Mineraler og vitaminer til drøvtyggere Hva betyr de og hvordan dekker vi behovet?
|
|
- Christopher Holte
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Mineraler og vitaminer til drøvtyggere Hva betyr de og hvordan dekker vi behovet? Tore Sivertsen Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap, NMBU Fagmøte, Sortland
2 Nødvendige grunnstoffer (for pattedyr) H He Li Be B C N O F Ne Na Mg Al Si P S Cl Ar K Ca Sc Ti V Cr Mn Fe Co Ni Cu Zn Ga Ge As Se Br Kr Rb Sr Y Zr Nb Mo Tc Ru Rh Pd Ag Cd In Sn Sb Te I Xe Cs Ba La Hf Ta W Re Os Ir Pt Au Hg Tl Pb Bi Po At Rn Fr Ra Ac Ce Pr Nd Pm Sm Eu Gd Tb Dy Ho Er Tm Yb Lu Th Pa U Np Pu Am Cm Bk Cf Es Fm Md No Lr
3 Makromineraler (Nødvendige makroelementer) H He Li Be B C N O F Ne Na Mg Al Si P S Cl Ar K Ca Sc Ti V Cr Mn Fe Co Ni Cu Zn Ga Ge As Se Br Kr Rb Sr Y Zr Nb Mo Tc Ru Rh Pd Ag Cd In Sn Sb Te I Xe Cs Ba La Hf Ta W Re Os Ir Pt Au Hg Tl Pb Bi Po At Rn Fr Ra Ac Natrium Kalsium Fosfor Kalium Magnesium Svovel (Klor)
4 Kalsium 1,5 2 % av vekta til ei ku % av dette i skjelett og tenner Kalsiumnivået i blodet er nøye regulert Muskelceller er spesielt følsomme for lavt kalsiumnivå i blodet Behov høyest hos kalv og hos mjølkeku i høylaktasjon
5 Kalsium, fosfor og vitamin D Avgjørende for normal beinvekst Behov ungdyr ca. 300 kg: Kalsium 3,0 5,5 g/kg TS Fosfor 1,8 2,6 g/ kg TS Forholdet kalsium/ fosfor ikke under 1,0
6 Osteodystrofi ( rakitt ) I dag oftest ved bruk av utradisjonelt karbohydratfôr uten mineraler tilsatt (bakeriavfall,mask og lignende)
7 Variasjon i kalsiuminnhold i surfôr (TINE 2003, lånt av Harald Volden) Frekvens, % <3,0 3,1-4,0 4,1-5,0 5,1-6,0 6,1-7,0 >7,0 Kalsium, g/kg TS
8 Rakitt hos lam: Ses helst hos kopplam (Bilde fra Vatn m. fl.: Helse og velferd hos sau, 2008)
9 Mjølkefeber (Hypokalsemi) Nest mest behandlete sjukdom hos mjølkeku i Norge. 85 % fra 2 dg før til 7 dg etter kalving. Risiko øker med alder og høg ytelse Egentlig en svikt i kalsium-reguleringa. Bakgrunn: Stort tap av kalsium til mjølk. -10 ltr mjølk = 23 g kalsium - Kalsium i plasma (600 kg ku) : ca 3 g
10 D-vitamin og parathormon Mobiliseringen fra bein og opptak fra tarm avgjørende for kalsium i blodet Avhengig av aktiv form av vitamin D: Calcitriol Omdanning vitamin D 3 til Calcitriol i nyrene Styrt av nivået av parathormon
11 Kation anion differanse Syremengde i blodet og surhetsgrad (ph) i urin påvirkes av forholdet mellom inorganiske kationer (Na +, K + ) og inorganiske anioner (Cl -, S 2- ) i blodet Sur urin øker kalsiumtap i nyrene før kalving mobiliserer parathormon Sur urin øker også nyrenes følsomhet for parathormon KAD = (meq Na + + meq K + ) (meq Cl - + meq S 2- ) Kviger og sinkyr bør ha lav KAD før kalving
12 Effekt av kaliuminnhold i gras på anion kation balanse (Øgaard, Lunnan og Volden, upublisert Lånt av Harald Volden) 700,0 CAB, meq per kg TS 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0-100,0-200,0 R 2 = 0, Kalium, g/kg TS
13 Magnesium 0,5 promille av kroppsvekta hos ku 70 % i skjelettet - 30 % i bløtvev % i skjelettet kan mobiliseres Nerveceller spesielt følsomme for variasjon i Mg-nivået i blod Ikke sjølstendig reguleringsmekanisme for mobilisering fra skjelett - følger Ca Derfor: Avhengig av jamnt opptak
14 Magnesium-mangel Akutt mangel: Graskrampe. Ofte lav blod-kalsium samtidig. Kronisk mangel, innefôring: Utrivelighet, dårlig matlyst.
