Årsplan for Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging (ISS) 2010

Transkript

1 Årsplan for Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging (ISS) 2010 Vedtatt av Instituttstyret 19.november 2009 Den fremlagte årsplanen må leses som et innspill i et første skritt mot en integrering av de tre tidligere instituttene til ett stort institutt. Mange av de konkretiserte målene og tiltakene er derfor innadrettede. Det å få etablert et minimum av felles rutiner og standarder er viktig, ikke minst fordi mange av de ansattes spørsmål er knyttet til usikkerhet om dette. Årsplanen må videre ses som ledd i budsjettprosessen og som et innspill i en budsjettdialog med instituttstyret. Mange av de tiltakene som foreslås i årsplanen vil få konsekvenser for budsjettdiskusjonen fordi de medfører kostnader for instituttet. I de tilfeller der vi vet at det vil påbeløpe en del kostnader har vi derfor formulert tiltakene som at instituttet skal vurdere og lignende. Slike formuleringer er ment å gi åpninger for at tiltakene kan bli endret eller ikke iverksatt dersom de viser seg å være for kostbare i forhold til de budsjettrammene vi får. En stikkordsmessig oversikt over årsplanens oppgaver/mål og tiltak er lagt ved som eget dokument. Forskning En forskningsstrategi er nødvendig for instituttets strategiske vurderinger og prioriteringer. Den er også viktig for fagmiljøet mht å begrunne behov for stipendiat- og postdoktorstillinger og for prioriteringen av arbeid med (store) søknader om eksterne midler. Instituttets forskningsstrategi må knytte an til både fakultetets og universitetets strategier. Instituttet bør arbeide frem forskningsstrategien i tett dialog med de vitenskapelig ansatte. Av den grunn blir arbeidet med forskningsstrategien foreslått lagt til våren Plan for denne strategiprosessen ble behandlet som en egen sak i instituttstyret. Instituttet må gå igjennom og begrunne behovet for stipendiat og postdoktorstillinger særlig med tanke på fremtidige avganger. Det er i seg selv viktig med et langsiktig perspektiv på instituttets og faggruppenes faglige profil, men det er også viktig med tanke på den interne fordelingen av rekrutteringsstillinger ved UiT. Ved de siste utlysningene har dette vært et viktig kriterium. For å øke antallet eksternt finansierte prosjekter bør instituttet prøve å utnytte eksisterende professor II stillinger i søknadsarbeidet, enten ved å inkludere dem i prosjektsamarbeid der det er naturlig eller ved å utnytte deres erfaring i arbeidet med søknadene. Det er også viktig at instituttet støtter opp om ansatte som vil arbeide frem store og/eller komplekse søknader. Slik støtte kan gis i form av tid, penger, faglige råd etc. avhengig av behov. Instituttet (og de tre faggruppene) har de siste årene hatt en økning i sin publiseringsgrad. Ser vi på publikasjonene som ga uttelling i Frida for de siste fem årene fordeler de seg slik: Faggruppe PP FA PP FA PP FA PP FA PP FA Sosiologi 16,9 13,8 3,5 2,9 8,4 4,7 1,2 1,2 2,2 2,2 Statsvitenskap 19,9 16,1 12,8 9,7 17,8 8,5 19,0 13,2 11,9 8,5 Samfunnsplanlegging 11,8 10,9 13,9 13,1 5,9 4,8 9,0 5,0 Missing 1

2 Totalt: PP= Publikasjonspoeng FA= Forfatterandeler Kilde: DHB Ser vi på antall publikasjoner, fordeler det seg slik: Faggruppe AP AP AP AP AP Sosiologi Statsvitenskap Samfunnsplanlegging miss Totalt: AP= Antall publikasjoner Kilde: DHB Faggruppen for sosiologi har 8 faste vitenskapelig ansatte, statsvitenskap har 12 og samfunnsplanlegging har 7 ½. Ser vi på antallet førstestillinger 1 på faggruppene har sosiologi 8, statsvitenskap har 14 og samfunnsplanlegging har 7 ½. Tar vi som utgangspunkt gjennomsnittlig produksjon pr førstestilling ser våre Frida tall veldig bra ut for Alle de tre faggruppene har mellom 1 og 2 poeng per førstestilling i Tallene varierer imidlertid over tid, mellom faggruppene og mellom enkeltforskere. En stor del av publikasjonspoengene produseres også av de midlertidig ansatte (universitets- og førstelektorer, stipendiater og post