Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Møteinnkalling 5/14

Transkript

1 Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Møteinnkalling 5/14 Møte: Miljø- og byutviklingskomiteen Møtested: Kantina, Akersbakken 27 Møtetid: Onsdag 20. august 2014 kl Sekretariat: SAKSKART Åpen halvtime Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Informasjon Eventuelt Saker til behandling Sak 18/14 MBK-protokoll juni ii Sak 19/14 Innspill til høring om endringer i Konsekvensutredningsforskriften... 9 Sak 20/14 Forespørsel om uttalelse til forslag om endringer i forskrift om byggesak Sak 21/14 Revisjon av Miljø- og klimahandlingsplan for Bydel St. Hanshaugen Bydel St. Hanshaugen leder sekretær

2 Sak 18/14 MBK-protokoll juni 2014 Arkivsak: Arkivkode: PROT Saksbehandler: Kristin Kaus Saksgang Møtedato Saknr Miljø- og byutviklingskomiteen /14 MBK-PROTOKOLL JUNI 2014 Protokoll 4/14 Møte: Miljø- og byutviklingskomiteen Møtested: Kantina, Akersbakken 27 Møtetid: Onsdag 04. juni 2014 kl Sekretariat: Møteleder: Tilstede: Forfall: Terje Wenum (SV) Gudmund Brede (A) Kjartan Almenning (V) Sindre Buchanan (MDG) Olav Bye (H) Som vara møtte: I tillegg møtte: Møtesekretær: Elin Løvseth Åpen halvtime Ingen fremmøtte Godkjenning av innkalling Godkjent Godkjenning av sakskart Informasjon Verdens miljødag 5 juni kl 16-18

3 Sak 15 /14 MBK-protokoll april 2014 Bydelsdirektørens forslag til vedtak Godkjent Votering: Enstemmig Vedtak: Godkjent Sak 16 /14 Kommuneplan Oslo mot Smart, trygg og grønn til offentlig ettersyn Bydelsdirektørens forslag til vedtak 1. Bydelsutvalget mener kommuneplanens samfunnsdel med sine satsingsområder Smart, Trygg og Grønn ivaretar kommunens behov på en god måte. Planen er spisset mot satsingsområder som skal sikre en bærekraftig byutvikling, og bydelens tidligere innspill med ønske om et større fokus på et miljø og bærekraftperspektiv på den forventede befolkningsveksten ser ut til å være ivaretatt. 2. Til Arealdelens bestemmelser 3.2 Presisering av plankrav. Bydelsutvalget mener Kommuneplanens bestemmelser 3.2 og 11.1 må tydeliggjøres i forhold til hva som kan tillates. Forslaget til bestemmelser er vanskelig å forstå virkningene og konsekvensene av. Foreslåtte formuleringer gjør det vanskelig å forstå hvilke regler som gjelder for de enkelte U-områdene i indre by, og dermed hvilke regler som gjelder for sentrale deler av Bydel St. Hanshaugens bebyggelse. 3. Bydelsutvalget etterlyser fokus på medvirkningsperspektivet når det foreslås at det kan fremmes byggesaker på bakgrunn av kommuneplanens arealdel for eiendommer under 1500/2500 m2. Bydelsutvalget ber om at det tas inn at slike byggesaker skal på høring i bydelen. Bydelsutvalget ønsker ikke å gi fra seg retten til å medvirke i byutviklingen. I dag får bydelen kun de sakene som gjelder bruksendring i strid med formål på høring, og ønsker også å bli hørt i saker som gjelder andre dispensasjoner som for eksempel høydebegrensninger, da dette er saker som skaper mye engasjement lokalt. 4. Bydelsutvalget mener at samarbeidsavtalen mellom Plan- og bygningsetaten og bydelene må revideres så snart som mulig for å passe sammen med den nye kommuneplanen. 5. Til Arealdelens bestemmelser 4 Vei Bydelsutvalget mener at bestemmelsene ikke medfører noen endringer, men kun er generelle minimumskrav, som ikke vil føre til noen endring i sykkelforholdene. Byutviklingsstrategien, som fokuserer på fortetting og utvidelse av indre by og fortetting av knutepunkter øker muligheten for å gå eller sykle til arbeidsplasser og daglig service. Det er et stort potensiale for at mange av bilturene på under 5 km kan overføres til sykkel og gående. Bydelsutvalget mener derfor at bestemmelsene bør være mer offensive enn dette. 1

4 Bydelsutvalget mener at det i forbindelse med krav til utredningsbehov i reguleringsplaner må kreves at sykkel og fotgjengernes behov i større grad belyses i trafikkanalysene. Tiltak som kan bedre forholdene for myke trafikanter, som opparbeidelse av tråkk, stier/snarveier bør kunne fremgå av plankart. 6. Til Arealdelens bestemmelser 6.4 Utearealer for boliger, skoler og barnehager Bydelsutvalget ber om at det vurderes om veiledende utkast til norm for uteoppholdareal i skoler kan gjøres gjeldende som bestemmelse i kommuneplanen. Bydelsutvalget ser at veiledende bestemmelser lempes på for barn og unge i indre by, og ønsker at det ved nye skoleutbygginger også sikres tilstrekkelig med uteareal for barn i de indre bydelene. 7. Til Arealdelens bestemmelser 6.7 Parkering Bydelsutvalget mener det er positivt at det er lagt inn en retningslinje om ladestasjoner for elbiler ved allment tilgjengelige parkeringsanlegg. Bydelsutvalget ønsker at retningslinjen også skal gjelde private parkeringsanlegg. Dersom en viss andel, f.eks 20% har oppladningsmuligheter vil dette bidra til planens formål om en klimavennlig byutvikling. 8. Til Arealdelens bestemmelser 6.8 Boligtyper og leilighetsstørrelser Bydelsutvalget støtter muligheten til å kunne fastsette reguleringsbestemmelser som sikrer en større variasjon i leilighetsstørrelsene enn normen tilsier i områder med ensidig leilighetssammensetning. 9. Til Arealdelens bestemmelser 7.1 Støy Bydelene har ansvar for godkjenning og tilsyn av skoler og barnehager i forhold til forskrift om miljørettet helsevern. I denne forskriften står det at det i 8 Beliggenhet, at ved valg av beliggenhet for ny virksomhet som omfattes av forskriften, skal det tas hensyn til trafikkforhold, luftforurensning, støy, klimaforhold og risikofaktorer i miljøet, samt områdets utforming og topografi. I forskriftens veiledning står det at det så langt mulig bør unngås at skoler og barnehager legges i områder med høy trafikkog støybelastning. I 21 Lydforhold står det at virksomhetens lokaler og uteområde skal ha tilfredsstillende lydforhold. Om hvilke konsekvenser støy kan ha for barn, sier veilederen at støy kan medvirke til stress og helseplager over tid, selv om støyen i seg selv ikke er så høy at den gir hørselsskade. Videre står det at støy bl.a. virker negativt inn på barns konsentrasjons- og yteevne, og kan forsinke problemløsning og læring. Den forstyrrer kommunikasjon og delaktighet i sosiale sammenhenger. En bør ta hensyn til at skoler og barnehager er virksomheter som er avhengig av lavt støynivå av hensyn til den pedagogiske virksomheten som skal utøves. Bydelsutvalget er skeptisk til at det skal tillates å etablere skoler og barnehager i røde støysoner, men har forståelse for at dette kan være nødvendig i indre by pga. mangel på andre egnede tomter. Det bes om at det innarbeides egne bestemmelser under at det skal, så fremt det er mulig, unngås å legge barnehager og skoler i rød støysone. Dersom det ikke finnes andre mulige plasseringer må det sikres at støyfølsomme aktiviteter, som f.eks. hvilerom i barnehage, legges mot stille side. 10. Til Arealdelens bestemmelser 7.2 Luftkvalitet 2