15 Magnesium behov og opptak På innefôring: 0,9 1,4 g/ kg TS På beite: 1,3 2,2 g/ kg TS Høyest behov hos kyr i laktasjon Høyt kalium-nivå reduserer opptaket Lavt forhold Na/ K reduserer opptaket Høyt nitrogennivå reduserer opptaket
16 Forholdet mellom kalium, nitrogen og magnesium i surfôr (TINE 2003, lånt fra Harald Volden) Frekvens, % < >40 Forholdet(K+N)/Mg
17 Natrium Dyra liker salt fordi de trenger Natrium. Husk salttilskudd til dyr på beite! Slikkestein er effektive for tilførsel av mikromineraler fordi dyra vil ha salt. Dyra er noe mindre saltsultne på beiter nær kysten. (T. Sivertsen et al. 2015)
18 Svovel Svovel (S) er viktig for vom-mikrobenes oppbygging av protein Minimumsbehov hos storfe i full produksjon ca. 1,5 g/kg TS. Medianverdi norske ammekubeiter 2007: 2,4 g/kg (TV) (Spredn. 1,0 10,5 g/kg) Mye S negativt bl.a. for Cu-opptaket
19 Nødvendige sporelementer (eller «mikromineraler») H He Li Be B C N O F Ne Na Mg Al Si P S Cl Ar K Ca Sc Ti V Cr Mn Fe Co Ni Cu Zn Ga Ge As Se Br Kr Rb Sr Y Zr Nb Mo Tc Ru Rh Pd Ag Cd In Sn Sb Te I Xe Cs Ba La Hf Ta W Re Os Ir Pt Au Hg Tl Pb Bi Po At Rn Fr Ra Ac Ce Pr Nd Pm Sm Eu Gd Tb Dy Ho Er Tm Yb Lu Th Pa U Np Pu Am Cm Bk Cf Es Fm Md No Lr
20 Mikromineraler (sporelementer) av praktisk betydning i husdyrfôring H He Li Be B C N O F Ne Na Mg Al Si P S Cl Ar K Ca Sc Ti V Cr Mn Fe Co Ni Cu Zn Ga Ge As Se Br Kr Rb Sr Y Zr Nb Mo Tc Ru Rh Pd Ag Cd In Sn Sb Te I Xe Cs Ba La Hf Ta W Re Os Ir Pt Au Hg Tl Pb Bi Po At Rn Fr Ra Ac Ce Pr Nd Pm Sm Eu Gd Tb Dy Ho Er Tm Yb Lu Th Pa U Np Pu Am Cm Bk Cf Es Fm Md No Lw
21 Mikromineraler (sporelementer) som vi har mest problemer med hos drøvtyggere i Norge: Selen (Se) Mangel opptrer i hele landet. Verst i innlandsstrøk. Kopper (Cu) Mangel forekommer i Norge, både hos storfe og småfe. Overbelastning og forgiftning forekommer også, hos sau. Kobolt (Co) Mangel velkjent hos lam; i Rogaland og noen andre kyststrøk. Jod (I) Mangel først og fremst i innlandsstrøk. Alle drøvtyggere.
22 Selenmangel et kronisk problem i hele Norge Norge og hele Skandinavia er fattig på selen Mangelen er verst i innlandet Risikoen for mangel synes å øke med avlsmessig framgang og økende tilvekst
23 Samspillet Selen Vit E Selen inngår i et enzym (glutation peroksidase) som beskytter cellemembraner mot oksydasjonsskade Vitamin E er en antioksidant som også beskytter cellemembranene Klinisk sjukdom ses særlig på fôr som både er selen- og vitamin E-fattig Høy og halm er vitamin E-fattig Beitegras er rikt på vitamin E
24 Samspillet selen Vitamin E (Fra Øvernes, NVT 1987)
25 Selen og vitamin E mangel ulike sjukdomsbilder Muskelskade («Ernæringsbetinget muskeldegenerasjon») - på kalver og ungdyr særlig av kjøttfe. - på 3-6 uker gamle lam «stivsjuke» Dødfødte eller svakfødte kalver og lam Kan ha hjertesvikt pga skader i hjertemuskelen.
26 Selen/ Vit E mangel: Lam med stivsjuke (Foto: NVH)
27 Norsk forsøk fra 2012: Ekstra Vit E reduserte lammedødelighet i store kull Stort forsøk: 2300 NKS-søyer inkludert. Ekstra tilskudd av E-vitamin de siste sju ukene av drektigheten. For søyer med 3 eller flere lam var andel dødfødte lam og total lammedødelighet signifikant lavere i gruppa med ekstra tilskudd. (Kilde: Animalia; Sau og Geit )
28 Selen og vitamin E mangel andre kjente virkninger Svekket immunforsvar Dårligere kvalitet på råmjølk
29 Selen vitamin E og mastitt I besetninger i USA med lave nivåer av Se og vit E har behandling med Se / vit E senket mastittfrekvensen Noen epidemiologiske studier har vist negativ sammenheng mellom Se - vit E nivå og mastittfrekvens Andre studier har ikke klart å bekrefte sammenhengen. Forskjellen kan bero på bakgrunnsnivået i området
30 Se vit E og mastitt Norske studier Ropstad et al (bare Se, mjølkekyr): Ingen sammenheng påvist Sivertsen et al (både Se og vit E, kyr i aktiv laktasjon): Ingen sammenheng påvist Kommisrud et al (bare Se, kviger og sinkyr): Påvist svak negativ sammenheng mellom Se- nivå før kalving og mastitt første 30 dager
31 Se i blod hos norske mjølkekyr (Sivertsen et al. 2005)
32 Selen-nivåer i ammeku 2006 Gj. snitt Se i lever: 0,11 mg/ kg (våtvekt) Spredning 0,03 0,37 mg/ kg (n=303) 48 % under 0,10 mg/kg 6 % under 0,05 mg/ kg
33 Selen: Behov hos drøvtyggere Minimumsbehov rundt 0,1 mg/kg TS. Anbefalt min. nivå mjølkeku iflg Norfor: 0,2 mg/ kg TS (Norfor 2006) Både korn og grovfôr dyrket i Norge ligger langt under behovet.
