ENDELIG TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndighet

Transkript

1 Kongsvinger kommune v/ Rådmann ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kommunen som barnehagemyndighet Kongsvinger kommune 1

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Innledning Om tilsynet med Kongsvinger kommune Kommunens plikt til å påse regelverksetterlevelse hos barnehagene i kommunen Kunnskap om aktuelt regelverk Kunnskap om barnehagene i kommunen Risikovurderinger og valg av virkemiddel Gjennomføring av virkemidler - veiledning Gjennomføring av virkemidler - tilsyn Samlet vurdering Forhåndsvarsel om pålegg om endring

3 1 Innledning Fylkesmannen har i perioden fra til dags dato gjennomført tilsyn med Kongsvinger kommune som barnehagemyndighet. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er Dersom lovbruddene ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Hedmark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. 2 Om tilsynet med Kongsvinger kommune 2.1 Fylkesmannens rolle Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet jf. barnehageloven 9 første ledd. Det er snakk om et lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som regelverksbrudd, uavhengig av om det er barnehageloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsyn Tema for tilsynet er kommunens plikt til å påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk, jf. barnehageloven 8, jf. 16. Rapporten omhandler regelverksbrudd som er avdekket under tilsynet, og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av kommunen som barnehagemyndighet. Det overordnede målet med tilsynsvirksomheten er å sikre at virksomheter som omfattes av barnehageloven drives etter barnehagelovens regler og ellers er forsvarlige. Tilsynet skal bidra til å sikre at barna får et godt barnehagetilbud med tanke på omfang og kvalitet. Videre skal tilsynet ivareta innbyggernes rettssikkerhet, og sikre at offentlige midler benyttes i tråd med formålet. Fylkesmannens tilsyn skal også bidra til økt kunnskap hos ulike grupper i og utenfor sektoren, og tilrettelegge for forbedring. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Kongsvinger kommune ble åpnet gjennom brev av Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. 3

4 Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. I dette tilsynet er det først innhentet skriftlig dokumentasjon fra Kongsvinger kommune. Etter gjennomgang av dokumentene har Fylkesmannen gjennomført stedlig tilsyn (intervjuer) i kommunen. Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Redegjørelse fra kommunalsjef oppvekst, brev av Møtereferat etter samarbeidsmøte med private og kommunale barnehager Organisasjonskart Utviklingsplan læringsledelse Handlingsplan for et godt psykososialt miljø i barnehagene Søknad om kompetanseutviklingsmidler Delegasjonsreglement/Administrativ delegering innenfor området barnehage Prosedyre tilsyn barnehage Plan for tilsyn med barnehager Intern sjekkliste tilsyn Skjema stedlig tilsyn Dokumentasjon fra 6 gjennomførte tilsyn i 2014 og 2015: - Eskoleia barnehage, Myrulla barnehage, Lia barnehage, Sentrum barnehage, Brandval barnehage, Vinger barnehage, Fylkesmannen har i etterkant av det stedlige tilsynet innhentet følgende dokumentasjon fra Kongsvinger kommune: Saksliste og referat fra de 5 siste gjennomførte møter med styrerne Muntlig informasjon fra kommunalsjef etter intervju Redegjørelse fra rådgivere i forvaltningsenheten, Varsel om tilsyn med Myrulla barnehage, datert Det ble gjennomført stedlig tilsyn i Kongsvinger kommune den med intervju av: Kommunalsjef oppvekst Kjersti Vevstad Forvaltningssjef Siri E. Nygaard Hansen Konsulent Forvaltning-oppvekst Agathe Bjørnstad Teamleder Forvaltning-oppvekst Ragnhild Fagerheim Styrer Vinger barnehage May E. Solheim 4

5 Styrer Myrulla barnehage Jan-Erik Olsen Kommunen står fritt til å organisere sin virksomhet slik at Fylkesmannen ikke kan pålegge endring av struktur el.l, kun vurdere hvorvidt kommunen oppnår målsetningen om å påse regelverksetterlevelse. Kommunens oppgaver som barnehagemyndighet er fordelt mellom Kommunalsjef for oppvekst og Forvaltning-oppvekst, ett team underlagt kommunens Service- og forvaltningsenhet. Fra Fylkesmannen deltok Gjertrud Aas Moen, Synne Skaug og Kai Arne Lien, med sistnevnte som observatør. Foreløpig rapport ble sendt kommunen den Det ble avholdt sluttmøte i Kongsvinger kommune den Formålet med sluttmøte er å presentere vurderinger og konklusjoner fra tilsynet. Kommunen ga tilbakemelding på rapportens innhold. Kommunen hadde ikke innvendinger mot konklusjonene i rapporten. 2.4 Om den endelige tilsynsrapporten Denne tilsynsrapporten inneholder frist for retting av ulovlig forhold avdekket under tilsyn, jf. kommuneloven 60 d. Frist for retting er Dersom forholdet ikke rettes innen den fastsatte rettefristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 3. Kommunens plikt til å påse regelverksetterlevelse hos barnehagene i kommunen Barnehageloven 8, første ledd: «Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk.» Det er kravet om at kommunen skal «påse» regelverksetterlevelse i barnehagene som er den sentrale hjemmelen i dette tilsynet. Utdanningsdirektoratet legger til grunn at for å oppfylle sine plikter som barnehagemyndighet må kommunen som et minimum gjøre følgende: 1. Ha kjennskap til barnehageeiers lovpålagte plikter og aktuelt regelverk for øvrig. 2. Ha kunnskap om barnehagene i sin kommune. 3. Ut fra denne kunnskapen foreta risikovurderinger. 5