5 Kommuneplanen legger føringer for at fortetting av boliger primært skal skje innenfra og utover langs banenettet. Dette innebærer at det kan bygges i allerede etablerte boligområder. I nye utbyggingsområder vil rekkefølgekravene bidra til at barnehager/skoler eller lignende bygges og tas i bruk før området er ferdig utbygd. Bygg-, anleggsarbeid og trafikk/transport kan være svært støvgenererende. Bydelsutvalget mener derfor at det ved større arbeider med lang varighet, der barnehager/skoler/boliger eller lignende berøres, bør stilles krav til tiltakshaver å vurdere støveksponering og støvreduserende tiltak i alle faser av byggearbeidet. Miljøverndepartementets retningslinje T-1520 kapittel 6 bør legges til grunn. 11. Til Arealdelens bestemmelser 11.1 Indre by: utviklingsområder og transformasjonsområder: Bydelsutvalget ser at det i retningslinjene ikke er spesifikke bestemmelser for høyder og utnyttelse for nye utbyggingsområder. I 11-1, indre by, er det kun angitt fleksible høydebestemmelser, som muliggjør høyder opp til 42 meter langs Ring 1 og ellers 30 meter gesimshøyde. Dette kan gi svært høye bygg for eksempel i Fredensborgområdet, som er satt som utviklingsområde U2 i arealkartet. Bydelsutvalget mener det er viktig å sikre en avveining mellom opprettholdelse av eksisterende by og fortetting, og at dette er spørsmål som ikke skal svares på i den enkelte bygge- eller reguleringssak. Så høye bygg vil ikke passe i alle områder, og det er nødvendig å vurdere svært grundig hvilke områder som skal være U og T områder. I bestemmelsen for ytre by 11.2 er det angitt en veiledende utnyttelsesgrad for områder som skal utvikles. I bestemmelsen for indre by er kun målenheten maks antall høydemeter angitt. Bydelsutvalget mener utnyttelsesgrad er en bedre måleenhet, da den tar hensyn til størrelsen på eiendommens areal. Antall høydemeter sier lite om eiendommens egnethet for høydene og kan f.eks. i mindre grad sikre gode uteoppholdsarealer på en boligtomt. Bydelsutvalget anbefaler derfor at både høydemeter og utnyttelsesgrad benyttes som måleenhet i indre by. Behandling: Endringsforslag til punkt 2 i bydelsdirektørens forslag fra Kjartan Almenning (V): I forhold til erstattes med «når det gjelder». Tilleggsforslag fra Kjartan Almenning (V) til bydelsdirektørens forslag, punkt 3: Oslo kommune har også et betydelig potensiale for å styrke borgermedvirkningen i plan- og byggesaker. Gode medvirkningsprosesser bidrar til reduserte kostnader og mer effektiv saksbehandling, ved at viktige forhold og eventuelle innsigelser kan påpekes på et tidlig tidspunkt, og man dermed kan unngå omkamper og omfattende endringer sent i prosessen frem mot endelige vedtak. Oslo kommune bør ta mål av seg å bli en foregangskommune når det gjelder borgermedvirkning. Tilleggsforslag fra Kjartan Almenning (V): Nytt punkt sju: Bydelsutvalget mener at det i en by i sterk vekst er stort behov for grøntområder, friarealer, idrettsplasser og møteplasser. Dette gjelder spesielt i indre by, hvor også arealkonfliktene potensielt er størst. Bydelsutvalget mener vurderinger av behovet for denne typen sosial infrastruktur fortsatt må inngå i alle planarbeider av en viss størrelse, og at kommunen selv også må opprettholde og opparbeide grøntområder o.l. der det er behov for det. Bydelsutvalget støtter kommuneplanens vurdering av Ullevål sykehus som et område med behov for større grøntarealer, og understreker at også mindre, grønne flekker kan ha stor verdi i indre by. Tilleggsforslag til punkt 5. fra Sindre Buchanan (MDG): 3

6 Etter setning: "Bydelsutvalget mener derfor at bestemmelsene bør være mer offensive enn dette" legges til: Bydelsutvalget mener det er behov for å påpeke at det må være et absolutt mål at all trafikkvekst tas med kollektiv, sykkel og gange. Votering: Bydelsdirektørens forslag med tilleggsforslaget til punkt 3 fra Venstre enstemmig vedtatt Bydelsdirektørens forslag med tilleggsforslag, nytt punkt 7, fra Venstre enstemmig vedtatt Bydelsdirektørens forslag med tilleggsforslag fra MDG enstemmig vedtatt. Alle øvrige forslag fra bydelsdirektøren ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Bydelsutvalget mener kommuneplanens samfunnsdel med sine satsingsområder Smart, Trygg og Grønn ivaretar kommunens behov på en god måte. Planen er spisset mot satsingsområder som skal sikre en bærekraftig byutvikling, og bydelens tidligere innspill med ønske om et større fokus på et miljø og bærekraftperspektiv på den forventede befolkningsveksten ser ut til å være ivaretatt. 2. Til Arealdelens bestemmelser 3.2 Presisering av plankrav. Bydelsutvalget mener Kommuneplanens bestemmelser 3.2 og 11.1 må tydeliggjøres når det gjelder hva som kan tillates. Forslaget til bestemmelser er vanskelig å forstå virkningene og konsekvensene av. Foreslåtte formuleringer gjør det vanskelig å forstå hvilke regler som gjelder for de enkelte U-områdene i indre by, og dermed hvilke regler som gjelder for sentrale deler av Bydel St. Hanshaugens bebyggelse. 3. Bydelsutvalget etterlyser fokus på medvirkningsperspektivet når det foreslås at det kan fremmes byggesaker på bakgrunn av kommuneplanens arealdel for eiendommer under 1500/2500 m2. Bydelsutvalget ber om at det tas inn at slike byggesaker skal på høring i bydelen. Bydelsutvalget ønsker ikke å gi fra seg retten til å medvirke i byutviklingen. I dag får bydelen kun de sakene som gjelder bruksendring i strid med formål på høring, og ønsker også å bli hørt i saker som gjelder andre dispensasjoner som for eksempel høydebegrensninger, da dette er saker som skaper mye engasjement lokalt. Oslo kommune har også et betydelig potensiale for å styrke borgermedvirkningen i plan- og byggesaker. Gode medvirkningsprosesser bidrar til reduserte kostnader og mer effektiv saksbehandling, ved at viktige forhold og eventuelle innsigelser kan påpekes på et tidlig tidspunkt, og man dermed kan unngå omkamper og omfattende endringer sent i prosessen frem mot endelige vedtak. Oslo kommune bør ta mål av seg å bli en foregangskommune når det gjelder borgermedvirkning. 4. Bydelsutvalget mener at samarbeidsavtalen mellom Plan- og bygningsetaten og bydelene må revideres så snart som mulig for å passe sammen med den nye kommuneplanen. 5. Til Arealdelens bestemmelser 4 Vei Bydelsutvalget mener at bestemmelsene ikke medfører noen endringer, men kun er generelle minimumskrav, som ikke vil føre til noen endring i sykkelforholdene. Byutviklingsstrategien, som fokuserer på fortetting og utvidelse av indre by og fortetting av knutepunkter øker muligheten for å gå eller sykle til arbeidsplasser og daglig service. Det er et stort potensiale for at mange av bilturene på under 5 km kan overføres til sykkel og gående. 4

