Bevaringsmål - en ny satsing for forvaltning av verneområder

Transkript

1 Bevaringsmål - en ny satsing for forvaltning av verneområder Annette Bär, Bioforsk Nord Tjøtta Arktisk landbruk Tromsø 16. April 2009

2 Forvaltning av verneområder - Hva er situasjonen i dag?! Alle verneområder har et verneformål Ofte veldig generelt ( verdifullt kystområde, med det naturlig tilknyttede planteog dyreliv ) Uten hensyn at kulturbetinget eller naturlig suksesjon Ofte ingen stedfestete data Ingen kontroll om verneformålet overholdes Ingen overvåking av tilstanden Ingen skjøtselsplan Ingen/få tiltak I 2006 antall verneområder: 2039, i 2016 antatt antall verneområder: 2400; antall truete verneområder har økt til 30% i de siste 10 årene pga mangel på ressurser til tiltak og personal

3 Målet med bevaringsmål Konkretisering av verneformålet med oppfølging i en handlingsplan; naturtyper/arter/geologi/landskap Øker presisjon i planarbeid Skal inkluderes i forvaltningsplaner Mer fokus på biologi TILTAK - Skjøtsel - tilrettelegging Sikrer bedre målretting og kvalitet på utførte tiltak I henhold med verneformålet Prioritering av forvaltningsarbeid Dokumentasjon av tiltak Gi en mer helhetlig og samordnet overvåking Følge standarder for metoder, rapportering PLAN - Naturkvaliteter - Bevaringsmål - tilstand OPPFØLGING - Overvåke tilstanden Legge til rette for bedre analyser og rapportering Utvikle nasjonale tilstandsrapporter, samordne med andre overvåkingsnettverk/ internasjonal rapportering RAPPORTERING - Nasjonalt - RAMSAR - Emerald Network

4 Et bevaringsmål skal være konkret nok for oppfølging være generelt nok for å passe inn i et nasjonalt overvåkingssystem kunne måles opp mot en definert tilstand inkludere måleparametere som kan brukes rask, enkelt, er repeterbare og rimelig i gjennomføringen

5 Framgangsmåte for arbeidet med bevaringsmål Definer den tilstanden man ønsker at en naturkvalitet i verneområdet skal ha. Bevaringsmål skal uttrykkes gjennom mål for areal, nødvendige strukturer/prosesser og forekomst av bestemte arter Verneformål Naturkvalitet (hva skal bevares?) Bevaringsmål (hvordan skal det bevares? Kvalitet, kvantitet, skal forekomme, <-> skal ikke forekomme ) Parameter (hvordan skal det vurderes/måles?) god Tilstand dårlig Skjøtselstiltak

6 Vernegrunnlag på Bliksvær - bakgrunn og botaniske verdier - Variert strandlokalitet med bl.a. etablert dynevegetasjon, strandenger og brakt sump- og våtmarksområde med flere regionalt sjeldne arter og unike utforminger - Våger skjærer seg inn mot midten av øya; brakkvannspoll- og pøl-område med dreneringskanaler - Nordøst-delen er kalkpreget - Vegetasjonen er i stor grad kulturbetinget - Over 30 år siden det ble drevet aktivt landbruk på Bliksvær - Lyngheiene og strandengene er i dag truet av gjengroing

7 Bevaringsmål for Bliksvær Verneformål: Å ivareta et verdifullt kystområde, med det naturlig tilknyttede planteog dyreliv. Området har både store botaniske (havstrand- og rik kalkbergvegetasjon) og ornitologiske (hekke -, myte- og overvintringsområde for sjøfugl) verdier. 4 naturkvaliteter ble definert og konkretisert med et sett av ulike bevaringsmål: Brakkvanns- og pølvegetasjon Brakkvanns- og pølvegetasjon Tangvollvegetasjon Strandengvegetasjon Artsrike dyneheivegetasjon

8 Konkrete forslag for Bliksvær Naturkvalitet: brakkvanns-/pølområde Bevaringsmål med måleparametre Saltindikatorartene pølstarr, rustsivaks og saltsiv skal være dominerende og dekke mer enn 75% av vegetasjonsdekke i dreneringskanalen og i det sentrale pølområdet Det skal legges til rette for at tiggersoleie kan forekomme i pølområdet med glissen, oversvømmelsespreget vegetasjonsdekke* Vaid skal være jevnt fordelt i område og forekommer i ca. 10 blomstrende individ/dekar Gjengroingsartene mjødurt, vier sp., bjørk og einer skal ikke spre seg videre inn over brakkvannsvegetasjonen, men holdes på dagens (2008) nivå*** Åpne områder i vegetasjonsdekket forårsaket av vånd eller tråkkskader (erosjon) skal ikke overgå 5% Tiltak Sikre tilgang av saltvann i brakkvanns- /pølområde** Beite/tråkk for å holde vegetasjonen nede, forhindre gjengroing og legge til rette for et høgt artsmangfold Rydding av einer manuelt (med ryddesag) Tynning/rydding av vier- og bjørkekratt * Dagens populasjonsutbredelse av tiggersoleie bør stedfestes ** Jordbearbeiding må ikke foretas maskinelt *** Grensen må stedfestes ved hjelp av fotodokumentasjon og evt. GPS-kartfesting

9 Konkrete forslag for Bliksvær Naturkvalitet: artsrike dyneheivegetasjon Bevaringsmål med måleparametre I område 18 forekommer flatvoksende einer. Denne skal ikke bre seg lengre nordover fra dagens utbredelse* og skal ikke dekke mer enn 20% i dette området I område forekommer einer mer som tuer. Einer i disse områdene skal ikke dekke mer enn 10-15% I det kalkrike området 18 skal det legges til rette at flere kalkindikatorarter som rødflangre, grønkurle og fjellfrøstjerne kan forekommer. Reinrosebestanden skal minimum være på dagens nivå* Åpne områder i vegetasjonsdekket forårsaket av vånd eller tråkkskader (erosjon) skal ikke overgå 5% Tiltak Gjenroing av einer i område 18 kan forhindres ved hjelp av saubeiting og tråkk. Det anbefales å benytte spælraser Eineren i område må fjernes manuelt. Dette må skje gradvis pga. erosjonsfare Beiting for å forhindre gjengroing påvirker våndbestanden negativt og legge til rette for et høgt artsmangfold. Pga. erosjonsfare anbefales beiting bare med sau * Grensen må stedfestes ved hjelp av fotodokumentasjon og evt. GPS-kartfesting

10 Våres innspill rundt bevaringsmål Hva er verneformålet? Reflektere forutsetninger som har skapt verdiene det skal tas vare på (kulturbetinget, naturlig suksesjon, brukshistorie, ) Ser helhetlig på landskapet (fugleliv, vegetasjon, hydrologi,.) Stedfeste vegetasjonstyper, sjeldne arter etc. for tilstandsvurdering i forhold til framtidige registreringer Legge til rette at art xy kan forekomme, men krav om forekomsten??! Praktisk i felt: Fotoovervåking med stedfestet punkt (spesielt for gjengroing) Definer og stedfeste grenser for spredning av (uønskete) arter Vegetasjonshøyde som mål for beiteintensitet (viktig å gi rom for en viss årlig variasjon) Liste av flere indikatorarter for å ta hensyn til årlig variasjon i artsbestanden Faste vegetasjonsruter

11 Utfordringer Kunnskapsmangel om verdier i område (hvilke, hvor, ) hvordan i praksis det bør tas vare på dem Variasjon i naturen trekkfugl ettårige planter (frøbank) Setting av bevaringsmål konkret/ukonkret målbarheten (art, naturtyper) kvantitative/kvalitative mål Behov for bedre informasjonssystem/database Felles metode for setting av bevaringsmål og overvåking

12 Forvaltningen jobber aktuelt med Veiledning for bevaringsmål, måleparametre og metoder for overvåking er under utarbeiding Utgangsspunkt i DN-håndbok naturtyper og røde liste arter Samarbeid med artsdatabanken Faggrupper for hovednaturtyper skal (1) definere naturkvaliteter (liste over naturtyper og arter) (2) lage rammer for bevaringsmål (3) angir metoder for måling av tilstanden Utvikling av Naturbase 4 Ferdig 2010 Samordnes med SNO s feltdagbok FM skal prioritere forvaltningsplaner og tiltak Totalvurdering av situasjon Prioritering etter rødlister, truete naturtyper, ansvarsarter (f.eks. Emerald), Samordne med bestilling fra SNO og behovet for tiltaksmidler og utarbeiding av forvaltningsplaner i 2009

13 Tusen takk for oppmerksomheten!

14

15 tilleggsinformasjon

16 Vernestatus og verneformål Naturreservat (vestlig del) fra 1970 og dyrelivsfreding for hele øya Utvidelse av naturreservatet 2002 (basert på Elven m.fl. 1988) Vernebestemmelsene fra det tidligere naturreservatet er videreført til det utvidete området RAMSAR-område siden 2002 en av tre våtmarksområder i Nordland av internasjonal verdi Verneformål Å ivareta et verdifullt kystområde, med det naturlig tilknyttede planteog dyreliv. Området har både store botaniske (havstrand- og rik kalkbergvegetasjon) og ornitologiske (hekke -, myte- og overvintringsområde for sjøfugl) verdier

17 Vernegrunnlag på Bliksvær - bakgrunn og botaniske verdier Brukshistorie - Vegetasjonen på Bliksvær er i stor grad kulturbetinget - Bosetting på øya rekker flere hundre år tilbake og satt sitt preg på øya - Utmarka er blant annet blitt benyttet som storfebeite - Over 30 år siden det ble drevet aktivt landbruk på Bliksvær - Sauebeiting under planlegging - I dag knapt noen fastboende igjen - Lyngheiene og strandengene er i dag truet av gjengroing

18 Kartlegging i august 2008 Vegetasjonskartlegging - beskrivelse av vegetasjonsutforminger - registrering av viktige vegetasjonstyper - artsliste - fotodokumentasjon Fokus på de verdifulle havstrand-, pøl- og pollområdene På grunnlag av kartleggingen av Elven m.fl. (1988) Tilstandsvurdering av vegetasjon og utformingene Vurdering av trussel med sikte på Forslag til skjøtselstiltak bevaringsmål Befaring og dialog med lokale ressurspersoner

19 Vegetasjonskart 2008

20 Foreløpige resultater av vegetasjonskartleggingen Ved springflo kommer sjøvannet inn i den nordøstlige delen av dreneringssystemet Artssammensetningen er brakkvannspåvirket Arter som rustsivaks og saltsiv dominerer i dreneringskanalen og er avhengig av jevnt tilførsel av saltvann Tilgrensende til dreneringskanalen: øvre salteng med ren rødsvingelutforming Overgangen til bergkollene er preget av einer, bjørkekratt og mjødurt som ser ut til å kunne etablere seg innover rødsvingelenga Så lenge den naturlige saltpåvirkningen opprettholdes forventer man at disse artene ikke vil spre seg over hele området Spor etter vånd

21 Foreløpige resultater av vegetasjonskartleggingen Området er mindre saltpåvirket; defineres som overgang fra ren rødsvingeleng til mosaikk rødsvingeleng og høgstaudeeng, mjødurtutforming Innslaget av høgstauder som mjødurt, vendelrot, enghumleblom, vaid og andre korsblomstarter er tydelig I kantsonen mot bergkollene kommer einer, bjørk og vier opp Utsatt for gjengroing, vises allerede i artssammensetning og høyden av feltsjiktet

22 Foreløpige resultater av vegetasjonskartleggingen Dreneringskanalen munner ut i et sentralt pøl- og pollområde Store bestander av pølstarr, rustsivaks og myrsauløk Elven m.fl. (1988) registrerte store renbestander av tiggersoleie i midten av området Ved befaring i 2008: spredte forekomster i et begrenset område tiggersoleiebestanden varierer mye?!

23 Foreløpige resultater av vegetasjonskartleggingen Etablert dynevegetasjon med hestehavreengpreg Kantene mot sandstrendene har et mer tangvollpreg og betegnes som flerårsvoll hestehavretype Relativt artsrikt: i tillegg til hestehavre finnes det bl.a. fuglevikke, ryllik, karve, gjeldkarve, noe vaid, bleksøte, bakkesøte, vill-lin og gulflatbelg. Vegetasjonstypen er både utsatt for stedvis gjengroing av enghumleblom, og erosjon som følge av en relativt tett våndbestand

24 Foreløpige resultater av vegetasjonskartleggingen Bra variasjon i strandvegetasjonsutforminger: Forstrand, standarve-utforming; fordyne, strandarve-utforming (bilde i midten) Fin sonering med strandarve nederst, strandrug og tungras som går over i gras-flerårsvoll, hestehavretype Tilsynelatende inntakt I sør: Mosaikk dynevegetasjon lyngutforming og tørr kalklynghei; noe reinrosehei. Interessante arter: grønnkurle, rødflangre, legevintergrønn, kvitmaure, loppestarr Einerbestanden er en stor trussel; stedvis stor dekning langs kantene mot sør Fare for at eineren danner et ugjennomtrengelig teppe som vil kvele andre lågurter, starr og gras