34 Selen i gras og andre beiteplanter Liten variasjon mellom ulike beiteplanter: Medianverdier fra 0,02 0,03 mg/kg i alle typer beiteplanter i 2006 Stor og systematisk geografisk variasjon: Planter på Vestlandet nær minimumsbehovet, planter fra indre Østlandet langt under
35 Selen i sauebeiteplanter: Geografisk fordeling (T. Sivertsen et al. 2015)
36 Gras fra innmark og kulturbeite ammeku: Selen-innhold mikrogram per gram tørrvekt Kart: M. Sandberg
37 Vitamin E i beitegras og grovfôr Friskt beitegras er rikt på Vitamin E (Gjerne over > 200 IE/ kg TS)* Surfôr av god kvalitet har brukbart nivå av Vitamin E (Ca tall: 75 IE/ kg TS)* Høy er fattig på Vitamin E (Ca tall : 30 IE/kg)* (*Tall fra Dønnem & Våge, Sau og Geit )
38 Hvordan vurdere selenstatus? Både blodprøver og leverprøver gir et godt bilde av nivået. Resultatet av blodprøver herfra viser flest brukbare verdier, men noen lave.
39 Kobber Inngår i en rekke ulike enzymer Nødvendig bl.a. for cellerespirasjon, bindevev og knokkelvekst, utviklingen av CNS, hemoglobinsyntese, melaninsyntese, fagocytterende celler etc. Kobbermangel vanligst hos drøvtyggere
40 Kobbermangel storfe - Avfarging av hårlaget - Diare - Dårlig tilvekst - Fall i mjølkeytelse - Redusert fruktbarhet
41 Kobbermangel primær og sekundær Kobberopptak hos drøvtyggere hemmes bl.a. av sink og jern, men særlig av svovel og molybden Forhold Cu: Mo i fôret < 2 gir risiko for kobbermangel både hos storfe og sau
42 Kobber Behov hos storfe og nivåer i norsk fôr Behov iflg Norfor: 10 mg/ kg TS (Norfor 2006) Norsk gras og beite: Snitt ulike distrikter 5-7 mg/ kg TS Total spredning 1,4 13 mg /kg TS (Frøslie & Norheim 1983, Strøm et al. 2003)
43 Forholdet Cu:Mo i norsk grovfôr mest styrt av Mo-nivået (Frøslie & Norheim 1983)
44 Kobbernivåer i ammeku 2006 Gjennomsnitt Cu i lever: 17 mg/ kg (våtvekt) Spredning 1,2 88 mg/ kg (n=303) 30 % under 5 mg/ kg 7 % under 2 mg/ kg
45 Kobber i fôr og beite til sau et vanskelig kapittel Både kobbermangel og kobberforgiftning er vel kjent hos sau i Norge. Varierer med geografisk område. Varierer med saueraser. Forgiftning er sjeldent, men dødelig. Åpenbar, klinisk mangel er ikke vanlig. Subklinisk («skjult») mangel trolig vanligere.
46 Kobbermangel hos sau Swayback/ enzootisk ataksi Ullforandringer Dårlig tilvekst Redusert fruktbarhet Virkningene på produksjon og tilvekst kan opptre ved moderat mangel uten andre kliniske tegn
47 Det motsatte problemet: Kronisk Cu opphopning hos sau (Nyrer fra sau med kobberforgiftning) (Foto: NVH)
48 Lever fra sau 2006: Kobberinnhold (µg/g våtvekt) (T. S. 2009)
49 Forholdet Cu : Mo i sauebeiteplanter: Geografisk fordeling (T. Sivertsen et al. 2015)
50 Hvordan vurdere kobberstatus? Kobbermangel kan påvises ved lave Cuverdier i blod (serum el. plasma). Kobberbelastning (hos sau) kan bare påvises ved måling av Cu i lever. Resultatet av blodprøver herfra viser også for Cu flest brukbare verdier, men noen lave.
