narkotika 113 kilo beslaglagt på 30 dager Oslopolitiet lykkes med MIK Spaner fikk i erstatning Frikjent i 55 minutter

Transkript

1 Oslopolitiet lykkes med MIK Side Frikjent i 55 minutter Side Spaner fikk i erstatning Side løssalg kr 49,- Nr kilo narkotika beslaglagt på 30 dager Politiets etterforskning av narkotikasaker smuldrer bort på grunn av mannskapsmangel. Side 10-11

2 Foto: Ole Kusken Volkswagen Golf GTI. Kontrollerbart temperament. Å kjøre en Volkswagen Golf GTI er som å ri en fullblods galopphest. Forskjellen er at du har kontroll over den. Kraft, komfort og teknikk er finstemt tilpasset hverandre. Golf GTI er 30 år i Norge. 30 år i forkant. I løpet av den tiden har mange forsøkt å etterligne Volkswagen Golf. Innen noen har rukket å kopiere den, har den allerede utviklet seg videre. Volkswagen Golf får du fra kr ,-. Volkswagen Golf GTI fra kr ,-. Prisen er veil. levert Oslo inkl. lev.omk. kr ,-. Frakt til forhandler utenfor Oslo og årsavgift kommer i tillegg. Drivstofforbruk variert kjøring l/mil. CO2-utslipp 0,50-0,80 g/km. Avbildet modell kan ha utstyr utover standard.

3 INNHOLD INNHOLD 08 Målpris til Arne Johannessen 11 Store forventninger til bemanningsprosjektet 30 Tommelen opp 32 Kunnskap om kriminelle organisasjoner 39 Surr forsinker pistolopplæring 48 Løsning på pepperkonflikten FASTE SIDER Drømmejobben Jobben i reinpolitiet er veldig fri. For oss er dette den beste jobben vi kan ha, sier Steinar Bidne og Bjarte Takvam Arne meinar 40 Innlegg og debatt 46 Politijuss 45 Folkestads hjørne 50 Vår skjeve verden Pepperløsning Politiet følger i Forsvarets fotspor og benytter seg av «gasskammeret» for å eksponere sine egne for peppersprayen. 48 Mellomoppgjøret i boks PF er fornøyd med mellomoppgjøret, men vi er ikke fornøyde med generelle lønnsnivået i politiet, sier Arne Johannessen Straksetterforskning en suksess Tre måneder etter at Hammerfest innførte straksetterforskning, er nær 40 prosent av straffesakene ferdig etterforsket samme eller påfølgende dag. PF vurderer søksmål i Obiora-saken Bjørn Enge i PF Sør-Trøndelag sier det er meget sannsynlig at de velger å gå til søksmål for ærekrenkende uttalelser mot PF-medlemmer i Obiora-saken. A P R I L P O L I T I F O R U M

4 LEDER Utgiver Politiets Fellesforbund Storgt. 32, 0184 Oslo Tel: Fax: Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil: Journalist Thomas Berg Tel: Mobil: Markedskonsulent Trond Erik de Flon Tel: Mobil: Årsabonnement for Politiforum kr 490,- Ta kontakt med vår annonsekonsulent for bestilling Internettside Frister Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Send din nye adresse: Design, produksjon upstruct berlin oslo Trykk JMS Mediasystem Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold 98. årgang Forside: Narkotika Foto: Thomas Berg ISSN: «Det er en ærlig sak å fortelle at det ikke er nok politiansatte» Bemanningsprosjektet som Politidirektoratet nå har startet opp vil legge grunnlaget for fremtidig bemanning i politiet. Alle aktører som har innspill til hvor stor bemanning politiet må ha, må nå kjenne sin besøkelsestid og melde seg på i debatten som kommer. Bemanningsprosjektets deltagere må få innspill og best mulig grunnlag i sitt viktige arbeid. Det er ingen grunn til å tro at prosjektets rapport får innvirkning før tidligst Dette arbeidet må ikke bli en sovepute for å unnlate å kjempe for at politiet de mellomliggende årene får budsjetter som setter politiet i stand til å gi innbyggerne den trygghet de med rette har krav på. Trygghet er et velferdsgode som i høyeste grad er et offentlig anliggende. Den private sikkerhetsindustriens kraftige fremvekst åpner allerede for sosiale forskjeller både med hensyn til trygghet og etterforskning. Nordmenn har stor tillit til at politiet dukker opp når det er behov for det, og mange har tillit til at deres sak blir etterforsket. Spørsmålet er om denne tilliten er berettiget. Vi kan ofte lese i media om brannvesen som må håndtere trafikkulykkessteder fordi politiet ikke kommer. Vi leser om Trygdeetaten som anmelder grove svindelsaker til politiet, men som politiet henlegger av kapasitetshensyn. Vi leser om at politiet ikke dukket opp da en større folkemengde i Bardu gikk inn i masseslagsmål. Vi leser om en privatperson på Hamar som meldte ifra om en rusa bilfører med bilen full av tyvegods, men politiet dukket ikke opp. Og i denne utgaven kan Politiforum melde om narkotikabeslag på 113 kilo gjort av tollvesenet på 30 dager, men som politiet ikke har kapasitet til å etterforske slik at bakmennene blir tatt. Samtidig viser det seg at politiet gjør den jobben som samfunnet ønsker når det er ressurser til å sette inn tilstrekkelig med mannskap, og politiet får anledning til å arbeide fornuftig. Vi så det under Nokas-etterforskningen, vi ser det når Oslo-politiet bunter sammen 260 blitzere i Oslo sentrum. Nye arbeidstidsbestemmelser gjør at vernet av tjenestemennenes fritid blir sterkere. Uten mer mannskap vil nye og langt større vaktsamarbeidsregioner tvinge seg frem, noe som kan medføre flere timers utrykningstid. Dette er klart i strid med det som befolkningen i slike områder ønsker. For politimestere, lensmenn og PFs tillitsvalgte blir det nå viktig å engasjere seg på lokalpolitisk nivå. Sentrale politikere må føle press fra lokalt hold når Bemanningsprosjektets rapport skal behandles av Regjering og Storting. Jeg vil samtidig advare de politiledere som står frem i media og bagatelliserer at politiet ikke gjør jobben som forventet. Det er en ærlig sak å fortelle at det ikke er nok politiansatte til å gjøre jobben. Å svare politisk korrekt kan faktisk være å fortelle sannheten. Flere av Justiskomiteens medlemmer har bedt om sannheten. La de få den usminket. P O L I T I F O R U M M A I

5 Justisminister Knut Storberget verden. Den har vært en del av livet hans de siste seks årene, og han innrømmer at saken har preget han og familien i disse årene. Politiforum har tidligere skrevet om at politimannen saksøkte justisminister Knut Storberget. Da dette ble kjent, ønsket regjeringsadvokaten å komme til et forlik i saken. Det første tilbudet fra regjeringsadvokaten var på kroner. Etter at de hørte min historie og hvordan dette har påvirket meg de siste seks årene, valgte de å øke summen til kroner. Det synes jeg var redelig gjort, sier politimannen. Han har ikke bestemt seg for hva han skal bruke pengene på. Men jeg ville mye helle vært uten disse kronene enn å ha havnet i denne situasjonen. For det er liten tvil om at det har vært et helvete. At staten nå betaler ut denne summen, betyr at jeg kan gå med hevet hode, sier han. POLITIETS RETTSSIKKERHET Gir en kvart million i erstatning Endelig kan politimannen som ble stemplet som korrupt i en spritsmuglersak sette en sluttstrek for den spesielle saken. Staten valgte å betale mannen kroner i erstatning fremfor å møtes i retten. Tekst Thomas Berg, Foto Ole Martin Mortvedt I forbindelse med etterforskning av en større spritsak ble politimannen utsatt for uberettigede anklager om korrupsjon. Anklagene ble satt under etterforskning med Økokrim som påtaleansvarlig i samråd med Det Særskilte Etterforskningsorgan for politisaker (SEFO). Politimann ble tilbudt kroner i erstatning fra Økokrim for urettmessig etterforskning, men tilbudet fra Justissekretariatet ble senket til kroner. Nå har partene inngått forlik på kroner. I utgangspunktet er det betenkelig at en kriminell som kommer med falske påstander, ikke blir straffedømt for det. Når påstandene er så hete at de utløser etterforskningsskritt som spaning, bevisprovokasjoner, telefonutskrifter og lignende, så burde pilen ha snudd 180 grader, og utløst en reaksjon mot informanten. Statsadvokaten har vel ikke funnet seg tjent med å få saken belyst i en rettssak, dermed henla man saken mot informanten etter bevisets stilling. Den avgjørelsen svekker en tjenestemanns rettssikkerhet, men jeg håper at riksadvokaten nå foretar en evaluering, hvor sakens fakta kommer på bordet, og at man tar lærdom av det. Da kommer det i alle fall noe positivt ut av dette. En sivil rettssak ville ikke ha vært kritisk til etterforskningen, men vil kun ta stilling til den påkjenning jeg har vært utsatt for. Staten har erkjent at min familie og jeg har vært utsatt for en voldsom belastning, og til slutt tatt ansvar, sier politimannen. DEILIG Politimannen legger ikke skjul på at han synes det er deilig å få denne saken ut av TAKKER FOR STØTTEN Politimannen mener han nå kan gå videre. Han vil takke for støtten han har fått fra både Politiets Fellesforbund og ledelsen i Oslo politidistrikt. Jeg hadde nok ikke stått oppreist i dag om jeg ikke hadde hatt støtte fra fagforeningen og ledelsen, sier han. Hva kommer du til å gjøre nå? Nå skal jeg kanskje holde et par foredrag for å snakke om det jeg har vært igjennom. Tror det kan fungere som en slags terapi. I tillegg skal jeg ha en evaluering på et utested sammen med noen av dem som har støttet meg hele veien. Det skal bli godt, sier politimannen lettet. Har du noe å si til slutt? Det er nok noen hver som bør gå i seg selv, og ta lærdom av saken. De to tjenestemennene som startet saken har vist dårlig vurderingsevne ved å ukritisk høre på en notorisk løgner av en informant. De to har jeg ingen respekt for. Jeg håper det blir en standard at profesjonelle informantbehandlere blir satt inn i saker, hvor tjenestemenn blir beskyldt for ulovligheter. Vi tjenestemenn må påregne å få beskyldninger mot oss, men vi har også krav på det samme rettsvern som andre. Det får bli siste ord, sier politimannen. Politimannens sjef, Iver Stensrud, er glad for at saken nå er avgjort. For meg var det aldri tvil om at jeg ville støtte han hele veien, både på det profesjonelle og mellommenneskelige planet, sier Stensrud. M A I P O L I T I F O R U M 5

6 Obiorasaken Politiets Fellesforbund varsler søksmål I et grundig og vel gjennomdrøftet vedtak har Spesialenheten for politisaker valgt å henlegge saken mot fire tjenestemenn ved Sør-Trøndelag politidistrikt. Nå varsler lokallagsleder Bjørn Enge søksmål mot gruppa «Samvirkelaget» som beskyldte en navngitt politimann for drap og rasisme. Tekst Ole Martin Mortvedt Dette er en tragisk sak. Det er veldig gledelig at vi får en så entydig konklusjon fra Spesialenheten. Samtidig viser det hvor forferdelig urimelig det er når forståsegpåere og rapband, uten grunn henger ut navngitte politifolk som rasister og drapsmenn. Denne saken sier mye om hvor viktig det er å ha respekt for prosessene når man er oppe i vanskelige saker. Fra Politiets Fellesforbund gleder vi oss nå sammen med våre medlemmer som har fått et så klart vedtak, sier Arne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund. Johannessen er samtidig uhyre kritisk til advokat Abid Q. Raja. Kritikken fra Raja er direkte usmakelig. Som bistandsadvokat kjenner han saken. Når han omtaler saken og det omtalte halsgrepet, så snakker han mot bedre vitende. Men det ser faktisk ikke ut som om han ser at vi har et rettssystem som fungerer i dette landet. Jeg reagerer meget sterkt på at han ikke ser dette. Personlig er jeg glad for at vi i Norge har et system med Spesialenheten som er helt uavhengig av politiet, og som sørger for at alle sider av slike saker blir etterforsket. Raja ser helt ut til å glemme at Spesialenheten består blant annet av eksterne advokater nettopp for å sørge for en upartisk og objektiv etterforskning, tordner Johannessen. Åpner for et større erstatningskrav Forbundsstyret i Politiets Fellesforbund har gitt leder Arne Johannessen alle fullmakter til å reise erstatningskrav mot bl.a. rappegruppa Samvirkelaget. Med dette klare vedtaket fra Spesialenheten har vi et solid grunnlag for et erstatningskrav mot dem som med navn har hengt ut en av våre medlemmer, sier Johannessen. Lokallagsleder Bjørn Enge i Politiets Fellesforbund Sør-Trøndelag er krystallklar. På bakgrunn av Spesialenhetens vedtak kommer vi nå til å anlegge erstatningskrav mot Samvirkelaget for injurierende og ærekrenkede uttalelser. Vi aksepterer ikke at våre medlemmer blir hengt ut som drapsmenn og rasister fordi de gjør en jobb. De går inn i uhyre krevende situasjoner som ingen andre i det sivile samfunn gjør. De har selvsagt det samme krav på å bruke nødverge som andre borgere har. Spesialenheten har fastslått at dette var en helt klar nødvergesituasjon, sier Enge bestemt. Tingretten har vært veldig klar på at denne sangen er ærekrenkende. At denne sangen spilles med politimannens fulle navn, gjør ærekrenkelsene åpenbart straffbare, sier Enge. Politiets Fellesforbund har allerede kontaktet advokat for å forberede injuriesøksmål. Enge er samtidig spørrende til at flere stiller spørsmål ved bruk av mageleie. Skal vi bruke fysisk makt, er det å legge vanskelige mennesker på magen en av de sikreste måtene å gjøre det på. Vi har merket oss at saken har reist tvil ved om mageleie bør brukes over lang tid, og at det kan være nødvendig å se på rutiner i forhold til dette. Hvor lenge politiet skal slåss er det ikke politiet som styrer, men den som pågripes, sier Enge. Han viser til at begrunnelsen for Spesialenhetens vedtak hele tiden viser til at de involverte tjenestemenn inntok en defensiv holdning og at mannen hele tiden kunne avsluttet slåssingen med selv å gi seg. Det må endres mye på faktagrunnlaget i denne saken hvis riksadvokaten skal komme til en annen konklusjon enn det Spesialenheten har gjort, sier Enge. Han føler seg trygg på at henleggelsen av saken kommer til å bli stående. klar nødvergesituasjon I vedtaket fra Spesialenheten er vitner sitert på at politifolkene bad mannen om å fjerne seg frivillig fra stedet, noe han ikke ønsket å etterkomme. Han ble deretter forklart at han da ville bli tatt ut med makt, uten at det hjalp. Tjenestemennene tok deretter tak i en arm hver for å føre han ut. «Dette medførte umiddelbart voldsom motstand hos mannen» skriver Spesialenheten i sitt vedtak. Et vitne P O L I T I F O R U M M A I