6 4. Ut fra disse risikovurderingene konkludere med hvilke virkemidler som antagelig vil føre til regelverksetterlevelse i barnehagene. Iverksette disse virkemidlene. 5. Evaluere effekten av virkemidlene og eventuelt sette inn ytterligere virkemidler dersom opprinnelig tiltak ikke har gitt ønsket resultat. Punktene 1-5 må ses på som et løpende arbeid. Det forventes både at kommunen driver langsiktig arbeid og at kommunen kan reagere relativt raskt når det oppstår akutte situasjoner. I kap 4-9 går vi gjennom de rettslige krav som stilles til kommunen gjennom den prosessen som er skissert i punktene 1-5 over, de faktiske opplysningene Fylkesmannen legger til grunn i tilsynet og Fylkesmannens vurdering av om kommunen oppfyller sine plikter som barnehagemyndighet innenfor tilsynstemaet. 4. Kunnskap om aktuelt regelverk 4.1 Rettslig krav For å oppfylle sine plikter som barnehagemyndighet, jf. bhgl. 8, er det en forutsetning at kommunen har kjennskap til de regler som gjelder for barnehageeier. Å ha oversikt innebærer en overordnet kjennskap til eierpliktene som finnes i barnehageloven med forskrifter. Det er ikke nødvendig med detaljkunnskap om alle barnehageeiers plikter eller at det foreligger en oversikt i et bestemt format. I denne delen av rapporten vurderer vi ikke kommunens anvendelse av lovverket, kun hvorvidt de har en oversikt over pliktene til barnehageeier. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Ansatte i kommunen som arbeider med myndighetsoppgaver har samlet sett en formell kompetanse som er relevant i arbeidet som barnehagemyndighet. Det uttales i intervju at de ansatte deltar på en rekke aktuelle kurs. Kommunalsjef forventer at de ansatte holder seg oppdatert innenfor området. Leder for forvaltningsteamet er jurist med erfaring fra tilsynsarbeid. Myndighetsoppgavene er i hovedsak lagt til dette teamet. I intervju gir de ansatte i kommunen inntrykk av å ha god oversikt over eierpliktene. Barnehagene opplyser at de får god hjelp når de henvender seg til service- og forvaltningsteamet med spørsmål etc. 4.3 Fylkesmannens vurderinger Det er en styrke at kommunen har flere ansatte med ulik faglig bakgrunn som jobber som barnehagemyndighet. Våre undersøkelser gir ikke grunn til å tro at kommunen har utilstrekkelig kunnskap om eierpliktene etter barnehageloven. 6

7 4.4 Fylkesmannens konklusjon Kongsvinger kommune oppfyller kravet om å ha tilstrekkelig kunnskap om eierpliktene etter barnehageloven. 5. Kunnskap om barnehagene i kommunen 5.1 Rettslig krav Under denne overskriften er problemstillingen hvorvidt barnehagemyndigheten har tilstrekkelig kunnskap om hvordan alle barnehageeierne oppfyller sine plikter etter barnehageloven. Også her er hjemmelen bhgl. 8. første og femte ledd. Tilstrekkelig kunnskap betyr å ha nok og egnet informasjon om barnehagene til å gjøre risikovurderinger. Dersom barnehagemyndigheten ikke har tilstrekkelig informasjon, må den innhente det. Kommunen vil oppleve å motta informasjon som ikke alene gir grunn til å iverksette tiltak (veiledning eller tilsyn), men som gir grunn til å reagere i form av innhenting av ytterligere informasjon. Ofte kan enkeltinformasjon alene ikke være nok, men sett samlet vil det være grunn til å følge opp informasjonen. Aktuelle informasjonskilder: årsmeldinger, klagesaker, bekymringsmeldinger, vedtekter, årsplaner, årsregnskap, medieoppslag, møtepunkter/øvrig kontakt med barnehagene og barnehageeierne. Det er opp til kommunene å organisere sin virksomhet fritt. Fylkesmannen kan derfor ikke kreve at kartleggingen foregår på en bestemt måte, men det må sannsynliggjøres at kartleggingen gir kommunen den kunnskap den trenger til å kunne foreta gode risikovurderinger. En god forståelse av regelverket er en nødvendig forutsetning for å kunne vurdere hvilken informasjon det er nødvendig for barnehagemyndigheten å innhente. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser Opplysningene i intervju pekte dithen at barnehagemyndigheten før tilsynsrunden årene 2014/2015 ikke opplevde å ha god nok oversikt over barnehagene i sin kommune. Det ble tatt grep og gjennomført omfattende kartlegging av barnehagene gjennom tilsynsrunden. I intervju opplyste kommunen at tilsynsrunden ga en god og systematisk oversikt over barnehagene som vil være nyttig også i framtiden. Barnehagemyndigheten har rutiner for gjennomgang av årsmeldinger, et samarbeid mellom økonomi- og barnehagefaglig personale, og de opplyser at opptak gir kunnskap om barnehagene. Det opplyses om godt samarbeid med PPT. I tillegg har barnehagemyndigheten jevnlige møter med styrerne av de kommunale og private barnehagene i kommunen. Det fremkom i intervju, og i referatene vi har fått oversendt, at alle 7

8 styrerne deltar på disse møtene. Møtene ser ut til å ha vært ca. annenhver måned. Vi har i januar fått opplyst fra kommunalsjef at disse møtene nå holdes månedlig. Det er opplyst i intervju at alle barnehagene, med unntak av én privat, bruker PULS. Kommunen har mulighet til å se på resultatene og opplyser at dette vil gi god innsikt i barnehagenes virksomhet. Kommunen hadde ikke tatt i bruk tilsynsmodulen i dette programmet på det tidspunkt det ble gjennomført intervju. I intervju blir det opplyst at styrerne i private og kommunale barnehager opplever at det er enkelt å ta kontakt med kommunen og at de får god hjelp der. 5.3 Fylkesmannens vurderinger Barnehagemyndigheten har i de senere år opparbeidet seg en god kunnskap om barnehagene i kommunen. I årene 2014/2015 gjennomførte kommunen tilsyn med alle barnehagene i kommunen, og skaffet seg dermed en oversikt. Kunnskap om barnehagene er imidlertid ikke statisk og må suppleres løpende med for eksempel årsmeldinger, regnskap, bekymringsmeldinger, klagesaker og møter mellom barnehagemyndigheten og styrere/ansatte i barnehagene. Etter vår vurdering er styrermøtene et egnet forum til å få oversikt over hva som rører seg i den enkelte barnehage. I tillegg kan slike møter skape en lavere terskel for å ta kontakt også utenfor møtetidspunktene. Det er positivt at barnehagene opplever en lav terskel for å ta kontakt med kommunen, dette sørger for at barnehagemyndigheten har anledning til å få informasjon om aktuelle forhold i barnehagene. Slik åpne kommunikasjonslinjer taler for at barnehagemyndigheten er i stand til å innhente informasjon den trenger også i de vanskeligere sakene. Fylkesmannen har drøftet om informasjonen som kommer inn til kommunen blir fanget opp og vurdert på en slik måte at den fører til tiltak der dette er nødvendig. Som nevnt over kan flere opplysninger samlet sett gi grunn til å reagere i en sak, men det kommer ikke godt fram at noen har oppgaven med å se alle opplysningene samlet. Det krever både god organisering, gode systemer og våkne ansatte. Det vil ikke være klare skiller mellom det å samle opplysningene, gjøre risikovurderinger som følge av dem og iverksette tiltak. I en konkret sak som gjaldt mulig svikt i rutiner knyttet til meldeplikten til barnevernet, ser vi at det kan ta tid fra opplysningene først kommer til kommunen og til de ansvarlige ser alvoret i saken. Det er uklart om dette er vanlig praksis i kommunen eller gjelder særlig i denne saken. Uavhengig av hvor raskt kommunen reagerer og hvorvidt informasjonen kommer til rette vedkommende synes det klart at også denne kunnskapen har kommet til kommunen. Dette antyder at kommunen er mottaker også av bekymringsmeldinger fra foreldre. Informasjonen om barnehagene blir derfor ikke bare ensidig framstilt av styrerne i styrermøter. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Kommunen som helhet har tilstrekkelig kunnskap om barnehagene i sitt område til å kunne foreta løpende risikovurderinger. 8

