MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtetid: kl. 17:00 NB! Sted: Store sal i Ås kulturhus Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes iht. lovverk. Møtedokumenter ligger til gjennomsyn på rådhuset og Møtet blir filmet, og kan sees på kommunens hjemmeside. Saksliste Spørsmål fra medlemmer 1/17 Trafikksikkerhetstiltak FV152 m.fl. - Oppstart av modulskole, fra Ingunn Bohmann (MDG) Saker til behandling Side 29/17 Alternativ lokalisering av ny skole i Åsgård skolekrets - Behov for utredning 17/ /17 Skolebehovsanalyse Ås sentrum / /17 1. tertialrapport / /17 Budsjettreguleringer 1. tertial / /17 Omlegging til tjenestebasert budsjettering fra / /17 Øst 110-sentral IKS 16/ /17 Ny bestemmelse om etablering av hybelhus/bygning for bofellesskap i kommuneplanens arealdel 17/ /00356

2 36/17 R-291 Områdereguleringsplan for Dyster-Eldor II - Søndre del 13/ /17 R-286 Reguleringsplan for E 18 Vinterbro - kommunegrensa Ski Døgnhvileplass 14/ /17 Tiltaksplan for trafikksikkerhet / /17 Tiltaksplan for idrett, nærmiljø og friluftsliv / /17 Midlertidig forbud mot tiltak innenfor Ås sentralområde 17/ /17 Alternativ til vold 17/ /17 Follo legevakt og forskriftsendring - en orientering 14/ /17 Integrering av flyktninger i Ås kommune Utgår 17/ /17 Tilstandsrapport skoler / /17 Ungdomsrådet - forslag til endringer 17/ Ås, Ola Nordal Leder Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post politisk.sekretariat@as.kommune.no v/jeanette Karlsen. Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Kommunestyret Side 2 av 126

3 K-29/17 Alternativ lokalisering av ny skole i Åsgård skolekrets - Behov for utredning Saksbehandler: Magnus Ohren Saksnr.: 17/ Saksgang Møtedato 1 Formannskapet 41/ Kommunestyret 29/ Formannskapets innstilling : Ettersendes. Formannskapets behandling : Ettersendes. Saksfremlegg: Rådmannens innstilling: 1. Det igangsettes en utredning som vurderer: a. alternativ lokalisering av Åsgård skole b. økonomisk vurdering av konsekvenser av en alternativ lokalisering c. alternativ arealbruk for området der Åsgård skole er lokalisert i dag d. verdivurdering av tomten som byutviklingsområde 2. Det bevilges kr til utredningen. Utredningen finansieres innenfor bevilget ramme på «G-02 Åsgård skole, planlegging utvidelse» ved at kr av 2018 rammen overføres til Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Grepperud Plan- og utviklingssjef Kommunestyret Side 3 av 126

4 Avgjørelsesmyndighet: Formannskapet Behandlingsrekkefølge: Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: Ingen Øvrige relevante dokumenter som ligger i saken: Mulighetsstudie for Åsgård skole, høringsutkast Saksbehandler sender vedtaket til: Intern oppfølging Saksutredning: Fakta i saken: Det er behov for større kapasitet på sentrumsnære skoler i Ås. Åsgård skole er vedtatt utvidet til en 4-parallell skole, med rom for opp mot 700 elever. Det er gjennomført et mulighetsstudie for alternativ utforming av skoleanlegget. Mulighetsstudiet viser at utvidelsen innebærer store investeringer og endringer i bygningsmassen. I handlingsprogram er det satt av penger til oppstart av bygging som foreløpig er anslått til 2021 avhengig av vedtatt skolebehovsplan. Samtidig utarbeider kommunen ny Områdereguleringsplan for sentralområdet. Som del av arbeidet vurderes ulike fortettingsstrategier og virkninger for overordnet veinett. Dagens skole inngår i planområdet for områdereguleringsplanen. Vurdering: I arbeidet med områdereguleringsplan for sentralområdet vurderes ulike fortettingsstrategier og overordnet veinett for de mest sentrale områdene i Ås. Flere av strategiene peker ut området som Åsgård skole er lokalisert på i dag som et viktig potensielt utviklingsområde. Alternativkostnaden ved annen bruk av arealet fremstår som betydelig. Arealet er verdifullt både med tanke på utvidelse av dagens sentrumskjerne, og som del av et større sammenhengende bånd langs fylkesveien. I vei- og gateplanen som er under arbeid ses det på nye atkomster til Ås sentrum og til boligområdene ved Søråsteigen. Dersom det legges opp til økt fortetting i området, kan en konsekvens være økt trafikkmengde omkring dagens skole. Sett opp mot arealutviklingen de siste årene er det behov for å vurdere om Åsgård skole er lokalisert på riktig sted. I den siste 12-års perioden er det bygd et betydelig antall boliger på søndre Moer, og det forventes bygget et betydelig antall nye boenheter på nordre Moer og sørover langs Brekkeveien. Dette gir en større befolkningskonsentrasjon og flere skolebarn syd for sentrum. Kommunestyret Side 4 av 126

5 For å tilrettelegge for at så mange barn som mulig kan gå og sykle til skolen vurderer rådmannen det derfor som nødvendig å vurdere alternativer til dagens lokalisering av Åsgård skole. Umiddelbare lokaliseringsalternativer Med tanke på arealbehov og lokalisering som i større grad tar hensyn til økt befolkningskonsentrasjon i syd fremstår noen umiddelbare aktuelle alternativer. Disse alternativene er vist nedenfor med kartutsnitt. Flere alternativer vil kunne fremkomme i en mer omfattende kartlegging. 1) Del av Nordre Moer 2) Del av Landåskollen/Søråsjordet 3) Del av Burum skog 4) «Maxbo-tomta» En utredning av alternative lokaliseringer vurderes å kunne avdekke en overordnet samfunnsøkonomisk gevinst med tanke på alternativ arealbruk for dagens skole, og med tanke på nærhet til skole for flerbruk, lek og aktiviteter gjennom hele dagen, samt tryggere skoleveier der transportbehovet kan reduseres for flere husstander innenfor skolekretsen. Konklusjon Rådmannen anbefaler at det vurderes alternativ lokalisering av ny sentrumsnær skole i Åsgård skolekrets. Rådmannen ber derfor om at det settes av penger til utredning av forholdet. I utredningen bør følgende vurderes: alternativ lokalisering av Åsgård skole Kommunestyret Side 5 av 126

6 økonomisk vurdering av konsekvenser av en alternativ lokalisering alternativ arealbruk for området der Åsgård skole er lokalisert i dag verdivurdering av tomten som byutviklingsområde Den økonomiske vurderingen bør også omfatte en samfunnsøkonomisk vurdering av virkninger for kortere skoleveier i området med tanke på redusert transportbehov og trafikk, samt for flerbruk i nærområdet. Rådmannen anbefaler at det bevilges kr til utredningen. Utredningen finansieres innenfor bevilget ramme på «G-02 Åsgård skole, planlegging utvidelse» ved at kr av 2018 rammen overføres til Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Kommunestyret Side 6 av 126

7 K-30/17 Skolebehovsanalyse Ås sentrum Saksbehandler: Svanhild Bergmo Saksnr.: 17/ Saksgang Møtedato 1 Ungdomsrådet 12/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 17/ Formannskapet 40/ Kommunestyret 30/ Formannskapets innstilling : Ettersendes. Formannskapets behandling : Ettersendes. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling : Sverre Strand Teigen (H) fremmet alternativt forslag: 1. Bygging av nye Åsgård skole starter i 2019, og ferdigstilles i Elevene fra Åsgård flytter inn i modulskolen når nye Rustad skole er tatt i bruk. 2. Plansone Åsgård B øst for jernbanelinja innlemmes i Rustad skolekrets fra og med august 2019, med forbehold om at Rustad skole står ferdig utbygget som 4-parallell skole. Endring av skolekrets er gjeldende for elever som skal begynne på 1. trinn i august Eksisterende elever bosatt i plansonen, gis mulighet til å søke seg til Rustad fra august Nye boliger i Burumskog innlemmes i Åsgård skolekrets. Endring trer i kraft umiddelbart etter vedtak. 4. Eiendom i Brekkeveien endrer skoletilhørighet fra Brønnerud til Åsgård skolekrets. Endring trer i kraft umiddelbart etter vedtak. 5. "Forskrift om skoletilhørighet i Ås kommune " vedtas som erstatning for "Forskrift om skoletilhørighet i Ås kommune ". 6. Forskriftsvedlegg "Skoletilhørighet etter veinavn" oppdateres etter nye vedtatte skolekretser. 7. Det legges frem en ny analyse for elevkapasiteten ved Ås ungdomsskole innen Denne skal inneholde behov og forslag til tiltak. Erling Rognli (V) fremmet alternativt forslag: 1. Bygging av nye Åsgård skole starter så snart planprosessen tillater. Elevene fra Åsgård flytter inn i modulskolen når nye Rustad skole er tatt i bruk Tilsvarer rådmannens punkt Forskrift om skoletilhørighet i Ås kommune vedtas som erstatning for Forskrift om skoletilhørighet i Ås kommune med følgende Kommunestyret Side 7 av 126

8 presisering: Punkt 3.0, første avsnitt, siste setning erstattes med: Elever som flytter til kommunen, eller som flytter fra en skolekrets til en annen, tildeles plass fortløpende ut fra adresse registrert i folkeregisteret. 6. Tilsvarer rådmannens punkt 5 7. Rådmannen utreder og sender på høring midlertidig flytting av 7. trinn på Åsgård skole til Rustad skole fra ny Rustad skole står ferdig. Det utredes også om dette vil tillate en tidligere innlemming av nye boliger i Burumskog i Åsgård skolekrets. 8. Tilsvarer rådmannens punkt 7 Votering: Høyres forslag ble tiltrådt 7-2 (2V) ved alternativ votering mot Venstres forslag. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs innstilling : 1. Bygging av nye Åsgård skole starter i 2019, og ferdigstilles i Elevene fra Åsgård flytter inn i modulskolen når nye Rustad skole er tatt i bruk. 2. Plansone Åsgård B øst for jernbanelinja innlemmes i Rustad skolekrets fra og med august 2019, med forbehold om at Rustad skole står ferdig utbygget som 4-parallell skole. Endring av skolekrets er gjeldende for elever som skal begynne på 1. trinn i august Eksisterende elever bosatt i plansonen, gis mulighet til å søke seg til Rustad fra august Nye boliger i Burumskog innlemmes i Åsgård skolekrets. Endring trer i kraft umiddelbart etter vedtak. 4. Eiendom i Brekkeveien endrer skoletilhørighet fra Brønnerud til Åsgård skolekrets. Endring trer i kraft umiddelbart etter vedtak. 5. "Forskrift om skoletilhørighet i Ås kommune " vedtas som erstatning for "Forskrift om skoletilhørighet i Ås kommune ". 6. Forskriftsvedlegg "Skoletilhørighet etter veinavn" oppdateres etter nye vedtatte skolekretser. 7. Det legges frem en ny analyse for elevkapasiteten ved Ås ungdomsskole innen Denne skal inneholde behov og forslag til tiltak. Ungdomsrådets behandling : Ungdomsrådet slutter seg til rådmannens innstilling. Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Ungdomsrådets vedtak : 1. Plansone Åsgård B øst for jernbanelinja innlemmes i Rustad skolekrets fra og med august 2019, med forbehold om at Rustad skole står ferdig utbygget som 4-parallell skole. Endring av skolekrets er gjeldende for elever som skal Kommunestyret Side 8 av 126

9 begynne på 1. trinn i august Nye boliger i Burumskog beholder nåværende skoletilhørighet til Brønnerud skole. Når nye Åsgård skole står ferdig utbygget som 4-parallell skole, innlemmes boligene i Åsgård skolekrets. 3. Eiendom i Brekkeveien endrer skoletilhørighet fra Brønnerud til Åsgård skolekrets. Endring trer i kraft umiddelbart etter vedtak. 4. "Forskrift om skoletilhørighet i Ås kommune " vedtas som erstatning for "Forskrift om skoletilhørighet i Ås kommune ". 5. Forskriftsvedlegg "Skoletilhørighet etter veinavn" oppdateres etter nye vedtatte skolekretser. 6. Dersom rådmannens tiltak i innstillingspunkt 1, 2 og 4 ikke viser seg å være tilstrekkelig i perioden frem mot ny 4-parallell på Åsgård står ferdig, overflyttes 7. trinn på Åsgård til Rustad skole. Elever og foresatte vil gis anledning til å bli hørt før tiltaket gjennomføres. Det legges frem en ny analyse for elevkapasiteten ved Ås ungdomsskole innen Denne skal inneholde behov og forslag til tiltak. Saksfremlegg: Rådmannens innstilling: 1. Plansone Åsgård B øst for jernbanelinja innlemmes i Rustad skolekrets fra og med august 2019, med forbehold om at Rustad skole står ferdig utbygget som 4-parallell skole. Endring av skolekrets er gjeldende for elever som skal begynne på 1. trinn i august Nye boliger i Burumskog beholder nåværende skoletilhørighet til Brønnerud skole. Når nye Åsgård skole står ferdig utbygget som 4-parallell skole, innlemmes boligene i Åsgård skolekrets. 3. Eiendom i Brekkeveien endrer skoletilhørighet fra Brønnerud til Åsgård skolekrets. Endring trer i kraft umiddelbart etter vedtak. 4. "Forskrift om skoletilhørighet i Ås kommune " vedtas som erstatning for "Forskrift om skoletilhørighet i Ås kommune ". 5. Forskriftsvedlegg "Skoletilhørighet etter veinavn" oppdateres etter nye vedtatte skolekretser. 6. Dersom rådmannens tiltak i innstillingspunkt 1, 2 og 4 ikke viser seg å være tilstrekkelig i perioden frem mot ny 4-parallell på Åsgård står ferdig, overflyttes 7. trinn på Åsgård til Rustad skole. Elever og foresatte vil gis anledning til å bli Kommunestyret Side 9 av 126

10 hørt før tiltaket gjennomføres. 7. Det legges frem en ny analyse for elevkapasiteten ved Ås ungdomsskole innen Denne skal inneholde behov og forslag til tiltak. Ås, Trine Christensen Rådmann Helen Ohnstad Konstituert oppvekst- og kultursjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Ungdomsråd Hovedutvalg for oppvekst og kultur Formannskap Kommunestyret Vedlegg: 1. Høringsuttalelser 2. Skjematisk oppsummering av høringsuttalelser 3. Høringsnotat 4. Sluttrapport fra Rambøll - skolebehovsanalyse for Ås tettsted 6. Forskrift om skoletilhørighet av xx.xx Forskrift om skoletilhørighet av Forskrift om skoletilhørighet av xx.xx Skolebehovsanalyse Ås sentrum 2017 Nye befolkningsprognoser, jf. F-sak 40/17 og K-sak 30/ Prognose Ås Boligprogram pr Øvrige relevante dokumenter som ligger i saken: Sak i kommunestyret K-sak 72/14 Sak i plan og byggekomiteen PBK-sak 16/16 Sak i kommunestyret K-sak 33/16 Sak i kommunestyret K-sak 103/16 Sak i hovedutvalg for oppvekst og kultur HOK- sak nr. 2/17 Saksbehandler sender vedtaket til: Rådmann Oppvekst og kultursjef Teknisk sjef Plan og utviklingssjef Kommunestyret Side 10 av 126

11 Saksutredning: Sammendrag: Ås kommune står overfor en sterk befolkningsvekst de neste årene, og den største veksten vil skje i Ås sentrum. Denne saken omhandler skolekretser i Ås sentrum og inneholder forslag til endringer av disse. Rådmannen kommer med forslag til tiltak for å ha nok elevplasser i Ås sentrum, og samtidig sørge for god kapasitetsutnyttelse av kommunens skolebygg. Skolene Kroer, Rustad, Åsgård og Brønnerud har en samlet elevkapasitet på 1125 plasser. Dette økes til 1170 når kommunens modulskole på grusbanen ved Ås ungdomsskole tas i bruk fra august Pr. d.d. er det 982 elever ved disse fire skolene. Det betyr at kommunen har nok elevplasser totalt, men bør utnytte ledig kapasitet bedre. Endringene som foreslås i denne saken, omfatter elever som sogner til Rustad, Åsgård og Brønnerud skolekrets. Rådmannen anbefaler å endre skolekretsgrenser, samt å følge vedtatt utbygging av Åsgård skole til en 4-parallell skole. Det foreslås å innlemme plansone Åsgård B permanent i Rustad skolekrets og at Burumskog med gateadresse Hestehagen opprettholder skoletilhørighet til Brønnerud skole frem til Åsgård skole er ferdig utbygget til en 4-parallell skole. Det innstilles på å tilby elever skoleplass etter forskrift om skoletilhørighet. Denne legger til grunn at det ikke er fritt skolevalg i Ås, men at elever tilbys skoleplass etter folkeregistrert adresse. Forskriften åpner også for å tilby elever skoleplass ved annen skole enn den eleven/e sogner til dersom alderstrinnet er fullt. Dersom overnevnte tiltak ikke viser seg å gi kommunen tilstrekkelig kapasitetsutnyttelse av skolebyggene, har rådmannen utredet et tilleggsforslag. Det dreier seg om å flytte hele 7. trinn fra Åsgård over til Rustad. Rådmannen vil følge befolkningsøkningen i Ås kommune nøye og på bakgrunn av dette gjennomføre årlige befolkningsprognoser samt oppdatere skolebehovsanalysen årlig. 1. Fakta i saken: Ås kommune står overfor en kraftig befolkningsvekst de neste årene, og den største veksten vil skje i Ås sentrum. I K-sak 7/16 den , vedtok kommunestyret at det skulle utarbeides en skolebehovsanalyse. Ås kommune har i dag syv barneskoler og to ungdomsskoler. Nordbytun ungdomsskole og barneskolene Sjøskogen, Nordby og Solberg ligger nord i kommunen. Sør i kommunen ligger Ås ungdomsskole og barneskolene Brønnerud, Åsgård, Rustad og Kroer. Det var pr registrert 2333 elever totalt i skolene i Ås, og av disse var 1728 elever fordelt på barnetrinnet og 605 på ungdomstrinnet. Disse tallene er hentet fra grunnskolens informasjonssystem (GSI), Utdanningsdirektoratet. Skolenes inntaksområder, kalt skolekretser, bygger på kommunenes grunnkretser. Skoletilhørighet defineres utfra elevens folkeregistrerte adresse. Ås kommune har egen forskrift for skoletilhørighet "Forskrift om skoletilhørighet i Ås kommune, " som sammen med forskriftsvedlegget "Skoletilhørighet etter veinavn" styrer hvilken skole elever i Ås sogner til. Kommunestyret Side 11 av 126

12 Ås kommune engasjerte i 2016 konsulentfirmaet Rambøll for å analysere det kommende behovet for elevplasser for skolene i Ås sentrum. Rambøll har utarbeidet befolkningsprognoser og analysert skolebehovet i kommunen (se vedlagt sluttrapport Skolebehovsanalyse for Ås tettsted). Prognosene er for perioden Rustad skole skal bygges ut til en 4-parallell skole med flerbrukshall (K-sak 72/14). Arbeidet med å rive nåværende og bygge ny Rustad skole påbegynnes juni 2017 og skolen skal stå klar til skolestart høst Elevene skal i byggeperioden gå på modulskole som settes opp på grusbanen ved Ås stadion. Kapasiteten her vil være på ca. 430 elever mot dagens kapasitet for Rustad på 380 elever. Åsgård skole er vedtatt utbygd til 4-parallell skole, men det er usikkerhet rundt når denne utbyggingen skal igangsettes. Foreløpig oppstart av bygging av nye Åsgård skole er anslått til , men vil avhenge av vedtak i denne saken, jf. Handlingsprogram vedtatt i kommunestyret Modulskolen vil kunne benyttes av Åsgård- elever når Åsgård bygges ut. I PBK- sak 16/16 legges det opp til en foreløpig leieperiode på 6 år hvor Åsgård elevene kan benytte skolen fra I 2016 ble det satt opp modulbygg med to ekstra klasserom på Åsgård. Disse var ment å ivareta elevtallsveksten på Åsgård inntil Rustad skole står ferdig. Selv med nye moduler på Åsgård vil det totale elevtallet ligge nær opp til skolens kapasitet på 410 elever. På fulle klassetrinn vil enkeltelever derfor få tildelt skoleplass ved annen skole, ut i fra kriteriene søskentilhørighet og geografisk avstand/ trafikale forhold, jf. dagens forskrift om skoletilhørighet i Ås kommune. Rådmannen greier ut om dette i kapittel 3.5 Forskrift om skoletilhørighet punkt 4 i rådmannens innstilling. Brønnerud og Kroer skole vil ha god kapasitet i hele perioden. Realistisk elevkapasitet for Ås sentrum er: Skole Pr. d.d. Pr Pr Når nye Åsgård står ferdig Rustad Brønnerud Åsgård Kroer Realistisk kapasitet i Ås * 1440** 1730*** sentrum Tabell 1 * realistisk kapasitet med modulskole på grusbanen ved Ås stadion ** realistisk kapasitet med Rustad skole ferdig utbygd som 4-parallell skole *** realistisk kapasitet når Åsgård skole står ferdig utbygd som 4-parallell skole, tidspunkt usikkert Ås sentrum har pr. d.d. 987 elever på barneskolene(inkludert velkomstklassen på Kroer skole) og 356 elever på Ås ungdomsskole (inkludert velkomstklassen). Barneskoleelevene er fordelt med 108 elever på Brønnerud skole, 367 elever på Åsgård skole, 378 elever på Rustad skole og elever i velkomstklassen på Kroer skole. De tre barneskolene i Ås nord og Nordbytun ungdomsskole omfattes ikke i denne saken. Disse skolene vil bli vurdert i en egen oppdatert skolebehovsanalyse senere. Kommunestyret Side 12 av 126

13 2. Høring I forbindelse med arbeidet skolebehovsanalysen er det gjennomført en egen høring, jf. HOK-sak 2/17 Høringssak Skolebehovsanalyse for Ås sentrum med endring av forskrift om skoletilhørighet og endring av skolekretser. Høringsnotat med vedlegg ble sendt på høring i perioden 24. januar 24. mars Høringen ble sendt til berørte høringsinstanser. Skolenes samarbeidsutvalg (SU), foreldrenes arbeidsutvalg (FAU), skolemiljøutvalg (SMU) og elevrådene ved Brønnerud, Åsgård, Rustad, Kroer skole og Ås ungdomsskole, samt hovedverneombudet i Ås, Fagforbundet og Utdanningsforbundet ble vurdert som berørte parter. Rådmannen valgte i tillegg å la høringen være åpen, slik at FAU i barnehager, lag, foreninger, vel og privatpersoner kunne la seg høre ved å sende inn en elektronisk høringsuttalelse via kommunens hjemmeside. Kommunen mottok 43 høringsuttalelser/innspill innen fristen. I høringen ble berørte parter og andre bedt om å komme med innspill til: - "Skolebehovsanalyse i Ås tettsted" - sluttrapport fra Rambøll - Høringsnotat "Skolebehovsanalyse for Ås sentrum og forslag til endringer av forskrift om skoletilhørighet og skolekretser i Ås sentrum". I denne lå rådmannens forslag til tiltak, omtalt i høringsnotatet som rådmannens innstilling til tiltak. Den besto av følgende 6 punkter: 1. Plansone Åsgård B (øst for jernbanelinja) innlemmes i Rustad skolekrets fra og med august 2019 med forbehold om at Rustad skole står ferdig utbygd som 4-parallell skole. 2. Adresser tilsvarende en fjerdedel av elevmassen bosatt i plansone Åsgård A, flyttes midlertidig til Rustad skolekrets i perioden august 2019 til nye Åsgård skole er ferdigstilt. 3. Nye boliger i Burumskog endrer skoletilhørighet fra Brønnerud til Åsgård skolekrets, og eiendom i Brekkeveien endrer skoletilhørighet fra Brønnerud til Åsgård skolekrets. Gjøres gjeldende umiddelbart etter vedtak i kommunestyret. 4. "Forskrift om skoletilhørighet i Ås kommune,(sett inn dato for kommunestyret) vedtas som erstatning for "Forskrift om skoletilhørighet i Ås kommune, ". 5. Forskriftsvedlegg "Skoletilhørighet etter veinavn" oppdateres etter nye vedtatte skolekretser. 6. Det legges frem en ny analyse for elevkapasiteten ved ungdomsskolene i Ås innen Denne skal inneholde behov og forslag til tiltak. Høringsuttalelsene kom i hovedsak fra boligsameier, fra FAU i skoler og barnehager og privatpersoner som er direkte berørt av rådmannens forslag om midlertidig endring av skolekretsgrense og hvilken skoletilhørighet nye boliger i Burumskog skal ha. I kapittel 2.1 Sammenfatning av innkomne høringsuttalelser har rådmannen laget en samlet gjennomgang av alle innkomne uttalelser, knyttet til forslagene som lå i høringen. 2.1 Sammenfatning av innkomne høringsuttalelser Rådmannen har i dette kapitelet sammenfattet hovedinnholdet fra alle høringsuttalelsene. Flere av uttalelsene har et hovedinnhold med mange likhetstrekk Kommunestyret Side 13 av 126

14 og rådmannen ønsker å presentere dette samlet og ikke enkeltvis. Det er laget en skjematisk oppsummering av alle høringsuttalelsene enkeltvis i vedlegg til saksfremlegget. I tillegg er også alle 43 høringsuttalelsene i sin helhet som vedlegg. 1. Plansone Åsgård B (øst for jernbanelinja) innlemmes i Rustad skolekrets fra og med august 2019 med forbehold om at Rustad skole står ferdig utbygd som 4-parallell skole. Til dette forslaget kom det inn 1 uttalelse som er imot at Hogstvetveien skal innlemmes permanent til Rustad. Øvrige uttalelser som har kommentert forslaget, mener at dette vil være et naturlig skille og støtter forslaget om innlemmelse av Åsgård B til Rustad skole. Det påpekes at det er viktig at de barna som allerede går på Åsgård får fortsetter der. Flere foreslår at allerede fra 2017 og 2018 kan 1.trinnselever og tilflyttende elever kunne søke om å begynne på Rustad skole. 2. Adresser tilsvarende en fjerdedel av elevmassen bosatt i plansone Åsgård A, flyttes midlertidig til Rustad skolekrets i perioden august 2019 til nye Åsgård skole er ferdigstilt. Hovedtendensen i innkomne uttalelser støtter ikke og er kritiske til dette forslaget (39 av 43). Det vises til at nærskoleprinsippet ikke blir hensyntatt og fulgt sånn at elever får gå på sin nærskole samt at barns beste ikke er hensyntatt jfr. barnekonvensjonen. Et veletablert boligområde blir splittet og venner og søsken får ikke mulighet til å gå på samme skole. Mange har bevisst kjøpt bolig i dette område for å tilhøre Åsgård skolekrets. Skoleveien vil bli altfor lang for de minste med flere farlige krysninger av RV 152. Dette vil medføre at foreldre kjører barna til skolen og trafikken øker i Ås sentrum og ved Rustad skole. Ved behov for en midlertidig endring av skoletilhørighet bør det være hele klasser/trinn, da fortrinnsvis 7.trinn. Mange mener at tallgrunnlaget som ligger til grunn ikke stemmer. Det påpekes at det ikke er samsvar mellom en midlertidig plassering for disse elevene og at rådmannen også foreslår å la nye boliger i Burumskog innlemmes i skolekretsen. Flere har utarbeidet egne prognoser hvor Burumskog er tatt ut. 3. Nye boliger i Burumskog endrer skoletilhørighet fra Brønnerud til Åsgård skolekrets, og eiendom i Brekkeveien endrer skoletilhørighet fra Brønnerud til Åsgård skolekrets. Gjøres gjeldende umiddelbart etter vedtak i kommunestyret. Hovedtendensen i innkomne uttalelser er at nye boliger i Burumskog bør fortsette å ha skoletilhørighet til Brønnerud frem til nye Åsgård skole står klar. De som ikke støtter rådmannens forslag er i hovedsak berørte beboere i Moer/Brekke. De påpeker at det vil være feil å flytte barn i et allerede etablert boligområde tilhørende Åsgård skolekrets til Rustad skole, samtidig som barn Kommunestyret Side 14 av 126

