1. HENSIKTEN MED VEILEDEREN STRATEGI FOR VERNEOMBUDENE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. HENSIKTEN MED VEILEDEREN...4 2. STRATEGI FOR VERNEOMBUDENE 2013-2017...5"

Transkript

1

2 2

3 1. HENSIKTEN MED VEILEDEREN STRATEGI FOR VERNEOMBUDENE TA TAK I VERVET! VERNEOMBUDSARBEID OPPLÆRING OG KOMPETANSEPLANLEGGING SAMARBEIDSAKTØRER BEDRIFTSHELSETJENESTEN (BHT) ARBEIDSMILJØUTVALGET (AMU) VERNEOMBUDET OG TILLITSVALGTES FORANKRING SYSTEMATISK HMS-ARBEID HMS-SYSTEMET HMS-RUNDE/VERNERUNDE RISIKOVURDERINGER MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN AVVIK OG UØNSKEDE HENDELSER HANDLINGSPLAN PSYKOSOSIALT OG ORGANISATORISK ARBEIDSMILJØ KONFLIKTSITUASJONER OMSTILLING OG UTVIKLING ARBEIDSTID TILRETTELEGGING AV ARBEIDET FYSISK ARBEIDSMILJØ TILRETTELEGGING AV ARBEIDSPLASSEN INNEMILJØ BYGGESAKER STANSINGSRETTEN ØVRIGE HMS-OMRÅDER AKTUELL LITTERATUR OG LINKER

4 1. Hensikten med veilederen Begrepet helse, miljø og sikkerhet (HMS) omfatter helheten i forståelsen av arbeidsmiljøet. Det er arbeidsgiver som har ansvaret for at HMS blir ivaretatt overfor de ansatte innenfor sitt ansvarsområde. Verneombudet skal, som beskrevet i arbeidsmiljøloven (AML) 6-2, ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet og påse at arbeidsgiver ivaretar sitt ansvar. Det er hovedverneombudene i helseforetakene innen Helse Sør-Øst som står bak denne veilederen for å støtte deg som verneombud i utførelsen av din rolle i det systematiske HMS-arbeidet. Den skal hjelpe deg til å forstå hvordan du kan være pådriver overfor leder og medarbeidere, og samtidig ha en overvåkende rolle i HMS-arbeidet. Veilederen erstatter ikke HMS-håndbøker, interne prosedyrer, kurs og annen opplæring. God HMS-opplæring er essensielt for at du skal kunne gjøre en god jobb som verneombud. Viktig er også et godt og konstruktivt samarbeid med nærmeste leder som har ansvaret for gjennomføringen av det systematiske HMS-arbeidet. Det er også viktig at du finner støtte hos andre verneombud, tillitsvalgte, hovedverneombudet og bedriftshelsetjenesten (BHT) i din virksomhet. Som verneombud må du kjenne til hvilke lover og forskrifter som er gjeldene for HMS-området. For lett tilgjengelighet bør du opprette linker til nettsider som Arbeidstilsynet, Lovdata, interne prosedyrer med mer. Illustrasjon: HMS - Arbeidsmiljø Arbeidsmiljø Arbeidsmiljøloven n HMS 8 Lover Inkl. AML 4

5 2. Strategi for verneombudene Helse, miljø og sikkerhet får like stort fokus som kvalitet, brukertilfredshet og økonomi. Vår visjon Synlige verneombud utgjør en forskjell i utviklingen av et godt arbeidsmiljø. Våre verdier hver enkelt medarbeider har stor verdi i seg selv medvirkning og samarbeid gir økt kvalitet i det vi gjør trygghet, respekt og samhold for alle kompetanse og handlekraft Våre mål Verneombudene er attraktive samarbeidspartnere Vi har reell medvirkning på de ulike nivåene i helseforetakene. Vi er aktive deltagere på et tidligs mulig tidspunkt i planlegging og gjennomføring av alle saker som vedrører arbeidsmiljøet. Vi tar initiativ til å sette arbeidsmiljøet på dagsorden. Vi har god kommunikasjon med ledere og ansatte. Verneombudene kjenner sin rolle Vi er kompetente og faglig oppdaterte. Vi skal bidra aktivt til utviklingen av et helsefremmende arbeidsmiljø. Verneombudet er en del av et organisert nettverk Vi har faste møter med leder og tillitsvalgt. Vi deltar i faste møter innad i vernetjenesten. Vi ser på verneombudsmøtene som en del av våre oppgaver. Vi har tilgang til kurs og seminarer. 5

6 3. Ta tak i vervet! Verneombudet skal ha en aktiv rolle i virksomhetens HMS-arbeid. Verneombudet skal også tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet innenfor ombudets verneområde, herunder etablering, utøvelse og vedlikehold av internkontrollsystemet i virksomheten. (Arbeidstilsynets faktasider) Som verneombud er dine oppgaver og rolle beskrevet i lov og forskrift, og loven regulerer også din rett til medvirkning og stansningsrett. Men for å fungere godt som verneombud må du selv tenke igjennom hva du kan gjøre for å få dette til på en god måte. De beste verneombudene er de som tar initiativ til dialog, samarbeid og selvutvikling. Som verneombud er det viktig at du jobber strukturert og målrettet. Ha oversikt over verneområdet og skaff deg oversikt over de viktigste arbeidsmiljøutfordringene. Bli kjent med dine kollegaer, leder og tillitsvalgte og avklar forventninger til hverandre. I dette kapittelet sies det noe om arbeidsprosesser, opplæring og samarbeidsaktører Verneombudsarbeid Et verneombud har mange oppgaver, og det kan ofte være vanskelig å vite hvordan man skal gå frem i de ulike sakene. I dette kapitlet blir arbeidsprosessen beskrevet for de ulike HMS-temaene som blir trukket fram. Denne metoden kan ha overføringsverdi til andre saker du jobber med som verneombud. Du må ha et klart bilde av mål og hensikt, kjenne de viktigste reglene i lov og forskrift og systematisere arbeidet gjennom forberedelse, gjennomføring, oppfølging og evaluering. Her er en modell som viser prosessen. Mål og hensikt Forberedelse Gjennomføring Oppfølging og evaluering 3.2 Opplæring og kompetanseplanlegging I arbeidsmiljølovens 6-5 (1) er det nedfelt at arbeidsgiver skal sørge for at verneombudet får den opplæring som er nødvendig for å kunne utføre vervet på forsvarlig måte. Det er også i forskrift påpekt at verneombudene skal gjennomføre HMS-grunnopplæring (ofte omtalt som 40- timers kurs). Kompetansen kan økes på mange måter. For eksempel: E-læring Interne kurs som sykehuset arrangerer Eksterne kurs Litteratur og ressurser på internett Tema på verneombudsmøter Samarbeid med andre aktører innen arbeidsmiljø 6