9 6. Risikovurderinger og valg av virkemiddel 6.1 Rettslig krav Under denne overskriften undersøker vi hvorvidt barnehagemyndigheten bruker kunnskapen de har om barnehagene i kommunen til å gjøre risikovurderinger. Videre spør vi om barnehagemyndigheten vurderer behovet for veiledning og tilsyn som del av risikovurderingene. Også her er hjemmelen bhgl. 8. Risikovurderinger er løpende vurderinger av sannsynlighet for og konsekvensen av brudd på barnehageeiers plikter i barnehageloven, både på bakgrunn av informasjon om regelverksetterlevelse i den enkelte barnehage og samlet for alle barnehagene. Det ligger i kravet om løpende vurderinger at barnehagemyndigheten også evaluerer hvorvidt de tiltak som ble satt inn har hatt ønsket effekt. Hvis ikke må man vurdere å sette inn ytterligere tiltak. Det er klart at det ved et visst punkt vil oppstå en plikt for barnehagemyndigheten til å handle som følge av informasjon den har. Handlingsplikten vil være åpenbar for barnehagemyndigheten dersom den gjennomfører jevnlige risikovurderinger og er kjent med sine plikter som barnehagemyndighet. Derfor ser vi også på hvorvidt barnehagemyndigheten gjennomfører veiledning og/eller tilsyn i tråd med sine risikovurderinger. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens tilsynsteam har ikke sett skriftlig dokumentasjon på at det foretas en løpende risikovurdering. I intervjuene ble ikke risikovurderinger nevnt av barnehagemyndigheten på eget initiativ. På spørsmål opplyser barnehagemyndigheten at opptak til barnehager var en risikovurdering. Leder i forvaltningsteamet sier at risikovurderinger «primært er gjort på generell basis for å kunne vurdere godkjenning og lovlighet». All kunnskap om de enkelte barnehagene er lagt til grunn ved valg av tilsynstema. Det er uttalt at risikovurderinger blir foretatt selv om dette ikke framkommer i skriftlig dokumentasjon. Det framkommer imidlertid også i intervju at dette ikke gjøres systematisk. Barnehagemyndigheten har en tilsynsplan som er statisk, altså at den tilsynelatende lages på ett tidspunkt og gjelder for en lengre periode, uten at det tas hensyn til endrede forhold/plutselige hendelser som gir grunn til å gjøre nye vurderinger og prioritere ressursene annerledes. Det er ikke gjennomført tilsyn i Veiledning foregår blant annet i styrermøter hvor nytt regelverk gjennomgås. Ut over den risikovurdering som ligger bak å gjennomgå nytt regelverk kommer det ikke fram at barnehagemyndigheten gir veiledningen som følge av risikovurderinger. Det har blitt antydet at temaene i styrermøtene til dels bestemmes av deltakerne, men det ser ut til at dette har endret seg noe i senere tid. 9

10 Forvaltningsteamet mottar de fleste henvendelser og spørsmål. Det er hit bekymringsmeldinger kommer og blir registrert. Alle enkeltvedtak i kommunen fattes her. Det er også denne enheten som behandler klagesaker. Kommunen har mottatt flere bekymringsmeldinger om forhold i Myrulla barnehage. Meldingene har i all hovedsak kommet fra én foresatt i barnehagen, over en lengre tidsperiode. Bekymringsmeldingene omhandler blant annet foreldrebetaling (kostpenger), bruk av spesialpedagog i barnehagen og spørsmål knyttet til om tilskudd og foreldrepenger kommer barna i barnehagen til gode, samt meldeplikt til barnevernstjenesten. Det fremkom i intervju at kommunen har tatt imot og vurdert disse bekymringsmeldingene. Det er avholdt møter med de involverte. Fylkesmannen har mottatt kopi av referat fra et møte avholdt mellom styrer i Myrulla og kommunen. I dette møtet ble aktuelle tema gjennomgått og det ble satt en frist for at styrer skulle gjennomføre tiltak i barnehagen. Ut over dette opplyser kommunen at de har hatt flere veiledningssaker med barnehagen. Disse ble diskutert i intervju. Kommunen redegjorde for hvordan disse bekymringsmeldingene var håndtert. Fylkesmannen har fått opplyst per telefon at kommunen vil åpne tilsyn med Myrulla barnehage i januar/februar. Det er opplyst at dette skjer på bakgrunn av risikovurdering med utgangspunkt i bekymringsmeldinger etc. Det er i tillegg publisert et tilsynsvarsel på kommunens hjemmesider som Fylkesmannen har gjennomgått. 6.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen ser at kommunen ved enkelte anledninger gjennomfører tilsyn eller veiledning som følge av en risikovurdering av behovet for dette. Det framstår imidlertid som relativt klart at barnehagemyndigheten ikke bruker risikovurderinger systematisk i sitt arbeid. Fylkesmannens begrunnelse for dette er at alle tilsynene som er gjennomført i 2014/2015 først og fremst har vært med sikte på godkjenning og «regodkjenning» av barnehagene. Tilsynene er gjennomført som følge av kommunens manglende oversikt over godkjenningsvedtak, og ikke etter en vurdering av risiko for regelverksbrudd i den enkelte barnehage. Etter vår vurdering er kommunens gjennomførte tilsyn i 2014/2015 i større grad kartlegging enn tilsyn som virkemiddel etter gjennomførte risikovurderinger. Selv om flere eierplikter er kontrollert i disse tilsynene, er dette på et overordnet nivå. Dette ble understøttet i intervju, da det fremkom at det var viktig å få oversikt over godkjenningsvedtak og grunnleggende vilkår i første omgang. Fylkesmannen kan ikke se at barnehagemyndigheten har brukt den kunnskap den fikk om barnehagene etter tilsynsrunden til å vurdere behov for videre tilsyn og veiledning med barnehagene. Kommunen har ikke gjennomført tilsyn i Det fremkom i intervju at kommunen skal legge en plan for dette, men at denne planen ennå ikke er lagt. At kommunen ikke gjennomførte tilsyn i 2016 er derfor ikke noe kommunen har valgt etter en vurdering at det ikke er behov for dette/risikovurderinger. Fylkesmannen kan heller ikke se at kommunen har valgt veiledning som 10