15 som er tilhørende et ikke ferdig utbygd område får plass i kretsen. Spesielt med tanke på at Burumskog i dag tilhører Brønnerud skolekrets. Høringsuttalelser fra berørte parter i Burumskog, altså beboere som har kjøpt bolig der, støtter rådmannens forslag. De som støtter dette forslaget mener det vil være naturlig at disse innlemmes i Åsgård allerede nå på grunn av nærskoleprinsippet og skolevei. 4. "Forskrift om skoletilhørighet i Ås kommune,(sett inn dato for kommunestyret) vedtas som erstatning for "Forskrift om skoletilhørighet i Ås kommune, ". Hovedtendensene er at innskriverne er positive til endring av forskrift, såfremt foreslåtte endringene legges inn. Flere påpeker at det er uklart hva som er permanente endringer og hva som er midlertidige. 5. Forskriftsvedlegg "Skoletilhørighet etter veinavn" oppdateres etter nye vedtatte skolekretser. Hovedtendensene i innkomne uttalelser er positive til endring av forskriftsvedlegget, såfremt foreslåtte endringene legges inn. Kommunen fikk også tilbakemeldinger på feil i vedlegget. 6. Det legges frem en ny analyse for elevkapasiteten ved Ås ungdomsskole innen Denne skal inneholde behov og forslag til tiltak. Her påpekes det av flere at det er forskjell på rådmannens tall og prognose fra Rambøll. Denne analysen må derfor gjennomføres tidligere og helst innen Rapport fra Rambøll - Sluttrapport «Skolebehovsanalyse for Ås tettsted» Det stilles spørsmål til hvordan Rambølls prognoser er utarbeidet og det foreslås at det gjennomføres en ny analyse og vurdering av elevgrunnlag. Det ønskes egne prognoser for de ulike områdene og kretsene. Spesielt gjelder dette for de nye boligene som kommer i Burumskog. I noen høringsuttalelser er det beregnet egne prognoser og tall som det er ønskelig at kommunen kvalitetssjekker. Dette er tall som varier i stor grad med utgangspunkt i hvilket syn de har til rådmannens innstilling. 2.2 Alternative tiltak som er foreslått i innkomne høringsuttalelser Det kom inn flere alternative forslag utover de som er nevnt ovenfor. Et av forslagene som er kom inn var at modulskolen som i dag er satt opp på grusbanen ved Ås stadion kan settes opp på egnet område, som en permanent eller som en midlertidig løsning for elevene i Åsgård skolekrets. Et annet forslag som er kommet inn, er at det settes opp flere moduler på Åsgård skole, i stedet for å endre skolekretsgrenser. 3. RÅDMANNENS VURDERING OG FORSLAG TIL TILTAK Med bakgrunn i innkomne høringsuttalelser, vil rådmannen i dette kapittelet Kommunestyret Side 15 av 126

16 presentere tiltak for å dekke behovet for elevplasser i Ås sentrum. Målsetningen bør være både å unngå overkapasitet ved dagens Åsgård skole og underkapasitet ved nye Rustad skole. 3.1 Overføring av plansone Åsgård B punkt 1 i rådmannens innstilling Rådmannen opprettholder forslaget om å flytte plansone Åsgård B permanent fra Åsgård skolekrets til Rustad skolekrets. Åsgård B er det området som ligger øst for jernbanelinja. Dersom plansonen Åsgård B flyttes til Rustad skolekrets, vil grunnkretsene Langbakken, Dyster, Hogstvet og Hogstvetlia 1 i sin helhet tilfalle Rustad. Disse fire grunnkretsene er i dag delt mellom Åsgård og Rustad skolekrets. Grunnkretsene Eldor og Hogstvetlia 2 vil med denne endringen også tilhøre Rustad skolekrets. Høringsuttalelsene peker på at forslaget vil gi et naturlig grenseskille. Ås kommune har gjort nye beregninger for kommende elevtall. Tallene er hentet fra egne kartverktøy og nye tall fra folkeregisteret, ikke fra prognoser lagt frem i Rambøll- rapporten. Det er gjort opptelling av alle barn født i årene , som er folkeregistrert i Åsgård A, B og C. Dette tilsvarer elever i årets 7. trinn og ned til barna som skal begynne på 1. trinn skoleår 2022/23 (født i 2016). Trinn 1. trinn Opptelling av elever i Åsgård skolekrets 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn Elevtall totalt Skolens kapasitet er ca. 410 elever Skoleår 2017/ elever 2018/ elever 2019/ elever 2020/ elever 2021/ elever 2022/ elever Tabell 2, forklaring: Elevtallene for skoleår og er for dagens skolekretsgrenser. Kommende 1. trinnselever bosatt i Åsgård B tatt ut fra tallene, fra og med skoleår I tabell 2 presenteres elevtallene og kommende kapasitet ved Åsgård skole. Elevtallene for skoleår og er for dagens skolekretsgrenser, der elever bosatt i Åsgård A, B og C sogner til Åsgård (skravert grått). Kommende 1. trinnselever bosatt i Åsgård B er tatt ut av tallene, fra og med skoleår Ved å gjennomføre tiltaket med å overføre plansone Åsgård B, vil det totale elevtallet ligge nær kapasiteten på 410 elever frem til skoleåret Da synker tallene noe. Det er kun nye 1. trinnselever som overføres fra Åsgård til Rustad, slik at elever som allerede går på Åsgård ikke nødvendigvis må bytte skole. Dersom foresatte ønsker at søsken skal gå sammen, kan det ved søknad innvilges at eldre søsken også kan overføres til Rustad. Rådmannen ser også for seg at foresatte bosatt i Åsgård B gis mulighet til å søke seg til Rustad, når vedtak i denne saken foreligger. Dette for å unngå å få søsken på to skoler, eventuelt at eldre søsken bytter skole. Å la familier bosatt i Åsgård B søke om skolestart på Rustad allerede fra skoleår , er et forslag som har kommet Kommunestyret Side 16 av 126

17 inn i høringen. Dette gjelder særlig for foresatte til barn født i 2012 og som kanskje har yngre søsken. Da gis familien en mulighet for at barna kan gå på Rustad fra start til slutt. Det er i dag 8 elever bosatt i Åsgård B som er født i Kapasiteten ved modulskolen er på ca. 430 elever. Når Rustad flytter over i modulene høsten 2017 er det med ca. 380 elever. 3.2 Midlertidig endring av skolekretsgrenser Bakgrunnen for dette forslaget var anbefalingen som lå i scenariet 2 i Rambøllrapporten. Rapporten anbefalte å flytte en fjerdedel av elever bosatt i Åsgård A, i tillegg til overføring av elever bosatt i Åsgård B. Rådmannen ønsket at kun de yngste elevene skulle endre tilhørighet, for å unngå at elever måtte bytte skole. Valg av hvilken fjerdedel av elevmassen i Åsgård A er begrunnet i høringsnotatet, vedlegg 2. Høringsuttalelsene er jevnt over negative til dette forslaget. Rådmannen ønsker derfor å gå bort i fra forslaget om midlertidige skolegrenser i Åsgård A. Permanent overføring av elever bosatt i Åsgård B vil etter ny opptelling gjøre at Ås kommune unngår å innføre midlertidige skolekretsgrenser. Det krever dog at nye elever som flytter inn i Burumskog opprettholder tilhørighet til Brønnerud skole, frem til Åsgård er bygget ut som 4-parallell. 3.3 Skoletilhørighet for Burumskog punkt 2 i rådmannens innstilling Utbyggingen på Burumskog er startet og de siste boligene antas å bli ferdigstilt sommeren Boligfeltet ligger per i dag i Brønnerud skolekrets, som vises med lilla farger i kartutsnittet under. Området Burumskog og Brekkeveien 27 Rådmannen går inn for at elever bosatt på Burumskog skal beholde tilhørighet til Brønnerud skole, frem til nye Åsgård skole står ferdig som 4- parallell skole. Når nye Åsgård står ferdig innstilles det på at gateadressen Hestehagen endrer skoletilhørighet til Åsgård. Hestehagen vil bli gateadressen for de nye boligene i Burumskog. Kommunestyret Side 17 av 126

18 Det finnes ingen elevtall for Burumskog, da det ikke foreligger egne prognoser for så små områder. Per i dag er det kun varslet om to elever på kommende 1.års trinn som skal flytte til Hestehagen Det bygges 42 boliger på Burumskog. Alle boligene har 3 eller 4 soverom og bygges over 2 eller 3 plan. Ut i fra dette kan man anta at det vil flytte inn familier med flere barn, men dette er selvsagt usikkert. Tabell 3 Tabellen over viser hva slags type boliger som bygges på Burumskog. Tabell 2 viser hvordan kapasiteten vil utvikle seg dersom det vedtas å overføre plansone Åsgård B til Rustad skolekrets. I skoleårene til og med skoleår vil elevtallet ligge tett opp til kapasiteten til skolen på 410 elever, dersom man går bort i fra forslaget om midlertidige skolekretser. Fra og med skoleår vil det mest sannsynlig ha flyttet inn flere barn i skolealder på Burumskog, da alle boligene er innflyttingsklare i løpet av sommer Med flere detaljer på plass om antall og type boliger som bygges i Hestehagen, og hva det kan ha å si for elevtallet, ser rådmannen at å endre tilhørighet til Åsgård skolekrets potensielt kan gi kapasitetsutfordringer for Åsgård. Brønnerud skole har derimot god kapasitet i hele perioden til å ta i mot elever fra dette området. Det er ikke fritt skolevalg i Ås kommune. Forskrift om skoletilhørighet avgjør hvilken skole eleven tildeles plass ved, ut i fra elevens adresse. Forskrift skal sikre at elever tildeles skoleplass i tråd med opplæringsloven 8-1 og sørge for god kapasitetsutnyttelse av kommunens skolebygg. Elever bosatt på Burumskog vil få lenger skolevei til Brønnerud enn til Åsgård. Avstand fra Hestehagen til Brønnerud skole er mellom 2,5 og 3 km. Avstand fra Hestehagen til Åsgård skole er fra 1,5 til 2 km. Nærskoleprinsippet handler om at elever har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest, eller ved den skolen de sogner til, jf. Opplæringsloven 8-1 Kommunen kan gi forskrifter om hvilken skole de ulike områdene i kommunen sogner til. Det er opp til den enkelte kommune å definere hvilken adresse som tilhører de ulike skolekretsene. Dette vil ikke nødvendigvis være den skolen som ligger geografisk nærmest. Av hensyn til avstand og skolevei ønsker rådmannen at elever på Burumskog skal sogne til Åsgård, når skolen som ferdig utbygget som 4- parallell. For å sørge for god kapasitetsutnyttelse av skolebyggene, ønsker rådmannen å beholde tilhørigheten til Brønnerud frem til nye Åsgård er ferdig. Elever på 1. trinn som bor mer enn 2 km fra skolen har rett til skoleskyss. Denne skyssen dekkes av fylkeskommunen. Elever på alle trinn kan ha krav på gratis skoleskyss etter kriteriet særlig trafikkfarlig eller vanskelig vei, jf. Opplæringslovens 7-1,. Denne skyssen innvilges ut i fra kommunale retningslinjer for skoleskyss i Ås. Kommunestyret Side 18 av 126

19 I retningslinjene har Ås kommune definert hvilke strekninger som vurderes som særlig trafikkfarlige. Den naturlige skoleveien fra Burumskog til Brønnerud skole går via Landåskollen eller Søråsveien, Søråsveien over jordet til Herumveien og deretter til Meierikrysset. Fra og med Herumveien er det gang- og sykkelvei til Brønnerud skole. Strekningen Søråsveien over jordet har ikke gang- og sykkelvei og ikke gatelys. Strekningen er i underkant av 500 m og fartsgrensen er 50 km/t, og har med dette vært ansett som ikke- trafikksikker skolevei. Det arbeides nå med trafikksikkerhetstiltak på denne strekningen. I ny skiltplan som legges fram før sommeren, vil det foreslås at fartsgrensen settes ned til 40 km/t. I forbindelse med tiltaksplan for trafikksikkerhet vil det legges inn at kommunen anlegger merkede fartsdumper på denne strekningen i Søråsveien. Det antas at dette vil komme neste år. Dersom ikke disse trafikksikkerhetstiltakene kommer på plass, ser rådmannen for seg at elever på trinn bør tilbys vinterskyss, som betyr gratis skoleskyss i perioden uke 41 t.o.m. uke 7. Kommunen kan på denne strekningen velge å organisere skyssen via Follo Taxi eller Ruter/ Konsentra, da det ikke finnes kollektivtransport her. Hos Follo Taxi betaler kommunen pr. bil, mens kommunen via Ruter betaler pr. elev. Dette vil da bli en dyrere løsning. Follo taxi koster ca 350 pr bil pr. tur. Priser fra Konsentra er mellom 350 og 550 pr. elev pr. tur avhengig av type tilgjengelig bil. De tar altså betalt pr. elev og ikke pr tur. Statsbygg betaler busskort for alle elever til Brønnerud, som har skolevei fra Meierikrysset og til Brønnerud skole ut skoleåret Årsaken til dette er økt tungtransport/ økt trafikk langs RV 152 grunnet utbyggingen av NMBU. Elevene fra Burumskog må likevel komme seg trygt til Meierikrysset for å kunne benytte seg av dette. Retten til skyss gjelder ikke til og fra SFO. Dersom elever på benytter seg av SFO- plass før skolen, etter skolen eller begge deler, bortfaller retten skoleskyss. Rådmannen ønsker å beholde Forskrift om skoletilhørighet, som blir beskrevet i kapittel 3.5. Enkelte klassetrinn ved Åsgård skole kan tidvis være fulle, også etter eventuell overføring av plansone Åsgård B. Dersom elever bosatt i Burumskog endrer skoletilhørighet til Åsgård før skolen er utbygget som 4- parallell, kan en Kommunestyret Side 19 av 126

20 konsekvens være at flere trinn ved skolen blir fulle, og at flere enkeltelever får tildelt plass enten ved Rustad eller Brønnerud skole. 3.4 Eiendom i Brekkeveien punkt 3 i rådmannens innstilling Boliger i Brekkeveien ligger i dag i Åsgård skolekrets. Eiendommen Brekkeveien 27 (gnr/bnr 44/28) ligger i Brønnerud skolekrets som et isolert unntak langs Brekkeveien, se rød ring på kartet. Rådmannen anbefaler at eiendommen innlemmes i Åsgård skolekrets. Eiere av eiendom er kontaktet og stiller seg positiv til dette. 3.5 Forskrift om skoletilhørighet punkt 4 i rådmannens innstilling Rådmannen innstiller på å opprettholde praksis med å tilby elever skoleplass etter Forskrift om skoletilhørighet. Som vedlegg i saken ligger to utgaver av forskrift; nåværende forskrift datert og oppdatert forskrift datert (dato for kommunestyret). I oppdatert forskrift ( ) har rådmannen gjort noen presiseringer i kapittel 2.0 og endret overskrift til skolekretser. Kommunen har endret rutiner for innskriving i skolen. Det brukes nå elektronisk innmelding. Dette er skrevet inn i kapittel 3.0 Tildeling av skoleplass. Kapittel 4.0 i forskrift omhandler fulle alderstrinn. Ved flere av kommunens skoler kan enkelte klassetrinn tidvis være fulle. Ved skolene med 2-paralleller er et trinn i utgangspunktet fullt ved 56 elever, men det gjøres i tillegg en totalvurdering av bl.a. romstørrelse/fysiske forhold samt skolens øvrige kapasitet og sammensetning av elevgruppe. Hvor mange elever det kan være på et trinn, kan derfor variere fra skole til skole og fra år til år. Ved nye fulle 1.trinnskull vil skolen, i samarbeid med oppvekst- og kultursjefen, se på mulighetene for en kapasitetsutvidelse. Det blir gjort en vurdering av skolens lokaler for å vurdere om det skal opprettes en ekstra gruppe på det aktuelle trinnet. Dersom det ikke blir besluttet å opprette en ekstra elevgruppe, vil elever få tildelt skoleplass ved den av naboskolene som ligger nærmest geografisk og som har ledig kapasitet. Åsgård skole opererer i dag med ventelister på ett trinn. All saksbehandling i tilfeller med fulle alderstrinn gjøres av oppvekst- og kultursjefen. Det er kun ved Rustad og Åsgård skole at slik saksbehandling har vært nødvendig. Dersom antallet elevplasser på alderstrinnet er fullt, vil enkeltelever få tildelt skoleplass ved en annen skole enn den eleven/ene sogner til etter adresse. Dette gjelder alle elever på alle trinn. Hvilke elever som får plass ved den skolen de etter adresse sogner til, avgjøres av 2 kriterier: søsken på skolen og avstand til skolen. Kommunens modulskole på grusbanen har en kapasitet på ca. 430 elever. Når Rustad- elevene flytter inn høsten 2017 vil det stå ledig elevplasser. I tiden frem mot nye Åsgård står ferdig ser rådmannen for seg at enkeltelever får plass ved Rustad/ modulskolen dersom klassetrinn ved Åsgård blir fulle. Eksisterende forskrift om skoletilhørighet har et vedlegg kalt "Skoletilhørighet etter veinavn". Her er alle veier i Ås listet opp, med tilhørende skole. Det er etter rådmannens innstilling kun én endring i dette vedlegget. Det er gateadressen Hestehagen som rådmannen foreslår å sette inn tilhørende Brønnerud skole. Da Hestehagen er en ny veiadresse, finnes den ikke enda i vedlegget. Etter at vedtak er fattet i saken vil eksisterende vedlegget rettes opp og oppdateres. Kommunestyret Side 20 av 126

21 Blir rådmannens innstilling vedtatt, vil det i 2019 bli flere endringer i vedlegget. Alle gateadresser tilhørende Åsgård B vil da endre tilhørighet til Rustad skole. 3.6 Overføring av 7. trinn ved Åsgård til Rustad skole punkt 6 i rådmannens innstilling Rådmannen ønsker å møte kapasitetsutfordringene ved dagens Åsgård skole ved å innlemme Åsgård B i Rustad skolekrets, beholde Burumskog i Brønnerud skolekrets, samt beholde ordningen med å tildele enkeltelever skoleplass ved en annen skole enn den eleven/ene sogner til når alderstrinn er fulle. Prognoser og opptelling av kommende skoleelever gir antakelser for fremtiden, men vil aldri være en fasit. Dersom tilflyttingen blir større enn det dagens tall tilsier, ønsker rådmannen å ha utredet supplerende tiltak for å møte dette. Det kommer frem i flere av høringsuttalelsene at å flytte de eldste elevene ved en skole, er et bedre alternativ enn å endre tilhørighetene for de yngste elevene. Rådmannen har derfor sett på mulighet for å la elevene ved Åsgård skole gå siste året på Rustad skole, før de går over til ungdomsskolen. Nye Rustad skole står ferdig som 4- parallell skole i Tallene som foreligger tilsier at dersom man flytter 7. trinn fra Åsgård over til Rustad fra 2019, vil antall 7. trinnselever totalt bli i overkant av 4 paralleller (28 elever X 4 grupper/ klasser = 112 elever på et trinn). Skoleår 7. trinnselever Rustad 7. trinnselever Åsgård Sum elever 39 elever elever 57 elever elever 67 elever elever 59 elever 113 Tabell 4. Summering av 7. trinnselever i Rustad og Åsgård skolekrets. Selv om elevtallet på 7. trinn skrider over 4 paralleller, har nye Rustad totalt sett kapasitet til å ta i mot 7. trinnselever som egentlig sogner til Åsgård skole. Ås kommune har god erfaring med å overføre elever på denne måten fra byggeprosessen Solberg skole. 6. og 7. trinn ved Solberg skole får i dag undervisning i lokaler ved Nordbytun ungdomsskole. Her er det valgt en løsning der lærere fra Solberg overføres sammen med elevene. Det er ikke sikkert dette vil være den beste løsningen dersom 7. trinn ved Åsgård skal overføres til Rustad, da Åsgårdelever vil bli en integrert del av nye Rustad skole. Solberg- elever er i dag i adskilte lokaler for seg selv ved Nordbytun. Dette tiltaket var ikke en del av høringen i denne saken. Dersom rådmannen ser at det blir nødvendig å overføre 7. trinn til Rustad, vil Ås kommune gå i dialog med de berørte elever og foresatte. Man vil da også bli enige om detaljer rundt organisering av lærerressursen. 3.6 Analyse av kapasitet Ås ungdomsskole punkt 7 i rådmannens innstilling Rådmannen ser at prognosetall fra Rambøll varierer med tall fra høringsforslaget. Rådmannen har brukt tidligere prognosetall her. Rådmannen vil følge elevtallsutviklingen nøye fremover og komme med en ny analyse før Ved behov for ekstra kapasitet for Ås ungdomsskole vil modulskole ved Ås stadion kunne benyttes. Det kan også vurderes en ombygging og eventuell utvidelse av skolen. Kommunestyret Side 21 av 126

22 3.7 Rapport fra Rambøll - Sluttrapport «Skolebehovsanalyse for Ås tettsted» Modellen som Rambøll har benyttet i prognosearbeidet kalles KOMPAS (Kommunenes Plan- og Analysesystem) og bygger på bolig- og befolkningsstatistikk fra Det sentrale personregisteret og Statistisk Sentralbyrå (SSB). KOMPAS benyttes når vi ønsker å beregne konsekvensene av et kommunalt boligbyggeprogram på befolkningsutviklingen. Modellen er tilbudsbasert og bygger på at tilbudet av boliger er den sentrale variabelen som påvirker en stor del av befolkningsveksten. Modellen er egnet i kommuner hvor det er attraktivt å bosette seg, slik at vi kan regne med at når det bygges en ny bolig så flytter noen inn i den. Tidsrammen for befolkningsprognosen er fra og med 2016 til og med Befolkningstallene som presenteres i denne rapporten er målt/beregnet ved 31.desember for det aktuelle året. Statistikkperioden som prognosen bygger på er En prognose blir en slags kvalifisert gjetting som vil være retningsgivende for innbyggertall i årene som kommer, selv om den alltid vil ha noe usikkerhet med seg. Rambøll analyserte skolebehovet i kommunen ved å vurdere ulike scenarier for skoleutbygging og/eller justering av skolegrenser. De ulike scenariene ble vurdert opp mot prognoseresultatene. På bakgrunn av dette arbeidet har de presentert en anbefalt løsning til hvordan Ås kommune kan møte det betydelige presset på skolene i Ås tettsted. Rådmannen har tatt sluttrapporten til Rambøll med i videre arbeid med å vurdere hvilke tiltak Ås kommune mener er mest hensiktsmessig for å møte utfordringen med skolekapasitet i Ås sentrum i årene som kommer. 3.8 Alternative forslag Rådmannen vurderer det som ikke hensiktsmessig å flytte modulskolen fra grusbanen ved Ås stadion til annet område. Kommunen har en leieavtale på 6 år med dagens plassering, og det vil være svært kostnadskrevende å få flyttet modulene. Modulskolen kan benyttes som et alternativ for Åsgård skole under utbygging og ellers benyttes til utleie eller til alternativ bruk for andre kommunale tjenester når den ikke benyttes til skoledrift. Dette forslaget vurderes derfor ikke som et hensiktsmessig alternativ til rådmannens innstilling i denne saken. Rådmannen vurderer forslaget om å sette opp flere moduler på Åsgård skole i stedet for å endre skolekretsgrenser, som et alternativ å vurdere opp mot rådmannens innstilling i denne saken. Det greies derfor nærmere ut om dette i kapittel 4. Alternativer. 4. ALTERNATIVER Som nevnt i kapittel 2 er det kommet inn forslag om å sette opp flere moduler på dagens Åsgård skole. Dersom rådmannens innstilling ikke vedtas kan det vurderes å sette opp ytterligere moduler for å løse utfordringen med elevkapasitet frem til nye Åsgård er ferdig bygd som 4-parallell. Rådmannen har vurdert to løsninger: 1. Utvide dagens modulbygg ved å bygge en 3.etasje med 4 klasserom og grupperom Kommunestyret Side 22 av 126

23 2. Anlegge nye moduler på grusbanen på Åsgård skole med 4 klasserom og grupperom Både løsning 1 og 2 vil medføre at: - Åsgård skole da vil få en elevkapasitet på ca. 500 elever. - det disponible uteområde for elevene vil bli mindre. - skolekretsgrenser ikke må endres og nye boliger i Burumskog vil kunne innlemmes i Åsgård skolekrets. - det vil ikke føre til eventuelle økte skoleskyssutgifter knyttet til elever bosatt på Bursomskog. - bygging av ny Åsgård skole trenger ikke å fremskyndes. Begge disse to løsningene innebærer stor usikkerhet i om det lar seg gjennomføre rent teknisk og hva de økonomiske kostnadene vil bli. 4.1 Økonomiske konsekvenser: Eksempel på hva ekstra moduler plassert på skolens tomt vil kunne koste er: Leie av moduler i minimum 3 år vil utgjøre en leiepris pr mnd ekskl mva på kr ,00 Etableringskostnader ekskl mva vil utgjøre en engangskostnad på kr ,00. Demonteringskostnader ekskl mva vil utgjøre en engangskostnad på kr ,00 - pris for tilbakestilling av tomt er ikke medtatt Servicekostnader pr år Kr ,00 Rådmannen vil ikke anbefale dette alternativet da det er kostnadskrevende og har med seg mye usikkerhet i om det kan gjennomføres. 5. RÅDMANNENS KONKLUSJON MED BEGRUNNELSE: Rådmannen anbefaler at vedtatt utbygging av Åsgård skole til 4 parallell skole gjennomføres innen 2023 og at foreslåtte endring av skolekretsgrenser gjennomføres når Rustad skole står klar i Dette vil ivareta behovet for elevkapasitet i Ås sentrum i perioden frem til Rådmannen vil i tillegg følge befolkningsøkningen i Ås kommune nøye og på bakgrunn av dette gjennomføre årlige befolkningsprognoser samt oppdatere skolebehovsanalysen årlig. Modulskolen på grusbanen vil kunne ivareta elevkapasiteten ved behov i årene som kommer. Rådmannen anbefaler at punkt 1-7 i innstillingen vedtas. 6. Kan vedtaket påklages? Nei 7. Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Kommunestyret Side 23 av 126

24 K-31/17 1. tertialrapport 2017 Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/ Saksgang Møtedato 1 Arbeidsmiljøutvalget 5/ Eldrerådet 6/ Hovedutvalg for helse og sosial 14/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 22/ Hovedutvalg for teknikk og miljø 48/ Administrasjonsutvalget 9/ Formannskapet 36/ Kommunestyret 31/ Formannskapets innstilling : Ettersendes. Formannskapets behandling : Ettersendes. Administrasjonsutvalgets behandling og innstilling : Ettersendes. Hovedutvalg for teknikk og miljøs behandling : Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig tatt til orientering. Hovedutvalg for teknikk og miljøs innstilling : 1. tertialrapport 2017 tas til orientering. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling : Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs innstilling : 1. tertialrapport 2017 tas til orientering. Kommunestyret Side 24 av 126

25 Hovedutvalg for helse og sosials behandling : Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Hovedutvalg for helse og sosials innstilling : 1. tertialrapport 2017 tas til orientering. Eldrerådets behandling : Eldrerådet bemerket at rapporten er god og oversiktlig. Votering: Rådmannens innstilling med Eldrerådets merknad ble enstemmig tiltrådt. Eldrerådets innstilling : 1. tertialrapport 2017 tas til orientering. Eldrerådet bemerker at rapporten er god og oversiktlig. Arbeidsmiljøutvalgets behandling og innstilling : Ettersendes. Rådmannens innstilling: 1. tertialrapport 2017 tas til orientering. Ås, Saksfremlegg: Trine Christensen Rådmann Emil Schmidt Økonomisjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for helse og sosial Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for teknikk og miljø Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret Kommunestyret Side 25 av 126

26 Vedlegg: 1. tertialrapport 2017 v 0.14 Saksbehandler sender vedtaket til: Økonomisjefen Saksutredning: Fakta i saken: Tertialrapportene er bygd opp etter samme struktur som handlingsprogram Da det er vedtatt mange delmål og innsatsområder med tilhørende tiltak i fireårsperioden, gis det kun rapportering på tiltak med rapporteringsfrist i løpet av våren og høsten Økonomiske konsekvenser: Se egen sak om budsjettreguleringer 1. tertial Konklusjon med begrunnelse: Tertialrapport er fast rapportering til kommunestyret. Rådmannen anbefaler at 1. tertialrapport 2017 tas til orientering. Kommunestyret Side 26 av 126

27 K-32/17 Budsjettreguleringer 1. tertial 2017 Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/ Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for helse og sosial 15/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 23/ Hovedutvalg for teknikk og miljø 49/ Administrasjonsutvalget 10/ Formannskapet 37/ Kommunestyret 32/ Formannskapets innstilling : Ettersendes. Formannskapets behandling : Ettersendes. Administrasjonsutvalgets behandling og innstilling : Ettersendes. Hovedutvalg for teknikk og miljøs behandling : Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig tatt til orientering. Hovedutvalg for teknikk og miljøs innstilling : Budsjettreguleringer per 1. tertial 2017 tas til orientering. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling : Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs innstilling : 1. Budsjettreguleringer per 1. tertial 2017 foretas i henhold til tabell 2 og 3 2. Utleiepriser for kulturhuset endres fra i henhold til tabell Ås kommune forskutterer kr i spillemidler til Ås tennisklubb. Kommunestyret Side 27 av 126

28 Hovedutvalg for helse og sosials behandling : Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt Hovedutvalg for helse og sosials innstilling : 1. Budsjettreguleringer per 1. tertial 2017 foretas i henhold til tabell 2 og 3 2. Utleiepriser for kulturhuset endres fra i henhold til tabell Ås kommune forskutterer kr i spillemidler til Ås tennisklubb. Saksfremlegg: Rådmannens innstilling: 1. Budsjettreguleringer per 1. tertial 2017 foretas i henhold til tabell 2 og 3 2. Utleiepriser for kulturhuset endres fra i henhold til tabell Ås kommune forskutterer kr i spillemidler til Ås tennisklubb. Ås, Trine Christensen Rådmann Emil Schmidt Økonomisjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for helse og sosial Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for teknikk og miljø Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: Ingen Saksbehandler sender vedtaket til: Etatsjefer Økonomiavdelingen Revisjonen Kommunestyret Side 28 av 126

29 Saksutredning: Sammendrag: Vedtatt handlingsprogram innebærer et netto driftsresultat på ca 0,1 %. Status per 1. tertial viser at prognosen for resultatet for 2017 økes til 0,3 %. Utgifter til pensjon og lønn blir noe lavere enn budsjettert som følge av at årets lønnsoppgjør har en ramme som er lavere enn budsjettert. Det var budsjettert med en årslønnsvekst på 2,7 % mens partene ble enige om en ramme på 2,4 % for årets lønnsoppgjør. Prognosen for skatteinngangen reduseres med 2 mill. kr, mens budsjettert rammetilskudd økes med 1,2 mill. kr etter endringer i revidert statsbudsjett Det er foretatt retaksering av alle næringseiendommer i forbindelse med ny alminnelig taksering. Resultatet av retakseringen er at inntektene fra eiendomsskatt blir noe høyere enn budsjettert. Rådmannen vil understreke at enhetene må styre stramt innenfor de rammene som nå foreslås justert, og at det ikke er rom for ytterligere budsjettreguleringer i Fakta i saken Rådmannen foreslår i denne saken forslag til reguleringer av budsjettet for Bakgrunnen for reguleringene er endrede budsjettforutsetninger og behov for styrking av enkelte tjenesteområder for å få realistiske budsjetter. Budsjettendringer per 1. tertial gjelder i utgangspunktet kun for Eventuelle tiltak som har helårseffekt i 2018 vil Rådmannen måtte foreslå som nye tiltak i Handlingsprogram Endrede utleiepriser på kulturhuset. Som følge av oppgradering av møbler og bedre fasiliteter på kulturhuset, foreslås det endrede utleiepriser for kulturhuset med virkning fra Prisendringer: Fra Til Store sal 2419,- 2500,- Store salong 925,- 1000,- Lille sal 925,- 1000,- Lille salong 590,- 600,- Lille sal og salong 1515,- 1500,- Seniorsenter 1085, 1900,- Festsalen Åsgård 3550,- 4000,-/helg Tabell 1 Forskuttering av utgifter til Ås tennisklubb Ås tennisklubb har søkt om kommunal garanti for oppgradering av Ås tennisanlegg. Oppgraderingen omfatter blant annet nytt gjerde, drenering og nytt vanningsanlegg. Arbeidet er i sluttfasen. Det som nå gjenstår er investering i nytt vanningsanlegg til kr. Ås tennisklubb mangler likviditet til dette i påvente av utbetaling av spillemidler. Tiltaket har fått innvilget spillemidler på kr, jf. brev fra Akershus fylkeskommune av Kommunestyret Side 29 av 126

30 Ved å gi en kommunal garanti kan Ås tennisklubb låne kr til tiltaket. Da dette imidlertid kun er snakk om et kortsiktig likviditetsbehov foreslår Rådmannen at Ås kommune forskutterer kostnadene på kr og inngår avtale om at dette betales tilbake til Ås kommune når spillemidlene utbetales. Rådmannen vil be om en bekreftelse og redegjørelse fra Ås tennisklubb om at tiltaket gjennomføres i henhold til innvilget søknad om spillemidler for å sikre at spillemidlene utbetales. Behov for reguleringer av driftsbudsjettet for etatene: Budsjettendringene som foreslås av rådmannen medfører at avsetning til disposisjonsfond i driftsbudsjettet kan styrkes med 3,8 mill. kr. Avslutning av investeringsprosjekter fra 2016 medfører et mindreforbruk på 1 mill.kr som kan avsettes til ubundet investeringsfond. Forslag til reguleringer av investeringsprosjekter for 2017 medfører behov for finansiering fra ubundet investeringsfond på kr. Netto innebærer rådmannens forslag til endringer i investeringsbudsjettet en avsetning til ubundet investeringsfond på kr. Rådmannen foreslår følgende budsjettreguleringer for 2017 som følge av endringer i rammebetingelser og prognoser per 1. tertial 2017: Tabell 1 Budsjettreguleringer i driftsbudsjettet. Tabell 1. Budsjettreguleringer drift (alle tall er i hele 1000) Sentraladministrasjonen Regnsk Oppr. bud Rev. bud Bud. endr. Nytt rev. bud Antivirus system valglokaler krever godtgjøring valglokaler krever infrastruktur IKT Intern omdisp. Av biologisk mangfold fra ansvar 6860 til plan (se under TM) 5 10* Vakans plan og utvikling Konsulentkjøp plan og utvikling på grunn av vakans 7 10* Reduserte utgifter seniorpolitiske tiltak Økte utgifter til lærlingordning Endre funksjon seniorpolitiske Endre funksjon seniorpolitiske Endre funksjon seniorpolitiske Endre funksjon seniorpolitiske endre funksjon seniorpolitiske' Tilbakeføring overskudd 2016 fra kemneren Kommunestyret Side 30 av 126

31 Tabell 2. Budsjettreguleringer drift (alle tall er i hele 1000) Oppr. Rev. Regnsk bud bud Bud. endr. Oppvekst og kultur Nytt rev. bud Gjesteelevgaranti Oslo musikklinje Majorstua høsteffekt * Fordeling.1.-4.trinnsmidler fra Udir. Styrket lønn 1.-4.trinn til skolene fra *1-202 Udir Kulturhus vakans lønn lyd og lys * tekniker Kulturhus kjøp av eksterne tjenester lyd og lys Helse og sosial Økt overføring til Åspro Høyere sykepengerefusjoner barnevern Merforbruk kjøp av tjenester Kjøp av plasser kommuner Ressurskrevende tjenester *-253 Ferievikar 26 10* Besparelser demensomsorgen *-254 Ferievikar Innsparing lønn etablering psykiatrisk 28 10* bolig Kjøp av inventar og utstyr til etablering 29 11* av bolig Kjøp fra andre private 31 11*-36* Redusert innsparing HP pkt. 39 Teknikk og Miljø Sandfang - ubrukt fra * Parkeringsgebyrer Gravesøknadsgebyr Plan biologisk mangfold Spillemidler Ås tennisanlegg Forskuttering spillemidler Ås tennisklubb Utbetaling av øremerkede midler til utdanning av deltidsbrannpersonell Kommunestyret Side 31 av 126

32 Budsjettreguleringer drift (alle tall er i hele 1000) Inndekking av effektiviseringskrav 40 10* ,7 årsverk - 1/2-årsvirkning Besparelser på innkjøp Merinntekter utleieboliger 43 10* Vakanse i stillinger 44 10* Vakanse i stillinger 45 10* Vakanse i stillinger 46 10* Vakanse i stillinger Regnsk Oppr. bud Rev. bud Bud. endr. Nytt rev. bud Nedleggelse Bjørnebekk Vertskommunetilskudd asylmottak Husleie mottatt fa UDI Leie av lokaler Heia Strøm Heia Kommunale avgifter Heia Strøm Bjørnebekk Forsikringer Bjørnebekk Kjøp av adm tjenester fra Ås kommune Kjøp av IKT tjenester fra Ås kommune Reserve til nedleggelse av Bjørnebekk Fellesinntekter og -utgifter Redusert skatteinngang Økte inntekter Eiendomsskatt Rammetilskudd Lønnsoppgjøret, reduseres fra 2,7 til ,4% Pensjonsreserve Kommunestyret Side 32 av 126

33 Budsjettreguleringer drift (alle tall er i hele 1000) Ekstraordinære poster Ekstern geologisk vurdering Ålerudmyra Saldering med disposisjonsfon d Tilskudd til studenter som melder flytting Avsetning til disposisjonsfond Regnsk Oppr. bud Rev. bud Bud. endr. Nytt rev. bud Kommentarer budsjettreguleringer drift 1.tertial 2017 Sentraladministrasjonen 1. Kommunen har anskaffet et antivirussystem for å sikre seg mot dataangrep. Dette gir behov for å øke rammen på IT med kr. 2. Det er i valgstyret bestemt å ha flere valglokaler i forbindelse med valget 2017, dette vil kreve mer godtgjøring. Merkostnaden er kr. 3. Det er i valgstyret bestemt å ha flere valglokaler i forbindelse med valget 2017, dette vil kreve mer infrastruktur. Merkostnaden er kr. 4. Budsjettmidlene for biologisk mangfold på kr overføres fra ansvar 6860 friluftsliv til ansvar 1410 plan og utvikling ved miljørådgiver. 5. Plan og utvikling har et mindreforbruk på lønn grunnet vakanser og kan redusere kontogruppens ramme med kr. 6. Plan og utvikling har økte kostnader på konsulenter. Rammen økes med kr. 7. Reduserer lønn til seniorpolitiske tiltak med kr. 8. Styrker lønn til lærlinger med kr. 9. Endrer funksjon på lønn seniorpolitiske tiltak fra 180 til 120 og styrker budsjett med kr. 10. Endrer funksjon på lønn seniorpolitiske tiltak fra 180 til 202 og styrker budsjett med kr. 11. Endrer funksjon på lønn seniorpolitiske tiltak fra 180 til 254 og styrker budsjett med kr. 12. Endrer funksjon på lønn seniorpolitiske tiltak fra 180 til 265 og styrker budsjett med kr. 13. Endrer funksjon på lønn seniorpolitiske tiltak fra 180 og reduserer budsjett med kr. 14. Kemneren har et mindreforbruk i 2016 som i hovedsak skyldes vakanser. Mindreforbruket i 2016 kommer til fratrekk fra kommunenes bidrag til kemneren i Ås kommunes andel av mindreforbruket utgjør kr. Oppvekst og kultur 15. Det ble i K-sak 17/17 innvilget gjesteelev garanti til spesialisert skoletilbud og høsteffekten av dette utgjør kr. Kommunestyret Side 33 av 126

34 16. Refusjonen fra Utdanningsdirektoratet til barneskolene knyttet til styrking av økt lærerinnsats trinn blir høyere enn antatt. Inntekten reguleres derfor opp med 1,868 mill. kr. 17. Budsjettmidlene knyttet til økt lærerinnsats 1.-4.trinn økes med 1,868 mill. kr etter retningslinjer fra Udir. Midlene fordeles på barneskolene. 18. Kulturhuset har vakanser på lyd og lys-tekniker, og kjøper derfor inn konsulenttjenester ved behov. Lønnsbudsjettet kan derfor reguleres ned med 0,2 mill. kr. 19. Kulturhuset har behov for å øke budsjettet til konsulentkjøp knyttet til lyd/lystjenester med 0,2 mill. kr. Helse og sosial 20. Statlig sats for overføringene til Ås produkter AS (Åspro AS) i 2017 er økt. I henhold til avtalen skal kommunalt tilskudd være 30 % av statlig tilskudd. Kostnadsposten må derfor økes med kr. 21. Sykepengerefusjoner på barnevern blir høyere enn budsjettert på grunn av flere langtidssykemeldte. Inntektsbudsjettet økes med kr. 22. Det er behov for å kjøpe tjenester på barnevern på grunn av flere langtidssykemeldte. Kostnadsrammen økes med kr. 23. På grunn av at demenssenteret ikke har full drift i hele 2017 blir kjøp av plasser 1,5 mill. kr høyere enn budsjettert. 24. Det forventes merinntekter på ressurskrevende brukere på 2,5 mill. kr i forhold til budsjett. Årsaken til de forventede merinntektene er større utgifter på ressurskrevende brukere enn opprinnelig budsjett, samt at refusjonen fra 2016 ble høyere enn det inntektsførte. 25. Ferievikarutgiftene på Moer sykehjem er for lavt budsjettert. Beregnet merforbruk er 1,5 mill. kr. 26. Det forventes en besparelse på lønnsbudsjettet i demensomsorgen på 1,7 mill. kr på grunn av at det ikke er full drift i hele Ferievikarbudsjettet på hjemmetjenesten er for lavt budsjettert. Beregnet merforbruk er 0,5 mill. kr. 28. Grunnet vakanser i deler av 2017 på ansvar 3513 ved Rus og psykisk helse ligger det an til mindreforbruk på lønn. Lønnsbudsjettet kan reduseres med 0,2 mill.kr. 29. Ettersom det i 2017 er opprettet en ny bolig i Sleipners vei på Nordby ved Rus og psykisk helse er det behov for å innrede virksomheten. Kostnadsrammen for kjøp av varer og tjenester økes derfor med 0,2 mill. kr. 30. Det er ikke budsjettert med ferievikarer til ESTU (etter skoletid ungdom) ved dagsenteret. Rammen må økes med kr. 31. Innlagt innsparingskrav i HP i driftsenheten viser seg å være urealistisk høyt. Vi reduserer innsparingskravet med 0,4 mill. kr. Teknikk og miljø 32. Bevilgede midler i 2016 til registrering av sandfang ble ikke benyttet i Midlene foreslås bevilget på nytt i Det er behov for 0,5 mill. kr. 33. Utsatt innføring av avgiftsparkering i Ås kommune gir behov for å øke rammen ved Samferdsel på kr. Samtidig blir andre gebyrinntekter på parkering ca kr høyere enn budsjettert. Rammen må derfor økes netto med kr. Kommunestyret Side 34 av 126

35 34. Det forventes merinntekter på om lag kr på gebyrer i forbindelse med gravesøknader. 35. Utgifter på kr i forbindelse med plan av biologisk mangfold overføres 1410 Plan og utvikling. 36. Forventer inntekter på spillemidler til Ås tennisklubb på kr. 37. Forskuttering av spillemidler til Ås tennisklubb med kr. Dette finansieres av forventede inntekter på spillemidler. 38. Kommunen fikk gjennom statlig rammetilskudd i 2015 og 2016 en særskilt tildeling på tilsammen kr til brannvesenet. Denne har dessverre ikke blitt utbetalt til brannvesenet tidligere. Rammen for 2017 må derfor økes. 39. Eiendomsavdelingen har et uspesifisert innsparingskrav på kr. Innsparingskravet foreslås dekket av vakanser i stillinger. 40. Oppstart av demenssenteret medfører økt behov for ansatte ved renholdsavdelingen. Det er behov for å tilføre 0,7 årsverk tilsvarende kr. Helårseffekten for dette tilsvarer kr. Dette finansieres ved interne omdisponering ved enheten. 41. Økt bemanning finansieres ved interne omdisponeringer ved renholdsavdelingen med kr. Helårsvirkningen er kr. 42. Det forventes 1 mill. kr. i merinntekter i forhold til budsjett på utleieboliger. 43. Vakanser i stillinger i 2017 på ansvar 7100; Drift kommunale eiendommer, funksjon 261; Institusjonslokaler, medfører en besparelse på 0,2 mill. kr i Vakanser i stillinger i 2017 på ansvar 7300; Renhold, funksjon 130; Administrasjonslokaler, medfører en besparelse på 0,2 mill. kr i Vakanser i stillinger i 2017 på ansvar 7300; Renhold, funksjon 221; Førskolelokaler og skyss, medfører en besparelse på 0,2 mill. kr i Vakanser i stillinger i 2017 på ansvar 7400; Forvaltning, funksjon 283; Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig m.v, medfører en besparelse på 0,2 mill. kr i 2017 Nedleggelse av Bjørnebekk 47. Vertskommunetilskuddet som blir borte ved nedleggelse er beregnet til å utgjøre 0,7 mill. kr. 48. Mottatte husleiebetalinger fra UDI faller bort, dette utgjør 1,799 mill. kr. 49. Bortfall av behov for leie av lokaler Heia medfører en besparelse på kr. 50. Strømutgiftene på Heia faller bort. Dette utgjør kr. 51. Betaling av kommunale avgifter fra Heia utgår. Dette utgjør kr. 52. Strømutgiftene på Bjørnebekk blir redusert med kr. 53. Forsikringer knyttet til drift av Bjørnebekk reduseres med kr. 54. Bortfall av inntekter fra administrative tjenester fra Ås kommune til Bjørnebekk asylmottak beregnes til å utgjøre kr. 55. Bortfall av inntekter fra IKT tjenester fra Ås kommune til Bjørnebekk asylmottak beregnes til å utgjøre kr. 56. Det holdes igjen en reserve i forbindelse med nedleggelsen av Bjørnebekk på 1,933 mill. kr. Fellesinntekter og -utgifter 57. Det forventes redusert skatteinngang i forhold til opprinnelig budsjett på 2,0 mill. kr. Kommunestyret Side 35 av 126

36 58. Det forventes økte inntekter fra eiendomsskatt i forhold til opprinnelig budsjett på 2,0 mill. kr. 59. Det forventes økt rammetilskudd i forhold til opprinnelig budsjett på 1,2 mill. kr. 60. Lønnsoppgjøret ser ut til å bli noe lavere enn forutsatt i opprinnelig budsjett. Dette utgjør 2,0 mill. kr. 61. Det forventes at pensjonskostnadene reduseres med 1,5 mill. kr. Budsjettert pensjonsreserve kan da reduseres tilsvarende. Ekstraordinære poster 62. Det avsettes kr til ekstern geologisk vurdering av deponier/støyvoller på Ålerudmyra. 63. Det avsettes midler til tilskudd til studenter som melder flytting til Ås kommune på 1,5 mill. kr. 64. Netto effekt av alle budsjettreguleringer i driftsbudsjettet medfører en avsetning til disposisjonsfond på 3,8 mill. kr Kommentarer budsjettreguleringer investering 1.tertial 2017 Tabell 3 - Budsjettreguleringer i investeringsregnskap. Tabell 3.a. Budsjettreguleringer investering Tall i Regn Rev. Bud 2017 Budsjett reguleri nger 2017 Nytt rev. Bud Total ramme Demenssenteret, tilpasning med kortlesere etc Bygging av korridor - Sleipners vei Borggården Kulturhuset Bjørnebekk * Bjørnebekk-sikringstiltak xxx x Prosjektering akuttbehov for kontorlokaler Finansiering 0 Bruk av ubundet - investeringsfond Avsetning ubundet investeringsfond Prosjektet 0303 kortlesere ved Demenssenteret er gjennomført og avsluttet Gjenværende ramme er kr. 2. Innledende undersøkelser viser at Bygging av korridor i Sleipners vei ikke lar seg gjennomføre grunnet tomtegrenser og friareal-problematikk. Prosjektet avsluttes. Rammen på kr tilbakeføres til ubundet investeringsfond. 3. Prosjekt 0669 Borggården Kulturhuset er avsluttet med merforbruk på kr. Merforbruket skyldes sluttarbeider på fontene og styring av bassenget. Dette var arbeider som ikke kunne inntas i anbudet da de tekniske løsningene ikke kunne avklares før opprinnelig anlegg ble revet. 4. Bjørnebekk asylmottak er vedtatt avviklet og prosjekt 0701 Bjørnebekk avsluttes, og 2,708 mill kr avsettes til ubundet investeringsfond. Kommunestyret Side 36 av 126

37 5. Rådmannen arbeider med avklaring om videre drift av Bjørnebekk, herunder vurdering om riving. Her venter vi på en uttalelse fra Departementet. Det foreslås derfor at det avsettes 2,708 mill. kr til sikring av området. Rådmannen legger frem en egen sak for kommunestyret når driftsforutsetningene er nærmere avklart. 6. Det har oppstått et akuttbehov for prosjektering nye kontorlokaler på grunn av hendelser i Skoleveien 1. Det er behov for å bevilge kr til prosjektering. 7. Det er behov for å bruke 3,326 mill. kr av ubundet investeringsfond. 8. Det kan avsettes 3,023 mill. kr til ubundet investeringsfond. Tabell 3.b Avsluttede investeringer 2016 Tall i 1000 Regnskap 2016 Rev. Budsjett 2016 Overføring til 2017 Avsetning ubundet investeringsfond Inventar Solbergtunet barnehage Bibliotek Vinterbro Automatisk inn/utsjekk Inventar Åsgård moduler Biler HS Bjørnebekk rehabilitering Utredning administrasjonslokaler Utskiftning renholdsmaskiner Nordbyhallen Takbelegg og fasade Skolehusveien 1-7 Oppgradering uteareal Ombygging klasserom Nordbytun u-skole Skoleveien 3 tilpasning nye arealer Sum avsetning og bruk av fond Følgende prosjekter er avsluttet i 2016, alle med mindreforbruk i forhold til revidert ramme. Alle mindreforbruk foreslås avsatt til ubundet investeringsfond, totalt 1,001 mill. kroner Inventar Solbergtunet barnehage er gjennomført. Prosjektet avsluttes med kr i mindreforbruk Automatisk inn/utsjekk ved biblioteket på Vinterbro avsluttes med kr i mindreforbruk. 11. Innkjøp av inventar til moduler ved Åsgård, prosjekt 0244, avsluttes med kr i gjenværende midler Innkjøp av biler til Helse og sosial kan avsluttes. Gjenværende ramme er kr. 13. Prosjekt 0402 Bjørnebekk rehabilitering kan avsluttes med 1000 kr i mindreforbruk. 14. Prosjekt 0766 Utredning administrasjonslokaler kan avsluttes med kr i gjenværende ramme. 15. Prosjekt 0775 Utskiftning av renholdsmaskiner er gjennomført. Det gjenstår kr på prosjektet. Kommunestyret Side 37 av 126

38 16. Prosjekt 0793 Nordbyhallen Takbelegg og fasade avsluttes med kr i mindreforbruk. 17. Prosjekt 0795 Skolehusveien 1-7 Oppgradering uteareal avsluttes med kr i mindreforbruk. 18. Prosjekt 0797 Ombygging klasserom Nordbytun u-skole avsluttes med kr i mindreforbruk. 19. Prosjekt 0822 Skoleveien 3 tilpasning nye arealer avsluttes med kr i mindreforbruk. Tabellen under viser samlet oversikt over bruk og avsetning til ubundet investeringsfond (i 1000 kroner). Tabell 4: Sum endringer Sum avsluttede prosjekter Netto avsetning til ubundet investeringsfond -698 Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Kommunestyret Side 38 av 126

39 K-33/17 Omlegging til tjenestebasert budsjettering fra 2018 Saksbehandler: Paul Roar Ågedal Saksnr.: 17/ Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for helse og sosial 16/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 24/ Hovedutvalg for teknikk og miljø 46/ Formannskapet 39/ Kommunestyret 33/ Formannskapets innstilling : Ettersendes. Formannskapets behandling Ettersendes. Hovedutvalg for teknikk og miljøs behandling : Utvalget drøftet seg frem til følgende fellesforslag til nytt punkt 3: HTM vil se positivt på at det iverksettes en prøveordning for Teknisk etat i 2018, der etaten gis frihet til å omprioritere midler mellom ulike ansvar. Dette gjelder også omdisponering mellom drifts- og lønnsmidler og mulighet til å ansette på prosjektbasis for å gjennomføre politiske bestillinger. Alle endringer skal skje innenfor vedtatte totalbudsjett for etaten og i tråd med politiske mål. Det redegjøres kvartalsvis til HTM om gjennomførte omprioriteringer og andre disponeringer. Ordningen evalueres før budsjettbehandlingen Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Fellesforslaget til nytt punkt 3 ble enstemmig tiltrådt. Hovedutvalg for teknikk og miljøs innstilling : 1. Tjenestebasert budsjettering implementeres i Handlingsprogram med budsjett og økonomiplan Handlingsprogram med budsjett og økonomiplan utvikles videre i samsvar med anbefalingene fra arbeidsgruppen, jf. vedlegg 1: Sluttrapport fra arbeidsgruppen Tjenestebasert budsjettering 3. HTM vil se positivt på at det iverksettes en prøveordning for Teknisk etat i 2018, der etaten gis frihet til å omprioritere midler mellom ulike ansvar. Dette gjelder også omdisponering mellom drifts- og lønnsmidler og mulighet til å ansette på prosjektbasis for å gjennomføre politiske bestillinger. Alle endringer skal skje Kommunestyret Side 39 av 126

40 innenfor vedtatte totalbudsjett for etaten og i tråd med politiske mål. Det redegjøres kvartalsvis til HTM om gjennomførte omprioriteringer og andre disponeringer. Ordningen evalueres før budsjettbehandlingen Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling : Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs innstilling : 1. Tjenestebasert budsjettering implementeres i Handlingsprogram med budsjett og økonomiplan Handlingsprogram med budsjett og økonomiplan utvikles videre i samsvar med anbefalingene fra arbeidsgruppen, jf. vedlegg 1: Sluttrapport fra arbeidsgruppen Tjenestebasert budsjettering Hovedutvalg for helse og sosials behandling : Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Hovedutvalg for helse og sosials innstilling : 1. Tjenestebasert budsjettering implementeres i Handlingsprogram med budsjett og økonomiplan Handlingsprogram med budsjett og økonomiplan utvikles videre i samsvar med anbefalingene fra arbeidsgruppen, jf. vedlegg 1: Sluttrapport fra arbeidsgruppen Tjenestebasert budsjettering Saksfremlegg: Rådmannens innstilling: 1. Tjenestebasert budsjettering implementeres i Handlingsprogram med budsjett og økonomiplan Handlingsprogram med budsjett og økonomiplan utvikles videre i samsvar med anbefalingene fra arbeidsgruppen, jf. vedlegg 1: Sluttrapport fra arbeidsgruppen Tjenestebasert budsjettering Ås, Trine Christensen Rådmann Emil Schmidt Økonomisjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Kommunestyret Side 40 av 126

41 Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for helse og sosial Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for teknikk og miljø Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: Vedlegg 1 Sluttrapport fra arbeidsgruppen 1.0 Øvrige relevante dokumenter som ligger i saken: Sak om godkjenning av prosjektplan for «Tjenestebasert budsjettering». F-sak 7/17. Saksbehandler sender vedtaket til: Saksutredning: Kommunestyret vedtar i dag budsjett og økonomiplan med utgangspunkt i kommunens organisering av ansvar, enheter og etater. Tjenestene som kommunen forvalter blir i liten grad synliggjort. Det kommunen blir målt på er hvilke tjenester vi leverer og innholdet i tjenestene. En tjenestebasert tilnærming vil kunne gi bedre sammenheng mellom planer og resultater. En slik tilnærming vil også gjøre det enklere for innbyggere og politikere å forstå budsjettdokumentet og rapporteringene gjennom et år. Fakta i saken: Det ble i formannskapet sak 7/17 vedtatt en arbeidsgruppe som skulle arbeide med forbedring av budsjettdokumentet, herunder: Et godt og informativt budsjettdokument som gir mer og tydeligere styring Dokumentet bør være strukturert, godt lesbart og ha fokus på en helhetlig beskrivelse av tjenestene og en hensiktsmessig detaljeringsgrad. Budsjett og økonomiplan rettes inn mot en tjenestebasert inndeling, dette vil gi tydeligere helhetsoversikt mot tjenestene vi forvalter. Arbeidsgruppen har bestått av 4 politikere og 5 fra administrasjonen. Det er gjennomført 4 møter i perioden 30.mars-29.mai. Resultatene av arbeidsgruppens arbeid framkommer av vedlagt sluttrapport. Vurdering: Arbeidsgruppen anbefaler en tjenestebasert budsjettmodell jf. vedlegg 1. Økonomiske konsekvenser: Vedtaket har ingen direkte økonomiske konsekvenser. Miljømessige konsekvenser: Ingen. Kommunestyret Side 41 av 126

42 Alternativer: 1. Tjenestebasert budsjett implementeres fra 2018 i samsvar med anbefalingene fra arbeidsgruppen. 2. Tjenestebasert budsjettering innføres ikke, dagens praksis videreføres. Konklusjon med begrunnelse: Anbefalingene fra arbeidsgruppen om omlegging til tjenestebasert budsjettering implementeres i Handlingsprogram med budsjett og økonomiplan Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart. Kommunestyret Side 42 av 126

43 K-34/17 Øst 110-sentral IKS Saksbehandler: Nils Erik Pedersen Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 Formannskapet 42/ Kommunestyret 34/ Formannskapets innstilling : Ettersendes. Formannskapets behandling : Ettersendes. Saksfremlegg: Rådmannens innstilling: 1. Ås kommune vedtar å delta i Øst 110-sentral IKS og dekke kostnadene for etablering og drift av 110-sentralen. 2. Kommunestyret legger myndigheten til å treffe vedtak etter brann- og eksplosjonsvernlovens 16 vedrørende nødalarmeringssentral, med de til enhver tid gjeldende forskrifter, til representantskapet i Øst 110-sentral IKS, der loven selv ikke er til hinder for det. 3. Kommunestyret instruerer sin representant i representantskapet i Follo brannvesen IKS til å stemme for å delta i Øst 110-sentral IKS, å stemme for foreslått selskapsavtale og å oppnevne representant til representantskapet i Øst 110-sentral IKS. Ås, Trine Christensen Rådmann Nils Erik Pedersen Etatsjef teknikk og miljø Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyre Behandlingsrekkefølge: Formannskap Kommunestyre Kommunestyret Side 43 av 126

44 Vedlegg: 1. Mandat og organisering av prosjektet 2. Kommunene med innbyggertall i 110-sentralen Øst pr Oversikt over brann- og redningstjenestene 4. Utdrag fra brann- og eksplosjonsloven 5. Selskapsavtalen for Øst 110-sentral IKS 6. Utfyllende informasjon, e-post Øvrige relevante dokumenter som ligger i saken: Brev datert fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Vedtak om nye 110-regioner og samlokalisering av nødmeldingstjenesten Saksbehandler sender vedtaket til: Styringsgruppen, Ski kommune Ås kommunes representanter i Follo brannvesen IKS Rådmann Sammendrag: Saksutredning: Staten har vedtatt å samlokalisere 110-sentralene for brann- og redning med politiets operasjonssentraler (112) i de nye politidistriktene. Ski kommune er pålagt fra Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) å etablere ny 110-sentral samlokalisert med Øst politidistrikts operasjonssentral i politihuset i Ski. Kommunene i Follo og på Romerike i Akershus og alle kommunene i Østfold (38 kommuner) plikter å knytte seg til 110-sentralen og å bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. Dagens to 110-sentraler i Lørenskog for Romerike, og i Moss for Østfold og Follo, avvikles. De ansatte tilbys stilling innenfor arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse. Ski kommune har prosjektorganisert arbeidet med referansegruppe, styringsgruppe og arbeidsgrupper. Det har vært bred involvering fra de ansatte i dagens to 110-sentraler, samt brannsjefene og ordførerne som er ledere av regionrådene. Styringsgruppa og referansegruppa anbefaler å organisere ny 110-sentral som et interkommunalt selskap (IKS). Styringsgruppa anbefaler å etablere selskapet innen utgangen av juni Navnet på det nye selskapet foreslås Øst 110- sentral IKS. 110-sentralen i politihuset i Ski planlegges åpnet i 1. kvartal Kommunene må fatte likelydende vedtak om etablering, deltakelse i og finansiering av Øst 110-sentral IKS. Om oppdraget med å etablere 110-sentralen i Ski Stortinget har vedtatt politireformen. Samlokalisering av politiets operasjonssentraler og 110-sentraler for brann- og redningstjenesten er en del av Stortingets vedtak. Kommunestyret Side 44 av 126

45 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har vedtatt lokalisering av 110-sentralene i Norge. Vedtaket er hjemlet i brann- og eksplosjonsloven 37 (1) jf. 16(1) (utdrag av loven er vedlagt i vedlegg 4). Vedtak om nye 110-regioner ble sendt fra DSB DSB pålegger Ski kommune å etablere en 110-sentral for den nye 110-regionen. De kommuner som omfattes av den fastsatte regionen plikter å knytte seg til nødalarmeringssentralen og med grunnlag i avtale bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. Det heter videre i brevet: «Brann- og eksplosjonsvernloven 16 (1) legger ansvaret for etablering og drift av 110-sentralene til en "kommune". Bestemmelsen ivaretar prinsippet om kommunal organisasjonsfrihet ved at kommunestyret kan ta stilling til hvordan oppgaven skal løses i den enkelte kommune. I tråd med prinsippet om kommunal organisasjonsfrihet bestemmer kommunene selv hvordan 110-tjenesten skal organiseres, herunder hvilken modell for interkommunalt samarbeid som er mest hensiktsmessig for drift av 110-tjenesten i regionen.» Ski kommune har prosjektorganisert arbeidet med etableringen av 110-sentralen med referansegruppe, styringsgruppe og arbeidsgrupper. Prosjektet har hatt bred deltakelse fra regionrådslederne, brannsjefene for alle brann- og redningstjenestene, tillitsvalgte, verneombud, ledere og ansatte i dagens to 110-sentraler. Rådmannen i Ski har ledet styringsgruppa. Dette saksframlegget bygger på arbeidet i prosjektet. Prosjektet har også arbeidet med utforming av lokalene sammen med politiet, utredet behovet for infrastruktur, organisering og bemanning for å oppfylle intensjonen med samlokaliseringen. Prosjektet har fortløpende hatt kontakt med DSB som fag- og tilsynsmyndighet for å avstemme planlagte løsninger med nasjonale krav. Når alle kommunene har vedtatt sin deltakelse, vil prosjektet sikre etablering av selskapet og forestå den videre planleggingen fram til oppstart i 1. kvartal Det er utført et grundig arbeid både for dette saksframlegget og for videre intern planlegging og etablering av den nye sentralen. Prosjektarbeidet har gitt positive ringvirkninger for en vellykket etablering. Mandatet for og organiseringen av prosjektet er gjengitt i vedlegg 1. Om 110-sentralen Primærtjenester 110-sentralen er en lovpålagt oppgave i henhold til brann- og eksplosjonsloven. 110-sentralen er nødalarmeringssentral for brann- og redningstjenesten i de 38 kommunene i det som nå kalles Øst 110-region; denne er tilsvarende som for Øst politidistrikt. Sentralens viktigste formål er å gi trygghet for ca innbyggere. Innbyggertallet er økende. Oversikt over innbyggertall i kommunene er i vedlegg sentralen er en fagsentral med nasjonale krav. Kjerneoppgaver er mottak av nødmeldinger og utalarmering av ressurser. Nødalarmeringssentralen samarbeider tett med de øvrige nødetatenes sentraler. Sentrale arbeidsoppgaver ved en nødmelding er: Kommunestyret Side 45 av 126

46 Sikre at nødvendig informasjon fra den nødstilte innhentes raskt og korrekt. Avklare nøyaktig adresse og kontaktperson. Om liv er gått tapt og hvor mange liv som kan være truet. Om det er innesperrede/savnede personer, og hvis det er tilfelle, holde oversikt over disse. Alarmering og utkalling av tilstrekkelig innsatsstyrke og overordnet vakt. Etablere samband med innsatsstyrken, overordnet vakt og øvrige nødetater, og bistå under innsatsen. Vurdere behovet for annen assistanse (ambulanse, politi, helikopter, spesialutstyr). Hvilken utvikling i skadebildet som kan forventes. Veilede innringer om hvordan vedkommende skal forholde seg inntil hjelp kommer frem. Sekundærtjenester Primærtjenester er lovpålagt, og sekundærtjenester er ikke lovpålagt. Styringsgruppa og referansegruppa oppfatter det som god samfunnsøkonomi at 110- sentralen og brann- og redningstjenestene arbeider for både skadeforebygging og brann- og skadebegrensende arbeid ved å ha direkte alarmtilknytninger fra næringseiendom, heiser og privatpersoner med kommunale vedtak om direkte brannvarsling. Denne typen tjenester er sekundærtjenester som foreslås gjennomført på følgende måte: det lokale brannvesen er tilbyder og avtalepart for brannforebyggende og brann- og skadebegrensende tjenester. Lokalt brannvesen administrerer ordningen. den nye 110-sentralen utfører alarmhåndteringstjenester for de lokale brannvesen. Det inngås avtale mellom 110-sentralen og hver brann- og redningstjeneste. Sekundærtjenester er regulert i selskapsavtalen med følgende formulering: «Selskapet skal begrense sin sekundærvirksomhet til brann- og redningsrelaterte oppgaver og som bidrar til å nå hovedmålet. Selskapet skal gi samme tjenestenivå hos alle deltakerne. En deltaker skal i tillegg ha anledning til å få levert tjenester utover dette nivået, mot kostnadsdekkende godtgjørelse til selskapet. Slike tjenester krever godkjenning av de øvrige deltakerne.» Det er vektlagt at eierne skal ha styringsrett over omfang og former for sekundærtjenester. Dette er omtalt i selskapsavtalen. Denne løsningen vil bruke 110-sentralens beredskapskapasitet på skadeforebyggende og skadebegrensende måte. Tjenestene 110-sentralen skal yte for de lokale brann- og redningstjenestene, vil være innenfor referansegruppas anbefaling om å avgrense disse til brann- og redningstjenestens kjerneoppgaver og kompetanse. Videre vil 110-sentralen levere tjenester til brann- og redningstjenestene, og ikke selv drive næringsvirksomhet. Kommunestyret Side 46 av 126

47 DSB har varslet en selvstendig gjennomgang av 110-sentralenes inntektsbringende tjenester blant annet opp mot konkurranseregelverket. (Kilde: DSBs beslutningsgrunnlag til Justis- og beredskapsdepartementet om ny organisering av brann- og redningsvesenet; datert ) Selskapsorganisering Politisk og faglig eierskap og styring 110-sentralen er lovpålagt og på de fleste områder regulert både hva gjelder ansvar, dimensjonering og kompetanse. Det er i folkevalgt interesse å sikre innbyggerne trygghet gjennom 110-sentralen og den lokale brann- og redningstjenesten. Muligheten for aktivt og strategisk folkevalgt eierskap er imidlertid begrenset for 110- sentralens formål og krav til tjenestene. Eierinteressen av økonomisk karakter vil være knyttet til det årlige bidraget fra deltakerne i 110-sentralen for å utføre de lovpålagte tjenestene. Disse vil være stabile ut fra svært begrenset investeringsbehov og et stabilt personellbehov. Det er lagt vekt på å styrke brann- og redningstjenestenes rolle i eierskapet av 110- sentralen. Brann- og redningstjenestene vil ha en sterk faglig interesse i hvordan 110-sentralen utfører sine tjenester. Harmoniserte rutiner og prosedyrer mellom 110- sentralen og hvert brannvesen er eksempel på beredskapsmessig sammenheng. Brannsjefenes ansvar for beredskapen taler for å knytte eierskapet til brannregionene. Det er vurdert at dette best kan skje gjennom en tett kobling mellom brann- og redningstjenestene og den nye 110-sentralen. Valg av selskapsform Kommunene er gjennom brann- og eksplosjonsloven forpliktet til å delta i 110- sentralen. Staten gir kommunene frihet til å velge organisering og selskapsform. Dette spørsmålet har blitt behandlet grundig i styringsgruppa og referansegruppa. Et interkommunalt selskap (IKS) der kommunene utøver sitt eierskap gjennom brannog redningsregionene har fått sterk tilslutning. Interkommunale selskap er regulert gjennom lov om interkommunale selskap. Kommuner, fylkeskommuner og interkommunale selskap kan være deltakere i et IKS. Representantskapet er øverste organ. Dette skal ha to ordinære møter i året. Representantskapet har lovbestemte saker til behandling. Blant disse er godkjenning av årsbudsjett og økonomiplan, og valg av styremedlemmer, styreleder og nestleder. Det er lagt vekt på 110-sentralen som en fagsentral for nødalarmering og en naturlig del av, og med en tett kobling til de lokale brann- og redningstjenestene. En organisering med tilknytning til kommunenes fagenheter innen brann- og redningstjeneste er en styrke for samordnede og helhetlige tjenester. Det er 10 brann- og redningstjenester i de 38 kommunene. Fem brann- og redningstjenester er organisert som interkommunale selskap (IKS), og fem er kommunale enheter. Én av disse omfatter to kommuner; Fredrikstad og Hvaler. (Oversikt over brann- og redningstjenestene er i vedlegg 3). Kommunestyret Side 47 av 126

48 Den foreslåtte løsningen er at de 38 kommunene utøver sitt eierskap gjennom sine til sammen 10 brann- og redningsregioner. Dette reduserer antall deltakere til 5 interkommunale selskap og 6 kommuner; og vil ha 11 deltakere. En slik organisering vil ivareta referansegruppas anbefaling om at eierstyringen bør knyttes til fagenhetene, og ivareta eierstyringen faglig og økonomisk. Dette vil styrke brann- og redningstjenestens muligheter til å ivareta de brannfaglige interessene i 110- sentralen. Dette er vesentlig for en koordinert og helhetlig tjenestekjede. Kommunene kan velge å ha folkevalgt representasjon i representantskapet. For 33 av kommunene vil eierstyringen skje gjennom det brann-ikset kommunen deltar i. Kommunestyrets eierstyring av 110-sentralen vil for disse skje gjennom eierstyringen av brann-ikset. De øvrige kommunene blir direkte kommunale deltakere. Endring av eierforhold vil kunne skje som følge av kommunesammenslåinger eller endringer i brann- og redningstjenestene. Ut fra allerede vedtatte sammenslåinger, vil antall kommuner som eiere bli endret innen kort tid etter etableringen av selskapet. Styringsgruppa og referansegruppa vektlegger derfor en selskapsform og et eierskap som sikrer nødvendig tilknytning mellom 110-sentralen, kommunene og brannregionene. Og som samtidig er fleksibel ved framtidige endringer i eierstrukturen. Fordelen med denne organiseringen er færre deltakere, enklere gjennomføring av representantskapsmøter og vedtak om endringer av selskapsavtalen. Det må påregnes endringer av hvem som er eiere etter kommunesammenslåinger, og eventuelle endringer i organiseringen av brann- og redningstjenestene. Når kommunens eierskap utøves gjennom et IKS, vil slike endringer i mindre grad berøre det nye 110-IKSet. Rømskog kommune kjøper brann- og redningstjenester og 110-tjenester av Nedre Romerike Brann- og redningsvesen IKS (NRBR) uten å være eier i selskapet. Aurskog-Høland og Rømskog kommuner har vedtatt å bli en ny kommune. Aurskog- Høland er eier av NRBR. Rømskog kommune ønsker fram til etablering av den nye kommunen å videreføre kjøp av tjenester av 110-sentralens tjenester gjennom NRBR. Selskapsavtalen Lov om interkommunale selskap regulerer interkommunale selskap. Loven gir bestemmelser om utforming av selskapsavtalen. Selskapsavtalen for Øst 110-sentral IKS fyller disse krav. Lovens bestemmelser gjelder der ikke annet er omtalt i selskapsavtalen. Selskapsavtalen er i vedlegg 4. Representantskapet er selskapets øverste organ. Representantskapet består av en representant fra hver av deltakerne med personlige vararepresentanter. Deltakerne oppnevner sine representanter til representantskapet og har instruksjonsrett overfor sine representanter. I saker det er votering, vektes stemmene ut fra deltakerandelen i selskapet. Endringer i selskapsavtalen skal vedtas i representantskapet med minst 2/3 flertall. Kommunestyret Side 48 av 126

49 Styret til Øst 110-sentral IKS velges av representantskapet. Bruk av valgkomité er regulert i forslaget til selskapsavtale. Representantskapet vedtar mandatet for valgkomiteen. Et viktig formål er å sikre balanse mellom kontinuitet i styret og behov for nødvendig fornying. Videre skal det legges vekt på mangfold, blant annet ved balansert kjønnsfordeling. Selskapsavtalen skal vedtas av deltakerne i det interkommunale selskapet. Nedenfor beskrives beslutningene for deltakende IKS og de deltakende kommunene: 1. Der et IKS skal være deltaker i et annet IKS, er det IKS-ets representantskap som skal vedta selskapsavtalen. Det er representantskapet som også skal vedta senere endringer i selskapsavtalen. Dette går fram av IKS-loven 4 første og annet ledd. Representantskapets vedtak om å gå inn som deltaker i 110-selskapet, må være enstemmig. Det må også vedtak om senere endringer i selskapsavtalen være. De kommunene som skal delta gjennom det interkommunale selskapet for brann- og redningstjenesten må vedta å instruere sine representanter i dette representantskapet om å stemme for etableringen av Øst 110-sentral IKS, og å vedta selskapsavtalen slik den foreligger i denne saksframstillingen. Representantskapene må holde representantskapsmøte innen medio juni for å vedta selskapsavtalen og å velge representant til representantskapet i Øst 110-sentral IKS. Med 4 6 ukers frist for innkalling til representantskapsmøter, vil hvert IKS måtte finne en løsning for gjennomføring av representantskapsmøtet. Selv om vedtaksmyndighet knyttet til deltakelse i et annet IKS ligger i representantskapet, må eierkommunene i de fem IKS-ene som skal delta, klart være informert på forhånd. Dette særlig fordi 110-selskapet skal ivareta kommunenes plikt til å være tilknyttet en nødalarmeringssentral etter brannog eksplosjonsvernloven 16, dvs. det er kommunene som er pliktsubjektet. 2. Der en kommune deltar i et IKS, er det kommunestyret som skal vedta selskapsavtalen, og senere endringer i selskapsavtalen. De må samtidig velge sin representant til representantskapet i Øst 110-sentral IKS. Økonomisk ansvar og kostnadsfordeling Kommunenes forpliktelser er hjemlet i brann- og eksplosjonsvernloven. Dette er å bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. Sammenliknet med brann- og redningstjenestene er det svært få store investeringer. Endringer i årlige kostnader forventes å være knyttet til generell prisvekst og kostnadsutvikling på varer og tjenester; inkludert lønn, husleie og tjenesteavtaler sentralen er bundet av gjennom lovpålagte tjenester regulert av Staten. De årlige driftskostnadene skal og vil totalt sett bli lavere enn hva dagens to sentraler har til sammen i dag. Styringsgruppa legger til grunn at den nye 110-sentralen i Ski skal drives med høy kvalitet på en kostnadseffektiv måte. Etter etableringsfasen forventes et lavere kostnadsnivå enn for dagens to sentraler. Budsjett og økonomiplan skal vedtas i representantskapet for selskapet. Kommunenes andel Kommunestyret Side 49 av 126

50 skal beregnes ut fra innbyggertallet i hver kommune per hvert år; basert på SSBs befolkningsstatistikk. Dette innebærer en endring av finansieringsmodell. Fra i dag å kombinere innbyggerandel fra hver kommune og inntekter fra salg av tjenester; til kun å ha en innbyggerandel. For hver kommune blir denne beregnet ut fra en årlig sats som framkommer ved å dele samlet kostnad på antall innbyggere i hele 110- regionen. Satsen vil inngå i årlig budsjett som vedas av representantskapet. Satsen for første driftsår (2018) er foreløpig anslått til ca. kr 60,00 per innbygger. Beløpet er beregnet ut fra summen av personal- og driftskostnader i de to sentralene i 2016 (korrigert for særskilte forhold dette året). Beløpet er dividert på samlet innbyggertall i regionen ( ) per Beløpet må anses som et utgangspunkt for budsjettering i hver kommune. Når selskapet er etablert vil et detaljbudsjett bli utarbeidet. Ved sammenlikning med den enkelte kommunes nåværende innbyggerandel og reell kostnad for medfinansiering av 110-sentralen, må tilbakeføring av overskudd fra salg av tjenester tas hensyn til. Nåværende ordning med salg av tjenester fra 110-sentralene og årlig tilbakebetaling av overskudd fra 110-sentralene til kommunene opphører. Hver brann- og redningstjeneste vil etablere ordning for å fordele overskuddet fra salg av sekundærtjenester til sine kommuner. Dersom omfanget av slike tjenester opprettholdes for den enkelte kommune, vil kommunens tilskudd fratrukket tilbakebetaling av overskudd gi en ganske lik årlig kostnad som for Det er imidlertid store variasjoner mellom kommunene hvordan refusjonsordninger og inntektsfordeling skjer. Staten dekker de største investeringene ved etablering. Det finnes ingen sammenlignbare regioner/sentraler å legge til grunn da de er svært ulike. Vi har likevel benyttet informasjon fra DSB og andre regioner og lagt dette til grunn i vurderinger for våre forhold. Eksempel på usikre forhold er omfanget av gjenbruk av utstyr. I vårt tilfelle må begge sentralene være i full drift fram til ny sentral åpner. Dette reduserer muligheten for gjenbruk av inventar og utstyr. I denne regionen skal et nytt selskap etableres. Dette innebærer også en virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. I andre regioner videreføres det samme selskapet i nye lokaler. Styringsgruppa har ut fra denne usikkerheten valgt heller å beregne et for høyt enn et for lavt beløp. Etableringskostnadene kommunene er ansvarlig for er foreløpig beregnet til kr Ved behandling nå er det derfor nødvendig å ha en ramme som vil være tilstrekkelig ved etableringen, men det er bare nødvendige etableringskostnader som vil bli benyttet. De faktiske etableringskostnader vil bli beregnet for hver kommune ut fra innbyggertall per , og fakturert i løpet av første driftsår. Risikovurderinger DSB har gjort vurderinger om størrelsen på 110-sentraler for å sikre nødvendig kompetanse og kapasitet. Denne sentralen vil bli blant landets største ut fra innbyggertall, og vil tilfredsstille kvantitative og kvalitative krav. DSB er tilsynsmyndighet for 110-sentralens lovpålagte oppgaver. Miljøkrav og samfunnssikkerhet i beredskapssammenheng i kommunene vil bli ivaretatt ved god samhandling med brann- og redningstjenestene. Påvirkningen på dette bør skje gjennom eierstyring og styresammensetning. Kommunestyret Side 50 av 126

