Norsk olje og gass: FAGPLAN BEREDSKAPSLEDELSE GRUNNKURS Gjeldende fra dato: Revisjon nr: 12 Rev. dato: Side: 1

Transkript

1 Norsk olje og gass: FAGPLAN BEREDSKAPSLEDELSE GRUNNKURS Gjeldende fra dato: Revisjon nr: 12 Rev. dato: Side: INTRODUKSJON deltagerne kunne: 1.1 Kjenne kursets målsetning og tilhørende gjennomføringsplan 1.2 Være kjent med sikkerhetsmessige tiltak Målsetting med kurset: Kunne bruke arbeidsn proaktiv ledelse, som medlem av beredskapsledelsen Ha generell kjennskap til beredskapsarbeid i petroleumsvirksomheten Ha kjennskap til redningstjenesten, myndighetene og støtteapparatet ved hendelser og ulykker Inneha grunnleggende kunnskaper om ledelse, kommunikasjon og samhandling i en beredskapssituasjon Praktiske opplysninger om kursgjennomføring Presentasjon av timeplan/læremål Sikkerhetsmessige tiltak/sikkerhetsfilosofi i forbindelse med kurset Kurssentrene skal gjenspeile sikkerhetstenkningen offshore

2 Norsk olje og gass: FAGPLAN BEREDSKAPSLEDELSE GRUNNKURS Gjeldende fra dato: Revisjon nr: 12 Rev. dato: Side: Krav til gjennomføring og fasiliteter deltagerne kunne: Alle deltagere skal ha deltatt minimum to ganger i en rolle i beredskapsledelsen. En bør etterstrebe å la den enkelte få den rollen han/hun vil ha i sin egen beredskapsorganisasjon. Fasiliteter for trening bør gjenspeile et gjennomsnitt av de forhold deltagerne vil møte på sin arbeidsplass / beredskapsrom Kommunikasjonsmuligheter radio/telefon Tavler PA anlegg Eget spillrom

3 Norsk olje og gass: FAGPLAN BEREDSKAPSLEDELSE GRUNNKURS Gjeldende fra dato: Revisjon nr: 12 Rev. dato: Side: ORGANISERING AV BEREDSKAP 3.1 Definere sentrale begrep innen fagområdet 3.2 Gjengi målene for beredskap i prioritert rekkefølge Beredskap er evne til å håndtere og redusere skadevirkninger av uønskede hendelser som kan føre til skade på eller tap av verdier (mennesker, miljø, materiell). Sikkerhet er evne til å unngå skade på eller tap av mennesker, ytre miljø og materiell på grunn av akutte, utilsiktede hendelser (ulykker, uhell) eller kriminelle handlinger. Sikring er tiltak mot kriminelle handlinger som kan føre til skade på eller tap av verdier. Risiko sannsynlighet x konsekvens, risikonivå Mennesker, Miljø, Materiell og Omdømme Betydningen av bedriftens sikkerhetsfilosofi / sikkerhetsmål Bruk av innsatspersonell i beredskapssituasjoner, tilbakeholdenhet ift å sette folk i innsats som betyr fare for liv og helse. Akutt utslipp, forurenser har total ansvar (Hav/strand/sanering). Identifisere en begynnende beredskapssituasjon (likhetstegn i ulykker) se alvoret tids nok til å kunne handle rett. Beskrive forskjell på: Beredskap, sikkerhet, sikring, risiko Gjengi de fire prioriterte mål og kunne gi eksempler på hvordan målene synliggjøres i planverket. Forelesning Klasserom NORSOK Z0113 RF 9.2, 29 AF kap XI IF kap III