7 Bydelsutvalget mener derfor at bestemmelsene bør være mer offensive enn dette. Bydelsutvalget mener at det i forbindelse med krav til utredningsbehov i reguleringsplaner må kreves at sykkel og fotgjengernes behov i større grad belyses i trafikkanalysene. Tiltak som kan bedre forholdene for myke trafikanter, som opparbeidelse av tråkk, stier/snarveier bør kunne fremgå av plankart. Bydelsutvalget mener det er behov for å påpeke at det må være et absolutt mål at all trafikkvekst tas med kollektiv, sykkel og gange. 6. Til Arealdelens bestemmelser 6.4 Utearealer for boliger, skoler og barnehager Bydelsutvalget ber om at det vurderes om veiledende utkast til norm for uteoppholdareal i skoler kan gjøres gjeldende som bestemmelse i kommuneplanen. Bydelsutvalget ser at veiledende bestemmelser lempes på for barn og unge i indre by, og ønsker at det ved nye skoleutbygginger også sikres tilstrekkelig med uteareal for barn i de indre bydelene. Bydelsutvalget mener det er behov for å påpeke at det må være et absolutt mål at all trafikkvekst tas med kollektiv, sykkel og gange. 7. Bydelsutvalget mener at det i en by i sterk vekst er stort behov for grøntområder, friarealer, idrettsplasser og møteplasser. Dette gjelder spesielt i indre by, hvor også arealkonfliktene potensielt er størst. Bydelsutvalget mener vurderinger av behovet for denne typen sosial infrastruktur fortsatt må inngå i alle planarbeider av en viss størrelse, og at kommunen selv også må opprettholde og opparbeide grøntområder o.l. der det er behov for det. Bydelsutvalget støtter kommuneplanens vurdering av Ullevål sykehus som et område med behov for større grøntarealer, og understreker at også mindre, grønne flekker kan ha stor verdi i indre by. 8. Til Arealdelens bestemmelser 6.7 Parkering Bydelsutvalget mener det er positivt at det er lagt inn en retningslinje om ladestasjoner for elbiler ved allment tilgjengelige parkeringsanlegg. Bydelsutvalget ønsker at retningslinjen også skal gjelde private parkeringsanlegg. Dersom en viss andel, f.eks 20% har oppladningsmuligheter vil dette bidra til planens formål om en klimavennlig byutvikling. 9. Til Arealdelens bestemmelser 6.8 Boligtyper og leilighetsstørrelser Bydelsutvalget støtter muligheten til å kunne fastsette reguleringsbestemmelser som sikrer en større variasjon i leilighetsstørrelsene enn normen tilsier i områder med ensidig leilighetssammensetning. 10. Til Arealdelens bestemmelser 7.1 Støy Bydelene har ansvar for godkjenning og tilsyn av skoler og barnehager i forhold til forskrift om miljørettet helsevern. I denne forskriften står det at det i 8 Beliggenhet, at ved valg av beliggenhet for ny virksomhet som omfattes av forskriften, skal det tas hensyn til trafikkforhold, luftforurensning, støy, klimaforhold og risikofaktorer i miljøet, samt områdets utforming og topografi. I forskriftens veiledning står det at det så langt mulig bør unngås at skoler og barnehager legges i områder med høy trafikkog støybelastning. I 21 Lydforhold står det at virksomhetens lokaler og uteområde skal ha tilfredsstillende lydforhold. 5

8 Om hvilke konsekvenser støy kan ha for barn, sier veilederen at støy kan medvirke til stress og helseplager over tid, selv om støyen i seg selv ikke er så høy at den gir hørselsskade. Videre står det at støy bl.a. virker negativt inn på barns konsentrasjons- og yteevne, og kan forsinke problemløsning og læring. Den forstyrrer kommunikasjon og delaktighet i sosiale sammenhenger. En bør ta hensyn til at skoler og barnehager er virksomheter som er avhengig av lavt støynivå av hensyn til den pedagogiske virksomheten som skal utøves. Bydelsutvalget er skeptisk til at det skal tillates å etablere skoler og barnehager i røde støysoner, men har forståelse for at dette kan være nødvendig i indre by pga. mangel på andre egnede tomter. Det bes om at det innarbeides egne bestemmelser under at det skal, så fremt det er mulig, unngås å legge barnehager og skoler i rød støysone. Dersom det ikke finnes andre mulige plasseringer må det sikres at støyfølsomme aktiviteter, som f.eks. hvilerom i barnehage, legges mot stille side. 11. Til Arealdelens bestemmelser 7.2 Luftkvalitet Kommuneplanen legger føringer for at fortetting av boliger primært skal skje innenfra og utover langs banenettet. Dette innebærer at det kan bygges i allerede etablerte boligområder. I nye utbyggingsområder vil rekkefølgekravene bidra til at barnehager/skoler eller lignende bygges og tas i bruk før området er ferdig utbygd. Bygg-, anleggsarbeid og trafikk/transport kan være svært støvgenererende. Bydelsutvalget mener derfor at det ved større arbeider med lang varighet, der barnehager/skoler/boliger eller lignende berøres, bør stilles krav til tiltakshaver å vurdere støveksponering og støvreduserende tiltak i alle faser av byggearbeidet. Miljøverndepartementets retningslinje T-1520 kapittel 6 bør legges til grunn. 12. Til Arealdelens bestemmelser 11.1 Indre by: utviklingsområder og transformasjonsområder: Bydelsutvalget ser at det i retningslinjene ikke er spesifikke bestemmelser for høyder og utnyttelse for nye utbyggingsområder. I 11-1, indre by, er det kun angitt fleksible høydebestemmelser, som muliggjør høyder opp til 42 meter langs Ring 1 og ellers 30 meter gesimshøyde. Dette kan gi svært høye bygg for eksempel i Fredensborgområdet, som er satt som utviklingsområde U2 i arealkartet. Bydelsutvalget mener det er viktig å sikre en avveining mellom opprettholdelse av eksisterende by og fortetting, og at dette er spørsmål som ikke skal svares på i den enkelte bygge- eller reguleringssak. Så høye bygg vil ikke passe i alle områder, og det er nødvendig å vurdere svært grundig hvilke områder som skal være U og T områder. I bestemmelsen for ytre by 11.2 er det angitt en veiledende utnyttelsesgrad for områder som skal utvikles. I bestemmelsen for indre by er kun målenheten maks antall høydemeter angitt. Bydelsutvalget mener utnyttelsesgrad er en bedre måleenhet, da den tar hensyn til størrelsen på eiendommens areal. Antall høydemeter sier lite om eiendommens egnethet for høydene og kan f.eks. i mindre grad sikre gode uteoppholdsarealer på en boligtomt. Bydelsutvalget anbefaler derfor at både høydemeter og utnyttelsesgrad benyttes som måleenhet i indre by. Sak 17 /14 Fredensborgveien 24 A Gnr/Bnr: 208/219 - Kunngjøring om offentlig ettersyn - Boliger 6