51 Dette bør gi positiv innvirkning på innbyggernes opplevelse av korte responstider både i 110-sentralen og i brann- og redningstjenesten. Samlokaliseringen med politiets operasjonssentral vil bidra til mer samordnede tjenester til innbyggerne i krisesituasjoner. Forhold til forvaltningslov og offentlighetslov 110-sentralen vil være et organ for kommunene, og vil derfor omfattes av forvaltnings- og offentlighetsloven. Anskaffelsesreglene og offentlig støtte De største anskaffelsene til 110-sentralens lovpålagte oppgaver vil skje gjennom nasjonale kravspesifikasjoner og innkjøp utført av DSB. Øvrige anskaffelser vil skje gjennom konkurranse for å sikre best mulig kvalitet og pris. Selskapet er forpliktet til å forhindre konkurransevridning ved eventuelt salg av tjenester. Et klart skille mellom monopolvirksomheten og tjenestesalg er påkrevet. 110-sentralen utfører kommunale tjenester i egenregi. Forskrift om offentlige anskaffelser gjelder for 110-sentralen. Arbeidsgiverpolitikk Etableringen av ny 110-sentral der to eksisterende sentraler avvikles, er en virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven med de rettigheter dette innebærer for de ansatte. Styringsgruppa har tidlig i prosessen vedtatt «at den nye 110- sentralen trenger den kompetansen og kapasiteten som er i dagens faste bemanning i de to 110-sentralene. Nåværende fast ansatte i dagens to 110-sentraler vil bli tilbudt ansettelse i samme stillingsstørrelse i 110-sentralen i Ski.» Begge 110-sentralene er medlem i KS Bedrift og har pensjon i KLP. Dette anbefales videreført i det nye selskapet. Erfaringer ved liknende virksomhetsoverdragelser er at en tilpasning av lønns- og arbeidsvilkår har positiv virkning på sammenslåingen. En lønnsharmonisering mellom ansatte fra hver av de to nåværende 110-sentralene må gjennomføres ved etableringen. Samlokalisering Øst 110-sentral vil ha lokaler i politihuset i Ski. Øst 110-sentral IKS og politiets operasjonssentral (112) blir lokalisert vegg i vegg. Påbygging er startet, og vil være ferdig i løpet av Ski kommune og de to 110-sentralene har vært representert i planleggingen, og er godt fornøyd med de løsninger som er valgt. Politihuset eies av privat eiendomsselskap. Øst 110-sentral IKS vil være leietaker av Øst politidistrikt. Framdriftsplan April og mai Felles saksframlegg til alle kommunene. Politisk behandling i kommunestyrene innen Likelydende vedtak forutsettes. Kommunestyret Side 51 av 126

52 Juni Representantskapsmøte i det nye selskapet med navn Øst 110-sentral IKS. Selskapet etableres og styret velges. Juni eller august Første styremøte i det nye selskapet. Fra og med august selskapet er operativt og gjennomfører alle forberedelser for samlokaliseringen. 1. kvartal 2018 samlokaliseringen og oppstart av den nye 110-sentralen. Vurderinger Kommunen er forpliktet etter 16 i brann- og eksplosjonsvernloven å knytte seg til å bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har vedtatt regionen for 110-sentralen. Det er kommunal frihet til å velge organisering. En organisering av 110-sentralen som et interkommunalt selskap viderefører dagens løsning der det er organisert som egne rettssubjekt. Et interkommunalt selskap gir sterkere eierinnflytelse enn et aksjeselskap. Tilknytning til brann- og redningstjenestene sikrer en faglig tilknytning og utvikling innenfor brann- og redningstjenestenes fagområder. Den økonomiske situasjonen forventes å gi lavere kommunalt driftstilskudd etter etableringsfasen. Det er en fordeling av etableringskostnader mellom staten og kommunene. Staten bærer den største andelen. Det forventes ikke store årlige investeringer etter etableringen. Kommunene vil få levert nødalarmering for brann- og redningstjenester på en effektiv måte med god kvalitet. Deltakerne vil ha påvirkning på omfanget av sekundærtjenester 110-sentralen skal utføre på oppdrag for brann- og redningstjenestene. I kriser vil en samlokalisering og utvidet samhandling styrke beredskapen og koordineringen. Konklusjon Rådmannen anbefaler at kommunen deltar i Øst 110-sentral IKS. Årlig driftskostnad er foreløpig anslått til ca. kr 60,00 per innbygger basert på innbyggertall fra SSB, per Denne satsen benyttes i budsjettet for Dekning av etableringskostnader budsjetteres for Kommunens andel beregnes ut fra innbyggertall per Kommunens representant i Follo brannvesen IKS pålegges å stemme for å delta i Øst 110-sentral IKS, å stemme for foreslått selskapsavtale og å oppnevne representant til representantskapet i Øst 110-sentral IKS. Kommunestyret Side 52 av 126

53 K-35/17 Ny bestemmelse om etablering av hybelhus/bygning for bofellesskap i kommuneplanens arealdel Saksbehandler: Silje Marie Raad Saksnr.: 17/ Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 34/ Formannskapet 43/ Kommunestyret 35/ Formannskapets innstilling : Ettersendes. Formannskapets behandling : Ettersendes. Hovedutvalg for teknikk og miljøs behandling : Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Hovedutvalg for teknikk og miljøs innstilling : Ny bestemmelse som krever særskilt tillatelse til blant annet oppdeling av hybler tas inn i kommuneplanens arealdel med hjemmel i plan og bygningsloven 11-9 nr. 5 jf Bestemmelsen lyder som følger: Det må foreligge særskilt tillatelse fra kommunen for: a) å omdanne eller ta i bruk bolig til forretningslokale, herunder hotell eller annet herberge b) å slå sammen boenheter eller dele opp boenheter til hybler c) annen ombygging av bolig enn den som omfattes av bokstav a eller b når ombyggingen fører til at boenheten opphører. Søknad om særskilt tillatelse skal nabovarsles. Ved avgjørelsen av om tillatelse etter første ledd bokstav a til c skal gis, skal det tas hensyn til om det etter kommunens skjønn er en forsvarlig utnytting av boligmassen. Vedlagte retningslinjer for saker etter bokstav b) skal benyttes ved saksbehandlingen. Det kan stilles vilkår for tillatelsen i henhold til disse retningslinjene. Kommunestyret Side 53 av 126

54 Det kan også stilles vilkår om at tiltakshaver skal skaffe berørte beboere erstatningsbolig dersom ombyggingen får uheldige konsekvenser for beboerne. Dersom bolig er omgjort i strid med planbestemmelse etter første ledd, kan kommunen påby at den settes i slik stand at den kan tjene sitt opprinnelige formål. Saksfremlegg: Rådmannens innstilling: Ny bestemmelse som krever særskilt tillatelse til blant annet oppdeling av hybler tas inn i kommuneplanens arealdel med hjemmel i plan og bygningsloven 11-9 nr. 5 jf Bestemmelsen lyder som følger: Det må foreligge særskilt tillatelse fra kommunen for: a) å omdanne eller ta i bruk bolig til forretningslokale, herunder hotell eller annet herberge b) å slå sammen boenheter eller dele opp boenheter til hybler c) annen ombygging av bolig enn den som omfattes av bokstav a eller b når ombyggingen fører til at boenheten opphører. Søknad om særskilt tillatelse skal nabovarsles. Ved avgjørelsen av om tillatelse etter første ledd bokstav a til c skal gis, skal det tas hensyn til om det etter kommunens skjønn er en forsvarlig utnytting av boligmassen. Vedlagte retningslinjer for saker etter bokstav b) skal benyttes ved saksbehandlingen. Det kan stilles vilkår for tillatelsen i henhold til disse retningslinjene. Det kan også stilles vilkår om at tiltakshaver skal skaffe berørte beboere erstatningsbolig dersom ombyggingen får uheldige konsekvenser for beboerne. Dersom bolig er omgjort i strid med planbestemmelse etter første ledd, kan kommunen påby at den settes i slik stand at den kan tjene sitt opprinnelige formål. Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Grepperud Plan- og utviklingssjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Kommunestyret Side 54 av 126

55 Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for teknikk og miljø Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: 1. Ås kommunes vedtekter 2. Notat om hyblifisering 2.1. Tolkningsuttalelse KMD 2.2. Uttalelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus 3. Saksutskrift HTM Retningslinjer for saksbehandling 4.1. Definisjoner og forståelse av de ulike boligtypene 4.2. Vedlegg til retningslinjer for saksbehandling 6. Svar på varsel om oppstart - Akershus Fylkeskommune 5. Svar på varsel om oppstart - Fylkesmannen i Oslo og Akershus 7. Høringsuttalelse - Akershus Fylkeskommune 8. Innspill fra Sylvia Bredholt 8.1. Artikkel ØB 9. Innspill fra Kilehagen Grendelag 9.1. Brev vedrørende nabovarsel 9.2. Brev til Ås kommune Øvrige relevante dokumenter som ligger i saken: Samtlige dokumenter i saken Saksutredning: Sammendrag: Plan og bygningsloven 11-9 nr. 5 jf gir kommunen hjemmel til gjennom kommuneplanbestemmelser å kreve at blant annet oppdeling av bolig til hybler skal ha særskilt tillatelse fra kommunen. Flere kommuner har tatt inn en slik bestemmelse i sin kommuneplan. Dette gjelder blant annet Gjøvik, Kristiansand, Tromsø, Hemsedal og Nøtterøy kommuner. I Ås kommune er en tilsvarende bestemmelse nedfelt i kommunens lokale vedtekter til plan- og bygningsloven til 91 A (vedlegg 1). De lokale vedtektene er gyldige frem til , jf. pbl Da de faller bort fra juli i år, mener rådmannen det er viktig å innlemme denne bestemmelsen i kommuneplanens arealdel. Tidligere behandling av saken: Temaet ble drøftet i Hovedutvalg for teknikk og miljø den , hvor rådmannen la frem et notat med ulike problemstillinger knyttet til såkalt «hyblifisering» (se vedlegg 2 m/bilag 2.1 og 2.2). Rådmannen ble bedt om å presentere et forslag til ny bestemmelse i kommuneplanens arealdel i neste utvalgsmøte, med en oversikt over mulige situasjoner og definisjoner. Kommunestyret Side 55 av 126

56 Saken ble fremmet i Hovedutvalg for teknikk og miljø den , og deretter i Formannskapet den Formannskapet vedtok å legge forslaget om ny kommuneplanbestemmelse ut på høring og offentlig ettersyn. Forslaget ble sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn den , med høringsfrist Fakta i saken: Det har de siste årene blitt en stor økning i antall tilfeller der boliger blir kjøpt opp med det formål å dele opp bygget til hybler som senere skal leies ut. Dette gjelder særlig boliger i nærheten av NMBU. Det finnes også enkelttilfeller andre steder i Ås. Av områder med sterk økning i antall hybler nevnes Kajaområdet spesielt. Dette er et gammelt etablert boligområde som nå er i ferd med å endre karakter. Rådmannen har mottatt flere henvendelser fra bekymrede naboer til slike bygninger som er gjort om til hybel. Henvendelsene gjelder særlig økt støy og trafikksituasjonen som følge av økt parkering i gatene, samt manglende eksteriørmessig vedlikehold som oppleves som et problem for naboene. Rådmannen ble vinteren 2016/2017 blant annet gjort oppmerksom på en slik sak på Kaja, hvor et hus som før var en enebolig eid av én familie, nå var gjort om til hybelhus. Boligen er i sin helhet leid ut til studenter ved NMBU, og hjemmelshaverne søkte kommunen om tillatelse til oppføring av tilbygg for å tilrettelegge for enda flere hybler i boligen. Naboene protesterte og viste blant annet til parkeringsproblematikk, støy og dårlig vedlikehold av hagen. Studenter melder sjeldent flytting til sine midlertidige bopeler. Kommunen, brannvesenet og andre offentlige instanser sitter således ikke med opplysninger om hvem som bor i etablerte hybelhus. Det er derfor svært utfordrende å fange opp disse sakene. Kommunen kan, basert på dagens regelverk, kreve at eier av eiendommen søker om bruksendring. I det konkrete tilfellet på Kaja var det etter reguleringsplanen kun tillatt med eneboliger eller eneboliger med hybelleilighet på inntil 60 m 2. Kommunen påla derfor tiltakshaver å søke om bruksendring til hybelhus, og det var derfor også nødvendig å søke om dispensasjon fra tillatt boligtype i reguleringsplanen (vedlegg 3). Det var for øvrig søknaden om tilbygg som gjorde at kommunen ble oppmerksom på denne saken. I svært mange tilfeller blir eneboliger endret og leid ut som hybelhus uten at kommunen er kjent med dette, og det er derfor svært utfordrende å følge opp disse sakene Definisjon hybelhus (bygnings for bofellesskap): Begrepet «hybelhus» er en muntlig betegnelse som formelt sett ikke finnes i gjeldende regelverk. Rådmannen finner det derfor hensiktsmessig å formelt benytte begrepet «bygning for bofellesskap», kode 159, jf. matrikkelføringsinstruksen. For enkelthets skyld vil imidlertid begrepet «hybelhus» bli brukt som forkortelse for «bygning for bofellesskap» i dette saksfremlegget. Rådmannens forståelse av hybelhus, er en bolig som i sin helhet leies ut til flere selvstendige personer. Hybelhus vil altså være beregnet på mennesker som bor der uavhengige av hverandre, og som hver har sitt eget soverom/oppholdsrom (hybel) og Kommunestyret Side 56 av 126

57 disponerer fellesareal med de andre beboerne. Hjemmelshaver bor ikke i bygningen selv. Nærmere om dette nedenfor. Dagens situasjon: Etterspørselen etter hybler har i Ås kommune økt kraftig de siste årene som følge av utviklingen ved NMBU og det er i dag en kraftig underdekning på hybler i kommunen. Dette har medført at private aktører kjøper opp hus med den hensikt å gjøre disse om til hybelhus for utleie. På mange måter kan dette være en positiv utvikling som er i tråd med kommunens fortettingsstrategi spesielt i sentrumsnære områder. Det er imidlertid ikke alle områder eller bygninger som egner seg til en slik endring i Ås kommune. Kommunen har derfor fått et sterkt behov for en bedre kontroll og oversikt over disse sakene. For å unngå at denne situasjonen kommer ut av kontroll har rådmannen derfor funnet det nødvendig å undersøke hvilke muligheter kommunen har til å kunne regulere situasjonen rundt omgjøring til hybelhus på en bedre måte. Rådmannen baserer sin vurdering av de juridiske forholdene blant annet på vedlagt svar fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) til Bergen kommune i «henvendelse om bruksendring av bolig til hybelhus i strid med reguleringsplan» (vedlegg 2.1). Reglene om etablering av utleieboliger er blitt forenklet. De nye reglene trådte i kraft fra 1. januar Basert på brevet fra KMD mener rådmannen at konklusjonen må være at kommunen har anledning til å kreve søknad om bruksendring for etablering av hybelhus etter en konkret skjønnsmessig vurdering av hva som kan tillates innenfor gjeldende plan. Dagens juridiske situasjon innebærer altså at Ås kommune kan kreve en søknad om bruksendring i tilfeller der man endrer en bolig til hybelhus. Da hybelhus fortsatt er å regne som bolig i lovens forstand, vil imidlertid hybelhuset i utgangspunktet oppfylle lovens krav om godkjent bolig. Man er dermed nærmest like langt. Basert på uttalelse fra KMD og Fylkesmannen kan det etter rådmannens syn ikke ha vært lovgivers hensikt med endringene av 1. januar 2016 at hyblifiseringsproblematikken skal stå på «lovløs grunn», altså at det ikke skal være konkrete bestemmelser eller krav knyttet til denne typen tiltak i loven. Det er likevel et faktum at loven i seg selv sier lite om dette forholdet. Kommunen har imidlertid mulighet til selv å utarbeide konkrete lokale bestemmelser om omgjøring til hybelhus. I Ås kommune er denne hjemmelen i dag nedfelt i kommunens lokale vedtekter til plan- og bygningsloven. Disse vedtektene faller som nevnt bort den For å kunne fortsette å påvirke hyblifiseringssituasjonen etter dette er det ønskelig å innlemme en tilsvarende bestemmelse i kommuneplanens arealdel før vedtektene bortfaller. Ås kommune vil dermed fortsatt ha hjemmel til å kreve at man søker før man etablerer hybelhus, selv om boligen isolert sett oppfyller andre krav i lov og forskrift. Kommunestyret Side 57 av 126

58 Søknad om oppdeling kan ikke godkjennes før visse kriterier fastsatt av kommunen er oppfylt. Dette fører med seg en forutsigbarhet og en forventning om likebehandling av saker i kommunen. Selv uten de lokale vedtektene eller en ny bestemmelse i kommuneplanen, har kommunen i dag en annen mulighet til å kontrollere «hyblifiseringsforholdet». Kommunen kan etter en konkret helhetsvurdering bestemme at omgjøring til hybelhus krever at det søkes om bruksendring til «bygning for bofellesskap». Dette er imidlertid en omstendelig og tungvint prosess, hvor momenter som skal vurderes blant annet er følgende. Hva er formålet med bruken av boligen? Hvilke virkninger vil omgjøringen få for naboer og beboere i nærområdet? Vil den nye bruken kreve oppfyllelse av andre tekniske krav enn nåværende bruk? Vil omgjøringen skape utfordringer mht. teknisk infrastruktur (vei, vann og avløp)? Har det skjedd en økning i antall beboere utover det som følger av en vanlig familiesituasjon? Ved å innlemme en konkret søknadsplikt i kommuneplanen, vil bygningsmyndigheten slippe å foreta en vurdering av hvorvidt kommunen i det hele tatt skal kreve søknad, da søknadsplikten er nedfelt i kommuneplanen. Kommunens vurderinger vil derfor bli begrenset til hvorvidt søknaden kan godkjennes. Dette vil uten tvil medføre en klarere og mer effektiv håndtering av disse sakene. Ovenfor nevnte momenter vil da i stedet bli vurdert når man skal ta stilling til om søknaden kan godkjennes eller ikke. Hovedhensikten er å skape en klarere ramme for innbyggerne i kommunen og tydeliggjøre ovenfor aktører og hjemmelshavere at omgjøring til hybelhus er søknadspliktig i Ås kommune. Rådmannen presiserer at en ny bestemmelse i kommuneplanen ikke er ment å fungere som et forbud mot oppdeling av boliger, men den skal fungere som et hjelpemiddel for kommunen til å kontrollere hyblifiseringsforholdet på en bedre måte enn i dag. Etablering av vilkår og retningslinjer for behandling av søknadene: Rådmannen har forstått det slik at HTM ønsker en oversikt over ulike scenarioer og grensesnitt mellom hvilke tilfeller som faller inn under en slik kommuneplanbestemmelse og de som faller utenfor. Rådmannen vurderer det som utfordrende å sette opp en slik oversikt, da hver enkelt sak må vurderes helt konkret. Rådmannen er likevel av den oppfatning at søknadsplikten hovedsakelig bør gjelde for etablering av hybelhus der hjemmelshaver av bygningsmassen ikke skal bo i boligen selv. Rådmannen har også utarbeidet et forslag til retningslinjer for behandling av oppdeling av hybler i bolig. Disse bør vedtas sammen med ny kommuneplanbestemmelse og ligger vedlagt denne saken (vedlegg 4 m/bilag 4.1 og 4.2). Retningslinjene vil sammen med øvrige dokumenter bli sendt ut på høring og offentlig ettersyn, og kan bli endret i etterkant av dette. Rådmannen vil også Kommunestyret Side 58 av 126

59 utarbeide interne rutiner knyttet til disse retningslinjene som byggesaksbehandlerne skal benytte i sin saksbehandling. Rådmannen ønsker å kunne bruke retningslinjene i behandlingen av sakene så snart disse er vedtatt. Dette for å sørge for likebehandling og forutsigbarhet for søkere og andre berørte parter. Saksbehandlingsfristen settes til 3 uker i komplette saker hvor disse er i medhold av plan og lovverk, og 12 uker der det er behov for dispensasjonsbehandling. Rådmannens vurdering: Universitetet vokser og med det øker behovet for flere studentboliger. Det er derfor viktig at det legges til rette for bosetting av flere studenter enten dette gjelder gjennom omgjøring av boliger til hybler eller ved etablering av nye studentbygg. Kommunen har imidlertid et ansvar for at etableringen av boliger for studenter skjer på en sikker måte, både for studentene som skal bo i disse boligene, men også for naboer og andre innbyggere. Spesielt gjelder dette sikkerhet mot brann, hensynet til gode bomiljøer og trafikale forhold. Oppkjøp av boliger fører til endring i boligmarkedet og har både positive og negative konsekvenser. Positive i den forstand at det blir attraktivt å bygge og utvikle boliger og områder og negative kan være at områdenes karakter endrer seg. Videre fører slike oppkjøp til en endring i boligmarkedet ved at profesjonelle aktører presser opp prisene og privatpersoner dermed presses ut av markedet i nærområdene til NMBU. Med den utviklingen dette har hatt mener rådmannen at kommunen trenger virkemidler for i større grad å styre denne utviklingen slik at den blir forutsigbar både for studenter og innbyggere. En ny bestemmelse i kommuneplanen om etablering av bygning for bofellesskap vil i større grad gjøre det mulig å styre utviklingen i en ønsket og formålstjenlig retning. Samtidig vil retningslinjene for behandlingen av slike søknader gjøre det mer forutsigbart for eier, men også for naboer ved at det stilles krav til løsninger for brannsikkerhet, parkering og utomhusarealer. Rådmannen ønsker å fremme denne saken nå som en mindre endring i stedet for å vente til neste kommuneplanrullering. Bakgrunnen for dette er at det er ønskelig å ha et egnet styringsverktøy for håndtering av etablering av hybelhus så snart som mulig, og før de lokale vedtektene bortfaller. Konsekvens for folkehelse: Saken har konsekvens for folkehelse da den omhandler sikkerhet og bomiljø både for studenter og naboer til hybelbygg. Høring og offentlig ettersyn: Forslaget til ny bestemmelse er blitt forelagt berørte myndigheter, og ble kunngjort ved annonse i avis og på kommunens hjemmeside. Høringsuttalelser: Fylkesmannen i Oslo og Akershus (vedlegg 5): Fylkesmannen i Oslo og Akershus har ingen konkrete merknader til Kommunestyret Side 59 av 126

60 forslaget. Fylkesmannen peker likevel på at det er positivt at kommunen løfter denne typen problemstillinger og at det tas på kommuneplannivå. Akershus Fylkeskommune (AFK) (vedlegg 6 og 7) AFK stiller seg positive til at kommunen tar inn en bestemmelse i kommuneplanen som krever at det må søkes om særskilt tillatelse til å etablere hybelhus eller bokollektiv der hjemmelshaver ikke bor i boligen selv. AFK mener det vil gi kommunen bedre kontroll med at hver bolig får en forsvarlig utnytting av bygningsmassen. Sylvia Bredholt (vedlegg 8): Bredholt støtter forslaget og ber om at det kreves søknad om særskilt tillatelse for å etablere hybelhus eller bygning til bokollektiv der eieren ikke bor i boligen selv. Bredholt viser til sin artikkel i ØB (vedlegg 8.1) som omhandler saker hvor eneboliger kjøpes opp og omgjøres til utleieboliger uten at hjemmelshaver bor der selv. Kilehagen Grendelag v/svein Skøyen (vedlegg 9) Kilehagen Grendelag stiller seg også positive til en slik kommuneplanbestemmelse. Grendelaget ligger i nærheten av Pentagon og har erfart at det er ulemper ved at boliger blir gjort om til permanente hybelhus. Grendelaget peker på utfordringer i forhold til opprinnelige reguleringsplaner og formål. Grendelaget mener man må akseptere utleie av enkelthybler og periodevis utleie av hele huset i de tilfellene hvor eierfamiliene eksempelvis er i utlandet. Problemet oppstår når hus kjøpes opp og gjøres om til permanente hybelhus for opptil 10 studenter. Grendelaget mener dette endrer bomiljøet, og parkeringsplasser og garasjeanlegg er ikke dimensjonert for dette. Rådmannens kommentar til uttalelsene: Samtlige bemerkninger er tatt til orientering. Økonomiske konsekvenser for kommunen: Ingen Konklusjon: På bakgrunn av ovennevnte vurderinger og høringsuttalelser foreslår rådmannen å innlemme bestemmelsen om blant annet oppdeling av hybler i kommuneplanens arealdel med hjemmel i plan og bygningsloven 11-9 nr. 5 jf Ordlyden følger av rådmannens innstilling. Kan vedtaket påklages? Vedtaket kan påklages til fylkesmannen, jf. forvaltningslovens kap. VI. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dag brevet kom frem til den påførte adresse. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket. Den skal være undertegnet, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner man vil anføre for klagen. Forvaltningsloven 18 gir partene rett til å se sakens dokumenter, dersom ikke annet følger av 19. Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Kommunestyret Side 60 av 126

61 K-36/17 R-291 Områdereguleringsplan for Dyster-Eldor II - Søndre del Saksbehandler: Magnus Ohren Saksnr.: 13/ Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 37/ Kommunestyret 36/ Hovedutvalg for teknikk og miljøs innstilling : I medhold av plan- og bygningslovens vedtar kommunestyret Områdereguleringsplan for Dyster-Eldor II, som vist på kart datert og med bestemmelser datert , med følgende endringer: Utnyttelsesgraden i B2 endres tilbake til 35%. Det kan tillates både blokkbebyggelse og/eller konsentrert småhusbebyggelse i område B2. Bestemmelsene om parkering i 3.1.e, 3.2.d og 3.3.e endres tilbake til ordlyden i reg. bestemmelsene datert 7/9-15: «Det skal anordnes 1 parkeringsplass pr boenhet på inntil 60 m2 bruksareal og 2 parkeringsplasser pr boenhet på 60 m2 eller større». Kravet om at sykkelparkering i 3.1.f, 3.2.d og 3.3.f skal være overdekket fjernes for eneboliger, tomannsboliger og småhus. Hovedutvalg for teknikk og miljøs behandling : Kjetil Barfelt (FrP) fremmet følgende forslag: Utnyttelsesgraden i B2 endres tilbake til 35%. Bestemmelsene om parkering i 3.1.e, 3.2.d og 3.3.e endres tilbake til ordlyden i reg. bestemmelsene datert 7/9-15: «Det skal anordnes 1 parkeringsplass pr boenhet på inntil 60 m2 bruksareal og 2 parkeringsplasser pr boenhet på 60 m2 eller større». Kravet om at sykkelparkering i 3.1.f, 3.2.d og 3.3.f skal være overdekket fjernes for eneboliger, tomannsboliger og småhus. Utvalget diskuterte seg frem til følgende endringsforslag til arealformål for B2: Det kan tillates både blokkbebyggelse og/eller konsentrert småhusbebyggelse i område B2. Votering: FrPs første kulepunkt ble tiltrådt 8-1(SV) FrPs andre kulepunkt ble tiltrådt 8-1 (MDG) FrPs tredje kulepunkt ble enstemmig tiltrådt Fellesforslaget ble enstemmig tiltrådt Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt Kommunestyret Side 61 av 126