4 Norsk olje og gass: FAGPLAN BEREDSKAPSLEDELSE GRUNNKURS Gjeldende fra dato: Revisjon nr: 12 Rev. dato: Side: ORGANISERING AV BEREDSKAP (forts) 3.3 Gjengi hvordan beredskap etableres og vedlikeholdes Gi en kort orientering om hvordan beredskap bygges opp. Beredskapsetablering (Sløyfe) - Akseptkriterier - Risiko- og beredskapsanalyser - Definerte fare- og ulykkessituasjonene / Ytelseskravene - Barrierer (MTO) Forklare hva som ligger bak oppbygningen av beredskap fra beredskapsmål og frem til en ferdig beredskapsplan Forelesning Klasserom - Kompetanseplan for de enkelte beredskapsfunksjoner (eks.norsk olje og gass) 3.4 Gjengi forskjellen på de tre linjer i beredskap Første linjes beredskap Operativt utførende nivå, skadestedsledelse, aksjoner ift håndtering av hendelsen. Forklare forskjellene offshore/onshore Andre linje beredskap Taktisk og teknisk støtte, aksjoner ift personellhåndtering, pårørendehåndtering, ressurser og teknisk støtte, myndighetskontakt, media. Tredje linjes beredskap Forklare hva som skjer i en 1.linje til forskjell fra 2.linje Strategisk nivå, foretningsmessige avgjørelser, helhetsbilde, eier/styrenivå, media.

5 Norsk olje og gass: FAGPLAN BEREDSKAPSLEDELSE GRUNNKURS Gjeldende fra dato: Revisjon nr: 12 Rev. dato: Side: ORGANISERING AV BEREDSKAP (forts) 3.5 Gjengi beredskapsprinsippene og betydningen av disse. Ansvarsprinsippet bør innebære at den som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, også har ansvaret for å håndtere ekstraordinære hendelser innen samme området. Likhetsprinsippet betyr at den organisasjon man opererer med til daglig skal være mest mulig lik den organisasjon man har under kriser. Nærhetsprinsippet innebærer at kriser organisatorisk skal håndteres på et lavest mulig nivå. Beskrive eksempler fra egen bedrift til å vurdere hvorvidt en er i samsvar med prinsippene for beredskap. Forelesning Klasserom 3.6 Forklare forskjell på ansvar og roller offshore og onshore Ansvarsfordeling i forhold til involverte aktører ved en beredskapssituasjon (skadestedsleder land politiets rolle, offshore operatørens ansvar) Beskrive ansvarsfordelingen land vs. offshore 3.7 Gjengi de mest sentrale funksjoner og oppgaver i beredskapsledelsen Beredskapsleder Totaloversikt Fokus myndighet/mandat Personal Personelloversikt Personalomsorg generellt skadde savnede - døde Ressurser/logistikk Oversikt egne ressurser områderessurser eksterne ressurser ankomst/avgang Informasjon Intern/ekstern kommunikasjon Mediahåndtering Skadestedskontakt Forklare hvilke funksjoner som går igjen i de tre linjer og hvilke som kan være spesielle for den enkelte linje. Bruke eksemplene fra egen bedrift for å vise hvilke funksjoner som kan benyttes Kun en kommunikasjonslinje til skadestedet

6 Norsk olje og gass: FAGPLAN BEREDSKAPSLEDELSE GRUNNKURS Gjeldende fra dato: Revisjon nr: 12 Rev. dato: Side: ORGANISERING AV BEREDSKAP (forts) deltagerne kunne: 3.8 Gjengi betydningen av begrepene enhetsressurser, områderessurser og eksterne ressurser Ressurser på skadested (offsore/onshore) Områderessurser / områdeberedskap Offentlige beredskaps ressurser Andre tilgjengelige ressurser Gi eksempler på interne og eksterne ressurser. Forelesning Klasserom

7 Norsk olje og gass: FAGPLAN BEREDSKAPSLEDELSE GRUNNKURS Gjeldende fra dato: Revisjon nr: 12 Rev. dato: Side: EFFEKTIV LEDELSE I EN BEREDSKAPSSITUASJON 4.1 Proaktiv Gjengi hva det innebærer å være proaktiv i en beredskapssituasjon Proaktiv betyr handle i forkant, motsatt av reaktiv. Målrettet planlegging. Potensiale i en situasjon (worst case). Gjengi minst tre grunnleggende elementer for det å handle proaktivt Undervisning / instruksjon Klasserom Tilstrekkelig med ressurser. Kontroll med tid. 4.2 Organisering Forklare viktigheten av organisering og kommunikasjon i beredskapsrommet Personell Tavler/skjermer. Plassering/funksjonalitet. Komme med eksempler på manuelle systemer, IT verktøy og blandinger av disse Oppgaver Kkommunikasjon eksternt internt. Loggføring (dokumenterbart). Systematisk arbeids. 4.3 Det første møtet Gjennomføre et strukturert første møte Delta i et første møte Hensikt med møtet. Felles forståelse og god oversikt før videre handling. Struktur/gjennomføring av første møte. Potensiale i situasjonen (worst case tenkning). Grunnlag for ressursbehov og plan fremover. Gjengi de tre viktigste spørsmål i det første møtet Gjennomføre et første møte som gruppearbeid. Arbeidet baseres på et gitt scenario (DFU) og resultatat fremføres for klassen. Undervisning / gruppearbeid m/fremføring Klasserom / grupperom

8 Norsk olje og gass: FAGPLAN BEREDSKAPSLEDELSE GRUNNKURS Gjeldende fra dato: Revisjon nr: 12 Rev. dato: Side: EFFEKTIV LEDELSE I EN BEREDSKAPSSITUASJON (forts) 4.4 Situasjonsplott Beskrive hvilken informasjon et situasjonsplott skal inneholde Hensikt med å bruke situasjonsplott. Situasjonsbestemte og hensiktsmessig plott. Til enhver tid oppdatert bilde av hendelse oversikt personell oversikt ressurser. Vær data/informasjon. Med utgangspunkt i gitte scenario/dfu og utlevert liste med tilleggs informasjon etablere et hensiktsmessig situasjonsplott. Undervisning / gruppearbeid m/fremføring Klasserom / grupperom Informasjonmengde på plottet. 4.5 Fokus Vite hvem som er ansvarlig for å sette fokus i egen beredskapsledelse Forstå eget ansvar ift fokus som er satt Hensikt med å sette fokus i en beredskapssituasjon. Planlegge fremover. Prioritere Fokustavle - oppbygging og bruk. Være i stand til å finne 3-5 riktige fokus ift det gitte scenario. 4.6 Aksjoner Forklare hva som kjennetegner en aksjon og oppbygningen av denne Forklare hvordan en kombinert fokus / aksjonstavle føres Hensikten med proaktive aksjoner i en beredskapssituasjon. Sammenhengen mellom fokus aksjon. Aksjonstavle - oppbygging og bruk. Ut fra gitte scenario med situasjonsplott beskrive 8-10 aksjoner basert på gruppens fokus

9 Norsk olje og gass: FAGPLAN BEREDSKAPSLEDELSE GRUNNKURS Gjeldende fra dato: Revisjon nr: 12 Rev. dato: Side: EFFEKTIV LEDELSE I EN BEREDSKAPSSITUASJON (forts) 4.7 Statusmøte Gjengi gangen i et statusmøte fra varsling om møte til avslutning av møte Foklare forskjell på 1.møte og statusmøte Hensikten med å avholde statusmøter. Felles situasjonsbilde Milepeler, kalibrering, oppdatere, betydelige situasjonsendringer. Struktur på møte (varsling, start, situasjon, fokus, avslutt). Gjennomføre et stausmøte som gruppearbeid.arbeidet baseres på gitte scenario og utviklingen i dette (gitt av instruktør). Resultatat fremføres for klassen. Undervisning / gruppearbeid m/fremføring Klasserom / grupperom Varighet på statusmøter. Leders gjennomføring den enkeltes ansvar og opptreden. Kombinert fokus aksjonstavle.

10 Norsk olje og gass: FAGPLAN BEREDSKAPSLEDELSE GRUNNKURS Gjeldende fra dato: Revisjon nr: 12 Rev. dato: Side: SAMVIRKE ANSVAR OG ROLLER 5.1 Navigere på internett OF 11, 22 Gjengi operatørens forpliktelser mot myndighetene ved en fare og ulykkes situasjon Varsling om fare eller ulykkessituasjon. Varslingsskjema Holde myndighetene løpende orientert om: Vise ptils varslingsskjema (land/offshore) Kjenne til hvilken informasjon myndighetene ønsker fra varsler ved orientering Instruksjon Ptils hjemmeside (skjema) Skadeomfang, mennesker, miljø, materiell Ressursoversikt tiltak viktige beslutninger 5.2 Forklare Ptils rolle ved en fare og ulykkessituasjon på sokkelen Beredskapsorganisasjon/sentral Koordinerende myndighet (Ptil varsler andre myndigheter) Tilsyn i forhold til regelverk Utvide sikkerhetssoner Ptils forhold til media Gjengi Ptils rolle 5.3 Forklare sokkelpolitiets ansvarsområde Politiets rolle ved hendelser offshore og på land Organisering geografisk ansvar Gjengi politiets rolle Sikring av skadested / etterforskning 5.4 Vite når og hvordan politiet skal varsles og oppdateres Varsle iht Ptils varslingsmatrise - Arbeids ulykker / død / alvorlige skader Gjengi Ptils varslingsrutiner ift varsling av politiet Branner / ulykker større omfang

11 Norsk olje og gass: FAGPLAN BEREDSKAPSLEDELSE GRUNNKURS Gjeldende fra dato: Revisjon nr: 12 Rev. dato: Side: SAMVIRKE ANSVAR OG ROLLER (forts) 5.5 Forklare hvordan Hovedredningssentralen (HRS) er organisert 5.6 Vite hvilke retningslinjer som gjelder for varsling av HRS 5.7 Forklare HRS sitt ansvar i en beredskapssituasjon ledet av operatør 5.8 Forklare HRS sitt forhold til media - Hovedredningssentralens oppgaver og organisering nasjonalt og internasjonalt Lokalredningssentral (LRS) Varsling fra 1.linje (umiddelbart) og kontakt fra 2.linje (ved mobilisering) Hvilken informasjon skal gis ved varsling HRS ansvar i en beredskapssituasjon - Ved anmodning yte bistand - Ved anmodning overta ansvar - På grunnlag av informasjon vurdere å overta ansvar HRS skal uttale seg om egen operasjon/aksjon - Pressetjeneste (tilrettelagte fasiliteter ved sentralene) Gjengi HRS oppgaver og nasjonal organisering Kjenne til forskjellen mellom 1. og 2. linje ift kommunikasjon med HRS Gjengi informasjon som skal gis ved varsel Gjengi HRS ansvar Gjengi hva HRS kan si noe om i en beredskapssituasjon hvor operatør leder operasjonen.

12 Norsk olje og gass: FAGPLAN BEREDSKAPSLEDELSE GRUNNKURS Gjeldende fra dato: Revisjon nr: 12 Rev. dato: Side: MENTALE REAKSJONER OG STRESSMESTRING 6.1 Forklare hva som kjennetegner en krise. Stress og krise: Hva er (kjennetegner) en krise? Gjengi forhold/faktorer som påvirker stress. Undervisning Klasserom Være kjent med krisereaksjoner. Kjenne til hvordan du kan redusere/forhindre sressreaksjoner. Hva er (kjennetegner) stress? Umiddelbare forhold som påvirker stress. Reaksjoner (normale) den enkelte kan forvente som følge av en stressituasjon. Gjengi reaksjoner (normale) som kan oppstå som følge av stress. Gjengi tiltak den enkelte kan gjøre for å redusere stressnivåe (utfall av en stresset situasjon). Gruppeoppgaver/ praktiske oppgav Hva kan vi gjøre for å redusere stressnivået (reduserende faktorer). Årsaker til ledersstress 6.2 Forstå/Være kjent med hva som skal til for at kriseledelsen skal fungere på en effektiv måte Teamledelse: Kriseledelse vs daglig ledelse Lederrollen Forklare viktigheten av klare roller og oppgaver i kriseteam. Relasjoner og oppgavefordeling mellom teammedlemmene. Relasjoner og oppgavefordeling mellom lagene (operativ nivå) Gjengi faktorer som fremmer god krisekommunikajson Hva fremmer og hva hemmer god krisekommunikasjon.

13 Norsk olje og gass: FAGPLAN BEREDSKAPSLEDELSE GRUNNKURS Gjeldende fra dato: Revisjon nr: 12 Rev. dato: Side: MENTALE REAKSJONER OG STRESSMESTRING 6.3 Kjenne til de vanligste beslutningsfellene ved besluningstaking under stress. 6.4 Forklare hvorfor kunnskap og trening er viktig for mestring i en reell situasjon. Besltningstakning under stress: Hva kjennetegener beslutningstaking under stress Klassiske beslutningsfeller. Hvordan unngå/redusere beslutningsfellene. Verktøy som hjelper oss ved håndtering av en krisesituasjson. Beredskapstrening Kunnskaper Stressmestring Anerkjennelse Ulike r Forklare hvorfor beslutningstaking under stress skiller seg fra beslutningstaking i vanlig drift. Gjengi antall verktøy som hjelper oss ved håndtering av en krisesituasjon. Undervisning Gruppeoppgaver/ praktiske oppgaver Klasserom

14 Norsk olje og gass: FAGPLAN BEREDSKAPSLEDELSE GRUNNKURS Gjeldende fra dato: Revisjon nr: 12 Rev. dato: Side: OPPTREDEN I BEREDSKAPSROM PRAKTISK TRENING Eksempel på 7.1 Gjennomføre første møte 7.2 Bruke tavle / flippover Innspill fra alle i rommet Bli enige om faktisk situasjonen DFU Overdimensjonere potensiale Være proaktiv i forhold til ressurser Vurdere evakuering helt delvis - ikke Hvem skal varsles, er det andre som bør varsles Nedstengnings nivå skadested Konsekvens for daglig drift i bedriften landstøtte Vær forhold - påvirkning Minimum gjennomgå de tre sentrale spørsmål: Hva har skjedd? Potensiale? Hva trenger/gjør vi? Samhandling Table top (minimum 1 øvelse) Rollespill (det skal gjennomføres tilstrekelig antall rollespill og settes av god tid til evaluering eks. 3-4 rollespill.) Demonstrasjon Praktisk øving Instruktørene observerer og evaluerer etter hver øvelse Klasserom Spillrom Prioritere fokus ihht mennesker, miljø og materiell og bruke fokustavle Prioritere i forhold til mennesker, miljø og materiell Beredskapsleder setter fokus Sette rett fokus i forhold til situasjon Rett antall fokus Teknisk riktig bruk av tavle 7.3 Utlede proaktive aksjoner ut fra gitte fokus og føre aksjonstavle ihht intensjon Den enkelte utleder aksjoner i forhold til egen funksjon Proaktive i forhold til å støtte personell i felt eventuelt skadested Alle deltar med proaktive aksjoner Rett prioriterte aksjoner Riktig kommunikasjon av aksjoner til tavle Teknisk riktig bruk av tavle

15 Norsk olje og gass: FAGPLAN BEREDSKAPSLEDELSE GRUNNKURS Gjeldende fra dato: Revisjon nr: 12 Rev. dato: Side: OPPTREDEN I BEREDSKAPSROM PRAKTISK TRENING (forts) Eksempel på 7.4 Sette opp et formålstjenlig situasjonsplott 7.5 Delta i eller lede statusmøter i beredskapsrommet på en slik måte at alle har oppnår felles forståelse av situasjonen Tidsplott, situasjonsplott, kart Oppdatere plott i forhold til utvikling / endring Oversikt over skadde savnede Oversikt over ankomst ressurser Skape et visuelt bilde av situasjonen Kalibrere beredskapsledelsen Ikke tillate diskusjoner Bruke tid etter varsel til forberedelser Kjenne egen rolle i møtet Velge rett plott i forhold til situasjon - DFU POB informasjon Ressursbilde Vær informasjon Varsle starte situasjon fokus avslutte Beredskapsleders møte Kontroll med tiden Varsle ut om statusmøtet start - slutt Rollespill (minimum 4 øvelser) Demonstrasjon Praktisk øving Instruktørene observerer og evaluerer etter hver øvelse Klasserom Spillrom 7.6 Bruke informasjonen på tavlene som informasjonskilde og kommunikator ved samhandling i rommet Stole på informasjon på tavlene Kjenne roller og grensesnitt mellom dem Prioritere viktige meldinger for diskusjon/informasjon verbalt i rommet Informere om viktige endringer Situasjon kalibrering fokus aksjoner (påvirke endre) Informasjon til berørt personell (PA/web) Aktivt bruke tavlene for å formidle informasjon Aktivt bruke avtalte r for kommunikasjon av informasjon aksjoner mot tavlene Aktivt jobbe etter sløyfen arbeid i beredskapsrommet

16 Norsk olje og gass: FAGPLAN BEREDSKAPSLEDELSE GRUNNKURS Gjeldende fra dato: Revisjon nr: 12 Rev. dato: Side: AVSLUTNING Eksempel på Evaluering av kurset Kursevalueringsskjema leveres ut ved kursstart og samles inn ved kursavslutning Individuelt (Norsk olje og gass) Individuelt Oppsummering Plenum