7 Fikk gjennomgå. Politimester Per Marum (til høyre) og stasjonssjef Ove Sem ble møtt av nærmere 1000 demonstranter i forbindelse med Obiorasaken. Foto Helge Hovin beskriver mannens reaksjon som en «eksplosjon». Mannen slo «skikkelig knallhardt» skriver Spesialenheten videre. Politiforum kjenner til at slaget var så hardt at det brakk flere av ribbeinene til en av tjenestemennene. Med to røslige tjenestemenn, en i armen og med en på ryggen «beveget (mannen) seg en del på gulvet i publikumsområdet før alle tre gikk over ende på gulvet. Et vitne uttaler at mannen «danset med politifolkene». Spesialenheten slår fast at det var behov for å anvende stor makt for å få kontroll og påsatt håndjern, samtidig som sjefen for Spesialenheten fastslår at når politimannen valgte å bruke et halsgrep for å få kontroll, var det innenfor det som Justisdepartementet tidligere har åpnet for i nødvergesituasjoner. Spesialenheten siterer fra en tidligere Høyesterettsdom: «det er grunn til å understreke at politiet er det organ som kan utøve maktanvendelse overfor borgerne uten at dette uten videre skal føre til strafferettslige reaksjoner. Dette er helt nødvendig for at politiet skal utføre sin rolle som ordensvern og det legges generelt til grunn at politiet må kunne utøve den makt som anses nødvendig for å få gjennomført tjenesteoppdraget. Vurderingen må skje der og da og det må levnes politiet en forholdsvis romslig ramme når man skal vurdere handlingen i ettertid» Saksøker. Lokallagsleder Bjørn Enge i Politiets Fellesforbund Sør-Trøndelag. Foto Helge Hovin Menneskerettigheter, flerkulturell forståelse og konflikthåndtering MODUL 3 Høsten Konflikthåndtering og konfliktbegrensning (15 studiepoeng) Konflikthåndtering og konfliktbegrensning i flerkulturelle omgivelser, basert på innsikt og respekt for de internasjonale menneskerettigheter. Mulig studietur til Nord-Irak i november Søk nå! Undervisningen foregår i Drammen. 4 helgesamlinger med oppstart 21. september Studieavgift kr 8.900,- (ekskl. studietur). Fortløpende opptak. Kontakt: Høgskolen i Buskerud, tlf / M A I P O L I T I F O R U M 7

8 NOTISER must have must not have Spaningsutstyr Det sies at de kriminelle alltid ligger to hestehoder foran lovens lange arm når det gjelder utstyr. Vel, vi i Politiforum har nok en gang funnet løsningen for spaningsbasert politiarbeid. Verdens raskeste toalett er ganske enkelt en utedo med påmontert jetmotor fra Boeing som yter hele tusen hestekrefter. Med denne farkosten har du mulighet til å være i nærheten av spaningsmålet uten å bli sett, samtidig som du kan oppta en biljakt om nødvendig. Da er det bare å fyre opp jet-doen, og holde seg fast i ramma. Det vanlige er at jetmotorer går på flybensin, om denne fungerer like fint på biologisk drivstoff er uvisst. Ikke lenger behov Lange arbeidstider, lite hvile og underbemanning har lenge vært et problem i politiet. Trivialiteter som familie og fritid har måttet vike for den stadig mer krevende jobben. Man må effektivisere både på jobb og i hjemmet, og man må stå over morgenrutiner som å drikke kaffe. Helt til den nye ATB-avtalen med mer fritid kom i land. Derfor blir denne dusjsåpen som er tilsatt koffein månedens must not have. Det skal ganske enkelt ikke være behov for den lenger. Det skal nå være mulig for polititilsatte å kose seg med en kopp kaffe i ny og ne. Men til dere som er småbarnsforeldre, kan dette fortsatt være en god idé. Arne Johannessen fikk Målprisen 2007 Lederen av Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen (bildet), er hedret av Noregs Mållag for sin bruk av nynorsk. Det er flott at en fagforeningstopp som er så mye i media bruker nynorsk. Han snakker en tydelig og klar nynorskdialekt, og skriver nynorsk i alt han selv fører i pennen. Dermed er han med på å gjøre nynorsk synlig som bruksspråk, sier lederen i Noregs Mållag, Hege Myklebust. Det er likevel et tankekors at jeg blir hedret for noe så naturlig som å skrive på det språket jeg har som opplæringsmål, og det å snakke sin egen dialekt, sier Arne Johannessen. Tidligere har Johannessen også mottatt pris fra Luster mållag og Hordaland Mållag. P O L I T I F O R U M M A I