51 Kobolt Inngår i Vitamin B 12 (Cobalamin) B 12 syntetiseres i vomma; avhengig av kobolt i fôret B 12 -holdige enzymer inngår i propionatmetabolismen og i metyloverføringer Spesielt stort koboltbehov hos drøvtyggere
52 Koboltmangel hos storfe Delårsak til den klassiske Slikkesyken beskrevet tidlig på 1900-tallet Ser ikke ut til å være noe problem på storfe i dag Storfe og geit mindre følsomme for koboltmangel enn sau
53 Koboltmangel hos lam på beite et høyst reelt problem (Foto: M. Ulvund)
54 Koboltmangel hos lam effekt på tilveksten Fra M. Ulvund (1990)
55 Kobolt / vitamin B 12 : Betydning i stoffskiftet til sau (Fra Øvernes, NVT 1987)
56 Koboltmangel hos lam primært et problem på kulturbeite Lam på utmarksbeite har bedre tilgang på kobolt: Lauv er en god koboltkilde. Faren for koboltmangel varierer også med sammensetningen av beitegraset: Noen innmarksbeiter er mer risikable enn andre. Varierer med botanisk sammensetning trolig avhengig av lett tilgjengelige karbohydrater (fruktaner) i graset. (Ulvund & Pestalozzi 1990)
57 Koboltmangel diagnosemuligheter Klassisk: B 12 i serum Metylmalonsyre i serum Nytt: Co i serum (Co i lever)
58 Jod Inngår i tyroideahormonene T4 og T3 Mangel viktigst på drøvtyggere Primært et innlandsproblem Opptak kan hemmes av stoffer i raps og andre korsblomstra fôrplanter.
59 Jodmangel storfe Redusert fruktbarhet, aborter, dødfødsler, svakfødte kalver Svakfødte kalver kan ha hjerneskader Forstørrete skjoldbruskkjertler ( struma )
60 Struma hos kalv med jodmangel
61 Jodmangel: Struma hos lam (Foto: NVH)
62 Jod i beiteplanter: (Geografisk fordeling i vierblader, 2006) (T. Sivertsen et al. 2015)
63 Jodforsyning til drøvtyggerevær oppmerksom på bruken av raps o.l.! Jodinnholdet i mjølk i Norge har gått ned. Det pågår nå et forskningsprosjekt for å avklare om det har sammenheng med mer rapsprodukter i kraftfôret. Raps og beslektete planter inneholder mye glukosinolater. Glukosinolater og nedbrytningsprodukter kan binde jod.
64 Jodmangel diagnosemuligheter Forekomst av struma er den beste indikasjonen. Obduser dødfødte kalver og lam! Kan måle T4, T3 og Jod i serum, men tolkningen ikke helt enkel.
65 Sink Har en rolle i DNA syntesen i alle celler, inngår også i mange ulike enzymer Nødvendig for normal funksjon av de fleste vev i kroppen Nivå i blod og organer under sterk fysiologisk kontroll Klinisk sinkmangel opptrer i Norge i dag mest hos gris.
66 Sinkmangel - storfe Redusert apetitt Redusert tilvekst Svekket immunforsvar Synlige hudforandringer: Parakeratose
67 Sinkmangel et lite problem hos drøvtyggere i Norge Gras og grovfôr inneholder tilstrekkelig med sink de fleste steder: - Behov: mg/kg - Beitegras (2006) : mg/kg Sau på utmarksbeite har god tilgang på sink: Lauv er en svært god sinkkilde: Vierlauv (2006) : 190 mg/kg
68 Sink i lever fra sau og ammeku 2006 normale og jevne verdier (µg/ g våtvekt) Sau Lam Ammeku Snitt Min Maks
69 Sink i sauebeiteplanter: Ganske jevn geografisk fordeling (T. Sivertsen et al. 2015)
70 Jern Inngår i hemoglobin, og i sentrale enzymer i den respiratoriske kjeden Mangel gir anemi, redusert tilvekst, svekket immunforsvar Relativt lite problem hos storfe Ses helst som resultat av annen sjukdom, eller parasittangrep (løpeorm hos sau, evt. blodlus hos kalv)
71 Jernmangel hos små lam på innefôring: Øker risiko for løpetympani («kolikklam») Utspilt og gassfylt løpe ved obduksjon Løpetympani forekommer som problem hos 2 5 uker gamle lam som fôres inne. Forsøk med forebyggende jernbehandling av det ene lammet i tvillingpar: Av 22 tvillingpar der det ene fikk løpemagesjukdom Jern behandlet: 6 tilfeller Ikke behandlet: 16 tilfeller (Vatn & Torsteinbø 2000)
72 Mangan Mer enn nok i gras og beiteplanter: Behov: mg/kg Mn- konsentrasjoner : - Gras (kulturbeite og utmark): mg/kg - Vierblader: 570 mg/kg - Blåbærris: 1430 mg/kg
73 Mineraltilskudd Hvordan skal en få det til? Mjølkeku: - Kyr i aktiv mjølking får ofte tilstrekkelig dekning i kraftfôret. - Viktigst å passe på tilskudd til kalver, kviger og sinkyr.
74 Mineraltilskudd Hvordan skal en få det til? Ammeku og sau: - Tilskudd i drektighetstida særskilt viktig. Ved fôring etter hold får noen dyr lite kraftfôr: Trenger sikring av mineraltilskudd.
75 Mineraltilskudd Hvordan skal en få det til? Mineralblandinger: - Arbeidskrevende å dele ut men gir god sikkerhet. - Blandinger for fri tilgang - usikkert om alle dyr får tilstrekkelig. - Er smakeligheten god nok?
76 Mineraltilskudd Hvordan skal en få det til? Slikkestein: - Enkelt. - Usikkert hvor mye dyra tar. - Kan fungere dårligere nær kysten. Dyra er ikke «saltsultne». - Kan øke parasittbelastning i utmark - avhengig av plassering.