9 Bydelsdirektørens forslag til vedtak 1. Bydelsutvalget mener det er behov for å bedre bokvalitetene i prosjektet og anbefaler Plan- og bygningsetatens Alternativ 2 med reguleringsbestemmelser. 2. Bydelsutvalget mener at parkeringsdekningen for bil på eiendommen skal være i henhold til den laveste del av normen. Eiendommen har en sentral beliggenhet med kort avstand til offentlig kommunikasjon, noe som gjør at antall parkeringsplasser på området kan begrenses sterkt. 3. Bydelsutvalget ber om at det avsettes sykkelparkeringsplasser i henhold til gjeldende sykkelparkeringsnorm. Det samlede antall sykkelparkeringsplasser må fremgå av reguleringsbestemmelsene. 4. Bydelsutvalget håper det kan legges til rette for fysisk aktivitet på området eller alternativt til lekeareal for barn, noe det er et stort behov for i dette området. 5. Bydelsutvalget ber om at tiltakshaver tilknytter bygget til fjernvarmeanlegg, alternativt at det legges opp til bruk av alternative energikilder dersom det kan dokumenteres at bruk av disse energimessig og miljømessig er bedre enn fjernvarme. Votering: Enstemmig vedtatt Vedtak: 1. Bydelsutvalget mener det er behov for å bedre bokvalitetene i prosjektet og anbefaler Plan- og bygningsetatens Alternativ 2 med reguleringsbestemmelser. 2. Bydelsutvalget mener at parkeringsdekningen for bil på eiendommen skal være i henhold til den laveste del av normen. Eiendommen har en sentral beliggenhet med kort avstand til offentlig kommunikasjon, noe som gjør at antall parkeringsplasser på området kan begrenses sterkt. 3. Bydelsutvalget ber om at det avsettes sykkelparkeringsplasser i henhold til gjeldende sykkelparkeringsnorm. Det samlede antall sykkelparkeringsplasser må fremgå av reguleringsbestemmelsene. 4. Bydelsutvalget håper det kan legges til rette for fysisk aktivitet på området eller alternativt til lekeareal for barn, noe det er et stort behov for i dette området. 5. Bydelsutvalget ber om at tiltakshaver tilknytter bygget til fjernvarmeanlegg, alternativt at det legges opp til bruk av alternative energikilder dersom det kan dokumenteres at bruk av disse energimessig og miljømessig er bedre enn fjernvarme. 7

10 Referatsaker Periode: 23. april juni 2014 Sak nr. Arkivsak Tittel 7/ Anmodning om uttalelse i byggesak - Nygata 3-208/860 8/ Underretning av politisk planvedtak - Lovisenberggata 8 Med Flere - Detaljregulering - orientering om klageregler 9/ European Green Capital Oslo er i finalen 2014 Bydelsdirektørens forslag til vedtak Godkjent 8

11 Sak 19/14 Innspill til høring om endringer i Konsekvensutredningsforskriften Arkivsak: Arkivkode: 531 Saksbehandler: Elin Løvseth Saksgang Møtedato Saknr Miljø- og byutviklingskomiteen /14 Bydelsutvalget /14 INNSPILL TIL HØRING OM ENDRINGER I KONSEKVENSUTREDNINGSFORSKRIFTEN Bakgrunn: Bydelen har mottatt fra Plan- og bygningsetaten mottatt Kommunal- og moderniseringsdepartementets høringsforslag til endring av forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven. Høringen gjelder oppfølging av gjeldende EU-rett på området, tilrettelegging for enklere og mer effektive bestemmelser og oppdateringer som følge av endringer i nasjonalt regelverk. Bakgrunnen for at bestemmelsene foreslås revidert er at EFTAs overvåkingsorgan ESA har konstatert mangelfull implementering i det norske regelverket av gjeldende EU-rett på området. ESA har i brev av 10. juli 2013 til Miljøverndepartementet (letter of forma/ notice) varslet at det vil kunne bli åpnet sak mot Norge dersom krav som følger av de to relevante EUdirektivene ikke følges opp i norsk regelverk. Etter Kommunal- og moderniseringsdepartements vurdering er det også behov for endringer i gjeldende regelverk for å legge til rette for enklere og mer effektive bestemmelser. I tillegg er regelverket oppdatert som en følge av endringer i nasjonalt regelverk. Eventuelle merknader må følge strukturen i høringsnotatet med henvisning til de aktuelle kapitler og bestemmelser i forslaget. Høringsnotatet fra Kommunal- og moderniseringsdepartement redegjør mer inngående for bakgrunnen for revisjonen og de foreslåtte endringer. Saksframstilling: Bydelsdirektøren fremlegger en svært forkortet saksfremstilling og viser til høringsnotatet for beskrivelse av endringene, merknader, og administrative og økonomiske konskvenser av endringene. Om gjeldende forskrift om konsekvensutredninger Gjeldende Forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven av 26. juni 2009 (KU-forskriften) regulerer saksbehandlingen av planer og tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Formålet med bestemmelsene er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. Bestemmelsene gjelder for nærmere bestemte planer og tiltak innen alle sektorer, bortsett fra petroleumsvirksomhet og havbaserte energitiltak der det er gitt egne bestemmelser om 9

12 konsekvensutredninger i egne forskrifter. Oppsummering av foreslåtte endringer Mangelfull implementering av EU-direktivene EU har to direktiver om miljøkonsekvensutredninger: Direktiv 2011/92/EU om vurdering av visse offentlige og private tiltaks virkninger for miljøet omhandler miljøvurderinger av tiltak eller prosjekter og omtales i det følgende som EIAdirektivet (Environmental Impact Assessment). Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/42/EØF om vurdering av miljøvirkningene av planer og programmer som gir føringer for senere behandling av tiltak omfattet av EIA-direktivet. Dette direktivet omtales som direktivet om strategiske konsekvensutredninger og omtales i det følgende som SEA-direktivet (Strategic Environmental Assessment). Direktivene er en del av EØS-avtalen, og setter rammer for nasjonal lovgivning. Direktivene er, med unntak av offshore virksomhet, implementert i norsk rett gjennom bestemmelser i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrift om konsekvensutredninger. En viktig problemstilling når det gjelder oppfølgingen av påpekninger fra ESA har vært håndtering av størrelseskriterier for å avklare om konsekvensutredning er nødvendig. I forskriften er kriteriene for vurderingen av vesentlige virkninger gitt i gjeldende 4. I gjeldende forskrift er det satt størrelseskriterier for en rekke tiltakstyper. Med utgangspunkt i avgjørelser ved EU-domstolen har ESA konkludert med at bruk av størrelseskriterier alene for å utelukke planer eller tiltak fra nærmere vurdering ikke er i samsvar med EIA-direktivet, da det ikke kan utelukkes at planer eller tiltak også under fastsatte størrelseskriterier kan medføre vesentlige virkninger for miljø. Dette innebærer at også tiltak under størrelseskriteriene, vedlegg II i høringsnotatet, må vurderes i henhold til EIAdirektivet for å kunne ta stilling til om de kan få vesentlige konsekvenser for miljø og samfunn. Et alternativ er at størrelseskriteriene i vedlegg II ikke videreføres. Det er i gjeldende forskrift relativt få tiltak etter plan- og bygningsloven som har størrelseskriterier. Dersom bruk av størrelseskriterier opprettholdes vil det likevel kreves en konkret vurdering etter gitte kriterier også for planer og tiltak under de fastsatte størrelsene. Etter departementets vurdering er det på denne bakgrunn ikke hensiktsmessig å videreføre bruk av størrelseskriterier for tiltak angitt i vedlegg II for planer etter plan- og bygningsloven. I tillegg har ESA konkludert med noen ytterligere mangler i det norske regelverket som følges opp ved foreslåtte forskriftsendringer. Det vises til kapittel 2.3 i høringsnotatet for en tabelloversikt over endringsforslagene, og til kapittel 3 for en nærmere redegjørelse av de enkelte bestemmelsene. Andre forenklinger og forbedringer i regelverket Uavhengig av ESA foreslår departementet flere forenklings- og forbedringstiltak i forskriften. Flere av tiltakene vil legge til rette for redusert saksbehandlingstid og ressursbruk, og dermed bidra til et mer effektivt og fleksibelt regelverk. Det vurderes om det også kan være aktuelt med flere forenklingstiltak i forskriften. Nedenfor følger en kort redegjørelse om de viktigste endringene. Det vises til kapittel 2.3 i høringsnotatet for en tabelloversikt over endringsforslagene, og til kapittel 3 for en nærmere redegjørelse om de enkelte bestemmelsene. Kort om foreslåtte forenklinger og forbedringer Unntak fra krav om planprogram Det foreslås å gjøre unntak for kravet om planprogram for reguleringsplaner som gir grunnlag for utbygging av tiltak nevnt i høringsnotatets vedlegg II. De aktuelle reguleringsplanene vil gi grunnlag for mindre tiltak, og mulige konflikter for slike tiltak vurderes som avgrenset. Det 10

13 presiseres at bestemmelser etter plan- og bygningsloven sikrer at planarbeid varsles igangsatt ved oppstart av reguleringsplanarbeid. Før slikt varsel skal det være avklart om planen kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn og om det er krav til konsekvensutredning, og dette skal inngå i varslingen. Dette innebærer at berørte myndigheter og andre vil ha mulighet til å uttale seg om viktige utredningsbehov tidlig i planprosessen. Det presiseres videre at det vil være samme krav til dokumentasjon og kunnskapsgrunnlag når planforslaget legges ut til offentlig ettersyn selv om det ikke er utarbeidet planprogram. Det vises til kapittel 3.4 for en nærmere redegjørelse om den aktuelle bestemmelsen. Frist for å fastsette planprogram Det foreslås en bestemmelse som innebærer at planprogrammet skal fastsettes innen ti uker etter frist for uttalelser. Dette innebærer en endring fra gjeldende forskrift der det går frem at planprogrammet skal fastsettes innen rimelig tid, normalt senest ti uker etter frist for uttalelser. Fristen skal legge til rette for at kommunen ikke ubegrunnet bruker lenger tid enn nødvendig på å fastsette planprogram. Det vises til kapittel 3.5 for en nærmere redegjørelse om den aktuelle bestemmelsen. Fjerning av foreleggingsinstituttet Departementet foreslår å fjerne foreleggingsinstituttet for plansaker som er gitt i gjeldende forskrift 8. Dette vil legge til rette for reduserte prosesskrav, kortere saksbehandlingstid for aktuelle saker og redusert ressursbruk. Det vises til kapittel 3.5 for en nærmere redegjørelse om den aktuelle bestemmelsen. Planmyndigheten kan unnlate å fastsette planprogram Det foreslås en bestemmelse som innebærer at planmyndigheten kan avslutte saksbehandlingen ved å unnlate å fastsette planprogram. Dette kan være aktuelt der kommunen ikke ønsker at planarbeidet for det aktuelle tiltaket skal videreføres. Det vises til kapittel 3.5 for en nærmere redegjørelse om den aktuelle bestemmelsen. Samordning av planprogram og konseptvalgutredning Det foreslås en bestemmelse om at vedkommende fagdepartement for statlige tiltak kan bestemme at planprogram skal høres sammen med konseptvalgutredning som grunnlag for beslutning om valg av konsept. Det vises til kapittel 3.10 for en nærmere redegjørelse om den aktuelle bestemmelsen. Endring av rollen som ansvarlig myndighet Det foreslås å videreføre bestemmelsen om at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samråd med berørte myndigheter kan bestemme at en annen myndighet enn den som fremgår av forskriften skal være ansvarlig myndighet dersom hensynet til ivaretakelse av nasjonale eller viktige regionale hensyn tilsier det, eller planen omfatter flere kommuner eller fylker. Det foreslås i tillegg at dette også skal gjelde for fastsettelse av planprogram i saker hvor statlige eller regionale myndigheter organiserer planarbeidet og utarbeider planforslag i henhold til plan- og bygningsloven 3-7. Det foreslås videre en bestemmelse som innebærer at dersom ansvarlig myndighet ikke fastsetter planprogrammet innen rimelig tid, kan Kommunal- og moderniseringsdepartementet, etter at kommunen har fått mulighet til å uttale seg, selv fastsette programmet. Det vises til kapittel 3.11 for en nærmere redegjørelse for den aktuelle bestemmelsen. Nærmere om de enkelte endringsforslag i forskriften De foreslåtte endringsforslagene omtales i høringsnotatet løpende etter paragrafnummer. Det fremgår av teksten hvilke endringer som er begrunnet med utgangspunkt i nasjonale forhold og 11

14 hvilke endringer som er begrunnet med utgangspunkt i påpekninger fra ESA. Foreslåtte endringer som følger av delingen av regelverket om konsekvensutredninger eller som kun er av språklig karakter, herunder presisering av begreper, blir ikke kommentert nærmere i notatet så lenge dette ikke innebærer endringer i det saklige virkeområdet. Det presiseres at miljø skal forstås i vid forstand, noe som også er i tråd med EU-direktivene. Endringene er notatet er markert med kursiv og understreket. Flere av bestemmelsene har fått ny nummerering som en følge av at forskriften kun gjelder planer etter plan- og bygningsloven og at det er gjort enkelte strukturelle endringer. På denne bakgrunn oppgis også tilsvarende bestemmelse i gjeldende forskrift. Under tabelloversikt som viser de foreslåtte endringene. Bydelsdirektørens vurdering Bydelsdirektøren er enig i hovedmålet i endringene, som er å revidere forskriften i henhold til gjeldende EU-rett på området og legge tilrette for forenklede og forbedrede prosess- og utredningsbestemmelser som gir redusert saksbehandlingstid og bedre ressursbruk. Bydelsdirektøren mener saken er kompleks og at det er vanskelig å foreslå endringer til forslaget. Bydelsdirektøren mener det viktigste er å sikre at endringene som innføres ikke skjer på bekostning av muligheter for god medvirkning fra berørte parter. 12

15 Bydelsdirektørens forslag til vedtak 1. Bydelsutvalget mener det viktigste er å sikre at endringene som innføres ikke skjer på bekostning av muligheter for god medvirkning fra berørte parter. Ellen Oldereid bydelsdirektør Vedlegg 1 Brev fra PBE Ber om uttalelse til forslag om endringer av forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven. Vedlegg 2 Høringsnotat Høring av forskrift 13

16 Sak 20/14 Forespørsel om uttalelse til forslag om endringer i forskrift om byggesak Arkivsak: Arkivkode: 500 Saksbehandler: Elin Løvseth Saksgang Møtedato Saknr Miljø- og byutviklingskomiteen /14 Bydelsutvalget /14 FORESPØRSEL OM UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRINGER I FORSKRIFT OM BYGGESAK Sammendrag: Plan- og bygningsetaten har sendt ut forslag til forenklinger og endringer i forskrift om byggesak på høring. Forslaget er utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med Direktoratet for byggkvalitet. Det foreslås blant annet følgende endringer: Oppheving av søknadsplikten for enkelte tiltak Reduksjon av avstandskravene for enkelte tiltak Forenklinger i reglene om nabovarsling Innføring av nye tidsfristregler Nye frister for uttalelse fra statlige og kommunale myndigheter Listen ovenfor er ikke uttømmende, og det vises til vedlagt høringsnotat fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Hovedmålet med endringene er å sikre raskere saksbehandling av byggesaker og god forutsigbarhet for alle involverte. Forslagene innebærer større tillit til at den enkelte selv tar ansvar for avklaring av at byggetiltaket er i samsvar med regelverket. Departementet ønsker gjennom forslagene å redusere rommet for variasjon i krav til dokumentasjon, saksbehandling og skjønnsutøvelse i byggesaksprosessen, blant annet gjennom å tydeliggjøre ansvaret til den enkelte. Det gjelder både tiltakshavere, kommunene, naboer og andre berørte. Det foreslås unntak fra søknadsplikt for mindre frittliggende bygg, som for eksempel garasjer og lignende, som er i overensstemmelse med plan og regelverk for øvrig. I tillegg foreslås det også andre unntak fra søknadsplikt, med større frihet for tiltakshaver til å gjøre tiltak på egen eiendom. Forslagene omfatter også endringer i reglene om nabovarsel, innføring av tidsfrister i dispensasjonssaker med mer. Det foreslås nødvendige forskriftsendringer som følge av at kravet om lokal godkjenning av foretak oppheves. Bakgrunnen for dette er at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har åpnet sak mot Norge, der de mener at lovens krav om godkjenning av foretak er i strid med tjenestedirektivet 14

17 Saksfremstilling Bydelsdirektøren utdyper kort under noe mer forslaget til endringer. For inngående beskrivelse av endringene, merknader og administrative og økonomiske konsekvenser av bestemmelsene vises til høringsbrevet. Forslag til endringer i byggesaksforskriften bygger på Prop. 99 L ( ) som ble vedtatt i Stortinget 16.juni Siktemålet med endringsforslagene som legges fram er å effektivisere byggesaksprosessene. Forslagene er innrettet mot forenklinger som skal redusere uforutsigbarhet og omfang av kommunal byggesaksbehandling. Forslagene innebærer større tillit til at den enkelte selv tar ansvar for avklaring av at byggetiltaket er i samsvar med regelverket. Endringsforslagene er ett av flere tiltak som skal bidra til forenkling av plan- og bygningslovgivningen. Nærmere om høringsforslagene I arbeidet med forenkling av byggesaksprosesser står spørsmålet om søknadsplikt sentralt. Det er allerede i dag i forskrift om byggesak gitt unntak for søknadsplikt for en del nærmere angitte tiltak. I ny plan- og bygningslov 20-5 første ledd bokstav b er det gitt en ny bestemmelse om fritak fra søknadsplikt for mindre frittliggende bygg, som for eksempel garasjer og lignende, som er i overensstemmelse med plan og regelverk for øvrig. I forskriftsforslaget reguleres størrelse og høyde på bygningen, hvordan høyde skal måles, at bygningen kun kan oppføres i en etasje og ikke underbygges med kjeller samt avstand til nabogrense og annen bygning på eiendommen. Det foreslås også ytterligere kriterier for å oppføre en bygning på inntil 50 m2 uten søknad, som at bygningen ikke må plasseres over ledninger i grunnen og at plasseringen ikke må komme i strid med veglovasbestemmelser om avkjøring, frisiktsoner, avstand til veimidte med videre eller byggeforbudssonen etter jernbaneloven 10. I tillegg foreslås det flere unntak fra søknadsplikt, med større frihet for tiltakshaver til å gjøre tiltak på egen eiendom. Blant annet foreslås at mindre tilbygg som ikke kan brukes til varig opphold eller beboelse, og hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 15 m2, kan oppføres uten søknad. Det foreslås også at all reparasjon unntas fra søknadsplikt. Hensynet til en effektiv og forsvarlig forvaltning og drift av byggverk tilsier at reparasjon av bygningstekniske installasjoner ikke bør være avhengig av søknadsbehandling. For å forenkle og lempe på vilkår for unntak fra søknadsplikten, foreslås det for flere mindre tiltak utendørs at avstandskravet i unntaksbestemmelsen reduseres til 1,0 m fra nabogrense. Dette betyr at slike tiltak kan settes opp 1,0 m fra nabogrense uten søknad. Dette vil gjelde for mindre levegger (1.8 m høy og 10,0 m lengde), mindre forstøtningsmur, mindre fylling og intern vei og biloppstillingsplasser for tomtens bruk. Det foreslås også at mindre levegger med høyde 1,8 m og lengde 5,0 m kan oppføres inntil nabogrensen. Forslagene omfatter også forenklinger i reglene om nabovarsling samt innføring av noen flere tidsfristregler. Det foreslås 12 ukers saksbehandlingsfrist for kommunen også der det kun søkes om dispensasjon etter plan- og bygningsloven kap. 19. Videre foreslås det i dispensasjonssaker der statlige og regionale myndigheter skal uttale seg, en uttalelsesfrist for disse myndighetene på 4 uker fra oversendelse. Det foreslås å fastsette en hensiktsmessig framgangsmåte for hvordan bygg med midlertidig brukstillatelse kan bli avsluttet med ferdigattest. Forslaget er avgrenset til byggesaker der opprinnelig søknad ble sendt etter 1. januar 1998 og før 1. juli

18 Det foreslås å tilføye en ny bestemmelse i byggesaksforskriften 16-1 slik at kommunene får hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr for tiltak og virksomhet som ikke faller inn under planog bygningsloven 20-1 og som kun er i strid med rettsregler i kommuneplan eller reguleringsplan. Som følge av at EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har åpnet en sak mot Norge, er krav om at ansvarlige foretak skal godkjennes av kommunen, opphevet. I stedet for å godkjennes skal foretakene etter lovendringen erklære ansvar. Byggesaksforskriften vil derfor måtte justeres på noen punkter. Blant annet foreslås regler om hvilke opplysninger som skal gis i erklæringen. I reglene om hvilke kvalifikasjoner foretakene skal ha, foreslås en rekke endringer. Grunnen til dette er at kravene må være enkle å forstå for foretakene de retter seg mot. Det foreslås derfor å angi mer spesifikke krav til nivå på utdanning og lengden på foretakenes praksis. Det er imidlertid ikke meningen at det kreves mer (eller mindre) kompetanse i foretakene. Kvalifikasjonskravene bør også utformes slik at det kommer klart til uttrykk i forskriften at de retter seg mot behovet for kvalitet i konkrete byggeprosjekter. Dette innebærer at dagenes mer generelle krav til kvalitetssikringssystemer og organisering fjernes. Gjeldende regler om at manglende kompetanse kan kompenseres av høyere utdanning eller omvendt, foreslås videreført. I slike situasjoner trengs imidlertid en godkjenning av kommunen før arbeidet begynner. Det foreslås også at selvbygger må godkjennes av kommunen før arbeidet begynner. Sentral godkjenning foreslås i denne omgang videreført i så stor grad som mulig. Departementet er i dialog med byggenæringen om sikring av kvalitet i foretak, og avventer et innspill fra næringen som grunnlag for videre utvikling av den sentrale godkjenningsordningen. Det er avtalt at næringen skal avgi en anbefaling til departementet 1. september. En framtidig sentral godkjenningsordning vil bli vurdert i lys av denne og høringsuttalelser som følger utredningen. Når lokal godkjenning for ansvarsrett nå oppheves, er det viktig å iverksette kompenserende tiltak for å hindre useriøse foretak og opprettholde høy kvalitet i byggverk. Tilsyn vil være en viktig faktor i denne sammenheng. Det foreslås derfor en bestemmelse om tidsavgrenset tilsyn hvor kommunene i en toårsperiode fra 1. januar 2015 skal fokusere på tilsyn med oppfyllelse av kvalifikasjonskravene, primært for foretak uten sentral godkjenning. Det foreslås også at det kan gis overtredelsesgebyr der det ikke er brukt ansvarlig foretak selv om det er påkrevet, eller der foretaket ikke er kvalifisert. Bydelsdirektørens vurdering Bydelsdirektøren er enig i hovedmålet med endringene, som er å sikre raskere saksbehandling av byggesaker og god forutsigbarhet for alle involverte. Bydelsdirektøren mener saken er kompleks og at det er vanskelig å foreslå endringer til forslaget. Bydelsdirektøren mener det viktigste er å sikre at endringene som innføres ikke skjer på bekostning av muligheter for god medvirkning fra berørte parter. Bydelsdirektørens forslag til vedtak 2. Bydelsutvalget mener det viktigste er å sikre at endringene som innføres ikke skjer på bekostning av muligheter for god medvirkning fra berørte parter. 16

19 Ellen Oldereid bydelsdirektør Vedlegg 1 Brev fra PBE - Ber om uttalelse til forslag om endringer i forskrift Vedlegg 2 Høringsnotat - Høring av forslag til endringer i byggesaksforskriften 17

20 Sak 21/14 Revisjon av Miljø- og klimahandlingsplan for Bydel St. Hanshaugen Arkivsak: Arkivkode: 101 Saksbehandler: Elin Løvseth Saksgang Møtedato Saknr Miljø- og byutviklingskomiteen /14 Bydelsutvalget /14 REVISJON AV MILJØ- OG KLIMAHANDLINGSPLAN FOR BYDEL ST. HANSHAUGEN Historikk: Bydelens første miljø- og klimahandlingsplan ble vedtatt for perioden Forut for dette hadde bydelen hatt plan for Lokal Agenda 21 siden Dagens plan gjelder for perioden og ble utarbeidet med stor politikermedvirkning. Bydelen hadde i 2013 til høring : revisjon av handlingsplan for miljø- og klima og hadde følgende høringsuttalelse til denne: 1. «Bydelsutvalgets vurdering av forslag til Handlingsplan for miljø og klima er at planen har mange og gode tiltak innenfor alle innsatsområdene. 2. Bydelsutvalget mener at planen i større grad bør omtale tiltak som bidrar til å begrense biltrafikken i sentrum av Oslo.I forbindelse med nye utbygginger i sentrum må utbygger pålegges å planlegge slik at mye av trafikkøkningen skal skje med kollektivtrafikk, sykkel eller til fots.det innebærer blant annet at parkeringskapasiteten i området i hovedsak ikke skal utvides som følge av nye byggeprosjekter, og det må planlegges sikre og tilgjengelige parkeringsmuligheter for sykkel. 3. Bydelsutvalget mener at antallet gågater og bilfrie områder i sentrum bør økes,og ber om at dette arbeidet omtales i planen.det vises i den forbindelse til bystyrets vedtak av 28. september 2011om å opprette et kommunalt parkeringsorgan. Bydelsutvalget mener det er behov for å erstatte gateparkeringsplasser med underjordisk parkering,dog at parkeringskapasiteten i området i hovedsak ikke skal utvides, for å frigjøre arealer til gange,sykkelog kollektiv,og ønsker derfor at det kommunale parkeringsorganet opprettes så raskt som mulig. 4. Bydelsutvalget peker også på at stadig flere bruker bildelingsordninger i Oslo som alternativ til å eie bil selv.dette betyr færre biler i gatene og mindre trafikk. Oslo kommune bør støtte opp under denne utviklingen,blant annet ved å reservere flere parkeringsplasser spesielt for slike ordninger. 5. Bydelsutvalget mener Oslo kommune bør tilstrebe universell utforming av ladestasjoner for el-biler og miljøstasjoner, slik at mennesker med funksjonsnedsettelser i større grad kan ta disse i bruk. 6. Bydelsutvalget mener bydelens miljø- ogklimahandlingsplan på en god måte støtter opp under de sentrale tiltakene. Etter revisjonen av den sentrale planen vil det kunne tas inn eller endres på punkter der hvor dette er naturlig i forhold til det lokale miljøarbeidet». Saksframstilling: 18

21 Bydelsdirektøren har evaluert bydelens plan sett i lys av den sentrale miljø og klimaplan , de tiltak som er iverksatt i planperioden og de forutsetningene som ligger til grunn for bydelens plan. Bydelsdirektøren mener at en bydelsplan må legges på et realistisk ambisjonsnivå sett i forhold til de ressurser og virkemidler som bydelen har til rådighet. Bydelsdirektøren mener at de skisserte 5 hovedfokusområdene i dagens plan er realistiske og i tråd med sentrale føringer. Mange av tiltakene er etablert, gjennomført eller er en pågående prosess. Da planperioden er fra er noen av tiltakene ikke påbegynt. Bydelsdirektøren foreslår i saksfremstillingen og vedtaksforslag enkelte presiseringer eller nye tiltak samtidig som det også foreslås en nedtoning av enkelte tiltak. Bydelsdirektøren mener som tidligere at bydelen har en særlig rolle i å drive miljøarbeid innenfor egen virksomhet/kommuneforvaltningen, ved å feie for egen dør. Svært mange av tiltakene innenfor planens hovedfokusområder er fokusert nettopp rundt kommunal virksomhet. 1. Status fokusområde mobilitet og transport Innenfor fokusområde mobilitet og transport er det i planen et mål at bydelen skal bidra til at lokal og global forurensning fra bydelens transportbehov reduseres så mye som mulig. Oslo kommune har vedtatt at alle deres biler skal være nullutslippsbiler innen De fleste tiltakene er derfor knyttet til kommunalt bilhold og bydelens transportbehov generelt, sykkelbruk og tilrettelegging for sykkelparkering ved bydelens tjenestesteder. Bydelen har per i dag ingen el-biler i egen virksomhet, men leaser 9 hybridbiler. Etterhvert som hybridbilenes leasingavtaler utgår vil bydelen bytte ut hybridbilene med elbiler. CO2 regnskap er innført for flere av bilene men ikke alle. Bydelen har en ansatt som underviser/informerer om miljøvennlig kjørestil. Indikator viser at bydelens tjenester kjører km med privatbil i tjenesten og km med tjenestebil i tjenesten. Bydelen stimulerer til bruk av sykkel både i tjenesten og på reise til/fra arbeid. Bydelen har årlig sykle til jobbenaksjon i sommerhalvåret, med god deltagelse. Antall sykkelplasser på bydelens virksomheter er i dag ca. 40 fordelt på 5 av bydelens virksomheter. Ved de fleste av bydelens virksomheter vil det la seg gjøre å parkere en sykkel selv om det ikke er tilrettelagt spesielt for det. Bydelen har tidligere formidlet informasjon om sykkelgodtgjøring ved bruk av egen sykkel i arbeid til ansatte og vil gjenta dette på bydelens intranettsider. Bydelen har i dag egne tjenestesykler fordelt på mange tjenestesteder. Bydelen har de to siste årene kjøpt inn 10 bysykkelkort som bydelens ansatte kan bruke i tjenesten. Disse benyttes i dag i liten grad, og kan derfor med fordel reklameres mer for og fordeles ut på noen av de virksomhetene som er mest interessert. Bydelen har kjøpt inn en elektriske sykkel til utprøving i administrasjonen. Gjennom uttalelser i politiske saker mener bydelsdirektøren at bydelen bidrar til å legge tilrette for en øket og mer trafikksikker sykkelbruk i bydelen. Bydelsutvalget har også i flere uttalelser oppfordret til etablering av sykkeltraseer/sykkelbruk på bekostning av antall bilparkeringsplasser. Bydelsutvalget har også i flere saker anbefalt etablering av nybygg med et antall bilparkeringsplasser under gjeldende norm og med en økning av antall sykkelplasser. Bydelsutvalget har vedtatt innføring av beboerparkering i hele bydelen, som fra innføring trolig vil føre til en betydelig reduksjon av antall biler som kommer for å dagparkere i 19

22 bydelen. Bydelen får årlig etablert flere ladestasjoner for el-biler både på offentlig og privat grunn. Bydelen har uttalt overfor ansvarlig etat, Bymiljøetaten, at den er positiv til etablering av flere ladestasjoner på offentlig grunn. Per i dag kan ikke private bildeleordninger gis parkeringsfortrinn på offentlig veigrunn. Bydelsdirektøren mener at det i planen under fokusomtråde mobilitet og transport bør tas inn at bydelen har og skal ha fokus på trafikksikkerhet og støy i arealplanlegging. Bydelen skal blant annet ved høringsuttalelser medvirke til tilrettelegging og gjennomføring av transporttiltak og løsninger som ikke medfører nye støyulemper. Dette i tråd med Oslo kommunes handlingsplan mot støy. Støy er et av miljøproblemene som forårsaker mest plage for befolkningen i byen. F.eks. er 14 % av innbyggerne i Oslo sterkt utsatte for nattestøy (Ln> 60 db) ifølge Bymiljøetatens statistikk. Et hovedmål i kommunen er at befolkningsveksten ikke skal innebære redusert livskvalitet for Oslos innbyggere. En langsiktig strategi for å håndtere økt trafikk- og støybelastning er å fokusere på alternativer til personbil som fremkomstmiddel. Veksten i persontrafikken skal tas med gange, sykling og med kollektivtransport. 2. Fokusområde bærekraftig byutvikling og energi Innenfor fokusområde bærekraftig byutvikling og energi er det i planen et mål at bydelen skal redusere og optimalisere sitt energiforbruk, samt øke andelen energi som stammer fra fornybare og ikke-forurensende energikilder. Bydelsdirektøren mener at bydelsutvalget gjennom sine uttalelser til reguleringsplaner og byggesaker med dispensasjoner har et høyt fokus på å stille viktige og fremtidsrettede miljøkrav generelt og særkrav om større bruk av fornybare og ikke- forurensende energikilder. Av bydelens uttalelser sist år fremgår at bydelen er opptatt av at nybygg skal bygges med et lavenergibehov, tilkobling til fjernvarme, eller med passivhusstandard. Når det gjelder de kommunale byggene eller lokalene som bydelen disponerer så er det i dag ingen bruk av fossil oljefyr. Alle oljefyrer er utfaset. To av virkomhetene bruker bioolje, Akersbakken 27 har fjernvarme og de øvrige virksomheter har elektrisk oppvarming. I forbindelse med miljøsertifisering gjennomgås i alle virksomheter de forhold som kan redusere energiforbruket. Virksomhetene har etter miljøsertifisering et generelt stort fokus på energiforbruket. Virksomheter med et areal på over 1000m2 må gjennomføre energimerking av lokalene, mens for de med areal under 1000 skal eier og leietager sammen fylle ut ENØKsjekkliste. Bydelen disponerer et oppvarmet areal på m2. Samlet energiforbruk i lokaler som disponeres av bydelen var i kwh. Av dette utgjorde elforbruket kwh, mens bio-olje utgjorde kwh. Spesifikt energibruk (kwh/m2år) var i 2013 på 115. Da ENØKetaten selv reklamerer stort for bidrag fra Oslo klimafond til utskifting av oljefyrer har bydelen ikke sett behovet for å markedsføre dette. Bydelen kan imidlertid tenkes å stille lokaler til disposisjon for en temakveld for interesserte. 3. Fokusområde forbruksmønster, renhold og avfallshåndtering Innenfor fokusområdet har bydelen som mål å bidra til å redusere avfallsmengden per innbygger og øke andelen materialer og avfall som kan gjenvinnes og gjenbrukes. Bydelen skal bidra til at omfanget av hjemmekompostering øker. Bydelen har de senere år informert om kurs ved å formidle brosjyrer til bydelens tjenestesteder, i brosjyremonter i Akersbakken 27og på bydelens nettsider. Etter innføring av offentlig innsamling av matavfall 20

23 har motivasjonen og behovet for hjemmekompostering blitt redusert. Det er Renovasjonsetaten som driver de to minigjenbruksstasjonene i bydelen Det viser seg å være vanskelig å få etablert mange slike stasjoner i den sentrale bykjernen, dette grunnet protester fra naboer og andre praktiske forhold og krav som må tilfredsstilles. Bydelen har tidligere spilt inn til Renovasjonsetaten (REN) et ønske om lengre åpningstider for minigjenbruksstasjonene. REN har ønsket at bydelen kunne bidra med noe personellressurser til dette. Bydelen kan gjøre en ny henvendelse om mulig samarbeid med NAV. Bydelen har spilt inn Marienlystparken som et aktuelt område for ny minigjenbruksstasjon i bydelen, men det er hittil ikke kommet til noe konkret resultat. Det er i dag mobil minigjenbruksbuss i Oslo vest/ Marienlystområdet. Av planen fremgår at bydelen skal jobbe opp mot næringslivet for å få til returordninger for lysstoffrør og annet farlig avfall. Det er i dag krav til dagligvarehandelen om at de skal ha slike returordninger. Det er videre bydelsvis oppsøkende innsamling av farlig avfall. REN etablerer returpunkter for glass og metall i tråd med en plan om at det skal være et returpunkt for hver 300 meter, og det er ikke behov for bydelsinitiativ her. Det er bydelens parkdrifter som utfører renhold i bydelens parker. Dette gjøres etter en plan som er lagt for hver enkelt park og de behov denne har. Bydelen setter inn ekstra renhold i helger, langhelger, ved ekstra behov, tilbakemelding fra drifter og klager fra publikum. Bydelen har i flere år mottatt ekstra tilskudd fra Rusken sentralt til å «ta toppene», og vurderer at det med dette tilskuddet er mulig å ha et tilfredsstillende renhold. Bydelsdirektøren vil ikke gå inn for etablering av «gratishjørner» i bydelen. De klimatiske forhold er ikke egnet til dette, og bydelsdirektøren mener at det vil bli et stort 21