62 Saksfremlegg: Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens vedtar kommunestyret Områdereguleringsplan for Dyster-Eldor II, som vist på kart datert og med bestemmelser datert Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Grepperud Plan- og utviklingssjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for teknikk og miljø, første gang: Hovedutvalg for teknikk og miljø, annen gang: Hovedutvalg for teknikk og miljø, tredje gang: Hovedutvalg for teknikk og miljø, fjerde gang: Kommunestyret: Kommunestyret: Offentlig ettersyn: Hovedutvalg for teknikk og miljø, fjerde gang: Kommunestyret: Vedlegg: 00. Planbeskrivelse for Dyster-Eldor II, datert Reguleringsbestemmelser for Dyster-Eldor II, datert Reguleringskart for Dyster-Eldor II, datert Notat Overvann, datert Notat Overvannsplan, datert Konsekvensutredning naturmiljø Dyster-Eldor II, med amfibieplan og vedlegg, datert Vurdering av kunnskapsgrunnlaget m.m. med anbefalinger, datert Trafikkanalyse, datert ROS-analyse for Dyster-Eldor II, datert Saksutskrift - Områdereguleringsplan for Dyster-Eldor II, datert Saksutskrift - Områdereguleringsplan for Dyster-Eldor II, datert Saksutskrift - Alternativer for gjennomgående vei og areal til offentlig- eller privat tjenesteyting, datert Saksutskrift - Områdereguleringsplan for Dyster-Eldor II, datert Saksutskrift - Utredning av behov for barneskole på Dyster-Eldor, datert Varslingsliste Dyster Eldor Øvrige relevante dokumenter som ligger i saken: Høringsuttalelser Kommunestyret Side 62 av 126

63 Saksbehandler sender vedtaket til: Adressater i følge egen liste Saksutredning: Bakgrunn: Rådmannen har utarbeidet revidert planforslag for Dyster-Eldor II. Planområdet omfatter et areal på 180 dekar syd for Ås sentrum, hvor av ca. 170 dekar eies av Ås kommune. Planområdet er avsatt til boligformål og areal til offentlig- eller privat tjenesteyting i gjeldende kommuneplan for Ås. Planforslaget er en områdereguleringsplan i henhold til plan- og bygningslovens Områderegulering er en kommunal reguleringsplan som avklarer rammer for fremtidig arealbruk i området. Hensikten med reguleringsarbeidet er å lage en helhetlig plan som definerer overordnede mål og føringer for områdets videre utvikling. Områdereguleringsplanen vil følges opp med detaljreguleringsplaner for enkeltfelter. Planforslaget er utarbeidet av planavdelingen i Ås kommune. For forhold som berører naturmiljø og artsmangfold har kommunen engasjert Multiconsult AS til å gjennomføre konsekvensutredning i tråd med forskrift om konsekvensutredninger. Trafikkanalyse som anslår antatt turproduksjon med anbefalinger om tiltak for trafikksikkerhet i området er utarbeidet av Norconsult AS. Tredjepartsvurdering av tiltak for å sikre biologisk mangfold i området er utarbeidet av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Fakta i saken: Arbeid med ny reguleringsplan for Dyster-Eldor II ble igangsatt i 2013 etter at tidligere vedtatt reguleringsplan for området ble kjent ugyldig i Oslo tingrett, som følge av mangelfull konsekvensutredning av forhold for naturmiljø og biologisk mangfold i området. Nytt planforslag har vært under utarbeidelse etter varsel om oppstart og høring av planprogram i februar Høringsuttalelser i forbindelse med varsel om oppstart er redegjort for i vedlagt planbeskrivelse. Tidligere behandlinger av saken Rådmannen har utarbeidet forslag til reguleringsplan som er behandlet i 4 omganger tidligere. Tidligere behandlinger er redegjort for nedenfor. 1) Hovedutvalg for teknikk og miljø, første gang. HTM-sak 1/15, Hovedutvalget fattet vedtak som vedlagte saksutskrift viser (vedlegg 9). I hovedsak ble det vedtatt økt utnyttelsesgrad for samtlige felter avsatt til konsentrert småhusbebyggelse (rekkehus og flermannsboliger) fra 30 % til 35 %, konsentrert småhusbebyggelse fremfor eneboligtomter for to av feltene samt blokkbebyggelse for to av feltene. Kommunestyret Side 63 av 126

64 2) Hovedutvalg for teknikk og miljø, annen gang. HTM-sak 48/15, Endringene ble innarbeidet i nytt forslag med trafikkanalyse og revidert konsekvensutredning for naturmiljø. Hovedutvalget fattet vedtak slik vedlagte saksutskrift viser (vedlegg 10). Utvalget vedtok å få utredet gjennomgående vei i planområdet og alternativer til skoletomt i området. 3) Alternativer for gjennomgående vei og areal til offentlig- eller privat tjenesteyting HTM sak 2/ Hovedutvalget fattet vedtak slik vedlagte saksutskrift viser (vedlegg 11). I korte trekk ble det vedtatt ikke å legge til rette for gjennomgående vei i planområdet, og at det forelagte alternativ C til areal for offentlig- eller privat tjenesteyting skulle innarbeides i et parallelt planforslag til ny behandling. 4) Hovedutvalg for teknikk og miljø, tredje gang. HTM-sak 8/16, Et planforslag med to alternativer for arealbruk var til behandling Saken ble sendt kommunestyret for endelig avgjørelse, K-sak 19/16. Kommunestyret vedtok å sende to alternativer for utvikling av området til offentlig ettersyn, med og uten areal til ny skole i området. Alternativ 1 la opp til utbygging av opp mot 800 boenheter i området, og inkluderte areal til barnehage. Alternativ 2 la opp til utbygging av om lag 400 boenheter i området, og inkluderte areal til både ny skole og barnehage. Revidert forslag til Områdereguleringsplan for Dyster-Eldor II, datert Rådmannen har utarbeidet nytt forslag til utforming av reguleringsplanen på bakgrunn av høringsuttalelser mottatt ved offentlig ettersyn. Reguleringsplanen med beskrivelse av planområdet, gjeldende reguleringsstatus og overordnede føringer er redegjort for i detalj i vedlagt planbeskrivelse med vedlegg. Mottatte bemerkninger ved offentlig ettersyn: Områdereguleringsplan for Dyster-Eldor II, med reguleringskart datert , ble sendt til offentlig ettersyn i perioden , med to alternativer. Kommunen mottok 14 merknader til planforslaget. Merknadene er oppsummert og kommentert nedenfor. 1. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen mener det er uheldig at kommunen ønsker å bygge ut et område som hovedsakelig vil være bilbasert, og videre at det er uheldig at kommunen ønsker å tilrettelegge området for utbygging før fortettingsanalysen i Ås sentrum er ferdigstilt, og områder nærmere sentrum kan transformeres. Fylkesmannen fremmer samtidig innsigelse til det de anser som mangelfulle utredninger for forhold som berører biologisk mangfold, og enkelte mangler i foreslåtte avbøtende tiltak. Særlig gjelder dette for om formålsavgrensningene som foreslås er hensiktsmessige for å bevare de biologiske verdiene i området. Fylkesmannen har videre foretatt en avveining mellom de mulige negative konsekvensene for det biologiske mangfoldet og samfunnsnytten av planforslaget. Kommunestyret Side 64 av 126

65 Etter deres syn bør området ikke bygges ut før etter en fortetting av sentrum, og utbyggingen anses derfor å ha lav samfunnsnytte. Som følge av den lave samfunnsnytten til prosjektet mener fylkesmannen det ikke er grunnlag for at utbygging skal gå på bekostning av det biologiske mangfoldet, og ber kommunen vekte vern fremfor vekst i området. Videre har fylkesmannen en merknad til hensynssoner der det er foreslått tillatt å avsette næringsrik og porøs jordmasse, eksempelvis hageavfall. Fylkesmannen viser til flere problemstillinger knyttet til behandling av denne typen avfall, og påpeker at deponering må behandles etter forurensningsloven med forskrifter. Fylkesmannen forventer at planbestemmelsen endres til å samsvare med øvrig lovverk. Rådmannens kommentar til merknaden Reguleringsplanen er endret som følge av fylkesmannens innsigelse. Det er produsert et tilleggsnotat med grundigere redegjørelse for kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for anbefalinger om tiltak for biologisk mangfold, herunder amfibieplan og konsekvensutredning. I tillegg er det gjennomført en tredjepartsvurdering av kunnskapsgrunnlaget, amfibieplanen og konsekvensutredningen utført av Norsk institutt for naturforskning (NINA), som også inkluderer egne anbefalinger. Det reviderte planforslaget etter offentlig ettersyn legger disse anbefalingene til grunn. Ettersom kunnskap om amfibiers arealbruk i området ikke lar seg stadfeste konkret med et statistisk lite signifikant datagrunnlag, skal føre-var prinsippet i naturmangfoldloven legges til grunn. Dette betyr allmenne faglige anbefalinger legges til grunn for utformingen, og at vern tillegges større vekt enn vekst i området. Egen vurdering av forslaget etter naturmangfoldloven og øvrige endringer i planforslaget er gjennomgått i eget avsnitt i saksfremlegget. Fylkesmannen har trukket innsigelsen som følge av endringene, men vil vurdere å opprettholde denne dersom det gjøres endringer i planforslaget frem mot endelig behandling. 2. Akershus fylkeskommune Fylkeskommunen viser til Riksantikvarens krav i forbindelse med tidligere dispensasjonssøknad for automatisk fredede kulturminner, og ber om at det innarbeides egen bestemmelse om dette. Fylkeskommunen krever i tillegg at de automatisk fredete kulturminnene vises på plankartet som bestemmelsesområder. Når det gjelder nyere tids kulturminner opprettholder fylkeskommunen sin uttalelse til varsel om oppstart, datert Fylkesrådmannen vil anbefale kommunen å være oppmerksom på eventuelle eldre og verdifulle gårdsmiljøer/enkeltbygninger som det bør tas hensyn til i planen. På bakgrunn av det tilsendte materialet, mener fylkesrådmannen at tiltaket er i samsvar med vedtatt kommuneplan og gjeldende fylkesplan/-delplaner, og har ingen ytterligere merknader. Kommunestyret Side 65 av 126

66 Rådmannens kommentar til merknaden Bestemmelsen er innarbeidet i planforslaget, og særegne bestemmelsesområder er markert i plankartet. Både gårdstunet på Nylenna og Eldorødegården er beholdt i forslaget. 3. Ruter AS Ruter fraråder utbygging av Dyster-Eldor til boligformål og til offentlig- eller privat tjenesteyting. De påpeker at området er vanskelig og dyrt å betjene med kollektivtransport på en god måte, og at det i dag kun betjenes av en lokalbuss med få avganger morgen og kveld. Planområdet har for lite kundegrunnlag til å styrke lokalbussen, og området ligger for langt unna Ås sentrum til å gis et godt kollektivtilbud. Ruter vurderer dermed at området i all hovedsak vil bli bilbasert. Områdereguleringsplan for Dyster-Eldor er således ikke i tråd med den regionale planen for areal og transport i Oslo og Akershus, som anbefaler at trafikkgenererende utbygging skjer i knutepunkter og langs viktige kollektivtraséer. Ruter viser også til at nærmeste barneskole ligger mer enn 2 km fra planområdet, og at elever i 1. klasse dermed vil ha rett til gratis skoleskyss. De påpeker at skoleskyss er en kostbar transportløsning og at behovet for styrket skoletransport ofte går på bekostning av styrket kollektivtransport i regionen for øvrig. Lang skolevei medfører i tillegg ofte økt biltrafikk, fordi mange foreldre kjører barn til og fra skolen. For å få flere til å gå og sykle til skolen er det viktig å etablere en trygg og god skolevei med gang- og sykkelveier, dersom feltet bygges ut. Rådmannens kommentar til merknaden Rådmannen deler Ruters bekymring for høy utnyttelse av området med tanke på trafikkavvikling og fremtidig kollektivbetjening. Revidert forslag samsvarer i større grad med alternativ 2 ved offentlig ettersyn med tanke på boligantall og turtallsproduksjon for bil, ettersom endringer som følge av tillagt vekt for verneinteresser i området har redusert boligantallet. 4. Statens vegvesen Statens vegvesen deler Ruters bekymring for at området vil bli bilbasert, og fraråder derfor en høy utnyttelse av planområdet. De vil derfor anbefale at kommunen legger alternativ 2 til grunn for utvikling av området. De har ingen videre merknader. Rådmannens kommentar til merknaden Rådmannen deler Vegvesenets bekymring for høy utnyttelse i området. Revidert planforslag samsvarer i stor grad med alternativ 2 med tanke på boligantall og turtallsproduksjon. 5. Statkraft Statkraft viser til tidligere dialog med kommunen angående fjernvarmeløsninger i planområdet. Prosjektet er for deres del interessant. De ber aktuelle utbyggere om å ta kontakt allerede på planleggingsstadiet for å sikre at det foretas riktige og kostnadseffektive løsninger for utbygger og eventuelle andre interessenter. Kommunestyret Side 66 av 126

67 Rådmannens kommentar til merknaden Det er positivt at Statkraft viser villighet og interesse for å utvikle og tilby infrastruktur for fjernvarme til området. Krav om tilknytting kan bli aktuelt gjennom bruk av utbyggingsavtaler og ved avhending av delområder. 6. Hafslund Nett Hafslund Nett har en luftledning i nærheten av planområdet som ikke ser ut til å komme i konflikt med planen. De har også høyspenningskabler på grensen til planområdet. De skriver at det vil bli behov for minimum tre nye nettstasjoner innenfor planområdet for å sikre strøm til ny bebyggelse, og kommer med forslag til plassering av disse. De minner også om kravene om tre meters avstand fra nettstasjon til veikant og fem meters avstand til bygninger med brennbare overflater. Hafslund Nett ber om at nettstasjonen i planområdet og fremtidige nettstasjoner reguleres til arealformålet bebyggelse og anlegg, underformål «annen type bebyggelse og anlegg». Rådmannens kommentar til merknaden Det er avsatt areal i områdeplanen for nye nettstasjoner etter Hafslund Netts anbefalinger, med bestemmelser og byggegrenser som sikrer avstand til boligbebyggelse. 7. Oppvekst og kultur, Ås kommune Avdeling for oppvekst og kultur har vurdert to alternativer for å løse skolebehovet i planområdet, der alternativ én er en ny 2-parallell skole på Dyster Eldor, og alternativ to er en utvidelse av Åsgård skole fra 2- til 4-parallell. På bakgrunn av forskning og lokalkunnskap om skolene i Ås, vurderer de at det vil være lettere å skaffe lærere med rett kompetanse til en 4-parallell skole enn til en 2-parallell skole (jf. OPL kap 10-krav til pedagogisk kompetanse ved tilsetjing). Det vil også være lettere å disponere lærerstaben på en hensiktsmessig måte, samt å organisere spesialundervisning. Det vil i tillegg være dyrere å drifte to 2-parallelle skoler enn én 4-parallel skole. Ut fra dagens prognoser vil begge alternativene sikre nok elevkapasitet frem til 2030, men en 4-parallell skole vil kunne utnytte elevkapasiteten bedre enn 2-parallell skole. Det vil heller ikke være nok elever på Dyster-Eldor til å fylle en 2-parallell skole. Ved å bygge både en barnehage og en 2-parallell skole på Dyster-Eldor vil det også bidra til økt trafikk i området. Oppvekst og kulturetaten i Ås kommune ønsker at det bygges én 4-parallell skole og at man ser på en endring av skolekretsgrenser for å utnytte kapasiteten på en mest hensiktsmessig måte. Rådmannens kommentar til merknaden Saken ble vurdert i egen sak om skole på Dyster-Eldor, K-sak 2/17, der det ble vedtatt ikke å legge til rette for ny 2-parallell skole på Dyster-Eldor (vedlegg 13). 8. Ina Skaara Skaara viser til at hele planområdet vil bli liggende utenfor en 2 km-radius for dagens barneskoler, og at 1. klassingene dermed vil ha krav på skoleskyss. For å forhindre Kommunestyret Side 67 av 126

68 store utgifter til skoletransport, mener hun det bør etableres en skole, enten på Dyster-Eldor eller på Moer. Hun mener skolen ikke bør ligge øverst på Dyster-Eldor II feltet, i utkanten av boligfeltene, men mer sentrumsnært, ideelt sett i midten av en tenkt skolekrets. Rådmannens kommentar til merknaden Behov for skole i området er behandlet i egen sak, K-sak 2/17. Bemerkninger om skoleskyss er tatt til orientering. Rådmannen deler oppfatningen om at det er uheldig å tilrettelegge for betydelig boligutvikling i et område der barn har en skolevei på over 2 km. 9. Dyster-Eldor Velforening Styret i Dyster-Eldor velforening ser frem til at Dyster-Eldor feltet endelig blir utvidet. De kjenner til at det er ulike meninger blant deres medlemmer angående antall boliger, boligtyper og behov for skole og barnehage. Velforeningen har forståelse for at Ås kommune ønsker en tettere bebyggelse i området, blant annet med blokker. De ønsker også barnehage velkommen til feltet. Når det gjelder skole, er det delte meninger. Det vil komme mange nye skolebarn og flere vil legge stor vekt på nærhet til skolen og den fellesressurs en skole vil utgjøre for mulige flerbruksløsninger. Velforeningen undrer seg til gjengjeld over at det er alternativ 2 med færrest boliger som innlemmer skole i forslaget. De mener videre det er gode argumenter for at en eventuelt ny skole bør bygges mer sentralt i sentralområdet, f.eks. på Moer-jordet. Velforeningen mener «Amfibieplanen» og utformingen av grønt- og friområdene i det nye feltet virker lovende. Av hensyn til små barn mener de sikring av dammene må inngå i reguleringsbestemmelsene. Velforeningen mener det er meget viktig for trivselen på hele Dyster-Eldor at det etableres og planlegges turstier tidlig. De ønsker både tursti fra krysset ved Gneisveien i nord mot Arneborgveien i vest, og tursti fra overgangen Gneisveien/Glimmerveien i nord-øst (ved nåværende ballplass) og østover mot Eldorveien. De savner mer forpliktende formuleringer både i planbeskrivelsen og reguleringsbestemmelsene. Velforeningen mener det er et stort behov for oppgradering av både bil-, sykkel-, og gangveier samt kollektiv transport. Spesielt ønskelig vil en rundkjøring i krysset Hogstvetveien-FV 152 være, samt oppgradering av gang- og sykkelveien til Ås sentrum med skille mellom gående og syklende, opphøyet gangfelt over Hogstvetveien ved Feltspatveien, samt utredning av ringbussløsning. Velforeningen er positiv til et Grendehus ved Eldorødegården, gjerne i sambruk med andre funksjoner som skole eller barnehage. De ser positivt på å legge fjernvarme til Dyster-Eldor, men konstaterer at det er lite realistisk å knytte eksisterende boligfelt til dette, da få har vannbåret varmesystem. De mener også at infrastrukturen for internett/tv/tele til området bør utbedres. Kommunestyret Side 68 av 126

69 Rådmannens kommentar til merknaden Behov for skole i området er behandlet i egen sak, K-sak 2/17. Ønsker om utbedret infrastruktur langs Hogstvetveien utenfor planområdet tas til orientering. Rådmannen vil avvente behandling av veg- og gateplan før eventuelle tiltak anbefales. Her inngår også en redegjørelse for mulig lokalbuss. Egen bestemmelse om sikring av vanndammer i området er inntatt i det reviderte planforslaget. Forpliktende bestemmelser om etablering av turstier sentralt i området er ikke anbefalt inntatt på dette tidspunktet, ettersom det er lite kjent hvilke tråkk som vil være aktuelle før området tas i bruk. Ansvar for opparbeidelse og skjøtsel av turstier vil til gjengjeld kunne være gjenstand for forhandlinger ved mulig avtale om skjøtselsplan. Kjent tursti nordøst i området er markert i plankartet med egen hensynssone, og det er stilt særskilt rekkefølgekrav om etablering av turstien. 10. Granheimlia Beboerforening Beboerforeningen ønsker at et naturlig fordrøyningsområde mellom Granheimlia og den nye bebyggelsen bevares og sikres mot utbygging, av hensyn til overvannshåndtering og risiko for sprengskader. De ønsker at avsatt grøntområde utvides slik at en større del av fordrøyningsområdet kan bevares. De viser til kommunens notat om overvann, datert , der det påpekes at kommunens overvannssystemer i området ikke har kapasitet til å ta unna et større område som Dyster-Eldor II. I notatet påpekes også at det er lite masser i utbyggingsområdet som egner seg for å infiltrere overvann i større mengder. Området de peker på er et av de få områder som har en infiltrasjonsgrad av betydning. De mener også at et bredere friområde vil tilføre området en viktig rekreasjonsverdi, helsemessig og opplevelsesmessig, for de som bor i området, samt medvirke til å opprettholde dyretråkk og biologisk mangfold. Beboerforeningen er i utgangspunktet enig i foreslått veiløsning internt i planområdet, men mener det er behov for mer enn ett veialternativ ut av området. Som et tillegg til Hogstvetveien, ønsker de at Ås kommune utreder en ny vei ut av området, f.eks. som trasé gjennom Dyster/Eldor-feltet med påkobling til Kroerveien. Rådmannens kommentar til merknaden Det er foretatt ny vurdering av overvannsløsninger på bakgrunn av høringsinnspillene som berører overvannshåndtering, vedlegg 4. Damstrukturen er foreslått utbedret noe, og revidert forslag anbefaler å innta et fordrøyningsområde innenfor det tilgrensende friområdet. Rådmannen betrakter således innspillet å være ivaretatt. Forslag om vei som knytter Gneisveien med Kroerveien kan bli aktuelt på lang sikt, men vurderes å ha liten effekt for trafikkavvikling inn og ut av området selv med utbygging på Dyster-Eldor II. I tillegg virker en slik løsning lite gunstig i et kostnadnytte perspektiv, med mindre det skal tilrettelegges for betydelig arealutvikling også videre langs en slik trasé. Forslaget er inntil videre tatt til orientering. 11. Katrine Eldegaard, Olav Torkil Heie og Åshild Longva Grunneierne ved gnr 50 bnr 5 påklaget kommunestyrets vedtak i forrige reguleringsplan for området (vedtatt i april 2010), grunnet manglende utredning av Kommunestyret Side 69 av 126

70 konsekvensene av utbygging for biologisk mangfold, inkludert stor og liten salamander. Reguleringsplanen ble kjent ugyldig etter dom i Oslo tingrett 5. juli De har merknader til rapportene «Konsekvensutredning naturmiljø Dyster Eldor II» og «Amfibieplan for Dyster-Eldor II», utarbeidet av Multiconsult for Ås kommune. De mener metodebeskrivelsene i begge rapportene er svært generelle og at det ikke framgår hva slags undersøkelser som er blitt gjennomført. De viser til at det empiriske grunnlaget i rapportene blant annet viser til eksisterende kunnskap (Strand og Stornes 2008), og konkluderer med at det ikke har blitt foretatt nye undersøkelser av hverken amfibier eller virvelløse dyr i dammene innenfor reguleringsområdet. I og med at Strands rapport ikke er en konsekvensutredning, konkluderer de med at Multiconsults rapport heller ikke er en konsekvensutredning. De mener at planforslaget ikke forholder seg til relevant informasjon fra dommen i Oslo tingrett, der vitnemål fra eksperter på amfibier og økotoksikologi er hentet inn: - Dommen konkluderer med at de to rapportene fra september 2011 som kommunen innhentet (Strand og SWECO) viser at andre avbøtende tiltak kunne vært aktuelle. Det vises til at SWECO-rapporten blant annet anbefalte at effekt på salamanderne av endret vannkvalitet ble vurdert, og at det ble gjort en vurdering av avbøtende tiltak som kan begrense en mulig negativ virkning for salamanderne. I følge SWECO-rapporten kunne aktuelle tiltak være "etablering av økologiske barrierer mot bebyggelsen, konstruksjon av naturlige skjul og overvintringsmuligheter i nærheten av dammene, kvalitetssikring og evt. restaurering av dammene, oppfølgende undersøkelser av begge dammene, samt justeringer av eksisterende byggeplaner ved behov". - Strand-rapporten fra 2011 påpeker også aktuelle endringer, herunder større buffersoner, at noen tomter nær dammen på Nylenna må utgå, bevaring av grøntområder, og opprette kulverter som gjør det mulig for salamandere å passere. Både Strand-rapporten og SWECO-rapporten fra 2011 viser slik retten ser det at flere ulike avbøtende tiltak kunne vært aktuelle. I tillegg mener de det er underlig at ingen av fagekspertene som ble brukt som vitner i rettsaken i Oslo tingrett har blitt kontaktet, hverken av Ås kommune eller av Multiconsult. De legger ved en alternativ fagrapport utarbeidet av Jon Kristian Skei, som konkluderer med at konsekvensene av planen for naturmiljø og amfibier vil være svært negative. De stiller seg også kritiske til Multiconsults vurdering av at genetikk-/vandringsstudier ikke vil gi relevant kunnskap i denne saken. Rådmannens kommentar til merknaden De opplevde manglene ved kunnskapsgrunnlaget er redegjort for i eget notat med mer omfattende redegjørelse for kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for anbefalinger for tiltak for biologisk mangfold i området. I tillegg har kommunen fått tredjepartsvurdering fra Norsk institutt for naturforskning (NINA). NINA mener kunnskapskapsgrunnlaget slik det er redegjort for er tilstrekkelig for å fatte vedtak i saken. Planforslaget er til gjengjeld revidert med bakgrunn i NINAs Kommunestyret Side 70 av 126

71 tilleggsanbefalinger. Blant dette inngår flere av tiltakene Eldegaard m.fl. foreslår, herunder større bufferområde omkring gårdstunet på Nylenna og gjennomgående grøntkorridorer i øst-vestlig retning. Forslaget er vurdert i henhold til naturmangfoldloven i eget avsnitt i saksfremlegget. Kommunen har i møte med partene diskutert det reviderte forslaget, der de innarbeidede tiltakene for biologisk mangfold ble vurdert som gunstige og akseptable, med forbehold om eventuelle endringer ved behandling av forslaget. I tillegg bemerket Eldegaard m.fl. ønske om visse endringer som berører egen eiendom. Dette omfatter atkomst fra sørvest fremfor gjennom felt B3, samt større fleksibilitet ved etablering av kompensasjonsdam i området F1. Også alternative barnehageplasseringer ble diskutert. Forslagene er innarbeidet i det reviderte planforslaget. Alternativ barnehageplassering er vurdert i eget avsnitt. 12. Knut Winge Solberg Solberg er nabo i Granheimlia 24 og har innspill til valg av veisystem. Han ønsker at det bygges vei ned Solli/Arneborgveien, foreslått som alternativ D i notat til HTM-sak 2/16. Han mener at dersom alternativ D velges, og Gneisveien blir forlenget til Kroerveien, vil en fjerne trafikk fra sentrum. En lokal bussrute kan dekke både Dyster-Eldor, Danskerud og Dysterfeltet med rute ned Solfallsveien. En slik trase vil også legge til rette for veiløsning for et fremtidig boligfelt mellom Dyster og Danskerud. Han mener også at snuplass i enden av veisystemet fremfor vendehamre er å foretrekke. Han foreslår videre at det innenfor regulert område ikke skal være trær som er høyere enn 3 meter over maksimal mønehøyde (for rekkehus), evt. en maksimal høyde på trær på 13 meter, og at reguleringsplanen bør avklare hvem som har ansvaret for vedlikehold av de grønne områdene. Rådmannens kommentar til merknaden Alternativ D ble vurdert i HTM-sak 2/16, og det ble vedtatt et alternativ uten gjennomgående vei for utvikling av området. Revidert forslag har innarbeidet snuplass fremfor vendehammer i enden av Grunnfjellsveien. Det er ikke innarbeidet særskilt krav om høyde på trær, men det skal i friområdene unngås for tett skog. Drift og skjøtsel av friområder er vurdert i eget avsnitt. 13. Kjetil A. Holteberg Holteberg er grunneier av gnr. 50 bnr. 8, 12 som ligger sør for planområdet. Han foreslår sin eiendom som et fremtidig utbyggingsområde for bolig og barnehage, og ønsker at infrastrukturen på Dyster Eldor II (vei, vann og avløp) legges slik at en utbygging på hans eiendom enkelt kan knyttes til planområdet i framtiden. Rådmannens kommentar til merknaden Eventuell omdisponering av LNF-området syd for planområdet er foreslått og vurdert i flere kommuneplanperioder. Rådmannen mener dette vil være uheldig arealutvikling, og vil ikke anbefale et slikt forslag verken på kort eller lang sikt. Kommunestyret Side 71 av 126

72 Valg av veitrasé med alternativer som i større grad muliggjør videre arealutvikling mot syd er vurdert i egen sak som del av reguleringsarbeidet, HTM-sak 2/16. Vedtaket om ikke-gjennomgående vei i planområdet er lagt til grunn for valg av veiløsning for reguleringsplanen. Eventuell videreføring av øvrig infrastruktur som vann og avløpsledninger bør fortrinnsvis vurderes som egen sak, dersom det på sikt skulle åpnes for boligutvikling også syd for Dyster-Eldor. En ny vurdering av arealet kan først foretas i forbindelse med fremtidig rullering av kommuneplanens arealdel. 14. Beboere på Sollia og Arneborg-feltet Uttalelsen er undertegnet av 24 naboer til planområdet. De ser med stor bekymring på innholdet i notat om overvann, datert (vedlegg 3). De håper at kommunen sørger for en grundig konsekvensutredning av hva utbyggingen vil gjøre med overvannet for resten av området rundt Dyster Eldor II. De ber også om at kapasitetsutvidelse av kommunens overvannssystemer i området innarbeides i rekkefølgebestemmelsene. De mener det er bra at kommunen har tatt i bruk blågrønn faktor, men at det mangler erfaringer som tilsier at dette vil kompensere et skogområde fullt ut som fordrøyningsområde. For at de som bor vest for Dyster Eldor II ikke skal få problemer med overvann, mener de boligfeltet nordvest i planområdet må beholdes som grøntareal/friområde, eller alternativt at det tegnes inn et grøntareal mellom nytt og eksisterende boligfelt. Rådmannens kommentar til merknaden Det er foretatt ny vurdering av overvannsløsninger på bakgrunn av høringsinnspillene som berører overvannshåndtering, vedlegg 4. Feltet nordvest i planområdet er som følge av utvidet bufferområde for biologisk mangfold i området noe redusert i utstrekning. Samlet sett vurderes derfor virkning på overvann som følge av utbygging å være lav, og at tiltakene som skal lede overvann mot foreslått fordrøyningsanlegg i sydøst er kurante. For å sikre dette stilles krav om bruk av blågrønn faktor i tråd med kommunens overvannhåndteringsnorm. Dette vil sørge for tiltak for lokal fordrøyning innenfor feltavgrensningen, og videre avrenningsretning utenfor. Disse tiltakene vurderes som tilstrekkelige for å sikre forsvarlig overvannshåndtering i området. Det stilles videre krav om detaljregulering for byggeområdet. I detaljreguleringsplanen skal det redegjøres for løsninger for overvannshåndtering, og det er mulig også å kommentere konkrete tiltak som foreslås her. Vurdering: Biologisk mangfold, overvann og vurdering i henhold til naturmangfoldloven Naturmangfoldloven sørger for en bærekraftig forvaltning av naturen som ivaretar mangfoldet av naturtyper, artsmangfold og økologiske funksjoner innenfor sine naturlige utbredelsesområder. Utvalgte naturtyper og prioriterte arter er bestemt i forskrift, som angir nærmere bestemmelser og tiltak for deres beskyttelse. Videre redegjør loven for retningslinjer for offentlig beslutningstaking. Offentlige beslutninger skal i rimelig grad bygge på vitenskapelig grunnlag om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av Kommunestyret Side 72 av 126

73 påvirkninger. «Føre var»-prinsippet skal legges til grunn for å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet i de tilfeller der det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om tiltakets virkninger for naturmiljøet. Kostnader ved avbøtende tiltak skal bæres av tiltakshaver. Forslaget er vurdert i henhold til prinsippene for offentlig beslutningstaking. Det er gjort kartlegging og vurdering av fagkyndige hos Multiconsult AS på oppdrag fra Ås kommune. Kartlegginger er samlet i form av en amfibieplan med anbefalinger som har dannet grunnlag for utforming av reguleringsplanen, med forslag om en serie tiltak for å sikre forhold for biologisk mangfold i området. I etterkant er det gjennomført konsekvensutredning av forslaget etter konsekvensutredningsforskriften. Konklusjoner i konsekvensutredningen er vurdert på nytt ved revisjon av planforslaget. Videre er det etter offentlig ettersyn produsert en grundigere redegjørelse for kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for vurderingene i amfibieplan og konsekvensutredning, og en tredjepartsvurdering av materialet utført av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Materialet følger saken i som vedlegg 5 og 6. Rapportene peker på at det er krevende å innhente uttømmende kunnskap om amfibiers arealbruk i området. Dagens bestand er beregnet å være for liten og sårbar til å gi statistisk signifikante resultater, selv med omfattende kartleggingsmetoder. Dette tilsier at «føre-var»-prinsippet må legges til grunn for utformingen, der faglige anbefalinger herunder generell kjent kunnskap om amfibiers bruk av terrenget må tillegges vekt. På bakgrunn av dette er det i reguleringsplanen innarbeidet en rekke tiltak for å sikre forhold for biologisk mangfold i området. Høyest prioritet blant tiltakene er å sikre en levedyktig bestand i området. De vesentligste tiltakene for å sikre dette er et avsatt utvidet bufferområde omkring dagens kjente lokalitet ved Nylenna fra mellom 80 til 100 meter i radius. Det foreslås videre å etablere ny kompensasjonsdam i bufferområdet av betydelig større omfang enn dagens dam, på minst 450 kvadratmeter i utstrekning. Det er i reguleringskartet avsatt egen hensynssone, H560_1, hvor dammen kan etableres innenfor. Tilknytning til et større funksjonsområde utenfor planområdet er sikret gjennom to nye grøntkorridorer i øst-vestlig retning. Mellom Nylenna og Eldorødegården mot øst og langs Gneisveien i nordøst. Det foreslås videre å etablere mindre kompensasjonsdammer i denne sammenhengende grønnstrukturen. Lokalisering av disse er markert med hensynssoner, H560_3, H560_4, H560_5 og H560_9. Det er knyttet særlige rekkefølgekrav til etablering av kompensasjonsdammene som følger utbygging av delfelter. Dammene skal etableres i samråd med fagkyndige. Innenfor den sammenhengende grønnstrukturen skal det sikres åpne vannveier. To etablerte bekkeløp i grøntområdene er bevart. Det er stilt krav om lokal overvannshåndtering i de tilgrensende byggeområdene, slik at vann skal fordrøyes lokalt og føres til overordnede fordrøyningsanlegg som skal etableres i den avsatte grønnstrukturen. Nettverket av dammer inngår således i den overordnede overvannshåndteringen i planområdet. Arealer til fordrøyningsanlegg er avsatt gjennom hensynssone H560_2 og H560_7. For byggeområder langs planområdets Kommunestyret Side 73 av 126

74 sydlige avgrensning skal overvann ledes til bekkeløpet i og langs friområdene F2 og F3, med rekkefølgekrav om utbedring av bekkeløpet. Systemet av vannveier og fordrøyningsanlegg vil sikre tilsig av vann til nettverket av dammer og være robust med tanke på stor nedbør og ekstremvær. Der grønnstrukturen er brutt av hovedvei gjennom området eller av atkomst til boligfelt B2 skal det etableres miljøkulverter under vei for å sikre ferdsel for amfibier og at overvann kan passere. Samlet sett foreslås og sikres en serie tiltak for å sikre biologisk mangfold i området basert på faglige vurderinger og anbefalinger. Rådmannen anser forhold for artsmangfold som ivaretatt og i tråd med naturmangfoldlovens prinsipper for offentlig beslutningstaking. Utviklingsscenarier og grad av utnytting Boligprogrammet vedlagt kommuneplan for Ås ( ) beskriver en ambisjon om å tilrettelegge for om lag 800 boenheter i planområdet. Kommunen forventer sterk vekst i de nærmeste årene, der kommunens boligprogram og kommuneplanens arealdel er styrende verktøy. Kommuneplan for Ås tilstreber en befolkningsvekst på i gjennomsnitt 2 % i året frem mot Planprogram for Dyster-Eldor II fastsetter at det skal redegjøres for ulike utviklingsscenarier for utbygging på Dyster-Eldor II. Disse scenariene er i revidert planforslag definert som: I) Lavalternativet Består av konsentrert boligbebyggelse (rekkehus eller flermannsboliger) og frittstående boligbebyggelse (eneboliger) som samlet sett utgjør om lag 220 boenheter. Lavalternativet omfatter 3 byggeområder avsatt til konsentrert boligbebyggelse med en utnyttelsesgrad på 30% bebygd areal, samt 6 områder avsatt til frittstående boligbebyggelse med en utnyttelsesgrad på 25% bebygd areal. II) Middelalternativet Består av konsentrert boligbebyggelse (rekkehus og flermannsboliger), frittstående boligbebyggelse (eneboliger), og ett felt disponert til blokkbebyggelse som samlet sett utgjør om lag 450 boenheter. Middelalternativet omfatter 5 byggeområder avsatt til konsentrert boligbebyggelse med en utnyttelsesgrad på 35% bebygd areal, ett område avsatt til blokkbebyggelse i opp til fire etasjer med en utnyttelsesgrad på 30% og 3 områder avsatt til frittstående boligbebyggelse med en utnyttelsesgrad på 25% bebygd areal. III) Høyalternativet Består av boligbebyggelse fordelt mellom blokkbebyggelse, konsentrert boligbebyggelse (rekkehus og flermannsboliger), og frittstående boligbebyggelse (eneboliger) som samlet sett utgjør om lag 600 boenheter. Høyalternativet omfatter 2 felter avsatt til blokkbebyggelse med en utnyttelsesgrad på 35% bebygd areal, og 4 felter avsatt til konsentrert boligbebyggelse med en utnyttelsesgrad på 35% bebygd areal, samt 3 felter avsatt til frittstående boligbebyggelse med en utnyttelsesgrad på 25% bebygd areal. Kommunestyret Side 74 av 126

75 IV) 0-alternativet Ingen ny bebyggelse i området. Utover ambisjoner for boligvekst, må utvikling av Dyster-Eldor II ses i sammenheng med føre-var prinsippet ved vekting mellom vekst og vern i områder av særlig betydning. Arealet avsatt til boligformål i reguleringsplanen utgjør samlet sett om lag 120 dekar, etter at formålsgrenser er justert som følge av tillagt vekt for å bevare naturmiljø i området. Mottatte høringsuttalelser utrykker stor bekymring for virkninger av høy utnyttelse i området, særlig med henblikk på mobilitetsutfordringer. Rådmannen deler denne bekymringen også med tanke på bokvalitet i området. Som følge er middelalternativet lagt til grunn i det reviderte planforslaget for utvikling av området, der særlig forholdet mellom vekst og vern for naturmiljø, forhold for trafikkavvikling og mobilitet, samt bokvalitet i området er tillagt vekt. Sammenlignet med reguleringsplan sendt til offentlig ettersyn er arealene avsatt til boligformål som følge av innspillene og fylkesmannens innsigelse redusert noe i utstrekning. Dette er en følge av anbefaling om å avsette større økologisk funksjonsområde for amfibier i området, med to nye tverrgående grøntkorridorer. I tillegg er andel bebygd areal tillatt i felt avsatt til blokkbebyggelse redusert til 30 %. Samlet sett gir forslaget anslagsvis rom for om lag 450 boenheter i området. De ulike byggefeltene planforslaget foreslår muliggjør en trinnvis avhending og utvikling av området over tid. Øvrige endringer i planforslaget etter offentlig ettersyn Utover endringer i formålsgrenser som følge av hensyn til biologisk mangfold i området, er det gjort enkelte mindre endringer i det reviderte planforslaget. Utforming av snuplass for buss er justert, for å sikre mer hensiktsmessig svingradius for buss og god lesbarhet med tanke på trafikkavvikling ved atkomst til boligfeltet BK2. Snuplassen er som følge flyttet noe mot vest. Etter oppfordring fra Hafslund AS er det innarbeidet areal til tre energianlegg (trafostasjoner) i området. Disse er gitt egne arealformål og bestemmelser i tråd med Hafslunds anbefalinger. Som følge av utvidet grøntstruktur er tverrgående trasé for gående og syklende anbefalt fjernet fra forslaget. Traséen vil medføre for store konflikter i et utvidet økologisk funksjonsområde, der det vil være vanskelig å etablere miljøkulverter på en hensiktsmessig måte. God sammenheng i gang- og sykkelveinettet til tilgrensende områder er til gjengjeld fortsatt sikret mot det videre veinettet i sydvest gjennom Granheimlia og langs Grunnfjellsveien i nord. Det vil også kunne gis tillatelse til opparbeidelse av turstier i grøntområdene, som vil bidra til å gjøre gangveinettet i området mer finmasket. Én tursti er markert i nordøst, men det vil også være tillatt å etablere turstier i grøntområdene for øvrig. Det er avsatt egne bestemmelsesområder for kjente kulturminner i området. Kulturminnene vil kunne søkes frigitt ved etablering av bebyggelse. Kommunestyret Side 75 av 126

76 Det er stilt krav om anleggsplan og miljøoppfølgingsplan for byggeområdene som skal utarbeides med detaljreguleringsplaner eller til rammesøknad. Dette for å kontrollere at unødig avrenning og forurensning under anleggsfasen unngås, og at aktuelle tiltak for å ivareta biologisk mangfold i området tas i bruk også under anleggsfasen. Egen miljøstasjon i området er anbefalt fjernet fra forslaget. Dette er erstattet med krav om felles renovasjonsanlegg i delfelter. Det er også foreslått å innta krav om felles parkeringsanlegg for delfeltene til boligformål. Dette for å unngå interntrafikk i delfeltene, som vil gi bedre utnyttelse av arealene og tryggere nærmiljø. Turvei nordøst i planområdet er markert med egen hensynssone, H540_1. Det er stilt eget rekkefølgekrav om utbedring av turstien knyttet til felt B2. Til sist er atkomstvei for felt B3 flyttet til etablert felles atkomst vest for feltet. Dette for å ivareta etablert steingjerde og verdifulle trær i boligfeltet. Alternative lokaliseringer av areal til offentlig- eller privat tjenesteyting Areal til offentlig- eller privat tjenesteyting, fortrinnsvis barnehage, er foreslått flyttet sammenlignet med forslag til områdereguleringsplan sendt til offentlig ettersyn. Dette for å unngå unødige konflikter i trafikkavviklingen i kombinasjon med snuplass for buss og tilknyttet boligfelt i nord ved felt BK2. Det er to aktuelle alternative lokaliseringer i det reviderte planforslaget. Alternativ 1 er sentralt lokalisert i planområdet, og ivaretar innspill om en plassering i nærmere tilknytning til et eventuelt grendehus ved Eldorødegården. Arealet er om lag 9,5 dekar i utstrekning. Alternativ 2 lokaliserer arealet helt vest i planområdet, og er således mer sentralt sett opp mot de øvrige etablerte boligfeltene i området. Det ivaretar samtidig innspill om færre ikke-permeable flater nær eksisterende boligfelt vest for planområdet av bekymring for overvannshåndteringen. Arealet er om lag 8,9 dekar i utstrekning. Kommunestyret Side 76 av 126

77 Alternativ 1 Alternativ 2 Rådmannen har vurdert alternativene, og vurderer arealet i nordvest som mest hensiktsmessig i det reviderte planforslaget. Flyttes arealet til eventuell barnehage hit vil dette gi noe økt areal til boligformål samlet sett, og gi tettere tilknytning til hovedveien langs Grunnfjellsveien som vil gi god trafikkavvikling i området sett under ett. Alternativet vil også i større grad ivareta bekymringer for overvannshåndtering mot vest, med færre ikke-permeable flater enn ved alminnelig boligbygging. I tillegg er landskapet flatere og behovet for terrenginngrep er mindre omfattende. Etablering av barnehage her vil heller ikke være avhengig av rekkefølgekrav om etablering av ny hovedvei, og kommunen står således friere med tanke på gjennomføring av tiltaket. Samtidig vil kostnad for etablering av ny hovedvei gjennom området kunne fordeles på flere byggeområder for boligbebyggelse. Rådmannen vurderer alternativ 2 for lokalisering av areal til offentlig- eller privat tjenesteyting å ha langt flere fordeler enn ulemper. Alternativet er innarbeidet i planforslaget. Driftsansvar i friområder Friarealene i planområdet utgjør et område på om lag 60 dekar. Det er knyttet særlige bestemmelser til områdene for at det skal fungere som økologisk funksjonsområde for amfibier i særdeleshet, og drift og skjøtsel av området vil kunne bli aktuelt og nødvendig. Her er særlig behov for sikring av vannveier, forvaltning av damnettverk, eventuell etablering av overvintringsplasser ved behov og skjøtsel av vegetasjon for å unngå for tett skog nødvendig for at området skal fungere etter hensikten. I tillegg er det ønsker om å etablere turstier i området. For å sikre forsvarlig forvaltning av området er det derfor behov for avklaring av driftsansvaret. Rådmannen mener dette kan løses på flere måter. Kommunestyret Side 77 av 126

78 1) Skjøtselsplan Det kan stilles rekkefølgekrav om at det må utarbeides og godkjennes skjøtselsplan før det kan igangsettes arbeid med ny bebyggelse i området. Skjøtselsplanen skal fastsette driftsansvaret, som fortrinnsvis bæres av kommunen ved kommunalteknisk avdeling. 2) Utbyggingsavtaler Det kan i forbindelse med utbyggingsavtaler og salg av delområder fastsettes avtale mellom potensielle kjøpere av eiendommer der både driftsansvar og ansvar for utarbeidelse av skjøtselsplan blir fastsatt. Driftsansvaret vil gjennom privatrettslige avtaler kunne overføres til sameier eller borettslag i området. 3) Privat skjøtsel Kommunen vil kunne gi tillatelse for at private naboer, sameier, velforeninger eller andre berørte i området gjør skjøtsel av områdene på frivillig basis. Slik skjøtsel vil være søknadspliktig. Det er lite sannsynlig en fullstendig frivillig skjøtsel av området vil være tilstrekkelig for å sikre forsvarlig drift av området. Rådmannen anbefaler at det legges inn rekkefølgekrav om utarbeidelse av skjøtselsplan for friområdene. Skjøtselsplan kan enten utarbeides i kommunal regi, eller utarbeides som del av utbyggingsavtale for ett eller flere av feltene. Forslag til rekkefølgekrav er innarbeidet i reguleringsbestemmelsene. Alternativer: Områdereguleringsplanen vedtas med areal til offentlig- eller privat tjenesteyting i tråd med alternativ 1 i saksfremlegget. Områdereguleringsplanen vedtas uten rekkefølgekrav om utarbeidelse av skjøtselsplan. Konklusjon med begrunnelse: Områdereguleringsplan for Dyster-Eldor II er gjennom flere politiske behandlinger, offentlig ettersyn, og påfølgende revisjoner grundig gjennomarbeidet. Forhold som berører biologisk mangfold er grundig redegjort for i flere omganger, og er også gjennomgått en tredjepartsvurdering. Mottatte merknader ved offentlig ettersyn er i stor grad innarbeidet i revidert forslag. Lokalisering av areal til offentlig- eller privat tjenesteyting nordvest i planområdet har flere fordeler enn ulemper. Rådmannen vil derfor anbefale at alternativ 2 for lokalisering legges til grunn. Det er imidlertid behov for avklaring av driftsansvar for friområdene. Rådmannen anbefaler derfor at det stilles rekkefølgekrav om at det må fastsettes en skjøtselsplan for friområdene i planområdet før det gis igangsettelsestillatelse for ny bebyggelse i området. Forslag til rekkefølgekrav er innarbeidet i vedlagte reguleringsbestemmelser. Rådmannen anbefaler at revidert forslag til områdereguleringsplan for Dyster-Eldor II, med kart datert og bestemmelser datert , vedtas. Kommunestyret Side 78 av 126

79 Kan vedtaket påklages? Ja. Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart. Kommunestyret Side 79 av 126

80 K-37/17 R-286 Reguleringsplan for E 18 Vinterbro - kommunegrensa Ski - Døgnhvileplass Saksbehandler: Ellen Grepperud Saksnr.: 14/ Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 36/ Kommunestyret 37/ Hovedutvalg for teknikk og miljøs innstilling : Forslaget avvises, da de trafikale forhold ikke er akseptable, muligheten for uvedkommende til å oppholde seg på området samt manglende sanitærforhold. Hovedutvalg for teknikk og miljøs behandling : H, FrP, Ap, MDG og V diskuterte seg frem til følgende fellesforslag: Forslaget avvises, da de trafikale forhold ikke er akseptable, muligheten for uvedkommende til å oppholde seg på området samt manglende sanitærforhold. Votering: Fellesforslaget fra H, FrP, Ap, MDG og V ble tiltrådt 7-2 (SV, Sp) Saksfremlegg: Rådmannens innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens første ledd vedtar Ås kommunestyre R-286-Reguleringsplan for E18 Vinterbro-kommunegrensa Ski (Døgnhvileplass), som vist på plankart datert med bestemmelser datert Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Grepperud Plan- og utviklingssjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for teknikk og miljø Kommunestyret Kommunestyret Side 80 av 126

81 Vedlegg: 1 Planbeskrivelse, datert Planbestemmelser, datert Plankart 2, revidert Oversendelsesbrev fra Statens vegvesen datert Høringsbrev, begrenset høring datert Notat plassering av døgnhvileplass, datert Trafikksikkerhetsnotat, datert Notat Vegserviceanlegg, datert Notat merknadsbehandling, datert Høringsuttalelse, McDonalds Norge, Høringsuttalelse, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Høringsuttalelse, Akershus fylkeskommune, Vedtak i saken sendes til: Statens vegvesen McDonald s Norge Saksutredning: Sammendrag: Saken gjelder R-286-Reguleringsplan for E18 Vinterbro-kommunegrensa Ski, endret plassering av døgnhvileplass ved Nygårdskrysset. Plasseringen av døgnhvileplassen ble endret fra høringsforslag datert til planforslag oversendt til politisk behandling, datert Endringen ble påklaget av McDonald s, og klagen fikk medhold av kommunestyret i vedtak den For å tilfredsstille krav til saksbehandling iht. plan- og bygningsloven, er endringen lagt ut til offentlig ettersyn på nytt (iht. pbl første ledd), med påfølgende politisk behandling. Fakta i saken: Tidligere saksgang: R-286-Reguleringsplan for E18 Vinterbro-kommunegrensa Ski er utarbeidet av Statens vegvesen, og hensikten med planen er å sikre nødvendige arealer til etablering av ny 4-felts motorveg mellom Retvet i Ski og Vinterbro i Ås. Statens vegvesen varslet oppstart av arbeidet med reguleringsplan og høring av planprogram Planprogrammet ble fastsatt av kommunestyret i møte Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i perioden Før planen ble oversendt til politisk behandling, ble plassering av døgnhvileplass ved Nygård endret som følge av innkomne merknader. Det ble gjennomført en begrenset høring av endringen før oversendelse til Ås kommune for sluttbehandling. Det er tidligere i planarbeidet vurdert å legge døgnhvileplassen på ulike arealer ved Kommunestyret Side 81 av 126

82 Nygårdskrysset. Det henvises til eget notat om vegserviceanlegg for nærmere beskrivelse av disse vurderingene. Ås kommunestyre vedtok i møte , K-sak 51/16, reguleringsplan for E18 Vinterbro-kommunegrensa Ski. Vedtaket ble kunngjort Det kom inn totalt 4 klager til vedtaket. Klagen fra McDonald s omhandlet endret plassering av døgnhvileplass ved Nygårdskrysset i Ås kommune, med følgende hovedpunkt: 1. Mener det er feil i saksbehandlingen da McDonald s er nærmeste naboeiendom til døgnhvileplassen. Det er ikke gitt rimelig tid til å uttale seg til endringen, og det er ikke tydeliggjort at dette er en begrenset høring. 2. Mener at ny plassering av døgnhvileplassen ikke er utredet, og er i strid med utredningsplikten, jf. forvaltingslovens 17, og det er ikke gjennomført ny ROSanalyse. 3. Mener det ikke er behov for 14 døgnhvileplasser på grunn av midlertidige plasser på Fugleåsen (100 stk) og planer om døgnhvileplass ved Taraldrud. 4. Mener det er trafikkfarlig med utkjøring over et område der barn ferdes. 5. Mener at sanitærforholdene ikke tillater etablering av 14 døgnhvileplasser. Disse punktene ble svart ut av Statens vegvesen i notat datert og oversendt Ås kommune før politisk behandling av klagene. Klagene ble behandlet av Ås kommunestyre med følgende vedtak (utdrag): «Klagen fra McDonalds på vedtak av R Reguleringsplan for E18 Retvedt Vinterbro, tas til følge da kommunestyret ikke kan se at varslingen oppfyller gjeldende krav.» For å tilfredsstille krav til saksbehandling iht. plan- og bygningsloven i tråd med kommunestyrets vedtak av , er endringen lagt ut til ny begrenset høring (iht. pbl første ledd). Dette betyr at endringen behandles på tilsvarende måte som for utarbeiding av ny plan, med unntak av at høringsbrev kun er sendt til direkte berørte grunneiere, naboer, Akershus fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Høringsperioden for endringen var Innkomne merknader: Det har kommet inn 3 merknader til endringen. Uttalelsene er oppsummert og kommentert av Statens vegvesen (SVV). 1. Akershus fylkeskommune: Viser til tidligere uttalelser i saken, og har ingen ytterligere merknader til endringen. 2. Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Ingen konkrete merknader til planforslaget, viser til kommunens ansvar som planmyndighet. Kommunestyret Side 82 av 126

83 3. McDonald s Norge AS v/advokatfirma Ræder DA: a) Reguleringsplanen kan ikke gjennomføres som mindre endring av reguleringsplan. Forslaget må behandles etter saksbehandlingsreglene i første ledd. Dersom kommunen vedtar endringene etter pbl annet ledd vil vedtaket bli påklaget. SVVs kommentar: Endringen blir ikke behandlet som mindre endring, men som endring av reguleringsplan iht. pbl første ledd. Etter SVVs vurdering bortfaller dette punktet i merknaden. b) Forslaget medfører trafikkfarlige situasjoner, både for gående og for andre kjørende. Trafikksikkerhetsseksjonen i Statens vegvesen advarer mot foreslåtte tiltak og anbefaler tiltak. Disse tiltakene er ikke fulgt opp i forslaget. SVVs kommentar: Samtlige tiltak som er foreslått av trafikksikkerhetsseksjonen i SVV er innarbeidet i forslaget, jf. s.9 i «Notat plassering av døgnhvileplass ved Nygårdskrysset i Ås» som var vedlagt høringsbrevet datert SVV bemerker at adkomstarealet også i dag benyttes av tunge kjøretøy som bruker tankanlegget som ligger mellom McDonald s og Shell. SVV mener at tiltaket ikke gjør trafikksikkerheten for kunder som skal mellom Shell og McDonald s dårligere, men rydder opp i bruk av trafikkarealene med mer oversiktlige forhold, jf. omtale på s.7 i «Notat plassering av døgnhvileplass ved Nygårdskrysset i Ås». Etter SVVs vurdering er dette punktet i merknaden allerede ivaretatt. c) Det er ikke samfunnsøkonomisk å bruke så store ressurser på et begrenset antall døgnhvileplasser her, all den tid det er 110 døgnhvileplasser like i nærheten og planer som å etablere ytterligere 100 plasser på Taraldrud. SVVs kommentar: Det er vurdert at det er behov for døgnhvileplasser ved Nygård uavhengig av eventuelle nye døgnhvileplasser langs E6 inn mot Oslo, jf. omtale av dette på s. 3 i «Notat plassering av døgnhvileplass ved Nygårdskrysset i Ås» som var vedlagt høringsbrevet datert Mangel på tilrettelagte døgnhvileplasser med lokalisering som er tilpasset tungtransportens behov medfører at sjåførene parkerer på andre areal uten tilgang til sanitæranlegg, med de negative konsekvensene det fører med seg. Eksempelvis står det daglig parkert tunge kjøretøy ved kontrollstasjonen på Rissletta og infolomme ved E18 mellom Nygård og Vinterbro, til tross for at det er etablert 110 døgnhvileplasser ved Fugleåsen. Det bemerkes videre at døgnhvileplassen ved Fugleåsen er midlertidig ( ) og det er kun startet en planprosess for å se på døgnhvileplasser på Taraldrud, som også vurderer andre plasseringer i tilknytning til E6. SVV avviser dette punktet i merknaden og fastholder at det er behov for døgnhvileplasser ved Nygårdskrysset i Ås. Kommunestyret Side 83 av 126

84 d) Sanitære forhold på selve døgnhvileplassen må etableres og sikres gjennom rekkefølgebestemmelser. SVVs kommentar: SVV har krav om at det foreligger tilfredsstillende sanitæranlegg ved alle døgnhvileplasser og dette gjelder også for døgnhvileplassen ved Nygårdskrysset, jf. omtale på s.7 i «Notat plassering av døgnhvileplass ved Nygårdskrysset i Ås». Det vil bli vurdert om det er mest hensiktsmessig med et eget sanitæranlegg, eller om det kan inngås en avtale med virksomhetene i nærheten. SVV er ikke tjent med at våre anlegg forsøples eller tilgrises på annen måte, og vil forhindre dette gjennom å etablere tilfredsstillende ordninger for avfall og sanitærbehov, samt at det følges opp med gode driftsrutiner. Etter SVVs vurdering er dette punktet i merknaden allerede ivaretatt. Arealformål: Eiendommen gnr 104 bnr 1 vil uavhengig av om det etableres døgnhvileplass eller ikke, måtte disponeres til «Annen veggrunn, tekniske anlegg» av hensyn til begrensninger av arealbruk i kryssområdet, jfr. opprinnelig forslag til plankart datert Endringen innebærer derfor i praksis kun endring av bruk og ikke av arealformål. Klagen fra McDonald s omhandlet heller ikke omdisponeringen av arealformål, men saksbehandlingsfeil i høring av ny plassering, utredningsplikt, behovet for døgnhvileplass, trafikksikkerhet og sanitærforhold. Imidlertid fører endret plassering til at det er nødvendig å regulere areal til innkjøring mellom næringseiendommene til Shell og McDonald s. Arealet som endres fra arealformål «næring» til arealformål «annen veggrunn» ligger i hovedsak innenfor byggegrensen mot E18. På dette arealet vil det uansett situasjon ikke være tillatt med oppføring av ny bebyggelse. På grunn av at arealet er vist som «annen veggrunn» vil det blir ervervet (kjøpt) av Statens vegvesen dersom endringen vedtas. Arealet som endres fra næringsformål til vegformål er i dag grøntareal eller trafikkareal for McDonald s og Shell. Statens vegvesens anbefaling: Området ved Nygårdskrysset har over flere år vært prioritert for etablering av døgnhvileplass og belegget på det nyetablerte anlegget på Fugleåsen tilsier at behovet i området har vært høyt, som tidligere antatt. Ny døgnhvileplass ved Nygårdskrysset vil gjøre situasjonen bedre for transportørene. Mangel på tilrettelagte døgnhvileplasser medfører at sjåførene parkerer på andre areal uten tilgang til sanitæranlegg, med de negative konsekvensene det fører med seg. SVVs vurdering er at foreslått plassering er en god utnyttelse av et typisk restareal samtidig som viktige behov for yrkessjåførene blir ivaretatt. Plasseringen har ikke konflikt med dyrka mark, og har mindre sjenanse for boligbebyggelse enn det opprinnelige forslaget sør for Nygårdskrysset. Størsteparten av arealet har samme arealformål som i opprinnelig planforslag, «annen veggrunn». Foreslåtte tiltak for å bedre trafikksikkerheten (jf. Trafikksikkerhetsnotat datert ) vil bli innarbeidet før anleggsfase og sanitærforhold skal ivaretas iht. SVVs krav i håndbok V136 Døgnhvileplasser for tungtransporten. Kommunestyret Side 84 av 126

85 Rådmannens vurdering: Rådmannen er enig i Statens vegvesenets vurderinger av innkomne uttalelser og anbefalinger om lokalisering av døgnhvileplass. Økonomiske konsekvenser: Ingen. Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen mener Reguleringsplan for E18 Vinterbro-kommunegrensa Ski, plassering av døgnhvileplass ved Nygårdskrysset vedtas. Kan vedtaket påklages? Ja. Kommunestyret Side 85 av 126

86 K-38/17 Tiltaksplan for trafikksikkerhet Saksbehandler: Olaug Talleraas Saksnr.: 17/ Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 45/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 19/ Formannskapet 47/ Kommunestyret 38/ Formannskapets innstilling : Ettersendes. Formannskapets behandling : Ettersendes. Hovedutvalg for teknikk og miljøs behandling : Kjetil Barfelt (FrP) fremmet følgende forslag: I vedlegg 3 under Innspill til tiltak på fylkes- og europaveier, tabell for Fylkesveier foreslås nytt punkt 23: Redusert fartsgrense i Askehaugveien fra Nessetveien og opp til 40-sonen ved Askehaug gård fra 60 til 50 km/t. Votering: Rådmannens innstilling med tilleggsforslaget fra FrP ble enstemmig tiltrådt. Hovedutvalg for teknikk og miljøs innstilling : 1. «Tiltaksplan for trafikksikkerhet » vedtas. 2. Innspill om tiltak på fylkes- og europaveier oversendes Statens vegvesen. 3. Kr tilføres driftsbudsjettet for I vedlegg 3 under Innspill til tiltak på fylkes- og europaveier, tabell for Fylkesveier foreslås nytt punkt 23: Redusert fartsgrense i Askehaugveien fra Nessetveien og opp til 40-sonen ved Askehaug gård fra 60 til 50 km/t. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling : Marit Hauken (Ap) fremmet alternativt forslag til rådmannens punkt 1: 1. Tiltaksplan for trafikksikkerhet vedtas uten tiltak 20 i vedlegg 3. Kommunestyret Side 86 av 126

87 Votering: Rådmannens innstilling med Ap s forslag ble tiltrådt 6-3 (2V, 1H) ved alternativ votering mot rådmannens innstilling. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs innstilling : 1. Tiltaksplan for trafikksikkerhet vedtas uten tiltak 20 i vedlegg Innspill om tiltak på fylkes- og europaveier oversendes Statens vegvesen. 3. Kr tilføres driftsbudsjettet for Saksfremlegg: Rådmannens innstilling: 1. «Tiltaksplan for trafikksikkerhet » vedtas. 2. Innspill om tiltak på fylkes- og europaveier oversendes Statens vegvesen. 3. Kr tilføres driftsbudsjettet for Ås, Trine Christensen Rådmann Nils Erik Pedersen Etatsjef teknikk og miljø Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for teknikk og miljø Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: Tiltaksplan for trafikksikkerhet Innspill til tiltaksplan for trafikksikkerhet Fartshumper 3 - Tiltak på fylkes- og europaveier Øvrige relevante dokumenter som ligger i saken: Innspill i forbindelse med rullering av planen, oppsummert i vedlegg. Saksbehandler sender vedtaket til: Statens vegvesen v/kåre Abrahamsen Kommunestyret Side 87 av 126

88 Saksutredning: Fakta i saken: Tiltaksplanen for trafikksikkerhet rulleres årlig. Planen danner blant annet grunnlag for søknader om tilskudd gjennom tilskuddsordningen «Aksjon skoleveg». Tiltakene forutsettes å omhandle skolevei. Det ble annonsert på kommunens hjemmeside, facebook og instagram med en oppfordring om å komme med innspill til planen. Det ble også sendt e-post til skoler og barnehager i Ås kommune, samt til eldrerådet, rådet for folk med nedsatt funksjonsevne, ungdomsrådet og politiske gruppeledere. Tiltaksplanen for trafikksikkerhet er laget på samme lest som i fjor og inneholder kun en innledning, informasjon om trafikksikkerhetsarbeidet i skolene, samt de faktiske tiltakene som skal gjennomføres i Oversikt over fremtidige tiltak finnes i vedleggene og en endelig prioritering av tiltak for 2019, skjer først ved neste rullering. Vurdering: Rådmannens vurdering av de ulike innspillene er gitt i Vedlegg 1 Innspill til tiltaksplan for trafikksikkerhet Disse innspillene er vurdert sammen med tiltak i gjeldende tiltaksplan for trafikksikkerhet og danner grunnlaget for utarbeidelse av tiltaksplan for Kommunen får mange henvendelser om anleggelse av fartsdempende tiltak, som fartshumper. Alle innspill om fartshumper vurderes på enhet for vei, idrett og natur for å se på helheten og behovet i området. Som en del av utredningen skal fartsmålinger utføres, og enheten gjennomfører fartsmålinger kontinuerlig i den delen av året det er bart på veien. Radaren står ute en uke om gangen i forbindelse med fartsmålinger. Fartsmålingene utføres i hovedsak i den rekkefølgen de er listet i oversikten over fartshumper, se vedlegg 2 - Fartshumper. Rådmannen har likevel for 2017 valgt å prioritere noen boligfelt for å komplettere med fartshumper. De prioriterte boligfeltene i 2017 er boligfeltene nærmest modulskolen (med tilhørighet fra Rustad skole) og Kaja-feltet. Resultatet av fartsmålingene vil danne grunnlag for en prioritert rekkefølge for etablering av fartshumper. Med dagens ressurssituasjon er det realistisk med anleggelse av ca. 20 fartshumper i året. Tilskudd til reasfaltering av gang-/sykkelveier kom inn som nytt tiltak i Dette ble videreført i 2016 og rådmannen er innstilt på at dette videreføres i årene fremover. Gode gang-/sykkelveier er viktig for å legge til rette for gående og syklende. Skolebussen som går utover Kjærnesveien snur i dag i krysset Kjærnesveien/Nebbaveien. Dette er en uheldig løsning med tanke på sikkerheten for både skolebarna som venter på bussen og andre trafikanter som skal gjennom krysset. Tiltaket ble ikke tildelt midler gjennom «Aksjon skoleveg» for 2017, så tiltaket opprettholdes for å søke om midler i Det er et stort ønske fra flere hold å oppgradere veien langs jernbanen. Dette er en anleggsvei for Bane Nor, som også er grunneier. For å få denne veien opp til en farbar standard må det tilføres masser for å heve veien om lag en halv meter. Kostnadene er estimert til ca kr. Da tiltaket vil være av stor betydning for å legge til rette for gående og syklende mener rådmannen at tiltaket bør prioriteres. Kommunestyret Side 88 av 126

89 Tiltaket dekker kun en begrenset standardheving og inkluderer ikke fremtidig drift og vedlikehold av strekningen. Tiltaket på Solberg skole med av- og påstigningslomme opprettholdes i planen for å kunne søke midler gjennom «Aksjon skoleveg». Prosjekteringen av av- og påstigningslommen ved Sjøskogen skole (ved Grimsrudveien/Veidemannsveien) er ikke gjennomført enda pga ressursmangel. Et kostnadsoverslag for den fysiske gjennomføringen kan derfor ikke presenteres i denne planen. Det må utsettes til neste rullering. Ved Brønnerud skole oppleves forholdene på parkeringsplassen som uoversiktlige slik utformingen er nå. Det er ønske om å se på utformingen av parkeringsplassen med tanke på bedre sikring av de myke trafikantene. I tillegg bør en av- og påstigningssone for elevene vurderes. Tiltaket tas inn i planen med midler til prosjektering. Ved Åsgård skole bør det strammes opp noe i forhold til parkering for ansatte i Ås kommune for å synliggjøre hvor foreldre skal stå/kjøre om de skal følge barn til/fra skolen. Når det gjelder tiltak på fylkes- og europaveier oversendes oversikten over innspillene (både nye og fra tidligere år, vedlegg 3), påført Ås kommunes kommentarer, til Statens vegvesen. Dette følges opp i årlige dialogmøter med vegvesenet. Økonomiske konsekvenser: Gjennom «Aksjon skoleveg»-ordningen kan man søke om midler til tiltak som vil bedre skoleveien for barn. Den kommunale egenandelen på kommunal vei er minimum 20 %. Nytt i ordningen fra 2015 er at man kan søke om midler til reasfaltering av gang-/sykkelveier, med en egenandel på 50 %. Dette ble videreført til 2016 og 2017 og Ås kommune legger til grunn at dette videreføres også i Fire av tiltakene som er planlagt utført i 2018 kan kommunen søke om midler til gjennom «Aksjon skoleveg». Se tiltakstabellen i planen. ««Aksjon skoleveg»» gir ikke tilskudd til planlegging av prosjekter. To av disse tiltakene ligger allerede inne med investeringsmidler. Nedenstående tabell viser tiltak som er planlagt gjennomført i 2018 og som må finansieres med nye midler. Type tiltak Kommunale midler Aksjon skoleveg Anleggelse av fartshumper Reasfaltering av g-/s-veier Utbedring sykkelsti langs jernbanen Brønnerud skole; tilrettelegging for myke trafikanter prosjektering Åsgård skole oppstramming parkering SUM Kommunestyret Side 89 av 126

90 I rammen for driftsbudsjettet for 2017 ligger det allerede inne kr til trafikksikkerhetstiltak. Dersom alle ovennevnte tiltak skal gjennomføres, må kr tilføres rammen for Konklusjon med begrunnelse: «Tiltaksplan for trafikksikkerhet » vedtas. Tiltak som gjelder fylkes- og europaveier oversendes Statens vegvesen, i tillegg til at rådmannen følger opp disse tiltakene i årlige dialogmøter med vegvesenet. For gjennomføring av de aktuelle tiltakene på kommunale veier og områder må kr tilføres rammen for driftsbudsjettet i Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Kommunestyret Side 90 av 126

91 K-39/17 Tiltaksplan for idrett, nærmiljø og friluftsliv Saksbehandler: Olaug Talleraas Saksnr.: 17/ Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 44/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 20/ Formannskapet 48/ Kommunestyret 39/ Formannskapets innstilling : Ettersendes. Formannskapets behandling : Ettersendes. Hovedutvalg for teknikk og miljøs behandling : Ap, V, MDG, H og FrP fremmet følgende forslag til tilleggspunkt: Punkt 8 i tabell Nærmiljøanlegg flyttes opp som nytt punkt 3 og det bevilges i tillegg i 2019 Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Det ble gjennomført en egen avstemming på punkt 8 i tiltaksplanen. Punktet ble tiltrådt 7-2 (SV, MDG) Hovedutvalg for teknikk og miljøs innstilling : 1. Tiltaksplan for idrett, nærmiljø og friluftsliv vedtas. 2. Kr ,- tilføres investeringsbudsjettet for Kr ,- tilføres driftsbudsjettet for Punkt 8 i tabell Nærmiljøanlegg flyttes opp som nytt punkt 3 og det bevilges i tillegg i 2019 Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling : Solveig Schytz (V) fremmet tilleggsforslag: Rådmannen anmodes om ved neste rullering å sikre en bred involvering av frivillige organisasjoner i prosessen med innspill til tiltaksplan for idrett, nærmiljø og friluftsliv. Kommunestyret Side 91 av 126

92 Votering: Rådmannens innstilling med Venstres tilleggsforslag ble enstemmig tiltrådt. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs innstilling : 1. Tiltaksplan for idrett, nærmiljø og friluftsliv vedtas. 2. Kr ,- tilføres investeringsbudsjettet for Kr ,- tilføres driftsbudsjettet for Rådmannen anmodes om ved neste rullering å sikre en bred involvering av frivillige organisasjoner i prosessen med innspill til tiltaksplan for idrett, nærmiljø og friluftsliv. Saksfremlegg: Rådmannens innstilling: 1. Tiltaksplan for idrett, nærmiljø og friluftsliv vedtas. 2. Kr ,- tilføres investeringsbudsjettet for Kr ,- tilføres driftsbudsjettet for Ås, Trine Christensen Rådmann Nils Erik Pedersen Etatsjef teknikk og miljø Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for teknikk og miljø Hovedutvalg for oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: Vedlegg: Tiltaksplan for idrett, nærmiljø og friluftsliv Vedlegg 1 - Innspill til tiltaksplan for idrett, nærmiljø og friluftsliv Øvrige relevante dokumenter som ligger i saken: Innspill i forbindelse med rullering av planen, oppsummert i vedlegg. Saksbehandler sender vedtaket til: Idrettsrådet Kommunestyret Side 92 av 126

93 Saksutredning: Fakta i saken: Tiltaksplan for idrett, nærmiljø og friluftsliv skal rulleres hvert år. Planen utgjør et nødvendig grunnlag for i ettertid å kunne søke om spillemidler fra Kulturdepartementet. De økonomiske konsekvensene av planen må innarbeides i kommunens budsjett. Mulighet for å gi innspill til planen ble annonsert på kommunens hjemmeside, facebook og instagram. Det ble også sendt e-post til skoler, barnehager, Ås idrettsråd, eldrerådet, rådet for folk med nedsatt funksjonsevne, ungdomsrådet og de politiske gruppelederne. Rådmannen ønsker ved årets rullering å prioritere tiltak tilknyttet turstier/turveier får å nå mål i kommuneplanen som går på å legge til rette for at folk kan leve gode og helsefremmende liv og å sikre god tilgang til friområder, kulturlandskapet og skogen. Dette ble det orientert om i forbindelse med utlysning av innspillene. Det kom inn totalt 23 forslag til tiltak, inkludert kommunens egne forslag. Alle tiltak som var inkludert i gjeldende plan, samt nye innspill er vurdert. Tiltakene er vurdert ut fra status for prosjektering og finansiering. Det er ingen endring i forvaltningsplan for statlig sikrede friområder som var med til behandling ved forrige rullering av tiltaksplan for idrett, nærmiljø og friluftsliv. Vurdering: Rådmannens vurdering av de ulike innspillene finnes i oversikten over innspill i vedlegg 1, samt under merknader i selve tiltaksplanen. Folkehelse er et satsningsområde for kommunen og rådmannen mener at «Tiltaksplan for idrett, nærmiljø og friluftsliv » utgjør et godt verktøy for å nå målene. Ordinære anlegg De fleste tiltakene er tiltak som opprettholdes i planen med tanke på spillemiddelsøknader. Det er kun et nytt tiltak for ordinære anlegg som krever nye kommunale midler i 2018, og det er oppgradering av kunstgresset på Nordby stadion. Dette er slitt og bør skiftes ut før kvaliteten blir så dårlig at kravene til kamparena ikke tilfredsstilles. Ved oppgradering av kunstgressbanen skal et mer miljøvennlig alternativ vurderes. Det er en forutsetning at de alternative løsningene er godt dokumenterte som et reelt alternativ. Nærmiljøanlegg Det er mange tiltak også her som opprettholdes i planen fra tidligere rulleringer for å kunne søke spillemidler. I tillegg er det en del tiltak på Solberg skole som er tatt ut, og dette skyldes at man kun kan søke om spillemidler til fire anlegg på en anleggsenhet. Det har da blitt foretatt en prioritering av tiltak. Tiltak som går på utbedring av turstier/turveier for gange og sykkel prioriteres inn, i tillegg til merking av turstier, samt oppdatering av turkart for Ås kommune. Kommunestyret Side 93 av 126

94 Rådmannen har fått midler til planlegging av oppgradering av rådhusparken i Midler for gjennomføring av plan prioriteres i I tillegg legges tiltaket med liten kunstgressbane ved fotballhallen på Ås stadion inn. Utkast til tiltaksplan for idrett, nærmiljø og friluftsliv ble oversendt Ås idrettsråd for uttalelse. De hadde ingen kommentarer utover at de ønsket at tiltaket med en liten kunstgressbane ved siden av fotballhallen skulle prioriteres så høyt som mulig. Rådmannen har vurdert dette innspillet opp mot føringene som ble lagt for prioritering av tiltak. Økonomiske konsekvenser: For mange av tiltakene er det allerede avsatt kommunale midler gjennom vedtatte investeringsprosjekter. I forbindelse med neste periodes handlingsprogram anbefales følgende tiltak, som krever ny kommunal finansiering, prioritert: Tiltak Kostnadsramme Kategori Oppgradering kunstgress Nordby stadion Kr Investering Oppgradering rådhusparken Kr Investering Oppgradering turstier, merking, skilting, turkart Kr Drift og private Når det gjelder tiltakene med turstier er kommunens andel av disse kostnadene kr ,-. Kr ,- er allerede inne i rammen for 2017 til tiltak i tiltaksplanen. Det vil si at for å gjennomføre tiltakene i denne planen må kr ,- tilføres rammen for Konklusjon med begrunnelse: For å imøtekomme kommunens satsning på folkehelse og muliggjøre søknader om spillemidler, bør «Tiltaksplan for idrett, nærmiljø og friluftsliv » vedtas med de budsjettmessige konsekvensene det får. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Kommunestyret Side 94 av 126

95 K-40/17 Midlertidig forbud mot tiltak innenfor Ås sentralområde Saksbehandler: Silje Marie Raad Saksnr.: 17/ Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 33/ Kommunestyret 40/ Hovedutvalg for teknikk og miljøs innstilling : I medhold av plan- og bygningsloven 13-1 vedtar Ås kommune nedlegging av midlertidig forbud mot tiltak innenfor Ås sentralområde. Båndleggingen gjelder Ås Sentrum, Ås sentrum Øst/Langbakken, Kaja, Søråsteigen, Europankvartalet og den bebygde delen av Ås Sentrum Syd, samt Essostasjonen. Kart over båndleggingssone, jf. vedlegg 2 ( ) Forbudet gjelder følgende søknadspliktige tiltak: Oppretting og endring av eiendom (herunder deling/fradeling/sammenføyning av tomter) Oppføring av nye frittliggende boligbygg Oppføring av tilbygg til eksisterende boligbygg Oppføring av nye frittliggende næringsbygg Oppføring av tilbygg til eksisterende næringsbygg Bruksendring fra næringsbygg til boligbygg Ved behandling av byggesaker innenfor dette området skal vedlagte retningslinjer benyttes. Forbudet er ment å hindre uønsket utvikling i forhold til kommende regulering, men ikke å hindre arbeider knyttet til normalt vedlikehold og oppdatering av eksisterende eiendommer. Avslag på samtykke kan påklages Hovedutvalg for teknikk og miljøs behandling : Håvard Steinsholt (SV) fremmet følgende forslag til tilleggspunkt: Forbudet er ment for å hindre uønsket utviklling i forhold til kommende regulering, men ikke å hindre arbeider knyttet til normalt vedlikehold og oppdatering av eksisterende eiendommer Utvalget diskuterte seg frem til følgende forslag til tilleggspunkt: Avslag på samtykke kan påklages Votering: Rådmannens innstilling med de to tilleggsforslagene ble enstemmig tiltrådt. Kommunestyret Side 95 av 126

96 Saksfremlegg: Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 13-1 vedtar Ås kommune nedlegging av midlertidig forbud mot tiltak innenfor Ås sentralområde. Båndleggingen gjelder Ås Sentrum, Ås sentrum Øst/Langbakken, Kaja, Søråsteigen, Europankvartalet og den bebygde delen av Ås Sentrum Syd, samt Essostasjonen. Kart over båndleggingssone, jf. vedlegg 2 ( ) Forbudet gjelder følgende søknadspliktige tiltak: Oppretting og endring av eiendom (herunder deling/fradeling/sammenføyning av tomter) Oppføring av nye frittliggende boligbygg Oppføring av tilbygg til eksisterende boligbygg Oppføring av nye frittliggende næringsbygg Oppføring av tilbygg til eksisterende næringsbygg Bruksendring fra næringsbygg til boligbygg Ved behandling av byggesaker innenfor dette området skal vedlagte retningslinjer benyttes. Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Grepperud Leder av plan- og utvikling Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: 1. Hovedutvalg for teknikk og miljø 2. Kommunestyret Vedlegg: 1. Planprogram Ås Sentralområde 2. Kart over båndleggingssone 3. Vedtak HTM, Forhåndsvarsel 4. Uttalelse fra Einar J. Einarsson 5. Uttalelse fra Carl Fredrik Langseter 6. Uttalelse fra Dyrø og Moen AS Arkitekter MNAL 7. Uttalelse fra Marit Låg og Paul Runnestø 8. Uttalelse fra beboere på Rådhusplassen Uttalelse fra Toril Kilde Saksbehandler sender vedtaket til: Samtlige hjemmelshavere innenfor de berørte områdene Kommunestyret Side 96 av 126

97 Saksutredning: Sammendrag: Kommunestyret vedtok i 2015 å sette i gang arbeidet med områdereguleringsplan for Ås sentralområde. I påvente av at denne reguleringsplanen skal tre i kraft finner rådmannen det nødvendig å nedlegge midlertidig forbud mot tiltak innenfor deler av denne planens avgrensningsområde. Aktuelle områder er Ås Sentrum, Ås sentrum Øst/Langbakken, Kaja, Søråsteigen, Europankvartalet og den bebygde delen av Ås Sentrum Syd, samt Essostasjonen. Kart båndleggingssone Kommunestyret Side 97 av 126