Grunnen til at demonstrasjonene til slutt ble voldelige! FAKTA Før 1912 var Tibet nominelt en del av Kina, men ble styrt av de lokale, religiøse lederne med Dalai Lama i spissen Etter keiserdømmets fall i Kina i 1912 erklærte den 13. Dalai Lama Tibets fulle uavhengighet fra Kina. Kina annekterte Tibet i mars 1959 brøt det ut opprør er den dype frustrasjonen blant vanlige tibetanere mot de kinesiske myndighetene, forklarer hun. Hun mener det er trolig at studenter deltok i opprøret. De fleste som var aktive i demonstrasjonene, var unge mennesker mellom 18 og 35, inkludert munker. Derfor er det sannsynlig at det var studenter blant dem. Lystenning utløste krisemøter Men det var ikke like enkelt for studentene å ta del i i demonstrasjonene. Studenter ved Tibet University i provinshovedstaden Lhasa ble forsøkt nektet i å delta: Studentene ble nektet å gå ut den 14. mars, da demonstrasjonene raste som verst. Tibetanske studenter fra andre deler av Tibet var derimot mer aktivt engasjert. I Gansu-provinsen marsjerte hundrevis av tibetanske studenter i gatene, og studenter ved Central Nationalities University i Beijing tente lys i solidaritet med tibetanere i sentral-tibet, forteller Kolås. Den samme solidaritetsmarkeringen nevnes i avisen International Herald Tribune fredag 28. mars Her beskrives det hvordan lystenningen skapte krisemøter blant de ansatte ved Tibet University. Avisen skriver også at tusenvis av tibetanere som studerer i Beijing ligger lavt i frykt for politiovervåkning, og at «noen tibetanere, inkludert mot kineserne i Lhasa. Den 14. Dalai Lama flyktet til India, hvor han opprettet en eksilregjering i Dharamsala. Der har han siden levd i eksil. Dalai Lama holder fast ved at han vil kjempe for et fritt Tibet med ikkevoldelige midler, og for dette ble han tildelt Nobels fredspris i Kilder: Klassekampen, Den norske Tibetkomité og The Economist. studenter, har mottatt anonyme telefoner, som søker informasjon om aktiviteter i hjemlandet». Dette kommer også fram i en artikkel i Klassekampen samme dag. Journalist Martin Gøttske skriver fra Beijing at «det er lett å skjønne hvorfor ingen tar sjansen på å snakke med utenlandske journalister. Universitetsområdet kryr av vakter og også sivilkledde fra sikkerhetspolitiet dukket opp under vårt besøk». Tibetanere i Norge overvåkes I Norge snakker vi med Nyima Yangchen, lederen for Det tibetanske samfunn i Norge. Ifølge Yangchen holdes tibetanske studenter under overvåkning også her i nord: Det er studenter fra Tibet i Norge, men de har ikke rett til å si hva de vil. Den kinesiske ambassaden overvåker dem, og de blir innkalt til møter stadig vekk. Studentene er kontrollert av Kina, og de føler seg ikke trygge til å si hva de vil, hevder Yangchen. Det har ikke lyktes Under Dusken å få tak i noen av de tibetanske utvekslingsstudentene som oppholder seg i Norge. Det har heller ikke lyktes å få svar fra den kinesiske ambassaden. Under Dusken har forsøkt å ta kontakt med Tibetmisjonen, en annen organisasjon som arbeider med prosjekter i Tibet. Informasjonsleder Bjørn Lyngroth svarte med følgende e-post: «Jeg har sett på spørsmålene, og må bare beklage å si at vi ikke kan svare på dem slik situasjonen er nå». Det at dere ikke får tak i dem sier mye om hvordan det er, mener Yangchen. Hun forteller at skolene i Tibet underviser hovedsakelig i kinesisk historie og språk. De siste fem årene har de også begynt å undervise noe tibetansk i grunnnskolen, men Yangchen mener dette handler om begrenset informasjon. Selv om det undervises i tibetansk historie, men kun etter kinesernes oppfatning av at Tibet alltid har vært en del av Kina. De kinesiske myndighetene kan ikke fortelle en sann historie, verken til tibetanere eller kinesere. Da avslører de sannheten. Tibetanere flest snakker tibetansk, men i hele Kina, og også i Tibet, er det offisielle språket fortsatt kun kinesisk. Hvis du vil ha pass er det på kinesisk, hvis du vil ha eksamensbevis er det på kinesisk. Det er på den måten kineserne systematisk undertrykker tibetansk kultur, språk og religion. De visker bort vår historie og ruinerer vår kultur. Tibet har vært lukket i veldig mange år, og det kineserne viser nå er bare et glansbilde de vil at verden skal se. Hvis du går til befolkningen og snakker med dem, får du et helt annet bilde. Det samme gjelder universitetet i Tibet. Det er kontrollert av kinesiske myndigheter og er en del av det bildet Kina viser verden, sier hun. Bestemmer alt fra fag til forskning Forsker Åshild Kolås ved fredsforskningsinstituttet forteller at utdanningssektoren er strengt kontrollert av kinesiske myndigheter. Hun mener universitetene og forskermiljøene i Tibet har få muligheter til å uttrykke seg om dagens situasjon, da de mangler den akademiske friheten vi har i Norge. I Tibet må man alltid følge de gjeldedne direktiver fra myndighetene, som bestemmer alt fra hvilke fag det skal undervises i, til hva det skal forskes på. Det er vanskelig å si hvordan dagens situasjon vil påvirke disse direktivene i framtiden, forteller hun. Hvordan ser framtiden ut for Tibets yngre generasjoner? Det kan se ut som om den yngre generasjonen i Tibet er mer utålmodig enn eldre generasjoner. Dette kan ha sammenheng med dagens utvikling i Tibet, hvor stadig flere kinesere kommer til landet, og i økende grad utkonkurrerer tibetanere fra arbeidsmarkedet. Den største utfordringen for det tibetanske lederskapet i eksil blir å skape forståelse blant unge tibetanere for betydningen av den ikke-voldelige politiske kampen, sier Kolås.UD 18

19 NYHETER 19

20 DAGSORDEN Fakta og meninger om et aktuelt tema 8. april april 2008 Saltstrømmen INTERVJU MED TORLEIF HOLT Seniorforsker ved Avdeling for seismikk og reservoarteknologi ved Sintef Hvem skulle tro at ferskvann pluss saltvann ble strøm? Sintef-forskere håper at saltkraft kan være en kilde til fornybar energi. SALTKRAFTVERK TEKST: Kristin Møller Gabrielsen krimga@underdusken.no ILLUSTRASJON: JANNE HELLENES Hva er et saltkraftverk? Det er et anlegg som utnytter energien som finnes mellom ferskvann og saltvann til å generere strøm. Man trenger ikke bruke saltvann og ferskvann, så lenge det er to løsninger med ulik sammensetning. Men saltvann og ferskvann er noe som vi har lett tilgjengelig i store mengder der elver renner ut i havet. Hvordan gir dette strøm? Prinsippet kan være litt vanskelig å forklare, men se for deg at du slipper en kopp i gulvet. Den har potensiell energi, som tapes hvis man slipper den rett ned. Men hvis vi fester en talje til den, så har den mulighet til å trekke noe annet opp idet den går ned. Vi må altså få balanse i kreftene. Det vi forsøker å få til med et saltkraftverk, er å utnytte den energien som nå bare går tapt når saltvann og ferskvann blandes. Hva slags energiforskjell er det mellom ferskvann og saltvann? Har du hørt om osmose? Osmose er bevegelse av vann gjennom en halvgjennomtrengelig membran fra et område med høy konsentrasjon av vann til et område med lav konsentrasjon. Mellom sjøvann og ferskvann er det noe vi kaller for en potensiell osmotisk trykkforskjell, fordi saltvannet inneholder en del salt, mens ferskvann har lite salt og derfor relativt sett har mer vann. Det er som om ferskvannet befinner seg 250 meter høyere enn saltvannet. Vi kan utnytte omtrent halvparten av denne osmotiske trykkforskjellen til å lage strøm. Det tilsvarer en høydeforskjell på rundt 120 meter. Med andre ord får vi ut like mye energi som et vannfall på 120 meter. Hvordan gjøres dette i praksis? Vi kan skille ferskvann og sjøvann med en membran som er halvgjennomtrengelig, eller fint sagt, semipermeabel. Det betyr at ferskvann kan gå gjennom membranen, men ikke saltet. Ferskvannet vil derfor gå gjennom membranen, mot saltvannet og generere et trykk. Denne vannstrømmen, fra ferskvannssiden til saltvannssiden, utnyttes til å drive en turbin som genererer strøm. Det er mange måter å utnytte denne energien på, men det vi jobber med i dag er osmose. Vi tror det er denne prosessen som har størst potensial. Utfordringen er å lage en membran som er perfekt, slik at vann går raskt gjennom. Det er det vi jobber med på Sintef. Hvordan vil et fungerende saltkraftverk se ut? Det er snakk om lite energi per volum ferskvann. Vi kan sammenligne det med forbrenning av olje. For å få like mye energi som du får ut av én liter olje, trenger du liter ferskvann. Det er store mengder vann. Så det vil være snakk om enorme anlegg. I tillegg er det snakk om mange enheter som må fungere effektivt. Det må være pumper, filter for rensing av vannet, og trykkveksler, som er en enhet som bidrar til at trykktapet blir minst mulig i prosessen. Og så må man ha effektive turbiner og generatorer. Hvorfor skal man satse på saltkraft? Får man det til så vil det være en betydelig kilde til fornybar og miljøvennlig energi. Men det kommer ikke til å skje over natta. Bare utviklingen av membranen tar mange år og krever stor innsats. Sett i forhold til hvor stort det kan bli, så har vi ikke sett noe hittil. Og det til tross for at vi har holdt på i ti år. Hvor stort potensial har saltkraftverk? Statkraft mener at det kan bli snakk om ti til tjue terrawatt-timer. Det er omtrent ti til tjue prosent av dagens vannkraftproduksjon. Men det er en stor utfordring før man kommer så langt. Noen elver er så rene at vi har lyst til å drikke av dem, mens noen har vi absolutt ikke lyst til å drikke av. Selv en ren elv inneholder mye rart som vil skitne til membranen. Det blir derfor en utfordring å holde membranen ren over lengre tid. Men skal man kjøre en elv og et hav gjennom et anlegg, så sier det seg selv at det må renses av og til. Innimellom må man også inn å rense med kjemikalier, men målet er alltid å bruke