doktorer). Det kan derfor være grunn til å ha som mål at hver tilsatt i førstestilling over tid bør publisere minimum ett publikasjonspoeng i året. Dette ville være i overensstemmelse med fakultetets måltall. Det er viktig at instituttet har et aktivt forskningsmiljø som jevnlig publiserer og bidrar til kunnskapsutviklingen både lokalt og internasjonalt. For å stimulere til et slikt miljø er forskningsseminarer en viktig del. Hvordan dette kan organiseres på best mulig måte bør diskuteres i forbindelse med utarbeidingen av forskningsstrategi. I dag er det litt ulik praksis mellom faggruppene der statsvitenskap for eksempel har grupper som arrangerer tematisk organiserte seminarer mens samfunnsplanlegging og sosiologi har felles seminarer for hele faggruppen. Her er det en avveining som må gjøres mellom hensynet til faglig spesialisering og relevans versus hensynet til integrasjon og oversikt over kollegers kompetanse og forskningsinteresser. For å kvalitetssikre publikasjoner kan vi i større grad enn tilfelle er i dag, bruke instituttets professor II ere der det er naturlig. De utnyttes for øyeblikket i for liten grad slik at vi i for liten grad får nyttiggjort oss deres ressurser. Instituttleder og programstyreleder i sosiologi vil neste år måtte legge mye tid i evalueringen av sosiologifaget i regi av NFR. Bestilling I ble levert i oktober Til våren skal bestilling II leveres og denne innebærer at fagmiljøet skal levere en detaljert selvbeskrivelse. Det er viktig å utnytte den anledningen dette gir til å reflektere over denne faggruppens profil og aktivitet. For å sikre gjennomføringsgraden på PhD nivå foreslår vi en tettere oppfølging av PhD studentene. Flere tiltak foreslås gjennomført og andre skal vurderes ut i fra en dialog med 1 Definert som professor, dosent, førsteamanuensis og førstelektor. 2

3 stipendiatene og deres behov. De eksterne studentene har en mer krevende hverdag i arbeidet med sin avhandling da de ofte sitter i miljøer der det er vanskelig å få tilstrekkelig ro og konsentrasjon. Instituttet bør som en støtte til disse studentene legge til rette for at eksterne stipendiater kan få kontorplass ved instituttet i perioder. Det er lagt opp til månedlige samlinger med PhD studentene. Instituttet vil i tilknytning til disse samlingene arrangere et to dagers seminar for stipendiatene V Vi vil vurdere/søke fakultetet om dette opplegget kan gis uttelling i form av studiepoeng innen opplæringsdelen. Arbeidet med bedømmelseskomiteer bør kvalitetssikres. Vi bør etablere enkle rutiner for når og hvordan de skal opprettes, og hvem i fagmiljøet som skal involveres og høres i denne prosessen. Instituttet må gjennomgå PhD reglementet for å se på hvordan opplæringsdelen er beskrevet på de tre fagområdene. Her bør vi vurdere om reglementet trenger harmonisering. Artikkelbaserte avhandlinger er videre gjenstand for mange spørsmål, mye frustrasjon og noe uklarhet både for ansatte og studenter. Her bør vi oppsummere de erfaringene vi samlet sett har, samt vurdere hva vi kan gjøre for å forbedre og tydeliggjøre retningslinjene eventuelt i samråd med fakultetet og de nasjonale fagrådene. Fakultetet har oppfordret til og støtter utviklingen av et Centre of excellence knyttet til Arctic governance. Instituttet må støtte sitt fagmiljø og bidra med det som er nødvendig i en slik søknadsprosess. Instituttet bør ha en egen post for forskningsmidler. Ideelt sett bør den delen av instituttets budsjett som skriver seg fra publikasjonspoeng, belønningsmidler for eksternt finansierte prosjekter og disputaser, gå til forskningsformål. Instituttstyret bør utvikle kriterier for tildelinger fra forskningspotten som kan være retningsgivende for instituttleder. Midlene bør utlyses to ganger i året. Om hver enkelt vitenskapelig ansatt kan tildeles individuelt annuum på for eksempel ,- og en prosentandel av de Fridapoengene de genererer, må vurderes ved budsjettbehandlingen. Noe av potten bør kunne disponeres mer strategisk av instituttledelsen til støtte for