77 Mineraltilskudd på beite Hvordan skal en få det til? Vomboluser: - Relativt enkelt og praktisk. - Lett å sikre at alle får. - Greit til dyr som skal gå i utmark. - Blir bolusen liggende i nettmagen? - Løses den opp med passe hastighet?
78 Mineraltilskudd Hvordan skal en få det til? Gjødsling med spesialgjødsel: - Har vært brukt på kulturbeite. - Benyttet for Co og Se. - Unødig sløsing med mineraler? - Ute eller på vei ut av sortimentet til Yara.
Mineraler til mjølkeku, ammeku og sau
Mineraler til mjølkeku, ammeku og sau Tore Sivertsen Institutt for produksjonsdyrmedisin, NVH Grovfôrmøter, Slitu og Hvam 09.12.2013 Nødvendige grunnstoffer (for pattedyr) H He Li Be B C N O F Ne Na Mg
DetaljerMineralmangel som mulig årsak til redusert tilvekst på beite og litt om aktuelle tiltak
Mineralmangel som mulig årsak til redusert tilvekst på beite og litt om aktuelle tiltak Tore Sivertsen Norges veterinærhøgskole. Haugesund, 20.03.2013 Essensielle elementer (for pattedyr) H He Li Be B
DetaljerURBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse
URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse REGJERINGENS MINERALSTRATEGI Næringsminister Trond Giske TEMA FOR FOREDRAGET Tradisjonell gruvedrift
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 6. februar 2017 kl. 14.50 PDF-versjon 10. februar 2017 03.02.2017 nr. 118 Forskrift om
DetaljerПРИЛОЖЕНИЕ к критериям отнесения твердых, жидких и газообразных отходов к радиоактивным отходам
ПРИЛОЖЕНИЕ к критериям отнесения твердых, жидких и газообразных отходов к радиоактивным отходам Предельные значения удельной и объемной активности радионуклидов в отходах ---- -------------- ------------------
DetaljerMineralforsyning til sinkyr. Tønsberg, 12 nov 2013 Linda Karlsson Felleskjøpet Fôrutvikling
Mineralforsyning til sinkyr Tønsberg, 12 nov 2013 Linda Karlsson Felleskjøpet Fôrutvikling Sinperioden er viktig! Den skal gi kyrne en pause og forberede for en høg produksjon med opprettholt god helse
DetaljerVirkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr
Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr Tilskudd av vitaminer og mineraler til dyr I konvensjonelle kraftfôrblandinger er det tilsatt ekstra mineraler og vitaminer. Derfor vil dyr som får
Detaljer2 He F Ne Cl Ar Br Kr Lv Ts. 118 Og. 69 Tm. 70 Yb. 71 Lu. 102 No. 101 Md. 103 Lr
g Væske Gass e 9 0 0 Ca 9 0 3 4 5 6 7 9 30 3 3 4 4 44 45 46 47 4 49 50 5 5 Nb Mo Tc Ru Rh Pd Ag Cd In Sn 7 73 0 3 f Ta g Tl 53 I 04 05 06 07 0 09 s Mt 0 3 4 5 6 7 *Melk er bygd opp av disse grunnstoffene
DetaljerForskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktive stoffer og radioaktivt avfall
Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktive stoffer og radioaktivt avfall Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 6 nr.
DetaljerVitaMineral in.no norm
VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.
DetaljerHvorfor hydrogen? Bjørg Andresen Spesialrådgiver Institutt for energiteknikk
Hvorfor hydrogen? Bjørg Andresen Spesialrådgiver Institutt for energiteknikk www.ife.no Innhold Hva er hydrogen Produksjon Fra naturgass ZEG -konseptet Fra vann Sluttbruk Marked Grunnstoff med kjemisk
DetaljerEmnenavn: Faglærer: Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen.