7 I Helse Sør-Øst er det utarbeidet et e-læringskurs, HMS-innføring, i Læringsportalen som er gjort tilgjengelig for helseforetakene i foretaksgruppen. Dette kurset tilbys blant annet som en forberedelse til HMS-grunnopplæringen for verneombud, ledere og medlemmer av arbeidsmiljøutvalget (AMU). Leder og verneombud skal ha regelmessige samtaler hvor det blant annet planlegges for videre kompetanseheving i forbindelse med verneombudsarbeidet. 3.3 Samarbeidsaktører Samarbeid og forståelse for hverandres roller er en forutsetning for å kunne skape et godt arbeidsmiljø. Ulike roller kan gi ulike føringer for hvordan man nærmer seg en sak. Man bør være bevisst på dette da det kan komme saker hvor det er vanskelig å bli enige. Det er leder som har ansvaret for det systematiske HMS-arbeidet innenfor ditt verneområde. Det er derfor viktig med regelmessige møter/dialog mellom leder og verneombud. På en lokal arbeidsplass er leder, tillitsvalgte og øvrige medarbeidere verneombudets samarbeidspartnere. Du bør bestrebe tett dialog med de ansatte da det er de du representerer - det er de ansatte som gir oss legitimitet. Verneombudsmøter er viktige for å dele erfaringer og problemstillinger med hverandre. De er også et opplæringsforum, og må sees på som en del av det obligatoriske vernetjenestearbeidet. Som verneombud kan du også dra veksel på hovedverneombudet og bedriftshelsetjenesten (BHT). Det er naturlig å henvende seg til hovedverneombudet for å søke råd i vanskelige og krevende arbeidsmiljøspørsmål. BHT er en støttespiller både i forhold til helseforebyggende arbeid og i forhold til helseskader/arbeidsbelastninger. Som verneombud må du være tilgjengelige for de ansatte i ditt verneområde. Det er nyttig å få skriftlige henvendelser, men det skal være lav terskel for å kunne kontakte verneombudet. Arbeidstakere har en selvstendig plikt til å orientere leder, men kan alltid be om råd fra verneombudet. Som verneombud bør du informere dine medarbeidere. Bruk noen minutter fast på personalmøter og via e-post og oppslagstavle til å orientere om aktuelle saker. 3.4 Bedriftshelsetjenesten (BHT) BHT er en viktig aktør og samarbeidspartner for verneombudene. BHT skal bistå arbeidsgiver, arbeidstakere, AMU og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold. BHT har etter arbeidsmiljøloven en fri og uavhengig rolle. De kan gi råd og veiledning innen det psykososiale og det fysiske arbeidsmiljø slik som generelt HMS-arbeid, arbeidsmedisin, personalrettet smittevern med mer. De har ulike profesjoner å spille på, og vil kunne medvirke i blant annet sykefraværsarbeid, rusforebyggende arbeid, ergonomi og innklima. Alle helseforetak skal være knyttet til en bedriftshelsetjeneste. BHT er nærmere beskrevet under Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet i arbeidsmiljølovens 3-3. Verneombudene har en rolle i forhold til å være pådriver for at BHT blir benyttet som en ressurs. BHT skal også ha et forebyggende fokus, og ikke bare benyttes når skade allerede har oppstått. 7

8 3.5 Arbeidsmiljøutvalget (AMU) I likhet med verneombudsordingen, er det også lovpålagt at alle virksomheter skal nedsette et arbeidsmiljøutvalg (AML 7-1). Dette gjelder virksomheter med mer enn 50 ansatte. Helseforetakene som er store og komplekse kan ha et hoved-amu i tillegg til lokale AMU. Hovedverneombudet representerer arbeidstakersiden som fast representant i AMU, men også i lokalt AMU skal et verneombud være representert. AMU sine oppgaver er definert i arbeidsmiljøloven 7-2. Oppgaven for et AMU vil være å tilse et helsefremmende arbeidsmiljø i trå med arbeidsmiljøloven. Det krever engasjement fra alle medlemmene hvis utvalget skal være et levende fora. I AMU kan verneombudet fremme saker som ikke lar seg løse lokalt, eller som er av overordnet karakter. Gode tips eller spørsmål du bør stille før du vil sende en sak til AMU: Er saken prøvd løst lokalt? Har du prøvd å løfte saken til hovedverneombudet? Lag gjerne forslag til vedtak som du legger ved saken. Hvis tiltaket koster penger - lag gjerne et kostnadsoverslag. Samarbeid gjerne med tillitsvalgte eller andre verneombud. 3.6 Verneombudet og tillitsvalgtes forankring Verneombudets forankring er i arbeidsmiljøloven, og tillitsvalgtes forankring er i arbeidsmiljøloven og hovedavtalen. Her ser du en modell som illustrerer dette: Her er noen eksempler: Verneombud Offentligrettslig del i AML Kap 1-7 (10) Ufravikelig (kan ikke forhandles om) Representerer alle ansatte Miljødelen (vernebestemmelsene) Tillitsvalgt Privatrettslig del i AML Kap Tariffavtale, Hovedavtale kan avtales Representer sine medlemmer Forhandlinger Tillitsvalgte har også en viktig funksjon på arbeidsplassen, og sammen skal vi jobbe mot et felles mål om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. For best mulig resultat forutsettes det at det er godt samarbeid mellom leder, tillitsvalgt og verneombud der man drar veksel på hverandres kompetanse. 8

9 Samarbeid med tillitsvalgte Eksempler på områder det er naturlig for verneombud og tillitsvalgte å samarbeide på er i forhold til arbeidstid, endringsprosesser, mobbing og det som omhandler krav til tilrettelegging, medvirkning og utvikling (AML 4-2 og 4-6). I tillegg er også AMU en viktig samarbeidsarena for verneombud og tillitsvalgte/ansatterepresentanter. Noen kjennetegn på godt samarbeid: har en felles forståelse av at samarbeid handler om å finne løsninger prøver å skape vinn/vinn-situasjoner respekterer den andre part holder ord forstår hverandres roller kan stole på hverandre tåler å bli motsagt klarer å skille sak og person 4. Systematisk HMS-arbeid Krav til et systematisk HMS-arbeid er beskrevet under Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet i arbeidsmiljølovens 3-1, og er et krav i blant annet Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Systematisk HMS-arbeid er en dynamisk arbeidsprosess. Et system har ingen hensikt om det ikke brukes aktivt, evalueres og forbedres. 9

10 4.1 HMS-systemet Alle helseforetak har et elektronisk HMS-system/håndbok som inneholder relevante prosedyrer og linker. Verneombudet skal kjenne godt til de overordnede HMS-prosedyrene, i tillegg til de som gjelder for eget verneområde. Internkontrollforskriften stiller krav til det systematiske HMS-arbeidet. Dette forankres i interne prosedyrer i helseforetakene. 4.2 HMS-runde/vernerunde HMS-runde/vernerunde skal gjennomføres regelmessig, og minst en gang i året. Leder har ansvaret for gjennomføringen, men verneombudet skal alltid delta ved planleggingen, gjennomføringen og oppfølgingsarbeidet. Som verneombud kan du foreslå at andre ressurspersoner, for eksempel fra BHT eller tillitsvalg, kan være med. Leder bør sørge for tilbakemeldingsmøte med alle ansatte i forhold til de funnene som er gjort etter gjennomført runde. (Eventuelt som et eget punkt/sak på et vanlig personalmøte.) Gode tips eller spørsmål du bør stille nå du går HMS-/vernerunde: Sett av tid til å planlegge HMS-/vernerunden sammen med din leder. Ta gjerne selv initiativ til dette. Vis at du er interessert og at du er en ressurs for din leder. Det er ofte lurt å sette av god tid til selve runden. Del den gjerne opp i flere omganger hvis det passer best for dere. Er alle ansatte informert om at det skal gjennomføres HMS-/vernerunde? Det er viktig at ansatte får forberedt seg slik at de har muligheten til å komme med innspill til kartleggingen. 4.3 Risikovurderinger Helseforetakene har ulike kartleggingsverktøy knyttet til vurdering av risikoer og konsekvenser. Risikovurderinger/konsekvensanalyser/risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) kan benyttes for å avdekke risikonivået innenfor HMS-områdene. Leder skal, sammen med verneombudet og eventuelt andre, risikovurdere de områdene hvor risikonivået ikke er kjent eller hvor det foreligger mistanke om at risikonivået er endret. Gode tips eller spørsmål du bør stille når du er med og gjennomfører en risikovurdering: Hvem deltar, og har de tilstrekkelig kompetanse på området de risikovurderer - behersker de metoden? Bruk gjerne tidligere erfaringer, avviksmeldinger, sykemeldinger, eller andre risikovurderinger som bakgrunnsmateriell. Ha tydelige mål for risikovurderingen. 10

11 4.4 Medarbeiderundersøkelsen Alle helseforetakene i Helse Sør-Øst er knyttet til den regionale medarbeiderundersøkelsen. Dette er en årlig kartlegging hvor medarbeiderne gir tilbakemelding først og fremst på de psykososiale og organisatoriske forholdene innenfor sin enhet. Her har verneombudene en rolle både i forhold til å oppmuntre medarbeiderne til å delta, og i forhold til planleggingen og gjennomføringen av det lokale oppfølgingsarbeidet. Gode tips eller spørsmål rundt gjennomføring av medarbeiderundersøkelsen: Har du snakket med din leder om hvordan undersøkelsen skal gjennomføres? Er dere tidlig ute slik at det ikke blir hastverksarbeid? Sett deg inn i prosedyren for medarbeiderundersøkelsen. Der får du en nøye beskrivelse av hvordan før- og etterarbeidet skal gjennomføres. Påse at alle ansatte har tilrettelagt tid til å svare på undersøkelsen, og at de som ikke naturlig har tilgang til PC i arbeidstiden får det. Er du verneombud på et sted der det jobber ansatte som ikke behersker norsk - påse at de får den hjelpen de trenger. Sørg for at det blir gitt informasjon både i forkant og etterkant av undersøkelsen, og at de ansatte har reell medvirkning. 4.5 Avvik og uønskede hendelser Alle helseforetakene har et elektronisk kvalitetsforbedringssystem hvor HMS-avvik og uønskede hendelser skal registreres. Verneombudene bør bruke sin pådriverrolle og oppmuntre til å melde avvik. Oppfølgingen av meldte saker er nærmeste leders ansvar, og avvikene bør behandles og lukkes i samarbeid med verneombudet. Verneombudet skal ha tilgang til HMS-avvikene i sitt verneområde, og skal påse at ingen avvik lukkes uten adekvate tiltak (AML 6-2 (5)). Gode tips eller spørsmål du bør stille når du jobber med avvik: Hvordan er kulturen for å melde avvik hos dere? Har dere rutiner for å følge opp avvik? Sørg for at avvik er et fast tema på personalmøte. Bruk avvikene til å tenke forbedring og ikke let etter syndebukker. 11

12 4.6 Handlingsplan I forbindelse med medarbeiderundersøkelsen er det utviklet en elektronisk handlingsplan hvor utarbeidede tiltak settes inn. Den elektroniske handlingsplanen skal også benyttes til øvrige HMStiltak som nevnt over. Leder skal sette inn prioriterte tiltak i HMS-handlingsplanen på bakgrunn av HMS-/vernerunden, medarbeiderundersøkelsen, HMS-avvik, risikovurderinger med mer. Husk at medarbeiderne skal involveres før ulike tiltak blir prioritert inn i handlingsplanen. Det skal dokumenteres at verneombudet har fått anledning til å kommentere tiltakene. Gode tips eller spørsmål du bør stille i forbindelse med handlingsplanen: Kjenner de ansatte til avdelingens HMS-handlingsplan? Følges HMS-handlingsplanen opp? Er det tydelig hvem som har ansvaret for å følge opp de enkelte punktene i HMShandlingsplanen? Har HMS-handlingsplanen klare tidsfrister? Er det for mange tiltak som er satt opp, slik at planen ikke blir realistisk? Er det satt opp dato for når handlingsplanen skal evalueres? 5 Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø kan forstås som de faktorer på en arbeidsplass som påvirker en arbeidstakers psyke og dermed subjektive opplevelse av velferd eller belastning. I dette inngår blant annet faktorer som samhold, isolasjon, relasjoner mellom ansatt og ledelse, konflikter, mobbing og annen trakassering. Medarbeiderundersøkelsen og medarbeidersamtaler er hovedaktivitene som systematisk overvåker og bidrar til å finne forbedringsområder innen disse feltene. Gode tips eller spørsmål du bør stille når vi jobber med psykososialt arbeidsmiljø: Legges det til rette for personlig og faglig utvikling? Er sosiale arrangementer inkluderende? Godtar vi at kollegaer utsettes for krenkende handlinger? Hvilken kultur har vi for å si fra om mobbing og trakassering? 12

13 Organisatorisk arbeidsmiljø handler blant annet om hvordan arbeidet er tilrettelagt og organisert, hvilken innflytelse den enkelte har over egen arbeidssituasjon, og hvordan de sosiale forholdene er. Organisatoriske forhold dreier seg også om ansvarsforhold, arbeidstid og størrelse på enheter og grupper. Gode tips eller spørsmål du bør stille når vi jobber med organisatorisk arbeidsmiljø: Er det tydelig hvem som har ansvar for hva i virksomheten? Er det samsvar mellom arbeidsoppgaver og ressurser? Er det samsvar mellom ansvar og myndighet? Er vi hensiktsmessig organisert for å utøve arbeidsoppgavene våre? Er det samsvar mellom arbeidsoppgaver og kompetanse? Legges det til rette for samarbeid og medvirkning fra alle ansatte? 5.1 Konfliktsituasjoner Mål og hensikt Mellommenneskelige konflikter vil påvirke arbeidsmiljøet negativt dersom de ikke blir håndtert. Som verneombud må du forsikre deg om at konflikter blir tatt tak i, og at de involverte blir ivaretatt. Loven AML 4-3 Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet (utdrag): (1) Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas. (3) Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Forberedelse Verneombudets rolle: Samarbeid med tillitsvalgt og leder for å komme frem til en felles forståelse for at konflikter lettest løses som arbeidsmiljøsaker, og ikke som personalsaker. Se til at lederen blir orientert (helst av den berørte selv) og håndterer saken uten opphold. Tips leder om at de kan søke hjelp og råd hos BHT og/eller HR (personalavdelingen). Gjennomføring Ved mobbing og trakassering har verneombudet plikt til å melde fra til nærmeste leder. Verneombudet kan i slike saker ikke love anonymitet, og dette må formidles til medarbeiderne. Verneombudet bør oppfordre den det gjelder til å melde saken i avvikssystemet, men uten persondata. Se eget foretaks prosedyrer. Lederen har ansvaret for å gripe fatt i saken, men verneombudet må følge aktivt opp. Man skal være støttespiller for den enkelte medarbeider, men også ha fokus på arbeidsmiljøet samlet sett. 13

14 Verneombudet skal alltid kobles inn dersom konfliktsaker virker inn på arbeidsmiljøet generelt og leder ikke tar tak i det. Oppfølging Konflikt- og trakasseringssaker som ikke blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte, må løftes til neste organisatoriske nivå. I slike tilfeller løfter verneombudet saken til verneombudet over seg. 5.2 Omstilling og utvikling Mål og hensikt Virksomhetene våre vil alltid være i omstilling og i det må det ses nye muligheter for den enkelte og for arbeidsmiljøet. Målet og hensikten med omstillingen må kommuniseres tydelig, og informasjonen må nå alle medarbeidere. En omstilling innebærer en mulighet for å forbedre arbeidsmiljøet, og bred medvirkning øker muligheten for at vi lykkes. Samtidig må vi være oppmerksomme på at omstillinger kan oppleves som vanskelige og utfordrende, og vi må se til at utfordringene blir håndtert på en god måte. Tenk på hvilke uheldige konsekvenser omstillingene kan medføre; se til at det blir gjort risikovurderinger, og at det blir laget en handlingsplan for risikoreduserende tiltak. Helseforetakene har egne prosedyrer som skal benyttes ved omstilling/endring. Loven AML 4-2 Krav til tilrettelegging, medvirkning og utvikling (utdrag): (3) Under omstillingsprosesser som medfører endring av betydning for arbeidstakernes arbeidssituasjon, skal arbeidsgiver sørge for den informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling som er nødvendig for å ivareta lovens krav til et forsvarlig arbeidsmiljø. Forberedelse I Helse Sør-Øst er det utarbeidet 12 prinsipper for medvirkning ved omstilling som er tuftet på hovedavtalen og arbeidsmiljøloven. Verneombudet må sette seg inn i disse prinsippene og øvrige relevante prosedyrer knyttet til omstilling. Samarbeid med leder og tillitsvalgte om en felles forståelse av prosessen er essensielt. Som verneombud bør du aktivt delta i endringsarbeidet i alle aktuelle enheter - medregnet eventuelle arbeidsgrupper. Du skal påse at medarbeiderne får bred medvirkning og blir inviterte til å komme med innspill. Vær opptatt av både hva som gir bra utvikling og hva som kan gi uheldige konsekvenser for arbeidsmiljøet og virksomheten i endringsforslagene. Endringer kan føre til behov for annen kompetanse som vil kreve planer for nødvendig opplæring. Større endringer skal behandles i AMU forkant og underveis i prosessen. 14

15 Gjennomføring Verneombudets rolle: Ha tett dialog og informasjonsutveksling innenfor vernetjenesten og med de tillitsvalgte. Se til at det blir gitt jevnlig informasjon om fremdriften til alle medarbeiderne, og at nye muligheter blir tydelig kommunisert. Som verneombud bør du delta aktivt i alle deler av utviklingsarbeidet. Se til at planer for risikoreduserende tiltak og for opplæring blir fulgt opp. Oppfølging og evaluering Se til at det fortsatt blir gitt informasjon til alle medarbeiderne. Det er viktig å gi støtte til medarbeidere som har vanskelig for å finne sin nye rolle og tipse de hvor de kan få hjelp. Medvirk til å evaluere prosessen og resultatet: Hva har vi lært? Hva kan vi gjøre bedre til neste gang? 5.3 Arbeidstid Mål og hensikt Når en arbeidsplan skal utarbeides, skal verneombudet tas med på råd for å ivareta medarbeidernes helse. Loven AML 4.1 Generelle krav til arbeidsmiljøet (utdrag): (2) Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det legges vekt på å forebygge skader og sykdommer. Arbeidets organisering, tilrettelegging og ledelse, arbeidstidsordninger, lønnssystemer, herunder bruk av prestasjonslønn, teknologi, mv. skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og slik at sikkerhetshensyn ivaretas. Mer om arbeidstid finner du i kapittel 10 i arbeidsmiljøloven. Forberedelse Verneombudets rolle: Tenk over hvordan du som verneombud kan bidra i prosessen, både med tanke på samarbeid med leder, tillitsvalgt og med tanke på resultatet. Undersøk om det er meldt avvik og uønskede hendelser i det elektroniske avvikssystemet som har sammenheng med bemanning, som for eksempel tilfeller med for høyt arbeidspress eller manglende mulighet til spisepause. Undersøk i GAT hvilke eventuelle brudd på reglene for arbeidstid som foreligger. Se på resultatene fra siste medarbeiderundersøkelse. Snakk med kollegaene dine. Sett deg inn i regler for foretakets tilrettelegging i forbindelse med livsfasepolitikk. Påse at viktige prinsipielle spørsmål som vil gjelde flere enheter tas opp i AMU. 15

16 Gjennomføring Ved utarbeidelse av bemanningsplan: Er bemanningen tilpasset ulike aktivitetsnivå? Er det nok personale på jobb for å ivareta sikkerheten? Er det satt av tid til opplæring og kompetanseheving? Ved utarbeidelse av arbeidsplan: Har medarbeiderne hatt anledning til å komme med innspill? Er det tatt hensyn til individuelle behov, blant annet etter AML 4-6? Er det gjort en helhetsvurdering med tanke på arbeidsmiljøet? Er det tatt nok hensyn til hviletid - særlig mellom kveldsvakt og dagvakt? Er vaktbelastningen riktig vurdert? OBS! Avtaler om arbeidstidsberegninger skal inngås skriftlig med de tillitsvalgte, ikke med verneombudet. Oppfølging og evaluering Gjennomfør en evaluering av prosessen. Noter deg hva som gikk bra og hva som kunne fungert bedre. Følg med i GAT. Følg med i det elektroniske avvikssystemet. Snakk med dine kollegaer hvordan opplever de arbeidsplanen? 5.4 Tilrettelegging av arbeidet Mål og hensikt Arbeidssituasjonen skal legges til rette for den enkelte medarbeider, i tillegg til at det legges særskilte krav til tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Som verneombud skal du påse at din leder legger til rette for at den enkelte medarbeiders behov blir ivaretatt, samtidig som det blir sett på betydningen for hele arbeidsmiljøet. Loven AML 4-2 Krav til tilrettelegging, medvirking og utvikling (utdrag): (2) I utformingen av den enkeltes arbeidssituasjon skal: a) det legges til rette for at arbeidstaker gis mulighet for faglig og personlig utvikling gjennom sitt arbeid, b) arbeidet organiseres og tilrettelegges under hensyn til den enkelte arbeidstakers arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger. AML 4-6 Særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne (utdrag): (1) Hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l. skal arbeidsgiver, så langt som det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Se også: AML 1-1 c og e, 2-3 (2) a og b og resten av

17 Forberedelse Sett deg inn i virksomhetens interne planer om tilrettelegging. Sett deg inn i intensjonsavtalen Inkluderende Arbeidsliv (IA) som er underskrevet av partene i arbeidslivet. Avklar i samarbeid med leder hvilke muligheter som finnes. Få en oversikt over andre tilretteleggingstiltak som allerede er satt i verk Sørg for tett dialog med leder og tillitsvalgte, og at du blir involvert/tatt med på råd i forhold til tiltak som har arbeidsmiljømessige konsekvenser. Gjennomføring Påse at leder ivaretar tilretteleggingsplikten. Vurder de arbeidsmiljømessige konsekvensene av tilretteleggingen som er gjort med tanke på eventuelt økt belastning for andre arbeidstakere. Bør tiltak gjennomføres selv om det medfører økt belastning for medarbeiderne? Oppfølging og evaluering Se til at tiltak blir evaluert for både arbeidstakeren med redusert arbeidsevne og for det totale arbeidsmiljøet når tiltak har konsekvens for flere. Kan erfaringene dere har gjort brukes videre i forebyggende arbeid? 6. Fysisk arbeidsmiljø Det fysiske arbeidsmiljøet omhandler i hovedsak innemiljøet og ergonomiske forhold. 6.1 Tilrettelegging av arbeidsplassen Mål og hensikt Mye av bygningsmassen i helseforetakene er preget av vedlikeholdsetterslep. Flere steder mangler det også tilpasning i forhold til dagens drift. Som verneombud må vi forsikre oss om at dette alltid er på agendaen og får høy prioritet. Det må jobbes systematisk etter en utarbeidet prioritering slik at det kan resultere i et fullt forsvarlig fysisk arbeidsmiljø for alle medarbeidere. Loven AML 4-4 Krav til det fysiske arbeidsmiljøet (utdrag): (2) Arbeidsplassen skal innredes og utformes slik at arbeidstaker unngår uheldige fysiske belastninger. Nødvendige hjelpemidler skal stilles til arbeidstakers disposisjon. Det skal legges til rette for variasjon i arbeidet og for å unngå tunge løft og ensformig gjentakelsesarbeid. Ved oppstilling og bruk av maskiner og annet arbeidsutstyr skal det sørges for at arbeidstaker ikke blir utsatt for uheldige belastninger ved vibrasjon, ubekvem arbeidsstilling o.l. 17

18 Forberedelse Gjennom den årlige HMS-/vernerunden, hvor verneombudet sammen med leder har en aktiv rolle, er det viktig å gå igjennom status vedrørende tilrettelegging av arbeidsplassene. I tillegg til dette kan du som verneombud ha fått henvendelser fra medarbeidere som opplever store belastninger knyttet til sin fysiske arbeidsplass. Det kan også være aktuelt å starte med en risikovurdering for å danne seg et bilde av alvorlighetsgraden og omfanget av utfordringsbildet. Gjennomføring Den enkelte medarbeider har plikt til å benytte de tilgjengelige hjelpemidlene som arbeidsgiver stiller til disposisjon. Prioriteringsrekkefølge må først og fremst gjøres på bakgrunn av alvorlighetsgrad og med forankring i lov og forskrift. Som verneombud bør du kjenne til hvor du finner relevante forskrifter og veiledninger i forhold til krav til tilrettelegging av arbeidsplassen. På den måten kan du være med å påvirke leder til å gjøre de rette prioriteringene. Tiltak utarbeides av leder og verneombud sammen med aktuelle medarbeidere. Sørg for at det settes frist for gjennomføringer. Ergonomirådgiver fra BHT bør kontaktes før tiltak blir iverksatt dersom det er behov for særskilt veiledning. Oppfølging og evaluering Verneombudet må påse at fristene for gjennomføring av tiltak blir fulgt opp. Dersom en frist ikke overholdes ber du om at det settes opp en ny dato. Større tiltak som utløser kostnader som ligger utenfor enhetens økonomiske ramme må løftes videre i linjen, og det bør vurderes om den skal meldes inn som sak i AMU. Her kan linjen i vernetjenesten benyttes for å føre saken videre. 6.2 Innemiljø Mål og hensikt Med innemiljø tenkes det på forhold som lys, lyd, temperatur, luftkvalitet og renhold. Det er viktig å ha som mål at innemiljøet er av en slik kvalitet at medarbeiderne ikke utsettes for helsemessige belastninger. Loven AML 4-4. Krav til det fysiske arbeidsmiljøet (utdrag): (1) Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling o.l. skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd. Forberedelse Funn etter HMS-/vernerunden eller henvendelser fra medarbeidere knyttet til innemiljø gir grunnlaget for hvordan du kan agere for at forholdene kan bli utbedret. 18

19 Verneombudet skal involvere leder i forhold til henvendelser gjeldende innemiljø. Dere kan sammen bli enige om bistand fra yrkeshygieniker fra BHT/HMS-avdelingen dersom det er behov for nærmere undersøkelser/kartlegginger. Gjennomføring Eventuelle måleresultater fra yrkeshygieniker må tas på alvor, og relevante tiltak må settes i verk ut i fra funn. Tiltak som skal gjennomføres settes inn i HMS-handlingsplanen (mange helseforetak benytter elektroniske HMS-handlingsplaner). Er det forhold i innemiljøet som vurderes som fare for liv eller helse må strakstiltak iverksettes. Oppfølging og evaluering Verneombudet skal påse at leder følger opp at tiltak blir gjennomført innen den fristen dere er blitt enige om. Du bør også høre med dem du fikk henvendelsen fra om de kan bekrefte at iverksatte tiltak har gitt tilfredsstillende virkning. 6.3 Byggesaker Mål og hensikt Med byggesaker tenkes det på mindre og større ombygginger, nybygg eller renoveringer. Det er viktig å påse at de fysiske arbeidsplassene blir funksjonelle, og at et godt inneklima og fysiske/ergonomiske forhold blir godt tilrettelagt. Dette gjelder også i forhold til universell utforming (bl.a. Plan- og bygningsloven) med fokus på å ivareta de med ulik funksjonshemming (bevegelse, syn, hørsel, orientering, miljøoverfølsomhet med mer). Forberedelse Sett deg inn i, sammen med leder og øvrige ansatte, de planene (tegninger, beskrivelser med mer) som vil berøre ditt fysiske verneområde. Finn frem relevante forskrifter og veiledninger fra Arbeidstilsynets nettsider. Helseforetakets eiendomsavdeling er også en selvsagt samarbeidspartner og de som sitter med den faglige kompetansen i forhold til iverksettelse av planene som foreligger. Yrkeshygieniker fra BHT kan også gi råd i forhold til belysning, ventilasjon og i forhold til valg av materialer som får betydning for inneklimaet i arbeidslokalene. AMU skal også involveres i ombygginger og større renoveringer. Det er viktig med en god og grundig forberedelse i byggesaker. Ytterlige omgjøringer i etterkant på grunn av dårlig planlegging blir både kostbart og frustrerende for de som skal oppholde seg i de nye eller renoverte lokalene. Ha en tett dialog med hovedverneombudet som sitter som representant i AMU. Gjennomføring Når byggearbeidene skal igangsettes må verneombudet følge med i byggeprosessen og påse at planene blir fulgt. Er det ting du blir usikker på underveis, kan det være greit å kontakte noen av ressurspersonene du har samarbeidet med i forberedelsesfasen. Oppfølging og evaluering Sørg for at det blir utført en HMS-runde før endelig ferdigstillelse for å påse at det ikke foreligger noen mangler eller feil etter at arbeidet er sluttført. 19

20 7. Stansingsretten Mål og hensikt Stansningsretten må ikke brukes for å presse gjennom saker som verneombudet er opptatt av. Retten benyttes i de tilfeller og omfang som er nødvendig for å avverge umiddelbar fare for liv eller helse. "Stansingsretten brukes forsiktig - som en kårde og ikke som en klubbe." Loven AML 6-3 Verneombudets rett til å stanse farlig arbeid (1) Dersom verneombudet mener at det foreligger umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse, og faren ikke straks kan avverges på annen måte, kan arbeidet stanses inntil Arbeidstilsynet har tatt stilling til om arbeidet kan fortsette. Arbeidet må bare stanses i det omfang verneombudet anser det nødvendig for å avverge fare. (2) Stansingen og grunnen til den skal omgående meldes til arbeidsgiveren eller dennes representant. (3) Verneombudet er ikke erstatningsansvarlig for skade som påføres virksomheten som følge av at arbeidet stanses i henhold til bestemmelsen i første ledd. Forberedelse Vanligvis kan det ta tid å gjennomføre arbeidsmiljøtiltak. Er det umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse som ikke kan avverges på annen måte, har du både rett og plikt til å stanse arbeidet inntil Arbeidstilsynet har tatt stilling til om arbeidet kan fortsette. Det er å anbefale at du søker råd hos ditt hovedverneombud, Arbeidstilsynet eller BHT om du er i tvil om hva du skal gjøre. De vil gi deg råd og veiledning. Dette for å sikre en god og forsvarlig prosess. I mange tilfeller vil det være naturlig at ledelsen får mulighet til å ordne opp, og selv stenge det farlige eller helseskadelige arbeidet. Gjennomføring Stans av arbeid og årsak skal straks meldes til arbeidsgiver. Arbeidet må bare stanses i det omfang verneombudet mener er nødvendig for å avverge faren. I visse tilfeller kan verneombudet også stanse arbeidet dersom påvirkningen på arbeidstaker(e) har pågått over lang tid og på et gitt tidspunkt vurderes å gi akutt fare for liv eller helse. Verneombud er ikke ansvarlig for tap som er en følge av at arbeidet stanses. Dette gjelder også selv om det skulle vise seg at verneombudet overvurderte risikoen og stansingen derfor ikke var nødvendig. Hovedverneombudet har samme rett til å stanse arbeid som verneombudet. Det betyr at hovedverneombudet kan stanse et arbeid uavhengig av det enkelte verneombuds vurdering. Hvis et verneombud har stanset et arbeid, kan ikke hovedverneombudet omgjøre denne beslutningen. Oppfølging og evaluering Det er Arbeidstilsynet som i etterkant av stansen må vurdere hva som må til for at stansningen kan oppheves. 20

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet KRISTIANSUND KOMMUNE VISJONER OG MÅL FOR Hovedverneombudet Visjon og mål for vernetjenesten i Kristiansund kommune Visjoner: Vernetjenesten skal være en viktig aktør i kommunens HMS arbeid, med verneombudet

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS - rådgiver

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS - rådgiver ARBEIDSMILJØLOVEN Per H. Sørensen HMS - rådgiver INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1. Innledende bestemmelser Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Kapittel 3. Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet

Detaljer

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet KRISTIANSUND KOMMUNE VISJONER OG MÅL FOR Hovedverneombudet Visjon og mål for vernetjenesten i Kristiansund kommune Visjoner: Vernetjenesten skal være en viktig aktør i kommunens HMS arbeid, med verneombudet

Detaljer

Verneombud i Fagforbundet ta tak i vervet!

Verneombud i Fagforbundet ta tak i vervet! Verneombud i Fagforbundet ta tak i vervet! omtanke solidaritet samhold Verneombud i Fagforbundet ta tak i vervet! Alle medlemmer, tillitsvalgte og verneombud i Fagforbundet er viktige for å få gjennomslag

Detaljer

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep Et godt arbeidsmiljø med enkel grep For Utdanningsforbundet Sarpsborg, 20.09.13 Lene Cecilie Skahjem 26.09.2013 2 Agenda Hvordan jobbe systematisk og forebyggende? Kort om arbeidsmiljøregelverket Nyttig

Detaljer

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Verneombudets rolle. Kap.6 i AML Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Kapittel 6 Verneombud. 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO). Hver virksomhet som går inn under loven. Ved mindre enn

Detaljer

Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken

Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Verneombudets etiske retningslinjer Etikk skiller seg fra moral

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Legeforeningens HMS-kurs

Legeforeningens HMS-kurs Legeforeningens HMS-kurs 5. mai 2014 Sjefadvokat Frode Solberg Seksjonssjef Hanne Riise-Hanssen Ass. direktør/advokat Lars Duvaland Generalsekretær Geir Riise Hvorfor eget kurs for ledere? Side 2 Hvorfor

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer

Detaljer

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det?

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? - ta tak i vervet! Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? Selv om setningen er kort, omfatter den mye. Vernetjenesten har tidligere hatt mest fokus på verneutstyr og lignende, men nå har en innsett

Detaljer

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Geir R. Karlsen, ISS, UiT Arbeidsmiljøets rettslige pilarer Arbeidsmiljøloven, sist revidert i 2006. Opprinnelig fra 1977 og ofte omtalt

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet?

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? Kate Halvorsen HRassistanse HMS- kurs for Re Næringsforening 21. og 28. januar 2014 Hvilke roller?? Arbeidsgiver Arbeidstaker Verneombud Tillitsvalgte AMU Bedri:shelsetjeneste

Detaljer

Jeg er verneombud i HFK

Jeg er verneombud i HFK Jeg er verneombud i HFK Arbeidsmiljøloven er utgangspunktet for verneombudets arbeid AML 1: : Lovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon,

Detaljer

v/ HMS-rådgiver/ergoterapeut Caroline L. Johansen

v/ HMS-rådgiver/ergoterapeut Caroline L. Johansen Roller i arbeidsmiljøet: Verneombudets rolle HVO AMU Saksgang i AMU-saker Case-oppgave Bedriftshelsetjenesten v/ HMS-rådgiver/ergoterapeut Caroline L. Johansen 1 Verneombudets rolle Arbeidsmiljøloven kap.

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av

Detaljer

Kapittel 6 - Verneombud

Kapittel 6 - Verneombud Kapittel 6 - Verneombud 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO) Hver virksomhet under loven. Ved mindre enn 10 ansatte kan en avtale å ikke ha VO Antall fastsettes etter virksomhetens størrelse, arbeidets

Detaljer

Retningslinjer for konflikthåndtering

Retningslinjer for konflikthåndtering Retningslinjer for konflikthåndtering Søgne kommune Vedtatt ADM.UTV.16.04.2013 PS 22/13 Innhold 1. Formål... 3 2. Lov- og avtaleverk og retningslinjer... 3 2. Omfang... 3 3. Definisjoner... 3 4. Roller

Detaljer

Arbeidsgivers ansvar for arbeidsmiljøet. v/ advokat (H) Trond Hatland Bergen Næringsråd, 14. april 2010

Arbeidsgivers ansvar for arbeidsmiljøet. v/ advokat (H) Trond Hatland Bergen Næringsråd, 14. april 2010 Arbeidsgivers ansvar for arbeidsmiljøet v/ advokat (H) Trond Hatland Bergen Næringsråd, 14. april 2010 Del 1 Utgangspunkter Rammeveket Lovverket Arbeidsmiljøloven m/ forskrifter, herunder allmenngjorte

Detaljer

God Vakt! Resultater og tiltak

God Vakt! Resultater og tiltak God Vakt! Resultater og tiltak Helse Midt-Norge 13. juni v/ prosjektleder Målene i God Vakt God Vakt skal føre til reduksjon i de belastninger som bidrar mest til arbeidsrelaterte skader og sykdommer i

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

HMS-HÅNDBOK for elever

HMS-HÅNDBOK for elever HMS-HÅNDBOK for elever Færder videregående skole HELSE MILJØ - SIKKERHET 1 Innhold OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 Helse... 3 Miljø... 3 Sikkerhet... 3 ELEVENES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSOPPLÆRING VED

Detaljer

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser Dok.id.: 1.2.2.2.13.0 Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede Utgave: 1.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.02.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 1. Formål

Detaljer

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID HMS-system og HMSarbeid hånd i hånd. Holmen fjordhotell 18/10-2012 HMS: Håpløst Mye Stress eller noe å kunne leve med HMS er forkortelsen for Helse, Miljø og Sikkerhet. Alle faktorer som på alle mulige

Detaljer

Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013

Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013 Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013 Bruke HMS-begrepet istedenfor arbeidsmiljøarbeid Hva er HMS ( Helse-, miljø og sikkerhet )? Arbeidsmiljøloven (Aml) 3-1. For å sikre

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE Formålet med retningslinjene Definisjon av konflikt og mobbing Lover og avtaler Arbeidsmiljølovens forebyggende

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN Arbeidsmiljøloven En vernelov Hovedtemaer 1. Innledende bestemmelser 2. Plikter etter loven 3. Krav til arbeidsmiljøet Tema 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet Revisjon av HMS-systemet ved Dato: Til stede: Referent: 1. Igangsette HMS-arbeidet Leder starter arbeidet Informasjon til alle ansatte om hva som skal skje Oppgavene fordeles Ansattes plikt til å delta

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune,

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, ARBEIDSMILJØLOVEN HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, 17.2.2016 / SIDE 1 Målsetting med undervisningen : Gi en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven Oversikt over roller, ansvar

Detaljer

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar.

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar. Vår ref. 03/20362-3707/09 Konflikthåndtering Retningslinjer Meløy Kommune: 1. FORMÅL Retningslinjene viser saksgang i konfliktsaker i Meløy kommune, samt ansvar, oppgaver og koordinering mellom ulike instanser

Detaljer

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune Dok.id.: 1.2.2.2.7.0 Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms Fylkeskommune Utgave: 1.01 Skrevet av: Tom-Vidar Salangli Gjelder fra: 19.12.2008/rev 17.11.2010 Godkjent av:

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013 Anders Kristiansen Region Sør-Norge region Sør-Norge. Omfatter fylkene Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder. Regionkontor i Skien, tilsynskontor i Kristiansand

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø NORSK FORENING FOR KIRKEGÅRDSKULTUR 2015.12.02 / SIDE 1 Tema for dagen Hvorfor bedriftshelsetjeneste Fysisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Oppfølging av sykemeldte

Detaljer

Arbeidsmiljøutvalget

Arbeidsmiljøutvalget Arbeidsmiljøutvalget Arbeidstakernes mulighets arena? Roller og oppgaver, samarbeid og struktur Arne Bernhardsen Intensjonen med Bakgrunn AMU Erfaringer fra bedrifter med positiv bedriftsutvikling Lovgivers

Detaljer

Handlingsplan for. Helse, miljø og sikkerhet

Handlingsplan for. Helse, miljø og sikkerhet Handlingsplan for Helse, miljø og sikkerhet UniVERSITETET I BERGEN / 2009 2011 Et godt arbeidsmiljø for alle! Universitetet i Bergen (UiB) har ambisiøse mål for forskning og utdanning. For å nå disse målene,

Detaljer

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) loven) 1977 17. juni 2005 HMS-oppl opplæring 2009 PROGRAM 1245 1315 Innledning om Arbeidsmiljøloven loven Oppgaver: 1320-1400 Arbeid

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 20.4.2007 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 20.4.2007 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Grete B. Åsvang, tlf. 75 51 29 47 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 20.4.2007 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: Vedlegg 1 Oversikt over lukkede pålegg

Detaljer

Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg

Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg Om arbeidsmiljøutvalg (AMU) Alle virksomheter med minst 50 ansatte, har plikt til å opprette et arbeidsmiljøutvalg (AMU). Hvis en av partene

Detaljer

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Postadresse: JOBBING UTEN MOBBING, Postboks 386, 1502 Moss. Besøksadresse Lillestrøm: Torvet 5. Telefon 69 24 03 30. Telefax: 63 89 26 31. www.jobbingutenmobbing.no

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, RYKKIN SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Rykkin skole i Bærum kommune dato 7.5.09.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, RYKKIN SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Rykkin skole i Bærum kommune dato 7.5.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 20.05.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Heidi Wølneberg tlf 922 31 717 Bærum kommune v/rådmann 1304 Sandvika TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, RYKKIN SKOLE Vi

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 27.10.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Cathrine Louise Holme tlf 416 00 414 Trøgstad Kommune v/rådmann Postboks 34 1861 TRØGSTAD TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

Detaljer

Kl. 11.45 12.15 Lunsj. Kl 12.15 13.45 Det systematiske HMS-arbeidet Kl 13.45 14.00 Pause. Kl. 14.00 14.30 Gjennomgang av oppgåve, oppsummering

Kl. 11.45 12.15 Lunsj. Kl 12.15 13.45 Det systematiske HMS-arbeidet Kl 13.45 14.00 Pause. Kl. 14.00 14.30 Gjennomgang av oppgåve, oppsummering HMS-dag for lærlingar 8. April 2010 Kl 10.00 10.15 Velkomen v. Siv Sandøy Kl 10.15 11.45 Arbeidsmiljølova og HMS Virkemidlar i arbeidsmiljøarbeidet Krav til arbeidsmiljøet; tilrettelegging, medverknad,

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Nes kommune v/rådmann Postboks 114 2151 Årnes TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE Vi viser

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720,

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 21.12.2010 2010/16935 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Lørenskog kommune v/rådmannen Postboks 304 1471 LØRENSKOG TILSYNSRAPPORT MED

Detaljer

Saksnr: 200802007-152 Saksbehandler: ALSC Delarkiv: SARK-0305 HMS STYRING I HJEMMESYKEPLEIEN: DEN ÅRLIGE ARBEIDSMILJØVURDERINGEN

Saksnr: 200802007-152 Saksbehandler: ALSC Delarkiv: SARK-0305 HMS STYRING I HJEMMESYKEPLEIEN: DEN ÅRLIGE ARBEIDSMILJØVURDERINGEN Saksnr: 200802007-152 Saksbehandler: ALSC Delarkiv: SARK-0305 HMS STYRING I HJEMMESYKEPLEIEN: DEN ÅRLIGE ARBEIDSMILJØVURDERINGEN Januar 2010 Hovedprinsippet i AML 3-1 og HMS-forskriften er at arbeidsgiver

Detaljer

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet er arbeidstakernes tillitsvalgte i arbeidsmiljøspørsmål Til ettertanke! Erfaring er ikke hva som hender oss, men hva vi gjør med det som

Detaljer

Avtale om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste i Bergen kommune

Avtale om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste i Bergen kommune Saksnr: 201533154-1 Saksbehandler: MAAN Delarkiv: ESARK-0383 Avtale om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste i Bergen kommune 1.0 Partene Det er inngått avtale om leveranse av bedriftshelsetjenester

Detaljer

Vold og trusler. - erfaringer og eksempel på arbeid med temaet - bruk av Gaia til registrering/dokumentasjon

Vold og trusler. - erfaringer og eksempel på arbeid med temaet - bruk av Gaia til registrering/dokumentasjon Vold og trusler - erfaringer og eksempel på arbeid med temaet - bruk av Gaia til registrering/dokumentasjon Finn Berntsen verneingeniør / HMS-rådgiver Bedriftshelsetjenesten Bodø kommune og avviksmeldinger

Detaljer

HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE. vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx

HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE. vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Mål og prinsipper for HMS-arbeidet... 4 2. Organisasjon og ansvarsforhold i HMS-arbeidet... 5

Detaljer

Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009

Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009 Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009 Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS advokat Ottar F. Egset, Føyen Advokatfirma DA Hva er HMS? I en rekke lover og forskrifter stilles det

Detaljer

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet Bristol Energi Norge ved Sigmund Hauge NAV Arbeidslivssenter Oslo IA, 18.01.2012 Side 1 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2010-2013

Detaljer

Landsmøtet 2006 om arbeidsmiljø

Landsmøtet 2006 om arbeidsmiljø Arbeidsmiljø Landsmøtet 2006 om arbeidsmiljø Utdanningsforbundet vil opptre som en synlig og sterk organisasjon som gir medlemmene styrke og trygghet til å ta opp forhold man oppfatter som brudd på lover,

Detaljer

Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020

Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020 Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020 Forbedring gjennom klare ansvarsforhold og samarbeid Ledelse Klare ansvarsforhold Universell utforming God infrastruktur Risiko

Detaljer

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold 1. Innledning... 1 1.1 Målsetting... 1 1.2 Roller og ansvar... 1 2.

Detaljer

Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på

Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på Arbeidstiden og arbeidstakeren Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på Kari Birkeland Regiondirektør Vestlandet 07.11.2010 2 Litt om Vi er 550 ansatte som arbeider i hele landet med å forvalte

Detaljer

Tilsynsmetodikk og erfaringer med tilsyn hos entreprenører i Bygg- og anlegg

Tilsynsmetodikk og erfaringer med tilsyn hos entreprenører i Bygg- og anlegg Tilsynsmetodikk og erfaringer med tilsyn hos entreprenører i Bygg- og anlegg myndighet på arbeidsmiljøet 1893-2014. Gunnar Løvås Midt- Norge foredrag Steinkjer kommune verneombud 05.03.2014 2 Nøkkeltall

Detaljer

Alltid best med arbeid. Arbeidsmiljø. Arbeidsmiljø II 14.11.2012. Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring

Alltid best med arbeid. Arbeidsmiljø. Arbeidsmiljø II 14.11.2012. Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring Alltid best med arbeid Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring Peter Chr Koren Arendal 13. november 2012. Uansett hvor man er i arbeidslivet: om man sammenlikner helsa i en gruppe

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013

Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013 Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013 «Temaer» Eksempler fra media Med skolen som arbeidsplass Arbeidstilsynet «Varsling» KS veileder «Best sammen» IA- avtalen

Detaljer

Mobbing. på arbeidsplassen

Mobbing. på arbeidsplassen Mobbing på arbeidsplassen Stopp mobbing Kamp mot mobbing i arbeidslivet er alle arbeidstakeres ansvar. Vi kan ikke vente at den som utsettes for mobbing skal greie å gripe fatt i problemene uten støtte

Detaljer

Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS

Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS Advokat Ottar F. Egset Hva er HMS? I en rekke lover og forskrifter stilles det krav til arbeidsplassen/lokaler verneinnretninger tilrettelegging av

Detaljer

Rutiner for håndtering av vold og trusler Begrepsavklaring Vold og problematferd er ikke et privat problem det er et arbeidsmiljøproblem.

Rutiner for håndtering av vold og trusler Begrepsavklaring Vold og problematferd er ikke et privat problem det er et arbeidsmiljøproblem. Dok.id.: 1.2.2.2.12.0 Rutiner for håndtering av vold og trusler Utgave: 1.02 Skrevet av: Trine Hennig Gjelder fra: 05.02.2010 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 Rutiner for håndtering

Detaljer

Arbeidsmiljøloven HMS Modul-2 kurs. HMS-rådgiver: Tove Martinsen

Arbeidsmiljøloven HMS Modul-2 kurs. HMS-rådgiver: Tove Martinsen Arbeidsmiljøloven HMS Modul-2 kurs HMS-rådgiver: Tove Martinsen Hva menes med arbeidsmiljø? Det miljø som omfattes av arbeidsplassen og dens nærmeste omgivelser Påvirkninger vi utsettes for på jobb, men

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG SKJØNHAUG SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Skjønhaug skole i Trøgstad kommune den 16.09.09.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG SKJØNHAUG SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Skjønhaug skole i Trøgstad kommune den 16.09.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 03.11.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lene Cecilie Skahjem tlf 954 79 624 TRØGSTAD KOMMUNE Postboks 34 1861 Trøgstad Att: Rådmann TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM

Detaljer

Vi viser til tilsynsbesøk ved Åmot skule i Vinje kommune 1.oktober 2009

Vi viser til tilsynsbesøk ved Åmot skule i Vinje kommune 1.oktober 2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 28.10.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Mona Helene Brakstad tlf 952 22 599 Vinje Kommune v/rådmannen 3890 VINJE Tilsynsrapport med varsel om pålegg Åmot skule

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Arbeidsmiljø i grenseland Håndtering og forebygging av konflikter og mobbing på arbeidsplassen

Arbeidsmiljø i grenseland Håndtering og forebygging av konflikter og mobbing på arbeidsplassen . Arbeidsmiljø i grenseland Håndtering og forebygging av konflikter og mobbing på arbeidsplassen Organisasjonspsykolog Tore Hegstad Stamina Census stamina CENSUS 1 . Mobbing og konflikter i arbeidslivet

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet 20.06.2010 Arbeidsdepartementet Einar Gerhardsens plass 3 0030 Oslo Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i helseforetakene

Detaljer

ALNSF Studiedager 31. august 2007 v/ Tom Østhagen prosjektleder

ALNSF Studiedager 31. august 2007 v/ Tom Østhagen prosjektleder ALNSF Studiedager 31. august v/ Tom Østhagen prosjektleder Disposisjon Hva vil vi med God vakt? Hva fant vi i tilsyn 2005? Status pr dags dato Fortsatt utfordringer og hva består de av sett fra vårt ståsted?

Detaljer

Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009, hvor det ble gitt en frist for å komme med eventuelle kommentarer. Vi har ikke mottatt noen kommentarer.

Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009, hvor det ble gitt en frist for å komme med eventuelle kommentarer. Vi har ikke mottatt noen kommentarer. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Ski kommune Postboks 3010 1400 SKI VEDTAK OM PÅLEGG Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009,

Detaljer

Prosjektmandat. HMS-policy for Helse Sør-Øst

Prosjektmandat. HMS-policy for Helse Sør-Øst Prosjektmandat HMS-policy for Helse Sør-Øst Hamar, 05.03.2009 1. Bakgrunn Helse Sør-Øst er en arbeids- og kunnskapsintensiv virksomhet som er avhengig av et velfungerende, helsefremmende og trygt arbeidsmiljø.

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

Arbeidsmiljøloven. Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014

Arbeidsmiljøloven. Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014 Arbeidsmiljøloven Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014 Arbeidsmiljøloven og vern Arbeidsmiljøloven er den viktigste av flere lover innenfor vernelovgivningen og individuell arbeidsrett Minste

Detaljer

Verne- og helsepersonale (under revisjon) Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid, Internkontroll

Verne- og helsepersonale (under revisjon) Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid, Internkontroll 1 Spesifikke kvalitetskrav til bedriftshelsetjenesten (BHT) Bransjetilpasset for hotell- og restaurantbransjen Landsforening/Bransje: Bedrift:.. Denne sjekklisten skal gi arbeidsgiver et grunlag for å

Detaljer

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1 Hjelpemidler i arbeidslivet NAV, 06.02.2013 Side 1 NAV Hjelpemiddelsentral Nordlands bidrag i samhandlingsprosessen med øvrige samarbeidsparter NAV Hjelpemiddelsentral Nordland ønsker å fremstå som en

Detaljer

Avviksmelding Avviksmelding Oppfølging: Beskrivelse av hvordan avviksmelding skal gjøres:

Avviksmelding Avviksmelding Oppfølging: Beskrivelse av hvordan avviksmelding skal gjøres: Avviksmelding Avviksmelding benyttes for å melde om forhold som ikke er i samsvar med lover, forskrifter eller virksomhetens HMS-bestemmelser. Avviksmelding oppfyller kravene til AML 3-1, 2. ledd e), og

Detaljer

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:..

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:.. Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune Skole:. Dato:.. Veiledere: Ansvarlig leder: Verneombud: Tillitsvalgt: Øvrige deltakere: Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Bakgrunn 3.

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser:

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser: mdal BHT HMS -tjenester der du er, når du trenger det! Rapport fra kartlegging utført av Namdal bedriftshelsetjeneste Periode: Vinter 2012 Medarbeider NBHT: Anne Karin Livik Dato: 13.02.2013 58 ansatte

Detaljer

Ski kommune v/rådmannen Postboks 3010 1402 SKI VEDTAK OM PÅLEGG

Ski kommune v/rådmannen Postboks 3010 1402 SKI VEDTAK OM PÅLEGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 23.06.2009 DERES DATO «REFDATO» VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 DERES REFERANSE «REF» Ski kommune v/rådmannen Postboks 3010 1402 SKI VEDTAK OM PÅLEGG Vi viser

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Bjørlien skole i Vestby kommune, 30.03.09.

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Bjørlien skole i Vestby kommune, 30.03.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 17.08.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Tone Eriksen tlf 979 85 146 Vestby kommune v/ Rådmann Postboks 144 1541 Vestby VEDTAK OM PÅLEGG BJØRLIEN SKOLE Vi viser

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, BELSET SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Belset skole i Bærum kommune dato 5.5.09.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, BELSET SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Belset skole i Bærum kommune dato 5.5.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 20.05.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Heidi Wølneberg tlf 922 31 717 Bærum kommune v/rådmann 1304 Sandvika TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, BELSET SKOLE Vi

Detaljer

Oppfølging av psykososiale forhold. AGP-konferansen 2014

Oppfølging av psykososiale forhold. AGP-konferansen 2014 Oppfølging av psykososiale forhold AGP-konferansen 2014 Generelle krav til arbeidsmiljøet - aml 4-1 (1) Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering

Detaljer

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende.

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende. VEILEDER FOR HÅNDTERING AV PERSONALSAKER 1. Innledning God ledelse, en sunn og åpen organisasjonskultur basert på en ryddig organisering og fornuftig fordeling av arbeidsoppgaver, vil normalt kunne forebygge

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - SVINNDAL SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Svinndal skole i Våler kommune den 03.06.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - SVINNDAL SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Svinndal skole i Våler kommune den 03.06. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 29.06.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Våler Kommune v/rådmann Herredshuset 1592 VÅLER I ØSTFOLD TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - SVINNDAL

Detaljer

Godkjent av:

Godkjent av: <ikke styrt> Dok.id.: 1.2.2.2.1.4 Samarbeidsplan mellom den enkelte virksomhet og bedriftshelsetjenesten/hms/po-senteret Utgave: 0.00 Skrevet av: VB/KY Gjelder fra: 01.01.2013 Godkjent av: Dok.type: Generelt

Detaljer