ideer/prosjekter som dukker opp. Utdanning Den resultatbaserte uttellingen fra staten utgjør i gjennomsnitt ca 40 prosent av den samlede bevilgningen til universitetene. Av disse utgjør utdanningsinsentivene ca 30 prosent mens forskningsinsentivene utgjør ca 10 prosent. Forskningsinsentivene fordeles innenfor en lukket ramme (dvs. at vi får uttelling for vår relative andel av de totale publikasjonene nasjonalt). Vi kan av den grunn risikere å få mindre penger selv om vi publiserer mer. Som det går frem av dette er derfor utdanningsinsentivene budsjettmessig svært viktige for oss. En av instituttets store utfordringer er rekruttering. Særlig gjelder dette BA programmet i samfunnsplanlegging og MA programmet i sosiologi. 2 Vi vet at rekrutteringen til de ulike fagene alltid vil gå i bølger, at ungdomskullene er av varierende størrelse samt at arbeidsledighetstallene spiller inn på rekrutteringen til våre studier. Nasjonalt forventes det en økning i antallet studenter fremover pga større ungdomskull og en generell økende tendens i befolkningen til å ta høyere utdanning. Til tross for at vi alltid må regne med slike svingninger, gir tallene grunn til bekymring og instituttet bør arbeide aktivt med rekruttering. 2 Fordi at tallene vi har fra FS er så misvisende legges de ikke ved. 3

4 Flere strategier har vært forsøkt når det gjelder å øke rekrutteringen. Alt fra bidrag på forskningsdagene, på den årlige utdanningsmessa, å ta imot eller reise ut til videregående skoler og holde innlegg, annonser og intervjuer i dagspresse og Utropia med mer. Her trenger vi gode og kreative innspill. Bredden i vår kjernevirksomhet må utnyttes og fokuseres på, og vi bør arbeide med hvordan vi kan kommunisere det nye instituttets samlede styrke. På lang sikt er kanskje vårt viktigste rekrutteringsgrunnlag gode og interesserte samfunnsfaglærere der disse inspirerer sine studenter til å gå videre med faget. Av den grunn har vi ment at det var viktig å bidra med emner inn i den nye lærerutdanninga Pilot i nord. Et annet forslag som kan utredes og eventuelt forsøkes er å etablere/utvikle ambassadører ved de videregående skolene som kan anbefale vårt studium. Man kan tenke seg at vi aktivt inviterer samfunnsfaglærere og eventuelt studieveiledere fra videregående skoler til å komme til oss for å gjøre dem kjent med våre studietilbud og vår forskning. Vi kan muligens også utnytte alumni netteverkene i en slik prosess. Et viktig potensial som ligger i sammenslåingen av de tre gamle instituttene er at vi utnytter muligheten til å samkjøre undervisningen mer, unngår overlappende tilbud og vurderer mulighetene for å samkjøre metodeundervisningen på alle nivå. Dette er utfordrende fordi faggruppene nå vekter metodeundervisningen ulikt på MA nivå og de har lagt denne undervisningen til ulike semestre. Vi vil her gå igjennom de mulighetene vi har og se på ulike løsninger for å utnytte ressursene våre bedre. På MA nivå har vi til dels små kull. Når vi også skal tilby valgemner til grupper som i utgangspunktet er små innebærer det svært små grupper, noe som bidrar til et dårlig sosialt miljø for studentene. Det er to mulige løsninger på dette. Den ene er å redusere tilbudet av valgemner for å få noe større grupper. Her har vi mulighet til å gi alle valgemner på MA nivå ISS koder for å legge til rette for at studentene velger mer på tvers av faggruppene. Den andre muligheten er å gjøre små kull til en faglig og læringsmessig styrke ved å endre undervisningsformen bort fra forelesninger og mer i retning av tutorials der man leser pensum og diskuterer tekster. Det kan også være på sin plass å gå gjennom og normere eksamensformer mellom de tre faggruppene, særlig hva gjelder omfang og eksamensform, for å forhindre for store interne forskjeller. Det samme gjelder for tidsbruken for undervisning per 10 stp emne. For noen emner kan det være naturlig å ha mer undervisning og tettere oppfølging (som for eksempel SVF-1050 Metode og SOS-3001 Kvalitative metoder med mappe), men det bør da begrunnes i at kursenes egenart krever dette. Det er også satt ned en arbeidsgruppe på fakultetsnivå, og fakultetet vil derfor antakelig gi noen overordnede føringer på dette punktet. En mer generell revidering av emneporteføljen bør gjennomføres på instituttet både med tanke på nedlegging av emner det ikke har vært undervist i på lenge og med tanke på å opprette eventuelle nye emner i tråd med instituttets forskningskompetanse og samfunnsmessige behov. Instituttet bør gjennomgå sin studiepoengproduksjon på BA og MA programmene over tid. Dette vil gi oss en bakgrunn for å vurdere om vi bør opprettholde alle studieprogrammene våre eller om det er grunnlag for å vurdere endringer. Gjennomgangen bør resultere i at det fremmes en sak om dette for instituttstyret høsten

5 Instituttet har en omfattende EVU-portefølje. Et gode ved EVU feltet kan betraktes som en bro gjennom at det bidrar til å etablere og opprettholde instituttets kontakt med landsdelen. Vi kan derfor bidra til videreutdanning og kompetanseutvikling innenfor de områdene der instituttet har spesielle forutsetninger. EVU virksomheten er tidvis svært ressurskrevende for både administrasjonen, ledelsen og de faglige ansatte mht samlet arbeidstid som brukes til dette. Instituttet bør derfor ha en prinsipiell diskusjon om hvordan det vil prioritere på EVU feltet i fremtiden. Hvordan er markedet for kursene? Hvordan kan vi markedsføre dem bedre? Hvor omfattende bør vår portefølje være? Har vi forskningsinteresser knyttet til dette? En annen sak er at vi i et tilfelle har kommet i en situasjon der våre egne tilbud konkurrerer med hverandre. Instituttet må derfor vurdere om tiden er kommet til å legge ned enkelte tilbud eller om de skal endres. Det vil vært interessant for instituttet å ta en gjennomgang av opptaksgrunnlaget for de studentene vi tar opp (karakterer og annen bakgrunn for de som innpasses eller som vi tar opp på erfaringsbaserte opplegg) og analysere dette i forhold til gjennomføringsgrad. Er det noen studenter som systematisk sliter mer med å gjennomføre enn andre? Er det av den grunn noe vi bør forholde oss til når vi tar opp studenter? De tre faggruppene har ikke helt tilsvarende veiledningskontrakter og de gir også ulik uttelling på timeregnskapsskjemaet for veiledning på MA nivå. Noen skriver for eksempel time for time for den veiledningen som gis, mens andre fører normtallene per student i 2 semestre. Her bør vi ha en felles praksis på instituttet. Antallet timer veiledning studentene har krav på bør også gjennomgås og normeres mellom faggruppene. Det har vært et ønske om at man i det nye instituttet ikke måtte forsømme disiplinene eller faggruppene. Av den grunn er det viktig å arrangere egne fagdager der faggruppene kan sette på dagsorden tema som er særlig viktige og interessante for dem, samt synliggjøre sin spesielle kompetanse overfor studentene. Å utvikle kvalitetssikringsrapporter er en av de viktigste oppgavene for programstyrene. For at rapportene ikke bare skal være et rapporteringsverktøy bør vi vurdere hvordan de kan utformes for å øke relevansen av dem slik at de blir et redskap som kan brukes mer aktivt i den daglige driften av instituttet. Instituttet har eksperimentert med nettbaserte studier. Her bør vi gjennomgå oppleggene og kvaliteten på dem med tanke på om dette er noe vi ønsker å satse på fremover. Skal vi satse på å utvikle kompetansen vår på dette eller skal vi vurdere å legge ned tilbud? Instituttet bør utvikle et system for pensumrevisjoner for å sikre kvalitetskontroll og unngå at dette individualiseres. Systemet bør imidlertid være så ubyråkratisk som mulig, og målet må være at slike revisjoner også skal fungere faglig utviklende for den enkelte faglærer så vel som for fagmiljøet. Fokuset på de faglig utviklende aspektene ved undervisning ser ut til å ha blitt borte. For å styrke disse bør vi undersøke interessen for å ha leseseminarer for faglig oppdatering med jevne mellomrom. Her kan ansatte få tips om hva som er nye og viktige tekster innenfor spesielle områder, oppfordres til å lese et par artikler som så gjøres til gjenstand for diskusjon. Et slikt tilbud må selvfølgelig være basert på frivillighet og initiativ fra fagmiljøene selv. 5

6 Undervisningen kan ha faglig utviklende effekter ved at de faglige ansatte samarbeider om emner. I den grad dette er ønsket av de faglige ansatte bør det oppmuntres til, også fordi det skaper større fleksibilitet for den enkelte ansatte mht å samle sin undervisning mer i bolker. Instituttet bør ha et mål om at minst to vitenskapelig ansatte skal kunne undervise på de emnene vi oppretter og tilbyr. Dette vil redusere sårbarheten ved fravær og kan i tillegg bidra til å styrke de ansattes faglige utvikling. Det å involvere studentene mer aktivt i undervisningen etterlyses av enkelte av våre studenter. En slik involvering kan bidra til at studentene får utviklet ikke bare sine faglige ferdigheter, men også sine evner til å presentere fagstoff og kommentere og diskutere faglige fremlegg. Et slikt tiltak vil bidra til å redusere vekten på forelesningsformen og skape større bredde i instituttets undervisningsmetoder. Formidling Instituttet må legge ned et arbeid i å utvikle nettsidene. Den informasjonen som ligger der må være kvalitetssikret og sidene bør brukes mer aktivt til formidling til både innvortes og utvortes bruk. For at sidene skal bli brukt må de oppdateres jevnlig. Nyhetene bør legges ut og forskningsprosjekter bør presenteres. En av de administrative ansatte har fått hovedansvar for dette, men er avhengig av de faglige ansattes bidrag. Instituttet bør også lage en god tematisk base over ansattes kompetanse med tanke på henvendelser fra media og andre eksterne interessenter, slik at ledelsen enkelt kan videreformidle de henvendelsene som kommer til riktig fagperson. I forlengelsen av dette må instituttet ha en felles minimumsmal for utforming av ansattes hjemmesider som viser ansattes undervisnings- og forskningskompetanse. Her bør vi tilby opplæring for de vitenskapelig ansatte slik at de enkelt selv kan oppdatere sine egne hjemmesider. For å tydeliggjøre at vi vektlegger formidling bør instituttet vurdere å utvikle incentiver for formidling. Personal og økonomi Utarbeidelsen av et felles pliktarbeidsskjema i tråd med Universitetsstyrets nye retningslinjer er nødvendig. Fakultetets vil antakelig vedta en presisering av disse i vårsemesteret. Her må instituttet ha fellesmøte med de ansatte for å gå igjennom tankegangen bak og hvordan vi forventer at skjemaene fylles ut. Ved noen av faggruppene nærmer en seg avgang av flere av sine seniorer. Instituttet må gjennomgå og oppdatere de oversiktene og bemanningsplanene som ble utarbeidet av de tre gamle instituttene. Denne oversikten vil gi grunnlagsmateriale for diskusjonen om instituttets fremtidige og langsiktige strategiske satsninger. Oversikten over ansattes forskningsterminer samles og oppdateres med tanke på undervisningsplanlegging og koordinering. For å ha tid til å kvalitetssikre arbeidet er det viktig for administrasjonsteamet å fordele de administrative arbeidsoppgavene gjennom hele året (i den grad det lar seg gjøre). Et ledd i en bedre tidsplanlegging er å utvikle et årshjul for faste arbeidsoppgaver. Rutinebeskrivelser må også samkjøres med fakultetets. 6

7 Når vi nå får en administrativ stab på 5-6 personer så er det viktig at disse får mulighet til å bli et godt og samkjørt team, samt at de oppfordres til faglig utvikling. Dette både for å bidra til en faglig dyktig stab og for å skape trivsel og kontinuitet. Medarbeidersamtaler skal bidra til å utvikle de ansattes faglige mål. Instituttleder har ansvaret for oppfølgingen av de faste vitenskapelig ansatte og kontorsjefen, nestleder for de midlertidig ansatte og PhD studentene og kontorsjefen for de administrativt ansatte. For å sikre en god budsjettprosess er det viktig å gjennomføre en grundig drøfting av årsplanen. Dette vil gi signaler om hvilke prioriteringer instituttstyret ønsker å gjøre. 7