9

10 grenseproblematikk 113 kilo narkoti På én måned beslagla Tollvesenet i Østfold 113 kilo kokain, amfetamin og hasj. Lista over hva slags type grensekriminalitet norsk politi aldri får gjort noe med er lang, sjokkerende og alvorlig. Nå slår politiets fagforeningstopper alarm. det er sterkt kritikkverdig at grensekontrollen i Norge er så dårlig som den er. Våre medlemmer blir kritisert for dårlig etterforskning av både statsadvokater og i retten. Men det er vanskelig å gjøre noe med disse sakene når vi ikke har nok folk å ta av, sier Arnesen. Store beslag. Tollvesenet gjør store beslag, men politiet klarer ikke å etterforske sakene. Illustrasjonsfoto Tom Erik Guttulsrød Når vi ser hva som slipper igjennom grenseovergangene i Norge, er det sjokkerende. I Halden får de gått dypt inn i noen ytterst få alvorlige narkotikasaker. Mange av sakene klarer vi ikke å etterforske godt nok, sier Runar Arnesen, fagforeningsleder i PF-Østfold. Politiforum har fått tilgang til en saksliste som «ikke ligner grisen». Utdraget er hentet fra en periode som strekker seg fra 20. august til 21. september Resultatet er sjokkerende. Tunge naroksaker Ifølge Arnesen dukker det opp så mange saker ved grenseovergangene i Østfold at politiet ikke får tid til å starte opp etterforskning i en sak før det detter inn en ny og enda tyngre sak. Her er utdrag fra Østfolds «verstingliste» over hva Tollvesenet har beslaglagt: 20. august 5 kilo kokain. To personer i varetekt. 30. august 15 kilo amfetamin. Én person i varetekt. 31. august 42 kilo hasj. To personer i varetekt. 31. august En person blir stoppet ved grensa med kroner på seg. Ingen identifikasjon. 9. september 3,3 kilo kokain. Tre personer i varetekt. 9. september 14,6 kilo hasj. Tre personer i varetekt. 14. september 9 liter amfetaminolje (tilsvarer 30 kilo amfetamin). To personer i varetekt. 21. september 3,2 kilo amfetamin. Én person i varetekt. Dette er bare toppen av isfjellet. I løpet av 2006 registrerte vi 79 grove narkotikasaker. I tillegg kommer alt med smugling av sigaretter, vin, øl, brennevin og mat, sier Runar Arnesen. Arnesen understreker at det ikke er mulig å ta ressurser fra andre steder i distriktet. Han ønsker heller ikke å ta ressurser fra andre deler av landet for å «rydde opp» i grenseproblematikken. I hans øyne er dette et nasjonalt problem og ikke lokalt. Men han legger ikke skjul på at han synes 75 prosent Ifølge politiet i Østfold kommer 75 prosent av landbasert trafikk inn til Norge via grenseoverganger i Østfold. Mange kriminelle blir aldri stoppet på grunn av manglende grensekontroll, ifølge Runar Arnesen. Jeg er av den oppfatning at vi kunne løst mange saker tidligere hvis vi satte større trykk ved grenseovergangene. Når vi stopper en kurer med et stort parti narkotika, er det selvsagt et godt potensial for å grave seg dypere ned i hvem bakmennene er og hvilke miljøer de representerer. Problemet vårt er at antall saker vokser over hodet vårt og at vi ikke får etterforsket de sakene vi får inn, sier Arnesen. Arnesen peker på et problem som rammer hele Norge. Selv om det er Østfold som blir sittende med sakene, mener Arnesen at det på sikt bør opprettes en helt ny avdeling internt i distriktet som bare jobber med grenseoverskridende- og organisert kriminalitet. Men det er ikke mulig med den bemanning vi har nå. Da ville enkelte byer ikke ha døgnbemanning, understreker Arnesen. På kort sikt tror han at 12 nye stillingshjemler ville dempet situasjonen noe. Men på lang sikt trengs mer ressurser for å løse problemet. Dårlig kontroll Ifølge Arnesen er norske grenseoverganger så dårlig bevoktet, at nærmest hvem som helst kan slippe inn i landet. Han ser ikke bort fra terrorister, menneskesmuglere og andre organiserte kriminelle nettverk vil benytte seg av Norge som hovedbase for å styre kriminalitet videre ut i Europa. 1 0 P O L I T I F O R U M M A I

11 ka på 30 dager Tekst Thomas Berg Jeg er kritisk til narkotikapolitikken i Norge på dette feltet. I mine øyne må Stortinget bevilge mer midler for at politiet skal håndtere grensene bedre. Politimester i Østfold, Otto Stærk, innrømmer at det er mange store og tunge narkotikasaker i Østfold. Han vil gjerne gå både grundigere og bredere ned i etterforskningen av sakene. Men som han sier det selv. Vi må hele tiden prioritere. Jeg har løpende dialog med Politidirektoratet på hvordan vi skal få til nettopp dette, sier Otto Stærk. 30. april i år var det også en aktiv dag ved Svinesund. I løpet av sju timer ble det beslaglagt sigaretter, 27 kilo tobakk, Maktesløs. Jeg er av den oppfatning at vi kunne løst mange saker tidligere hvis vi satte større trykk ved grenseovergangene, sier Runar Arnesen Foto Tom Erik Guttulsrød 87,4 kilo kath samt 662 kilo kjøtt. Fire dager tidligere ble det tatt fire kilo amfetamin. Når vi vet at det kommer en ny flyplass på Rygge i løpet av året, kan problemet bli enda større. I tillegg kommer også saker med tog til andre steder i distriktet, sier Arnesen. Høye tall Tall fra Kripos viser at det i 2006 ble registrert narkotikasaker og narkotikabeslag. Dette er det høyeste tallet saker og beslag på fire år. Politiforum har forsøkt å komme i kontakt med lederen i Justiskomiteen, Anne Marit Bjørnflaten, uten å lykkes. Politiet får ikke gjort jobben sin Lederen for Norsk Narkotikapolitiforening mener politiet har distansert seg fra narkotikavirkeligheten ved å være mindre til stede i de aktuelle miljøene. Når situasjonen har blitt sånn at politiet ikke lenger får gjøre jobben, er det noe alvorlig feil med systemet, mener Lars Holmen, leder for Norsk Narkotikapolitiforening. Politiet vet veldig mye om mange miljøer, men får i mange tilfeller ikke anledning til å gjøre noe med det. Det sier seg selv at når politiet gis mulighet til å jobbe seriøst med en sak, så er det påfallende ofte at resultatet blir godt. Problemet er at det skjer sjeldnere og sjeldnere. Politiet kunne og burde gjort en langt bedre jobb på dette området enn det de gjør i dag. Når det ikke er ressurser til å gå i dybden for å avdekke avsender og mottaker, vil ikke problemet med narkotika over grensene bli mindre. Snarere tvert imot, sier Holmen, og legger til: Mange av dem som jobber med narkotika i dag, er engasjerte mennesker. Når de ikke får lov til å gjøre jobben sin, gjør det noe med motivasjonen i lengden. Holmen tror ikke det er like «sexy» å jobbe med narkotikasaker i politiet nå som det var tidligere. Når politiet ikke lenger klarer å holde tritt med beslagene som Tollvesenet gjør, er det ifølge Holmen meget bekymringsfullt. Når etterforskere kun tar ut tiltale mot en kurer, rimer det dårlig med det uttalte ønsket om at politiet skal prioritere arbeidet mot kriminelle nettverk. Ved et narkotikabeslag ved grenseovergangene, får politiet en gratismulighet til å avdekke bakmenn og avsender. Men på grunn av dårlig balanse mellom sakstilgang og tilgjengelige ressurser får de ikke gått dypere inn i sakene, sier Holmen. Han vil likevel bruke muligheten til å skryte av Politidirektoratet som de siste årene har vært flinke til å motivere landets politimestere til å jobbe mer med narkotika. Informasjonstørken fra miljøene har vært stor de siste årene, men nå mener Holmen at politiet igjen er mer tilbake i miljøene og kan dermed holde seg mer oppdatert på hva som skjer, og at denne informasjonen favner over mange ulike kriminalitetstyper. Holmen er krystallklar på at norsk politi må tilbake i narkotikamiljøene for å få informasjon om hva som skjer og rører seg i markedet. For han er ikke i tvil om at politiets ikke-tilstedeværelse de siste årene, har ført til en økning av narkotiske stoffer inn over landegrensene. Sjokkerte svensker Johan Nilsson fra Rikskrimpolisen i Stockholm var nylig med norsk politi ut på patrulje i Oslo. Han var sjokket over hva han så. Politiet så åpenlyst at det ble solgt narkotika på gata, men valgte bevisst ikke å gjøre noe med det. Jeg er både sjokkert og forundret over måten norsk politi arbeider på. I Sverige bygger vi på å ødelegge for de personene som selger narkotika. Det er tydeligvis ikke tilfelle i Norge, sier Johan Nilsson. Nilsson mener norsk narkotikapolitikk nærmest beveger seg i retningen liberale land som England og Nederland. Vi ser at 40 prosent av narkotikabeslag som blir stoppet i Skåne, skal videre til Oslo. Sverige har blitt et transittland, sier Nilsson. M A I P O L I T I F O R U M 11

12 bemanningsprosjektet Store forventninger Politidirektoratet har nå startet arbeidet med det store «bemanningsprosjektet». De som ønsker å påvirke bemanning og kompetanse i politiet må nå kjenne sin besøkelsestid. Tekst Ole Martin Mortvedt Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen forpliktet seg til en gjennomgang av utdannings- og bemanningssituasjonen i politiet. Stortinget har i tillegg anmodet Regjeringen om å utrede behovet for tilgang på personell etter politireformens fase II. Ute i politiet og landets kommuner er det nå naturlig nok store forventninger til det arbeidet som nå er i gang. POD har nå satt sammen en topptung prosjektgruppe som skal håndtere prosjektet. Fremtidig kriminalitetsutvikling I prosjektet kommer vi til å legge stor vekt på samarbeidet med alle aktører. Det er viktig at det resultatet vi kommer frem til blir brukt på en positiv måte. I arbeidet vi skal gjøre skal vi særlig legge vekt på en forventet fremtidig kriminalitetsutvikling og et fremtidig behov for kompetanse hos alle kategorier ansatte i politi- og lensmannsetaten. Det ligger naturlig nok mye kartlegging for å dokumentere dagens situasjon, og jeg ber om Politisk valg. Det blir et politisk valg om politiet skal ha en sterkere rolle enn politiet har i dag., sier Kværner som leder Politidirektoratets store bemanningsprosjekt. Foto Siv Ellen Omland, POD forståelse ute i politidistriktene for det merarbeid vi vil pålegge dem i forbindelse med dette. Men arbeidet er viktig for å kunne skaffe grunnlag for politiske og faglige valg i forhold til hvordan samfunnet ønsker at politiet skal være bemannet og utdannet i fremtiden, sier prosjektleder Knut Kværner. Prosjektet er delt opp i flere delprosjekter. Delprosjekt: Politi og samfunn Dette underprosjektet ledes av seniorrådgiver Bård Uleberg og skal se på kriminalitetsutviklingen, nye typer kriminelle og kriminalitetstyper. Prosjektet skal se på koblingen mellom utviklingen i samfunnet og utviklingen i politiet. Her vil vi blant annet ta utgangspunkt i den eksisterende kriminaliteten og fremskrive den, sier Kværner. delprosjekt: Hvilken kompetanse og hvilken mengde Vi skal her se på hvordan kompetansen skal fordeles mellom særorgan og politidistriktene, og vi skal se på forholdet mellom generalist og spesialist. Politisk er det fremdeles et ønske at politiet skal bestå av generalister, men vi ser samtidig at generalistrollen er i endring. Det legges nå stadig mer kompetanse inn i generalistrollen enn hva tilfellet var tidligere, sier Kværner. Han nevner eksempler på sikring og oppbevaring av DNA-spor som tidligere var en spesialistrolle, men som i fremtiden vil ligge innenfor generalistrollen. Det samme gjelder for narkotikaanalyse, etterretning, etterforskning av IKT-kriminalitet, kommunikasjonskontroll (KK). 12 P O L I T I F O R U M M A I

13 Nye hoder. Det er knyttet store forventninger til Politidirektoratets store bemanningsprosjekt. Mange forventer en konklusjon som gir mer personell til politiet. Det er ikke tvil om at politiet må jobbe smartere og utnytte ressursene enda bedre, sier prosjektleder Knut Kværner som heller kaldt vann i blodet på dem som tror at prosjektet ensidig kun vil beskrive en omfattende ressurstilførsel til politiet. Foto Thomas Berg Prosjektleder for dette delprosjektet er politiinspektør Ole Johan Strømman. Datakriminalitet og nettkriminalitet hvor pedofile har funnet sin kanal synliggjør at det ikke bare for spesialenhetene, men også for politidistriktene vil være naturlig å knytte til seg spesialister fra andre miljøer enn bare det rent politifaglige. Vi har sett at det er svært nyttig å sette sammen etterforskningsgrupper bestående av spesialister, politifolk og jurister, sier Kværner. Delprosjektet skal også beskrive hvordan politiet skal møte andre etater som selv etterforsker og skaffer bevis før de anmelder til politiet. Problemstillingen er hvordan politiet kan samordne seg tidligere med disse etatene. delprosjekt: kartlegge hvor vi er i dag Prosjektet skal beskrive hvordan politiet kompetansemessig og utstyrsmessig nivåmessig er i dag. I dette ligger at vi også skal vurdere konsekvenser av den nye Arbeidsmiljøloven og de nye arbeidstidsbestemmelsene (ATB). Med den nye arbeidsmiljøloven kan man ikke i samme grad som tidligere kjøpe seg ut av ekstreme arbeidsperioder med overtidsgodtgjørelse, men må nå kompensere merarbeidet med fritid. Selv om vi har fått en avtale om nye arbeidstidsbestemmelser som til en viss grad opprettholder mulighetene for intensivt arbeid, er det neppe noen tvil om at arbeidsmiljøloven får ressursmessig betydning., sier Kværner. Delprosjektet skal også se på et mulig bortfall av all reservetjeneste. Foreløpig går politiets reservetjeneste på en dispensasjon i Arbeidsmiljøloven frem til Det er åpenbart at eventuelt bortfall av reservetjenesten vil få konsekvenser for bemanningen.. Prosjektet skal også ta for seg vakt og beredskap. Hvilke ressurser må ligge i bunn. Forhold som geografiske størrelser, befolkningstetthet, fjord, fjell, mye eller lite kriminalitet er forhold som spiller inn. Igjen blir det et politisk valg om politiet skal ha en sterkere rolle enn politiet har i dag, sier Kværner. Leder for delprosjekt 3 er seniorrådgiver Annar Hansen. politiets egenandel Kværner heller kaldt vann i blodet til dem som tror at prosjektet skal ende opp i en rapport som ensidig vil foreslå å fylle opp politiet med store ressurser. Vi kommer til å se på hva politiets egenandel skal være. Det er ikke tvil om at politiet må jobbe smartere og utnytte ressursene enda bedre. Riktig kompetanse og maksimal utnyttelse av teknologi vil være med på å gi gode bidrag. Evalueringen av politireformen viser at politiet får gode skussmål for god ressursutnyttelse, men vi må ikke stanse med det, sier Kværner. M A I P O L I T I F O R U M 1 3

14 bemanningsprosjektet Han har store forhåpninger til at ny teknologi for eksempel gjennom nytt nødnett kan være en slik teknologisk nyvinning som vil gi politiet nye og effektive arbeidsformer. Nye datasystemer som det nye «Indicia» er et annet eksempel. Personlig er Kværner helt klar på hva som er den viktigste enkeltfaktoren. Det er å ha motiverte ledere og medarbeidere. Kombinerer vi motivasjon med trekanten organisasjon teknologi og kompetanse har vi verdens beste utgangspunkt, sier Kværner. Endringer i pensjonsalderen Prosjektet skal også peke på konsekvenser ved endring av særaldersgrensen for politifolk. Med overgangsordninger vil konsekvensene fremdeles være langt unna. Men fra et personalpolitisk ståsted må vi ta inn over oss at det politiske grunnkonseptet er at folk skal stå lenger i jobb. Spørsmålet er hvordan politiet skal håndtere et større antall 65-åringer. Disse besitter en stor kompetanse. Utfordringen blir å holde motivasjonen oppe. Fra arbeidsgivers ståsted ser vi at folk har bygd kompetanse i år, hvor skal du hente tilsvarende, spør Kværner. Han påpeker at politiet må være villig til å tenke annerledes. Problemet er at vi har innrettet oss personalpolitisk og har holdninger til at folk går av når de er 60. Denne holdningen må i fremtiden bli at vi ikke tenker på når kollegene skal slutte, men hvor lenge de kan og vil jobbe, sier Kværner. Et av PFs viktigste prosjekt Arne Johannessen. Foto Ole Martin Mortvedt Leder av Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, legger ikke skjul på at fagforeningen har store forventninger til bemanningsprosjektet. For oss vil dette være ett av våre viktigste prosjekt vi deltar i fremover. Her vil vi få en rik anledning til å spille inn våre synspunkter gjennom min deltagelse i styringsgruppen, sier Johannessen. Vil du vinne denne? I justispolitiske kretser er det kjent at Politiets Fellesforbund har vært politisk aktiv for å spille inn momenter til både Regjeringens og Stortingets engasjement i saken. Ja, vi har vært sterke pådrivere for å få nedsatt dette prosjektet, innrømmer Johannessen som er veldig fornøyd slik prosjektet fremstår. Ikke minst i et HMS-perspektiv er dette viktig. Vi ser at arbeidsbelastningen for sivilt tilsatte har økt sterkt etter som denne gruppen av våre medlemmer har fått masse nye oppgaver. Og de nye arbeidstidsbestemmelsene for politiansatte gir nye utfordringer, sier Johannessen. Johannessen er enig med Kværner i at det ligger utfordringer i å diskutere generalistrollen som i fremtiden vil være annerledes enn i dag. Han viser til at leger er spesialister i almenmedisin, og bruker det som et argument. For å være generalist, må man i dag ha spisskompetanse på en rekke ting, sier Johannessen. politiets responstid Dette er en problemstilling ingen har gått dypt inn i tidligere. For å komme på riktig spor har vi nedsatt et eget forprosjekt for å finne en riktig tilnærming til spørsmålet. Spørsmålet er komplekst, og igjen vil forholdet mellom by og land, fjord og fjell spille inn, sier Kværner. Han vil ikke nå det nåværende tidspunkt gi noen føringer for hvor konklusjonene for denne delen av prosjektet vil lande. Nå er jeg opptatt av å levere en troverdig rapport med god kvalitet innenfor mandatet og fristen. Rapporten skal gi et kvalifisert grunnlag for å kunne mene noe om politiets bemanning og kompetansebehov. Mesteparten skal inn i rapporten før årsskiftet. Et endelig dokument skal leveres fra POD til Justisdepartementet Du er med i trekningen dersom du: Blir medlem på SATS Bestiller en gratis treningsveiledning Bestiller en gratis prøvetime For å delta i trekningen må påmelding til prøvetime og Treningsveiledning gjøres på mail til: erdal@sats.no eller sms Påmeldingen må inneholde navn, tlf nr, bedrift og det SATS senter du ønsker å besøke. De som tegner medlemskap i perioden er automatisk med i trekningen. Se for senteroversikt, åpningstider og timeplaner. Kampanjeperiode 16. april juni. Sykkelen trekkes 20. juni-07. Medlemmer i Politiets Fellesforbund trener på SATS for kun kr 250 pr.måned. 1 4 P O L I T I F O R U M M A I

15 ATB gjør at politiet må ha flere ansatte Til sjuende og sist må vi ha flere folk for å gjennomføre konsekvensene av arbeidstidsbestemmelsene, sier lensmann i Nesseby, Alf- Erling Isaksen. BEMANNINGSPROSJEKTET Tekst Thomas Berg Alf-Erling Isaksen er bekymret for ATBs virkning på reservetjeneste som arbeidsform. Dette vil trolig medføre redusert aktiv tjeneste påfølgende dag og vil kunne gå ut over publikum. Ny ATB vil dermed medføre at måten vi jobber på vil bli vanskeliggjort i forhold til tidligere, sier Isaksen. Ordningen vi nå innfører som følge av de nye Arbeidstidsbestemmelsene gir meg alvorlige bekymringer. En allerede høy terskel for utrykning blir enda høyere. Får mine tjenestemenn en utrykning på sin hjemmevakt om ettermiddagen eller kvelden, står Hammerfest by uten polititjeneste frem til neste vaktbytte klokken seks om morgenen. En utrykning nummer to er forbeholdt rene livsnødvendige utrykninger. Det gjør noe med den publikumsservicen vi ønsker å ha, og som publikum har all grunn til å forvente, sier politistasjonssjef Jørn Schjelderup ved Hammerfest politistasjon. Han viser til at siden vaktbytte blir kl. 06 om morgenen, gjør det at de ikke vil vekke den som går av vakt for å overlevere tjenestebil og vakttelefon. Det gjør at ingen kan ta med tjenestebil hjem på Bekymret. En allerede høy terskel for utrykning blir enda høyere Nå kan byen bli stående uten et ønsket polititilbud, advarer politistasjonssjef Jørn Schjelderup. Foto Ole Martin Mortvedt By uten politi Hammerfest politistasjon nå har innført reservetjeneste (hjemmevakt) i stedet for døgnkontinuerlig vakt for å spare inn på personellressurser. Tekst Ole Martin Mortvedt hjemmevakt, og stasjonen kan nå ikke ha en vakttelefon som overleveres ved vaktskifte. Det medfører at tjenestemenn som får utrykning hjemmefra først må kjøre til politistasjonen og hente nødvendig utstyr, og deretter kjøre til åstedet. I verste fall må de da kjøre forbi alvorlige åsteder, og komme tilbake med nødvendig utstyr en stund senere, sier Schjelderup. Han ser ikke bort fra lignende situasjoner som natt til 1.mai i Bardu der politiet ikke kunne håndtere alvorlige ordensforstyrrelser. I Troms forbereder de seg på å utvide vaktregionene for å stå rustet mot den kommende ATB-avtalen. Driftsleder ved Bardu og Målselv lensmannskontorer, Andreas Nilsen, mener at de nye arbeidstidsbestemmelsene fører til at vaktregionene i Troms politidistrikt må utvides fordi tjenestelistene ved lensmannskontorene må endres. For å dekke opp beredskapen i helgene vil det nå gå med fire tjenestemenn der det før ble brukt to. Politimesteren har ennå ikke konkludert når det gjelder vaktregioner. Et av alternativene som er til vurdering innebærer 40 mil fra ytterpunkt til ytterpunkt. Det er selvsagt uheldig med så store vaktregioner, sier Nilsen, og påpeker at det er ikke så mange reelle alternativer. Vi kommer til å finne en løsning på dette, men det ser ut til at tjenestemennene som skal utføre reservetjeneste må tåle en betydelig mer oppstykket tjeneste enn tidligere. Jeg registrerer at mange av de ansatte er negative til denne konsekvensen av ATB. De nye arbeidstidsbestemmelsene vil også stille store krav til arbeidsgiversiden, herunder betydelig ressursbruk på personelladministrasjon. Datasystemet TTA inneholder jo foreløpig ingen verktøy for å administrere personellet opp mot ny ATB. På sikt tror jeg også vi vil havne i en situasjon hvor opprustning på bemanningssiden tvinger seg frem, sier Nilsen. M A I P O L I T I F O R U M 1 5

16 Gjenopptakelseskommisjonen Sannheten: Jeg føler at jeg ved hjelp av Gjenopptakelseskommisjonen har klart få frem sannheten i saken, sier Freddy Hullback. Frifunnet i 55 minutter Til høsten får Freddy Hullback tatt opp drapsdommen igjen takket være Gjenopptakelseskommisjonen. Nå håper han lagmannsretten ser saken fra en annen side og gjør om forvaringsdommen på 21 år. Han tror på full frifinnelse. Tekst og foto Thomas Berg Freddy Hullback er i Eidsivating dømt til en dom på 21 års forvaring med en minstetid på 10 år for drap. Men Hullback kan ikke akseptere dommen han fikk. Intenst arbeid og en sterk psyke har gjort at han bestemte seg for å prøve å få saken opp for Gjenopptakelseskommisjonen. For han mener bestemt at han er utsatt for et justismord hvor politiet har spilt en hovedrolle. Jeg kan dokumentere at det fra politiets side foreligger falsk bevisføring, falske politirapporter og falske vitneforklaringer, sier Freddy Hullback. Hvorfor valgte du å ta kontakt med Gjenopptakelseskommisjonen uten advokat? Jeg vet at jeg er uskyldig i det alvorlige skyldspørsmålet. Dessuten følte jeg at jeg ved hjelp av Gjenopptakelseskommisjonen har klart få frem sannheten i saken, sier Hullback, og peker på at Gjenopptakelseskommisjonen ikke har tatt han i en eneste bløff. Ikke guds beste barn Hullback sitter på Ullersmo fengsel etter å ha blitt overført fra Ila landsfengsel tidligere i år. Han kan ikke få skrytt nok av samarbeidet med Gjenopptakelseskommisjonen. Spesielt trekker han frem Lisbeth Sveeum og leder Janne Kristiansen. De har hørt på meg hele veien. Etter det ene avhøret jeg har hatt hos politiet, har det nærmest virket som de har forhåndsdømt meg. Akkurat det er veldig slitsomt. Jeg er ikke guds beste barn og har kåla det til mye for meg selv. Men da jeg snakket med Gjenopptakelses 1 6 P O L I T I F O R U M M A I

17 kommisjonen, følte jeg at de tok meg seriøst og behandlet saken objektivt i forhold til min fortid. At jeg har fått opp saken min uten privatetterforsker og advokat, sier mye om kommisjonen, mener Hullback. Da han fikk beskjed om at saken hans skulle gjenopptas i Eidsivating, måtte han ha 30 minutter på å hente seg inn igjen. En lang kamp som nærmest føltes som å stange hodet mot en tjukk murvegg var i alle fall på vei mot en løsning. Det har blitt en komplisert sak som jeg tror jeg blir frikjent i. Det er i alle fall lettere å motivere seg nå som jeg vet at saken skal opp på nytt. Uten Gjenopptakelseskommisjonen hadde det vært umulig for meg, sier Hullback. Frikjent i 55 minutter 26. januar i fjor ble saken til Hullback bestemt gjenopptatt. Etter tre knalltøffe uker i retten ble han av en enstemmig jury frikjent for drap. Freddy Hullback trodde han var en fri mann. Han tok feil. Fra å være verdens lykkeligste mann ble jeg frarøvet friheten da dommeren valgte å tilsidesette juryens kjennelse. Akkurat da mistet jeg all tro på rettssystemet i Norge. 55 minutter i frihet var alt jeg fikk. I denne omgang, sier Hullback. Han føler seg forhåndsdømt av rettsapparatet fordi han har en drapsdom fra tidligere. Hullback retter også kraftig skyts mot dommernes holdninger i denne saken. Hans nåværende advokat, Benedict de Vibe, har på bakgrunn av opplysninger om stigmatisering og forhåndsdømming av hans klient, valgt å stevne alle dommerne i Eidsivating som inhabile. Målet er å få opp saken i en ny domstol. Jeg frykter at hvis vi ikke klarer å få saken opp på et nytt sted, vil dommen min bli stående, sier Hullback. Hvordan er det å sitte på Ullersmo, siktet for drap når du selv mener at du er uskyldig? Det er bare sånn det er nå. Jeg vet at jeg er uskyldig og ser frem til at saken min skal opp på nytt. Det er selvsagt mye enklere å motivere seg for hver dag når du vet at du har noe å se frem til. Hvordan ser du på politiet og måten de har behandlet deg på? Jeg vet at det de sier ikke stemmer med mitt syn på saken. De har blant annet tilbakedatert politirapporter for å få meg dømt i saken. Nå har Freddy Hullback rettet blikket mot høsten og en ny runde i retten. Trenger ikke privatetterforsker Leder. Janne Kristiansen i Gjenopptakelseskommisjonen Fakta Freddy Hullback ble i lagmannsretten i 2003 dømt til forvaring i 17 år med minstetid på ni år for drap. Dommen omfattet også andre forhold som var rettskraftig avgjort ved tingrettens dom. Etter anke fra påtalemyndigheten, fastsatte Høyesterett straffen til forvaring i 21 år med minstetid på 10 år. Myten om at man må ha en privatetterforsker for å få opp saken sin for Gjenopptakelseskommisjonen, er fullstendig feilslått. Saken til Freddy Hullback er et eksempel på det, understreker leder Janne Kristiansen. Hva skal til for at en sak skal få ny behandling, Janne Kristiansen? Det må dreie seg om en rettskraftig dom. Gjenopptakelseskommisjonen skal ikke behandle sivile saker, sier Janne Kristiansen. Gjenopptakelseskommisjonen skal vurdere om vilkårene for gjenopptakelse er til stede. De viktigste grunnene til at en straffesak skal få ny behandling, er følgende: Nye bevis eller nye omstendigheter som kan være egnet til å føre til frifinnelse eller gi mildere straff. Avgjørelsen eller saksbehandlingen er i strid med folkeretten, slik at det er grunn til å regne med at en ny behandling av straffesaken vil føre til et annet resultat. Dersom noen som har hatt sentral befatning med saken (aktor, dommer, sakkyndig, forsvarer, vitne), har gjort seg skyldig i en straffbar handling som kan ha hatt innvirkning på dommen. Det foreligger særlige forhold som gjør det tvilsomt om dommen er riktig, og tungtveiende hensyn tilsier at spørsmålet om siktedes skyld blir prøvd på ny. Gjenopptakelseskommisjonen er et uavhengig organ som skal ta stilling til om en domfelt med en rettskraftig dom, skal få ny behandling av sin sak i retten. Kommisjonen har selvstendig veiledingsplikt og utredningsansvar. Dersom saken besluttes gjenopptatt, skal skyldspørsmålet og/eller straffeutmålingen prøves på nytt ved en annen domstol. Tidligere var det den domstol som avsa endelig dom, som avgjorde om en rettskraftig straffesak skulle gjenopptas, og som eventuelt behandlet saken på nytt, sier Kristiansen. Hullback begjærte gjennopptakelse av drapsdommen i februar 2004 og viste blant annet til at det forelå «falsk bevisføring, falske politirapporter og falske vitneforklaringer.» M A I P O L I T I F O R U M 1 7

18 mellomoppgjøret Fornøyd men langt fra i mål I mål. Arne Johannessen mener samarbeidet med Morten Øie i LO Stat (bildet) og Pål N. Arnesen i YS Stat har resultert i et god mellomoppgjør. Samarbeidet mellom Unio, YS og LO har resultert i en sterk profil som gir utslag i årets mellomoppgjør. Et generelt tillegg, et lokalt tillegg og ett lønnstrinn til alle på lønnsrammer er resultatet. Men politiet har fortsatt en lang lønnsvei å gå. Tekst og foto Thomas Berg Vi er fornøyd med mellomoppgjøret, men vi er ikke fornøyde med generelle lønnsnivået i politiet. Derfor må vi innrømme at vi fortatt har en lang vei å gå når det gjelder å få høyere lønn for våre medlemmer, sier forbundsleder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen. Akademikerne på sidelinja Politiforum var til stede natt til 1. mai mens lønnsforhandlingene pågikk. Det var tydelig å se at de tre forhandlingslederne fra LO (Morten Øie), Unio (Arne Johannessen) og YS (Pål N. Arnesen) hadde et tett og nært samarbeid. Forhandlingslederen for Akademikerne Stat, Curt A. Lier ble nærmest satt på sidelinjen og det var åpenbart at han ikke var med i det «gode forhandlingsselskap». Mens trioen Øie, Johannessen og Arnesen kom samlet og fornøyde ut av forhandlingsmøtene, kom Lier alene og ikke akkurat smilende. Han var tydelig opprørt over resultatet. Johannessen ønsker å flagge nettopp profilen som Unio, Lo og YS har fått frem og at det gode samarbeidet har ført til et mellomoppgjør som er bedre enn det arbeiderne i industrien fikk. Statens siste tilbud hadde en øko nomisk ramme på i overkant 4,8 prosent, og har en profil som gir kvinner større tillegg enn menn og treffer samtidig Unios medlemmer på en god måte. Akkurat det er Johannessen godt fornøyd med. Viktig seier Profilen som Unio, Lo og YS har fremforhandlet, betyr at det for første gang siden 2001 i et mellomoppgjør vil bli satt av en pott til lokale forhandlinger. Ifølge Johannessen er det viktig å sende et signal til medlemmene om at de ikke bare skal ha forhåpninger om lokale forhandlinger annethvert år. Vi har vært veldig tydelige på at vi ønsker å få en lokal pott også de årene det er mellomoppgjør. 65 prosent av PFs medlemmer er på lønnsramme. Nettopp derfor er årets oppgjør en viktig seier. Også for de sivile, påpeker Johannessen. I 2007 blir A-lønnstabellen justert med både et kronetillegg under lønnstrinn 43 som sikrer minimum kr i generelt tillegg, og et prosentvist tillegg på 1,35 prosent mellom lønnstrinn 43 og lønnstrinn 77. Fra lønnstrinn 78 og videre er tabellen justert med et kronetillegg på kroner I praksis betyr dette at alle arbeidstakere som er på lønnsrammer gis ett lønnstrinn fra 1. juli, og alle lønnsrammer justeres tilsvarende. Dette tiltaket slår spesielt positivt ut for kvinner, fordi de fleste kvinnene er i stillinger på lønnsrammer. 1 8 P O L I T I F O R U M M A I

19 Cresco Unique Notabene AS Creative Cresco Unique konto for medlemmer i PF: 4,00% sparerente fra første krone! Cresco Unique kan brukes både som sparekonto og kredittkonto, avhengig av behov. Mange overfører et fast beløp fra lønnskontoen hver måned og bruker kontoen som budsjettkonto. Du får god avkastning på pengene dine, 4,00%*, fram til regningene kan betales gebyrfritt på nettet via NettKonto. Det kan søkes om en kredittreserve på inntil kr Med en slik reserve kan man leve normalt selv i måneder med ekstra store utgifter. Å låne kroner i en måned koster: Rentekostnad kr 91,- Månedsgebyr kr 25,- Sum kr 116,- - Skattefradrag 28% kr 32,- Netto kredittkostnad kr 84,- Fri årsavgift første år Dersom du søker nå, slipper du å betale årsavgiften på kr 250,- første år. For mer informasjon og søknadsskjema, se eller kontakt Cresco Kundeservice på telefon * Betingelser pr. mai Renten følger renteutviklingen i Norges Bank. Alle varekjøp med Cresco Unique er gebyrfrie i Norge og utlandet.

20 Tre måneder etter at Hammerfest innførte straksetterforskning, er nær 40 prosent av straffesakene ferdig etterforsket samme eller påfølgende dag. Vi ser betydelige besparelser, melder politistasjonssjef Jørn Schjelderup. Tekst og foto Ole Martin Mortvedt Straksetterforskning en suksess i Vestfinnmark Straksetterforskning er som ordet sier. Etterforskning straks, på åstedet utført av første politimann som sakens involverte møter. Det sentrale er tempo i straffesakskjeden, vi sikrer vitneforklaringer og tilståelser på en litt annen måte enn tidligere, forklarer politistasjonssjef Jørn Schjelderup i Hammerfest. Tanken rundt straksetterforskning dukket først opp i Troms politidistrikt hvor systemet er prøvd siden Resultatet var at oppklaringsprosenten gikk over 50 prosent, og antall dager saksbehandlingstid gikk ned til 99 dager i gjennomsnitt for alle anmeldte forhold. Bedre vitneforklaringer Hos politiet har publikum i lengre tid blitt møtt med at de kan komme innom over helga, eller neste dag for å anmelde forhold. Der har krimavdelingen opprettet sak, og deretter vurdert hvilke vitner som skulle avhøres. Med straksetterforsking gjør vi alt på stedet mens vi er der. Vi skriver ned forklaringen til den som er mistenkt, til vitner og vi tar bilder. Er det behov for å be om fritak fra taushetsplikten for den som skal legebehandles gjør vi det med en gang. Alt skriver vi inn i samme rapport. Forskjellen er at vi opplyser om prosessuelle rettigheter til den vi snakker med, slik at samtalen blir formalisert som et avhør. Poenget er at de involverte kun skal behøve å forklare seg til politiet en gang. Dermed trenger de ikke forklare seg på nytt til etterforskere som senere får saken. Vi er sikret bedre vitneforklaringer, og vi får oftere tilståelser fordi at opplevelsene er så ferske. I tillegg får den som er mistenkt i saken ikke anledning til å innhente alle mulige «gode» råd fra sine omgivelser før avhør, sier Schjelderup. Hos påtaleseksjonen er det viktig at prinsippet rundt straksetterforsking blir fulgt opp. Det har vi løst ved at en påtalejurist er avsatt til og kun håndtere disse sakene med å fortløpende skrive ut forelegg og avslutte sakene, sier Schjelderup. Betyr det at du har god bemanning? Ofte hører vi om ordensavdelinger hvor mannskapet kun kjører utrykning hele dagen, og som slett ikke har tid til å begynne med avhør og skrive rapporter ute på åstedet? Ja, bemanningen jeg har er god hvis du spør om de er dyktige. Men mener du antall folk har vi nå 10 mann på ordensavdelingen og to mann på kriminalavdelingen. Det samme spørs- 2 0 P O L I T I F O R U M M A I