11 virkemiddel etter slike risikovurderinger. At kommunen ved enkelte anledninger vurderer behovet for veiledning, er ikke tilstrekkelig for å oppfylle det rettslige kravet om løpende vurderinger av sannsynlighet for og konsekvensen av brudd på barnehageeiers plikter etter barnehageloven. I saken som gjelder Myrulla barnehage, har kommunen mottatt bekymringsmeldinger over en lengre periode. Barnehagemyndigheten har besvart flere av henvendelsene og innkalt til møter. Fylkesmannen kan imidlertid ikke se at kommunen systematisk har brukt informasjonen om Myrulla barnehage til å vurdere behov for veiledning eller tilsyn med barnehagen. Det fremkom i intervju at bekymringsmeldingene ennå ikke var «sjekket ut», det vil si at barnehagemyndigheten under intervju ikke kunne fortelle om det var behov for oppfølging som følge av bekymringsmeldingene eller ikke. I tillegg er det Fylkesmannens vurdering at kommunens prosedyre for tilsyn, viser at kommunen ikke planlegger sin tilsynsvirksomhet på bakgrunn av en risikovurdering. I prosedyren «plan for tilsyn med barnehagene i Kongsvinger kommune» står blant annet: «Hensikten er å ha en fast plan for tilsyn [ ]»«Det skal gjennomføres fire tilsyn per år.» Fylkesmannen er kjent med at kommunen i januar 2017 sendte ut varsel om tilsyn med Myrulla barnehage. Dersom dette er starten på en prosess der barnehagemyndigheten gjennomfører risikovurderinger, er dette positivt, men vi finner det ikke sannsynliggjort at dette er etablert rutine i kommunen i dag. Dersom løpende risikovurdering hadde vært en arbeidsform for barnehagemyndigheten, kunne det ha ført til at barnehagemyndigheten hadde aksjonert (tidligere) og mer målrettet i konkrete saker. Dette er kjernen i kravet om løpende risikovurderinger. All den tid Fylkesmannen ikke kan konkludere med at barnehagemyndigheten bruker risikovurderinger, kan vi heller ikke konkludere med at 1. barnehagemyndigheten vurderer behovet for tilsyn og veiledning som en del av sine risikovurderinger og 2. at det gjennomføres tilsyn og veiledning som følge av risikovurderingene. 6.4 Fylkesmannens konklusjon Kongsvinger kommune bruker ikke kunnskapen om barnehagene til å foreta løpende risikovurderinger i sitt arbeid med å påse regelverksetterlevelse i barnehagene i kommunen. 7. Gjennomføring av virkemidler - veiledning 7.1 Rettslig krav Barnehagemyndighetens veiledningsplikt følger av bhgl. 8 (1), andre setning (vår understreking): «Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk». Veiledning er ett av de tre tilgjengelige virkemidlene barnehagemyndigheten har for å sikre at barnehagene i sitt område følger regelverket. Veiledning er alltid frivillig for barnehageeier, i motsetning til virkemidlene godkjenning og tilsyn. Vi skiller mellom veiledningsplikten etter forvaltningsloven, som også er uttrykt i 8 (1), andre setning og den veiledning som skjer som følge av risikovurderinger og med det formål å «påse» regelverksetterlevelse, som vi har streket under. I 11

12 motsetning til tidligere, der vi så på barnehagemyndighetens kjennskap til regelverket, ser vi her på barnehagemyndighetens anvendelse av regelverket i praksis, altså en kvalitativ vurdering av veiledningen. Flere kommuner driver veiledning av barnehagene for å øke fagkompetansen hos de ansatte, fortelle om lokale planer og politikk etc. Dette er viktig og godt arbeid, men det er ikke denne veiledningen vi ser på i tilsyn. Det er kun anledning for Fylkesmannens som tilsynsorgan å vurdere om barnehagemyndigheten gjennomfører veiledning som sikrer at barnehageeier oppfyller sine plikter etter gjeldende regelverk. Veiledningens mål er å sikre regelverksetterlevelse og korrigere praksis som ikke følger regelverket. Vi snakker ofte om barnehagemyndighetens aktive veiledningsplikt. Dette innebærer at kommunen på eget initiativ skal tilby veiledning til barnehageeier. Temaer i veiledningstilbudet skal være et resultat av barnehagemyndighetens risikovurderinger. Kommunen kan velge å gjennomføre veiledning i stedet for å gi pålegg dersom de finner regelverksbrudd i tilsyn med en barnehage. Dette bør da komme fram i dokumentasjonen etter tilsynet. 7.2 Fylkesmannens undersøkelser I kommunens redegjørelse av merket Fylkesmannen seg følgende om veiledning som virkemiddel for å sikre regeletterlevelse. - I oversikt over delegert myndighet er «veiledning til styrerne» og «styrernettverk» nevnt som de to punktene barn- og ungeenheten ved enhetsleder Anne Regi Ring har ansvaret for. Det er opplyst at denne enheten er oppløst og at ansvaret deretter lå hos PPT-leder ble delegeringen trukket tilbake av kommunalsjef oppvekst og ansvaret ligger per nå hos henne. - I aktivitetskalenderen framgår at kommunalsjef oppvekst har to typer ledermøtefora for kommunale barnehager; enhetsledermøte og oppvekstledermøte. I disse møtene drives «utviklingsarbeid» i tillegg til administrasjon, personalarbeid og faglige diskusjoner. - Fra driver kommunalsjef oppvekst styrernettverk og kommunale og ikkekommunale ledere. Innholdet i disse møtene er bl.a. informasjon om endringer i lov og forskrift, opptaksrutiner og om tilskudd. - Til slutt skriver kommunen i sin redegjørelse at «Forvaltnings- og Serviceteamet driver mye daglig veiledning overfor både kommunale og ikke-kommunale barnehager. De mottar henvendelser per telefon og epost og besvarer dem fortløpende.» Fylkesmannen har gjennomgått referat fra fem styrermøter. Styrere både i private og kommunale barnehager er invitert til disse møtene. Temaer som ble gjennomgått var bl.a. - Prosjektet implementering av handlingsplan for psykososialt miljø i barnehagen. - Spørsmål fra styrer under eventuelt: Utgifter knyttet til barn med spesielle behov. Praktiske spørsmål knyttet til dette. - Spørsmål fra styrer under eventuelt: Medisinering av barn i barnehagen. - Under eventuelt: Kan barn med kortvarige skader (brukket ben o.l.) være i barnehagen barnehagens tilretteleggingsplikt. 12

13 - Praktiske forhold knyttet til saksgang i kommunen mer formelle forhold sakkyndige vurderinger arkiv etc. I referat fra møte i september ser vi at det ble gjennomgått nytt regelverk på området. I intervju fikk tilsynsteamet klart inntrykk av at det var enkelt for styrerne å ta kontakt med kommunen og de opplevde å få god hjelp med de spørsmålene de hadde. Dette ble framhevet som en forbedring som hadde kommet i senere tid og kobles opp mot opprettelsen av forvaltningsteamet. Fylkesmannen har ikke funnet dokumentasjon som viser at barnehagemyndigheten tilbyr aktiv veiledning som følge av risikovurderinger. Det kom fram i intervju at det «ikke var struktur» på styrermøtene og at barnehagene tar initiativ til bl.a. innholdet i disse møtene. Dette kan ha endret seg noe etter intervju ble gjennomført samtidig med at styrermøtene nå gjennomføres hver måned. Forvaltningsteamet er i intervju fokusert på tilsynsoppgaven ved rollen som barnehagemyndighet, samt arbeidet med godkjenning, spesialpedagogisk hjelp og å svare på spørsmål som kommer inn. På konkrete spørsmål om veiledning nevnes at de informerer om nytt regelverk (eksempelvis de nye moderasjonsordningene) i styrermøter og uttalte at «blir vi gode på veiledning, trenger vi ikke tilsyn». Det har kommet fram at de største utfordringene med tanke på aktiv veiledning er tid og ressurser. Dette samsvarer godt med Fylkesmannens kunnskap om at aktiv veiledning krever en del vurderingsarbeid og forberedelser ut over det som ligger i typisk «daglig drift» med klagesaker, fordeling av tilskudd etc. Skillet mellom eier og myndighet er ikke klart på veiledningsområdet. Det drives veiledning fra flere enheter og både i egenskap av eier og myndighet. Det kom ikke fram i intervju at barnehagene hadde kjennskap til hvilken veiledning som er en del av myndighetsoppgaven til kommunen. 7.3 Fylkesmannens vurderinger Rådgiverne i forvaltningsteamet sier noe svært riktig når de peker på at veiledning i sin ytterste konsekvens kan fjerne behovet for tilsyn. De sentrale spørsmål Fylkesmannen skal besvare her er: Legger barnehagemyndigheten riktig lovforståelse til grunn i sin veiledning. Det synes klart at veiledning ved henvendelser etc. er godt ivaretatt. Informasjon om nytt regelverk er viktig for å sikre at barnehagene etterlever nytt regelverk. Dette har kommunen vist at de arbeider med. Vi har likevel ikke klart å vurdere om veiledningen er basert på riktig forståelse av regelverket. 13

14 Kommunen har også vist at de har veiledet i forhold knyttet til Myrulla barnehage. Det er ikke funnet feil ved lovanvendelsen i den dokumentasjon Fylkesmannen har fått etter denne veiledningen, dog skal det påpekes at informasjonen Fylkesmannen har fått i hovedsak har vært muntlig. For øvrig har ikke Fylkesmannen kunnet vurdere innholdet i den veiledning som gis. I styrereferatene finner vi temaer hvor det kunne være interessant å vurdere kommunens svar, men disse svarene er ikke notert i referatet. Fylkesmannen vil bemerke at det faktum at vi ikke har kunnet vurdere innholdet i veiledningen ikke er noe å laste kommunen for. Vi skulle gjerne sett mer dokumentasjon som gjorde oss i stand til å foreta en slik vurdering, men det finnes ingen dokumentasjonsplikt for kommunen her. 7.4 Fylkesmannens konklusjon Det er ikke funnet regelverksbrudd knyttet til kommunens bruk av veiledning. Fylkesmannen har i liten grad kunnet vurdere kommunens veiledning. 8. Gjennomføring av virkemidler - tilsyn 8.1 Rettslig krav Tilsyn er kontroll av om barnehageeier oppfyller eierpliktene i barnehageloven med forskrifter. Tilsyn er utøvelse av offentlig myndighet og innebærer å undersøke praksis og pålegge endring av lovstridig praksis. I motsetning til veiledning kan tilsyn gjennomføres mot barnehageeiers vilje. Aktuelle paragrafer er bhgl. 8 og 16. Det foreligger i utgangspunktet ingen plikt til å gjennomføre tilsyn som virkemiddel for å påse regelverksetterlevelse. Likevel kan man enkelt se for seg situasjoner der det vil inntre en tilsynsplikt, da dette (etter at en barnehage er godkjent) er ett av de to virkemidlene barnehagemyndigheten har for å sikre regeletterlevelse hos barnehagene i kommunen. Her i kap. 8 ser vi på hvorfor og hvordan tilsynene gjennomføres og hvorvidt de krav som gjelder for at tilsynsrapportene skal være gyldige i henhold til forvaltningslov og barnehagelov er fulgt, dette for at kommunens tilsyn skal være egnet til å påse regeletterlevelse, jf. barnehageloven 8. Under følger en rekke kontrollspørsmål som er aktuelle innenfor temaet tilsyn. 1. Er barnehagemyndighetens tilsyn basert på riktig forståelse av barnehageloven? Riktig forståelse betyr å anvende loven i tråd med gjeldende rett. Dette innebærer å anvende gyldige rettskilder og legge til grunn gjeldende fortolkning fra nasjonale myndigheter. 2. Vurderer og konkluderer barnehagemyndigheten på om barnehageeier oppfyller lovkravene i barnehageloven? For å påse regeletterlevelse, jf. bhgl. 8, må barnehagemyndigheten vurdere og konkludere på om praksis er i tråd med regelverket eller ikke innenfor temaene i tilsyn. 14

15 Det følger av tilsynsrollen, jf. bhgl. 16, at barnehagemyndigheten må konkludere på spørsmålet om barnehagen opptrer innenfor eller utenfor aktuelt lovverk. 3. Formidler barnehagemyndigheten sine vurderinger og konklusjoner skriftlig til barnehageeier? Barnehagemyndigheten må formidle sine vurderinger og konklusjoner fra tilsynet skriftlig til barnehageeieren, uavhengig av om den har avdekket brudd på regelverket i tilsynet eller ikke. Dette følger av barnehageloven 8 første ledd, jf. de ulovfestede prinsippene om forsvarlig saksbehandling og god forvaltningsskikk. 4. Følger barnehagemyndigheten opp at regelverksbruddene rettes? Det følger av ordlyden «påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk» at barnehagemyndighetens oppgaver ikke stanser etter gjennomført tilsyn når rapporten er skrevet og overlevert. Dersom tilsynet avdekket regelverksbrudd må barnehagemyndigheten følge opp barnehagen til den ulovlige praksisen er rettet. Det kan gis pålegg om retting eller barnehagemyndigheten kan veilede barnehageeier for å sikre regelverksetterlevelse. Som et minimum forventes at barnehagemyndigheten innhenter erklæring fra barnehagen om at forholdet er rettet. Denne bør være skriftlig eller loggført. 8.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering I dette avsnittet har vi valgt å samle Fylkesmannens funn og vurderingen av disse. Fylkesmannen har mottatt kopi av varsel om og rapporter fra seks tilsyn i 2014 og 2015 Eskoleia barnehage, Myrulla barnehage, Lia barnehage, Sentrum barnehage, Brandval barnehage, Vinger barnehage, Spørsmål 1-4 I denne delen drøfter vi spørsmålene 1-4 som ble presentert under 8.1 Rettslige krav, blant annet hvorvidt barnehagemyndigheten viser hvilke drøftelser som ligger til grunn for konklusjoner, hvorvidt barnehagemyndigheten konkluderer på om barnehagens praksis er lovlig og vi ser også på om lovanvendelsen slik den kommer fram i tilsynsrapportene er korrekt. Det er avdekket at barnehagemyndigheten i sine tilsynsrapporter «regodkjenner» eller på andre måter tar stilling til barnehagens godkjenninger. Dette har skjedd i flere av tilsynene. Sitat fra tilsynsrapport fra tilsyn i Eskoleia: 15

16 «Rammeoverføringen fra Kongsvinger kommune til Eskoleia barnehagen vil derfor gjelde for maksimalt 91 barn forutsatt at barna er mellom 3-5 år». Sitatet viser at barnehagemyndigheten her har vedtatt hvor stort tilskudd den private barnehagen maksimalt kan få. Fylkesmannen er kjent med at dette har vært en problemstilling i kommunen over tid, men det er uklart hvordan vedtaket i rapporten er arbeidet med i forkant av vedtaket. Fylkesmannen bemerker at å godkjenne barnehager er en myndighetsoppgave og ikke en eieroppgave. Barnehagemyndigheten har ikke hjemmel til å drive tilsyn med egne myndighetsoppgaver, dette er overlatt til Fylkesmannen. Det er ikke anledning til å regodkjenne barnehager, verken som ledd i tilsyn eller på andre måter. Barnehagen kan imidlertid søke om ny godkjenning på grunn av endringer som fører til at opprinnelig godkjenning ikke lenger kan gjelde. Her blander kommunen inn godkjenningsvirksomhet i en tilsynsrapport. I rapporten etter tilsynet med Brandval barnehage finner vi en drøftelse vedrørende styrer-ressurs og antallet barn i et oppvekstsenter, med utgangspunkt i brev fra Utdanningsdirektoratet til Fylkesmannen i Oppland (tolkingsuttalelse). Drøftelsen står imidlertid noe uferdig, da det ikke hverken drøftes det som er tema i tolkingsuttalelsen eller konkluderes på hvorvidt Brandval barnehages praksis er innenfor loven eller ikke i henhold til tolkingsuttalelsen. For øvrig er det ikke problematisert, drøftet eller konkludert knyttet til de lovhjemler som er tema for tilsynet. I rapport etter tilsyn i Eskoleia barnehage vil Fylkesmannen særlig trekke fram følgende. Under punktet «personale»: «Barnehageloven 18 sier at barnehagens øvrige personale må være tilstrekkelig til at personalet kan drive tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Det er barnehageeier som har ansvaret for at den totale bemanningen er tilstrekkelig. Kongsvinger kommunes veiledende bemanningsnorm [ ] sier at det skal være 1 voksen per 3 barn under 3 år og 1 voksen per 6 barn over 3 år. Grunnbemanningen i Eskoleia barnehage er tilstrekkelig i henhold til Kongsvinger kommunes veiledende bemanningsnorm.» Dette er en formulering som gjentas i flere rapporter, nesten uendret hver gang. Både i tilsynsrapporter og intervju vises til en lokal veiledende norm for bemanning. Lovkravet er imidlertid slik formulert at det skal foretas en konkret vurdering i den enkelte sak. Ordlyden i 18 (5) er som følger (vår understreking): «Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet» Lovkravet er her formulert som en skjønnsmessig grense, altså at det må foretas en konkret vurdering i de enkelte tilfeller, der vurderingen tar utgangspunkt i ordene «tilstrekkelig» og «tilfredsstillende». Det er klart at barnegruppen (som alltid er i endring) vil være førende for hvilket bemanningsbehov barnehagen har. En veiledende norm kan være nyttig, men det kan ikke 16

17 konkluderes ut fra denne alene slik det er gjort i rapportene. Utfallet kan i slike tilfeller både bli at en barnehage har høyere bemanning enn lovkravet og en annen har lavere bemanning enn lovkravet, selv om begge barnehagene følger kommunens veiledende norm. I tilsynet med Vinger barnehage kommer dette tydelig fram. I rapporten drøftet barnehagemyndigheten rettsreglene og kom fram til at barnehagen ikke oppfyller pedagognormen. De mener også at bemanningen ikke er god nok. De viser til at personalet også opplever bemanningen som utilstrekkelig. Dette er en barnehage som er geografisk plassert tre steder. Drøftelsen vedrørende pedagogressurser er tilfredsstillende og tilsynsteamet konkluderer skriftlig på hvorvidt barnehagen følger lovkravet om pedagogressurser. Pedagognormen er mye mindre skjønnsavhengig enn kravet til øvrig personale. I rapporten drøfter og konkluderer imidlertid ikke barnehagemyndigheten på spørsmålet om tilstrekkelig bemanning, selv om det er implisitt at denne ikke er god nok. Fylkesmannen har undersøkt barnehagens årsmelding fra det aktuelle året. Det kommer fram at det er 22 barn i barnehagen i kategorien «minoritetsspråklige barn», altså barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk. Det kommer også fram at det ikke er gitt ekstra ressurser som følge av dette. Denne informasjonen kommer ikke fram i barnehagemyndighetens rapport, men vil være et viktig element i en drøftelse av om personalet er «tilstrekkelig» i forhold til barnegruppa, jf. bhgl. 18 (5). Det gis ingen pålegg som følge av det implisitte regelverksbruddet etter bhgl. 18 (5). Det kommer heller ikke fram i dokumentasjonen Fylkesmannen har fått hvorvidt barnehagemyndigheten fulgte opp regelverksbruddene i ettertid. Rapporten er datert Særlig å bemerke er at barnehagemyndigheten i rapporten under «konklusjon» skriver at «Små justeringer av barn mellom avdeling Amundheimet og Vennersberg vil være nok til å oppfylle pedagognormen». Her gir kommunen et implisitt pålegg om å flytte barn mellom to avdelinger som i praksis (for barnet og foreldrene) vil oppleves som to ulike barnehager. Dette vil innebære bytte av miljø, personale og barnegruppe for den/de barna det gjelder. Det kommer ikke fram hvordan barnets beste er ivaretatt i denne bemerkningen fra barnehagemyndigheten. Fylkesmannen må derfor konkludere med at dette implisitte pålegget ble gitt uten å ta hensyn til barnets beste, et brudd på barnekonvensjonen art. 12, som igjen er grunnlovsfestet i Grunnloven 103 (2). Det synes klart at kommunen her opptrår som barnehageeier og ikke barnehagemyndighet. I rapporten fra Eskoleia-tilsynet står også følgende: «Tilsynsmyndigheten bemerker at barnehagens vedtekter, godkjent , ikke er oppdatert. Barnehagen opplyser at nye vedtekter er under utarbeidelse.» For det første kommer det ikke fram i rapporten på hvilken måte vedtektene ikke er oppdaterte. For det andre kommer det ikke fram hvorvidt den manglende «oppdateringen» er et regelverksbrudd eller ikke. Dersom det er snakk om et regelverksbrudd bør tilsynsmyndigheten gi pålegg om retting og følge opp at retting skjer. Alternativt kan tilsynsmyndigheten velge å følge opp regelverksbruddet med veiledning. Dersom det ikke er snakk om et regelverksbrudd skal tilsynsmyndigheten ikke «bemerke» slike forhold, da det faller utenfor den myndighet som ligger i tilsynet. Hvorvidt det er 17

18 snakk om et regelverksbrudd eller ikke vil man ofte måtte drøfte og drøftelsen kan komme fram i tilsynsrapporten. Slike merknader kan føre til at barnehageeier opplever å ha fått et pålegg, mens det i realiteten ikke finnes hjemmel for å gi slike pålegg. Da har det skjedd offentlig myndighetsutøvelse uten hjemmel et brudd på legalitetsprinsippet. I rapporten etter tilsyn med Lia barnehage vil Fylkesmannen særlig trekke fram følgende. Under punkt 5. «Personalet» står det at «Grunnbemanningen knyttet til avdelingene er 25,3 årsverk. Av dette er en lærling med 80% verdiskapning, en praktikant i arbeidstreningspraksis i 100% og en spesialpedagog i 50% som jobber med spesialpedagogiske tiltak og veiledning av ansatte». I dette tilsynet har kommunen konkludert med at barnehagen holder seg innenfor kommunens veiledende bemanningsnorm, dog uten å vise sine utregninger. Fylkesmannens utregning viser at barnehagen uansett har 0,7 årsverk for lite i forhold til antall barn i henhold til kommunens norm. Dersom vi i tillegg trekker fra lærling, praktikant og spesialpedagog som utfører tiltak etter spesialpedagogisk vedtak så er grunnbemanningen 3 årsverk for liten i henhold til kommunens norm. Det er ikke klarlagt hvorvidt disse årsverkene skal trekkes fra i beregning av grunnbemanning, men det bør oppfattes som en klar oppfordring til å vurdere om bemanningen er forsvarlig uavhengig av veiledende norm. Som et minimum synes det sannsynlig at en spesialpedagog som utfører arbeid etter enkeltvedtak arbeider for kommunen (som plikter å yte spesialpedagogisk hjelp) og ikke som grunnbemanning i barnehagen. Fylkesmannen har ikke anledning til å vurdere hvorvidt kommunens norm i dette tilfellet var riktig og forsvarlig krav til bemanning i denne barnehagen på dette tidspunktet. Rapporten etter tilsynet med Sentrum barnehage er relativt kort. Det foreligger ingen problematisering eller drøftelser (konklusjonen i rapporten er da også at det ikke foreligger regelverksbrudd). Det er vanskelig å vurdere hvorvidt barnehagemyndigheten har lagt korrekt forståelse av regelverket til grunn, da de ikke har vist til relevante funn i rapporten. Eksempelvis konkluderer man med at barnehagen oppfyller pedagognormen uten å opplyse om antall barn, alder og antall pedagoger. I tillegg er det ikke opplyst hvordan man har vurdert bemanningen ut over pedagognormen. Likevel kreves det ikke at rapportene problematiserer områder hvor det ikke foreligger grunn til å mistenke regelverksbrudd. Fylkesmannen har lagt til grunn at dette tilsynet fant en barnehage som var drevet godt og i henhold til det regelverk man førte tilsyn med. I tilsynet med Myrulla barnehage blir det vist til at barnehagen har for lite areal og at dette ble fulgt opp. I intervju opplyste kommunen Fylkesmannen om at den redegjørelse som kom ble ansett å være god nok. Fylkesmannen har lagt til grunn at det her var snakk om et lovlig areal som likevel var for lite i forhold til barnehagens egne vedtekter og den veiledende norm som gjaldt etter daværende barnehagelov. Det blir konkludert med at barnehagen har for mange barn i forhold til disse arealnormene. Fylkesmannen har til slutt sett på om barnehagemyndigheten følger opp at regelverksbruddene rettes. Fylkesmannen har ikke funnet tilsynsrapporter hvor det er gitt pålegg om retting som følge av regelverksbrudd. Det er heller ikke funnet tilsynsrapporter hvor det er konkludert med regelverksbrudd som skal følges opp med veiledning. 18

19 Som allerede nevnt avdekker barnehagemyndigheten regelverksbrudd i Vinger barnehage, men gir ikke noe pålegg eller veiledning som følge av dette. Dette er nærmere drøftet over. Barnehagemyndigheten har konkludert med to «merknader» i tilsynet med Myrulla barnehage. Den ene merknaden følges opp da barnehagemyndigheten i tilsynet har fått informasjon om at regelverksbruddet skal rettes i løpet av kort tid, og det blir gitt dispensasjon fra norm om pedagogisk bemanning. Som følge av den andre merknaden ber barnehagemyndigheten om en «tilbakemelding innen på hvordan barnehagen løser denne utfordringen». Det er ikke snakk om regelverksbrudd, men brudd på veiledende norm. Kommunen kan da veilede barnehagen. I tillegg skal kommunen som tilsynsmyndighet vurdere om barnehagen drives lovlig og forsvarlig. Det er altså anledning til å gi pålegg som følge av at barnehagemyndigheten vurderer f.eks. arealutnyttelsen som uforsvarlig. Det kommer ikke fram at slik vurdering ble foretatt i tilsynet, men det ble sagt i intervju at den påfølgende redegjørelse var tilfredsstillende. Fylkesmannen legger derfor at dette ble korrekt fulgt opp av kommunen. Vi viser til Rundskriv F-08/2006 som blant annet drøfter den veiledende arealnorm. Det er Fylkesmannens vurdering at der barnehagemyndigheten først konkluderer med regelverksbrudd, følges dette opp videre. Oppsummering Kongsvinger kommunes barnehagemyndighet har i sine tilsyn ikke valgt tilsynstema og -objekt basert på risikovurderinger. Barnehagemyndigheten har ikke lagt til grunn korrekt forståelse av regelverket i sine tilsyn. Barnehagemyndigheten vurderer og konkluderer ikke på om barnehagen oppfyller alle de lovkrav som har vært tema for tilsyn. Vurderinger og konklusjoner er ikke i tilstrekkelig grad formidlet skriftlig. Det er uklart om de regelverksbrudd som er avdekket følges opp på en slik måte at barnehagemyndigheten påser regelverksetterlevelse i barnehagene. 8.4 Fylkesmannens konklusjon Kongsvinger kommune gjennomfører ikke tilsyn på en slik måte at det er egnet til å påse regeletterlevelse i barnehagene, jf. barnehageloven 8, jf Samlet vurdering I kapitlene 2-8 har vi gjennomgått flere av kommunens oppgaver som barnehagemyndighet. En samlet oppsummering viser at kommunen har mye på plass, men at det likevel er funnet områder hvor det kan bli aktuelt å gi pålegg om retting. Kommunen har et godt utgangspunkt, med ansatte med høy kompetanse, oversikt over aktuelt regelverk, samt kunnskap om barnehagene i kommunen. Det gjennomføres imidlertid ikke slike løpende risikovurderinger som vil sette barnehagemyndigheten i stand til å påse at barnehagene drives i samsvar med regelverket. Dette skaper en del følgefeil ved at både tilsyn og veiledning ikke gjennomføres som følge av risikovurderinger. Vi har ikke funnet feil ved innholdet i den veiledning som gis, men ser at løpende 19

20 risikovurderinger kunne ha ført til at kommunen tidligere aksjonerte som følge av bekymringsmeldinger og klager vedrørende Myrulla barnehage. Barnehagemyndighetens tilsynsvirksomhet viser noen mangler knyttet til lovforståelse, både forvaltnings- og barnehagelov med forskrifter. Kommunens praksis er i strid med gjeldende regelverk. 10. Frist for retting av lovbrudd Fylkesmannen har i denne rapporten konstatert lovbrudd. I denne rapporten gis Kongsvinger kommune frist til å rette det ulovlige forholdet, jf. kommuneloven 60 d. Frist for retting er Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan lovbruddet er rettet. Dersom forholdet ikke rettes innen den fastsatte rettefristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten: 1. Kongsvinger kommune skal påse at barnehagene i kommunen drives i samsvar med gjeldende regelverk, jf. barnehageloven 8, jf. 16. Pålegget innebærer at: a) Barnehagemyndigheten skal bruke kunnskapen den har om barnehagene til å gjøre risikovurderinger for å vurdere behov for veiledning og tilsyn b) Barnehagemyndigheten skal gjennomføre veiledning og tilsyn i tråd med slike risikovurderinger c) Barnehagemyndighetens tilsyn skal være basert på riktig forståelse av barnehageloven d) Barnehagemyndigheten skal vurdere og konkludere på om barnehageeier oppfyller lovkravene i barnehageloven e) Barnehagemyndigheten skal formidle sine vurderinger og konklusjoner skriftlig til barnehageeier Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven