Kommunikasjon og samhandling - med personer som er rammet av demenssykdom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunikasjon og samhandling - med personer som er rammet av demenssykdom"

Transkript

1 Kommunikasjon og samhandling - med personer som er rammet av demenssykdom Kristiansand ABC kurs Onsdag, 25. oktober kl v/ Kirsti V. Solheim - mobil: , epost: kirsti@kiso.no Hva legger du i begrepet produktivitet?? + Kvalitet Hva legger du i begrepet effektivitet?? + Kvalitet Solheim 2017 Innhold: * Trekant.../Hva er demens?/opplevelsen? * En forståelsesmodell for samhandling * Hva er miljøbehandling?? * Generelt om kommunikasjon * Noen basisteknikker * Oppsummering. 1

2 Trekanttenkning som basis i pleie- og omsorgsarbeidet?? Personalets behandleratferd Personal Meg selv?? Forebygge utbrenthet Pasient Hjørnene henger sammen og handler om samhandling/samspill mennesker imellom Pårørende Definisjon av begrepet DEMENS Demens er en fellesbetegnelse på en tilstand (syndrom) som kan være forårsaket av ulike organiske sykdommer, og som er kjennetegnet ved en kronisk, irreversibel kognitiv svikt, sviktende evner til å utføre dagliglivets aktiviteter på en tilfredstillende måte, sammenlignet med tidligere, og endret sosial atferd. Redusert hukommelse må alltid være tilstede for at begrepet demens kan brukes, og svikt i evnene til å klare dagliglivets aktiviteter må relateres til hukommelsesreduksjonen. Forts.: Definisjon. For å bruke begrepet demens må det videre kunne påvises eller antas at det foreligger en organisk sykdom i hjernen som årsak til tilstanden. Det må utelukkes at tilstanden skyldes delirium eller forgiftning, eller bivirkning av legemidler. (Engedal & Haugen, s. 17, 2009) 2

3 Hvordan oppleves det å leve med en demenssykdom? Hvordan oppleves det stadig: - å komme til kort... - å bli korrigert - Æ føle mæ - å bli degradert så dum.! - ikke å være god nok - å glemme - ikke å forstå - ikke å kjenne igjen - at tankene forsvinner - at ordene blir borte.. NB! Å bevare verdigheten blir et stikkord! - å leve med stor grad av usikkerhet - å ha prestasjonsangst.. - å fortie hvordan det virkelig er - å måtte kompensere.. - å være selvkritisk. - å føle skam - å utvikle redusert selvrespekt??? Noen sitater: NB! Å bevare verdigheten blir et stikkord! Hvem kan man stole på? De andre synes jeg er dum og annerledes Skjønner de egentlig hvor forferdelig jeg har det? Det er tryggest å ti still! Enn om jeg ikke husker hva jeg skal si? Hvorfor svarer ikke de andre når jeg sier noe? Gjennomskuer de meg? Æ føle mæ så dum! Det er så vanskelig å forklare ting. Jeg lar bare være å gjøre det jeg ikke vet om jeg får til Jeg liker ikke at de skal se meg når jeg er sånn, vil ikke at de skal skjønne at jeg tar meg så nær av det når jeg gjør noe dumt. Viktig å huske på! Et sykdomsforløp (demens) kan vare fra 4/5 til 10/15 år, og i mange av disse årene vil personen med demens ha mange ressurser intakt! Diagnose! Sykehjem ol. I tillegg: * De forskjellige demenslidelsene kan vise seg forskjellig fra person til person... * Det er forskjellige tilnærmingsmåter til forskjellige typer demenslidelser * Eldre har gjennomsnittlig 4,5 andre lidelser i tillegg. 0 år år Livet som frisk, delaktig samfunnsborger Vi samhandler ikke med èn sykdom, men èn To verktøy for mestring person som har blitt rammet av en eller flere sykdommer! Og, den enkelte har med HELE SEG inn i sykdommen!. 3

4 Innhold: * Trekant.../Hva er demens?/opplevelsen? * En forståelsesmodell for samhandling * Hva er miljøbehandling?? * Generelt om kommunikasjon * Noen basisteknikker * Oppsummering. Personsentrert Omsorg Tom Kitwoods teori om god og mindre hensiktsmessig demensomsorg. Bygger på teorien om Personsentrert Omsorg (PO), der 5 grunnleggende psykologiske behov er særlig vektlagt. Personens perspektiv! T. Kitwood professor i sosialpsykologi ved Bradford Universitetet i England Forståelsesmodellen èn person Personsentrert omsorg = personens perspektiv GRUNNLEGGENDE!! Å huske på! Det er Eks. først og fremst P. Hjort MEG det gjelder, ikke deg! Det er kun det enkelte individ (pasient/bruker) som er spesialist på SEG; - mens vi andre- (personal) kun er spesialister på oss selv og det generelle! Å bli møtt som individ, den PERSONEN man er, uansett alder, lidelse, skader og/eller sykdom. Det betyr at: PERSONEN kommer i første rekke, ikke sykdommen. Tom Kitwood 4

5 Èn person med demenslidelse en forståelsesmodell for miljøterapeutisk intervensjon Progresjon av hjerneskaden/ demenslidelsen Kognitiv funksjon! Hjerneorganisk skade Symptomer = kognitiv svikt = atferd = kommunikasjon Kartlegge (Engedal & Haugen, 2009; Kitwood, 1997, moderert av K.V. Solheim, 2010) Kartlegg kognitiv svikt og ressurser: Mål/svikt: Unngå å kreve noe som ikke lenger mestres. Mål/ressurser: Tilrettelegg for mestring. + individuelle preferanser/livshistorie + metoder * Fagveileder * Personopplysningsskjema Èn person med demenslidelse en forståelsesmodell for samhandling Fysisk helse Biografi PRIMÆRMÅL: - å opprettholde personens identitet til tross for progresjon av den kognitive svikten.. Progresjon av hjerneskaden/ demenslidelsen Symptomer: = kognitiv svikt = atferd = kommunikasjon Hjerneorganisk skade (Engedal & Haugen, 2009; Kitwood, 1997, moderert av K.V. Solheim, 2010) 5