Høgskolen i østfold EKSAMEN Emnekode: ITD12011 Dato: Emnenavn: Fysikk og kjemi Eksamenstid: 6.5.2016 9.00 til 13.00 Hjelpemidler: Faglærer: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Erling Strand Ikke-kommuniserende
DetaljerForskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall
Forsrift om forurensningslovens anvendelse på radioativ forurensning og radioativt avfall Fastsatt av Miljøverndepartementet med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall
DetaljerPå sporet av noe viktig, mikromineraler i praksis. Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS
På sporet av noe viktig, mikromineraler i praksis Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS Mikromineraler - Sporstoffer kroppen trenger i små mengder for å fungere optimalt - Mangler
Detaljerveien til bedre dyrehelse
veien til bedre dyrehelse vitamineral provital normin ferro produkter 2 Innhold Storfe side 4 Sau side 6 Svin side 8 Hest side Produktansvarlig tilskuddsfôr og handelsvarer Thea Marika Ditlefsen Epost:
DetaljerKalvehelse med fokus på selen og E-vitamin
Kalvehelse med fokus på selen og E-vitamin Tynsetdyrlegene SA Veterinær Grete Steihaug 5.Desember 2017 Kalvehelse med fokus på selen og E-vitamin Feltforsøk i Nord-Østerdal 2016-2017 Bakgrunn svakfødte
DetaljerHVORFOR SKAL VI FORTSATT HA FOKUS PÅ MILJØGIFTER? Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse
HVORFOR SKAL VI FORTSATT HA FOKUS PÅ MILJØGIFTER? Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse STORTINGS,MELDING OG MILJØGIFTSUTVALG Sammen for et giftfritt miljø og en tryggere fremtid Stor mangel
DetaljerResultater fra forsøk ved NMBU:
Resultater fra forsøk ved NMBU: Fôring for økt råmjølkproduksjon hos sau Kjøttkongressen, Svolvær 22.11.2017 Ingjerd Dønnem, NMBU Foto: Grete Ringdal, Animalia Prosent av kull Litt bakgrunn Norsk kvit
DetaljerTemamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord
Temamøte beite til sau September 2013 Kristin Sørensen, Landbruk Nord Næringsinnhold i beitegras vår og høst Midt-Troms vekstsesongen 2013 Feltinfo Høstedato Sted Vår Arter og utvikling Gjødsling Merknader
DetaljerSelén i gras. Anders Rognlien, Yara Norge
Selén i gras Anders Rognlien, Yara Norge Selèn - helsestatus Total dyregruppe 104 melkekyr Selén mangel Se tilstrekkelig Kuer med mastitt 22 12 Mastitt behandlinger 32 17 treatment Nedsatt fruktbarhet
DetaljerUtvikling i dyretall
Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset
DetaljerMineralforsyning til sau i innefôringsperioden
NSG - Norsk Sau og Geit Mineralforsyning til sau i innefôringsperioden Forfatter Vibeke Tømmerberg, HT-sau, Animalia Tore Tollersrud, HT-sau, Animalia Finn Avdem, Team Sau, Nortura Tore Sivertsen, NMBU
DetaljerEKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle sporsnuil på oppgavene skal besvares, og alle spors111d1teller likt til eksamen.
Høgskoleni østfold EKSAMEN Emnekode: ITD12011 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 29. april 2015 Eksarnenstid: kl. 9:00 til k1.13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kommuniserende kalkulator.
DetaljerNORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI
NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI EKSAMEN I KJ 2031 UORGANISK KJEMI VK Mandag 31. mai 2010 Tid: 09.00 13.00 Faglig kontakt under eksamen: Karma Mathisen, Realfagbygget
DetaljerJordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010
Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.
DetaljerMineralforsyning hos kjøttfe
Mineralforsyning hos kjøttfe Tekst: Øystein Havrevoll, spesialrådgivar fôring, Nortura SA Torstein H. garmo, førsteamanuensis, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Får dyra dine nok mineral?
DetaljerGodt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.
Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er
DetaljerForeløpig rapport over oppfølging av PGE anomale prøver i Seilandprovinsen
Foreløpig rapport over oppfølging av PGE anomale prøver i Seilandprovinsen Morten Often og Henrik Schiellerup, Norges geologiske undersøkelse. I perioden 24. 26. juli ble et område på Stjernøy og et på
DetaljerOptimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa
Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker
DetaljerTore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen
Drift- og vedlikehold av biovarmeanlegg Askekvalitet, avfallsklassifisering og muligheter for videre håndtering av aska Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen 1 Brensel
DetaljerAvdrått. Avlsarbeid. System. Oktober Forebyggende helsearbeid. Utplukk livdyr. Planlegging
Hvorfor Mineralforsyning husdyrkontroll? til sau Utplukk livdyr Avdrått Avlsarbeid System Planlegging Oktober 2016 Vibeke Tømmerberg, veterinær i Helsetjenesten for sau, Animalia Bilder: Grethe Ringdal
Detaljer05-2013. tilskuddsfôr!
05-2013 tilskuddsfôr! Pluss hjelper deg å ta ansvar! Mineraler og vitaminer for god helse Pluss er Felleskjøpets sortiment av tilskuddsfôr til storfe, sau, svin og fjørfe. Våre produkter er utviklet for
DetaljerVitaMineral Normal. VitaMineral Mg-rik. VitaMineral Ca-rik. VitaMineral Beite
VitaMineral Normal VitaMineral Normal er et allsidig og bredt sammensatt tilskuddsfôr som gir alle drøvtyggere et grunnleggende tilskudd av makromineraler, mikromineraler og vitaminer. VitaMineral Mg-rik
DetaljerTema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau
Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten
DetaljerFôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv
Fôring av sau gjennom vinteren Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Drøvtygger: En sammensatt organisme som krever STABILITET! Vomma bruker flere uker på å stabilisere seg optimalt Stabil fôring over lang tid
DetaljerLewis struktur for H20 og CO2 er vist under. Begge har polare bindinger, men H20 er et polart molekyl mens CO2 er upolart. Forklar hvorfor.
Høgskolen i Østfold Avdeling for ingeniør- og realfag EKSAMENSOPPGAVE Fag: IRK10013 Generell kjemi Sensurfrist: Mandag 21. desember Lærer: Birte J. Sjursnes Grupper: 15Kje+Y+tress og 15Bio+Y Dato: 30.11.2015
DetaljerKort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU
Kort innføring i fosforets jordkjemi Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Mikro Makro Næringsstoffer nødvendig for plantevekst Plantene tar opp viktige næringsstoffer hovedsakelig
DetaljerKvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU
Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk perspektiv Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 En måte å vurdere hva som er god dyrkingsjord:
DetaljerAvrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden
Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden Hans-Christian Teien 1.11.218 Universitetet for Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Universitetet for miljø- og
DetaljerDyras beste tilskuddsfôr!
Dyras beste tilskuddsfôr! PLUSS HJELPER DEG Å TA ANSVAR! er Felleskjøpets sortiment av tilskuddsfôr til storfe, sau, svin og fjørfe. Våre produkter er utviklet for å bidra til en optimal fôring gjennom
DetaljerOppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?
Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium
DetaljerFORMEL for suksess i fjøset!
STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking
DetaljerGrovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan
Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel
DetaljerMikromineraler i praksis; hvordan gir man det? Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS
Mikromineraler i praksis; hvordan gir man det? Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS Hva vil man oppnå med mineraltilskudd? Vedlikeholde helse og produksjon Vekst og fertilitet
DetaljerKjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr
Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon
DetaljerTilleggsberegninger for fortynning i resipienten
Til: Fra: Bergmesteren Raudsand AS Norconsult AS Dato 2018-09-06 Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Bakgrunn Bergmesteren Raudsand AS har mottatt mange høringsuttalelser fra ulike aktører
DetaljerFôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA
Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland 22-25 januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA Dagens agenda Fôring av ammekua - Grovfôret - Hold og holdvurdering - Fylleverdi - Fôring gjennom året strategien
DetaljerAluminium og spormetaller i Kaldvellfjorden - tilstandsformer og opptak i fisk
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning 217 ISSN: 2535-286 MINA fagrapport 47 Aluminium og spormetaller i Kaldvellfjorden - tilstandsformer og opptak
DetaljerGROVFÔRDRØYER TIL STORFE
GROVFÔRDRØYER TIL STORFE Vestfoldmøllene har flere typer grovfôrerstattere! Den langvarige tørken i Sør-Norge har ført til avlingssvikt og grovfôrmangel flere steder. Da må en se på andre måter å fôre
DetaljerVinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku
Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku I dette temaarket vil du få en enkel innføring i vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger gjennom eksempler på fôrplaner og fôrplanlegging. Kjøttsamvirket
DetaljerYaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014
YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >
DetaljerLite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA
Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA Felleskjøpet har lang erfaring med grovfôrmangel-situasjoner Tørke/overvintringsskader/mye regn
DetaljerMjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden
Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon 12.07.2018. Fôringsrådgiver Heidi Skreden Mulige tiltak Kjøpe fôr? Beholde antall dyr men redusere oppholdstid i fjøset? - Redusere
DetaljerValg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst
Sau og lam Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Foto: Anne Lise Norheim 3 nye kraftfôr: FORMEL Sau Ekstra FORMEL Sau Intensiv FORMEL Lam Vår www.felleskjopet.no www.fknr.no www.fkra.no
DetaljerFÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård
FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård 15.03 2016 Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Disposisjon - Fôropptak
DetaljerGeitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet
Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og
DetaljerFôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.
Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.
DetaljerFasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!
Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen
DetaljerFôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri
Fôring etter lommeboka Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri Hva påvirker økonomien i melkeproduksjonen? De to viktigste faktorene for lønnsomheten i driften
DetaljerDyreart eller kategori 3. Merkingsopplysninger
Vedlegg Diettfôr Del B Liste over bruksområder Fotnotene er samlet etter tabellen Særlige Støtte av nyrefunksjonen ved kronisk nyresvikt ) Lavt innhold av fosfor og redusert innhold av protein med høy
DetaljerPositiv materialidentifikasjon (PMI)
Positiv materialidentifikasjon (PMI) Arne K. Bjerklund Holger Teknologi AS Nivå 3 seminar 2011 Oslo 14. 15. november 2011 Agenda Kort om XRF virkemåte Får vi alltid entydige svar/fallgruver Kurs og sertifisering
DetaljerVeien til bedre dyrehelse
Veien til bedre dyrehelse 1 NYHET NYHET Fordøyelsesproblemer Mange hester sliter med mage og tarmproblemer i større eller mindre grad. Equine Gastric Balance og Equine Intestine Balance har vist dokumentert
Detaljer#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl
#alyserapport AnalyCen Gaia lab 7228 KvAl Fylke Kommune Distrikt Side 1 (1) Lab.nr. Oppdragsnr Provetype Forslag Oyreslgg l,metet Parameter I orrstott Protein NDF F6renheter, FEh F6renheter, FEh Kvalitetsklasse
DetaljerHYDROGEN FOR UTSLIPPSFRI TRANSPORT
Dr. Steffen Møller-Holst Vice President Marketing Anders Ødegård Norwegian hydrogen forum Chairman Chairman for Transport, EU-programme FCH JU HYDROGEN FOR UTSLIPPSFRI TRANSPORT Zero emission transportation
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET
FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?
DetaljerMikromineralinnhald i beitegras analysar frå utmark og innmark. Prosjekt kystlam
30 S. Rivedal et al. / Grønn kunnskap 7(4) Mikromineralinnhald i beitegras analysar frå utmark og innmark. Prosjekt kystlam Synnøve Rivedal / synnove.rivedal@planteforsk.no Planteforsk Fureneset Astrid
DetaljerStorfekjøtt Effektiv fôring i okseproduksjonen
Storfekjøtt Effektiv fôring i okseproduksjonen Storfekjøttproduksjon Formel for suksess i fjøset Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig
DetaljerEffekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten
Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid
DetaljerFÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR?
FÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR? Margrete Eknæs Prosjekt Mer og edre grovfôr som asis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Sau og Geit 2018 Gardermoen Bakgrunn Tida rundt lamming representerer
DetaljerKjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen
Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator med tomt minne
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: MNF-6001 Dato: 8. desember 2017 Klokkeslett: 15.00-19.00 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator med tomt minne Type innføringsark
DetaljerErik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi TRM Ås/ToppTeamFôring
Avlingskampens fagseminar Porsgrunn 08.-09. januar 2015 Optimering av fôrplaner med ulike grovfôrkvaliteter Energi Protein Fiber Optimeringer mineralsammensetning Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi
DetaljerBruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura
Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr
DetaljerFormula 2 Multivitamin & mineraler mann
PRODUKTPÅSTANDER Formula 2 Multivitamin & mineraler mann VIKTIGE PÅSTANDER Immunsystemet: Vitamin A og C bidrar til et normalt fungerende immunsystem. Muskelfunksjon: Magnesium bidrar til normal muskelfunksjon.
DetaljerOm REE. Anvendelser. Produksjon. Potensial. Noen utfordringer
Sjeldne jordarter - Holder vi på å gå tom? Rognvald Boyd, NGU Tekna seminar Avfall Innlandet, Gjøvik, 26. 27. januar 2012 Om REE Anvendelser Produksjon Potensial Noen utfordringer Sjeldne jordarter i det
DetaljerHestens saltbehov og væskebalanse
Hestens saltbehov og væskebalanse Veterinær Kristin Brækken Fagsjef hest FKA Vann er viktigere enn du tror. Hestens væskebalanse påvirker både helse og prestasjoner. Du kan gjøre mye for hesten ved å tilby
DetaljerHva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring
Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av Birger Svihus, professor i ernæring Zhang et al., 2006 Daglig minimumsbehov for næringsstoff (unntatt energi) Næringsstoff Minimumsbehov Vann, liter
DetaljerIDEAL Super NYHET! fôrserien tilpasset Superpurka
NYHET! IDEAL Super fôrserien tilpasset Superpurka www.strandunikorn.no IDEAL Super Svinegenetikk i rask framgang betyr også endring i det ernæringsmessige behovet til dyra. Større krav stilles til fôrleverandør
DetaljerRapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras
Rapport 2014 Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Ragnvald Gramstad NLR Rogaland Håkon Pedersen Haugaland LR Desember 2014 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2
DetaljerINNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK. Janka Dibdiakova 26. 11. 2015 2
INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK Janka Dibdiakova 26. 11. 2015 2 AP1 RESSURSTILGANG OG KVALITET PÅ TREASKE Mål: En systematisk undersøkelse av askekvalitet
DetaljerKraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor
Kraftfôr til storfe Fornyet sortiment tilpasset NorFor Mer effektiv produksjon med FASEFÔRING Kjære mjølkeprodusent Den 1. november tas det nye fôrmiddelvurderingssystemet NorFor Plan i bruk i Norge. Men
DetaljerOptimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver
Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?
DetaljerFelleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix!
Felleskjøpets sortiment til fullfôr en god mix! Fullfôr Rundt 10 % av mjølkekyrne i Norge fôres med fullfôr, eller rettere sagt en grunnrasjon blandet i en fullfôrmikser der en viss andel kraftfôr gis
DetaljerMelkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres
Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
DetaljerOvervåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros
DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport
DetaljerGrovfôret åleine kan sjeldan gi ei god nok mineralforsyning til drøvtyggarar
A. Johansen et al. / Grønn kunnskap7(3):13 111 Grovfôret åleine kan sjeldan gi ei god nok mineralforsyning til drøvtyggarar ASTRID JOHANSEN Planteforsk Kvithamar forskingssenter KARI LJØKJEL Felleskjøpet
DetaljerNaturgress fra vinterskade til spilleflate
Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,
DetaljerNO/EP2212249. P a t e n t k r a v
(12) Translation of european patent specification (11) NO/EP 2212249 B1 (19) NO NORWAY (1) Int Cl. C01B 33/037 (2006.01) Norwegian Industrial Property Office (21) Translation Published 201.0.11 (80) Date
DetaljerMosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark
Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Foto: Anders Bergum Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,
DetaljerOptimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa
Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er
Detaljer1. Oppgaver til atomteori.
1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen
DetaljerFor testing av utlekkingsegenskaper for materialet er det utført en ristetest i henhold til EN 12457-2 og en kolonnetest i henhold til CEN/TS 14405.
Kunde: Din Labpartner Einar Øgrey Industrisand AS Att: Paul Brandsdal Box 1121 Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien. 174 Besøksadr.
DetaljerKristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft
Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Ernæringsbehov hos marine fiskelarver Det er gjort få studier av ernæringsbehovene hos marine fiskelarver,
Detaljer