UTENRIKS- OG SIKKERHETSPOLITISK MANIFEST
|
|
- Jakob Johannessen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 UTENRIKS- OG SIKKERHETSPOLITISK MANIFEST
2 INNHOLD FN... 1 WHO... 1 FOLKERETTEN... NATO... EU/EØS... WTO... OSSE... FORSVARET... TERROR... NEDRUSTNING... ATOMVÅPEN... VÅPENEKSPORT... NORDOMRÅDENE... INTERNASJONALE KONFLIKTER...
3 FN FN er et av de viktigste organene i verden, og har en medlemsmasse som omfatter nesten alle verdens stater. Denne institusjonen har en unik evne til å binde sammen nasjoner, og er for mange en bærebjelke i fredsforhandlinger og konfliktløsninger. FN setter dagsorden, og er også den mest sentrale fredsorganisasjonen i møte med fremtidige kriger og konflikter. FNs tusenårsmål har dannet rammeverket for den globale kampen mot fattigdom og nød. Siden 10 har ekstrem fattigdom og andelen mennesker som ikke har tilgang på rent vann blitt halvert. Det er også gjort store skritt i bekjempelse av sykdommer som HIV/AIDS og malaria. Noen av satsingsområdene er det gjort store forbedringer på, men blir trolig ikke nådd før 01. Tusenårsmålene har vært en viktig målestokk i arbeidet mot fattigdom, og dette viser viktigheten av å danne nye mål. FNs konferanse for bærekraftig utvikling i 01, også kalt The Rio+0, satte agendaen for å jobbe med nye utviklingsmål som setter rammene for det fremtidige arbeidet etter 01. Uten å undervurdere FNs sentrale posisjon i verden, ønsker KrFU å peke på flere ting i FN-systemet som kunne blitt balansert på en bedre måte. Sikkerhetsrådets medlemmer reflekterer ikke dagens geopolitiske maktstrukturer, og har derfor en oppbygning som ikke er ønskelig i møte med framtiden. En reform av FNs sikkerhetsråd har vært forsøkt lenge. Et panel satt ned av tidligere FN-leder Kofi Annan la i 00 frem en rapport som skisserer to alternative reformer av sikkerhetsrådet, ofte kalt Alternativ A og Alternative B. Norge har i prosessen støttet Alternativ A som kan oppsummeres slik: De fem faste vetolandene beholdes, men det introduseres seks nye faste medlemmer. Av de seks skal to være fra afrikanske land, to fra Asia, ett europeisk land og ett land fra Amerika. Det vil i tillegg være 1 nye toårige ikke-faste medlemmer. Totalt land skal ha plass i det nye sikkerhetsrådet. Videre ønsker KrFU også å se nærmere på vetoretten. De faste medlemmene av sikkerhetsrådet, USA, Kina, Frankrike, Storbritannia og Russland, har vetorett, noe som gir dem en særlig stor makt i sikkerhetsrådet. Både Russland og Kina har brukt vetoretten gjentatte ganger på resolusjoner rettet mot Syrias regime, og tidligere har USA og Storbritannia stanset resolusjoner mot apartheid. De faste medlemslandenes mulighet for veto er uheldig, ettersom deres interesser til stadighet ikke samsvarer, og at beslutning nødvendigvis ikke blir tatt når det er et behov for en resolusjon. KrFU ønsker at FN, også i fremtiden, skal være en møteplass for nasjoner, og at sikkerhetsrådets sammensetning må blir mer balansert med hensyn til de geopolitiske maktforholdene. WHO KrFU mener det er viktig at Norge benytter WHO aktivt for å oppnå de nye bærekraftmålene fra FN. Verden er slik at en rekke sykdomsutfordringer kan ikke løses innenfor de enkelte lands grenser, men er avhengig av globalt samarbeid. KrFU mener at Norge må jobbe for en omorganisering i WHO, der det er spesielt viktig å se på finansieringen av organisasjonen, som i hovedsak dekkes av øremerkede frivillige bidrag i dag. Globale kampanjer mot enkeltsykdommer har ført til en uheldig fragmentering av global helsepolitikk. Dette har ledet til at andre viktige helsetjenestefunksjoner kan ha blitt nedprioritert. KrFU mener at Norge og WHO må være med og motvirke denne trenden. Fokuset bør heller ligge på å bygge et helhetlig helsevesen i alle land, med kvalifisert helsepersonell og dekkende tilbud, fremfor å fokusere for mye på enkeltsykdommer. 1
4 FOLKERETTEN Folkeretten er en grunnpilar i forståelsen av internasjonal lov mellom stater. Dette gjelder både folkerettslige sedvaner, som er uskrevne regler i folkeretten, og internasjonale avtaler. Brudd på sedvaner er like fullt et brudd på folkeretten, selv om de gjeldende statene ikke har en internasjonal avtale. Som et eksempel var Russlands annektering av Krim et tydelig brudd på folkeretten og internasjonal lov, helt uavhengig avtalene Ukraina og Russland hadde seg i mellom. KrFU mener at brudd på folkeretten skal få konsekvenser og at Norge må følge konsekvenslinjene som EU og andre allierte kjører mot land som bryter med folkeretten. Responsebility to protect (RP) er av FN enstemmig vedtatt som et folkerettslig prinsipp for humanitær intervensjon. Dette prinsippet gir stater rett og plikt til å intervenere på andre suverene staters territorium dersom gjeldende stat ikke selv greier å ivareta sine forpliktelser ovenfor landets innbyggere. RP oppstod som et svar på den handlingslammelsen som verdenssamfunnet stod ovenfor under forbrytelsene mot menneskeheten i Rwanda og Srebrenica, og formålet er å unngå dette i fremtiden. Kristendemokratiet fremhever at militær bruk alltid skal være siste utvei og KrFU ønsker å være sterke forkjempere for diplomatiske fora og løsninger. Samtidig må vi anerkjenne at det i enkelte tilfeller ikke er mulig å oppnå et flertall i FNs sikkerhetsråd, selv om det er for å stoppe en av de «fire forbrytelsene»; folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser eller etnisk rensning. I slike tilfeller mener KrFU, at for å stoppe eller forhindre disse forbrytelsene, kan humanitære intervensjoner forsvares også uten et klart FN-mandat, slik som i Kosovo i 1. Slike intervensjoner må da ta utgangspunkt i folkeretten og intensjonen bak RP. at Norge skal ha en aktiv stemme i FN at Norge skal være en pådriver og aktør for å gjennomføre FNs nye bærekraftsmål arbeide for at FN fortsatt skal være minst like sentralt i den globale politikken i fremtiden som i dag at Norge skal fortsette å jobbe for reformalternativ A av FNs sikkerhetsråd vurdere en fjerning av vetoretten i FNs sikkerhetsråd og arbeide dette inn i reformalternativ A at Norge skal bidra aktivt i FNs fredsbevarende operasjoner at man jobber for en omorganisering av WHO som tar utgangspunkt i finansieringen at Norge skal bidra i FN-sanksjonerte intervensjoner at Norge også skal være åpen for å delta i humanitære intervensjoner som kan stoppe et folkemord, selv om det ikke er mulig å oppnå flertall i sikkerhetsrådet NATO North Atlantic Treaty Organisation (NATO) har vært hjørnesteinen i norsk sikkerhetspolitikk siden vi var med å grunnlegge forsvarsalliansen i 1. I dag står NATO overfor nye oppgaver, særlig innen cyberforsvar og bekjempelse av terrorisme. Samtidig som «nye» oppgaver har fått mer plass i organisasjonen, har Russlands annektering av Krimhalvøyen igjen aktualisert NATOs primæroppgave, nemlig territorialforsvaret og artikkel ; som erklærer at et angrep på et av medlemslandene er å betrakte som et angrep på alle. Det er for KrFU et ufravikelig prinsipp i NATO-samarbeidet. Betydningen av et NATO-medlemskap står i sterk kontrast til det faktum at bare av medlemsland har et forsvarsbudsjett som tilfredsstiller minstekravet NATO-landene selv har blitt enig om, nemlig to prosent av BNP. I Europa har vi sett en gradvis reduksjon i medlemslandenes forsvarsbudsjett siden den kalde krigen, og store kutt som et resultat av finanskrisen. KrFU mener at et NATO som er preget av mer likeverdige samarbeidspartnere er en sunnere og mer robust allianse. Derfor må alle medlemslandene i
5 første omgang etterstrebe og oppnå NATOs minstekrav til forsvarsbudsjett. Økt europeisk forpliktelse til NATO igjennom oppfylling av % -kravet vil bidra til et mer balansert maktforhold i alliansen og styrke sikkerhetsgarantien alliansen gir til alle parter igjennom gjensidige forpliktelser. Utvidelse av NATO er et viktig spørsmål som har blitt enda mer aktualisert gjennom konflikten i Ukraina. KrFU mener at NATOs utvidelser har vært med på bygge stabile og demokratiske medlemsland blant annet gjennom de kravene som stilles for å bli medlem, eksempelvis sivil kontroll over de militære styrkene og viktige rettsstatsprinsipper. KrFU mener Alliansen kan og bør utvides når kvalifiserte søkerland ønsker det. Samtidig mener vi det bør ligge to viktige prinsipper bak eventuelle utvidelser. For det første bør det være en tverrpolitisk enighet i søkerlandet om at NATO-medlemskap er ønskelig, slik at det ikke avhenger av den til en hver tid sittende regjeringen. For det andre bør en ikke ta inn nye medlemmer som er i en konfliktsituasjon, ettersom det vil kunne dra hele Alliansen inn i samme konflikt. at Norge fortsatt skal være et aktivt medlem av NATO samt bevare et godt forhold til våre allierte i forsvarsalliansen at Norge skal oppfylle NATOs minstekrav til forsvarsbudsjett basert på BNP arbeide for en aktiv norsk deltakelse i politiske og militære fora i NATO samt støtte opp under permanent NATO tilstedeværelse i Norge at det norske Forsvaret er mest mulig alliansetilpasset, særlig med tanke på organisering av landmakten, for å ivareta samhandling med alliansen i tilfelle behov for forsvarsoperasjoner på norsk jord legge til rette for økt øvelsesvirksomhet i Norge at Norge skal arbeide for en gjensidig sluttbrukeræringer innad i NATO at Norge skal utvikle et nærere samarbeid med de andre nordiske landene innenfor rammene av vårt NATO-medlemskap EU/EØS Norge er en del av Europa, og utvikling på kontinentet er viktig for Norge. EØS-avtalen utgjør hovedfundamentet for Norges forhold til EU. EU er Norges viktigste handelspartner, både når det kommer til eksport og import. På grunn av EØSavtalen, er Norge sikret fri adgang til det indre markedet i EU. Til gjengjeld forplikter avtalen Norge til å følge EUs aktuelle regelverk. Unntaket er EUs felles fiskeri- og landbrukspolitikk som holdes utenfor EØSavtalen. KrFU mener dette er svært viktig for distriktspolitikken og forvaltningen av jordbruks- og fiskeriressursene i Norge. Etter EØS-avtalens artikkel er EU og Norge likevel forpliktet til å gradvis liberalisere handelen med enkelte landbruksvarer. I dag finnes det tollettelser eller tollfrie kvoter mellom Norge og EU på enkelte produkter som ost, enkelte kjøttvarer, frukt og grønnsaker. KrFU ønsker å beholde Norges suverenitet, og bruke reservasjonsretten der direktiver bryter med norske interesser eller velfungerende politikk. Dette er viktig med tanke på subsidaritetesprinsippet i vår kristendemokratiske ideologi. EØS-avtalen sikrer oss tilgang på samarbeid innenfor utdanning og forskning. Samtidig beholder Norge utenrikspolitisk handlefrihet, noe som er viktig i mange internasjonale prosesser. KrFU mener det er viktig at Norge har en egen stemme i organisasjoner som WTO. Det er behov for frittstående land som, uavhengig av stormaktene, kan påta seg særlige oppdrag i fredsmekling og annen tilrettelegging for konfliktløsning. KrFU mener på bakgrunn av dette at Norge ikke bør søke medlemskap i EU. Dagens tilknytningsform gjennom EØS-avtalen fungerer for Norge, og KrFU ønsker at denne avtalen skal videreføres.
6 Derimot mener ikke KrFU at EØS-avtalen er perfekt. Det demokratiske underskuddet i hvordan avtalen forvaltes er stort. Norge har liten påvirkningskraft i beslutningsprosessen. Dette gjør at norske interesser i for liten grad blir tatt hensyn til, selv om Norge må implementere direktiver på lik linje med EU-land. For at det demokratiske underskuddet skal bli mindre, må Norge være mer aktive og tydelige på europeiske plattformer, som i utformingsprosessen av direktiver. Dersom stortingsflertallet går inn for å søke om norsk EU-medlemskap, skal det kun holdes folkeavstemning når forhandlingene er avsluttet, og resultatet er kjent. KrFU vil respektere folkeflertallets avgjørelse. at Norge ikke skal søke medlemskap i EU videreføre EØS-avtalen, og ta i bruk reservasjonsretten når det er nødvendig at Norge samarbeider aktivt med EU for å finne gode løsninger på utfordringer knyttet til for eksempel handel, klima, miljø, organisert kriminalitet og asylpolitikk jobbe for at Norge må være mer synlig og spille en aktiv rolle i Brussel i forhandlinger og utforming av direktiver respektere flertallet i en eventuell ny folkeavstemning om norsk EU-medlemskap (DISSENS: Et mindretall i komiteen ønsket et kapittel som var positiv til norsk EU-medlemskap) WTO Nestekjærlighetsprinsippet tilsier at et rikt land som Norge må tale de svakes sak i det internasjonale samfunnet, og norske myndigheter bør derfor aktivt bidra til å utvikling av et mer rettferdig, internasjonalt handelssystem gjennom verdens handelsorganisasjon, WTO. KrFU mener at Norge må være med på å ta lederrollen i etableringen av en ny og bedre handelsavtale i WTO, som sikrer rettferdige handelsvilkår i tråd med FN og FAO. Det bør bygges opp om mer åpenhet rundt forhandlingsprosesser og gi flere muligheter til fattige land slik at de kan stå sammen. Forvalteransvaret tvinger oss til å jobbe for en bedre fordeling av verdens ressurser. KrFU mener det er mulig å oppnå en avtale som tar hensyn til fattige lands interesser samt ivaretar det norske landbruket. Antallet bilaterale handelsavtaler (BITS) har økt kraftig de siste årene. Rike land vil derfor gjennom slike avtaler, utnytte parter med en betydelig svakere økonomi. BITS er med på å undergrave arbeidet til WTO. Norge må derfor jobbe aktivt for å få fortgang på forhandlingene i WTO. KrFU mener at Norge heller må arbeide for gode avtaler gjennom WTO, og derfor jobbe for å avslutte gjeldende bilaterale investerings- og handelsavtaler, enn å inngå nye. Samtidig vet vi at en eventuell handelsavtale mellom USA og EU (TTIP) vil få store konsekvenser også for Norge på grunn av EØS-avtalen. Det er derfor viktig at Norge, som et tredjeland i en slik avtale, ikke får dårligere handelsvilkår enn de andre partene. Det bør derfor tas en aktiv del i TTIP-forhandlingene slik at rammevilkårene for Norge blir gode. Dersom Norge blir ekskludert fra et internt marked i både EU og USA, samtidig som de største konkurrentene er en del av det, vil det få fatale konsekvenser for blant annet norsk sjømatnæring. (DISSENS: Et mindretall ønsker at KrFU skal gå aktivt i mot TTIP-avtalen)
7 Den store etterspørselen etter klær, elektronikk og andre varer med lavest mulig pris gjør at vi står i fare for å opprettholde dagens dårlige arbeidsforhold og mulighet til å bryte internasjonale arbeiderrettigheter. Dette fører til menneskerettighetsbrudd og i noen tilfeller til menneskehandel. KrFU ønsker å unngå dette ved å innføre en egen WTO-avtale som går på arbeiderrettigheter. Flesteparten av verdens fattige lever av landbruk. Det er derfor avgjørende med handel av landbruksprodukter for å redusere fattigdommen blant disse. På grunn av høye eksportsubsidier og overproduksjon i nord, lave tollmurer og dumping i sør, blir lokal industri og jordbruk i sør utkonkurrert. KrFU mener at land må få sikre tilgang på egen mat til befolkning, og lavinntektsland skal derfor ha rett til å gjøre de tiltak som er nødvendig for å beskytte sitt eget landbruk, eksempelvis toll. KrFU mener Norge må jobbe for å fjerne subsidier som stimulerer til overproduksjon, da dette går utover fattige land. Fiskere er også sårbare. I WTO defineres fisk som industrivare, og blir derfor inkludert i NAMAavtalen om industri og fisk, istedenfor AoA- avtalen om landbruk. Innenfor NAMA er det strengere liberaliseringskrav, som blant annet Norge er med på å presse frem for å fremme egen fiskeeksport. Samtidig jobber Norge for høyere toller i AoA for å beskytte eget landbruk. KrFU mener derfor at fisk bør gå inn under AoA. Teknologioverføring og tilgang på livsviktige medisiner er avgjørende for utvikling i fattige land. TRIPSavtalen er den viktigste enkeltavtalen i WTO om internasjonale patenter. Slik avtalen fungerer i dag bidrar den til økte forskjeller, økt fattigdom og redusert utvikling. Tilgangen på livsviktige medisiner er svært redusert for fattige mennesker. KrFU mener derfor at patenttiden bør reduseres, og man må se på andre virkemidler for å stimulere til forskning. av verdens land har ikke egen kystlinje. Landbundne utviklingsland (LBUL) er svært sårbare dersom det oppstår en konflikt eller en naturkatastrofe i nabolandet med kystlinje, fordi majoriteten av eksport og import skjer via sjøen.. De økonomiske og sosiale konsekvensene av dette gjenspeiles i det faktum at majoriteten av LBUL er blant de fattigste og minst utviklede landene i verden. Ni av de tolv landene i verden som ligger lavest på HDI er LBUL, disse utgjør den aller fattigste milliarden mennesker i verden. Situasjonen for disse landene er uholdbar. KrFU vil derfor at Norge gjennom FN-systemet, verdensbanken, WTO, og andre multilaterale kanaler kan legge til rette for at LBUL får bedre tilgang på verdensmarkedet. at WTO fortsatt skal være det viktigste forumet for handelsavtaler, og at bilaterale handelsavtaler derfor bør unngås at utviklingsland ikke nektes å benytte seg av de samme virkemidlene som industriland for å komme ut av fattigdom at antidumpingsmekanismer også blir tilgjengelig for utviklingsland utvide ordningene med tollfrihet for import av varer fra utviklingsland til å gjelde flere land styrke utviklingslandenes adgang på verdensmarkedet for å åpne for mer handel med andre utviklingsland at Norge må tale utviklingslandenes sak i internasjonale fora som WTO at Norge skal arbeide for utviklingslandenes innflytelse i Verdensbanken og IMF at Norge må gå foran som internasjonalt eksempel ved ikke å eksportere jordbruksprodukter til under produksjonskostnad at offentlig sektor må være en pådriver i å kreve etisk handel, og både stat og kommuner må stille etiske krav overfor sine leverandører
8 Norge må gjennomgå sine smittevern og hygienestandarder for import av landbruksvarer for å fjerne urimelige regler overfor fattige land redusere patenttiden at Norge må jobbe aktivt for at fiskeri- og sjømatnæringen skal bli en del av frihandelsavtalen mellom EU og USA, TTIP (The Transatlantic Trade and Investment Partnership) at Norge må slutte seg til en eventuell handelsavtale mellom EU og USA, TTIP at Norge skal forbedre det regionale samarbeidet mellom land som er LBUL og naboland som har tilgang på kystlinje at Norge skal ta del i arbeidet om å lage nye regionale frihandelsavtaler mellom land som er LBUL og dets naboland som har kystlinje at Norge aktivt skal bruke aid-for-trade prinsippet ved å investere i infrastruktur i LBUL, samt styrke de ulike delene av handelsnæringen i disse landene gjennom WTO OSSE Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) arbeider med sikkerhets- og tillitsskapende tiltak, konfliktavverging, krisehjelp, arbeid for menneskerettigheter samt økonomisk, teknisk og økologisk samarbeid. OSSE består av tilsammen medlemsland fra hele den nordlige halvkule og inkluderer som eneste forum, alle europeiske land. Den brede sammensetningen er selve styrken til organisasjonen. Kongstanken er at tett militær integrering skal forhindre mistro og nye våpenkappløp mellom de ulike aktørene. For å oppnå varig fred fremmer OSSE menneskerettigheter, demokratisk utvikling, økonomisk integrasjon og militært samarbeid og gjennomsiktighet. KrFU mener at det omfattende økonomiske, kulturelle og militære samarbeidet i Europa etter andre verdenskrigen har utenkeliggjort en ny krig mellom de vesteuropeiske statene og mener OSSE er en viktig aktør til å opprettholde og utvide dette. at reformprosessen i OSSE forsetter med utgangspunkt i sikkerhet gjennom både demokratisering, menneskeretter, økonomisk integrasjon og militær gjennomsiktighet at de europeiske landene skal forplikte seg til mer aktiv deltakelse i OSSE FORSVARET Forsvarets hovedoppdrag er å forhindre angrep fra fremmede makter på Norge. I tillegg bidrar Forsvaret til ivaretakelsen av norske forpliktelser i flere internasjonale organisasjoner vi er en del av. Bruk av norsk militærmakt skal alltid være basert på menneskeverd, nestekjærlighet og et felles ansvar for å vare på jorda. at Forsvaret i Norge skal innrettes mot å forebygge krig og konflikt at Forsvaret skal ha evne, og vise vilje til, urokkelig selvforsvar av norsk territorium at Forsvaret beskytter og hjelper de svake gjennom fysisk beskyttelse, trening, øving og utdanning; solidaritet og konfliktdempende tiltak at Forsvaret bidrar til å skape forutsetninger for å beskytte vårt eget ressursgrunnlag at Forsvaret har moderne materiell og et personellvolum som opprettholder kritisk kjernekompetanse og gir nødvendig utholdenhet til å løse gitte oppdrag TERROR Terrorisme er asymmetrisk krigføring, som ofte er rettet mot sivile. Terrororganisasjoner har gjerne utopiske mål, og er villige til å bruke vold for å oppnå disse. De kan ha ulik struktur, bakgrunn og mål,
9 men har til felles at bruker frykt som et viktig våpen og sprer dette ved åt rette terroraksjoner mot sivile mål. Kampen mot terror må kjempes på mange plan, og på tvers av landegrenser. Vi kan aldri godta at stater gir beskyttelse til terrororganisasjoner, og må aktivt motarbeide dette med alle hensiktsmessige midler. Også militære aksjoner kan være nødvendig, så lenge det ikke strider mot folkeretten. Slike aksjoner bør Norge støtte, gitt at en har langsiktige perspektiver - også for tiden etter aksjonen. Dersom et land ønsker hjelp til å bekjempe terrorgrupper på eget territorium bør Norge og det internasjonale samfunnet bistå. Mange terrororganisasjoner er avhengig av ekstern finansiering. Regimer og privatpersoner som støtter terrororganisasjoner må bli slått hardt ned på gjennom økonomiske og diplomatiske sanksjoner, og Norge må arbeide for at eksporten av krigsmateriell til slike regimer stanses.. En stor utfordring er unge muslimer som radikaliseres, reiser til konfliktområder, får opplæring og erfaring, for så og reiser tilbake til vesten beredt på å utføre terroraksjoner. I slike tilfeller er tett oppfølging fra PST og straffeforfølgelse av fremmedkrigere helt nødvendig. Det fremste våpenet mot radikalisering må likevel være forebygging. Vårt beste våpen mot radikalisering av ungdom er forebyggende arbeid og integrering. Det er urovekkende at stadig flere unge muslimer som faller utenfor samfunnet finner tilhørighet i radikal Islam. I disse tilfellene må spesielt imamer og muslimske menigheter ta ansvar for å mane til toleranse og ikkevold. Samtidig må Norge bli enda bedre på å integrere og følge opp barn og ungdom med minoritetsbakgrunn. Utenforskapet rammer uavhengig av etniske grupper og religion. Det verste terrorangrepet på norsk jord siden andre verdenskrigen ble utført av en etnisk norsk mann. Forebyggende arbeid må skje bredt og omfatte alle. KrFU vil løfte frem sivilsamfunnet som helt sentralt i arbeidet mot utenforskap og radikalisering. Gjennom ulike organisasjoner som jobber blant barn og unge skaper arenaer for samtale og integrasjon på tvers av ulike kulturer og samfunnslag. Alle har et ansvar for å kjempe mot radikalisering og hat. Aktivt bekjempe terror i Norge og verden med alle hensiktsmessige middel Forebygge radikalisering av ungdom ved å motarbeide utenforskap Fremme sivilsamfunnets rolle i kampen mot radikalisering Sanksjonere regimer og privatpersoner som støtter terrororganisasjoner med økonomisk og diplomatisk virkemidler at norske myndigheter skal jobbe sammen med Tyrkia for å stoppe gjennomstrømningen av fremmedkrigere som slutter seg til IS NEDRUSTNING Menneskets ukrenkelige rett til liv er essensielt i kristendemokratisk ideologi. Sammen med nestekjærlighetsprinsippet blir det derfor viktig for KrFU å kjempe for nedrusting og mot spredning av våpen. Målet med nedrusting er en tryggere verden. For at nedrusting skal føre til en tryggere verden er gjensidighet viktig og det er derfor nødvendig at nedrusting skjer samtidig hos alle parter. Salget av håndvåpen i verden har doblet seg de ti siste årene. Det er håndvåpen og andre lette våpen som tar flest liv i konflikter. KrFU mener derfor at Norge må være en pådriver i arbeidet med internasjonale tiltak for å begrense utbredelsen av håndvåpen og ulovlig handel av håndvåpen. I konfliktområder ser man også at det brukes mye gamle våpen. KrFU mener derfor at det er nødvendig å samle inn våpen etter konfliktsituasjoner for å hindre at disse våpnene blir brukt i senere konflikter.
10 KrFU mener våpenhandelsavtalen (ATT) er et stort skritt i riktig retning for å få kontroll på internasjonal handel av konvensjonelle våpen. KrFU mener likevel det er svakt at avtalen ikke vil kunne hindre våpeneksport som klart undergraver mottakerlandets evne til utvikling eller våpeneksport som er et ledd i et rustningskappløp, særlig i sør. Brannvåpen er våpen som har som hovedfunksjon å sette fyr på objekter eller forårsake brannskader på personer. Det er vanskelig å begrense virkningen av slike våpen til lovlige mål og land har forpliktet seg til et forbud mot slike våpen, men det er ikke noe spesifikt internasjonalt forbud mot bruk av brannvåpen i Genèvekonvensjonen eller annet regelverk. Kjemiske våpen, biologiske våpen, klasevåpen og antipersonellminer er forbudt. Likevel ser man at slike våpen bli brukt og er en trussel. Hvert år dreper og lemlester antipersonellminer og klasebomber tusener av mennesker. KrFU mener derfor at arbeidet med å destruere og fjerne antipersonellminer og klasevåpen må styrkes, og at verdenssamfunnet må bidra til å destruere kjemiske og biologiske våpen. begrense utbredelse av håndvåpen og stanse ulovlig våpenhandel arbeide for et internasjonalt forbud mot brannvåpen ATOMVÅPEN Atomvåpen har uakseptable humanitære konsekvenser og er det eneste masseødeleggelsesvåpenet som ikke er forbudt. En viktig begrunnelse når både biologiske våpen, kjemiske våpen, antipersonellminer og klasevåpen ble forbudt, var at våpnene ikke skiller mellom stridende og sivile. En regional atomkrig mellom for eksempel India og Pakistan vil forårsake temperaturfall, avlingssvikt og sult for to milliarder mennesker. Nedrustningen av atomvåpen i dag skjer ikke slik ikkespredningsavtalen fra 10 sier. Det må derfor andre tiltak til for å presse atommaktene til å avvikle eksisterende atomvåpen. KrFU mener derfor at vi trenger en ny internasjonal avtale knyttet til nedrusting av atomvåpen KrFU tror verden er best tjent med å være uten atomvåpen, og mener derfor at Norge bør jobbe for et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Historien har vist oss at de statene som har atomvåpen ikke kan legge premissene for atomnedrusting. Atomvåpenfrie stater som Norge må derfor gå foran og starte forhandlinger om et juridisk bindende forbud mot atomvåpen. Et forbud vil ikke gi en atomvåpenfri verden over natten, men et forbud vil legge grunnlaget for en verden uten atomvåpen. Det vil da bli ulovlig å produsere og investere i atomvåpen for landene som signerer avtalen. KrFU mener derfor at Norge må gi sin fulle støtte til Austrian Pledge-dokumentet. Samtidig må man hele tiden huske at målet må være en tryggere verden og hva det innebærer med tanke på gjensidighet og samtidighet i nedrusting. Videre mener KrFU at Norge må ta del med økonomiske og politiske støtte til Sør-Afrika for å arrangere den neste konferansen i det humanitære initiativet vedrørende atomvåpen (HINW). KrFU ser på vårt medlemskap i NATO som en styrke når det gjelder å jobbe for et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Norge bør påvirke NATO slik at også NATO kan bli en pådriver for en atomvåpenfri verden. KrFU er skeptisk til at NATOs strategiske konsept åpner for førstebruk av atomvåpen. NATO bør være en troverdig aktør når det gjelder nedrusting og ikke-spredning, og KrFU mener derfor at Norge bør jobbe for at NATO skal revurdere muligheten for førstebruk av atomvåpen. KrFU mener at det første steget mot en verden uten atomvåpen må være at atomvåpen tas ut av høyberedskap. Her er det også viktig med gjensidighet og samtidighet.
11 støtte et internasjonalt forbud mot atomvåpen, og mener Norge bør slutte seg til Austrian Pledgedokumentet at Norge skal jobbe for at atomvåpen tas ut av høyberedskap at NATO revurder sin strategi om førstebruk av atomvåpen VÅPENEKSPORT Våpenindustrien er en industri som har hatt stor vekst på 000-tallet, og i 01 eksporterte norske bedrifter krigsmateriell for rundt, milliarder kroner. Nylig ble det også signert en avtale om eksport av krigsmateriell til Oman for, milliarder kroner. Det er svært bekymringsverdig at Norge har eksportert og fortsetter å eksportere våpen til autoritære regimer som blant annet Saudi-Arabia, Qatar, Kina, Kuwait, Jordan og De forente arabiske emirater. Flere av disse landene bryter menneskerettighetene, og bruker norskproduserte varer til å undertrykke sin befolkning. Dette mener KrFU er uholdbart. I 1 ble det vedtatt et regelverk som sier at demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter skal ligge til grunn når Utenriksdepartementet vurderer hvem som skal få lisens for våpeneksport. Norge driver uryddig utenrikspolitikk når vi kjemper for menneskerettigheter på et plan, men samtidig tillater salg av forsvarsmateriell til autoritære regimer. KrFU mener at den norske stat, både som medeier i Kongsberggruppen og Nammo, og som forvalter av eksportregelverket, har et særskilt ansvar for å påse at krigsmateriell ikke havner i feil hender. KrFU mener at Norge må kreve en sluttbrukererklæring ved salg av våpen og krigsmateriell fra alle land vi eksporterer krigsmateriell til. Denne avtalen må innebære et forbud mot videresalg til land som bryter med menneskerettigheter og folkerettslige prinsipper. I tillegg mener KrFU at man bør arbeide for å opprette et parlamentarisk eksportkontrollråd som skal kontrollere samtlige saker som angår eksport av militært utstyr. Dette må gjøres for å kontrollere og skape en større åpenhet rundt de vanskelige vurderingene som de folkevalgte står ovenfor. stoppe all eksport av krigsmateriell, både A og B-listede, til autoritære regimer arbeide for sluttbrukererklæringer fra alle land utenfor NATO som vi eksporterer krigsmateriell til, og som forbyr videresalg av dette krigsmateriellet til land Norge ikke ville eksportert direkte til opprette et parlamentarisk eksportkontrollråd, tilsvarende svensk modell, som kan kontrollere eksportlisenser skape større åpenhet rundt våpeneksporten NORDOMRÅDENE Store mengder olje-, gass-, mineral-, og fiskeriressurser befinner seg i Norges nordområder. Dette gjør at disse havområdene ikke må nedprioriteres, men må utforskes og forvaltes på en god og bærekraftig måte. Med klimaendringer endres også forholdene i Arktis og strøkene nord for norskekysten. Dette kan føre til økende skipstrafikk i nordområdene, som igjen krever høyere beredskap og tilstedeværelse. Russlands fremtid er uforutsigbar. De store forsvarsinvesteringene, sett i sammenheng med den russiske statens planer om videre forsvarsutvikling, forsterker landets allerede betydelige militære evne. Samtidig tilsier økonomiske forhold at det nåværende lederskapet vil utsettes for betydelig press fra flere fronter på mellomlang til lang sikt. Skulle den russiske statsordningen endre seg, så er en mulig ny maktfordeling og innretninger i det russiske området både vanskelig å forutsi og avgjørende for det norske forholdet til landet.
12 I dag utgjør ikke Russland en direkte trussel for Norge som under den kalde krigen, men både viljen til å bruke makt og konteksten dette kan skje i, kan endre seg raskt. Norge må ta høyde for endringer i russiske intensjoner i vår forsvarsplanlegging. Det kreves en militær tilstedeværelse både ved land- og havgrensen mot våre mektige naboer i øst. I tillegg vil utviklingen av forholdet til Russland bli enda viktigere når skipstrafikken i området øker. at Norge skal ha en sterk militær og næringslivsmessig tilstedeværelse i nordområdene samt et sterkt norsk næringsliv på Svalbard at Norges forsvar skal være i stand til å møte de fremtidige utfordringene i nordområdene, inkludert en aktiv og tilfredsstillende suverenitetshevdelse til sjøs, i luften, på land og i det som kan kalles det kognitive domenet at Norges forsvar har en effektiv evne til samvirkeoperasjoner, med mekaniserte styrker i Finnmark samarbeide tett med polarnasjonene, og særlig Russland, der dette er hensiktsmessig INTERNASJONALE KONFLIKTER Antall væpnede konflikter har gått ned på verdensbasis. Likevel er det alvorlig eskalering av flere internasjonale konflikter, spesielt de som ble utløst av den arabiske våren i 0. Midtøsten er et geopolitisk minefelt der konfliktene i hovedsak har utspring i religiøse, ressursmessige og etniske årsaker. Noen av utfordringene som befolkningen i Midtøsten møter er diktatorer, undertrykkelse, korrupsjon, diskriminering, ydmykelse og vestens dobbelstandard ovenfor en del av nasjonene. IS og Boko-Haram er grupper som krenker menneskeverdet. Stadig flere eksperter hevder disse to grupperingene kommer til å slå seg sammen. KrFU mener verdenssamfunnet og FN må adressere trusselen tydeligere enn hva som blir gjort i dag. I tillegg må Tyrkia oppfordres til å stenge grensene sine for fremmedkrigere og FN må stille tydeligere krav til Saudi-Arabia og Emiratene for å hindre privatfinansiering av islamistiske grupper. Tilgang til vann blir i stadig større grad brukt som virkemiddel i konflikter. IS tok kontroll over demningen i Mosul og i flere afrikanske land er det kamper om vannressurser. Store selskaper må forhindres fra å kjøpe opp landareal med vannressurser for å urettmessig profittere på befolkningens livsviktige behov. KrFU mener at FN må arbeide fram et juridisk bindende mandat som sikrer drikkevann til alle innbyggere i verden og som hindrer store selskaper å profittere på folks behov for vann. Det må også jobbes for å legge til rette for gode og rettferdige avtaler i mellom land som har elver flytende gjennom seg, for å sørge for en rettferdig distribusjon av vannressursene. Mange konflikter blir sjelden eller aldri adressert i media, noe som er et problem siden det i stor grad er media som styrer engasjementet til en sak. Den pågående krigen i Den sentralafrikanske republikk, et land som har vært ustabilt siden det fikk sin uavhengighet i 10, er et godt eksempel på dette. Landet er plassert mellom det arabiske Nord-Afrika og det mer kristne Sør-Afrika, det plyndres gang på gang for råvarer og det hersker politisk og lovløst kaos i landet. Dette har ført til enorme lidelser for befolkningen, der opp mot en million er internt fordrevet og har flyktet til nabolandene. KrFU mener FN gjør altfor lite med konflikten. Det trengs mer enn de fredsbevarende soldatene som har blitt sendt for å skape ro. KrFU anerkjenner at Israel har et behov for selvbeskyttelse, og er i sin fulle rett til å sette opp en sikkerhetsbarriere, hvilket også Den internasjonale domstolen i Haag anerkjenner. Det som derimot er
13 problematisk er at betydelige deler av sikkerhetsbarrieren står på det som internasjonalt anerkjennes som palestinsk grunn. Dette er et brudd på suverenitetsprinsippet og i strid med folkeretten. KrFU mener at det ville vært til begge parters beste dersom Israel flyttet sikkerhetsbarrieren til det som internasjonalt anerkjennes som israelske grenser; den såkalte «grønne linjen». jobbe for et helhetlig og juridisk bindende rammeverk med FN mandat, som sørger for å sikre mennesker tilgang på drikkevann i alle verdens land, slik man har gjort i f. eks Botswana jobbe for gjensidig rettferdige avtaler mellom land som grenser til de samme elvene/innsjøene jobbe for en intensivering av forsoningsarbeidet mellom Israel og Palestina at sikkerhetsbarrieren mellom Israel og Palestina bør følge den grønne linjen at FN sender en større fredsbevarende styrke til Den sentralafrikanske republikk at FN setter ned en ekspertgruppe som ser nærmere på muligheten for å opprette en egen stat for Vest-Sahara samt legger en plan for oppbygging av institusjoner med utgangspunkt i menneskerettigheter og demokratiske- og rettsstatlige prinsipper at Norge skal arbeide for en intensivering av fredsforhandlingene i Syria, og inkludere flest mulige parter i disse
KrFU 2015 UTENRIKS- OG SIKKERHETSPOLITISK MANIFEST
UTENRIKS- OG SIKKERHETSPOLITISK MANIFEST INNHOLD FN... WHO... FOLKERETTEN... NATO... EU/EØS... WTO... OSSE... FORSVARET... TERROR... NEDRUSTNING... ATOMVÅPEN... VÅPENEKSPORT... NORDOMRÅDENE... INTERNASJONALE
DetaljerKrFs utviklingspolitikk
KrFs utviklingspolitikk 2013-2017 Programkomiteens førsteutkast april 2012 Per Kristian Sbertoli medlem av programkomiteen KrFs utviklingspolitiske seminar 27. april 2012 Programprosessen April: 1. høringsrunde
DetaljerEØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no
EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs
DetaljerGjennomgang av fredspolitikken i Venstres program:
Gjennomgang av fredspolitikken i Venstres program: Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning er opplagt for alle fredsaktivister.
DetaljerInnledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!
Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal
DetaljerIntervensjon i konflikter
Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det
DetaljerDen europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN
EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft
DetaljerInnspill til Meld. St. 19 ( ) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2017, eksportkontroll og internasjonalt ikkespredningssamarbeid
Innspill til Meld. St. 19 (2017 2018) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2017, eksportkontroll og internasjonalt ikkespredningssamarbeid Borgerkrigen i Jemen har aktualisert spørsmålet om norsk våpeneksport.
DetaljerHøyres landsmøte. Utenrikspolitikk med muligheter for Norge. Til behandling på Høyres landsmøte 2019
Høyres landsmøte Utenrikspolitikk med muligheter for Norge 2019 Til behandling på 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 UTENRIKSPOLITIKK
DetaljerStrategi for FN-sambandet
Strategi for FN-sambandet 2020-2023 Vedtatt på landsmøtet 21.05.2019. Visjon: Med FN for en bærekraftig verden. Formål: Formidle kunnskap om FN og internasjonale spørsmål som skaper engasjement for globale,
Detaljer5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS
5 fakta om Norges handel med EU og Europa EØS 1. Handelsavtalen Norge inngikk med EU før EØS-avtalen gjelder fortsatt, og garanterer tollfri handel med varer Dersom EØS-avtalen sies opp, skal frihandelsavtalen
DetaljerDette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV
VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste
DetaljerMatproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad
Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i
DetaljerHvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?
Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært
DetaljerVedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016
Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte 25-27. november 2016 Verden er skikkelig urettferdig. De rike landene i verden forsyner seg med stadig mer av verdens ressurser. Klimaendringer, i hovedsak forårsaket
DetaljerUTENRIKSPOLITIKK MED MULIGHETER FOR NORGE
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 UTENRIKSPOLITIKK MED MULIGHETER FOR NORGE Hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk skal ligge fast. I
DetaljerInternasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom
Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom Kurs i landbrukspolitikk NL medlemsmøte 19. februar 2019 Arne Ivar Sletnes, Norsk Landbrukssamvirke Størrelsen på verdenshandelen med mat 10-15
DetaljerKina. Egypt. Sør-Afrika. De fem landene som minimum er med:
Rollekort Det bør være tre eller fire elever på hvert land. Det bør være minst fem land for at spillet skal fungere godt, dvs. minst 15 elever. Er det over 20 elever og behov for flere land, er det satt
DetaljerStrategisk internasjonalt arbeid
Strategisk internasjonalt arbeid 2014-2019 1 S i d e Internasjonalt elevengasjement Samarbeid og erfaringsutveksling er to esensielle deler av det internasjonale arbeidet vi gjør i Elevorganisasjonen.
DetaljerMED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL
STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at
DetaljerAVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN
AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som
DetaljerTRUSSELVURDERING 2008
Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av den forventede utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder, med fokus på forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade nasjonale
DetaljerIslamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september.
Islamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september. Hva menes med vestlig innflytelse? Mange land i Midtøsten var lei av fattigdom og korrupsjon Mange mente at det ikke ble gjort
DetaljerHer har vi samlet en del vanskelige begreper du vil støte på i forberedelsene til FNrollespill:
Ordliste Her har vi samlet en del vanskelige begreper du vil støte på i forberedelsene til FNrollespill: Bilateral Noe som gjelder/forplikter to land/parter "Norge har inngått en bilateral avtale med Indonesia".
DetaljerEU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge. Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen
EU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen Transatlantisk og europeisk sikkerhet (1) Trender i europeisk og transatlantisk sikkerhet
DetaljerEn verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer.
En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer. «Fra Stettin ved Østersjøkysten til Trieste ved Adriaterhavet har et jernteppe senket seg tvers over Kontinentet. Bak
DetaljerPP:«SV går imot (...) NATOs atomstrategi" 1
Parli nr 7: SVs fredspolitikk Konvensjonell nedrustning PP: «Atomvåpen og kjemiske våpen må forbys og avskaffes. og Forhandlinger om en konvensjon som forbyr atomvåpen etter mønster Bakgrunn for indikator:
DetaljerChina, China, China. Øystein Tunsjø Professor Senter for asiatiske sikkerhetsstudier Institutt for forsvarsstudier Forsvarets høgskole
China, China, China Øystein Tunsjø Professor Senter for asiatiske sikkerhetsstudier Institutt for forsvarsstudier Forsvarets høgskole En verden uten en global leder? Når har vi hatt en global verdensorden?
DetaljerUtgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf:
Om NUPI Utgiver: Copyright: Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Norsk Utenrikspolitisk Institutt 2014 Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: C.J. Hambros plass 2d Postboks 8159 Dep. 0033 Oslo www.nupi.no
DetaljerRESULTATRAPPORT Bistand og konflikt
2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør
DetaljerKonflikter i Midt-Østen
Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen
DetaljerFolk forandrer verden når de står sammen.
Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks
DetaljerHandlingsplan for ungdom, fred og sikkerhet
Handlingsplan for ungdom, fred og sikkerhet Innspill til Norges oppfølging av sikkerhetsrådsresolusjon 2250 SIKKERHETSRÅDS- RESOLUSJON 2250 FNs sikkerhetsråd skrev desember 2015 historie ved å vedta resolusjon
DetaljerVi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre
Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel
DetaljerPolitisk program for Juvente 2012-2014
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Politisk program for Juvente 2012-2014 1 Innledning Juvente er en organisasjon for, av og med edru ungdom. Juventes visjon er en demokratisk verden basert
DetaljerKorleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)
Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk
DetaljerNok mat til alle og rent vann.
Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om
Detaljer2030-agendaen for bærekraftig utvikling
2030-agendaen for bærekraftig utvikling - verdt å satse på? Inge Herman Rydland Spesialrepresentant Utenriksdepartementet Målene er et hovedspor ikke et sidespor for norsk innenriks,- utenriks- og utviklingspolitikk.
DetaljerEndres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler?
Konferanse og innspillsdugnad om forskning på ekstremisme og terrorisme 18.juni 2015 Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Dr. Sissel H. Jore Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet
DetaljerMedlemskap eller handelsavtale?
Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan
DetaljerInternasjonal handel og handelsavtaler
Internasjonal handel og handelsavtaler Seminar for NMBU-studenter 25. oktober 2017 Arne Ivar Sletnes, Norsk Landbrukssamvirke Er internasjonal handel med mat bra? I så fall hvorfor? Handel med mat er bra
DetaljerTrenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015
Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Norge en motvillig europeer Overordnet utfordring: Norge har vært motstander av et europeisk sikkerhetssamarbeid
DetaljerParti nr 5: Arbeiderpartiets fredspolitikk
Gjennomgang av Aps program for Valg 9 Parti nr 5: Arbeiderpartiets fredspolitikk Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning
DetaljerUtsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge
Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge Partnerforums høstkonferanse 2013 Jan Farberg, Det multilaterale handelssystemet 1947 General Agreement on Tariffs and Trade (GATT)
DetaljerDE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1
Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man
DetaljerNorges Sikkerhet. Balanse gang mellom internasjonal rettsorden og allianse politikk?
Norges Sikkerhet Balanse gang mellom internasjonal rettsorden og allianse politikk? Innlegg Tromsø 08 Septmber 2008, Stina Torjesen, Seniorforsker NUPI. Hei takk til Refleks for at jeg fikk komme og hyggelig
DetaljerTISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet?
TISA-avtalen Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA (Trade in Services Agreement) TISA (Trade in Services Agreement) er en flerstatlig handelsavtale om tjenester, som forhandles mellom 50 WTO-medlemmer.
DetaljerHvor står forhandlingene mellom Mercosur og EFTA?
Hvor står forhandlingene mellom Mercosur og EFTA? Fagdirektør Magnar Sundfør Agri Analyse 1 Dagsorden Handel med varer EFTAs handelsavtaler og norske bilaterale avtaler Handtering av jordbruksprodukter
DetaljerVåpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade
Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade Hilde Wallacher Faitradekonferansen i Sauda, 20.09.2012 Menneskerettigheter som rettesnor Hva er en rettighet? En rettighet er et rettmessig
DetaljerHøringsinnspill til modell for investeringsavtaler
Høringsinnspill til modell for investeringsavtaler Norges Sosiale Forum takker for muligheten til å komme med innspill til forslag om modell for investeringsavtaler. Norges Sosiale Forum, som er et nettverk
DetaljerUtenriksprogram VEDTATT PÅ HØYRES STUDENTERS LANDSMØTE 2014
2014 Utenriksprogram VEDTATT PÅ HØYRES STUDENTERS LANDSMØTE 2014 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 Innholdsfortegnelse Innledning 2 MENNESKERETTIGHETER
Detaljer1.3 Adgang til fravikelse Departementet kan fravike retningslinjene i enkeltsaker der særlige hensyn gjør seg gjeldene.
Retningslinjer for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell, samt teknologi og tjenester for militære formål av 28. februar 1992 Sist revidert: 28. november 2014 1.1
DetaljerFlere hundretusen kosovoalbanere flyktet fra Jugoslavia på slutten av 1990-tallet. Foto: UN Photo / R LeMoyne. Flyktningsituasjonen i verden
Side 1 av 12 Flyktninger Sist oppdatert: 02.01.2018 Det har ikke vært flere mennesker på flukt i verden siden andre verdenskrig. Men hva er egentlig en flyktning? Hvilke rettigheter har flyktninger, og
DetaljerSi vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav
Si vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav Oslo Militære Samfund, 10.10.2011 Professor dr.philos Janne Haaland Matlary, Statsvitenskap, UiO, og Forsvarets Høgskole Strategi: Interaktiv logikk
DetaljerRetten til mat er en menneskerett
Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder
Detaljer11 UTENRIKS OG FORSVAR
Utdrag fra Høyres stortingsvalgprogram 2013-2017 11 UTENRIKS OG FORSVAR 11.1 Norge i verden Norge er et åpent samfunn med en åpen økonomi. Vår utvikling, vår sikkerhet og vår velferd blir i sterk grad
DetaljerTTIP, TISA. Hvor står vi nå?
TTIP, TISA Hvor står vi nå? Trenger vi handel? Norge har levd og lever av handel Vår økonomiske velferd hviler på handel Vi er ikke og vil aldri kunne bli selvforsynte Gir økt velferd at vi kan bytte
DetaljerSt.prp. nr. 8 ( )
St.prp. nr. 8 (2001-2002) Om humanitær bistand i forbindelse med krisen i Afghanistan Tilråding fra Utenriksdepartementet av 12. oktober 2001, godkjent i statsråd samme dag. Kap 191, 195 Kapittel 1 St.prp.
DetaljerInnlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid
Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.
DetaljerUnge Høyres Landsforbund
Unge Høyres Landsforbund Unge Høyres Utenriksprogram Unge Høyres 51. Landsmøte 22.-24. juni 2012 1 Innhold FORORD... 3 KAPITTEL 1: UNGE HØYRES UTENRIKSPOLITISKE GRUNNSYN... 4 KAPITTEL 2: MENNESKERETTIGHETER...
DetaljerØkt internasjonal økonomisk integrasjon hva gjør Norge?
Nærings- og fiskeridepartementet Økt internasjonal økonomisk integrasjon hva gjør Norge? Erik A. Underland, fagdirektør, Handelspolitisk avdeling, 16. august 2016 Prosentvis vekst i BNP og verdenshandelen
DetaljerI S R A E L - PA L E S T I N A - K O N F L I K T E N, F R I G J Ø R I N G S K A M P, A R A B E R N E P R E S S E R U S A O G O S L O A V TA L E N!
MIDTØSTEN UNDER DEN K ALDE KRIGEN I S R A E L - PA L E S T I N A - K O N F L I K T E N, F R I G J Ø R I N G S K A M P, A R A B E R N E P R E S S E R U S A O G O S L O A V TA L E N! DET PALESTINSKE HÅP
DetaljerEU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren
EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden
DetaljerSamling og splittelse i Europa
Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike
DetaljerUtviklingsfondet sår håp
Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for
DetaljerTerje Tvedt. Norske tenkemåter
Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens
DetaljerKoloniene blir selvstendige
Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3
DetaljerLærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse
Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne
DetaljerEØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no
EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til
DetaljerNorske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere.
SAIH er studenter og akademikere i Norge sin egen solidaritets- og bistandsorganisasjon. Vi støtter lokale organisasjoner og utdanningsinstitusjoner i Latin-Amerika og det sørlige Afrika. Øk støtten til
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Et utgangspunkt «Maximum sustainable yield» bærekraftig uttak i en fiskebestand. Brundtlandkommisjonen (1987) så miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. En utvikling
DetaljerResolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur.
Rebekka Jynges blogginnlegg fra FNs Generalforsamling i New York: 18. oktober 2012: Resolusjon, mottakelse og barns rettigheter: Fra det norske leksikon: Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på
DetaljerTematikk og prioriteringer
Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:
DetaljerPeriode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering
Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering
DetaljerTale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge
Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness
DetaljerUtenriksministerens tale til Høyres landsmøte mars
Utenriksministerens tale til Høyres landsmøte 15.-17. mars Kjære landsmøte, Stater som villige til i ytterste konsekvens å risikere sine soldaters liv for å beskytte hverandre, er det kanskje det aller
DetaljerMigrasjonsutvalgets innstilling
12. september 2018. Migrasjonsutvalgets innstilling Flyktning- og asylpolitikk Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg presenterer i dag forslag fra innstillingen som gjelder asyl- og flyktningfeltet, som skal
DetaljerStrategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt
Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet
Detaljer...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang
...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang på, varenes innhold, hvordan de produseres, samt om de
DetaljerNordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige
Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,
DetaljerKjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er
Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er vunnet, særlig i dag. Det er vi i denne salen som har ansvaret for at tradisjonene
DetaljerFinanskrisen i Russland
Finanskrisen i Russland Jakub M. Godzimirski 22.06.2009 NUPI Seminar 1 Outline Finanskrisen i Russland En kort historisk innføring Russisk økonomisk krise 2008 i en bredere kontekst Viktigste trekk ved
DetaljerBistand til Afrika Utvikling eller forretning?
Bistand til Afrika Utvikling eller forretning? Marit Brandtzæg, Assisterende direktør i Norad Seniorakademiet 16.februar 2017 Disposisjon 1. Bakteppe trender i norsk og internasjonal bistand 2. Bærekraftsmålene
DetaljerFN-sambandet skal bidra til en levende offentlig debatt om FN, FNs arbeid, og samarbeidet mellom Norge og FN.
STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet vil i den neste fireårsperioden bidra til økt kunnskap og engasjement om FN og internasjonale spørsmål gjennom tilstedeværelse i skoleverket, på digitale plattformer
DetaljerRessurseffektivitet i Europa
Ressurseffektivitet i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/ressurseffektivitet-i-europa/ Side 1 / 5 Ressurseffektivitet
DetaljerUSA. Historie og politikk
USA Offisielt navn: Hovedstad: Øverste politiske leder: Styreform: Innbyggertall: Menneskelig utvikling: Største religioner: Areal: Myntenhet: Offisielle språk: BNI pr innbygger: Nasjonaldag: Amerikas
DetaljerFaglig konferanse Nei til EU. Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag
Faglig konferanse Nei til EU Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov
DetaljerSosialdemokratiske utenrikspolitikk i en urolig verden
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 Sosialdemokratiske utenrikspolitikk i en urolig verden Målet for vårt internasjonale
DetaljerFORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM
FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 Redningstjeneste og førstehjelp Flyktning og integrering Utviklingssamarbeid Humanitær nedrustning Høringsdokument Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte
DetaljerRøde Kors - prinsippene
Røde Kors - prinsippene Røde Kors-prinsippene er kjernen i vårt verdigrunnlag, og legger rammene for all aktivitet i Røde Kors Ungdom. Humanitet Røde Kors er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe
DetaljerKONFLIKT OG SAMARBEID
KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA
DetaljerNorges presidentskapsprogram for Nordisk råd 2018
Norges presidentskapsprogram for Nordisk råd 2018 ET BÆREKRAFTIG OG TRYGT NORDEN Et bærekraftig og trygt Norden I en verden preget av endring og uro er det nordiske samarbeidet mer relevant enn noensinne.
DetaljerInternasjonale avtaler. Bjørn Gimming
Internasjonale avtaler Bjørn Gimming Norge har inngått internasjonale avtaler på mange områder Menneskerettigheter Klima Handel Miljø - - - Klima Fra Kyoto til Paris og EU Parisavtalen Forslag til EU-samarbeid
DetaljerEU/EØS-strategi for Helse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet Strategi EU/EØS-strategi for Helse- og omsorgsdepartementet 2018 2021 Helse og mattrygghet Regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU 1 utgjør grunnmuren for departementets
DetaljerDette må du vite om TTIP og TISA
Dette må du vite om TTIP og TISA «TISA er en trussel mot velferden og demokratiet», mener Fagforbundet. «Skal vi forsvare norske interesser, eller bare akseptere at importvernet faller?» spør NNN. Mye
DetaljerCARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig -
CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig - Foto: Paul Jeffrey / Caritas Internationalis Foto: Fajardo, Sara A. / CRS CARITAS NORGE BEKJEMPER SULT Å utrydde sult og ekstrem fattigdom er Caritas Norges
DetaljerBærekraft FKA. Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes
Bærekraft FKA Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes Bærekraft må sees i et helhetlig perspektiv Definisjon: Bærekraftig utvikling er «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon
DetaljerPeriode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering
Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering
DetaljerParti nr 8: fredspolitikken i Rødt
Gjennomgang av Rødt sitt program for Valg 9 Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning
Detaljer5. Global rettferdighet
5. Global rettferdighet Verden har ressurser nok til at alle mennesker kan leve godt, men disse er grovt urettferdig fordelt. For å få en rettferdig og fredelig verden trengs en radikal omfordeling av
Detaljer