6 Identitet = den røde tråden. Identitet er å vite hvem jeg er, og ha en følelse av kontinuitet. Dvs. se meg selv som en del av eget liv i fortid, nåtid og framtid. Se meg selv som hovedpersonen i eget livsløp. At min egen livshistorie kan bevares, for meg, enten ved hjelp av meg selv (demensrammet) eller av andre, som kjenner og verdsetter meg. Identitet Fylles ut av personen selv, evt. i samarbeid med pårørende og/eller helsearbeider. Gjøres når diagnose er bekreftet. Nytt!! demens Skalaer og tester Personopplysninger i word/pdf Summeoppgave: * Tenk igjennom siste uke du var på jobb og del erfaringer med din sidemann om: * I hvor stor grad kjenner jeg personen med demens? * Hva vet du om personen som kan bidra til at du hjelper den andre til «å holde fast» ved seg selv?? Èn person med demenslidelse en forståelsesmodell for miljøterapeutisk intervensjon Fysisk helse Personlighet Biografi Progresjon av hjerneskaden/ demenslidelsen Symptomer = kognitiv svikt = atferd = kommunikasjon Hjerneorganisk skade (Engedal & Haugen, 2009; Kitwood, 1997, moderert av K.V. Solheim, 2010) 6

7 SELVBILDET Selvtillit - å gjøre/ha... å kunne skille mellom sak og person..?! Selvfølelse -å være Giftig pedagogikk / Mobbing Erting Negativ kritikk Straff Urettferdighet Favorisering Mangel på respekt Avvisning Sammenligning Overbeskyttelse Trusler Mangel på ros Bagatellisering Usynliggjøring Det motsatte av usynliggjøring = Nærvær! SELVBILDET Selvtillit - å gjøre/ha... å kunne skille mellom sak og person..?! = mestring Selvfølelse -å være 7

8 Forts.: Èn person med. Fysisk helse Progresjon av hjerneskaden Personlighet Biografi Symptomer: = kognitiv svikt = atferd = kommunikasjon Mestring Hjerneorganisk skade Manglende mestring kan føre til katastrofereaksjoner (Engedal & Haugen, 2009; Kitwood, 1997, moderert av K.V. Solheim, 2010) Hvem er jeg? Hva mener de?? Jeg forstår ingen ting? Hva skal jeg? Hva vil de..? Følelsesmessige reaksjoner Utrygghet angst Rastløshet uro Hvor er jeg? Mål: Unngå katastrofereaksjoner! Irritasjon utagering STRESS!! KATASTROFEREAKSJON = PANIKK Kjennetegn/atferd: * Økt uro, vandring og økende rastløshet.. * Rødme, eventuell stotring eller stamming * Gråt.. * Økt irritabilitet, utviklende hissighet * Aggressive utbrudd, både verbalt og motorisk Katastrofe-reaksjon: OBS! Ved hjerteinfarkt skal hjertet unngå belastning, på samme måte skal en skadet hjerne skjermes, bl.a ved å redusere stimuli.. Årsaker: * Fremmed personalet * Høye stemmer. Manglende mestring kan føre til katastrofereaksjoner = APSD * For mange mennesker * Flere snakker på en gang, - oppfatter ikke * Andre snakker for fort, - forstår ikke * Brå vekking om morgenen, eller ettermiddagsluren * Påminnelser eller situasjoner i forbindelse med vannlating etc. * Lite orienterende miljø, - finner ikke fram * Påpeking av glemsomhet og manglende mestring etc. 8

9 To verktøy: MÅL: Mestring!! Når vi opplever respekt/trygghet, - frigjøres energi og forsvaret minsker Tilnærmingsregel: Legg til rette for mestring, unngå/overse det * Gjenkjenningshukommelse som ikke mestres. * Prosedural hukommelse. * Emosjonell hukommelse. LØFT-fokus Løsningsfokusert tilnærming i stedet for Problemfokusert tilnærming Metafor: Å lete etter grønne blader Summeoppgave: * Tenk igjennom siste uke du var på jobb og del erfaringer med din sidemann om: Hvor ofte har jeg fokus på: - personen med demens sine ressurser?? - dine egne ressurser.?? - dine kollegaers ressurser?? Forts.: Èn person med. Fysisk helse Personlighet Biografi Progresjon av hjerneskaden/ demenslidelsen Hjerneorganisk skade Symptomer = kognitiv svikt = atferd = kommunikasjon Mestring Stressnivået i miljøet Meg (Engedal & Haugen, 2009; Kitwood, 1997, moderert av K.V. Solheim, 2010) 9

10 Dette er ÈN PERSON med demenssykdom - en forståelsesmodell for samhandling Fysisk sykdom/ skade Progresjon av hjerneskaden/ demenslidelsen Hjerneorganisk skade Personlighet Biografi I hvor stor grad tar jeg hensyn til hvordan disse Symptomer: 5 områdene = påvirker kognitiv den svikt relasjonelle = atferd kontakten = mellom kommunikasjon meg og personen med demens i hverdagen? Mestring Meg Stressnivå i miljøet rundt.. (Engedal & Haugen, 2009; Kitwood, 1997, moderert av K.V. Solheim, 2010) Innhold: * Trekant.../Hva er demens?/opplevelsen? * En forståelsesmodell for samhandling * Hva er miljøbehandling?? * Generelt om kommunikasjon * Noen basisteknikker * Oppsummering. MILJØ &.. Miljøet skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer, tanker og følelser, slik disse viser seg i samspill med pasientene og oppleves av disse. Miljøet skapes også av bidrag fra pasienter og personalet innenfor fysiske, bygningsmessige og rommessige rammer, hvor også bygningens beliggenhet og fysiske omgivelser er en virksom faktor. (K.W.Henriksen) Personalets atferd/holdninger = psyko/sosiale miljø PERSONEN MED DEMENS Demensvennlige omgivelser 10

11 & MiljøBEHANDLING = Tillitsskapende tiltak Miljøbehandling er en aktivitetsrettet form for behandling som generelt tar sikte på å bedre pasientens kognitive, sosiale og praktiske ferdigheter (Vatne 2006), og som innebærer å bedre pasientens selvfølelse og opplevelse av mestring. Når det gjelder personer med demens, er målet i første rekke å sette den enkelte i stand til å bruke sine ressurser maksimalt og bidra til å opprettholde selvstendighet så lenge som mulig. Målsettingen tilpasses pasientens forutsetninger Mork Rokstad & Lislerud Smebye, 2008 Personalets atferd/holdninger = psyko/sosiale miljø PERSONEN MED DEMENS Demensvennlige omgivelser En grunnantakelse Kitwood: Kitwood, 1997: Den omsorgen personalet yter har avgjørende innflytelse på hvordan det enkelte menneske opplever å leve med sin demens. Pleiekultur/Pleieratferd Hvilke verdier ønsker vi skal styre vår arbeidsplass? Våre holdninger til de vi er satt til å hjelpe..? Kultur System?? Ondartet sosialpsykologi (OSP) betegner symptomer og handlingsvalg i et omsorgsmiljø som er skadelig for mennesker med demens sin personlige identitet. Kitwood understreker sterkt at bruken av dette begrepet ikke antyder onde hensikter hos omsorgsyterne, som i hovedsak har gode hensikter med arbeidet, men knytter betegnelsen til kultur og system. (Kitwood, 1999, s ) Virker nedbrytende på personens selvbilde og identitet «Hvis jeg gjør det, da kommer/sier..?!» Bedragerisk praksis : - å bruke ukorrekt informasjon - å ikke gi informasjon - å bruke hvite løgner - å bruke kjente knep (Eks.: Legen har sagt at du ikke må gjøre dette ). En slik tilnærming viser, at det utarbeides negative teknikker for å håndtere utfordringer ved pleie av personer med demens, ofte på bekostning av en mer personorientert omsorg (Rita Jacobsen, 2007) 11

12 Hvordan oppleves det å leve med en demenssykdom? Hvordan oppleves det stadig: - å komme til kort... - å bli korrigert - Æ føle mæ - å bli degradert så dum.! - ikke å være god nok - å glemme - ikke å forstå - ikke å kjenne igjen - at tankene forsvinner - at ordene blir borte.. NB! Å bevare verdigheten blir et stikkord! - å leve med stor grad av usikkerhet - å ha prestasjonsangst.. - å fortie hvordan det virkelig er - å måtte kompensere.. - å være selvkritisk. - å føle skam - å utvikle redusert selvrespekt??? Noen sitater: NB! Å bevare verdigheten blir et stikkord! Hvem kan man stole på? De andre synes jeg er dum og annerledes Skjønner de egentlig hvor forferdelig jeg har det? Det er tryggest å ti still! Enn om jeg ikke husker hva jeg skal si? Hvorfor svarer ikke de andre når jeg sier noe? Gjennomskuer de meg? Æ føle mæ så dum! Det er så vanskelig å forklare ting. Jeg lar bare være å gjøre det jeg ikke vet om jeg får til Jeg liker ikke at de skal se meg når jeg er sånn, vil ikke at de skal skjønne at jeg tar meg så nær av det når jeg gjør noe dumt. Personer med demenssykdom utvikler intellektuell svikt, men ikke nødvendigvis følelsesmessig svikt. OBS: Emosjonell hukommelse ofte godt bevart!! 12

13 MiljøBehandling!? All interaksjon med personen med demens er enten Dårlig samvittighet?? Bortkastet energi! Det viktigste er at jeg «oppdager» og deretter jobber for å endre - Tillitsskapende tiltak BEHANDLING ELLER FEILBEHANDLING UTFORDRENDE ATFERD!! M. Munch, NKS Olaviken alderspsykitriske sykehus, 2011, m tillegg av K. Solheim, 2013 Kartleggingsarbeid - en nødvendighet før vi. Kreft, blodprøver & utfordrende atferd = samlebegrep! Vi må vite hva slags blodprøver + normalverdiene for så å kunne vurdere endringene. For å kunne utføre et kartleggingsarbeid må vi ha bl.a. felles språkforståelse!! Hvis du får en kreftsykdom vil du forvente at legen har språk/kunnskap nok til å kartlegge slik at han vet hva slags kreft (kategorisering) du har, før han starter behandling. Å beskrive atferden mest mulig nyansert, hjelper oss til å unngå private tolkninger! Personsentrert omsorg = Min Behandleratferd MÅL: Å anerkjenne personens egen verdi & identitet hvilket innebærer å: gjøre all omsorg og behandling personlig invitere til medbestemmelse tolke atferd som potensielt forståelig prioritere relasjonen like mye som oppgaven i pleien.. (tilstedeværelse/nærvær!!) 13

14 Hvordan hjelpen gis = VIKTIG! Hjelperens holdninger - måten hjelpen gis på er avgjørende. Hva formidler: - håndlaget.!? - fraværenheten.!? - tempoet.!? - det utålmodige blikket.!? - nyansene i stemmen.!? etc. Det er ikke hva jeg gjør/sier som er det viktige, men HVORDAN! Innhold: * Trekant.../Hva er demens?/opplevelsen? * En forståelsesmodell for samhandling * Hva er miljøbehandling?? * Generelt om kommunikasjon * Noen basisteknikker * Oppsummering. 14

15 Summeoppgave: Hvor har jeg mitt fokus?? * Hvor opptatt er jeg egentlig av kommunikasjon og samhandling i mitt daglige arbeid?? * Hva er mest i fokus når jeg samhandler/ kommuniserer med andre?? Er det «oppgavene» jeg skal utføre som er viktigst for meg, eller er det personen jeg er satt til å støtte, hjelpe!? Generelt om kommunikasjon og demensrammedes behov * Kommunikasjon latin/communicare = å gjøre noe felles * Minimum èn sender og èn mottaker * To kanaler: - verbal: språk - nonverbal: mimikk, tonefall/stemmebruk, kroppsholdning, bevegelser, atferd, holdninger. Kommunikasjon: 7% + 38% + 55% regelen 38 % + 55 % = 93 % Prof./psykologi, Albert Mehrabian; to studier fra 1964, IRAN Øvrig kr.spr. Betoning Prof./psykologi, Albert Mehrabian; to studier fra 1964, IRAN xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Det er ikke hva jeg gjør/sier som er det viktige, men HVORDAN! 15

16 Forts.: Generelt om Personer med demens har behov for å sette ord på tanker og følelser.. lik alle andre OBS! * Tempo * Oppmerksomhetsevne * Tidsforskyvning Personer med demens kan ha vanskelig for å forstå det som sies og å uttrykke seg agnosi & afasi. Demensrammedes utsagn og atferd er potensielt meningsfulle Solheim 2017 Innhold: * Trekant.../Hva er demens?/opplevelsen? * En forståelsesmodell for samhandling * Hva er miljøbehandling?? * Generelt om kommunikasjon * Noen basisteknikker * Oppsummering. I utgangspunktet.. Kommunikasjon til personer med demenssykdom skal være som til folk flest! Vi skal møte den andre med: * Respekt * Ærlighet * Innlevelse (empati) 16

17 6 basisteknikker: 0. Jatting 1. Normalisering/støtte 2. Avledning 3. Speiling/Guiding/Modell 4. Reminisens/Erindring 5. Realitetsorientering 6. Validering Validering er førstehjelpsteknikk!! Først noen kjøreregler Noen kjøreregler: NB! Å gjennomgå en prosess. mot akseptasjon tar tid og forutsetter kognitive evner. Vær varsom og alltid på den andres premisser.. Og, vi kan ikke/har ikke rett til å «true/presse» andre til innsikt, det er en individuell prosess. Unngå: Husker du? I stedet fortell... Unngå: Hvorfor.?? - personen med demens må da tenke/reflektere, noe som er vanskelig pga. økende intellektuell svikt. Unngå: Nå var du flink! Kan oppleves nedlatende. Unngå: Vær varsom med bruk av ord som «bleie». Bruk «innlegg/bind»i stedet! Vær ekstra OBS ved brå endring av atferd Delirium?? Jatting..å snakke etter munnen... Jatting er minste motstands vei. Jeg møter: uærlig, uten respekt og uten innlevelse Bør brukes minst mulig! Kun i nødstilfeller: Kan benyttes, men det forutsettes at alle andre kjente tilnærmingsmåter først er forsøkt. Kan brukes: Av hensyn til medpasienter Av hensyn til pasienten (utslitt) Av hensyn til meg selv DU selv må vite hvorfor! 17

18 Jatting..å snakke etter munnen... Jatting er minste motstands vei. Jeg møter: uærlig, uten respekt og uten innlevelse Bør brukes minst mulig! Kun i nødstilfeller: Kan benyttes, men det forutsettes at alle andre kjente tilnærmingsmåter først er forsøkt. Kan brukes: Av hensyn til medpasienter Av hensyn til pasienten (utslitt) Av hensyn til meg selv DU selv må vite hvorfor! 1. Normalisering/Støttende kommunikasjon Ved å normalisere, forklare og forenkle, gjøres det vanskelige mer allment, blir mindre «farlig» og dermed ikke så truende Eks.: * Det er ganske vanlig å gjøre/tenke/handle/føle slik (= normalisere ) * Jeg har også gjort noe lignende.(= støtte, empati.) * Mange reagerer slik når (= normalisering., vi er fler ) * Etter alt du har vært igjennom er det ikke rart at! (= empati og et forsøk på å forklare årsak ) * Jeg ser du har det vondt (= empati, jeg ser deg ) * De fleste opplever også gode stunder.. etter noe tid (= gi håp!) * Hva kan du tenke deg å gjøre.senere.i kveld i morgen? (= framtidsrettet mål konstruktivt håp ) * Hvordan kan det bli lettere for deg? (= invitasjon til ansvarlighet og konstruktive løsninger ) NB! Personen blir etter hvert mer og mer «her og nå». 2. Avledning: Hensikt: Å avlede oppmerksomheten fra en uhensiktsmessig aktivitet/tanke over til noe som er mer hensiktsmessig Gylden regel: Jo mer følelsesmessig smertefull situasjonen er for personen, jo mer varsom vær med å avlede. Bruk i stedet validering! NB: Avledning brukt feil, kan oppleves som avvisning!! 18

19 3. Speiling / Guiding / Modell: Å være den som personen kan speile seg i. Den demensrammede ser hva hjelper gjør og gjør det samme.(gjenkjenning). Under stell Under måltider Under andre aktiviteter 4. Erindring/Minner/Reminisens Defn.: Reminisens er en form for minneaktivitet, det vil si gjenkallelse og formidling av minner, erindringer. K. Heap, 1996 Positiv reminisens Negativ reminisens Hensikt: Å minnes livet på godt og vondt, for til slutt å kunne akseptere hele livet slik det ble, og dermed kunne gå døden i møte på en god måte! Ved demens: Grønt blad = Gjenkjenningshukommelsen: Å minnes tidligere øyeblikk som skaper gode følelser Her og Nå Emosjonell hukommelse mestring og glede. Livshistoriens betydning = «den røde tråden..» Identitet BANK! 19

20 5. Realitetsorientering Mål: Å møte den demensrammede der hvor han ER i tid og stede - og føre ham tilbake til nåtid. Møte med respekt, innlevelse og ærlighet. To teknikker: a) Demensvennlige omgivelser = orienteringshjelpemidler i miljøet Mål: OVERSIKLIGHET: Oversiktlig fysiske omgivelser Merking og skilting Hensyn til hørsel og støy (OBS.: TV & radio) Syn og belysning Farger og kontraster Tekniske hjelpemidler Skjerming Etc. +++ N & Velferdsteknologi.. Forts.: Realitetsorientering Mål: Å møte personen der hvor han ER i tid og stede - og føre han/henne tilbake til nåtid. Møte med respekt, innlevelse og ærlighet. To teknikker: a) Demensvennlige omgivelser (Orienteringshjelpemidler i miljøet (Mål: Oversiktlighet og mestring) b) 24 timer RO (orienterende holdning..) Orientere i Her og Nå situasjoner Korrigere feiloppfatninger nei Et tips.. Et tips! Et minne + realitetsorientering, men formet som et spørsmål - fungerer ofte meget bra!! Mannen din heter vel Peder han, eller? (= åpne??) 20

21 Forts.: Realitetsorientering Mål: Å møte personen der hvor han ER i tid og stede - og føre han/henne tilbake til nåtid. Møte med respekt, innlevelse og ærlighet. To teknikker: a) Demensvennlige omgivelser (Orienteringshjelpemidler i miljøet (Mål: Oversiktlighet og mestring) b) 24 timer RO (orienterende holdning..) Orientere i Her og Nå situasjoner Korrigere feiloppfatninger nei Gylden regel:jo mer smertefull situasjonen er for personen følelsesmessig, jo mer varsom vær med å realitetsorientere. Benytt i stedet validering! 6. Validering = selvfølelsesgjødsel Valid betyr: å gjøre gyldig (følelser) Defn.: å respektere og akseptere personen slik han/hun er, med sin virkelighetsopplevelse og sine følelser, samtidig som en verken bekrefter eller avkrefter feiloppfatninger. (N. Feil) NB.: Jo mer følelsesmessig smertefull situasjonen er for den andre, start med validering! Å trøste.. Å akseptere.. Å forstå.. Når du opplever deg Sett + Hørt + Akseptert, reduseres forsvaret og Å bekrefte personen.. Å være tilstede.. Eks.: På kjøkkenet Å lytte.. Validering er god førstehjelp! 21

22 Innhold: * Trekant.../Hva er demens?/opplevelsen? * En forståelsesmodell for samhandling * Hva er miljøbehandling?? * Generelt om kommunikasjon * Noen basisteknikker * Oppsummering. Hovedprinsipper en oppsummering: * Skape helhet og mening (Fortid, Nåtid, Framtid + JEG! = Erindringsarbeid Livshistorien) * Bekreft den andre - Nærvær!! (Tilstedeværelse = Selvfølelse) * Tilrettelegg for mestring og overse det som ikke mestres. (Bruk LØFT + let etter Grønne blader ) Tillit / Verdighet! Driter`n! «Dritern» * Det er omgivelsene som må tilpasse seg personen og ikke omvendt. Målet er ikke å jobbe mer, men annerledes! Takk for meg! Vi ønsker oss selv lykke til! 22

23 Litteratur/Referanser: 1. Jakobsen, R. og Homelien, S. (2011). Pårørende til personer med demens, - om å forstå, involvere og støtte. Oslo: Gyldendal Akademiske. 2. Solheim, K.V. (2015). Demensguide. Holdninger og handlinger i demensomsorgen. Oslo: Universitetsforlaget. Totalrevidert utgave våren Bokens målgruppe er bl.a. pårørende, ansatte i kommunehelsetjenesten og studenter på fagskole- og høgskolenivå. Ekstra! 23

24 Dette er ÈN PERSON med demenssykdom - en forståelsesmodell for samhandling Fysisk sykdom/ skade Progresjon av hjerneskaden/ demenslidelsen Hjerneorganisk skade Personlighet Biografi I hvor stor grad reflekterer du over hvordan disse 5 områdene påvirker den relasjonelle Symptomer kontakten mellom deg = atferd og personen med demens i hverdagen?? Mestring Meg Stressnivå i miljøet rundt.. (Engedal & Haugen, 2009; Kitwood, 1997, moderert av K.V. Solheim, 2010) Hvordan hjelpen gis = VIKTIG! Hjelperens holdninger - måten hjelpen gis på er avgjørende. Hva formidler: - håndlaget.!? - fraværenheten.!? - tempoet.!? - det utålmodige blikket.!? - nyansene i stemmen.!? etc. Kartleggingsarbeid - en nødvendighet før vi. Personen Kreft, må blodprøver ha fått en & diagnose, utfordrende om mulig atferd + ha = kartlagt samlebegrep! kognitiv Vi funksjon må vite (baseline) hva slags + blodprøver kartlegge underveis + normalverdiene + kjennskap for til så personen å kunne før og nå, vurdere får å kunne endringene. se endringer. For å kunne utføre et kartleggingsarbeid Felles språk, bla. Kognitiv må vi ha funksjon bl.a. felles + atferd/type/grad.. språkforståelse!! Hvis du får en kreftsykdom vil du Personalet må få/tilegne seg forvente at legen har kunnskap! språk/kunnskap Kunnskap nok til er å ferskvare kartlegge og slik «kyss, at han klapp vet og hva klem» slags er kreft ikke (kategorisering) nok! du har, før han starter behandling. Å forstå Å beskrive forskjellen atferden på tolkning mest og mulig beskrivelse.for nyansert, hjelper å sikre oss rett til å unngå behandling. private tolkninger! 24

25 Kommunikasjonstilnærming FTLD: MÅL: TYDELIG OG FORENKLET BUDSKAP - tilstreb få, korte, enkle ord/tydelige setninger. - nærm på en trygg, rolig måte vær bevisst å bidra til tillit (= bestemt, rolig, trygg ) - unngå abstrakte begreper og forklaringer - unngå å stille spørsmål - unngå å stille krav - unngå påpekning av nederlag. - unngå valgsituasjoner + unngå å presse i valgsituasjoner. - unngå unødig/overflødig informasjon - sørg for at ord og kropp harmonerer tydelige signaler - vær i forkant om / når mulig.. - red. oppmerksomhet - red. evne til planlegge/org. oppgaver.. - red. evne til å planl./org. informasjon. Trenger: - rutinepregede/faste aktiviteter - strukturer/planl. all aktivitet på forhånd NB.: Sårbar for stimuli!! Ressurser: Hukommelse, orienteringsevne, spesielt for sted + forståelsesevne kan lenge være godt intakt. Oversikt Miljøbehandling/Tillitsskapende tiltak: Fysiske omgivelser: Kognitiv vennlige omgivelser (lys, farger/kontraster, merking/ skilting, møblering etc.) Hjelpemidler. Teknologi. Psykososiale miljø: Personsentrert omsorg Etikk & holdninger. Behandleratferd, samhandling, kommunikasjon Hovedfokus = Samhandling/samspill = Behandleratferd Bruker- og pasientrettighetsloven Kap. 4 A: * Kjennskap til personens levde liv * Helhetlig tenkning * Legge til rette, uten tvang, forsøke * Trygg individuell tilpasning å få personen til å forstå * God, tilpasset kommunikasjon. * Kartlegge årsaker/når vi lykkes * Samarbeid pårørende * Bruke tid, når mulig * Litt om gangen / små skritt/til- * Veiledning til personalet etc. venning Miljøbehandling = Tillitsskapende tiltak! Individualisert Behandlings Tiltak = IBT: er et tiltak som prøves ut (før en evt. forsøker med legemiddelbehandling) og som har et klart mål mot en spesifikk situasjon, atferd og/eller følelse. (Resultat av utprøving via Velværeskjemaet ). Trivsels Tiltak = TT: dreier seg om aktiviteter, kultur, kunst, underholdning etc. TT er også individualisert og retter seg mot de aktiviteter og interesser den enkelte person har/har hatt gjennom livet. Tiltakene er ikke rettet mot en spesifikk situasjon, atferd eller følelse og erstatter derfor ikke IBT. Både IBT & TT skal dokumenteres inn i Tiltaksplanen. 25

26 Hva legger du i begrepet produktivitet?? - å nå målet, med god kvalitet, uavhengig av hvor mye ressurser jeg bruker dvs. jeg jobber mye! Hva legger du i begrepet effektivitet?? Hva velger jeg/vi?? - å nå det samme målet, med god kvalitet, ved bruk av minst mulig ressurser! Solheim

Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art.

Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art. Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art Ken Heap 1996 Å kommunisere handler om et felles anliggende. Det dreier

Detaljer

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Synnøve Bremer Skarpenes Fagkonsulent/vernepleier/prosjektkoordinator NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Hvordan du gjør det er kanskje viktigere

Detaljer

Aust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune

Aust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Aust-Agder PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Aust-Agder MILJØBEHANDLING Demensomsorgens ABC Perm 3 Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Demensomsorgens

Detaljer

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva betyr ordet demens? Av latin: De (uten) Mens (sjel, sans, sinn, forstand) Direkte oversatt: uten sjel eller uten forstand Til

Detaljer

Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Helhetlig demensomsorg Behov for et utvidet perspektiv som inkluderer forståelsen av

Detaljer

Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon. Vi skal gjøre hverdagen bedre

Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon. Vi skal gjøre hverdagen bedre Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon NKS Kløveråsen as - et utrednings og kompetansesenter i Nordland 2 avdelinger: -Utredningsavdeling (4 sengeplasser) -Hukommelseklinikk

Detaljer

Innhold: Hva kan påvirke kognitiv funksjon og hva kan vi bidra med? Kognitiv funksjon/symptomer en oversikt

Innhold: Hva kan påvirke kognitiv funksjon og hva kan vi bidra med? Kognitiv funksjon/symptomer en oversikt Hva kan påvirke kognitiv funksjon og hva kan vi bidra med? Sted: Kristiansand Q 45 Fagseminar i regi av ABC perm 2 Tid: Torsdag, 15. mars 2018, kl. 09.30 14.00 Innhold: * Kort om kognitiv funksjon. * Personsentrert

Detaljer

Demens -kommunikasjon. Cecilie Nilsen Fagseminar Demensomsorg

Demens -kommunikasjon. Cecilie Nilsen Fagseminar Demensomsorg Demens -kommunikasjon Cecilie Nilsen Fagseminar Demensomsorg 22.02.18 Vanskelig? Når man skal kommunisere med personer med moderat til alvorlig demens vanskeliggjøres dette av deres demenssymptomer og

Detaljer

Pasientrettighetsloven kap.4 a, og dokumentasjon av tillitskapende tiltak i demensomsorgen

Pasientrettighetsloven kap.4 a, og dokumentasjon av tillitskapende tiltak i demensomsorgen Pasientrettighetsloven kap.4 a, og dokumentasjon av tillitskapende tiltak i demensomsorgen KISO Konsult v/ Kirsti Veidahl Solheim Moss, Mob.: 907 56 4 56, E-post: kirsti@kiso.no Hils på naboen din! Hvem

Detaljer

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Den gode dagen «Sterke fellesskap er den beste grunnmur for den enkeltes

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig?

Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig? Sykepleier Elin Engh Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig? Mange skjær i sjøen 1 Hva er kommunikasjon? Sender og mottaker oppfatter hverandres signaler og forstår hva signalene

Detaljer

Kommunikasjon med personer med demens

Kommunikasjon med personer med demens Kommunikasjon med personer med demens Herborg Vatnelid Psykologspesialist Olaviken 12.november 2018 Hva er kommunikasjon? Fra Latin Communicare: «gjøre felles» Kommunikasjon består av både språk/ord, men

Detaljer

Pårørendeskole vår 2015

Pårørendeskole vår 2015 Pårørendeskole vår 2015 Kommunikasjon og samhandling Ingrid H. Olsen og Liv Berit T. Moen "Communicare" er et latinsk verb, og betyr "å gjøre felles" Å kommunisere er å utveksle eller overføre informasjon,

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 Marit Sjørengen Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 INDIVIDUALITET ETIKK MEDMENNESKELIGHET EMPATI INTERESSE RESPEKT Med hovedvekt på etikk Ser jeg i litt i sammenheng med Kitwood`s kjærlighetsbegrep

Detaljer

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Å legge til rette for en meningsfull hverdag. Aktivitet ; Hvorfor er det

Detaljer

Velkommen medarbeidere!

Velkommen medarbeidere! Velkommen medarbeidere! Medarbeiderkurs «Holdninger og kunnskap om demens» Heidi Wang, grunnlegger NOEN Velkommen demens! I dag blir vi 33 flere som gjør verden mer håndterlig for personer som har demens

Detaljer

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv Sykehjemsetaten Solfrid Rosenvold Lyngroth sykepleier og Marte Meo supervisor 8.6.2015 Personen med demens Sykdommen kan ikke kureres Gjør et menneske

Detaljer

Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene

Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene Per Kristian Haugen Demensplan 2020 med større vekt enn før på: - Et mer demensvennlig samfunn - Oppfølging etter diagnose - Aktivitet

Detaljer

MUSIKK SOM MILJØTERAPI B E N T E VA L H E I M E N G H

MUSIKK SOM MILJØTERAPI B E N T E VA L H E I M E N G H MUSIKK SOM MILJØTERAPI B E N T E VA L H E I M E N G H Hver gang Petra hører Rosa på ball, er tankene hennes tilbake på danselokalet i bygda der hun vokste opp. Hun minnes ungdommene som var på dans, og

Detaljer

Personsentrert demensomsorg fra ideologi til virkelighet

Personsentrert demensomsorg fra ideologi til virkelighet Personsentrert demensomsorg fra ideologi til virkelighet Kirsti Skovdahl Professor i aldring og helse Fakultet for helse- og sosialvitenskap 4/27/2018 Hvem er personer med demens?? 2Tittel på foredraget

Detaljer

Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student

Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015 Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Å gi god omsorg forutsetter at man bygger på enkeltmenneskets historie for å få kunnskap om hva som gir mening og livsinnhold

Detaljer

Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor

Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor Det grunnleggende er å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom hele sykdomsforløpet Demensplan 2015 Den gode dagen mennesker med demens

Detaljer

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

Tillitsskapende tilnærming og Marte Meo Demens og tannhelse Marianne Munch, MSc, Lic Marte Meo supervisor, Geriatrisk sykepleier

Tillitsskapende tilnærming og Marte Meo Demens og tannhelse Marianne Munch, MSc, Lic Marte Meo supervisor, Geriatrisk sykepleier Tillitsskapende tilnærming og Marte Meo Demens og tannhelse 2.4.14 Marianne Munch, MSc, Lic Marte Meo supervisor, Geriatrisk sykepleier NKS Olaviken Alderspsykiatriske sykehus Spesialisthelsetjeneste tilbud

Detaljer

APSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist

APSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist APSD og utfordrende atferd Herborg Vatnelid Psykologspesialist APSD «En betegnelse for å beskrive det mangfoldet av psykologiske reaksjoner, psykiatriske symptomer og episoder med atferd som oppstår hos

Detaljer

Å møte pasienten der han er. Fylkesmannens konferanse, Møre og Romsdal Mars 2018

Å møte pasienten der han er. Fylkesmannens konferanse, Møre og Romsdal Mars 2018 Å møte pasienten der han er Fylkesmannens konferanse, Møre og Romsdal Mars 2018 Hvordan fortoner verden seg? Hvordan er det å ikke huske det som skjedde for kort tid siden? Hvordan er det å ikke kjenne

Detaljer

Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten

Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten Tillit og trygghet Utgangspunktet for å bygge en god relasjon ligger

Detaljer

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning Personalet i Ervik barnehage har reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et Verdidokument som

Detaljer

Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om!

Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om! Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om! Marte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i Alderspsykiatrien og demensomsorgen 6.Nordiske Marte Meo Kongress Lillehammer 28.-30.5.08 Marianne

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvorfor mobbing skjer kan ha mange grunner og bestå av flere konflikter som er sammensatte og vanskelig å avdekke. En teori tar for seg

Detaljer

Geriatri (Ny søknad sendt oktober 2016)

Geriatri (Ny søknad sendt oktober 2016) Demens 1997 Funksjonshemning 1999 Geriatri (Ny søknad sendt oktober 2016) 2004 Utviklingshemning 2012 Alderspsykiatri Fagbibliotek for alle Forlag Forlag Forlag Kurs og konferanser Forlag Utdanning Forlag

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Miljøbehandling ved demens hva er viktig?

Miljøbehandling ved demens hva er viktig? Miljøbehandling ved demens hva er viktig? ved fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2015 Hva er miljøbehandling? Et samlebegrep Ingen allment akseptert definisjon Fysiske og menneskelige rammebetingelser

Detaljer

Forberedelse til første samtale

Forberedelse til første samtale Forberedelse til første samtale Velkommen til emeistring Raskere Tilbake! Teksten og øvelsene du her får tilbud om er ment som en hjelp til deg som har en arbeidsplass å gå tilbake til og som enten står

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

Terapeutisk tilnærming til demens. v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark. Blidensol sykehjem

Terapeutisk tilnærming til demens. v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark. Blidensol sykehjem Terapeutisk tilnærming til demens v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark Blidensol sykehjem (Funksjonsstøttende dialog/kommunikasjon) Marte Meo - metoden, en filmveiledningsmetode

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF Strukturert miljøbehandling Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF Kap.4.1.3 Tiltak 2008 Miljøterapi og miljøbehandling Det skal i 2008 iverksettes et 3-årig utviklingsprogram

Detaljer

Omsorg til personer i sårbare situasjoner

Omsorg til personer i sårbare situasjoner Omsorg til personer i sårbare situasjoner - Praksisfortellinger som inngang til forståelse Nærvær når identitet er truet En phd. studie av god omsorg Pleiernes fortalte erfaringer med god omsorg fra egen

Detaljer

Psykisk helse og kognisjon

Psykisk helse og kognisjon Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide

Detaljer

DAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG

DAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG DAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG Hva er en musikkterapeut: Utdanning ved NMH (Norges Musikkhøgskole) og UIB

Detaljer

Remisens, validering og realitetsorientering. Liv Karin Kval Demensrådgiver Vestre Toten kommune

Remisens, validering og realitetsorientering. Liv Karin Kval Demensrådgiver Vestre Toten kommune Remisens, validering og realitetsorientering Liv Karin Kval Demensrådgiver Vestre Toten kommune Kommunikasjon med demenssyke Kommunikasjon har med fellesskap og samhandling å gjøre. Kommunikasjon er mye

Detaljer

Mitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud og 19. april 2018

Mitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud og 19. april 2018 Mitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud 17. 18. og 19. april 2018 Lise Øverland Å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art Sentral prosess i alt vårt samvær og er helt avgjørende

Detaljer

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag Samtale med barn David Bahr Spesialpedagog Fagdag 25.09.2019 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til Å ikke forstå hva det snakkes om Foreldrenes reaksjoner

Detaljer

VERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE

VERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE VERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE Innlandets Demenskonferanse 2017 ER VERDIGHET TRUET VED DEMENSLIDELSE? - hvorfor? - Hvordan? Verdighet fordrer anerkjennelse Demenssykdommens konsekvenser kan true anerkjennelse

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan? Småsteg Steg for Steg for tidlig læring i barnehagen Hva? Forstå Hvorfor? Hvordan? Håndtere Finne meningen Utviklet for å hjelpe personalet i barnehagen til å lære, bruke og øve på ferdigheter for selvregulering,

Detaljer

Veileder. Utfordringer og muligheter

Veileder. Utfordringer og muligheter Veileder Utfordringer og muligheter Praksisveileder oppdraget: 1. Å legge til rette for oppdagelse, læring, vekst, utvikling og mestring: Vekst og utvikling av profesjonell kompetanse Forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Atferd vi ikke forstår. Allan Øvereng

Atferd vi ikke forstår. Allan Øvereng Atferd vi ikke forstår. Allan Øvereng Kort sagt: Miljøbehandling først - enkle tiltak virker Medisiner kun i enkelttilfeller og over kort tid Hva gjør at vi gjør det vi gjør? Hva endrer? Kunnskap Formidling

Detaljer

Kropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.

Kropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning. Kidsa Øvsttun Progresjonsplan Kropp, bevegelse, mat og helse Kommunikasjon, spra k og tekst Natur, miljø og teknologi Ruste barn for fremtiden Lek med venner Friluftsliv for alle Mat Med Smak Barns medvirkning

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad Innhold Kapittel 1 Å møte personer med demens........................ 13 Kari Lislerud Smebye Hensikten med boka................................... 13 Kunnskapsbasert praksis...............................

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016 DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND Birgitte Nærdal Mars 2016 systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. 09.03.16 Birgitte Nærdal Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune.

Detaljer

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Fagkveld om psykisk helse

Fagkveld om psykisk helse Fagkveld om psykisk helse «GOD PSYKISK HELSE MED KRONISK SYKDOM» Hva er psykisk helse? Livskvalitet og kronisk sykdom Tankens kraft tanker, følelser, atferd Hjelp til selvhjelp: www.kognitiv.no Sigdal

Detaljer

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder. Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og

Detaljer

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning I 2013 og 2014 har personalet i Ervik barnehage reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et

Detaljer

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen. I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:

Detaljer

Praktiske råd om det å snakke sammen

Praktiske råd om det å snakke sammen SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 9: Oppsummering Praktiske råd om det å snakke sammen Margit Corneliussen, Line Haaland-Johansen, Eli Qvenild og Marianne Lind I denne spalten har vi gjennom åtte artikler

Detaljer

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde Oversikt Kort introduksjon av personsentrert omsorg Leders

Detaljer

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn

Detaljer

Personsentrert omsorg

Personsentrert omsorg Personsentrert omsorg - Fra visjon til praksis Lene Dieserud Planer og retningslinjer Nasjonalt: «Demensplan 2020» (og Demensplan 2015) Nasjonal faglig retningslinje om demens Lokalt: Demensplanen «Lev

Detaljer

Visdommen i følelsene dine

Visdommen i følelsene dine Visdommen i følelsene dine Tenk på hvilken fantastisk gave det er å kunne føle! Hvordan hadde vi vært som mennesker hvis vi ikke hadde følelser? Dessverre er det slik at vonde opplevelser og stressende

Detaljer

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet Vernetjenesten Kristiansund Manglende kommunikasjon Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Hva er Kommunikasjon?

Detaljer

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Tillitsskapende tiltak. Kari Anne Rønningen, seniorrådgiver Helse-,sosial- og vergemålsavdelingen

Tillitsskapende tiltak. Kari Anne Rønningen, seniorrådgiver Helse-,sosial- og vergemålsavdelingen Tillitsskapende tiltak Kari Anne Rønningen, seniorrådgiver Helse-,sosial- og vergemålsavdelingen Pasientrettighetsloven 4A-3 første ledd. Adgang til å gi helsehjelp som pasienten motsetter seg «Før det

Detaljer

PUA fordypning: Behandling av angstlidelser

PUA fordypning: Behandling av angstlidelser Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA fordypning: Behandling av angstlidelser v/ overlege Maria H. Engebretsen & Ledende vernepleier Jane M.A. Hellerud Psykososial behandling = ikke-biologiske

Detaljer

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Overordnet modell for kommunikasjon Indre representasjon Filter: Indre tilstand (følelse) Fysiologi Sansene Slette Forvrenge Generalisere Språk Minner Holdninger

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Marte Meo. May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal

Marte Meo. May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal Marte Meo May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal Veiledningsmetoden er kommunikasjonsbasert og løsningsorientert, og film brukes som arbeidsredskap.

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG Mestringsenheten Teoretiske bidrag for utvikling av nettverkstilnærminger/-møter bl.a.: John Barnes, sosiolog : den som regnes som opphavsmann for begrepet sosialt nettverk

Detaljer

Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor

Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor Det grunnleggende er å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom hele sykdomsforløpet Demensplan 2015 Den gode dagen mennesker med demens

Detaljer

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM Hva gjør vi når vi ikke vet hva vi skal gjøre NÅR ALT ER PRØVD 1 PROBLEMADFERD Ukritiske Irritable Aggressive De som roper Vandrere De som ikke lar seg korrigere Hallusinasjoner

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Tillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp

Tillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp Tillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp Christina L Johannessen Leder fagavdeling/fagutviklingssykepleier Utviklingssenter for sykehjem i Oslo Abildsø sykehjem Forskning viser omfattende bruk av tvang

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Planlagte forberedende samtaler En planlagt forberedende samtale innebærer at pasient og/eller pårørende

Detaljer

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule Plan for sosial kompetanse Ytre Arna skule 2018-2019 Sosial kompetanse På Ytre Arna skole er vi opptatt av at alle barn skal få utvikle sin sosiale kompetanse, slik at de kan fungere godt som samfunnsborgere.

Detaljer

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon»

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon» Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015 «Etikk og kommunikasjon» Etikkfasilitatorer og nettverkskontakter i UHT - Drammen Kommunikasjon i etisk perspektiv: Jeg må finne og være hos deg! «At man, naar det

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

MÅL. Å styrke din virksomhets relasjonskraft

MÅL. Å styrke din virksomhets relasjonskraft MÅL Å styrke din virksomhets relasjonskraft Vekst og utvikling handler grunnleggende om din virksomhets relasjonelle evne Det hele må nødvendigvis starte med din viktigste ressurs Men hva skal egentlig

Detaljer

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Utgangspunkt Gode relasjoner har sammenheng med Tilhørighet Trivsel Positiv atferd Samarbeidsorientering Positivt

Detaljer

ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015

ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015 ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015 Teigen: 1-2 år Skimten: 3-5 år Informasjon om Øygardane barnehage / Gol barnehage finnes på Gol kommune sine heimesider: www.gol.kommune.no PLANLEGGINGSDAGER:

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

HelART i Varden barnehage

HelART i Varden barnehage HelART i Varden barnehage 2017 2018 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestringsglede At barna lykkes i samspill med andre mennesker At barna

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

NAV Arbeidslivssenter Rogaland NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer